hits

januar 2018

Ja, ja - januar!

I dag har jeg subbet rundt som en zombie, trtt som en rumpepinne (Mutterns uttrykk, ikke spr meg hvor hun opprinnelig fikk det fra - eller enda verre: hvordan hun fant det p).

Men i dag har jeg alts vrt trtt, og for en gangs skyld har det vrt fint! For endelig skyldtes det noe annet enn mammalivet. Oh yes, helt riktig - i gr kveld var det endelig duket for frste mte med jentegjengen. Ingen sykdom. Ingen frafall. Yey!

Planen er treffes fast en gang i mneden, og bare snn for ha ting klart, avtalte vi p forhnd at det ikke mtte bli sent. Alle skulle tidlig opp dagen etter, s vi avtalte si adj og farvel senest klokka 23.00.

Akkurat den planen gikk snn passe bra, for da vi skulle si hadet, kom vi p at vi hadde glemt snakke om klassefesten som skal arrangeres til sommeren. Ogs tikket minuttene avsted.

I tillegg var vi smarte og kjrte n bil, og da jeg skulle slippes av, var vi midt i en historie. S da ble vi jaggu sittende i bilen i sikkert tjue minutter p utsiden av huset vrt mens skravla gikk.

Jeg la meg kvart over ett i natt! Herregud, ogs p en tirsdag. Innser at vi skranter skikkelig p sosiale sammenkomster, men vi gir oss ikke s lett. Neste gang gr det nok enda litt smidigere ;-)

Men i dag er det alts siste dagen i januar! Jeg elsker at det nrmer seg vren, og gleder meg til oppsummere rets frste mned 

JANUAR

Beste kjp
Det m jo vre de nye hyllene mine p TV-veggen! Nesten flt vre s fornyd med egen smak, men jeg syns de passer perfekt p den bl veggen. Akkurat passe synlige, liksom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Beste bomkjp
Jeg fikk jo litt pes for at jeg kaller dette punktet "beste" og ikke "verste", men jeg syns det er noe trivielt over "beste bomkjp". For skjedd har skjedd, og spist er spist - og da er det like greit tenke positivt. S jeg har alts bestemt meg for beholde "beste" ;-)

Jeg elsker "Flying Tiger", du vet den butikken som har s vanvittig mye smtterier man ikke vet man trenger? Jeg skulle bare kjpe et par notatbker, og kom ut igjen med to svre breposer med s mye rart at jeg har ikke sett p makan. Jeg kjpte til og med en gapende flodhest til ha mascaraen min i. Da skjnner du kanskje tegninga..

 

Peter-yeblikk
Egentlig burde svaret p dette vrt: Da jeg kom hjem i natt og oppdaget at Peter hadde malt gangen. (N er vi nesten ferdige med evighetsprosjektet!) Men jeg blir faktisk ndt til svare den dagen han kom hjem med en bukett tulipaner, og jeg bare visste at jeg ikke hadde fortjent dem. PMS og skikkelig glefsing fra meg i noen dager, ogs presterer han kjpe blomster. Jeg hadde aldri gjort det hvis det var motsatt 🙈

 

Christina-yeblikk
Fortsatt helt utrolig fornyd med at jeg samlet alle gamle Flax-lodd og cashet ut penger!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fullfrte prosjekt
Solgt barnevogn og gjesteseng p finn! Eller, egentlig er det Peter som har ordnet det - men det var i alle fall utrolig deilig f det gjort. Jeg var skikkelig i ubalanse da barnevogna ble pakket inn i en ukjent bil, klar for nye trilleturer p en annen kant av landet. Men det hjalp veldig med forstelse fra de trivelige kjperne. Peter fikk attptil bilder av vogna p sin frste trilletur, og det var superfornyde nye eiere <3

 

Prosjekt som viderefres til neste mned
N er gangen straks ferdig, og i gr var jeg p posten og hentet to oppbevaringskuler jeg skal ha p veggen. Gleder meg til f p plass alt, etter flere uker med halvveis malte vegger.

 

Tristeste yeblikk
Jeg regner med det er normalt ha ganske mange av dem etter at man har mistet noen man bestandig har tenkt skal vre her for alltid. Det gr litt opp og ned.

 

Herligste yeblikk
Gleden nr det mistes en melketann! Det var like stort som jeg husket det var i 1987.

 

Bilde som aldri havnet p bloggen
Dette er da Peter i et ntteskall. Jeg trengte bilde av min plastrede nakke til innlegget om fflekken jeg hadde fjernet:


 

Og noen dager etter skulle jeg finne et bilde p mobilen, og oppdager helt tilfeldigvis dette:


Se p hun str klar for bli fotografert ved siden av 😂

Friskus
Jeg har testet min frste hjemmetrening! Oppdatering kommer snart ;-)

Daffus
Her en dag kikket jeg p fitbit'en min rett fr jeg skulle legge meg, og den dagen hadde jeg gtt 2500 skritt! Er det mulig at jeg kan ha vrt s lite i aktivitet i lpet av en dag? Med to barn? (Og det skjedde samme skjedde to dager til)

Favoritt-blogginnlegg
Mammas bursdagsoverraskelse - blir i godt humr hver gang jeg tenker p at vi skal p tur til vren!

Yndlingssanger
Sk opp "Konatil - januarfavoritter" p Spotify for hele januarlista :-) I morgen endrer den navn til februarfavoritter 🎉

 

/ Takk for n januar - og velkommen februar, hper du blir fin!

Vixen-outfit og vorsplaner

"Heeei Kona til! Hva har du p deg i kveld?"

Dette var sprsmlet som mtte meg da vi kom inn dra p Grand Hotel og Vixen i fjor. Jeg husker jeg ble helt satt ut av hvor mange folk det var der, antallet mtte vre tredoblet fra ret fr - journalister, fotografer og kjente fjes p alle kanter.

Og hjelp, hva skulle jeg svare - for hva hadde jeg egentlig p meg?

"Eh", stotret jeg, "En svart kjole for forsvinne i mengden"

Journalisten lo hyt, hun trodde vel jeg hadde servert en halvdrlig vits, mens jeg bare hadde svart som sant var. Jeg ante ikke hvilket merke kjolen min var fra, men heldigvis kom det ingen oppflgingssprsml ;-)


Begravelse...
 


... eller prisutdeling?
 

Det er koselig pynte seg alts, det er tross alt ikke hver dag man gr i kjole. Men siden det skjer spass sjeldent, tar det noen timer med kjolen p fr jeg venner meg til flelsen.

Hye hler kommer derimot aldri til skje, tida der jeg kunne tenke "jeg skal bli flink til g p hye hler, jeg skal bare ve meg litt" begynner vel nrme seg slutten n. Og det er helt greit. Noen m g i fotformsko ogs, si ;-)

I r er prisutdelingen p en sndag, hvilket betyr at jeg m ordne hret mitt selv. Jeg er helt grnn p hr, jeg klarer for eksempel ikke lage krller, s det er mye som tyder p at det blir Hair Natural. Helt greit det ogs, si.

Med fjorret friskt i minne, er Peter livredd for at jeg skal f en breakdown i r ogs - selv om jeg gang p gang har forsikret ham om at jeg ikke er nervs for vinne noen pris i r. Men for vre sikker, har han i alle fall samlet en gjeng med folk som skal slarve og skle litt p hotellrommet vrt fr prisutdelingen starter. Det blir trivelig!


Hun her kommer - s liv blir det i alle fall ;-) (Line Victoria Supporterfrue)
 

I r skal jeg ha p en kjole som har hengt i skapet i to r! Faktisk kjpte jeg den fr Vixen for to r siden, men da skulle vi ha Bloggerne-kameraer p slep og mtte endre til skjrt for ha et sted henge den der mikrofon-dingsen.

Denne gangen skal jeg definitivt huske sjekke hvilket merke kjolen min er fra, fr jeg ankommer Grand ;-) Og bare s det er sagt; jeg har tatt det et hakk videre nr det gjelder farge, for i r kommer jeg ikke i sort kjole. I r er den mrkegr ;-)
 

/ Kan fortsatt vre greit forsvinne litt i mengden 

PS! Jeg trodde avstemmingen til 'Folkets Favoritt' var stengt, men her telles det visst fortsatt! 🌟 Stem p din favoritt her 🌟

Pepperkorn og kjerringrd

black pepper
(Licensed from: Sea Wave / yayimages.com)
 

I dag morges startet jeg faktisk den nye uka friskt med positive tanker. Til tross for vrt besk p lekeland i gr, gikk natten rolig for seg - og Mr. Noro meldte ikke sin ankomst.

S da tenkte jeg som s, at det eneste riktige var ha klokketro p at helgen hadde gjort sitt til at barnehagen endelig hadde ftt vinterens absolutte favoritt-virus (NOT) ut og vekk og bort for denne gang.

Men p vei inn i barnehagen tikket det inn en melding p telefonen om at en av bestekompisene l nede for telling i egen seng. Viruset er alts fortsatt i omlp - s i dag har Peter og jeg trippet rundt og ventet p telefon fra barnehagen. Panikken min ser alts forelpig ikke lys i tunellen.

Det skal sies at jeg har lest samtlige av kommentarene deres, og jeg ble faktisk rrt og lettet over hre at jeg ikke er alene om frykte noro. Det er visst en egen fobi mot kaste opp som heter "emetofobi", skjnt jeg vel egentlig har mest fobi mot f dritten i hus. Eller, jeg er faktisk litt usikker p hvor skoen trykker mest.

Men tilbake til dagen i dag, jeg gikk som sagt og ventet p telefonen fra barnehagen, som heldigvis aldri kom. Frykten er selvsagt fortsatt p plass selv om barna er friske, for akkurat n er jo hver sykdomsfrie dag en liten seier.

