hits

Blogg

Storfint besk!

I gr skjedde noe skikkelig trivelig. Noe helt spesielt jeg har gledet meg til i flere uker!

For helt siden jeg startet bloggen, har jeg hatt en spesiell person som har kommentert p mange av innleggene mine. Vedkommende har sendt smilefjes og gode ord til bde Peter og meg med jevne mellomrom, og selv om vi ikke kjenner denne trofaste bloggleseren, har vi etterhvert blitt veldig glad i henne.

Noen husker kanskje at jeg skrev om et julekort vi fikk i posten for to r siden som varmet skikkelig - og hvor morsomt det er at man kan fle at man etter hvert "kjenner noen" bare ved lese kommentarene i kommentarfeltet.

Med tida har vi blitt venner p Facebook, og sendt mange meldinger om litt av hvert. Frkna bor p andre siden av landet, og da hun for noen mneder siden ble invitert til bursdag i Larvik i august - sa jeg at hun mtte love stikke innom nr hun frst var i nrheten.

Og i gr ringte det p dra! Og der stod Liv :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og at det var vrt frste mte, var det vel ingen som skulle tro - for makan til koselige timer er det lenge siden jeg har vrt borti. Skravla gikk fra start til slutt, og det var alts s trivelig!

Ikke bare var det koselig endelig f mte dama bak alle de fine kommentarene, hun hadde med seg hjemmelagde gaver til hele familien Klonk ogs ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mitt eget sitteunderlag!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En til som ble megaglad ;-)
 

Spass hyggelig var det, at vi ikke klarte runde av fr skravlingen hadde gtt langt over i barnas leggetid - og Liv rakk ikke engang komme seg halvveis ut dra fr vi fant ut at dette m vi gjre igjen. 

Og vips s hadde vi utstedt vr frste invitasjon til kaffe og kaker og overnatting i det nye huset. Og vi gleder oss stort, alle mann :-)

Dagens lille: Tikk! Tikk! Tikk!

Jeg liker g tur nr livet skjer. Det klarner hodet og gir en slags ro. Ekstra heldig er jeg som har en hund som bestandig er klar for traske sammen med meg, og i morges gikk vi den lange runda vr i smregnet.

Its raining
(Licensed from: Buckley / yayimages.com)
 

Et stykke unna her vi bor, passerer vi et hus som er s flott. Jeg vet ikke hvem som bor der, men jeg har bestandig tenkt at det m vre noen skikkelige ordensfolk. Du vet, snne som har ting p stell - velstelt hage, friske blomster i vinduskarmen, bilen parkert i garasjen, en grdsplass uten en eneste ugress-tust stikkende opp noe sted.

Uten vre dmmende, har jeg bestandig tenkt at det er eldre mennesker som bor der. Ingen barneleker i hagen, og gardinene er kliss like snne Farmor hadde.

Og i dag fikk jeg endelig beviset p mine antakelser. For da jeg passerte huset, hrte jeg plutselig en merkelig lyd gjennom regndrpene. Det sa: "Tikk!"... "Tikk!"... "Tikk!"... fra verandaen, i jevnt og trutt tempo.

Jeg kikket nysgjerrig opp mot huset da jeg passerte, og der, et godt stykke ute p verandaen, sto det en eldre mann. Han var pen i tyet, og veldig konsentrert.

Tikke-lyden kom fra ham, for der sto han i regnet og klipte negler.

Og jeg vet ikke hva det var med denne lille seansen gjorde meg s glad. Ikke bare hadde jeg hatt rett hele tiden da jeg hadde tenkt at her bodde det nok noen ordensfolk - men han hynet det liksom s innmari ved st utendrs i regnvret og klippe neglene sine en torsdag morgen.

Kanskje gjorde han det p eget initiativ, eller kanskje hadde han blitt beordret ut av kona. Akkurat det fr jeg nok aldri vite. Men n vet jeg i alle fall at ordensfolk klipper neglene sine utendrs i all slags vr. Og det gjorde meg litt glad til sinns 
 

/ ☔️

For sent

- "Skal vi p fest de neste ukene?", spurte Peter med hodet inni klesskapet.

- "Om vi skal p fest?!", svarte jeg forbauset - skjnte ingenting.

- "Ja, skal vi pynte oss fr vi flytter, eller kan jeg pakke ned dressene mine?", fortsatte han.

- "Vi flytter jo om noen uker!", lo jeg, "Du kan trygt pakke ned alle dressene dine."

Og s ble det snn.

Dressene ligger nedpakket i en eller annen eske vi har stuet bort for lengst.

Ingen fest i sikte.

Men s trengte vi den sorte dressen likevel...

Jeg som var sikker p at alt kom til ordne seg. Det pleier jo g bra, gjr det ikke - nr man blir syk?

Men smertene var alvor, det kunne de funnet ut mye fr, men n var det for sent. Hvordan kunne dette skje?

For sent.

For sent for hva? Livet?

Og det eneste jeg tenker p er at jeg ikke rakk se deg.

At jeg ikke fikk sagt til deg hvor fint det har vrt vre tanteungen din, selv om du egentlig ikke var tanten min. Hvor glad jeg har vrt for ha en annen i familien skratt-le sammen med, fordi vi ble fdt med like drlig stedsans begge to.

Det ha en annen i familien som heller ikke visste hvor st eller vest var, og som fint kunne g seg vill i en korridor. For ikke snakke om alle gangene bde du og jeg har trasket rundt p parkeringsplassen p Nordbyen og lurt p hvor i all verden vi har parkert bilene vre. Og ledd s trene trillet etterp.

Og n sitter jeg her alene med den drlige stedsansen min.

Hjertet verker. For sent.

Big Roses Bouquet

/ Savner deg, tanta ❤️

Megler-hevnen

Det er jo ikke s lenge siden jeg skrev om at bolig-fotografen og jeg bestemte oss for tulle litt med megler, og tok et fasadebilde av huset som ikke akkurat innbd til salg. (Les innlegget her)

Rotet vi hadde stuet unna i garasjen kom tydelig frem, og dette bildet ble lagt sammen med de andre i den ferdigredigerte rullen - og sendt til megler uten noen kommentar. Han oppdaget det s klart, og presiserte at bildet med garasjen ikke skulle vre med, haha ;-)

I gr hadde megler gjort klar salgsoppgaven, og sendte oss den for gjennomlesing. Jeg var mest opptatt av alle de tekniske detaljene, for forsikre meg om at alt var riktig.

Bildene som skulle med i Finn-annonsen hadde jeg jo sett fr, s jeg sveipet meg bare raskt gjennom dem mens jeg skumleste teksten megler hadde lagt til. Jeg s at jeg nrmet meg slutten da plantegningene dukket opp:

Det gjenstod ett bilde, da jeg sveipet meg videre. Og fikk se dette:


"Hei. Det er vi som eier kken. Kjp og lp eller smil og del!"
 

Hahaha! Well played, Mr Megler, well played ;-)

* Her finner du huset vrt p Finn.no *

Mammas Hokus Pokus

Det er enkelte ting som blir mer synlig i sommerhalvret..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hupps.
 

... enn det blir i vinterhalvret...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hysj.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Fyrt i peisen..? Nei herregud, det er jo femogtyve varmegrader ute jo, mann.. 😁

Dagens lille: Ryddetips i skuffen

Jeg trodde aldri jeg skulle gi ryddetips p denne bloggen, men det siste ret har jeg sverget til et tips som faktisk fungerer. Kanskje kjenner du til det fra fr, om ikke - flg med n ;-)

Woman holding a huge pile of clothes

Jeg tror det var Synnve Skarb som frst nevnte dette i en eller annen setting, og jeg husker jeg ble litt flau over at jeg ikke hadde tenkt p det fr. Jeg har nemlig et anstrengt forhold til klesskap, for jeg klarer rett og slett ikke holde orden. Det blir s fort kaos, og derfor syns jeg det er mye bedre ha klr oppbevart i skuffer.

Men i alle r har skuffesystemet mitt begrenset seg til at jeg har vrt godt fornyd med ha n skuff til sitt bruk. En skuff til sokker og underty, en til t-skjorter og s videre. Ikke noe dilldall - ikke noe system. Men s kom alts Frken Skarb og fortalte om sine rutiner, som sjokkerende nok viste seg funke som bare det!

For i stedenfor legge plaggene ferdig brettet opp hverandre i stabel (eller bare kaste dem ned i skuffen som man ogs gjr fra tid til annen), legger du dem heller som dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Loddrette/skr stabler gir full oversikt over t-skjorter, gensere, tightser og bukser! Denne skuffen har sett slik ut i et helt r n - s jeg kan bekrefte at det faktisk funker.

Merk imidlertid at det kan bli litt rot dersom den som eier skuffen (og som ikke ndvendigvis er s opptatt av opprettholde systemet) selv nsker ta frem og legge tilbake (og ta frem og legge tilbake og ta frem og legge tilbake og ta frem..) klr - da er det viktig legge ting p plass igjen s fort du oppdager det.

Som en bonus, har jeg faktisk mttet innrmme for meg selv at det er gyere  rydde tilbake rene klr som skal ned i skuffen. Det er som om skuffen nsker velkommen hver gang jeg pner den - i motsetning til klesskapet.

S om du ikke har prvd dette tipset i skuffen din, vet du hva du har gjre neste gang rydde-nden kommer snikende ;-)
 

/ Synnve, watch out 😘😂

Sniktitt p huset vrt ❤️

Endelig er bildene til prospektet klare!

Jeg er veldig glad for at meglerfirmaet vi har valgt, bruker egen fotograf som redigerer bildene selv. De fleste meglere sender bildene utenlands for redigering, og jeg syns det er en kjempefordel at fotografen som faktisk tar bildene str for redigeringen selv.

N som leker er pakket bort, og nips og naps og stikkelsbr har funnet veien ned i en eller annen flytteeske, kjenner jeg jo at det fortsatt fles veldig rart. Ikke bare fordi det er s lreit ha ftt ordnet huset slik tanken min har vrt ha det hele veien, men ogs fordi det blir ufattelig vemodig  skulle flytte.

Selv om tida er moden for g videre, er jeg veldig glad i huset vrt. Og jeg hper s innmari det kommer til f nye eiere som vil sette like stor pris p det som vi har gjort ❤️

Huset legges ikke ut p finn helt enda, men jeg tenkte likevel dele noen av bildene med dere ;-)


Kroken vr :-)
 


Blfargen p TV-veggen skal definitivt p veggen(e) i nytt hus!
 


Trappa er s fin til grnnfargen :-)
 


Nr fotografen e l s k e r hunder ;-) Teo ❤️
 


Kontoret til Peter 😍
 

Ogs var det megler-spken, da.. Fotografen hadde som planlagt lagt ved dette bildet helt sist i bildeserien og var spent p meglers tilbakemelding ;-)


 

Megler var veldig fornyd med bildene, men helt avslutningsvis i mailen stod det: "Det siste bildet er helt uaktuelt, hahahahah" ;-)
 

/ God tirsdag 

Sskenkrangling

Vanligvis pleier det vre litt "sukk" legge seg sndag kveld og vite at en ny uke venter, men i gr kjente jeg at det var helt greit. Etter en lang ferie, der sskenkranglingen ndde nye hyder mot slutten, var vi n veldig klare for hverdag igjen. Ikke bare de to sm, men de to store ogs.

Bare for understreke det hele, fikk jeg i gr en mail fra pappa med en link til en artikkel som het "Slik takler du sskenkranglingen".. Frst lo jeg litt, men da jeg begynte lese, viste det seg at her var det lrdom ta med seg!

For mens jeg har tenkt: "h nei, det krangles.. Igjen", kunne Aftenposten fortelle meg bde n og to ting jeg ikke visste om temaet. De hadde innhentet ekspertise p omrdet ved sprre en "Frsteamanuensis ved institutt for sosialt arbeid ved NTNU" - s her snakker vi peiling :-)

Men denne frsteamanuensisen, yvind Eikrem, mener alts at man kan skille mellom tilsynelatende grunner og reelle grunner til sskenkrangling. "Kranglingen kan tilsynelatende handle om alt mulig, men gr man i dybden vil man kunne se de egentlige grunnene", sier Eikrem.

Dette gjr jo selve kranglingen med ett langt mer spennende, i alle fall for snne som meg som har trodd at "Du begynte" er den egentlige grunnen til at det gr ei kule varmt..

Cute siblings teasing each other
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)

Artikkelen kunne fortelle at ofte handler kranglingen om sammenligning og konkurranse mellom ssken, og dermed er ogs sskenkrangling helt naturlig. Eikrem mener faktisk at kranglingen er viktig for den sosiale kompetansen, og akkurat her mener jeg det er verdt ta frem pennen for notere seg litt bak ret.

For nr ssken krangler, ver de seg rett og slett p hndtere konflikter. Konflikter kommer det til bli mange av i lpet av et liv, bde de man taper og de man vinner. Derfor kan denne kranglingen vre svrt lrerik!

Unntaket er selvsagt dersom det oppstr slssing, kjefting og angrep p hverandre. I flge artikkelen kan disse reaksjonene vre "tegn p at barnet mangler andre mter hndtere temperamentet sitt p", og da er det viktig at foreldrene tar kontroll over situasjonen.

Men ved "normal" sskenkrangel, er det viktig at barna fr krangle i fred - uten innblanding fra voksne. Det gir erfaring i vre uenige, og god velse p konfliktslsning.

Derfor skal vi alts vente i det lengste fr vi griper inn, men dersom krangelen lser seg og man trenger en voksen problemlser, er det visstnok et par ting man br gjre. Og denne oppskriften syns jeg var fin:

Nr to ssken har kjrt seg fast, kan den ene forelderen g bort og rolig sprre hva som er problemet. Det er viktig at begge parter fr forklare sin versjon av saken. Forelderen br anerkjenne at begge har et problem, og sprre en av gangen om hva de tenker er lsningen p problemet. Det er viktig at ikke forelderen tar stilling til hvem som har rett.

Nr den frste har kommet med sin lsning, br forelderen sprre den andre hva den tenker om det. Er den andre misfornyd, m han/hun f legge frem sin lsning. Dette fortsetter til man finner en lsning  som godkjennes av begge.

For kvalitetssikre lsningen, er det viktig som forelder kunne svare "ja" p flgende sprsml:

  • Er lsningen rettferdig?
  • Er lsningen gjennomfrbar?
  • Har begge parter en god flelse med lsningen?

Hvis svaret er nei p ett av sprsmlene, br forelderen lete etter flere lsninger.

Helt avslutningsvis, sier frsteamanuensisen at det er viktig at ikke forelderen selv foreslr lsningen, uansett hvor penbar den er. Det er barna som m f flelsen av ha lst problemet - lsninger som ptvinges ett eller flere av barna, blir ikke fulgt ;-)

Alt dette skal jeg ha i bakhodet nr det braker ls igjen. Viktig for den sosiale kompetansen, skal jeg tenke. Og at det ikke er noen selvflge at ssken skal vre bestevenner.

Og ikke minst at fravr av krangling er langt mer unormalt ;-)
 

Les hele artikkelen i Aftenposten her: "Er barna dine uenige om det meste? Slik takler du sskenkranglingen"

Dagens lille: Megler-spken

Her om dagen hadde vi alts Jeanett, verdens triveligste bolig-fotograf, p besk og vi skravlet s flt at jeg p et tidspunkt mtte sprre om jeg skulle holde kjeft snn at hun fikk konsentrert seg.

Jeg hadde jo styra en del i forkant av denne dagen, og var s nysgjerrig p hvordan det er jobbe utelukkende som fotograf for et meglerfirma. Er alle kundene like stresset som meg?

Jeanett fortalte, og det var gy hre om de ulike typene hus-selgere som finnes. Alt fra rydde-stressede-selgere som meg, til "vi-har-akkurat-spist-middag-vil-du-vi-skal-rydde-av-bordet-fr-du-fotograferer"-selgere som kanskje ikke helt vet hva det vil si ta bilder til en salgsoppgave.

Da Jeanett skulle g, spurte hun om det var noe vi hadde glemt ta bilde av - og jeg svarte p tull "Vi har glemt boden, og inni garasjen". Alle som har tatt bilder fr salg vet jo at disse rommene knapt er mulige komme inn i p selve foto-dagen, s vi lo litt, fr Jeanett smilte lurt.

S spurte hun om vi ikke skulle tulle litt med megleren vr. Han er verdens triveligste fyr, s da hun skulle knipse bilder av husets fasade, pnet jeg garasjeporten - slik at alt rotet nrmest veltet ut. Og Jeanett knipset, mens vi humret godt begge to.

Hun skulle sende alle de ferdig redigerte bildene til megler samme dag, og jeg er mildt sagt spent p hva han tenker om fasade-bildet. Haha.

/ Solgt! 🏠📷

Vi skulle hatt ei geit

Da Peter og jeg bodde i leilighet i Oslo, var det kun p den rlige dugnaden vi puslet med grntarealer. Resten av tiden hadde vi bare oss selv og leiligheten tenke p.

Men da vi kjpte hus, fikk vi jo naturlig nok bde hage og grdsplass p kjpet, noe vi tenkte kom til g helt fint. Det gjorde det jo ogs, men vi har hele tiden tatt ting nr det har passet oss. Klipping av gresset har for eksempel blitt gjort frst nr det har blitt altfor langt (og dermed ogs tatt dobbelt s lang tid ;-)

Jeg kommer aldri til glemme den gangen bestefar kom tassende over det litt for lange gresset, og mumlet i det stille: - "De skulle hatt ei geit, de.."

Det har vi ledd mye av i ettertid, for han hadde jo helt rett. Han hadde mildt sagt en litt annen standard enn oss, og jeg tipper han lurte p hva naboene tenkte om oss som lot det surre og g p halv tolv. Men i den verste smbarnsperioden har hage sttt langt nede p prioriteringslista - og jeg ville valgt likt om jeg skulle gjort det p nytt :-)

Mens Peter har vrt ansvarlig for klippe gresset, har jeg luket ugress her og der - og jeg m si det er utrolig fascinerende hvordan naturen jobber og jobber i det stille med ta tilbake omrdet sitt!


 


 

Da vi kom hjem fra ferie for noen uker siden, hadde det vrt spire-fest i grusen - sm skudd tittet opp av jorden bde her og der. Jeg ser for meg hvordan det ville sett ut om vi tok et par r p jordomseiling, uten f noen til ta seg av hus og hage. Det trengs jo faktisk kontinuerlig vedlikehold, hvis ikke tar naturen bare over. Fascinerende greier.

N som vi skal flytte, fr vi stor hage med masse muligheter. Jeg tror det blir gy, og har faktisk en flelse av at bde Peter og jeg kommer til trives med pusle i hagen. Greit med voksenpoeng kanskje, men det er jo faktisk ganske trivelig..?

Svigermor har lovet hjelpe oss med plante stauder og br-busker - og jeg gleder meg til vr frste vr og sommer med ting som kommer til blomstre til forskjellige tider. Litt som vre p oppdagelsesferd i egen hage.

Okei.. Jeg innser at dette kvalifiserer til en hel btte med voksenpoeng. Men det fr vre greit ;-)
 

/ 🌱🌸

Nervepirrende fotodag

Fyttiflate. Tenk at denne dagen endelig gr mot slutten!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Akkurat n vet jeg ikke hvordan i huleste jeg har klart bli s vanvittig sliten, men jeg ligger i alle fall som et slakt p senga akkurat n. Fotografen har vrt her i dag, bildene av huset er ferdig knipset. For en flelse!

I gr prvde jeg forklare Mormor hvorfor det har vrt s kaos den siste uka, at jeg har mttet rydde huset slik at det skal se ut som det ikke bor folk her. Hehe, eller i alle fall at det bor en familie her uten s mange ting. For det er jo huset som skal komme frem p bildene, ikke alle tingene vre. Og vi har som kjent en del ting.

Bare for ta et eksempel, s har det jo vrt fryktelig praktisk at ungene har hatt lekene sine i halve stua. Ikke srlig vakkert, men kjekt og.. livlig. Leker i stua er en typisk ting som funker fint i hverdagen, men ikke akkurat den dagen fotografen kommer p besk ;-)

S vi har ryddet - samtidig som jeg har prvd tenke smart. Det er vel derfor jeg har blitt ekstra sliten. For jeg har selvflgelig stort sett brukt det vi har av ting fra fr, slik at jeg har sluppet kjpe s mye nytt. Samtidig har jeg pakket ned ting underveis i flytteesker, klare for nytt hus. 

Og s har jeg flyttet rundt p ting for f litt orden, og trket stv av ting som har sttt i boden litt for lenge, og som skulle vrt oppe p veggene for lengst. For eksempel ungenes nattbord:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fint, sant? Sttt i boden i to r! *flau*
 

I god, gammel Familien Klonk-stil, hadde vi selvflgelig klart feilberegne tida i dag, og var p langt nr ferdige da fotografen ringte p dra. Jeg hadde planer om fikse pynteting i siste liten, men det mtte jeg gjre i full fart etterhvert som kameraet knipset rom for rom. S det ble jo ikke akkurat snn jeg hadde tenkt, men pytt sann.

Jeg rakk smelle opp to bilder p kontoret til Peter, som jeg mener satte prikken over i'en i det fine rommet hans:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sprs om han fr jobbet noe srlig framover, med to par yne som stirrer 😋
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Palmen i stua, som Peter trodde vi hadde kjpt inn n - men som vi har hatt i stua i tre r. #mann
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bryllupsgavene vi fikk i posten fra bloggleser Cecilie har ftt rammer 😍
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gule egg som matcher puta i sofaen - som ikke skulle st p bordet, men som gjr det likevel..
 

N har jeg mest lyst til ikke rydde en pkk p mange dager. Men det gr jo ikke, om et par uker er det visning, s planen fr vel heller bli liste seg stille rundt fram til det.

Eventuelt ringe Mamma og Pappa og sprre om vi kan lne hytta den neste mneden. Vi fr se ;-)
 

/ 😴

Flytteidioten

Det er bare et par dager igjen til fotografen kommer for ta bilder til salgsoppgaven - og hodet mitt koker. Jeg har en altfor lang liste over ting jeg skal fikse fr den tid - blomster her, puter der, rydding her og stvtrk der.

Selv om jeg sverger til lister over ting som skal ordnes, vkner jeg stadig vekk i 3 - 4-tida om natten og lurer p hvordan jeg skal komme i ml. Jeg rydder og rydder, mens gubben og barna roter.

Men oppi all denne moroa har vi heldigvis vrt kjempeheldige, for selv om det er en mned igjen til vi tar over vrt nye hus, har vi allerede n ftt et rom til disposisjon. Dette har gitt oss muligheten til  begynne flyttingen, og vi har tmt bde bod og samtlige kryploft allerede.

Fokuset de siste dagene har alts vrt f ting ut av huset, slik at det blir mye mindre rydde fr visning.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men da jeg stod i garasjen i formiddag, rullet det plutselig opp en stor lastebil foran huset. Jeg skjnte ingenting, og enda mindre forstod jeg da dren til huset pnet seg, og Peter spratt ut og svinset fornyd bort til sjfren som hoppet ut av lastebilen.

Jeg ble stende glo, for jeg ante virkelig ikke hva som var p ferde. Lasteplanet pnet seg, og ut rullet en gigantisk flatpakket eske. Peter kvitterte, fr de to gutta bar esken inn i gangen.

P dette tidspunktet stod jeg og mpte, hva i all verden var dette for noe? Hva hadde Peter kjpt som var over to meter langt og penbart veide mer enn nok?

Joda. Ikke vet jeg om jeg skal le eller grte, for i denne flytteprosessen har alts min kjre mann, heretter kalt "flytteidioten", klart bestille seg et gigantisk pokerbord. Et pokerbord! Ikke bare er det stort og veier 30 kilo, nei, han skal ha det i rommet over garasjen dit vi skal flytte!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Nevnte jeg at vi ikke skal flytte fr om en mned? Og at vi n har ftt et pokerbord i hus, som vi ikke fr fraktet noe sted fr vi leier flyttebil om minst fire uker?

S mens jeg organiserer og vrir hodet for finne ut hvordan vi skal f tmt garasjen for ting fr visning, har vi n ftt en to og en halv meter lang eske som vi m finne plass til.

Men som flytteidioten s fint sa det; "Neida, jeg bare tenkte som s: Greit med alt som er gjort."

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ *Pust med magen* 💆🏻

Kok bde her og der

Hadde vi visst at dette kom til bli tidenes varmeste sommer, tror jeg neppe vi hadde valgt flytte akkurat i r ;-)

I 30 varmegrader m jeg stadig vekk minne meg selv p hvor gy det er f det fint, for n er det egentlig for varmt til gjre noe annet enn ligge p stranda. Men det er det definitivt ikke tiden for n, og denne uka har mine fantastiske svigerforeldre vrt p besk for hjelpe oss med praktiske ting som skal ordnes fr huset skal legges ut for salg.

Og jeg er s takknemlig at jeg ikke vet hvilket ben jeg skal st p.

For fytti flate s vanskelig det er f gjort ting med to barn i hus, to barn som ikke bare begynner bli rimelig klare for komme tilbake til hverdagen igjen etter ferie - men som ogs har satt inn det jeg antar m vre sjette-giret i sskenkrangling.

S da min lillesster i gr ringte og spurte om hun og mannen skulle hente ungene og ta dem med p stranda, begynte jeg nesten grine. Og bare for toppe det hele, ringte mamma i dag morges og sa hun hadde ftt fri fra jobben, s hun og pappa ville svinge innom og ta med seg smttisene en tur p hytta. Halleluja!

Dette ble redningen vr, for bde i gr og i dag ble to skikkelige arbeidsdager, og bde Peter og jeg inns at vi aldri hadde kommet i ml med de tusen tingene som skal fikses, uten hjelp. Men n er vi alts mer eller mindre i rute!


Svigerfar mente han mtte opp i stigen siden han var eldst 🙈
 


Plene har endelig ftt et par strk maling...
 


... og terassen har ftt et strk (gr) olje 😋
 

Malingen, som alts skulle vrt gjort for evigheter siden, er n p stell, ledninger som har hengt p halv tolv litt for lenge er festet perfekt, og huset begynner bli rimelig representativt om jeg m f si det selv :-)

N som de strste tingene snart er ferdige, begynner jeg faktisk glede meg til detaljene. Freshe blomster og rene hndklr, type of thing. Det nrmer seg n!

S den neste uka skal jeg fikse puter. Det kan visst aldri bli nok puter. Ogs skal jeg gjre alt jeg kan for holde liv i blomstene fra Rnnaug, snn at jeg slipper kjpe nye ;-)


Pelargoniaen fra Mormor stortrives i varmen 😍
 

/ God fredag ☀️

I hengekya

Fra dag til dag er det ikke lett registrere at barna blir strre. Men man merker det virkelig nr man kommer tilbake til et sted man ikke har vrt p to r :-)

For da har man jo minnene om hvordan det var forrige gang man var her. Den gangen vi mtte fotflge den lille tassen som tasset fortere enn godt var. Som ville utforske kriker og kroker, og som gjerne forsvant rundt hushjrnet fortere enn svint.

Det siste det var rom for, var avslapning i solveggen.

Ogs sitter man her n da, et par r etter, og innser plutselig at man har strikket fire hele runder p strikkeprosjektet. Og at man i tillegg rakk drikke en hel Ramlsa med appelsinsmak uten at den ble verken lunken eller dvask.

For den lille tassen vil helst klare seg selv n, og fotflger storebror og fetter som er ute p nye eventyr.

Og snn har det seg at man plutselig kan f ti deilige minutter for seg selv i det herligste som finnes p en varm sommerdag:

Hengekya :-)

/ Sm, herlige sommergleder 😍

Partybriller og gammel olje

Rekk opp hnda alle som har glemt hvor slitsomt det er  flytte 🙋🏻

lreit, s er det noen uker til det smeller p ordentlig, men det lakker og lir til fotografen kommer p besk for ta bilder av huset til salgsoppgaven. Og n som det i tillegg er sommerferie med to smttiser hjemme, har vi virkelig ingen tid miste!

Jeg, som til vanlig bruker to r p bestemme meg for hvilken farge jeg skal ha p en TV-vegg, har n for alvor ftt kniven p strupen. Alle tingene jeg har hatt stende i boden, som skulle kommet opp p veggene for lengst - er n plukket fram fra glemselen og venter p f sin etterlengtede plass p veggen.

Hodet er konstant stresset, for med kniven p strupen er det jo enda verre nr jeg ikke klarer bestemme meg! Men, det m jo ordne seg p et vis. Det m jo bare det.


 

Tidenes beste sommer (beklager til dere i nord som kanskje ikke er like enige) ruller og gr, mens Peter og jeg smrydder mellom slagene. Og akkurat n m jeg innrmme at det fles godt f sortert ting i skuffer og skap.

For er det noe som er fint med skulle flytte, s er det i alle fall at man fr tenkt godt gjennom hver eneste ting man eier - fr man vurderer om det skal bli med videre p ferden. Ting kan selges, ting kan UFFes, ting kan gis bort. Det viktigste er ikke dra med seg ting man ikke har bruk for, inn i et nytt hjem :-)

Men s dukker det opp tvilstilfeller da, som i dag da jeg ryddet i en skuff, og disse dukket opp:


Kan jo ikke kaste dem..? Eller?
 

Frst plmet jeg dem i spla, men s angret jeg rett etterp. Man vet jo aldri nr man kan f bruk for partybriller! S de fikk bli med videre X-) 

Men i en skuff p badet dukket det opp noe helt annet, som jeg ikke hadde savnet - og som definitivt ikke fr bli med videre:


Takk, og farvel 😂
 

For n er det en ny tid i nytt hus med nye gleder, og jeg har ingen planer om ta korken av den flasken der igjen med det frste...

Men brillene blir ;-)
 

/ 😎

rets feriepenger

I fjor kjpte jeg trampoline for feriepengene - i r kjpte jeg noe helt annet :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For det er vel snn det er ha hus, at det til enhver tid er en rekke med ting som gjerne skulle vrt fikset..? Selv vi, som har et lettstelt og relativt nytt hus, har hatt diverse ting som har sttt p fikse-lista en stund n. Ting vi hadde planer om fikse i fjor, men som ble utsatt fordi det ikke hastet snn veldig.

Spesielt n ting har vi tenkt p lenge, en skikkelig jobb som vi var litt usikre p hvordan vi skulle lse.

En utvendig stor-jobb...

Og snn hadde det seg, at mens jeg i fjor kjpte trampoline for feriepengene - ble det i r noe langt kjedeligere, men mye mer betryggende! I r kjpte jeg nemlig: Utvendig tak- og husvask!


 

Hvis ikke dt gir utallige voksenpoeng, s vet ikke jeg ;-)

For etter fem r, hadde det blitt bde mose p taksteinen, og diverse omrder p kledningen med det jeg antar var grnske. Og min mann Peter hadde selvflgelig planer om "fikse det sjl". Hvor vanskelig kan det vre liksom, spyle et tak og klatre i en stige?

S jeg mtte sette ned foten. Det siste jeg trengte n, var en mann som bega seg ut p en strabasis ferd, balanserende p hustaket, med en hytrykksspyler i hnda. P forsiden av huset kunne vi brukt lift, men p baksiden mtte vi brukt balansen. Herreminhatt, jeg grsser bare av tanken.

Derfor satte vi fagfolk p saken, og etter to dagers arbeid skinner huset, bde tak og vegger! Jeg er s fornyd, og m innrmme at det var ufattelig deilig la folk som vet hva de driver med, ta seg av den omfattende jobben det tross alt var.

Jeg m ogs f si at det fles litt kjipt at vi ikke fikk gjort dette fr - snn at vi fikk nyte det rene huset vrt uten vre p flyttefot. Men det er vel snn det er, at ting man har utsatt i det lengste, plutselig fr fart p seg nr huset skal selges.

Men som en leser s fint kommenterte: "Alt som fikses nr man skal selge, hadde ikke blitt fikset dersom man ble boende". Og det er vel noe i det ;-)

Om ikke annet fles det vanvittig godt skulle selge et nyvasket hus. Og ikke minst at jeg slapp finne ut hvordan Peter ville klart seg med hytrykksspyleren x antall meter over bakken..


 

/ 😅

Det var jo ikke Jrn!

For noen dager siden skrev jeg om min noe traumatiske opplevelse i telt da jeg gikk p barneskolen. Jeg har i alle r vrt ganske sikker p hvem det var som lyste p oss med lommelykt fra utsiden, men jeg hadde jo ikke noe nske om  navngi den mistenkte.

Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen, var at mitt gamle nabolag kunne komme til finne veien inn p bloggen..

Jeg fikk jo helt vondt da jeg oppdaget at John hadde vrt innom og lagt igjen en kommentar, for han er den typen nabo som alle liker - en bestandig blid pappa som aldri kunne funnet p skremme noen som sov i telt.

Men ogs p Konatil sin Facebook-side, var spekuleringen i gang. To andre som var naboer p den tiden, mente nemlig at ikke bare kunne de huske selve hendelsen, men ogs hvem som stod bak.. Og den skyldige mtte vre Jrn!

Jrn, som for vrig er snnen til John, var sannsynligvis den siste jeg ville mistenkt, kanskje nest etter John. Jeg var rimelig sikker p at det ikke kunne vre Jrn som stod bak, men siden de to jentene virket ganske sikre i sin sak, begynte jeg likevel tvile.

Men innen jeg var klar for svare de to jentene som hadde beskyldt Jrn - hadde noen penbart tipset Jrn selv, om diskusjonen som foregikk bak hans rygg.

Og snn hadde det seg at Jrn mtte legge inn en liten forsvarstale p Konatil sin Facebook-side, for svare de to gamle naboene som mente de husket hendelsen.

Og svaret var s artig at jeg ble ndt til sende Jrn en melding og sprre om jeg kunne dele det videre ;-)

S ja. Selv om jeg ikke nsket navngi noen, s har jeg n lrt at man skal vre litt forsiktig med fortelle historier fra gamle dager. For neste gang er det ikke sikkert det er en kjernekar som Jrn som fler seg mistenkeliggjort ;-)

Badelve likevel

Jeg husker i gamle dager, jeg. Da livet om sommeren frst og fremst bestod av boltre seg i vannet nr man var p stranda. Bade s lenge at man ble bl p leppene, og deretter la seg varme opp av sola - til man p ny var klar for hoppe uti sjen igjen.

Men et eller annet sted langs veien snudde det for meg. Jeg tror det m ha vrt mellom 20 og 30 - plutselig ble jeg en frysepinne, og den ubehagelige flelsen av synke ned i kaldt vann ble spass lite fristende at jeg heller lot det vre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og snn har det liksom fortsatt. Svigerfamilien ler jo av meg, badelver som de er. Morgenbad er for eksempel obligatorisk p hytta, men jeg kan ikke tenke meg noe verre enn forlate svn og en varm og herlig dyne, for s kaste seg ut i kaldt vann. Bare fordi det er tradisjon.

Lenge har jeg tenkt at det er meg det er noe galt med. At jeg har mistet bade-gleden, og at jeg aldri ville komme til dyppe meg i sjen igjen - til badelven Peters store fortvilelse.

Men s viste det seg at jeg hadde glemt noe helt essensielt: Det har jo ikke vrt skikkelig sommer siden nitten-pil-og-bue! Hvem gidder vel bade nr man sitter og fryser p land?!

Det er jo noe helt annet nr gradestokken nrmer seg 30 i skyggen, og sola steker fra skyfri himmel! Som n :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Okei, litt smkaldt i starten..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke noe si p stilen X-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Okei Peter, sjekk dette trikset!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Frst snn.."
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
".. Og s snn!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
🐳
 

.. Ogs m det kanskje nevnes at det hjelper betraktelig p badelysten at vannet holder 23 grader, da ;-)
 

/ Men morgenbading fr vente til neste r 🙈

Familien Klonks frste natt i telt!

I gr ankom vi hytta til svigers, og for frste gang hadde vi med bde telt, liggeunderlag og soveposer i bagasjen. Vi har egentlig hatt planer om telte med barna i et par r n, men har aldri ftt ut fingeren.

Men i gr var vi klare, gradestokken glimret med 30 varme i skyggen, og vannet foran hytta l blikkstille uten en krusning. En perfekt dag for f opp Peters gamle telt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 


 

Og mens fotballkampen rullet p skjermen inni hytta, krp barna og jeg ned i hver vr sovepose i teltet - den ene med strre stjerner i ynene enn den andre.

Og s, den magiske lyden av stillhet.

Lyden av natur, av trr og vann. Jeg tror det var lukten av lyng og gress som fikk meg til tenke: Hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette fr? Hvorfor sover ikke folk i telt hele tiden?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Sommernatta er perfekt, ikke bare blir det akkurat passe mrkt (for snne litt mrkredde som meg, som attptil har et litt anstrengt forhold til telting) - men det sove med frisk sommerluft rett i nesebora, er jo rett og slett helt fantastisk!

Barna sov som to steiner hele natten gjennom, og syns det var stor stas vkne i hver sin sovepose i dag morges.

Det trenger alts ikke vre s komplisert, man trenger ikke dra p langtur for telte - det er fantastisk gy rigge seg til rett p utsiden av husveggen ogs :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vi gr for en natt til 

Teltturen

Det nrmer seg den rlige sommerturen til hytta til svigers, og i gr fant Peter fram bde telt, liggeunderlag og soveposer. I r tenkte vi nemlig telte i hagen istedenfor sove i hytta :)

Men teltet fikk meg til tenke p et helt spesielt telt-minne fra barndommen, et minne som vel m sies ha endret seg betraktelig fra jeg var barn, og til jeg ble voksen.

Men i mange r var jeg livredd for hva som egentlig skjedde den natten i teltet..

Tent
(Licensed from: wellphoto / yayimages.com)
 

Vi var tre venninner som skulle sove i telt i hagen utenfor huset vrt, jeg tipper vi var mellom 10 og 12 r gamle. Det var ganske sent p sommeren, for jeg husker det ble relativt mrkt midt p natta - og for tre sm, mrkredde jenter, var det en avveiing om vi i det hele tatt ville trre gjennomfre en hel natt i det fri.

Vi l og smskravlet og fniste snn som 12-ringer gjr, da mrket begynte falle p. Tennene var pusset, siste dotur fr natten var gjennomfrt, og vi hadde krpet ned i hver vr sovepose.

Det var med skrekkblandet fryd vi registrerte at det ble mrkere og mrkere ute, men vi hadde s klart ikke planer om sove. I alle fall ikke p en stund enda, s vi l der og skravlet om gutter mens fnisingen satt lst.

Men s, rett over midnatt, fylte hele teltet seg med lys. Det vil si, noen lyste p oss fra utsiden - og jeg husker jeg ble s livredd at jeg mistet pusten.

Det stod alts noen p utsiden av teltet, helt musestille, med en lommelykt rettet mot oss. Vi s bare skygger som gjenspeilet seg p teltduken.

Vi l helt stille, ingen av oss turte naturligvis si et ord. Mamma og Pappa hadde lagt seg, det var mrkt i huset vrt, og soveromsvinduet deres var p andre siden av huset.

Etter noen sekunder ble lommelykten sltt av og p i et voldsomt tempo, og jeg husker jeg knep ynene mine hardt sammen for slippe se. Men det blinkende lyset trengte seg gjennom yelokkene, og jeg tenkte at n, n kommer jeg til d av skrekk.

Jeg var alts s redd at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg - hadde det enda kommet en lyd, noe, et eller annet fra utsiden - men den intense lysstrlen fra lommelykten var bare grusom.

Etter det jeg tipper kan ha vrt et minutt, ble det mrkt igjen. Vi l fortsatt musestille, ingen av oss turte rre p en finger.

Jeg aner ikke hvor lang tid det tok fr frstemann turte hviske noe, men det var en god stund. Og der l vi da, for redde til bli liggende i teltet, men om mulig enda reddere for pne glidelsen og lpe inn i huset.

Men vi gjorde selvflgelig det siste. Det var ikke snakk om bli liggende ute sammen med et galt monster som attptil hadde lommelykt.

I ettertid har jeg tenkt mye p denne episoden. Jeg har teltet siden, men m innrmme at skrekken jeg opplevde den gangen var s intens at jeg fortsatt kan se for meg det blinkende lyset hver gang jeg ser en teltduk.

Men som voksen har jeg klart resonnere meg fram til hva som sannsynligvis skjedde den natta.

Naboen. Han med soveromsvinduet vendt mot vr hage. Ikke srlig gy f nattesvnen sin frarvet p grunn av tre fnisende 12-ringer som, slik han s det, kanskje hadde planer om skravle hele natta.

Hva med skremme dem litt? S demper de seg kanskje, eller enda bedre: Blir s redde at de tasser inn isteden?

S gratulerer kjre nabo, du vant den natta. Jeg vet det var deg, for jeg husker skyggene av trrne som danset over teltduken - trrne i din hage som du m ha sttt bak, hvis ikke ville det ikke vrt noen skygge.

Hper du nt stillheten som fulgte etter at vi lp inn i huset. Og at det fltes godt skremme livsskiten ut av tre sm jenter som for frste og siste gang nsket nyte den fine sensommer-natten under stjerneklar himmel.

a dog's shadow
(Licensed from: nik187 / yayimages.com)
 

/ Satser p at det gr bedre p telttur til helgen 😉

Blomstene til Rnnaug

Da vi flyttet til Larvik for fem r siden, husker jeg vi hadde besk av svigers en helg. De kjrte seg en tur i nromrdet, og litt etter kom de helt nyfrelste tilbake. 

De hadde nemlig ved en tilfeldighet oppdaget et gartneri rett nedi veien for her vi bor, og der hadde de gtt helt bananas og kjpt blomster som fylte hele bagasjerommet p bilen, og vel s det.

Bde svigermor og svigerfar er snne "hagefolk", og jeg har sjeldent hrt flere lovord komme fra dem, verken fr eller siden. Kvaliteten p blomstene var tydeligvis noe for seg selv, snt no hadde de i alle fall aldri sett i by'n ;-)

cof
 

sdr
 

Til tross for at jeg er oppvokst i traktene, visste jeg ikke om noe gartneri som solgte blomster rett nedi veien. S jeg ringte Mormor.

- "Du, er det et gartneri i nrheten som selger blomster?", spurte jeg.

- "Hva mener du med i nrheten, da?", svarte hun.

- "Nei, snn nedi veien. Tror kanskje det var ned forbi butikken, liksom?", fortsatte jeg.

- "ja! Ja, du mener blomstene til Rnnaug! Vi kjper ikke blomster andre steder, nei", svarte Mormor.

Snn var det alts. S siden da har vi kjpt blomster av Rnnaug, hvert eneste r. Og hver eneste gang svigers er p besk om sommeren, fylles bagasjerommet opp med stauder og urter og fargerike blomster fra det lille gartneriet.

cof
 

Jeg vet ikke hva det er, men blomstene hennes er bare helt unike. Jeg aner ikke hvordan hun klarer f dem s nydelige, men jeg mistenker at hun steller vanvittig pent med dem. Mye vann og mye kjrlighet.

Og akkurat n er det skikkelig godt tenke p at vi ikke flytter s langt til hsten. Snn at blomstene til Rnnaug fortsatt blir finne rett nedi veien ;-)

cof
 

/ Livet p landet 😍

Rydde-dampen

I dag fikk Peter og jeg virkelig opp dampen her i heimen (fr det blir noen misforstelser: Jeg sikter til rydde-dampen). For i dag var det siste barnehagedag fr sommerferien, og det mtte p alle mter utnyttes til fulle!

S i dag har vi ryddet. Pakket i esker, sortert, fikset og ordnet.

For saken er jo at vi har et hus vi skal selge etter sommerferien, og alle som bor steder, vet jo hvor ufattelig mye ting man har. I boden. P vaskerommet. I klesskapene. I garasjen. I kjkkenskapene, p badet, p kontoret. Ting, ting, ting overalt!

Peter mener vi ikke trenger alle disse tingene, men jeg mener at snn er det jo  leve. Man trenger ting. Kanskje ikke akkurat i dag eller i morgen eller om et r, men plutselig har man bruk for noe som er kjekt ha.

Problemet er jo nr man skal flytte, det er frst da man innser at alle tingene m pakkes ned og transporteres til et nytt sted. S i dag fikk jeg panikk. Det var som om det gikk opp for meg at alt vi eier og har skal flyttes p. Jeg mtte ta meg en pust i bakken, og deiset ned i min store sofa i TV-stua oppe.

Og da fikk jeg enda mer panikk. For, spesielt interesserte husker kanskje hvordan det gikk da jeg hadde kjpt akkurat denne sofaen - da det viste seg at den var altfor stor for trappen opp i 2. etasje..?


 

... Og det lenge s ut til at det ville ende snn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Men s kom Peter p en Plan B:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Og jeg skrev p bloggen min at:

Vel.. den m ned igjen.

Og frst n innser jeg at det er ufattelig mye som venter de neste ukene. Midt i sommerferien. Det kommer jo til g p et vis, men det kommer nok til bli bde smpanikk og kaos om hverandre.

Og den sofaen da, hva gjr vi med den? M den fires ned fra verandaen igjen? Eller kommer husets nye eiere til ville ha den med p kjpet?

Og der var Familien Klonks paniske flyttemaraton offisielt i gang 😆

Frisrens hjertesukk

I dag var jeg hos frisren min Kristina, og det fikk meg til tenke p den sommeren jeg satt i stolen hennes, mens jeg grublet p om jeg skulle starte min egen blogg.

Kristina var en av dem som lenge hadde sagt at jeg bare skulle hoppe i det, og hun var veldig glad for hre om planene mine.

Men ett hjertesukk hadde hun.

- "Du", sa hun bestemt, "Hvis du begynner blogge... S m du faktisk komme litt oftere ordne den etterveksten."

Jeg husker jeg brlte av latter, for frisrbesk stod langt nede p prioriteringslista. Kristina og jeg har vrt venninner siden barneskolen, og hun var ikke videre imponert over meg som kom ramlende inn i salongen n gang i ret, med en ettervekst som var lang som et vondt r, og lyse striper som hadde blitt s gule at de konket ut sola p en fin sommerdag.

S jeg lovet. Jeg lovet bli flinkere til prioritere hret mitt. Og det gr faktisk ikke s verst - jeg har n jobbet meg opp til et niv der jeg har med hrkuren min nr jeg drar p ferie! Og det m da vre et gigantisk fremskritt.

Det skal sies at selve hrklippen blir mer og mer praktisk for hvert r som gr - for hret m vre kort, men akkurat langt nok til kunne samles i en hestehale. Jeg orker nemlig ikke bruke s mye tid p det snn i hverdagen, og blir det dessuten for langt snn at det begynner vippe ved skuldra, fr jeg nesten fnatt.

Derfor gr jeg n jevnlig til frisren. Jeg vil nok aldri lre meg hvordan jeg lager myke krller med en krlltang, men jeg er i hvert fall ferdig med relange ettervekster og solgule striper ;-)

 

/ 💇🏼

Ny mann p n, to, knekk

I helgen var jeg en smule uheldig med matlagingen. Det vil si, alt begynte jo s bra! P grunn av varmen er ikke familiens middags-appetitt p topp om dagen, s p lrdag svinset jeg rundt i matbutikken uten vite hva jeg skulle lage.

Helt tilfeldig kom jeg i snakk med en dame som ogs stod og kldde seg i hodet, s vi ble til slutt enige om lage kyllingsalat begge to. Jeg fylte kurven med en nygrillet kylling, pastaskruer, pesto, fetaost, oliven, cherrytomater, salat, og bacon. 

Flte meg ganske flink som hadde funnet p noe nytt, som attptil var ganske sommervarme-vennlig.

Men som du kanskje har ftt med deg via Peters blogg de siste dagene, gikk det jo ikke s bra akkurat. Jeg, som pleier vre svrt nye nr jeg renser kylling, hadde tydeligvis klart overse en benbit.

For midt i et av Peters gigantiske jafs, hrte vi plutselig "KNEKK" - og vipps var Peters instagram oppdatert:


 

Haha! Fortanna knakk tvers av, det er stygt le, men n har det alts gtt tre dager og jeg skvetter like mye hver gang Peter pner munnen. Det er som om jeg har ftt meg en ny mann!

Han ser jo ut som seg selv, men det er helt til han blotter den knekte tanna. Og s fort den kommer til syne, blir hjernen min spass forvirret at jeg i et nanosekund tar meg i tenke: "Hvem i all verden er du, og hva gjr du her"?

Han ble jo litt st ogs, han fikk liksom litt attitude - jeg syns mellomrom mellom fortennene er fint. Ogs hvisler det litt hver gang han sier "f". 

Men akkurat det minner meg bare om kyllingsalaten.
 

Nr husselgeren er stere enn huset

Det er rart hvor mange tanker som flyr gjennom hodet nr man har kjpt seg hus. Ikke bare har man tatt et gigantisk valg basert p en 30 minutters visning rundt i huset, men man m jo ogs bare krysse fingrene for at valget man tar, faktisk er det riktige.

Og kall meg gjerne teit, men for min del har det faktisk litt si hva slags personer det er som selger. Ikke at det har noe si rent praktisk, men det er liksom litt fint vite likevel.

Jeg husker for eksempel da vi kjpte huset vrt for fem r siden, da var det kjempehyggelig hre i kontraktsmtet at selgerne hadde kjpt tomt to hus p bortsiden, der de skulle bygge nytt. Ingen dramatikk, huset var fint, de nsket bare bygge sitt eget i det samme omrdet.

Jeg var om mulig enda mer spent fr kontraktsmtet vrt denne gangen. Dette eldre huset, hva slags mennesker var det som hadde bodd der i s mange r? Ville jeg komme til merke hva slags hus det hadde vrt for dem, ville jeg kjenne hvordan stemningen hadde vrt?

Peter og jeg var bde spente og nysgjerrige da vi gikk opp trappen til meglerkontoret. Helt p toppen fikk vi ye p et stort smil. Vi skjnte med en gang at det var husselgeren, og foran seg holdt hun en stor bukett med de flotteste rosa peonene jeg har sett i hele mitt liv. Min yndlingsblomst.

- "Disse er til dere", smilte damen, "Det er blomster fra hagen deres".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg kjente at trene var i ferd med presse p, blomster fra hagen - det som n skal bli vr hage! Var ikke det en fantastisk ting gjre? For en nydelig gest, for en nydelig dame! Peter gikk for klemmen, jeg gikk for klemmen - og det som skulle bli et skikkelig koselig kontraktsmte var i gang.

Og n vet jeg at vi har kjpt et hus som har rommet s mye glede. Som har huset to sm jenter som med tiden har blitt to store jenter, og som akkurat har forlatt redet. Et sted som har hatt halloween-fester og russetreff og jentekvelder med mammas hjemmelagde pizza.

Jeg vet jeg ikke har noe med det, men det er bare s ufattelig koselig tenke p. At det som har vrt to jenters barndomshjem, n skal bli vre to barns barndomshjem.

Og det skal bli s fint, det ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Smelt ❤️

Litt noia bare

Shit. Den siste uken har vrt en flelsesmessig berg- og dalbane. Jeg har vrt helt tom, jeg har ikke oppdatert verken Snapchat eller instagram. Det har vrt hovne grte-yne og smil om hverandre.

For det kjpe hus er ikke s vanskelig. Det forelske seg i en herlig planlsning eller se for seg hvordan stua kommer til bli med vre kjente og kjre mbler, det er trivelig, det!

Men s raknet plutselig alt for meg, da det gikk opp for meg at vi har et hus vi m selge. Et hus jeg er s innmari glad i, som vi har storkost oss i helt siden vi kom med flyttelasset fra hovedstaden for fem r siden. Ikke lenge i det lange lp kanskje, men fem r fles som en hel evighet for oss.


 

Huset med de store rommene, det gigantiske kjkkenet og alle de fine fargene p veggene. Som jeg attptil har plukket ut med fargevalg-hjelp fra dere :-)

S mange flelser! Er det normalt? Er det ikke vanlig at gleden over ha kjpt et nytt sted bo, overskygger alt annet? Eller er det helt normalt f litt noia?

Jeg er vel bare redd. Jeg har aldri bodd i et hus fra 60-tallet fr, jeg aner ikke hvordan det kommer til bli. Jeg er ekspert p vrt hus, huset vi n skal selge, der alt er forutsigbart og veldig, veldig lettstelt.

Og tenk om vi kommer til angre? Tenk om barna ikke kommer til trives like godt dit vi flytter? Er det ikke bare galskap flytte fra verdens beste naboer, fra boligfeltet der folk heller flytter innad p feltet enn forlate omrdet?

Forhpentligvis skyldes alt kaoset at store valg ikke er min sterkeste side, og at jeg m ut av komfortsonen min. Noe som er fryktelig ubehagelig.

Men jeg fr vel bare minne meg selv p at jeg var redd for angre da vi flyttet fra Oslo ogs, men at jeg neimen ikke har sett meg tilbake en eneste dag 
 

/ Krysser fingrene 🌸

Ja ja, juni 🌸

lreit, skal innrmme at mnedens siste dag kom som et sjokk her jeg sitter, jeg trodde av en eller annen grunn det var i starten av neste uke. Men juni har vrt fantastisk for en sommer-elsker som meg, og det er vel derfor det har gtt litt surr i dagene :-)

N er det flere mneder siden jeg hadde en oppsummering sist, og det passer jo perfekt starte igjen p en lrdag. Her er litt av det som skjedde i mneden som straks er forbi ♡

JUNI

Beste kjp

Det m jo ha vrt mine nye hvite sko! Etter en srdeles drlig runde i vaskemaskinen for de forrige, trodde jeg alt hp var ute. Men s fikk jeg tips fra en herlig leser om at skoene fortsatt selges i butikk. Sommeren var reddet! (Jeg har forvrig ikke gitt opp f de gamle hvite igjen, det kommer snart en oppdatering)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Beste bomkjp

Et ola-skjrt som ikke sitter der det skal, og som kryper oppover lrene og blir litt-for-kort-for-en-36-ring. Ye ye.

Fullfrte prosjekt

Budrunda! Vanvittig nervepirrende, og en utrolig flelse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Prosjekt som viderefres til neste mned

Ja, hva er det som ikke viderefres til neste mned..? Moroa har svidt begynt, og akkurat n er det skikkelig stille fr stormen. Et godt sted starte, er vel med prosjekt pakking og prepping av hus som skal selges.

Peter-yeblikk

Forrige mandag skulle jeg p vel-mte, og Peter skulle passe barna + datteren til naboen som ogs skulle p det samme mtet. Mtet varte litt lenger enn forventet, s jeg sendte en melding for hre om alt gikk bra hjemme. Jeg fikk til svar at alt gikk supert, og at de faktisk feiret lillesnuppas frste "strike". Han hadde tatt med de tre barna p bowling! Jeg fikk helt sjokk, for jeg hadde satt frem bde perler og malepensler fr jeg dro.. Kule-pappa 1 - Mamma 0 😉

Christina-yeblikk

Teknisk sett var dette i slutten av mai, men et mer treffende Christina-yeblikk kommer jeg nok aldri til oppleve.. Da jeg mtte meg selv i Malaga 😂


 

Herligste yeblikk

Det skjer jo herlige ting hver dag med barn i hus, men  komme ned p hytta igjen, og se hvor store barna har blitt siden vi var her i fjor - det var gy! Gleden over rekke opp til ting som var utenfor rekkevidde i fjor, herlig syn :-)

Tristeste yeblikk

Det har blitt mange trer denne mneden, sykdom i familien, og vi blir nok en gang minnet p hvor skjrt livet er.

Bilde som aldri havnet p bloggen
 


Vet ikke hva som er verst, den svnige mannen, eller den provisoriske solhatten
 

Friskus

Jeg har nesten trent hver dag! I dag trente jeg ogs.. nesten. 🙈

Daffus

Man blir litt daff av ha en hund som er drlig i magen.. Stakkars Teo'n vr.

Mnedens seier

Budrunda. For noen nervepirrende og grusomme timer.

Yndlingssanger

Denne mneden er det s mange sanger jeg har trallet p, at jeg ikke klarer velge ut noen. Alle sangene ligger p lista mi p spotify :-)

/ Takk for n juni - og velkommen juli, hper du blir like fin!

Til dere oppi nord

Dere oppi nord, dere ler av oss sringer hver eneste vinter. Nr vi fr fem centimeter med sn, og hele samfunnet vrt stopper opp. Nr vi sklir rundt p sommerdekkene vre og tror vi vet hva vi driver med, nr snkaoset gjr at vi nrmest snr inne og ikke lenger skjnner hvordan livet skal g videre.

Da ler dere da, og vi kan jo ikke annet enn le med dere. For dere har jo rett i at det er latterlig, vi er ikke en gjeng med hardbarka nordmenn som dere - som har bosatt dere lengst oppe i nord, og som srger for at samfunnet gr rundt der det er kaldest og mrkest om vinteren.

For dere forlper livet seg helt normalt nr det kommer to meter med sn, dere forventer at det er snn det skal vre - og gjr det beste ut av situasjonen. Aldri har jeg hrt dere klage p vret. Aldri. Nye kulderekorder, ingen klaging. Ikke dagslys p flere mneder, ingen klaging.

Fr vel bare innrmme at vi har noe lre.

Men n syns jeg virkelig synd p dere. I dag kunne jeg nemlig lese at Troms "endelig" har sltt den gamle nedbrsrekorden fra 1961 i juni mned. Den nye rekorden er p 126,7 millimeter regn. Og dt er mye regn i rets frste sommermned!


(Faksimile: itromso.no)
 

Men klager dere? Neida! N er det mulig det bare er mine flgere p Snapchat som er eksepsjonelle, men til dags dato har jeg kun ftt snapper fra regnvret i nord med humoristisk undertone. Ingen klaging, bare humor: Det er nok regn n, men pytt sann, hva fr man vel gjort med det.

Regn er bde fint og ndvendig i sm doser, men 126,7 millimeter p en mned, and still counting, er ikke fint. S n syns jeg det er p tide sende dere noen klemmer og tonnevis av klapp p skuldra, for dere fortjener bedre.

S kjre dere der nordp, vit at vi tenker p dere og unner dere fint vr n. Nedbrsrekord i juni fortjener ingen. Selv ikke dere hardbarka tffinger. 

Men for se det positive (slik dere pleier gjre), skal det sies at det kunne vrt verre. Tenk for et ramaskrik det ville blitt dersom det var oss i sr som mtte slite med dette regnvret. Huttetu 

/ Til uka kommer heldigvis finvret oppover! ☀️😍

Hjelp - hva har vi gjort?!

Det er ikke ofte jeg blir s satt ut som jeg er n. Jeg som hater forandringer.. Faktisk har jeg trengt noen dager summe meg p.

For hjelp, vi skal flytte!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hva skjedde? Jeg er i grunnen litt usikker, for dette gikk fort! Plutselig gikk vi fra vre storfornyde her vi bor, til  falle pladask for et annet hus som ble lagt ut for salg ikke s langt unna her vi bor.

Det var n spesiell ting som gjorde utslaget. For vi er jo en rar liten familie der bde herr og fru jobber hjemmefra, og da Peter og jeg nylig signerte nye bloggkontrakter med AdLINK, ble det liksom veldig avklart at vi faktisk har behov for hjemmekontor en god stund til.

S da vi fikk se salgsoppgaven til det sjarmerende huset, som hadde et stort, isolert rom over garasjen som kunne bli det perfekte hjemmekontoret, fikk vi stjerner i yene.

S dro vi p visning. Og deretter gikk det bare slag i slag.

Og n sitter vi her da, vi har kjpt oss et hus fra 60-tallet, et sjarmerende lite hus med herlige lsninger og stor hage med frukttrr. Det er jo helt spinnvilt!

Det fles litt galskap flytte fra et forholdsvis nytt hus, og over i et som er femti r gammelt - nr man verken er handy selv, eller har funnet seg en handy mann. Men det fr vi ta som det kommer ;-)

Om ikke annet kommer det til bli ufattelig mye moro p bloggen framover! Jeg gleder meg i alle fall stort til dele bde oppturer og nedturer i hele flytteprosessen.

For dem tror jeg det kommer til bli mange av :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg skulle bare dusje

I helgene pleier jeg  vente med dusje til jeg har spist frokost. Tasser helst rundt i tflene s lenge jeg kan, sammen med bustete bakhoder i bedagelig helgetempo.

S pleier jeg sprre Peter om det passer at jeg gr og dusjer, snn at familie-maskineriet flyter best mulig. Du vet, ingenting er verre enn om mor plutselig blir borte noen minutter uten si fra.

Men i dag gjorde jeg nettopp det. Det l an til bli en nydelig sommerdag i Larvik, barna var travelt opptatt p verandaen med fylle vann i hver sin vannpistol. Far hadde full kontroll, gradestokken var p stadig klatretur, livet var fint.

S snek mor seg opp p badet uten si noe.

Jeg kledde av meg og hoppet inn i dusjen. Du verden s herlig det er vaske hret nr man egentlig skulle vrt et annet sted. Er det egentid? vaske hret nr man egentlig skulle ryddet kjkkenet etter frokosten. Ja. Egentid. Stjlet egentid.

- "Mamma?", hrte jeg i det fjerne.

Jeg latet som ingenting.

- "Maaaaammaaaa?"

Latet fortsatt som ingenting. Pappa tar det.

- "Mamma er det du som er i dusjen?"

Ingen grunn til bekrefte noe som helst, fortsatte bare vaske hret.

S gikk dra opp.

- "Mamma, kan du sette p denne?"

To sprrende yne - en vannpistol i den ene hnda og vann-beholderen i den andre.

- "Kan du ikke sprre pappa?", svarte jeg mens jeg fordelte balsam i hret, "Han er jo nede".

Dren lukket seg og det var stille i noen sekunder.

- "Maaaammaaa?"

Mer vann i hret. Vann i ansiktet. Vann over rene, snn for sikkerhets skyld. Dren gikk opp igjen:

- "Mamma, hvor er speboblene?"

- "Eh, ja. N har det seg snn at mamma str i dusjen", svarte jeg "Kan du ikke sprre pappa?"

Dren lukket seg igjen.

- "Mamma?"

Dren pnet seg igjen:

- "Jeg vil ogs ha spebobler! Hvor er speboblene mine, Mamma?"

- "Kan du sprre pappa?", prvde jeg p ny, "Pappa er nemlig nede! Og mamma prver dusje!"

Stille frst. S:

- "Kan jeg ogs dusje?"

- "Nei. Du kan dusje i kveld, n er det Mamma som dusjer. Jeg er straks ferdig, du kan g ned til Pappa imens."

Jeg snudde meg for vaske ansiktet, og da jeg kikket ut i rommet igjen, stod to sm ftter og trippet foran skuffen min under vasken. Den ene hnda var langt nede i sminkesakene mine, og jeg visste at det ikke var noen vits i prve f rommet for meg selv igjen.

Et halvt minutt etter gikk dra opp igjen.

- "Eh mamma, vet du hvor capsen min er?"

Jeg sukket hyt, fr jeg skulle til be alle som ikke tituleres som "Mamma" om karre seg ut av badet i en fei.

Men s gikk dren opp p ny. Inn tittet hodet til Peter.

"Jss, er det her du er? Jeg tenkte ogs ta en dusj. Er du ferdig snart?"

/ Ls. Dra.

Vkenetter og zombie-fjes

- "Svn ja", sa jeg, "Jeg har ikke sovet en hel natt p fire r".

Jeg husker godt samtalen jeg hadde med kompisen min for et par r siden. Han hadde ingen barn, jeg hadde akkurat ftt nummer to.

Kameraten min fulgte opp med et massivt latterutbrudd, fr han etter f sekunder forstod av mitt alvorlige ansikt, at jeg faktisk mente det. Da stilnet latteren, og ansiktet hans skiftet farge. Han er glad i svnen sin, kompisen min, og kunne ikke forst hvordan det var mulig f det til g rundt uten uavbrutt svn.

Vi er jo for lengst over babykneika her i huset, og nettene har ftt et voldsomt lft det siste ret. Det er riktignok alltid en eller annen som kommer tassende i lpet av natten og ender opp med sove p tvers mellom Peter og meg, men en gang i blant skjer det faktisk at bde Peter og jeg vkner og fler oss uthvilt.

Og kanskje er det derfor Peter og jeg gr rundt som to zombier akkurat n. For denne uka har det vrt tilbake til scratch.

For er det ikke det ene, s er det det andre, og n er det bikkja som er drlig i magen. Heldigvis kunne dyrlegen tidlig utelukke at det var noe alvorlig, men de siste fire nettene har Teo alts vekket oss to ganger hver natt, av at han m ut. Med en gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Peter og jeg har blitt enige om at arbeidsfordelingen m bli slik at personen som sovner raskest igjen etterp, m til pers. Derfor er det Peter som trasker gatelangs i sumarnatta. 

Og selv om det jo er bikkja det er mest synd p, er dette opplegget alts i ferd med ta knekken p bde herr og fru. For mens de to gutta er ute, ligger jeg halvvken og venter p rapport. S sovner vi, s vkner vi av et bjeff og s er det pn igjen.

Men det er frst n det slr meg: Nettene vre, nr alle er friske og raske og ingen er drlige i magen, er jo ganske lreite, de! For jeg kan faktisk ikke lenger si at jeg ikke har sovet en hel natt p fire r. Og hvor fantastisk er ikke det..?

Da er det verre med kompisen min. For han skal bli pappa til hsten ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Konatil + AdLINK = ❤️

h, n er jeg bde stolt og glad!

For i gr sparket arbeidsdagen i gang da en journalist ringte og sa hun hadde ftt snusen i at Peter og jeg har signert kontrakt med nytt mediebyr. Og det har vi jaggu gjort!


Faksimile: adlinkmedia.no
 

Flere har spekulert i om Peter og jeg skal st p egne ben n som vi ikke lenger tilhrer Egmont og Side2, men det skal vi alts ikke. Fra n av er Peter og jeg en del av AdLINK og Aller Media - og jeg er bde veldig glad og utrolig stolt!

AdLINK jobber med forholdsvis f profiler, noe som gjr det ekstra stort  bli en del av gjengen deres. Fra fr kan de skilte med flinke influencere i stallen, Trines Matblogg, Kristin Gjelsvik, Desiree Andersen (Fitfocuse), Supporterfrue - for nevne noen. Og n ogs Pappahjerte og Konatil!

Det er jo kanskje ikke s lett forst hva det innebrer inng samarbeid med et mediebyr, men kort fortalt vil det si at Peter og jeg n har ftt en gjeng med engasjerte, profesjonelle, dedikerte og helt utrolig trivelige folk i ryggen til enhver tid.

Og i denne rare bransjen, fler jeg at akkurat dt blir viktigere og viktigere for hver dag som gr. Bare tanken p ha noen som str bak og heier, hjelper, backer og sttter - er helt fantastisk!

For deg som leser vil det jo ikke utgjre store forskjellen, men jeg regner med det vil merkes at jeg har landet n. Ikke mer rot i kulissene, bare blogging om ting som gjr meg (og forhpentligvis deg) glad :-)

Les saken i Kampanje her: Bloggerparet forlater Side2 for AdLINK

Og hos AdLINK her: Vi inngr kommersielt samarbeid med Pappahjerte og Konatil!

Dagens lille: Datasupport

Det har gtt et par uker siden jeg fikk fjernet Side2-oppsettet p bloggen min, og jeg syns overgangen har gtt overraskende bra! N er jo riktignok det nye designet ganske likt det forrige, selv om jeg plutselig over natta ble "Kona til" "Kona til" ;-)

Jeg er veldig, veldig lite teknisk, og var sikker p at jeg mtte legge inn nytt toppbilde uten "Kona til" for f fikset det. Men etter to uker med klning og knoting fant jeg plutselig ut at jeg enkelt kunne fjerne den verste "Kona til" ved trykke "skjul" i design-malen...

S ja, kjenner jeg er glad jeg aldri rakk sende mail til support-avdelingen for sprre om hjelp til akkurat det... X-)

Men, det er et par andre ting som gr igjen fra flere lesere, og det er at bloggen ikke lenger kan leses i Internet Explorer. Dette har jeg spurt support-avdelingen om, og svaret er rett og slett at Microsoft har sluttet oppdatere Explorer, fordi de nsker at folk skal begynne bruke "Edge" isteden. Dermed ligger feilen i Explorer, og ikke i blogg.no - s dere som fortsatt sverger til Internet Explorer br laste ned Edge frst som sist :-)

S er det dette med skriftstrrelsen, jeg har helt siden overgangen klaget til Peter om at skriften p mobilvisning har vrt for liten. Peter har ikke skjnt hva jeg har snakket om, for han mente tvert imot at skriften var altfor stor!

Da oppdaget vi at bloggen min vises p to helt forskjellige mter p vre telefoner:



Min Samsung til venstre - Peters Huawei til hyre
 

Dette er derimot noe support-avdelingen m hjelpe meg med, for jeg aner ikke hvorfor det er s stor forskjell fra telefon til telefon. Ikke bare skriftstrrelse heller, men til og med font og store/sm bokstaver i overskriften.

En liten oppfordring til slutt: Skulle det vre andre ting som skurrer, blir jeg veldig glad hvis dere fortsetter melde fra til meg! Da kan jeg prve f det fikset (Les: sendt det videre, heh..)
 

/ God sndag! ☔️☀️

Ufortjent parkeringsbot?

Egentlig hadde jeg tenkt til skrive dette innlegget for illustrere hvordan det er leve med et susehue av en mann. Men s..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Peter og jeg skulle en tur til Larvik sentrum for noen uker siden, og parkerte bilen i et av byens parkeringshus.

Mens jeg er spass gammeldags at jeg foretrekker parkeringslapper i bilruta, er Peter fan av teknologi og sverger til parkerings-apper p telefonen. Man legger bare inn registreringsnummeret p bilen, samt betalingsinformasjon, s betaler man direkte og kontinuerlig slik at man slipper flge med p klokkeslettet p parkeringslappen.

Akkurat da Peter stod og fiklet med telefonen for registrere parkeringen, kom en kar han kjente forbi, og de slo av en prat fr Peter og jeg forlot parkeringshuset. Jeg spurte Peter om han hadde registrert parkeringen i appen, og det kunne han bekrefte.

Men da vi kom tilbake til bilen etter et par timer, s vi p lang avstand at det l en gul og skinnende parkeringsbot og ventet p oss under den ene vindusviskeren.

Vi kikket p hverandre, rimelig fortvilet - fr han forfjamset dro telefonen opp av lomma. Da han pnet appen kunne jeg tydelig se at parkeringen tikket og gikk - ingen tvil om at parkeringen var registrert.

Det var bare ett problem: Peter hadde klart velge feil registreringsnummer og dermed feil bil - vi betalte alts parkering for bil nummer 2 som stod parkert i grden hjemme.

Veldig klnete av Peter s klart, og en parkeringsbot var helt korrekt.

Men p veien hjem fikk vi summet oss litt, og ble enige om forhre oss med parkeringsselskapet om det var mulig trekke tilbake boten, ettersom vi hadde svart p hvitt skjerm at vi jo faktisk hadde betalt for parkering i riktig parkeringshus, men for feil bil.

Det burde jo dessuten vre en enkel sak for parkeringsselskapet finne ut at brukeren til Peter har to biler registrert i samme app, bde den bilen han hadde betalt for - og den bilen boten ble skrevet ut p, siden han ved flere anledninger tidligere har betalt for henholdsvis bil 1 og bil 2.

Klagen ble sendt inn, og tidligere denne uka kom svaret i retur: "Klagen tas ikke til flge".

Jeg m innrmme at jeg fikk litt sjokk, for ikke bare kunne vi bevise at vi faktisk hadde betalt for parkering i nyaktig det samme tidspunktet boten ble skrevet ut, men brukeren til Peter har jo som nevnt ogs betalt for bde bil 1 og bil 2 flere ganger fr.

Nr man i tillegg sender inn en klage med all dokumentasjon, er det da ikke mulig ha forstelse for at det var gjort en menneskelig susehue-feil her - som selvflgelig ikke var meningen?

Vi hadde jo betalt!

..bare for feil bil.

Joda, jeg forstr at boten allerede var skrevet ut - og jeg hadde mer enn gjerne betalt de eventuelle omkostningene parkeringsselskapet har for skrive ut en bot. Men la hele boten st i sin helhet?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Bare for ha det klart: Boten er n betalt. S egentlig burde jeg jo bare gtt videre i livet, men av en eller annen grunn har jeg et aldri s lite behov for f bekreftet (eller avkreftet) at det bare er jeg som er smlig her... For det kan det jo fort vre ;-)
 

/ Hva mener du? Enig med parkeringsselskapet?

Fruktnett p 1-2-3!

Jeg har jo skrevet om det p bloggen fr, at det er p hy tid at vi alle legger om vanene vre litt, for prve hjelpe den stakkars planeten vr.

Og ett av rdene som gr igjen, er bruke handlenett istedenfor plastposer p butikken. Men her om dagen fikk jeg et tips om noe som kommer til lse en annen ting jeg har irritert meg over i evigheter.

Og jeg tok s klart utfordringen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har i lang tid fulgt "Spisoppmaten" p Instagram, en konto som drives av Mette Nygrd Havre - som er hjernen bak folkebevegelsen "Spis opp maten". Det var blant annet hun som fikk Q-meieriene til endre datostemplingen p melk til "Best fr, men ikke drlig etter" - fantastisk, eller hva?

Mette jobber for motivere deg og meg til redusere matsvinn i heimen, men er ogs opptatt av grnne verdier. S da hun delte dette bildet p Instagram, fikk jeg stjerner i ynene:


Faksimile: "Spisoppmaten" p Instagram
 

Jeg har nemlig i veldig lang tid, irritert meg over at man m putte frukten man kjper p butikken i tynne plastposer, disse posene gr jo rett i plastavfall etter at posen er revet opp og frukten tatt ut.

S hvor gy er det ikke lage sine egne hjemmelagde fruktnett i alle regnbuens farger?! Alts nett man tar med nr man skal p butikken, som man putter for eksempel eplene oppi - og dermed slipper enda mer undvendig plast!

Fruktnettene er enkle hekle, jeg er ikke spesielt dreven, (m vel innrmme at jeg heklet litt feil tok meg noen friheter i oppskriften underveis). Men for en fantastisk mte bruke opp restegarn p!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Kan du ikke hekle, er det veldig lett lre seg ved hjelp av videoer p Youtube. Det gjorde jeg for mange herrans r siden, og p den tida var alle videoene p engelsk. Det er faktisk grunnen til at jeg ikke er s god til lese norske hekleoppskrifter, og stadig hekler litt feil m ta meg visse friheter.

Oppskriften p fruktnett fant jeg p Facebook-siden til "Spis opp maten" - som jeg forvrig anbefaler flge. P Instagram ogs, s klart <3
 

/ Vrsgod: Gavetips til en du er glad i, er herved servert 😍

Sommerens viktigste tilbehr!

Det er s gy se at innlegget med oppskriften p den fantastiske brokkoli-salaten har hatt mange treff hver eneste dag de siste ukene, et sikkert tegn p at sommeren er p plass! For jeg tr pst at dette er sommerens viktigste tilbehr :-)

S god er faktisk den magiske brokkolisalaten, at jeg herved dediserer et helt nytt innlegg til den, kun for minne deg p at det er p tide prve denne som tilbehr til en middag eller to denne uka.

Salaten passer inntil alt, men er ogs helt nydelig alene. Serverte den til pizza en gang, og stod igjen med pizzarester og en skrapet brokkolisalat-bolle. Sl den, a.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hele oppskriften og fremgangsmte finner du her: Magisk brokkolisalat 🍴
 

/ Om nom nom 

Snoogles skohjelp!

For noen uker siden, viste jeg frem de fine, hvite skoene mine p Snapchat. Rettelse: Skoene mine som en gang var hvite, men som n var bde skitne og stygge, og veldig klare for en tur i vaskemaskinen.

Det var forvrig her de fine hvite fikk kjrt seg, p en trasketur i fjellet i Spania i fjor:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det m ha vrt noe helt spesielt med jordsmonnet i dette omrdet, for jorden som satt fast p skoene var nesten litt rust-aktig i fargen, og jeg mistenker at det var derfor mkka satt s godt.

Poenget med Snapstoryen, var at jeg hadde lagt skoene p vaskerommet etter at vi kom hjem fra ferie, der tanken var vaske dem med en gang. Men s kom plutselig vinteren, og da hastet det jo plutselig ikke vaske noe som tross alt tilhrte sommersesongen.

Men for noen uker siden kom jo sommeren snikende, og jeg slang skoene i vaskemaskinen.

S kom de ut slik:


Fra ille til enda verre, sa du..?
 

Ikke vet jeg hva som skjedde inni den maskinen, men resultatet ble jo helt forferdelig! N var de plutselig flekkete over det hele, og hpet om f brukt de stakkars skoene igjen, var i ferd med svinne hen.

Jeg var rimelig fortvilet, for jeg har sm ftter og sliter med finne sko som passer, og disse var i tillegg helt nydelige g i. (Det var jo en grunn til at jeg faktisk hadde dem p meg i den spanske fjellheimen..)

Men s skjedde det noe. Her om dagen tikket det plutselig inn en melding fra en leser som hadde knipset dette bildet til meg:

Yey! Ikke bare kunne hun fortelle meg at skoene mine fortsatt er  finne i butikk, hun hadde attptil funnet dem i en skobutikk i sentrum i min kjre hjemby!

Hva gir du meg? Jeg deler sko og fortvilelse p Snapchat, og min personlige google "Snoogle", hjelper i retur! Hurra!

S da gikk det som det mtte g, da.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og denne gangen skal jeg passe godt p dem. De skal i alle fall ikke vre med p trasketur i fjellene i Spania ;-)
 

/ Snoogle ❤️

Rognebrgeleen ❤️

I gr fant jeg en etikett du hadde skrevet "rognebrgele" p, med verdens vakreste, skjeve bokstaver.

Jeg begynte  grine.

Mammahjertet bare rant over, for julegaven du laget i barnehagen i fjor, er jo spist opp for lengst, og det tomme glasset str i kjkkenskapet. Men etiketten l der, og jeg vet ikke, den bare minnet meg p hvor glad jeg er for vre mammaen din.

Ogs ble jeg s usikker p hva jeg skulle gjre med den etiketten, for jeg kan jo ikke kaste den, bare tanken fles vond langt inn i hjerterota - men samtidig vet jeg jo at jeg ikke kan fortsette ta vare p alt heller.

Hvorfor var det ingen som forberedte meg p det, forresten - alle tegningene, alle skattene, alle de fine tingene som blir laget av sm barnehender som gjr sitt beste, med et resultat som hver eneste gang ender opp med bli mye bedre enn perfekt - hvorfor var det ingen som sa noe om at man ikke kan ta vare p absolutt alt, fordi det blir fullt?

Og ikke har man tid til se gjennom alle tingene heller, for tiden flyr jo, og hele tiden glemmer man at tida her og n, nr man fr smellkyss p kinnet fr hanen galer, nr man m bite tennene sammen fordi ingen hrer etter og alle har blitt overtrtte og syns det er en god id leke spkelse med pysj-trya over hodet nr tennene skal pusses, eller nr man sitter rundt middagsbordet og har en s utrolig fin prat om alt det fine som har skjedd i lpet av dagen at man nesten m klype seg litt i armen for innse at man er en del av en liten familie - hele tiden glemmer man at tida her og n, er selve livet.

Og hva vet jeg, kanskje esken der man har samlet alle tegningene, alle skattene og alle de fine tingene blir ufattelig koselig se gjennom en vakker dag - men hva om det kommer til gjre litt vondt ogs, fordi man innser at man ikke visste at den mest fantastiske tida var akkurat da, nr alle tegningene, skattene og tingene kom som perler p en snor, og man husker at man syntes at livet med smbarn av og til var ganske slitsomt.

Hva da?

Jeg vet ikke.

Men jeg puttet i alle fall etiketten med ROGNEBRGELE p, oppi esken.

Sammen med alle de andre skattene ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Takk og lov for ekstra-sndag

I dag hadde vi heldigvis kalkulert med en ekstra-sndag, og det var jaggu fint. For familien Klonk var ikke i seng fr klokken 23 i gr kveld, og det kan jeg fortelle er rimelig sent for to smttiser som pleier legge seg adskillig tidligere.

Men det hadde seg snn at da vi endelig kom oss gjennom sikkerhetssjekken p flyplassen i Malaga, det vil si etter at spanjolen ved gjennomlysnings-skjermen hadde stoppet meg, spurt om vi hadde med noe flytende i bagasjen, og jeg bare:

- "N, nooooo, n" med s spansk aksent jeg klarte.

Og han bare:

- "Please open that bag"

Og jeg bare:

- "That bag? It belongs to my son. No liquid. Nooooooo".

Og han bare:

- "Please open it".

Og jeg bare: "We know about the rules. No liquid in there, I promise".

Og spanjolen bare:

- "Please."

S jeg snftet litt da jeg pnet sekken, fr jeg fikk ye p en oransje flaske med vann som lyste mot meg.. Spanjolen kikket p meg og hevet yenbryna.

Jeg tenkte et millisekund p om jeg skulle prve forklare at det ikke var min feil, det mtte vre svigermor som hadde puttet den oppi sekken til snnen min da vi holdt p pakke, men jeg sa bare "Hupps" p skikkelig norsk og skulle nske jeg kunne synke gjennom gulvet.

