hits

februar 2016

Skogtur og fotoshoot

I dag smilte solen fra skyfri himmel, og familien Klonk bestemte seg for ta en liten tur til skogs. Vi er s heldige at vi har et lite skogsholt nesten rett utenfor husdra, hvilket kommer spesielt godt med nr man har en ettring som insisterer p g selv.

Jeg pakket med meg noen godbiter til ungene, for noe av det koseligste med turer i skog og mark er jo sette seg ned og lytte til naturen mens man spiser hva enn ryggsekken har by p!

Vi gikk et lite stykke fr storebror fant det perfekte stedet for en liten rast. Jeg fant meg til rette p en stubbe, og mens jeg satt der og nt solstrlene mot mitt vinterbleke ansikt, fisket gubben plutselig frem kameraet.

- "Sitt helt stille!", sa han ivrig fr han rettet linsa mot meg.

- "h, h?", mumlet jeg.

- "Nei, bare stol p meg - det er et eller annet fint med dette yeblikket her! Lyset! Sola i ansiktet.."

- "Nei slutt da Peter, m du..?", fortsatte jeg.

- "Ja, det er et eller annet som funker! Du ser liksom pen og mystisk ut p samme tid. Stol p meg, da!"

Javel, tenkte jeg, det hadde jo kanskje vrt litt fint med noen flotte bilder av meg ogs, for en gangs skyld.. Jeg ble nesten litt fnisete: pen og mystisk, alts..? Jeg flte meg jo veldig hverdagslig der jeg satt, men i hodet mitt begynte jeg se for meg bilder som dette:

 

Elf woman in a magical forest

 

Fairy-tail forest nymph, beautiful sexy woman at spring garden, wearing long dress, sitting on blooming tree, vintage dreamy fashion style

 

Jeg gledet meg selvflgelig stort til se resultatet, og da vi kom hjem sjekket jeg kameraet. Han hadde knipset fem bilder, og dette viste seg vre det beste.

Og vel.. Jeg vet ikke helt, jeg..

 

 

/ Billett mrk: Pen og mystisk meg i rva :-D

* Flg Kona til fotografen p Facebook *

Legg bort mac'en, kjerring!

Som overskriften tilsier; det er store ting p gang i kveld! I alle fall i gubbens yne.. For to ganger i ret blir han helt fanatisk, hele verden stopper opp og alt handler om en eneste ting: Melodi Grand Prix!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er ikke et arrangert bilde..

 

Jeg er ikke like gira, men det tar han absolutt ikke hensyn til.. Selv om jeg har prvd si det til ham utallige ganger, s forventer han liksom at jeg viser den samme entusiasmen for floskel-sanger og MGP-greatness som han gjr.

Jeg kommer dessuten aldri til glemme det vantro blikket han sendte meg midt under den norske finalen i 2012, da jeg fant ut at jeg plutselig mtte fde. Jeg tror til og med han presterte sprre om jeg kunne vente til sendingen var ferdig! Det kunne jeg ikke.

Men n braker det ls, jeg har laget Mynteshake for anledningen (fant oppskrift her) og det str grnnsaker og dipp p menyen. Og poengtabell-skjemaene ligger klare - for ndelse terningkast!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
du deilige shake!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her lekes det ikke MGP..

 

Peter kommer garantert til dokumentere ganske heftig utover kvelden, s flg med p Snapchat'en hans for mer fanatisk moro! (@Pappahjerte) Jeg skal snappe at han snapper, s legg gjerne til meg ogs :-) (@umulius82)

 

/ Heia Norge! :-)

* Flg Kona til MGP-idioten p Facebook *

Nr Peter pynter

Da jeg var p besk i ungkarsleiligheten til Peter for frste gang, husker jeg hvor superstolt han var av TV-veggen sin. Den hadde han nemlig tapetsert da eksen flyttet ut, litt snn opprrsk og rebelsk og nysingel. S den veggen ble svart. Klsvart, med et slags skinnende blomstermnster. Veldig mandig, men ogs helt utrolig stgg.

Jeg holdt ut med den veggen i nesten to r, fr den ble lys og fin. Peter bryr seg ikke en pkk om interir, og for vre helt rlig: han har rett og slett ikke peiling heller. Da vi for eksempel skulle finne ut hva slags lampe vi skulle ha i trappa opp til andre etasje, foreslo jeg en stor og fin en som kunne henge fra taket. Peters forslag var en svart liten vegghengt nattbordslampe.. Siden da har jeg liksom ftt frie tyler nr det kommer til interir.

For en liten stund siden fikk jeg endelig kjpt en Lightbox, de fine lampene som man selv dekorerer med bokstaver og symboler. Jeg elsker leke meg med ord og korte setninger, og skifter gjerne bokstaver s ofte jeg har tid. Denne uka har lampa sttt litt her og der:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Greit bli minnet p en tidlig morgen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Greit bli minnet p dette ogs i blant, haha ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mangler , , - s det blir mye engelsk, da..

 

Peter er som sagt ikke opptatt av interir, men hvordan i huleste kunne jeg unng forutse at han kom til elske akkurat denne lampa?! Egentlig burde jeg jo vre litt glad for at han n endelig ser ut til vise et hint av interesse for hvordan det ser ut hos oss, det er bare ikke helt snn jeg hadde sett det for meg..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God helg folkens! :-)

* Flg Kona til interirkongen p Facebook *

En karusell med ting p vent

Jeg har aldri vrt rask p ta avgjrelser, men etter at jeg presset ut unge nummer to s har det virkelig eskalert. Aner ikke om det har noen sammenheng, men hvis en fdsel kan ta med seg en rumpe i dragsuget - s kan den helt sikkert ta med seg besluttsomhet og.

For n har vi bodd i huset vrt i snart tre r, og det fles som jeg fortsatt ikke har kommet i gang med noenting. Andre som flytter fr liksom ting p plass med en gang, men jeg har fortsatt ikke klart finne ut hvilke bilder jeg vil ha opp p veggene!

Kjkkenet er det eneste rommet der ting har kommet mer eller mindre p plass. Svigerfar malte veggene mens vi var p ferie (Luksus eller? Er evig takknemlig!) - og bildene p veggene falt jeg s pladask for at jeg bare smalt dem opp med en gang jeg fikk dem i hus.

 

 

Gjesterommet skulle vi male, bare vi fikk bodd oss inn litt. Kontoret likes. Men s ble jeg plutselig gravid, og da satte vi alle prosjekter p vent. Og n har vi liksom bare surret oss inn i tidsklemme-spiralen..

Nr fr egentlig smbarnsfolk tid til fikse opp hjemme? Etter at ungene er i seng om kvelden? I helgene? Eller er det bare en haug med folk som oss der ute, som har virret seg inn i en karusell med ting p vent?

