hits

februar 2017

Han har ftt mannesjuken

For snart to uker siden friskmeldte jeg meg fra tidenes hostorama og forkjlelsesmareritt - overbevist om at Peter m ha det mest effektive immunforsvaret i mils omkrets. Han hadde sluppet unna viruset til tross for heftig hosting og feber hos bde ungene og meg, og vi var vel litt i sjokk alle sammen.

Men n har lykken alts snudd.

Gubben har inntatt hjrnet i sofaen, under pleddet, med ullsokkene p og en varmende kopp te med n sukett i. Jeg har sittet p kontoret i 2. etasje i hele dag, men lyder som "Aaaaah..." "Ooooff..." "h.." "Aaaiii..." har ndd rene mine med jevne mellomrom.

Det er ille. Det er mannesjuken.

Og hvordan skal man egentlig tilnrme seg partneren nr dette inntreffer? Gr man for vre pleiende og medflende? Eller brysk og hard? Vil for mye sympati fre til hardere utbrudd av mannesjuken, eller vil mangel p medynk gjre ting verre?

Jeg pleier g for den gyldne middelvei. Nok sympati til at han ikke trenger overdrive enda mer, og litt bryskhet for minne ham p at han er tffere enn han tror.

- "Off, det var skikkelig kjipt Peter", sa jeg til ham i morges, "Tror du at du har feber, eller?"

Svaret kom kjapt:

- " ja. Jeg har vrt uggen i hele natt, og jeg fryser og svetter om hverandre. Klassisk feber-symptom."

Etter lunsjtid spurte jeg hvordan det stod til med feberen n som han hadde spist litt, og han svarte at han flte seg enda verre enn i morges. At feberen herjet som bare det.

Jeg sa at han fikk legge seg litt p sofaen igjen, og som forventet sovnet han ganske raskt under pleddet. S da bestemte jeg meg for ta en rask sjekk av pannetemperatur.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den mest plitelige febermleren p markedet..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
..midt i panna med seg..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jaja. Nesten feber, da ;-)

/ PrayforPeter

sende hodet p spa

/ Sponset innlegg

Egentid. For et fantastisk ord. Jeg skal innrmme at egentid er noe som fikk en helt ny betydning etter at jeg ble mamma, selv om det nok har sttt litt for langt nede p prioriteringslista de siste fem rene.

For det er s lett tenke p hvor viktig det er prioritere seg selv, mens det er noe helt annet f det til i praksis nr skittentyskurven har vokst seg hy og sengene m skiftes p. Det er alltid noe som burde vrt gjort - og nettopp derfor er egentid superviktig prioritere!

For i blant m man bare koble ut, og jeg elsker sette livet p pause i sofakroken. Med en rykende varm kopp te, Mormors hjemmestrikkede tfler p fttene, ullpledd, radio, og godt lesestoff i fanget.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Bkene jeg plyde gjennom fr i tida er for lengst byttet ut med magasiner, og et av dem jeg leser i papirutgave hver mned er Kamille. P mange mter fler jeg Konatil og Kamille kunne vrt bestevenninner, for begge syns det er mer lreit spre glede istedenfor drlig samvittighet ;-)

Nr bladet dumper ned i postkassa vet jeg at verdifull egentid venter, og at jeg kan glede meg til lese litt om alt. Litt helse, litt samliv, interir, mat, mote, skjnnhet og reise - inspirerende reportasjer, smstoff og deilig feelgood p en gang.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er selvflgelig viktig komme til bunns i skittentyskurven og skifte til rent sengety med jevne mellomrom ogs, men det er vel s viktig slappe av med feelgood i sofakroken.

Det blir litt som sende hodet p spa, og det er faktisk en god investering ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Supertilbud!

Noe av det beste jeg vet er nr jeg kan dele gode tilbud med leserne mine - og n kan du f 8 utgaver av Kamille til kun 189,-!

Alle abonnenter fr i tillegg Kamille+, som er ekstra sider med eksklusivt innhold - og to ganger i ret fr man med Kamille Puls ogs, helt gratis!

Det eneste du trenger gjre for bestille litt egentid i postkassa, er sende SMS-kode MIL172 til 2205 (1,-)

Abonnementet lper til man sier det opp selv.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God lesning!

"Hvilket filter?"

Snakk om uproduktiv dag! Haha, det er jo bde komisk og typisk at de dagene man har en to-do-liste p nrmere n meter, ender man opp med f gjort tilnrmet lik ikke-en-dritt.

I dag formiddag leste jeg til og med p bloggen til Peter at bde utpakking, klesvask og generell rengjring stod p programmet, og det skal jeg si var nydelig lesning!

Men s fly timene avsted, og selv om vi fikk krysset av noen av punktene p lista, s var det plutselig tid for kveldsmat og legging av barn.

Men! Det finnes lyspunkt ogs, for i dag fikk jeg endelig gjort unna en ganske viktig ting, som jeg har tenkt p veldig, veldig lenge. Helt siden den den gode, gamle stvsugeren min tok kvelden fordi jeg ikke tenkte p bytte filter, har jeg bestemt meg for bli flinkere p vedlikehold.

Jeg har det med tenke at s lenge ting virker, s er det bra. Inkludert vaskemaskinen. Den gr som ei klokke p femte ret, uten vedlikehold. Innimellom gjr jeg riktig nok dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og rengjr glasset p begge sider:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og i blant kjrer jeg en rens. Men i lpet av de fem rene vi har hatt den, har jeg holdt meg laaaangt unna denne luka her:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Filteret. Ekspertene sier at lofilteret skal inspiseres og renses n gang i mneden, og ja.. Jeg har alts aldri gjort det fr.

Og som mor til to ivrige skatte-samlere (steiner, pinner, plastbiter etc), er jeg veldig flink til tmme lommer fr jeg slenger ting inn i maskinen - men jeg er jo ogs bare en mor som gjr s godt hun kan, s denne luka burde jeg inspisert for veldig lenge siden!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg fikk spass noia for hva som ventet meg, at jeg sendte en Snap til en venninne og spurte om hun renser filteret hver mned..

 

 

Jeg fikk svaret: "Hvilket filter?"  - og det ga meg i grunnen den selvtilliten jeg trengte for g videre.

S jeg dro ut stpselet, vippet ned det lille rret, og satt klar med en liten plastboks for samle opp vannet som skulle renne ut. Det viste seg at det ikke var litt vann som skulle ut heller, men masse - og da det endelig sluttet piple vann, var jeg klar for dra ut filteret.

Og, vel.

La oss si det snn at det var p hy tid med en rens. Det kalles ikke lofilter for ingenting, og her var det store mengder lo og smkvist (!) som hadde kilt seg fast.. Faktisk kan jeg ikke fatte og begripe at maskinen har klart pumpe ut vann i det hele tatt, og at det har gtt bra i fem r uten en rens er jo helt utrolig!

Vi rakk kanskje ikke mange punkter p to-do-lista vr i dag, men det fles som at jeg har reddet et vaskemaskin-liv. Og det m da vre godt nok p en sndag :-)

 

/ .. Og hvis du heller ikke visste at vaskemaskiner har lofilter - s vet du hva du har gjre til uka! ;-)

Mye sol og to brdskiver

Jeg skjnner egentlig ikke hvorfor jeg blir like overrasket hver gang det skjer, men i dag fikk jeg nok en gang bevist at det enkle ofte er det beste - og at ting ikke trenger vre s komplisert for at det skal vre moro :-)

 

Jeg hadde planlagt noen sm utflukter med lillesnuppa i dag, for jentene girls m jo kose seg litt nr gutta boys nyter vintersola til fjells.

Derfor begynte vi med pakke bagen og sjekke inn p familiehotellet i Larvik sentrum - eller rettere sagt gjesterommet i leiligheten til mamma og pappa. Det er veldig koselig komme "hjem", selv om det fortsatt er litt rart at barndomshjemmet mitt ble byttet ut med en leilighet for tte r siden.

Fr lunsj i formiddag dro vi p dagens frste by-utflukt; biblioteket! Vi koset oss glugg med plukke ut spennende lesestoff, og vendte snuta hjemover med seksten bker under armen.

Men s tok dagen en uventet vending.