Men alts, da vi endelig kom oss gjennom sikkerhetssjekken var det 10 minutter til gaten stengte, s vi lp som gale, for gaten pleier vre helt i andre enden av terminalbygget - og da vi endelig kom fram var vi totalt gjennomsvette.

..fr vi oppdaget at flyet vrt ikke hadde landet enda. S da stod vi der og svettet da, mens vi inns at det kom til bli store forsinkelser.

Men men, vi kom oss hjem til norsk jord til slutt, og som alltid applauderte jeg hyt (inni meg) da vi landet. Jeg er alts s lite glad i fly at jeg blir svett i hndflatene bare jeg tenker p det. Og det hjelper jo ikke nr det man sitter rett over venstre vinge og ser hvordan det rister og rsker nr turbulensen setter inn heller. Eller for snu litt p det: Det er da man kjenner at man lever.

Men n er vi alts hjemme. Det var veldig trist si hadet til svigers p flyplassen i gr, men s var det ogs ufattelig godt si hei til vr firbente lille tass som har vrt p ferie hos mamma og pappa i 17 dager.

I dag mtte vi for vrig finne fram bukser hele gjengen, samt brste stv av paraplyene. Vet ikke hva slags heteblge dere sringer har snakket om, for i mine yne minner dette mer om en helt typisk norsk sommer ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ 🙊☔️

De viktigste forbildene

P tirsdag inviterte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og folkehelseminister se Michaelsen til et "rundbordsmte om kroppspress p sosiale medier". Mlet med mtet var rett og slett  finne tiltak som begrenser norske influenceres negative kroppspress p norske tenringer.

Den nye rapporten fra Ungdatasenteret (NOVA) viser at stadig flere unge sliter psykisk, og at det er en tydelig sammenheng mellom psykiske problemer og kroppspress. Spesielt blant jenter har det oppsttt en ny trend: Jo mer tid de tilbringer p sosiale medier, jo verre har de det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg sttter det etterlengtede fokuset som n rettes mot norske influencere. Hele kroppspress-debatten er selvsagt et komplisert problem, men det er p hy tid at det kommer retningslinjer og andre virkemidler p banen, som kan motvirke kroppspress og uheldig pvirkning av unge.

Vi som blogger, og andre med stor pvirkningskraft i sosiale medier, m bli vrt ansvar bevisst, og ta et samfunnsansvar for pvirkningen vi har. Det m bli en slutt p at influencere med flerfoldige tusen flgere p instagram, ikke anerkjenner at de er forbilder.

Men vi m ikke glemme at det finnes enda viktigere forbilder! Nemlig oss foreldre.

For hva tror du barna vre tenker nr vi str foran speilet og mler oss selv med ynene? Hva tror du barna vre tenker nr vi sukker oppgitt, holder inn magen, himler med ynene og er penbart misfornyde med oss selv?

Hva tenker barna nr vi voksne kommenterer andre menneskers utseende? Hva tenker de nr vi snakker om at vi slanker oss, nr vi har et mer eller mindre anstrengt forhold til mat, nr vi ikke tr vise oss uten klr, og har et anstrengt forhold til egen kropp?

Tale Maria Krohn Engvik, ogs kjent som "Helsesista", nsker n at vi foreldre ogs m ta ansvar. Hun mener barn som er trygge p seg selv, str godt rustet til takle alle former for press - enten det er ruspress, sexpress, prestasjonspress eller kroppspress.

denne artikkelen, sier "Helsesista" at ungdommene som sliter mest, er de som ikke har blitt sett og bekreftet som barn. De som har flt seg utrygge. Mens de som har hatt en god og trygg oppvekst der man har blitt bekreftet for hele seg selv, ser ut til lettere st imot alle typer press.

Krohn Engviks viktigste tips for et tryggere barn, er snakke med barnet om alt. fokusere p egenskaper og personlighet, ikke utseende. lre dem om flelser, grenser og kropp - og begynne med dette mens barna er sm. fortelle dem at alle tanker og flelser er lov.

For kroppspresset vil alltid vre der. Ungdom vil fortsette scrolle. Og for oss foreldre, m fokuset vre hvordan vi p best mulig mte kan ruste opp barna vre til  takle presset.

Vi m gi barna vre et sunt og godt forhold til mat. Vi m fokusere p hvordan vr fantastiske kropp faktisk fungerer og hva den kan gjre, framfor hvordan den ser ut. Og i stedet for kommentere andre menneskers utseende, br vi fokusere p positive ting som handler om personlige egenskaper.

Vi m jobbe for at barna vre skal forst at det er mer enn bra nok vre som man er! Vi m jobbe for at jenter ned i 10-12 rs alderen slutter ta kontakt med influencere for sprre hvor mye det er normalt veie, hvordan man kan f flatere mage, hvor man kan operere nesa, og hvor mye det koster.

Vi m f unge som leser blogger daglig, ser bilder p Instagram og leser artikler i media, til forst at det de ser ikke ndvendigvis er normalen. Vi m srge for at de forstr at det  fikse p utseendet sitt aldri kommer til bli normalen!

Som Morten Hegseth Rieber s fint skrev det i denne kronikken:

"Konsekvensene av ha en generasjon med psykisk syke tenringer kan ha enorme og brutale konomiske og sosiale konsekvenser p sikt."

S la det komme et regelverk for influencere.

Men la oss ikke glemme at vi foreldre ogs har en jobb gjre. La oss jobbe sammen for skape trygge barn! Og da m vi starte med g i oss selv.

For det hjelper nemlig ikke snakke om at kropp er topp, om vi ikke mener det sjl.

Happy family in the park holding a heart
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)

* Flg Kona til p Facebook *

Feriepausen

For frste gang har ferien vr vart lenger enn 10 dager, og for frste gang har vi virkelig klart finne roen. Jeg vet ikke helt om det skyldes innstillingen fr avreise, eller om vi bare har hatt nok av tid til gjre alt vi hadde lyst til.

N skal det sies at jeg liker reise bort uten forventninger, for det minsker fallhyden enormt. Alt blir liksom en bonus, og det fler jeg denne ferien har vrt fra ende til annen.

For n som ferien vr nrmer seg slutten, fler jeg virkelig at jeg har vrt p ferie! De siste dagene har vi til og med vknet om morgenen uten en plan for dagen, og det har vrt overraskende avslappende.

Ikke minst har hodet mitt ftt hvilt seg litt, det har resultert i frre bloggoppdateringer enn nskelig, men det har vrt ekstremt godt for ntta etter de kaotiske mnedene i blogglandia jeg har lagt bak meg :-)


 

Fr vi dro, hadde jeg sett for meg at det kom til bli plenty av historier blogge om her nede, kanskje frst og fremst ulike utfordringer med sette ny rekord i ferielengde med svigers ;-) 

Det sies jo at gjester pleier begynne lukte etter noen dager, men jeg tror faktisk det gr greit fortsatt! Vi storkoser oss, og det er snn at jeg faktisk m klype meg i armen fordi vi er s heldige som har denne muligheten til feriere sammen.

Men n er det bare et par dager igjen, s venter turen tilbake til Norge. Hrer rykter om at sommervarmen er i ferd med gi seg der hjemme, men det gr helt fint.

For hodet er fylt av gode Spaniaminner, og de lever vi lenge p :-)
 

/ For mer feriekos, flg umulius82 p snapchat ☀️

Dette ventet i innboksen!

Noe av det aller beste med vre meg, er ting som dette. kunne pne mail-innboksen sin p en helt vanlig onsdag, og oppdage at det ligger noe skikkelig koselig p vent.

Noe skikkelig koselig sendt av en leser som hadde tenkt s mye p blogginnlegget jeg postet p mandag (Ingen stol, ingen hola), at hun ble ndt til lage en liten hyllest.

En hyllest til den spanske mannen verst i gata.

Dette! ❤️


Detaljene, fargene, alt!
 


Hatten 😭❤️
 

Det er jo helt magisk! Jeg vet ikke hva som traff meg mest, at Kristine har brukt sin dyrebare tid p tegne innlegget mitt om den gamle mannen - eller at det gr an formidle s mye ved hjelp av bare streker og farger.

S n skal jeg bare sette ekstra stor pris p hvor fint det er vre meg. Med s supre lesere ❤️

Sjekk ut Kristines blogg her: Tegneserielivet
 

/ God onsdag 

Ingen stol, ingen hola 💔


 

S lenge vi kan huske, har han sittet der. Helt p toppen av bakken. Tydelig godt vant til det spanske klimaet. Alltid bukse, uansett temperatur.

Med full oversikt og med en helt spesiell ro, i stor kontrast til det pulserende livet i bunnen av den samme gata.

Ikke s pratsom som andre spanjoler. Bare et smil og et vennlig "hola" nr vi gikk forbi. Alltid et lite vink til ungene.

Men i fjor var han borte.

Ingen stol.

Ingen mann.

Ingen "hola".

Jeg hpet han var p ferie. Selv om vi ikke kjente ham, var det bare best tenke snn. En liten svipptur p ferie. Det kan jo fort vre, det?

Men da vi kom ned igjen for en uke siden, var stolen fortsatt borte. Ingen mann. Ingen hola.

S rart, tenkte jeg, at livet bare ruller og gr for alle. Noen kommer til, noen faller fra. Det er snn det bestandig har vrt, det er snn det bestandig kommer til vre. Utenkelig og naturlig, p samme tid.


 

I gr kveld stod jeg p takterrassen og kikket mot havet. Hrte p fuglene, s sola som hadde sneket seg ned i horisonten. Utsikten, s fin at den nesten tok pusten fra meg.

Peter la merke til at jeg snudde meg og kikket oppover gata, og han mtte ha tenkt det samme som meg.

- "Fattern?", sa han til svigerfar som akkurat kom opp trappen, "Han gamle mannen som pleide sitte i toppen av bakken der.."

- "Ja, nei..", svarte svigerfar momentant, "Han er ikke her lenger".

Peter stilte seg ved siden av meg, armen hans tett inntil min. Ingen sa noe, vi bare stod der og snuste inn alle inntrykkene. Lyset, brisen, lukten, utsikten, himmelen, livet.

Det var stille noen sekunder til, fr stemmen til Svigerfar fortsatte:

- "Nei, han er ikke her lenger. Han har flyttet p gamlehjem, han."
 

/ 😭❤️😍

Svigerfar hadde kanskje rett

Hvert r skjer det samme. Svigerfar er p trden, han sitter og bestiller flybilletter til vr rlige Spaniatur, og det samme sprsmlet lyder hver eneste gang:

"Det gr greit med bare hndbagasje, ikke sant?"

Og jeg ler like hyt hvert eneste r. To voksne og to barn med bare hndbagasje p ferie i to uker! Det er ikke mulig, det.

I alle fall ikke for meg. For jeg er hpls. Kofferten min sprenges, jeg pakker alt. En mellomting mellom Svigerfar og meg ville vrt perfekt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er bare det at alle fire skal jo ha med sandaler. Og hva nr vi skal klatre i fjellene i Torcal? Sandaler blir jo stusselig da. Gode sko m vi ha. Og s skal alle ha med toalettsaker, og alle trenger nok klr til at man ikke gr tom. Dobbelt sett med badety, s det ene kan trke mens man skifter til nytt.

Og hva med babycall i tilfelle vi skal sitte p takterrassen, og hva med aloevera-kremen dersom vi blir solbrente, og hva med pent ty dersom vi skal p den fine restauranten, og hva med rettetangen til hret, for hret blir brusete i det fuktige klimaet.

Og hva med bukse og strikkejakke dersom det blir kjlig om kvelden, bukse og jakke til alle egentlig, det kan jo bli kjlig p dagtid ogs. Solkremer da, selger de favorittmerket i Spania? Nei, tror ikke det, s det m vi ha med i kofferten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og alt dette fr man definitivt ikke plass til i hndbagasjen. Svigers derimot, suser gjennom sikkerhetskontrollen med n hndbagasje p deling. Ser jo unektelig litt behagelig ut. Billigere blir det ogs.

Og n, etter n uke p tur, innser jeg jo at jeg nok en gang har pakket med meg for mye. Altfor mye! Halvparten av klrne ligger fortsatt urrt, og svigermor vasker kontinuerlig det vi bruker. Et par timer p trkesnora, s er det trt.

S i gr fikk Peter en id. Vi drar p shopping! Klr koster ikke s mye her nede, s hva om vi legger igjen litt klr nr vi drar? Et par sandaler, litt underty, noen sommerkjoler, skjrt og t-skjorter, en bukse og en jakke. Da trenger vi jo ikke ha med s mye neste gang - kanskje spass lite at vi klarer oss med bare hndbagasje..?

Jeg blir selvflgelig svett av tanken... For normalt sett liker jeg jo fullstappe kofferten med klr for et r eller to, men da vet jeg i hvert fall om en som kommer til bli bde stolt og glad.

Svigerfar ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 😉☀️

Jeg har sagt opp

I starten av mai nevnte jeg svidt at det hadde vrt litt smkaotisk i blogg-kulissene en stund, og at jeg nsket si fra om at det kom til komme noen endringer her p bloggen snart.

Og rsaken til det, er at min tid som Side2-blogger er over.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Etter 2,5 r under Nettavisen og deretter Egmont, har jeg n valgt si opp min kontrakt. Det er ingen dramatikk bak det valget, men det er naturlig nok bde litt trist og litt rart p samme tid.

Det blir veldig rart takke for seg i Egmont, for mange av folkene der har vrt en del av blogghverdagen min helt siden tiden i Nettavisen. Det er en gjeng med fine folk - som jeg gleder meg til flge videre fra sidelinjen. Jeg vil for alltid vre dem takknemlig, spesielt Nettavisen som ga meg sjansen og hadde trua p bde hemoroider og smilefjes :-)

Men i dag er alts oppsigelsestiden min over, og dermed er dette min siste dag som Side2-blogger. I morgen begynner et nytt kapittel i Konatil sitt liv, bloggen ruller videre og jeg gleder meg kjempemasse til fortsettelsen! Men siden hele Side2-oppsettet skal fjernes, nsket jeg forklare hvorfor.

For deg som leser vil det forhpentligvis ikke utgjre store forskjellen, for bloggadressen vil forbli den samme inntil videre. Men jeg er veldig spent p hvordan bloggen kommer til se ut med nytt design, for det kommer til bli litt annerledes.

Jeg hper dere er tlmodige, og har en liten dose forstelse for at dette er ekstra utfordrende hndtere via spansk nett p ferie ;-) Jeg er heller ikke spesielt teknisk av meg, men hper f ordnet ting som eventuelt viser seg ikke fungere som de skal.

Jeg m ogs innrmme at jeg hadde planer om bytte toppbilde for markere overgangen, men siden jeg ikke er spesielt fan av forandringer, ble det rett og slett for mye p n gang for mor ;-)

Men jeg er i alle fall kjempespent p fortsettelsen, for du vet hva de sier: Nr n dr lukkes, pnes det et vindu ;-)
 

/ Takk for alt, Nettavisen - takk for alt Side2 ❤️

Mtte meg selv i Malaga!

Det var mye rart jeg hadde forventet se da vi dro p dagstur til Malaga i gr. Spanske seoritas i fargerike kjoler, gamle menn i store hatter, fotballgale smbarn og kanskje noen mandelfrelste gateselgere.

Men det var n ting jeg definitivt IKKE hadde forventet: f sjokk da vi kom hjem, og gikk gjennom bildene p kamerarullen! For der fikk jeg nemlig se et bilde av meg selv, og meg selv - p skateboard!

Jeg satt alts og sveipet meg gjennom kamerarullen, da hun dukket opp. P et helt tilfeldig bilde, der jeg gikk gatelangs og ante fred og ingen fare:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Alts: Jeg synes aldri jeg ligner p de folka som andre mener jeg ligner p, men i dette tilfellet blir jeg ndt til gjre et unntak. For som Mary-Kate og Ashley, Marcus og Martinus, og to drper vann: Vi er da ganske s like..? x-)

S, kjre ukjente (og litt yngre og langt mer sporty) sster, hvis du leser dette: Send meg en mail. Hadde det ikke vrt kult om vi to kunne mtes og finne p noe moro? Vi kan starte pop-duo sammen!

Eventuelt hadde det vrt supert om du bare kunne tenkt deg passe Peter litt i helgene nr jeg er sliten og trenger litt alenetid.

Ser frem til hre fra deg.

Mvh,
Din ukjente sster

/ 🙎🏼🙎🏼😆

Feriehatten

Jeg har jo skrevet om den fr. Sekken. Den praktiske sekken som rommer alt man trenger nr man er p tur, men som ogs roper s "turist" at den dreper alle Peters muligheter for at kelneren skal komme bort til oss og snakke spansk og gi oss spanske menyer. 

Til n har det alts vrt sekken som har vrt problemet, men i r har jeg utvidet turist-imaget mitt enda litt ;-)

For etter mitt andre svangerskap, har jeg ikke tlt sol like bra som jeg gjorde fr. Jeg aner ikke hva det kommer av, for jeg har aldri hatt det snn fr. Men jeg blir bare for varm, det koker i toppen, jeg blir uvel og smkvalm - noe som naturligvis gjr at jeg trives best i skyggen.

I fjor hst kunne jeg for eksempel ikke skjnne hvorfor jeg manglet D-vitamin. Men s kom jeg p at det sannsynligvis ikke var s rart likevel, for jeg har jo ikke ftt tilstrekkelig med sol p kroppen p flere r.

S da jeg pnet den ene skapdren p soverommet da vi kom ned til Spania p fredag, og fikk ye p en solhatt som lyste mot meg fra den verste hylla, var det som om bitene bare falt p plass.

Der l den jo. Min feriehatt!


 

Peter river seg s klart i hret, det er jo ingen spanjol i verden som kommer til snakke spansk til ham n. Men samme det, hvorfor har jeg ikke tenkt p ha p en solhatt fr?

Det er jo sol rett p ntta som gjr meg uvel! Og med solhatten p hodet fler jeg at jeg befinner meg under en parasoll - og jeg slipper bli varm, uvel og smkvalm.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S i r er det i alle fall hp for D-vitamin-lageret mitt. S fr det heller vre at ingen snakker spansk til Peter. Sekk og feriehatt - n er det i hvert fall ingen tvil om vi er turister eller ei.

Men men, han fr vel ta p seg litt av skylda han ogs, for selv om Peter mener at alle spanjoler gr med strhatt, s lyser det ikke akkurat lokal av han her heller ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men jeg har ikke crocs. Der gr grensa ;-)
 

/ 🌴👒

Familien Klonk p tur

Da vi bestilte vr rlige Spaniatur for noen mneder siden, var det s kaldt ute at jeg hadde mistet trua p at kulda kom til slippe taket noen gang. Vi bestemte oss for reise i mai, for mai er kald og grssen! Og s kommer vi heller hjem i juni nr sommeren er godt i gang..

Vi hadde jo ikke i vr villeste fantasi trodd at vi skulle reise til Spania, og f det kaldere enn det er her hjemme! Men snn er det n alts, i morgen setter vi oss p flyet, og nr vi lander p spansk jord er det betydelig frre varmegrader enn i solfylte Larvik ;-)

Men ferie er ferie - og denne gangen skal vi sette ny rekord p tur med svigers i huset deres i Spania! Til n har vi aldri feriert sammen i mer enn 10 dager, men denne gangen hyner vi med en hel uke... Og det kan bli spennende, for er det ikke en kjent ting at gjestene pleier  lukte litt etter bare noen dager..? ;-)

Uansett gleder vi oss, ikke minst fordi det er ekstra artig ikke ha en fjerneste anelse om hva bloggen kommer til fylles med de neste ukene! Det er jo familien Klonk som skal p tur, og da kan alt skje.

I skrivende stund er jeg gjennomsvett fordi vi den siste timen har trodd vi hadde klart bestille flybilletter med kun hndbagasje. Men s viste det seg at vi hadde betalt for to kofferter likevel. Familien Klonk i et ntteskall.

I morgen skal vi alts p tur. Og jeg gleder meg til neste blogg-oppdatering :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sekken er med ;-)

/ Send litt varme srover, da! 😆

Pusterom i hverdagen

Reklame | Foreldre & Barn

Er det n ting jeg prver fortelle venninnene mine som fr barn, s er det at de ikke m g i den samme fellen som meg. Fellen der man blir s oppslukt og stresset av ha blitt mamma, at man rett og slett glemmer seg selv.

Og det faktisk huske p seg selv, trenger slett ikke ikke bety en uke p Spa. Egentid trenger ikke vre store planer med barnevakt i flere dager eller fullstendig fri fra klesvask og oppvask og rydding.

Egentid handler bare om f seg litt pusterom i hverdagen. Fem minutter, ti minutter, et kvarter eller en time. Hvor lenge spiller i grunnen ingen rolle, det viktigste er at man gir hodet hvile og pfyll.

Det kan bety  sitte med ynene lukket og bare kjenne etter hvordan pusten fyller lungene, det kan vre ta seg et varmt bad, g en tur i frisk luft, hre p musikk eller fordype seg i knallbra lesestoff for smbarnsforeldre :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Foreldre & Barn er midt i blinken for enhver smbarnsforelder, med aktuelt, nyttig og engasjerende stoff om alle sider ved det vre nettopp smbarnsforelder.

Bladet er perfekt for foreldre med barn i alderen 0 - 6 r, og kan friste med blant annet gode tester, "Den lille foreldreskolen", artikler om oppvekst, matglede og familielivet i dag.

Dersom du blir abonnent, fr du dessuten en myk og deilig fleece-dress fra Vossatassar i velkomstgave - du kan velge mellom rosa eller bl i strrelse 60, 70, 80, eller 90. Perfekt p kjlige vrdager, eller som mellomlag under utedressen p kaldere dager!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Akkurat n kan du velge mellom to knalltilbud p Foreldre & Barn:

★ 6 utgaver av bladet + Vossatassar fleece-dress til 269,-
★​12 utgaver av bladet + Vossatassar fleece-dress til 429,-

(porto p 49,- for utsendelse av velkomstgaven kommer i tillegg)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er forvrig bare 2 av de 12 utgavene som selges i lssalg i butikk, en p vren og en p hsten. Men som abonnent kommer bladet rett hjem i postkassa hver mned!

Klikk p linken under for  bestille 6 eller 12 utgaver med egentid + en myk og god kosedress fra Vossatassar i velkomstgave :-)

--> Ja takk til det beste lesestoffet for smbarnsforeldre :)
 

* Flg Foreldre & Barn p Facebook *

Hunder i kokvarme biler

Dette gjorde meg fresende forbanna.


 

Jeg hadde akkurat parkert bilen utenfor butikken, og var p vei inn da jeg oppdaget en svart stasjonsvogn som stod parkert ganske nre inngangen. I bagasjerommet stod en relativt stor hund og pep hylydt. Midt i solsteika, i en svart bil - med en bitteliten glipe verst p to av vinduene. Det var ingen tvil om at hunden ikke hadde det bra.

Jeg ble stende noen sekunder og lure p hva jeg skulle gjre, og kikket meg fortvilet rundt for se om det var noen jeg kunne sprre.

Men det var ganske folketomt p parkeringen, og de eneste jeg kunne se var en familie p fire som satt p et bord p den andre siden av parkeringsplassen, smattende p hver sin is. Jeg bestemte meg derfor for g bort til bilen og sjekke om den var lst. Det var den.

Hunden fortsatte pipe, og mens jeg stod der og kikket, reiste plutselig det jeg antar var mor i den is-spisende familien seg fra bordet der de satt. Hun kom gende mot meg med raske skritt, og jeg tenkte lettet at hun ogs hadde hrt hunden pipe.

- "Unnskyld? Kan jeg hjelpe deg med noe?", spurte damen.

- "Ja, jeg er litt usikker p hva jeg skal gjre", svarte jeg, "Det er en hund inni denne bilen som penbart ikke har det bra i denne varmen".

- "Joda", svarte kvinnen, "Dette er min bil. Og min hund. Han har vann, og vinduene er litt pne s han fr luft. Det er ingen fare".

Jeg ble mlls. Sommeren har riktignok kommet som kastet p oss her i Vestfold, men hvordan var det mulig at hun ikke forstod alvoret? En bil blir kokvarm p 2 minutter i den varmen!

Og selv stod hun foran meg i en tynn sommerkjole, med antydning til svetteperler i panna. Mon tro hvordan den pelskledde hunden hennes hadde det, innestengt i en bil med solstrler fra knallbl himmel?

- "Eh h? Du tuller n..?", svarte jeg etter ha summet meg litt.

- "Han har bare sittet her et kvarter, og vi skal straks dra", fortsatte kvinnen surt.

I sidesynet s jeg mannen og de to barna reise seg og komme gende. Jeg fortsatte stirre p kvinnen som gjengjeldte blikket mitt med irritert mine.

Jeg ble faktisk s sjokkert at jeg ikke visste hva jeg skulle si.

S er det alts en grunn til at det hver eneste sommer deles den samme advarselen om at hunder ikke m etterlates i bil. For det finnes alts hundeeiere som trenger en pminnelse hvert bidige r! Som ikke forstr hvor utrolig fort det blir ulevelig i en bil som str i sola.


 

Her er alts noen tips til hva man kan gjre dersom man oppdager hunder innestengt i biler: 

✭ F navnet p eieren av bilen, ved sende SMS med "regnr YE00000" til 2282. Dette er nummeret til Statens Vegvesen, der norske biler er registrert.

✭ Er situasjonen akutt, f ut hunden! Ring politiet, 112. Det er viktig f hunden nedkjlt med kaldt vann omgende.

Men viktigst av alt: Ikke la hunden din sitte i bilen! Det blir s altfor fort s altfor varmt.


 

/ Voff voff - vr OBS i sommer 🐶❤️

Gullkorn p en sndag

- "Mamma?"

- "Ja?"

- "Skal jeg fortelle deg noe?"

- "Ja, gjerne!"

- "Okei, visste du at Eiffeltrnet er trehundreogtjuefire meter hyt?!"

- "Eh, h?"

- "Eiffeltrnet. Det er trehundreogtjuefire meter faktisk."

- "Men hvordan vet du..."

- "Og visste du at det finnes to tvillingtrn som er hyest i verden?"

- "To hva for noe?"

- "Tvillingtrn. De er hyest i verden. Mer enn firehundreogfemti meter faktisk!"

- "Men hvordan.."

- "Og det aller, aller hyeste bygget er ttehundreogtjuefire meter."

- "Men i alle dager. Eh, nei, det visste jeg ikke.."

- "Og, Mamma, vet du hva alle de har til felles?"

- "Ehm... nei?"

- "Alle er malt med Jotun".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Takk til Jotun for informative reklamefilmer p YouTube 😂

Jeg er en salty bitch

Jeg har jo skrevet om det mang en gang fr, at kommentarfeltet p bloggen er fascinerende greier. Stort sett er det kommentarer som omhandler innleggene, men en gang i blant dukker det jo opp litt mer spenstige ting ;-)

Her om dagen fikk jeg en kommentar der det stod at jeg var en "salty bitch".


 

Dette gikk jo s klart ikke upaktet hen, for hva i all verden er en "salty bitch"? En bitch er vel ikke akkurat positivt ladet, men blir det bedre eller verre med "salty" foran?

Peter hadde heller aldri hrt uttrykket fr, s der var det ingen hjelp f. Jeg henvendte meg til min personlige google p snap som jeg pleier nr jeg str fast, men denne gangen var det ingen hjelp f fra Snoogle heller!

Ingen hadde hrt om "salty bitch" fr, og Snoogle mtte faktisk bruke Google ;-)


Takk til flgerne som googlet for meg! 😍
 

Definisjonene som gikk igjen, var at Salty Bitch er: 

♥︎ "One who is depressing, sad and overall dampens the mood of others"

♥︎ "Someone who is so awsome others cant handle it"

♥︎ "Someone who is butthurt at life in general"

Jeg antar det ikke var den midterste definisjonen som var hensikten med kommentaren, for den var jo ikke akkurat vennligsinnet.

Men likevel m jeg jo f si, at for en kjedelig smbarnsmor som meg, s er det jo unektelig litt spennende bli titulert som "The salty bitch" en gang i blant. Det sparker jo litt, gjr det ikke?

Og for sette prikken over i'en, vknet jeg til denne meldingen fra min bestevenninne i dag morges:


"Ugliness for ten years" eller sende "salty bitch" videre 😂
 

/ God langhelg - og flg umulius82 p snap for mer salty-bitch-moro 🎉

Styggeste sveisen i Norge?

Tidligere denne uka, var jeg p leting etter et bilde av Peter og meg som jeg mente ble tatt rett etter at vi hadde mtt hverandre for 7 r siden. Jeg husker det ble tatt i en park i Oslo, men jeg var veldig usikker p om bildet hadde blitt postet noe sted.

Jeg googlet og snoket rundt inne p Pappahjerte for vre sikker, og som forventet kunne jeg ikke finne det. Men s kom jeg plutselig p at jeg kunne sjekke Peters gamle bildearkiv p Facebook, for i gamle dager la man jo gjerne ut rubbel og bit p egen Facebookside.

Jeg fant ikke bildet av Peter og meg i en park i Oslo for 7 r siden. 

Men jeg fant noe annet.

Jeg fant dette.


 

Fr i tiden ville jeg sannsynligvis humret hyt og holdt dette bildet for meg selv. Men... Jeg har jo blitt en Kihlman n, og vi Kihlmen (heh..) tenker mer i retningen: Det m da g an bruke dette bildet til noe..?

Peter elsker jo utfordringer, s hva om jeg poster dette bildet p Konatil sin Facebookside, og setter et hrete (...) ml om f x antall tusen likes - s er sommerklippen til Peter i boks?

Og da mener jeg ikke "klippe det snn for gy, p badet".. Da tenker jeg at han m g snn i noen dager for at frisyren skal f muligheten til sette seg skikkelig ;-)

Men dette m da sklart planlegges. Skal ragget p sidene vokse litt frst s det blir ekstra bra? Skal vi time det slik at klippen tas rett fr avreise til Spania? Eller mens vi er i Spania? Eller rett fr avslutningen i barnehagen? Hvor lenge m han g med sommersveisen fr han fr lov til justere den?

Og ikke minst: Hvor mange likes m bildet f fr sommerklippen er i boks?!

Jeg kjenner jo allerede n at dette kommer til bli gy! Kanskje ikke akkurat idet Peter leser dette innlegget, men forhpentligvis om en stund X-)
 

/ Og ja.. Det er selvflgelig jeg som eventuelt skal ta meg av klippingen 😆

Hipp hipp - av med bunaden!

Gratulerer med dagen, Norge!

Jeg elsker 17. mai, jeg elsker bunad, jeg elsker g i tog, jeg elsker korps, jeg elsker is - ja, jeg elsker Norge!

Men det er n ting som skiller seg ut som ekstra befriende ved hele denne dagen, nemlig  ta av seg bunaden. For er det en ting vi med bunad vet, s er det at den er helt magisk f p seg, men minst like magisk ta av seg ;-) Og n er det gjort!

cof
 

cof
 

N venter snart Borgertoget, der jeg dessverre skal ha p joggedress og super-behagelige joggesko ;-)

Hper du har en fin 17. mai - hvor enn du mtte befinne deg! 🇳🇴
 

/ Hipp hipp heisann 😄

Bortskjemt 36-ring

Kvelden fr den store dagen. Lukten av stress, og synet av bunadsskjorta som henger klar og roper p strykejernet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Snn pleier det i alle fall vre.

For  stryke bunadsskjorta er noe herk. Det er ikke det at jeg ikke kan stryke, det er bare noe av det kjedeligste som finnes! Dessuten har bunadsskjorta s mange kriker og kroker og steder det kan g galt. Liker det bare ikke.

Men s var det Mormor, da. Du vet, hun som pleier ordne ting for meg, og som liker f ting gjort. Hun ringte for noen uker siden:

- "Ja du, det var den bunadsskjorta di..", hrte jeg stemmen hennes i telefonen. 

- "Heh.. Bunadsskjorta ja?", svarte jeg, mens jeg lurte p hvor i all verden jeg hadde lagt den etter at jeg vasket den i fjor. Den l nemlig ikke p sin vante plass, hvilket var veldig merkelig.

- "Ja, kan ikke jeg ordne den skjorta for deg til 17. mai, da?"

- "h, har du virkelig lyst til det?", svarte jeg, mens jeg febrilsk prvde tenke meg til hvor den kunne vre.

- "Ja, den skjorta ordner jeg, vet du!", fortsatte Mormor med et smil.

- "Eh ja", mumlet jeg, "Jeg m bare finne ut hvor jeg kan ha lagt den.."

- "Lagt den?"

- "Eh, ja.."

- "Bunadsskjorta?"

- "Eh, ja.."

- "Men kjre deg, den har jo jeg her hos meg."

- "Hos deg?!"

- "Ja? Jeg sa jo i fjor at du kunne sende den ned til meg s fort du hadde vasket den. Og det gjorde du."

- "", pustet jeg lettet ut.

- "S det er fint, det", fortsatte Mormor, "Jeg stryker den, og tar den med nr jeg kommer innom neste gang."

S tusen millioner takk, Mormor. P grunn av deg vil hele bunadsskjorta vre strket i morgen, ikke bare de omrdene som syns ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 🇳🇴❤️

Heia bunadskroppen!

Jeg kommer fra en bunad-familie. Alle jentene har ftt Vestfold-bunad til konfirmasjonen, noe jeg selvflgelig er ufattelig takknemlig for. Men vi har ogs en god gammel tradisjon i familien, nemlig at bunadene rullerer etter behov!

Alle bunadene i familien er nemlig i mer eller mindre forskjellige strrelser, og etterhvert som kroppene vre har forandret seg, har vi enten byttet bunader, eller ftt dem sydd ut.


 

Det " komme seg inn i bunaden" har vi alts bestandig hatt et avslappet forhold til i familien, ogs de rene der bunaden faktisk ikke har passet og man har mttet finne seg noe annet ha p p 17. mai.

Pytt sann, snn er jo livet! Kroppene vre er stort sett i konstant endring, og det er klart det har mye si for om bunaden passer eller ikke. Er det n ting vi med bunad vet, s er det at materialet ikke er av typen stretch...

Men i dag leste jeg en sak i MinMote (les her) om Unni Irmelin Kvam, som har skrevet to bker i serien "Min bunad". Og Unni slr rett og slett et slag for bunadskroppen!


 

Unni nsker definere bunadskroppen som en motvekt til kroppspresset sommerkroppen frer med seg. Hun nsker at bunadskroppen kan fortelle deg at du har forandret deg, og at bunaden dermed m tilpasses. At det handler om akseptere at kroppen forandrer seg, og tilpasse bunaden deretter. Og det syns jeg er en fin tanke :-)

De fleste bunader er jo montert med "mulighet for utvidelse", men p et eller annet tidspunkt pleier disse mulighetene  vre oppbrukt. Og det sy ut en bunad kan fort koste ganske mange tusenlapper, s det er jo ikke snt man bare gjr i en fei.

Derfor fler jeg bare for si: La oss tenke mindre p sommerkroppen 2018 og mer p bunadskroppen 2018!

La oss minne hverandre p at bunadskropp er bunadskropp. Passer ikke bunaden i r og man ikke har mulighet til sy den ut - s er det snn det er med den saken. Ingenting henge med nebbet for, og sannsynligvis vil bunadskroppen 2019 se helt annerledes ut uansett.

Men skulle det likevel fles litt trist, s hjelper det kanskje tenke at du garantert ikke er alene om la bunaden henge i skapet frstkommende torsdag. Men om det finnes flere bunader i familien, kan det kanskje vre muligheter for litt bunads-rullering?

Det kan jo tenkes det er flere i familien som har brukt opp sine "muligheter for utvidelse" ;-)
 

/ #BK2018 

Papirgaven

Vr frste bryllupsdag unnagjort, tenk at det allerede har gtt ett helt r siden den bittelille vielsen og den skreddersydde helgen med forloverne i Oslo! Det fles faktisk ikke ut som det er s lenge siden :-)

Jeg landet til slutt p at det var koselig gi min kjre mann en liten oppmerksomhet i anledning dagen. Jeg spurte jo om tips her p bloggen for en stund siden, og veldig mange mente det var betegnende med en papirgave siden den frste bryllupsdagen tross alt heter papirbryllup.

Jeg kom derfor p en id, som jeg selv syns var bde st og kjempelur! Ideen innebar at jeg mtte brste stvet av gamle kunster, og lage noe jeg ikke har gjort siden barneskolen ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

En papirsp! Hvor gy var det ikke lage sp da vi vr sm? Jeg valgte fylle den med tte forskjellige opplevelser, alt fra valgfri opplevelse for to p kulturhuset, til matplanlegging i to uker ;-)

Gaven var pne to luker - og Peter ble superglad!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Et koselig tips til andre som ogs skal feire papirbryllup i nrmeste fremtid! Eller, egentlig et tips til alle som skal ordne gave til omtrent hva som helst. Her er det jo bare sl seg ls i spens tte luker - bare fantasien setter grenser!

Det kan jo vre forskjellige varianter av alt fra kostbare til gratis ting, og jeg er overbevist om at det kan bli en hit for bde liten og stor :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God ny uke, folkens! 🌠

Feil dato i gifteringene

Det har vrt noe rart. Jeg har ikke helt klart sette fingeren p nyaktig hva, men det har vrt noe. Et eller annet som ikke har stemt helt, og i dag gikk det opp for meg hva det var.

For i dag morges vknet jeg til voldsom romstering, tassende ftter og hysjing fra liten og stor. Etterfulgt av knirk i parketten, og en soveromsdr som gled langsomt opp.

S stemte tre glade stemmer i med bursdagssangen, og mor smilte fra re til re der hun l med hodet godt nedi puta. Tegninger og gaver innpakket i papir festet med minst to ruller tape, og kakao og boller med vaniljekrem dandert p et serveringsbrett.

Det er gy med bursdag. Selv om tallet for lengst har begynt dra fra opplevd alder i hodet, er det fortsatt litt stas fylle r :-)

Men for to r siden, ble bursdagen min spesiell. Begravelsen til Farmor falt p samme dag, og det ble naturlig nok en veldig spesiell dag for meg. Det eneste jeg husker, var: "Kondolerer. Og gratulerer."

Det ble en sr dag, og derfor nsket Peter og jeg gjre bursdagen min ekstra fin i fjor. Vi nsket fylle den med glede igjen, s vi bestemte oss for gifte oss p dagen min.

Men siden 13. mai falt p en lrdag, mtte selve vielsen p tinghuset skje dagen fr. Og selv om det alts stod 12. mai i papirene, var Peter og jeg fast bestemte p f 13. mai som dato i ringene vre. Derfor valgte vi sette p ringene p bursdagen min, slik at dt skulle bli selve bryllupsdagen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I flere dager n, har jeg gledet meg til vr aller frste bryllupsdag. Tenk det, vi har vrt gift i et helt r! Men i dag ble det bare feil. Med huset fullt av gjester, fltes det ikke helt som bursdag, og ikke helt som noen bryllupsdag.

Etter at barna var i seng for kvelden, sank Peter og jeg ned i hver vr stol. Og det var da vi inns det: Det var jo i gr som var dagen! Det var i gr det var nyaktig ett r siden vielsen i tingretten, det var i gr Peter og jeg trasket rundt i Bergen, to lykkelige personer p en slags bryllupsreise, som tilfeldigvis p akkurat den dagen fant kunstverket vi hadde lett etter helt siden bryllupsdagen.

I gr var det kjrlighet i luften og bryllupsklokker i det fjerne. I gr var dagen vr. Den 12. mai, datoen som str p papiret, men ikke i gifteringene. Vi har prvd si noe annet i et helt rs tid, men nr vi frst inns det, s var det noe som falt p plass. S i dag feirer vi ett r og n dag ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Noen som kjenner en rimelig gravr? x-)

Bergen i bilder

Jeg kommer aldri til glemme den dagen kompisen min i fullt alvor stakk innom og sa han mtte prate om noe viktig. Han hadde nettopp truffet ei jente fra Bergen, og hadde allerede uttrykt at det var drmmejenta.

Jeg husker han satte seg ned i sofaen, fr han sukket tungt: - "Off, Christina. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre, jeg mener: "Goood mrn" - hver jvla dag! Jeg vetta faen om det gr, jeg?"

Gjett om vi har ledd av dette i ettertid.. Det skal sies at forholdet skar seg, men jeg tror ikke det var p grunn av dialekten ;-)

Hele denne historien kom jeg p i gr morges, da vi skulle ned i frokostsalen p hotellet. Vi gikk bort til den unge mannen som stod og registrerte gjestenes rom-nummer, han bladde i papirene da Peter sa: "Rom 352!".

Den unge mannen lftet blikket og kikket p oss, fr han utbrt med et stort smil: "Neimen, god mrn!"

Og det var da det gikk opp for meg hvor herlige dere bergensere er. Hvor fin dialekten er, hvor glade og takknemlige dere er for sol og fint vr, hvor vennlige dere er mot turister som oss, og ikke minst hvor godt dere tar dere av turister fra utlandet.

Jeg har kanskje bare opplevd byen i tre dager, men det er ingen tvil: Jeg ❤️ Bergen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Torsdagen var gr - men Bergen var fortsatt vakker
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Paraplyer p alle kanter - jeg hadde lagt igjen min hjemme...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nydelig middag p restaurant - innendrs ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Takk til hotellet - ikke bare slapp vi dobbeltdyne, men separate senger var fantastisk! Gubben gikk i svne uten at jeg vknet ;-)
 

sdr
Fredag vknet vi til solskinn - jeg feiret hele dagen offline ;-)
 


Peter hadde med joggesko, det hadde ikke jeg... (Les hvordan det gikk her)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bergen kler vren!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
When in town - Flibanen!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flere som setter pris p utsikten fra toppen <3
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nesten litt svimmel...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nesten litt Svimmel! 😍
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Da bildet ble knipset...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og rett etter bildet ble knipset X-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dersom jeg hadde jogget opp til toppen...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ogs den fine trasketuren ned igjen :-)
 


Fornyde kunst-kjpere rett fr avreise til flyplassen <3
 

/ Tusen takk for n, Bergen - hper vi snart ses igjen! 😍

Bryllupsgave i boks

I dag skjedde noe skikkelig sprtt :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Vi er jo fortsatt i Bergen, og i dag morges fikk jeg melding av Pappa som ville tipse meg om at jeg har en tremenning her i byen som heter Marianne. Det viste seg at Marianne er kunstner, med eget galleri i Bergen sentrum, og Pappa skrev at vi burde stikke innom henne dersom vi befant oss i nrheten.

Det viste seg at galleriet hennes l rett ved Flyen, og etter en tur med Flybanen, stakk Peter og jeg hodene vre innom da vi oppdaget at Marianne var p jobb.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det var mange turister som tittet seg rundt i det lille lokalet, og jeg var litt usikker p hva jeg skulle si til min tremenning. Jeg har mye familie p den ene siden av slekta, og kan ikke huske ha truffet Marianne fr.

Plutselig smilte den ste kunstneren til oss og sa hei, og det eneste jeg klarte  stotre frem var: "Hei, jeg fikk beskjed av pappa om stikke innom, for vi er tremenninger". Haha!

S startet samtalen med finne ut hvem som var i slekt med hvem, og hvordan dette hang sammen. Det var mange r siden Marianne flyttet til Bergen, og vi ble stende snakke om alt mulig en god stund fr bde Peter og jeg plutselig fikk ye p et maleri p veggen som fengslet oss helt.

Jeg kikket p Peter, og Peter kikket p meg, og mens vi stod der og stirret, kom jeg plutselig p at Peter og jeg fikk et pengebelp til bryllupet vrt som skulle brukes p valgfri kunst til ha p veggen. Det har jo gtt ett r, men vi har enda ikke funnet noe av interesse.

S kikket jeg p prisen p Mariannes bilde - og fikk nesten hakeslepp da det viste seg vre nyaktig samme belp som vi fikk til bryllupet! Og hvilken dato er det i dag? Jo, det er nyaktig ett r siden Peter og jeg ga hverandre vre "ja" i Tingretten. Litt sprtt, eller hva? ;-)

Dette var jo bare ment to be, s jeg forklarte hele historien og at bildet til Marianne mtte bli med oss hjem til Larvik!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
😍
 

S n er bryllupsgaven i boks! Et herlig minne fra en by jeg har blitt skikkelig glad i p bare tre dager. Og ekstra, ekstra gy at kunstneren er min tremenning! Jeg m innrmme at jeg er skikkelig stolt :-)
 

(Sjekk Marianne Skjelbreds hjemmeside her - eller Facebook-side her ☀️)

Fornuften seiret over surpompene

Bergen! Kjrstetur. Bursdagstur. Bryllupsdagstur.

Mer om det senere, for i dag tidlig fikk jeg melding fra Pappa om at Konatil troner p toppen av blogglista i dag! Den mest leste bloggen i Norge i gr, etter innlegget der jeg heiet p bndene vre. Og det gjr meg skikkelig stolt! :-)

Svigermor sier at bloggen min er litt som et ukeblad, man vet liksom aldri hva man fr. Og jeg fler vel at innlegget om la bonden f jobbe i fred, er et bevis p at svigermor har et poeng :-)

Men det som varmet mest i gr, var selvflgelig lese alle de flotte kommentarene. Jeg vil bare f si hvor ufattelig glad jeg er for se engasjementet og sttten til den norske bonden.

Det er faktisk ingenting som gleder meg mer enn se at fornuften seirer over surpompene som hytter med neven p verandaen sin ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God fredag! 

Kan bonden vennligst dempe seg litt?

Jeg har vokst opp ganske landlig. Midt mellom Sandefjord og Larvik, i et boligfelt med et jorde som nrmeste nabo p den ene siden av huset. Ganske idyllisk, herlig stille, og skikkelig barnevennlig.

Et godt barndomsminne var hver vr da bonden kjrte traktor p jordene. Det betydde at det var "vronn", at bonden skulle gjdsle, plye, harve og s. Alt dette var for oss ensbetydende med at sommeren var like om hjrnet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nabolaget ❤️
 

Selve jobben p jordene varte bare noen dager - og de fleste av oss syns synd p bonden som mtte jobbe mens vi gikk og la oss for kvelden. Det var i alle fall ingen som irritere seg over brket traktoren lagde.

Men i dag leste jeg en sak som rett og slett gjorde meg flau. For n er det tid for vronna, og bndene kan melde om at flere og flere klager p bondebrk. Folk str faktisk og hytter med neven p verandaene sine, til bonden som jobber p jordet. Eller enda verre, de kommer bort til bonden for klage.

Og jeg kjenner jeg blir flau langt inn i benmargen. Bndene jobber p jordene to ganger i ret: Det er vronna, ogs er det innhsting etter sommeren. To ganger i ret - her i Vestfold har bndene til og med ftt dispensasjon fra politiet med tanke p reglene om nattes- og helligdagsfri!

Ogs str det sure naboer og gestikulerer p verandaene sine - eller enda verre, stopper traktoren for skjelle ut den stakkars bonden. Hva gr det av folk? Tror de at bonden har 9-16-jobb med helgefri? Har de glemt at jordbruk m til for sikre oss norsk mat? Forstr de ikke at dette faktisk er en ndvendig nringsvirksomhet?

Den sene vren har resultert i flere lange arbeidsdager for at bndene skal komme i ml med vrens arbeid p jordene. Og flere og flere naboer klager. Hvis ikke dette er toppen av ukledelig egoisme, s vet ikke jeg.

La n bndene f jobbe i fred! De gjr faktisk bare jobben sin, for at du og jeg skal f mat p bordet.
 

/ 🌱☀️👏🏼

Kommentarfeltet

I gr fikk jeg melding fra en som lurte p hvorfor jeg velger  mtte forhndsgodkjenne alle kommentarer i kommentarfeltet. Denne innstillingen har jeg jo aldri hatt fr - alt av kommentarer har blitt postet umiddelbart helt siden jeg startet bloggen for snart tre r siden.

Og det har gtt fint til n. Det har vrt veldig lite drlig stemning, og selv om det har kommet noe dryt fra tid til annen, har jeg stort sett valgt svare istedenfor slette. S lenge ting har gtt p meg som person, har jeg ikke hatt noe behov for fjerne det.

Men da jeg postet videoen av Anne Brith og meg for en mned siden, var det mange som nsket gjre meg oppmerksom p at det er jeg som sitter med redaktransvaret i mitt kommentarfelt.

Det var jeg klar over, men det har bare vrt tre, fire anledninger tidligere der jeg har blogget om noe som har rettet diskusjonen mot andre enn meg selv. Og da m jeg innrmme at det har vrt vanskelig vite hvor listen skal legges.

For hvor gr grensa for hva som er ytringsfrihet og hva som bryter med det norske lovverket? Det er for eksempel mye i kommentarfeltene til norske mediehus p Facebook, som jeg mener er klare overtramp - men som av en eller annen grunn ikke blir slettet.

Jeg ser jo ogs IP-adressene til samtlige som legger igjen en kommentar p min blogg, og den siste tiden har det vrt et par adresser som har gtt igjen som mildt sagt ikke har s mye positivt si. Det er selvsagt helt i orden ikke like meg, men jeg tolererer ikke hets - verken mot meg selv, eller min familie.

Det har skjedd at kommentarer jeg burde ha slettet med n gang, har ftt ligge i timesvis fordi jeg rett og slett ikke har sett dem. Jeg har mange lesere som er innom i lpet av natta, og derfor syns jeg det er bedre ta en kjapp godkjenningsrunde p kommentarer som det frste jeg gjr om morgenen, enn oppdage noe ufint som burde vrt slettet - men som har ftt ligge over natten.

Nr det er sagt, kommer jeg til fortsette med slippe s godt som alt gjennom - og mlet mitt er fortsatt svare s mange jeg klarer :-)

Snart bryllupsdag!

Tenk det, da: Til helgen er det nyaktig ett r siden jeg ble "kona til" p ordentlig! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

P sndag feirer alts Peter og jeg vr aller frste bryllupsdag. Av en eller annen grunn fltes det ikke s rart gifte seg, men feire papirbryllup - det fles etablert, det!

Planen er at Peter og jeg skal p en aldri s liten kjrestetur denne uka, og jeg tenkte jo at dt var en gave i seg selv... Men den lille haken er jo at jeg ogs har bursdag denne dagen, og jeg ser for meg at Peter fort kan ha trommet sammen en litt ekstra fin bursdagsgave.

S n sitter jeg her og lurer p hva i all verden jeg skal finne p i retur, hvor legger man lista p en snn dag? Ikke for stort - ikke for smtt? Jeg innser jo at jeg kommer til ha dette dilemmaet hver eneste bursdag og bryllupsdag for resten av livet!

Peter elsker kjpe gaver, mens jeg klr meg i hodet hver eneste gang. Mannen nsker seg jo ingen verdens ting! Jeg har da i alle fall vett til komme med sm hint en gang i ny og ne, som seg hr og br ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kortet til morgengaven i fjor 😄
 

Med tanke p skilsmissestatistikken, er det jo en gave i seg selv at vi fortsatt er godt gift og at vi gr for bomullsbryllup neste r, men det blir vel litt stusselig ramme inn det ;-)
 

/ Tips til en fersking i bryllupsdag-gamet..? 😬

Foreldre som bruker huet

I veldig mange r har jeg irritert meg over noe som dukker opp hvert eneste sommerhalvr, nemlig foreldre som sykler sammen med barna sine, der barna er utstyrt med hjelm - mens foreldrene sykler uten.

Da jeg vokste opp p 80- og 90-tallet, var det skikkelig lite kult bruke hjelm. Hjelm - det var teit, det! Jeg husker jeg snek meg unna hver gang jeg visste at mamma og pappa ikke s meg, og syklet gjerne med hjelmen dinglende p styret.

Selv om vi til stadighet ble fortalt hvor viktig det var ha p sykkelhjelm, var det ekstremt sjeldent vi s voksne beskytte sine hoder, der de syklet avsted. Og det sendte jo ut ganske spesielle signaler - for hvis voksne ikke trengte bruke hjelm, hvorfor skulle vi gjre det da?

Men i helgen var vi p sykkeltur, og da inns jeg noe. Det m jo ha skjedd noe de siste rene? Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg s en voksen p sykkel uten hjelm! Og det gjr meg bde glad og stolt - endelig har vi foreldre begynt bruke huet :-)


Sykkeltur? Hjelmen m p!
 

I helgen viste vrvret seg fra sin beste side, vi tok oss en tur p syklene, og det var alts s trivelig mte andre syklende familier, der samtlige hadde p hjelm. Ikke n eneste ntt var ubeskyttet!

Er den teite anti-hjelm-holdningen som regjerte fr i tida, i ferd med ta slutt? Det er i sfall bra, for i flge Trygg Trafikk, reduserer bruk av sykkelhjelm risikoen for hodeskader med hele 60 - 80%.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pappas hjelm henger klar :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mor p tur med mormors gamle sykkel <3
 

Det er imidlertid viktig huske at hjelm ikke gjr at vi blir usrbare i trafikken, og at det er en farlig tankegang tro at hjelmen uansett tar styten dersom man sykler som en villmann.

For hjelmen gjr deg tross alt ikke uddelig, bare mye bedre beskyttet dersom uhellet skulle vre ute.

Bruk huet.

Bruk hjelm.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Flg Konatil p Facebook *

Mandagstanker

Da jeg gikk p ungdomsskolen husker jeg lrer Jorunn snakket om at mai var kaos-mneden. Ikke bare kom helligdagene p rad og rekke, men det var tentamener, eksamener og lesedager - og vips s var det juni og sommerferie.

Og s langt har mai faktisk vrt rimelig kaotisk. Ingen tentamener og lesedager, men det er mye som skjer i blogg-kulissene om dagen som krever en del tankevirksomhet. Det har gjort at jeg de siste dagene har tenkt mye p det frste mtet mitt med Gaute i Nettavisen i 2015, der jeg kom svinsende inn p kontoret hans og sa at jeg hadde bestemt meg for starte en blogg om hemoroider.

Haha! Gaute er en fin fyr, han smilte og hrte interessert p hva jeg hadde si. Han lurte p hva jeg hadde tenkt, og jeg sa det kom til bli litt hemoroider, og ganske mye smilefjes. Det er ingen hemmelighet at jeg til dags dato er veldig takknemlig for at Gaute trodde p meg og ga meg sjansen :-)

Og her sitter jeg n, tre r etter med en blogg som ruller og gr og gir meg masse glede hver eneste dag. Jeg stortrives med skrive, og er kjempetakknemlig for hver og en som stikker innom i lpet av dagen <3

Det rareste er kanskje at jeg tenker at du som leser er akkurat som meg. At du ogs misliker forandringer like mye som meg, at du ogs trenger forberedes litt fr noe skal skje. S derfor nsket jeg bare raskt si ifra.

"Kona til" skal rulle videre, men det blir noen endringer snart. Jeg gleder meg stort til fortsettelsen og hper du blir med :)

Jeg har ogs bestemt meg for bytte bilde i headeren i lpet av sommeren, for f litt forandring. Fint med noe nytt, selv om det er litt skummelt ogs ;-)

S n er du liksom forberedt. Jeg er forberedt. For jeg tenker jo at du er litt som meg - vi liker vre litt forberedt :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God ny uke! ❤️

Mitt liv som fotogen

Jeg har skrevet om frustrasjonen min fr - nemlig det ha Peter som fotograf.

De fleste husker vel gamle dager, da man tok ett bilde med kameraet, ogs mtte man vente en mned eller to til rullen var full og bildene kunne fremkalles. S mtte man bare krysse fingrene for at alle man hadde tatt bilde av faktisk kom med - eller at man i det hele tatt hadde klart ta bilde av det man faktisk nsket.

Peter jobber litt p samme mten fortsatt. 

Han tar ett bilde, ogs er han fornyd. Dette har jo gjort at hver gang han skal knipse bilder for meg, m jeg presisere ti, femten ganger at han m huske ta mange.

For jeg er en blunker. Jeg har alltid vrt det, og dette kommer s klart ekstra godt frem foran kameraet.

Men i gr var Peter flink - han knipset 30 bilder av meg!

S, hjalp det noe srlig?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/  Nailed it 🙈😅

Hva kan lille meg gjre?

I fjor skjedde det noe. Det var bildene av hvalen. Den stakkars hvalen som strandet utenfor Bergen, som bar preg av vre syk, og som viste seg ha en mage fullstappet av plast.

Ogs viste det seg at hvalen ikke var alene. Halvparten av storfe som slaktes hos Nortura, har plast i magen. Ni av ti sjfugler har plast i magen. Forskere fra "Norsk institutt for vannforskning" har funnet mikroplast i 4 av 5 blskjell langs norskekysten.

Stikkprver av springvann fra 11 kommuner i Norge - det samme instituttet fant plast i 9 av dem. Plast i drikkevannet vrt! Rett i vannglasset p kjkkenet - nei, men s deilig da! Nanoplast som gr inn i blodomlpet og lagres i kroppen p samme mte som andre miljgifter.

Er det bare meg, eller er det p hy tid snu denne galskapen?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For plast er jo bare n ting, og jeg har selv en lang vei igjen g og m innrmme at jeg kan bli flinkere p veldig mye. Jeg kan la bilen st litt oftere, jeg kan srge for at mindre mat m kastes fordi den plutselig har gtt ut p dato, jeg kan bli mye mer bevisst p hva slags produkter jeg velger kjpe.

Men jeg har i alle fall gjort noe veldig viktig, jeg har for lengst kvittet meg med tanken: "Jeg er jo bare lille meg, jeg kan vel uansett ikke utrette noen forskjell for miljet?"

For n gjelder ordene "Ingen kan ta alt, men alle kan ta litt" mer enn noensinne. N gjelder det bli bevisst, og innse at man kan ta bedre valg - det gjelder prve s godt man kan! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har vrt fanatisk opptatt av kildesortering i heimen i flere r, og har selvflgelig lrt barna mine sortere. Jeg har ikke begynt hekle nett til ha frukten som jeg kjper p butikken i, men jeg bruker gjenbruks-handlenett istedenfor breposer nr jeg frakter varene hjem. Jeg har alltid med den store veska mi nr jeg skal p shopping - snn at jeg kan takke nei til poser s langt det gr.

Alle vet jo n at plast er et enormt miljproblem - men jeg visste ikke at vi hver eneste dag fyller verdenshavene med 22.000 tonn plast. Plast havner som nevnt over i nringskjeden vr, fordi sppelet brytes sakte ned og omdannes til mikroplast som spises av fisk og skalldyr.

Plast er alts en reell trussel - er det ikke p hy tid at vi innser alvoret n? Det ansls at det vil vre mer plast enn fisk i verdenshavene om 30 r. Tenk det, da? Mer plast enn fisk - hvis ikke det er forferdelig, s vet ikke jeg.

Kan vi ikke bare bli enige om legge om vanene vre litt da, folkens? N tenker jeg ikke p selge bilen eller droppe flyturer til utlandet - for da er det mange som faller av fr vi har begynt. Vi trenger nemlig ikke ndvendigvis tenke s stort!

Vi kan jo bare begynne med sortere sppel? Vi kan jo lre barna vre at matavfall skal i n beholder, og at plasten skal i en annen?

Vi kan begrense bruken av plastposer. Hva med en egen straffe-kasse, der man m betale et valgfritt belp hver gang man m kjpe plastpose i butikken?

Vi kan bli enige om droppe engangsartikler, som kopper, bestikk og tallerkner i plast, og vi kan ta med kopp hjemmefra nr vi skal kjpe kaffe p farten.

Vi kan begynne bli litt bevisste p hva slags klr vi kjper, og hva de inneholder. Fleece og mange type treningsty inneholder plastfibre, som skylles ut i vask og frer til mikroplast i havene.

Dessuten er det en grei huskeregel  vaske kun fulle vaskemaskiner. (Akkurat det gr vel av seg selv for mange av oss.. 😉)

Vi kan ha i bakhodet at svanemerkede produkter ikke inneholder mikroplast, og dermed er snillere med miljet.

Vi hundeeiere kan kjpe nedbrytbare hundeposer.

Vi kan sette av en lrdag eller sndag til naturen med jevne mellomrom, for rydde en strand eller noe annet i nromrdet for sppel - vi kan f med barna og lre dem gode vaner!

For n m det skje noe. Sammen kan vi utgjre en forskjell - og denne uka er det ryddedugnad i hele Norge. Jeg hper s mange som mulig blir med brette opp ermene for bidra til mindre sppel og plast i naturen!

Og at vi alle kan prve takke nei til plastpose i kassa p butikken :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ 🌍🌱☀️

"Jss, den lukten.."

Her om dagen bestemte jeg meg for rydde litt i parfymene mine. Jeg har en liten samling med forskjellige dufter, men jeg er fortsatt p leting etter en favoritt jeg ikke blir lei av.

Den siste uka har jeg testet en parfyme p hvert hndledd, slik at jeg lettere har kunnet gi tommel opp eller tommel ned etter et par timer. Fles den ikke riktig, s er den ikke riktig. Og det er vel med parfymer som det er med klr: Det man aldri bruker kan med fordel gis bort.

I dag hadde turen kommet til en parfyme jeg kjpte for flere r siden. En jeg egentlig liker veldig godt, men som jeg har brukt lite. Jeg sprayet et par ganger i nakken fr jeg gikk ned trappa i dag morges.

- "God morgen!", smilte Peter, fr han fortsatte: - "Jss.. S fresh du ser ut da?"

- "Jeg tok meg en dusj for vkne", svarte jeg.

- "ja", humret Peter, "Jeg tenkte egentlig mest p olabuksa. Det er fridag i dag, jeg hadde forventet joggebukse.."

Jeg ga ham en klem.

- "Jss, den lukten..", mumlet han.

Parfymen!, tenkte jeg glad - kanskje den er en favoritt likevel?

- "Mener du parfymen min?" sa jeg oppgldd, "Liker du den?"

- "Ja jss! Du lukter jo... Gode minner!"

Eh, at det var? Gode minner? Hva sren mente han? En gammel flrt? En ekskjreste..? Er det bra eller drlig lukte "gode minner"?!

- "Hva mener du?", spurte jeg

- "Nei, jeg vet ikke helt.. Jeg klarer liksom ikke helt sette fingeren p hva det lukter!"

S ble han stende tenke. Han luktet i nakken min et par ganger, mens grublerynkene i panna var i ferd med sl salto.

Men s plutselig, bredte det seg et glis i hele fjeset hans. Han hadde kommet p hva det var.

Jeg holdt pusten. Dette kunne vre bra, dette kunne vre drlig.

- "Det var det jeg sa - jeg visste at du lukter gode minner! Du lukter som danskebten!"
 

Close-up portrait of businesswoman hiding face in her hands, with smoke from ears
(Licensed from: cherezoff / yayimages.com)

/ ... Og parfymejakten fortsetter 😆

Hvis jeg var Peter...

Det er jo liksom ikke gitt at det skulle g bra med Peter og meg. Vi hadde jo faktisk oddsene mot oss, med positiv graviditetstest omtrent fr jeg lrte meg stave etternavnet hans.

Men heldigvis gikk det veldig bra, og etter 7 r, gr det fortsatt ikke en dag uten at jeg fler meg glad for vre jenta hans. Faktisk blir jeg ekstra takknemlig de gangene jeg tenker over hva den mannen m finne seg i :-)

For hvis jeg var Peter, ville jeg:

... blitt ganske irritert over at jeg aldri hjelper til med vaske dusjen. Det begynte egentlig med at han mtte rense sluket da jeg var gravid og svangerskapskvalm, fordi jeg kastet opp bare av tanken. Men denne arbeidsoppgaven har liksom bare fortsatt vre Peters, og han har aldri klaget. Selv ikke de gangene jeg m minne ham p at det er p tide f vasket den dusjen.

... irritert meg grnn over mitt lille nomadeliv. Det at jeg ikke klarer sl meg ned ved kontorpulten, men flytter rundt i huset fra dag til dag. Litt kontorting her, litt kontorting der. Det ville gjort meg gal.

... blitt grinete over at jeg, da vi ble kjent, solgte meg inn som en "pjusker". Jeg sa jeg elsket pjuske p ryggen, og at jeg gjerne kunne ligge pjuske ham p ryggen helt til han sovnet hver eneste kveld. La meg bare si det snn: Jeg ly. Det har blitt veldig lite pjusking.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... blitt gal av at jeg nekter bruke krakk, og at jeg bestandig roper etter hjelp nr jeg ikke rekker opp til de verste skaphyllene i huset.

... mislikt ha meg i passasjersetet i bilen, fordi jeg har panikk for bremselysene til bilene foran. Etter den vanvittige brbremsen p E-18 den gangen vi mtte kaste oss ut i grfta for unng smelle inn i bilen foran, er jeg ekstra p vakt hver gang bilen foran bremser. Og da kommer gjerne et hyt gisp, som m vre bde stressende og irriterende.

... blitt gal av at jeg utsetter i det lengste g ut med spla. Sppelbtta er ikke full fr den nesten renner over, s det ender bestandig opp med at Peter gr ut med den frst. Peter har aldri klaget (Det ville nok jeg gjort).

...dratt meg i hret over at han alltid m kjre nr vi skal p langtur, siden jeg ikke liker kjre bil i storbyer. Jeg elsker kjre bil nr jeg vet hvor jeg skal, men utenom det setter jeg meg ikke bak rattet. Ogs kan jeg jo ikke lukeparkere, og det er litt kjipt de gangene det ikke passer kjre rundt og rundt til ledig parkeringsplass dukker opp.


 

... hatet den sterke luktesansen min. At jeg er spesielt var p hvitlk for eksempel, og m ppeke det hver gang jeg fr et kyss. Fryktelig irriterende. Men jeg klarer bare ikke la vre.

... vrt litt trist over at vi ikke kan se filmer lenger. For det frste liker jeg ikke lenger skrekkfilmer eller thrillere, og nye filmer har jo en tendens til vre s kompliserte at jeg m sprre hva som skjer, annet hvert minutt. Om jeg da ikke allerede har sovnet fra hele filmen.

... irritert meg over dekoderen vr, som hele tiden er litt for full. Jeg kan jo ikke slette ting fr jeg fr sett det, er for eksempel halvveis gjennom fjorrets sesong av Thomas Giertsen - kommer liksom ikke videre heller. Men Peter lar det ligge, selv om han klager litt i blant. Jeg skjnner ham godt.
 

Men snn bortsett fra det, ville jeg vrt ganske fornyd. Jeg er jo dritgod i Super Mario 3, jeg elsker vre mamma, og jeg snorker ikke.

Ogs elsker jeg ham, da 


 

OBS! Les Peters versjon "Hvis jeg var Christina" her 

Flaut fra fortiden

Jeg legger s godt som aldri ut statusoppdateringer p min private Facebook. Men etter at Facebook lanserte minner-funksjonen, der man stadig vekk blir minnet p hva som skjedde p akkurat denne dagen for X antall r siden, har jeg ofte tenkt p hvor mye som har endret seg siden jeg logget p Facebook for frste gang.

Jeg fikk Facebook-profil i 2007, og jeg kan bare vagt minnes hvordan vi brukte Facebook den frste tiden. Jeg mener den fungerte som en slags dagbok, med daglige oppdateringer om stort og smtt.

I dag hadde jeg planer om scrolle meg tilbake til 2007, for se hva slags ting jeg delte med vennene mine det frste ret p Facebook. Men jeg kom ikke lenger enn til 2010, fr jeg flte jeg hadde funnet s mye representativt at jeg ikke orket scrolle mer.

Bare se p dette:


Javel... (Husker en kompis svarte at jeg burde ha kastet en kongle inn vinduet 😂)
 


Denne var jo litt dyp, da...
 


Det var jul 😅
 


Tar du'n? Postet i mars? Fjr p engelsk..? Rundt hjrnet? 😉
 


Hadde ftt meg lugg, da 😂🙈
 


Store og sm ting opptok meg p denne tida 🎉
 


Akkurat mtt Peter og veldig forelska 😆❤️
 


Dette husker jeg 😂
 


Neida, s...
 


Jeg lurer fortsatt, for si det snn..
 


Okei, det var jo ganske imponerende faktisk 😋
 


...Og enkelte ting har ikke endret seg p 7 r 🙈
 


"fml" 😅
 


Gravid og irritert 👍🏼
 

Dette er alts et lite utvalg fra min profil etter tre r p Facebook! Jeg tr rett og slett ikke tenke p alt jeg m ha postet det frste ret, da Facebook var nytt og spennende og veldig rart. Jeg tror det er best bare la det ligge X-)
 

/ Ikke alt var bedre fr ;-)

Oppvaskhansker og hageterapi

Det er rart hvordan ting gr i etapper. Mamma og Pappa solgte barndomshjemmet for flere r siden, og stortrives n med bo i leilighet uten tenke p verken mking p vinterstid eller hagearbeid i sommerhalvret.

Jeg derimot - har for alvor ftt opp ynene for hvilken glede det er  ha hage!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Arbeidshansker"
 

"Om alle mennesker hadde en hage stelle med, ville verden endelig f leve i fred.", lyder et kjent ordtak. Men hadde du spurt meg for noen r siden, ville jeg nok svart at jeg ikke er en snn hage-person. Jeg har ikke grnne fingre, og jeg glemmer lett vanne plantene mine.

Men n har jeg endelig innsett hva ordtaket betyr - for det er jo bde skikkelig beroligende og avkoblende  pusle i hagen!

Vi har riktignok ikke store hageflekken her vi bor, og i tillegg er den veldig lettstelt. Men den er akkurat passe stor, med masse thuja-hekk og plen p alle kanter. Jeg planter blomster i krukker hvert r, og akkurat det fler jeg er en grei blanding av bde voksenpoeng og trivelighetspoeng ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
rets frste!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Farger <3
 

Denne uka s vi tilfeldigvis at det var innsamling av hageavfall, s vi kastet oss rundt for klippe thuja-hekken. Vi er jo ikke mindre amatrer enn at vi mtte google om det var riktig tid p ret klippe hekken, og det var det, gitt ;-)

La meg bare si det snn at jeg er glad jeg har en mann med sterke armer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sterke armer - og caps, headset og briller :-D
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Strkent!
 

Peter klipper, mens jeg samler alt rasket i sppelposer. Og er det en annen ting jeg har lrt meg, s er det at naturen har ting by p. Som fuglelopper. Derfor samler jeg alltid rasket med de lengste "arbeidshanskene" jeg vet om - nemlig oppvaskhansker. Med hp om gi loppene litt strre motstand.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og hanskene gjorde susen de, ingen stikk - men for alt jeg vet, kan det jo hende fugleloppene ligger i vinterdvale enda. Jeg skal google det ;-)
 

/ God sndag ☀️

Tannlegens dom

Fem r siden forrige tannlegebesk. Fem r! Rimelig dumt nr man har fire begynnende hull p 18. ret. Ikke bare dumt, men teit ogs. Og flaut. Og uansvarlig.


 

Men i gr var det alts dags, dagen jeg hadde gruet meg til i flere uker var omsider her. Ingen vei utenom, ingen mulighet for utsettelse. Det eneste lille lyspunktet jeg hadde klamre meg til, var rdet til venninnen min: "Kjp deg noe fint nr det er oversttt."

Jeg var alts ikke veldig hy i hatten da jeg kjrte til byen i gr, og enda verre ble det da jeg parkerte bilen og oppdaget p mobilen at noen hadde prvd f tak i meg. Jeg ringte tilbake, og hoppet i bilsetet da det var tannlegekontoret som svarte i andre enden.

Hadde tannlegen blitt syk? Mtte timen avlyses? Trengte jeg ikke komme likevel..?!

Men neida, det hadde seg snn at tannlegen var ferdig litt fr tiden, s jeg kunne f gleden av komme s fort jeg var klar. Jippi.

Plutselig satt jeg p ventevrelset og prvde fylle ut et helseskjema med skjelven hnd:


"Munnpuster"? Er jeg en snn..? 
 

Det var heldigvis ingen anmerkninger, og plutselig var det min tur. Jeg hadde bestilt time hos tannlegen som resten av familien bruker, og han viste seg vre verdens triveligste fyr. Og siden han kjenner hele familien hadde vi jo litt prate om - s da jeg omsider tok plass i den beryktede stolen, var jeg ikke lenger nervs.

N mtte det jo bare g p et vis, ingen vei tilbake, stor klapp p skuldra til meg selv som endelig satt i tannlegestolen!

To kjappe rntgenbilder p hver side, og tannsjekken kunne starte. Jeg satt og gapte mens jeg hrte ord som "rent og pent", og "dette ser bra ut, det" - fr rntgenbildene var klare og tannlegen gikk for ta en titt. Nervsiteten var tilbake p et blunk, n skulle det avgjres.

Hvor uansvarlig hadde det vrt av meg ikke sjekke tennene mine p fem r? Hvor mye ville jeg se til den hyggelige tannlegen framover?

Jeg forklarte kjapt om mine fire begynnende hull, og at jeg takket vre dem, har blitt helt fanatisk opptatt av bruke tanntrd hver eneste kveld. (Det er sant, det var alts ikke smisk)

Tannlegen kikket p skjermen i noen sekunder, fr han sa ordene jeg kommer til huske for alltid:

"Veldig bra, de sm hullene holder du i sjakk med tanntrden! Dette ser fint ut, jeg bare pusser og fjerner litt tannstein, s holder det at du kommer tilbake annethvert r."

At. Det. Var? Jeg mtte klype meg s hardt i armen at det gjorde vondt. Fy flate, alle kveldene nr jeg har vrt s trtt at jeg helst har nsket stupe i seng etter ha pusset tennene, men tatt meg i det, og funnet fram den forbanna, kjedelige, trauste, kjipe tanntrden.. Alle de kveldene har sren meg vrt verdt det! Halleluja!

Jeg skal alts ikke til tannlegen igjen fr om to r.

To r!

Klok av skade takket jeg ja til automatisk innkalling, s n slipper jeg tenke p det i 2020. Men fram til da skal jeg fortsette med tanntrden. Jeg har faktisk ikke ord for hvor takknemlig jeg er for den tanntrden.

Men selv om jeg svevde p en rosa sky ut av tannlegekontoret, hadde jeg selvflgelig ikke glemt rdet til venninnen min ;-)


Kjpte meg noe fint da det var oversttt 😉

/ Tanntrd ❤️

Hvordan kunne jeg vre s dum?

Hvordan kunne jeg vre s dum?
Jeg er til og med glad i honning som Ole Brumm.

Jeg trodde vel ikke det var s nye,
om jeg et lite besk klarte drye.

Men n sitter jeg alts her,
med en nervsmage til besvr.

For det har gtt fem r siden sist,
Og det tenner absolutt ingen gnist.

Jeg skulle jo bare flytte,
og planen var jo bytte!

Men s gikk det i glemmeboka,
Helt til det begynte murre i tannrota.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si,
jeg hper bare p et lite tvi-tvi.

S kryss dine fingre og kryss dine tr,
Be en stille bnn for meg nr du sitter p dine knr.

For i morgen skal mine tenner sjekkes,
og lommeboka sannsynligvis svekkes.

/ Fortsettelse flger.. 😬

Pass deg for passbildet

Du vet hva de sier: "Hvis du ser ut som du gjr p passbildet, er du for syk til reise."

For passbilder er triste greier! Og for en snau uke siden mtte jeg p politistasjonen og bestille meg nytt pass. Jeg har jo byttet etternavn siden sist jeg var p tur, og i dag kom mitt nye pass i posten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og la meg bare f si det frst som sist; Jeg er ikke veldig forfengelig av meg, men jeg m innrmme at jeg ikke har spesielt mye til overs for passbilder. S triste, s avkledde - det er virkelig ikke mye juble for.

Men det jeg var aller mest spent p med tanke p mitt nye pass, var hvordan ansiktet mitt hadde forandret seg siden forrige passbilde for 6 r siden! Ville jeg vre mrkere under ynene?  Ville jeg ha strre poser? Mer rynker? Se mer sliten ut?

Her kunne det nemlig sl alle veier, for da jeg tok passbilde sist, var jeg rimelig fersk frstegangsmor. Bildet mitt i 2012 s slik ut:


Mugshot eller passbilde, sa du? 😆
 

Her hadde jeg vrt mor i fire mneder, og helt rlig: Jeg flte meg ikke spesielt fresh. Jeg husker jeg var sliten. Og stressa. Og trtt.

Men hvor mye har jeg forandret meg p seks r?


2012 vs 2018
 

Haha! Frst: Hrsveisen! Den er jo helt lik? Til og med fargen er identisk, og jeg som har vrt innom bde mrkt og lyst og mrkt og lyst utallige ganger de siste seks rene. Det var ganske uventet.

Jeg syns naturlig nok jeg ser eldre ut n, men samtidig syns jeg ogs jeg ser hakket mer sliten ut p 2012-bildet. Men p 2018-bildet er det helt tydelig at mitt hyre ye er i ferd med kaste inn rene. Det venstre yet er jo faktisk ganske vkent, men det hyre..? Her snakker vi seks r med svrt f sammenhengende netter med svn. (Og jeg innser jo n hvorfor jeg nesten ikke ser noe nr jeg smiler.)

Men puh. Da var det i alle fall gjort. N er det forhpentligvis 10 r til neste passbilde ;-)
 

/ Kryss fingrene for det hyre yet X-)

Greit eller uansvarlig?

Jeg har vrt hnemor i seks r. Ikke snn hysterisk hnemor, men kanskje en smule overbeskyttende :-)


 

La oss g noen r tilbake i tid, til da Peter og jeg bodde i andre etasje i en bygrd i Oslo. En helg skulle Peter p tur med jobben, og jeg var alene hjemme med vr lille snn og vr firbente Teo.

Jeg hadde akkurat pusset tennene mine for kvelden, da jeg hrte Teo klynke. Han satt p drmatten og kikket p meg, noe jeg aldri hadde opplevd fr, s jeg forstod kjapt at han hadde spist et eller annet som gjorde at han mtte ut.

Hva skulle jeg gjre? Snike meg ut med hunden mens jeg lot snnen min ligge igjen alene i leiligheten?

Jeg bestemte meg for ringe p hos naboen og hre om de kunne hjelpe meg, men der var det slukket og mrkt for kvelden. Etter litt hysterisk og stresset grubling mens Teo pep, endte jeg opp med  ringe Mamma hjemme i Larvik, og hadde henne p trden mens jeg luftet Teo alene rett utenfor. En tom sikkerhet s klart, men det fltes i alle fall tryggere ha henne p linja helt til jeg hadde kommet meg inn dra igjen.

Dette scenarioet har jeg hatt utallige mareritt om i ettertid. Det gikk jo bra, snnen min sov fortsatt stt da jeg kom tilbake etter noen minutter, men bare tanken p at noe kunne skjedd i leiligheten mens jeg var rett utenfor...

Eller at jeg av en eller annen grunn ikke klarte lse meg inn igjen ved hoveddra nede. At noen overfalt meg, at jeg snublet og slo hodet og ble liggende bevisstls mens snnen min l inne og sov. Fantasien kan vre rimelig brutal nr den frst setter i gang.

Forrige helg var Peter i Oslo, og jeg priset meg lykkelig over at vi har hus med hage. Teo lufter seg i hagen om kvelden, jeg kommer aldri til g en kveldstur mens ungene ligger inne og sover.

Men alt dette fikk meg til tenke: Er det jeg som er litt for mye hnemor? Er det greit stikke en kjapp tur p butikken for kjpe melk etter at barna er i seng for kvelden? Eller stikke ned og ut med spla, om man bor i blokk? Eller bare ta heisen ned i frste for hente posten?

Eller n som vi er p vei inn i rets fineste rstid: Er det greit tusle over til naboen med babycall'en under armen en fin sommerkveld? Er det greit legge igjen den ene mobiltelefonen hjemme, og ha barnerommet "p linja" mens man stikker en tur ned i gata til noen venner?

Har ting endret seg de siste ti - tjue - tretti rene? Jeg kan aldri tenke meg at Mamma eller Pappa var redde for hente posten femti meter opp i gata, mens denne lille apekatten l i sengen sin og sov?


Christina, 1983 
 

Hvor gr egentlig grensa? Nr er ting greit og nr er man uansvarlig?
 

🐔Flg Hnemor p Facebook 🐔

Grillsesongen er i gang!

Reklame | HOFF

Denne uka har vi ventet p - endelig er grillsesongen i gang!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hver vinter skjer det samme i vr familie. Vi bli s matlei hele gjengen at vi nesten ikke orker tanken p middag. Ikke vet jeg hvorfor det blir snn r etter r, men kanskje er det nettopp derfor det fles som om vren og sommeren kommer og redder oss gang p gang.

For varme dager gir perfekte grillmuligheter! Enten hjemme p verandaen, eller p tur med engangsgrillen i sekken. Og grilling gir liksom uante muligheter. Fram med kreativiteten, og for sitere min kjre mor: Alt gjr seg jo p grillen!

Spr du meg er tilbehret vel s viktig, og er det en ting vi nordmenn elsker - s er det nr produsentene tar oss p alvor. For eksempel nr vi etterspr en potetsalat med ordentlig store potetbiter. Da blir vi ekstra glade nr de hrer p oss og gir oss det vi nsker :-)

Her har HOFF, potetspesialisten p Gjvik, tatt oss p ordet for ta mltidene vre til nye hyder. For det er jo ingen hemmelighet at vi nordmenn elsker poteter, men som sagt har vi ment at potetsalatene p markedet har inneholdt for f og for sm potetbiter.