Ogs er det dette med at unger har en tendens til delegge ting, da. Gjerne fine ting. Dyre ting. En liten blyantstrek her, en ball som traff den fine vasen der. Ei rflott lampe i gulvet der, yoghurtflekker over hele teppet her..

 


Like greit g for et skikkelig surfjes nr man frst skal tegne p bordkanten..

 

Pytt sann, en tusjstrek p bordet er ikke noen krise for meg, det betyr jo faktisk ingen verdens ting. Jeg sier ikke at jeg ikke fikk litt noia da jeg oppdaget det, alts.. Men med sm barn i hus, er for eksempel ikke en dyr Kay Bojesen min greie. Har forresten en DIY-versjon av apen som jeg syns er mye kulere og mer unik. Ikke blir det hakk i den heller :-)

 



 

Men de siste ukene har det merkelig nok begynt krible litt. Jeg vet ikke hva det er, men jeg tror huset vrt og jeg er p vei inn i trerskrisa. Akkurat som et parforhold, s er trerskrisa et faktum. Det er bare en liten kneik vi m over, men n tror jeg det er p tide fikse og stelle litt. Litt snn fornyelse her og der, snn at jeg endelig blir fornyd.

S denne uka har jeg for eksempel bestilt to nye tepper til stua, og jeg gleder meg skikkelig til f plmet ut de gamle slitte som definitivt har gjort nytten sin n! Ogs har jeg begynt tenke p at vi i lpet av vren og sommeren skal f malt litt og f ferdigstilt rom som har blitt utsatt s altfor lenge.

Men jeg har ikke sagt noe til Peter enda, s vennligst hold tett til over helga ;-)

 

/ Nu jvlar!

* Flg trerskrisa p Facebook *

Stor rumpeglede

I lpet av min beskjedne tid som mamma, s er det spesielt n ting jeg har lrt: Alt gr i perioder. Den ene uka er det leverpostei som gjelder, den andre uka er det leverpostei med prim og salami. Den ene uka m jeg g frst opp trappen, den andre uka m jeg st igjen p det frste trappetrinnet og vente til selv bikkja har ndd toppen.

Gubben og jeg velger vre kamper, men nr det stormer som verst i en blanding av selvstendighet og trass og tvangstanker, s pleier Peter og jeg se p hverandre fr vi sier i kor:

- "It will pass"

Og s langt har det stemt veldig bra.. Men n ting som ikke gr over, og som heldigvis fortsetter vre en hyggelig greie hver eneste kveld, er lesing p sengekanten. Fireringen plukker ut kveldens bker, og jeg syns det er s innmari koselig! Riktignok begynner jeg bli litt lei av Bukkene Bruse p badeland og p "hjemmet", for de er faktisk veldig lange nr man har lest dem noen hundre ganger..

Men den store hiten n for tida, er en bok om rumper. Selvflgelig er det morsomt lese om rumper! Har du for eksempel tenkt over hvordan det hadde gtt dersom vi ikke hadde hatt rumper - og muligheten til kvitte oss med ting? Nei nettopp :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
(Fra boka "Den store rumpeboka" av Majbrith Andersen)

 

Inni denne boka, finnes det ogs en oversikt over forskjellige typer rumper. "Noen er store, noen er lange, noen er rynkete, noen er flate og noen er det hr p!" Og akkurat her begynner det bli en smule interessant. For selvflgelig er det superviktig se hvilken rumpe som tilhrer hvem! Den hrete nederst i hyre hjrne for eksempel? Den er jo soleklar: Pappas!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For et halvt r siden postet jeg innlegget "Gift rumpe", hvor jeg ikke akkurat la srlig skjul p at rumpa mi forsvant i dragsuget etter min siste fdsel. Snn er det med den saken, derfor tenkte jeg komme fireringen min i forkjpet, da vi leste boka for frste gang:

- "Den nederste rumpa der, den i midten.. Den er flat. Det er snn rumpe mamma har.."

Stillhet.

- "Ja, du ser den rumpa der? Den med grnt rundt. Kjempeflat rumpe. Snn har jeg."

Fortsatt stillhet. Gruble-stillhet. S jeg turet videre:

- "Ja, alts. Mamma har flat rumpe, men det er ikke noe galt i ha flat rumpe alts! Det er fortsatt en vanlig rumpe.."

Det var stille noen sekunder til fr han litt for hyt utbrt:

- "H?"

Jeg fortsatte:

- "Ja? Pappa sin er den hrete der. Og mamma sin er lik den i midten nederst.."

S kom de. Ordene fra min snn. Som ld som musikk i mine rer.

- "Nei mamma. Det stemmer ikke faktisk. Du har ikke flat rumpe. Den over der er din. Den med bltt rundt. Den store der. Snn er det faktisk."

Jeg humret hyt fr jeg kysset ham p kinnet. Jeg kan ikke huske ha blitt s glad noensinne for hre at jeg har stor rumpe. Og sannsynligvis ble fireringen spass forundret over den glade reaksjonen til hans mor, at disse ordene har blitt en slags fantastisk rutine som vi n m gjennom hver kveld. Jeg peker p den flate rumpa, mens han korrigerer fingeren min opp til den store over.

Og for n gangs skyld hper jeg at denne perioden varer skikkelig, skikkelig lenge :-)

 

/ Hopefully it won't pass ;-)

* Flg Rumpa Til p Facebook *

Harsk Polly og Face Swap

Plutselig var det sndag igjen, og denne helgen har vrt ekstra fin. P fredag fikk vi overnattingsbesk av min lillesster og svoger, og fireringen gledet seg s flt at kalenderen over senga - som opprinnelig var en nedtelling til firersdagen, fortsatte telle ned fram til tante og onkel skulle komme p besk en uke etter :-)

 

 

Peter hadde bestemt at vi skulle ha skikkelig taco-fredag, og siden gjestene ankom ganske sent grunnet vinterferie-trafikk ut av Oslo, ble det tacorama etter at ungene hadde lagt seg. Jeg presterte tilfeldigvis sovne i senga sammen med fireringen etter at vi hadde lest et par bker p sengekanten, og jeg er litt usikker p om jeg vknet av den herlige tacolukten som sivet inn p soverommet, eller om det var den vibrerende meldingen fra gubben:

 


Legg merke til meldingen jeg sendte 19:43, haha! Guttungen fikk ikke sove fordi faren snakket s hyt

 

Mat man ikke har lagd sjl smaker alltid best, s denne fredagstacoen ble noe utenom det vanlige for min del. Vi pleier sjeldent orke godteri etter tacorama, men for anledningen hadde gubben kjpt Polly-sjokolade, mest fordi han var lei maset mitt om at jeg aldri har smakt den. Jeg kastet meg over sjokoladeskla, men oppdaget etter n bit at det smakte hgg og slett ikke som forventet. Sjokoladen hadde gtt ut p dato, nttene var harske - og det viste seg at Peter hadde funnet den i halv-pris-kurven.. Skuff!