For etter at vi hadde vrt innom leiligheten med bkene, skulle ferden g videre ned til torget. Men p veien mtte vi passere bussterminalen, der busser naturligvis kom og gikk hele tida. Visste du hvor utrolig moro det er sitte p en benk og vente p neste buss, nr man ikke skal ta bussen selv? Det gjorde ikke jeg! Men her spiste vi alts to medbrakte brdskiver med smr og leverpostei, mens vi lo og jublet hver gang det dukket opp en ny buss.

Vret har jo vist seg fra sin beste side i dag, og da vi sa oss ferdige med bussene, var lillesnuppa lei av myse i sollyset. S da mtte vi p solbrille-jakt, og i den fjerde butikken fikk vi endelig napp. Sesongens briller er i boks, og de er knsj-rosa :-)

Planen var n fortsette p min planlagte rute, men p torget i Larvik er det en fantastisk skytebane med yrende liv, som vi selvflgelig mtte titte litt p.

 

 

 

 

Ikke spr meg hvor timene ble av, men da jeg plutselig kikket p klokka inns jeg at det straks var middagstid - og at mine store planer for dagen hadde utgtt.. Men noen ganger er det alts nok bare ta en tur til byen. Se p livet, utforske litt, kjre opp og ned i en rulletrapp, og spise en brdskive mens man teller busser.

Og til ikke ha gjort noe som helst i hele dag, er det jaggu ikke verst at vi har hatt en drmmedag :-)

 

 

/ God helg

Vinterferie hver for oss

I gr skrev Peter p bloggen sin at han har reist til fjells, og i den anledning tenkte jeg det var smart med en forklaring - for i r tar nemlig Peter og jeg vinterferie hver for oss.

 

 

Heldigvis ligger det ingen dramatikk bak - og takk og lov for det. Men det har seg alts snn, at Peters foreldre har leid en stor hytte p fjellet i hele vinterferien, med plass til Peter og hans tre ssken, med familier.

Noe av det jeg syns har vrt mest moro med komme inn i Peters familie, er uten tvil at de er s mange! Jeg kommer selv fra en liten familie der ingen snakker i munnen p hverandre, og de frste gangene jeg var sammen med Peters storfamilie, satt jeg bare helt stille og kikket p alle som snakket i kor. Skulle man bli hrt, mtte man snakke hyt - og det forklarte jo hvorfor Peter er fdt med en stemme som eh.. Brer, hvis jeg kan si det snn, haha ;-)

Lenge var planen at vi skulle dra til fjells i ferien alle sammen, men s kom januar med sykdom opp og ned i mente, og faktum er at jeg er ganske sliten fortsatt. S samtidig som jeg flte meg litt utakknemlig, spurte jeg Peter om det kunne vre en mulighet for at vi tok vinterferien hver for oss i r. Vi snakket litt om det, og fant til slutt ut at det sannsynligvis var den beste lsningen.

Derfor pakket Peter med seg femringen og satte snuta mot fjellet i gr - mens lillesnupp og jeg ble igjen hjemme. Og selv om det er litt kjipt ikke vre sammen i ferien, s er det koselig at Peter fr litt alenetid med femringen, og at jeg kan kose meg sammen med minsten. Det er ikke ofte vi splitter oss, og jeg tror begge de to sm har godt av ikke mtte dele p oppmerksomheten noen dager.

S n sjekker jeg alts innom Pappahjerte flere ganger om dagen for se om han har oppdatert bloggen, hehe.. For p tur med fem barn mellom 3 og 8 r, gr det nok i ett fra morgen til kveld - og mye tyder p at barnet p 35 r ogs har det som plommen i egget der oppe:

 


Ja, det var visst skare - ikke nysn..

 

I gr kveld fikk jeg et lite stikk av anger da jeg s for meg skikkelig hyttekos, solskinn, skifre og utendrs boblebad, men s oppdaget jeg som sagt at Peter hadde blogget fra fjellet:

"Jeg kommer fra en stor familie der alle er fdt med mye energi og kronisk utestemme, s her kommer det til bli skikkelig rusetreff de neste dagene."

Akkurat da inns jeg at man ikke skal kimse av en stille og rolig hjemmeferie heller ;-)

 

/ Hjemmeferie VS Russetreff: 1-0

TV-veggen fr og n

Jeg kan ikke huske sist jeg var s nervs, som da jeg pnet lokket p malingsspannet i gr.. Ville innholdet ligne p fargen jeg egentlig var ute etter - eller ville det vre en fargenyanse der som jeg ikke ville like?

Jeg holdt faktisk pusten da jeg pnet lokket og s blfargen, for jeg har ikke malt p mange r og visste ikke om jeg skulle se p fargen i lokket, eller fargen i spannet.. Hjelp!

 

 

Men s tenkte jeg skitt la g, n m jeg bare f malingen p veggen! Blir det for ille fr jeg heller male over med en annen farge senere. Ute skinte sola, og etter frste strk svettet jeg oppover fordi veggen s i overkant turkis ut. Turkis er fint, men jeg var ute etter en dyp blfarge..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hjelp - igjen!

 

Etter et par timers trketid var det klart for strk nummer to, og allerede etter frste penselstrk langs topplisten, s jeg at det begynte ligne noe.. Den fine blfargen jeg var ute etter begynte ta form!

Jeg hadde forvrig helt glemt hvor slitsomt det er male, og hvor mye maling som faktisk gr med p en vegg! Etter strk nummer to mtte jeg le for meg selv da jeg inns at jeg satt i sofaen og bokstavelig talt s p maling som trket, haha :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hurra! Endelig er alts det frste maleprosjektet unnagjort, og den gr stua vr har ftt litt deilig liv. Det fles helt utrolig behagelig se p TV med en mrk vegg bak, jeg hadde ikke trodd at det var noe man skulle legge s godt merke til. Jeg skulle jo malt den veggen for lenge siden!

Snn s veggen ut fr:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Med testflekk bak TV'n.. ;-)

 

Det skulle vise seg at det er helt umulig f et nyaktig bilde av den nye fargen p veggen - men omtrentlig snn ser veggen ut n:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I dagslys

 

Jeg er superfornyd! Selv Peter ble imponert over sluttresultatet, for han ble ogs litt smnervs da han s den turkise veggen etter frste strk.. ("Oisann!", var det eneste han klarte f fram)

N gjenstr bare f opp et par bilder og diverse, s er vi i ml. Og jeg som alltid har drmt om henge opp bilder p en mrk vegg!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Helt tilfeldig kunst som skal opp p veggen ;-P

 

/ Blue dabadee - god onsdag

Bltt er ikke bltt

- "Okei Peter.. Hva tror du om bl tv-vegg?"

Nr man er tobarnsmor med alvorlig beslutningsvegring og lite tid til overs, kan det male en liten vegg i stua ende opp som et stort prosjekt. Det er jo evigheter siden jeg nevnte p bloggen at jeg skulle dra fram malekosten, men ingenting har skjedd enda.

For det er mange rom i dette huset som kunne trengt et strk fresh maling, og dermed har alt stoppet helt opp i hodet mitt. Fargene m jo sklart matche hverandre - og hvis jeg skal male gangen m jeg for eksempel ta hensyn til fargene p kjkkenet og i stua, siden disse to rommene ligger ved siden av hverandre.

Men, utrolig nok, etter mange mneder med leting, tror jeg n at jeg har funnet den perfekte mrke blfargen jeg har sett for meg p TV-veggen. Fr helgen fresa jeg innom en byggevarebutikk for kjpe en prveboks, og gikk selvsikker bort i kassen og sa hvilken fargen jeg skulle ha.

Den hyggelige damen lette lenge, men kunne ikke finne fargen i systemet.

- "Er du helt sikker p at det er Jotun?", spurte hun til slutt.

- "Eh nei", svarte jeg, "Jeg er faktisk rimelig sikker p at det ikke er Jotun.. Men det har vel ikke noe si?"

Jo. Det har visst alt si. For fargen jeg hadde plukket ut, var en av Nordsj sine farger.. Ikke Jotun. Og butikken jeg var innom frte Jotun sin maling, ikke Nordsj..

Damen sa at hvis jeg bare fikk tak i fargekoden, s kunne hun hjelpe meg. Jeg ble litt betuttet siden jeg hadde bestemt meg for kjpe prvemaling, derfor tok jeg med en boks "Deco Blue" fra Jotun, siden jeg syns den lignet mest p fargen fra Nordsj jeg egentlig var ute etter.

S i helgen fikk jeg hjelp av min lille malermester til vaske TV-veggen..

