Jeg husker godt den første gangen Peter tok med eldstemann på kino. Bare de to, mens baby-lillesøster og jeg ble igjen hjemme. Jeg husker jeg tenkte at en dag, en vakker dag langt i det fjerne, vil vi kanskje kunne dra på kino alle fire.
Og hurra – nå er vi der!
Nå er vi så heldige at vi kan sette av et par timer på en helt vanlig søndag, synke ned i hvert vårt kinosete alle fire, og se på film sammen. Ingen urolige kropper som vrir seg lenger, ingen som syns kinosetene er mye morsommere enn selve filmen (og som gjør at fortrinnsvis mor ikke får med seg en pøkk av det som skjer på lerretet).
Alle storkoser seg nå på kino, og jeg kan nesten ikke tenke meg noe mer trivelig! Spesielt nå når høstmørket truer og det går mot kaldere tider.
Jeg likte babytida veldig godt, men jeg liker faktisk litt-større-barn-tida enda bedre. Når man som familie kan glede seg over de samme tingene, uten å måtte ta hensyn til at noen er for små til å være med.
Spise lørdagsfrokost rundt spisebordet, der alle deltar i samtalen. Gå på skattejakt i skogen, uten at noen må delta fra bæremeisen på ryggen. Spille brettspill når alle forstår reglene (mer eller mindre, da シ). Handle mat på butikken, der instruksjonen om at “blir det noe tull nå, går vi rett ut i bilen uten å kjøpe så mye som en brødskalk” faktisk forstås.
I går var vi på kino, og jeg ble så innmari glad da det gikk opp for meg at vi uten å tenke over det, har nådd en tid hvor vi fungerer mer eller mindre som en gjeng som kan glede seg over de samme tingene.
Vi så “KuToppen”, og jeg vet ikke hvem som koset seg mest med denne norskproduserte animasjonsfilmen – våre to barn, eller Peter og jeg. For å si det sånn: Jeg måtte sende høna “Chickolina” en fan-melding i dag morges for å fortelle at hun gjorde dagen min i går, for makan til stemme-tolkning har jeg aldri vært borti. Har du sett filmen, skjønner du sannsynligvis hva jeg mener 😉
Chickolina 😍 (Foto: Filmweb.no)
Og dette med å finne på ting med barna sine, må vi jo bare nyte så lenge vi kan! Både Peter og jeg vet jo at dagen vil komme, da det sikkert er dølt og kjipt og kjedelig å finne på ting med mamma og pappa.
Men inntil den dagen kommer, skal vi sette pris på hver eneste aktivitet. Hver eneste helgefrokost, hver eneste skogstur, hver eneste filmkveld i sofaen.
Håper det blir veldig mange av dem シ
/ God ny uke 🌸
Etter det kommer enda-større-barn-perioden og enda-større-enn-det-igjen, og de blir ikke noe dårligere. Om noen måneder er vi i alle-barna-voksne-perioden, egentlig er vi jo nesten der allerede, og det er også tipptopp! Det viktigste dere må gjøre er akkurat det dere gjør: nemlig nyte tida nå. Den er til enhver tid den aller beste. Ikke vent på at barna skal bli enda litt større, men heller ikke henge fast i det som er forbi.
Jeg husker forresten også den første kinoturen hvor alle fem var fokusert på det som skjedde på lerretet: det var ganske digg! 😉
Og bare nyyyt!
Jeg har barn på 9 og 12, og de flyr jo hit og dit hele tida. Slutt på skattejakt i skogen, utforsking i strandkanten, en rusletur der vi mater endene osv.
Nå er det overnatting hos venner, bytur med venninner (!), utflukter med venners barn, sykling til kamerater og være der 3-4 timer.
Bordaktiviteter og julepyntlaging er også historie. (Bakst og mat derimot, alt som er søtt, DET vil de være med på😂😜). I det minste spise!
Det er også forøvrig flaut alt det mammaen sier foran venner, når hun prøver å være litt “cool”✌️🙈 Kremt..
Så ja, vi foreldre er litt sånn “Har tida gått såå fort?!😱”. Er vi der allerede?
Vil de aldri være hjemme å ha filmkvelder, hjelp til dusjing og leking på gulvet mer? 😩(Den siste er forøvrig helt greit azzå).
Nydelig periode det her også, misforstå meg rett, får mye tid til mye annet, men det er jaggu sant som den eldre generasjonen sier – “Tida bare flyyyr avgårde! Snart er de ute av redet!”.
😩
Så enig med deg, føler vi er den perfekte kjernefamilie som bare klarer alt sammen nå. Det er helt fantastisk, samtidig idag la jeg merke til 5 åringen som ikke lengre skulle ha hjelp til å klemme ut siste rest av smoothie, vi kan stoppe nå 😂 Men det er noe unikt når lørdagskosen blir det jeg selv husker jeg satt pris på som barn, endelig får jeg det tilbake med mine egne. ❤️
Herlig! Og det blir bare bedre synes jeg. :o) Når ungene blir så store at man kan se filmer som faktisk er interessante for alle parter f.eks. Guttungen her hadde en periode fra 4. klasse da jeg ikke fikk vise meg på klassearealet engang, men det ga seg i løpet av ungdomsskolen… Nå er de 18 og 20 og synes overhodet ikke at mor er døll! Sist helg hadde 18-åringen og jeg jentekveld på byen – først Egon med pizza, så kafe med skravling og kos og til slutt forestillingen “Kollaps i kulissene” i Olavshallen her i Trondheim. Vi storkoste oss begge to! Har i grunnen vært veldig forskånet for “mor er sååå teit” her i huset, heldigvis. :o)