Det morsomme med ha overnattingsbesk av folk som ikke har egne barn, er selvflgelig tidlige morgener. For de uten barn vet jo ikke hvordan det er bli dratt ut av svnen nr man minst nsker det selv! Jeg humret derfor litt for meg selv da onkel s brkjekt sa:

- "Ja, bare send dem inn til oss i morgen tidlig nr de vkner alts. Det er s koselig bli vekket!"

Jeg lurte p om det ville vre innafor faktisk gjre det kvart over fem en lrdag morgen - men selvflgelig skulle mine to morgenfugler prestere sove til TI P TTE akkurat den lrdagen! Jeg kan jo bare forestille meg hvilket forvrengt bilde min sster og hennes mann sitter med n, om hvor digg det er sove lenge i helgene selv om man har barn..

I dag skulle vi i bursdag til Mormor som fyller 77 r til uka, og for frste gang i historien var familien Klonk de frste gjestene som ankom selskapet! Peter fikk helt sjokk da vi kjrte inn i grden kl. 14.40 og oppdaget at vi var frst ute.. Men det han ikke visste var jo at jeg hadde dratt en liten hvit lgn. For siden Peter er notorisk forsinket, hadde jeg sagt til ham at selskapet begynte klokka 14.00. I virkeligheten startet det ikke fr 15.00, og gjett om dette er min nye strategi fra n av :-)

 


Bursdag med stigespill er det nye!

 

Bde Peter og jeg sitter bestandig igjen med leirskole-flelsen nr huset blir tomt etter besk. Men i kveld var det bare litt stusselig stemning helt til det tikket inn et bilde fra ssteren min som tydeligvis kjedet seg litt i bilen p vei hjemover. Hun hadde lastet ned en Face Swap-app, og testet det p et gammelt bilde av Peter og meg.. Kvelden gikk fra leirskole-flelse til latterbrl, og garantert stle magemuskler hele neste uke:

 


Bahahaha!! Sett noe verre..??!

 

/ God ny uke! :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Svigerfar og lamellene

Huff, i dag m jeg f lette litt p samvittigheten. For en liten stund siden skjedde nemlig noe som gjorde at jeg flte meg som rets sleipeste svigerdatter.. Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg, men n er det jo litt i seneste laget angre.

 

Det hadde seg snn, at Peters foreldre skulle komme p besk, og bde svigermor og svigerfar er snne folk som liker f ting gjort. Jeg simpelthen elsker denne mentaliteten, for deres yngste snn har jo dessverre ikke arvet et snev av dette. Han dryer alt som dryes kan, s her i huset har ting en tendens til bli utsatt p ubestemt tid.

For en stund siden postet jeg et innlegg om at vi etter to og et halvt r i hus, endelig hadde kjpt inn lameller. (Les innlegget her) Problemet var bare at de ikke kom seg ut av pakka, s jeg la ut et bilde av den upnede esken p Snapchat. Responsen lot ikke vente p seg, det var visst mange der ute med upnede lameller liggende! En av dem som sendte meg melding, inngikk jeg ogs et aldri s lite veddeml med: frstemann til f skrudd dem opp, ville vinne bde heder og re.

Det tok ikke mange dagene fr jeg fikk en snap av ferdigmonterte lameller - gratulerer kjre Kathrine, dere vant med srdeles god margin! Men dette gjorde meg bde flau og forlegen, s jeg sutret til Peter. Han svarte som vanlig at han skulle henge dem opp i morra.

Dette var som vanlig spryt, og lamellene har ligget i boden siden. Men for en stund siden var alts svigers p vei.. Og ganske betimelig fr svigerfar entret huset, fant den upnede pakka med lameller veien til spisebordet. Huff, jeg vet.

Vanligvis ville jeg jo kanskje spurt Peter om ikke han kunne vre s snill og hre med sine foreldre om de ikke tilfeldigvis kunne tenke seg hjelpe oss.. Men han var ute med bikkja, og.. Ja. Jeg vet ikke hva som gikk av meg.

Svigerfar entret kjkkenet, satte seg svidt nedp stolen og tok to slurker av kaffekoppen sin fr han kastet et nysgjerrig blikk bort p pakka med lameller.
- "Hva er dette da? Oi, lameller! Er dette noe som kanskje skal opp i dag, eller..?"

Plutselig fikk jeg et akutt anfall av drlig samvittighet, jeg kikket ned i gulvet og begynte stotre som en liten unge:
- "Nei, eh, nei, jeg tenkte kanskje at.. Hvis du skulle kjede deg eller.. Det er ikke noe hast, men kanskje senere i dag, atte.."

h, hvorfor hadde jeg ikke bare bedt Peter om sprre? Jeg kjente blikket til svigerfar selv om jeg kikket en annen vei, og visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Men da jeg kikket opp, oppdaget jeg at ansiktet hans var et eneste stort smil:
- "Hvor finner jeg verktykassa?"

Jeg pustet lettet ut, selv om jeg kjente rdmen brenne i kinnene. Det gjorde jo ikke saken bedre at det viste seg vre et ganske s tidkrevende opplegg, og til slutt mtte svigermor ogs hjelpe til.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Oi, se hvem som plutselig ville ta litt av ren, da! ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alle mtte liksom i arbeid ogs, da..

 

Jeg har fortsatt litt drlig samvittighet, men lamellene er i alle fall hengt opp - og som en dobbel bonus gikk det opp for gubben hvor deilig det faktisk er f ting gjort! S gira ble han at han uttalte, jeg siterer - "Dette var jo spass enkelt at lamellene i stua henger jeg opp i morra!"

Dette er som sagt en stund siden, og vel.. Jeg m nok bare innse frst som sist at min kjre mann aldri kommer til bli like effektiv som sin far. Slik ser det fortsatt ut i stua der lamellene skal opp: 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsatt p ubestemt tid..

 

/ Her blir ingenting gjort hvis ikke svigerfar kommer p besk :-)

Les ogs:
- Svigerfar og sokkene

Egentid her og egentid der

Med jevne mellomrom tilter det for huet mitt. Da går alt plutselig kjempetregt, også vet jeg ikke opp eller ned på noenting. Årsaken til dette er veldig enkel: Mangel på egentid. Og min definisjon på egentid er rett og slett et lite pusterom der man får være seg selv, uten å ha barn (eller samboer) hengende fast i en eller annen kroppsdel.

Men noe jeg har lurt på lenge, er hvorfor det aldri tilter for min kjære mann. Han er like sjeldent ute og finner på ting som meg, så hvorfor får aldri han et akutt behov for egentid..?

Dette måtte jeg komme til bunns i, så denne uka har jeg observert ham i det skjulte. Og det jeg oppdaget, var både enkelt og sleipt på samme tid - men mest av alt ganske genialt :-)

 

Feet warming at a fireplace with hands holding coffee

 

Jeg har jo for lengst innsett at det er en kunst å få tid til seg selv i en travel hverdag. For dagene flyr avsted, og når kveldene brukes til jobbing, er det lite fritid som gjenstår. Men her i huset har altså far funnet en løsning på problemet - en løsning jeg tror han praktiserer uten å være klar over selv en gang!