 

 

.. Fr vi peiset p med litt prvemaling:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En kunstnerisk test-flekk, da ;-)

 

Og selv om fargen er rfin, s tror jeg faktisk thuja-hekken p utsiden av stuevinduet reflekterer et grnnskjr, for i det rette lyset er fargen pefekt - men plutselig blir den grnn igjen.

Peter er sklart helt oppgitt, for bltt er jo bltt! Han har falt av lasset for lengst, og det er i grunnen helt greit. Han lar meg ordne og styre i fred, og ville blitt fornyd om hele stua endte opp gul eller grnn :-)

Men i gr fant jeg ut hvilken butikk i Larvik som frer Nordsj sin maling, og suste overlykkelig avsted for kjpe nok en testboks. S viste det seg at butikken var utsolgt for sm testmalingsbokser! Jeg spurte damen i kassa om hvor nrmeste Nordsj-forhandler var, og hun svarte at jeg kunne hre p Jernia.

- "Jss, har de Nordsj-maling p Jernia?", spurte jeg overrasket.

- "Nei, men de kan blande den til deg", svarte damen.

- "Okei, men de har fargekoden til den bl fargen jeg er ute etter?"

- "Nei, den koden er Nordsj sin, og den er hemmelig.."

Haha! Er det mulig? Tenk at det foregr en helt egen rivalisering i maleverdenen som jeg aldri har visst om! Enden p visa var at vi fant en liten papir-fargeprve som damen scannet i en liten maskin - og ut kom en fargekode.

S dro jeg tilbake i butikken jeg var i fr helgen, og leverte fargekoden. Jeg spurte damen i kassa om hun kunne dobbeltsjekke at koden tilsvarte en mrkebl farge, men hun fant den ikke i Jotun sitt fargekart. Hun sa at scannerne er rimelig plitelige, men at det kan forekomme sm nyanseforskjeller. Skulle hun lage en testboks til meg eller nsket jeg ordentlig veggmaling?

 


Og dronningen av beslutningsvegring bare.. Ehh..

 

Men s tenkte jeg pokker'n heller, drit i den testboksen - n har du ftt tak i fargekoden etter s mye styr! G for ordentlig maling - vr litt tff 'a, kjerring!

S i dag skal det males. Jeg er sjukt spent p pne boksen, for det str et merkelig Jotun-navn utenp som jeg aldri har hrt om fr. Og jeg trodde jeg hadde trlet alle blfargene i hele verden. Krysser alt jeg har for at den er prikk lik den fra Nordsj.

Jeg hper oppdatere bloggen med endelig resultat i kveld, men det gjenstr se da. For bltt er definitivt ikke bltt ;-)

 

/ Hilsen hu som skal f ny farge p en liten TV-vegg og fler seg helt vill, crazy og gren. Haha :-)

Det sa Poff!

I helgen skjedde det noe mystisk her hjemme. Vi skulle steke pizza lrdag ettermiddag, og jeg hadde skrudd p stekeovnen ti minutter fr. Plutselig sa det "Poff!" inni ovnen, fr den begynte fylle seg med ryk.

Jeg fikk skrudd den av i en fei, men det fortsatte glde i varmeelementet p den ene siden. Det s rett og slett ut som at det hadde vrt en liten eksplosjon, og jeg fikk helt skjelven av tanken p om det faktisk kunne tatt fyr dersom vi ikke hadde vrt p kjkkenet..

Litt senere p kvelden skulle vi sette p Barne-tv, og da oppdaget vi at vi verken hadde tv-signaler eller internett-forbindelse. Det frste vi tenkte var at dette kunne ha noe med stekeovnen gjre, men etter ha snakket med en elektriker var visst det lite sannsynlig.

 


Not Online..

 

S var det bare ringe kundeservice for se om de kunne finne ut om det var noe feil p linja, og denne gangen husket vi faktisk frst sjekke at ikke ungene hadde nappet ut en ledning. Forrige gang vi hadde en tekniker p besk, flte jeg meg rimelig teit da han fant ut at feilen skyldtes en ledning som ikke sto ordentlig i.. Aldri vrt s flau noen gang :-)

Tv- og internettleverandren lovet sende en tekniker s fort som mulig, men det viser seg at "s fort som mulig" er ganske relativt. Hvilket er sabla slitsomt nr man er to personer med hjemmekontor. Jeg ringte kundservice n nettopp for hre om tekniker er p vei, men den hyggelige damen kunne fortelle at han ikke kommer fr p ONSDAG.

Akkurat da angret jeg litt p at jeg hadde tastet "1" p sprsmlet: "Hvis du godkjenner at samtalen kan tas opp og brukes i lrling-yemed, tast 1".

Men man trenger da ikke stekeovn eller tv- eller internettsignaler for f en feianes flott start p uka! Peter er i Oslo for vre med p innspilling av noe artige greier, og jeg har startet mandagen med et rosa smell:

 


Denne fargen.. Kaboom!

 

Ogs m jeg tipse om at Peter og jeg endelig har ftt spilt inn en ny episode av podcasten vr, "Gjesterommet"! Det er moro vre tilbake etter fem mneders pause. og n gleder vi oss allerede til neste innspilling. Den episoden kommer da om fem mneder, alts i august. Neida ;-)

Podcast er perfekt hre p til og fra jobb, mens man lager mat, gr tur, sorterer ty, etc. Jeg syns podcast gjr husarbeid lettere, og for tiden trler jeg meg gjennom "Harm og Hegseth" med et smil om munnen.

For jeg hrer ikke p Gjesterommet, der gr grensa.. ;-)

 

 

/ God ny uke - med eller uten podcast, tv, internett eller stekeovn ;-)

Cheese and krkkers

To ganger i ret (eller maks tre) fr Peter og jeg usannsynlig lyst p ost og kjeks. Jeg vet ikke hva det skyldes, men i gr skjnte jeg i alle fall at dagen var kommet for min kjre mann. Skapet var plutselig fyllt med kjeks, og kjleskapet med de rareste oster. For en lykke!

S da kvelden kom og ungene var i seng, pnet vi en flott rgangsrdvin til rundt tusenlappen, ogs nippet vi til den mens vi koset oss i hverandres selskap. Med fyr i peisen og stearinlys overalt. Vi s p en interessant dokumentar, fr vi slo av TV'en og prioriterte den gode samtalen.

Vel, ikke helt da ;-) Kvelden kom og ungene var i seng, men jeg hadde ikke lyst p rdvin. S glemte vi fyre i peisen, og stearinlysene har jeg droppet til fordel for elektriske, som forresten er utrolig praktisk - ogs skrur de seg p av seg selv hver kveld klokka 17.45.

Dekoderen vr hadde plutselig ikke forbindelse i gr kveld, og mens vi venter p tekniker, mtte vi velge mellom alt det spennende p opptaksboksen. Det stod mellom uendelig mye forskjellig fra NrkSuper - eller gamle ting jeg har tatt opp for evigheter siden.

Vi endte opp med se siste episode av Thomas Giertsen, der Ine skal fde. Det var snn midt-p-treet ost- og kjeks-underholdning for Peter, men han sa ingenting. Fortsatt bedre enn Brillebjrn eller Peppa Gris.

Men koselig ble det! Ogs var det overraskende godt med rd saft inntil. rgangsvin er oppskrytt ;-)

 

 


Sorry Teo..

 

/ Ost, kjeks og fde-tv, da er det lrran :-D

* Flg Ostekona p Facebook *

Den store vannings-krigen

Det er mange ting ved voksenlivet jeg ikke fler meg helt drillet p enda. Jevnlig rengjring av hus er for eksempel en ting som har kommet gradvis p plass med rene, mens vasking av vinduer er noe som fortsatt blir utsatt i det lengste.

Men n ting jeg virkelig aldri ser ut til f dreisen p, er vanning av blomster.

Og det er faktisk veldig rart, for jeg elsker kjpe inn nye freshe planter til stua! Om vren planter jeg stemorsblomster p trappa, og fargerike plantevekster rundt omkring p verandaen. Det gjr meg glad putte ting i jorda, men s er det akkurat som om det kortslutter et sted p veien. For jeg glemmer gi plantene vann. Jeg har prvd ha p alarm p mobilen, jeg har prvd ha faste vannedager hver uke. Men ingenting hjelper..

For illustrere vannings-problematikken, ser du her et bilde av en plante jeg fikk av Mormor for mange r siden. Hun hadde ikke noe sted ha den, og ga den til meg med beskjeden - "Denne trenger nesten ikke vann, s det passer deg vel fint!"

