Det startet i sommer. Vi var på besøk hos Peters eldste bror i Grebbestad i Sverige, og Peter skulle være med dem en tur på gjenvinningsstasjonen for å tømme hengeren for avfall.

Da de kom tilbake, hadde de med seg et par skatter fra dynga – noe som viste seg å være tradisjon der i familien. Ingen tur på dynga uten å ta med noe spennende tilbake!

Og kanskje ikke så overraskende, syns jo Peter dette var kjempegøy! Så gøy at han glatt adopterte tradisjonen på stedet, og tok den med seg hjem til Larvik.

Dette innebærer at jeg holder litt pusten hver gang han er på gjenvinningsstasjonen, for man vet jo aldri hva han returnerer med.

I dag kom han hjem, stolt som en hane. Han hadde funnet noe han ikke kunne forstå at noen ville kaste! Det var jo kunst?

Stolt mann..
 

For det første: Hva i all verden er det for noe? En vase? En karaffel? En pyntegjenstand..?

For det andre, er det jo litt mistenkelig at prislappen fortsatt står på, som et levende bevis på at gjenstanden aldri ble solgt på loppemarkedet:

.. og for det tredje.. Er det bare meg, eller.. 🙈

/ Beklager kjære, ikke plass på peishylla 😅