Denne uka har jeg nemlig forstått at jeg må endre hele mitt tankesett.. For fram til nå har jeg hatt ganske høye tanker om egentid. Jeg må ut av huset, helst i flere timer av gangen - gjerne møte en venninne, spise lønsj, eller ta en tur på kino. Det er for eksempel ikke egentid å lufte bikkja rundt boligfeltet i femten minus.

Men hvem har egentlig sagt at man må ut av huset for å ha egentid? Hvem har sagt at det må vare minst en time for å kunne kalles egentid? Hvem har sagt at man ikke kan ha egentid dersom man er omgitt av unger? Eller en samboer? Gubben har forstått at det er tankene og forventningene som styrer alt sammen!

Etter middag for eksempel, så synker gubben ned i sofakroken med kaffekoppen og dagens avis, selv om barna bråker eller hyler i bakgrunnen. Jeg ville kanskje tenkt at denne sofaen måtte stått på en trendy kafé, og at hele seansen måtte vare minst et par timer. Men nå forstår jeg jo at alt er bedre enn ikke noe. Tre minutter, fem minutter - det spiller ingen rolle for gubben. Han kobler ut, det er bare han og kaffekoppen og avisa.

Vi er også så heldige å ha hund, og de gangene jeg har tenkt at det er kjipt å måtte lufte ham i all slags vær, så har gubben en tendens til å melde seg frivillig. Å lufte hunden med musikk eller podcast på øret selv om regnet høljer ned er jo bare herlig egentid! Ikke bare får man gått seg en tur i frisk luft, man får vært alene også. Og jo lengre behovet for egentid er, dess gladere blir bikkja.

Og hva med matlaging? Alle som har laget middag med sultne barn hengende i buksebeina vet hva jeg sikter til - for dét er rimelig pyton! Jeg elsker at Peter er glad i å lage mat, og lovpriser hver ferdige middag jeg får. Men jeg ser jo nå at det å få lage middag i fred med radioen på mens jeg passer på barna - oh lalala egentid! :-)

Men det aller, aller viktigste innså jeg faktisk i helgen, og det er at det er spesielt ett sted jeg har mye å hente:

 


ME-TIME
(fra boka "Et år i ammetåka" av Jade Nordahl
)

 

Aha! Så det er dette som er trikset! Og akkurat her er far ekspert, for vi snakker egentid opptil flere ganger om dagen. Mens jeg løper raskt inn og ut, eller sitter der med både tobente og firbente tilskuere - så har far vett nok til å låse døra. Og bli der en stund. Enkelt, sleipt - og genialt.

Fram til nå har jeg lurt fælt på hva han driver med der inne, men nå innser jeg jo at han bare har tatt seg god tid til egentid - den sniken!

Så før jeg legger meg i kveld skal jeg gjøre klart både strikketøy og kryssord og kaffekanne og mobillader - for nå er det min tur, og jeg har mye å ta igjen ;-)

 

/ Litt egentid her, litt egentid der :-)

* Følg Do-kona på Facebook *

Ikke akkurat fdt med ski p beina

Det tikker inn mange forskjellige mailer i innboksen hver uke, og for noen mneder siden kom det en hyggelig mail fra Anne, en journalist i Kamille Puls. Hun skrev at de skulle stille 12 damer (hun skrev faktisk "kule damer", fnis) det samme sprsmlet: "Hva er deres beste skisted?". Dersom jeg ville stille opp, var det fint hvis jeg kunne sende et par bilder av meg selv, gjerne noe sporty og vinterlig.

Jeg fikk s latterkrampe, for sannheten er at jeg ikke har sttt p ski siden jeg var 12 r. Og det eneste bildet jeg har av meg selv med ski p beina, er fra 1988, og viser Sondre og meg (sannsynligvis kjrester) med kladdete sn under skia:



Etter at latteren stilnet, ble jeg ndt til sende et rlig svar tilbake til journalist Anne. S da gjorde jeg det:


(Takk for artig mail! Med mindre du nsker historien om den grusomme klasseturen i 1994, med forferdelige bakglatte ski - s tror jeg dessverre ikke at jeg har s mye stille opp med i denne saken.. Tror det er siste gang jeg stod p ski, hvilket begynner bli noen r siden - haha! Men det er selvsagt en re bli spurt, tusen takk! Lykke til i jakten p sporty og kule damer - gleder meg til lese saken p trykk :-)

Men Anne derimot, syns det hadde vrt hysterisk morsomt ha med mitt svar blant en gjeng skientusiaster.. S snn har det seg alts at sjlvaste Konatil, som ikke har sttt p ski siden 1994, er p trykk i den nyeste utgaven av Kamille Puls. Som i tillegg viste seg vre en slags ski-spesial. Haha!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ski-selfie i sofaen :-)

11 sporty og freshe damer som elsker st p ski - ogs meg da, som ikke helt kan sies dele den samme lidenskapen. Jeg m jo innrmme at det hadde vrt artig kjpe seg skikkelig utstyr og prvd seg som skifriskus. Kanskje en vakker dag.. Bare ikke akkurat n. Strekken i nakken og det.. ;-)

/ Ikke akkurat fdt med ski p beina :-)

* Flg Skikona p Facebook *

Morsdag p lekeland

I dag har gubben og jeg tilbragt Valentines day p Lekeland, med en liten skokk unger hye p bursdagsvibber og rusa p sukker..

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til blogge i kveld, for ikke bare er jeg ddssliten - men det var spass stor sthei p Lekeland at jeg klarte pdra meg en strekk i nakken. Og det er ganske godt jobbet siden jeg holdt meg i ro ved skravlebordet hele tiden, mens gubben klatret og lekte og kastet seg utfor skliene, akkurat som han pleier :-)

Men det er jo ogs morsdag i dag - og denne dagen har en helt spesiell plass i hjertet mitt :-) For fire r siden hadde jeg termin p selveste morsdagen, og jaggu kom ikke den lille gutten til avtalt tid! Jeg glemmer ikke den ste sykepleieren som kom bort til meg da jeg l p postoperativ avdeling etter keisersnittet, og gratulerte meg med bebis p selveste morsdagen. Jeg takket, og spurte om hun visste nr jeg kom til f tilbake flelsen i bena mine igjen, haha :-)

Det er noe fint med at alle mammaer har sin egen dag! Valentines day derimot.. Ikke for meg. Det er noe med kos p kommando jeg ikke liker, derfor feirer vi ikke kjrlighetens dag her i huset. Men heldigvis er det mye hverdagskjrlighet snn ellers! Det ble jeg minnet p da jeg scrollet p facebook n i kveld:

Bilde: Bloggerne/TV2 Livsstil

/ God sndag - med eller uten feiring av kjrligheten! :-)

* Flg Morsdags-kona p Facebook *

De lovet vre snille med oss...