Jeg tror den burde vrt litt frodigere, og den rde pilen viser en periode der jeg helt glemte vanne stakkaren..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men n tror jeg jaggu mormoren min har klart knekke vanningskoden, og jeg aner ikke om det var et bevisst stunt fra hennes side eller om det var ren flaks..

For for ett rs tid siden, hadde Mormor kjpt et lite ginseng-tre til seg selv, min lillesster og meg. Hun smilte bredt da hun ga dem til oss, med en beskjed som ld noe ala dette: - "N m dere huske vanne, da.. S vil det jo fort vise seg hvem som glemmer det.." Ogs blunket hun lurt.

Konkurranseinstinktet sparket s klart inn med en gang, selv om jeg var overbevist om at jeg kom til tape. For lillessteren min har ikke barn, og jeg skylder jo all forglemmelse p at jeg er smbarnsmor med altfor mange baller i luften.

Hver gang jeg har beskt Mormor og Este det siste ret, har jeg kastet lange blikk mot ginseng-planten hennes i vinduet. Den har sttt der og humret mot meg, dobbelt s frodig som den jeg har hjemme. Det l jo litt i kortene at Mormor kom til stikke av med seieren, s her gjaldt det ikke havne sist.

Hver gang jeg har reist fra besteforeldrene mine, har jeg husket vanne min egen ginseng s fort jeg har kommet hjem. Og tanken p den frodige planten som garantert har befunnet seg hos min lillesster i Oslo, har ogs ftt meg til vanne med jevne mellomrom. Takket vre dette er det alts fortsatt liv i vinduskarmen min, og akkurat n ser den slik ut:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke s frodig som Mormor sin, men helt innafor..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Som sagt.. Vindusvasken prioriteres ikke enda.. ;-)

 

Denne lille intern-konkurransen har medfrt at de andre plantene mine ogs har ftt vann, for jeg har jo tatt alle i samme slengen nr jeg frst har vrt i gang. Og n begynner det faktisk g opp for meg at jeg har kommet meg over vannings-kneika! Ingen av plantene mine har ddd p aldri s lenge, og jeg syns det begynner bli litt koselig stelle pent med dem.

Alt takket vre en gave fra Mormor, og tanken p en lillesster som kom til stikke av med seieren ;-)

I forbindelse med dette innlegget, mtte jeg be om en liten statusrapport fra lillessteren i Oslo, og i gr kveld tikket dette bildet inn p mobilen, med underteksten "R.I.P":

 

 

S da er det i allefall avklart en gang for alle, hvem av sstrene som har strst konkurranseinstinkt ;-)

 

/ Er du like drlig p vanne som meg - finn noen du kan vanningskrige mot!

Litt ekstra snork, takk

Stort sett pleier Peter og jeg st opp samtidig i helgene, for barna vkner omtrent p samme tidspunkt uansett. Men i dag var jeg helt delagt etter en hektisk uke med altfor lite svn - og mens Peter romstere p badet med begge barna i morges, l jeg helt stille under dyna og prvde mobilisere alt jeg hadde for karre meg ut av sengen.

Jeg fant ut at jeg kunne bli liggende helt til de var ferdige p badet, men like etter tittet Peter inn p soverommet og hvisket: - "Bare ligg du, jeg tar med ungene ned og lager frokost!"

Haaaleluja! Det hadde ikke sltt meg sprre om f en sovemorgen engang, og jeg ble s ufattelig glad. Hele kroppen skrek etter noen minutter til med svn, og jeg mumlet et: - "Tusen takk, jeg kommer ned om ikke s lenge, jeg lover!", fr Peter smilte og lukket dren.

Snork.

Da jeg vknet helt fortumlet etter noe jeg trodde var tjue minutter senere, mtte jeg frst finne ut hvor jeg var. S kikket jeg p klokka og oppdaget at jeg hadde sovet i TO timer! Herreminhatt. Jeg spratt ut av sengen, og da jeg pnet dren ble jeg mtt av lukten av nystekt toast og nytraktet kaffe. Nytt haaaaleluja!

 

 

To timer med bonussvn gir smale yne og skikkelig mrratryne, men det er helt greit! S hvis du har sm morgenfugler i hus (og en partner som gjr det mulig sklart) er dagens supertips fordele sovedager i helgen.

En sovemorgen kan gjre underverker, dessuten fr den som str opp med ungene massive mengder bonuspoeng. Og det skal man heller ikke undervurdere :-)

 

/ God lrdag fra Snorkefrkna

Hit og dit i feil butikk

I dag skulle jeg vre litt snill og kjre Peter p trening, og handle mat mens han gjorde seg ferdig. Egentlig var planen at han skulle handle p vei hjem, men jeg tenkte som sagt vre snill og spare ham for den tiden.

- "Husket du ta med handlelista?", spurte Peter da vi nrmet oss treningssenteret.

- "Jepp!"

- "Bra. Hvor tenker du handle, da?"

- "H? Hvor jeg tenker handle?"

- "Ja, jeg lurte bare p hvor lang tid det tar fr du er tilbake, snn cirka. Tenker du ta nrmeste matbutikk, eller hva?"

Jeg tenkte meg ikke om fr jeg svarte:

- "Nrmeste butikk? Jeg kjrer jo til den butikken vi pleier handle, da."

- "Hahaha!", brlte Peter, "Nei men serist, tar du den som ligger rett borti her, eller hva?"

- "Eh nei.. Jeg hadde tenkt kjre tilbake..", begynte jeg fr Peter avbrt:

- "Du har ikke tenkt til kjre helt tilbake der vi kom fra nr det sannsynligvis ligger fem matvarebutikker i nrheten av her vi er n?!"

Jeg kjente jeg stivnet litt.

- "Der borte ligger Kiwi", begynte Peter, "Og der borte er Meny. S tror jeg det er en Coop-butikk rett borti der.. Du velger jo bare en av dem?"

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, s jeg mumlet bare et "Ehh, nja.." fr Peter tok ordet igjen:

- "Hallo..? Tuller du n, eller hva?"

- "Jammen", nlte jeg, "I de butikkene vet jeg jo ikke hvor noe er.."

Peter stirret p meg.

- "Ass", fortsatte jeg, "Det kommer jo til ta meg en hel evighet handle! Ogs kommer jeg til g fram og tilbake p kryss og tvers og bruke altfor lang tid, og virre hit og dit og.. Nei, det hres ut som en skikkelig drlig id."

Det kom ikke noe svar.

- "Jammen Peter", fortsatte jeg, "Da kommer du til mtte vente p meg, for du kommer garantert til vre ferdig med treningskten fr jeg er tilbake. Det kommer til ta en evighet, jeg lover!"

Enda mer stirring.

- "Jammen..", prvde jeg p ny, "Jeg er jo ikke kjent der!"

S fulgte en flau stillhet. Ingen av oss sa et ord. Men s tok det ikke mange sekundene fr jeg inns det penbare: Jeg tror jeg har ndd det ultimate gmlis-nivet i en alder av fireogtredve r.

Fra fr visste jeg at jeg ikke fr sove uten varmeflaske om vinteren. Jeg har fjernet to fflekker hos legen, som viste seg vre to gammelmannsflekker. Jeg m google ord som ungdommen bruker, og Mokkabnner har gtt fra smake skikkelig kjipt til smake overraskende godt.

Og n handler jeg alts kun i butikker jeg er kjent i, og jeg er i tillegg villig til kjre langt for f det til.

 

 

Men jeg betaler med bankkort alts.. Selv om det er sabla kjekt med kontanter, da ;-)

 

* Flg Konatil p Facebook *

Mutterns ost- og skinkepai

Johoo! Mange av dere har lagt deres elsk p Mammas fantastiske rett "Mutterns fugl i flte" - og endelig er det klart for den minst like gode oppflgeren!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Denne nydelige paien var min yndlingsrett i oppveksten, og jeg husker jeg syns at Mamma lagde den altfor sjeldent. Det er skikkelig snaskemat, og ble stort sett servert p lrdager, hvis jeg ikke tar helt feil.

Da Mamma sa det var greit at jeg delte oppskriften p bloggen, spurte jeg om hun hadde et bra navn p paien, men fikk til svar: "Nei, bare ost- og skinkepai." S da blir det snn, haha ;-)

Denne retten er dessuten like perfekt servere til gjester, som den er til imponere fletta av deg selv - og den smaker faktisk enda bedre dagen etter!