Og siden jeg n vet at det er mange i mine sko om dagen, tenkte jeg det kunne vre fint videreformidle de to tipsene som har gtt igjen fra flere av dere. Etter ha blitt kjerringrd-frelst av lk mot trrhoste om natta, er jeg jo for lengst overbevist om at kjerringrd kan vre gull.

S kanskje disse to tipsene kan vre verdt teste ut, uansett om du har emetofobi eller ei? ;-)

NB! Jeg har ikke prvd dem selv, og kan p ingen mte garantere for noen effekt. Men jeg kommer garantert til teste dem selv ;-)
 

Kjerringrd mot norovirus

1. Pepperkorn

Svelg 10 hele pepperkorn, 3 ganger daglig.
 

2. Eplecidereddik

1-2 spiseskjeer i et glass vann p tom mage om morgenen.
 

Begge disse rdene skal visst bidra med skape et ulevelig milj for (blant annet) noroviruset.

Mens jeg var s godt i gang med kjerringrd, tenkte jeg  hre med google om det var flere tips i omlp. Jeg fant riktignok ingen flere kjerringrd, men helt nederst p siden fikk jeg opp hva andre har skt p i google:


"Hvordan f spysyken med vilje"

Alts..?

Hvem..

Jeg har faktisk ikke ord 😂
 

/

Slush og splsj p lekeland

Jeg har jo vrt hnemor i snart seks r, s akkurat det er ikke noe nytt. Men at jeg skulle f s panikk for norovirus, nei det hadde jeg kanskje ikke sett for meg..


 

For det er spesielt n ting jeg husker godt fra barndommen, og det er den gangen jeg fikk norovirus etter ha spist en halv Grandiosa. Jeg klarte ikke lukten av Grandiosa p 14 r. Var jeg hjemme hos noen som stekte Grandis, mtte jeg dra hjem - og selv i dag har jeg et anstrengt forhold til Norges egentlige nasjonalrett.

Jeg har dessuten alltid vrt av typen som begynner fle meg drlig s fort andre blir drlige, og det har jo bydd p problemer etter at jeg ble mor. Jeg er dessuten hun som forbanner de andre foreldrene i barnehagen som trosser 48-timers regelen og sender ungene tilbake fr det har gtt 48 timer etter siste symptom.

Nr noroviruset bare looper og looper p avdelingen uten at noen skjnner hvorfor, fr jeg lyst til ringe en eller annen smittevernlege i kommunen og be om et obligatorisk kurs for alle foreldrene. Okei, kanskje ikke s ille da - men du skjnner greia ;-)

Det er hyaktivitet av norovirus i Vestfold n, og (heldigvis) har jeg en venninne som er hakket mer hysterisk enn meg. Jeg mtte henne p butikken for noen dager siden, og da hadde vi nettopp vrt en tur i trampoline-parken med ungene.

"Eh, nei. ", grsset hun, "Vi drar ikke til snne steder midt i verste sykdomssesong, nei. Den sjansen tar vi ikke n"

Men hva gjr man, nr det s dukker opp bursdagsinvitasjoner til selveste Lekeland? Et sted jeg hadde bestemt meg for holde meg unna en stund, etter en noe ublid opplevelse med oppkast i ballrommet da vi var der sist.

Selvflgelig gir man ikke tilbakemelding til foreldrene om at: "Nei beklager, i disse norotider m vi dessverre takke nei til invitasjonen".

Ikke vet jeg om det egentlig er innafor finne p en unnskyldning heller, jeg hadde i alle fall ikke samvittighet til det.

S vi dro. Alle mann. Og med tanke p den stappfulle parkeringen som mtte oss da vi kom, er det mye som tyder p at det er veldig mange andre vestfoldinger som ikke deler min bekymring for tida!

Jeg hadde ordene til Mormor i hodet da vi gikk inn: "Man kan jo ikke bure seg inne heller. Blir man syk s blir man syk.."


 

Det er bare tanken p frivillig oppske et smitte-eldorado som gjr meg litt i ulage. Det m jo vre mange ganger mer smitte i omlp p et lekeland enn for eksempel p matbutikken. Oppkast i et ballrom som sprer seg videre. (Jeg trenger vel ikke nevne at norovirus kan overleve i lang tid p trre overflater)


 

Men det ble en fin bursdag, alts. Ungene storkoset seg, bursdagsbarnet var strlende fornyd og foreldrene som fikk gratis kaffe, likes. Peter klarte til og med luske til seg bde pizzarester og en kakebit ;-)

Ting s bra ut. Alle var storfornyde, n var det bare hente godteposene og f p seg skoene.

Men da hrte vi plutselig et splsj bare noen meter unna oss, etterfulgt av den distinkte lukten av et nachspiel som har bikket over.

Great.

Sjeldent har fire mennesker forlatt Lekeland i snn en hast x-)

S fr vi bare krysse fingrene for at den stakkars lille jenta bare hadde inntatt litt for mye slush og plser. En ekte hnemor tar selvflgelig ingen sjanser, og dynket familien i antibac, fr hun kastet barna rett i badekaret for en real skrubb da vi kom hjem.
 

/ And now we wait... 😬

Sigrid i sofaen

Etter at jeg hadde blogget i gr kveld, slang jeg meg ned i sofaen for se litt p TV. Jeg hadde akkurat skrevet et innlegg om hvor panikk jeg har for mye folk og oppmerksomhet, og hvordan jeg forbinder Vixen-Awarden med fjorrets break down.

S setter jeg p TV'n, finner fram kveldens episode av min fredagsfavoritt "The Graham Norton Show" - og jammen dukker det ikke opp et kjent, norsk fjes! For jenta som skulle st for kveldens musikalske innslag, var ingen ringere enn Norges nye stolthet, sanger og ltskriver: Sigrid fra lesund :-)


Printscreen: Youtube
 

Og plutselig satt hun klar p scenen, s naturlig og st og blid - og skikkelig jordnr i olabukse og hvit t-skjorte. S bare tar hun hele scenen, og gjr en helt fantastisk opptreden! Greit at hun er artist alts, men hun er 21 r gammel og vi snakker BBC med mange millioner seere. Holy moly.

Og ikke nok med det, Graham inviterer henne bort i sofaen etterp, og der sitter alts den unge jenta sammen med Helen Mirren, Liam Neeson og Jamie Dornan og svarer s godt for seg at jeg faktisk blir stolt av vre norsk!

Det kan jo hende jeg tar feil, men jeg tviler p at hun der l i fosterstilling p hotellrommet og gruet seg fr sending ;-)

Og det fant jeg rett og slett s inspirerende at jeg plutselig begynte tenke p hva i all verden det er jeg klner med i mitt eget liv om dagen. Kanskje burde man jo bare vre litt mer som Sigrid, for eksempel nr man gruer seg til st og smile foran en klein pressevegg om en ukes tid.

Kanskje skal jeg vre litt mer som Sigrid, jeg - og bare nyte det leve litt i yeblikket, for den gleden og tilstedevrelsen hennes, smittet hele veien fra England til Larvik :-)

Hele innslaget til Sigrid finner du her:


/ Takk skarru ha og god lrdag!

Finalist og penger i kassa

Jeg hadde egentlig bare tenkt til skrive om at jeg har knekt en Flaxlodd-kode i dag, men s skjedde det noe fantastisk :-D

For hjlp! I gr ble det klart hvem som er finalister i Vixen Influencer Awards som gr av stabelen om en uke - og der stod jaggu navnet mitt! Dere har stemt! Herreminhatt s heldig jeg er som har lesere som har tatt seg tid til avgi stemmer. You guys ❤️

Jeg er selvflgelig livredd, men av frykt for at det kan bli litt mye mas om nerver (som det ble i fjor), har jeg bestemt meg for ikke skrive s mye om det i r. Dere kjenner meg jo n, dere vet at jeg har panikk for ting som dette (nevnte jeg presseveggen..?) - og da jeg oppdaget navnet mitt p lista, kom nervene jeg hadde i fjor som kastet p meg. Grusomme flashbacks til timene fr fjorrets utdeling.

I r gr det riktignok litt bedre, for det er klart det hjelper veldig vre nominert til Folkets Favoritt sammen med fire store navn. Sannsynligheten for at jeg stikker av med kveldens gjeveste pris er veldig liten. Og det morsomste tenke p, er at uansett hvem av de andre som vinner, s kommer jeg til juble s vanvittig hyt at alle vil tro det er ptatt. Men alle dere kommer til vite at det er i ren lettelse :-D

Og bare s det er sagt: Jeg beklager at jeg virker utakknemlig. Det er kanskje bare for stort for meg til forst. Bare nominasjonen i seg selv betyr alt for meg. Tenk det, "Folkets Favoritt"!

Ogs m det jo nevnes at det er litt kaos i kulissene for tida, blant annet er det flere av de nominerte som har blitt diskvalifisert. S det kan godt vre litt flaks at jeg str igjen som 1 av 5. Men det fr jeg nok aldri svar p :-)

Men apropos Flax... (Sorry) I dag feiret jeg finaleplassen ved gjre noe jeg aldri har gjort fr. Jeg dro til en tippekommisjonr for levere inn en hel gjeng med Flaxlodd! Men denne gangen hadde jeg bestemt meg for bryte den evige runddansen der man bytter inn gamle lodd i nye lodd, og gikk heller for pengene.

Og det gjorde jeg lurt i, for alle oppsamlede lodd og julekalendere hadde bygd seg opp til hele 1200 kroner! Og alt det gr rett i familiekassa. Penger remerket kino, popcorn og familiekos. Og sammen med pengene fra Peters bannekasse, begynner det bli en ganske anselig sum ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Litt flaks, mye glede og tusen tusen takk! ❤️

En litt tvilsom mail

N har jeg jo bare blogget siden 2015, men i dette tidsrommet har jeg ftt ytterst f henvendelser av den tvilsomme typen. Det kommer overraskende mange mailer og meldinger i lpet av en uke, og jeg gjr mitt ytterste for svare alle.