Fram til n, da. For ventetiden er over! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

HOFF Potetsalat inneholder store biter av norskproduserte poteter, og fete meieriprodukter er byttet ut med nringsrik kefir. Dette kjennes p smaken; lett, frisk, rund og litt syrlig - passer til nrmest alt man kan slenge p grillen!

Med lavere fettinnhold og hele 70% potet, er jeg overbevist om at de to nyhetene fra HOFF kommer til f fast plass i kjleskapet resten av ret ogs ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Potetsalatene kommer i to varianter: "HOFF Potetsalat med kefir, vrlk og urter", som er en smakfull og god variant med lite salt. Kefir gjr smaken lett og syrlig, og vrlk og urter str for den friske og gode smaken. Denne passer perfekt til kylling, laks og svinekjtt, men ogs til plser eller hamburgere.

Den andre varianten er "HOFF Potetsalat med Cheddar og Chipotle", som er en fyldig variant for de som liker mye smak. Her kommer chilien godt frem! Chipotle er rkt chili, og denne varianten passer srlig godt til grillmat og alle typer rdt kjtt. Men kan med fordel ogs prves til favorittmiddagen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Peter og jeg testet begge nyhetene tidligere denne uka, men for kvalitetssikre, ba vi like godt naboene vre over p grilling i helgen. Fire voksne og fire barn kunne konkludere med at potetspesialisten p Gjvik har levert varene - og at HOFF Potetsalat kommer til bli en trofast flgesvenn framover :-)

Varianten med kefir, vrlk og urter falt i smak hos alle, mens den med cheddar og chipotle ble litt for sterk for barna. Den var til gjengjeld perfekt for de av oss som liker mye smak.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

HOFF Potetsalat finner du i de fleste butikker der potetsalat selges :-)
 

* Flg HOFF p Facebook *

Oslotur i vrsol

Dagen startet presis. For en lykke. Jeg lever jo med en mann som er kronisk forsinket, s for en gangs skyld var det helt herlig rulle bilen inn i veikrysset nedenfor Mormors hus p slaget 10.45 som avtalt.

- "Jeg henter deg oppe i grden", sa jeg dagen fr.

- "Nei vet du hva. Jeg gr ned til veien!", svarte Mormor i kjent stil.

- "Nei hallo, jeg henter deg ved dra!"

- " blss. Krysset, 10.45".

S da ble det snn.

Det viste seg at det var buss for tog fra Larvik, s vi fikk oss en liten luftetur p fire hjul fr vi kunne hoppe p toget i Stokke. I Tnsberg kom resten av reiseflget p - og jenteturen kunne for alvor starte!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Vel fremme i Oslo oppdaget vi ganske kjapt at det var dagen for det store Sentrumslpet. Arrangrene m jo ha frydet seg, makan til fantastisk vrvr har vi ikke sett siden i fjor! Strlende sol og vanvittig god stemning, det var rett og slett magisk.

Vi rakk bde en kaffe og en matbit fr vi ruslet ned p Aker Brygge for en liten omvisning p jobben til lillesster. S kikket vi litt i noen butikker, fr vi satte kursen mot Karl Johan igjen, der vi hadde bestilt bord for spise middag.

Og det var vel da det gikk opp for oss for alvor, hvor takknemlige vi er for ha en s sprek mormor som takker ja til bli med nr vi spr. Som trasker gatelangs i Oslo i et mylder av mennesker, uten klage - selv om det til tider fltes litt overveldende for oss alle.

Klokken 18 pnet Else Kss Furuseth scenen p Nationaltheateret, og loset oss gjennom en hel time med forestillingen "Gratulerer".

Jeg elsker den dama. S morsom, s sr, s trist, s alvorlig, s ekte. Ikke mange hadde klart lage en hyllest til livet etter ha mistet en mor og en bror i selvmord. Ikke alle kan klare fortelle fra scenekanten at det faktisk ikke er farlig ha det vanskelig. At det er mulig  vre god nok akkurat som du er, selv om du er ganske rva.

Da sola var i ferd med g ned for kvelden, tuslet vi til toget fulle av inntrykk. Alle ordene til Else danset rundt i hodene vre, og det hadde vrt en lang dag med sol og ivrige sentrumslpere p alle kanter.

Da vi planla turen i januar, hadde vi egentlig lyst til sove en natt p hotell nr vi frst var p tur. Men da vi spurte mormor, kom det ganske kjapt:

- "Nei, det er vel godt komme seg hjem, vel."

S da ble det snn :-)
 

/ Og ja, lillesster hadde garnet godt gjemt i veska helt til hun skulle av toget i Tnsberg ;-)

Tre generasjoner p jentetur

Fy sren, n sitter jeg her med sommerfugler i magen. For i morgen er det en stor dag, i morgen skal nemlig tre generasjoner p jentetur!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Da mutter'n fylte r i januar, trommet vi sammen en liten bursdagspakke, med togtur og middag og forestilling p sjlvaste Nationaltheateret. Og i morgen er alts dagen vi har gledet oss til s lenge.

Og det er jo litt som skal ordnes fr en snn tur. Frst ringte jeg lillesster for  sprre hvilket tog vi skulle ta. S fant vi ut at det m jo Mormor bestemme, det er jo hun som er eldst. S ringte jeg Mormor, men hun mente at det var det vi yngre som fikk avgjre akkurat det.

S sa Mormor at hun ikke hpet lillesster kom til ha med garnet som Mormor skal strikke genser av. For det gadd ikke Mormor drasse rundt p en hel dag i storbyen. Jeg lovet si fra til lillesster, fr vi ble enige om ta et tog som er framme i Oslo to timer fr vi skal spise middag. 

S ringte jeg lillesster opp igjen for fortelle det, og sa samtidig fra om det med garnet. Men garnet hadde hun allerede lagt ned i veska, for det var jo bare snakk om tre nster - s det kunne f bli med p Oslotur i hennes veske.

S mtte jeg ringe Mamma og fortelle nr hun skulle mte p togstasjonen, og presisere at hun ikke mtte kjpe togbilletten. Den var jo en del av bursdagsgaven, og det hadde hun helt glemt.

S mtte jeg sende melding til lillesster for sprre om hun hadde snakket med tante. Det hadde hun ikke, men hun skulle sende melding til henne og si fra om hvilket tog vi skulle ta, snn at alle var informerte.

Ogs skrev hun at jeg mtte sjekke vrmeldingen.


Skjermbilde: pent.no
 

N snakker vi vr!

Vi har aldri vrt p tur sammen fr, s dette blir kjempegy. S lenge vi klarer finne ut av det der med garnnstene da x-)
 

/ God helg ☀️

Hva skjedde mens vi sov?

Det er vel et par r siden n, at jeg leste en nyhetssak om et lite barn som hadde sneket seg ut av huset om morgenen mens foreldrene l og sov. Jeg husker jeg tenkte at snt kan jo skje, men at jeg samtidig priset meg lykkelig over at jeg heldigvis sover s lett at noe snt aldri kunne skjedd i mitt hus.

Jeg tror kanskje jeg tok feil.


 

Peter stod p badet i dag morges da jeg kom tassende. Et trtt god-morgen og et enda trttere smil, fr jeg hoppet inn i dusjen og skrudde p vannet. Fortsatt stille i huset, en av de veldig, veldig sjeldne morgenene der de voksne faktisk rekker vkne av alarmen fr barna starter dagen.

Jeg var akkurat ferdig med vaske hret, da dren pnet seg og to tassende ftter kom inn. S var vi tre stykker p badet.

- "Nei, n er det p tide vekke sistemann!", smilte Peter, fr han tok de to tassende fttene p armen, og svinset inn p soverommet der dra fortsatt stod p gltt som den hadde gjort siden i gr kveld.

Ikke lenge etter hrte jeg skrittene til Peter g halvveis ned trappen, fr han straks etter var tilbake p badet igjen. Med et forvirret ansiktsutrykk kikket han p meg fr han mumlet:

- "Eh ja.. Det l ingen i senga og sov som jeg trodde.. Men det sitter noen i sofaen nede med iPaden i fanget..."

Vi kikket p hverandre. Litt iPad eller barne-TV fr frokost er jo ikke noe unormalt - men hvor lenge hadde den lille sittet der? Nr hadde to sm ftter sneket seg ut av sengen sin, listet seg ned trappen - uten at Peter eller jeg hadde ftt det med oss?

Hadde han vknet av Peters alarm for et kvarter siden? Hadde han vknet av seg selv fr hanen gol? Eller hadde han vknet midt p natten mens det fortsatt var mrkt..?

Aner ikke.

Og det er jo ikke snn at det er lett f noe svar heller.

- "Har du vrt vken lenge?"

- "Ja."

- "Hvor lenge da, snn cirka?"

- "Vet ikke helt? Lenge."

- "Var det mrkt ute da du stod opp?"

- "Tror ikke det. Det var litt lyst."

- "Har du sittet p iPaden hele tida?"

Lurt smil.

S n skjnner jeg hvordan det er mulig at barn kan snike seg ut av huset mens foreldrene ligger og sover. Spr du meg, er det nesten rart det ikke skjer oftere.

Spesielt tidlige morgener, nr man er lys vken fr hanen galer.

Eller midt p natten. Hvem vet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vedder en liten slant p at det blir tidlig kvelden i dag 😅

Nr gubben faktisk fikser noe

Det er godt mulig jeg har fortalt det fr, men da Peter og jeg ble kjent, solgte Peter seg inn som en ganske rddig handyman.

Han fortalte ting som gjorde at jeg konkluderte med at dette var en mann som hadde orden i sysakene. Jeg visste jo ikke at han ly for f meg p kroken.

N har vi vrt et par i over 7 r, og jeg har for lengst funnet ut at Peter oversolgte seg en smule da vi ble kjent. Han er definitivt ikke s glad i vaske som han pstod, han har ikke orden i sakene sine - og han er generelt veldig lite handy.

For et par mneder siden fikk jeg dette bildet av naboen som skrev: "Noe fra veggen som snart faller ned. Greit vite :-)"


 

Dette er en snn typisk ting som Peter liker utsette. En ting som han, til tross for manglende handy-gen, sikkert hadde klart fikse om han bare hadde villet. Det er ikke uten grunn at jeg kjpte boka "F ting gjort!" til ham til jul i forfjor. Alt som utsettes kan, utsettes vil.

Egentlig en ting jeg kunne fikset selv, hadde det ikke vrt for hydeskrekk og "vaklende stige"-noia. Jeg skjnte at dette var noe gubben mtte fikse, og selv om jeg liker f ting gjort med n gang, har jeg n innsett at vi m mtes p halvveien.

Lsningen min har blitt legge meg p et niv der jeg forventer at ting ikke blir fikset. Jeg legger alts alle forventninger bort, eller riktigere sagt snur dem p hodet, slik at jeg forventer at ting ikke blir gjort.

Og jeg mener.. Hvilken lykke gir det ikke da, nr man en vakker dag er ute i hagen og helt tilfeldig oppdager dette?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg vet ikke hva som sjokkerte meg mest, at han faktisk bare har fikset det, eller at han ikke har sagt fra! Jeg kjenner ham jo godt nok n til vite at han veldig gjerne nsker f litt skryt nr han frst ordner noe, vre seg stvsuging eller vask av dusjkabinett.

S da han kom hjem fra butikken i dag sto jeg klar for feire ham med en liten salutt. For han kan absolutt late som at det bare var noe han gjorde uten videre behov for klapp p skulderen, men jeg vet ogs at innerst inne i den store mannskroppen sitter det en liten gutt som venter p bonuspoengene sine ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Flg Takknemlighets-kona p Facebook *

"H? Har du ikke vrt ute i dag?"

I gr skulle jeg finne et gammelt bilde Peter hadde lagt ut p bloggen sin for et par r siden, og det var da jeg ramlet over det. Et innlegg Peter hadde skrevet i juni for tre r siden.

Og akkurat det er noe av det beste jeg vet, bli minnet p at ting har forandret seg. se svart p hvitt, hvordan ting var fr - og forst at ting er i endring. Til det bedre.

For i gr inns jeg at n, n har jeg det jaggu ikke verst! Bare les disse ordene Peter skrev sommeren 2015:
 

"Det er jo ikke alle som leser denne bloggen som har barn. Kanskje sitter du akkurat n og lurer p om smbarnslivet er for deg eller vurderer fortsette i samme tralten et par r til.

Kanskje har du lyst p barn, kanskje er du usikker. For hvordan er det egentlig f barn?

Vel, her skal du f et ordrett utdrag fra en samtale vi hadde en kveld midt i den verste babytiden, s kan du jo bestemme selv.

Scenario: Jeg str ved kjkkenbenken og flikker p mobilen i det frua pner utgangsdra for dra p butikken. Klokken er ca. 20.20.

Christina: - "Herregud, jeg skal ut!"

Peter: - "H? Har du ikke vrt ute i dag?"

Christina: - "I dag?! Jeg har ikke vrt ute p tre dager!"

Og da snakker vi ikke om "ut" som i ut p byen, men "ut" som i utenfor husets fire vegger.

Jeg sier ikke at det ndvendigvis m bli snn, men det blir gjerne litt snn i blant. Gjerne flere dager i strekk. Glemmer g ut, glemmer dusje

Det er ganske nitrist ;-)"
 

Haha! Tenk at det var meg! N er jeg p et sted i livet der jeg fr dusjet hver morgen. Jeg er ute i frisk luft hver eneste dag. Jeg fr innimellom sjeldent sitte p do i fred, men helt rlig: Det gjr ingen ting. For jeg fler jeg har tid til puste i fred.

Babytida er fantastisk p mange mter, men fy flate s enerverende og slitsom den kan fles ut nr det str p som verst. Joda, selvflgelig verdt det og alt det der, men det er jammen meg godt innse at smtrolla er i ferd med bli strre ogs ;-)
 


Det blir ikke tatt s mange snne bilder lenger ;-)

/ 😍

Norsktimer og dden

Tidligere denne uka mimret jentegjengen og jeg tilbake til skoletida. Vi snakket blant annet om den ene kontaktlreren vi hadde, for ikke bare var hun en fantastisk lrer for oss - men jeg har ogs noe ganske spesielt jeg lenge har nsket  takke henne for ;-)


Et par av jentene, og jeg (til hyre)
 

For hvor viktig er det ikke ha en god lrer? En som er flink til lre bort, som brenner for fagene sine, som lytter nr det trengs, som gir av seg selv, som har et smittende godt humr - og som rett og slett gjr lringen bra.

Den ene klasseforstanderen vr var alle disse tingene. Og det er frst i ettertid jeg har innsett hvor mye hun faktisk hadde  si for skolehverdagen vr!

Jeg var ei snill jente. Jeg var kjempesjenert i timene, rakk aldri opp hnda, gjorde som jeg fikk beskjed om, og kan ikke huske at jeg havnet i trbbel eller p rektors kontor. Jeg var veldig glad i norsk, og hadde bde fantasi og mye skriveglede.

Men da vi for noen r siden ryddet barndomshjemmet mitt fr det skulle selges, fant jeg en stor bunke med norskstiler fra ungdomsskolen. Det var rart se min egen skrift, og mine egne tanker p et hvitt papir som lreren hadde rettet med rettepenn.

Og det var n ting som sjokkerte meg: Jeg hadde skrevet s mange norskstiler om dden! Det var jeg-personer som var opplst i sorg fordi de hadde mistet noen de var glad i, det var bilulykker, det var drukning, det var besteforeldre som ble borte og yne som lukket seg for siste gang.

Og akkurat dt kan jeg faktisk huske, at jeg hadde en periode der jeg var veldig redd for at noen jeg var glad i skulle d. Og alt dette fikk jeg penbart skrevet ut i norsktimene.

Alle stilene var rettet med den samme hnda, tilhrende min kjre norsklrer. Og hva kan hun ha tenkt mens hun leste stilene mine? Hva kan hun ha tenkt om den lille jenta som aldri rakk opp hnda i timene, men som tydeligvis fikk utlp for sin innerste frykt og sine dystre tanker p papiret?

Jenta som tenkte overraskende mye p dden, og som i en periode klarte snike den inn i en hvilken som helst oppgave. Ble lreren min bekymret? Viste hun stilene mine til kollegaene sine mens hun rdfrte seg? Vurderte hun kontakte skolehelsetjenesten?


 

Jeg vet ikke. Kanskje er ikke norskstiler om dden nok til bli bekymret heller, men n i ettertid husker jeg jo at lreren min snakket med meg. Ikke direkte om stilene om dden, men om lst og fast som m ha vrt nok til gi henne svarene hun trengte. Det var jo ingenting galt med meg, jeg brukte bare norsktimene som en ventil.

S jeg fler egentlig bare for sende en takk til min kjre norsklrer, som for meg er det perfekte beviset p at en god lrer er s mye mer enn bare en lrer. En som ved bry seg mellom timene ogs, kunne konkludere med at det ikke var grunn til bekymring. Som var en person vi kunne snakke med og som vi flte vi kunne stole p.

En lrer som forstod at alle historiene om dden, kom fra ei jente som bare trengte skrive ting av seg.
 

/ Takk for at det finnes lrere - som er s mye mer enn lrere 

Lukten av nybakt

Etter et par nededager er n bde humr og energi p oppadgende. Det hjelper ha svigers p besk, og ikke minst kose seg med to barn som evner nyte livet og et par rolige dager med barnehagefri :-)

I gr flte jeg meg i tillegg som en over middels god svigerdatter, da lukten av nybakt brd spredde seg i huset fr hanen gol. Jeg disket nemlig opp med nybakt brd til frokost, og det funket rett og slett s strlende at jeg lurer p hvorfor jeg ikke har tenkt p dette fr!

Brdoppskriften er nemlig helt genial. Alle de trre ingrediensene skal i en bolle, fr man tilsetter vann. S rres blandingen sammen med ei tresleiv eller lignende p 1-2-3, ingen kjkkenmaskin er ndvendig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Lager du rren fredag kveld, og lar den st p kjkkenbenken over natta, er det bare  steke brdene nr du vkner lrdag morgen! Voila!

Og skulle du ha en liten kjkkenhjelper eller to (eller flere) - s blir det ekstra koselig med en tidlig morgenaktivitet!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sitronene hadde svigers med fra sitrontreet sitt i Spania ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingen elting ndvendig, bare fordele i to former!
 

Oppfordringen er herved videreformidlet: Sett ingrediensene p neste ukes handleliste og bak nybakt brd til frokost en morgen det passer! Resultatet blir veldig bra, og det er fare for at den nystekte lukta kommer til imponere selv naboen ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Saftig brd, spr skorpe, nydelig smak <3
 

Oppskriften finner du her: Supersaftig speltbrd 😍
 

/ God sndag!

Litt mye p en gang, bare

Er det noe jeg skulle nske jeg var bedre p, s er det parkere flelser og ikke la dem ta overhnd. For jeg er et flelsesmenneske, og p sett og vis er jeg jo glad for det, for det har gitt meg utallige opp- og nedturer jeg har lrt masse av i renes lp.

Men innimellom er det ganske slitsomt ogs. Jeg har ikke skrevet et ord siden onsdag, og det fles som en liten evighet i bloggverdenen. Men akkurat n fler jeg meg som en liten bylt, med flelser som ligger utenp huden. Jeg har mest lyst til legge meg under dyna, men vet jo at det ikke hjelper stort.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg hadde planer om la bloggen ligge til jeg fikk orden p hodet igjen, men det fltes ikke helt riktig det heller. Og det aller siste jeg nsker er vre en som sier A og ikke B, men sannheten er at det ikke har skjedd n spesiell ting som har ftt humret til vakle litt akkurat n.

Men Teo er ikke frisk, jeg er sliten, innboksen min er stappfull av ubesvarte mailer, og det har rett og slett bare fylt seg opp med lse trder som jeg ikke fr nstet opp med det frste. Og vips, s var Konatil vippet av pinnen.

Men det er fredag! Svigers kommer straks p besk, og n skal jeg faktisk g og sette en brddeig for frste gang p mange mneder. Jeg har ikke bakt brd siden i fjor hst, s jeg blir ndt til  google min egen oppskrift. Men lukten av nystekt brd p vei inn i helgen.. Det blir i alle fall ikke feil ;-)
 

/ God helg ☀️

Mye garn og en cocoon

Jeg tenker sjeldent bakover i tid, men innimellom dukker det jo opp ting. Som for eksempel hver gang jeg pner denne skapdren p kontoret til Peter...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fr jeg mtte Peter, var jeg nemlig samboer med en annen mann. Vi hadde jo ikke barn, og dette resulterte i at vi hadde overraskende mye fritid. Men p et eller annet tidspunkt begynte jeg  mene det var p hy tid  tenke p f barn. Men samboeren min var slett ikke enig, han mente (med rette) at f barn var uaktuelt p det tidspunktet.

S hva gjorde jeg da? Jo, jeg begynte strikke babyklr.

Alts, hvor sjukt er ikke det?! At ikke denne mannen kastet meg p huet og rva ut, er fortsatt et mysterium for meg. Men snill som han var, bare nikket han og smilte stivt hver gang en ny babyjakke eller en ny babysokk l klar.

Det verste var vel kanskje den gangen jeg fant en oppskrift p en heklet cocoon. En cocoon er alts en bitteliten sovepose-lignende sak, som man kan putte den bittelille nyfdte babyen oppi. S da lrte jeg meg hekle, bare for lage en snn cocoon.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg har den enda 🙈
 

Jeg kjpte ogs mye garn. Jeg fant stadig nye oppskrifter jeg ville prve meg p, selv om jeg ikke var spesielt god til strikke. Det var gensere, sokker, jakker, babytepper, babybukser, kosedyr, og s videre.

Alt dette tenker jeg alts p hver gang jeg pner det midterste skapet p kontoret til Peter. For der str to store poser stappet med mer eller mindre ubrukte garnnster. Til dags dato er jeg usikker p hvor mye jeg faktisk kan ha fullfrt p strikkepinnene, for det er overraskende store mengder garn igjen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og dette er bare...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... litt av det 👀
 

Jeg har hele tiden tenkt at jeg skal lage et lite prosjekt, der mlet er bli kvitt alt dette garnet - med sm strikkeprosjekter bestende av kun restegarn. Men det begynner jo nrme seg 10 r siden jeg var p strikker'n..

Dessuten tok forholdet mellom eksen og meg slutt, og jeg fant etterhvert Peter. Og vi fikk jo barn s raskt at jeg ikke engang rakk tenke to rett og to vrang. Og n er det jo helt hplst -  skulle strikke noe til to smttiser som innen jeg er ferdig, har vokst to strrelser forbi allerede.

Med mindre jeg finner et prosjekt som kan g over endel r, da.. Kanskje begge barna kan stille p russetreff med hver sin hjemmestrikkede cocoon som sovepose..?!

Laget med kjrlighet og restegarn. Av mamsen. Det tenker jeg ville vrt stas ;-)
 

Les ogs: Nr eksen ringer p dra

Dagens lille: Maling til naboen

Alt malingspreiket den siste tiden har gjort at jeg har ftt litt drlig samvittighet. Ikke fordi det har blitt for mye maling, det kan jo aldri bli for mye maling! Det er riktignok lenge til jeg skal skrive om maling igjen - men farger er jo utrolig spennende, det er gy se hvordan en ny farge p veggene kan endre et helt rom.

Men den drlige samvittighet jeg har, er for den stakkars Warm Blush-fargen som ble s innmari feil hjemme hos oss. Fargen i seg selv er jo helt nydelig, og derfor tenkte jeg rette opp det litt smkjipe mensen-ryktet jeg har skapt om den p bloggen de siste ukene. 

For da min kjre nabo stakk bortom for se p den grnne, nymalte gangen vr, spurte jeg om hun kanskje ville ha spannet med Warm-Blush-maling vi hadde til overs. Jeg visste nemlig at hun ogs hadde siklet p denne fargen en stund, til en vegg med mye lys. Og det vet vi jo n, Warm Blush trenger mye lys!

Samme kveld tikket dette bildet inn p telefonen. Nydelig, eller hva?


 

Fy flate - naboen ble kjempefornyd, og det skjnner jeg godt! Helt ny stue p 1-2-3, se hvordan den svarte hylla kommer fram med den bakgrunnsfargen. Skikkelig lun og fin stemning - akkurat det jeg hadde sett for meg i gangen vr ;-)

S mye har dagslyset alts si! Til sammenligning s det jo slik ut hos oss:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det ble jo rett og slett ikke bra - men det er alts ikke Warm Blush sin skyld! Resultatet etter at vi malte over med grnnmaling ble forvrig slik:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg insisterte p at vi mtte ta et tilsvarende bilde ;-)
 

Det ble jo mye grnt, men atmosfren er en helt annen.  komme inn i en grnn gang fles s "velkomment", dessuten trives den brune trappa mye bedre i grnne omgivelser. Og selv om det ikke kommer frem p bildet, ble panelet et rlite hakk lysere enn veggene oppe, siden det er to ulike typer maling (en til slett vegg og en til panel). Det syns jeg ble fint :-)

Det eneste som krasjer litt n, er fargen p de tre fuglene i eggene p den lille kanten i trappa.. Peter kjpte dem for 50 kroner p gjenbruksbutikken, og han syns de er utrolig vakre der de str. S de fr bli.

S tar jeg meg av resten av huset ;-)
 

* Flg Malekona p Facebook *

Besteforeldrene p toget

Etter at vi flyttet til Larvik, har jeg omtrent aldri benyttet meg av kollektiv transport. Da vi bodde i Oslo var det jo gjerne dagligdags, og spesielt det kjre buss eller tog er faktisk noe jeg savner iblant. Bde det litt sjarmerende ved komme i prat med folk man ikke kjenner, men ogs det sitte p bussen og hre folk prate med hverandre.

Alt dette kom jeg p da jeg tok toget tidligere denne uka, og det kom p fire pensjonister som jeg antar skulle ut reise, siden de hadde med hver sin trillekoffert.

Det var penbart to par som skulle p tur sammen - det var lystig stemning, og reisefeberen var til ta og fle p.

S spurte den ene frua:

- "Jaja, hvordan gr det ellers da?"

- "Nei du vet", svarte den andre damen, "Det har nesten bare vrt sykdom siden sist."

- "ja, hos dere og? Hva slags sykdom har det vrt?"

- "Nei, hva har det ikke vrt? Minste barnebarnet drar det jo med seg fra barnehagen, vettu. Det er helt hplst!"

- "Ja, guriland, det kjenner vi til. Fikk dere ogs den influensaen som gikk?"

- "Jada. Vi fikk det begge to i starten av mars. Etterfulgt av en runde med omgangssyke for toppe det hele."

Jeg mtte humre litt der jeg satt, for det er jo ikke lenge siden jeg satt p legevakta selv og trodde jeg var dden nr, etter ha blitt smittet med det som m ha vrt vinterens kraftigste barnehage-hostevirus. Jeg vet at barnehage-smitte slett ikke er til spke med!

Da samtalen fortsatte, mtte jeg trekke p smilebndet igjen - n var det mannen som hadde litt melde:

- " fy flate, denne vinteren? Ikke snakk! Jeg har ikke vrt s sjuk p, ja, jeg vet ikke hvor lenge! Frst ble jo han minste drlig da, s vi mtte passe ham et par dager. Ogs ble jo du smittet", nikket han mot kona, "Ogs tok jeg over stafettpinnen da. Jeg l rett ut i TO hele dgn etter at runda var ferdig! Nei det var flt. Men, men - snn er det vre besteforeldre!"

Ogs fulgte hy latter.

Og det var da jeg inns det: Jeg har jo bestandig tenkt at det er vi foreldre som har det verst. Men hvor mange besteforeldre er det der ute, som hver uke ofrer livet helsen sin som barnevakt, for at desperate foreldre skal komme seg p jobb?

Besteforeldre som slipper det de har i hendene, og stiller opp i et hjem der barnehage-basiluskene fyker veggimellom..? Det m jo vre ganske mange! Og jeg syns de fortjener en klapp p skuldra, alle som en.

For den smitten er som sagt ingenting spke med - og da pensjonistene hoppet av toget ved Torp, var det like fr jeg ropte "God velfortjent tur!" etter dem.

reise bort til et ukjent sted, med gode venner og ingen barnehage-basilusker i sikte - det trengs det, for noen dager. Srlig etter en vinter med mye sykdom. For etterp er det hjem igjen, til det uforutsigbare og spennende livet som tilkallingsvakt.

For snn er det vre besteforeldre <3
 

/ God ny uke i morgen 

Minner langs husveggen

En gang i blant fr jeg snne virkelighetstanker der det liksom gr opp for meg at jeg er mamma. At jeg faktisk har ansvar for to sm, som Peter og jeg skal srge for at blir skikkelige folk.

Det er s lett glemme det i hverdagen, mellom middager og skittenty og krangler og kos. Men plutselig fr man snne yeblikk, der man funderer litt p hva det egentlig vil si. At man akkurat n, i dette yeblikk, former to sm personers oppvekst. Det vi gjr n, vil utgjre deres barndomsminner for resten av livet. Hvor sprtt er ikke det, da?

Og da tenker jeg p min egen oppvekst, p hvordan enkelte ting har brent seg fast som ekstra gode minner. Det kan vre store ting, men det kan ogs vre sm ting - som for eksempel krokusen langs husveggen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Langs husveggen i barndomshjemmet mitt hadde nemlig Mamma og Pappa plantet en lang rad med krokuser som tittet frem hver eneste vr. Og dette var noe av det triveligste jeg visste, flge med p nr de bestemte seg for titte opp av bakken. Allerede da var jeg glad i vren, glad i sommeren, og sikkert klar for bli kvitt den brysomme snen som hadde bitt seg fast litt for lenge.

Krokusene stod p rad og rekke p baksiden av huset, s som oftest oppdaget jeg dem ikke fr de hadde sltt ut i full blomst. Men selv da fungerte de som en bekreftelse p at vren endelig var p plass.

Disse krokusene syns jeg alts var s trivelige, at jeg plantet vre egne langs husveggen vr, da Peter og jeg kjpte hus sammen. Og de siste fire rene har de tittet fram, en salig blanding av gule, lille og hvite blomsterlk.

Fram til n har det vrt mor i huset som har vrt mest gira, men i gr var det jammen to sm som lurte p om vi ikke kunne se etter om blomstene var p vei. Gjett om jeg ble glad! Kanskje kommer mine smttiser til f et like trivelig forhold til krokuser, som moren deres fikk da hun var liten?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ikke et stort barndomsminne kanskje, men ganske s trivelig likevel ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frkna ville knipse et bilde av mamsen og krokusene, og akkurat som sin far, var hun fornyd p frste forsk. Krokusene titter opp til venstre, og kom dessverre ikke med p bildet x-)
 

/ Hei sndag - la oss lage noen flere barndomsminner ☀️😉

Hjemmelagde tacolefser p 1-2-3

Reklame | HOFF

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det gr fremdeles gjetord i familien om den tiden Peter og jeg var nyforelsket og spiste taco sammen hver fredag. For p den tiden lagde vi nemlig alt fra scratch: Det var salsa, tacokrydder, guacamole - og selvflgelig hjemmelagde tacolefser.

Dette tok s klart tacomltidet til nye hyder, og det er derfor det fortsatt snakkes om disse fredagene. Nr tacoen smakte s godt at selv Hellstrm ville tatt av seg hatten ;-)

Men i lpet av et par r skjedde bde det ene og det andre (les: to barn, hund, hus og stasjonsvogn), som gjorde at det ble litt tiltak med hjemmelagde tacoingredienser. Problemet er bare at vi husker gamledager litt for godt, s hver gang vi spiser taco, vet vi at det kunne vrt hakket spenstigere!

For min del er det savnet etter skikkelige tacolefser som har vrt strst, og derfor kunne jeg ikke tro mine egne yne da Hoff tok kontakt og lurte p om jeg hadde lyst til teste nyheten deres: Lefse- og lompeblanding.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her har alts Hoff tatt forbrukerne sine p alvor, og laget en skikkelig gla'nyhet der man enkelt kan lage tacolefser p 1-2-3! Blandingen bestr av 99% trket potet, og det eneste man trenger, er tilsette vann og mel fr steking.

At man m tilsette melet selv er for vrig helt bevisst, fordi man da kan bruke hva slags mel man nsker selv. Hvete, spelt, glutenfritt mel - det bestemmer du selv :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tilsett vann og mel..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og kjevle ut til nsket tacolefse-strrelse!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Prver stekespade-trikset :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Godgjr seg i panna <3
 

Og la meg bare si det snn: Hjemmelagde tacolefser is back! For sitere gubben: "Fy flate, dette var godt..." Jeg var litt spent p hvordan barna kom til reagere p hjemmebaksten, men det hadde jeg ikke trengt uroe meg for. Bare konsistensen i seg selv banket jo ferdig-lefsene ned i stvlene :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Om nom nom..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
It's a wrap ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Til og med godkjent av taco-klypa.
 

Lefse- og lompeblanding er ogs perfekt til lage deilige potetlefser, og siden produktet ikke er tilsatt verken salt eller sukker, kan det brukes til bde salt og st mat. Hva med teste dem som frokostlefser med plegg? Eller den tradisjonelle varianten med smr, sukker og kanel?

Eller bare ta tacomltidet til nye hyder. For enklere blir det i alle fall ikke imponere med hjemmelagde tacolefser :-)
 

* Flg HOFF p Facebook *

Hadia og jentene

Tenk at jeg skulle komme meg p Stortinget! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag skulle Line Victoria og jeg mtes p et tidlig morgentog i retning Oslo. Men da telefonen ringte i gr kveld og jeg s det var Line, skjnte jeg at det betydde planer i endring. Og ganske riktig, en andpusten Line kunne fortelle at hun allerede var p plass i Oslo, for hun hadde takket ja til bli med i en debatt p VG-TV i dag tidlig, med andre nestleder i helse- og omsorgskomiteen, Sveinung Stensland.

Dermed utgikk mtet vi hadde planlagt med Sveinung, men avtalen med Hadia Tajik stod fortsatt - og vi var kjempeklare for en prat!

Og hu hei - jeg har aldri vrt p Stortinget fr, jeg! Det var jo en opplevelse i seg selv. S mye mennesker, s mye strre enn det ser ut fra utsiden, lange ganger under bakken, og saler her og kontorer der. Bare tanken p hvor mange politikere som suser rundt dag ut og dag inn p Stortinget, mens jeg suser rundt hjemme i Larvik... Det er snle greier.

Vi ble vist inn til Hadias kontor klokken 10.30, og sammen med rdgiveren hennes ble det et kjempefint mte med oss fire, der Line Victoria og jeg (mest Line, haha) fikk ytret bekymringene vre rundt den skremmende barselfremtiden, siden barselkvinner blir sett p som en salderingspost for spare penger.

Vi fikk snakket om at barselavdelingene ikke br vre stedet man skal effektivisere driften og redusere sykehussenger, vi fikk fortalt om vre egne erfaringer fra egen barseltid og vre bekymringer rundt tallene som viser kt forekomst av svangerskapsdepresjon.

Vi fikk snakket om hvem som sitter med ansvaret dersom mor eller barn blir alvorlig syke etter (for) tidlig hjemreise, om det ikke burde vre en id ruste opp barseltilbudet i kommunene fr man begynner rasle med trusler om liggetid p 6 - 8 timer. For ja, det er en trussel for ganske mange fdekvinner.

Hadia lyttet, spurte og noterte - og selv om Line Victoria i flere uker har etterspurt et mte med Bent Hie, som tross alt er Norges Helseminister (og mannen som mener vi som advarer om barselomsorgen svartmaler og kommer med faktafeil), var det godt f delt denne bekymringen med en nestleder som tar varseltegnene p alvor.


(Skjermbilde: Hadia Tajiks Facebook)
 

Jeg har lest Bent Hies ytring, der han skriver at dette "barselopprret" er basert p frykt, og ikke fakta. Men iflge lederen i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, foreligger det n flere meldinger fra politikere som mener at barselplanene kan vre et av de virkelig store og tydelige eksemplene p at velferden kan klappe sammen, hvis vi ikke fr snudd i tide.

S n hper jeg at to glade (og litt sinte) smbarnsmdre har gjort bittelittebitt for sette fokuset p noe vi mener handler om fakta, og ikke frykt ;-)


 

/ Se innslaget fra VG-TV der Line Victoria dirrer av sinne (og sier hun vil fde sitt neste barn p trappa til Bent Hie) her ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Stortinget neste!

Gjett om jeg ble overrasket over at s mange gjettet riktig p mitt lille aprilsnarr-innlegg! 5 pstander som var aprilsnarr, og 1 som ikke var det - hvilken av pstandene var det egentlig som var sann?

1. Jeg er ei vinterjente!
Det stemmer s klart ikke. Sommer for livet!

2. Peter og jeg krysser fingrene for at det er en spire p vei innen vi fyller 40.
Som flere kommenterte: Det hadde vrt koselig, da! Ja, det hadde det - men vi har alts ingen planer om flere barn ;-)

3. Jeg skal kontakte TV3 for foresl en Paradise Hotel-versjon for slitne smbarnsforeldre.
Haha! Dette var selvflgelig ogs tull.

4. Anne Brith og jeg har laget en oppflgervideo.
Det har vi ikke gjort :-)

6. Jeg har troen p at fargekombinasjonen i gangen blir vakkert p sikt.
Veggene er jo allerede malt, s bye bye, rdbrune Warm Blush!

Og da gjenstr punkt nummer 5 som m vre sann: Jeg skal p Stortinget og snakke om barselomsorg!


Hu her, i pysjbuksa, til Stortinget!
 

Hurra! Jeg hadde aldri i verden trodd at s mange kom til tippe at dette var sannheten - jeg er jo slett ikke typen som stiller opp p noe snt..?

Men greia er jo at det selvflgelig er min partner in crime og bloggkollega Line Victoria Supporterfrue, som har stelt i stand dette besket, og som ba meg om bli med. Fr pske skrev hun flere innlegg til "Helsemista" Hie, der hun ba om svar p et par "smting" i forbindelse med den nye praksisen som planlegges for barselomsorgen de nrmeste rene.

Bent Hie har penbart vrt forhindret fra svare min kjre bloggkollega, og Line Victoria har nesten kokt over av sinne i psken. Men heldigvis har andre politikere flt p ansvaret, og vrt frste mte blir med Hadia Tajik, som for tiden er frste nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen. Deretter skal vi treffe andre nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Sveinung Stensland.

Det morsomme her er jo at Line Victoria og jeg er selve definisjonen p "Gassen og Bremsen", og jeg mistenker at hun nsker ha meg med for bremse maskineriet en smule. Jeg finnes jo ikke politisk engasjert, og grunnen til det, er rett og slett at jeg sympatiserer med nesten alle jeg snakker med. Og det passer jo srdeles drlig i politikken.

Men bekymringen min for barselomsorgen i Norge er i alle fall sterk, og jeg gleder meg veldig til hre hva politikerne har si om saken. Hvis de kommer til orde da, for jeg vet Line Victoria har en del p hjertet ;-)

Gassen og Bremsen skal p tur i morgen, og jeg tror det blir en skikkelig spennende dag! Jeg har aldri vrt p Stortinget fr, bare det i seg selv blir jo veldig artig - dessuten skjer det bestandig veldig mye rundt Line Victoria. S jeg m egentlig bare forberede meg p det meste ;-)
 

/ Flg morgendagen p tur, da vel! Legg til umulius82 p Snapchat ☀️

Dette skal opp p veggen

Reklame | Annonselenker Ellos

Etter at vi malte gangen grnn, kom liksom de gr veggene i stua og p kjkkenet mye bedre fram. Jeg lurte en stund p om det ble for kjedelig med gr vegger - men n som gangen ble s fin og fargerik, skal det gr f vre akkurat som det er.

Men grtt trenger jo ikke bety at det m vre fargelst! S i dag har jeg rett og slett bestilt nye plakater til ha p veggene. Her i huset er det skikkelig tiltak  f ting opp p veggene, det er bare noe med tanken om skruehull i veggen som m sparkles og males over dersom det blir feil, som gjr at jeg fr panikk.

Men vi har en vegg i stua som trenger noe, og jeg har hele tiden sett for meg at det hadde passet perfekt med mange fargeklatter der. S n er snart denne miksen p vei til meg!


1. ROSA LVE HER   /   2. BLOMSTER BL HER   /   3. EPLE-PLUKKERE HER 
4. BANANA HER   /   5. FJR I HRET HER   /   6. BREGNE i GULL HER
(ANNONSELENKER)
 

For selv om det kom sn i natt her i Vestfold, er det jo forhpentligvis snart vr i lufta - og det trengs freshe opp litt i heimen. Postere er et godt tips hvis du er som meg og ikke orker male om den litt for lyse stua di ;-)

Alle disse plakatene er fra Ellos - som forvrig har mer ting til hus og hjem enn jeg var klar over!


1. BLOMSTER HER   /   2. BL MED SKRIFT HER   /   3. GUL BADEDRAKT HER
(ANNONSELENKER)
 

Gy med noe nytt! :-)
 

/ Kom, kom vren, vi venter p deg ☀️🌱

Ny farge i gangen!

Endelig! N tror jeg faktisk veggene i gangen vr omsider har funnet sin riktige farge ;-)


Fra nikotingul, til mensenrd, til..?
 

Jeg har jo ytret min fortvilelse over fargen "vi" valgte male i gangen, og spesielt overgangen til den grnne fargen i 2. etasje var helt katastrofe. S da butikkene pnet drene p pskeaften, suste vi avsted for gjre noen helt ndvendige innkjp. 

Og med fersk maling i hus, og noen intense kvelder med pensler og ruller - begynner det n endelig ta form!

Det som begynte som dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vanilje eller nikotin..
 

Og gikk over i dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rdbrun eller mensenrd..
 

Og n til slutt dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ny farge tar form..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ser kanskje ikke helt bra ut forelpig..
 

Men se p den forvandlingen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For frste gang syns jeg faktisk panelet kommer til sin rett! Jeg valgte alts g for den samme grnnfargen som vi har i 2. etasje - og det ble faktisk en finfin overgang fra slett vegg oppe, til panel i gangen nede.

Og flelsen av komme inn i en gang med en lun og herlig grnnfarge er rett og slett magisk! Det kan jo s klart skyldes at den forrige fargen ble s inni hampen feil, men forelpig er i alle fall bde gubben og jeg storfornyde.

Og n.. Er jeg rimelig ferdig med fargevalg for en stund 
 

/ Ordner seg til slutt, si 😂

5 lgner og 1 sannhet

Jeg innrmmer det gladelig, aprilsnarr er ikke helt min greie. Jeg har aldri likt det, for jeg har det med tro p folk. Med andre ord har jeg lett for bli lurt p denne dagen - og skjnner det som oftest lenge etter alle andre. Men i dag tenkte jeg vri litt p flisa ;-)

Nedenfor flger seks pstander. Fem av dem er aprilsnarr - men n er sann. Klarer du gjette hvilken?
 

1. De siste dagene har pskevret vist seg fra sin bedre side her i Vestfold. Lysere morgener, lysere kvelder - og sol fra bl himmel fra morgen til kveld. Men sola avslrer ogs skitne vinduer, stvete gulv og flekkete skapdrer p kjkkenet. Jeg har n innsett at jeg liker vinteren best. Jeg er jo ei vinterjente! Kaldt og friskt, mrke dager og mrke netter. Hva skal vi egentlig med vr og sommer uansett? Jeg liker meg jo godt innendrs, og det kan jeg vre mye p vinteren.
 

2. I dag skulle jeg finne fram en eske med sko, da jeg ramlet over en pose med babyty. Jeg spurte Peter om han kunne legge den sammen med det andre vi har lagt p vent i arvekarusellen, da han dro fram en liten body som vakte skikkelig nyfdt-minner. Blikkene vre mttes, og jeg tror vi forstod samtidig at vi kanskje ikke er helt ferdige med babytida likevel. Som Peter sa, tenk hvor fint det kunne blitt for bloggen min skrive om hemoroider igjen. N krysser vi fingrene for at det er en spire p vei innen vi fyller frti.
 

3. I gr s jeg en halv episode av Paradise Hotel. Jeg flte meg plutselig veldig gammel, deltakerne er jo faktisk p alder med neven min. Men mens episoden rullet p skjermen, fikk jeg en strlende id. Hvorfor ikke lage et tilsvarende konsept for oss over 30? En miks av folk i ulike livssituasjoner, bare tenk hvor bra TV det ville blitt nr smslitne smbarnsforeldre endelig kunne synke ned i solsenga med en drink i hnda. Jeg kommer til ta kontakt med TV3 etter pske for lufte ideen min, og stiller meg s klart i k for ske om en plass.
 

4. Anne Brith og jeg har laget en oppflger-video med flere rykter som redigeres n, og som skal legges ut en av de nrmeste dagene.
 

5. Det er bare noen uker siden jeg skrev et innlegg om barselomsorgen, og min bekymring rundt at kvinner skal kunne sendes hjem 6 - 8 timer etter fdselen. Innlegget mitt ble lest av veldig mange, og den kom ogs p trykk i VG. Men engasjementet mitt fortsetter, og i neste uke skal jeg p Stortinget for snakke om barselomsorg med en av Norges mest kjente politikere.
 

6. I gr kjpte jeg maling, for male over det litt uheldige fargevalget i gangen. Men da Peter var i garasjen i formiddag, og utgangsdren stod helt oppe en stund, var det som om jeg s fargene med helt nye yne. De var faktisk ganske fine sammen! S n har jeg ombestemt meg. Fargene blir som de er, jeg tror de kommer til bli ordentlig vakre sammen p sikt.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ 😉

Snakkes da, mars

Mars pleier vre en av rets seigeste mneder - og n er den vekk. Jeg syns den har gtt fort, men jeg kommer definitivt ikke til savne den (eller all snen).

Det er fortsatt altfor kaldt for en frysepinne som meg, men psken har gitt oss bde sol og litt varme p verandaen, s n er det ikke lov klage lenger. I dag er det alts mars' siste dag, og jeg er klar for en liten oppsummering ♡

MARS

Beste kjp

Jeg har ikke handlet noe som helst denne mneden, men m faktisk si jeg er veldig fornyd med ha ftt lysere hr igjen! S frisrbesket, sammen med den heftigste blshampoen jeg noen gang har prvd, m vre mnedens beste kjp :-)

Beste bomkjp

Jeg kommer faktisk ikke p noe - har som sagt ikke kjpt stort annet enn mat i hele mars.

Fullfrte prosjekt

Jeg er nesten aldri i Oslo uten Peter, men forrige fredag skulle jeg vre i et mte i hovedstaden klokka 9. Og jeg unngr veldig gjerne kjre bil i Oslo, s det ble en skikkelig kollektiv-dag med buss og tog og t-bane, tur-retur.

Da jeg flyttet til Oslo for 15 r siden, hadde jeg stlkontroll p hvilke t-baner som gikk hvor, hvilke busser og hvilke trikker jeg mtte hoppe p for komme dit jeg skulle - men n var serist alt glemt. S jeg flte det som et fullfrt prosjekt da jeg ble hentet p toget av mann og barn i Sandefjord fredag ettermiddag. Hele dagen var i det hele tatt en grei indikator p at jeg m ut p tur litt oftere ;-)


Trtt i trynet 06.30
 

Prosjekt som viderefres til neste mned

Det var faktisk ikke mulig komme utenom - bildene taler for seg. Kjre Jotun-eksperter: "Warm Blush" og "Green Leaf" er ingen "spennende kombinasjon". Det er faktisk helt krise, og jeg kommer nok ikke til tilgi dere p en stund.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Peter-yeblikk

I gr spurte jeg pent om f en etterlengtet sovemorgen, og det var helt greit. Da Peter og ungene svinset ned trappen, ropte jeg at jeg sikkert kom til vkne i 9-tida - men da jeg brvknet en stund senere og kikket p klokka, var den 11.00. Jeg kan ikke huske sist jeg sov s lenge, og det verste var at jeg flte meg helt sltt ut. Jeg hadde drmt de sykeste drmmene, og angret p at jeg ikke bare hadde sttt opp sammen med resten av gjengen for veldig mange timer siden. Men sovemorgen alts. Det fles jo som et skikkelig privilegium. Pluss i boka for at du lot meg ligge til langt p dag, Peter 

Christina-yeblikk

Etter et par irriterende opplevelser de siste rene med journalister som "tilspisser" ting, takket jeg motvillig ja da en trivelig journalist tok kontakt noen dager fr vi skulle stille klokka til sommertid. Jeg ble hoppende glad for at noen nsket lage en sak om hvor undvendig denne klokkestillingen er i 2018, men det gikk kanskje ikke helt som planlagt.

Tristeste yeblikk

Denne uka mtte jeg faktisk stenge kommentarfeltet p bloggen min - for frste gang p 2,5 r. N m jeg forhndsgodkjenne kommentarer, og jeg syns det er trist at ikke alt kan slippes rett gjennom.

Herligste yeblikk

Barnehage-skatter. Like sjarmerende hver eneste gang noe fr bli med hjem :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Bilde som aldri havnet p bloggen

Pusset vinduer, sjekket hret i speilbildet, visste ikke at Peter allerede stod klar p innsiden og knipset bilder x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Friskus

Jeg har rett og slett hatt nok med holde hodet over vannet i mars. Ingen friskus, ingen trening.

Daffus

Peter har ftt dreisen p hjemmetreningen sin, og istedenfor glede meg p hans vegne, fler jeg meg mer og mer daff. Men n som vi er p vei ut av vinterdvalen, har jeg et ml om komme meg ut p litt lengre turer, i det minste! Frisk luft er bra det og :-)

Mnedens seier

Jeg skal til tannlegen over pske. Det er ikke en dag for tidlig, og selv om jeg ikke har vondt noe sted, vet jeg at det kommer til vre litt av hvert som m fikses p. Jeg har allerede begynt krysse fingrene - men jeg har i alle fall bestilt time. Klapp p skuldra :-/

Yndlingssanger

Pusa - No sweat (Helt dilla)
, Ingeborg Oktober - Kanskje... (Norsk og nydelig)
Morgan Sulele - Noora (Jeg bare liker'n)
 

/ Takk for n mars - og velkommen april, hper du blir fin-fin!

Slutt p krim og pskekyllinger

Fr jeg fikk barn, betydde psken tre ting: Total avslapning, pskekrim og strikkepinner. Jeg plyde gjerne gjennom n eller to krimbker i psken, avbrutt av litt strikking i solveggen innimellom.

Men s fikk man barn, og n kan jeg ikke huske sist psken betydde sitte i ro i solveggen. Ikke tr jeg lese krim lenger heller. Selv om jeg m innrmme at jeg nyter til fulle at barna begynner bli strre, s krever det sin dame holde to smttiser i aktivitet nr helligdagene kommer som perler p en snor.

Misforst meg rett, det er veldig trivelig med fridager sammen, men psken betyr alt annet enn pskekrim og strikkepinner. Psketid betyr rett og slett ikke egentid, snn det gjorde fr ;-)

Se p dette for eksempel, i en periode hadde jeg dilla p sm hekleprosjekter. Jeg lagde sm figurer, blant annet pskekyllinger:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Haha, de er jo litt sjarmerende, men de minner meg bare om en tid der jeg kunne bruke flere timer p knote med gult garn og en heklenl. Det hres helt sykt ut n! Og det er bare s rart at det var meg. Tiden er s annerledes n, kanskje hadde jeg ikke likt knote med gult garn og heklenl lenger - men jeg finner liksom aldri ut av det.

Og det fr meg til tenke p hva jeg kommer til fylle livet mitt med den dagen barna har flyttet hjemmefra. Nr Peter og jeg sitter der og klr oss i huet, kommer jeg til lese krim igjen da? Kommer jeg til hekle pskekyllinger? Kommer jeg til forfalle av savn etter barna - eller blir jeg en snn superbusy eldre dame som har hundre jern i ilden hver eneste dag?

Jeg blir nesten litt uvel av tenke p framtiden. Men samtidig gjr det tiden akkurat her og n, enda bedre. For akkurat n har vi en skikkelig trivelig hjemmepske. Uten egentid, uten pskekrim, uten strikkepinner.

Men det er akkurat snn jeg vil ha det :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Flg pskekona p Facebook *

Ikke for skryte, men

Lukten av kaffe og Mormors eplekake henger i lufta. Mormor lfter p strikketyet sitt og viser meg hvor langt hun har kommet p genseren. Genseren hun skulle strikke til meg i psken, men som snart er ferdig.

Det gr unna nr Mormor setter i gang med pinnene. Kan jo ikke sitte med hendene i fanget og glo heller, som hun sier.

Sola skinner gjennom vinduene, og jeg stirrer ut mot Svenner fyr. Denne beroligende utsikten som har vrt den samme i alle r. Vinter, vr, sommer og hst. Og tanken p at det er vren som n str for tur... Snen som smelter litt og litt hver eneste dag. Det er hp.

"Nei huttetu, har du sett", sier Mormor plutselig.

Jeg blir revet tilbake til den varme stua, og jeg ser bort p Mormor idet hun fortsetter:

"Se der! Se p de vinduene, da!"

Jeg kikker i retningen Mormor peker. Hva da? De vinduene der?

"Ser du? S mkkete! Nei, jeg m ut og pusse dem etterp. Kan ikke ha det snn."

H? Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. For vinduene skinner jo..? Mine som venter hjemme, derimot.. De jeg skulle pusset i fjor. Der snakker vi mkkete.

"Men, det er jo s kaldt ute..?", mumler jeg, "Er vel for kaldt til pusse vinduer n?"

- "Nsjda", svarer Mormor med et smil, "Sola skinner jo?"

S da jeg kom hjem og fikk hre at gjestene vi ventet i dag var et par timer forsinket, bestemte jeg meg for brette opp ermene. Sola skinte jo ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette lukter skittent vann
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Livet som liten
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ute av trening...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... Men det blir jaggu rent
 

Og det fr'n si: Fy flate for en deilig flelse  vre ferdig!  kunne se klart igjen, uten det irriterende belegget av grtt snusk.

Jeg rakk riktignok bare vinduene i 1. etasje, s resten gjenstr. Men psken er svidt i gang, og som en klok dame jeg kjenner liker si: Kan jo ikke sitte med hendene i fanget og glo heller.
 

/ 😉

Tilbake til 80-tallet

Det er pskeferie i heimen, og i dag fr vi finfint besk av Peters eldstebror med familie. Frst var jeg mest stresset fordi det etterlengtede sollyset har avslrt det som m vre Norges mest skitne vinduer. Men det er jo s kaldt ute at jeg ikke orker tanken p pusse dem!

Og nr gr egentlig grensa for at man som vertinne m ppeke at man dessverre ikke har rukket ta vinduene fr psken kom? Jeg er vanligvis ikke s nye p det, men ja - de ser alts ikke ut (Heh..)

Men s kom jeg p at det faktisk er noe som overgr disse vinduene. Og det er dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Dette bildet la Peter ut p bloggen sin for noen dager siden, og jeg er faktisk helt i sjokk over at ingen har kommentert fargekombinasjonen.. Dette er alts "Green Leaf" og "Warm Blush" i det Jotun omtaler som "en overraskende tff kombinasjon".

Det kan ikke vre bare Peter og meg som syns det ser helt grusomt ut?! Det skal sies at rdfargen ser veldig misvisende ut p bildet, men likevel. "Overraskende tff kombinasjon"? Stryk "tff", s er vi der.

Jeg fr vibber til 80-tallet, jeg fr lyst til grte, jeg fr (nesten) lyst til bruke psken p male. Denne fargekombinasjonen m bort!

S n fles det som om de skitne vinduene mine kan f skinne litt i fred. De blekner uansett mot det forferdelige fargeskillet som mter gjestene vre i gangen x-)
 

/ Aldri mer male uten vre 100% sikker 😢

Anne Brith og video-kritikken

Kjre "forumbrukere", og vrige lesere som mtte fle seg truffet. Dette innlegget dediseres til dere, da veldig mye av blogg-trafikken min denne helgen, kom fra et av Norges strste forum p nett.

Trafikken kom til dette innlegget, der jeg hadde lagt ut en video hvor jeg konfronterte Anne Brith med noen av de teiteste ryktene som har versert om henne.

Arrester meg hvis jeg tar feil, men jeg regner med diskusjonen p forumet har vrt ganske lik det jeg kunne lese i mitt eget kommentarfelt. Siden jeg var bortreist i helgen, hadde jeg ikke muligheten til svare kontinuerlig i kommentarfeltet slik jeg pleier - derav dette innlegget.

Frst av alt m jeg f si at jeg har kjent Anne Brith en god stund. Vi har vrt samarbeidsbloggere under Nettavisen i flere r, og har mttes jevnlig i mter og diverse blogg-samlinger.


(Foto: Annebrith.blogg.no)
 

Anne Brith og jeg er veldig forskjellige. Bde som privatpersoner og med tanke p hvordan vi velger drive bloggene vre. Vi er uenige om mye, vi har kranglet s busta har fket veggimellom, vi har skvret opp, og vi har kranglet igjen.

Men selv om vi er uenige, har vi jo ogs en del ting til felles. Vi er voksne personer som lever av skrive, med en felles forstelse for hele den pakka det innebrer oppdatere en blogg hver eneste dag.

Og bare for ha det klart: Nr vi i Side2-stallen mtes i hverdagen, er vi bare "folk i et mte". Sitter jeg ved siden av Isabel Raad, sitter jeg ikke og tenker p hva hun skriver p bloggen sin. Da er Isabel Raad, Isabel Raad.

P lik linje med at Anne Brith er Anne Brith. Hun med gode og varme klemmer, med oppriktig interesse, med latter og med kloke ord p lur. Raus med komplimenter og en god sttte ha nr man lurer p noe. Det er ikke mange bloggere over 35 r i Side2, og med fare for hres gammel ut, er det fint ha noen som ogs har 35 r + med livserfaring i bagasjen.

N vil jeg vel egentlig tro at dere som flger Anne Brith sin blogg, ikke flger min. For i kommentarfeltet under videoen, var det enormt mye fokus p eksponering av barn - og her fler jeg meg ikke truffet i det hele tatt.

Men skal dt at AB har tatt et valg om eksponere sine barn, medfre at jeg ikke kan omgs henne, fordi det da implisitt betyr at jeg sttter valget hun har tatt?

La meg sitere noen av kommentarene jeg fikk:

"Synes det er synd at du som en av de beste bloggerne, velger sttte eksponering av barn"

"Nr du legger ut en video med en av de verste p eksponering av barn, viser du i mine yne at det er ok."

"AB er den aller verste til spre rykter, eksponere barna sine, skrive regelrette lgner.. S forsvarer du henne?"

Nei. Jeg sttter ikke eksponering av barn. Nei, jeg forsvarer henne ikke. Og det er her jeg mener dere som reagerte p videoen kanskje ikke helt klarte se videoen for hva den var. Det var jo en grunn til at jeg kalte bde innlegget og videoen "Anne Brith og ryktene"! Jeg trodde det sa seg selv at vi da ikke kom til snakke om konstruktiv kritikk. Rykter er ikke konstruktiv kritikk!

At jeg da blir kritisert fordi jeg ikke tok opp verken eksponering av barn eller hvordan bloggen drives, syns jeg blir litt urimelig. Hadde temaet vrt konstruktive tilbakemeldinger, ville selvflgelig sprsmlene vrt noen helt andre!

Denne videoen skulle handle om rykter - og gr det ikke an vise at man tar avstand fra ryktespredning, uten at det ligger en hel agenda bak? Gr det ikke an ta videoen for det den var, hre AB avkrefte et titalls rykter som ikke har hold i virkeligheten?

Jeg mener i alle fall det er forkastelig skrive at noen ser ut som et rumpehull. Jeg tar avstand fra at folk, bare fordi de lever et liv der de velger eksponere seg selv, skal mtte oppleve lese at de ser ut som et rumpehull.

Eller er det snn verden fungerer i 2018, at dersom man er uenig i hvordan en person (i dette tilfellet AB) velger drive bloggen sin p, s fortjener man automatisk bli kritisert for utseendet sitt?


 

Trdene om AB p diverse fora, blir moderert mye og hyppig. Det er trder som blir ryddet for omtale av barn, spekulasjoner, ryktespredning og latterliggjring. Hver eneste dag. Kanskje det snart er p tide med en omlegging av systemet, og kreve Facebook-innlogging og posting under fullt navn? For det er jo uansett bare konstruktiv kritikk som skrives, er det ikke? Ingenting man ikke ville postet under fullt navn likevel?

Noe av kritikken jeg fikk i kommentarfeltet, gikk p at videoen i seg selv var et bidrag til spre ryktene videre. Om det viser seg stemme, m jeg legge meg flat. Det var aldri intensjonen, og jeg flte meg helt sikker p at dette kom til  bli oppfattet som en humoristisk tilnrmelse til rykter som har sttt i diverse fora. Derav latteren underveis.

Og at AB har sikre kilder p at det er en bekjent som str bak mye av den verste kritikken, visste jeg ikke at hun kom til ta opp i videoen. Jeg forstr ABs skuffelse da hun ble gjort kjent med navnet - men vi klippet ikke videoen selv, og det ferdige resultatet brt ingen retningslinjer.

Helt til slutt m jeg bare f si at det er noe veldig ironisk over det hele. For, for min del betyr trafikk fra et forum utelukkende negativitet, og jeg jubler virkelig ikke for de ekstra klikkene (det str kommentarfeltet som et levende bevis p). Men jeg har n alts ftt trafikk fra et forum i flere dager - til tross for at jeg visstnok har blitt veldig lite diskutert der inne i forhold til Anne Brith.

Tenk da hvor mye trafikk forumet gir henne i lpet av en dag. Tusenvis av visninger! S de angivelig strste motstanderne av bloggen hennes, de som jobber s hardt og iherdig for bryte den ned, er akkurat de som ubevisst bygger den opp.

Hvis ikke det er toppen av ironi-kaka, s vet ikke jeg :-)
 

/ 🐣

Edit: Kombinasjonen "pske" og "pent kommentarfelt" viste seg vre en drlig kombinasjon, da jeg ikke klarer holde tritt med alt som kommer inn i kommentarfeltet. Alle kommentarene er n lagt til moderering, og jeg kommer til ta kontakt med Egmont for en gjennomgang. Kommentarene er alts ikke slettet, men vises ikke lenger under innlegget.

Jeg har gruet meg i ukevis!

Tidligere denne uka fikk jeg en hyggelig mail fra en journalist og smbarnsmor som skrev at hun gruet seg til stille klokka denne helgen. Hun hadde lest innlegget mitt "Alltid sommertid", der jeg hadde skrevet om at det er p tide innfre sommertid hele ret - og journalisten ville lage en sak p det.

Jeg tenkte at dette er et tema det er helt supert f mer fokus p, for det stille klokka har ingenting for seg i 2018. Og n som Finland og Sverige sannsynligvis er i ferd med avvikle hele greia, syns jeg ikke Norge kan vre noe drligere ;-)

Intervjuet bestod av fine sprsml: Hvorfor burde Norge gjre som Sverige og Finland? Hvorfor er dette noe som engasjerer meg? Har det stille klokka blitt verre etter at jeg fikk barn? Hva tenker jeg om ha sommertid hele ret? Er det snn at jeg gruer meg til stille klokka?

Da jeg var ferdig i mtet p fredag, hadde jeg ftt to purringer fra journalisten som trengte en sitatsjekk i full fart. Jeg stod p et stappfullt pendlertog ut fra Oslo mens jeg skummet gjennom teksten, og tenkte at det s greit ut. Tommel opp fra "Kona til" som nsker avvikle vintertid og sommertid!

Og s kom lrdagen:


(Faksimile: Sandefjords Blad)
 


(Faksimile: Telemarksavisa)
 


(Faksimile: Tnsbergs Blad)
 


(Faksimile: Porsgrunns Dagblad)
 


(Faksimile: stlands-Posten)
 


(Faksimile: Drammens Tidende)
 

S neida. Da har man lrt det - aldri mer prve vre morsom ved bruke overdrivelse som virkemiddel x-)
 

Les ogs: Nr man glemmer sitatsjekk

Pskesjarm og hjertesmelt

En ting jeg overhode ikke var forberedt p da jeg fikk barnehagebarn, var den utrolige flelsen av hjertesmelt som oppstr hver gang man fr med ting hjem som barna har laget. Og det blir virkelig ikke noe lettere med rene, heller!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I gr var det dags igjen. Peter og barna hentet meg p toget etter barnehagen, og da jeg nrmet meg bilen fikk jeg ye p en stor, gul pskekylling som dinglet med bena i vinduet i baksetet. Og over den tittet to stolte yne med et smil som nesten gikk helt rundt.

Og bare tanken p at sm hender har klippet og limt, fargelagt og malt - nei, jeg blir bare s rrt. For alt jeg vet kan det vre de ansatte i barnehagen som har gjort mesteparten av jobben, men det spiller liksom ingen rolle! Barna er superstolte av vise frem det de har laget, og det er s stas ta med hjem.

Hvert r blir jeg like imponert over de ansatte og deres plan om lage forskjellige ting hvert eneste r. Aldri en lik nisse, aldri en lik pskekylling. Hadde det vrt meg, ville jeg sikkert tenkt at "Jaja, men disse nissene her ble jo s freshe, de kan vi lage hvert r fra n.."

Men neida. Forskjellige ting hvert r - og snt legger man merke til! I r var det alts en gul kylling av papp, med oransje nebb, ikke-akkurat-tettsittende yne, og to dinglende ben som m vre noe av det steste jeg har sett noen gang. Pskesmelt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
* Sukk *
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

😍

Telefonmtet

I dag skulle jeg ha et telefonmte jeg hadde gruet meg lenge til. Han jeg skulle snakke med var svensk, og all kommunikasjon via mail hadde til n foregtt p engelsk. Hva er det egentlig med svensker og drlig norsk-forstelse?

Engelsken min er ganske rusten, s da vi var i gang med avtale mtedato og tidspunkt som kunne passe begge, snek jeg inn en setning om det var mulig ta samtalen p norsk og svensk. Eller svorsk.

Overraskende nok fikk jeg til svar at det skulle g greit. Men likevel var jeg superspent da telefonen ringte i dag formiddag. Jeg hadde bestemt meg for la Mr Swede ta seg av praten, slik at jeg kunne skyte inn svar og sprsml kun der det var helt ndvendig. P den mten ville vi unng pinlig taushet som flge av at svensken ikke forstod hva nordmannen sa.

Jeg har dessuten et punkt jeg prver flge nr jeg snakker med ukjente, og det er  ikke prate om vret. Spr enhver ansatt i et hvilket som helst serviceyrke: Alle snakker om vret! S dette prver jeg unng s godt det lar seg gjre.

Men s ringte alts telefonen. Jeg startet med et "Hei hei, det er Christina" - bare for bekrefte at den svenske herremannen hadde ringt riktig nummer. 


*Nervs nordmann*
 

Men s skjedde noe veldig uventet. Rett etter hej och hall, begynte han med smalltalk! Og dette tok meg fullstendig p senga, for etter ha mailet fram og tilbake p engelsk i flere dager, var jeg virkelig ikke forberedt p sprsml som "Hur r lget", "r alt okej i Norje". 

Og det var da jeg mistet det.

Jeg begynte snakke om vret i min aller frste setning med den stakkars svensken.

Og ikke bare snakket jeg om at vi hadde mye sn som skulle smelte, jeg la ut om hvor kaldt det var her p stlandet til nrme seg slutten av mars - at vren s ut til ligge p vent i noen uker til, at vi nordmenn var i ferd med miste hpet om at det noen gang skulle sprette fram noen krokuser langs husveggen.

Og hvordan stod det til i Sverige da, var det like kaldt der, hadde svenskene ogs mistet hpet om at snen skulle forsvinne, var det snn at han gikk med stilongs hver dag, eller klarte han holde varmen?


*Nordmann med overtenning*
 

Herregud. Ikke vet jeg hva som skjedde, nervsiteten m ha tatt overhnd. Og la meg bare si det snn, resten av telefonmtet ble en kort affre. Jeg er i det hele tatt veldig usikker p hva svensken m ha tenkt da han la p...

Det er vel kanskje for mye hpe p at han ikke forstod et ord av det jeg sa..? Men neste gang fr jeg vurdere ta det p engelsk.
 

/ God torsdag - med eller uten stilongs 🙈

Frisren mtte bestemme

Denne uka har jeg vrt hos frisren, ogs var jeg s urutinert at jeg glemte legge ut etter-bilder p instastory.. De siste dagene har jeg svart p utallige "F se hvordan du ble p hret!"-meldinger, s her kommer et lite bildedryss siden jeg skjnner at det er ekstremt mange som er spente p min nye svisse ;-)

Min faste frisr er i mammapermisjon for tida, og min nye faste frisr har n tatt over. Det er alltid spennende med ny input, og denne gangen var jeg litt i stussen p hva jeg skulle gjre.

Jeg tenkte:

1. G for den samme sveisen jeg hadde siste ret p videregende, da jeg klippet meg helt kort med pannelugg og farget alt rdt:


(Ikke spr: Det er hrstrikk med hr p bak der)
 

Eller 2. Fortsette farge det mrkt, selv om jeg bestandig sliter med beholde den mrke fargen p grunn av sola om sommeren.

Eller 3. Begynne prosessen med bli lysere, snn jeg alltid nsker bli nr det nrmer seg vr og sommer.

Dronningen av beslutningsvegring (meg) klarte som vanlig ikke bestemme seg, s jeg endte opp med gi frisren frie tyler. Og hun gikk for alternativ nr. 3!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og jeg, som hadde sett for meg to-tre runder minst, med den langtekkelige lysningsprosessen - ble virkelig overrasket over hvor lyst og fint det ble p frste runde! Jeg m riktignok innrmme at jeg syns jeg kler ha litt mrkere hr, men samtidig elsker jeg vre lys om vren og om sommeren. 

S n er i alle fall hret i rute :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 💇🏼👍🏼

Mormors pske er reddet

I dag mtte jeg ta meg en liten bytur for redde psken til Mormor ;-)


... og selv om sola skinner, er det fortsatt altfor kaldt!
 

Jeg har jo skrevet om Mormor p denne bloggen fr, familiens rivjern som har ting p stell. Hun som hater " sitte med henda i fanget" og som har bittelitt stv p hjernen. Hun som alltid kommer et kvarter fr tiden, og som river seg litt i hret over familien Klonk som bestandig kommer en halvtime for sent.

Det har seg snn, at selv om armene hennes blir vondere og vondere, og jeg m massere ryggen hennes litt hver gang jeg er p besk - er det ingenting som kan stoppe strikkepinnene. For til tross for noen ondter, gr pinnene som de aldri har gjort fr, og den ene genseren etter den andre ser dagens lys i stua til Mormor.

Selv broren til han som er gift med det ene barnebarnet hennes har ftt et sokkepar i vinter, og det er godt se at Mormor holder seg i sving. Da hun ringte meg i gr og lurte p om det var snn at jeg hadde noe hun kunne strikke litt p i psken, svarte jeg ydmykt at jeg gjerne sa ja takk til en genser til!

S i dag dro jeg til byen p jakt etter garn, og falt pladask for disse bl nstene:


 

S n fler jeg meg som verdens heldigste som kan glede meg til  hoppe inn i en kliss ny genser nr psken er over! Eller forresten, det er fortsatt lenge til pske - og det forundrer meg ikke om genseren er ferdig fr psken i det hele tatt har begynt ;-)
 

/ Glad i deg, Mormor! 🐣❤️

10 bursdagstegn for oss voksne

I gr skulle jeg sende bursdagsmelding til en venninne som ble 36, og det var frst da jeg hadde skrevet den frste setningen i meldingen, at jeg inns at vi ikke er ungdom lenger: "Hipp hurra - gratulerer s mye med 29-rs dagen!"

Og akkurat dt skriver man ikke fr man har rundet en viss alder, det skal jeg love deg ;-)

Jeg mtte humre litt mens jeg begynte tenke, for det er faktisk flere ting rundt det fylle r som tyder p at klokka tikker og at livet som ungdom er over... Derfor samlet jeg de 10 viktigste punktene jeg mener indikerer at det er fare p ferde :-)

Birthday candles on blue background
 

1. Uriktige bursdagshilsener
Som jeg skrev over: Nr man har begynt juge p alderen, som for eksempel skrive "Gratulerer med 29-rs dagen" til en 36-ring.
 

2. Usikker p hvor gammel man blir
Nr man i fullt alvor m regne ut hvor gammel man blir ved sjekke rstallet man ble fdt
 

3. Ingen feiring
Nr man fint kan hoppe over feiringen, fordi man av ulike rsaker ikke lenger ser poenget.
 

4. Ingen gaver
Man fr ikke lenger bursdagsgaver av tanter og onkler som man gjorde da man var liten.
 

5. Flaxlodd
Man blir oppriktig glad for f Flaxlodd, som for vrig er den samme gaven man selv pleier gi familiemedlemmer som aldri nsker seg noe.
 

6. Opplevelser og spiselige gaver
Man nsker seg opplevelser og spiselige gaver (og Flaxlodd) istedenfor harde pakker og kan finne p bli hoppende glad for en kurv med sjokolade eller en pose med kaffebnner.
 

7. Gel
Bursdag er ikke lenger synonymt med gel.
 

8. Takknemlighet p Facebook
Dagen etter den store dagen skriver man en melding p Facebook der man takker for alle bursdagshilsener, oppsummerer hvor mange man fikk og konkluderer med at det ikke er s ille bli et r eldre likevel.
 

9. Trstegave
Man kan fort komme til kjpe en gave til seg selv, bare fordi "man tross alt har bursdag".
 

10. Quotes
Nr man skriver, sier eller tenker setningen: "Liker ikke bli eldre, men alternativet hadde tross alt vrt verre".
 


 

/ Er det punkter jeg har glemt - legg gjerne igjen et pip i kommentarfeltet  🎉🎁

Skitt la g

For 6 r siden i dag, var jeg ute og trillet tur i Oslos gater. Jeg husker hvordan jeg s smtt begynte komme meg etter keisersnittet, og at sola skinte kjrkomment rett i fleisen - med en skikkelig bekreftelse p at vren var p vei.

Jeg tasset fra Sagene og nedover Uelandsgate mot Alexander Kiellands plass. og plutselig fikk jeg ye p en eldre dame i en campingstol. Hun satt p gresset ved den veldig trafikkerte veien, som om det var den naturligste tingen i verden.

Synet av den gamle damen gjorde meg litt gladtrist, trist fordi Peter og jeg p den tiden drmte om flytte fra Oslo og f oss eget hus med hage. Jeg fikk helt klaustrofobi av tanken p bo i en leilighet i Oslo, uten mulighet for sitte p en solfylt balkong og nyte sola.

Men s ble jeg litt glad ogs, av se denne lsningsorienterte damen. Skitt la g om plasseringen var rett ved et av Oslos mest trafikkerte veikryss. Skitt la g om omgivelsene var gr av eksos, eller at blikkene fra bilistene og forbipasserende var mange.

For nr vrsola titter frem i mars, m man gjre det beste ut av situasjonen. For vrsola trumfer alt ❤️

/ ☀️🌱

Hvem er han?

Det har gtt 19 dager siden jeg oppdaget ham, og jeg venter fortsatt i spenning ;-)


 

Jeg har en app p telefonen der jeg kan sjekke bloggen min, om det har kommet nye kommentarer, hvilke innlegg som er postet eller ikke postet. Og i den appen kommer det ogs automatisk opp de siste 20 blogginnleggene som har blitt publisert p blogg.no.

Og for 19 dager siden poppet det opp en helt nyoppstartet blogg, med et litt spesielt navn. Jeg humret da jeg s det, for jeg fikk jo umiddelbart noen assosiasjoner..

Inspirert av "Kona til" eller ei - jeg har s mange sprsml! Det har gtt 19 dager siden bloggen ble opprettet - nr kommer det frste innlegget? Hva slags blogg kommer dette til bli?

Er det en mann med store ambisjoner, er det en mann med store eller sm ting p hjertet - er det en familiefar, en pensjonist, en godt gift mann eller en drlig gift mann - hva slags tanker kommer denne personen til dele med sine lesere?

Og kanskje har han ikke hrt om "Kona til" i det hele tatt. Kanskje kom han p ideen helt selv. Kanskje vil han en vakker dag hre om "Kona til" og tenke - hey, har jeg startet en trend her, er det en kone der ute som har blitt inspirert av meg?

Men kanskje, kanskje kan det vre "Kona til" som har gitt en person ideen om starte en egen blogg. Og den tanken fr meg til smile. Kanskje er "Mannen til" en ny toppblogger, en mann alle har hrt om i 2020, som har viktige ting p hjertet - ting som allerede n bare venter p  skrives og publiseres.

Tenk om han er littebitt inspirert av meg. Det er en fin liten tanke p en sndag 
 

/ Mannentil - hvem du enn er: Jeg gleder meg til ditt frste innlegg! No pressure ;-)

Svigerfars huskeliste

Hvordan i all verden kan disse to vre far og snn..?! ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fra venstre: Susehuet, og faren hans
 

Det tok noen uker fr jeg fant jeg ut at jeg hadde blitt kjreste med et surrehue. Peter er konstant ute i siste liten og ting er liksom bestandig litt p halv tolv. Og det kan vre ordentlig frustrerende, spesielt siden jeg selv er glad i vre ute i god tid og at ting generelt er p stell.

Peter og jeg har for eksempel prestert reise p ferie uten reiseforsikring, fordi Peter trodde han hadde forsikring via jobben. Det tror jeg forvrig aldri jeg kommer til glemme, for den flelsen man fr nr man str p et tyrkisk sykehus og prver forklare at man dessverre ikke har gyldig reiseforsikring mens mannen ligger p operasjonsbordet med en skadet hnd, nei den flelsen unner jeg ingen.

Men det gikk jo bra. Og det er jo det som er det fine med susehuer, de lander som oftest p bena uansett. Men derfor lrer de heller aldri ;-)

I gr ettermiddag pakket vi bilen for et par netter hos svigers, siden Peter og jeg skulle vre i et mte i Oslo i dag tidlig. Og da vi kom fram, stakk Svigerfar til meg denne lappen. En lapp, som fr meg til tvile p om Peter i det hele tatt har arvet noe som helst fra sin far. For dette er jo bare vakkert!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Svigerfar har laget en nydelig huskeliste til vi skal p vr rlige spaniatur om noen mneder! Her er alt, flygning ned og flygning hjem, boardingcards og kofferter. "Gydlig reiseforsikring sjekket", haha - og "PC'er og stschj".

En ting er i alle fall sikkert: Peter har litt lre av sin far!

Og til Svigerfar: Jeg kan informere om at det er jeg som har hatt ansvaret for reiseforsikringen helt siden den Tyrkia-turen vr. S alt er p stell. Men jeg hadde faktisk glemt at jeg har byttet navn siden sist jeg var utenlands, s takk for pminnelsen om at jeg m bestille nytt pass!
 

/ Litt susehue jeg ogs si, enda godt man har svigerfar ;-)

Dagens lille: Null-innboksen

Fra tid til annen fler jeg at jeg lever i en rotete drm som aldri ser ut til ta slutt. For jeg elsker jo egentlig ha det ryddig rundt meg, det er bare det at det altfor ofte trner seg opp med ting som gjr at jeg m utsette ryddingen. Bare litt.

Og faller man "bare litt" bakp, s blir det ofte veldig mye verre i lpet av veldig kort tid. Derfor har jeg innfrt et prinsipp i heimen, der jeg har plagt Peter og meg selv rydde litt hver dag. P den mten skal vi unng havne bakp.

Og bakp, der er jeg med kontorpulten min. De siste ukene har jeg nemlig sittet i stua og jobbet, for kontorpulten min i 2. etasje har fungert som et slags lager for alle mulige slags smting som ikke har funnet sin plass.

Jeg vet faktisk ikke hvordan det ble kaos p kontorpulten, men jeg tror det begynte med at jeg mtte tmme veska mi - og alle vet jo at en typisk dame-veske inneholder absolutt alt man kanskje kan komme til trenge i lpet av en dag.

Derfor har jeg alts sittet i stua en stund n, og der har jeg lenge hatt noe helt annet hengende over meg, som jeg vet har vrt med p lage hjernestress hver eneste dag. Nemlig en innboks full av ubesvarte mailer!

Helt siden jeg startet bloggen i 2015, har jeg ftt masse mailer hver uke. Og jeg mener jo at hver og en mail fortjener et godt svar. Problemet er jo bare at dette tar litt tid, og det er fort gjort havne bakp.

Men i dag har jeg tatt grep. Den eldste mailen var tre mneder gammel, og jeg var helt flau da jeg mtte beklage at jeg dessverre ikke hadde rukket svare fr jul... Men n er jeg alts i ml. Se p dette, da! Eye candy ❤️

Jeg kan ikke huske sist det s slik ut! Ingen uleste mailer, ingenting som er satt p vent, alle har ftt svar og jeg kjenner at hodet mitt er uendelig mye lettere. S det anbefales - og fra og med n skal mailer svares p fortlpende. Ikke utsette noe som helst, berre gjera da! (Fritt oversatt etter han treningsduden p NRK)

Jeg skal i alle fall ikke motta mailer denne uka, som ikke blir besvart fr i sommerferien ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ N gjenstr bare rydde plass til seg selv p kontoret 🙈

Mamma med puppen, og jeg

I gr gikk nesten hele dagen med til et mte, om spennende greier, og n er det like fr jeg blir en snn en som skriver "Aaaah, dette er egentlig superhemmelig, jeg kan ikke si noe, men jeg gleder meg s innmari til fortelle det til dere, for det kommer til bli s bra..."