 


Fra Mammas oppskriftsbok: "Pai m/skinke (nydelig)" - haha ;-)

 

PAIBUNN

  • 2 1/2 dl hvetemel
  • 50 gr smr
  • 1 egg
  • 1 ss vann

Start med smuldre opp smret i melet, og visp sammen egg og vann som du deretter tilsetter melblandingen. Det er lurt la deigen st litt, gjerne opptil 30 minutter i kjleskapet. (Lag fyllet i mellomtiden!)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Paibunnen skal forstekes for f den spr og god, s sett ovnen p 225 grader. Jeg liker bruke bakepapir i bunnen av en springform (24 cm), og smre sidene med smr. Du kan sikkert kjevle ut deigen, men jeg syns det er greit bruke fingrene og trykke/fordele paibunnen i formen.

Ta i mot hjelp dersom noen tilbyr sin ekspertise ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For eksempel er det kjekt med hjelp til prikke paibunnen med gaffel fr den skal inn i ovnen. Stekes i ca 10 minutter, midt i ovnen p 225 grader.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

PAIFYLLET

  • 250 gr skinke (jeg bruker en boks piknikskinke som jeg kutter i sm terninger)
  • 1 lk
  • 4 egg
  • 1 boks flte
  • 250 gr revet ost

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Greit med en kvalitetssjekk av skinka.. ;-)

 

Kutt skinke og lk i smbiter, og riv ost. Pisk eggene lett med en visp eller stavmikser, fr du gjr det samme med flten. S blander du alle ingrediensene i en bolle, som du fordeler oppi den ferdigstekte paibunnen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Stek hele sulamitten p nederste rille p 225 grader i ca 40 minutter. Legg et matpapir/bakepapir over paiformen etter 15-20 minutter, s den ikke blir brent p toppen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

La paien st og hvile litt fr du kutter i den, server med en god salat - og nyt hver eneste bit! Dette er en mektig rett (jeg lager n pai som vi spiser over to dager), s hvis det skulle bli igjen rester lover jeg at det smaker enda bedre dagen etter. Enjoy!

 

/ Hilsen Mutter'n ;-)

Hp i tunnelen

Aah! I gr hadde vi akkurat spist middag da jeg kikket p klokka. Den var 17.30, og til min store forbauselse oppdaget jeg at det fortsatt var lyst ute! Og den flelsen nr det gr opp for deg at vi sakte, men sikkert er i ferd med nrme oss vr og sommer.. Den flelsen er magisk, spr du meg :-)

Jeg elsker i alle fall denne tida p ret, for som formann i frysepinne-foreningen (neida, men kunne fint vrt det) syns jeg vinteren kan bli i overkant kald og fryktelig lang.

Ogs er det nesten litt flaut innrmme det, men helt siden jeg ble syk for tre uker siden har jeg sovet med pysj. Og sokker. Og varmeflaske. Jeg tror faktisk jeg har blitt avhengig ogs, for bare jeg ser varmeflaska mi blir jeg helt snn salig innvendig ogs begynner jeg glede meg til krype under dyna og varme fttene mine.

Jeg m innrmme at jeg fr visse assosiasjoner, og det minner meg p ting jeg s i min fartstid som ekstrahjelp p sykehjemmet. S da kan jeg vel bare konkludere med at det ikke er spesielt ungdommelig sove med klr ;-)

Men n, n er jeg alts i ferd med yne hp i tunnelen! Jeg skal selvflgelig ikke si at vi har mrketid her srp, sist jeg skrev at det er hst og mrkt ute fikk jeg s hatten passet i kommentarfeltet og i mail-innboksen. Joda, det er mrkt her nerrafor om vinteren, men mrketid er et ord som er forbeholdt dere nordp.

Si hva du vil om vinter og sn, men vi trenger lys. Vi trenger varme, vi trenger sol, vi trenger kunne g uttafor dra uten mtte pakke oss inn!

 

 


O yeee.. :-)

 

En liten strek i regninga at vi vknet til 10 minusgrader i morges, men pytt sann. Snart er det vr ;-)

 

/ .. Tralalala vr ♥

Hurra for hverdags-kjrligheten!

Forrige lrdag stod jeg p kjkkenet og ordnet frokost med radioen p i bakgrunnen, da jeg plutselig hrte en kjent og behagelig stemme som nsket velkommen til "Lrdagsrdet". Jeg er s glad i P3-programleder Siri Kristiansen, og det beste jeg vet er nr hun deler sm historier fra sitt eget liv.

Denne gangen hadde hun en skikkelig fin historie p lur, som handlet om at hun og mannen egentlig skulle satt seg p flyet til Kbenhavn litt senere den lrdagen. De skulle p kjrestetur fram til tirsdag, men s hadde det kommet noe praktisk i veien som gjorde ting litt komplisert. De kunne f til reise, men det ville bli litt knotete og involvere mange folk - s da bestemte de seg heller for ta en evaluering av forholdet.

Og da konkluderte de med at: "N har vi det spass bra vi to, at vi trenger strengt tatt ikke noen tur bort fra unger og til et annet land og hotell og gode middager.." S ble de rett og slett enige om spare det til en gang de trenger det litt mer, for n hadde de det uansett s bra at de kunne kose seg like mye hjemme i Son, med unger og aking og kakao. Og her er jeg enig med Siri:

- "Da folkens, da er man p et ganske fint sted som par!"

Og denne lille historien gjorde meg s hoppende glad, for jeg elsker jo hverdagskjrligheten! For meg er dette lykken p jord, og kanskje er det derfor jeg ikke har noe forhold til Valentines Day? Jeg har prvd bli glad i denne dagen i mange r, men uansett hvordan jeg vrir og vender p det, s syns jeg ikke en dag for feire kjrligheten er spesielt romantisk. Det er fint sette av tid til noen man er glad i og alt det der, men for meg fles det bare som kos p kommando.

Jeg hper alle dere som feirer denne dagen har en kjempefin kveld - men ikke glem at det er lov feire litt i morgen ogs, da! Og p en fredag. Og p en mandag.

Og for sitere en veldig klok mann jeg kjenner:

" vre nyforelsket er enkelt, elske hverandre nr alt som er igjen er joggebuksa, det er det som er ekte kjrlighet."
(Peter, 30. januar 2014)

 

 

/ God tirsdagskveld, med eller uten en Valentine i armkroken ;-)

Pre eller buse

- "Hva slags blogger er du egentlig?", mumlet Peter, "Som tar kvelden uten poste et eneste innlegg p selveste morsdag OG 5 rs-dagen til snnen din! S utrolig urutinert.."

Jeg mtte blikket hans, og mtte smile da jeg s det lure gliset han hadde om munnen. Snn humor har vi alts ftt - og Peter vet erte meg litt de dagene jeg ikke fr lagt ut noe p bloggen. Og hvis han selv har rukket poste, er det selvsagt ekstra ille.. ;-)

Men i gr var det faktisk litt kjipt, for jeg hadde store planer om skrive etter at ungene var lagt for kvelden. Men da kjkkenet var ryddet etter en supertrivelig feiring av husets ferske 5-ring, ropte tannbrsten p meg - og jeg m bare innrmme at jeg stupte i seng, utslitt og trtt som en rumpepinne. (Ingen vet egentlig hva det vil si vre "Trtt som en rumpepinne", men det er et av Mammas mange gullkorn som har blitt et uttrykk i familien etter at hun sa det en gang p nitti-tallet).

rets morsdag gikk for vrig litt i glemmeboka for alle og enhver i gr, jeg glemte i alle fall helt gjre stas p min egen mor midt oppi sykdomsrunder og avlyste barnebursdager. Men jeg tror ikke det gjorde noe, for grsdagens bursdagsfering ble kjempefin - og selv om den lille jubilanten mtte ta en paracet fr gjestene kom, s var det stor stas med selskap og bursdagssang og gaver og kaker for alle og enhver :-)

 


Lillesster klar for vekke storebror med kake og sjokolademelk p senga :-)

 

Siden det har vrt usikkert lenge om det kom til bli noen bursdagsfeiring overhodet, mtte vi kaste oss litt rundt p lrdag. Men for vre rlig syns jeg det blir mest trivelig nr det ikke er s fancy - s vi gjorde det enkelt som vanlig, og serverte plser, gele og kaker.