Email
(Licensed from: leeser / yayimages.com)
 

Men n spesiell mail brukte jeg over to mneder p besvare. Ikke fordi jeg var i tvil om hva svaret mtte bli, men fordi den noe spesielle henvendelsen var spass trivelig formulert at jeg slet med ordlegge meg godt nok tilbake. 

Mailens avsender var en hflig herremann, som hadde et nske han lurte p om jeg kunne oppfylle. Han lurte p om det var en mulighet for kjpe den bl buksa og den stripete t-skjorten min?

Det hadde seg nemlig snn at han samlet p antrekk han likte, og som var brukt av personer han beundret p TV, og i media generelt. Han hadde nylig sett et bilde p bloggen min der jeg hadde p meg disse klrne, og det ville bety mye for ham hvis han kunne kjpe dem.

Alts. Jeg m innrmme at jeg ble litt fnisete, for foresprsler av dette kaliberet er virkelig ikke hverdagskost. Dessuten var mailen s hyggelig og fint formulert, at jeg nesten fikk litt vondt av fyren..

Men jeg kunne jo ikke selge klrne mine, kunne jeg vel? Eller kunne jeg det, og deretter gitt pengene til et veldedig forml?

Dessuten var jeg veldig usikker p hvilken bukse og t-skjorte han siktet til, for jeg kunne ikke huske ha hatt p meg det nylig. Men da jeg scrollet meg nedover p bloggen, var det bare ett bilde av meg selv i bl bukse og stripete t-skjorte...


 

Og plutselig gikk mailen fra trivelig til litt tvilsom ;-)

Ikke at jeg tviler p mannens intensjoner eller at han liker klrne alts, men jeg fr meg liksom ikke til selge en brukt bukse med en stor sprekk i.. x-)
 

/ God fredag! Hilsen rrleggeren

Endelig jentekveld! Nesten..

Du vet snne gode venner, som bare er der - selv om dere ikke har snakket sammen p en hel evighet?


Halve gjengen ❤️ (Jeg er hun til hyre med lugg og yne som forsvinner)
 

Allerede i 1. klasse p barneskolen ble vi en gjeng. Seks jenter som skulle flge hverandre i tykt og tynt til vi var ferdige med ungdomsskolen.

Jeg husker enda panikken jeg flte da vi skulle ske p videregende skole, og det gikk opp for meg at veiene vre kom til bli splittet. Vi hadde skt oss til forskjellige skoler, og jeg var helt alene om skolevalget mitt.

P videregende startet vi nye liv, og selv om vi klarte holde kontakten, s vi hverandre mye sjeldnere. Vi hadde en fast samling 2. juledag hvert r, og et sommertreff i juni/juli.

Men s ble disse treffene vanskeligere holde p ogs. n flyttet utenlands, mens resten av oss ble spredd utover Norge. S ble vi gravide p rad og rekke, og noen hektiske r med lite tid til sosialisering ventet.

Men s, i julen som var, ble vi 4 som har flyttet tilbake til hjemtraktene, enige om ta grep. Vi kunne jo ikke fortsette snn, det er jo dette som er livet - ikke blir vi yngre, og det er klart vi skal prioritere sette av tid til hverandre! S vi avtalte en lrdag, ut og spise p restaurant - kom den som kan.

Vi bestilte bord til klokken 18.00. Planen var dra hjem til en av oss etter middagen, men da vi kikket p klokka utp kvelden, inns vi at vi hadde sittet og skravlet og ledd i nesten seks timer! Vi beklaget oss til servitren for at vi hadde kapret et bord en hel kveld midt i julebordsesongen, men han forsikret oss om at det hadde gtt greit ;-)

Da vi skulle dra hvert til vrt, bestemte vi oss for starte friskt i januar 2018, med en samling i mneden. Vi hadde hatt en fantastisk fin kveld, vi hadde innsett hvor mye vi savnet kontakten, og flte oss uovervinnelige. Vi var forbi smbarnsperioden, selvflgelig skulle vi mtes hver mned framover, det var jo ingenting som kunne stoppe oss n!

Dagen i dag, torsdag 25. januar, ble huket av i kalenderen. Pappaer og barnevakter ble booket, mens vi jentene gjorde oss klare for hjemmekos og skravling. I fire uker har vi telt ned, for som sagt - hva skulle kunne stoppe oss n?

Vi hadde bare glemt n ting: Vi har barnehagebarn. Og rett etter at jeg hadde pusset tennene i gr kveld, plinget det i telefonen. Jeg s at det var gruppechatten vr, og instinktivt bare visste jeg hva som kom.

Og ganske riktig. Omgangssyken i hus bde her og der.

S eh.. Vi prver igjen til uka 
 

* Flg Konatil p Facebook *

Jeg har sagt opp

Takk for alle tips og anbefalinger - da var det gjort. Tiden min som stttemedlem er over!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag sa jeg opp mitt treningsabonnement, og den strste grunnen er, som flere av dere kommenterte: Smbarnsperioden. Jada, jeg vet det er en drlig unnskyldning, og at det helt sikkert er nettopp i denne perioden jeg burde trent. Men jeg blir bare ndt til finne andre lsninger.

Denne vinteren har vrt tff, kroppen min er sliten og jeg fler rett og slett ikke at trening har vrt lsningen p det problemet. For noen funker det knall  komme seg p treningssenteret selv om halsen smkrangler og energien er borte - og at en nettopp en treningskt avler ny energi. Men hos meg har det motsatt effekt.

Enkelte dager kan jeg vre klar for trene, men det skjer spass sjeldent i vinterhalvret at jeg syns det blir for dyrt holde liv i et medlemsskap som jeg kanskje bruker n - to ganger i mneden.

Og da er jo sprsmlet: Funker hjemmetrening? Er terskelen litt mindre for kaste seg i det? Jeg har aldri prvd, s jeg aner faktisk ikke om det har noe for seg! Kan det trene hjemme nr man er i slaget, gi den uttellingen man nsker?


(Hentet fra "1paolo2" p Instagram)
 

Mlet mitt med treningen generelt, var f bukt med kontorkroppen, og rett og slett bli sterkere. Jeg har ikke noe ml om delta i lpekonkurranser eller f superkondis ala Frank Lke. Samtidig fler jeg at det g turer liksom ikke er nok.

N lurer jeg rett og slett p om jeg skal smelle til med litt egentrening i heimen, s fort jeg kjenner gnisten. Bare for sjekke om det funker, liksom. Peter har en bok skrevet av den svenske kampsportsutveren Paolo Roberto - som mener at 15 minutter (!) av gangen er nok.

Tanken er starte friskt med nybegynnerprogrammet hans, og holde meg til det en ganske god stund, heh.. ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
- Enn 😅
 

Jeg har fortsatt ingen planer om bli en treningsblogger, alts. Men jeg vet at det er mange som kjenner seg igjen i denne drstokkmila, og som ogs sliter med f p plass gode treningsrutiner. Kanskje det hjelper lese om andre som sliter..?

Mest av alt er jeg spent p om dette vil gjre noe for energinivet, selv om jeg akkurat n kanskje br fokusere p komme i gang. Det str i boka at det optimale er kjre programmet 4 ganger i uka, og min frste tanke var "Det hrtes mye ut", ogs leste jeg videre:

"4 ganger 15 minutter er bare n time, og hvis du ikke har n time bruke p ta vare p kroppen i lpet av en uke, lurer jeg p hvordan du prioriterer"

S eh, ja.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eh, ja jo, vi fr se p det 😂
 

S gjenstr bare minne meg selv p Svigerfars jogge-filosofi: Du kommer til hate det de 7 frste gangene, men s blir det bedre 
 

/ Vi fr se

Jeg leste p Google, skjnner du

Det begynner bli noen mneder siden jeg frst oppdaget den. Fflekken som plutselig hadde begynt kl. Plassert spass langt bak i nakken at jeg ikke klarte se den selv i speilet, mtte jeg be Peter om ta en titt:

"ja, den?", mumlet han, "En klassisk fflekk. Ser helt fin ut."


 

Peter har da sett fflekker fr, s hvis den s fin ut var det vel ingen grunn til bekymre seg. Derfor tenkte jeg ikke mer p den.

Men s, for noen uker siden, ble jeg plutselig oppmerksom p at flekken fortsatt kldde. Og da jeg kjente p den, oppdaget jeg til min store fortvilelse at den kjentes ruglete ut, ikke snn en vanlig fflekk skal vre.

Jeg ropte p Peter, som kom lpende. Jeg pekte p nakken min:

"Kan du se p fflekken min? Hvordan ser den ut?"

"Oi", utbrt Peter, "Eh, h? Har den blitt strre, eller hva skjer..? Den ville jeg kanskje ftt sjekket, ja."

Jeg kastet meg over telefonen og fikk time hos fastlegen to dager etter. S begynte jeg google.

"ABCDE-kriteriene."

A - Asymmetri.
B - Border (grense)
C - Colour (farge)
D - Diameter
E - Endring: Flekker som endrer seg, klr eller blr lett er spesielt mistenksomme. Er fflekken hevet over hudoverflaten og har asymmetriske forandringer styrkes mistanken om fflekkreft.
 

Og der stod det jo svart p hvitt. Jeg hadde en "E". Min flekk hadde endret seg, den kldde og var hevet over hudoverflaten.

Og p Google fant jeg ut at fflekker skal man ta p alvor. "Det er den kreftformen som ker mest i antall nye tilfeller hvert r. 1 av 4 som rammes er under 40 r. Det ser ut til at solforbrenning i barne- og ungdomsrene har strre betydning enn forbrenning senere i livet. Fflekkreft er vanligst p leggen hos kvinner, og p ryggen hos menn. Men oppstr p hode og hals i 15 prosent av tilfellene."