"Bloggerne" begynner p TV2 Livsstil om bare f uker, og som de fleste av dere vet, s er jo Pappahjerte en av rets nykommere i serien. Som jeg har skrevet om tidligere, s brukte han et halvt r p overtale meg til slippe kamerafolkene inn i vrt hjem - og selv om jeg til slutt sa ja, s m jeg jo bare innrmme at jeg gruer meg fryktelig til se resultatet..

Man in paper bag on head showing with forefingers isolated on white background.

Vi har jo faktisk ikke peiling p hva vi kan vente oss, men Peter har hele det siste ret prvd trste meg med at "klipperne har lovet vre snille med oss". Innspillingen har pgtt over en ganske lang periode, og det begynner bli en stund siden vi ble ferdige med de siste opptakene. Derfor hadde jeg p en mte glemt det litt..

Helt til denne uka. Da ble det nemlig sluppet en promo-video av rets sesong. Bde Sophie Elise og Anna Rasmussen lyste opp tv-skjermen i noen sekunder og alt s veldig fint og flott ut, helt til... vel... dette:

/ Tusen takk til de "fantastiske" folka i klippen ;-)

* Flg TV-kona p Facebook *

2 + 1 + 1

Endelig var dagen her! I flere uker har vi hatt nedtelling med kalender over senga, der dag etter dag har blitt krysset over med svart tusj hver eneste kveld. S har vi mttet telle antall dager som gjenstr, fr den lille, spente gutten har sovnet med et smil om munnen. fylle fire r m vre selve definisjonen p lykke!

Men p snne store merkedager, blir jeg alltid litt grublete.. Hvor var vi for nyaktig fire r siden? Hva tenkte jeg? Hvordan hadde jeg det? Jeg elsker dagdrmme meg tilbake i tid, og i dag bestemte jeg meg for scrolle litt p facebook i tillegg. Jeg snublet over s mye fint!

Den lille jubilanten i 2012

Jeg syns for eksempel ikke det er lenge siden jeg ble gravid for frste gang, men hadde helt glemt hvordan jeg avslrte den store nyheten p facebook:

"Flotte roser fra mannen, taco p bordet og baby i magan! Fredagslykke, det!"

Og helt glemt var hvor forvirret Peter var av tanken p skulle bli far for frste gang! Men mye tyder p at jeg i perioder listet meg rundt p filttfler, snn for sikkerhets skyld:

"Peter er p vei hjem fra jobb og vil snart oppdage at han har ftt bleieavtale-kort fra Libero i posten.. Tror jeg bare skal foresl at han kan sette seg rett ned i sofaen og spille litt Fifa og snn. Resten av kvelden."

Og ikke minst hadde jeg glemt hvor emosjonell jeg ble selv, mot slutten av svangerskapet!


"Kjenner det skal bli godt bli kvitt hormonene om en stund; forhpentligvis frste og siste gangen jeg har trket bde snrr og trer fordi jeg syns s synd p Carl I. Hagen"

Det er rart tenke p hvordan tidene forandrer seg etterhvert som man blir eldre, for hver gang noen spr hvor gammel jeg er - s m jeg serist tenke s det knaker. Hodet mitt har stoppet p 27, mens jeg i virkeligheten ikke aner om jeg er 32 eller 33 eller 34. De rene har liksom bare smeltet sammen, og uten vre sikker, innbiller jeg meg at det har med det hektiske smbarnslivet gjre.

I morgen skal vi feire den lille herremannen med storinnrykk fra familien - og jeg sitter n og leter etter en litt spesiell kakeoppskrift. For nr man har bursdag, s fr man velge hva man skal putte i grytene - og hva man skal ha p kakefatene. Det meste er allerede klart, takket vre god hjelp fra min kjre Mormor - men en liten detalj gjenstr.. For p sprsmlet: "Hva slags kake vil du ha p lrdag?" - kom svaret rimelig kjapt:

- "En kake med snn lilla nederst ogs snn sjokolade kanskje? Ogs snn grnn."

Ikke vet jeg hva denne kaka heter, men det blir nok bra til slutt :-)

/ Hipp hurra for Mr. Plutt!

* Flg Bursdagskona p Facebook *

Tomhet

For et virvar av flelser. Jeg sitter og stirrer i skjermen, vet ikke hvor jeg skal begynne. Det blir vanskelig skrive noe i dag uten dele tanker om den hjerteskjrende historien Peter postet p bloggen sin i gr. Livshistorien til ei jente som kontaktet Peter med ett eneste nske: f folk til f opp ynene. Hun ville rette oppmerksomheten mot noe som pgr overalt, hele tiden, akkurat n. Og at det er p hy tid at noe gjres for stoppe det.

Den stakkars jenta ble utsatt for det frste av uendelig mange overgrep, samme dag som hun fylte fire r. I morgen fyller vr snn fire r. Og kanskje derfor renner trene mine litt ekstra. For kontrasten fles s stor, sammenlignet med vrt liv. Og jeg blir kvalm av tanken p at dette bare er n historie. Hvor store er mrketallene?

Men for et vanvittig engasjementet denne historien har skapt, og jeg hper av hele mitt hjerte dette kan markere et slags skille for henne. Over 200.000 har lest innlegget p to dager, og hun har store deler av Norge bak seg i et samstemt stttekor som nsker henne alt godt. Jeg hper s inderlig dette kan utgjre et skille. Bde for henne, for framtida og for alle som har opplevd noe lignende.

N skal jeg bake bursdagsboller p kjkkenbenken mens jeg prver fokusere p at denne jenta har klart utrette en forskjell. Men lett blir det ikke. Om noe, er det i alle fall godt vite at hennes strste nske er oppfylt: Folk har ftt opp ynene.

--> Les Evig arr p sjelen her!

/ Snufsi <3

* Flg Snufsekona p Facebook *

Toppen av skuffelse

Se for deg flgende: Du har funnet drmmemannen. Det sa pang da dere mttes for fem r siden, og siden da har dere vrt uadskillelige. Dere har rukket f to barn sammen, dere har kjpt drmmehuset og stasjonsvogn, dere har felles bankkonto til mat, og en svart postkasse med begges etternavn p. Dere kjenner hverandre ut og inn, dere har skapt minner og hverdager og festdager i fem herlige r.

Og s oppdager du ved en ren tilfeldighet noe som fr deg til tvile p alt sammen.

Stressed young woman in kitchen

Jeg skal love deg at tankene som farer gjennom hodet ditt i det yeblikket, er preget av bunnls forvirring. Hvem er denne drmmemannen din egentlig? Hvor godt kjenner du ham i virkeligheten? Elsker han deg s hyt som han sier? Du tror kanskje du kjenner ham like godt som din egen bukselomme. S skjer alts noe, som fr deg til tvile p om han i det hele tatt kjenner deg.