Og det ble skikkelig bra til tross for litt tut og kjr! Jeg rakk til og med snike meg unna et par minutter med nl og trd, da jeg plutselig oppdaget at det var hull i toppen min, haha :-)

 


Hupps!

 

Jeg skrev jo her om dagen at lillesster hadde vrt tidlig ute i r og kjpt inn en skikkelig kul gave til broder'n, og den falt som forventet i smak! Den lagde i tillegg liv og rre rundt bordet, siden alle festens gjester mtte til pers og ta en smak..

 

 

 

Dette er alts et spill der man snurrer pilen, og deretter plukker ut det godteriet pilen peker p. Peker pilen p en grnn, s plukker du opp en grnn og putter den i munnen. Det er bare det at alle de forskjellige fargene kommer i to veldig ulike smaker.. S det grnne godteriet kan enten ha en smak av pre, eller buse.. Den hvite smaker popcorn eller rttent egg.. Er du heldig og fr oransje, smaker den fersken. Er du uheldig, smaker den oppkast..

Jeg vet ikke hvem dette er mest morsomt for, barna eller de voksne. Men ansiktsuttrykkene var i alle fall fantastiske, for smakene er virkelig autentiske. Det ble mye latter og god stemning - srlig nr noen mtte ta turen til sppelbtta for spytte ut uggenskapen ;-)

 

 

Stua vr har de siste ukene vrt overfylt med leker, det har vrt praktisk siden begge barna har vrt mye hjemme fra barnehagen med feber og vekslende form. Fr bursdagen tok vi et skikkelig ryddersk og fikk flyttet de fleste lekene opp i 2. etasje igjen. Og da gjestene gikk i gr kveld, var Peter og jeg enige om at stua var mer ryddig enn den har vrt p mange uker, haha..

Og n som hele familien Klonk endelig er feberfrie og stua er ryddigere enn den har vrt p lenge, kan vi sette et kryss i taket for en vellykket bursdag, selv med en uggen bismak av buse ;-)

 

/ Yk!

Rier og boblejakke

For fem r siden, akkurat n i kveld - satt jeg i sofaen i leiligheten vr p Sagene i Oslo og forbannet Peter som hadde smelt meg p tjukka. Da var det nemlig i ferd med g opp for meg at den lille tassen som l inni den gigantiske magen min, skulle ut - og jeg begynte innse at det kom til gjre fryktelig vondt..

Riene hadde startet, og min kjre samboer - som virkelig ikke hadde peiling p hva som ventet ham, skulle bli far:

 


Den gangen det var tid til Fifa-spilling.. ;-)

 

Er det ikke rart hvordan noen minner bare sitter bom fast? For eksempel rier. Jeg kan jo ikke gjenskape smerten sklart, men fytti flate som jeg husker hvor intenst og altoppslukende det var. Til vre en s naturlig og ndvendig ting kvinnekroppen m gjennom for srge for reprodusering, er det helt utrolig at det skal gjre s inni hampesvarten vondt. Det henger liksom ikke p grep ;-)

 


Ikke akkurat p Spa..

 

For nyaktig fem r siden ringte Peter fdeavdelingen p Ullevl klokka 21.30, og spurte om det var greit vi tok en tur. Men der var det travelt, og vi fikk beskjed om vente s lenge som mulig fr vi kom. Kl. 23.00 hadde vi ndd "s lenge som mulig", Peter ringte etter en taxi, og jeg fikk det plutselig for meg at taxisjfren ikke ville ta oss med dersom han s at jeg var gravid - av frykt for at vannet kunne g i bilen.

Dette ler vi av enda, for jeg gravde fram den strste boblejakka jeg fant i skapet i hp om skjule magen:

 


"Jeg skal bare en liten svipptur innom Ullevl, takk.. Ikke noe spesielt."

 

Det ble jo ingen fdsel p denne siden av midnatt, men det er fortsatt rart tenke p at dette er kvelden det hele startet for alvor. Men det mest spesielle er at min lille snn kom p termindatoen - og at denne dagen viste seg vre morsdag, akkurat som i morgen. Tenk bli mamma for frste gang p morsdagen, da! Det er ikke mye som slr det..

Jeg er rimelig sikker p at morgendagens morsdag har gtt Peter hus forbi, men det gjr ingen verdens ting. Jeg lever fortsatt godt p gaven jeg fikk i 2012, og han fyller fem r i morgen ♥

 

/ I morgen blir det bursdag! :-)

Bursdagen er avlyst

Onsdag kveld hrte jeg det knirke i babycallen, etterfulgt av en velkjent tasselyd. Jeg satt ved kontorpulten min i TV-stua, og ikke lenge etter stod en liten gutt i drpningen og kikket p meg.

- "Mamma.. Jeg fryser s flt.."

Jeg kjente p panna hans fr jeg tok ham med meg inn p badet, og ga ham litt vann mens jeg fant fram febermleren. S bar jeg den slappe gutten inn i senga igjen, konstaterte at mleren viste 39,2 - fr jeg tenkte: Here we go again..

Etter en fin hst med mye barnehage og f sykedager, har vi virkelig ftt smake virusherjingene p nyret - og selv om jeg ikke fler vi har lov til klage riktig enda, s gjr det litt ekstra vondt i mammahjertet akkurat n.

For p sndag er det en veldig viktig dag, den lille tassen fyller fem r og vi har hatt nedtelling siden 1. januar. Selvflgelig er det ikke verdens undergang, men akkurat n er jeg sliten og veldig lei meg p hans vegne - mens jeg sender meldinger til alle foreldrene om at barnebursdagen i morgen er avlyst.

Timingen er med andre ord ganske s ille for en gutt som har gledet seg veldig. Men p sndag satser vi p en liten familiefeiring dersom formen er rimelig bra igjen! Mormor har lovet bake verdens beste sjokoladekake uansett om det blir selskap eller ikke, og lillesster har vrt tidlig ute og kjpt tidenes kuleste gave :-)

 


Hmm.. Hva har hun funnet p i r, tro..? ;-)

 

S bursdag blir det i helgen, uansett! Og Nintendo, sklart. Masse Nintendo :-)

 

 

/ God fredagskveld fra 3 friske og 1 syk

Roligdansen med Nils

Jeg har mange rare minner fra jeg var yngre som plutselig popper opp i hodet mitt. Tidligere har jeg jo spekulert i om dette er grunnen til at jeg n lever med teflonhue, men det er ikke godt si.

For noen dager siden kom jeg p noe som skjedde da jeg gikk i 6. klasse p barneskolen. Jeg var 12 r gammel, og p den tida var det helt ufattelig flaut med gutter. Jeg hadde riktignok vrt kjreste med en gutt i 1 r og 10 mneder, men det hadde nettopp blitt slutt. Hydepunktet i det forholdet var forvrig at vi ga hverandre en klem bak en ballvegg p fotballbanen i boligfeltet der vi bodde.. Og jeg husker faktisk at jeg hadde lurt p gjre det slutt en stund, men s rakk han dumpe meg frst. Da ble jeg helt knust.

Men episoden jeg egentlig sikter til, skjedde en kveld vi hadde ftt lov til arrangere diskotek p fellesrommet p skolen. Her skulle det vre roligdans-konkurranse, og det var selvflgelig helt krise for meg. Jeg ble klam i hendene bare av tanken, og enda verre: Jeg visste ikke hvem jeg skulle danse med.

 

Cute couple dancing together on dance floor in bar
Min store skrekk...

 

Hvem som skulle danse med hvem, ble bestemt av de som skulle vre dommere, og i dommerpanelet satt blant annet min gode venninne Trine. Da parene ble ropt opp, viste det seg at jeg skulle danse med en i parallellklassen som het Nils, og det var helt greit, for han var naboen til Farmor og Farfar og vi hadde lekt en del sammen i oppveksten. Dessuten var han veldig interessert i fotball, og tilsynelatende lite opptatt av jenter. Jeg tenkte det var greit.

Da det omsider var klart for konkurranse, fant Nils og jeg hverandre. Den store frykten min var at han kom til ville danse veldig tett, med armene rundt livet mitt snn at jeg mtte holde armene rundt halsen hans. Denne dansestillingen var forbeholdt de minst sjenerte, og jeg var definitivt ikke en av dem. Men til min store lettelse gikk Nils for posituren med litt avstand, snn at jeg med stive armer kunne holde hendene p skuldrene hans - mens han hvilte hendene sine p mine hofter. Ingen yekontakt s klart, her gjaldt det kikke i hver sin retning.