S begynte jeg grte. Jeg er ikke redd for d, men jeg er livredd for skulle d fra barna mine. Jeg har ikke tall p hvor mange forskjellige tanker som gikk gjennom hodet mitt de neste timene.

De to dagene jeg ventet p legetimen virket like lange som to uker. Jeg lot vre si noe til Peter om frykten min, for jeg visste at han kom til si at det ikke var noen grunn til bekymring fr legen hadde tatt en titt.

Endelig var dagen kommet, da jeg skulle inspiseres av en fagperson. Jeg var iskald p hendene og gned dem nervst mot hverandre der jeg satt i stolen med legen framfor meg.

"Du har oppdaget en fflekk, var det s?", sa han og kikket p meg.

Jeg nikket nervst.

- "Da fr vi ta en titt", sa han og rullet stolen bort til meg. Det var helt stille i rommet, jeg holdt pusten.

S rullet han stolen tilbake til pulten sin igjen, og jeg gjorde meg klar til hva enn det var han skulle fortelle meg.

- "Det der", begynte han, "Er ingen fflekk."

Jeg satt bare og mpte. At det var? Ingen fflekk? Men det der E-punktet p advarselslista, da - det stemte jo p en prikk alt sammen?

- "Jammen", stotret jeg, "Jeg leste p google, skjnner du, og..."

- "Du m ikke google!", avbrt legen, "Dette er en helt godartet utvekst som er veldig vanlig. Den kan godt fjernes, men det er ikke ndvendig. Bare hvis du fler den plager deg."

Med ett flte jeg blodet strmme ut i armene og nedover i bena. Herreminhatt for en lettelse!

Men s kjente jeg en gryende flelse av en tanke i bakhodet, det var et eller annet som var i ferd med demre, noe jeg ikke hadde tenkt p p veldig, veldig lenge. Jeg trakk pusten, legen m ha tenkt at jeg nok pustet lettet ut, for han smilte - og plutselig fikk jeg tak i hva det var.

For dette scenarioet var jo s altfor kjent, hvordan i all verden kunne jeg ha glemt det?!

- "Ehh", kremtet jeg, "Den flekken min. Er det en gammelmannsflekk..?"

Legen brt ut i latter.

"Det er et annet navn p det ja", humret han, "Seboreiske keratoser er det som oftest eldre som fr, men det forekommer ogs i yngre aldersgrupper."

Jeg husker veldig godt at jeg for to og et halvt r siden skrev innlegget "Liten flekk kan velte stor frue". Da var jeg nemlig kjempeflau over at det hadde dukket opp to gammelmannsflekker rett under ribbeina. Den gangen var jeg sjokkert, og flte veldig p at de glade 20-rene var forbi.

N, to r etter, sitter jeg her og er sjeleglad for at det var en gammelmannsflekk og ikke en farlig fflekk, og takker og bukker for at jeg fikk enda en pminner om at vi jaggu ikke vet hva morgendagen bringer.

Og det vet heldigvis ikke google heller 
 

/ Fagperson 1 - Google 0 

Hvorfor har ingen fortalt meg dette fr?

Hei, jeg heter Christina - og jeg ver meg p stjele til meg litt egentid :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For det er ikke lenge siden jeg skrev at jeg ikke hadde sett snurten av egentid p en hel evighet. Faktisk hadde de rullerende sykdomsrundene gjort at jeg mtte prve nyte svn om natta som egentid. Hva gir u meg lissom. Hodet kan eksplodere av mindre.

Ei i barselgruppa mi pleide krabbe opp p loftet nr det kokte som verst. Der hadde hun en stol, som hun satte seg p hver gang hodet var i ferd med g i lufta. Jeg tenker at de fleste av oss burde hatt et snt loft og en snn stol.

Tidligere denne uka snakket jeg med ei venninne som sa at hun hadde innfrt tvangs-avslapning. Utrolig lite trivelig ord, men det gjorde visst susen. Med jevne mellomrom satte hun rett og slett av en hel kveld til ren avkobling, det kunne vre alt fra se en film, lese en bok, hre p podcast eller treffe venner. Koble av, roe ned - ikke noe husarbeid, ingen jobb.

Jeg svarte at det strste problemet mitt, er at jeg aldri kommer til bunns i de daglige gjremlene. At det ikke er noe tid igjen om kvelden etter at alle pliktene er unnagjort. Kjkkenbenken, klesvasken og diverse ryddeprosjekter. Den herlige runddansen.

Da kikket venninnen min dumt p meg fr hun sa:

"Eh, ja. Snne ting m du jo bare lre deg se forbi, da! Det eneste du skal konsentrere deg om, er  synke ned i sofakroken uten drlig samvittighet. Du skal faktisk gi f'en i den samvittigheten"

Og n er jeg alts i gang! Jeg har innsett at jeg blir ndt til glemme alle de rten-prten tingene som venter. Den skittentyskurven blir aldri tom uansett hvor mye det prves.

S denne uka har jeg sneket til meg et par sider her og der, i boka jeg begynte lese i fjor sommer. Det gr sakte, men sikkert framover. (Herreminhatt, tenk om jeg klarer lese ferdig en bok i 2018)

Dessuten har jeg bestemt meg for ve meg p ha ro i rumpa til sitte i sofaen og se p TV. Si hva du vil om TV, men det m til - hjernen trenger det. S n har jeg satt Kjendis-Farmen p opptak. Haha! Noe lett og ledig og underholdende: Farmen fits the profile.

Jeg henger jo konstant bakp (s ingen spoilers, takk!), men jeg har allerede rukket se spass at jeg har blitt glad i bde Action-Frank, trillingene, og latteren til Inga Berit (som ikke har forandret seg p 14 r).

Hvorfor har ingen fortalt meg at man bare m ta seg tid til egentid, selv om huset str p hodet? Alternativet er jo at hodet til mor eksploderer, og det er vel ingen tjent med ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hvordan lser du egentid-behovet? Tips til smarte lsninger tas imot med takk 

/ Bill.mrk "Leser bok og ser p Farmen p fritida" 🙈

Fredag formiddag i stolen alle hater

NB! Innlegget inneholder bde mensen-preik og jentesnakk 💁🏻👍🏼

Laughing friends lying in bed
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)
 

Det er allerede tre mneder siden jeg skrev at jeg fikk en sms med pminnelse fra Kreftregisteret, om at det var tid for ta celleprve. Og det m jeg si: Er det noe som v i r k e l i g er et tiltak - s er det f bestilt time til gynekologisk underskelse.

Bare tanken p ligge i den forhatte legestolen.. Ja, bare tanken er vel egentlig nok ;-)

Sist gang jeg tok celleprve var hos fastlegen for tre r siden, p seks-ukers-kontrollen etter fdselen. Og da sto celleforandringer helt nederst p lista over bekymringer. Helt rlig var jeg kun opptatt av hvordan det sto til nedentil etter noen sting foran, og diverse hemoroide-utbrudd der bak.

Ogs husker jeg fastlegen min sa: - "Ok, n kan du prve knipe."

Hvorp jeg mtte svare: - "Eh, jeg kniper allerede..."

Alt var, etter forholdene, heldigvis bra den gangen (bortsett fra det med knipingen), men n var det alts dags igjen etter tre r.

Og denne gangen ba jeg fastlegen min om en henvisning til gynekolog, nr det frst skulle gjres liksom. Jeg hadde en del sprsml om hvordan en fdsel eller to pvirker smerter i syklusen, dessuten nsket jeg (etter tips fra en leser!) f tatt en ultralyd av eggstokkene mens jeg frst l der.

En snn rutinesjekk trenger ingen hastetime, s timen som kom i posten i november, var ikke fr i starten av januar. Men da timen nrmet seg, inns jeg at den kom til krsje med perioden min, s jeg fant ut at jeg fikk ringe og f den byttet.

N er det jo ikke hver dag man snakker med ukjente p telefonen om mensen, s jeg ble litt usikker p hva jeg skulle si. Helt glemt var selvflgelig at damene p legekontoret snakker om ting som dette i telefonen hver eneste dag.

"Ehh", stotret jeg, "Timen min neste fredag, den krsjer dessverre med.. Perioden min.."

"Okei!", svarte den hyggelige damen, "nsker du flytte den s blir det nok litt ekstra ventetid, men den fredagen, er det langt ut i perioden?"

- "Eh", sa jeg, "hvis det dukker opp til tida, s er det snn cirka andre dagen.."

- "Javel, for hvis du blr mye er det greit flytte timen, men hvis du blr bare litt, s kan du godt mte."

Der og da gikk det opp for meg hvor ufattelig lite jeg har snakket hyt om mensen i mitt liv... Noe s naturlig, og der satt jeg og rdmet akkurat som i fjortis-tida!

 
 

Enden p visa var at timen ble flyttet, og jeg m innrmme at det fltes veldig riktig vre der i dag uten mensen. Alt gikk fint, celleprven ble tatt, eggstokkene s smashing ut (mine ord, ikke gynekologens), og jeg har fortsatt en gjeng med egg igjen inni der. Jeg fikk spurt mine sprsml, og fikk bekreftet at hele syklusen kan oppleves annerledes etter en fdsel, uten at det trenger vre noe galt ;-)

Og heldigvis havnet jeg ikke hos den samme gynekologen som kom p vakt da jeg l i lystgass-rus p sykehuset i oktober for tre r siden.. Da jeg kjente igjen navnet hans fra barndommen, og rsket vekk lystgassen fr jeg ropte: "HEEEEEY! Tjlling-gutt!!" da han entret rommet og skulle ta en titt p hvordan det stod til der nede. Peter omtaler dette fortsatt som et av de flaueste yeblikkene i sitt liv.