Men det kommer jeg ikke til skrive (selv om det er akkurat det jeg mener) - det er bare s utrolig godt med litt artige ting p planen n som vren lar vente p seg! For vinteren har visst ingen planer om slippe taket med det frste, men sammenlignet med 21 desember, er dagen i dag 5 timer og 39 minutter lengre! Hvis ikke det gjr deg littebitt glad, s vet ikke jeg ;-)

Anyways, i dag var jeg hos legen for ta mine halvrlige blodprver, og p vei hjem stakk jeg innom Mamma og Pappa siden de bor rett i nrheten.

Og da jeg satt der i sofaen inns jeg noe: Jeg ser faktisk aldri Mamma og Pappa uten at det er barn tilstede... For barnebarna er jo bestandig med, og uten dem la jeg plutselig merke til hvor innmari stille det var! I dag snakket alle etter tur, og ikke minst fikk vi fullfrt alle temaene vi snakket om. Ingen historier ble hengende igjen i lufta som de pleier gjre, siden en eller annen smttis bestandig tar oppmerksomheten.

Jeg tok meg til og med tid til kikke i et album fra jeg var liten, og der fant jeg et av mine yndlingsbilder, av mutter'n og nyfdte meg p sykehuset:


 

Jeg elsker dette fine bildet av Mamma med puppen, og meg! Mamma med permanent i hret og et hode som garantert var stappfullt av sprsml som nybakt mor. Og dette bildet minnet meg p at jeg skal skrive et innlegg om amming. Om den fantastiske ammepuppen!

For jeg heier faktisk snn p ammepuppen at jeg ikke vet hvilket ben jeg skal st p. Det skyldes nok at jeg to ganger i mitt liv har gtt fra vre en helt fersk mor som hadde gitt opp hele den helvetes forbanna ammingen fordi jeg ikke fikk det til - til bli en skikkelig morsmelk-maskin fordi jeg bestemte meg for be om hjelp, og fikk den hjelpen jeg trengte.

Ogs tenker jeg p at det var s ufattelig mye jeg ikke visste om ammepuppen, fr jeg ble mor selv. Jeg mtte google meg ihjel - og derfor tenker jeg at man kanskje rett og slett m snakke mer om amming!

Men frst m det soves. Jeg er trtt som en dupp, ikke vet jeg hvorfor barn nsker ligge p tvers mellom foreldrene sine i dobbeltsenga, men det er en greie. Ganske koselig, men svnkvaliteten blir ikke akkurat noe skryte av 
 

/ God natt 🌙

Kvelden da smokken tok farvel

Jeg husker Peter og jeg hadde gruet oss i en liten evighet. Smokken liksom, det fltes jo helt hjertertt. Den hadde jo bestandig ligget der, p nattbordet - klar for kvelden, klar for roe ned etter en lang dag, klar for dysse i svn.

Baby Pacifiers
(Licensed from: delta_art / yayimages.com)

Men man kan jo ikke bruke smokk for alltid heller, selv om den aldri hadde vrt noe problem. Bare i bruk om kvelden, ingen skjev tannstilling, ingen avhengighet.

Jeg husker Peter og jeg googlet tips for en enklere avvenning. Hvordan skulle vi motivere, burde det skje gradvis eller brtt? Hvilken metode skulle vi bruke - sende smokkene til julenissen, klippe hull i dem, henge dem i et smokketre, gi dem til en baby eller kaste dem i spla?

Vi leste at det var veldig viktig med gode forberedelser, s vi begynte s smtt forklare at det kanskje var p tide slutte med smokken. Hver kveld snakket vi litt om det, rolig og med godt humr.

S kom endelig kvelden. Det var min tur til ta leggingen denne dagen, og vi krp under dyna begge to. S leste vi en bok som vi lo litt av - stemningen var fin. Klar for sove n, men for frste gang uten smokken.

Jeg mannet meg opp, jeg hadde gruet meg i flere dager. Kanskje mest fordi jeg selv hadde hatt tommelen og kosekluten da jeg var liten, og husket hvor forferdelig det var skulle slutte. Jeg slet i flere uker, for tommelen var jo alltid der - og viljestyrken fikk kjrt seg.

Men n var det alts dags. Jeg tok smokken i hnda og sa: "Jeg tror faktisk ikke du trenger denne mer, s stor som du har blitt! Er du ikke enig?"

To yne kikket p meg. Jeg klarte ikke lese hva som foregikk der inne, men jeg antok at det var mye flelser. S kikket de to ynene opp i taket, og jeg gjentok ordene mine: "Du som har blitt s stor, trenger ikke smokken mer, vel?"

S stirret den lille p meg, fr det kom, klart og tydelig: "Nei. Natta, Mamma."

S snudde den lille kroppen seg rundt, og dett var dett.

Og der l jeg p senga og tenkte: Jammen.. skal du ikke klage? Skal du ikke grte? Jeg hadde satt av kvelden, jeg n. Skal vi ikke g frem og tilbake med det her i 10 dager, minst?

Tydeligvis ikke. Den lille kroppen hadde sovnet. Uten smokken for frste gang. Og det fltes nesten litt urettferdig, for her hadde jeg gtt og gruet meg i ukesvis.

Ikke vet jeg hva som skjedde, men den lille var vel bare klar, da? Eller kanskje det er med smokkeslutt som det er med tilvenning i barnehagen; noen ganger er det aller verst for foreldrene 
 

/ 🙈✌🏼

Hvem savner denne?

I fem uker har jeg grublet! For hvem i all verden var det som hadde mistet denne?


 

For fem uker siden var det Vixen Influencer Awards, og Peter og jeg hadde bedt inn til en liten samling p hotellrommet fr alt startet. Det ble en koselig gjeng med bloggere som var klare for fest - og s gy hadde vi det faktisk, at vi klarte glemme at vi hadde meldt oss p pre-party i regi av Vixen.

Men, det var ikke fr dagen etter, at Peter oppdaget noe som l og glinset under bordet. Frst skjnte vi ikke hva det var...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

.. Men s fant vi det ut: Det var jo en knekt stiletthl! Noen hadde alts klart knekke av hlen sin p vorspillet vrt, uten merke det p vei ut dra. Det vil med andre ord si, at noen har haltet rundt hele kvelden med bare n hl! Haha, det m jo ha vrt grusomt!

Det har ikke gitt resultater prve finne eieren heller - s jeg vet faktisk ikke hvem som hadde skoproblemer den kvelden.

Men jeg m innrmme at jeg lurer litt, hver eneste dag ;-)


 

/ God mandag - god ny uke! 👊🏼☀️

Hytteturen og babymagen

Jeg har tenkt mye p den frste gangen jeg skulle vre med Peter og foreldrene hans p hytta. Peter og jeg hadde bare vrt kjrester i noen f mneder, og jeg kunne fortsatt telle p to hender hvor mange ganger jeg hadde mtt mine nye svigerforeldre.

Vi begynte riktignok  bli ganske godt kjent, men selv om de hadde tatt meg godt imot helt fra dag n, var jeg s nervs for denne hytteturen som jeg aldri hadde vrt fr.

For Peter og jeg hadde akkurat funnet ut at vi ventet barn. Og let's face it: Det er et ganske langt stykke mellom dra p hytta for "bli kjent med en ny svigerdatter" til "f beskjed om at vi venter et nytt barnebarn".

Jeg husker at middagen var servert, og at svigerfar var i gang med helle vin i glassene, da han nikket sprrende til meg da mitt glass stod for tur. Han visste jo ikke om jeg drakk vin engang, og ventet hflig med flasken i hnda.

Plutselig fikk jeg panikk, og det eneste jeg klarte si var: "Nei, takk" - fr jeg kikket desperat p Peter.

Peter kremtet fr han mumlet: "Eh, ja. Apropos vin.. Det kan se ut som Christina ikke kan drikke alkohol p en stund.. Nrmere bestemt minst ni mneder, faktisk.."

Stillheten som fulgte kan ikke beskrives med ord. Der satt alts den yngste snnen deres, selvutnevnt barnehater, og indikerte at han skulle bli far. Ved siden av ham satt ei jente de knapt visste etternavnet til.

Den stillheten husker jeg som om det var i gr. Men jeg husker ogs hva som skjedde bare sekunder etterp. For da reiste bde svigermor og svigerfar seg p likt, med tidenes bredeste smil, mens de etter tur kastet seg rundt halsen vr.

Det er jo ingen tvil om at de m ha ftt tidenes sjokk der de satt - klare for spise middag p familiehytta, med senkede skuldre og litt vin i glassene. Ogs serverte vi rets nyhet, snn helt uten videre.

Men uansett hvor sjokkerte de alts m ha blitt, s viste de det ikke. Selv Peter og jeg var jo fortsatt forvirret av at vi plutselig skulle bli foreldre - og det fr nyforelskelsen hadde begynt roe seg bare en smule.

Men snn er alts disse folka! Ikke et snev av annet enn ren glede p vre vegne. Og den egenskapen der setter jeg enormt pris p.

Til dags dato tenker jeg fortsatt p hva de m ha hvisket seg imellom p den hytteturen, nr Peter og jeg ikke hrte. Var de fortvilet? Bekymret? Redde? Dersom det var min snn som hadde fortalt at han ventet barn med ei jente vi bare hadde hilst p noen f ganger, er jeg rimelig sikker p at jeg ikke hadde klart skjule sjokket ;-)

Men denne hytteturen er lenge siden n  - og det m jo faktisk ha vrt greit, for aldri har det blitt noe mer snakk om det, og jeg kunne ikke hatt et bedre forhold til svigermor og svigerfar. Langt bedre enn man kanskje kunne forvente nr man overrasker noen med en baby snn midt i forretten x-)


(Foto: Roger Neumann, VG)
 


(Foto: Roger Neumann, VG)
 

Lesehesten - det er meg!

Lesehesten ja, det er meg, det! For jeg har lest ut en bok! Sa jeg at jeg har lest ut en bok..? En helt vanlig bok med flere hundre sider!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Oh yes, det er korrekt, siste kapittel er forbi. Utlest. Gjennomfrt. Pass. Det s ganske s hplst ut underveis, men jommen kom jeg ikke i ml til slutt.

S hvordan klarte jeg egentlig fullfre en hel bok p bare tre r? Jo, det skal jeg fortelle deg.

Hemmeligheten er nemlig lese litt og litt. En halvside her, og en halvside der. Noen ganger m man kanskje lese den samme halvsiden om igjen og om igjen, men snn er det jo nr man har ftt barn. Hjernen er ikke det den engang var.

Dessuten kan det vre spass lenge siden den siste halvsiden ble lest, at man ikke kan huske ha lest den fr. Og da m man gjerne hoppe fire-fem tjue-tjuefem, sider tilbake, til man finner et par setninger man vagt erindrer ha vrt borti fr. Ogs starter man bare der.

Et av mine knalltips, er lese littebitt hver kveld p senga fr man sovner. Noen kvelder sovner man fr man legger hodet p puta, men stort sett klarer man et par setninger.

Ogs kan det vre smart la boka ligge p do. Om man lager seg en regel om la mobilen ligge nr man frst sitter der og dingler, frigjres det overraskende nok litt tid til lesing. Og det m man benytte seg av.

Et annet godt tips, er alltid ta med boka i veska. Plutselig skal man kanskje vente p en buss, eller sl ihjel litt tid p et ventevrelse - og som jeg liker si: Man vet aldri hvor den neste halvsiden kan leses!


Hos frisren kan man fort rekke over 5 halvsider.
 

N som jeg er ferdig og har blitt minnet p hvor fantastisk lesing er for hodet, er jeg klar for mer. Men hva skal jeg lese n? Jeg er kjempeklar for anbefalinger! (Krim er fortsatt uaktuelt, forresten..)

Siden jeg fikk s innmari mange tips om g over til lydbok forrige gang jeg skrev om bker, vurderer jeg teste ut det denne gangen. Det skulle visst vre tidsbesparende - s tenk om jeg kan frese gjennom en roman p halve tiden!

I sfall er jeg ferdig med neste bok allerede hsten 2019 ;-)
 

/ Tips tas imot med takk ❤️

Skjerpings, foreldre!

Hvis bare alle gjr jobben sin denne helgen, er vi i ml!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har skrevet om det fr, og jeg gjr det veldig gjerne igjen. Denne uka oppdaget jeg tilfeldigvis at det er en landsomfattende dugnad for bli kvitt smkrypene jeg trodde ble utryddet p starten av 90-tallet: Hodelusene!

Jeg fikk regelrett sjokk da poden begynte i barnehagen for noen r siden, og den frste lappen med "Det er oppdaget hodelus p avdelingen" l i hylla. Jeg trodde ikke hodelus fantes lenger, og da jeg googlet dem, fikk jeg enda mer sjokk:

For ikke bare lever lusene i beste velgende fortsatt, men siden de verken kan hoppe eller fly, er de totalt avhengige av mennesker for overleve. I praksis betyr det at noen konstant m ha lus! Er det bare meg som ikke forstr hvordan dette er mulig..?

Det vil alts si at akkurat n sitter det noen og klr. P julaften er det noen som klr. P 17. mai, p St.Hansaften, p 1.pskedag og p bursdagen til Kong Harald. Hver eneste dag siden atten-pil-og-bue har det sittet noen og kldd!

Heldigvis, bank i bordet, har vi forelpig gtt klare her i huset - men siden jeg klr bare av tanken, nsker jeg oppfordre alle til bli med p luse-dugnad denne helgen.

Lusesjekk i vtt hr (anbefales da fukten hemmer lusenes bevegelse):

- Du trenger godt lys, lusekam og et hvitt hndkle.
- Hndkledet legges over skuldrene, og det er viktig sjekke bde kam og hndkle for bde lus og egg.
- Bruk gjerne forstrrelsesglass.

Husk at hodelus aldri forsvinner uten behandling, derfor er det kjempeviktig med produkter som selges p apoteket.

Hvis alle gjennomfrer en sjekk i helgen, med fortlpende behandling dersom det er ndvendig - vil vi vre kvitt problemet for godt! Tenk p det da, folkens - vi kan utrydde de helsikkes svina p en helg!

For husk det flotte ordtaket: "Det er ikke flaut ha lus, men det er veldig flaut nr andre oppdager at du ikke har sagt ifra!"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Spre det glade budskap - fram med lusekammen!

Mormors sntriks

Jeg har lrt mye av mormoren min opp gjennom rene, og nyter godt av kunnskapen hennes bde nr det gjelder livet, og praktiske ting. Og her om dagen mtte jeg ringe henne for sprre om noe jeg plutselig hadde kommet p.

For da jeg stvsugde teppet i stua sist, kom jeg p noe Mormor hadde fortalt meg en gang i tida - fantes det ikke et sntriks man kunne bruke p teppene om vinteren?

Og joda - det kunne Mormor bekrefte!  legge gulvtepper ut i snen om vinteren er et supert triks som er gratis, kjemikaliefritt og veldig effektivt. Og for sitere Mormor: "Sn-rens er det sikkert ikke s mange unge som har hrt om!"


 

Og gulvtepper fr jo som kjent kjrt seg, spesielt nr man har sm barn i hus med en helt formidabel evne til sle. For alt som sles kan, sles vil. Og snn gr dagan :-)

Og siden vinteren likevel har bitt seg fast i nordmenns rumper om dagen, kan vi jo like gjerne dra litt nytte av denne snen som ligger som et teppe over vren!

Slik gjr du om du nsker gi gulvteppet ditt en skikkelig sn-rens:
 

1. Stvsug teppet fr du begynner.

2. Sjekk utetemperaturen for forsikre deg om at det er godt med minusgrader. Jo kaldere, jo bedre - nysn er stikkordet her.

3. Heng teppet ut til akklimatisering. (Legger du det i snen nr det har romtemperatur, vil snen smelte og fryse seg fast i teppet)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Snuskete og klare for rens!
 

4. Finn en egnet snflekk med ren nysn, men vr veldig obs dersom du ser dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

.. For da er sannsynligheten stor for at du ogs finner dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Takk skal du ha, kattepus.
 

5. Etter en halvtimes tid hengende i kulda, slenger du teppet i snen, med riktig side ned.

6. S kan du gjerne trkke og hoppe litt p det, slik at teppet fr skikkelig snkontakt. Jo mer sn, jo bedre rens.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Snn, da er det bare glemme teppet, og la snen gjre jobben! Snen suger til seg skiten, s la det ligge en stund. Hvor lenge bestemmer du selv, men minimum en times tid. Det kan godt ligge over natten.

7. Nr teppet skal inn, er det greit henge det over et rekkverk eller lignenede for f brstet/banket av all snen. Det anbefales ikke riste det. Deretter kan det vre lurt akklimatisere det litt p ny, dersom du har en kald bod eller lignende, hvor det kan ligge litt.

Voila! Teppet er n fresht og fint - husk ta en titt i snen der teppet l og godgjorde seg ;-)
 

/ Mormor ❤️

Gratulerer med dagen! Eller..?

Gratulerer med dagen, kvinner! Eller... Skal vi egentlig gratulere?

Choose a fist
(Licensed from: 3355m / yayimages.com)
 

Jeg pleier vanligvis liste meg stille forbi markeringer og merkedager - jeg har aldri vrt av typen som roper hyt og marsjerer i gatene. Jeg sitter heller hjemme og funderer litt for meg selv, mens jeg gjr meg opp tanker i eget hode. Noe som absolutt ikke er spesielt effektivt, og jeg er i alle fall ikke med p gjre en forskjell.

Men i dag tenkte jeg til en forandring skrive ned noen tanker rundt denne dagen. For jeg tenker vel mer at det skal bli fint gratulere hverandre den dagen vi str der og klr oss i huet og lurer p hva i all verden vi skal med en egen kvinnedag. Da kan vi vifte med flaggene og rope grattis!

Men der er vi virkelig ikke enda, og fram til den dagen kommer, fr vi fortsette jobbe videre med blant annet den seiglivede likestillingskampen. Vi skal selvsagt vre takknemlige og feire at de kvinnene som har gtt foran oss har gjort at vi har kommet langt i Norge - men det er jaggu fortsatt et godt stykke igjen.

Jeg m i alle fall klype meg i armen hver gang jeg tenker p at vi skriver 2018, og det fortsatt ikke er lik lnn for likt arbeid. I flge NITO, vil kvinner, dersom lnnsutviklingen fortsetter med lik hastighet, oppn likelnn om 80 r. 80 r! Det kan man jo si er en stund til.

Kvinner tjener alts fortsatt mindre enn menn i de samme stillingene - og 9 av 10 toppledere er menn. Og dt til tross for at det er kvinnen som klarer gjre to ting samtidig..? (Neida, ingen grunn til bli ufin heller..) (Eller jo, jeg mener jo forsvidt at det er et bittelite poeng;-) ).

Det er mange arrangementer rundt omkring i landet i dag, og det er nok ikke tilfeldig at Barne- og likestillingsdepartementet arrangerte en paneldebatt akkurat i kveld, som het "Kroppspress - hvilket ansvar har bloggerne?"

For p selveste Kvinnedagen, syns jeg det er verdt tenke litt p at 9 av 10 jenter i 16-rsalderen nsker endre p kroppen sin. 9 av 10 jenter - det er faktisk krisehye tall! Og selv om mine lesere i gjennomsnitt er ganske mye eldre, vet jeg at jeg som blogger har et ansvar.

Og det er kjempeviktig at dette settes p agendaen, for vi lever i en tid der sosiale medier har en enorm plass i livene vre. Og i ungdommenes liv, ikke minst - og det kroppspresset man n utsettes for i den mest srbare tida av livet, er helt vanvittig.

Det er et usunt fokus p utseende i sosiale medier - og jeg applauderer absolutt alle som gjr det de kan for vre en motvekt til hele dette skjnnhetstyranniet.

Jeg pleier egentlig tenke at det kan bli litt mye "Girlpower!" og bilder av kvinner som viser bicepsene sine - men brtt begynner jeg like det mer og mer. For ingenting er vel bedre enn at vi kanskje kan bruke Kvinnedagen til minne bde oss selv, og den yngre garde, p hvor sterke vi er?

Kanskje vi kan bruke dagen til oppfordre ungdommen (og oss alle) til rette fokuset innover i oss selv, framfor  fokusere utover - slik at man roer ned den evinnelige og deleggende trangen til sammenligne seg med alle andre?

For er det ikke litt rart, at vi i flere r har blitt pepret med budskap som "Du er god nok som du er!" - "Vr stolt av kroppen din!" - "Du er unik!", at vi oppfordres til vre stolte av kroppen vr hele tiden, ogs bare vokser og vokser usikkerheten blant norske ungdommer? Hvorfor gr ikke tallene ned, i takt med alt fokuset p at "kropp er topp" og at "en fr vrra som en er"?

Nei, det er p sin plass at vi minner hverandre p girlpower p en dag som dette - at vi husker p at vi har biceps. Men vi trenger ogs en oppfordring til tenke litt over at man m lete innover etter egen lykke, fremfor lete etter den p utsiden.

La oss feire dagen for minne hverandre p alt vi har ftt til, alt vi skal f til - og at kampen fortsetter! Slik at vi en vakker dag skal kl oss i huet og lure p hva i all verden vi skal med en egen kvinnedag ;-)


 

/ Power! 🎉

Dagens lille: Malingskrise

Off. Dette kommer ikke Peter til like...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Gangen vr er ferdig malt, i fargen "Warm Blush" som jeg simpelthen elsker. Ikke rd, ikke rosa - bare midt imellom, perfekt. Nr jeg sitter i stua og kikker ut mot gangen, er den helt nydelig mot den bl TV-veggen.

Men.. Likevel er det noe som ikke stemmer! Nr jeg kommer inn i gangen, blir jeg liksom litt mutt. Nr jeg str i gangen fles det helt feil. Og jeg vet at det skyldes lyset - for det er ikke nok dagslys i gangen vr, og fargen kommer rett og slett ikke til sin rett.

Jeg vet at jeg sikkert burde klare overse det, men jeg tror faktisk ikke at det gr. Fargene vi omgir oss med har mye si for humret - og slik gangen er n, gr lufta ut av ballongen min (hvis det er lov si).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S ja. Jeg tror faktisk dessverre at gangen m males om. Peter vet det ikke enda, og jeg har en flelse av at det kommer til bli ganske drlig stemning. Men, det fr g som det gr.

Og skulle han sl seg helt vrang, kan jeg jo alltids minne ham p hans frste kommentar da jeg viste ham fargen: "Det der er bortimot noe av det verste jeg har sett. Det ser jo ut som mensen".
 

/ Nytt fargeforslag, anyone? 🙈

Jeg ville ikke hjem 💔

Jeg har to barn. Jeg har vrt gjennom to veldig forskjellige fdsler, der den ene endte i hastekeisersnitt - mens den andre forlp normalt. Felles for begge gangene, var at jeg ble sendt hjem fra sykehuset fr jeg nsket det selv.

Min frste fdsel var tff. Etter tre dager med modningsrier (som gjorde like vondt som ordentlige rier!) var jeg utslitt da jeg ankom sykehuset med tre centimeters pning. Det skulle ta 13 timer og enda 7 centimeter til, fr en lege fant ut at den stakkars babyen satt fast.

Jeg hadde med andre ord full pning, jeg hadde ftt epidural for dempe pressriene, og plutselig ble jeg trillet i en fei opp p operasjonsstua.

Heldigvis fikk de ut en frisk og fin liten tass som var klar for verden. Alt stod bra til, ogs i dagene som fulgte. Jeg derimot, var i elendig form. Jeg klarte nesten ikke st p bena, det var som om kroppen bare hadde kortsluttet etter den intense fdselsopplevelsen.

Men jeg var ved godt mot, humret var bra og jeg var sjeleglad for ha ftt en liten baby som var glad i sove.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og jeg kan ikke f fullrost de fantastiske sykepleierne nok, spesielt hun som virkelig insisterte p at jeg mtte dra i snora for tilkalle hjelp hver gang jeg skulle prve amme. Hun forstod nok at jeg ikke nsket vre til bry, s hun forklarte omstendelig hvor viktig denne frste tiden var - og at de skulle gjre alt de kunne for at jeg skulle f p plass ammepuppen fr jeg ble sendt hjem.

Men bare 1,5 dgn etter keisersnittet, kom det en hyggelig sykepleier bort til meg, og lurte p om det var snn at jeg kunne tenke meg f et rom p familiehotellet. Jeg var, for bruke hennes ord: "I for god form til oppta en seng p barselavdelingen".

I ettertid ser jeg jo at kapasiteten var sprengt, og at jeg (ved godt mot) og min sovebaby mtte bevege oss videre. Jeg svarte fortumlet "ja", selv om jeg p ingen mte verken hadde stablet meg p beina, eller ftt i gang ammingen enda.

Oppflgingen p familiehotellet var s som s. Jeg fikk beskjed om ringe p s fort jeg trengte hjelp, men det var sannsynligvis flere enn meg som dro i snora. Og trengte man hjelp, mtte man i alle fall legge inn godt med ventetid. Men kanskje viktigst av alt: Borte var den ndvendige ammehjelpen jeg ble forespeilet p barselavdelingen.


 

Etter fdsel nummer to, var jeg naturlig nok andregangsfdende - og det l i kortene at jeg ikke trengte bli vrende p sykehuset s lenge. Problemet var bare at kroppen min p ny hadde kortsluttet (jeg er visst ingen fdekvinne) - og akkurat som sist, klarte jeg knapt st oppreist.

Denne gangen hadde jeg attptil ftt en baby som hadde mye fostervann i lungene, noe jeg aldri hadde vrt borti fr. S da surklelydene startet og den lille begynte bli bl i ansiktet og hev etter pusten, trodde jeg hun skulle d. Dette skjedde flere ganger, og hver gang kastet jeg meg over snora p veggen - mens hjertet dundret i brystet og jeg var stiv av panikk mens jeg holdt den lille skatten min.

Gjett om jeg var sjeleglad for at jeg fortsatt var p sykehuset! Jeg ba innstendig om f bli en ekstra natt, for jeg flte meg overhode ikke klar for dra hjem. Selv om jeg var andregangsfdende, var jeg full av bekymringer.

Jeg hadde heller ikke ftt i gang melkeproduksjonen, og selv om jeg hadde ammet frstemann, var det jo ikke dermed sagt at jeg ikke trengte hjelp med  f i gang puppen p runde nummer to.

S det er med skrekk jeg n leser hvordan fdeavdelinger fortsetter redusere liggetiden etter fdsel, og at den nye kvinneklinikken p Haukeland sykehus (som ferdigstilles i 2022), planlegger at 40% av kvinnene skal sendes hjem 6 - 8 timer etter fdsel.

Jeg visste ikke hvem jeg var 8 timer etter fdselen! Det eneste jeg visste, var at jeg var ddssliten. Joda, det finnes sikkert kvinner som er klare til reise hjem etter s kort tid, men jeg er 100% sikker p at flertallet ikke er det.

Ogs barseltida som er s ekstremt srbar! Barselavdelingen er ikke stedet man skal effektivisere driften og redusere sykehussenger! Det er tvert imot stedet der en nybakt mor skal finne roen og bruke tiden godt, for kjenne den viktige mestringsflelsen fr hjemreise. Det er stedet der man skal kunne f den ndvendige hjelpen for lre seg de helt grunnleggende stegene for komme i gang med amming.

Argumentene for kortere liggetid etter fdselen, er at en kvinne som har fdt ikke er en "pasient" - og at fdsler er helt normalt. Joda, jeg hadde vrt gjennom "noe normalt" de to gangene jeg fdte - men jeg hadde likevel et enormt behov for bde omsorg, sttte og ikke minst hjelp etter ha overlevd mitt livs strste styrkeprver.

I flge politisk leder i Den norske jordmorforening, Kirsten Jrgensen, er barselkvinnene blitt en salderingspost for spare penger. Ingen vil egentlig ha dem - verken sykehusene eller kommunene. S nr sykehusene n kutter liggedgn, mangler kommunene beredskap til ta i mot og flge opp mor og barn etter at de kommer hjem. (Les hele saken her)

Tenke seg til... S det at man har sett en kt forekomst av "uheldige hendelser" som flge av kortere liggetid for barselkvinner i Norge, det er ikke bekymringsverdig det, da?

At hos en kvinne som nettopp har fdt og reiser hjem altfor tidlig, er det vanskeligere oppdage alvorlige bldninger etter fdsel, infeksjoner, hyt blodtrykk med rask sykdomsutvikling - og ikke minst depresjon?

Og hva med babyen? Dehydrering? Vektnedgang? Gulsott? Infeksjoner? Uoppdaget hjertefeil? Er det en nybakt mor eller far sitt ansvar, dersom noe av det ovennenvte skulle oppst i eget hjem - faresignaler som veldig sannsynlig hadde blitt plukket opp om man fortsatt var p sykehuset? Hvem sitter egentlig med det ansvaret?


 

Joda, jeg skjnner at tanken er at kvinner ikke skal sendes hjem 6 - 8 timer etter fdsel fr et apparat str klart til flge opp i hjemmet. Men s lenge barselkvinner blir sett p som en salderingspost der man kan spare penger - tror jeg neppe denne tjenesten vil fungere s feiende flott som man skal ha det til.

Kirsten Jrgensen, lederen i Den norske jordmorforening, etterlyser en individualisert barselomsorg. Jeg kunne ikke vrt mer enig. 

For jeg kan riktignok ikke snakke for andre barselkvinner, men jeg trengte i alle fall en snor dra i de gangene jeg trodde datteren min skulle kveles av fostervann i lungene. Og den snora har jeg ikke hengende hjemme p veggen p mitt eget soverom.
 

/ Var du klar for hjemreise 6-8 timer etter fdselen?

Dagens lille: Skitne bukseben

Den siste uka har jeg slitt med et aldri s lite (men ganske irriterende) mysterium.


(Licensed from: kaarsten / yayimages.com)
 

For i over en uke n, har jeg gtt rundt med skitne bukseben. Og jeg har ikke klart forst hvordan de har blitt skitne! Hver morgen har jeg tatt p meg en nyvasket bukse, og hver ettermiddag har jeg tittet nedover to skitne bukseben. Og dette har skjedd hver eneste dag!

Frst trodde jeg det skyldtes at vi har hund, og at jeg sikkert bare hadde kommet borti noe p den lille runden jeg gr hver dag. Men samtidig har jeg jo klart lufte hunden hver dag i snart 11 r, uten bli skitten oppover bena - s det var jo litt rart det ogs.

S tenkte jeg at det kanskje kunne vre et eller annet p vaskerommet, eller muligens p kjkkenet - men ingenting av dette s ut til stemme heller.

S lurte jeg p om det skyldtes at vi fyrer i peisen. Kanskje jeg bare skumpet borti noe mens jeg puttet ved i ovnen? Men nei. Det var jo ikke svart sot p buksa, det var mer brune striper p leggene og ved anklene... 

Men s, i helgen, da jeg skulle plassere minsten i bilsetet, hrte jeg Peter rope borte fra postkassa: 

- "Aha! Sjekk buksebena dine!"

Jeg kikket ned og oppdaget mine korte ben som skumpet borti det meste langs drpningen p bilen vr. P grunn av de heftige minusgradene den siste mneden, er det veeeldig lenge siden bilen ble vasket sist..

Og vips - s var mysteriet lst! Bilen, som har vrt tur retur Norefjell (med en ganske stor omvei) var alts s skitten at det er rart vi ikke har blitt stoppet av politiet.

S da kjrte vi rett til vaskehallen.


Lykke kan kjpes for (bilvask)penger 😍
 

Og det var ikke fr vi parkerte litt senere, at jeg inns hvor ufattelig deilig det er med nyvasket bil. Jeg kan ikke huske sist vi fikk s mye valuta for pengene - for den snuskete bilen vr skinner n som en million dollar.

Og buksa mi er god som ny hver eneste dag ;-)
 

/ 🚘🚿

Min rotete fjomp

Peter og jeg fikk lite tid sammen fr jeg ble smelt p tjukka. P mange mter har det vrt en velsignelse for oss, for i 6 av de 7 rene vi har kjent hverandre, har vi vrt foreldre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ganske vanvittig tenke p selvflgelig, men for oss har det vrt en veldig bra ting. Kanskje har vi hatt flaks, for det bli foreldre er en enorm omveltning i et samliv. Man tror man vet alt, men s vet man ingenting.

Og plutselig skal man starte livet p nytt i takt med den lille tassen man fr med seg hjem fra sykehuset, og ting blir aldri, aldri det samme igjen. P godt. Og p vondt.

Og det m jeg innrmme: Helt siden jeg ble mamma i 2012, har jeg flt at hverdagen har spist meg opp. Til tider har jeg flt at jeg ikke har hatt energi nok til strekke lenger enn husets fire vegger - og jeg har hatt mer enn nok med meg selv.

Det har bare blitt s utrolig mye hverdag - og selv om jeg er flink til tenke p hvor mye jeg setter pris p Peter, s skjer det liksom innimellom en klesvask og en runde med stvsugeren. Og det gnistrer jo ikke mellom skittenty og hybelkaniner, akkurat.

Alt dette har jeg tenkt litt p i det siste. Ikke snn bekymringsfullt, bare nok til at det har ligget litt i bakhodet. Han er jo mannen i mitt liv - og jeg vil jo ikke at han skal fle at jeg tar ham for gitt.


 

Men s var det dette livet da. Med alle dets tilfeldigheter - eller ikke-tilfeldigheter.

En kveld Peter satt oppe p kontoret og jobbet, krp jeg under pleddet p sofaen mens jeg sjekket om jeg hadde tatt opp noe p dekoderen som jeg ikke hadde sett. Valget falt p en episode av et av mine yndlingsprogrammer: Vrt Lille Land.

verst p lista l episode 7, men av en eller annen grunn hoppet jeg rett til episode 8. Hvorfor aner jeg ikke, litt rart siden jeg alltid pleier flge ting kronologisk.

Uansett, denne episoden handlet om en kjekk og sprudlende mann ved navn Brge, som jobbet som kongens livvakt. Han og kona hadde en snn p to r - og var gravide med en liten en. Og s begynner Brge en dag fle at den ene armen visner litt. S han drar til legen for sjekke hva det kan vre.

Jeg holdt pusten under teppet mitt i sofakroken. Bde fordi jeg visste at legebesket kom til bli brutalt - men ogs fordi dette var min lille pminner. Det var denne episoden jeg skulle se, akkurat denne kvelden.

Det viste seg at Brge hadde ALS. En alvorlig nervesykdom som ikke kan helbredes, og som over tid vil forverres. De fleste lever bare 3 - 5 r etter at diagnosen er stilt.

Og der satt jeg alts, med yne som fyltes av trer. Jeg hrte Brge og kona fortelle om hvordan livet slo dem i bakken, hvordan alt forandret seg etter ett lite legebesk - hvordan Brge sa unnskyld til kona fordi han visste hva som ventet henne - hva som ventet ham, hva som ventet dem

En pappa som satt ved sengekanten til sin sovende 2 ring, og prvde  sortere tankene som raste rundt i hodet. Og trene mine rant i strie strmmer. Jeg grt, for jeg satt i min myke, gode sofakrok og s et skrekkscenario utspille seg p TV-skjermen. Et scenario som er noens virkelighet.

Jeg har ikke sagt noe til Peter, men de siste dagene har jeg tenkt. Jeg har sett for meg et liv uten ham. Jeg har kjent p den forferdelige flelsen jeg fr av tanken p miste ham - og det har jaggu ftt meg til f opp ynene for den fine mannen min.

lreit, s har han fortsatt ikke pakket ut bagen sin etter vinterferien vi kom hjem fra forrige sndag, og skoene hans str spredt i hele gangen. Hndklrne hans henger som vanlig til trk i hele huset, og han bruker minst tte drikkeglass hver eneste dag - og det er jeg som setter dem i oppvaskmaskinen. 

Jeg vet at dette er ting som kommer til fortsette irritere meg, men snn skal det vre.

For jeg trenger ham. Jeg elsker den mannen, og jeg trengte  se litt p TV den kvelden for f en pminnelse om at livet er skjrt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Du er best - til hverdags og til fest 😊
 

S n gnistrer det plutselig litt, mellom skittenty og hybelkaniner. For selv om han er en rotete fjomp, s er han min rotete fjomp <3
 

/ 😍

Dagens lille: Maria og jeg

Jeg har en venninne som heter Maria. Maria og jeg studerte sammen for mange r siden, og da veiene vre skiltes, ble kontakten ganske sporadisk - som den har lett for bli nr livet skjer.

Maria og jeg ringes omtrent aldri, for etter mange runder med telefon-sisten, vet vi n rett og slett ikke hvor vi skal begynne nste opp trden igjen. Og det er helt greit.

Vi meldes innimellom, for hre hvordan det str til. Men det jeg liker ekstra godt med Maria og meg, er at vi har ftt oss et fast rituale som jeg syns er bde helt genialt og utrolig morsomt!

Vi sender hverandre nemlig det vi kaller "Mine 5". "Mine 5" er rett og slett fem valgfrie punkter fra eget liv som oppsummerer hvordan vi har det akkurat her og n. Og det funker s utrolig bra! Noen ganger holder det at punktet bestr av ett ord, andre ganger kommer det kanskje en liten historie.

Jeg koser meg skikkelig nr jeg fr melding av Maria, kanskje forteller hun hva som har skjedd siden sist? Hvordan hun har det akkurat n? Hva hun gleder seg til? I det hele tatt: Kort oppsummert og skikkelig moro.

Har du en venn/venninne du "skulle ringt for lengst", send en melding og spr etter "Mine 5", da vel :-) Enkelt og greit og gy! ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

😉

Dagens lille ❤️

I det siste har jeg flt at jeg har kjrt meg litt fast. Men s fikk jeg en id :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For det  starte en blogg er ufattelig enkelt. Nr man bestemmer seg for blogge, har man hundrevis av ideer!  skrive hver dag og dele av seg selv er ingen sak i starten - det er frst nr ideene er brukt opp og livet kanskje stamper litt, at det blir utfordrende.

Og dette har jeg kjent p de siste mnedene. Det er sikkert derfor sprsml om jobb og tidsbruk i kommentarfeltet i vinter har gjort meg skikkelig trist, for jeg fler ikke at innleggene mine p noen mte har vist at jeg har brukt s lang tid p dem som jeg faktisk har gjort.

Men sannheten er at det har tatt meg veldig lang tid hver eneste dag finne ting skrive om, spesielt p dager da hodet har vrt helt andre steder. Jeg fikk meg en smell da Bestefar dde, og det har vrt tungt opprettholde den positive Konatil-stemningen som jeg tross alt nsker ha her inne.

Det er kanskje ikke s lett se for seg hvordan det er ta seg to dager fri fordi man er helt i kjelleren etter ha mistet en man er glad i - ogs logger man p igjen til kommentarer som "Du m faktisk ta deg sammen. Bloggen er jobben din, da er det bare komme seg videre. Det m vi andre med ordentlige jobber gjre".

Snt kan gjre vondt, spesielt nr man er langt nede og fler at hjertet dunker i sorg utenfor kroppen.

Samtidig med alt dette har jeg prvd s godt jeg har kunnet klamre meg fast til tanken om at Konatil er min lille lykkepille. P mange mter fler jeg bloggen gjr meg til en bedre person, fordi jeg blir tvunget til ta tak i alt det fine i livet. Og kanskje har bloggen reddet meg litt ogs, midt oppi denne triste vinteren?

For saken er jo at jeg har et ganske "kjedelig" liv. Sammenlignet med mange andre bloggere, skjer det nesten ingenting i livet mitt. Jeg m ofte vrenge hjernen p jakt etter nye ideer, og som oftest blir de minste ideene mine forkastet fordi de ikke er store nok.

Og det er her denne nye tanken min kommer inn: Kanskje jeg bare skal skrive ut disse sm ideene, selv om de kanskje ikke er s store? Noen ganger kan vel den lille ideen bare f vre den lille ideen? Kanskje kan den rett og slett f vre "Dagens lille"?

Jeg tror det. Vi prver det. Det kan vre en tanke, noe positivt, noe trist, et bilde - jeg vet ikke.

Jeg vet bare at jeg savner skrivegleden min, og den tror jeg vil komme tilbake dersom jeg bryter ting ned i litt mindre biter. Jeg hper det blir frste og siste gang jeg siterer meg selv, men jeg skrev det jo faktisk selv i et innlegg for noen dager siden:

"Dine tanker gjr deg - og hvis livet suger akkurat n, bryt alt ned i bittesm biter. De sm tingene kan ogs gi litt pfyll, tro meg ❤️"
 

/ Smil ☀️

Hvor ble du av, februar

Ikke spr meg hva som skjedde, men februar er forbi. Februar - hvor i all verden tok den mneden veien? Kan det vre den forferdelige kulda som spiste den opp? For n, n er det greit. N kan vinteren takke for seg, n kan vren banke p dren snn den skal gjre i starten av mars.

Det kan godt komme litt mer sn om et par uker, men det er viktig at vren titter innom frst, for si at den er p vei. At det er hp, liksom. Jeg trenger det!

Men selv om det er altfor kaldt for en frysepinne, er det i dag alts siste dagen i februar! De to frste mnedene av ret er forbi, og jeg gleder meg til en liten oppsummering ♡

FEBRUAR

Beste kjp

Nye ski! Trodde aldri jeg skulle si det, men de to dagene vi fikk i skilypa p Norefjell med knallbl himmel og knirkete sn... Hadde han som solgte meg skiene dukket opp i lypa, ville jeg gitt ham en smask midt p truten. (Okei, kanskje ikke helt midt p, men du skjnner greia)


Det var magisk.

Beste bomkjp

Jeg trekker forresten tilbake det smasket midt p truten til skiselgeren, for i min begeistring glemte jeg helt at han prakket p meg et snt rensesett til felleskia mine, som jeg selvflgelig ikke fikk bruk for. Han burde visst at jeg, som skulle st p ski for frste gang p veldig mange r, ikke ville trenge et rensesett. Vel, hper han fikk mersalg-kvota si.

Fullfrte prosjekt

Da vi kjrte inn i oppkjrselen foran huset etter nesten en uke p vinterferie, flte jeg at prosjekt vinterferie var fullfrt. Det er en jobb pakke bilen for fire personer og en hund, samt komme seg fram til hytta (med noen omveier), vre der sammen med 14 andre, for s pakke seg hjemover etter endt ferie og komme seg hele hjem.

Prosjekt som viderefres til neste mned

Off. Dette kommer ikke Peter til like. Mer info kommer snart...

Peter-yeblikk

Da vi oppdaget at vi hadde kjrt feil til Norefjell, og mtte snu.. S klarer vi for pokker'n skli p glatta over i autovernet p andre siden. Jeg tror ikke jeg har hrt Peter banne s heftig noen gang. Forstelig, men dog. Ftt beskjed om at det koster 10.200,- fikse skaden, s jeg tror bilen vr fr vrra som den er ❤️

Christina-yeblikk

Jeg kan jo ikke svare annet enn: Tubeosten. Jeg beklager fortsatt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Tristeste yeblikk

Det gr fortsatt opp og ned med tristheten. Det kommer bursdager og det kommer sanger p radioen og det kommer minner i hodet og man m grte litt. Snn er livet, og det gjr ganske vondt.

Herligste yeblikk

Gleden nr noen str p langrennski for aller frste gang, og penbart har arvet tffheten til faren sin! Det var en fryd se den lille kroppen suse nedover bakkene sammen med Farmor og hre latteren bakover i sporet. Glede!

Bilde som aldri havnet p bloggen

Jeg vet ikke helt hva som skjedde her, men jeg skulle prve ta bilde av den gamle lua mi fra 80-tallet...


 

Friskus

Jeg har sttt p ski. That's it! Haha..

Daffus

Jeg har ikke kommet i gang med hjemmetrening enda, til tross for at jeg har store planer. Det er jo noe hele tida! Eneste trsten, er at det fles bra at jeg har sagt opp treningsabonnementet mitt. Penger spart, i det minste!

Mnedens seier

Jeg har vrt p God Morgen Norge. Jeg kan fortsatt ikke tro at det faktisk skjedde! Og at det attptil ikke var s ille som jeg hadde trodd - det er en skikkelig seier i seg selv. N skal det sies at jeg er sjeleglad for at vi var p vinterferie da God Morgen Norge og TV2 Nyhetskanalen ringte for sprre om jeg ville komme en tur i forrige uke - men det trenger jeg vel ikke fokusere s mye p ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Yndlingssanger

Jennifer Lopez - Us (Ja, jeg lengter etter sommer!)
Amanda Delara - We don't run from anyone (Da hun fremfrte denne lta p Vixen fikk jeg et "yeblikk" der jeg trodde jeg drmte 😂)
Endre Nordvik - I can't find my way home (Norskt og vakkert)
Thea & The Wild - Medicine (Denne minner meg om barndommen)
 

/ Takk for n februar - og velkommen mars, hper du blir mye varmere!

Dette skjedde med smreosten

Etter ha lest dette innlegget p Peters blogg, er det mange som har begynt tvile p meg. Som person, som medmenneske, som individ. For hvordan i all verden kunne jeg gjre noe som dette?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og, vel. Det er vel ikke annet gjre enn legge seg flat..

Okei, s er jeg kanskje ikke like fanatisk opptatt av tube-klemming som resten av det norske folk. Det vil si, jeg er ikke s opptatt av hvordan det gr underveis - s lenge jeg fr smurt knekkebrdet mitt i en fei.

Joda, i gamle dager, da jeg hadde all verdens med tid til lage frokost kun til meg selv om morgenen, var jeg opptatt av snt. Men ikke n. N er det viktigere bare f det p, slik at knekkebrdet kan slukes i en fei.

Ogs rydder jeg opp i rotet litt senere.

Men dere skjnner, akkurat denne smreosten var spesiell. Den var mye seigere og hardere enn vanlig, selv om jeg ikke merket noe til det i starten. Det er bare meg som spiser baconost i denne husstanden, s jeg kan ikke rdfre meg med noen andre heller, for f det bekreftet.

Men etterhvert som dagene og ukene gikk, ble det nrmest totalt umulig f innholdet ut av tuben. Jeg har et triks jeg lrte av eksen min, som gr ut p holde tuben langs kanten av kjkkenbenken, for s dra tuben oppover slik at innholdet presses nedover - alts i retning korken og utgangen.

Men dette trikset funket ikke p denne tuben, innholdet var for hardt! Og dermed mtte jeg g for lsningen "presse alt man har midt p, og hpe p det beste".

Og det fungerte til en viss grad, det - helt til tuben eksploderte i bunnen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Akkurat i det yeblikket, burde jeg jo kastet hele tuben, for jeg skjnte jo at Peter kom til reagere.. Men s hadde jeg det litt travelt, s jeg slang bare tuben midlertidig ned i en av skuffene i kjleskapet og tenkte at jeg sikkert kunne f ut nok til et knekkebrd til, ved en senere anledning.

Det rakk jeg alts ikke fr den stakkars tuben ble brettet ut p bloggen til Peter.

S ja. Jeg legger meg flat, jeg skjnner at dere reagerer, jeg skjnner at jeg sikkert har mistet mange lesere det siste dgnet. Men jeg lover, dette var en engangshendelse - det var innholdet som var for seigt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ny tube er kjpt inn - gi meg en ny sjanse, plis?
 

/ Alt godt
- Christina
❤️

Nr det murrer i en tann

Det begynner bli noen uker siden jeg skrev om at jeg hadde vrt hos gynekologen for ta celleprve, og da var det flere som kommenterte at det faktisk finnes n ting som er verre enn ligge i den beryktede stolen...

Nemlig g til tannlegen.


 

Og det var faktisk ikke fr det begynte murre s smtt i en tann for noen uker siden, at det gikk opp for meg hvor lenge det er siden jeg selv var hos tannlegen sist. For broren til Peter er tannlege, og planen var begynne fast hos ham, siden han er best i landet. (Okei, mulig jeg har noe inhabile kilder p akkurat det, men jeg tror faktisk det er sant).

Problemet er bare at nr vi frst befinner oss p Kolbotn der min svoger jobber, da er det enten helg eller ferie. Og svoger'n og jeg har et godt forhold vi alts - men be ham jobbe litt p en sndag snn at jeg skal f sjekket gebisset mitt, der gr faktisk grensa.

S derfor har jeg bare utsatt det litt.

Og litt til.

Og enda litt.

Og n er det fem r siden sist jeg var hos tannlegen, og jeg kjenner at det ikke er bra i det hele tatt! Jeg har nemlig hatt fire begynnende hull siden jeg var 18 r, og har holdt dem i sjakk med tannpuss og fluorskylling og tanntrd (hver eneste dag!) siden da.

Men n kjenner jeg alts at det murrer litt. Jeg har ikke borret siden jeg var 16, og da husker jeg at jeg tenkte at det ble siste gang jeg noensinne skulle borre en tann uten bedvelse. Kall meg pingle, men den flelsen av pirke borti nerver i en tann som repareres... Yk! Jeg grsser av tanken.

Og n har alts det bestille en time for en tannsjekk blitt et stort problem! Jeg klarer ikke ta opp telefonen og ringe, hele meg stritter imot.

For det frste har jeg noia fordi jeg vet jeg m borre, for det andre er jeg usikker p hvordan det str til med visdomstennene mine. For det tredje har jeg en flelse av at det kommer til bli en dyr opplevelse, og for det fjerde.. S har jeg bare ikke lyst!

S n har det blitt en ond sirkel, da - jo lenger jeg venter, jo strre hull fr jeg vel i tennene. Og enda verre: det blir bare dyrere og vondere f det fikset.

Heldigvis finnes det hp, for i min fortvilelse spurte jeg p snap hvor lenge det var siden Snoogle hadde vrt hos tannlegen, og jeg har serist aldri ftt s mange svar i retur fr!

Overraskende mange svarte at de gikk fast n gang i ret (flinke folk!), men s var det heldigvis (for meg) vanvittig mange som svarte at det var altfor lenge siden forrige tannsjekk. Ikke at det hjelper da, det er bare fint vite at vi er veldig mange i samme bt.

Men denne uka skal jeg klare det. Trosse frykten og plukke opp telefonen.

S gjenstr bare krysse fingrene for at det er et par rs ventetid ;-)
 

/ ☎︎

8 ting jeg har lrt i ferien

Det er skikkelig spennende dra p ferie, men som alltid er det ikke s verst komme hjem igjen heller ;-)


Det syns hvert fall han til venstre, som gleder seg til f slappe av i fred igjen 😂
 

N er bagene pakket ut (bortsett fra n, s klart), for 12 timers-regelen gjelder fortsatt. Alts regelen om at bagen m tmmes og ryddes bort innen 12 timer etter hjemkomst - for gr det lenger tid enn dette, er det kjrt.

Vel hjemme, er jeg klar for en liten oppsummering - for jeg har lrt noen ting i vinterferien ;-)
 

1. SJEKKE KARTET

Man sjekker kartet fr avreise, man kan faktisk ikke stole blindt p at GPS'en skal gjre hele jobben. Heldigvis gikk det mye bedre kjre hjem fra Norefjell enn det gjorde kjre til (Les mer om det her)
I dag valgte vi kjre strake veien hjem, uten en tur over fjellet i snvr og synkende minusgrader for stikke bortom Nore og Uvdal. Vi var alts hjemme p halve tiden det tok kjre til, haha.
 

2. KONTANTER

Dette er siste gangen vi reiser p biltur uten ha sjekket om vi har med kontanter! Frst skulle vi betale en bomavgift kontant i en konvolutt, og det var svidt vi fikk skrapet sammen nok penger. S gikk vi tom for spylervske p hjemveien, og da vi omsider fant en bensinstasjon, ble vi mtt av dette:


At det var..? Kontanter?!
 

Det var tillp til panikk i bilen, for vi kunne ikke kjre en meter til, uten spylervske. Jeg skulle bare sjekke lommeboka mi en siste gang, og jeg kan fortsatt ikke tro at det hadde gjemt seg en hundrings mellom bankkortet mitt og coop-kortet. Jeg har aldri kontanter (det vil si: Jeg kommer til ha det fra og med n), s da ble det jubel i bilen:


Spylervske og 3 ferske boller!
 

3. DEKNING

Det er ikke dekning overalt i Norge i 2018. I alle fall ikke p min mobil, og det har medfrt store problemer for Konatil noen dager n. Jeg hadde dekning i skisporet, men bortsett fra der, tok det tre kvarter legge ut en enkel snap.
S n er jeg alts s takknemlig for teknologien i heimen. Alt funker som det skal, nettet leverer lynraskt, og jeg har dekning p telefonen. Livet! :-P
 

4. UTSIKT

Etter ha vknet opp til dette de siste dagene, har jeg innsett at jeg tror jeg trenger mer utsikt. For flelsen man fr av kikke utover p noe: natur, sj, fjell, whatever - den er ganske s magisk.


😍

5. Lille speil

Denne uka har jeg ogs lrt at folk m bli flinkere til ta hensyn til andres hyde. Spesielt nr man skal henge opp speil p veggen i en utleie-hytte:


 

6. Puslespill-krise

Jeg har ogs lrt at puslespill som i utgangspunktet er vanskelig, faktisk blir ti ganger verre nr det ikke er noen garanti for at brikkene gr kant i kant. Alts, dette gjorde vondt se p - og jeg hper ikke dette er noe som blir vanlig framover:


 

7. EKS-FRYSEPINNE

Jeg er jo fdt frysepinne, og kler meg veldig godt om vinteren. Det gjorde jeg da jeg skulle ut i skisporet ogs, men n skjnner jeg jo hvorfor langrennsfolk er s tynnkledde! Det blir s varmt! Jeg kunne ikke tro mine egne yne da jeg mtte kaste lua p et tidspunkt, bare for pne litt p ventilen, liksom. Det var masser av minusgrader, og der staket jeg avsted uten lue. Neste gang blir det kanskje bare ett lag med ull ;-)
 

8. FAMILIE

Jeg hadde ikke trodd det gikk an vre 18 stykker (og 2 hunder) p en hytte uten at det skulle bli konflikter. Jeg er s glad for at jeg fikk en s fantastisk familie p kjpet da jeg fant Peter, for makan til familie alts. Enda mer glad er jeg p vegne av barna mine som fr skape minner med en hel skokk med fettere og kusiner. Det er fantastisk.
 

/ Takk for n vinterferie! Og velkommen mandag i morgen - hper du blir fin ☀️

Bortover-ski p knirkende sn

Fy sren! Endelig er de nye skiene testet - og etter to dager i lypene m jeg bare f si: Helt bl himmel og knirkende sn - dette m jo vre Norge p sitt vakreste?!


 

Vret er alts p topp her p fjellet, og da vi spente fast skiene og la i vei i skisporet, ble jeg nesten sltt i bakken av det vakre landskapet p alle kanter. Og fordelen med ha med seg sm barn p tur, er at tempoet naturligvis tilpasses litt. Og det var bra for meg...

For da resten av flget feis av sted, tok vi uerfarne det rolig i lypa. Og fikk ekstra god tid til nyte omgivelsene :-)


 

Nr det gjelder skiferdighetene mine var de vel som forventet: Ikke gikk det spesielt bra oppover, og ikke gikk det spesielt bra nedover.. Makan til vinglete armer og ben tror jeg ikke Norefjell har sett fr, haha!

Men allerede p dag 2 i lypa gikk det litt bedre bde fram til rasteplassen og hjemover, s her var det faktisk bittelitt forbedring spore i sporet! (Joda, jeg ploget som en helt nedover, men det er jo kun grninger som bare setter utfor..)

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg tror faktisk bortoverski-frykten fra nittitallet er i ferd med avta. Og det m sies vre en skikkelig seier for denne frkna ;-)


 

Akkurat n lurer jeg p om vi fr til en siste skitur i morgen fr vi skal reise hjem - tenk om jeg er i ferd med bli ei ski-jente? Neida ;-)

Joda.
 

/ At en sku' f oppleva detta 😂

Panikk, GPS og bulk i bil

Du vet det har vrt en tff start p vinterferien nr du ankommer hytta totalt utslitt.. Ogs s bra som det s ut!

For som mange av dere muligens fikk med dere p bloggen til Peter, startet ikke denne uka med et smell, akkurat. Eller, det var vel kanskje akkurat det den gjorde.

For mandag morgen vknet ungene og jeg superklare for kjre til hytta s fort vi hadde ftt i oss litt frokost. Vi hadde pakket kvelden fr, slik at alt var klart.

Men da Peter kom tuslende fra badet, skjnte vi ganske snart at vinterferien mtte settes p vent. Han var nemlig grnn i ansiktet, og ikke lenge etter fikk han bekreftet at plegget han kvelden fr mistenkte hadde gtt ut p dato for lengst, hadde gtt ut p dato for lengst.


Jeg ble sendt p butikken for kjpe det ndvendigste 👍🏼
 

Heldigvis gjorde et dgn til sengs susen for han far, og i gr suste vi endelig av sted i retning Norefjell.

Det var i alle fall det vi trodde. For GPS'en vr ville ikke sende oss til Norefjell. Den ville sende oss til Nore. Og da vi endelig hadde ankommet Nore - viste det seg at vi hadde kjrt helt totalt feil. Alts virkelig.

Jeg som hadde snappet og koset meg fra bilen, burde jo luktet lunta da jeg fikk melding av en kompis der det stod "Eh.. Sjekket snap n, er dere i Veggli..? Det er jo ikke riktig vei?"


Og jeg bare: "Jaja, seff er vi i Veggli" 😎
 

Panikken var et faktum, og da vi skulle snu, klarte bilen attptil skli p glatta snn at vi fresa inn i autovernet. Vips, s ble "bannekassa" noen femtilapper rikere.

Siden vi penbart ikke kunne stole p GPS'en i bilen, gikk vi for Google Maps. Vi skulle vrt framme p hytta klokken 16.00, men ny forventet ankomsttid var n 18.35. Da fikk mor panikk og begynte nesten grine. I tillegg mtte jeg s tisse at jeg holdt p gjre i buksa, og da vi endelig fant en bensinstasjon i demarka, lp jeg bort til dra for oppdage en lapp i ruta: "pner snart". Livet p landet, ass.

Da ble det to ganger femti nye kroner i bannekassa p mor, fr jeg faktisk mtte finne meg et lite skjul og sette meg p huk bak. Jeg beklager, men det var krise. (Og 14 minusgrader, s det var ikke akkurat noen glede).

Google Maps ville ta oss tvers over fjellet for komme til Norefjell, og jeg kan serist ikke huske sist jeg var s redd.

Store brytekanter (I Larviks-mlestokk) og ikke et livstegn se i noen retning. Bomavgiften mtte faktisk betales cash kontant i en konvolutt, og jeg svettet sidelengs da jeg endevendte lommebker og jakkelommer etter kronestykker. Jeg mtte faktisk hakke ls et kronestykke mellom setene, som hadde klistret seg fast i det jeg hper var gammel eplejuice. Herregud for et syn det m ha vrt.

Men det var helt fantastisk vakkert over fjellet. Jeg enset det ikke s klart, jeg s det frst i morges da jeg sjekket bloggen til Peter:


Norge ❤️
 

Men vi kom fram til slutt. Helt utslitte - men til gode, varme velkomstklemmer, og lukten av taco.

Jeg tror kanskje vi kommer til slite litt med overbevise barna om ta en liten svipptur i bil med det frste, men jeg satser p at det hjelper nr vi skal kjre hjemover til helgen.

For da skal vi nemlig kjre etter et gammeldags kart i papirform, og det blir straka vegen hem. Definitivt ingen omveier over fjellet ;-)
 

/ N kan ferien starte!

Den gule dingsen

Jaha. S er det alts mye som tyder p at jeg er stokk, stein dum X-/

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For siden vi snart suser til fjells p en aldri s liten vinterferie - tenkte jeg det kunne vre lurt prve de nye skiene p. Jeg kunne med mitt blotte ye se at det hadde skjedd litt p bindings-fronten siden 90-tallet, og at det s ganske s fancy ut.

Men du vet du er i trbbel nr gubben kommer luskende med kameraet - og du kikker p klokka og oppdager at du har sttt og klnet med f p deg skiene i nesten tre kvarter...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For jeg trodde det var et slags klikk-system, der man bare kunne klikke skoen p plass..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men ingenting ville klikke, og den gule dingsen lot seg ikke rikke. Siden han med kameraet stod og ristet p hodet, ba jeg ham om hjelpe til. Hah..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"h..."
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Skal den ikke bare nedi her, da? Ikke det nei.."
 

Jeg var fast bestemt p ikke google, for jeg tenkte at n som jeg skal bli skiutver, m jeg i jssenavn klare f p meg skiene mine sjl. Jeg hadde akkurat konkludert med at butikken hadde solgt meg ski med bindinger som ikke fungerte, da jeg oppdaget scrollefingeren til Peter p Google.

Mannen hadde kapitulert, og kunne fortelle meg at vi begge var stokk, stein dumme. For den gule dingsen skulle jo vris til siden, den..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
ja..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Klikk!" ogs "Klikk!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Heh...
 

S i morgen tidlig drar vi alts til fjells, og jeg gleder meg stort til prve mine nye ski, som likevel ikke viste seg vre "noe helsikes drit", "alle fabrikkfeilers mor" og "den verste oppfinnelsen siden krigen".

 

/ Unna vei, her kommer jeg 

Hjertesmelt ❤️

I dag hang jeg opp en klesvask, da jeg plutselig mtte hjelpe til med noe p kjkkenet. Det gjenstod bare henge opp et par smting fr jeg var ferdig, og det var det tydeligvis to sm yne som hadde ftt med seg fra puslespill-avdelingen.

For da jeg kom tilbake etter et par minutter, var alt tyet hengt opp. Jeg hadde ftt meg en liten hjelper!

Men s fikk jeg ye p det som m vre noe av det steste jeg har sett noensinne:


Klypene! ❤️

/ *Smelt*

Snn helt vanlige bortover-ski

S var dagen kommet - ikke spr meg hva som skjedde. For i 1994 sverget jeg p at det aldri skulle bli aktuelt igjen. Noensinne.

Jeg sverget mens jeg satt p bussen p vei hjem fra en klassetur, totalt utslitt etter ha prvd ta igjen resten av klassen, p mine grusomme, bakglatte ski. Der og da bestemte jeg meg for at skiging, det var ikke for meg.

Lite visste jeg at jeg 24 r senere skulle vre gift med en mann med en stor familie, som hvert r i vinterferien drar til fjells for st p bortover-ski ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S i dag har jeg kjpt mine frste par med ski! Det fltes helt uvirkelig - og det var like fr jeg mtte beklage til mannen som hjalp meg i butikken. For jeg kunne jo ikke svare p noe av det han lurte p, hva slags ski jeg var ute etter, for eksempel.

- "Eh.. Har du helt vanlige bortoverski..?"

Det eneste jeg klarte svare p, var hvor hy jeg er og snn cirka hvor mye jeg veier - selv om jeg ikke visste at det faktisk har noe si for skiene. Jeg trodde man tok snt p yeml og hpet p det beste, jeg ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg ringte Mamma, og fortalte om mine nye ski. Jeg sa jeg var superskeptisk, fordi jeg var s ufattelig drlig da jeg stod p ski sist, ret det var OL p Lillehammer.

Da lo Mamma hyt, fr hun svarte:

"Men du, de skiene du hadde p den turen, de lnte jo jeg etterp, da vi skulle p skitur med jobben til Pappa! Og de skiene var det noe galt med, de var jo gruuuusomme! De skled bedre bakover enn de hadde glid forover. Jeg mtte i alle fall ta dem av meg og g nesten hele veien, husker jeg - og vi kastet dem faktisk s fort vi kom hjem."

S n yner jeg et bittelite hp, fr jeg skal spenne fast skiene p fjellet til uka. Min frste skitur p 24 r, det er faktisk ikke til tro.

Men det fr g som det gr - jeg kommer i alle fall til ta en liten testrunde rundt hytta fr jeg bestemmer meg for om jeg skal legge ut p langtur ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ .. To be continued ☃🎿

Fredagslista

1. HVOR BOR DU?
Larvik, Vestfold, Norge.

2. SIVILSTATUS
Gift tobarnsmor

3. EGENTLIGE ALDER
35

4. ALDER I HODET
27

5. HVILKEN BOK LESER DU AKKURAT N ?
"Hjertet er en ensom kriger" av Carson McCullers. Har holdt p i en evighet, men har store planer om bli ferdig i vinterferien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

6. HVILKET MOTIV ER DET P DRMATTA DI?
Den er helt svart! Mtte bytte ut yndlingen som det stod "HELLO YOU LOVELY PEOPLE" p, fordi den drysset s flt. Men den likte jeg skikkelig.

7. FAVORITT MOBILSPILL?
Har faktisk ikke spill p mobilen. Mer enn nok med Instagram og Snapchat.

8. BESTE DUFT?
Liljekonvalene i mai.

9. VERSTE DUFT?
Jeg er (dessverre) fdt med helt ekstrem luktesans, s denne listen er lang. Men tror oppkast og andre ting som produseres av kropp kommer hyt p lista. Ogs surstrmming.

10. FAVORITTLYD?
Snn skikkelig klukkende barnelatter. Og sn som knirker under skoene.

11. HVA ER DET FRSTE DU SIER NR DU VKNER?
- "Nei, tror ikke det er morgen enda, alts.."

12. FAVORITTFARGE?
Bl

13. HVA SKAL BARNET DITT HETE?
Hadde jeg ftt en til, ville det blitt en Even eller en Frida.

14. HVA ER DET VIKTIGSTE I LIVET?
Familien og hverdagsgleder!

15. FAVORITTMAT?
Mutterns ost- og skinkepai. Prv den!

16. FAVORITTSJOKOLADE?
Topris og Draumur :-)

17. LIKER DU KJRE FORT?
Ja, men ikke i trafikken.

18. SOVER DU MED KOSEDYR?
Nei, aldri hatt kosedyr.

19. HVILKEN BIL VAR DIN FRSTE BIL?
En rd Ford Orion med mye rust og soltak. Pappa investerte, lillesster og jeg kjrte. Savner den fortsatt!

20. HVEM VILLE DU HELST MTE, OM DU FIKK TREFFE HVEM DU VILLE?
Herman Flesvig eller Erlend Elias <3 (Dream high, they said)

21. FAVORITTDRIKK?
Noisy.

22. HVILKET STJERNETEGN ER DU?
Tyren (hvis man bruker opplegget som gjaldt p 80-tallet)

23. SPISER DU ENDEN P BROCCOLI?
Det er jo den beste delen!!!

24. OM DU KUNNE FARGE HRET I HVILKEN FARGE DU VIL, HVILKEN FARGE VILLE DU VALGT?
Rosa. Eller grtt.

25. ER GLASSET HALVTOMT ELLER HALVFULLT?
Halvtomt. Trist, men sant.

26. FAVORITTFILM(ER)?
Dirty Dancing og Sleeping with the enemy. Ingenting er som filmer fra 80- og 90-tallet! 

27. SKRIVER DU UTEN SE P TASTATURET ?
Ja.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

28. HVA FINNES UNDER DIN SENG?
Ingenting, det er en snn kontinentalseng med sokkel.

29. HVILKET ER DITT FAVORITTALL?
4 og 13.

30. FAVORITTSPORT SE P?
Hndball.

31. KAFFE ELLER IS ?
Ja takk, begge deler! Eller, m nesten velge is. Det er jo noe av det beste som finnes.

32. FRASE/ORD DU BRUKER OFTE?
"Du kdder?" og "Peter? Sitter du p do enda?"

33. SOMMER ELLER VINTER?
Haha, den var lett - sommer for ever! <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

34. DITT FRSTE HUSDYR?
Det var faktisk en hamster som het Trine. nsket meg en kosete liten krabat, men fikk en spinnvill en som ikke hadde ro i rumpa. Men hun var veldig st, da :-)

35. HVA GLEDER DU DEG MEST TIL AKKURAT N?
At det straks er helg, og at det er vinterferie til uka ❤️
 

/ God fredag, folkens! 🌟

Hello you sexy!

Jeg har blogget i 2,5 r, og vrt aktiv p Snapchat i snart 3. Og det er n spesiell ting som gjr meg ekstra stolt:

Jeg er sannsynligvis den eneste bloggeren i Norges land som aldri, ikke n eneste gang, har mottatt noe som helst upassende. Ikke noe snusk, ikke noe ufint, ikke et eneste dick pic. Noensinne.


 

Og det har jeg alts vrt s ufattelig stolt av! lreit, s er jeg kanskje ikke den typen man sender dick pics til - og det skal sies at strsteparten av flgerne mine er kvinner. Men det er jo en fin liten gjeng med menn som flger meg ogs, og jeg har vrt s stolt av at disse har vist seg vre ekte mannfolk. Som vet hvordan man oppfrer seg p nett, og som ikke har hatt noe nske om vise fram ting jeg overhode ikke har noe nske om se.

Men n sitter jeg alts og river meg i hret av den nye snapchat-oppdateringen. For en ganske uventet flge av denne oppdateringen, er at jeg plutselig har ftt en jevn strm med nye flgere hver dag, som penbart ikke er norske.

Flere av dem sender direktemeldinger til meg, og i starten skjnte jeg ingenting. S jeg spurte en av dem som hadde sendt melding til meg p engelsk, om hvor han hadde funnet meg:

- "You were in my feed", svarte han.

Hvordan lille meg har havnet i utenlandske feeder er ganske uforstelig, men av en eller annen grunn dukker jeg alts opp der. Og det viser seg vre noe forbanna herk, for mange av "My new followers" er visst noen forbanna kjtthuer.


 

For pardon me: Jeg visste ikke at det  pne en snap uten svare - betyr at man takker ja til motta slibrige bilder! ja, unnskyld meg - det var jeg nemlig ikke klar over. Vi driver ikke med snt p snappen min, skjnner dere, my new followers - her liker vi ikke f en stor penis i fleisen mens vi spiser lnsj p en helt vanlig onsdag. Eller tirsdag. Eller mandag.

Vi driver ikke med snt - og oppfrselen deres gjr meg bde kvalm og forbanna. For jeg koser meg p snapchat, jeg! Det er mitt morsomme lille fristed der jeg deler litt her og litt der, og setter av mye tid i lpet av en dag til  svare p innkomne snapper.

Og hvem er egentlig disse folka..? Som ser seg ndt til sende dritt til ukjente jenter som helt innlysende ikke har bedt om det? Hvis det er hva man nsker bruke tiden sin p... Stakkars. Det er jo bare fryktelig stusselig og trist.

Om ikke annet, har jeg blitt enda mer glad i alle mine hflige, fine, artige, lreite flgere p snap. En ting er i alle fall sikkert: Vi lar oss ikke stoppe av idioter og deres peniser. Vi skal fortsette ha det like artig som fr ❤️
 

/ Mvh, Umulius82 👊🏼

Hva er du redd for?

Scared young woman
(Licensed from: BDS / yayimages.com)
 

Jeg er redd for mye rart. Jeg er redd for fly, jeg er redd for lukeparkere (!), jeg er redd for norovirus.

N var det kanskje litt strre perspektiver de snakket om p radioen i gr, men de diskuterte i alle fall at DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) nettopp har sluppet en fersk rapport med resultater fra en stor underskelse om hva vi nordmenn er mest redde for.

Og snt elsker jeg lese om! Statistikker og oversikter, dette var interessant info - selv om verken norovirus eller lukeparkering stod p lista ;-)

P 1. plass over hva vi nordmenn er mest redde for, troner "Cyberangrep p styringssystemer". Kanskje ikke s overraskende, jeg er i alle fall utrolig glad for at jeg ikke aner noe som helst om hvor mye som kan g t skogen dersom styringssystemer blir angrepet..

Jeg husker Bjarte Tjstheim fortalte i Radioresepsjonen en gang, at han en morgen hadde logget seg p nettbanken, og plutselig oppdaget at sparekontoen hans stod i 0. Det hadde skjedd en feil i bankens systemer, og borte var sparepengene hans.

Heldigvis ble det rettet opp i da Bjarte ringte dem - men jeg ble da klar over at ting som dette kan skje. Hva slags styringssystemer er egentlig mest srbare? I Norge? I verden? Kanskje best for snne som meg  ikke vite...

P 2. plass ligger "Terrorangrep i Norge", og p 3. plass "Kapring, skoleskyting eller annen vpenbruk mot uskyldige":


Faksimile: DSB.no
 

"Forsyningskrise" er punktet vi er minst redde for her til lands, og jeg skal si jeg fikk litt tenke p da jeg studerte denne lista. "Langvarig strmbrudd over 24 timer" for eksempel - det har ikke streifet tankene mine engang. Men det kan vel skje fr eller siden?

P sprsmlet om hvor vi vil ske informasjon dersom det har oppsttt en krise, svarte de fleste "Nettaviser", "TV" eller "Radio". Heldigvis var det 0% som svarte alternativet: "Papiravis, Instagram, Snapchat eller E-post", hehe. Den dagen du drar fram papiravisa for sjekke hvorfor flyalarmen gr, er det kanskje p tide ta en tur til fastlegen :-)

Jeg er forvrig skikkelig redd for naturkrefter, helt siden den gangen jeg satt vrfast p Mauritius med sykloner p alle kanter, har jeg hatt noia. Vi kom oss ikke bort fra ya siden flyplassen naturligvis var stengt, og mtte teipe vinduene og holde oss innendrs. Jeg blir fortsatt helt skjelven av tenke p at naturen gjr som den vil.

Ogs er jeg redd for pandemier. At virus muterer og at bakterier blir resistente.

Direktren i DSB, Cecilie Daae, sier at Norge tross alt er et trygt land bo i, men at vi aldri vil f et samfunn helt uten risiko. Og at det er mange mennesker over hele landet, som hver eneste dag jobber for at vi skal ha et s trygt samfunn som mulig.

S om ikke annet, innser jeg n at redselen min for norovirus og lukeparkering er sterkt overdrevet ;-)
 

/ Men flyskrekken min, den blir 😳✈️

Sol i fleisen

De siste seks rene har barnebursdagen i februar fungert som et skille her i huset. For i 2012 tasset jeg inn p Ullevl sykehus 11 februar i skikkelig kulde. Fem dager etter krket jeg meg hjemover i smeltevann og deilig solskinn!

Og helt siden da har midten av februar fungert som en slags kneik - for i februar snur liksom det meste.

Jeg har aldri vrt spesielt glad i vinteren, men dette ret syns jeg har vrt spesielt tungt. Mye sykdom, lite energi og mange tanker - jeg har virkelig ftt kjenne p at det er tungt nr man ikke fr noe gratis drahjelp. Og let's face it: Vinteren er seig, den er mrk, den er kald - den gir ikke mye pfyll.

Men i gr ettermiddag kikket jeg ut av vinduet og oppdaget at det fortsatt var lyst. Klokka var 17.20! Og jeg ble alts s glad at jeg mtte gi ungene en klem. De skjnte s klart ingenting, og enda mindre da jeg mumlet: "Mamma er s glad fordi det fortsatt er lyst ute.."

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er jo fortsatt vinter og full sthei, men n er det s innmari lys i tunellen for snne frysepinner som meg. Snne som trenger litt sol i fleisen for kjenne at livet er lreit. Som gleder seg til sove i bare trusa igjen, og ikke mtte pakke seg inn i pysj og et ekstra pledd opp vinterdyna.

I dag er det bare 5 uker og 5 dager til vi skal stille klokka n time fram til sommertid - og dagen i dag er 3 timer og 8 minutter lenger enn ved vintersolverv. (Jeg sjekker endringen hver eneste dag, haha)

Og du, har du mulighet i lpet av dagen, kom deg ut i frisk luft. Om det s bare er for fem minutter. Kle deg godt, kom deg ut, snus inn den iskalde lufta, kjenn p at det er dette som er livet. Dette er ditt liv - og det er du som er sjefen! Dine tanker gjr deg - og hvis livet suger akkurat n, bryt alt ned i bittesm biter. De sm tingene kan ogs gi litt pfyll, tro meg ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ ☀️🌱

Jubileum og mimrefjes

P akkurat denne dagen for seks r siden, ble jeg mamma for frste gang. P selveste termindato, og attptil var det morsdag. Tenk noe s herlig, da - finere morsdagsgave kan man jo ikke f!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fersking <3
 

Jeg husker s godt jeg l p postoperativen etter keisersnittet, ute av stand til rre meg. Spinalbedvelsen satt fortsatt i, og jeg l der og kikket i taket. Sykepleierne sa jeg burde sove litt, men hvordan i all verden skulle jeg klare det?

Jeg var helt utslitt, men jeg hadde akkurat blitt mamma, og jeg hadde bare sett det lille nurket noen f minutter fr jeg ble trillet avsted. Og n l jeg der og ventet p de to guttene mine.

Det gikk fire timer fr en sykepleier spurte: "Har ikke babyen din blitt trillet opp til deg enda? Det er klart du m ha babyen din hos deg! Jeg skal f noen til ringe p dem."

Bare noen minutter etterp kom Peter inn, med rdsprengte yne, trillende p den lille sengen med vr ferske lille bylt oppi. 

- "Har han grtt mye?", hvisket jeg.

- "Han her, nei..", svarte Peter, "Ikke en lyd. Han ligger bare og sover og koser seg, han."

Mens pappaen selv var bde rdsprengt og blek p likt. Og da inns jeg at hele verden hadde rast ned i hodet p den nybakte faren. Det var han som hadde grtt. Min samboer, mannen som hatet barn.

Og det hele var s uvirkelig. Jeg hadde lenge hatt p flelsen at vi ventet en gutt, men jeg kunne jo ikke vre helt sikker. Men n, etter ni mneder, var han her.

N skulle vrt nye liv starte. S mange sprsml. S mye usikkerhet. Sove n? Spise n? Hvor mye melk trenger egentlig en baby? Hvor mange bleieskift i lpet av en dag?

To grnne foreldre som skulle lre mens de gikk. S blir man kjent litt etter litt, og etter hvert klarer man plutselig lese en liten tass uten sprk. Det lille knirket der for eksempel, det betyr at han begynner bli sulten. Fram med den magiske ammepuppen.

Men kjre lille seksring; det var jo ikke meningen kle p deg s mye at du nesten ble kokt p vei hjem fra sykehuset. Vi var bare livredde for at du skulle fryse. Det var ikke meningen klippe deg litt i fingeren den gangen jeg skulle klippe neglene dine heller, men fingrene dine var s bittesm at jeg sikkert skalv litt p hnden.

Vi famlet mye i starten, Pappa og jeg. Men vi gjorde vrt aller beste. Og noe riktig m vi jo ha gjort, for i dag har vi verdens flotteste seksring i hus.

Gratulerer med dagen, gutten vr 

/ ❤️

For en dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Peter og Konatil ;-)
 

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, for klokka er sent p kvelden og jeg er s steike trtt at ya gr i krss. Jeg har nesten ikke sovet de siste nettene, kanskje aller minst i natt.

Du vet den flelsen nr du vkner, tror det er morgen, og plutselig kommer p hva det er du gruer deg til? Ogs smeller det til i magen og blodet fosser gjennom rene og du bare kan glemme sovne igjen.. Det skjedde meg i natt, ganske nyaktig klokken 02.56. (Ja, jeg kikket p klokka)

Derfor var det en stuptrtt Christina som mtte i TV2s lokaler i dag morges. Bare det mte var i grunnen en seier, for jeg var alts s nervs at det ikke gr an beskrive med ord.

Bare se p dette.


Ikke akkurat klar for skjermen..
 

Hos TV2 var det hektisk, bare tenk p hvor mye som er i sving i lpet av en morgensending. Gjester her og der, Blomster-Finn som er ferdig for dagen, programledere som skal bytte plasser og ut p taket for melde vret, Wenche som lper fram og tilbake med ingredienser, innspillingsfolk og sminkrer og jeg vet ikke hva.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ogs sitter man der da, og lurer p om man skal si "Hi there hello" p stotrende engelsk til Lissie som akkurat er ferdig med spille, men s kommer plutselig Vr Staude svinsende ut for hilse, og vips s er det dags for sette seg i sminkestolen.


 

Og sminkestolen hadde jeg faktisk gledet meg til! For jeg har aldri blitt sminket fr, bortsett fra den gangen jeg ble ny i Det Nye (sorry, link til den saken fr vi ta en annen gang) - og det viste seg vre skikkelig moro!

Sminke er jo helt gresk for meg, s jeg satt der og fulgte nysgjerrig med p hvilke koster som ble brukt til hva, og ikke minst hva slags farger som ble brukt hvor. Han med sminkekosten skulle jeg gjerne tatt med meg hjem, for forvandle et svnvrak til en relativt fresh person trodde jeg ikke var mulig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Og bak meg sitter Christel Alsos <3
 

I dag vet jeg ikke helt hva som skjedde med nervene. For det var som om jeg forstod at det var for sent snu, da vi tok heisen opp i studio. Jeg kunne jo ikke sette meg i en sofa og begynne grte heller. (Eller forresten, det var like fr p et tidspunkt).