Jeg vet ikke hvor mange par vi kan ha vrt totalt, men allerede i den frste sangen rk flere p huet og rva ut av konkurransen. Dommerne var ndlse, og gikk rundt og prikket de som ikke oppfylte kravene, p skulderen. Jeg aner forresten ikke hvilke krav de gikk etter, for det er jo tross alt ikke s mange mter danse roligdans p..

Minuttene tikket avsted, jeg var fortsatt like svett i hndflatene, og en ny sviskesang ljomet fra anlegget. S kom dommer Trine plutselig bort til Nils og meg, og jeg var sikker p at vr tid var ute. Men s lente Trine seg fram og hvisket i ret mitt:

- "Christina, du m bye litt i knrna. Bena dine er helt stive og du.. Du.. Eh, vagger liksom bare fram og tilbake. Men hvis du bare byer litt i knrne tror jeg dere kan vinne, ass! Si fra til Nils ogs, for hans knr har ogs lst seg."

Jeg husker hvordan jeg der og da plutselig la merke til hvor utrolig stive knrne mine fltes, og det gikk opp for meg at Trine hadde rett: begge kneleddene var helt utstrakte. Det var rett og slett ikke antydning til bevegelse..

Jeg vet ikke hva som fr meg til fnise mest, tanken p hvordan Nils og jeg, to kropper med fire saltsttter til bein - m ha sett ut der vi vagget fram og tilbake i den samme posituren, sang etter sang.. Eller det at dommer Trine tok avgjrelsen om ikke sende oss ut av konkurransen med en gang, men heller gi oss en sjanse til - hvis vi bare lovet lsne opp litt i kneleddene.

Men hey, det funka faktisk. Nils og jeg vant hele konkurransen - og hver vr pose med "Sur Sild" fra Malaco :-)

 

/ Hper jeg delte posen med Trine - for at den serieren var srlig fortjent, det har jeg vanskelig for tro ;-)

Spray meg her og spray meg der

- "Det verste er egentlig de her", sa mannen i kassa p matbutikken, fr han pekte mot hylla bak seg, "Vi har bare lov til selge ett reseptfritt legemiddel av gangen, men du vil ikke tro hvor ofte vi m fylle p i hylla i lpet av dagen. Det er faktisk helt utrolig. Det gr mye paracet og ibux ogs alts, men denne sprayen.. Helt vanvittig!"

Det var ingen folk i kasseomrdet, og den hyggelige butikkansatte og jeg smpratet om lst og fast, mens jeg pakket varene mine i poser. Jeg hadde hamstret frukt og grnt, og sa i en spkefull tone at handlekurven vel aldri inneholder s mye sunt som nr man er syk og helst vil blir frisk i en fei..

Mannen i kassa kunne bekrefte at det gr mye sykdom n, for det merket de alts p salget av reseptfrie varer:

- "Nesespray gr det definitivt mest av", fortsatte han, "og den skal jo ikke brukes lenger enn i 10 dager. Men 10 dager gr overraskende fort! Og vipps s er du avhengig."

Og jeg bare: - "Hahaha, yeah.. Nei avhengig nei.. Det skulle tatt seg ut."

 

 

Jada. Der og da inns jeg at 10 dager har gtt fort, gitt! N skal det sies at jeg ikke er helt frisk enda, men jeg kan allerede n se hvor dette kommer til ende. For den forkjlelsesrunda jeg n har vrt gjennom, har tatt "tett nese" til et helt nytt niv. Der det tidligere har vrt mulig flge bruksanvisningen p nesespray-esken: "Ikke overskrid 3 spray i hvert nesebor daglig" - har det i denne runda vrt helt ndvendig bryte regler.

Jeg ble faktisk s bekymret at jeg p et stadie sendte melding til mutter'n, som ogs har vrt gjennom den samme runda:

 

 

Alle vet jo at nesespray er beregnet p kortidsbruk, og at langtidsbruk kan fre til kronisk tett nese. Men Google kunne ogs fortelle meg at hvis man bruker nesespray for lenge, kan blodrene i neseslimhinnen bli avhengig av virkestoffene i sprayen - derfor er det veldig viktig ikke bruke nesespray mer enn ti dager sammenhengende.

Jeg har brukt nesespray mye mer enn ti dager sammenhengende.

S n er det nok. Jeg kjenner at forkjlelsen er i ferd med avta spass at det er p tide trappe ned p bruken. I morgen er den frste dagen i resten av mitt liv!

Planen er som flger: de neste to dagene skal jeg holde meg unna p dagtid, og heller ta en liten sniff fr jeg legger meg om kvelden. (Det er tross alt verst vre tett i pappen nr man skal sove.) Det kommer til bli grusomt, men det er helt ndvendig.

Etter disse to dagene er det helt slutt. Jeg nekter la en spray ta over livet til nesa mi.

 

/ Det er p tide ta nesa tilbake :-)

To bloggere, ett hjemmekontor

Peter og jeg fr stadig sprsml om vi ikke blir lei av hverandre, ettersom vi begge har hjemmekontor sju dager i uka. Og det er jo et veldig godt sprsml, for arbeidssituasjonen gjr jo at vi ser hverandre i overkant mye hver eneste dag.

 

d704b8c3-3fdd-4a4e-bf24-fa6399b589cf

 

Og sannheten er at stort sett gr det bra, men dt er faktisk ganske utrolig! For her snakker vi om to bloggere med to vidt forskjellige arbeidssituasjoner..

Vi har for lengst innsett at vi ikke kan ha felles kontor for eksempel, vi har prvd sitte i samme rom noen f ganger, men det gikk virkelig ikke. Derfor sitter Peter p det rommet som for tiden fungerer som kontor, men som p sikt skal bli vrt soverom. Tanken er egentlig at det etterhvert skal fungere som bde soverom og kontor - men jeg vet ikke helt hvordan dette vil funke i praksis.

Jeg har laget meg en liten kontorkrok i TV-stua i 2.etasje, slik at vi n har n dr som skiller oss nr vi er p jobb. Og den dra er veldig god ha..

For jeg m nemlig ha det stille nr jeg jobber. Jeg er sannsynligvis et mareritt av en kollega, for jeg klarer ikke hre p musikk engang. Jeg er av typen som faller ut og m begynne p nytt hver gang jeg blir distrahert, s det sier seg alts selv at et pent kontorlandskap ikke hadde vrt noe for meg.

Peter derimot, er helt avhengig av musikk p rene nr han skriver. Han klarer ikke konsentrere seg uten lyd, og akkurat dette med hodetelefoner p ntta har frt til massiv frustrasjon for meg mang en gang.. For han er jo klin umulig rope p! Noen ganger er jeg midt oppi noe jeg trenger svar p kjapt, ogs sitter jeg der og roper. Til slutt m jeg trampe inn p kontoret hans, og da finner jeg ham snn:

 


"Kan det vrra en fugl det der? Eller.. en edderkopp, kanskje?"

 

Peter sitter forvrig med ryggen mot dra, s nr jeg skal inn til ham er det ekstremt viktig at jeg blunker med lysene mens jeg str borte ved dra, snn at han merker at jeg kommer. Og skulle jeg ikke orke reise meg, hender det at jeg sender ham en melding.

En annen ting nr man sitter med hyt volum i retelefonene, er jo at man glemmer at man selv lager lyd. Og jeg som er avhengig av stillhet, fr jo med meg det meste. Som for eksempel:

Plystring
Og da mener jeg ikke snn hyggelig plystring p kjente melodier. Nei, her snakker vi det jeg kaller "skviking", lyder som vrenges maksimalt mot de hyeste tonene. Lyden trenger seg gjennom marg og bein, og er alts s ille at jeg fr frysninger bare jeg skriver om det n. Jeg spr igjen og igjen om han ikke kan plystre pent isteden, men nei.

Hyleutbrudd
Dette skjer fra tid til annen, og ting som utlser hylydte utbrudd kan for eksempel vre at han finner en kvittering han har lett etter som skal inn i regnskapet, at et blogginnlegg han egentlig ikke hadde trua p viste seg sl an likevel, eller at han for en gangs skyld er i ferd med klare svare p alle mailer han har ftt i lpet av en arbeidsdag. Utbruddene er spass hye at jeg spretter i stolen, og det kommer sjeldent noen oppflging. Ett hyl og det er over, liksom.