Da gjenstr bare en liten oppfordring: Jeg er 100% sikker p at jeg ikke er alene om mislike den forhatte legestolen spass at jeg har utsatt bestille den timen.. Men stol p meg, ring fastlegen og f det gjort!

Er du seksuelt aktiv, eller har fylt 25 r, anbefales det f tatt en sjekk hvert 3. r. Men merker du noe unormalt, eller har hatt flere partnerbytter og/eller ubeskyttet sex siden forrige sjekk - er det lurt bestille en time selv om det ikke har gtt 3 r siden forrige gang.

Jeg lover deg - det fles veldig bra etterp 
 

/ God fredag! 🎉 

Hjelp! Hva er taksten for en tann i 2018?

I serien "ting jeg som mor ikke vet noe om": Hvor mye er egentlig en tann verdt i 2018?!

Losing the first tooth
(Licensed from: Talanis / yayimages.com)

 

Det begynner bli noen r siden 80- og 90-tallet, da mine egne tenner ble vekslet inn i vaskekte pengeskatter. Ikke husker jeg hvor mye jeg fikk, eller om belpet endret seg fra gang til gang. Var det snn at hjrnetennene var mer verdt - og fikk man ekstra betalt dersom tanna falt ut mens man var p skolen?

Jeg m faktisk innrmme at jeg hadde et anstrengt forhold til hele greia med tannfeen og vannglasset. For jeg var jo selvflgelig klar for en slant med penger, men jeg kunne ikke fordra mynter! Og enda verre var tanken p at de attptil var vte. Yk!

Jeg husker jeg spurte Mamma hva som var grunnen til at tannfeen aldri hadde med seg sedler, men dessverre husker jeg ikke hva hun svarte. Irriterende nok fikk jeg frst i ettertid hre at dersom man legger tanna i et glass uten vann, betyr det at man fr papirsedler...

Tooth Fairy
(Licensed from: Debora / yayimages.com)

Skal si tannfeen har store ... roser i kinnene 😅
 

Uansett er det jo ganske sjarmerende at tannfeen fortsatt lever i beste velgende i 2018. Men hva er tanntaksten? Og hvilke regler br jeg vite om? ;-)
 

/ Med vennlig hilsen mor under stadig opplring 

Nr det butter litt

I dag kom sprsmlet jeg har ventet p. Jeg stod p badet, da jeg plutselig hrte fra kontoret til Peter:

"Du? Det treningsabonnementet ditt... Er det snn at jeg kanskje skal si det opp, eller kommer det til skje et mirakel snart, tror du?"


 Arkivbilde. Jeg presiserer: Arkivbilde 😂
 

Trening. Jeg som var s innmari klar i juni, da jeg hadde ftt medlemskap p treningssenter av Peter i bursdagsgave. Da jeg blogget om min frste treningskt p 15 r. Da solen skinte, da barnehagen kunne melde om kun et par tilfeller av antydning til rennende nese, da sommeren var p topp og kroppen min likes.

S fulgte en tff hst der kreftene forsvant, lungebetennelsen kom snikende og plutselig var det jul. Og s inns jeg at jeg ikke har satt mine bein i joggeskoa p fem mneder. Det er nesten et halvt r!

Ogs sitter jeg her og tenker - hvordan klarer folk det? karre seg p trening nr kroppen er sliten, barna er syke, mannen er stressa, det er iskaldt ute og du helst vil vre inne og fyre i peisen?

Nr du vkner om morgenen med sr hals, og du kjenner at du helst skulle sovet et par timer til - nr du merker at du blir sliten av tenke p trening, er det da lurt  sparke til med en treningskt? Eller skal man bare innse at det ikke er tiden akkurat n, og vente til det passer litt bedre?

Eller kommer det aldri til passe litt bedre..? P samme mte som det aldri passer bli syk - s finnes kanskje ikke den perfekte dagen for svette seg rd i fleisen heller? Er det bare den velkjente kneika man m komme seg over, ogs blir alt s mye bedre?

Jeg vet ikke. Helt rlig, jeg er skikkelig forvirra.

S jeg latet som jeg ikke hrte noe, da jeg stod p badet i dag morges og hrte stemmen til Peter rope fra kontoret.

Men jeg hrte den. Klart og tydelig. Jeg er bare ikke helt klar for svare enda ;)


Fr- og etterbilde i ett 🙈
 

/ Oppdatering kommer, nr jeg finner ut av det. I morgen, om en mned eller i 2019.

Snufs og morgenkaffe

N skal det riktignok ikke s mye til for gjre meg rrt, men i dag morges dukket denne videoen opp p Facebook, og jeg begynte jaggu snufse litt mens jeg drakk morgenkaffen ❤️

Videoen over er laget av frivillig.no - og ikke bare fr den frem et supert budskap, men jeg blir ekstra rrt av tenke p at Norge ligger i verdenstoppen nr det gjelder frivillig arbeid. For det betyr at det er mange nordmenn som hver eneste uke vier sin dyrebare tid til hjelpe andre!

Og hvor fint er ikke det? Jeg fler knapt jeg rekker halvparten av det jeg skal i lpet av en uke, og jeg er helt sikker p at folk flest fler det p samme mte som meg. Men likevel er det veldig mange som bidrar for fellesskapet, og det gjr meg varm i hjertet.

Jeg m ogs innrmme at jeg har tenkt at frivillighet er noe som frst og fremst hrer den eldre garde til, og p sett og vis stemmer jo det. Mange pensjonister er flinke til fylle dagene sine, men n som jeg har lest meg opp litt, innser jeg jo at det virkelig er behov for hjelp fra alle aldersgrupper!

Etter en rask titt p frivillig.no, fant jeg overraskende mye spennende. Bor du i Oslo kan du for eksempel bli serveringshjelp i en bar p et sykehjem! Eller hva med bidra som leksehjelper et par timer i uka? Kafmedarbeider til Suppeonsdag? Bli aktivitetsvenn for en person med demens? Telefonvakt i Ungdomstelefonen til Skeiv Ungdom? Lre eldre bruke nettbrett? Eller hva med "Bli ukas hydepunkt i en smbarnsfamilie!" Den siste der gjorde meg ekstra nysgjerrig ;-)


Hentet fra frivillig.no p Facebook
 

Jeg syns den superste programlederen Jannecke Weeden skrev det sabla godt p sin Instagram p nyttrsaften: 

"Jeg mener det er alt for mye bitterhet og misunnelse i vrt lille land, og hvis vi alle bare konsentrerte oss om vre gode mot hverandre, ske egen lykke og nske det beste for den neste, s ville alt vrt sre enkelt."

Jeg husker jeg leste det og tenkte at det er sren meg absolutt alt oppsummert i n setning, det. Kanskje litt mer frivillighet kan gjre verden til et bedre sted 
 

/ God tirsdag!

Blir barn med plikter gladere voksne?

Gir du barnet ditt arbeidsoppgaver? Det kan kanskje vre lurt :-)

Angry girl ironing
(Licensed from: gemenacom / yayimages.com)
 

Fr jeg fikk egne barn, husker jeg hvor fast bestemt jeg var p at jeg aldri skulle bli en snn mor som gjorde alt for barna sine. Jeg skulle tvert imot srge for at barna mine ble selvstendige, de skulle bidra med oppgaver i heimen s fort de ble store nok.

Og p sett og vis fler jeg at vi har lykkes, barna vre er ganske selvstendige, og de hjelper til med forskjellige ting hver eneste dag. Jeg kunne nok vrt strengere og mer konsekvent p mange omrder, og har for lengst innsett at jeg har gtt i den typiske foreldrefella: Det er altfor mange ting som "gr kjappere nr jeg gjr det selv".

I gr kom jeg over en dansk artikkel, som handlet om hvor viktig det er med plikter for at barn skal lre seg ta ansvar, og f en flelse av bidra til fellesskapet. Det viser seg at dette er gjennomgende hos de barna som er gladest og trives best - og at plikter gir barn en indre struktur.

Forskning viser dessuten at det styrker barnas sosiale og adferdsmessige utvikling nr de hjelper til hjemme - og i studier der man har fulgt barn over en rrekke, kunne forskerne ogs se at barn som har hatt plikter hjemme, klarer seg bedre som voksne - de er gladere og har det bra mentalt!

Mot slutten av saken fulgte en fiffig liten liste over hva slags arbeidsoppgaver barna kan f i ulike aldere - og den syns jeg var fin! Kanskje er det flere enn meg som kan trenge en liten pminnelse om at barn trenger ansvar og at konkrete arbeidsoppgaver er bra? :-)
 

Barn 2 - 3 r
I denne alderen kan barna hjelpe til med sm oppgaver, sammen med en voksen. Hovedpoenget er at de skal venne seg til at ikke alt blir gjort for dem.

  • Legge skittenty i skittentyskurven eller vaskemaskinen
  • Rydde leker
  • Mate kjledyr
  • Hjelpe med dekke p bordet
  • Sm oppgaver p kjkkenet sammen med en voksen (skylle frukt, trke av bordet, lage mat)
  • Finne matvarer i butikken
  • Bre sin egen ryggsekk
  • Henge opp jakke og sette skoene pent
  • Legge klr i klesskapet


Barn 4 - 7 r
Nr barna blir litt strre, er de klare for mer ansvar, og vil gradvis kunne lse flere og flere oppgaver selv.