Se for deg at denne mannen din driver en blogg, og i kommentarfeltet hans oppdager du tilfeldigvis dette:

M: Hva irriterer deg mest ved Christina?
Pappahjerte: Hun har INGEN respekt for dorull-retning! Papiret skal henge UT fra veggen, men hun kan henge det begge veier helt uten bry seg."

Jeg finner rett og slett ikke ord. "Hun kan henge det begge veier helt uten bry seg"?! Hvordan i huleste heite er det mulig ha bodd fem r under samme tak - uten ha ftt med seg at han er sammen med ei som aldri henger papiret inn mot veggen? Jeg takler ikke doruller som henger inn mot veggen! Jeg fr mark av det! Jeg snur dorullen snn at papiret henger ut fra veggen nr jeg er p besk hos folk! Takler det bare ikke! Hvordan er det mulig ikke ha ftt med seg dette? "Hun har ingen respekt for dorull-retning", du liksom!

Bare snn for sette to streker under skuffelsen, legger jeg her ved et bilde fra Instagram. En nettbutikk hadde postet et bilde av en toalettpapir-holder de var glade for ha ftt inn p lager. Den verste kommentaren er min, legg merke til hvor mange uker det er siden jeg postet den.

Bilde: Instagramkontoen til Keiserensnye.no

Jeg skjnner ingenting. Peter, hvem er du egentlig?

/ Beklager til alle dere som ogs leste kommentarfeltet til Peter, og som har trodd feil om meg i 7 dager. Papiret UT, for alltid <3

* Flg Dorull-kona p Facebook *

Nr puppene blir lange

Jeg har aldri hatt srlig store pupper. Men jeg har bestandig tenkt at de har vrt snn akkurat passe, og siden jeg ikke ruver hyest i terrenget - s har det liksom vrt et helt greit samsvar mellom hyde og puppestrrelse.

Disse tankene hadde jeg helt til jeg ble 31 r og 3 mneder gammel. Da var jeg ferdig med min frste runde med amming. "Samsvar" har blitt et ord som tilhrer fortida, og hvis jeg skal prve gjenskape gubbens ansiktsuttrykk hver gang han kommer brasende inn p badet nr jeg ikke har ftt p meg BH'en:

"Oooh! Ehh.. Aiii.."

Fire r fr jeg ble gravid for frste gang, husker jeg at hele amme-Norge stod p hodet etter at Jan Thomas hadde slengt litt med leppa. Det var i en episode av Top Model p TV3 at han friskt uttalte seg til en av de unge modellene:

- "Nr du fr barn skal du i hvert fall ikke finne p amme. Da delegger du alt sammen. Klem ut melka og gi barnet flaske. Det er ikke vits i delegge det Gud har gitt deg."

Jeg husker det ble skikkelig ramaskrik og store overskrifter, og enden p visa var at Jan Thomas la seg langflat og forklarte at han selvsagt synes det er flott at kvinner ammer barna sine, og at hele uttalelsen bare var en veldig drlig spk. (Yeah right)

Jeg tenkte ikke srlig over kaoset som oppstod i kjlvannet av dette, for jeg hadde jo ikke noe forhold til verken barn eller amming. Men s kom uttalelsene til lederen i "Ammehjelpen", Vibeke Hgseth:

- "Det er svangerskapet, og ikke ammingen, som fr kvinners bryst til endre seg. Og da mener jeg endre seg for det er ogs kvinner som opplever at brystene blir penere etter at de har ftt barn."

Ooookei. Denne lille "lgnen" bet jeg kanskje p i 2007, men n er jeg straks ferdig med min andre runde med amming.. Og det er veldig, veldig, veldig lite som tyder p at jeg er en av dem som kommer ut av to svangerskap med penere pupper! Faktisk har det aldri fr vrt mer forstelig for meg, hvordan uttrykket "vrengte bukselommer" oppstod i sin tid.

Alle de fine BH-ene mine som jeg brukte fr graviditeten, kan jeg bare plme ut vinduet. Det er ikke en sjanse i havet for at jeg kommer til fylle dem igjen. Noensinne. Det betyr at jeg snart m ut p BH-jakt igjen, og det kommer til bli like kleint som i 1995, da jeg var 13 r. Jeg skulle kjpe min aller frste BH, og til tross for at jeg gikk for den minste jeg fant, s mtte mamma fram med nl og trd da jeg kom hjem - fordi den var altfor stor. Jeg husker det var kjipt, men n i ettertid ville jeg jo mye heller hatt to bittesm pupper som satt pent og pyntelig p plass - i stedet for de to jeg har n, som konstant er p flukt og m heises opp fra over navelen et sted.

I tillegg til at mine to svangerskap har "endret" mine bryst, bestemte jeg meg tidlig for at lillemor selv skal f avgjre hvor lenge hun vil ammes. Ja, innen rimelighetens grenser sklart - men jeg holder gjerne ut en stund til. Det er bare det at n begynner hun bli stor, og jeg har allerede blitt en snn praktisk ladestasjon som kun brukes nr batteriet er i ferd med bli helt flatt. Og da svinger hun bare innom, selv om hun verken har tid eller ro i rumpa til sitte stille..

La oss bare si at jeg tviler p at akrobatiske velser med puppen i munnen som dette, gjr saken noe srlig bedre for mine to bukselommer:

En lang pupp og en urolig klmark, under en helt vanlig ammestund..

S kjre Jan Thomas, du hadde selvsagt helt rett da du sa at amming kom til delegge alt sammen! Kanskje hadde jeg hatt puppene mine i behold dersom jeg hadde klemt ut melken og gitt barna flaske.

- "Det er ikke vits i delegge det Gud har gitt deg", sa du. Men her, min gode mann, tok du fryktelig feil. Joda, puppene mine er nesten borte, all spensten er vekk.. Fyldigheten, det myke vevet - it's all gone! Og kanskje er det ammingen som har delagt alt sammen.

Men vet du hva? Det er s innmari verdt det! For selv om jeg etter over tjue r m ut p klein BH-jakt igjen, s har mine to vrengte bukselommer gjort den viktigste jobben en pupp kan gjre! Og det kommer jeg aldri til angre et sekund p <3

/ Av med hatten for ammepatten ;-)

* Flg Ammekona p Facebook *

Hvor er pappa, da?

Min lille datter har for lengst rundet ret, og er p god vei til bli ei skikkelig pappajente. Det var frst for et par uker siden at det plutselig gikk opp for meg at jeg er i ferd med bli kraftig nedgradert.. Fram til n har jeg nemlig vrt husets yndling og bauta, og helt siden hun kom til verden har det liksom vrt oss to. Ja, ogs puppen, da.