Men da jeg var ferdig sminket, kom programleder Peter ut p venterommet for prate litt, og.. Makan til trivelig fyr! Han er jo tobarnsfar, og vi snakket om barnehagevirus og snapchat og egentid og jeg vet ikke hva.

Det roet meg skikkelig ned, for plutselig inns jeg at: Det var jo bare han og oss som skulle prate - s var det ikke bare fortsette samtalen foran kameraet, p en mte?


Takk for snap, Fredrik <3
 

Jeg skal ikke si at jeg ikke kjente pulsen da jeg satt der i sofaen, vel vitende om at fredagssendingen var p lufta.. Jeg tenkte i alle fall at det var godt ha Peter ved siden av meg som er mye flinkere til svare p sprsml enn meg.

Men jeg klarte det.

Fy farao - jeg hilste p frykten i dra og inviterte den inn p kaffe! Jeg hoppet ut av min deilige komfort-boble og takket ja til noe skikkelig ubehagelig. Og jeg overlevde.

Akkurat n er jeg pre sliten, men helt overbevist om at jeg er bittelitt tffere enn jeg var i gr ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Tusen takk for alle klemmer og snapper ❤️

Bittelitt ubehagelig

Det er flaut  si det, men hele livet har jeg takket nei til ting som har vrt bittelitt ubehagelig. Det er jo s mye enklere dt, enn takke ja.


 

Da jeg gikk i 4.klasse p barneskolen, skulle vi ha juleavslutning med forestilling for foreldrene. Vi skulle spille Juleevangeliet, og alle jentene ville selvflgelig vre Maria. Jeg var snn passe gira selv, men hang meg p gjengen som vanlig. Selvflgelig kunne jo jeg vre en av hovedpersonene! Men da lreren skulle trekke lapp om hvem som ble den heldige, holdt jeg p gjre i buksa da han leste opp navnet. For det ble meg.

Ikke bare skulle jeg spille Maria, jeg skulle synge ogs. Jepp, to vers, solo, helt alene. For ei jente som ikke liker oppmerksomhet, var det jo fullstendig krise. Jeg husker nesten ingenting fra selve kvelden, bare at jeg kikket utover salen og s alles yne som var rettet mot meg mens jeg stod der og sang. Det var faktisk ikke gy.

Jeg tror denne opplevelsen som Maria i spotlighten, ga meg sceneskrekk. Det brant seg i alle fall spass fast i hukommelsen at jeg har unngtt slike ubehagelige ting helt siden da.

Men s kommer det dager der jeg skriver litt om sceneskrekk og prestasjonsangst p denne bloggen, ogs fr jeg meldinger og kommentarer om at jeg ikke er alene. Om at det er flere som har det som meg, og som syns det er fint lese om andre som ogs sliter.

Ogs begynner hodet gruble litt. Hvor lenge skal man oppholde seg i denne komfort-boblen sin, egentlig? Jeg er 35 r, er det kanskje p tide begynne pushe grensene sine litt n? Eller skal jeg fortsette gjemme meg for den barnslige frykten en stund til, og unng takke ja til alt som er "bittelitt ubehagelig"?

Jeg trosset jo sceneskrekken min p Vixen i fjor og holdt en takketale. Jeg overlevde. Ble jeg kanskje litt sterkere etterp ogs? Vanskelig si, men kanskje litt?

En ting er i alle fall sikkert, hvordan skal man bli tffere hvis man aldri mter frykten sin i dra?

S i gr gikk det en liten f i meg. God Morgen Norge hadde vrt p trden hele uka, de ville ha med bde Peter og meg i studio. Fredagssendingen. Fastelavensboller med Wenche. Christel Alsos. Lissie. Det blir s bra, s!

S jeg sa lreit. Jeg sa lreit mens jeg kjente hjertet galoppere i vei. Jeg sa lreit, mens hendene ble klamme og den teite panikken spredde seg i mellomgulvet. Live-TV. Eh ja, bittelitt ubehagelig.

Men det verste er at jeg gjr det litt for dere. Haha, det m vre noe av det dummeste jeg har skrevet noensinne, men pokker'n alts. Kall meg teit, men jeg liker tenke at det er dere som pusher meg litt! Som forteller meg at det kommer til g bra.

Jeg syns liksom jeg hrer dere: "Men tenk s gy da! sitte der og prate med Vr og Peter, og kjenne lukten av Wenches fastelavensboller. Ikke tenk p at det sendes p TV, bare tenk at dere sitter og skravler. Skravling kan du jo! Smalltalk er jo det beste du vet."

Og det er det jo. S det fr g som det gr. Jeg overlever nok - og kanskje blir jeg til og med litt sterkere etterp :-)

/ Men send meg gjerne en klem <3

Bare en stol

Jeg har tenkt mye p hvor heldig jeg var i mine to svangerskap, der jeg begge gangene fikk "gleden" av vralte inn p fdeavdelingen ved termin. Alt hadde sett bra ut underveis, og jeg var s heldig at tanken p selve fdselen var min strste bekymring.

Baby foot in hands
(Licensed from: bartoszbienia / yayimages.com)

 

S heldige er det dessverre ikke alle som er, og i dag fikk jeg en mail fra noen studenter som gjorde meg oppmerksom p en ildsjel som heter Carina. 25. april 2016, fdte Carina lille Thea. Thea ble fdt i svangerskapsuke 27, hun var ekstremt prematur, og veide 1214 gram (alts, jeg kan ikke forst hvor lite det er...)

I tiden som fulgte p sykehuset, ble det mange timer med "Kengurumetoden" p Nyfdtintensiv-avdelingen. Dette er alts en metode for behandling og pleie av premature barn, som betyr hud-mot-hud-kontakt mellom mor/far og det premature barnet. De nybakte foreldrene bytter ofte p sitte med den lille p skift, 24 timer i dgnet, 7 dager i uka.


En helt fersk pappa Alexander Dybdahl - med en enda ferskere liten Thea <3
(Foto: Carina Juliussen)

 

Problemet er bare at sykehusene mangler stoler! Sykepleierne m lpe rundt p jakt etter lenestoler, og det er rett og slett ikke nok stoler til dekke behovet. Jeg er helt enig med Carina som mener at de fantastiske sykepleierne som jobber p nyfdt-intensiven har viktigere ting gjre, enn  dra tunge stoler gjennom gangene.

Det som startet som en finn-annonse, der Carina hpet f tak i to solide lenestoler for dekke behovet p Ullevaal Sykehus, har i dag blitt til det lille prosjektet: "Bare en stol".

N jobbes det med samle inn penger for  n mlet: 59 stoler mangler, fr alle sykehusene i Norge har stolene de trenger!

Studentene som kontaktet meg, har i dag opprettet en innsamlingsaksjon p bidra.no. Det er sjeldent jeg videreformidler ting som dette, men for for-tidlig-fdte-barn er en stol like viktig som medisinsk behandling! Og jeg ble s glad i hjertet mitt av  lese om Carina, som nsker hjelpe andre i samme situasjon som hun selv var i for snart to r siden.

Spre ordet - og trykk her for lese mer om prosjektet, eller for  bidra 🌟
 

/ Noen av de strste miraklene i verden er ganske sm ❤️ 

Nytt i gangen

Noe av det gyeste med f malt ferdig, er  henge opp ting p veggene. Ting som dette tar vanligvis lang tid hos meg, men denne gangen hadde jeg faktisk et par ting liggende p lur.

For med to sm i hus blir det jo litt luer og votter og halser p vinterstid, og det er viktig at de lrer seg legge ting p plass. En egen skuff eller en egen kurv i gangen kan vre lurt, slik at de har sitt eget system. (Dessuten er det veldig viktig at de ikke tar etter far sin, s jeg prver fortelle dem at skohylla er til for brukes, selv om sko i strrelse 45 aldri finner veien dit ;-) )

Jeg tenkte lenge p kjpe et par kurver til henge p veggen, men fr jul i fjor ramlet jeg helt tilfeldig over disse "oppbevaringskulene" (ikke sponset) - som barna bare kan stappe tingene sine oppi!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

De rommer overraskende mye, og siden de er gjennomsiktige er det lett finne det man leter etter. Barna syns det er gy, og ekstra stas er det ha hver sin.

N gjenstr bare kjpe en sittebenk med oppbevaringsskuffer til ha langs denne veggen, perfekt til stvler, sko og klr som ikke er i sesong. Kan man f nok oppbevaringsplass forresten? Jeg tror ikke det ;-)

Litt trtt og litt kaos

Jeg kjenner jeg ikke er 20 r lenger, gitt - det tar p vre p vift til langt p natt og deretter dele seng med en mann og en dobbeldyne. Jeg er fortsatt trtt, men i dag har vi i alle fall kommet oss hjem til Larvik etter tre netter hos svigers.

Siden Mamma og Pappa solgte barndomshjemmet mitt for snart 10 r siden, er liksom hjemmet til svigers det nrmeste jeg kommer barndom i veggene. Jeg fler meg veldig hjemme der - og selv om jeg ikke kjente Peter da han var liten, er det veldig koselig sove p det gamle promperommet hans ;-)

Dagen startet forvrig kjempedrlig da jeg oppdaget at Snapchats siste oppdatering hadde funnet veien til min telefon. Folk sier at endringene kommer til g seg til, men jeg er usikker p akkurat det. (Vi fikk ny oppvaskmaskin for snart to mneder siden, og jeg savner fortsatt den gamle, for si det snn)

Alts, makan til kaos er det lenge siden jeg har vrt borti. Jeg skjnner ingenting, jeg ser bare storyen til 4 - 5 av de jeg flger, og jeg har isteden ftt en hel haug med uinteressante amerikanske folk i feeden min... Kan noen forklare meg hvordan jeg fr dem bort? Uansett hva jeg gjr, kommer de tilbake neste gang jeg logger p.


 

Ryktene skal ha det til at man m sende en snap til de man nsker se mer av, for f dem over p venstre side i feeden. Jeg sendte en melding til Peter, men han dukker fortsatt ikke opp - s jeg aner ikke om det faktisk funker. Men jeg har ftt vanvittig mange snapper i hele dag - TUSEN TAKK! Jeg fler meg beret over f vre med dere videre i oppdateringskaoset ❤️

N skal jeg f p TV'n og frese gjennom litt Farmen Kjendis, for n ligger jeg veldig langt bakp. Snart finaleuke og greier! Ogs er dagen i dag 2 timer og 32 minutter lenger enn den var p vintersolverv. Tenkte bare nevne det ;-)
 

/ God tirsdagskveld 🌟

Dobbeldyne og respris

Akkurat n kjenner jeg at jeg angrer litt p at jeg ikke tok bilder i gr.. Men det er det verste jeg kan tenke meg gjre i snne sosiale sammenkomster, spesielt med kjente fjes p alle kanter.

Kvelden begynte bra, jeg var s fornyd med meg selv, for jeg klarte faktisk snike meg forbi presseveggen uten at noen merket det. Peter og Line Victoria (Supporterfrue) var ganske gira begge to p la fotografene f sitt, at de ikke la merke til at jeg forsvant.

Men plutselig hrer jeg en dame rope, s jeg snur meg - og kikker rett inn i et smilende fjes. S vinker hun p meg, jeg rister p hodet, hun smiler samtidig som hun sender strengeblikket, jeg rister p hodet igjen, fr hun stirrer som for si "joda, du kommer her". S begynner hun g mot meg - og jeg lurer et par sekunder p om jeg skal legge p sprang, fr jeg innser at jeg har p pensko med hler, og at jeg tross alt ikke er ti r gammel.

S jeg ga opp. Inn i presseveggen med seg - hei hallo, like kleint som i fjor.

Jeg har funnet et bilde av Peter og meg fra presseveggen, men det er jo ikke lov legge ut andres bilder uten tillatelse. S jeg sendte en melding til hun som hadde skrevet artikkelen, men bildet var ikke hennes. S sendte jeg en melding til fotografen, men han jobbet for NTB, og sa at jeg mtte kontakte dem. S for noen timer siden sendte jeg NTB en mail med sprsml om jeg kan bruke bildet i et blogginnlegg, men der er det vel bare vaktsjefen som er p jobb n, s jeg fr vel ikke svar fr i morgen. Litt sent det, gitt.

Det med at jeg hadde p pensko med hler i gr var jo selvsagt en krise, for p lrdag ble det bestemt i en fei at vi skulle reise til svigers istedenfor at de skulle komme til oss. Dermed mtte jeg pakke i en fei, og jeg fant ikke de svarte, myke skoene mine! Dermed mtte jeg ta de med hler, og det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke er s god p snt. S i gr tasset jeg halve kvelden rundt i bare strmpebuksa. Gikk s fint, s ;-)

Det blir faktisk bare gyere og gyere med Vixen for hvert r som gr, det er utrolig trivelig se igjen folk man ikke har snakket med p evigheter. I gr var det faktisk s mye folk at jeg ikke kan ha sett halvparten av dem som var der. Kanskje fordi jeg bare er 159 cm p strmpelesten uten pensko, hehe ;-)

Rosinen i plsa var selvflgelig at Peter fikk Juryens respris, jeg har serist aldri sett Peter s satt ut og tom for ord som da han skulle prve holde en takketale. Men det gikk jo s bra!


Bilde med tillatelse, har tatt det sjl 🙈
 

I r var det ikke noe After Party i regi av Vixen, s alle ble litt satt ut da festen plutselig var over. Selv for en trtt smbarnsmor fltes det litt tidlig ta kvelden kl 23, s det ble en liten samling p rommet vrt, fr vi fant ut at vi mtte ordne en obligatorisk burger som nattmat.

Jeg m innrmme at det meste har blitt mye lystigere etter at Line-Victoria (Supporterfrue) kom inn i livet mitt, og hun stod som vanlig for de fleste latterkulene i gr ogs. Men mot slutten av kvelden ble hun borte, og jeg sendte en melding og spurte hvor hun hadde blitt av. Hun svarte at hun var p vei til rommet vrt, men minuttene tikket og ingen Line dukket opp. S sjekket jeg om hun hadde oppdatert snapstoryen sin..


 

Halv to var det kvelden, og jeg gledet meg som en unge til krype under dyna. Det var bare ett stort problem. Ser du hva som er feil p dette bildet?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Dobbeldyne. D o b b e l d y n e. Dobbeldyne! Nei og nei og nei. I hele natt har jeg vknet hver gang Peter har rsket dyna over p sin side, jeg kan ikke forst hvorfor det produseres dobbeldyner, og jeg kan i alle fall ikke forst hvorfor det finnes dobbeldyner p hotellrom!

I tillegg var det demonstrasjoner utenfor Stortinget i dag morges, s vi brvknet til hylydt roping og aggressive kamprop. Ikke akkurat den sovemorgenen og nydelige natten p hotell jeg hadde drmt om, men ;-)


Dobbeldyne og furtetryne 😏
 

Men festen var alts helt topp! Og jeg er ufattelig stolt av Peter som fikk kveldens gjeveste pris. Og at fantastiske Marna ble "Folkets Favoritt" andre ret p rad - og at Kristin Gjelsvik som vant "rets Livsstil" brukte tiden sin veldig godt p scenen ❤️

Jeg syns rets utdeling er et bevis p at ting er i endring, og det til det positive. Og jeg er kjempestolt av f vre med p moroa.
 

/ Ett r til neste gang 

Klare for fest!

Puh, kjapt innom - endelig er den store dagen her! Dagen som har virket s fjern, s lenge. Om bare f timer er vi klare for prisutdeling, og jeg kjenner faktisk nervene fra i fjor godt i magen.. :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har grublet litt, og tror rett og slett jeg klappet sammen i fjor fordi jeg inns at det faktisk kunne vre en mulighet for at jeg stakk av med en pris. I r er jeg mye roligere, jeg tar det som et tegn - og har ikke tenke p noen takketale ;-) 

Men jeg vil bare si at jeg er ufattelig stolt over  st p finalist-lista! Jeg vil veldig gjerne takke alle dere som stemte p meg - jeg tror dere forstr hvor mye det betyr.

Peter og jeg sitter p hotellrommet i skrivende stund, n hopper vi straks inn i finstasen fr vi tar imot et par, tre, kanskje sju, tte bloggere som stikker innom for litt slarving p rommet. S er planen  tasse i flokk til festen!

Jeg har forelpig ikke klart  finne ut om sendingen kan streames noe sted, s jeg antar det ikke str p planen i r. Men jeg regner med det blir en del snapping bde her og der utover kvelden :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...Og om noen timer venter denne senga p meg 😍
 

/ Hrs i morgen, litt utp dagen 😆

Fr Svigerfar inntar huset

Hver gang jeg nevner Svigerfar p bloggen, fr jeg kommentarer om at han m skrives om oftere... Og det skjnner jeg godt :-)


 

For jeg har jo skrevet mye om mitt gode forhold til Svigermor, ja faktisk s mye at VG snappet det opp og kom p besk fr jul for lage en sak om oss. Men sannheten er jo at jeg har vrt heldig og ftt i bde pose og sekk. For jeg har en super svigerfar ogs!

Han er en morsom fyr - alltid blid, han har uhorvelige mengder kunnskap i toppen, og en kondis man bare kan drmme om. Dessuten stiller han alltid opp. Jeg husker jeg hadde kjpt en bursdagsgave til Peter da vi bodde i Oslo, som mtte hentes i butikk. Og jeg kjrer jo ikke bil i Oslo...

S da bestemte jeg meg for  hre med Svigerfar om han kunne hjelpe meg. Og han svarte "ja, klart det", fr jeg rakk fullfre sprsmlet mitt. Snn er han! Uten unntak.

Men s fr jeg jo litt drlig samvittighet ogs, for svigers bor et par timers kjring unna oss, s vi ses jo ikke veldig ofte. Derfor er mlet vrt at de skal slappe av og kose seg med barnebarna sine nr de frst er her.

Men av en eller annen grunn, dukker det bestandig opp et eller annet Svigerfar m ordne for oss. Henge opp lameller. Fikse sluket i vasken. Male et soverom. Eller som n sist; male en gang..


Den gangen Svigerfar vrengte buksa si og kastet seg over malepenselen 😂❤️
 

I morgen inntar svigers huset, og denne gangen er det ekstra viktig at Svigerfar ikke kaster seg over noen oppgaver. For den siste uka har han ligget rett ut med bronkitt og srs drlig allmenntilstand, og selv om ryktene skal ha det til at medisinen har kicket inn for alvor n - er det viktig at han tar det med ro.

Og siden det fortsatt gr gjetord i min svigerfamilie om den gangen Svigerfar forsvant midt i familiemiddagen, og han ikke kom tilbake og Svigermor mtte lete etter ham - tar jeg ingen sjanser. For hun fant Svigerfar med malespannet i hnda, det viste seg nemlig at han "bare mtte male litt". Midt under middagen.

Jeg kan alts ikke risikere la ham komme p besk i morgen til en uferdig gang. Da vrenger han nok buksa fr han har kommet p innsiden av dra ;-)

S i dag har jeg svingt bde pensel og rulle! Det gjenstr enda et strk p et par vegger (panel alts, for noe herk!), men gangen skal bli ferdig fr han kommer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Av en eller annen grunn (heh..) har jeg begynt bli ppasselig s ikke rrleggersprekken syns p bilder.. 😝
 

Det verste er jo at jeg er litt usikker p fargen, men det kan jeg ikke skrive - for hvis Svigerfar stikker innom bloggen i lpet av helgen, kan det fort hende Peter og jeg kommer hjem etter Vixen til en helt annen farge p veggene :-P
 

/ God fredag 😘

Alltid sommertid

I dag leste jeg noe som gjorde at flere brikker falt p plass. Jeg fikk nemlig en kommentar fra Ina, som hadde lest et debattinnlegg, og kom til tenke p meg! Og jeg ble hoppende glad, for dette var virkelig gledelig lesning :-) 


 

Innlegget var en oppfordring til at vi nordmenn br slenge oss p Finland og Sverige som n vurderer f en slutt p stille klokka fram og tilbake to ganger i ret. Yey! 

Debattinnlegget het "Sommertid hele ret!", og med fare for gjenta meg selv: Jeg trodde ikke jeg hadde noen kampsaker, jeg.. Men dette m jo definitivt vre en av dem! For hva i all verden skal vi stille klokka for? Hvorfor kan vi ikke bare kjre p med sommertid hele ret?

Det stille klokka har jeg i grunnen mislikt i hele mitt voksne liv, men jeg begynte  hate det da jeg ble mor. Og skribenten skrev det s fint; "Smbarnsforeldre kan ikke stille barna sine."

Og en ting jeg ikke hadde tenkt p, er at vi hver hst over natta fr servert n time ekstra mrke midt p dagen. Selve oppskriften p depresjon - og dette med vinterdepresjoner er jo ikke akkurat noe uvanlig fenomen her til lands.

Jeg ante ikke dette, men sommertid ble visst opprinnelig innfrt i Tyskland under 1. verdenskrig, med ml om spare energi. (Norge fulgte etter samme r.) Om sommeren er sommertiden gunstig fordi vi fr n time ekstra med dagslys om kvelden - og dermed kan vente en time lenger med bruke ekstra belysning. Men i nyere tid er det mye som tyder p at energiforbruket heller gr opp om sommeren, fordi vi bruker strm p kjle ned boligene vre. S dette energi-argumentet har vel lite for seg i 2018.

Jeg m innrmme at jeg virkelig kjenner p vintermrket selv hvert eneste r - og kan det vre, som skribenten skriver, at mrket ikke hadde sltt meg s hardt dersom jeg faktisk fikk venne meg til det gradvis, noen minutter av gangen... Jeg tror faktisk det hadde vrt veldig mye bedre for oss alle med sommertid hele ret. 

S, kan vi ikke bare bli enige om avvikle hele greia?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vet ikke med deg, men jeg stemmer JA ☀️

Ja, ja - januar!

I dag har jeg subbet rundt som en zombie, trtt som en rumpepinne (Mutterns uttrykk, ikke spr meg hvor hun opprinnelig fikk det fra - eller enda verre: hvordan hun fant det p).

Men i dag har jeg alts vrt trtt, og for en gangs skyld har det vrt fint! For endelig skyldtes det noe annet enn mammalivet. Oh yes, helt riktig - i gr kveld var det endelig duket for frste mte med jentegjengen. Ingen sykdom. Ingen frafall. Yey!

Planen er treffes fast en gang i mneden, og bare snn for ha ting klart, avtalte vi p forhnd at det ikke mtte bli sent. Alle skulle tidlig opp dagen etter, s vi avtalte si adj og farvel senest klokka 23.00.

Akkurat den planen gikk snn passe bra, for da vi skulle si hadet, kom vi p at vi hadde glemt snakke om klassefesten som skal arrangeres til sommeren. Ogs tikket minuttene avsted.

I tillegg var vi smarte og kjrte n bil, og da jeg skulle slippes av, var vi midt i en historie. S da ble vi jaggu sittende i bilen i sikkert tjue minutter p utsiden av huset vrt mens skravla gikk.

Jeg la meg kvart over ett i natt! Herregud, ogs p en tirsdag. Innser at vi skranter skikkelig p sosiale sammenkomster, men vi gir oss ikke s lett. Neste gang gr det nok enda litt smidigere ;-)

Men i dag er det alts siste dagen i januar! Jeg elsker at det nrmer seg vren, og gleder meg til oppsummere rets frste mned 

JANUAR

Beste kjp
Det m jo vre de nye hyllene mine p TV-veggen! Nesten flt vre s fornyd med egen smak, men jeg syns de passer perfekt p den bl veggen. Akkurat passe synlige, liksom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Beste bomkjp
Jeg fikk jo litt pes for at jeg kaller dette punktet "beste" og ikke "verste", men jeg syns det er noe trivielt over "beste bomkjp". For skjedd har skjedd, og spist er spist - og da er det like greit tenke positivt. S jeg har alts bestemt meg for beholde "beste" ;-)

Jeg elsker "Flying Tiger", du vet den butikken som har s vanvittig mye smtterier man ikke vet man trenger? Jeg skulle bare kjpe et par notatbker, og kom ut igjen med to svre breposer med s mye rart at jeg har ikke sett p makan. Jeg kjpte til og med en gapende flodhest til ha mascaraen min i. Da skjnner du kanskje tegninga..

 

Peter-yeblikk
Egentlig burde svaret p dette vrt: Da jeg kom hjem i natt og oppdaget at Peter hadde malt gangen. (N er vi nesten ferdige med evighetsprosjektet!) Men jeg blir faktisk ndt til svare den dagen han kom hjem med en bukett tulipaner, og jeg bare visste at jeg ikke hadde fortjent dem. PMS og skikkelig glefsing fra meg i noen dager, ogs presterer han kjpe blomster. Jeg hadde aldri gjort det hvis det var motsatt 🙈

 

Christina-yeblikk
Fortsatt helt utrolig fornyd med at jeg samlet alle gamle Flax-lodd og cashet ut penger!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fullfrte prosjekt
Solgt barnevogn og gjesteseng p finn! Eller, egentlig er det Peter som har ordnet det - men det var i alle fall utrolig deilig f det gjort. Jeg var skikkelig i ubalanse da barnevogna ble pakket inn i en ukjent bil, klar for nye trilleturer p en annen kant av landet. Men det hjalp veldig med forstelse fra de trivelige kjperne. Peter fikk attptil bilder av vogna p sin frste trilletur, og det var superfornyde nye eiere <3

 

Prosjekt som viderefres til neste mned
N er gangen straks ferdig, og i gr var jeg p posten og hentet to oppbevaringskuler jeg skal ha p veggen. Gleder meg til f p plass alt, etter flere uker med halvveis malte vegger.

 

Tristeste yeblikk
Jeg regner med det er normalt ha ganske mange av dem etter at man har mistet noen man bestandig har tenkt skal vre her for alltid. Det gr litt opp og ned.

 

Herligste yeblikk
Gleden nr det mistes en melketann! Det var like stort som jeg husket det var i 1987.

 

Bilde som aldri havnet p bloggen
Dette er da Peter i et ntteskall. Jeg trengte bilde av min plastrede nakke til innlegget om fflekken jeg hadde fjernet:


 

Og noen dager etter skulle jeg finne et bilde p mobilen, og oppdager helt tilfeldigvis dette:


Se p hun str klar for bli fotografert ved siden av 😂

Friskus
Jeg har testet min frste hjemmetrening! Oppdatering kommer snart ;-)

Daffus
Her en dag kikket jeg p fitbit'en min rett fr jeg skulle legge meg, og den dagen hadde jeg gtt 2500 skritt! Er det mulig at jeg kan ha vrt s lite i aktivitet i lpet av en dag? Med to barn? (Og det skjedde samme skjedde to dager til)

Favoritt-blogginnlegg
Mammas bursdagsoverraskelse - blir i godt humr hver gang jeg tenker p at vi skal p tur til vren!

Yndlingssanger
Sk opp "Konatil - januarfavoritter" p Spotify for hele januarlista :-) I morgen endrer den navn til februarfavoritter 🎉

 

/ Takk for n januar - og velkommen februar, hper du blir fin!

Vixen-outfit og vorsplaner

"Heeei Kona til! Hva har du p deg i kveld?"

Dette var sprsmlet som mtte meg da vi kom inn dra p Grand Hotel og Vixen i fjor. Jeg husker jeg ble helt satt ut av hvor mange folk det var der, antallet mtte vre tredoblet fra ret fr - journalister, fotografer og kjente fjes p alle kanter.

Og hjelp, hva skulle jeg svare - for hva hadde jeg egentlig p meg?

"Eh", stotret jeg, "En svart kjole for forsvinne i mengden"

Journalisten lo hyt, hun trodde vel jeg hadde servert en halvdrlig vits, mens jeg bare hadde svart som sant var. Jeg ante ikke hvilket merke kjolen min var fra, men heldigvis kom det ingen oppflgingssprsml ;-)


Begravelse...
 


... eller prisutdeling?
 

Det er koselig pynte seg alts, det er tross alt ikke hver dag man gr i kjole. Men siden det skjer spass sjeldent, tar det noen timer med kjolen p fr jeg venner meg til flelsen.

Hye hler kommer derimot aldri til skje, tida der jeg kunne tenke "jeg skal bli flink til g p hye hler, jeg skal bare ve meg litt" begynner vel nrme seg slutten n. Og det er helt greit. Noen m g i fotformsko ogs, si ;-)

I r er prisutdelingen p en sndag, hvilket betyr at jeg m ordne hret mitt selv. Jeg er helt grnn p hr, jeg klarer for eksempel ikke lage krller, s det er mye som tyder p at det blir Hair Natural. Helt greit det ogs, si.

Med fjorret friskt i minne, er Peter livredd for at jeg skal f en breakdown i r ogs - selv om jeg gang p gang har forsikret ham om at jeg ikke er nervs for vinne noen pris i r. Men for vre sikker, har han i alle fall samlet en gjeng med folk som skal slarve og skle litt p hotellrommet vrt fr prisutdelingen starter. Det blir trivelig!


Hun her kommer - s liv blir det i alle fall ;-) (Line Victoria Supporterfrue)
 

I r skal jeg ha p en kjole som har hengt i skapet i to r! Faktisk kjpte jeg den fr Vixen for to r siden, men da skulle vi ha Bloggerne-kameraer p slep og mtte endre til skjrt for ha et sted henge den der mikrofon-dingsen.

Denne gangen skal jeg definitivt huske sjekke hvilket merke kjolen min er fra, fr jeg ankommer Grand ;-) Og bare s det er sagt; jeg har tatt det et hakk videre nr det gjelder farge, for i r kommer jeg ikke i sort kjole. I r er den mrkegr ;-)
 

/ Kan fortsatt vre greit forsvinne litt i mengden 

PS! Jeg trodde avstemmingen til 'Folkets Favoritt' var stengt, men her telles det visst fortsatt! 🌟 Stem p din favoritt her 🌟

Pepperkorn og kjerringrd

black pepper
(Licensed from: Sea Wave / yayimages.com)
 

I dag morges startet jeg faktisk den nye uka friskt med positive tanker. Til tross for vrt besk p lekeland i gr, gikk natten rolig for seg - og Mr. Noro meldte ikke sin ankomst.

S da tenkte jeg som s, at det eneste riktige var ha klokketro p at helgen hadde gjort sitt til at barnehagen endelig hadde ftt vinterens absolutte favoritt-virus (NOT) ut og vekk og bort for denne gang.

Men p vei inn i barnehagen tikket det inn en melding p telefonen om at en av bestekompisene l nede for telling i egen seng. Viruset er alts fortsatt i omlp - s i dag har Peter og jeg trippet rundt og ventet p telefon fra barnehagen. Panikken min ser alts forelpig ikke lys i tunellen.

Det skal sies at jeg har lest samtlige av kommentarene deres, og jeg ble faktisk rrt og lettet over hre at jeg ikke er alene om frykte noro. Det er visst en egen fobi mot kaste opp som heter "emetofobi", skjnt jeg vel egentlig har mest fobi mot f dritten i hus. Eller, jeg er faktisk litt usikker p hvor skoen trykker mest.

Men tilbake til dagen i dag, jeg gikk som sagt og ventet p telefonen fra barnehagen, som heldigvis aldri kom. Frykten er selvsagt fortsatt p plass selv om barna er friske, for akkurat n er jo hver sykdomsfrie dag en liten seier.

Og siden jeg n vet at det er mange i mine sko om dagen, tenkte jeg det kunne vre fint videreformidle de to tipsene som har gtt igjen fra flere av dere. Etter ha blitt kjerringrd-frelst av lk mot trrhoste om natta, er jeg jo for lengst overbevist om at kjerringrd kan vre gull.

S kanskje disse to tipsene kan vre verdt teste ut, uansett om du har emetofobi eller ei? ;-)

NB! Jeg har ikke prvd dem selv, og kan p ingen mte garantere for noen effekt. Men jeg kommer garantert til teste dem selv ;-)
 

Kjerringrd mot norovirus

1. Pepperkorn

Svelg 10 hele pepperkorn, 3 ganger daglig.
 

2. Eplecidereddik

1-2 spiseskjeer i et glass vann p tom mage om morgenen.
 

Begge disse rdene skal visst bidra med skape et ulevelig milj for (blant annet) noroviruset.

Mens jeg var s godt i gang med kjerringrd, tenkte jeg  hre med google om det var flere tips i omlp. Jeg fant riktignok ingen flere kjerringrd, men helt nederst p siden fikk jeg opp hva andre har skt p i google:


"Hvordan f spysyken med vilje"

Alts..?

Hvem..

Jeg har faktisk ikke ord 😂
 

/

Slush og splsj p lekeland

Jeg har jo vrt hnemor i snart seks r, s akkurat det er ikke noe nytt. Men at jeg skulle f s panikk for norovirus, nei det hadde jeg kanskje ikke sett for meg..


 

For det er spesielt n ting jeg husker godt fra barndommen, og det er den gangen jeg fikk norovirus etter ha spist en halv Grandiosa. Jeg klarte ikke lukten av Grandiosa p 14 r. Var jeg hjemme hos noen som stekte Grandis, mtte jeg dra hjem - og selv i dag har jeg et anstrengt forhold til Norges egentlige nasjonalrett.

Jeg har dessuten alltid vrt av typen som begynner fle meg drlig s fort andre blir drlige, og det har jo bydd p problemer etter at jeg ble mor. Jeg er dessuten hun som forbanner de andre foreldrene i barnehagen som trosser 48-timers regelen og sender ungene tilbake fr det har gtt 48 timer etter siste symptom.

Nr noroviruset bare looper og looper p avdelingen uten at noen skjnner hvorfor, fr jeg lyst til ringe en eller annen smittevernlege i kommunen og be om et obligatorisk kurs for alle foreldrene. Okei, kanskje ikke s ille da - men du skjnner greia ;-)

Det er hyaktivitet av norovirus i Vestfold n, og (heldigvis) har jeg en venninne som er hakket mer hysterisk enn meg. Jeg mtte henne p butikken for noen dager siden, og da hadde vi nettopp vrt en tur i trampoline-parken med ungene.

"Eh, nei. ", grsset hun, "Vi drar ikke til snne steder midt i verste sykdomssesong, nei. Den sjansen tar vi ikke n"

Men hva gjr man, nr det s dukker opp bursdagsinvitasjoner til selveste Lekeland? Et sted jeg hadde bestemt meg for holde meg unna en stund, etter en noe ublid opplevelse med oppkast i ballrommet da vi var der sist.

Selvflgelig gir man ikke tilbakemelding til foreldrene om at: "Nei beklager, i disse norotider m vi dessverre takke nei til invitasjonen".

Ikke vet jeg om det egentlig er innafor finne p en unnskyldning heller, jeg hadde i alle fall ikke samvittighet til det.

S vi dro. Alle mann. Og med tanke p den stappfulle parkeringen som mtte oss da vi kom, er det mye som tyder p at det er veldig mange andre vestfoldinger som ikke deler min bekymring for tida!

Jeg hadde ordene til Mormor i hodet da vi gikk inn: "Man kan jo ikke bure seg inne heller. Blir man syk s blir man syk.."


 

Det er bare tanken p frivillig oppske et smitte-eldorado som gjr meg litt i ulage. Det m jo vre mange ganger mer smitte i omlp p et lekeland enn for eksempel p matbutikken. Oppkast i et ballrom som sprer seg videre. (Jeg trenger vel ikke nevne at norovirus kan overleve i lang tid p trre overflater)


 

Men det ble en fin bursdag, alts. Ungene storkoset seg, bursdagsbarnet var strlende fornyd og foreldrene som fikk gratis kaffe, likes. Peter klarte til og med luske til seg bde pizzarester og en kakebit ;-)

Ting s bra ut. Alle var storfornyde, n var det bare hente godteposene og f p seg skoene.

Men da hrte vi plutselig et splsj bare noen meter unna oss, etterfulgt av den distinkte lukten av et nachspiel som har bikket over.

Great.

Sjeldent har fire mennesker forlatt Lekeland i snn en hast x-)

S fr vi bare krysse fingrene for at den stakkars lille jenta bare hadde inntatt litt for mye slush og plser. En ekte hnemor tar selvflgelig ingen sjanser, og dynket familien i antibac, fr hun kastet barna rett i badekaret for en real skrubb da vi kom hjem.
 

/ And now we wait... 😬

Sigrid i sofaen

Etter at jeg hadde blogget i gr kveld, slang jeg meg ned i sofaen for se litt p TV. Jeg hadde akkurat skrevet et innlegg om hvor panikk jeg har for mye folk og oppmerksomhet, og hvordan jeg forbinder Vixen-Awarden med fjorrets break down.

S setter jeg p TV'n, finner fram kveldens episode av min fredagsfavoritt "The Graham Norton Show" - og jammen dukker det ikke opp et kjent, norsk fjes! For jenta som skulle st for kveldens musikalske innslag, var ingen ringere enn Norges nye stolthet, sanger og ltskriver: Sigrid fra lesund :-)


Printscreen: Youtube
 

Og plutselig satt hun klar p scenen, s naturlig og st og blid - og skikkelig jordnr i olabukse og hvit t-skjorte. S bare tar hun hele scenen, og gjr en helt fantastisk opptreden! Greit at hun er artist alts, men hun er 21 r gammel og vi snakker BBC med mange millioner seere. Holy moly.

Og ikke nok med det, Graham inviterer henne bort i sofaen etterp, og der sitter alts den unge jenta sammen med Helen Mirren, Liam Neeson og Jamie Dornan og svarer s godt for seg at jeg faktisk blir stolt av vre norsk!

Det kan jo hende jeg tar feil, men jeg tviler p at hun der l i fosterstilling p hotellrommet og gruet seg fr sending ;-)

Og det fant jeg rett og slett s inspirerende at jeg plutselig begynte tenke p hva i all verden det er jeg klner med i mitt eget liv om dagen. Kanskje burde man jo bare vre litt mer som Sigrid, for eksempel nr man gruer seg til st og smile foran en klein pressevegg om en ukes tid.

Kanskje skal jeg vre litt mer som Sigrid, jeg - og bare nyte det leve litt i yeblikket, for den gleden og tilstedevrelsen hennes, smittet hele veien fra England til Larvik :-)

Hele innslaget til Sigrid finner du her:


/ Takk skarru ha og god lrdag!

Finalist og penger i kassa

Jeg hadde egentlig bare tenkt til skrive om at jeg har knekt en Flaxlodd-kode i dag, men s skjedde det noe fantastisk :-D

For hjlp! I gr ble det klart hvem som er finalister i Vixen Influencer Awards som gr av stabelen om en uke - og der stod jaggu navnet mitt! Dere har stemt! Herreminhatt s heldig jeg er som har lesere som har tatt seg tid til avgi stemmer. You guys ❤️

Jeg er selvflgelig livredd, men av frykt for at det kan bli litt mye mas om nerver (som det ble i fjor), har jeg bestemt meg for ikke skrive s mye om det i r. Dere kjenner meg jo n, dere vet at jeg har panikk for ting som dette (nevnte jeg presseveggen..?) - og da jeg oppdaget navnet mitt p lista, kom nervene jeg hadde i fjor som kastet p meg. Grusomme flashbacks til timene fr fjorrets utdeling.

I r gr det riktignok litt bedre, for det er klart det hjelper veldig vre nominert til Folkets Favoritt sammen med fire store navn. Sannsynligheten for at jeg stikker av med kveldens gjeveste pris er veldig liten. Og det morsomste tenke p, er at uansett hvem av de andre som vinner, s kommer jeg til juble s vanvittig hyt at alle vil tro det er ptatt. Men alle dere kommer til vite at det er i ren lettelse :-D

Og bare s det er sagt: Jeg beklager at jeg virker utakknemlig. Det er kanskje bare for stort for meg til forst. Bare nominasjonen i seg selv betyr alt for meg. Tenk det, "Folkets Favoritt"!

Ogs m det jo nevnes at det er litt kaos i kulissene for tida, blant annet er det flere av de nominerte som har blitt diskvalifisert. S det kan godt vre litt flaks at jeg str igjen som 1 av 5. Men det fr jeg nok aldri svar p :-)

Men apropos Flax... (Sorry) I dag feiret jeg finaleplassen ved gjre noe jeg aldri har gjort fr. Jeg dro til en tippekommisjonr for levere inn en hel gjeng med Flaxlodd! Men denne gangen hadde jeg bestemt meg for bryte den evige runddansen der man bytter inn gamle lodd i nye lodd, og gikk heller for pengene.

Og det gjorde jeg lurt i, for alle oppsamlede lodd og julekalendere hadde bygd seg opp til hele 1200 kroner! Og alt det gr rett i familiekassa. Penger remerket kino, popcorn og familiekos. Og sammen med pengene fra Peters bannekasse, begynner det bli en ganske anselig sum ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Litt flaks, mye glede og tusen tusen takk! ❤️

En litt tvilsom mail

N har jeg jo bare blogget siden 2015, men i dette tidsrommet har jeg ftt ytterst f henvendelser av den tvilsomme typen. Det kommer overraskende mange mailer og meldinger i lpet av en uke, og jeg gjr mitt ytterste for svare alle.

Email
(Licensed from: leeser / yayimages.com)
 

Men n spesiell mail brukte jeg over to mneder p besvare. Ikke fordi jeg var i tvil om hva svaret mtte bli, men fordi den noe spesielle henvendelsen var spass trivelig formulert at jeg slet med ordlegge meg godt nok tilbake. 

Mailens avsender var en hflig herremann, som hadde et nske han lurte p om jeg kunne oppfylle. Han lurte p om det var en mulighet for kjpe den bl buksa og den stripete t-skjorten min?

Det hadde seg nemlig snn at han samlet p antrekk han likte, og som var brukt av personer han beundret p TV, og i media generelt. Han hadde nylig sett et bilde p bloggen min der jeg hadde p meg disse klrne, og det ville bety mye for ham hvis han kunne kjpe dem.

Alts. Jeg m innrmme at jeg ble litt fnisete, for foresprsler av dette kaliberet er virkelig ikke hverdagskost. Dessuten var mailen s hyggelig og fint formulert, at jeg nesten fikk litt vondt av fyren..

Men jeg kunne jo ikke selge klrne mine, kunne jeg vel? Eller kunne jeg det, og deretter gitt pengene til et veldedig forml?

Dessuten var jeg veldig usikker p hvilken bukse og t-skjorte han siktet til, for jeg kunne ikke huske ha hatt p meg det nylig. Men da jeg scrollet meg nedover p bloggen, var det bare ett bilde av meg selv i bl bukse og stripete t-skjorte...


 

Og plutselig gikk mailen fra trivelig til litt tvilsom ;-)

Ikke at jeg tviler p mannens intensjoner eller at han liker klrne alts, men jeg fr meg liksom ikke til selge en brukt bukse med en stor sprekk i.. x-)
 

/ God fredag! Hilsen rrleggeren

Endelig jentekveld! Nesten..

Du vet snne gode venner, som bare er der - selv om dere ikke har snakket sammen p en hel evighet?


Halve gjengen ❤️ (Jeg er hun til hyre med lugg og yne som forsvinner)
 

Allerede i 1. klasse p barneskolen ble vi en gjeng. Seks jenter som skulle flge hverandre i tykt og tynt til vi var ferdige med ungdomsskolen.

Jeg husker enda panikken jeg flte da vi skulle ske p videregende skole, og det gikk opp for meg at veiene vre kom til bli splittet. Vi hadde skt oss til forskjellige skoler, og jeg var helt alene om skolevalget mitt.

P videregende startet vi nye liv, og selv om vi klarte holde kontakten, s vi hverandre mye sjeldnere. Vi hadde en fast samling 2. juledag hvert r, og et sommertreff i juni/juli.

Men s ble disse treffene vanskeligere holde p ogs. n flyttet utenlands, mens resten av oss ble spredd utover Norge. S ble vi gravide p rad og rekke, og noen hektiske r med lite tid til sosialisering ventet.

Men s, i julen som var, ble vi 4 som har flyttet tilbake til hjemtraktene, enige om ta grep. Vi kunne jo ikke fortsette snn, det er jo dette som er livet - ikke blir vi yngre, og det er klart vi skal prioritere sette av tid til hverandre! S vi avtalte en lrdag, ut og spise p restaurant - kom den som kan.

Vi bestilte bord til klokken 18.00. Planen var dra hjem til en av oss etter middagen, men da vi kikket p klokka utp kvelden, inns vi at vi hadde sittet og skravlet og ledd i nesten seks timer! Vi beklaget oss til servitren for at vi hadde kapret et bord en hel kveld midt i julebordsesongen, men han forsikret oss om at det hadde gtt greit ;-)

Da vi skulle dra hvert til vrt, bestemte vi oss for starte friskt i januar 2018, med en samling i mneden. Vi hadde hatt en fantastisk fin kveld, vi hadde innsett hvor mye vi savnet kontakten, og flte oss uovervinnelige. Vi var forbi smbarnsperioden, selvflgelig skulle vi mtes hver mned framover, det var jo ingenting som kunne stoppe oss n!

Dagen i dag, torsdag 25. januar, ble huket av i kalenderen. Pappaer og barnevakter ble booket, mens vi jentene gjorde oss klare for hjemmekos og skravling. I fire uker har vi telt ned, for som sagt - hva skulle kunne stoppe oss n?

Vi hadde bare glemt n ting: Vi har barnehagebarn. Og rett etter at jeg hadde pusset tennene i gr kveld, plinget det i telefonen. Jeg s at det var gruppechatten vr, og instinktivt bare visste jeg hva som kom.

Og ganske riktig. Omgangssyken i hus bde her og der.

S eh.. Vi prver igjen til uka 
 

* Flg Konatil p Facebook *

Jeg har sagt opp

Takk for alle tips og anbefalinger - da var det gjort. Tiden min som stttemedlem er over!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag sa jeg opp mitt treningsabonnement, og den strste grunnen er, som flere av dere kommenterte: Smbarnsperioden. Jada, jeg vet det er en drlig unnskyldning, og at det helt sikkert er nettopp i denne perioden jeg burde trent. Men jeg blir bare ndt til finne andre lsninger.

Denne vinteren har vrt tff, kroppen min er sliten og jeg fler rett og slett ikke at trening har vrt lsningen p det problemet. For noen funker det knall  komme seg p treningssenteret selv om halsen smkrangler og energien er borte - og at en nettopp en treningskt avler ny energi. Men hos meg har det motsatt effekt.

Enkelte dager kan jeg vre klar for trene, men det skjer spass sjeldent i vinterhalvret at jeg syns det blir for dyrt holde liv i et medlemsskap som jeg kanskje bruker n - to ganger i mneden.

Og da er jo sprsmlet: Funker hjemmetrening? Er terskelen litt mindre for kaste seg i det? Jeg har aldri prvd, s jeg aner faktisk ikke om det har noe for seg! Kan det trene hjemme nr man er i slaget, gi den uttellingen man nsker?


(Hentet fra "1paolo2" p Instagram)
 

Mlet mitt med treningen generelt, var f bukt med kontorkroppen, og rett og slett bli sterkere. Jeg har ikke noe ml om delta i lpekonkurranser eller f superkondis ala Frank Lke. Samtidig fler jeg at det g turer liksom ikke er nok.

N lurer jeg rett og slett p om jeg skal smelle til med litt egentrening i heimen, s fort jeg kjenner gnisten. Bare for sjekke om det funker, liksom. Peter har en bok skrevet av den svenske kampsportsutveren Paolo Roberto - som mener at 15 minutter (!) av gangen er nok.

Tanken er starte friskt med nybegynnerprogrammet hans, og holde meg til det en ganske god stund, heh.. ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
- Enn 😅
 

Jeg har fortsatt ingen planer om bli en treningsblogger, alts. Men jeg vet at det er mange som kjenner seg igjen i denne drstokkmila, og som ogs sliter med f p plass gode treningsrutiner. Kanskje det hjelper lese om andre som sliter..?

Mest av alt er jeg spent p om dette vil gjre noe for energinivet, selv om jeg akkurat n kanskje br fokusere p komme i gang. Det str i boka at det optimale er kjre programmet 4 ganger i uka, og min frste tanke var "Det hrtes mye ut", ogs leste jeg videre:

"4 ganger 15 minutter er bare n time, og hvis du ikke har n time bruke p ta vare p kroppen i lpet av en uke, lurer jeg p hvordan du prioriterer"

S eh, ja.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eh, ja jo, vi fr se p det 😂
 

S gjenstr bare minne meg selv p Svigerfars jogge-filosofi: Du kommer til hate det de 7 frste gangene, men s blir det bedre 
 

/ Vi fr se

Jeg leste p Google, skjnner du

Det begynner bli noen mneder siden jeg frst oppdaget den. Fflekken som plutselig hadde begynt kl. Plassert spass langt bak i nakken at jeg ikke klarte se den selv i speilet, mtte jeg be Peter om ta en titt:

"ja, den?", mumlet han, "En klassisk fflekk. Ser helt fin ut."


 

Peter har da sett fflekker fr, s hvis den s fin ut var det vel ingen grunn til bekymre seg. Derfor tenkte jeg ikke mer p den.

Men s, for noen uker siden, ble jeg plutselig oppmerksom p at flekken fortsatt kldde. Og da jeg kjente p den, oppdaget jeg til min store fortvilelse at den kjentes ruglete ut, ikke snn en vanlig fflekk skal vre.

Jeg ropte p Peter, som kom lpende. Jeg pekte p nakken min:

"Kan du se p fflekken min? Hvordan ser den ut?"

"Oi", utbrt Peter, "Eh, h? Har den blitt strre, eller hva skjer..? Den ville jeg kanskje ftt sjekket, ja."

Jeg kastet meg over telefonen og fikk time hos fastlegen to dager etter. S begynte jeg google.

"ABCDE-kriteriene."

A - Asymmetri.
B - Border (grense)
C - Colour (farge)
D - Diameter
E - Endring: Flekker som endrer seg, klr eller blr lett er spesielt mistenksomme. Er fflekken hevet over hudoverflaten og har asymmetriske forandringer styrkes mistanken om fflekkreft.
 

Og der stod det jo svart p hvitt. Jeg hadde en "E". Min flekk hadde endret seg, den kldde og var hevet over hudoverflaten.

Og p Google fant jeg ut at fflekker skal man ta p alvor. "Det er den kreftformen som ker mest i antall nye tilfeller hvert r. 1 av 4 som rammes er under 40 r. Det ser ut til at solforbrenning i barne- og ungdomsrene har strre betydning enn forbrenning senere i livet. Fflekkreft er vanligst p leggen hos kvinner, og p ryggen hos menn. Men oppstr p hode og hals i 15 prosent av tilfellene."

S begynte jeg grte. Jeg er ikke redd for d, men jeg er livredd for skulle d fra barna mine. Jeg har ikke tall p hvor mange forskjellige tanker som gikk gjennom hodet mitt de neste timene.

De to dagene jeg ventet p legetimen virket like lange som to uker. Jeg lot vre si noe til Peter om frykten min, for jeg visste at han kom til si at det ikke var noen grunn til bekymring fr legen hadde tatt en titt.

Endelig var dagen kommet, da jeg skulle inspiseres av en fagperson. Jeg var iskald p hendene og gned dem nervst mot hverandre der jeg satt i stolen med legen framfor meg.

"Du har oppdaget en fflekk, var det s?", sa han og kikket p meg.

Jeg nikket nervst.

- "Da fr vi ta en titt", sa han og rullet stolen bort til meg. Det var helt stille i rommet, jeg holdt pusten.

S rullet han stolen tilbake til pulten sin igjen, og jeg gjorde meg klar til hva enn det var han skulle fortelle meg.

- "Det der", begynte han, "Er ingen fflekk."

Jeg satt bare og mpte. At det var? Ingen fflekk? Men det der E-punktet p advarselslista, da - det stemte jo p en prikk alt sammen?

- "Jammen", stotret jeg, "Jeg leste p google, skjnner du, og..."

- "Du m ikke google!", avbrt legen, "Dette er en helt godartet utvekst som er veldig vanlig. Den kan godt fjernes, men det er ikke ndvendig. Bare hvis du fler den plager deg."

Med ett flte jeg blodet strmme ut i armene og nedover i bena. Herreminhatt for en lettelse!

Men s kjente jeg en gryende flelse av en tanke i bakhodet, det var et eller annet som var i ferd med demre, noe jeg ikke hadde tenkt p p veldig, veldig lenge. Jeg trakk pusten, legen m ha tenkt at jeg nok pustet lettet ut, for han smilte - og plutselig fikk jeg tak i hva det var.

For dette scenarioet var jo s altfor kjent, hvordan i all verden kunne jeg ha glemt det?!

- "Ehh", kremtet jeg, "Den flekken min. Er det en gammelmannsflekk..?"

Legen brt ut i latter.

"Det er et annet navn p det ja", humret han, "Seboreiske keratoser er det som oftest eldre som fr, men det forekommer ogs i yngre aldersgrupper."

Jeg husker veldig godt at jeg for to og et halvt r siden skrev innlegget "Liten flekk kan velte stor frue". Da var jeg nemlig kjempeflau over at det hadde dukket opp to gammelmannsflekker rett under ribbeina. Den gangen var jeg sjokkert, og flte veldig p at de glade 20-rene var forbi.

N, to r etter, sitter jeg her og er sjeleglad for at det var en gammelmannsflekk og ikke en farlig fflekk, og takker og bukker for at jeg fikk enda en pminner om at vi jaggu ikke vet hva morgendagen bringer.

Og det vet heldigvis ikke google heller 
 

/ Fagperson 1 - Google 0 

Hvorfor har ingen fortalt meg dette fr?

Hei, jeg heter Christina - og jeg ver meg p stjele til meg litt egentid :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For det er ikke lenge siden jeg skrev at jeg ikke hadde sett snurten av egentid p en hel evighet. Faktisk hadde de rullerende sykdomsrundene gjort at jeg mtte prve nyte svn om natta som egentid. Hva gir u meg lissom. Hodet kan eksplodere av mindre.

Ei i barselgruppa mi pleide krabbe opp p loftet nr det kokte som verst. Der hadde hun en stol, som hun satte seg p hver gang hodet var i ferd med g i lufta. Jeg tenker at de fleste av oss burde hatt et snt loft og en snn stol.

Tidligere denne uka snakket jeg med ei venninne som sa at hun hadde innfrt tvangs-avslapning. Utrolig lite trivelig ord, men det gjorde visst susen. Med jevne mellomrom satte hun rett og slett av en hel kveld til ren avkobling, det kunne vre alt fra se en film, lese en bok, hre p podcast eller treffe venner. Koble av, roe ned - ikke noe husarbeid, ingen jobb.

Jeg svarte at det strste problemet mitt, er at jeg aldri kommer til bunns i de daglige gjremlene. At det ikke er noe tid igjen om kvelden etter at alle pliktene er unnagjort. Kjkkenbenken, klesvasken og diverse ryddeprosjekter. Den herlige runddansen.

Da kikket venninnen min dumt p meg fr hun sa:

"Eh, ja. Snne ting m du jo bare lre deg se forbi, da! Det eneste du skal konsentrere deg om, er  synke ned i sofakroken uten drlig samvittighet. Du skal faktisk gi f'en i den samvittigheten"

Og n er jeg alts i gang! Jeg har innsett at jeg blir ndt til glemme alle de rten-prten tingene som venter. Den skittentyskurven blir aldri tom uansett hvor mye det prves.

S denne uka har jeg sneket til meg et par sider her og der, i boka jeg begynte lese i fjor sommer. Det gr sakte, men sikkert framover. (Herreminhatt, tenk om jeg klarer lese ferdig en bok i 2018)

Dessuten har jeg bestemt meg for ve meg p ha ro i rumpa til sitte i sofaen og se p TV. Si hva du vil om TV, men det m til - hjernen trenger det. S n har jeg satt Kjendis-Farmen p opptak. Haha! Noe lett og ledig og underholdende: Farmen fits the profile.

Jeg henger jo konstant bakp (s ingen spoilers, takk!), men jeg har allerede rukket se spass at jeg har blitt glad i bde Action-Frank, trillingene, og latteren til Inga Berit (som ikke har forandret seg p 14 r).

Hvorfor har ingen fortalt meg at man bare m ta seg tid til egentid, selv om huset str p hodet? Alternativet er jo at hodet til mor eksploderer, og det er vel ingen tjent med ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hvordan lser du egentid-behovet? Tips til smarte lsninger tas imot med takk 

/ Bill.mrk "Leser bok og ser p Farmen p fritida" 🙈

Fredag formiddag i stolen alle hater

NB! Innlegget inneholder bde mensen-preik og jentesnakk 💁🏻👍🏼

Laughing friends lying in bed
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)
 

Det er allerede tre mneder siden jeg skrev at jeg fikk en sms med pminnelse fra Kreftregisteret, om at det var tid for ta celleprve. Og det m jeg si: Er det noe som v i r k e l i g er et tiltak - s er det f bestilt time til gynekologisk underskelse.

Bare tanken p ligge i den forhatte legestolen.. Ja, bare tanken er vel egentlig nok ;-)

Sist gang jeg tok celleprve var hos fastlegen for tre r siden, p seks-ukers-kontrollen etter fdselen. Og da sto celleforandringer helt nederst p lista over bekymringer. Helt rlig var jeg kun opptatt av hvordan det sto til nedentil etter noen sting foran, og diverse hemoroide-utbrudd der bak.

Ogs husker jeg fastlegen min sa: - "Ok, n kan du prve knipe."

Hvorp jeg mtte svare: - "Eh, jeg kniper allerede..."

Alt var, etter forholdene, heldigvis bra den gangen (bortsett fra det med knipingen), men n var det alts dags igjen etter tre r.

Og denne gangen ba jeg fastlegen min om en henvisning til gynekolog, nr det frst skulle gjres liksom. Jeg hadde en del sprsml om hvordan en fdsel eller to pvirker smerter i syklusen, dessuten nsket jeg (etter tips fra en leser!) f tatt en ultralyd av eggstokkene mens jeg frst l der.

En snn rutinesjekk trenger ingen hastetime, s timen som kom i posten i november, var ikke fr i starten av januar. Men da timen nrmet seg, inns jeg at den kom til krsje med perioden min, s jeg fant ut at jeg fikk ringe og f den byttet.

N er det jo ikke hver dag man snakker med ukjente p telefonen om mensen, s jeg ble litt usikker p hva jeg skulle si. Helt glemt var selvflgelig at damene p legekontoret snakker om ting som dette i telefonen hver eneste dag.

"Ehh", stotret jeg, "Timen min neste fredag, den krsjer dessverre med.. Perioden min.."

"Okei!", svarte den hyggelige damen, "nsker du flytte den s blir det nok litt ekstra ventetid, men den fredagen, er det langt ut i perioden?"

- "Eh", sa jeg, "hvis det dukker opp til tida, s er det snn cirka andre dagen.."

- "Javel, for hvis du blr mye er det greit flytte timen, men hvis du blr bare litt, s kan du godt mte."

Der og da gikk det opp for meg hvor ufattelig lite jeg har snakket hyt om mensen i mitt liv... Noe s naturlig, og der satt jeg og rdmet akkurat som i fjortis-tida!

 
 

Enden p visa var at timen ble flyttet, og jeg m innrmme at det fltes veldig riktig vre der i dag uten mensen. Alt gikk fint, celleprven ble tatt, eggstokkene s smashing ut (mine ord, ikke gynekologens), og jeg har fortsatt en gjeng med egg igjen inni der. Jeg fikk spurt mine sprsml, og fikk bekreftet at hele syklusen kan oppleves annerledes etter en fdsel, uten at det trenger vre noe galt ;-)

Og heldigvis havnet jeg ikke hos den samme gynekologen som kom p vakt da jeg l i lystgass-rus p sykehuset i oktober for tre r siden.. Da jeg kjente igjen navnet hans fra barndommen, og rsket vekk lystgassen fr jeg ropte: "HEEEEEY! Tjlling-gutt!!" da han entret rommet og skulle ta en titt p hvordan det stod til der nede. Peter omtaler dette fortsatt som et av de flaueste yeblikkene i sitt liv.

Da gjenstr bare en liten oppfordring: Jeg er 100% sikker p at jeg ikke er alene om mislike den forhatte legestolen spass at jeg har utsatt bestille den timen.. Men stol p meg, ring fastlegen og f det gjort!

Er du seksuelt aktiv, eller har fylt 25 r, anbefales det f tatt en sjekk hvert 3. r. Men merker du noe unormalt, eller har hatt flere partnerbytter og/eller ubeskyttet sex siden forrige sjekk - er det lurt bestille en time selv om det ikke har gtt 3 r siden forrige gang.

Jeg lover deg - det fles veldig bra etterp 
 

/ God fredag! 🎉 

Hjelp! Hva er taksten for en tann i 2018?

I serien "ting jeg som mor ikke vet noe om": Hvor mye er egentlig en tann verdt i 2018?!

Losing the first tooth
(Licensed from: Talanis / yayimages.com)

 

Det begynner bli noen r siden 80- og 90-tallet, da mine egne tenner ble vekslet inn i vaskekte pengeskatter. Ikke husker jeg hvor mye jeg fikk, eller om belpet endret seg fra gang til gang. Var det snn at hjrnetennene var mer verdt - og fikk man ekstra betalt dersom tanna falt ut mens man var p skolen?

Jeg m faktisk innrmme at jeg hadde et anstrengt forhold til hele greia med tannfeen og vannglasset. For jeg var jo selvflgelig klar for en slant med penger, men jeg kunne ikke fordra mynter! Og enda verre var tanken p at de attptil var vte. Yk!

Jeg husker jeg spurte Mamma hva som var grunnen til at tannfeen aldri hadde med seg sedler, men dessverre husker jeg ikke hva hun svarte. Irriterende nok fikk jeg frst i ettertid hre at dersom man legger tanna i et glass uten vann, betyr det at man fr papirsedler...

Tooth Fairy
(Licensed from: Debora / yayimages.com)

Skal si tannfeen har store ... roser i kinnene 😅
 

Uansett er det jo ganske sjarmerende at tannfeen fortsatt lever i beste velgende i 2018. Men hva er tanntaksten? Og hvilke regler br jeg vite om? ;-)
 

/ Med vennlig hilsen mor under stadig opplring 

Nr det butter litt

I dag kom sprsmlet jeg har ventet p. Jeg stod p badet, da jeg plutselig hrte fra kontoret til Peter:

"Du? Det treningsabonnementet ditt... Er det snn at jeg kanskje skal si det opp, eller kommer det til skje et mirakel snart, tror du?"


 Arkivbilde. Jeg presiserer: Arkivbilde 😂
 

Trening. Jeg som var s innmari klar i juni, da jeg hadde ftt medlemskap p treningssenter av Peter i bursdagsgave. Da jeg blogget om min frste treningskt p 15 r. Da solen skinte, da barnehagen kunne melde om kun et par tilfeller av antydning til rennende nese, da sommeren var p topp og kroppen min likes.

S fulgte en tff hst der kreftene forsvant, lungebetennelsen kom snikende og plutselig var det jul. Og s inns jeg at jeg ikke har satt mine bein i joggeskoa p fem mneder. Det er nesten et halvt r!

Ogs sitter jeg her og tenker - hvordan klarer folk det? karre seg p trening nr kroppen er sliten, barna er syke, mannen er stressa, det er iskaldt ute og du helst vil vre inne og fyre i peisen?

Nr du vkner om morgenen med sr hals, og du kjenner at du helst skulle sovet et par timer til - nr du merker at du blir sliten av tenke p trening, er det da lurt  sparke til med en treningskt? Eller skal man bare innse at det ikke er tiden akkurat n, og vente til det passer litt bedre?

Eller kommer det aldri til passe litt bedre..? P samme mte som det aldri passer bli syk - s finnes kanskje ikke den perfekte dagen for svette seg rd i fleisen heller? Er det bare den velkjente kneika man m komme seg over, ogs blir alt s mye bedre?

Jeg vet ikke. Helt rlig, jeg er skikkelig forvirra.

S jeg latet som jeg ikke hrte noe, da jeg stod p badet i dag morges og hrte stemmen til Peter rope fra kontoret.

Men jeg hrte den. Klart og tydelig. Jeg er bare ikke helt klar for svare enda ;)


Fr- og etterbilde i ett 🙈
 

/ Oppdatering kommer, nr jeg finner ut av det. I morgen, om en mned eller i 2019.

Snufs og morgenkaffe

N skal det riktignok ikke s mye til for gjre meg rrt, men i dag morges dukket denne videoen opp p Facebook, og jeg begynte jaggu snufse litt mens jeg drakk morgenkaffen ❤️

Videoen over er laget av frivillig.no - og ikke bare fr den frem et supert budskap, men jeg blir ekstra rrt av tenke p at Norge ligger i verdenstoppen nr det gjelder frivillig arbeid. For det betyr at det er mange nordmenn som hver eneste uke vier sin dyrebare tid til hjelpe andre!

Og hvor fint er ikke det? Jeg fler knapt jeg rekker halvparten av det jeg skal i lpet av en uke, og jeg er helt sikker p at folk flest fler det p samme mte som meg. Men likevel er det veldig mange som bidrar for fellesskapet, og det gjr meg varm i hjertet.

Jeg m ogs innrmme at jeg har tenkt at frivillighet er noe som frst og fremst hrer den eldre garde til, og p sett og vis stemmer jo det. Mange pensjonister er flinke til fylle dagene sine, men n som jeg har lest meg opp litt, innser jeg jo at det virkelig er behov for hjelp fra alle aldersgrupper!

Etter en rask titt p frivillig.no, fant jeg overraskende mye spennende. Bor du i Oslo kan du for eksempel bli serveringshjelp i en bar p et sykehjem! Eller hva med bidra som leksehjelper et par timer i uka? Kafmedarbeider til Suppeonsdag? Bli aktivitetsvenn for en person med demens? Telefonvakt i Ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom? Lre eldre bruke nettbrett? Eller hva med "Bli ukas hydepunkt i en smbarnsfamilie!" Den siste der gjorde meg ekstra nysgjerrig ;-)


Hentet fra frivillig.no p Facebook
 

Jeg syns den superste programlederen Jannecke Weeden skrev det sabla godt p sin Instagram p nyttrsaften: 

"Jeg mener det er alt for mye bitterhet og misunnelse i vrt lille land, og hvis vi alle bare konsentrerte oss om vre gode mot hverandre, ske egen lykke og nske det beste for den neste, s ville alt vrt sre enkelt."

Jeg husker jeg leste det og tenkte at det er sren meg absolutt alt oppsummert i n setning, det. Kanskje litt mer frivillighet kan gjre verden til et bedre sted 
 

/ God tirsdag!

Blir barn med plikter gladere voksne?

Gir du barnet ditt arbeidsoppgaver? Det kan kanskje vre lurt :-)

Angry girl ironing
(Licensed from: gemenacom / yayimages.com)
 

Fr jeg fikk egne barn, husker jeg hvor fast bestemt jeg var p at jeg aldri skulle bli en snn mor som gjorde alt for barna sine. Jeg skulle tvert imot srge for at barna mine ble selvstendige, de skulle bidra med oppgaver i heimen s fort de ble store nok.

Og p sett og vis fler jeg at vi har lykkes, barna vre er ganske selvstendige, og de hjelper til med forskjellige ting hver eneste dag. Jeg kunne nok vrt strengere og mer konsekvent p mange omrder, og har for lengst innsett at jeg har gtt i den typiske foreldrefella: Det er altfor mange ting som "gr kjappere nr jeg gjr det selv".

I gr kom jeg over en dansk artikkel, som handlet om hvor viktig det er med plikter for at barn skal lre seg ta ansvar, og f en flelse av bidra til fellesskapet. Det viser seg at dette er gjennomgende hos de barna som er gladest og trives best - og at plikter gir barn en indre struktur.

Forskning viser dessuten at det styrker barnas sosiale og adferdsmessige utvikling nr de hjelper til hjemme - og i studier der man har fulgt barn over en rrekke, kunne forskerne ogs se at barn som har hatt plikter hjemme, klarer seg bedre som voksne - de er gladere og har det bra mentalt!

Mot slutten av saken fulgte en fiffig liten liste over hva slags arbeidsoppgaver barna kan f i ulike aldere - og den syns jeg var fin! Kanskje er det flere enn meg som kan trenge en liten pminnelse om at barn trenger ansvar og at konkrete arbeidsoppgaver er bra? :-)
 

Barn 2 - 3 r
I denne alderen kan barna hjelpe til med sm oppgaver, sammen med en voksen. Hovedpoenget er at de skal venne seg til at ikke alt blir gjort for dem.

  • Legge skittenty i skittentyskurven eller vaskemaskinen
  • Rydde leker
  • Mate kjledyr
  • Hjelpe med dekke p bordet
  • Sm oppgaver p kjkkenet sammen med en voksen (skylle frukt, trke av bordet, lage mat)
  • Finne matvarer i butikken
  • Bre sin egen ryggsekk
  • Henge opp jakke og sette skoene pent
  • Legge klr i klesskapet


Barn 4 - 7 r
Nr barna blir litt strre, er de klare for mer ansvar, og vil gradvis kunne lse flere og flere oppgaver selv.

  • Dekke p og rydde av bordet
  • Tmme og fylle oppvaskmaskinen
  • Rydde rommet
  • Re opp sengen
  • Vanne planter, hjelpe en voksen med hagearbeid
  • Finne matvarer i butikken - bre lette ting som for eksempel dopapir, og hjelpe til med rydde det p plass hjemme
  • Henge opp klesvask
  • Pakke ryggsekken til barnehage/skole
  • Bre egen ryggsekk til barnehage/skole


Barn 8 - 10 r
I denne alderen skjer det et skifte, de tingene som barna tidligere har hjulpet til med, skjer n helt automatisk. Med andre ord er det p tide med strre ansvar, og gjerne oppgaver som har betydning for hele familien.

  • Rydde rommet
  • Rengjring, for eksempel stvsuge
  • G tur med hunden
  • G ut med spla
  • Hente posten
  • Hjelpe til med handle matvarer
  • Rydde p plass matvarer
  • Brette klr og legge det p plass
  • Hjelpe til med smre matpakke


10 r og eldre
De fleste store barn trenger  fle at det er bestemte oppgaver de har ansvaret for klare selv. Hva slags oppgaver vil selvsagt variere fra person til person, men dette kan vre noen eksempler:

  • Lage en middag i uken, med ansvar for innkjp av matvarene som trengs
  • Vaske egne klr, henge opp og brette
  • Passe smssken
  • Holde styr p lommepenger
  • Vre alene hjemme
  • Ha faste rengjringsoppgaver
  • Smre egen matpakke
  • G tur med hunden
  • Komme seg til og fra skole, fritidsaktiviter og venner p egenhnd
  • Planlegge lekser
  • Rydde rommet
  • Dekke p og rydde av bordet
  • Sette p vekkerklokke og st opp selv
  • Fylle og tmme oppvaskmaskinen
  • Pusse tennene
  • Hjelpe til med rydde i huset
  • Ha ansvaret for mindre innkjp

 

baby girl in the washing machine
(Licensed from: lsantilli / yayimages.com)

 

Jeg har jo forholdsvis sm barn i hus selv, og aner ikke om det faktisk stemmer at barn som har hatt plikter hjemme, klarer seg bedre som voksne og at de er gladere og har det bra mentalt...

Men det hadde vrt gy hvis det stemte. Og tanken p at vi ikke er s fryktelig mange r unna at barna bde handler inn og lager middag til oss, gir meg faktisk litt gsehud :-D
 

/ Har du noen tanker om temaet, m du gjerne legge igjen et pip i kommentarfeltet 

Teller soving som egentid?

Tidligere denne uka var Peter hos naprapat for f orden p den vonde armen sin. Da jeg spurte hvordan det hadde gtt, svarte han at naprapaten hadde hatt bde velser og tyeteknikker p lur, men at han "hadde gitt streng beskjed om at han ikke kunne male".

Haha! Er det bare meg, eller var dette et veldig tilfeldig forbud gi..? Det lukter i alle fall at det er noe man som pasient m sprre spesifikt om, dersom man for eksempel er p jakt etter en unnskyldning for slippe male resten av gangen ;-)

For da sykdomsmaratonet kom krypende i november, stoppet alt opp - og gangen vr str fortsatt og skinner halvferdig. Det er s klart utrolig irriterende se p halvmalte vegger hver dag, og p mange mter fler jeg at gangen er et symbol p at det meste henger litt p halv tolv akkurat n.

Jeg fikk faktisk en penbaring da vi satt i bilen i gr. Da gikk det opp for meg at den eneste egentiden jeg har hatt de siste ukene, har vrt nr jeg har sovet om natta. Og selv da har jeg ligget p vakt og lyttet etter surklete hosting.

Sorry to say, men jeg tror jeg er i ferd med miste huet. Barna mine vil selvflgelig alltid komme frst, og jeg passer s klart ogs p min elskede mann nr han er syk, men jeg tror ikke jeg har pustet p mange uker. Alts snn "trekke pusten og fle at man lever, for n var det godt vre litt for seg sjl"-pusting. Jeg kan serist ikke huske sist.

Og det forklarer kanskje noe annet som har skjedd: Over natta ble jeg bare ferdig med vinteren! Og det gjr at jeg har konstant smpanikk, for jeg er bare s innihampesvarten klar for vren akkurat n. N. Og det er ganske kjipt med tanke p at vi bare skriver 14. januar.

Med alt dette i hodet, har jeg n trommet sammen noen ndvendigheter:

1. Det er sndag i dag - alts ny uke i morgen (og nye muligheter, heh..)

2. Dagen i dag er 47 minutter og 29 sekunder lenger enn p Vintersolverv (alts gr det i det minste den rette veien)

3. Om noen r har ungene flyttet ut, og da sitter jeg der og grter fordi jeg har for mye egentid (true story)

4. Jeg har ikke mistet huet (hehe)

5. Jeg skal ta meg en fridag for male ferdig gangen (og da skal jeg jaggu kose meg glugg)

Snn, det hjalp faktisk litt. Ny uke - bring it on ;-)

/ Vr, tralala vr ☀️

Mammas bursdagsoverraskelse

Kjre Mamma - dette innlegget inneholder bursdagsgave-spoiler, s vent med lese til i kveld 

Denne uka hadde moren min bursdag, og for vre rlig er det altfor tett etter jul. Dette har nemlig bydd p skikkelig hodebry for meg s lenge jeg kan huske, for alle gavenskene hennes ble jo brukt opp til jul!

N skal det sies at hun bestandig har vrt en utfordring finne gaver til, for nskene hennes har med rene gtt fra "snille barn" til "Ikke kjp noe, jeg har det jeg trenger".

Men i r ville vi finne p noe hyggelig, og det var lillesster som satte i gang idmyldringen da hun lurte p om vi ikke skulle spleise p en konsertbillett eller noe annet kulturelt. Og snn begynte ballen  rulle, telefoner ble tatt, datoer sjekket ut, og resultatet ble en skikkelig trivelig bursdagsgave jeg hper Mamma blir glad for!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg elsker snekre sammen hjemmesydde gavekort, med klipping og liming og forklarende tekst :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lrdag m du pakke ↑, mutter'n - for da skal Gjengen p tur!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er alts Gjengen ❤️
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og vi skal kjre 
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... kvelden avsluttes p Nationaltheatret sammen med Else ☀️
 

rets gave er alts at familiens damer skal p Oslotur, og jeg gleder meg som en liten unge :-)

Jeg fler dette er mer enn bare en bursdagsgave, for fjorret gjorde noe med oss. Vi mistet en bestefar, pappa og ektemann som betydde uendelig mye for oss, og hele den prosessen gjorde oss sammensveiset. Vi snakker sammen p en ny mte, det er som om vi setter pris p hverandre p en annen mte - og det er s innmari koselig  ha en snn fin ting se fram til!

Gratulerer med dagen din, Mamma - veldig glad i deg 
 

* Bare 2 dager igjen stemme p - VIXEN Influencer Awards 2017 *

Opp og ned fra start til slutt

Med unntak av de barnehagebarna som p mirakulst vis slipper unna de fleste virusrunder hver hst, vinter og vr - s har jeg inntrykk av at resten av oss er heldige utvalgte som gjerne fr med oss det som gr.

Et hostevirus som nekter slippe taket, en kronisk snrrete nese, feber som kommer og gr - og en allmenntilstand som svinger i takt med den norske vinteren. Med andre ord litt opp og litt ned fra start til slutt.

Egentlig kan jeg ikke klage, for fram til i vinter hadde vi ni (9!) hele, fantastiske, vanvittige mneder uten sykdom. Med to barnehagebarn i hus, er jo det et kunststykke i seg selv.

Men siden slutten av november har det til gjengjeld gtt slag i slag. Og i snne perioder er det s innmari godt vite at vi ikke er alene. Snapchat'en min er overfylt av foreldre som er minst like fortvilet som meg - som har vrt syke siden frjulen og som har mistet troen p at friske barn er innen rekkevidde.

Tired overworked businessman sleeps on desk
(Licensed from: tomwang / yayimages.com)
Klassisk smbarnsfar p jobb

 

Denne uka har feberen vrt p besk hos oss igjen, heldigvis ikke noe alvorlig, men nok til at barnehagen har vrt uaktuell. Og det har seg jo snn at verden tvinges til stoppe litt opp nr barna blir syke.

Ikke bare m tempoet skrus ned betraktelig, men for de av oss som er s heldige ha en partner dele ansvaret med, m arbeidsoppgaver fordeles. Rettere sagt: det m avgjres hvem som skal ta seg av sjuklingen.

Og dette er en typisk ting jeg aldri tenkte p fr jeg fikk barn selv - nemlig det faktum at hver eneste dag er det en hel gjeng med mdre og fedre der ute som har klart karre seg p jobb, men som ikke akkurat har de beste forutsetningene for vre der.

Elektrikeren som kommer for legge opp en ny stikkontakt, jenta i ferskvaredisken som smiler blidt, sykepleieren som hilser hei hei. Hvor mange av de du mter i lpet av en dag har sovet drlig natten fr p grunn av et smtroll som hadde feber, vedvarende hosting som ikke ga seg - eller oppkast som mtte vaskes bort?

Hvis ikke det er verdt tenke litt over, s vet ikke jeg :)

Hele denne uka har jeg vrt en gusten zombie, men jeg er utrolig priviligert som jobber hjemmefra og dermed til dels klarer sjonglere jobb og hverdag nr barna blir syke. Og det gjr meg jo ekstra ydmyk.

For akkurat n fatter jeg ikke hvordan jeg skulle ftt det til, stille i viktige mter etter 3 timers svn, holde foredrag, operere bort en blindtarm, eller bare komme smilende p jobb nr man er s trtt og sliten at det fles som man har tapt en krig.

S hatten av til alle som str p og sliter. Som fr sykdomskabalen til g opp og som holder ut virussesongen. Fatt mot, kjre medforeldre, den verste sykdomssesongen er akkurat n. I mars blir det bedre ;-)
 

/ God bedring til alle som trenger det - og god fredag!

Mysteriet med det frosne rundstykket

I dag sorterte jeg noen gamle bilder jeg hadde liggende p Mac'en, da jeg plutselig kom over et bilde jeg hadde glemt - og som ga meg umiddelbar latterkrampe.

For jeg hadde helt glemt det lille mysteriet vi opplevde for ett rs tid siden. Det var en helt vanlig kveld, ungene skulle ha kveldsmat, og jeg hadde akkurat tatt opp to rundstykker av typen "Mormors hjemmebakte" som jeg hadde liggende i fryseren.

Denne kvelden hadde eldstemann bestilt n halvdel med leverpostei og n med prim, mens lillesster som vanlig insisterte p f rundstykket like helt. Ikke bare udelt og uten plegg, hun ville atptil ha det frossent.

Ingen grunn til ta den diskusjonen, derfor svinset hun ut av kjkkenet mens hun gnagde i vei p det iskalde rundstykket.

De neste minuttene var det stille, jeg hrte bare lyden av barne-tv mens jeg ryddet litt p kjkkenet. Men s ld et lite rop fra lillesster i stua, og jeg hastet inn for se hva som hadde skjedd. Og der satt hun i sofaen med store yne: Det frosne rundstykket hennes hadde forsvunnet mens hun s p Charlie og Lola!

Jeg humret mens jeg s p den sjokkerte lille jenta, fr jeg byde meg ned for ta en titt under stuebordet. Der var det tomt, s jeg flyttet blikket til under sofaen. Intet rundstykke der heller. Ingen smulerester p bordet, med andre ord hadde rundstykket helt sikkert blitt lagt et eller annet sted i sofaen.

Men etter ha endevendt alle putene i hele sofaen, begynte jeg lure litt.

- "Du har ikke spist det opp, da?", spurte jeg.

Lillesster ristet p hodet med triste yne, og jeg inns at hun ikke kunne ha rukket det heller.

Nr mat plutselig forsvinner her i huset, er det bestandig n hovedmistenkt: Vr firbente "Teo Matvrak". Alltid p vakt, og selv om han utrolig nok aldri stjeler mat fra bordet, lever bde smuler p gulvet og matrester i sofaen farlig.

Det var bare det at n l Teo i kurven sin i gangen, og jeg kunne heller ikke huske ha hrt slafselyder, noe jeg antok vi ville hrt dersom han hadde sltt kloa i fristende hjemmebakst...

Jeg tok en ekstra leterunde i sofaen, og kldde meg i hodet mens jeg grublet over hvor i all verden det frosne rundstykket kunne ha tatt veien. Jeg kikket i vinduskarmene. P tv-benken. I lekekroken. P do. Alle tenkelige steder lillesnuppa kunne vrt innom p vei til sofaen.