  • Dekke p og rydde av bordet
  • Tmme og fylle oppvaskmaskinen
  • Rydde rommet
  • Re opp sengen
  • Vanne planter, hjelpe en voksen med hagearbeid
  • Finne matvarer i butikken - bre lette ting som for eksempel dopapir, og hjelpe til med rydde det p plass hjemme
  • Henge opp klesvask
  • Pakke ryggsekken til barnehage/skole
  • Bre egen ryggsekk til barnehage/skole


Barn 8 - 10 r
I denne alderen skjer det et skifte, de tingene som barna tidligere har hjulpet til med, skjer n helt automatisk. Med andre ord er det p tide med strre ansvar, og gjerne oppgaver som har betydning for hele familien.

  • Rydde rommet
  • Rengjring, for eksempel stvsuge
  • G tur med hunden
  • G ut med spla
  • Hente posten
  • Hjelpe til med handle matvarer
  • Rydde p plass matvarer
  • Brette klr og legge det p plass
  • Hjelpe til med smre matpakke


10 r og eldre
De fleste store barn trenger  fle at det er bestemte oppgaver de har ansvaret for klare selv. Hva slags oppgaver vil selvsagt variere fra person til person, men dette kan vre noen eksempler:

  • Lage en middag i uken, med ansvar for innkjp av matvarene som trengs
  • Vaske egne klr, henge opp og brette
  • Passe smssken
  • Holde styr p lommepenger
  • Vre alene hjemme
  • Ha faste rengjringsoppgaver
  • Smre egen matpakke
  • G tur med hunden
  • Komme seg til og fra skole, fritidsaktiviter og venner p egenhnd
  • Planlegge lekser
  • Rydde rommet
  • Dekke p og rydde av bordet
  • Sette p vekkerklokke og st opp selv
  • Fylle og tmme oppvaskmaskinen
  • Pusse tennene
  • Hjelpe til med rydde i huset
  • Ha ansvaret for mindre innkjp

 

baby girl in the washing machine
(Licensed from: lsantilli / yayimages.com)

 

Jeg har jo forholdsvis sm barn i hus selv, og aner ikke om det faktisk stemmer at barn som har hatt plikter hjemme, klarer seg bedre som voksne og at de er gladere og har det bra mentalt...

Men det hadde vrt gy hvis det stemte. Og tanken p at vi ikke er s fryktelig mange r unna at barna bde handler inn og lager middag til oss, gir meg faktisk litt gsehud :-D
 

/ Har du noen tanker om temaet, m du gjerne legge igjen et pip i kommentarfeltet 

Teller soving som egentid?

Tidligere denne uka var Peter hos naprapat for f orden p den vonde armen sin. Da jeg spurte hvordan det hadde gtt, svarte han at naprapaten hadde hatt bde velser og tyeteknikker p lur, men at han "hadde gitt streng beskjed om at han ikke kunne male".

Haha! Er det bare meg, eller var dette et veldig tilfeldig forbud gi..? Det lukter i alle fall at det er noe man som pasient m sprre spesifikt om, dersom man for eksempel er p jakt etter en unnskyldning for slippe male resten av gangen ;-)

For da sykdomsmaratonet kom krypende i november, stoppet alt opp - og gangen vr str fortsatt og skinner halvferdig. Det er s klart utrolig irriterende se p halvmalte vegger hver dag, og p mange mter fler jeg at gangen er et symbol p at det meste henger litt p halv tolv akkurat n.

Jeg fikk faktisk en penbaring da vi satt i bilen i gr. Da gikk det opp for meg at den eneste egentiden jeg har hatt de siste ukene, har vrt nr jeg har sovet om natta. Og selv da har jeg ligget p vakt og lyttet etter surklete hosting.

Sorry to say, men jeg tror jeg er i ferd med miste huet. Barna mine vil selvflgelig alltid komme frst, og jeg passer s klart ogs p min elskede mann nr han er syk, men jeg tror ikke jeg har pustet p mange uker. Alts snn "trekke pusten og fle at man lever, for n var det godt vre litt for seg sjl"-pusting. Jeg kan serist ikke huske sist.

Og det forklarer kanskje noe annet som har skjedd: Over natta ble jeg bare ferdig med vinteren! Og det gjr at jeg har konstant smpanikk, for jeg er bare s innihampesvarten klar for vren akkurat n. N. Og det er ganske kjipt med tanke p at vi bare skriver 14. januar.

Med alt dette i hodet, har jeg n trommet sammen noen ndvendigheter:

1. Det er sndag i dag - alts ny uke i morgen (og nye muligheter, heh..)

2. Dagen i dag er 47 minutter og 29 sekunder lenger enn p Vintersolverv (alts gr det i det minste den rette veien)

3. Om noen r har ungene flyttet ut, og da sitter jeg der og grter fordi jeg har for mye egentid (true story)

4. Jeg har ikke mistet huet (hehe)

5. Jeg skal ta meg en fridag for male ferdig gangen (og da skal jeg jaggu kose meg glugg)

Snn, det hjalp faktisk litt. Ny uke - bring it on ;-)

/ Vr, tralala vr ☀️

Mammas bursdagsoverraskelse

Kjre Mamma - dette innlegget inneholder bursdagsgave-spoiler, s vent med lese til i kveld 

Denne uka hadde moren min bursdag, og for vre rlig er det altfor tett etter jul. Dette har nemlig bydd p skikkelig hodebry for meg s lenge jeg kan huske, for alle gavenskene hennes ble jo brukt opp til jul!

N skal det sies at hun bestandig har vrt en utfordring finne gaver til, for nskene hennes har med rene gtt fra "snille barn" til "Ikke kjp noe, jeg har det jeg trenger".

Men i r ville vi finne p noe hyggelig, og det var lillesster som satte i gang idmyldringen da hun lurte p om vi ikke skulle spleise p en konsertbillett eller noe annet kulturelt. Og snn begynte ballen  rulle, telefoner ble tatt, datoer sjekket ut, og resultatet ble en skikkelig trivelig bursdagsgave jeg hper Mamma blir glad for!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg elsker snekre sammen hjemmesydde gavekort, med klipping og liming og forklarende tekst :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lrdag m du pakke ↑, mutter'n - for da skal Gjengen p tur!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er alts Gjengen ❤️
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og vi skal kjre 
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... kvelden avsluttes p Nationaltheatret sammen med Else ☀️
 

rets gave er alts at familiens damer skal p Oslotur, og jeg gleder meg som en liten unge :-)

Jeg fler dette er mer enn bare en bursdagsgave, for fjorret gjorde noe med oss. Vi mistet en bestefar, pappa og ektemann som betydde uendelig mye for oss, og hele den prosessen gjorde oss sammensveiset. Vi snakker sammen p en ny mte, det er som om vi setter pris p hverandre p en annen mte - og det er s innmari koselig  ha en snn fin ting se fram til!

Gratulerer med dagen din, Mamma - veldig glad i deg 
 

* Bare 2 dager igjen stemme p - VIXEN Influencer Awards 2017 *

Opp og ned fra start til slutt

Med unntak av de barnehagebarna som p mirakulst vis slipper unna de fleste virusrunder hver hst, vinter og vr - s har jeg inntrykk av at resten av oss er heldige utvalgte som gjerne fr med oss det som gr.

Et hostevirus som nekter slippe taket, en kronisk snrrete nese, feber som kommer og gr - og en allmenntilstand som svinger i takt med den norske vinteren. Med andre ord litt opp og litt ned fra start til slutt.

Egentlig kan jeg ikke klage, for fram til i vinter hadde vi ni (9!) hele, fantastiske, vanvittige mneder uten sykdom. Med to barnehagebarn i hus, er jo det et kunststykke i seg selv.

Men siden slutten av november har det til gjengjeld gtt slag i slag. Og i snne perioder er det s innmari godt vite at vi ikke er alene. Snapchat'en min er overfylt av foreldre som er minst like fortvilet som meg - som har vrt syke siden frjulen og som har mistet troen p at friske barn er innen rekkevidde.

Tired overworked businessman sleeps on desk
(Licensed from: tomwang / yayimages.com)
Klassisk smbarnsfar p jobb

 

Denne uka har feberen vrt p besk hos oss igjen, heldigvis ikke noe alvorlig, men nok til at barnehagen har vrt uaktuell. Og det har seg jo snn at verden tvinges til stoppe litt opp nr barna blir syke.

Ikke bare m tempoet skrus ned betraktelig, men for de av oss som er s heldige ha en partner dele ansvaret med, m arbeidsoppgaver fordeles. Rettere sagt: det m avgjres hvem som skal ta seg av sjuklingen.

Og dette er en typisk ting jeg aldri tenkte p fr jeg fikk barn selv - nemlig det faktum at hver eneste dag er det en hel gjeng med mdre og fedre der ute som har klart karre seg p jobb, men som ikke akkurat har de beste forutsetningene for vre der.

Elektrikeren som kommer for legge opp en ny stikkontakt, jenta i ferskvaredisken som smiler blidt, sykepleieren som hilser hei hei. Hvor mange av de du mter i lpet av en dag har sovet drlig natten fr p grunn av et smtroll som hadde feber, vedvarende hosting som ikke ga seg - eller oppkast som mtte vaskes bort?

Hvis ikke det er verdt tenke litt over, s vet ikke jeg :)

Hele denne uka har jeg vrt en gusten zombie, men jeg er utrolig priviligert som jobber hjemmefra og dermed til dels klarer sjonglere jobb og hverdag nr barna blir syke. Og det gjr meg jo ekstra ydmyk.

For akkurat n fatter jeg ikke hvordan jeg skulle ftt det til, stille i viktige mter etter 3 timers svn, holde foredrag, operere bort en blindtarm, eller bare komme smilende p jobb nr man er s trtt og sliten at det fles som man har tapt en krig.

S hatten av til alle som str p og sliter. Som fr sykdomskabalen til g opp og som holder ut virussesongen. Fatt mot, kjre medforeldre, den verste sykdomssesongen er akkurat n. I mars blir det bedre ;-)
 

/ God bedring til alle som trenger det - og god fredag!