Det frste ordet hun sa var "Pappa", og selv om dette var en enorm seier i Peters yne, tok jeg det hele med ro - i starten er det jo uansett bare baby-babling. Litt mer bekymringsverdig er det nr Peter skal ut av huset alene. Da er det hjerteskjrende skrik i en halv evighet, og jeg m virkelig jobbe for f den lille frkna til tenke p noe annet. Motsetningen er stor til nr jeg suser ut dra; da er det nemlig helt stille (tro meg, jeg har sttt p utsiden og lyttet).

Dette fles ikke srt p noen mte, det er kanskje litt smkjipt p en drlig dag, men frst og fremst er det bare herlig se hvor fint far og datter har det sammen. For hun er jo glad i meg ogs - men allerede n kan jeg liksom se i ynene hennes at det er pappa som er den store helten.. Og det kan jeg jo forst.

Men n mener alts gubben at jeg for alvor er i ferd med bli danket ned i stvlene. Det er nemlig "Pappa" hele dagen lang. "Pappa? Pappa! Pappaaaa!" Lillesnuppa roper, og papsen svarer. Pappa ditt og pappa datt. Og tro ikke at Peter lar dette g upaktet hen, neida - han simpelthen elsker poengtere det..

- "Kommer det ikke noe "Mamma" snart da? Huff, det var jo kjempetrist.. Hadde jo vrt koselig med "Mamma" bare en liten gang, vel? Ergerlig alts.."

Mens jeg prver meg i smug:

- "Nora, kan du si Mamma? MAMMA? MAAAAAMMAAAA?"

Jeg fr selvsagt aldri noe svar. Kanskje et lurt smil, men det er ogs alt. Det begynner bli tydelig at den lille frkna kommuniserer p en annen mte enn fr, og Peter mener i tillegg at det er helt bevisst nr hun roper p ham.

Tidligere denne uka var Peter ute en tur, mens pappajenta og jeg satt ved bordet og spiste mat.

- "Hvor er lyset hen?", spurte jeg - og den lille frkna gliste fornyd med en finger pekende mot lampa.

- "Hvor er.. Teo!", prvde jeg p ny, til fnising og latter fra den lille, mens hun kikket mot hundekurven i gangen.

- "Hvor eeeeer.. blomsten?"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

- "Hvor eeeer... Smoothien?", fortsatte jeg, og jenta lftet flaska si stolt i vret fr hun tok en stor slurk.

- "Hvor er Mamma!", smilte jeg - og fikk en klissete leverpostei-finger trykket inn i mitt venstre kinn.

Jada. Du vet at jeg er mamma, du gidder bare ikke si det. Og det var da det slo meg. Jeg skulle ikke bare sprre om..? Jo.

- "Nora? Hvor er PAPPA?"

Jeg kikket spent p den lille frkna.

- "D!", kom det kontant mens hun pekte p.. Orkideen?! Hva i alle dager..?

Jeg tok henne med bort til lekekroken. Vi lekte en stund, fr jeg prvde det samme en gang til:

- "Nora.. Hvor er pappa?"

Hun reiste seg opp, gikk bort til bordet, strakte seg etter noe som l opp, og kom tilbake med noe i hendene:

- "D!", sa hun mens hun rakte meg en grnn mobil-lader.

Jeg kunne ikke annet enn humre for meg selv. Jeg prvde et par ganger til, med samme sprikende resultater.. "Pappa" var bde en leketelefon, en pakke med bokstavmagneter og en trket klump med grnn plastelina.

Men siden Peter ikke var hjemme, fant jeg ut at jeg fikk teste litt senere for sikkerhets skyld. S da vi sto p kjkkenet og lagde kveldsmat samme kveld, Peter foran grtkjelen, og jeg med den lille frkna p armen, hvisket jeg i ret hennes:

- "Du? Hvor er Pappa?"

Hun kikket p meg fr hun smilte med hele ansiktet.

- "D!", sa hun ivrig og pekte rett forbi Peter, og bort p pappa. Den lilla orkideen i hjrnet.

"h, jeg er s glad for at barna fikk din nese!"

/ En bitteliten seier for a mor ;-)

* Flg Mammahjerte p Facebook *

Derfor funker lk-trikset

Okei, jeg lover. Dette blir det aller siste innlegget jeg poster om LK! Det er bare det at jeg ikke i min villeste fantasi hadde trodd at en gul lk kom til skape snt et voldsomt engasjement blant dere lesere!

"Der er hun som tipset om lken! La oss ta av hatten for denne kvinnen!"

Jeg sikter selvflgelig til kjerringrdet jeg ramlet over, om legge en halv gul lk p soverommet til en person som hoster. (Les hele innlegget her)

For veldig uventet viste det seg fungere; lken fjernet den plagsomme natthosten til snnen vr p null komma svisj. Og etter tilbakemeldingene fra dere som har testet ut lk-trikset i praksis, er det mye som tyder p at dette verken er placebo, eller en god gammeldags lkspk!

De aller fleste melder om umiddelbar suksess, og forstr like lite som meg. Men siden jeg kjenner litt p ansvaret n, fordi jeg p sett og vis har satt i gang en liten lk-revolusjon - har jeg snoket litt rundt for komme til bunns i hva det er med denne grnnsaken som kurerer hoste.

Noen pstr at lken er kjent for tiltrekke seg bakterier og virus. Det sies for eksempel at da spanskesyken herjet p starten av 1900-tallet, unngikk de som hadde satt ut oppskret lk rundt omkring i huset, bli smittet. Videre er det mange som har hrt at det florerer av bde virus og bakterier i oppskret lk som har ligget en stund, og at det av den grunn frardes spise lk-rester som har ligget i dagevis i kjleskapet.

Dette er jeg mer skeptisk til, men jeg kan med sikkerhet pst at det ikke er lkens tiltrekningskraft som gjr at natthosten forsvinner - det er ikke mulig at virus og bakterier i en syk kropp blir dratt ut p grunn av en gul lk :-) Dessuten er det jo ikke bakterier eller virus i luften som gjr at en person hoster, det skyldes virus eller bakterier som allerede har infisert kroppen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men det nrmeste jeg kommer en slags forklaring, og som jeg har diskutert og kvalitetssikret med bestevenninnen min (hun jobber som forsker og er dritsmart) er flgende:

Nr man skjrer lk p kjkkenbenken, bryter man ned cellevegger i lken. Nr disse brytes ned, frigis det stoffer fra lken som reagerer med svovelholdige aminosyrer. Det er denne kjemiske reaksjonen i gassform som fremkaller trer i ynene, og trene er bare kroppens mte forsvare seg p. Sannsynligvis fremkaller den samme kjemiske reaksjonen noe lignende i respirasjonsorganene. Og siden de fleste sliter med trrhoste om natten, p soverom der det garantert virvler mye stv i lufta - vil veldig mange oppleve merkbar bedring.

Verdt huske p er at det finnes mange forskjellige typer hoste, og jeg regner med vi alle reagerer ulikt p lkens kjemiske reaksjoner. Akkurat som at gubben tler spise mengder med sterk mat fr nesa hans begynner renne, mens jeg snufser s fort noen sier "Tabasco".