Men rundstykket var og ble borte, s jeg sa at jeg fikk hente et nytt et i fryseren. P veien ut til kjkkenet, kastet jeg et blikk p Teo i hundekurven.

Hmm... S han ikke litt rar ut der han l og kikket p meg som gikk forbi? Jeg snudde, og gikk bort til ham.

Og ganske riktig..


 

Ikke godt si hvor lenge han hadde ligget snn, eller hva slags tanker som m ha gtt gjennom hodet hans idet han satte tennene i en gjennomfrossen godbit og inns at den ble sittende litt fast.

Men det blikket.. 😂

/ 🐶

Nye hyller

Jeg er som kjent ganske sikker p at jeg har Norgesrekord i beslutningsvegring, selv det f hengt opp ting p veggene er en utfordring. Kanskje er det nettopp derfor det fles s innmari godt nr det endelig lsner ;-)

For det er et helt r siden jeg malte TV-veggen i stua bl, noe som forvrig er det smarteste jeg har gjort i dette huset siden vi flyttet inn. Jeg skjnner egentlig ikke hvordan det hadde seg at jeg gikk for nettopp den blfargen, for jeg hadde aldri hrt om den fr - kun sett et tilfeldig bilde p Instagram.

Men da jeg s den, var jeg skrsikker p at jeg hadde funnet den riktige fargen, og det viste seg vre rett. Det gr faktisk ikke en dag uten at jeg tenker p at den bl veggen bare blir finere og finere! Den endrer farge flere ganger om dagen og er like fin i dagslys som p kveldstid.

Fr jeg malte, var jeg litt skeptisk til om det var "nok" male bare n vegg, men det har jeg ikke tenkt over siden. Dessuten er det overraskende behagelig for ynene se p TV med en mrk bakgrunn - det anbefales p det sterkeste!

Men tross den behagelige fargen, har veggen liksom manglet noe. Den har fltes litt tom, og sprsmlet har vrt hva jeg skulle henge opp nr jeg har en tendens til fle at det fort kan bli litt "mye greier rundt TVen", med hyller og bilder og stsj. Det m liksom vre en "rolig" vegg uten for mye sty.

Og nettopp derfor har det blitt med grublingen, og veggen har sttt tom i ett r. Helt til n.

For i helgen ramlet jeg over disse hyllene i en mbelbutikk. Og det sa bare "Pling!" og "Plong!" og "Bingo!" - for disse hyllene var akkurat det jeg var p utkikk etter, og som skapt for veggen min!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Endelig fikk forlovergaven jeg fikk av lillesster en skikkelig hedersplass ♥
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S skulle du om mulig ha like mye beslutningsvegring som meg, s er mitt tips hoppe i det! Mal den veggen, heng opp de bildene, eller skru opp de hyllene - og skulle det bli helt krise, finnes det bde sparkel og andre malingsfarger f tak i :-)
 

/ God mandag!

Biltrbbel og flaksen som ikke tar slutt

Akkurat n sitter jeg og lurer p om jeg allerede har brukt opp flaksen min for 2018..

dices
(Licensed from: galdzer / yayimages.com)
 

Fjorret avsluttet jeg ogs ganske greit, jeg gjorde det nemlig relativt stort i rets Flax-julekalender - om jeg skal f si det selv. Jeg dro inn femhundrede kroner! Denne gevinsten har jeg forvrig planer om cashe ut, det er ikke snakk om at jeg skal skrape meg tilbake til null ved kjpe nye Flaxlodd. neidu.

Men s over til flaksen i 2018. Det hadde seg nemlig snn at bilen vr p et eller annet tidspunkt mellom julaften og 4. juledag, fikk det jeg p "ikke-interessert-i-bil"-sprket kaller "en liten trkk". Ingen bulk eller lignende, det var var plutselig "et eller annet feil p hyre side foran".

Jeg tok en telefon til Pappa, som jeg alltid gjr nr bilen skranter, og han sa at han selvsagt kunne ta en titt, men at det kanskje var like greit ringe verkstedet som tross alt hadde EU-godkjent bilen for to uker siden.

Som sagt, s gjort - og heldigvis fikk vi time kjapt. Der ble det rimelig raskt konstatert at bilen mtte repareres, og at deler mtte bestilles. Peter mtte ta bussen hjem, og jeg havnet rett i grublemodus over hvor hy regninga kom til bli. Er det noe jeg lrte i 2017, s er det at faghjelp fra fagfolk koster. S med regninga fra rrleggeren friskt i minne, s jeg for meg hvordan tusenlappene kom til flakse ut av kontoen nr bilen var ferdig.

Neste morgen ringte telefonen, bilen var reparert og kunne hentes. Jeg holdt pusten mens Peter gikk inn for betale. Et par minutter etter var han ute igjen:

- "Vil du vite hvor mye det kostet?", sa han.

- "Eh ja?!", nrmest ropte jeg til svar.

- "Treogfemti kroner!"

- "At det var? Femtitre kroner? Femtitretusen kroner? Hva snakker du om?!"

Det viste seg at de hadde byttet batteri i bilnkkelen. Det kostet femtitre kroner. Og selve reparasjonen? Nei den gikk p garantien..

Jeg, med mitt "ikke-interessert-i-bil"-sprk, visste ikke at bilen hadde noen garanti i det hele tatt. S det var jaggu en spass gledelig overraskelse at jeg serist vurderer bli litt mer bilinteressert i 2018, hehe.

P vei hjem feiret jeg med to buketter lyserosa tullipaner og fire primula. S svingte jeg innom en butikk for se om jeg fant "SK-K" fra Peters julegave-liste - alts kurver jeg kan ha p kontoret mitt, der planen var ha to like: En til papirsppel og en til vanlig sppel.

Og der, midt p en pall blant skittentyskurver p salg, fikk jeg ye p to filtkurver. Helt perfekte og akkurat det jeg var p utikk etter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og ikke bare det, men tror du ikke de to rakkerne var p salg? 2 for 1! Samme dagen som vi fikk bilen reparert gratis!

S du skjnner sikkert hvorfor jeg allerede n regner med at flakskvoten min er brukt opp for 2018. I det store og det hele hres det kanskje ikke ut som mye, det var bare s utrolig mye fordye p n gang. Ogs i lpet av den frste uka av ret, da.

Kanskje jeg skulle byttet inn den Flax-kalenderen i nye lodd likevel..? For enten fortsetter denne galskapen rett inn i en milliongevinst eller s tar det mest sannsynlig slutt, og hverdagen kan g tilbake til normalen. Blir jo nesten litt stresset av leve som Fetter Anton og vente p at flaksen skal snu ;-)
 

/ God ny uke!

Grnne fingre fra i fjor

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har aldri vrt flink med blomster - eller rettelse: blomster trives rett og slett ikke hos meg. For ett r siden, dde min ti r gamle kaktus. Jeg trodde ikke det var mulig ta livet av takknemlige kaktuser, but I did.

Og jeg skjnner ikke helt hva det er heller, men jeg antar at plantene mine enten fr for mye sol, eller for lite sol, for mye vann, eller for lite vann. Den der evige runddansen.

Men det siste ret har jeg faktisk sporet en fremgang! Ikke bare har jeg ftt p plass en liten samling med avokadoplanter som trives i vinduskarmen p kjkkenet, men i stua har jeg lagt min elsk p "Vindusblad" - en plante som betegnes som ekstremt hardfr og med lite behov for vann. Akkurat det fles litt som juks, og jeg kan vel ikke akkurat vre stolt over holde liv i dem...

Men selve beviset p at det er fremgang spore, er denne! Den vakre "Slraspargesen", som jeg har hatt i ett r, og som jeg syns holder seg veldig bra uten srlige brune omrder:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

At den har holdt seg bra, er i alle fall det jeg har tenkt fram til i dag. For i morges lurte "minner"-funksjonen p mobilen p om vi skulle ta en liten tur ned Memory Lane og sjekke hva som skjedde p kamerarullen for ett r siden. Mobilen hadde vrt s elskverdig at den hadde satt sammen en kollasj med bilder, og p ett av bildene syns jeg at jeg skimtet en gammel kjenning...

Og jada, der var den - et bilde av en viss Slrasparges samme dag som den var kjpt inn. Den samme planten jeg mener har holdt seg veldig bra det siste ret, og som str i stuen min som et bevis p at jeg er i ferd med f grnne fingre.

Vel. La oss si det snn at det er lenge siden jeg s et tristere fr- og etterbilde:


Den er vel ikke akkurat p vei steder, den planten der...
 

/ Grnne fingre nskes kjpt 😬

Misunnelse og sm lykkepiller

Mens Peter blir melankolsk nr han tenker tilbake p ungdomstida, er jeg derimot sjeleglad for at den for lengst er forbi. Ikke at det var en kjip tid, det er sklart veldig mye av det jeg savner ogs - jeg syns bare det var s ufattelig slitsomt vre tenring med alt det innebar.


En tenring med alt det innebar.. X-)
 

Alt fra vre usikker p seg selv, til skulle finne ut hvem man egentlig var. Noe av det jeg husker best, er at jeg var s misunnelig p alle andre hele tida! Ikke bare var det ganske slitsomt i seg selv, men det er jo en kjent sak at misunnelse sjeldent frer noe godt med seg.

Jeg sier ikke at jeg er et fantastisk menneske i dag - men helt rlig, misunnelse kjenner jeg ekstremt sjeldent p. Og det er ikke fordi livet mitt er s perfekt, men jeg har vel bare blitt eldre samtidig som fokuset mitt enkelt og greit er helt andre steder.

Det begynner bli ganske mange r siden jeg ble tvunget til snu synet mitt p verden opp ned. Fra skulle erobre den, til mtte finne glede i de virkelig sm tingene isteden. Jeg opplevde en motgang som tok pusten fra meg, men jeg lrte samtidig noe helt essensielt, nemlig samle p sm "lykkepiller". Jeg samlet p ting som gjorde meg glad, og det var s effektivt for livsgleden at jeg har fortsatt med det siden :-)

I dag formiddag stod radioen p p kjkkenet, og det kom et innslag med en reporter som intervjuet en tilfeldig person p gata. Reporteren ville vite hvordan livshistorien til denne personen hadde fortonet seg s langt i livet, og det minnet meg p en veldig viktig ting: Vi har alle vrt.

Du har en livshistorie, jeg har en livshistorie - vi har alle vrt. Og akkurat som Kong Harald s fint sa det i sin nyttrstale: "Den sterke viljen som brer oss kan ogs brukes til dette: bestemme seg for slutte mobbe. oppfre oss ordentlig mot hverandre."

Two Snowmen outdoor
(Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com)

 

Rett fr jul hoppet jeg inn midt i en Snapchat-story om noe jeg antar var en slags liste med leveregler. Jeg husker dessverre ikke hvem som snappet om disse reglene, men de var i alle fall skrevet av en forfatter ved navn Caroline Myss.

Av en eller annen grunn skrev jeg ned noen stikkord i min lille notatbok som jeg har med meg overalt, og kanskje er disse punktene noe flere enn meg kan ha bruk for ta med seg inn i det nye ret :-)
 

1. Bestem deg for leve med integritet. Fortell alltid sannheten, til deg selv og andre.

2. Del visdom, ikke smerte. Vi opplever alle motgang i livet, men det er opp til deg selv om du velger akseptere tingenes tilstand. Livet er ikke rettferdig, og har aldri vrt det. Ikke la din smerte bli din flgesvenn.

3. Bestem deg for ta sjanser. Ikke vent til det er trygt hoppe eller la deg styre av frykten for hva som kan skje. Nekt deg selv leve et angrende liv med nesa vendt bakover mot alt du ikke fikk gjort.

4. Ord er mektige - velg deg nye ord. Begynn legge merke til hva du sier til andre og ikke minst deg selv. Er dine tanker om andre mest positive eller negative?

5. Velg st opp hver dag og vr takknemlig. Vr glad for at du er i live. Nekt la din takknemlighet vre basert p hva du har eller hvordan du fler deg. Hver dag er et unikt yeblikk som aldri vil komme igjen.
 

/

Sugar in the morning

Selv om det sklart er noe trivelig med den gode gammeldagse tradisjonen, kommer jeg aldri til klare vente til 13 6. januar med rydde bort julen. Etter 1. nyttrsdag er jeg ferdig.

Julepynten er med andre ord vekk, men selv om det er en befrielse f stuet nisser og julekuler tilbake p loftet - skal jeg ikke nekte for at det fles litt tomt og mrkt ogs. For juletreet lyste jo s fint opp borti hjrnet, for ikke snakke om stjernene i vinduene.

Uansett, n er det 11 mneder til neste gang, og spillelista mi p Spotify er tmt for julens svisker og har endret navn til "januarfavoritter" ❤️

Det gjenstr bare ett lite problem..

Jeg har havnet p sukkerkjret.

A lollipop in the mouth (close-up)
 

Baaaaaah! Hver eneste januar! Hvorfor lrer jeg aldri..?

Og det er jo ikke snn at det kommer som et sjokk p meg selv heller, for dette er en kjent og ikke-kjr ting som skjer hvert eneste r. Og det til tross for at jeg i starten av desember alltid sier: "Nei i r skal jeg bare lage N porsjon av Rocky Road. Thats it."

Men s mumser man litt her, og litt der - og fr jeg vet ordet av det sitter jeg og spiser middag med n eneste tanke i hodet: Hva skal jeg spise til dessert? Og det pleier liksom vre det endelige tegnet p at det har bikket over..

S n er det stopp! Igjen. Jeg mtte sjekke om jeg hadde skrevet noe om dette p bloggen i januar i fjor, og joda, der fant jeg "10 tips mot stsug" postet 7. januar, haha ;-)

S da er det bare trle mine egne punkter og ta grep. Om jeg s skal bruke en mnedslnn p tyggegummi, s skal jeg komme meg ut av sukkerets hule hnd.

PS! N er det bare 12 dager igjen fr slusene til Vixen stenger - husk stemme p dine favoritter! Jeg blir fortsatt kvalm-svimmel av se navnet mitt under "Folkets Favoritt", s tusen takk til dere som tok dere tid til nominere meg. Jeg kan fortsatt ikke tro det nr jeg tenker p at navnet mitt str der, skvist mellom herlige Malin Nesvoll og Kristin Gjelsvik. Lille meg!

S mange blanke ark

Spr du meg, er 1. januar ganske befriende. Litt den samme flelsen som nr man pner en splitter ny bok og gir seg i kast med frste kapittel. Det fles litt magisk, gjr det ikke?

For uansett hvordan fjorret fortonet seg, s ligger det bak oss n. Med alle de gode minnene man gjemmer i hjertet, og de vonde minnene som man ubevisst fortsetter vokse seg sterkere p.

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med meg, for i alle r har jeg vrt motstander av nyttrsforsetter. sette seg hrete ml for det nye ret, som likevel gr i dass innen februar er i gang - det har liksom virket s teit. Bedre sette seg ml etterhvert som man gr, har vrt min filosofi.

Men i r har jeg snudd tvert om. Og i kveld har jeg planer om sette meg ned med en liten notatbok og skrive ned noen tanker for 2018. Kanskje ikke nyttrsforsetter, men i alle fall noen ml - og hvordan jeg forhpentligvis kan klare n dem.

Det trenger ikke vre de store tingene, det kan helt enkelt vre noen punkter om hva man nsker prioritere i ret som kommer. Jeg savner for eksempel lese bker. Den siste boken jeg fullfrte, leste jeg mens jeg ammet min nyfdte datter hsten 2014. Det er tre r siden, det!

Men et ml uten en plan, er bare en drm - og for f lest bker i 2018, m jeg legge meg tidligere om kvelden. Jeg elsker lese p sengekanten, men i 2017 har jeg stort sett brukt tiden p sengekanten til svare p meldinger p Snapchat. Jeg kommer selvflgelig til fortsette svare p meldinger, men jeg innser at det ikke akkurat avler god svn legge seg hver kveld tenke p alle dem jeg ikke rakk svare. S her m det gjres noen grep :-)

Men uansett om du har nyttrsforsetter, ml, planer - eller ingen av disse tingene: Godt nytt r! Jeg hper 2018 blir bra, og husk at man kommer langt med riktige forventninger.

Forventer du vinne i lotto blir du nok veldig sannsynlig skuffet, forventer du derimot vinne 25 kroner p et Flax-lodd - kommer du nok til smile fra re til re, kanskje flere ganger til og med ;-)

Tusen takk for flget i 2017 - jeg gleder meg til oppleve 2018 sammen med dere ツ


Lover fortsette i samme stil i 2018 - med den samme fotografen :-P
 

/ New year - bring it on 🌟

rets fineste julegave!


 

Helt siden det ret lillesster og jeg fikk Tante Tones grusomme solbrille-kolleksjon fra 90-tallet til jul, har vi hvert r hatt en konkurranse om gi bort den styggeste julegaven.

Til n har det vrt alt fra grusomme lysestaker til heklede dorullholdere - jo mer grusom, jo bedre.

Dette innebrer at jeg hvert eneste r holder pusten nr gaven "Til Christina, fra Tante Purre" plukkes frem fra under treet. Man vet aldri hva som venter - og ikke minst hvor langt tante har strukket strikken denne gangen...

I r feiret vi jo sammen med Peters sster og hennes familie, s da Tante-Purre-gaven dukket opp, var jeg veldig i tvil om hvor mye jeg skulle forklare mens jeg pakket opp. Jeg gikk for kortversjonen og mumlet noe om at jeg var spent, fordi vi pleier finne p noe tull hvert eneste r.

Men da jeg pakket opp rets gave, skjnte jeg absolutt ingenting. Inni papiret gjemte det seg en liten bok med hjemmesydd stoffomslag! Hva i all verden kunne det vre?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men da jeg bladde opp p frste side, begynte jeg nesten grine. For det viste seg at rets styggeste gave hadde byttet plass med rets desidert fineste, julen 2017.

P frste side i boka, stod det omhyggelig forklart: Da Tante leste innlegget "Lille frken detektiv" p bloggen min i slutten av august, der jeg skrev at jeg elsker finne andres sammenkrllede handlelapper i handlekurven, begynte hun samle.

I fire mneder har hun samlet p andres handlelapper, som hun s limte inn i en bok. Som til slutt ble til rets fineste julegave. Til meg.

Se p dette, da:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

En fullstappet liten bok - og ikke bare har hun limt inn lappene, hun har ogs skrevet ned tanker underveis. Jeg smelter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... At det var..?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frukt sprsmlstegn 😂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men som Tante ogs fant ut etterhvert, er det svrt sjeldent man faktisk finner andres handlelapper i butikken. S for komme i ml til jul, mtte hun til Onkels store fortvilelse snoke litt ekstra rundt sppelbttene ved kassene hver eneste gang de handlet, haha..

Hvis ikke dette er tidenes gave laget med omtanke og kjrlighet, s vet ikke jeg. Tante Purre ass ♥
 

/ Lurer p hvordan jeg skal toppe dette til jul i 2018

Hva gjemte seg bak Peters koder?

For en rar jul det har vrt. For mens ungene og jeg gjorde unna sykdomsrunda i god tid fr jul, gikk maskineriet til Peter ned for telling akkurat tidsnok til at julaften ble totalt spolert av feber og en meget skranten allmenntilstand.

Ogs for stakkars Peter, da - som elsker julen over alt annet. Jeg har aldri fr sett en mann p nesten 100 kilo ligge under dyna og hakke tenner s det hrtes ut som om kjeven hvert yeblikk kunne hoppe ut av ledd, men det satte i alle fall en demper p julestemningen.

P mirakulst vis orket han vre med pakke opp gaver utp kvelden, og da kom jeg jo ogs til bunns i det store mysteriet: Hva som gjemte seg bak Peters koder!

For rett fr jul fant jeg julegave-handlelista hans, og oppdaget at han hadde vrt s smart at han hadde skrevet gaveinnkjpene mine i koder:


 

Jeg hadde rett og slett ikke peiling p hva kodene stod for, men snn i ettertid ser jeg jo at jeg burde forsttt "JP". "JP" var nemlig en av de f konkrete tingene jeg nsket meg i r: Jernpanne!

Disse bokstavene er strket ut, for etter at Peter hadde kjpt en JP, fant han tilfeldigvis ut at Mormor hadde kjpt det samme. S da ble det dessverre retur av Peters nyinnkjpte JP, til stor frustrasjon sklart.

"SK-K" var derimot totalt umulig gjette seg til. Jeg nsket meg to like kurver til ha p kontoret, og sist vi var p Skeidar hadde jeg pekt p et par som kunne funke. "SK-K" stod alts for Skeidar-kurver, men denne gaven ble aldri noe av. (N vet jeg hva jeg fr til bursdagen min, heh)

"GH'" var ogs like hpls, for her stod G'en for gavekort. H'en hadde jeg neppe funnet ut av, men dette er ogs et snt tilfelle der Peter har snappet opp en kommentar jeg har sagt i forbifarten. Det er nemlig et lokale i Larvik jeg syns ser s trivelig ut, og hver gang jeg gr forbi der mumler jeg alltid noe om hvor skikkelig lreit det hadde vrt unne seg litt luksus for fttene. Akkurat i tide rakk Peter riktignok finne ut at Mamma og Tante allerede hadde ordnet et gavekort derfra, s det punktet forsvant ogs fra lista - men jeg gleder meg i alle fall til bestille time hos "H". Eller "Hildes Fotklinikk", da ;-)

"GXS" burde jeg skjnt, for i r nsket jeg meg strikkede gensere, og siden disse har en tendens til vre litt romslige n til dags, sa jeg til Peter at han fikk sjekke om strrelse XS s stor ut. Og genser hadde han jaggu kjpt!


Jeg i min nye GXS :)
 

Siden JP og GH' allerede var kjpt inn, hadde han lagt hodet i blt og gtt til innkjp av noe annet istedet. Jeg fikk enda en GXS, rets bilde fra "Hegeprosjekt", en hrkur og en rettebrste! Den siste der aner jeg ikke hvordan han har ftt med seg at jeg nsket meg, s n har han i alle fall bevist at han er oppmerksom :-)

Jeg fikk utrolig mye fint til jul i r, og er virkelig glad for hver og en av gavene, men alle var faktisk enige om at Tante Tone stakk av med seieren i r. Gaven jeg fikk fra henne... Smelt. Jeg gleder meg til vise frem i morgen 😍
 

/ Husk stemme p dine Vixen-favoritter her! For eksempel "Kihlman" som "Folkets Favoritt". Valgfritt fornavn ;-)

Supersmoothie med naturlig hudpleie

/ Annonse

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Rett fr jul var jeg p det rlige julebordet med jentegjengen, og som alltid blir de kveldene en herlig miks av mimring fra barndommen og en oppdatering p hvordan vi har det akkurat n.

Felles for oss alle, er vel at tiden har lpt litt fra oss - og i mitt hode stoppet alderen da jeg var 27. Jeg vet ikke hvorfor det er akkurat 27 som liksom henger igjen, men jeg fler meg i alle fall ikke en dag eldre!

Men p papiret har jeg jo passert 35, og selv om jeg ikke tenker s mye p alderen min i hverdagen, har jeg de siste rene blitt mer og mer opptatt av ta godt vare p kroppen min.

Jeg elsker snike inn litt nring her og der - og favoritten er smoothie: Hvor sunn kan jeg lage den fr resten av familien begynner grynte p nesa? ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den grnne basen er viktig ;-)
 

Jeg pimper opp smoothiene med bde kokosfett og kollagen, og de siste ukene har jeg brukt kollagenet til Oslo Skin Lab. Porsjonspakningene er unike, og en liten pakke om dagen er det som trengs!

Jeg veksler mellom ha det i kaffekoppen om morgenen eller smoothien til lunsj - ogs har jeg noen liggende i veska, til dager der jeg er p farten.

Pulveret lser seg enkelt opp i bde kald og varm mat eller drikke, men andre ord kan det tilsettes i hva enn du mtte nske i lpet av dagen. For eksempel smoothie ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Produktene til Oslo Skin Lab har solide studier bak seg, og jeg fler dette er en enkel og effektiv mte pleie huden p. Kollagenet er hydrolysert, alts brutt ned til kollagenpeptider for lettere opptak.

Dette erstatter selvsagt ikke en daglig hudpleierutine, men kollagentilskuddet gjr at huden forbedres p en naturlig mte, og bidrar til forebygge hudens aldringstegn innenfra.

Lrhuden, som styker og sttter huden vr, bestr av 90% kollagen - og dette proteinet begynner avta i huden allerede i 20-rene. Jeg er med andre ord takknmelig for all den drahjelpen jeg kan f :-)

Akkurat n fr du en skikkelig romjulsrabatt p 65% p frste forsendelse, ved trykke her. Kanskje en forsinket julegave til deg selv? Det er selvsagt ingen bindings- eller oppsigelsestid :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og har du lyst til prve den grnne smoothien n i romjulen, trenger du:

- Et par hndfuller grnnkl
- 1/2 avokado
- 1/2 agurk
- fire-fem frosne spinat-terninger
- en liten bit ingefr
- 1/2 boks kokosmelk
- valgfri frossen frukt (jeg bruker blandingen til Rema 1000 med mango/banan/melon)
- vann

Ha alt i en blender, og kjr p! Nam nam :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Mer informasjon om kollagenet til Oslo Skin Lab finner du her. Fortsatt god romjul!

* Flg Oslo Skin Lab p Facebook *

Tursko og strmpebukse

Jeg m jo innrmme at det er litt smskummelt skulle feire jul hos noen for aller frste gang. Det vre borte fra familien min har jeg jo vrt annethvert r helt siden jeg ble sammen med Peter, s det er jeg vant til n.

Men i r skulle vi feire hjemme hos ssteren til Peter for frste gang, og vi var jo litt spente p hvordan det ville g nr en familie p fem + en hund, skulle f en familie p 4 + en hund p overnattingsbesk fra lillejulaften til 1. juledag.


 

Fr avreise var i grunnen det meste p stell, helt til det yeblikket Peter ba meg pakke med turbukse og tursko. Jeg kikket p ham mens jeg skrattlo, for i min familie betyr julefeiringen kose seg innendrs - med andre ord var jeg skrsikker p at han tullet.

Men da han fulgte opp med et alvorlig ansiktsuttrykk fr han mumlet: "Jeg tror det var snakk om spise frokost i skogen p julaften", forstod jeg at det var alvor.

Og jeg fikk insto-sjokk. Hva skjedde med den obligatoriske julemorgen..? Med joggebuksa og tflene og risgrt og nedtelling til Askepott?

Motvillig pakket jeg med meg bde strmpebukse og tursko, det hadde nemlig meldt rimelig guffent vr - s om jeg frst skulle ut i skogen, skulle jeg i alle fall ikke fryse...

Vel innlosjert, bd den frste natten p s som s med svnkvalitet for meg som delte sovesofa med to sm. Derfor fikk jeg snorke litt lenger enn de andre p julaften, og da Peter vekket meg etter en stund, var det med hviskende rst:

- "Eh.. Jenta mi? Det er frokost.. Eller alts. De andre venter. Du m f p deg klrne, vi skal.. Eh.. Ut i skogen."

Jeg tror ikke ord kan beskrive det jeg flte akkurat da. Frysepinnen meg, som atptil hadde pakket med seg tfler p juleferie, skulle forlate den varme dyna og bevege seg ut i kulda. Det bare.. Nei.

Men hflig gjest som jeg er, fikk jeg p meg fillene s fort jeg klarte, og tuslet etter de andre i retning skogen. S ulikt mine hittil 34 feirede julaftener - men en gang m selvflgelig vre den frste.

For da vi vandret gjennom den lille skogen, og kom fram til et pent jorde, kunne vi se en lykt der fremme. Like etter skimtet vi et bl, og det var da jeg forstod at noen hadde gtt i forveien og ordnet litt.

Og ikke bare litt heller, for det som mtte oss tok nesten pusten fra meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg tuller ikke, da jeg satt der p en varm skinnfell, kikket utover det store sndekte jordet, kjente varmen fra blet og hrte de fornyde barnestemmene rundt meg mens jeg slurpet i meg varm kakao... Da var det eneste jeg klarte tenke: Pokkern ass. At vi ikke har tenkt p dette fr! Kommet oss ut i frisk luft fra morgenen av p julaften, latt barna f lpe fra seg og f rde roser i kinnene. Returnere til huset i tide til Askepott, med bllukt i nesa.

Der og da inns jeg at juletradisjoner blir til mens man gr. Det er ikke sikkert vi fr det til i 2018 - kanskje plaskregner det i 2019, men frokosten i skogen i 2017 er i alle fall noe jeg kommer til huske for resten av livet.

Det hadde jeg ikke trodd da jeg meget motvillig pakket ned tursko og strmpebukse fr jeg dro ;-)
 

/ Fortsatt god romjul

GOD JUL!

N er det jul!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gmlis eller ei - tflene er med! #frysepinne
 

Hver julaften tenker jeg p onkelen min. For hele barndommen feiret han jul med Tante Margit og Johansen, en gammel tante og hennes venn - som begge mtte hvile n til to timer etter middagen. Det mens resten av selskapet satt og trippet for komme i gang med gavene.

S p denne dagen fler jeg vi er ekstra heldige som ikke har slike hensyn ta ;-) N lukter det ribbe i hele huset, mens fem spente barn svinser rundt og gleder seg til pakke opp gaver rett etter middag.

Jeg nsker hver og en av dere en riktig god julaften - jeg hper den blir s fin som mulig! Ogs har jeg lyst til runde av med noen veldig kloke ord som henger p kjleskapet her vi feirer jul.

Disse ordene skrev niesen min helt selv da hun gikk i 1. klasse, og de blir bare bedre og bedre hver gang jeg leser dem. Selv om det egentlig er ment vre "husregler", fler jeg de gjr seg godt generelt i livet ogs :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Hjelpe hverandre sonn at vi fr det hygelig.
Prve og ikke krangle eler prve og f andre lei seg eller sinte.
Prve og f andre glade.
Ikke g fra borde fr alle barna er ferdig og spise.
Ryd romet eter du er ferdig og leke med noe som skaper veldig mye rott.
Du kan hjelpe mamma og pappa med og stele huset s mye du vil.
Ikke mas p mamma eller pappa nor de er optate."

 

/ GOD JUL!

Hva i all verden fr jeg til jul?

De siste dagene har han tuslet rundt med et lurt smil om munnen, s jeg vet at han er fornyd med det han har funnet p i r ogs.. ;-)


 

For det er jo ingen hemmelighet at Peter elsker julen, og jeg kjenner vel i grunnen ingen som er like gira som ham. Julemusikk, rkelse, julepynt og julegaver - han nrmest forguder alt sammen.

Og selv om han fortsatt syns det er stas f julegaver selv, er han enda mer glad i pnske ut hva han skal kjpe til dem han er glad i.

Blant annet meg.

Han spr meg aldri om jeg har en nskeliste, likevel klarer han p finurlig vis treffe blink hvert eneste r. Som oftest er det ting jeg en eller annen gang har sagt at jeg nsker meg, som han har skrevet seg bak ret og tar fram nr det er tid for juleshopping.

Men i dag morges skulle jeg rydde bort pakke-verkstedet p kjkkenbordet, da jeg fant et ark med en liste p, som jeg mtte ta en titt p for se om jeg kunne kaste.

Jeg s med en gang at det var Peters hndskrift, men siden det meste var klusset over, skjnte jeg frst ikke hva det var. S oppdaget jeg mitt eget navn, etterfulgt av noen bokstaver... Og da gikk det opp for meg: Det var julegave-handlelista hans!

Samvittighetsfull som jeg er, kastet jeg arket fra meg, for julen skal jo vre full av mystikk og spennende pakker under treet..

Men... S kom jeg p at han bare hadde skrevet noen bokstaver etter navnet mitt, og jeg bare mtte ta en ekstra titt. Som jeg mistenkte, s hadde min smarte mann skrevet i koder! Fantastisk, eller hva?

Og jeg vet jo dette strider mot all natur, men det er tross alt julaften i morgen... S - hva i all verden fr jeg til jul i r?


 

Jeg har ikke snring p hva bokstavene str for, s her er det bare gjette i vei.

De store sprsmlene er jo sklart om han bare har klusset over det han har ftt tak i, om han har skrevet villedende koder i tilfelle jeg skulle finne lista hans, om han har brukt faktiske forkortelser, om han har brukt koder for hvilke butikker han skal innom - eller om kodene er forkortelser for hva slags ting han tenkte kjpe...

Ogs er det jo litt snlt at han har klusset s mysommelig over alt annet han har kjpt..?

Ikke vet jeg, men jeg gleder meg veldig! :-D
 

/ 1 dag igjen 🎄

Hvem er du, hemmelige venn?

I dag skulle jeg hente posten, og midt blant julebrev og reklame, var det n konvolutt som skilte seg ut. Konvolutten hadde ikke frimerke, og det eneste som stod skrevet, var "Familien Kihlman" med svart tusj.

Jeg trodde det var fra en gammel nabo som flyttet i sommer, men oppi konvolutten l dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fire sjokoladenisser og et hvitt hjerte med "God jul!" Ingen avsender, ingen spor, nada! Hvem i all verden kunne det vre som bare la fra seg en hyggelig hilsen - uten s mye som et hint om hvem som var avsender?

Men s ble jeg stende gruble. Det var et eller annet som virret rundt i hodet mitt som jeg ikke helt fikk taket p.. Plutselig kom jeg p hva det var: Minnet ikke dette mistenkelig om noe jeg hadde sett fr? Jeg lp ut p kjkkenet, pnet en skuff og hentet en lapp jeg hadde spart p siden i hst.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

"Ha en fin dag!" stod det p lappen jeg fant under vindusviskeren p bilen for et par mneder siden. En hyggelig lapp p en dag jeg trengte det som mest.

Og den dagen ble bedre, takket vre deg. Lenge lurte jeg p hvem du var, men etter hvert sluttet jeg lete og landet heller p vre lykkelig uvitende. Fint ha en hemmelig venn et sted.

Men n tror jeg sannelig du er tilbake. Teksten er kanskje ikke helt lik p de to hjertene, p den ene lappen er det tross alt lagt p skygger og alt, men bretten p midten og utropstegnet avslrer likheten. Dessuten: Hvor mange ville levert en snn beskjed p et nrmest identisk hvitt hjerte med tre mneders mellomrom..?

S utrolig koselig! Jeg har ikke hatt en hemmelig venn siden lrerne krevde at vi fikk oss det p barneskolen, men n har jeg alts ftt min egen gledesspreder helt uten lrernes inngrepen.

Jeg holder selvflgelig p sprekke av nysgjerrighet etter finne ut hvem du er, hva jeg har gjort for fortjene dette og hvorfor du legger igjen s utrolig hyggelige lapper og sjokoladenisser til oss i postkassa. Men samtidig er det litt gy ikke vite ogs.

For egentlig vet jeg vel alt jeg trenger vite om deg.

Hvem enn du er.

Hvor enn du er.

Du har et stort hjerte.

Og verden trenger flere som deg ♡

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/

10 sm og store julehacks

For ikke mange dager siden spurte jeg Snoogle om hjelp til finne de fem viktigste tingene prioritere de siste dagene fr jul. Responsen lot ikke vente p seg, og tipsene finner du her.

Men i samme slengen var det utrolig mange som hadde slengt med sine beste jule-hacks, alts smarte triks som gjr livet litt enklere. Jeg er jo skikkelig svak for snn moro, og tenker at det kanskje er flere som setter like mye pris p det som meg.

S her kommer 10 smarte triks du kanskje kan benytte deg av de neste dagene!

Teddy bear and christmas present
Licensed from: razihusin / yayimages.com

 

1. Dempet belysning

Dette trikset gikk igjen fra flere: Srg for ha dempet belysning nr gjestene inntar hjemmet. Kamufler det gjerne som "lun stemning", "rolig atmosfre" eller lignende. Alle vet at skarpt lys lyser opp flekkene i sofaen, s tenk lyssetting.

2. Husk p hvor det skal feires jul.

Man feirer sjeldent jul under sofaen eller oppi skuffer og inni skap. La disse stedene vre - og prioriter rommene der man faktisk skal feire jul. Har du gjester som kommer med hvite hansker p, og som tar en grundig inspeksjonsrunde i lpet av kvelden - ville jeg serist vurdert ta en alvorsprat med dem.

3. Rot i boden

Ser det helt bomba ut, ty til skippertaksmetoden. Rydding og sortering kan vente til januar, men for n: Finn en stor kurv eller lignende og dra den systematisk med deg gjennom huset. Alt rot havner i kurven - som deretter plasseres i boden eller p vaskerommet. (NB! Kurven m sannsynligvis tmmes et par ganger underveis. Dette er helt normalt, ingen grunn til panikk)

4. Skl med grnnspe

Overraskende mange kunne ogs fortelle at de pleier sette en skl med grnnspe under sofaen rett fr gjestene ankommer. Kanskje rekker man bare over med stvsugeren, og grnnspe-lukten gjr at gjestene fr assosiasjoner til nyvaskede gulv. Vinn vinn - og kryss fingrene for at gjestene ikke kommer i hvite sokker.

5. Handleliste

Uansett hva du skal handle de siste dagene fr jul: Husk handleliste! Skriv opp helt detaljert hva du skal ha, s slipper du ta p deg stresset fra alle de andre som suser rundt i butikkene uten ml og mening.

Composite image of santa pushes a shopping cart
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

6. Julekaker

Kjpes i butikken. Ferdigkaker funker. Og server dem gjerne sammen med den obligatoriske "Se her, her kommer rets hjemmebakst!" Det setter alltid humringen i gang - ogs velger du selv hvor rlig du skal vre dersom noen spr ;-)

7. Bakhndsgaver

Det dukker alltid opp en uventet julegjest p dra, s srg for ha et par gaver stende klare for sikkerhetsskyld. Her er det jo bare fantasien som setter grenser, men forslag kan vre kombinasjoner av: "Rocky Road" (dersom du rakk lage julens beste godteri), Flaxlodd, en flaske Ringi eller en flaske vin, boks med lakriskuler (NAM!), osv. Velg gjerne ting du liker selv, for skulle det ikke dukke opp noen p dra - s vet du at det faller i smak ;-)

8. Pust

Kanskje ikke en jule-hack, men jeg tror fortsatt det er mange av oss som trenger bli minnet p puste skikkelig med magen akkurat n. Pusten er det kraftigste verktyet for redusere stress - s her er det bare kjre p!

9. Er det s nye?

Jeg fikk en kjempekoselig melding fra ei jente som er alvorlig syk, som bare ville tipse meg om at det kanskje kan vre lurt strippe ned juleforventningene litt. Tenke seg om en ekstra gang om hva som faktisk betyr noe her i livet, og at det ikke spiller noen rolle om alt er 100% p stell. Hun kom til mtte tilbringe mesteparten av julen i sengen, og da ser man jo virkelig hva som betyr noe. Gjr det enkelt. Og ta vare p hverandre!

10. Husk nyte

Julen skal vre litt magisk. Husk nyte den ogs, oppi alle de praktiske tingene! Liker du se p Askepott p julaften, gled deg masse til den. Nr den begynner, synk ned i sofaen og drm deg litt bort. Fokuser p det du har. Og gjr julen s god som mulig ♥
 

/ 3 dager igjen til julaften

* Husk stemme p dine Vixen-favoritter her! *

En spesiell dag

Denne dagen vil for alltid vre litt ekstra spesiell. Og for nyaktig ett r siden skrev jeg et innlegg - som jeg hadde godt av lese p nytt i dag. Derfor deler jeg det p ny, til litt ettertanke :-)


Slik s forsiden av Dagsavisen ut 20. desember 2011:
"Kjre Christina, jeg bare lurte p...
Vil du
gifte deg
med meg?"

 

For seks r siden i dag, fridde Peter - midt i en herlig julefrokost, en tirsdag like fr jul i 2011. Ogs p forsiden av en avis, av alle ting :-)

Ogs skulle det vise seg bli en veldig spesiell dag. De fleste husker vel frieriet sitt som noe fint, men jeg var i tillegg hygravid og skrubbsulten og lettrrt og fortsatt ganske nyforelsket (fordelen med at ting gr unna i et visst tempo). Alt om den herlige frokosten har jeg skrevet om her, men denne dagen ble spesiell p flere mter for meg.

For med bare fire dager igjen til julaften, hadde Peter tatt seg fri fra jobben for at vi skulle kjre fra Oslo til Larvik med julegaver til familien min. Jeg skulle nemlig feire min frste jul med Peters familie, og denne tirsdagen hadde vi satt av til dra p julebesk til min side av slekta. Og n skulle vi plutselig ikke bare dele ut julegaver, vi skulle fortelle den store nyheten ogs!

Et av stoppene var hos Mammas tante og onkel, som i lang tid hadde gledet seg stort over min voksende mage. Vi er ikke store familien, og disse to i midten av sekstirene hadde for lengst spurt om de kunne bli ekstra-oldeforeldre for den kommende lille babyen. Derfor gledet Peter og jeg oss litt ekstra til fortelle om forlovelsen, og til vise fram hnden med en skinnende diamantring.

Og dette besket er det eneste jeg husker fra denne Larviksturen. Det var som om livet fikk en helt annen mening der jeg satt i sofaen til disse to menneskene som gledet seg s p vre vegne. Som lo s de knegget da de mimret frti r tilbake i tid, til da tante hadde gtt opp 30 kilo under den ene graviditeten, og blitt s tjukk at onkel mtte hjelpe henne ut av sengen hver morgen. Og nr ansiktene deres ble til store smil mens de snakket om hvor fint det ville bli med en baby i familien igjen.

.. Og at vi mtte krysse fingrene for at tante ville rekke f oppleve det.

Strling, cellegift og drlige utsikter. Og der satt jeg i en myk sofa, med julekaker p bordet foran meg, med et nytt liv i magen - og i stolen ved siden av meg satt tante, i ferd med mtte slippe tak p sitt eget. Men likevel s glad p vre vegne. For kjrligheten, og den store kulemagen min.

Female hands giving red heart
 

Og derfor er denne datoen ekstra spesiell for meg. For den minner meg ikke bare om det fine, men ogs det triste - om livet som kommer og gr, og om alt vi har vre takknemlige for.

Ogs er jeg s ufattelig glad for at den stolte ekstra-oldemoren rakk hilse p den lille babyen som kom i februar ♥

 

/ 20. Desember 2011 :-)

Nr det koker p juledassen

I gr fikk jeg en glitrende id. For det kan jo ikke vre bare oss som har feilberegnet tiden littegrann n fr jul? Litt ymse sykdom klarte jaggu frarve oss to hele uker av desember, der vi mtte sette det meste p vent.

Men n er vi alts i full gang med siste innspurt - og i gr inns jeg at her, her m det prioriteres!

Jeg var i ferd med sette opp en liten liste, da jeg plutselig kom p at jeg skulle be om skikkelig eksperthjelp. Snoogle!

Og svarene lot ikke vente p seg, det har haglet inn med meldinger p Snapchat de siste 24 timene med folks prioriteringer denne siste uka fr jul. Det koker litt p juledassen for flere enn oss, og det er helt nydelig se at vi er mange i samme bt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag har jeg pnet flere hundre tilbakemeldinger (!) - og samlet punktene som gr igjen flest ganger. S om du er i samme situasjon akkurat n, og du begynner bli litt stressa - ta en titt p denne lista snn at du ser hvilke punkter du skal prioritere!

Gjr deg klar for eksperttipsene fra det eminente panelet Snap + Google = Snoogle ♥

 

1. Punktet som gikk igjen desidert flest ganger: Julemat. Uten mat kommer vi ikke langt - s sett av litt tid til en handlerunde snn at det er mat i hus til dagene butikkene er stengt.

2. Det blir ikke ordentlig jul uten: Julegaver. Om det er nye gaver eller brukte gaver er ikke viktig, men det er hyggelig gi bort noe til dem man er glad i!

3. Det blir visst ikke ordentlig jul uten juletre heller. Litt julepynt og et juletre (eller en julekvist) m til, og dette tar ikke s lang tid heller. Med mindre du m mke deg vei i den fullstappede boden for f tak i esken med julepynt som ligger helt innerst, da. Men det gr vel p et vis det ogs ;-)

4. Det kan se ut som den gode gamle julevaskens tid er forbi, n er det kattevask som gjelder! Ingen vasker tak og vegger lenger, eller drar fram sofaen. Fres over gulvene med stvsugeren og en vtmopp, s kommer du langt. Skal du ha gjester er det lreit ta en kjapp vask av do og vask ogs.

5. Dette siste punktet vies til den aller viktigste tradisjonen du har. Om det er se en spesiell julefilm, lage et spesielt julegodteri, fylle julestrmpa eller tenne et lys p graven til noen du savner: Sett av tid. Selv om du er stresset, vil det gjre deg godt!

S kan julen bare komme!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ 🎄🌟❤️

To ganger Folkets Favoritt!

I gr kveld satt jeg sammen med sstra mi i sofaen da jeg plutselig oppdaget at semifinalistene til rets Vixen Influencer Awards er klare. Jeg scrollet meg gjennom kategoriene og s at Peter var nominert i "rets Livsstil" og "rets Gullpenn" - fr jeg jaggu fant bde herr og fru under "Folkets Favoritt"!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Eller, jeg har ikke helt vent meg til nytt etternavn enda, s jeg skjnte ikke at "Christina Kihlman" var meg, fr jeg s "Kona Til" i parentes..

Men FY FLATE! Ikke for underdrive det faktum at Peter er nominert i hele tre kategorier, alts..  Men jeg har faktisk ikke ord for hvor vanvittig takknemlig jeg er for finne navnet mitt under den gjeveste kategorien av dem alle.

Folkets Favoritt! Den henger s hyt at jeg blir helt svimmel av tanken p vre n av ti i denne gruppa.

Det kom noen trer da jeg forstod at denne lille, rare bloggen faktisk er nominert. For etter to r, kan jeg fortsatt ikke svare p hva denne bloggen egentlig handler om. Det er liksom alt og ingenting - de store og de sm tingene, og dette gjr meg vel bare ekstra takknemlig.

Konkurransen er sklart beinhard - og jeg er overbevist om at det kommer til hagle inn med stemmer hos bde den ene og den andre i denne gruppa, for makan til konkurrenter har jeg aldri vrt borti. Sjekk den gjengen!

Det er n konkurransen starter for alvor - og man kan avgi stemme hver 12. time. Men uansett hva som skjer: Tusen, tusen takk til alle dere som tok dere tid til sende inn en nominasjon! Dette kommer jeg til leve lenge p ♥

Stem p favorittene dine her!

/ God lrdag, folkens

Barna m tle spass

Snart er det jul, og i julen skal vi kose oss! Julemiddagene kommer som perler p en snor, og det er nrmest en selvflge med alkohol i glasset. Da er det fint huske p at det er "viktig at barna lrer seg god alkoholkultur".

For "barna m tle spass".

Og "mine barn har aldri klaget".

Dette var noe av responsen som gikk igjen flest ganger i fjor, da jeg skrev et blogginnlegg som handlet om julen, og om at alkohol og barn ikke hrer sammen. Det jeg trodde var et helt vanlig innlegg, men som klarte hisse opp en stor del av Norges befolkning som mente jeg ikke hadde noen rett til ta fra dem kosen.

For folk liker visst ikke at man prver ta fra dem alkoholen.

santa dog
Licensed from: WilleCole / yayimages.com
 

Det ble kaos, og jeg m innrmme at jeg fikk sjokk av responsen. Jeg hadde aldri trodd at det var en brannfakkel oppfordre folk til tenke seg om en ekstra gang fr man kaster innp bde l og akevitt til julematen nr det er barn tilstede.

Men det fikk meg i alle fall til innse at dette er et tema vi m diskutere i r igjen!

For jeg str fortsatt for det jeg skrev i fjor: Jeg mener julen er barnas hytid. Og jeg vet fortsatt at f liker innrmme dette, men der det finnes alkohol, finnes det rus. Og der det finnes rus, finnes det ogs et rom for feilskjr.

Og i r som i fjor, syns jeg det er greit at vi minner hverandre p at en liten akevitt kan vre n akevitt for mye. Det er ikke sikkert du merker det selv, men det gjr kanskje de minste - som er ekstra mfintlige for forandringer.

Og det kan vre fort gjort, for det er ikke s mye som skal til. Det trenger nemlig ikke vre snakk om drikke seg snydens, for det skal ikke mange slurkene til fr man helt ubevisst endrer seg. Bare bittelitt. Oppfrer seg litt annerledes, snakker litt annerledes. Og man merker det kanskje ikke selv - men det er det noen andre som gjr. Barna.

De tristeste tilbakemeldingene jeg fikk i fjor, var de som skrev at de kan drikke bde det ene og det andre uten at barna deres merker noe som helst.

Er det snn at disse personene oppriktig talt tror at en femring skal komme bort til mamma eller pappa og si at "Nei, n syns jeg du har drukket nok"?

The sad girl with a Christmas present
Licensed from: Madhourse / yayimages.com
 

Jeg vet at ikke alle barn blir usikre nr de voksne drikker, men hvorfor skal man egentlig gamble, og satse p at det gr bra? Jeg sier heller ikke at barn tar skade av se mamma eller pappa nippe til et glass rdvin p fredagskvelden, men er det ikke fint at barna ser at vi ikke trenger l eller vin for "kose oss" eller slappe av, da?

Og dessuten er det jo ikke p grunn av rusen vi drikker, s hvorfor er ikke de alkoholfrie variantene bra nok?

Hvis mine barn lrer hjemmefra at det ikke er mulig kose seg uten alkohol, s mener jeg at vi som foreldre har gjort noe feil. For uansett hvordan man vrir og vender p det, s hrer ikke barn og alkohol sammen.

Dessuten er det en fin huskeregel at i alle fall n er kjrbar dersom noe skulle skje. Og som kan gi trstende klemmer midt p natta om ndvendig - klemmer som ikke lukter alkohol.
 

/ Med nske om at julen blir fin. For alle :-)

Voksne pingler

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle revurdere mine egne ord, men det er mye som tyder p at jeg blir ndt til det n..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For noen uker siden skrev jeg jo en mail til Norsk Helseinformatikk, med sprsml om de kunne endre info-teksten sin til at voksne blir hardere rammet enn barn av "Hnd-, fot- og munnsykdom". Jeg fikk svar fra en spesialist i allmennmedisin som avviste forslaget mitt, og konkluderte med:

"Jeg tror vi ender opp med at det er store individuelle forskjeller, men at voksne generelt er mer pysete enn barn 😄"

Jeg ble jo sklart ganske irritert over det svaret, og konkluderte glatt med at det ble ord mot ord. Jeg var uenig - og definitivt ikke pysete.

Men s...

De siste ukene har vi som kjent vrt gjennom en runde med barnehagevirus, som presterte lenke hele 3 av 4 til sofaen i to (!) uker. Det s lenge ut til g bra for min del, jeg var frisk som en fisk og flte meg som superwoman, med tidenes immunforsvar!

Men s satte viruset alts inn ndesttet hos meg ogs, begge ungene hostet mer og mer - og en morgen vknet jeg med smerter i lungene, og skjnte raskt at det var virus-frjulsfest nedi der.

Et par dager etterp kicket feberen inn, og vips s var det i gang. Jeg l da n uke bak ungene i lypa, og mens de l i hver sin ende av sofaen og kikket p "Shimmer and Shine" - sa jeg til Peter at n, n gr det nedover med mor.

Jeg kan ikke huske sist jeg flte meg s drlig, jeg hadde vondt overalt, jeg var totalt tappet for energi, nesa var tett, halsen verket og jeg hadde hostet p meg det jeg trodde var brokk i nederste del av magen. (Det viste seg ikke vre brokk, men sikkert en slags strekk - men du skjnner greia.)

Da den ene ungen ble drligere i lpet av helgen, mtte vi ta en tur p legevakten - og der ble det konstatert lungebetennelse med forhyet CRP. Vi dro hjem med antibiotika, og over natten var jeg overbevist om at ogs jeg mtte ha ftt lungebetennelse, for formen ble jo bare verre og verre.

Sndag kveld ringte jeg legevakten, jeg var s drlig at jeg flte jeg mtte kaste opp - og de ba meg komme inn for ta en CRP-mling. CRP er alts det man mler nr man fr et lite stikk i fingertuppen, for finne ut om det er betennelse i kroppen. Det er kun hye niver av CRP som er interessant, for det antyder at det mest sannsynlig er snakk om en bakteriell infeksjon. Antibiotika har ingen effekt mot virus, men kan vre veldig nyttig mot bakterieinfeksjoner.

En bakteriell lungebetennelse har visst en CRP-verdi p mellom 80 og 200 mg/L (og hyere) - og da jeg satt p stolen inne hos legen, var jeg rimelig sikker p at jeg mtte nrme meg 200. Jeg kaldsvettet, hostet etter annethvert ord, og kroppen verket.

Legen tok en titt p skjermen, fr han s p papiret han hadde ftt fra sykepleieren som hadde tatt blodprven av meg. S ba han om f lytte p lungene mine.

- "Det er lungebetennelse, ikke sant?", mumlet jeg da han var ferdig, "Barna mine er ogs syke, skjnner du. Antibiotika og full pakke".

Han kikket p meg, fr det kom en snn utpust gjennom nesa, en typisk greie legene gjr fr de skal dele noe kjipt. Jeg angret p at jeg ikke hadde tatt med meg tannbrsten, for n ventet garantert beskjeden om at de var i ferd med gjre klar en seng til meg.

Men s viste det seg alts at utpust gjennom nesa ogs kan vre et symbol p noe annet:

- "Nei, det blir ikke noe antibiotika p deg i dag", mumlet han, "Jeg hrer ingenting i lungene dine, og du har en CRP p.. Eh.. 5".

FEM?! Jeg holdt p ramle av stolen. Det er jo tilnrmet likt nivet hos en frisk person! Jeg som satt der og revurderte hele julefeiringen - skulle alts f dra hjem igjen uten s mye som en paracet i lomma.

Konklusjonen var sklart at jeg "bare" hadde en virusinfeksjon, og at det mtte g over av seg selv. Legen var vennlig, og sa at hvis jeg flte meg like drlig om noen dager, anbefalte han ta en tur til fastlegen - for utelukke mycoplasma-infeksjon.

Men da jeg stod der og betalte for konsultasjonen min, klarte jeg ikke tenke p annet enn spesialisten i allmennmedisin som hadde svart meg p mail: "voksne er generelt mer pysete enn barn".

For jeg hadde nemlig kommet p noe helt annet: Barna mine hadde ligget p sofaen i dagesvis. Ikke n eneste gang hadde jeg hrt dem klage. Ikke n! Og det til tross for at de helt sikkert hadde vrt sykere enn meg - jeg hadde til og med spurt dem et titalls ganger om hvordan de flte seg, og hver gang svarte de: "Jo, det gr bra, mamma".

Og der subbet jeg rundt med en CRP p 5. Man skal ikke kimse av en virusinfeksjon heller, alts, men det er vel mye som tyder p at jeg er litt mer pingle enn jeg trodde.

Jeg tror uansett jeg blir ndt til innfinne meg med at en spesialist i allmennmedisin vet hva han snakker om. Han har sikkert vrt gjennom noen utpustinger med nesa, han ogs.
 

P.S. Jeg dro selvflgelig til fastlegen for ta mycoplasmaprve. De skulle ringe etter et par dager hvis prvene slo ut. Har ikke hrt noe..

/ Med vennlig hilsen Hypokonder Pinglemor.

Lykkelig med hy lnn

Jeg fler selv at jeg har et ganske rddig forhold til penger, og det kan jeg nok takke Pappa for. Jeg kan nok ikke ha vrt gamle knotten da han lrte meg at "man sparer fr man kjper" ;-)

Jeg setter pris p at han lrt meg vre konomisk, men jeg m jo innrmme at jeg ogs drmmer om bli litt rik en vakker dag.. Nr jeg en sjelden gang spiller lotto, fr jeg snne ut-av-meg-sjl-yeblikk der jeg plutselig ser for meg at jeg kommer til dra i land milliongevinsten - ogs tenker jeg p hva jeg ville gjort dersom jeg plutselig hadde vunnet en hel brte med penger..

For masse penger er vel drmmen til de fleste av oss - men hadde jeg klart bestemme meg for hva jeg ville brukt pengene p? Hva er egentlig drmmen..? Hytte p fjellet?
Pusse opp kjkkenet?
Ny bil?
Cruise i Karibien..?
Og ikke minst: Hvor lykkelig ville jeg blitt med disse pengene?

To amerikanske forskere har faktisk funnet ut hvor mye du m tjene i ret for vre mest mulig lykkelig. For hyere lnn gjr deg lykkeligere, men bare opp til 727.371 norske kroner i ret. (Tallet er fra 2009, omregnet fra dollar og korrigert for kjpekraft)

Og dette syns jeg er skikkelig fascinerende! Folk blir alts gladere jo mer penger de har, men tjener du over 727.371 kroner i ret, frer det ikke til mer lykke. Du kan fle deg mer suksessrik - men lykkenivet stiger alts ikke.

Forskerne forklarer resultatene med at "mer penger frer til at man kan kjpe seg flere gleder, men at man med veldig mye penger nyter gledene mindre".

Og s enkelt tror jeg rett og slett det er. P samme mte som at vi trenger vinter i Norge for sette skikkelig pris p sommeren - s tror jeg mye penger fort gjr at man "mister" mye annet.

Det er egentlig litt trist tenke p, men ogs ganske fint. For det betyr at man trenger ikke de store, uoppnelige tingene i livet for bli lykkelig. Man kommer kanskje vel s langt med hverdagslykke.

Med rene har jeg faktisk sluttet drmme om vinne i Lotto, men det jeg derimot kunne tenkt meg, er den Flax-premien p 20 000 kr i mneden de neste 20 rene. Det m jo vre den ultimate premien!

Ikke nok til bli mettet p lykke, men akkurat nok til at du kan unne deg litt ekstra hverdagsluksus som gjr deg akkurat passe glad hver eneste dag. Ingen privat-jet eller villa i Hollywood, men en kontinuerlig tilgang p grddost i kjleskapet og nye sokker uten hull.

For det er faktisk lykke det ogs :)
 

/

Vinnerne av konkurransen!

/ Annonse - premier fra Clas Ohlson


 

De siste ukene er det enkelte bloggere som har blitt beskyldt for drive skittent spill med tanke p konkurranser - derfor lager jeg helt enkelt et eget innlegg til re for de to vinnerne av Nest-produkter fra Clas Ohlson.

Det kom inn svimlende 649 kommentarer, og jeg brukte en skalt "random number generator" for plukke ut to vinnertall.

Nest Cam Outdoor overvkningskamera gikk til kommentar nummer:

Det femte forsket endte p en som hadde nsket seg Nest Protect brannvarsler, nemlig kommentar nummer:

Gratulerer s mye til Cindy og Stine! Det dukker straks opp en mail i innboksen ❤
 

/ God tirsdag :-)

Vrt aller frste julekort

I dag fant jeg noe jeg helt hadde glemt, i bunnen av en eske med julepynt. Nemlig det aller frste julekortet Peter og jeg lagde som relativt ferske foreldre...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg skrev om det i fjor ogs, om mitt snle forhold til julekort. For da jeg var liten syns jeg det var s moro hente posten i desember - det kom jo aldri noe spennende ellers i ret! S julekortene ble noen skikkelige lyspunkt for den lille jenta som mtte klatre for rekke opp til postkassa.

Og s lenge det stod "m/fam" p konvolutten var det jo fritt fram - og selv om jeg syns det var litt kjedelig med "God jul og godt nyttr, hilsen familien Andersen", dukket det fra tid til annen opp noen litt mer personlige julekort som gledet mitt hjerte litt ekstra.

Selve rosinen var sklart julebrevene med bilder som var skrevet for hnd. Haleluja, da ble det stemning!

Men denne fascinasjonen for julebrev er dessverre ogs grunnen til at det har blitt drlig med julekort fra oss de siste rene, for jeg har ikke tatt meg tid til skrive julebrev, og derfor dropper jeg de enkle julekortene ogs. Det til tross for at det er skikkelig koselig f julekort i postkassa - s det er ganske teit, jeg vet.

Men da jeg i dag morges fant det frste julekortet Peter og jeg lagde i 2012, mtte jeg le da jeg kom p at vi den julen mtte trykke opp to forskjellige julekort...

Den ene versjonen sendte vi ut til familiens eldste medlemmer:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og den andre versjonen fikk resten av familien, og hele vennegjengen:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg trenger vel ikke nevne hvem sitt forslag det var..?

Og ja, hvis du skulle vre i tvil om svaret:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/

Hypuls og Snoogle-tips

Det er vel ingen underdrivelse si at det gr ganske s trtt med den nye spalten min: "Ukas Snoogle" for tida.. Spalten som jeg startet opp i oktober, hvor jeg deler videre ting jeg lrer av flgerne mine p Snapchat og i kommentarfeltet.

De siste ukene har jeg ikke vrt veldig aktiv p Snap, noe som naturlig nok vil si at jeg heller ikke har ftt svart p meldinger som jeg pleier gjre. Jeg gleder meg til vre back on track igjen snart - for er det noe jeg elsker, s er det lre nye ting av min personlige google!

Men i dag tenkte jeg bare meddele at jeg har gjort noe jeg aldri ville gjort, hvis det ikke var for Snoogle.

For jeg er, i flge Peter, i overkant tro til bruksanvisninger og regelverk - s nr dama i butikken forteller meg at sofatrekkene ikke kan vaskes i vaskemaskinen, s vasker ikke jeg sofatrekkene i vaskemaskinen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Niet. Nope. Skjer ikke.
 

Men s var det Snoogle, da! Det ble jo en liten vaske-fest i kommentarfeltet mitt da jeg skrev at jeg hadde skrubbet trekkene med svamp og spevann - og veldig mange av dere skrev at det gikk helt fint vaske trekkene p ullprogram.

Flere av dere mente til og med at dere hadde kliss lik sofa som oss, og at dere hadde gjort det mange ganger.

Og med dette i bakhodet, kastet jeg meg over putene etter frokost i dag tidlig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det var lett som en plett f trekkene av.. Men som jeg mistenkte, var det ikke like lett f dem p! De hadde riktignok ikke krympet etter to runder med ullprogram i vaskemaskinen - men jeg inns ganske kjapt at formen min ikke er helt p topp enda.

For etter tjue sekunder med sofatrekk-kamp, hadde jeg hy puls og svettet som en gal (og bannet littebitt):

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det viste seg heldigvis at de frste trekkene var de tffeste f p, for s begynte jeg f teken p det.

Og n er alts sofaen s gullende ren som den ikke har vrt p fem r. Og det har absolutt ingenting gjre med at svigers tilfeldigvis kommer p besk i morgen, alts.

Jeg lover.. ;-)
 

/ TAKK Snoogle!

Litt frre til jul

Jeg tror jeg er ganske god p leve her og n. Jeg gjr i alle fall det jeg kan for vre tilstede, og ikke tenke nevneverdig mye verken bakover eller framover i tid. Selvflgelig er det lettere sagt enn gjort, men jeg gjr s godt jeg kan.

Samtidig m jeg ogs innrmme at tankene har driftet mye det siste halve ret. Det at bestefar var syk, gjorde at jeg mtte lre meg parkere tankene slik at de ikke tok helt knekken p meg. Jeg klarte det vel egentlig ikke, men igjen: Jeg gjorde s godt jeg kunne.

Og litt p samme mte som at jeg ble helt satt ut over hvor vondt det var sette barn til verden nr "alle" hadde klart det fr meg, tenker jeg mye p at s godt som alle opplever skulle feire den frste julen nr noen mangler. Og det gjr meg helt satt ut.

Alle nsker jo at julen skal vre en god tid - men etterhvert som man blir eldre, blir julen ogs en srbar tid. Den rommer forhpentligvis mest glede, men ogs mye savn. Og det er tanker jeg aldri hadde som barn.

Og da tenker jeg tilbake til tiden der jeg ikke hadde noen savne. Da jeg var liten og livet var bekymringslst, da julen bare var et stort hydepunkt, fullstappet med glede.

Og at den samme julen m ha rommet mye savn for andre enn meg. Mine foreldre, mine besteforeldre - hadde de de samme tankene som meg? At julen var fin, men at det var en spesiell flelse feire jul med et savn?

Midt oppi alt tankekaoset, er det en fin trst at vi er mange i samme bt. For vi er mange som skal feire jul med forhpentligvis mest glede, men ogs mye savn. Vi er mange som skal kjenne p livet.

Og det kommer til g bra.

Decorative heart shape ornament
Licensed from: 3523Studio / yayimages.com

/

Ett fint og ett smart yeblikk

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag skulle vi ta en liten perlerunde for lage noen smgaver til jul, og mens vi satt der og knotet p hvert vrt lille brett, fikk jeg plutselig et snt overveldende yeblikk der jeg ble minnet p hvor fort tida med de to smtrolla har gtt.

Jeg kikket p treringen min, og kunne plutselig ikke huske sist jeg bekymret meg for at hun skulle putte ting i munnen! Det som var en av mine store bekymringer da begge barna var sm, at de skulle putte et eller annet i munnen som ville havne i magen, eller enda verre; sette seg i halsen.

Og n satt jeg alts der og klarte ikke huske hvor gammel hun var da jeg sluttet bekymre meg for akkurat det. I fjor p denne tida var det at perlene satt fast inni hndflatene som var det store, s det m vre enda lenger siden enn det;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men i dag fikk jeg ogs et smart yeblikk, og det handler om noe jeg er overbevist om at jeg burde visst om for veldig, veldig lenge siden... For jeg m innrmme at jeg elsker perle, og syns det er helt storveis at barna ogs syns det er gy.

Men etter noen brett med de trauste stjernene, sirklene og hjertene - pleier jeg bli litt smlei. Det er jo begrenset hvor artig det er med nok et hjerte liksom... Vi har noen former med kaniner, kuer, hester og biler ogs - men de er jo altfor store!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men da, helt plutselig, fikk jeg alts et innfall. Hvorfor hadde jeg ikke tenkt p det fr - jeg kunne jo bare ske opp noen perle-oppskrifter p google?

Som sagt, s gjort - det viser seg jo at det ligger et hav av perleinspirasjon der ute og bare venter p bli kopiert! Voila:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Perlingen ble plutselig utrolig mye artigere :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S n kommer nok strykejernet til g varmt de neste dagene ;-)
 

/ 😜

Jakten p den ultimate julesangen


 

I dag var endelig hele huset litt p bedringens vei - og til Peters store glede orket vi delta p hans sorteringskalas. For ikke vet jeg hva som skjedde da vi andre ble syke, men Peter satte i alle fall i gang tidenes rydde-race her hjemme.

Jeg tror rett og slett han fikk panikk av vre i stua med oss som hostet oss grnne. S da jeg plutselig hrte rare lyder fra etasjen over, inns jeg at han var i gang med tmme kryploftet.. Du vet, det trange "loftet" p innsiden av veggen som hos de fleste er stappet fullt med ting man ikke husker man hadde..

Og det fine med Peter, er at han setter i gang snne prosjekter - selv om han egentlig ikke har tid. Resultatet blir selvflgelig at han drar ut alt rotet, ogs blir det stende fordi han har andre ting han m f ordnet frst. Ikke frustrerende i det hele tatt.

Men i dag gikk ting over all forventning, for en venninne skulle innom og hente en flaskevarmer (nok en ting Peter hadde funnet da han ryddet i et av kjkkenskapene i helgen) og snnen hennes kunne jo trenge noen nye leker.. S da fikk vi sendt en hel drss med babyleker videre - og det er serist noe av det beste jeg vet, bidra til at den fantastiske arvekarusellen lever videre :-) "Nye" leker er jo helt topp!

Men mens vi ryddet, hadde vi p julemusikk - og plutselig strmmet "O Helga Natt" med Nils Bech ut av hytalerne. Den sangen! Det er ett helt r siden det fantastiske yeblikket i Skam, der Isak lp fra julekonserten i kirken for finne Even.. Jeg mener, da Nils'ern stod der i kirken og sang med den nydelige stemmen sin.. For. En. Scene!

Og det fikk meg til tenke p at det er p tide oppdatere julelista p Spotify - med gamle slgers og nye favoritter! Hvert r leter Peter og jeg etter rets julesang, og det er like spennende hvert eneste r.

For selv om de gode gamle julesangene selvflgelig er trivelige, s produseres det jo nye julesanger hvert r. Og det syns jeg er skikkelig tft, for det kan ikke vre bare bare skulle utfordre de gamle sviskene som vi nordmenn har sverget til i flere tir :-)

I dag har jeg kastet en drss med julefavoritter inn p spillelisten min p Spotify - sk den opp og trykk p "follow" hvis du vil flge jakten p den ultimate julesangen sammen med meg :-)


(Denne spillelista er forvrig den samme som ruller og gr hele ret, men jeg tmmer den for sanger i starten av hver mned, for f plass til nye)
 

Jeg trenger tips til sanger fylle lista med - hvilken julesang klarer du deg ikke uten? Og har du en nyere favoritt som kanskje ikke er s kjent enda? Del i vei :-)
 

/

Heim te jul

I dag skjedde det noe spesielt i sofaen.


 

For i dag har jeg ligget p sofaen under pleddet - det har seg nemlig snn at vi har vrt s heldige og ftt lungebetennelsen p frjulsbesk. Yey! Dette er alts grunnen til at det er stille fra meg p Snapchat om dagen, det er rett og slett for mye hosting i hus.

Og nr formen min er drlig, skjer to ting:

1. Jeg syns ganske veldig synd p meg selv
2. Jeg blir fryktelig sentimental

Hver gang jeg er syk, har jeg jo sklart glemt at det medfrer store doser sentimentalitet. Det gr bare plutselig opp for meg, i et eller annet yeblikk der jeg snufser hylydt og er p bristepunktet til bryte ut i ugly-cry.

I formiddag l jeg p sofaen da en NSB-reklame rullet over TV-skjermen. Du vet den med det paret som sitter p toget hjem til jul? Han skal tydeligvis mte hennes familie for frste gang, og jo nrmere hjemstedet til jenta de kommer, jo mer slr hun om til dialekten sin. Jeg kjente klumpen i halsen allerede da, men det bristet helt da de hoppet av toget og hele familien hennes stod og ventet, og jenta snudde seg til kjresten og sa:

- "Det e berre kmm Jonas, her er det omogleg unng klemminges, s det nyttaskje vrr fremmon!"

Og jeg som atptil har sett den reklamen mange ganger fr! Akkurat da kom jeg p det punktet med sentimentaliteten.

Men s dro jeg like godt p med tre episoder av "Vrt lille land" som jeg har hatt p opptaksboksen lenge. Og jeg inns i dag at det m vre et av mine soleklare favorittprogrammer - alts de historiene! S sre og nydelige p samme tid. S trene rant, og rant. Og rant. Samtidig som selvmedlidenheten falmet mer og mer.

For toppe kaka, skulle jeg bare sjekke facebook, og der fikk jeg se videoen til Kreftforeningen der kreftsyke Tone blir overrasket av mannen og barna som har tatt med alle yndlingstingene hennes hjemmefra, for pynte opp rommet hennes p sykehuset til jul. Gardiner og alt - og da rant det jo over for meg igjen.

Fader alts. S takk til TV-en for dagens mange realitysjekker, der jeg inns at det ikke hjelper synes synd p seg selv, selv om feberen herjer.

Den trengte jeg i dag ❤️
 

* Flg Konatil p Facebook *

Vinn en tryggere jul

/ Annonse for Clas Ohlson

Julen er hytid for innbrudd og branner, men n kan du vinne to smarte produkter for et tryggere hjem :)

Et trygt hjem er viktig - ogs i julestria! Desember er mneden med flest husbranner her til lands, og det er skremmende at 500.000 nordmenn bor i boliger uten fungerende rykvarslere.

En brannalarm som virker, er livsviktig for ethvert hjem - og jeg priser meg lykkelig over at jeg aldri har ftt oppleve en brann p nrt hold. Likevel m jeg innrmme at lyden av brannalarmen for meg er nesten like skummel som tanken p brann.

Da jeg bodde i Oslo for en del r siden, gikk jeg etterhvert ut av tellingen p hvor mange lrdagsnetter vi ble vekket av den ulende brannalarmen i blokka jeg bodde. Det skyldtes bestandig en eller annen feststemt student som hadde glemt pizzaen sin i stekeovnen, og alle vi andre mtte traske rten trappeetasjer ned. Midt p natta, i pysjen eller morgenkpa - ogs mtte vi st utenfor hutre helt til brannbilene kom og fikk avklart brannen pizzasituasjonen.

Etter denne tida har jeg faktisk hatt et veldig anstrengt forhold til alarmer, og jeg liker rett og slett ikke tanken p at en hylende alarm skal g av mens jeg sover.

Men n har jeg bedre kontroll og mindre usikkerhet, og slipper bekymre meg for ulende alarmer - for vi har skaffet oss en helt genial brannvarsler!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Nest Protect styres med en app p telefonen slik at man slipper dra frem gardintrappa hver gang maten brenner seg og alarmen begynner ule. Den har avanserte sensorer som detekterer brann og kullmonoksid - og fr alarmen lses ut, fr du en vennlig varsling p telefonen, og du kan enkelt skru ned lyden fr alarmen gr.

Men det jeg liker aller best, er at den kan varsle med en stemme som sier at man m forlate rommet, istedenfor skape panikk med hy piping. Perfekt for barnerommet - og snne skvetne damer som meg ;-)


Den har ogs nattlampe og bevegelsessensor
 

Og n kan du bli like heldig som meg! For ikke bare har jeg ftt det som omtales som fremtidens brannvarsler i hus - jeg har ftt lov til dele ut en til en av dere ogs :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nissemor i gavehumr!
 

Har du derimot brannvarslerne i orden, men planer om reise bort i julen - eller bare generelt ikke er s glad i folk som kommer p uanmeldt julebesk? Da m du flge med n.

Jeg skal nemlig ogs dele ut det geniale Nest Cam Outdoor, et vrbeskyttet webkamera til utendrs bruk som enkelt styres fra en app p mobilen. Kameraet har "night vision" og bevegelsessensor, som fanger opp alle detaljer og bevegelser, dag som natt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Du blir alts varslet p mobilen dersom noen lusker utenfor huset ditt - enten det er uvedkommende, naboen som kommer med en julehilsen, eller noen som gr julebukk ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hello, there! Jule-surprise :-)
 

Kameraet har en synsvinkel p 130 grader, og filmer i 1080p HD-opplsning slik at bildet blir krystallklart. Dessuten har det innebygd mikrofon og hyttaler, med andre ord kan du snakke med vedkommende som str foran kameraet!

Jeg vet ikke med deg, men hvis jeg hadde vrt innbruddstyv og plutselig fikk hre stemmer fra oven... Da ville jeg nok sagt takk og farvel ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kronisk trtt Pappa spotted!
 

Jeg har som sagt en Nest Protect brannvarsler og et Nest Cam Outdoor overvkningskamera gi bort til to heldige vinnere!

Konkurransen er enkel: Det eneste du trenger gjre er skrive i kommentarfeltet hvilket av de to produktene du har mest lyst p!

1. Nest Protect brannvarsler

2. Nest Cam Outdoor overvkningskamera

Husk fylle ut mail-adressen din i eget felt, slik at jeg fr kontaktet deg hvis du vinner ;-)

(PS! Konkurransen avsluttes 10. desember kl 12.00)

/ Lykke til - og god, trygg frjulstid!

* Flg Clas Ohlson p Facebook *

Ta tempen p julestemningen

Og jeg som lurte p hvordan jeg skulle finne tilbake til det gode julehumret fra i fjor.. Vel, i morges tror jeg at jeg fant lsningen :-)

For i dag tidlig skulle jeg bare slette en sending av God Morgen Norge som l p dekoderen, og da jeg spolte meg kjapt gjennom den for finne ut hvorfor jeg hadde tatt den opp - kom jeg over et innslag om noe skikkelig artig.

Det viser seg nemlig at det finnes noen der ute som hver eneste mandag til fredag jobber med mle julestemningen i Norge! Haha, hvor gy er ikke det? Om hvordan julestemningen utvikler seg og hva som pvirker den gjennom hele frjulstiden. Hvis ikke det er trivelig, s vet ikke jeg!

Visste du for eksempel at 10% av oss nordmenn vet at nissen finnes? Og at kvinner og menn over 60 r forelpig har drligst julestemning her til lands - og at 7 av 10 av disse mener julen var bedre fr? Eller at 2% av oss hrer p julemusikk hele ret - og at 3% av oss gleder oss mest til julen er oversttt?

Nettsiden heter Norsk Juleindeks - og det er lenge siden jeg har humret og kost meg s flt mens jeg har scrollet! Fr helgen ndde julestemningen hos oss nordmenn en forelpig topp p 41% - vi kvinner har 48% julestemning, mens mannfolka bare har 28%. Haha!

Nettsiden ble visst lansert med nske om 100% julestemning, og er en faktabasert statistikktjeneste som gjennomfres p initiativ fra Matprat. De har igjen ftt med seg aktrer som blant annet Opinioin (gjr daglige befolkningsunderskelser), Google (bidrar med nordmenns skestatistikk) og Tidal (holder styr p hva som rrer seg i julemusikk-verdenen).

Og julestemningen deles opp i kategorier:

  • Beskjeden julestemning
  • Lett julestemning
  • Frisk julestemning
  • Full julestemning
  • Julestorm

"Julestorm" beskrives som "Julestemningen har ndd et unormalt hyt klimaks og overskygger alt annet. Det er jul i alle kriker og kroker, samtaler preges av plutselige utbrudd av julesang og ingen fr gjort noe annet enn vre gode mot hverandre."


Faksimile norskjuleindeks.no


Faksimile norskjuleindeks.no
 

Jeg vet ikke, det er bare et eller annet som er s utrolig trivelig over det hele - ta tempen p julestria liksom! f vite at hashtaggen #sprsvor har blitt brukt 8 ganger s langt i desember og at vestlendinger har mest julestemning denne uka, jeg bare elsker det!

S stikk innom norskjuleindeks.no, s har du litt finne p denne sndagen. Tips fra meg hvis du er interessert i lese hvordan julestemningen har utviklet seg de siste ni dagene :-)
 

/ God sndag 🎄

Det spirer og det gror

Det begynte som en konkurranse i mai, da Peter og jeg satte to avokadosteiner hver i vann - med hp om at de kom til begynne spire bde nedover og oppover. Frstemann til 1 meter hy plante, vant.

Jeg valgte en stor og en bitteliten stein, den lille valgte jeg for symbolisere at det ikke er strrelsen det kommer an p. Men til mitt uhell rtnet den bittelille steinen etter kort tid. Da bykset den ene steinen til Peter fra:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Varsku her! Stor, hvit rot p vei!
 

Peter fikk steinen i jorda, og kort tid etter vokste en liten grnn spire ut p toppen. Da min stein rtnet, satte jeg to nye i vann - og i mellomtiden rakk den frste steinen min sl rot. Jeg puttet den i jord - og like etter hilset den meg med den steste high-five'n jeg har sett!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
😍🌱
 

Etter et par mneder l jeg fortsatt bak Peter, men s skjedde det jeg mistenkte kom til skje. Peter glemte sklart vanne!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sorry, mate - you got the wrong dad.
 

Min derimot!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lucky you - little fellah 😇
 

Etter dette dabbet konkurransen litt av, men spireprosjektene fortsatte for fullt i vinduskarmen likevel. Jeg var hektet! Og n syns jeg jaggu det er p tide med en skikkelig avokado-oppdatering, for bare se p dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pass deg n, Blomster-Finn! 😉
 

lreit, s ser "Per" til venstre litt pusling ut - men det hper jeg gr seg til s fort han fr seg litt mer jord i potta si. "Laila" helt til hyre er den flotteste og fagreste - men det skyldes enkelt og greit at den egentlig tilhrer Mormor. Hun orket ikke ha den lenger, s jeg adopterte den da den var litt mindre enn den er n.

"Lavrans" og "Rune" i midten har jeg dyrket fram selv, og jeg er ikke s rent lite imponert, om jeg skal f si det selv. Sjekk de grnne bladene, da!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg m innrmme at jeg ble litt tatt p senga da vi hadde familiebesk for noen uker siden, og svogeren min lurte p hva vi hadde i vinduskarmen p kjkkenet. Jeg begynte fortelle ganske ivrig om disse avokadosteinene vi hadde satt i vann, og tok ham gjennom hele prosessen derfra. (Han er lrer, og jeg mener bestemt han var oppriktig interessert - hvis ikke fr jeg beklage neste gang vi mtes)

I samme slengen fortalte jeg at jeg hadde ftt noen snapper fra folk som kunne fortelle meg at avokadoplantene deres hadde blitt sjukt hye, hvorp han kikker p meg og sier:

- "Eh, avokado er vel et tre, er det ikke?"
 

/ Hupps, det hadde jeg glemt 🙈

Namaste November!

Herreminhatt, s var vi jaggu ved novembers ende. Jeg hper og tror at tida flyr like fort for dere, for n er det like fr jeg ikke henger med lenger. I gamle dager husker jeg hvordan tida s n e g l e t seg fram til jul, men den tida er penbart forbi.