Mysteriet med det frosne rundstykket

I dag sorterte jeg noen gamle bilder jeg hadde liggende p Mac'en, da jeg plutselig kom over et bilde jeg hadde glemt - og som ga meg umiddelbar latterkrampe.

For jeg hadde helt glemt det lille mysteriet vi opplevde for ett rs tid siden. Det var en helt vanlig kveld, ungene skulle ha kveldsmat, og jeg hadde akkurat tatt opp to rundstykker av typen "Mormors hjemmebakte" som jeg hadde liggende i fryseren.

Denne kvelden hadde eldstemann bestilt n halvdel med leverpostei og n med prim, mens lillesster som vanlig insisterte p f rundstykket like helt. Ikke bare udelt og uten plegg, hun ville atptil ha det frossent.

Ingen grunn til ta den diskusjonen, derfor svinset hun ut av kjkkenet mens hun gnagde i vei p det iskalde rundstykket.

De neste minuttene var det stille, jeg hrte bare lyden av barne-tv mens jeg ryddet litt p kjkkenet. Men s ld et lite rop fra lillesster i stua, og jeg hastet inn for se hva som hadde skjedd. Og der satt hun i sofaen med store yne: Det frosne rundstykket hennes hadde forsvunnet mens hun s p Charlie og Lola!

Jeg humret mens jeg s p den sjokkerte lille jenta, fr jeg byde meg ned for ta en titt under stuebordet. Der var det tomt, s jeg flyttet blikket til under sofaen. Intet rundstykke der heller. Ingen smulerester p bordet, med andre ord hadde rundstykket helt sikkert blitt lagt et eller annet sted i sofaen.

Men etter ha endevendt alle putene i hele sofaen, begynte jeg lure litt.

- "Du har ikke spist det opp, da?", spurte jeg.

Lillesster ristet p hodet med triste yne, og jeg inns at hun ikke kunne ha rukket det heller.

Nr mat plutselig forsvinner her i huset, er det bestandig n hovedmistenkt: Vr firbente "Teo Matvrak". Alltid p vakt, og selv om han utrolig nok aldri stjeler mat fra bordet, lever bde smuler p gulvet og matrester i sofaen farlig.

Det var bare det at n l Teo i kurven sin i gangen, og jeg kunne heller ikke huske ha hrt slafselyder, noe jeg antok vi ville hrt dersom han hadde sltt kloa i fristende hjemmebakst...

Jeg tok en ekstra leterunde i sofaen, og kldde meg i hodet mens jeg grublet over hvor i all verden det frosne rundstykket kunne ha tatt veien. Jeg kikket i vinduskarmene. P tv-benken. I lekekroken. P do. Alle tenkelige steder lillesnuppa kunne vrt innom p vei til sofaen.

Men rundstykket var og ble borte, s jeg sa at jeg fikk hente et nytt et i fryseren. P veien ut til kjkkenet, kastet jeg et blikk p Teo i hundekurven.

Hmm... S han ikke litt rar ut der han l og kikket p meg som gikk forbi? Jeg snudde, og gikk bort til ham.

Og ganske riktig..


 

Ikke godt si hvor lenge han hadde ligget snn, eller hva slags tanker som m ha gtt gjennom hodet hans idet han satte tennene i en gjennomfrossen godbit og inns at den ble sittende litt fast.

Men det blikket.. 😂

/ 🐶

Nye hyller

Jeg er som kjent ganske sikker p at jeg har Norgesrekord i beslutningsvegring, selv det f hengt opp ting p veggene er en utfordring. Kanskje er det nettopp derfor det fles s innmari godt nr det endelig lsner ;-)

For det er et helt r siden jeg malte TV-veggen i stua bl, noe som forvrig er det smarteste jeg har gjort i dette huset siden vi flyttet inn. Jeg skjnner egentlig ikke hvordan det hadde seg at jeg gikk for nettopp den blfargen, for jeg hadde aldri hrt om den fr - kun sett et tilfeldig bilde p Instagram.

Men da jeg s den, var jeg skrsikker p at jeg hadde funnet den riktige fargen, og det viste seg vre rett. Det gr faktisk ikke en dag uten at jeg tenker p at den bl veggen bare blir finere og finere! Den endrer farge flere ganger om dagen og er like fin i dagslys som p kveldstid.

Fr jeg malte, var jeg litt skeptisk til om det var "nok" male bare n vegg, men det har jeg ikke tenkt over siden. Dessuten er det overraskende behagelig for ynene se p TV med en mrk bakgrunn - det anbefales p det sterkeste!

Men tross den behagelige fargen, har veggen liksom manglet noe. Den har fltes litt tom, og sprsmlet har vrt hva jeg skulle henge opp nr jeg har en tendens til fle at det fort kan bli litt "mye greier rundt TVen", med hyller og bilder og stsj. Det m liksom vre en "rolig" vegg uten for mye sty.

Og nettopp derfor har det blitt med grublingen, og veggen har sttt tom i ett r. Helt til n.

For i helgen ramlet jeg over disse hyllene i en mbelbutikk. Og det sa bare "Pling!" og "Plong!" og "Bingo!" - for disse hyllene var akkurat det jeg var p utkikk etter, og som skapt for veggen min!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Endelig fikk forlovergaven jeg fikk av lillesster en skikkelig hedersplass ♥
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S skulle du om mulig ha like mye beslutningsvegring som meg, s er mitt tips hoppe i det! Mal den veggen, heng opp de bildene, eller skru opp de hyllene - og skulle det bli helt krise, finnes det bde sparkel og andre malingsfarger f tak i :-)
 

/ God mandag!

Biltrbbel og flaksen som ikke tar slutt

Akkurat n sitter jeg og lurer p om jeg allerede har brukt opp flaksen min for 2018..

dices
(Licensed from: galdzer / yayimages.com)
 

Fjorret avsluttet jeg ogs ganske greit, jeg gjorde det nemlig relativt stort i rets Flax-julekalender - om jeg skal f si det selv. Jeg dro inn femhundrede kroner! Denne gevinsten har jeg forvrig planer om cashe ut, det er ikke snakk om at jeg skal skrape meg tilbake til null ved kjpe nye Flaxlodd. neidu.

Men s over til flaksen i 2018. Det hadde seg nemlig snn at bilen vr p et eller annet tidspunkt mellom julaften og 4. juledag, fikk det jeg p "ikke-interessert-i-bil"-sprket kaller "en liten trkk". Ingen bulk eller lignende, det var var plutselig "et eller annet feil p hyre side foran".

Jeg tok en telefon til Pappa, som jeg alltid gjr nr bilen skranter, og han sa at han selvsagt kunne ta en titt, men at det kanskje var like greit ringe verkstedet som tross alt hadde EU-godkjent bilen for to uker siden.

Som sagt, s gjort - og heldigvis fikk vi time kjapt. Der ble det rimelig raskt konstatert at bilen mtte repareres, og at deler mtte bestilles. Peter mtte ta bussen hjem, og jeg havnet rett i grublemodus over hvor hy regninga kom til bli. Er det noe jeg lrte i 2017, s er det at faghjelp fra fagfolk koster. S med regninga fra rrleggeren friskt i minne, s jeg for meg hvordan tusenlappene kom til flakse ut av kontoen nr bilen var ferdig.

Neste morgen ringte telefonen, bilen var reparert og kunne hentes. Jeg holdt pusten mens Peter gikk inn for betale. Et par minutter etter var han ute igjen:

- "Vil du vite hvor mye det kostet?", sa han.

- "Eh ja?!", nrmest ropte jeg til svar.

- "Treogfemti kroner!"

- "At det var? Femtitre kroner? Femtitretusen kroner? Hva snakker du om?!"

Det viste seg at de hadde byttet batteri i bilnkkelen. Det kostet femtitre kroner. Og selve reparasjonen? Nei den gikk p garantien..

Jeg, med mitt "ikke-interessert-i-bil"-sprk, visste ikke at bilen hadde noen garanti i det hele tatt. S det var jaggu en spass gledelig overraskelse at jeg serist vurderer bli litt mer bilinteressert i 2018, hehe.

P vei hjem feiret jeg med to buketter lyserosa tullipaner og fire primula. S svingte jeg innom en butikk for se om jeg fant "SK-K" fra Peters julegave-liste - alts kurver jeg kan ha p kontoret mitt, der planen var ha to like: En til papirsppel og en til vanlig sppel.

Og der, midt p en pall blant skittentyskurver p salg, fikk jeg ye p to filtkurver. Helt perfekte og akkurat det jeg var p utikk etter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og ikke bare det, men tror du ikke de to rakkerne var p salg? 2 for 1! Samme dagen som vi fikk bilen reparert gratis!

S du skjnner sikkert hvorfor jeg allerede n regner med at flakskvoten min er brukt opp for 2018. I det store og det hele hres det kanskje ikke ut som mye, det var bare s utrolig mye fordye p n gang. Ogs i lpet av den frste uka av ret, da.

Kanskje jeg skulle byttet inn den Flax-kalenderen i nye lodd likevel..? For enten fortsetter denne galskapen rett inn i en milliongevinst eller s tar det mest sannsynlig slutt, og hverdagen kan g tilbake til normalen. Blir jo nesten litt stresset av leve som Fetter Anton og vente p at flaksen skal snu ;-)
 

/ God ny uke!

Grnne fingre fra i fjor

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har aldri vrt flink med blomster - eller rettelse: blomster trives rett og slett ikke hos meg. For ett r siden, dde min ti r gamle kaktus. Jeg trodde ikke det var mulig ta livet av takknemlige kaktuser, but I did.

Og jeg skjnner ikke helt hva det er heller, men jeg antar at plantene mine enten fr for mye sol, eller for lite sol, for mye vann, eller for lite vann. Den der evige runddansen.