Uansett om disse forklaringene stemmer p en prikk eller bare snn nogenlunde - s velger jeg runde av denne lk-fljetongen med noen velvalgte ord fra den herlige fastlegen CasaDidriksen: "Hvis det ikke er farlig og det virker, s kjr p!"

/ re vre lk i det hyeste!

Hvis du gikk glipp av hele oppstyret, kan du nste noen lk-trder her:
1. Serist - en lk?!
2. Ukas krangel - lken
3. Test av magisk lk

Leserne har talt

Det kanskje mest fascinerende som flger med det blogge, er de utallige tilbakemeldingene bde gubben og jeg fr fra dere som leser det vi skriver. Hver eneste dag tikker det inn meldinger bde her og der, og stort sett er det heldigvis bare fine kommentarer i forskjellige ordelag.

Men innimellom er det ogs helt andre ting - og inspirert av det, tenkte jeg starte en egen liten fljetong her p bloggen!

For rett som det er har Peter eller jeg, skrevet eller postet et bilde av noe som viser seg vre spikk spenna grent. Og nr snt skjer, tar vi selvsagt mer enn gjerne imot rd og tips og oppklaringer!

Line of group of human fists giving thumb up

Den lille spalten skal hete "Leserne har talt", og vil ta for seg ting og tang jeg har lrt av dere siden sist. I dag tenkte jeg starte med de oppklaringene jeg husker best til n, s her er det bare kjre igang!

IMMUNFORSVAR

Forhistorie: Dette har kanskje vrt det herligste punktet, for vi har vrt ganske s mye syke i hst og i vinter. Naturlig nok har vi mttet blogge litt om det i blant, og da har det tikket inn med meldinger og kommentarer fra snille lesere med gode rd :-)

Innvending: "Dere m drikke aloe vera." "Dere m ta D-vitamin." "Dere m ta store mengder melkesyrebakterier." "Dere m sove med luftfukter p soverommet." "Kjp flere grnne planter!" "Drikk biola." "Vask gulvene ofte."

Konklusjon: Vi var sjeldent syke fram til eldstemann begynte i barnehagen, s dette ret tror jeg vi fr sette p barnehage-kontoen. Jeg har nemlig hrt at det frste og det andre ret er det verste - s jeg hper det neste ret blir en drm for oss alle! Men sterkere immunforsvar hadde ikke vrt feil, s vi fr nok spise enda litt sunnere framover. Og kjpe flere grnne planter :-)

TANNTRD

Forhistorie: I sprsmlsrunden var det en som lurte p om jeg hadde tvangstanker. Jeg svarte at det nrmeste jeg har en tvangstanke, er at jeg er avhengig av bruke tanntrd hver kveld - etter at jeg har pusset tennene.

Innvending: bruke tanntrd etter tannpussen er feil. Veldig feil. I alle r har jeg alts dratt frem karius og baktus som har overlevd en runde med tannbrsten, og dermed skitnet til hele munnen min fr jeg har gtt til sengs.

Konklusjon: Jeg er litt usikker p hvordan jeg skal endre p rutinene mine, for hver kveld de siste 15 rene har det vrt tannpuss - tanntrd - tannskyll. Tanken p skulle tanntrd-rense et gebiss som ikke har ftt seg en runde med tannbrsten frst.. Yk! Er ikke det skikkelig ekkelt..? Det er noe forfriskende med bruke tanntrd nr det fles rent og pent inni der.. Usikker p tanntrdrutinens fremtid.

SKYLLEMIDDEL

Forhistorie: Jeg elsker skyllemiddel, og da gubben skulle vaske herrelagets hndballdrakter etter en kamp i fjor, spurte han pent om jeg kunne gjre det for ham. Jeg fant ut at jeg skulle f dem til lukte s freskt av blomster og fioler at det sannsynligvis ville bli lenge til neste gang.. :-)



Innvending: Ikke bruk skyllemiddel p treningsty. Skyllemiddel binder lukten i tyet - og delegger fibrene.

Konklusjon: Det ble med den ene vasken av hndballdrakter. Men jeg tror jeg har lrt ;-)

BRILLEPUSS

Forhistorie: Dette ble nok frst omtalt p podcasten vr en gang, hvor jeg fortalte at jeg hadde hrt et tips om at man skulle pusse briller med vann og litt zalo for optimalt resultat. Zalo fjerner fett, og fettflekker er det nok av p brilleglassene nr man har klfingrede smbarn i hus.

Innvending: Man m ikke bruke zalo p brilleglassene, da spen i tillegg til fett - ogs fjerner beskyttelseshinnen p brilleglassene.

Konklusjon: Litt usikker p hvordan jeg skal forholde meg til zalo-trikset framover, ettersom beskyttelseshinnen p mine briller n sannsynligvis er borte etter for mye zalobruk allerede.. Men jeg kommer i alle fall ikke til anbefale trikset videre, haha :-)

FOTFIL

Forhistorie: Gubben la ut en video av meg p snapchat, der jeg satt i godstolen med bena i et herlig fotbad. Jeg skrubbet av trr hud p hlene, for jeg elsker ha babymyke ftter! Utover kvelden ble Peter mer og mer lattermild, for den ene etter den andre sendte min stakkars mann meldinger om at kona hans filte hlene sine feil.

Innvending: Man skal ikke file hard hud i vann, man skal file hard hud fr man har fttene i vann, nr de er trre og fine. Ellers fjerner man undvendig mye hud, og i verste fall kan man fjerne for mye - slik at man blir sr og fr sprekker.

Konklusjon: Jeg visste jo det, da! :-) Det er bare det at jeg virkelig hater flelsen av pusse trre hler med noe som minner om sandpapir.. Den flelsen, den er serist like ille som file negler. Jeg takler det ikke! Men jeg pleier faktisk gjre det for det, jeg holder pusten mens jeg teller til tjue - og nr jeg er ferdig har jeg gsehud p hele kroppen. Forferdelig, men som dere har lrt meg: det er den eneste riktige mten gjre det p :-)

PATTESALVE

Forhistorie: P instagram pleier jeg legge ut bilder av ting jeg syns er morsomt. Og da jeg kom over dette produktet rett foran kassa i en butikk, klarte jeg ikke holde meg alvorlig - jeg mtte knipse og jeg mtte poste:

Innvending: "Eneste som hjelper!" "Uunnvrlig!" "Super duper effektiv!" Kommentarfeltet viste at det var bare jeg som stusset litt over produktnavnet.. For Pattesalven var visst tidenes produkt. Ikke bare til patter, men til alt!

Konklusjon: Jeg skal aldri mer skue hunden p hrene.

Fortsett med sende rd og tips og innvendinger! :-)

/ God tirsdag!

* Flg Konatil p Facebook *

Flg p Facebook