Men om tre uker snur sola igjen - hu hei hvor det gr! I morgen er det desember - da er det offisielt lov spille julesanger her i huset, og jeg er superklar! Men frst, en liten oppsummering av november.
 

NOVEMBER

Beste kjp
Ny oppvaskmaskin! Da jeg flyttet for meg selv, spanderte Mormor og Este oppvaskmaskin p meg - for Este sa at dette var noe av det viktigste man trengte i et hus. Det har jeg tenkt mye p mens vi har sttt med oppvaskbrsten og skrubbet glass og tallerkner den siste tida :-)

 

Beste bomkjp
Fikk litt pes for at jeg kaller dette punktet "beste" og ikke "verste", men jeg syns det er noe trivielt over "beste bomkjp". For skjedd har skjedd, og spist er spist - og da er det like greit tenke positivt.

Denne mnedens beste bomkjp gr definitivt til utedressen jeg kjpte til lillesuppa, som viste seg vre altfor liten. Hva skjedde med flge n strrelsesmal, hvorfor varierer strrelsene fra butikk til butikk? S teit.

 

Peter-yeblikk
Da Peter fikk mark av se p at ungene og jeg l p sofaen p tredje dagen med feber, og kastet seg over skurebtta. Jeg har aldri sett ham s ivrig, han m ha holdt p i flere timer - livredd for sette seg i sofaen og falle sammen akkurat som oss andre. Rimelig stt - og ikke minst ekstremt deilig med rent hus!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Christina-yeblikk
Det skal vel mye til for overg ulltffel i pappa-crocs. Fler det var mitt yeblikk i november - og det sier p mange mter sitt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fullfrte prosjekt
Jeg ryddet hele det store skapet vi har i gangen, all by myself. Sjukt glad, sjukt lettet og sjukt fornyd med egen innsats. Pakket bort alt som har blitt for smtt, og til og med tatt en skikkelig sortering p det som aldri blir brukt. Yeah!

 

Prosjekt som viderefres til neste mned
Alts, se litt nyere etter p bildet av Peter med vaskebtta, og rumpa i vret. De veggene der.. Vi er ikke helt ferdig med malejobben for si det snn. Mitt nske for denne julen, er at vi er ferdige med male gangen fr slvguttene synger julen inn ;-)

 

Tristeste yeblikk
Este ❤️ Og den store klumpen i halsen som smeller s hardt til i blant, at man nesten mister pusten.

 

Herligste yeblikk
Denne mneden m jeg definitivt svare dere lesere, og min kjre Snoogle! Makan til omsorg og omtanke fra en haug med flgere har jeg aldri vrt borti. Takk for alle gode rd, tips og varme tanker i en tung tid - det har faktisk hjulpet meg mer enn dere aner.

 

Blondeste yeblikk
Litt usikker p hvorfor ikke denne historien har havnet p Peters blogg, men jeg hadde alts en samtale med min snn i forrige uke. Han prvde sette meg ut med nye argumenter, og etter det som m ha vrt en liten evighet med diskusjon, var jeg til slutt helt tom for svar. S da sa jeg: "Jeg er FEM-og-TRDVE r. Jeg er ikke dum."
Jeg tror faktisk jeg rdmet litt da jeg hrte Peter humre i rommet ved siden av.

 

Bilde som aldri havnet p bloggen
Feber. Trengte bilde av fotty til bloggen. Not fresh.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Friskus
Kan jeg droppe dette punktet, tro? Eller forresten. Tror jeg velger tenke at det er ganske friskus lytte til kroppen og hvile til den er klar igjen :-)

 

Daffus
Da Peter kom hjem fra en treningskt og sa han skulle hilse fra PT'en min og si at det var ekstremt lenge siden sist.

 

Favoritt-blogginnlegg
Du og jeg, Este ❤️

 

Yndlingssanger
ALIDA - Cool with it
Tove Lo - Disco Tits
Myra - Lever i bassen
Kygo - This town
Taladego - La Isla Bonita
 

/ Takk for n november - og velkommen desember, hper du blir fin!

Nr stjerna henger skjevt

Hadde det ikke vrt for at jeg vet vi er mange om dette, hadde jeg aldri turt skrive om denne juleirritasjonen min...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For i dag fikk jeg det plutselig for meg at vi mtte muntre opp Familien Klonk-Hoste'sen. Og for frste gang i historien flte jeg meg klar for finne fram julepynten mens vi enda skriver november, til tross for at snt egentlig er forbeholdt langt-uti-desember.

Det er riktignok for tidlig dra fram nisser og juletrr - men en julestjerne eller to i vinduene, det kan jo like gjerne hre vinteren til, spr du meg!

Og mens jeg stod der p en krakk og hang opp julestjernene, kom jeg p noe som skjedde i fjor. For jeg gjr nemlig det samme hvert eneste r: Jeg gir meg ikke p trre mkka fr den stjerna henger rett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg kan nemlig ikke fordra stjerner som henger p halv tolv eller som dunker de stakkars stjernespissene sine i vindusruta. Jeg takler det ikke, og jeg skjnner ikke hvordan folk klarer leve med stjerner som dingler skjevt i sin egen stue.

I fjor la jeg ut noen snapper om dette, der jeg ba folk om jobbe for stjernas sak (hvis det er lov si). For vi m faktisk st sammen.

Derfor oppfordret jeg folk til kjpe en snn billig "ledningsvrider" (overhode ikke sponset, men skulle gjerne vrt det) som man fester i ledningen over stjerna - som enkelt gjr at man kan vri ledningen noen hakk helt til den vakre stjerna henger rett.

Og snapchaten min eksploderte! Jeg fikk s mange takkemeldinger at jeg ikke hadde sjans til svare alle, for det var visst ikke viden kjent at det fantes en dings som kunne gjre snn at stjerna kom til sin rett!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men viktigst av alt: Det viste seg at vi som ikke takler at stjerna henger skjevt, vi finnes i hopetall. Vi som fr mark av se dinglende stjerner p halv tolv - vi er i den samme julebten.

Og n nrmer det seg tida igjen folkens, og det er viktigere enn noen gang at vi holder sammen. Spre budskapet om at det finnes en dings/ledningsvrider som er f tak i overalt - og som er verdt sin vekt i gull.

Julen. Er. Reddet. :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Tadaaaa!

Angrer jeg p bryllupet?

Etter at lillesster giftet seg i august, har jeg ftt veldig mange sprsml: Angret jeg p at Peter og jeg gikk for en liten vielse? Skulle jeg heller nske vi hadde valgt et stort lvebryllup, snn som ssteren min gjorde? Fles det trist se tilbake p i ettertid?

Og n som det snart er 7 mneder siden vr bittelille vielse - er det p hy tid med en evaluering :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nygift og rimelig happy :-)
 

Peter og jeg hadde vrt forlovet i over fem r da vi fant ut at vi mtte f fortgang i bryllupsplanene. Det var jo sklart ikke uten grunn at det hadde stoppet helt opp, for i en hektisk hverdag med to barn, hadde vi rett og slett ikke et snev av tid til overs bruke p bryllupsplanlegging.

Dere som har vrt gjennom hele reisen fra frieri til storbryllup, vet nok hva jeg snakker om. Det kan bli rimelig utmattende dersom man ikke er god til holde tunga rett i munnen.

Men la oss ta det viktigste frst. Jeg har aldri sett for meg at jeg kom til g opp et kirkegulv med alles yne rettet mot meg. Hallo, jeg tr ikke takke ja til bli intervjuet p Vestfoldsendinga p radioen engang, oppmerksomhet er bare ikke min greie.

Og jeg visste at Peter flte det p samme mte, han mente ogs at et stort bryllup kom til bli lite "oss" og for mye pes - derfor var det ingen vanskelig beslutning for oss ta. Bare tanken p mtte planlegge alt fra bordkort til sanger i kirken, fltes uoverkommelig. Og det gjorde jo valget enkelt :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

gifte seg p tinghuset viste seg passe oss midt i blinken! Akkurat passe serist, akkurat passe stemningsfullt. Det var over p ni minutter - og da startet jo feiringen for vr del. Med barnevakt hele helgen l Oslo for vre ftter, og vi fikk en skikkelig fin helg med skreddersydd opplegg fra time til time. Litt som planlegge sitt eget utdrikningslag ;-)

Men p den annen side, var det helt fantastisk f vre forlover for lillesster i august. Det var en opplevelse f vre med p et stort lvebryllup med masse gjester, taler og god stemning. Selve dagen deres ble helt perfekt - men det var jo ogs en grunn til at den ble nettopp det.

Jeg mtte flere ganger den dagen bye meg i stvet for alt sster og svoger hadde planlagt, fikset og ordnet i forkant. I uka fr, mnedene fr - ret fr. Og atptil tr jeg ikke tenke p alt jeg fortsatt ikke vet at de hadde ordnet med.


 

S om jeg angrer p vrt bittelille bryllup? La meg si det snn: For en lettelse det er at Peter og jeg og vre angivelige 100 gjester, slapp oppleve en total kollaps p bryllupsdagen, da det viste seg at Peter hadde glemt bestille maten - og jeg hadde glemt booke kirken ;-)

Vi fikk vr drmmedag, og jeg ville ikke gjort noe som helst annerledes ❤️
 

/ Hurra for kjrleiken - uansett vielse

Fdesko strrelse 45

Flere lurer p hvordan Peter og jeg fr bloggingen til g i hop her hjemme, og om det er snn at vi m slss om bloggideene. Merkelig nok er det sjeldent vi nsker skrive om de samme tingene, men i dag skjedde det. Jeg mtte rett og slett sette ned foten - fr han gjorde det.

For hele den siste uka har Peter truet med skrive et innlegg om meg og crocsene. Det kommer rett og slett ikke p tale at han skal f frie tyler i denne saken, derfor mtte jeg ta noen grep selv. Jeg mtte srge for at det er jeg som eier denne historien, og skrive om crocsene selv - for gud vet hvordan det hadde sett ut dersom Peter hadde ftt utlp ved tastaturet.

Det har seg snn, at etter min siste fdsel, kastet jeg fdeskoene mine i spla. Jeg hadde et par svarte crocs som utelukkende hadde vrt i bruk p fdeavdelingen og den pflgende barselavdelingen. Skoene hadde definitivt gjort nytta si og jeg aktet ikke kjpe meg et nytt par. Ikke er jeg spesielt fan av crocs, og n forbandt jeg jo dessuten crocs med fdsler, melkespreng og hemoroider.

Men da vi var p hytta til svigers i fjor sommer, fant Peter ut at han trengte tissetfler. Alts sko man trkker inn i p null-komma-svisj nr man m opp og ut om natta, for eksempel.

Crocsene var alts i utgangspunktet ment vre kun tissetfler, men da vi kom hjem fra hytta, ble de plutselig omgjort til "ut med spla"-tfler, "hente posten"-tfler, "finne noe i garasjen"-tfler og "lufte bikkja"-tfler.

Disse "tflene" foran skohylla har irritert meg, det skal jeg innrmme. Ikke bare fordi de bestandig str i veien, men fordi de fortsatt minner meg om fdsler og morkaker. Helt til den siste uka.

For med sykdom i hus, har det blitt viktigere enn noen gang med enkle lsninger. Har du lyst p Grandiosa? Da blir det Grandiosa. Har ingen matlyst? Da dropper vi middag. Og ikke minst; Mamma skal bare en kjapp tur ut med spla, kommer straks.

Og en morgen stod de der. Rett foran meg, p dramatta, da jeg var p vei ut for hente posten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det viser seg alts at tfler i strrelse 35, passer perfekt i tissetfler strrelse 45. Sorry alts, men det er bare for praktisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Crocs for life

Sjokoladetyven

Jeg kan fortsatt ikke tro at dette skjedde...

Helgen har vrt preget av syke barn, og jo mer tid jeg har tilbrakt med dem i sofaen, jo mer godtesyk har jeg blitt. Problemet har bare vrt at det ikke finnes et snev av noe annet enn vingummi i godteriskapet. Og nr fysenheten kommer krypende, er det en kjent sak at det kun er sjokolade som gjelder.

S da Peter ringte fra bilen i gr og spurte om han skulle handle noe p hjemveien, var jeg ikke sen be. Det eneste jeg kom p at vi trengte, var gulost og s j o k o l a d e.

woman eating chocolate
Its going down!
(Licensed from: phovoir /
yayimages.com)

 

Jeg gledet meg til sette tenna i sjokkisen s fort ungene var i seng for kvelden, men fr den tid mtte det preppes fr leggetid. Jeg hadde akkurat ftt beskjed fra femringen om at han muligens var klar for litt kveldsmat, s jeg smlp ut p kjkkenet for f smelt sammen litt mat i en fei fr matlysten hans forsvant igjen.

Og mens jeg stod der ved kjkkenbenken og kokkelerte, tenkte jeg som jeg alltid gjr nr fysenheten er p sitt verste: Det er jo bedre spise sjokoladen med en gang, enn vente til kvelden..?

S jeg rev opp papiret p melkesjokoladen i en fei, og knekte av en rad.

Som alltid, ser jeg om det holder med n bit. Det gjr jo aldri det. Derfor stappet jeg de to resterende rutene i munnen p n gang.

Akkurat da, p verst tenkelig tidspunkt, hrte jeg tassende ftter p vei inn p kjkkenet. I sidesynet fikk jeg se Peter og femringen, og jeg gjorde det enhver mor gjr i en slik situasjon: Jeg snudde ryggen til dem og mumset sjokolade for harde livet for kvitte meg med alle bevis.

Men akkurat da skjedde noe som nesten fikk rene mine til falle av. Jeg var sikker p at de skulle p kjkkenet for hente et eller annet, men s hrte jeg Peter hviske til femringen:

- "Der er mamma! G bort og sjekk hva hun spiser."

Frst trodde jeg at jeg hadde hrt feil. "Sjekk hva hun spiser" - hvordan visste han at jeg spiste noe? Han ville penbart vise det til femringen, men hva i all verden var det han trodde jeg tygde s febrilsk p? Agurk..? Jeg snudde meg sjokkert rundt.

- "Peter", mumlet jeg, "Det er ikke agurk! Og det er ikke gulrot.."

Peter bare gliste, mens han fortsatte hviskingen:

- "Jeg tror jeg vet hva mamma driver med.. Jeg hrte det knitre i papir for litt siden!"

Jeg prvde sende Peter blikket, men han kikket ned p femringen og s ikke p meg i det hele tatt. Samtidig prvde jeg f orden p alle tankene som raste gjennom hodet mitt: Hva var det Peter drev med? Visste han at jeg hadde vrt p tokt i godteriskapet og at jeg hadde munnen full av sjokolade..? Hvorfor i all verden skulle han avslre meg?!

- "Se der da!", fortsatte Peter, "Mamma har noe i munnen, hun tygger for harde livet! G bort og sjekk hva mamma spiser p."

- "Eh, Peter?", sa jeg fortvilet mellom sammenbitte sjokoladetenner, "Hva er det du driver med? Jeg holder p lage kveldsmat til snnen vr her.."

Peter s ut som et sprsmlstegn:

- "Eh, kveldsmat?"

- "Ja! Han har nesten ikke spist i hele dag, og han sa han var sulten - hvorfor i all verden prver du f ham til finne ut hva jeg har i munnen?!"

Peter fulgte femringen ut i stua igjen, fr han kom smlpende tilbake til kjkkenet.

- "Nei, alts..", mumlet han, "Jeg hrte bare at det knitret i sjokoladepapir og tenkte at litt sjokolade kanskje kunne muntre opp den lille sjuklingen.."

Og her sitter jeg, og vet ikke hva som gjr meg mest forskrekket: At Peter prvde avslre meg midt i gjerningsyeblikket - eller at jeg penbart ikke pner sjokoladepapiret s lydlst som jeg trodde ;-)
 

/ Fr bare fortsette spise sjokkis p vaskerommet, da

Feber og Topp 5

I dag vknet vi ikke til n, men to febersyke smttiser. Jeg kan faktisk ikke huske sist feberen stakk innom en tur, men jeg tror det var i februar. Ni mneder uten sykdom, det er jaggu meg rekord!

Det frste ret i barnehagen ga vi jo opp, for vi fikk smitten i hus bare noen snakket om forkjlelse. S da stemmer det i hvertfall, det alle sier om at det frste ret er det tffeste :-)

Dagen i dag har vi tilbrakt mer eller mindre i sofaen med forskjellige typer barne-tv og jevnlig mling av pannetemperatur. I et vkent yeblikk, midt mellom en jafs og en slurk av dagens bestilling som bestod av Grandiosa og Farris + eplejuice, fant femringen og jeg ut at vi skulle liste opp dagens Topp 5.

Og den lista var s fin, at den kommer her - i tilfeldig rekkeflge. (Det skinner vel kanskje gjennom hvilke punkter som er kun mine)

TOPP 5

1. NY OPPVASKMASKIN

Alts, haleluja! I dag kom vr elskede nye oppvaskmaskin p dra - etter en uke med pil- og bue-oppvask. Det har vrt bde slitsomt, fint og lrerrikt vaske opp for hnd, men n skal det bli godt f litt hjelp igjen.

Det er nesten s jeg m klype meg i armen, for da vi bestilte maskinen, fikk vi beskjed om at den ble levert p dra. Det var visst ikke hele sannheten, for i tillegg ble den gamle koblet fra, den nye installert - og den gamle tatt med tilbake. Det tok to timer for den trivelige utsendte f den integrerte herligheten i virke igjen - s tusen hjertelig takk til Molteberg Elektriske i Nansetgata. Jeg tr ikke tenke p hvor mange timer Peter vi hadde brukt om vi skulle gjort det selv - s n er jeg bare overlykkelig! (P ingen mte sponset - jeg setter bare umtelig pris p god service.)
 

2. GRANDIOSA

Sykemat over all sykemat. I dag er jeg bare takknemlig for at dette produktet fortsatt er i produksjon, etter 37 r.
 

3. TANTE OG ONKELS NYE HUS

I dag har lillesster og svoger ftt nklene til sitt nye hus! Jeg husker hvordan den flelsen var, flytte fra en liten leilighet i Oslo, til et stort hus med dansegulv i alle rom. Det blir utrolig fint f dem litt nrmere, og det blir ganske fint f tmt boden vr med ting vi har oppbevart for dem siden i sommer, haha. Det kjres innover i morgen, for si det snn ;-) Neida. Joda.
 

4. BLACK FRIDAY

Jeg skal innrmme at jeg har irritert meg grnn over all reklamen jeg har ftt p mail og p sms den siste uka - men jeg hadde ogs planer om ta meg en bitteliten tur til byen i dag for se om jeg fikk raska til meg et par tilbud. Men s satte feber * 2 en stopper for det, og n sitter jeg her og tenker p hvor mye penger jeg har spart. Heh ;-)
 

5. KAFFE

Jeg har vrt nede for telling de siste ukene, og hoster om kapp med ungene. Nr jeg ikke er i form, orker jeg ikke tanken p drikke kaffe - og de siste ukene har jeg lurt p hvordan det er mulig overleve i hverdagen uten den vante dosen med koffein. Jeg hadde tenkt at jeg skulle "restartes" etter et par uker uten kaffe, men den ubeskrivelige daffheten gr jo ikke over..?

S i dag slo jeg til med en kopp til frokost, og vel. Dette skjedde:

Men n er det kvelden, den ene febersyke ba om f legge seg 17.15 i ettermiddag, s da er det vel bare for mor ogs bysselalle s fort som mulig. For enten betyr det at det blir opp og hoppe midt p natta, eller s snakker vi morgen i fem-draget. Krysser i alle fall fingrene for at feber'n er borte i morgen シ
 

/ God fredagskveld til alle dere, der kvelden enn er ung ♬★

Som mor, s datter

Neste fredag er det 1. desember, og i r har jeg som ml vre bittelitte granne forberedt for en gangs skyld. For ikke bare er 1. desember den offisielle dagen der Peter endelig fr lov til sveive i gang julemusikken - men det er ogs dagen der barna sparker i gang rets adventskalender :-)

Fingers Family and christmas background
 

Jeg elsker pakkekalendere, og akkurat det kan jeg nok takke Mamma for, som hvert r lagde pakkekalender til lillesster og meg. Jeg husker enda gleden og spenningen over hva Mamma hadde funnet p - og dette er noe jeg har nsket ta med videre til min egen lille familie.

Og med n uke igjen gjre det p, er det p hy tid komme i gang med rets planlegging. Jeg er svidt i gang med noen innkjp, og jeg har overhode ingen planer om gjre det komplisert i r heller :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fjorrets desember
 

Kalenderen pleier best av en miks av nyttige ting, smting, opplevelser og snoperier - og det skal den i r ogs. For eksempel kommer det til ligge blinkende reflekser i en av de frste pakkene, og en kinotur for se "Ekspedisjon Knerten" i en annen. Dette er ting vi kommer til bruke penger p uansett i desember, s da fler jeg meg litt ekstra smart :-)

P radioen (P1, hehe) hrte jeg en mamma fortelle at hun hvert r ga snnen sin 24 opplevelser de skulle gjre sammen hele det neste ret. For en utrolig fin ting! Barn har like godt av ha ting se fram mot og glede seg til som oss voksne - s det er en kjempeide som jeg kommer til benytte meg av nr barna blir litt eldre.

Selve pakkekalenderen er forresten ikke det eneste jeg har tatt med meg fra min mor, for jeg husker hun satt ved kjkkenbordet hvert r den 30. november, og ga oss streng beskjed om ikke komme inn p kjkkenet.

Hun var ute i siste liten som alltid - og som mor, s datter: Selv om jeg er i gang med planleggingen allerede, skal jeg banne p at det samme kommer til skje i r igjen...


Rett fr midnatt, 30. november i fjor..
 

PS! Anbefaler sjekke ut "Mammabanden" p Snapchat i dag, der seks forskjellige frkner snakker om hva slags adventskalendere de skal lage i r. Veldig mange bra tips!
 

/ Har du gode pakkekalender-tips? Legg gjerne igjen en kommentar

Den hemmelige konkurransen

Hvorfor var det ingen som fortalte meg om den hemmelige konkurransen?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I slutten av april fortalte jeg at jeg har vrt trampolinemotstander helt siden jeg hrte en lege fortelle om de kompliserte bruddene han var vitne til i sommerhalvret.

Der og da bestemte jeg meg for at vi aldri skulle ha trampoline i hagen, jeg orket rett og slett ikke tanken p de skadene som hopping p trampoline kan medfre.

Men s var vi p frstehjelpskurs i april, og jeg benyttet sjansen til lufte min skepsis. Ogs viste det seg at kursholderen fra ambulansetjenesten var udelt positiv til trampoliner. Alts virkelig. S da ble jo jeg ogs udelt positiv. (Det er en grunn til at jeg ikke engasjerer meg i politikken.. #lettpvirkelig)

Og bank i bordet, det ble ingen brudd eller skader selv om trampolina har vrt flittig i bruk i sommer, og langt utover hsten. For p grunn av den globale oppvarmingen eller jeg-vet-ikke-hva, s strekker jo hsten seg lenger og lenger utover vinterstid for hvert r som gr.

Og etterhvert som datoen krp seg utover i november, og jeg begynte bli synlig stresset for den stakkars trampolina, forklarte Peter at det er vanlig spekulerte i nr man skal demontere for vinteren. At det er en konkurranse, der naboen som demonterer s nrt opptil frste snfall som mulig, vinner.

Etter hvert som gradestokken krp nedover, poppet en etter en av naboene vre ut i hagen for redde trampolina fr den frste snen dukket opp. Spillereglene i konkurransen for vrig er som flger: Legger det seg sn p duken har du tapt - bedre lykke neste r ;-)

P sndag bestemte jeg at vi hadde strukket strikken mer enn langt nok - og vi fikk vasket og demontert sommerens hydepunkt. Og gjett om jeg var glad for det i dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er forresten fullt mulig at dette ikke er noen konkurranse i det hele tatt og bare noe Peter fant p fordi han ikke gadd rigge ned trampolina, men hvis det faktisk er en konkurranse, tror jeg kanskje vi vant i r :-D
 

/ Tiddelibom

Jeg har ftt svar!

Doctor typing on his computer
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

For to dager siden gjorde jeg Peter smflau, da jeg sendte en mail til Norsk Helseinformatikk og etterspurte en rliten endring i infoteksten om "Hnd-, fot- og munnsykdom". (Les mer her)

P vegne av Peter, meg selv, og mange av dere andre som ogs har opplevd bli sltt i bakken av dette viruset, spurte jeg egentlig bare om de kunne snike inn en setning ala den som str i artikkelen om "Vannkopper", som for eksempel at: "Feber og sykdomsflelse er verst hos voksne, barn er oftest mindre sykdomspvirket."

For jeg mener innbitt at det ikke er vi som er pingler - men at vi voksne ofte rammes hardere enn barna ;-)

Og i gr fikk jeg alts svar fra en herremann, som bde var redaktr, og spesialist i allmennmedisin! Svaret var ikke akkurat veldig opplftende for min lille kampsak, spesielt ikke den ene setningen...

"Hei!

Jeg har sjekket p Folkehelseinstituttets hjemmesider, og i et par store internasjonale oppslagsverk (UpToDate og BestPractice). Alle steder beskrives standard forlp som mildt, og ingen nevner noen forskjeller mellom barn og voksne nr det gjelder grad av plager.

Derimot skriver og vet alle at plagene kan variere fra person til person. Noen fr svrt mange og smertefulle sr i munnen, og har problemer med f i seg mat og drikke. Andre har ikke utslett i munnen i det hele tatt, og plages svrt lite. Det er ogs en god del personer som har antistoffer og er immun uten kunne huske at de har hatt sykdommen - det vil si at sykdommen noen ganger forlpet uten gi plager.

Jeg tror vi ender opp med at det er store individuelle forskjeller, men at voksne generelt er mer pysete enn barn 😄"
 

Javel, ja. "Mer pysete" alts. Jeg innser at slaget er tapt, men han vet, og jeg vet, og Peter vet, og alle dere andre voksne som ogs har vrt nede for telling vet, at dette blir ord mot ord ;-)
 

/ Hilsen ikke enig - og hvertfall ikke pysete

Goodbye finger i ra

Etter at oppvaskmaskinen vr tok kvelden, har jeg naturlig nok brukt litt ekstra tid p kjkkenet den siste uka. Jeg fr fortsatt litt mark av tanken p vaske opp, men nr jeg frst str der ved kjkkenbenken, er det ikke s hakkanes gli likevel :-)

For jeg mener selv jeg har vrt litt smart, jeg har nemlig bestemt meg for gjre oppvasken s trivelig som mulig nr det frst m gjres. Det skal sies at Peter har vasket opp sin andel og vel s det - men nr det er min tur, bruker jeg alts tida godt. Enten har jeg p musikk mens jeg reflekterer litt over ting og tang, eller s hrer jeg p Podcast.

Men her en ettermiddag skulle tanten min vre gjest p NRK P1 Vestfoldsendinga, en radiokanal jeg aldri hrer p. Jeg har bestandig tenkt at P1 er for gamlinger, og at pausemusikken utelukkende bestr av danseband og jazz.

I alle r har jeg nemlig sverget til P3, mest fordi jeg elsker stemmen til Ronny Brede Aase. Problemet er jo at han som kjent er ferdig p lufta klokka 10.00, og derfra og ut m jeg innrmme at jeg bare vet n ting, og det er sannsynligvis noe som topper gmlis-skalaen... For 60% av musikken som spilles er i ferd med ta knekken p meg. Jeg fr fysisk vondt i rene, det er for brkete, det er umulig jobbe til, tenke til, eller hre p for slappe av.

Men alts, av frykt for g glipp av innslaget med tante, tunet jeg radioen inn p P1 et kvarter fr hun skulle p lufta. Jeg tenkte at jeg heller fikk skru ned musikken hvis det ble for ille - jeg kan klare en danseband-lt eller to alts, men grensa gr ved Jazz.

Men s fikk jeg alts sjokk.

Hva har skjedd med P1 siden jeg sveipet innom sist? Hvor ble det av dansebandene og de grrkjedelige samtalene..? N er det jo masse bra musikk, spennende gjester og varierte temaer!

S n str P1 og mumler i bakgrunnen konstant. Musikken er s sjukt behagelig at jeg tar meg i smile hver gang en ny lt kommer p. Jeg vet ikke, det er bare noe med den lune stemningen som minner meg om bestefar. Og det liker jeg.

Ogs lrer jeg nye ting! Med flere ulike temaer med gjester i studio flere ganger i timen, har jeg i dag for eksempel lrt at overvekt blant psykisk utviklingshemmede er et stort problem, og at folk som opplever bli bedratt ofte reagerer med f en posttraumatisk stressreaksjon, p samme mte som en som har opplevd en alvorlig ulykke.

Enten er jeg i ferd med bli eldgammel, eller s har jeg bare passert P3's mlgruppe p 15-29 r...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Uansett hva det er: Jeg elsker det. S fles det selvflgelig som et stort og skummelt steg ta, for jeg innser at jeg str ved et veiskille, men jeg er klar. S goodbye P3 og finger i ra, hello P1 og te i koppen :)
 

/ God tirsdagskveld

Min rareste kampsak

Tidligere i uka mtte jeg lese meg litt opp om matforgiftning (hehe), og hver gang jeg lurer p noe som omhandler kroppen, sverger jeg til "Norsk Helseinformatikk" sine nettsider: nhi.no.

Mens jeg snoket rundt der inne, s jeg en liste over "Mest leste artikler i dag", og da jeg fikk ye p hvilken sykdom som tronet p toppen, gikk det kaldt nedover ryggen min.

For det er visst ingen tvil om hvilken sykdom det er som herjer om dagen, og selv om det n er to r siden vi hadde den i hus selv - husker jeg fortsatt den dagen Peter vknet med ansiktet fullt av rde prikker og var for syk til spise taco. Jeg trodde det var byllepest, mens Peter trodde det var AIDS, og det var rimelig kaotisk i heimen noen timer.


Man down..
 

Men s fant vi alts ut at vi hadde blitt smittet av den store barnehageepidemien: "Hnd-, fot- og munnsykdom". Jeg lo jo ikke srlig lenge av Peters rde prikker, for ikke lenge etter var jeg full av blemmer i halsen selv. Jeg levde p n Lollipop-is om dagen, og klarte svidt f i meg en slurk med vann.

Det skjer forresten rett som det er at vi fr skjermdumper fra lesere som har googlet sykdommen, og funnet dette:


Faksimile: Google - Se han som dukker opp i midten 😂
 

Begge barna vre hadde hatt viruset frst, men de kom seg gjennom det uten srlig klaging. Og det fikk meg jo til lure: Var det de som var tffere enn toget - eller kunne det tenkes at viruset rammer voksne hardere enn barn?

Og snn begynte jeg samle informasjon i det stille. Overraskende mange av leserne mine hadde blitt vesentlig drligere enn sine barn - akkurat som Peter og meg. For det viruset er noe av det verste jeg har vrt borti, og jeg m innrmme at jeg rynket litt p nesa da jeg s at nhi.no klassifiserer sykdommen som "mild" og med "mildt forlp".

S.. Ikke si noe til Peter, men i dag sendte jeg en mail til Norsk Helseinformatikk, for f klarhet i et par ting. (Peter fr helt fnatt nr jeg sender mailer hit og dit - men jeg fr rett og slett ikke sove skikkelig igjen fr jeg kommer til bunns i denne saken):

N er jeg sjukt spent p om jeg fr noe svar! Dette er vel ikke akkurat en kampsak, men det er jaggu ikke langt unna heller, haha ;-)

Resten av alle mine tanker gr til dere som sliter med dette hersens viruset akkurat n. Det gr over, selv om det ikke virker snn. Og etterp er vi immune for alltid ❤️
 

/ Sm kamper er kamper de og

Fra matforgiftning til bursdagssuksess

I gr hadde Peter bursdag! Men..

Denne uka startet skikkelig drlig. P mandag skulle Peter ha et filmteam p besk hele dagen, s jeg gjemte meg p kontoret. Da det var tid for lunsj, snek jeg meg ned p kjkkenet og grafset til meg noen gamle matrester i kjleskapet, fr jeg tasset stille opp p kontoret igjen.

Dagen i forveien hadde jeg laget r salmalaks som gikk ut p dato samme dag, med soyasaus, lime, ingefr, koriander og vrlk. Det ble igjen en liten skl, som jeg slurpet i meg til lunsj denne mandagen. Jeg stusset over at konsistensen var veldig rar, men det luktet s deilig av ingefr og soyasaus at jeg ikke tenkte mer over det.

Tre timer etterp, tenkte jeg mer over det.

Da hang jeg over toalettet i ganske ufin positur, og angret p hele mitt restemltid. Jeg hadde alts klart bli matforgiftet, og l mer eller mindre rett ut de neste 24 timene.

Onsdag morgen vknet jeg med dundrende hodepine, vond hals, kriblende hoste og en kropp totalt tappet for energi. Jeg flte meg som en gammel tyggis, og da lrdag og Peters bursdag nrmet seg, var jeg helt uforberedt.

Jeg hadde ikke ordnet gave engang, ogs Peter som er s glad i bursdager! Han elsker feire, og det eneste jeg hadde fikset for lenge siden, var barnevakt snn at jeg kunne ta med Peter ut og spise.

Dagen fr dagen hostet og harket jeg meg bort p Coop, og kjpte flaxlodd og dadler. Jeg tuller ikke, det var det beste jeg fikk til.. Det skal sies at det var snne supergode dadler med sjokolade- og lakristrekk, men likevel. Jeg kjente jo p gmlispoengene der jeg stod i kassa og sa: "Ogs skulle jeg gjerne hatt fire Flaxlodd, erru grei".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Til Peter 36r - eller Peter 86 r? 🙈
 

Bursdagsmorgenen gikk heldigvis bedre enn forventet, takket vre mine to sm hjelpere. De var ivrige p pynte bde gavepapiret og kanelbollene fra fryseren - i tillegg til tegne hver sin tegning. S da vi listet oss opp p soverommet for overraske papsen med det obligatoriske "boller og kakao p senga", var det en fornyd jubilant som smilte fra re til re.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
❤️
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Svigermors bakst fra fryseren - litt pimpet opp for anledningen 😍
 

Jeg var fortsatt litt stresset for at jeg ikke hadde kjpt en skikkelig gave, men plutselig fikk jeg melding fra barnevakten som lurte p om ikke barna ville sove over hos dem, istedenfor at barnevakten kom til oss. Hurra! Det var jo egentlig en gave i seg selv, men da Peter mumlet at han ikke hadde en eneste bukse ha p seg, trodde jeg ikke mine egne rer. Alt ordner seg for snille jenter!

S da barna var levert hos barnevakten, dro vi rett til kjpesenteret for finne et par nye plagg til far - og vips var rets bursdagsgave i boks. Ikke s veldig spennende kanskje, men spenning hadde jo Flaxloddene srget for litt tidligere p dagen ;-)

Deretter bar det til en indisk restaurant i Sandefjord for bursdagsmiddag med et vennepar - og s ventet alts en natt med uavbrutt svn. For frste gang var Peter og jeg alene hjemme i eget hus, og det var helt magisk.

Jeg brvknet 7.30 i morges, og flte jeg hadde sovet bort halve dagen. S snudde jeg meg rundt og prvde sove litt mer. Ufattelig deilig, og innmari uvant!

Det s kanskje litt stusselig ut p torsdag, etter handleturen p Coop - men alt i alt endte det opp med bli tidenes bursdag for gamlefar.

For n ting har jeg i alle fall lrt: Neste r dropper jeg gaver - og gr rett for booke barnevakt. Det er bare innse det: Ingenting slr en skikkelig god natts svn med pflgende sovemorgen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Storeskje og lilleskje 😂
 

/ Hipp hipp for den uthvilte ☀️

Tilbake til steinalderen

Jepp. S var dagen kommet. Uten s mye som et rlite forvarsel.

crying woman on a couch
Licensed from: bernjuer / yayimages.com
 

Hadde vi enda ftt et lite hint om hva som ventet.. Men det var visst for mye be om - for dette kom like plutselig som julekvelden p kjerringa.

Vi merket det s smtt da vi skulle rydde kjkkenet i gr kveld. Peter skulle ta ut av oppvaskmaskinen, og s at glassene ikke var s rene som de pleier bli etter en runde i maskinen.

Da vi skulle sjekke filteret for se om det var tett, oppdaget vi at det l flere centimeter med vann i bunnen - og let's face it, det er sjeldent noe godt tegn. Og da det viste seg at filteret var gullende rent, ble vi stende som to sprsmlstegn se p hverandre. For der stoppet vr kunnskap nr det kom til reparasjon av oppvaskmaskiner.

S hva gjr to personer som ikke har peiling da? Jo vi prvde sette p maskinen en gang til. Sannsynligvis ikke det lureste, men jaggu lot den seg starte! S da jublet vi, hyt, i snn ca 10 sekunder - for da stoppet den p ny. Let's face it igjen: Enda et drlig tegn.

S da var det bare innse det katastrofale: Oppvaskmaskinen vr har tatt kvelden. Alts, virkelig.

Kaputt. Pass. Fortapt. Defekt. Ferdig. delagt. Avblomstret.

Enten m den repareres, men gammel som den er, har jeg en flelse av at det ikke lnner seg. Eller s m vi kjpe ny, og det har jeg hrt kan vre en omstendelig prosess nr man har integrerte hvitevarer fra IKEA.

Jeg sier ikke at det er et stort og verdensomfattende problem - jeg sier bare at det er littebitt krise her hjemme hos familien Klonk. For ikke bare er vi fire tobente som spiser og drikker hver dag - vi er atptil to personer som har hjemmekontor hver dag. Det blir med andre ord litt oppvask - og det er lenge siden vi har vasket opp glass og bestikk og tallerkener!

Faktisk s lenge at bde Peter og jeg mtte tenke oss om et par ganger fr vi husket at det var smartere fylle oppvaskkummen med vann, istedenfor la vannet renne:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"h.. Skulle lagt meg for lengst, m bare ta oppvaska"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Du vaske - trke! I uniform og skinntfla."
 

S i gr kveld brukte Peter og jeg en hel evighet p ta oppvasken. Han vasket opp, mens jeg trket. vaske opp er sikkert hyggelig nr man er vant til det, men sjukt tidkrevende nr man er ute av trening! Ogs s fryktelig kjedelig..?

Det tok alts s inni hampen lang tid, at Peter og jeg gikk tom for samtaleemner underveis. Til slutt snakket vi om vret!

Nr vi n gr inn i helgen, er i alle fall en ting helt sikkert: "Venteglass" m innkjres som rutine med en eneste gang. Ett glass p deling hele helgen! Neida..

Joda.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Snakkes - har en oppvask som venter

De brysomme foreldremtene

For et par uker siden mtte jeg en kompis p butikken, som jeg ikke hadde sett p flere r. Vi snakket om lst og fast en stund, fr jeg spurte hvordan det gikk i lrerjobben. Han sukket fr han svarte:

- "Joo.. Jeg er faktisk p utkikk etter ny jobb. Noe helt annet. Jeg orker ikke mer."

Jeg var usikker p om skulle sprre mer, men jeg klarte ikke la vre.

- "Vet du hva?", svarte han, "Jeg er drittlei. Jeg jobber mot en utvikling jeg ikke klarer stoppe alene. Jeg er drittlei av sitte p foreldresamtaler der jeg legger fram utfordringer vi jobber med, der tanken min jo er at vi skal jobbe sammen for lse problemene. Det er tross alt deres datter, eller deres snn som sliter. Isteden svarer foreldrene meg: - "Javel, hva tenker du gjre med det?"

Og i dag leste jeg en artikkel i VG, der politiet n gr ut med en anbefaling om gjre foreldremter obligatoriske. Det er politileder Torbjrn Trommestad som har jobbet med forebyggende politiarbeid over flere r, som n slr alarm om foreldre som lemper alt ansvar over p skole, lrere og offentlige instanser.

Kravene den norske skolen stiller til foreldrene, er minimale. Mens vi foreldre er veldig flinke til stille krav til skole og lrere.

Teacher teaching students in class
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Det kan da ikke vre bare meg som lurer p hva i all verden det er som skjer?! Jeg kjenner jeg blir flau - nr ble det vanlig ikke engasjere seg? Er det ikke vr plikt som foreldre bry oss - eller er det bare enklere si at det er lrernes ansvar dersom ungen din oppfrer seg som en dritt?

Kall meg gjerne gammeldags alts, men jeg har satt to barn til verden - selvflgelig er det mitt ansvar flge dem opp! Det er ikke bare viktig kjre til og fra fotballtrening, det er vel s viktig stille p foreldremter.

Javel, s er det mye man m flge opp nr barna er med p aktiviteter bde her og der - men er ikke skole en av tingene som virkelig br prioriteres? Noen ganger har man naturligvis ikke mulighet til delta, men som det ogs nevnes i artikkelen: Det er alltid noen som burde vrt der, som aldri kommer.

Og som Trommestad uttaler: - "Det er ikke et sprsml om vanskelige saker vil oppst i en klasse, det er sprsml om nr." Derfor er det utrolig viktig med foreldrenettverk, og at vi foreldre mter opp og engasjerer oss. For den viktigste jobben er det vi som foreldre som m gjre - ikke lrere, skolen eller andre offentlige instanser. Er det dette vi er i ferd med glemme, eller hva?

Ikke bare er lreryrket i ferd med bli et stort problem i den forstand at lrerne flykter. Det er rekrutteringskrise til lrerutdanningen, og nesten 40.000 utdannede lrere jobber i andre yrker enn i skolen. Det meldes om uoverkommelig arbeidspress og mindre og mindre tid til kontakt med barna.

La oss srge for at lrerne ikke m slite med foreldre som ikke bryr seg i tillegg. Det er det minste vi kan gjre!
 

/ Smsjokkert mamma

Mine nye frokostrutiner

/ Annonse

Dere som flger meg p Snapchat vet jo at jeg er et skikkelig frokostmenneske, men jeg fr stadig sprsml om disse rare frokosttallerknene jeg sverger til :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg spiser jo ikke brd, og med unntak av et knekkebrd i ny og ne, er det faktisk ikke s vanskelig droppe brd til frokost. For i flge meg selv, trenger man ikke den gode gamle brdskiva for sparke i gang dagen. Det er riktignok en skikkelig overgang i starten, men s tenker man plutselig ikke over det lenger :-)

For det spennende med bytte ut brdskiva, er jo at man m finne andre ting fylle tallerkenen med! Jeg har sverget til "litt forskjellig"-tallerkener (som ungene kaller det) i mange r n - og kommer til fortsette med det til jeg havner p gamlehjem ;-)

En typisk frokost bestr av gulrot i staver, agurk-skiver, cherrytomater, sukkererter, mandler og et par bananbiter med ekte peanttsmr. Ved siden av lager jeg en stor kopp kaffe eller te, som jeg tilsetter et par spiseskjeer kokosolje, for bde energi og metthetsflelse.

Denne kombinasjonen gir meg en skikkelig boost hver eneste morgen, og jeg har rett og slett blitt avhengig. Kanskje ikke s rart, for man blir jo ekstra gira p gi kroppen riktig nring nr man kjenner hvilken effekt det har p skrotten :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

De siste ukene har jeg dessuten kommet i gang med noe jeg har gledet meg til i lang tid - nemlig kollagen-tilskudd! Kollagen er som kjent et superprotein, og det er ikke uten grunn at det er i vinden for tida.

Kollagenmengden i huden begynner avta i 20-rene, og det er nok rsaken til at det selges dyre hudkremer som inneholder nettopp kollagen. Problemet er bare at kollagenpeptidene absorberes drlig gjennom huden fordi molekylet er s stort - s det beste er som alltid bygge opp kroppen fra innsiden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Grunnen til at jeg har gledet meg ekstra til teste kollagentilskuddet til Oslo Skin Lab, er fordi de har forsket og funnet ut at det er lengden p kollagenpeptidene som er avgjrende for effekten. Kollagenet deres er kuttet ned til den perfekte strrelsen som har vist seg ha bevist effekt p blant annet rynker.

Dermed blir det jo ekstra spennende, for det er liksom ikke s enkelt se resultater p hr og negler etter bare noen uker. Men med tanke p at lrhuden vr som styrker og sttter huden bestr av 90% kollagen, br det jo gi synlige resultater i lpet av noen uker. Dette blir spennende!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Kollagenet kommer i praktiske porsjonspakker, er helt uten smak, og lser seg enkelt opp i bde kald og varm mat eller drikke. Men andre ord kan det tilsettes i hva enn du mtte nske - for eksempel kaffe eller smoothie!

Jeg vet det er flere som er nysgjerrige p dette superproteinet, og trykker du her fr du n 30% rabatt - helt uten bindings- eller oppsigelsestid :-)
 

/ Oppdatering flger om noen uker!

Vintersmil fra en sommerjente

si at vi har mrketid her srp, er en feil man bare gjr n gang i livet. For forstelig nok setter det sinnene i kok hos dere nordp, som virkelig vet hva det vil si ha det mrkt om vinteren. S den tabben begr jeg ikke p nytt ;-)

Men si at det er mrkere enn vanlig her nerrafor n, m vre lov - og denne tida frykter jeg hvert eneste r. Jeg er ei skikkelig sommerjente, jeg elsker sola, varmen og de lyse sommerkveldene - og verst er det om hsten, nr jeg vet at vinteren snart banker p dra.

Det er bare noe med at disse mnedene fles helt utrolig lange, og det til tross for at vi til og med har sollys midt p dagen. Kulda er sklart det verste for en frysepinne som meg, s de neste mnedene kan jeg for eksempel ikke drikke et glass kaldt vann p tom mage om morgenen lenger. Da fr jeg kuldesjokk fra innsiden. Jeg tuller ikke.

Men denne hsten har det skjedd s mye annet i livet mitt, at jeg ikke har tenkt p rstiden i det hele tatt. Ikke har jeg tenkt nevneverdig over at det har blitt kaldt ute, og selv det stille klokka gikk ubemerket hen.

Og kanskje er det nettopp det at livet har blitt satt litt i perspektiv, som tok meg litt p senga i gr kveld. For da jeg skulle g kveldstur med Teo, hadde jeg kledd meg godt. Jeg hadde skjerf, lue, vinterjakke, ullsler i turskoa og reflekser p alle kanter. Og plutselig la jeg merke til at jeg gikk der og smilte!

For det var faktisk ganske fint tasse der i kulda! Det var mrkt, den iskalde lufta rev i nesa nr jeg pustet, og det var helt, helt stille. Lyset fra alle vinduene i husene jeg gikk forbi, fikk meg til tenke. Her gr jeg, jeg lufter hunden i kulda, og om en halvtime er jeg hjemme igjen, der det er fyr i peisen og tfler som venter i gangen.

Og der og da var det som om det gikk opp for meg at n, n m jeg bare ta vinterhalvret tilbake. Kan jo ikke leve snn..? I frykt for mrke morgener og mrke ettermiddager, kulde og sn og en iskald kropp?

Nei. Det er fint med litt kulde. Det er vakkert med sn, ungene elsker det, og snart er det jul! Dessuten kan jeg jo takke vinterhalvret for at jeg setter ekstra stor pris p vren og sommeren, for uten det halvret ville jeg garantert tatt det for gitt.

Ogs dukket disse bildene opp via Minner-funksjonen p mobilen i dag morges.. Kan jo ikke klage nr man snart kan brste stv av den snasne vinterdressen fra i fjor ;-)


 


 

/ Halvveis i november allerede - plutselig skal vi stille klokka igjen ;-)

Malermester Svigerfar

I gr skrev jeg om det totale kaoset som regjerte i frste etasje da Svigermor og Svigerfar kom p besk. Planen var jo at vi frst skulle rekke male, og s rydde alt p plass igjen fr de kom, men takket vre en god dose feilsltt tidsoptimisme (og en middels dose altfor sterk vindaloo), gikk ikke ting helt etter planen.

Det var jo farsdag i gr, og i den anledning hadde vi bestilt bord p en restaurant for en tidlig middag. Vi skulle hente Mormor p veien, og svigers skulle plukke opp foreldrene mine. Men fr den tid, skulle vi alts drikke litt kaffe og leke litt med barna hjemme hos oss.

Trodde vi. For da Svigerfar hadde trkket seg forbi rotet i gangen og oppdaget malingsspannet borte ved kjkkendra, utbrt han:

- "Hei, skal det males her? Kan vi ikke male litt da? Hvis vi tar veggen der skapet skal st, s kan vi skyve det tilbake p plass igjen etterp?"

Og snn hadde det seg at Svigerfar vrengte buksa si (genialt triks!) og lnte en gammel genser av Peter, fr han satte i gang med malepenselen.


Far og snn in action :-)
 

Far og snn rakk jaggu to strk med maling i halve gangen fr vi mtte suse for rekke farsdagsmiddagen! Og etterp ble skapet skjvet p plass slik at ryddejobben kunne begynne.

Fy flate s deilig! Jeg har sortert, jeg har pakket bort, jeg har sendt plagg videre i den elskede arvekarusellen - det er ordning och reda i hele gangen min, og akkurat n er jeg litt rusa p ryddelivet.

Det gjenstr litt malejobb, men kvelden er enn ung - som tidsoptimistene sier. Og for toppe denne dagen, fikk jeg en mail fra en journalist som nsker lage en sak om Svigermor og meg som har s godt forhold. Sprs om jeg ikke m sprre journalisten om jeg kan ta med meg Svigerfar ogs ;-)
 

** Bare tre dager igjen: Husk nominere favorittbloggerene dine til Vixen Influencer Awards **

Striper og skapkaos

I gr postet Peter innlegget "Rydd i vei fr det klikker for meg", og ingen kan beskylde ham for bedrive clickbaits i alle fall ;-)

Det har seg snn at det plutselig har blitt et lite vinterkaos her i huset. Ikke at vi har sett noe til snen enda, men endelig har vi ftt noen minusgrader - og det frte med seg et umiddelbart behov for bde vinterjakker, vinterdresser, fleece, ull, luer, votter og tjukke sokker.

Og med dette fulgte det en del sprsml av typen: Hvilke av fjorrets plagg passer fortsatt? Hva mangler, og hva kan sendes videre i arvekarusellen?

Vi er jo i gang med male gangen, rettelse: jeg er i gang med male gangen - hvilket er noe jeg ikke anbefaler begi seg ut p nr man egentlig ikke har tid til male gangen.. For i over 14 dager har det sett slik ut:


Et stykk tilfeldig matchende genser p Snap
 

Hell i uhell: Jeg tror kanskje stripene p den ene veggen gjorde susen til slutt, for i gr fikk gubben nok. N mtte vi komme i gang med malingen, s vi bestemte oss for starte med flytte det store skapet vi har stende i gangen, skapet som rommer overraskende mye ting og tang som trengs er kjekt ha i en smbarnsfamilie.


 

tmme et skap er overraskende gy. S gy at jeg underveis ble s gira at jeg bestemte meg for at vi mtte bytte ut skapet med en litt mindre og smartere lsning jeg hadde sett p Ikea. Jeg viste det til Peter, og han nikket enig.

Det store skapet er jo s stort! Vi trenger noe mindre, et smalt skap og en benkelsning med skuffer som ungene kan sitte p nr de kler av og p seg. Det blir s fint, atte.

Etter tjue minutter var skapet tomt. Hyllene var vasket, og skapet lot seg enkelt skyve p, snn at vi kunne f vasket og klargjort veggen bak, fr frste malingstrk. Vi vurderte skru skapet fra hverandre, og se p mulighetene for en ikeatur innen nrmeste fremtid.

Men p gulvet i stua l et lite problem:


 

S mye ting! Hvor i all verden skulle vi legge alt dette i mellomtiden? Derfor fant vi ut at vi fikk beholde skapet inntil videre, og heller konsentrere oss om male veggene frst. S kunne vi sortere sko og klr og finne ut hvor mye lagringsplass vi egentlig har behov for i gangen.

Vi bestemte oss for vaske veggen grundig, s den var klar for maling etter at ungene var i seng for kvelden.

Men s kom kvelden, og da jeg var ferdig med blogge var klokka allerede 22.00, men siden kvelden enn var ung, hoppet jeg i maleklrne og tasset ned trappa. Der fant jeg Peter hvit i ansiktet mens han kaldsvettet - han hadde spist i overkant sterk indisk vindaloo-kylling tidligere p kvelden, og flte seg mildt sagt ikke i form. Maling kunne vi se langt etter, s jeg fikk ham i seng, fr jeg ryddet kjkkenet og tok kvelden selv.

Og snn hadde det seg alts at vi mtte nske Svigermor og Svigerfar velkommen inn til det komplette kaos i dag formiddag. En gang med n stripete vegg - og et stort, tomt skap midt p gulvet, og en stue der man knapt kunne skimte gulv noe sted. Det til tross for at jeg hadde prvd komprimere rotet.

P snne dager m jeg innrmme at jeg lurer p hva svigers tenker om meg. Ikke at det er s nye med litt rot, men det synet som mtte dem i dag... Nei. Bare nei.

Svigerfars reaksjon? Den historien kommer i morgen ;-)
 

/ Det vil g bra til slutt

Digipost til frokost

I dag tidlig hadde jeg ftt lov til snorke nesten to timer lenger enn husets vrige beboere, og flte meg til en forandring uthvilt der jeg skjenket meg dagens frste kaffekopp. S tikket det inn en ganske uventet sms f en lrdags morgen..

Woman sending message on cellphone
Licensed from: leungchopan / yayimages.com
 

For det skal sies at jeg hadde skrevet det opp i kalenderen min en eller annen gang denne hsten, men jeg hadde sklart glemt det for lengst. Og da er det ekstra betryggende fle at man blir passet p!

Sms'en som mtte meg s nemlig slik ut:

Tusen takk til kreftregisteret som passer p meg! Sms'en betyr alts at det er tre r siden jeg tok celleprve sist, og kreftregisteret sender ut pminnelser til alle kvinner i Norges land mellom 25 og 69 r. Og det syns jeg rett og slett er et utrolig bra opplegg.

En celleprve av livmorhalsen er noe av det viktigste en kvinne kan gjre med jevne mellomrom, det er en effektiv mte oppdage forstadier til livmorhalskreft p. Livmorhalskreft p et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og derfor er det ekstra viktig ta denne prven hvert tredje r hos fastlegen eller gynekologen.

Og siden jeg vet at det er flere enn meg som syns en snn prve er litt "tiltak" f unnagjort, tenkte jeg sl et slag for alle oss som har utsatt (eller hadde planer om utsette bare bittelitt til...) - om ringe fastlegen p mandag og bestille den timen frst som sist.

Det kan vre mange rsaker til at man utsetter, men husk at dersom celleforandringer oppdages p et tidlig tidspunkt, er muligheten god for bli helt frisk.

Jeg ringer. Ringer du? :-)
 

/ #Sjekkdeg

Litt snn i rykk og napp

Det gr litt snn i rykk og napp for tida, selv om jeg egentlig ikke hadde regnet med noe annet. Men jeg har bestemt meg for bruke tid, og det har jeg tenkt til holde.

For jeg har for lengst innsett at jeg ikke er spesielt god p miste noen, og at hjernen min lper litt lpsk. Litt p samme mte som da jeg l p sykehuset og fdte barn, jeg kunne ikke forst hvordan verden kunne g videre for alle andre. Jeg hadde det jo s grusomt vondt - hvorfor stoppet ikke absolutt hele samfunnet opp?!

Teit tanke, men man blir litt egosentrisk nr man fder barn. Og det fles litt p samme mten nr noen man er glad i dr.

Men samtidig som det er vondt, er det jo etterhvert litt betryggende se at livet gr videre ogs. Det er jo ingenting man fr gjort, og tidligere i uken ba jeg om tips p Snapchat, for hvordan man best takler panikken som oppstr nr man innser at noen er borte for alltid.

Jeg har aldri, aldri, ftt s mange tilbakemeldinger noensinne. (Det slo til og med den gangen jeg la ut en snap av at jeg satte en pnet hermetikkboks i kjleskapet - uten ha innholdet over i noe annet frst. Da kokte mobilen min, for si det mildt. Haha! S det har jeg sluttet med. En pnet hermetikkboks skal rett i gjenvinningsspla :-)

Men tilbake til meldingene, fy sren s mye kjrlighet! Dette med ddsfall vekker penbart noe i oss, for p en eller annen mte treffer det jo oss alle. Vi er ikke uddelige noen av oss, og nr noen dr fra oss blir vi minnet p det til fulle.

Og jeg blir s rrt av all omtanken rundt omkring! Her om dagen leverte jeg barna i barnehagen, og da jeg kom tilbake til bilen, hadde en eller annen lagt et papirhjerte med en koselig hilsen, under den ene vindusviskeren. Jeg vet ikke hvem du er, men du gjorde dagen min mye lysere!

Og snn fles det lese deres tilbakemeldinger for tida ogs. All medflelsen, og alle deres tips og rd til hvordan man skal komme seg videre. Snakke. Mimre. Grte. Tillate seg tenke at prosessen vil ta tid. Gi det tid. Godta at grten kommer, og ikke vre redd for slippe den ut.

Skrive takknemlighetslister - bde med tanke p den som er borte, men ogs for alle de fine tingene man har i sitt eget liv. Spille hy musikk. Synge med. La trene trille. Komme seg ut. Ikke bure seg inne, selv om det er alt man egentlig nsker.

Jeg er s sjukt heldig som har dere. Og i dag har jeg faktisk tatt p mascara igjen etter jeg-veit-ikke-hvor-lenge uten. Ikke at mascara er noen big deal, men du skjnner greia.

Takk ♥


 

/ God fredagskveld, godtfolk

Den lille solstrlen

I dag fler jeg p hele meg at det denne bloggen trenger akkurat n, er en skikkelig gladsak! S gjr deg klar for noe som forhpentligvis vil f deg til smile fra re til re :-)

For du husker kanskje innlegget jeg postet for en mneds tid siden, om lille Luna p 10 mneder som hadde rest seg opp etter en peisovn og ftt en alvorlig brannskade inni den ene hnda? (Les innlegget her: Nr mareritt blir virkelighet)

Foreldrene til Luna nsket advare om at noen f sekunders uoppmerksomhet er alt som skal til. Dette er ting som kan skje oss alle, og som de skrev:

"Ikke tenk p om det er p tide f opp den peisgrinda, ikke tenk at du skal flytte den kaffekoppen etterp. Eller ledningen p vannkokeren som henger ned, som kanskje minsten fr tak i og alle de andre brannfellene som lurer. Bare GJR det, vr s snill, bare gjr det. Dette vil ingen oppleve!"

Da jeg postet innlegget var status at skadene til Luna ble vurdert fortlpende, og at de forandret seg fra dag til dag. Hpet var at hun kunne bli behandlet ferdig i Kristiansand, men dagen etter at jeg postet innlegget, fikk de beskjed om at de mtte reise til brannskadeavsnittet p Haukeland sykehus i Bergen.

(NB! Sterke bilder litt lenger ned!)

P Haukeland var kirurgene positive, men de kunne ikke gi noen garanti for hvordan utfallet ville bli. Alt kom an p om huden responderte godt p srstell og om det grodde bra nok, hvis ikke ville det bli ndvendig med hudtransplantasjon.

Slik s det ut da:


Til venstre: Dagen etter ulykken. Til hyre: Dagen etter srrevisjon
 

De siste ukene har Luna og familien reist flere turer fram og tilbake til Bergen, det har vrt tffe dager med masse smertelindring, og narkose under srstell. Det har gtt sakte framover, og de har mttet flge nye med p omrdet som var mest forbrent.

Men s, for noen dager siden fikk jeg melding fra Lunas mamma om en skikkelig gladnyhet: De var S fornyde etter forrige tur til Bergen! Hnden hadde grodd kjempefint, og legene var faktisk overrasket over at det s s bra ut.

Ikke lenge etter kunne de ta av bandasjen helt, for det hadde grodd ny hud i hele hnden.


 

Hnden var nok litt sr og rar i begynnelsen, men n krabber alts den lille frkna rundt og bruker hnden sin akkurat som hun gjorde fr! Siden huden vokser i lang lang tid fremover, blir det viktig flge med p at fingrene ikke "trekker" seg oppover og at huden blir for stram. Derfor m fingrene og huden i hnden tyes tre ganger daglig.

Men endelig kan Luna og familien puste ordentlig igjen, for det er ingen tvil om at det har vrt noen veldig tffe uker for dem alle. Ogs fikk jeg lov til dele et bilde av den lille solstrlen. Sjekk den herlige blidfisen, da ❤️


 

/ Glad onsdagsklem fra meg ☀️

Glad-trist

I kveld hadde jeg egentlig bestemt at jeg skulle ligge under teppet p sofaen og se p et eller annet teit p TV. Med fyr i peisen, varm te i koppen og Teo snorkende ved min side.

Men s bestemte jeg meg for komme meg tilbake p bloggen istedet. S her ligger jeg, TV'n er byttet ut med Mac'en i fanget - men det er fyr i peisen, varm te i koppen og Teo snorker ved min side.

Grunnen til at jeg hadde tenkt til krype langt under teppet i kveld, er fordi begravelsen til Este fant sted i dag. Det er fortsatt helt utenkelig at bestefaren min er borte for godt, men jeg m bare fortelle at dagen i dag ble s innmari fin!

Jeg har grtt, jeg har hikset, jeg har snufset, jeg har blitt rrt til trer av en fullsatt kirke, jeg har ledd hyt av gode historier om Este, jeg har kjent p hvor utrolig takknemlig jeg er for ha en s fin familie.

Jeg er helt sikker p at begravelsen ble akkurat slik Este hadde nsket. Applaus etter sangene. Hylytt latter da presten fortalte om den gangen Este var p sykkeltur i Danmark da han var 15 r, og bestemte seg for sende et postkort hjem til sin mor.

Han fant ut at han ville oppsummere alt enkelt og greit, s han skrev:

"Hei p deg.
Har du det bra?
Jeg har det bare bra.
Hadet bra."

Det er selvflgelig tffe dager n, men vi har ogs vrt flinke til bruke de siste dagene godt. Jeg har vrt masse hos Mormor sammen med Mamma og tante, og vi har snakket og snakket og snakket og grtt og ledd. Og det har vrt utrolig viktig for meg. Vi prater oss gjennom sorgen, og jeg er helt sikker p at det vil gjre veldig godt for oss alle p sikt.

Hver kveld ringer jeg Mormor for snakke om hvordan dagen har vrt. For en prvelse i livet, miste kjresten sin som har vrt der i 60 r... Da er det fint snakke litt fr man legger seg om kvelden ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God kveld - n skal jeg ringe Mormor

Du og jeg, Este ❤️

S satt vi der, da. Tffende nedover elva med hver vr fiskestang. Du bakerst, lillesster og jeg i midten, og Mormor helt foran. Vann p alle kanter, med stille krusninger p overflaten. Bare bten, elva, oss, og den nydelige lukten av grantrr og lyng.

S nappet det i fiskestanga, jeg hadde rret p kroken.

- "Oioioi Tina!", lo du, "Den tror jeg er s stor at jeg m finne fram hven!"

Jeg sveivet og sveivet, og ikke lenge etter lftet jeg en pitteliten rret opp i bten. Du smilte til meg, jeg nikket tilbake - s lsnet du den lille fisken s forsiktig du kunne fra kroken, fr du kastet den ut i elva igjen s den kunne svmme videre.

Jeg er s takknemlig for alt du lrte meg. For alt du gjorde for meg. For at du ble vaktmesteren min over natta den dagen jeg flyttet for meg selv og trengte hjelp til bde stort og smtt. For den lune humoren din. For munnspillet du tok fram til hverdags og til fest, for at du tok en trall og fikk alle til smile.

Takk for at du alltid hadde s god tid, og for at roen din smittet over p oss andre. Takk for at du bestandig var i godt humr, og aldri hadde et vondt ord si om noen. Takk for alle de herlige historiene fra gamledager som vi lo oss skakke av, og takk for at du var s ufattelig stolt av de to oldebarna dine.


 


Du og jeg, Este :-)
 

/ Hvil i fred, verdens beste bestefar ♥ Jeg savner deg

Dette ene livet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag er en snn dag hvor jeg ikke kan forst at Peter og jeg faktisk brukte tid p diskutere hvem som hadde glemt passe p at havregrten ikke skulle svi seg i kjelen.

En snn dag der det ikke spiller noen rolle om vi glemte pusse tenner fr vi dro i barnehagen, eller om vi glemte fjerne all sanden p gulvet i gangen fr vi la oss i gr kveld.

I dag sitter jeg og undrer meg over hva som fr folk til bruke sin dyrebare tid her p jorden til vre kjip mot andre. Strre ting, men ogs mindre ting som sitte og lire av seg dritt i kommentarfelt p nett, eller bruke tiden sin i diskusjonsforum for spre eder og galle.

Hvorfor kan man ikke heller bare bruke huet sitt til forst at vi lever her og n? Dette er livet vi har ftt utdelt - vi skal ikke vre her til evig tid, s la oss for sren bruke tida vr p gode ting!

I gr leste jeg et blogginnlegg noen hadde delt p Facebook, skrevet av Solveig Worum. Solveig fikk beskjed av legen om at hun hadde kreft for ett r siden, og plutselig satt hun og grublet over at hun mtte avbestille to sydenturer, snakke med forsikringsselskapet og planlegge hvordan hun skulle fortelle mannen sin det.

Veien hennes har vrt lang. Hun har tilegnet seg erfaringer hun vil bre med seg for alltid. Hun skriver at med sykdommen fulgte en slags gavepakke - for det satte ting i perspektiv. "For det ligger skjulte gaver der og venter p deg, du m bare vite hva du skal se etter, og hva du skal fokusere p."

Og dette syns jeg var s fint skrevet! Hvorfor er det snn at man m kjempe kamper for forst at livet er kort og at man aldri vet nr man mter en uventet hump i veien?

Akkurat n er det noen som kjemper sin livs kamp der ute. Og her sitter vi og irriterer oss over svidd havregrt og sand p gulvet.

En av levereglene til Solveig lyder som flger: "Lev i nuet, vr til stede med blikk og ord. Pust dypt. Vr takknemlig for alt du har, ikke ha fokus p det du tror du mangler."
 

/ ❤️ til alle som kjemper

Testflekken

Skal jeg tro mannen min, kan det fort bli litt mye gnl om hva slags farge vi skal ha p veggene. Jeg er selvflgelig ikke enig, og etter ha sett hvilken fantastisk forandring soverommet fikk etter et par strk blmaling, har jeg i alle fall ftt blod p tann!

Problemet er jo selvflgelig at jeg bruker uhorvelig lang tid p bestemme meg, det er vel der "gnlet" kommer inn. Men pytt sann, det viktigste er jo at man blir fornyd til slutt.

Fargen vi har i gangen har irritert bde Peter og meg helt siden vi flyttet inn, og det er nesten utrolig at vi har latt den vre vaniljegul (eller nikotingul, i flge Peter) i over fire r. Men som min yndlingslrer p videregende pleide skrive p tavla: TTT. Ting tar tid.

Fr helgen gikk det endelig mot et gjennombrudd, da jeg malte en liten testflekk bak den ene dra i gangen. "Warm Blush". Fargen jeg rett og slett ikke klarer glemme, fordi jeg syns den er s nydelig. Ei venninne har malt den i stua, og den gir bare en snn varm og harmonisk flelse som jeg egentlig ikke kan beskrive.

S det var med stor selvsikkerhet jeg viste frem testflekken til min kjre mann...


Dette m jo bare bli bra ;-)
 

Peter kastet ett blikk p veggen, fr han utbrt: - "Det der er jo bortimot noe av det verste jeg har sett. Det ser jo ut som en mens-flekk".

Akkurat. Det stakk jo i grunnen kjepper i hjulene for hele prosessen - fra nikotingult til mensenrdt..?

S jeg m innrmme at jeg har brukt helgen p tenke. Jeg har spurt Snoogle, jeg har grublet og fundert. Skal jeg satse p mageflelsen og bare kjre p, og hpe at mens-flekk-flelsen forsvinner s fort veggene blir dekket av det jeg mener er en nydelig, varm og harmonisk rdaktig farge? Hva hvis Peter aldri venner seg til fargen?

Men s satt jeg ved frokostbordet i dag morges og skrev dagens to-do-liste, der et av punktene var lande p en beslutning. S skulle jeg bare kjapt ut for hente posten, og hva var det som lyste mot meg da jeg pnet postkassa? Joda, en tilbudsavis med 35% avslag p all maling fra Jotun.

Sorry Peter, men klarere tegn kommer jeg aldri til f!


La meg f to spann med mensenrd Warm Blush, takk!
 

Fortsettelse flger. Helt garantert ;-)
 

/ Husk God Morgen Norge i morgen ca 09.30! Da skal Peter snakke om Halloween :-)

I forhold til i forhold til

Beklager p forhnd, men jeg blir rett og slett ndt til skrive om dette. Av den enkle grunn at vi blir ndt til g sammen for unng at dette fenomenet sprer seg mer enn det allerede har gjort.

Og jeg beklager ogs for at dette innlegget kanskje vil gjre deg like koko i hodet som meg. For jeg holder faktisk p bli gal!

screaming woman
Licensed from: dolgachov / yayimages.com
 

Egentlig m jeg takke Svigerfar fordi han gjorde meg oppmerksom p det da vi var p ferie i sommer. Han er bde i overkant smart og i overkant sprkkyndig, og ga Peter og meg en kjapp forklaring p hvordan ting henger sammen.

For i forhold til Svigerfar, er ikke jeg like smart og sprkkyndig. Men i forhold til ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det!

Hvilken av de to setningene er riktige? Den frste? Den andre? Eller begge to..?

Hadde du spurt meg for noen mneder siden, hadde jeg lest begge setningene uten tenke noe mer over det. Men Svigerfar forklarte meg den korrekte bruken av "i forhold til" - og det er de gangene man kan bytte det ut med "sammenlignet med".

Jeg er helt sikker p at mange vet om dette fra fr, men likevel brukes "i forhold til" feil overalt. Hele. Tiden! Jeg var p kurs for noen uker siden, og kursleder brukte "i forhold til" feil gjennom hele helgen. Ingen big deal snn egentlig, men har man frst begynt legge merke til det, er det skikkelig vanskelig overse.

Og enda s klar jeg er over dette, bruker jeg fortsatt uttrykket feil fra tid til annen nr jeg snakker selv! Skal man tro denne artikkelen skyldes det at det er typiske fyllord som man bruker nr man kanskje nler litt, og at selv en sprkdirektr kan bruke det feil.. ;-)

Den frste setningen min er med andre ord riktig, for "I forhold til Svigerfar, er ikke jeg like smart og sprkkyndig" har samme betydning nr jeg endrer til "Sammenlignet med Svigerfar, er ikke jeg like smart og sprkkyndig".

Den andre setningen, "Men i forhold til ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det", har ikke samme betydning nr jeg endrer til "Sammenlignet med ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det". Der burde jeg heller brukt "Men med tanke p ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det".

Og det er vel den vanligste fallgruven, at man bruker "i forhold til" isteden for "med tanke p". Som alts blir feil. Jeg mener absolutt ikke vre en besserwisser her alts, for jeg har bde skrivefeil og grammatiske feil i blogginnleggene mine titt og ofte.

Som for eksempel at jeg konsekvent omtaler Mormor med stor M, og i dette innlegget Svigerfar med stor S. Det til tross for at de naturligvis ikke er egennavn - men de er det for meg :-)

Men uansett, i forhold til dette med i forhold til, s er det ny uke i morgen i forhold til i dag. Og det er faktisk helt nydelig i forhold til at jeg n har ftt luftet hodet mitt i forhold til bruken av i forhold til ;-)
 

/ Ha en forholdsvis god sndagskveld

Ukas Snoogle!

Hei og hopp, denne nye spalten har jeg gledet meg veldig til! Jeg har jo tenkt p det en stund, videreformidle alt jeg lrer i lpet av en uke av flgerne mine p Snapchat. I kommentarfeltet ogs forresten, "min personlige google" hjelper til bde her og der!

Og da Snapchat + Google = Snoogle, ble foresltt i kommentarfeltet som navnet p spalten, var jeg ikke i tvil. Jeg falt pladask!

Den siste uka har jeg vrt litt fra og til p Snapchat, men det har dukket opp mye bra for det! Frst ut var vaskemaskin-problematikken, eller mer konkret pipingen vaskemaskinen avgir nr den er ferdig. Jeg la ut noen videoer der jeg forklarte hvor noia Peter har for den pipelyden, og at vi m lpe inn p vaskerommet for sl den av s fort brket starter. Den piper 18 ganger totalt, og det gjelder f sltt av maskinen senest innen pip nummer 4.

Umiddelbart etter at Snapstoryen var ute, rant det inn med meldinger av denne typen:


 

Konklusjon: Det er  Peter som ikke kan fordra pipingen, jeg elsker den! Ikke akkurat pipelyden i seg selv, men det er jo pipingen som gjr at jeg husker f tyet ut av vaskemaskinen. Ingen piping = Glemt ty. Glemt ty = Surt ty. Derfor kan jeg ikke skru av denne funksjonen ;-)

S var det den ristede maisen:


 

Peter sliter som kjent veldig med at hodet mitt brker nr jeg tygge. Jeg visste riktignok ikke at jeg hadde "brkehue" fr jeg mtte ham, men jeg regner med han har rett ;-) Uansett er rista mais noe av det verste p brke-skalaen, og jeg spiser det kun nr jeg er alene.

Snoogle svarer:

Konklusjon: Etter ha underskt "misofoni" nrmere, ser jeg at han oppfyller de fleste av kriteriene. Snoogle-diagnose satt ;-)

Forrige sndag skulle jeg bestemme meg for hvilket skjerf jeg skulle kjpe, og la ut flgende snap:


 

Det tok ikke lang tid fr flere hadde en liten ting de ville gjre meg oppmerksom p..

Helt avslutningsvis m jeg ha med et eksempel p det som viser seg vre Snoogles eneste svakhet, nemlig sprikende tilbakemeldinger. Rett fr helgen klemte jeg fingeren min, og fikk en liten blodblemme. Jeg la ut en snap av fingeren, der jeg uttrykte irritasjon over det som s ut som en flekk som burde vrt vasket vekk.

Da kom en smule sprikende tilbakemeldinger i retur:


 

Konklusjon: Prvde stikke hull, men blodet hadde allerede strknet. S da forsvinner den vel av seg selv ;-)

Tusen takk til Snoogle for denne ukas hjelp! Jeg gleder meg til neste uke og til fortsettelsen, og syns det er fint spre noe av det p bloggen snn at det kanskje er flere enn meg som kan lre et og annet vi kanskje ikke visste fra fr ;-)
 

/ Snoogle

Blomster og to stolte smil

I dag formiddag tok Peter med seg barna til byen for ordne et par smting, mens jeg, som hadde trukket vinnerloddet, ble igjen hjemme. Rettere sagt: Jeg, Spotify, stvsugeren og den rde vaskebtta...

Det skal sies at jeg syns det var helt greit, for da barn nummer 1 vknet 6.30 i morges og klarte vekke barn nummer 2, hrte jeg som i det fjerne at Peter spratt opp av senga og fikk begge barna inn p badet. Like etter tasset de ned trappa, og vips s sovnet jeg igjen. Og da jeg vknet to timer senere var jeg s takknemlig at jeg flte det boble innvendig.

Jeg vasket alts huset med glede, men enda gladere ble jeg da den lille gjengen kom hjem fra sin lille bytur. For da det banket p dra, stod det to sm p trappa da jeg pnet. Med en blomsterbukett mellom seg, stolte som haner begge to.

Buketten var en kombinasjon jeg aldri hadde sett fr, og Peter humret mens han forklarte:

- "Ja, de ble ikke enige. Den ene ville ha roser og den andre ville ha slvsprayet Eukalyptus... S da ba jeg mannen i butikken om lage en bukett til oss. Han sa det var frste gang han hadde kombinert disse to i den samme buketten..!"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men de to sm smilte fra re til re, det er lenge siden jeg har sett dem s stolte og fornyde. Og spr du meg, ble jo buketten skikkelig fin! Hvem vet, kanskje mannen i blomsterbutikken lrte seg en helt ny kombinasjon i dag ;-)
 

/ God lrdag

Lufte fisen

Er det ikke rart hvordan man kan mte noen for frste gang og f umiddelbar kjemi? Dette har vrt litt av en dag :-)


Early morning - off to Oslo!
 

For i dag har Peter og jeg luftet fisen i storbyen sammen med alle de andre Side2-bloggerne. Det er nemlig ikke lenge siden det ble kjent at blogg.no skal kjpes opp av Egmont, og i dag var det infomte hos de nye eierne i Nydalen.

Det er bestandig trivelig nr Side2-gjengen mtes, for selv om vi er en fin miks av ganske ulike bloggere, s har vi jo alle den samme jobben! Og det fles bra vre sammen med andre likesinnede, til tross for noe forskjellige interesseomrder ;-)

Og i dag fikk jeg endelig mtt Supporterfrue herself, Line Victoria Husby-Srensen. Vi har riktignok sendt noen meldinger fram og tilbake de siste ukene, men aldri mttes p ordentlig.

Og det var som mte ei bestevenninne jeg ikke hadde sett p en stund. Full av humor og gamle skrnehistorier, det er lenge siden jeg har ledd s flt. Hun hadde ogs tenkt seg innom IKEA p vei hjem, og der ble vi jaggu sittende og spise grnnsaksboller med couscous og lammestek med potetmos i flere timer!


Du vet dagen har vrt fin nr dere m avslutte med en selfie p do x-)
 

S kort fortalt: Det ble tidenes rimeligste tur p IKEA, for da vi kikket p klokka var det p hy tid sette snuta hjemover. Med en ny venn i lomma :-)
 

/ God helg

Kjrleiken ♥

I dag er det nyaktig to mneder siden Peter og jeg var forlovere i et heidundranes lvebryllup! Og siden jeg blir varm og glad og rrt langt inn i sjela av se p bilder fra denne dagen, spurte jeg om lov til dele noen blinkskudd akkurat i dag :-)

S gjr deg klar for mine favorittbilder fra den store dagen til min lillesster Therese og svoger Steffen ♥ (Alle bildene er tatt av fotograf Mona Moe Machava)


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Kjrligheten er fin, sant? Og det er s godt med snne gode dager fullstappet med glede se tilbake p. Hva vi gjorde time for time denne dagen skrev jeg forvrig om her :-)

Obs! Skulle du kjenne noen som sikler p den nydelige, tredelte brudekjolen, s fikk jeg nettopp beskjed om at den er lagt ut for salg! Jeg garanterer en pent brukt kjole fullstappet av gode vibber, lykke, og glade minner etter allsang til "Optimist" med Jahn Teigen. Og masse, masse kjrleik :-)

/

Som i gamle dager

I gr morges hadde jeg akkurat gtt morgentur med hunden, da telefonen ringte. Det var Mormor, og hun hrtes ganske smstressa ut:

- "Hei, har du tid?"

- "Ja, sklart", svarte jeg bekymret.

- "Nei, du skjnner, jeg holder p lage sylte! Til jul da, vet du. Kommer du en tur s jeg kan vise deg hvordan det gjres?"

Jeg humret litt mens jeg pustet lettet ut. Sylte-koking og skolekjkken! Det skal sies at jeg hvert eneste r fr jul, fr en bit hjemmelaget sylte som min mormor har laget p den gode gammeldagse mten. Men jeg aner jo ikke hvordan hun gjr det!

Og det skulle alts vise seg at det er mye arbeid som ligger bak dette ferdige produktet:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg slurpet i meg resten av kaffen, hev meg i bilen - og like etter sto jeg p kjkkenet til Mormor og Este, som var i ferd med omvandles til et lite slakteri. Og der har du forvrig Mormor i et ntteskall. Klokka hadde svidt passert 9.30 og to grisehoder sto allerede ferdig kokt p komfyren. Effektiv som f, med mange jern i ilden!

Jeg elsker at Mormor holder liv i de gamle tradisjonene, og syns det er bde viktig og fint lre. Forhpentligvis skal jeg lre mye spennende framover - vi startet med et brak, og n vet jeg alts hvordan man lager sylte.

Da jeg kom inn dra, slo lukten av kraft som putret i kjelen mot meg. Og Mormor var godt i gang med rense og sortere de kokvarme grisehodene. Dette hadde jeg aldri sett fr, og jeg inns kjapt at det var mye gris (knis) - og fett overalt. Men som Mormor s fint sa det; "Dette m til om man skal f skikkelig god sylte til jul."

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Akkurat passe slitt oppskriftshefte..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og akkurat passe redigert ;-)
 

For det lage hjemmelaget sylte, er en jobb. Frst m man koke grisehoder, som man deretter renser og sorterer nye. Bde fett og kjtt skal brukes, og vannet som hodene kokes i, skal siles og kokes inn til det gjenstr en kraftig kraft.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mor i sving ved kjkkenbenken!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etter sortering fyller man lagvis i passe store brdformer; fett, kjtt, gelatin og krydder.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den magiske krydderblandingen bestr av nellik, allehnde, ingefr, salt og pepper.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nr formene er fulle, helles den innkokte kraften over, fr treplatene som Este har laget, pakkes inn i matpapir - klare for press!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fem kilo press, vrsgod. S skal det st kaldt over natta..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tadaa! Sylte, 250 ganger bedre enn den man kjper p butikken..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og fullstappet med kjrlighet :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er aldri noe problem for Mormor skaffe testsmakere, og Mamma meldte seg frivillig ;-)
 

Det var veldig gy vre assistent, og lre hvordan det gjres! Det gjenstr vel se om det blir jeg som tar p meg ansvaret for neste rs sylte-produksjon, men hvem vet ;-)

Jeg er litt glad for at det str noe helt annet p programmet neste gang Mormor og jeg skal ha skolekjkken igjen. For da skal vi lage hjemmelagde smultringer! Noe sier meg at det blir noe litt annet.
 