Men det siste ret har jeg faktisk sporet en fremgang! Ikke bare har jeg ftt p plass en liten samling med avokadoplanter som trives i vinduskarmen p kjkkenet, men i stua har jeg lagt min elsk p "Vindusblad" - en plante som betegnes som ekstremt hardfr og med lite behov for vann. Akkurat det fles litt som juks, og jeg kan vel ikke akkurat vre stolt over holde liv i dem...

Men selve beviset p at det er fremgang spore, er denne! Den vakre "Slraspargesen", som jeg har hatt i ett r, og som jeg syns holder seg veldig bra uten srlige brune omrder:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

At den har holdt seg bra, er i alle fall det jeg har tenkt fram til i dag. For i morges lurte "minner"-funksjonen p mobilen p om vi skulle ta en liten tur ned Memory Lane og sjekke hva som skjedde p kamerarullen for ett r siden. Mobilen hadde vrt s elskverdig at den hadde satt sammen en kollasj med bilder, og p ett av bildene syns jeg at jeg skimtet en gammel kjenning...

Og jada, der var den - et bilde av en viss Slrasparges samme dag som den var kjpt inn. Den samme planten jeg mener har holdt seg veldig bra det siste ret, og som str i stuen min som et bevis p at jeg er i ferd med f grnne fingre.

Vel. La oss si det snn at det er lenge siden jeg s et tristere fr- og etterbilde:


Den er vel ikke akkurat p vei steder, den planten der...
 

/ Grnne fingre nskes kjpt 😬

Misunnelse og sm lykkepiller

Mens Peter blir melankolsk nr han tenker tilbake p ungdomstida, er jeg derimot sjeleglad for at den for lengst er forbi. Ikke at det var en kjip tid, det er sklart veldig mye av det jeg savner ogs - jeg syns bare det var s ufattelig slitsomt vre tenring med alt det innebar.


En tenring med alt det innebar.. X-)
 

Alt fra vre usikker p seg selv, til skulle finne ut hvem man egentlig var. Noe av det jeg husker best, er at jeg var s misunnelig p alle andre hele tida! Ikke bare var det ganske slitsomt i seg selv, men det er jo en kjent sak at misunnelse sjeldent frer noe godt med seg.

Jeg sier ikke at jeg er et fantastisk menneske i dag - men helt rlig, misunnelse kjenner jeg ekstremt sjeldent p. Og det er ikke fordi livet mitt er s perfekt, men jeg har vel bare blitt eldre samtidig som fokuset mitt enkelt og greit er helt andre steder.

Det begynner bli ganske mange r siden jeg ble tvunget til snu synet mitt p verden opp ned. Fra skulle erobre den, til mtte finne glede i de virkelig sm tingene isteden. Jeg opplevde en motgang som tok pusten fra meg, men jeg lrte samtidig noe helt essensielt, nemlig samle p sm "lykkepiller". Jeg samlet p ting som gjorde meg glad, og det var s effektivt for livsgleden at jeg har fortsatt med det siden :-)

I dag formiddag stod radioen p p kjkkenet, og det kom et innslag med en reporter som intervjuet en tilfeldig person p gata. Reporteren ville vite hvordan livshistorien til denne personen hadde fortonet seg s langt i livet, og det minnet meg p en veldig viktig ting: Vi har alle vrt.

Du har en livshistorie, jeg har en livshistorie - vi har alle vrt. Og akkurat som Kong Harald s fint sa det i sin nyttrstale: "Den sterke viljen som brer oss kan ogs brukes til dette: bestemme seg for slutte mobbe. oppfre oss ordentlig mot hverandre."

Two Snowmen outdoor
(Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com)

 

Rett fr jul hoppet jeg inn midt i en Snapchat-story om noe jeg antar var en slags liste med leveregler. Jeg husker dessverre ikke hvem som snappet om disse reglene, men de var i alle fall skrevet av en forfatter ved navn Caroline Myss.

Av en eller annen grunn skrev jeg ned noen stikkord i min lille notatbok som jeg har med meg overalt, og kanskje er disse punktene noe flere enn meg kan ha bruk for ta med seg inn i det nye ret :-)
 

1. Bestem deg for leve med integritet. Fortell alltid sannheten, til deg selv og andre.

2. Del visdom, ikke smerte. Vi opplever alle motgang i livet, men det er opp til deg selv om du velger akseptere tingenes tilstand. Livet er ikke rettferdig, og har aldri vrt det. Ikke la din smerte bli din flgesvenn.

3. Bestem deg for ta sjanser. Ikke vent til det er trygt hoppe eller la deg styre av frykten for hva som kan skje. Nekt deg selv leve et angrende liv med nesa vendt bakover mot alt du ikke fikk gjort.

4. Ord er mektige - velg deg nye ord. Begynn legge merke til hva du sier til andre og ikke minst deg selv. Er dine tanker om andre mest positive eller negative?

5. Velg st opp hver dag og vr takknemlig. Vr glad for at du er i live. Nekt la din takknemlighet vre basert p hva du har eller hvordan du fler deg. Hver dag er et unikt yeblikk som aldri vil komme igjen.
 

/

Sugar in the morning

Selv om det sklart er noe trivelig med den gode gammeldagse tradisjonen, kommer jeg aldri til klare vente til 13 6. januar med rydde bort julen. Etter 1. nyttrsdag er jeg ferdig.

Julepynten er med andre ord vekk, men selv om det er en befrielse f stuet nisser og julekuler tilbake p loftet - skal jeg ikke nekte for at det fles litt tomt og mrkt ogs. For juletreet lyste jo s fint opp borti hjrnet, for ikke snakke om stjernene i vinduene.

Uansett, n er det 11 mneder til neste gang, og spillelista mi p Spotify er tmt for julens svisker og har endret navn til "januarfavoritter" ❤️

Det gjenstr bare ett lite problem..

Jeg har havnet p sukkerkjret.

A lollipop in the mouth (close-up)
 

Baaaaaah! Hver eneste januar! Hvorfor lrer jeg aldri..?

Og det er jo ikke snn at det kommer som et sjokk p meg selv heller, for dette er en kjent og ikke-kjr ting som skjer hvert eneste r. Og det til tross for at jeg i starten av desember alltid sier: "Nei i r skal jeg bare lage N porsjon av Rocky Road. Thats it."

Men s mumser man litt her, og litt der - og fr jeg vet ordet av det sitter jeg og spiser middag med n eneste tanke i hodet: Hva skal jeg spise til dessert? Og det pleier liksom vre det endelige tegnet p at det har bikket over..

S n er det stopp! Igjen. Jeg mtte sjekke om jeg hadde skrevet noe om dette p bloggen i januar i fjor, og joda, der fant jeg "10 tips mot stsug" postet 7. januar, haha ;-)

S da er det bare trle mine egne punkter og ta grep. Om jeg s skal bruke en mnedslnn p tyggegummi, s skal jeg komme meg ut av sukkerets hule hnd.

PS! N er det bare 12 dager igjen fr slusene til Vixen stenger - husk stemme p dine favoritter! Jeg blir fortsatt kvalm-svimmel av se navnet mitt under "Folkets Favoritt", s tusen takk til dere som tok dere tid til nominere meg. Jeg kan fortsatt ikke tro det nr jeg tenker p at navnet mitt str der, skvist mellom herlige Malin Nesvoll og Kristin Gjelsvik. Lille meg!

S mange blanke ark

Spr du meg, er 1. januar ganske befriende. Litt den samme flelsen som nr man pner en splitter ny bok og gir seg i kast med frste kapittel. Det fles litt magisk, gjr det ikke?

For uansett hvordan fjorret fortonet seg, s ligger det bak oss n. Med alle de gode minnene man gjemmer i hjertet, og de vonde minnene som man ubevisst fortsetter vokse seg sterkere p.

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med meg, for i alle r har jeg vrt motstander av nyttrsforsetter. sette seg hrete ml for det nye ret, som likevel gr i dass innen februar er i gang - det har liksom virket s teit. Bedre sette seg ml etterhvert som man gr, har vrt min filosofi.

Men i r har jeg snudd tvert om. Og i kveld har jeg planer om sette meg ned med en liten notatbok og skrive ned noen tanker for 2018. Kanskje ikke nyttrsforsetter, men i alle fall noen ml - og hvordan jeg forhpentligvis kan klare n dem.

Det trenger ikke vre de store tingene, det kan helt enkelt vre noen punkter om hva man nsker prioritere i ret som kommer. Jeg savner for eksempel lese bker. Den siste boken jeg fullfrte, leste jeg mens jeg ammet min nyfdte datter hsten 2014. Det er tre r siden, det!

Men et ml uten en plan, er bare en drm - og for f lest bker i 2018, m jeg legge meg tidligere om kvelden. Jeg elsker lese p sengekanten, men i 2017 har jeg stort sett brukt tiden p sengekanten til svare p meldinger p Snapchat. Jeg kommer selvflgelig til fortsette svare p meldinger, men jeg innser at det ikke akkurat avler god svn legge seg hver kveld tenke p alle dem jeg ikke rakk svare. S her m det gjres noen grep :-)

Men uansett om du har nyttrsforsetter, ml, planer - eller ingen av disse tingene: Godt nytt r! Jeg hper 2018 blir bra, og husk at man kommer langt med riktige forventninger.

Forventer du vinne i lotto blir du nok veldig sannsynlig skuffet, forventer du derimot vinne 25 kroner p et Flax-lodd - kommer du nok til smile fra re til re, kanskje flere ganger til og med ;-)

Tusen takk for flget i 2017 - jeg gleder meg til oppleve 2018 sammen med dere ツ


Lover fortsette i samme stil i 2018 - med den samme fotografen :-P
 

/ New year - bring it on 🌟

Flg p Facebook