/ Legg igjen en kommentar hvis du kjenner noen som lager sylte selv - da blir Mormor glad!

The game is on!

Jeg innser at dette potensielt kan lage ekstremt drlig stemning i heimen, men det fr s vre.

I dag oppdaget jeg nemlig at nomineringen til rets "VIXEN Influencer Awards" er i gang, og instinktivt begynte jeg skjelve i buksene. Sceneskrekken min fra i fjor kom veltende over meg - men s kom jeg p at det har skjedd noe veldig vesentlig siden da..


 

For n som nomineringen er i gang, betyr det naturligvis at influencernes lille mini-oscar bare er f mneder unna. Det som fram til n har vrt "VIXEN Blog Awards" har byttet navn til "VIXEN Influencer Awards", og gr av stabelen om f mneder.

Og i dag har jeg humret meg gjennom blogginnlegget jeg skrev i fjor, om hva som skjedde i forkant av fjorrets utdeling. Alts, jeg kan fortsatt ikke tro at det faktisk skjedde. Hele suppa der jeg ga sceneskrekken et ansikt - mtte jeg aldri oppleve noe lignende igjen! Herregud, jeg var nervs i s mange uker, at jeg gikk helt i bakken da alt var over.

Men kvelden endte jo godt for min del, og bildebeviset p at jeg vant "rets Stjerneskudd" henger p veggen over kontorpulten min. Jeg ser det hver eneste dag, og er noe av det fineste jeg eier - for i den prisen bor det s vanvittig mye at bildet fungerer som en liten lykkepille for meg i hverdagen.


 

Etter festen i fjor, sa jeg til en journalist at jeg kom til g all in til neste r. Haha! Jeg er litt usikker p hva jeg mente, men jeg antar at jeg kanskje angret litt p at jeg hadde brukt s ufattelig mye tid og krefter p bekymre meg over sceneskrekken. For det gikk jo bra - og den mestringsflelsen jeg fikk kjenne p, var rett og slett magisk.

Men selv om det selvflgelig er en bitteliten del av meg som tenker at det hadde vrt ufattelig deilig vre med p Vixen Influencer Awards i r bare som tilskuer og heller sitte i salen og heie hemningslst p alle de nominerte - s har det seg jo snn at det har skjedd noe helt spesielt siden sist.

Jeg har blitt Fru Kihlman.

Og er det noe Kihlmans'er er eksperter p, s er det konkurranseinstinkt. S da Peter slang ut et sprsml som potensielt kan gjre rets Award ekstra interessant for vr del, m jeg innrmme at den ferske Kihlman-nden min kicket inn.

For hva hadde skjedd dersom Peter og jeg hadde blitt nominert i den samme kategorien?

Er det bare meg, eller hadde det tatt kaka..?! Haha! Tenk den knivingen! N er det jo riktignok bare den innledende nomineringsrunden som er i gang - og det kan godt tenkes at ingen av oss blir nominerte engang. Men... Tenk om n av oss gr videre, og ikke den andre? Eller tenk om begge to gr videre, og vi mter hverandre i finalen p sjlvaste kvelden?

Jeg ser jo at dette er et potensielt minefelt begi seg ut p, men hallo.. Tenk s mye moro vi kunne hatt det de neste ukene!

S n har jeg trlet gjennom de ulike kategoriene (les mer om dem her), og s langt jeg kan se faller vi utenfor de fleste av dem. Peter vant jo "rets influencer: Livsstil" i fjor, og selv om jeg sikler veldig p den selv, s tviler jeg p at Peter blir nominert til den samme prisen to r p rad.

Da gjenstr egentlig bare "rets Gullpenn" - en pris Peter har siklet p i flere r. Jeg fler riktignok at den henger milevis over huet til Konatil, men samtidig m jeg jo ikke glemme det viktigste her: Jeg er en Kihlman n. Og vi Kihlmans'er, vi har trua!

Og potensielt minefelt eller ei: Fr vi Kihlmans'er snusen i at det lukter konkurranse, s bretter vi opp ermene og gjr oss klare til dyst. S derfor kjre Peter: The Game Is On 👊🏼ツ

--> Trykk her for nominere oss - eller dine andre favoritter til VIXEN Influencer Awards 2017!
(Og trykk her for lese mer om rets kategorier)
 

/ Kryss fingrene for Peter, meg og for ekteskapet 🙈

Gutta kikket p oss i dusjen

I dag leste jeg det fortvilede innlegget til Martine Halvorsen - som handlet om at noen har spredd et nakenbilde av henne p nett. Ikke et privat nakenbilde, men et bilde som viser Martine i en garderobe p Elixia mens hun kler p seg. Det er med andre ord tatt i smug, av en annen dame i den samme garderoben.

Og som om ikke det er sykt nok i seg selv, har denne personen alts flt for spre bildet videre. Det er lenge siden ordet "lavml" har truffet bedre.

Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvordan enkelte folk oppfrer seg, hva er det som fr en person til tenke "Oi! Hun der kjenner jeg igjen - shit, hun er naken! Jeg m knipse et bilde av henne og vise til folk jeg ikke kjenner!"

At private nakenbilder kommer p avveie, er grusomt nok i seg selv - men bli tatt bilder av i smug i en treningsgarderobe..? Det er rett og slett tragisk.

Uten sammenligning for vrig: Dette minner meg om da jeg gikk siste ret p ungdomsskolen, og en av gutta i klassen plutselig forsnakket seg. Han sa han hadde sett meg naken flere ganger, og jeg skrattlo av den drlige spken hans. Men latteren stilnet da jeg forstod at han ikke tullet. Han hadde sett meg naken, han hadde sett alle jentene i klassen naken. Hver uke, i to r.


Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com
 

Det viste seg at dra mellom guttenes og jentenes dusj i gym-garderoben hadde en stor lufteluke nederst. Fra jentenes side s den helt tett ut, men gutta hadde oppdaget at man hadde ganske greit innsyn dersom man byde seg ned og tittet inn til oss p skr.

Og plutselig gikk det opp for oss hvorfor gutta bestandig var s ivrige med komme seg ned i garderoben etter at gymtimene var over. Hvorfor det bestandig var s stille i guttegarderoben, hvorfor vi aldri hrte en lyd fra gutta som ellers var s hylydte. For de satt jo musestille og ventet p at det skulle bli deres tur til kikke. Og dette hadde de drevet med i over to r.

Jeg husker enda den flelsen som om det skulle vrt i gr. Den uggne flelsen da det gikk opp for oss at vi hadde blitt glodd p mens vi dusjet, at gutta hadde sett oss alle kliss nakne. Det fltes som et skikkelig overtramp, ekstra ille midt i den srbare puberteten, med pupper i vekst og former som spratt ut bde her og der. Jeg husker flelsen, og den var helt for jvlig.

Selvflgelig var det ikke vondt ment fra guttenes side og det er ikke meningen henge ut noen, poenget er bare at det fltes s innmari bedritent. Da det sank inn at noen hadde sett oss nakne - hver uke i to r, uten at vi hadde hatt en eneste mistanke.

Og dette m jo vre en bitte-bitteliten brkdel av hvordan folk som har ftt spredt nakenbilder av seg selv, fler det. Martine skriver at hun er sint, lei seg og at hun fler seg ekstremt naken akkurat n. Noe jeg tror alle kan forst. Jeg hper Elixia kommer til underske hvem som var p senteret p det aktuelle tidspunktet, og at de forhpentligvis fr tak i vedkommende som knipset bildet.

Ting som dette er selvflgelig ikke greit. Og som Martine skriver: Vr s snill og ikke vr en dritt. Vr s snill og vr et medmenneske.
 

* Flg Konatil p Facebook *

Foreldre to the rescue

Peter er som nevnt i Berlin denne helgen, han reiste torsdag og kommer hjem i kveld. Ikke lange svippen, men akkurat lenge nok til f en tobarnsmor til svette litt ekstra mens hun sender absolutt alle aleneforeldre der ute mange gode tanker samtidig som hun byer seg i stvet.

For nr man er vant til vre to voksne p to barn, blir det plutselig veldig dobbelt opp nr den forelderen stikker av! Og da jeg vknet med dundrende hodepine p torsdag, svettet jeg i alle fall ikke noe mindre..

Female hand emerging from crumpled paper pile holding help sign

Jeg som aldri har vondt i hodet, var rimelig sikker p at jeg kom til bli syk. S jeg fant ut at jeg fikk sende en melding til Mamma, og sprre om det var snn at hun og Pappa var hjemme i helgen og kanskje kunne hjelpe meg litt... Jeg mtte bare hre om muligheten for f sove litt dersom det trengtes.

Det tok ikke mange minuttene fr Mamma svarte, og da jeg hadde lest svaret hennes, mtte jeg sette meg ned.

For joda, ikke bare hadde de tenkt til hjelpe meg, de lurte p om de ikke bare skulle sove over hos oss hele helgen! S kunne de hjelpe meg med barna og hunden og alt. Hva gir du meg, liksom? Hele helgen - snakk om snille foreldre!

De troppet alts opp med dyner under den ene armen, og Mammas gamle pizza-steker under den andre. S i gr ble det skikkelig lrdagskos foran TV'n, med hjemmelaget pizza ala Mutter'n, akkurat som i gamle dager!

Alle fikk bestemme hva de ville ha p sin egen pizza, til stor glede for to smttiser som fikk sitte p kjkkenbenken og hjelpe til :-)


Sikkert laget p slump...
 


Mutterns Pizza Express - still going strong!
 


Mamma
 

Torsdag kveld skrev jeg at det kom til bli en tung og lang helg uten Peter, men takket vre to stykk foreldre som kom meg til unnsetning, er all energien intakt. I tillegg har jeg klart hvile av meg hodepinen...

Sprs vel om det str like bra til med hodet til han som kommer hjem i kveld, men s lenge n av oss er uthvilte, gr det jo bra ;-)
 

/ God sndag - hrs i kveld

Gullegod lrdag

Lrdag, sm gaver, brevskriving og pakkeposting - i dag har jeg virkelig kost meg!


 

For i dag fikk jeg endelig sendt ut de sm premiene til vinnerne av de to uhytidelige konkurransene jeg sveivet i gang p blogg og snapchat for noen uker siden. Og mens jeg holdt p, ble jeg minnet p hvor innmari koselig det er sende post!

Det skal jo sies at jeg elsker f post selv, jeg kjpte meg jo faktisk en italiensk brevvenn for 12 kroner i 1994.. Og helt siden da har jeg elsket spenningen de gangene det plutselig har dukket opp noe annet enn regninger og reklame i postkassa.

Det er lenge siden jeg har sendt noe selv, men du verden s trivelig det er!


 

Og siden det atptil var lrdag i dag, hadde jeg to hjelpere tilgjengelig som meldte seg frivillig som klistremerke-ansvarlige. Hvilken luksus :-)


Det kan aldri bli nok stjerner
 

S n hper jeg det er noen fornyde jenter som pner postkassa si i neste uke - ogs tror jeg nok ikke det blir lenge til neste uhytidelige konkurranse ;-)
 

/ God lrdag ★★★★★

savne litt

Det gr vel ikke en uke uten at noen spr meg hvordan det egentlig er ha hjemmekontor med gubben. Dag ut og dag inn, liksom - blir det ikke litt mye? Vi m jo bli veldig lei av hverandre til tider?

Sannheten er at det er rart det gr s bra som det gjr. Haha! For det er jo helt vilt tenke p, at hver eneste dag sitter vi ved hver vr kontorpult og grubler og klekker ut ideer, skriver og sletter, og skriver litt igjen, svarer p mailer og telefoner, str fast og trenger hjelp og forstyrrer hverandre akkurat nr den andre er veldig opptatt.

S mtes vi kanskje p kjkkenet for pfyll av kaffe, blir enige om hvem som skal lufte hunden og hva vi skal ha til middag. Dag etter dag. Vi burde jo gtt hverandre p nervene for lengst ;-)

Jeg spurte Peter hva han tror er rsaken til at det gr s greit, og han var ikke helt sikker. Jeg lurer p om vi rett og slett bare har hatt flaks.. Flaks fordi jeg er et vanedyr, og flaks fordi Peter er s innmari omgjengelig. Det bare funker.


 

Men s var det baksiden med vre rundt hverandre hele tida, da - og det er jo at det er skikkelig uvant nr den ene reiser bort. Akkurat n er Peter p vei til Berlin sammen med foreldrene og tre ssken - og selv om han bare skal vre borte i tre dager, har jeg faktisk gruet meg litt..

Det er ganske flaut, og jeg innser jo hvor innmari pinglete det er - vi snakker TRE sm dager! Og egentlig burde det vre helt herlig med et lite pusterom, det er bare veldig uvant. Men da er det vel kanskje p tide vre litt oftere borte..?

For som piloten som trstet Mormor med flyskrekk sa: - "Hvis du er redd for fly, da har du flydd for lite" ;-)
 

/ Men jeg gleder meg til hjemmekontor igjen p mandag ;-)

Ny fast spalte!

Det er noe jeg har tenkt p veldig lenge, og det er at jeg tror det er p hy tid lage en fast ukentlig spalte p bloggen!


 

For bortsett fra oppsummeringsinnlegget jeg lager i slutten av hver mned, har jeg faktisk ingen faste poster p programmet til Kona til. Med andre ord er det jo absolutt p tide :-)

Ideen har jeg som sagt tenkt p en stund, og jeg blir minnet p den omtrent daglig p Snapchat. Det har seg nemlig snn, at hver gang jeg legger ut en liten story p Snap, fr jeg snapper i retur fra mine trivelige flgere.

Stort sett er det reaksjoner p det jeg legger ut - for jeg pleier jo ganske ofte sprre om ting. For det m jeg bare si, jeg har da ikke tenkt til ha "min personlige google" (som jeg kaller flgerne mine) - uten bruke den! Slik luksus m jeg jo bare benytte meg av ;-)

Og siden jeg ofte spr, fr jeg svar - hvilket betyr at jeg hver eneste dag lrer noe nytt! Som i gr for eksempel - da var det en observant flger som hadde sett p snapstoryen til min mann, at vi hadde lyng i en blomsterpotte p kjkkenbordet. Og det skulle man ikke ha - for det betyr visst ulykke. Aldri hrt fr, lrte noe nytt!

En typisk ting jeg kunne delt videre i denne nye, faste spalten min. Jeg tror det kommer til bli artig, og jeg gleder meg allerede til komme i gang!


 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle spalten enda - men akkurat det satser jeg p kommer til lse seg ganske kjapt. For jeg er jo s heldig at jeg har min personlige google som pleier komme meg til unnsetning ;-)
 

/ Alle triks og tips og ny lrdom blir selvflgelig videreformidlet anonymt

Middagskrisa

lreit folkens, jeg har ftt en id - og det beste av alt er at jeg syns den er rbra! ;-)

Cheerful young people showered with confetti on a club party.
 

For akkurat n har Peter og jeg viklet oss inn i trbbel som vi ikke klarer komme oss ut av. Jeg sikter til middagskrisa! Vi har rett og slett kjrt oss fast i de samme rettene som vi looper - og n er vi i ferd med g lei.

Det er ikke lenge siden Peter skrev p bloggen sin at barna har begynt grynte p nesa nr vi skal ha taco - s n m vi faktisk legge hodene vre i blt for utvide middagsmenyen i ukene framover.

Det er jo bde utrolig og ganske flaut, for butikkene bugner over av ferske rvarer og alskens ingredienser. Ogs sitter vi rundt middagsbordet og trkker i oss de samme gamle rettene med de samme gamle smakene.

Men plutselig inns jeg at jeg sitter i en gullegod posisjon, for jeg har jo dere! Og jeg er faktisk skrsikker p at det er flere som er i samme bt akkurat n - s hvorfor ikke bare hjelpe hverandre ved dele vre beste middagsoppskrifter?!

Kanskje er det flere enn oss som srt trenger litt ny inspirasjon ta med i middagsloopen i ukene framover.

Noen kriterier:
- Frst og fremst er jeg ute etter de sunnere hverdagsmiddagene - men feel free til dele helgekos-mat ogs.
- Det er et stort pluss hvis det er barnevennlig og inneholder grnnsaker, for det har vi voksne godt av spise ogs ;-) (Men det er ingen krise, for det meste kan serveres med salat eller dampede grnnsaker)

Del komplett oppskrift i kommentarfeltet, s skal jeg sette sammen forslag til ukesmeny! Dette tror jeg kan bli skikkelig artig - og forhpentligvis til stor hjelp for flere enn meg ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Denne m nok med: Mutterns ost- og skinkepai
 

/ Del i vei!

Adj, Christina Sandnes

Det er fem mneder og fire dager siden Peter og jeg giftet oss, og enda har jeg ikke byttet etternavn.

Frst og fremst har det skyldtes latskap, for jeg orket ikke ordne nytt pass og endre navn i billetten vi hadde booket til spaniaturen i september. Men planen har jo hele tiden vrt gjre mitt eget etternavn til mellomnavn, og ta Peters "Kihlman" som mitt nye etternavn.

Da vi kom hjem fra ferie kokte det litt bort i klen, kanskje mest fordi jeg har det med tenke at vi fortsatt lever i nitten-pil-og-bue. Med andre ord s jeg for meg papirsknader som mtte printes ut og fylles ut, postes, sendes - hit og dit og fram og tilbake.

Derfor glemte jeg det litt. Helt til i dag morges.

Da fikk jeg det plutselig for meg at jeg mtte f ut fingeren og google sknad om navneendring. Og til min glede oppdaget jeg jo at den selvflgelig skulle fylles ut og leveres elektronisk.. S da tenkte jeg "Berre gjer da!" - og vips s var det jaggu gjort:

Vanligvis er jeg av typen som dobbeltsjekker alt ned til hver minste detalj med Peter frst, men n tenkte jeg det fikk st til. Vi hadde jo snakket om det fr bryllupet, og uansett kom det sikkert til ta mange uker fr sknaden ble behandlet.

Men umiddelbart etter innsending, fikk jeg panikk - jeg hadde jo helt glemt svigermor og svigerfar! Jo mer jeg tenkte over det, jo mer innlysende ble det at det vel er normal hflighet sprre frst, nr man skal kapre et familienavn..? Det hadde jeg jo ikke tenkt p engang!

S jeg kastet meg over telefonen, sendte en melding til svigermor, og presiserte at hun mtte hre med svigerfar ogs.

Det tok fire minutter fr meldingslyden pep i telefonen. Jeg kastet meg over den, og kunne lese at ikke bare var de veldig glade for at jeg ville ta familienavnet: "Vi er kjempeglad for at du er en av oss 😊"

Da ble jeg s rrt at det kom noen gledestrer - svigers, ass <3

Og bare snn for liksom understreke at vi lever i effektivitetens tidsalder: navneendringer tar visst ikke s lang tid som jeg trodde. For bare f strakser siden tikket det inn en mail om at mitt nye navn allerede er godkjent! S la meg f presentere meg selv: God dag, dette er Fru Kihlman :-)

/ "Nei, det er med -H. Og bare n N. Vent litt s skal jeg stave det for deg"

Da mammahjertet ble dobbelt s stort

Jeg trodde kanskje det kom til g seg til, men det gjr visst ikke det. Jeg kommer bestandig til bli litt mimrete nr barna mine har bursdag - og i dag er det lillesnuppas store dag!


 

Fr i tida ble jeg helt matt av alle som snakket om hvor fort tida gr nr barna er sm. At dagene bare flyr avsted, og at plutselig er de store. Jeg skjnte ikke helt greia, men n sitter jeg her og tenker p at det snart er ett helt r siden vi skiftet den siste bleia. Hjelpes!

Og siden det er bursdag, betyr det at det p denne dag er hele tre r siden jeg hadde lyst til kaste lystgassen veggimellom, og plme bde jordmdre og den vordende tobarnsfaren ut vinduet p Tnsberg Sykehus. Da jeg ga opp halvveis og sa: "Nei takk, n tenker jeg vi bare avlyser her, for jeg har nemlig ikke mer krefter igjen", fr jordmor Marja fikk meg til mobilisere siste rest. Og akkurat da Peter hadde satt seg godt til rette for spise en daff pastasalat fra kantina, ble den lille frkna fdt.

Babyen grt, Pappaen grt, jeg grt - for plutselig var vi blitt en liten familie p fire - pluss en hund. Peter og jeg hadde ftt ei lita jenta, og alt hadde gtt bra! Og bekymringen min over hvordan i all verden et mammahjerte som allerede hadde vrt fullt i 2,5 r skulle f plass til en til, forsvant som dugg for solen.

For det viste seg vre sant som det sies: Mammahjertet blir ikke fullt, det vokser seg bare dobbelt s stort. Og det syns jeg det er fint mimre litt over i dag ♥

Hurra for den lille godjenta vr som fyller tre r i dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Stolt mimre-mamma

Bursdagsgaven ♥

Peter mener det er litt usikkert hvem jeg hadde i tankene da jeg kjpte bursdagspresang til lillesnuppas 3 rs dag ;-)

For i r var det aldri noen tvil om hva den lille jubilanten skulle f! Jeg hadde planen klar for flere mneder siden, og gaven har sttt p vent i boden i lang tid. Valget falt p noe jeg selv var veldig opptatt av da jeg var liten, og som jeg husker ga meg utrolig mye moro og glede i mange r.

rets bursdagsgave ble: Dukkehus!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Med drer..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
..Som kan pnes begge veier..
 

Dessverre aner jeg ikke hvor mitt eget dukkehus fra 80-tallet har tatt veien, det hadde vrt s artig trke stv av mitt gode, gamle fra barndommen.

Men hell i uhell; det har jo skjedd et par ting med dukkehusene p tretti r, da ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er lys i stekeovnen! ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og via denne lille tv-benken kan man streame musikk fra mobilen. Klyp meg i armen!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mangler seng, men det fikset arkitekt-tanta p et blunk ved hjelp av litt papp og litt teip ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og s fort lillesnuppa snur ryggen til, m Mamma bare ordne littebittegranne..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ble personlig veldig fornyd med lesekrok-stylingen.. ;-)
 

Og har man frst et dukkehus i hus, fant jeg ut at det jo er en kjempeid nske seg flere mbler dersom man ber inn til familieselskap! Litt samkjring, og vips s unngr man kjpe de samme tingene.

S gjenstr det se hvem som kommer til leke mest med huset framover, da.. For det er jo faktisk nesten like artig som i gamle dager - i tillegg til at mblene er finere og at man atptil har Spotify i TV-benken..

Derfor kan det vel hende at mor og datter m fortsette sm-krangle om hvor kjleskapet skal st, i alle fall for en liten stund til ;-)
 

/ God sndag

"Jeg bare smeller sammen en Elsa-kake"

I morgen skal vi feire lillesnuppas 3 rs dag, og vel.. Vi er vel ikke akkurat i rute!


 

I dag morges var planen klar (vi hadde til og med skrevet det ned p papir):

1. Kjre barn i barnehage
2. Peter lufter hunden
3. Christina hjelper Mormor
4. Svipptur til Tnsberg for levere kameraet til reparasjon
5. Handle kakeingredienser og bursdagsting
6. Hjem og jobbe
7. Lage kakebunnen
8. Hente ungene i barnehagen
9. Lage middag
10. Gjre ferdig kaka
11. Lage gele
12. Lage eplekakeboller
13. Rydde
14. Stvsuge
15. Trke stv
16. Vaske gulv
17. Vaske bad
18. Vaske vinduene (dersom det blir tid)

Men s viste det seg at det var ett problem. Jeg hadde glemt at jeg er gift med en tidsoptimist.


Peter "let it gooooo" Kihlman
 

For da jeg kom hjem fra besteforeldrene mine, hadde Teo enda ikke vrt ute p morgentur. Peter satt i sin egen kakeverden ved kjkkenbordet, for han hadde spurt leserne sine om rd: Hvilken kake skulle han bake til lillesnuppas 3 rs dag?

Etter mye fram og tilbake hadde han landet p at det mtte bli en Frost-kake, med sjlvaste Elsa tronende p toppen. Og n satt han ved kjkkenbordet og drmte seg bort mens han googlet hva slags ingredienser han trengte, og hvordan han skulle g frem for lage det som skulle bli den fineste kaken i manns minne.

Planen var kjre til Tnsberg senest 10.30, men innen Peter var ferdig med sitt - hadde klokka passert 11.45. For gjre en lang historie kort: f tak i ingredienser til en s fin og spesiell kake, er ikke bare bare. Ikke er det lett finne en Elsa-dukke som koster litt mindre enn 699 norske kroner, heller.

Ting tok med andre ord overraskende lang tid - og da vi endelig satte snuta hjemover, hadde fredagsrushen startet for lengst. Vi mtte innom en matbutikk p hjemveien for kjpe resten, og da vi omsider parkerte foran huset, kikket vi p klokka og inns at det var p tide hente ungene.

Da s det ut som det var like fr Peter begynte grine.

Klokka er snart 22.30, men takket vre to sm og flinke hjelpere i ettermiddag, er i alle fall kakebunnen ferdig. Men alt etter punkt 9 p lista, gjenstr fr vi kan ta kvelden.

Det er vel mye som tyder p at punkt nummer 18 utgr ;-)
 

/ Men bursdag blir det uansett! 😉

Det bl rommet

Snakk om smkrise i bloggheimen: Kameraet vrt har tatt kvelden! Jeg var i full sving med ta bilder i gr, da det plutselig sa "klikk" og "klakk", ogs var det over. Selvflgelig skjedde det meg, og selv om Peter ikke sa noe, s jeg i blikket hans at dette var noe som aldri kunne skjedd ham ;-)

N nekter i alle fall kameraet oppfre seg, s vi blir pent ndt til underske reparasjons-muligheter. Jeg var i full sving med ta bilder av soverommet da dette skjedde, for det gr fortsatt ikke en uke uten at noen spr meg hvordan det til slutt ble med denne blfargen p veggene! Og det er moro.

S n flger et knippe mobilbilder isteden. Beklager drlig kvalitet - men hper i alle fall det gir et visst inntrykk av det bl rommet som jeg trives s godt i :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette rakk jeg knipse fr det sa "klikk" og "klakk". Bltt + grnt = Sant
 


Bildedryss over sengen som enkelt kan skiftes ut
 


Peter i underbuksa - han fr henge p ubestemt tid ;-)
 


"Think Pink" fra 2013 - gleder meg til f rets Hegeprosjekt-bilde i postkassa! 
 


M ta med dette fine bildet vi fikk i gave fra bloggleser Heidi! Nydelig :-)
 

Under vinduene har jeg plassert to metallhyller ved siden av hverandre - de fungerer perfekt som bokhyller:


Merkelig samling bker - m finsorteres..
 


Dette bildet hadde jeg kjpt til lillesnuppas rom, men det ble danket ut av Anna og Elsa. Typisk :-/
 

Og s en "liten" detalj til slutt; jeg har kilt den gamle sprinkelsenga til barna mellom dobbeltsenga og veggen, snn at jeg slipper balansere p kanten av senga nr vi plutselig blir fulltallige om natta.. Jeg fr litt noia over bli presset inn mot veggen, derfor funker sprinkelsenga perfekt - luftig og fint!


Og fr noen spr: nei - sprinkelsenga er ikke et hint om at det er en ny baby p vei.. :-)
 

Blfargen er alts St Pauls Blue fra Jotun, og jeg syns den er like fin og behagelig i dagslys som den er p kveldstid. Dessuten elsker jeg sove i rom med mrke vegger - det gir en helt spesiell ro i sjela.

Litt farge p veggene er helt nydelig - s vurderer du male, fr jeg si som han treningsguruen: Berre gjer da! Og forhpentligvis bruker du ikke to r p bestemme deg for farge, snn som jeg gjorde ;-)
 

/ Blue dabadee

Host og hark og kjerringrd

Frst m jeg bare f si at jeg ikke akkurat hadde gledet meg til poste grsdagens innlegg.. Syting og klaging frer sjeldent noe positivt med seg - men jaggu m jeg innrmme at det var en skikkelig glede lese kommentarfeltet da jeg vknet i dag tidlig. You guys ♥

Som Anonym skrev: "Du er faktisk enda heldigere, du kan skrive innlegg om humret ditt og f sttteerklringer."

Og det er jeg helt utrolig takknemlig for! Oppturer og nedturer - kanskje er det litt fint dele alt sammen :-)

Hodet mitt er fortsatt helt p brtur, og det er vel ogs muligens grunnen til at jeg natt til i gr ble liggende i over en time hre p hosting fra et av barnerommene. Det tok meg alts en hel time fr jeg plutselig kom p kjerringrdet over alle kjerringrd - nemlig rdet som kurerer trrhoste!

Og siden vi er godt i gang med hysesongen for snrr, hosting og basilusker p alle kanter, syns jeg det er p sin plass minne om: Det Fantastiske Lk-trikset ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg er muligens en smule inhabil siden jeg er selvutnevnt formann i lk-triks-foreningen, men dette trikset er i 9 av 10 tilfeller helt magisk. Nytt av ret er en pstand jeg egentlig har lovet Peter ikke skrive noe om, men jeg klarer ikke la vre. S det kommer jeg tilbake til mot slutten ;-)

Lk-trikset gr kort og godt ut p la lkens magiske egenskaper spre seg i luften p soverommet til den som hoster. Del en halv lk i litt mindre biter, putt bitene i en skl, som deretter plasseres p hoste-rommet.

For gjre det litt enklere, har jeg svart p de vanligste sprsmlene:

Hvor setter du skla med lk?
Svar: N som barna sover i store senger, pleier jeg plassere skla helt nederst ved fotenden etter at de har sovnet. Nr jeg legger meg for kvelden litt senere, flytter jeg den ned p gulvet eller opp kommoden snn at den ikke str i veien. Det viktigste er at skla ikke plasseres for nre hodet, for lken har jo de samme egenskapene som nr man skjrer den p fjla. Sterke saker :-)

Vil ikke lken trke ut?
Svar: Jo, den trker ut, derfor vet jeg mange sverger til ha litt vann i skla - ikke snn at det dekker lken, men bare litt i bunnen. Jeg pleier droppe vannet, for jeg syns den holder seg fersk akkurat lenge nok til at det funker hele natten. Men hvis du har litt vann i skla, regner jeg med du kan bruke den samme lken pflgende natt. Da deler du den bare opp i mindre biter, snn at den fr nye "ferske" snitt-overflater med nye cellevegger som brytes ned.

Vil ikke rommet stinke lk?
Svar: Jo. Det er umulig dra nytte av lkens egenskaper uten f med lukta p kjpet dessverre. Pass p at lken er s fersk som mulig, jeg prvde en lk som m ha vrt smgammel en gang, og lukten var rett og slett motbydelig. Det beste er nok snike lken inn etter at den som hoster har sovnet, s hvis du ikke takler lukten kan jo dette vre et tips dersom du har noen som kan hjelpe deg ;-)

Kan vinduet st pent?
Svar: Helst ikke full luftings, men det gr greit med vinduet p gltt. Det viktigste er at det ikke er gjennomtrekk i rommet. Mlet er at lk-lukten spres i rommet og blir vrende - men jeg pleier alltid ha vinduet p gltt, og plasserer heller lken p andre siden av rommet.

Hvorfor virker ikke lktrikset p alle?
Svar: Det vet jeg ikke, men dette trikset virker frst og fremst mot trrhoste. Det er den samme kjemiske reaksjonen som fremkaller trer i yene nr vi kutter lk, som oppstr i respirasjonsorganene nr vi puster inn lk-gassen. Og slimhoste, astma, og andre lungeproblemer trenger muligens annen type behandling enn "mer fukt" for oppleve bedring? (Jeg har ikke peiling, men jeg tar meg den frihet synse litt..)

Virker det bare p barn?
Svar: Nei :-) Prv det p gubben eller kjerringa ogs - etter at de har sovnet!

Er det bare gul lk som virker - eller kan man prve med rdlk ogs?
Svar: Jeg har bare prvd med gul lk, og har ftt miksede tilbakemeldinger fra andre som har prvd rdlk. Antar at siden rdlken er mildere, s vil effekten ogs oppleves som litt drligere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men s tilbake til det jeg lovet Peter ikke skrive om. For n har jeg studert og utprvd dette kjerringrdet siden jeg oppdaget det i januar 2016, og jeg har funnet ut noe ganske oppsiktsvekkende. Det skjer ikke hver gang, men i litt for mange tilfeller til at jeg mener det kan vre tilfeldig.

Lken fjerner ikke bare trrhosten - den bidrar til raskere bedring. Jeg vet det hres helt sjukt ut (fnis), men natt til i gr med lk p soverommet var alts det som skulle til for gjre smttisen helt hostefri. Jeg mtte dobbeltsjekke med Peter i dag, og det har faktisk ikke vrt et eneste host siden natten med lk p rommet.

Ja, selvflgelig kan det vre tilfeldig, men det skjer omtrent hver gang. Et par netter med lk p rommet, og hostingen avtar. Nesa fortsetter renne, men hostingen blir bedre. Ikke vet jeg hvordan det henger sammen, men en ting er i alle fall sikkert; Lken, den er magisk ;-)

Fortsett teste ut det fantastiske lk-trikset - og tips familie, venner og bekjente som du vet lengter etter en natt uten hosting! Det skader ikke, og er uansett verdt et forsk ツ
 

/ God bedring til alle sm og store hostere der ute

Bare litt i ustand

Beklager stillheten de siste dagene, og beklager spesielt at jeg ikke har lagt ut et eneste livstegn siden fredag. Jeg skal prve komme med en liten forklaring.

For ideelt sett skulle jeg bare kjrt p og blogget som vanlig akkurat n. Men jeg har aldri vrt spesielt god p late som om alt er bra nr det ikke er det - derfor ble jeg rett og slett ndt til ta meg noen dagers pause.

Jeg mener det er veldig viktig skrive om ting som er vanskelig - s lenge det gjelder meg selv. Men akkurat n er det ikke meg det handler om. Og det gjr det ekstra vanskelig - for jeg er sliten og ganske tom innvendig og jeg klarer ikke bare overse snt. I snne perioder er det ikke s enkelt skulle oppdatere en blogg.

Men s var det dette med timing, da. I gr ble jeg minnet p at det er Verdensdagen for Psykisk Helse i dag - og i r er temaet "Noe glede seg over":

"Det er ikke ndvendig ha noe glede seg til. Minst like viktig som ha noe glede seg til, er kunne glede seg over det som er og det som har vrt. Det er mye glede i hente frem gamle og gode minner. Eller bare glede seg over de sm tingene i hverdagen, de som vi tar for gitt av og til."

Hvis ikke dette er et fint og viktig fokus, s vet ikke jeg! Og dette fikk meg til se forbi bobla jeg befinner meg i akkurat n. For vi har alle en psykisk helse - og det er jo helt normalt ha tffe dager! Herregud, vi er jo bare mennesker hele gjengen?

Og selv om livet serverer motbakker innimellom, s er det jo da man m sette inn ekstragiret. ta seg sm pauser der man prver glede seg over det som er, og det som har vrt.

Og sannheten er jo at bloggen er min lille lykkepille! Og den flelsen nsker jeg ikke gi slipp p, selv om jeg kommer til kjre p ekstragiret en stund til.

Tusen takk for at dere fortsatt er her ♥

Sofa i grten

ret var 2013, Peter og jeg hadde akkurat bestilt vr frste sofa. Vi var tilbake i mbelbutikken for kjpe en kommode til soverommet, og tenkte avtale dato for hjemlevering av sofaen i samme slengen.

Peter og jeg stod ved skranken, jeg med den lille snnen vr p armen. Vi hadde akkurat funnet en dato for levering, da jeg spurte den hyggelige damen sprsmlet. Det obligatoriske sprsmlet alle smbarnsforeldre br stille fr de kjper sofa, men som jeg hadde klart glemme midt oppi iveren over ha funnet drmme-mbelet.

- "Du", sa jeg til damen,"Jeg m bare dobbeltsjekke en ting".

Damen kikket opp fra skjermen og smilte vennlig.

- "Ja", fortsatte jeg, "Jeg kikket ganske nye p sofaen da vi kjpte den, og s at alle putene hadde glidels. Trekkene kan vaskes, sant?"

Damen stirret frst p meg, s p snnen min, fr hun fikk et uttrykk i ansiktet som lyste av 50% medlidenhet og resten oppgitthet. S svarte hun, fortsatt smilende:

- "Nei dessverre. Trekkene kan ikke vaskes. Men jeg kan anbefale denne impregneringssprayen?"

Close-up portrait of businesswoman hiding face in her hands, with smoke from ears
Licensed from: cherezoff / yayimages.com
 

Det tok ikke mange dagene etter at sofaen var i hus, fr den frste grtklatten deiset ned mellom de to putene p venstre side. Impregneringsspray, du liksom. En flekk er en flekk.

Og siden da har det selvflgelig kommet mange, mange flere.

Peter og jeg har naturligvis kommet ut av tellinga for lengst, og vi er til dags dato fortsatt i sjokk over hvor mye forskjellig som faktisk setter flekker. Et glass saft, for eksempel. Det kan vre overraskende vanskelig bli kvitt, dersom den ikke oppdages raskt nok.

Sofaen synger p fjerde ret, og selve sofa-fundamentet er sklart i tiff toff stand enda. Men Peter og jeg har for lengst begynt drmme om den dagen sling i sofaen tilhrer sjeldenhetene - og vi kan bestille en ny.

Men inntil den dagen kommer, er det bare gjre det beste ut av det, med jevne mellomrom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men til alle dere ansatte i mbelbutikker rundt omkring i Norges land: Er du i ferd med selge en sofa til en kunde som str med en unge p armen, smil vennlig og forklar p en forstelsesfull mte at du bare vil gjre oppmerksom p at trekkene ikke kan vaskes.

Noe annet skulle ikke vrt lov ;-)

/ God helg - med eller uten flekker i sofaen
 

Creepy navnedilemma

Jeg har ledd og jeg har kost meg - tusen takk for alle forslagene p hva jeg kan kalle min aller frste lille surdeigsbaby!

Katrine mente jeg burde kalle den "Gubben", for som hun skrev passer jo han til beskrivelsen: "Noe som trenger kjrlighet, mating og nye oppflging" ;-)
Lie foreslo "Svigermor", for "hvis du glemmer mate den blir Svigermor sur, og det er det ingen som nsker".. Surpompen, Brre, Berit, Gjrulf - er det rart det var vanskelig bestemme seg?

Men valget falt til slutt p forslaget til Trine. Hun hadde penbart ftt meg seg snappen jeg la ut i gr, der jeg anbefalte sjekke ut storyen til "Mammabanden". I gr var det nemlig Thea Klingenberg som gjestesnappet; blogger, VG-spaltist og dama bak podcasten "Foreldrerdet".

Thea er en av mine favoritter p Snapchat, jeg elsker humoren hennes - ogs har hun en snn p 6 r som heter Tidemann. Tidemann er en klok liten fyr som har lrt meg mye om livet - og det er jammen ikke verst til vre 6 r!

Akkurat n er Tidemann p Lanzarote sammen med mamma Thea, og bestefar "Foffa". Og som Thea prvde forklare p snappen i gr, s er det visse utfordringer med dra p tur med en p 6 r og en p 70. Interessene er kanskje litt sprikende, s i gr lo jeg hyt da Tidemann skulle lre Foffa dabbe ;-)

Og da Trine i kommentarfeltet foreslo kalle surdeigsstarteren for "Tidemann", smeltet jo hjertet mitt helt. Problemet var bare at da jeg scrollet videre, hadde "K" foresltt kalle den for "Foffa".. Og vips var dilemmaet et faktum!

Jeg spurte Peter hva jeg skulle gjre, men han syns det virket litt i overkant creepy oppkalle surdeigsstarteren etter Tidemann og Foffa, og sa; - "Da fr du i alle fall sprre dem frst".

Som sagt s gjort, jeg sendte Thea en melding der jeg forklarte hele opplegget, at jeg skulle lage min frste surdeigsstarter og at ekspertene anbefaler gi den navn. At jeg hadde utlyst en liten konkurranse p bloggen, at det hadde kommet inn mange gode forslag, men at jeg hadde falt helt for "Tidemann" og "Foffa". Syns hun det var creepy? Og hvis ikke: Kunne hun sprre Tidemann og Foffa om det var greit?

Ikke lenge etterp tok jeg en titt p telefonen, og oppdaget dette:


Hahaha!
 

Det var kanskje ikke s rart at hun valgte ta skjermbilde, for det m vel ha vrt den rareste snappen hun har ftt i hele sitt liv.. Men s dukket det opp en snap til, og da jeg pnet den, var det en liten videosnutt av en smilende Tidemann som sa: "Ja, det er helt i orden, det!"

Stemmen til Thea fulgte opp med om han syns det var "greit f en brddeig oppkalt etter seg", og Tidemann nikket ivrig ;-)

Og snn hadde det seg at jeg rett og slett ble ndt til lage en surdeigsstarter til! Si hei og hallo til Tidemann og Foffa ♥


 

Tusen takk for alle forslag, folkens! Og takk til Tidemann og Foffa p Lanzarote :-)

/ Og til Trine og K: En bit av surdeigsstarteren overraskelse kommer i posten ;-)

Rosa og hjemmestrikket

I dag har jeg lest meg gjennom alle de fine kommentarene jeg fikk p grsdagens innlegg om den rrende mailen som l og ventet p meg i innboksen. Jeg er s takknemlig, og veldig glad for at dere tok dere tid til skrive noen ord til meg! Det varmer mer enn mest ♥

Men i dag fikk jeg noe annet som ogs varmer! For finnes det egentlig noe bedre enn ha en mormor som er helt r p strikke?

For ikke mange dagene siden ringte hun og lurte p om jeg kunne tenke meg en ny genser. Og i sfall, i hvilken farge? Jeg svarte "Ja, takk - veldig gjerne! Lys rosa hadde vrt topp."

Og i dag var den ferdig! Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det er mulig strikke en hel genser p bare noen dager, for jeg har jo skrevet om min mangel p strikkeferdigheter flere ganger fr. (Blant annet her)

Men se p denne nydelige genseren, da! Helt perfekt - og den fineste rosafargen jeg kunne nsket meg:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Passer perfekt!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Og er mjuk og varm..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og god :-)
 

Og det morsomme er at jeg faktisk har et bilde som viser at jeg ble veldig glad sist jeg fikk et hjemmelaget, rosa plagg av Mormor. For ca. 34 r siden :-)


(Fra familiens fotoalbum)
 

Et og annet har vel endret seg en smule siden den tid, men n ting er fortsatt sikkert: Det er lite som slr klr laget med en mormors kjrlighet og omtanke ツ

 

/ Mormor

Mailen som fikk meg til knekke sammen

Tidligere har jeg blitt kritisert fordi jeg har valgt skrive om nettroll. At negative kommentarer ikke fortjener bli viet oppmerksomhet, og at det er mye bedre fokusere p det positive isteden.

S i dag tenkte jeg rett og slett gjre det. Jeg skal dele noe jeg fikk p mail i forrige uke, en historie som traff meg rett i hjerterota og som fikk meg til knekke sammen. Jeg grt s jeg hikstet, for dette m vre noe av det fineste jeg har ftt hre noensinne.

I denne mailen fulgte det med et bilde, som jeg dessverre ikke kan dele videre. Men det var et familiebilde av en mamma og en pappa med hvert sitt barn p fanget, og i midten satt en bestemor.

Alle fem, med de fineste, mest ekte smilene jeg har sett p et familiebilde noen gang. Og blikkene deres var s til stede, s oppriktige og fyllt med en varme jeg ikke kan beskrive med ord. Et bilde som rett og slett utstrlte godhet og ekte kjrlighet.

Og siden jeg tenker at vi i blant trenger en liten pminner alle mann, s spurte jeg avsenderen om jeg kunne dele mailen hennes. Det fikk jeg lov til, og som hun skrev:

- "Livet snur s fort. Det er viktig huske p."


Licensed from: Ecvilibr / yayimages.com
 

"Hvor skal jeg begynne? Jeg har aldri lagt igjen en eneste kommentar p en blogg og enda mindre sendt mail, s dette er nytt for meg. Men da jeg tilfeldigvis s at Espen Hilton rakket ned p bloggen din, bestemte jeg meg for skrive til deg.

Han fremsnakket seg selv og omtalte seg som en "livredder". At hans blogg var mye viktigere enn din og at han burde vunnet! Da flte jeg at jeg ville skrive til deg og fortelle hva bloggen din betydde for meg i en vanskelig tid!

Min historie til deg handler egentlig om den gangen livet ikke lot seg redde. Og jeg vil skrive til deg s du kan forst hvor viktig din blogg kan vre for noen ogs.

Livet mitt er ikke s helt ulikt ditt. Jeg er gift med en fantastisk flott mann, jeg er mamma til to nydelige barn og har en Cavalier som er rampete, men ogs ganske sjarmerende. Vi bor i utkanten av en storby og har hus og stasjonsvogn. 

Jeg har alltid hatt et utrolig nrt forhold til mammaen min og da mannen min f.eks var p jobb i Nord-sjen, flyttet jeg og barna mine alltid inn til henne i 2 uker. Vi hadde et helt spesielt nrt forhold og hun var min beste venninne og sttte i livet.

Vi var snne som kunne ringe hverandre 100vis av ganger hver eneste dag og alikevel ha noe prate om. Ssknene mine er en del eldre enn meg, s mye av oppveksten min var det bare meg og mamma.

Livet vrt ble snudd p hodet for 2 r siden da vi fikk beskjeden om at hun hadde ftt uhelbredelig kreft. S fort kan livet snu. 

Fra fle seg helt frisk ene dagen til vre ddssyk neste dagen. Legene ga oss lite forhpninger og sa at det kunne vre snakk om max 1 r igjen leve. Dette var april 2015. Vi brukte all tid vi kunne sammen og hver bursdag, jul og 17 mai ble feiret med visshet om at det ville bli vr siste sammen. Alt fr en ny betydning nr man vet at man aldri skal f oppleve det sammen igjen.

Barna klamret seg til mormoren, de ville ikke vre i barnehage eller noen andre steder enn i hennes armer. Det var vanskelig forklare dem om sykdommen, hvordan skal man si at denne gangen s kommer det ikke til g bra? Barn forstr s mye mer enn vi tror.

Selv om mamma hadde gode dager, var hun mye sliten og hadde perioder med store smerter. Et av hennes store hydepunkt var f flge min eldste snn p frste skoledag. Vi hadde ogs en uforglemmelig jul sammen, men etter nyttr ble hun drligere.

I slutten av februar 2016 ble hun innlagt ved palliativ avdeling. Dette var et nytt ord for oss. Hva er det? Kort fortalt en avdeling hvor man kommer for f pleie fr man dr.

Det hres tragisk ut, og det er det virkelig og, men p en eller annen mte m man komme seg igjennom dagene. En kan jo ikke sitte grte hele tiden, hver eneste dag. Hva gjr man mens man venter p dden?

Jeg trillet henne p turer i vrsolen i nromrdet, vi drakk kaffe i kantinen og barna mine hadde sang og skuespill for henne, men da hun ikke orket det lengre ble dagene lange. Veldig lange.

Vi hadde mange gode, lange samtaler og brukte tiden vr p bare vre sammen. Mannen og barna mine var mye sammen med oss, men vi var mye alene bare vi to ogs.

Men s tilbake til hvorfor jeg skriver til deg.

For p en palliativ avdeling, mens vi ventet p det uunngelige, satt jeg og trykket p mobilen og leste et av dine blogginnlegg. Mamma l i sykesengen og hvilte seg. Jeg flirte litt av noe du skrev og mamma lurte p hva det var jeg lo av.

Jeg fortalte kort hva jeg hadde lest. Hun ba meg om lese mer. Jeg ble sittende i timesvis og lese gamle blogginnlegg for henne og vi lo s trene trilte av mange av innleggene! Blant annet da vi leste innlegget om "yelegens dom", s lo vi s vi mtte trke trer! Helt fantastisk skrevet!

Vi kjente oss igjen i mange av innleggene dine og det skapte p en rar mte litt hverdag for oss i en ellers s tragisk situasjon. Det ble en virkelig koselig stund for oss hver gang vi leste litt fra bloggen din.

Vi leste litt omtrent hver eneste dag. Dagene mens vi ventet p dden var de lengste i mitt liv, og det ble en slags virkelighetsflukt for meg lese for henne. Det tok fokuset vekk fra frykten og tankene p det som skulle komme.

15.april 2016 dde hun fredfullt med oss nrmeste rundt seg

Grunnen til at jeg skriver til deg er for at du skal forst at selvom du skriver om hemorider og andre hverdagsproblemer, s gjr du en fantastisk innsats. Du skaper smil og glede! Det skapte ihvertfall mange gode stunder og minner for oss i en ellers ganske hpls situasjon.

Takk for at du fikk mamma til le s hjertelig at jeg fortsatt kan hre det den dag idag hvis jeg lukker ynene.

Og takk for at du gjorde dagene vre litt lysere oppi alt det mrke.

Vel fortjent at du vant!!

Vennlig hilsen fortsatt trofast bloggleser"

 

/ En rrt og veldig takknemlig Kona til

Nystekt nyhet p hjemmekontoret

/ Annonse

I blant m jeg klype meg selv i armen nr jeg tenker tilbake p hvordan det var spise glutenfritt for bare f r siden. Ikke bare var utvalget labert, men det som fantes smakte pyton og ble knusktrt p et blunk.

Kanskje er det derfor det gleder hjertet mitt ekstra mye nr det kommer glutenfrie nyheter p markedet som smaker helt prima! I veldig lang tid har de glutenfrie bakervarene fra Hatting vrt et fast innslag i helgefrokosten, og n har det kommet enda et produkt som skal inn i frokost-loopen min!

Nyheten Hatting Glutenfrie Fiberrike rundstykker smaker nydelig, de har en konsistens vi bare kunne drmme om for bare f r siden - og de inneholder hele 7,3% fiber.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vente, vente.. Lukte, lukte :-)
 


 

Hatting jobbet lenge og iherdig fr de lanserte serien med glutenfrie bakevarer for et par r siden, og er veldig stolte av den gode smaken og den myke, saftige konsistensen. Og det merkes virkelig p produktene.

Disse Glutenfrie Fiberrike rundstykkene er dessuten "Fri for", det betyr at de ikke inneholder de "vanlige" allergenene som gluten, hvetestivelse, melk, laktose, egg, ntter og soya.

Da jeg skrev at de skulle inn i "frokost-loopen", kunne jeg vel egentlig skrevet hjemmekontor-loopen.. For en av fordelene med ha hjemmekontor, er jo at man har tilgang til bde fryser og stekeovn midt i arbeidstida.

Og nr det i tillegg bare tar 7 minutter fr herlighetene er ferdig, ja da lukter det nystekt rett som det er ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oh yes, indeed!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ogs glutenfritt, da gitt. Nesten ikke til tro :-)
 

Mer om Hattings smakfulle nyhet, finner du her!

* Flg Hatting Norge p Facebook *

/ God sndag

Sayonara September!

September fr jo ben g p nr man reiser ti dager p ferie til Spania.. Men jeg syns likevel den mneden gr fort hvert eneste r, og det er egentlig litt rart med tanke p at jeg helst skulle beholdt sommeren to-tre mneder til :-)

Men n er det oktober, jeg innser at jeg fortsatt ikke har spist frikl - s her er det mye bra i vente! Men frst, en liten oppsummering av september.

SEPTEMBER

Beste kjp
Helt klart de to leselampene til ha over senga! Endelig kan vi lese p sengekanten igjen, uten mtte slss om hvem av oss m st opp for sl av lyset i taklampa. Luksus.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Beste bomkjp
Selv om jeg for lengst har bestemt meg for ikke kjpe snne bitte-bittesm ste, grnne planter nr jeg er i blomsterbutikken, s fant jeg en liten en som s ut som et kruspersille-hode da jeg var innom sist. Klarte sklart ikke g forbi denne dagen heller, og planta har allerede tatt kvelden. For lite eller for mye vann, jeg klarer aldri knekke koden. Men n har jeg lrt, ingen flere bitte-bittesm ste, grnne planter.

 

Peter-yeblikk
Da jeg fikk kose meg 20 timer p kurs forrige helg, og Peter styrte skuta her hjemme. Ingenting er som komme hjem til to smtasser som ivrig forteller om alt det morsomme de har funnet p sammen med pappa!

 

Christina-yeblikk
I forrige uke viste jeg finger'n til en bilist mens jeg hang p tuta. Det er ganske barnslig, men nr du er s tjukk i huet at du foretar en forbikjring forbi TO biler og n BUSS, da er det lov bli bde redd og oppgitt. Det er et under at det gikk bra, men det hjalp vel ikke stort at jeg vifta med fingeren.

 

Fullfrte prosjekt
N er soverommet ferdig, og jeg innser at en kjempefin farge, samt bilder p veggene - virkelig gjr susen! Soverommet har blitt mitt nye yndlingsrom og jeg blir helt varm i hjertet bare jeg titter inn. Og jeg som trodde veggfarge bare var veggfarge!

 

Prosjekt som viderefres til neste mned
Blir det for rart male hele stua i samme blfarge som vi valgte til soverommet? Hvis ikke.. Hello :-) En ting er i alle fall sikkert, de gr veggene i stua skal fornyes! Farger ♥
Ogs skal podcasten "Gjesterommet" p lufta igjen. Det gledes :-)

 

Herligste yeblikk
Nr man er redd for fly, og kan klype seg i armen fordi bde tur og retur gikk som smurt! Ikke en liten turbulens, ingen hjerteklapp, ingenting. Og eksemplariske barn p toppen av det hele - det fles nesten som en drm.

 

Blondeste yeblikk
Da jeg s Bloggerne-episoden fra rets Vixen Blog Awards, og ble vitne til regelrett drittslenging bak lukkede drer. Jeg var jo p Vixen selv, og der virket det som alle var venner.. Haha, s feil kan man ta :-)

 

Bilde som aldri havnet p bloggen
Dette postet jeg visst aldri.. ;-)


 

Friskus
Jeg har spist mengder med grnnsaker! Og ikke vet jeg, men bde ungene og Peter har vrt skikkelig forkjla n. Jeg har bare blitt litt harkete i halsen og veldig trtt i trynet - s jeg lurer p om inntaket kan ha gjort susen.

 

Daffus
Trening har det blitt drlig med de siste ukene, og jeg innser hvor fort man kan bli stttemedlem p et treningsstudio. Men jeg tenker at jeg i alle fall bidrar slik at senteret forhpentligvis ikke blir lagt ned med det frste.. Ogs er det bare komme seg tilbake p hesten igjen.

 

Favoritt-blogginnlegg
Innlegget om blomsten! Buhu ♥ Den lille blomsten

 

Yndlingssanger
Charlotte Gainsbourg - Deadly Valentine
Post Malone feat. 21 Savage - Rockstar
Sofi Tukker - Best friend

 

/ Takk for n september - og velkommen oktober, hper du blir fin!

Skriften p veggen

P torsdag begynte jeg bli lei av se p den tomme tavla jeg hang opp p veggen tidligere i uka. Planen var jo sklart skrive et eller annet morsomt p den, problemet var bare at jeg var helt tom for ideer.

Men mens jeg satt der og grublet, kom jeg plutselig p at jeg hadde glemt noe.. For jeg er jo s heldig at jeg faktisk har et personlig google-maskineri i lomma til enhver tid! Lurer jeg p noe, kan jeg bare sprre flgerne mine p Snapchat - der fr jeg nemlig bestandig svar :-)

Som tenkt, s gjort - jeg utlyste rett og slett en liten konkurranse. Hva skal jeg skrive p den lille tavla?


 

Vinnerforslaget blir belnnet med en liten premie i posten - og responsen lot ikke vente p seg! De siste to dagene har jeg humret meg gjennom det ene gode forslaget etter det andre, faktisk kom det inn s mange at jeg bare rakk sjekke halvparten.

Det kom inn veldig mange hysterisk artige ordtak og livsmotto, men siden tavla er ganske liten, ble mange av dem litt i lengste laget. Og siden jeg ikke er godt til tegne, mtte alle tegneforslag dessverre ogs forkastes.

Men forslaget som stakk av med seieren, var kort, konsist og tatt veldig p kornet - og jeg elsket det umddelbart! And the winner is:


😂
 

Min humor, men kanskje ikke Peters ;-)
Les innlegget hans: Ukas krangel: Passiv aggressiv strikkekamp

/ En strikk - Et strikk

10 viktige doregler

Her i huset har vi doregler. Viktige doregler.


Licensed from: cookelma / yayimages.com
 

N har jeg ikke byttet livsledsager snn veldig mange ganger i mitt liv, men nok ganger til at jeg vet det er et veldig stort steg flytte sammen. For samtidig som det er viktig ikke endre hverandre som personer, s er det ikke til komme bort fra at man blir ndt til mtes p halvveien p enkelte ting.

Og en av de frste tingene Peter forklarte meg da jeg flyttet inn i leiligheten hans, var overraskende nok: "Her lukker vi dolokket fr vi trekker ned".

Helt rlig hadde jeg hatt et ganske avslappet forhold til dolokk fram til jeg mtte Peter. Men det var noe med mten han sa det p, som gjorde at jeg skjnte at dette var viktig. Og det er det jo faktisk! S da begynte jeg gjre det selv ogs.

Men snn bortsett fra denne dolokk-regelen, har ikke Peter kommet med andre befalinger. Det m vel bety at alle de andre doreglene i huset, er mine ;-)
 

1. Lukk dra

Dette punktet skled helt ut da vi fikk barn, jeg tisser i alle fall alltid med dra pen. Men skal du ordentlig p do, lukk dra. Er du alene hjemme med barn er det selvflgelig unntakstilstand ;-)
 

2. Lukk dolokket fr du trekker ned

Som allerede nevnt, dette er viktig - spesielt om man har vrt ordentlig p do. Ingen grunn til g i detaljer, men det handler om bakterier. Mye bakterier. Bare lukk lokket.
 

3. Sjekk om dobrsten trengs

Gltt forsiktig p lokket etter at du har trukket ned, for se om en runde med dobrsten er ndvendig. Bruk den, ikke la det bli opp til nestemann.
 

4. Lufting

Er det behov for lufting, sett opp vinduet eller f p vifta. Ikke lp ut og lukk igjen dra i en fart - eller la dra st oppe snn at luftingen skjer ut i resten av boligen. Huttetu.
 

5. Hndvask

Viktig. VIKTIG. V I K T I G.
 

6. Tomt for dopapir

Tar du siste trket, og du ikke har tid til hente nye ruller - sett den tomme dorullen opp lokket! S unngr du at nestemann havner i papir-knipa. La meg bare si det snn at enkelte i denne husstanden ikke praktiserer dette tipset. Til andres fortvilelse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

7. Kun tre ting

Det er kun tre ting som skal i do. De to penbare - pluss dopapir! Ikke vtservietter, bomullpads, q-tips, bleier etc. Og ikke matrester! Jeg trodde man skulle kaste flytende matrester i do da jeg var yngre, men dette er jo bare deilig mat for kloakkrottene. Dessuten kan matrester inneholde mye fett, som fester seg p rrveggene.
 

8. Hemoroider

Svigermor jobber som operasjonssykepleier, og hun har lrt meg at scrolle p telefonen mens man sitter p do, gjr at man glemmer tiden og blir sittende for lenge. Og sitter man for lenge, kan det fort bli en liten hemoroide-fest der bak. S gjr det du skal, dra p deg buksa igjen, vask hendene - og om du fler du trenger litt mer egentid, sett deg p dolokket og scroll videre ;-)
 

9. Dorull-kvalitet

Invester i dopapir som fles som dopapir, og ikke avispapir. Dette henger som oftest sammen med pris, s styr unna de billigste variantene. Been there, done that.
 

10. Dorull-pfyll

Ser du at det nrmer seg slutten p den siste dorullen, gjr det jeg anser vre en av husholdningens aller viktigste arbeidsoppgaver: Fyll p! ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Ogs skal selvflgelig dorullen henge med papiret ut. God fredag folkens

Vi visste ikke en pkk

I gr var Peter og jeg p mimrer'n. Vi begynte tenke p hva i all verden vi drev med fr vi fikk barn, hvordan s hverdagen egentlig ut da? Eller, vr gravide hverdag, for vre helt nyaktig - for vi rakk jo faktisk ikke ha s mye hverdag fr vi plutselig en dag oppdaget at 2 skulle bli 3.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Mens vi mimret, kom vi plutselig p at Peter pleide ha faste spillkvelder med guttegjengen hver uke, der de spilte Fifa mens de slarvet om alt og ingenting. Og i den guttegjengen, var det en av kompisene som Peter og jeg ristet skikkelig p hodet av. Han var nemlig tobarnsfar, og kom for sent hver eneste Fifa-kveld fordi han frst mtte hjem og hjelpe kona med legge de to barna.

Og Peter og jeg kunne ikke forst hvordan det var mulig. lreit, s var det sikkert enklest vre to om leggingen, men n kveld i uka kunne vel kona klare alene? Mannen mtte faktisk reise fra jobben i Oslo, ut av byen for komme seg hjem, legge unger, og s tilbake til Oslo igjen for mte kompisene.

rlig talt. Nr barnet vrt ble fdt, skulle vi i alle fall ikke g i snne teite feller. Vi hadde allerede gjort om gjesterommet til barnerom, den lille babyen skulle sove i sin egen seng s fort det lot seg gjre - og vi skulle i alle fall f p plass gode leggerutiner fra dag 1, snn at babyen lrte seg sovne av seg selv.

Vel.

Det tok ikke mange dagene etter at snnen vr var fdt, fr vi forstod at vi ikke visste en pkk om noe som helst. For den lille tassen vr som skulle sove i egen seng og sovne av seg selv fra dag 1, han roet seg jo mye fortere nr han ble pjusket litt p ryggen. Og det hadde vi ikke lest noe sted - men det var det eneste som funket.

Og da skjnte vi ganske kjapt at det vre foreldre stort sett handler om prving og feiling. At noen ganger funker ting etter boka, mens andre ganger m man finne ut av det selv. Oftest sistnevnte.

Fra den dagen har vi vrt veldig forsiktige med sette sprsmlstegn ved mten andre foreldre velger gjre ting p. lreit, s er dere to om leggingen? S bra! Dere spiser middag foran TV'n? Supert! Dere m lpe etter ettringen for f i ham mat? Flott at han spiser da, i det minste!

For vi forstod jo ganske kjapt at ting er i konstant endring uansett, og at det som er oppskriften i dag, kanskje ikke funker i morgen. Matvaner, leggetider, kommunikasjon, rutiner, oppfrsel - you name it.

Snn er det vre forelder.

Og om man nsker kjre hjem til familien sin og si natta til barna fr man suser ut igjen for mte kompiser og spille Fifa - s er det faktisk helt i orden, det ツ

* Flg Konatil p Facebook *

Nr mareritt blir virkelighet

I dag fikk jeg en mail fra en fortvilet mor som lurte p om jeg kunne ta opp et spesielt tema p bloggen. Det viste seg at forrige fredag opplevde hun og mannen at et av deres verste mareritt ble til virkelighet - og n nsket hun av hele sitt hjerte advare andre foreldre.

Men fremfor bare skrive et innlegg om dette temaet, spurte jeg om jeg heller kunne dele den sterke historien moren hadde skrevet selv.

Og det fikk jeg lov til - s n hper jeg s mange som mulig leser historien til mamma Tone og pappa Daniel. For dette kan skje den beste.

OBS! Inneholder sterke bilder!


Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com
 

Fredag ettermiddag ble ett av vre verste mareritt virkelighet. Lille Luna p 10 mnd reiste seg opp etter en peisovn mens hun og pappa var p en snar visitt hos noen venner.

Hun har ftt en alvorlig brannskade i venstre hnd. Noen f sekunder var alt som skulle til. Hun rakk ikke en gang begynne grine fr pappa hadde tatt henne og var p vei til vasken bare 4 meter unna.

Smertene hennes og hylene vil aldri bli glemt. 3 timer med utrstelig grt.

Vi har allerede vrt mye p sykehuset, 5 stikkforsk fr veneflonen satt, skrik, trer, sederende midler som resulterer i et blikk du aldri glemmer og en livls kropp i narkose blir forlatt p operasjonsbordet. Flelsen som forelder eller prrende er det ingen som vil oppleve

Uttallige sr og bandasjeskift venter, kanskje nye operasjoner, trer og skrik, bde fra oss og Luna. Selvbebreidelsen vil sitte der for alltid. Hvorfor passet vi ikke bedre p?!

Det skjer s altfor fort, det trengs bare noen f sekunder. Det kan skje selv de beste. Sykehuset er flinke til backe oss opp, der vi fler vi har sviktet som foreldre.

Vi spurte legen;- hvor ofte behandler dere slike skader?
Legen s p oss, sukket og sa, - altfor ofte dessverre.

Har DU nok kunnskap om hvor store konsekvensene av noen f sekunders uoppmerksomhet er? Vi legger ikke skyld p andre enn oss selv, men tenker forsiktig p om det br mer kunnskap om brannskader og sikring inn i f.eks kontrollene p helsestasjonen? Da i god tid fr barnet begynner ta seg rundt p egenhnd.

Dette m gjerne deles s vi kan tydeliggjre hvor lite som skal til, og vise at selvom det kanskje ikke ser S ille ut den frste timen s blir det gradvis verre og verre enn verst.

Fasiten av f sekunder p et brennende varmt glass i en peisovn:


Etter to timer
 


Dagen etter
 


Dagen etter srrevisjon
 

Vi vil komme med en sterk oppfordring som vi vil SKRIKE ut til alle vre kjente. Ikke vurder om det er p tide f opp den peisgrinda, ikke tenk at du skal flytte den kaffekoppen etterp. Eller ledningen p vannkokeren som henger ned, som kanskje minsten fr tak i og alle de andre brannfellene som lurer.

Bare GJR det, vr s snill, bare gjr det. Dette vil ingen oppleve!

Vi hper p best mulig utfall for Luna, at hun ikke skal f varige mn og at hnden hennes vil fungere som fr. Dette vet vi ikke enda, for skadene blir vurdert og forandrer seg fra dag til dag. Vi hper hun kan behandles ferdig i Kristiansand, men det ble i dag sendt bilder til Haukeland- brannskadeavsnittet og vi venter svar fra de innen kort tid.

Vi hper dette innlegget kan bidra til kt fokus p trygghet for de aller minste, og hper at ingen flere barn skal gjennomg det Luna gjr n ♥

Tone & Daniel

 

/ Lille Luna Del gjerne

Endelig oss igjen

Denne dagen har jeg ventet p. For i dag er det endelig oss igjen ツ

Freedom - happy free couple in car driving in pink vintage retro car cheering joyful wih arms raised. Friends going on road trip travel on summer day under sun blue sky.
 

For en stund siden fikk jeg sprsml om hvordan det fles ha faste blogglesere. Om dette er noe Peter og jeg tenker over til vanlig, at det er en gjeng med ukjente mennesker som ler og grter med oss i hverdagen.

Og selv om det ikke er s lett forst at dere er en gjeng som flger oss i tykt og tynt, s fles det helt rlig som vi har vr lille greie her inne. At vi er som en stor vennegjeng p kaf. Jeg kjenner dere litt, dere kjenner meg litt. Vi drikker kaffe, koser oss og prater en stund, ogs mtes vi igjen i morgen.

Dette flyter av seg selv i hverdagen, men innimellom ristes jeg ut av hverdagsbobla. Det er de gangene et av blogginnleggene gr viralt, og lesertallene mine fyker i lufta. For da skjer det noe. Da kommer plutselig ting helt ut av kontroll.

Som innlegget der jeg parodierte bloggdronningen for noen uker siden. Jeg hadde regnet med at det kom til skape reaksjoner - men som alltid nr jeg skriver et innlegg, postet jeg ogs dt innlegget i den tro at det kom til treffe som et vanlig blogginnlegg. Jeg skrev til dere, dere som vet hvem jeg er. Dere som kjenner internhumoren. Det fltes litt som fortelle en morsomhet til gode venner.

Jeg hadde jo ikke sett for meg at 80.000 ekstra skulle stikke innom den kvelden. Og like mange dagen etter. Og dagen etter der igjen. Det er gy med trafikk alts, men s var det dette med oppstyr, da.

Jeg har det nemlig med glemme at jeg ikke liker oppmerksomhet, en liten detalj som jo er ganske spinnvill med tanke p at jeg lever av drive en blogg. En blogg om meg selv, mitt liv og mine betraktninger p verden og livet. Men s tar jeg ikke telefonen nr avisa ringer ;-)

Misforst meg rett, det er selvflgelig fantastisk f respons - men hver gang ting gr viralt innser jeg at jeg liker den lille gjengen vr best.

For det ha dere faste lesere innom hver dag, er som ha en koselig liten innflytningsfest der musikken dempes fr midnatt, der alle vet oppfre seg, og kanskje til og med rydder litt fr de drar.

Men nr et innlegg gr viralt, er det som om den koselige lille innflytningsfesten blir rasert av ukjente mennesker som sparker inn dra, tmmer barskapet til faren din og stjeler alle smykkene til moren din, fr de forlater stedet i fullstendig kaos. Og etter noe snt, tar det alltid litt tid fr ting normaliserer seg igjen.

Men n er alts hverdagen tilbake, og det fles helt topp. Det handler alts ikke om at jeg ikke tler kritikk, jeg innser bare hver gang lesertallene skyter i vret at det ikke er noe ml for meg bli strst.

For si hva du vil om lesertall og likes og klikk og kommentarer, jeg trives i alle fall best sammen med kjentfolk. Og n er det endelig oss igjen :-)

Cheerful young people showered with confetti on a club party.

/ God onsdag! :-)

Den lille blomsten

For en mned siden skjedde noe ganske spesielt, noe som ikke kunne falle meg inn dele p bloggen. Jeg deler det meste her inne, men dette fltes bare for rart.

Men av en eller annen merkelig grunn klarer jeg ikke la det ligge. Det dukker opp i hodet mitt hver gang jeg pner Mac'en, derfor har jeg n bestemt meg for skrive litt om det likevel. En merkelig liten historie - som handler om en blomst ❤

For 3,5 r siden, da snnen min var litt over 2 r gammel, tok jeg ham med til en blomsterbutikk. Vi skulle beske Farmor, og jeg tenkte den lille gutten kunne f ta med en blomst til oldemoren sin.

Jeg husker den lille gutten tasset rundt i butikken, tok seg god tid mens han kikket og kikket p de forskjellige plantene. Etter en lang stund, stoppet han plutselig opp og nikket. S pekte han p en liten hjerteformet sak. Den skulle Oldemor f.

Det var en kaktus formet som et hjerte. Ikke en snn kaktus med pigger, men en som lignet mer p en sukkulent. Og Farmor ble s glad for gaven, hun snakket om den hver gang vi kom p besk, og da gikk snnen min bestandig bort for studere den litt. Han var nok en smule stolt, og samtidig litt fascinert fordi den var formet som et hjerte.

Da Farmor dde i fjor, spurte Pappa om jeg ville ha den lille planten. Det ville jeg sklart, og siden da har den sttt p kjkkenet vrt. Hver gang jeg har sett p den, har jeg tenkt p Farmor. Den har gtt fra gjre meg trist av savn, til gjre meg glad av alle de gode minnene.

Den har til og med sneket seg med p noen bloggbilder innimellom, st som den er:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tittei bak der :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En hjerteblomst og to giteringer :-)
 

Men for en mned siden skjedde det alts noe rart. Det var dagen fr lillesster skulle gifte seg, huset sto p hodet. Jeg vde p talen min mens jeg prvde g inn de hyhlte skoene mine, og Peter sto p kjkkenet og bakte sin bermte sviskekake som var bestilt til bryllupsfesten. Plutselig utbrt Peter ganske ivrig:

- "Christina! Har du sett p hjerteblomsten til Farmoren din i det siste, eller?! Sjekk her, da!"

Da jeg kom bort til Peter, holdt han den lille blomsten fram, og jeg kjente det smalt til i hjertet mitt. For dagen fr den store dagen, s hjerteblomsten slik ut:


 

Jeg er ikke spesielt troende av natur, og jeg vet ikke hva jeg tenker om de store sprsmlene i livet. Men at denne lille kaktusen skulle f et skudd som vokste opp ved siden av, i akkurat samme uke som lillesster skulle gifte seg, er bare s innmari spesielt. 3 r uten s mye som et livstegn, men s plutselig og akkurat i tide til bryllupet...

Jeg vet at Farmor gjerne skulle sittet i kirken og sett snnen sin flge barnebarnet opp kirkegulvet den lrdagen. Og jeg vet ikke, men det var noe med den blomsten som plutselig fikk meg til fle at kanskje fikk hun oppleve det likevel.

Sannsynligvis er vel den lille blomsten bare en tilfeldighet. Eller kanskje ikke ❤

 

/

"Vi skal ikke bare g for en til, da?"

Denne helgen hadde jeg grugledet meg til i veldig lang tid. Jeg gledet meg fordi jeg skulle to fulle dager p kurs, og jeg gruet meg fordi Peter skulle vre hjemme alene med barna fra morgen til kveld hele helgen.

Misforst ei, jeg var ikke i tvil om at det kom til g bra mens jeg var borte, men jeg er jo en hnemor som trives aller best hjemme sammen med de to sm. Dessuten har jeg merket at Peter har vrt litt smnervs denne uka, og da den ene etter den andre begynte nyse og klage over vond hals p fredag, gjorde jo ikke det hnemors sak noe bedre.

Men selv om Peter shusjet meg ut dren lrdag morgen mens han overbeviste meg om at det kom til bli en strlende dag for alle, sjekket jeg likevel mobilen spent i de frste to pausene p kurset. Men p mobilen var det stille, s til slutt ble jeg faktisk ndt til be om et livstegn hjemmefra.

Og da disse bildene tikket inn, skjnte jeg jo at de hadde andre ting tenke p enn sende meldinger til muttern!


pen dag p Brannstasjonen - hei hallo!
 


Score!
 

Ogs snn som de hadde kost seg! Timene hadde flydd avsted, de hadde vrt p Brannstasjonen, p Bowling, tatt lrdagshandelen, gtt turer, spist nistepakker og laget middag. Stemningen hadde vrt p topp hele helgen - og ingen hadde spurt etter Mamma!

Og da jeg kom hjem i kveld, spent p hvordan det egentlig hadde gtt og klar for f hele helgen oppsummert i plusser og minuser fra Peter, ble jeg ganske sjokkert da han s p meg i fullt alvor og sa:

- "Vi skal ikke bare g for en til, da?"

... Men den pipa tipper jeg fr en annen lyd nr jeg minner ham p at vi har en liten jobb foran oss fr vi kan legge oss i kveld.. For det ser ut som en krigssti i hele 1. etasje - og selv om jeg har hatt mammafri hele helgen, s har jeg definitivt ikke tenkt til rydde alene ;-)


❤ ❤ ❤
 

/ To er to, mens tre er mange

Klining i kulissene

I gr kveld ble det plutselig skikkelig liv p Snapchatten min, for det viste seg at jeg hadde klart snike meg med i grsdagens episode av "Bloggerne" p TV2 Livsstil. Episoden handlet om Vixen Blog Awards som gikk av stabelen i januar - og der stakk jo jeg av med en av prisene!

I dag har jeg sett hele episoden, og det var utrolig artig se hvordan de andre bloggerne forberedte seg fr denne festen, "En liten mini-Oscar for bloggere", som Komikerfrue Marna s fint kalte det.

For min del var det ekstra gy se hvordan de andre hadde det p nyaktig samme tidspunkt som jeg l i fosterstilling p hotellrommet og grt fordi jeg var s nervs at jeg ikke ville vre med. Snakk om kontraster ;-)

Men det jeg lo aller mest av i grsdagens episode, var noe som hadde sneket seg med i bildet. For da Kristine Ulleb dagen derp satt og kikket p bilder fra etterfesten, var det ikke hennes dansemoves som fanget min interesse..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hmm.. Er det ikke noe kjent med de to bak der..? 👀
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er det ikke Peter og meg?!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eh... Tror jeg ser hvor dette brer hen.. 🙈
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
N skal mor kline 😬
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Peter bare "ooookey" 😅
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
😂
 

To smbarnsforeldre som har ftt barnevakt og er p fest for frste gang p evigheter og skal sove en hel natt p hotell - tatt p fersken ヅ


Les ogs:
- Fra fosterstilling til takketale
- rets Stjerneskudd!

Kort hr, rdvin og dopapir

Denne uka har det gtt opp 3 lys for meg. Kanskje ikke s superviktige lys, men viktige nok ;-)


 

For rett som det er blir jeg minnet p hvor glad jeg er for ha forlatt tjuerene. Ikke at tjuerene i seg selv var ille, men jeg syns rett og slett det er helt fantastisk ha kommet til et sted i livet der jeg vet hva som betyr noe for meg.

Jeg fler p mange mter at jeg for lengst har funnet meg sjl, jeg vet hva jeg str for, jeg vet hva som fr meg til grte, hva som fr meg til le - jeg kjenner hva som gir meg energi og hva som tapper meg, og jeg er takknemlig. Hver eneste dag.

Og denne uka inns jeg tre ting om meg selv som jeg er rimelig sikker p at jeg ikke hadde innsett da jeg var noen og tjue. De har definitivt ingen rd trd som binder dem sammen, men det er bare s fint ha kommet til disse konklusjonene i eget liv.
 

1. KORT HR

Hret mitt har rett og slett blitt et problem. Det vil si: Jeg takler ikke lenger ha langt hr. N er det jo bare skulderlangt, men de siste mnedene har jeg lurt p om jeg skal spare framover, for f litt lengde p det igjen.

Men tida med langt hr er tydeligvis over, for n fr jeg helt noia s fort hret fr en snn lengde at det liksom hviler p skuldrene og fr en kjip fall. Jeg m klippe det kort igjen - og det m gjres asap!


Det hjelper jo ikke at Peter mener jeg er prikk lik Ola Conny.
 

2. RDVIN

Jeg skjnner egentlig ikke hva jeg har prvd p de siste ti rene, men jeg har vel kanskje tenkt at det er med rdvin som det er med kaffe. De frste koppene smaker ikke akkurat ddsgodt - men s kommer man seg over kneika, ogs blir det en del av livsstilen.

Ja, ikke at jeg har tenkt at rdvin skal bli en livsstil, men jeg har helt rlig trodd at jeg p et eller annet tidspunkt i livet kom til begynne like rdvin. Alle jeg kjenner syns jo det er godt med et glass rdvin til maten, derfor har jeg vel bare tenkt at de helt sikkert har rett.

Men denne uka luftet jeg hunden mens jeg gikk og tenkte p den fine bryllupshelgen Peter og jeg og forloverne hadde i Oslo i mai. Vi spiste middag p en flott restaurant, og hadde bestilt full vinpakke til alle fire. Halvveis spurte jeg kelneren om jeg kunne bytte til juice-meny - og da han skjenket det frste glasset med iskald juice og jeg tok den frste slurken, befant jeg meg i himmelen. Da burde jeg jo innsett at jeg aldri kommer til bli en rdvinselsker - men, bedre sent enn aldri ;-)


Sorry Peter, det skjer ikke.
 

3. DOPAPIR

For tre uker siden skulle jeg handle, og jeg ble stende i overkant lenge i dopapir-avdelingen og kikke p prisene. Det er lenge siden vi har kjpt dopapir, for vi har hatt snne "dugnadsruller" fra idrettslag en god stund - s n var jeg litt usikker p hva slags papir jeg skulle kjpe.

Ogs gikk jeg for det billigste.

La meg bare si det snn at det er de verste tre ukene jeg har vrt borti siden hemoroiodene etter fdselen. S denne uka har jeg bestemt at om det er noe man skal legge litt penger i nr man handler, s er det dopapir. Jeg vasker heller hret med hndspe en ukes tid, enn spare penger ved kjpe det billigste dopairet igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mjukt og godt m det faktisk vrra
 

/ Kort hr, juice til maten og mjukt dopapir. Da snakker vi alderspoeng

Kompisen i vinduet

Er det ikke rart hvordan du, en bitteliten skapning som jeg egentlig ikke kan fordra - har blitt til en slags kompis?

Fr Peter byttet kontorplass, irriterte du vettet av ham, der du hang p utsiden av vinduet. Peter hater nemlig forstyrrelser, og en edderkopp som vaier i vinden i sidesynet til enhver tid, er visst en snn ting.

Men noe skjedde den dagen Peter pnet vinduet og angrep edderkoppnettet ditt. Du falt, og vi trodde det var over. Men ikke lenge etter kom du tassende opp igjen. Begynte bare spinne p ny - og brtt var du tilbake der du slapp.

Og det gjorde at vi fikk en helt ny respekt for deg. Tanken p at du nektet gi opp, selv om et monster akkurat hadde revet ned alt du eide og hadde. Plutselig ble du en liten kompis is