Mumling og hytlesning
Hvis Peter str fast i en tekst, pleier han mumle teksten hyt for seg selv. Hver gang tror jeg at han snakker til meg, og jeg sier "H? Hva sa du?" - uten f noe svar. S da m jeg vente p at han har mumlet fra seg, fr jeg fortsetter der jeg slapp.

Nakensprading
Hvis han ikke har rukket dusje om morgenen, hender det han lper i dusjen mellom to telefonmter. Og da sprader han ofte rundt helt naken og rister ls p alt som ristes kan, mens han later som ingenting. Gjerne mens han str ved siden av meg og spr hva jeg driver med. Dette er vel forvrig det punktet som skiller hjemmekontor mest fra andre arbeidsplasser..

Knekking av ledd i fingre og nakke
Denne lyden er noe av det verste jeg kan tenke meg. Hvis Peter i tillegg henger seg opp og lyden aldri gir seg, m jeg inn og blunke med lysene. Da skjnner han ikke hva det er, for han har ikke lagt merke til at han har knekt noen ledd.

Tastaturlyder
Dette er egentlig en veldig trivelig lyd, men jeg blir ofte stressa over at Peter jobber s mye raskere enn meg. S nr jeg hrer at fingerne hans lper over tastaturet, fr jeg nesten litt mark noen ganger. Men det er jo mark p en god mte, da. Jeg m bare hpe at hjernen min en vakker dag blir like kreativ som hans, snn at jeg kan jobbe like fort.

 

Men snn bortsett fra at jeg burde hatt kontorpult i en lydtett bunker, er det helt fantastisk ha hjemmekontor med Peter. Det blir mye ekstra oppvask, ekstra rot og mer stv - men jeg skjnner ikke hvorfor vi ikke blir lei av hverandre! Men det er jeg selvflgelig veldig glad for. Dessuten er det veldig deilig at vi driver med det samme.. Str jeg fast med noe, vet jeg at hjelpen sitter 8 meter unna.

Han hrer meg kanskje aldri, men jeg kan jo bare sende en melding. Eller blunke med lysene :-)

 


Fjorrets sommerfest med jobben (Skjermbilde TV2 Livsstil)

 

/ Ogs er det smoothie til lunsj hver dag :-)

forlate babytida for siste gang

Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte tenke snn akkurat i dag. Kanskje skyldes det at jeg er litt sliten om dagen, eller bare det faktum at det har gtt opp for meg at det faktisk stemmer det man sier; at tida gr s altfor fort.

Jeg syns jo ikke det er lenge siden Peter knipset et av mine favorittbilder i hele verden, yeblikket da storebror kom p sykehuset for hilse p lillesster for frste gang:

 

 

Og jeg bare elsker det bildet.. S mye flelser, glede og takknemlighet. En utslitt mamma, en glad liten gutt og en bitteliten fersking. Og her sitter jeg og snufser mens det gr opp for meg hvordan tiden flyr.

Ogs skjnner jeg ikke hvorfor det gjr meg trist, nr jeg egentlig bare er glad. Jeg er s utrolig takknemlig for ha ftt to flotte barn, og jeg virkelig stortrives som mamma hver eneste dag.

Helt siden vi fant ut at jeg var gravid med eldstemann for snart fem r siden, har alt fltes riktig. Og det til tross for at ting ikke var planlagt heller - samt det faktum at jeg ventet barn med en som mislikte unger.. Det siste der er jo en liten bragd i seg selv ;-)

Det fles bare s rart forlate babytida og vite at det er for siste gang. P den ene siden fles det helt riktig, for bde Peter og jeg har innsett for lengst at vi er typiske tobarnsforeldre. Til tider har vi mer enn nok med holde styr p n unge hver, og jeg kan ikke forst hvordan folk med tre og fire og fem barn fr det til g rundt. Det er bare ta av seg hatten, for det er virkelig beundringsverdig!

P den andre siden lurer jeg p hvorfor man blir s lei seg nr man pakker ned og sender babyty ut av huset. Jeg hper og tror det bare er en ndvendig og helt naturlig prosess man m gjennom, for jeg fler jo at min lille familie n er komplett. To barn. Det er perfekt for oss.

Ogs er jeg faktisk lettet! Jeg er superlettet over at jeg overlevde to fdsler, at keisersnittet gikk bra og at jeg ikke fikk noen komplikasjoner. At arret p magen n bare er et fint lite minne fra en av de to viktigste dagene i mitt liv.

 

 

Og jeg er minst like lettet over at jeg p mirakulst vis klarte presse baby nummer to ut p normalmten et par r etter, og at jeg ikke ble delagt i prosessen. At mine tre, fire sting jeg fikk etterp, grodde som de skulle - og at de helvettes hemoroidene forsvant til slutt. Det er s mye som kunne gtt s mye verre, og jeg er s glad for at jeg ikke trenger bekymre meg for de tingene igjen.

Kanskje grubler jeg n fordi det frst i morges gikk opp for meg hvor deilig det er kunne st p kjkkenet lage frokost, uten mtte holde et helt ye med barna. N holder det med et halvt. Fireringen blir til femringen i neste uke, og lillesster begynner for alvor bli stor jente.

Det har gtt s fort, at det fortsatt er litt uvant - og denne gangen er det ingen ny baby som venter like rundt hjrnet. Ikke noe nytt som venter p ta det meste av oppmerksomheten. N gr det bare framover.. Og det er litt skummelt.

Misforst meg rett, jeg er s glad for at barna blir strre, men.. Noen ganger, ass.. Da er det jaggu ikke bare lett heller ♥

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hvis de bare ville sitte snn med mora si om ti r.. ;-)

 

/ God sndag fra hnemor ;-)

Banankylling og maletips

Jeg var litt spent p hvordan denne dagen skulle g, med to sm energiske apekatter hjemme. Men s langt har det vrt veldig trivelig med litt besk under pleddet p sofaen, og snille sm hjelpere som har disket opp med kleenex til nesa, og de lekreste retter fra kjkkenet.

Banankylling (som visstnok var ekstra bra fordi den var "full av nring og vann"..), sitronjuice, druer, vann, en kopp kaffe, to ispinner, sjokoladerosiner og fennikel. Alt fra lekekjkkenet, heldigvis ;-)

 

 

Det blir alltid tid til male litt i helgene, og i forrige uke kjpte moren min skikkelige malepensler til ungene - jeg fatter ikke at vi ikke har gjort det fr! Til n har de bare brukt de grusomme penslene som flger med i maleskrinene, og de husker jeg veldig godt fra min egen barndom. De bidrar ikke til skaperglede, for si det mildt..

S det er dagens lille tips fra meg, ta turen til en hobbybutikk eller lignenede og kjp noen gode pensler - jeg lover deg at det blir mye morsommere for bde barn og voksne male! Det koster ikke mye heller, s det er det definitivt verdt :-)

 

 

 

Ekte kunstnere gir selvflgelig verkene sine navn! S husk f barna til navngi de forskjellige kreasjonene sine - det blir s mye artigere enn bare skrive navn og dato, eller enda verre, bare samle de ferdige maleriene i en skuff.

Forrige helg fikk for eksempel disse navn:

 

 

 

 

Vr forberedt p kvele noen fnis, for det er utrolig morsomt hre hva som faller dem inn :-)

 

/ God lrdag fra familien Klonk

Taco uten smak

Tenk at for to uker siden i gr, var denne jenta ute og kosa seg med blogg-fiffen. Vrikket p hoftene p dansegulvet med Erlend Bratland, nippet til champagne med Makeup-Malin og fikk gratulasjonsklem av Anna Rasmussen.

Det begynner virke mer og mer som en fjern drm.. ;-)

 


No filter..

 

Etter ha vrt mamma og sykepleier i fire uker, har det alts gtt som det mtte g. Barnehage-viruset har tatt meg ogs, og det noe s innmari. I vr familie blir vi det vi p fagsprket kaller "Tryneforkjla", alts at forkjlelsen setter seg midt i trynet. ynene blir rde og smale og produserer masse trer, smakslkene streiker fullstendig, og nesa blir pottetett og snrrer som et uvr.

Men hosten.. Jeg sier bare en ting: Lktrikset hjelper ikke om natta! Og enten har jeg forstrukket en muskel ved ribbeina, eller s har jeg hostet p meg en liten brist. S her ligger jeg da, p sofaen som en slappfisk. Og jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg er mest redd for aldri bli frisk igjen, eller hvordan det vil g dersom gubben blir smittet..

Med alt dette i bakhodet, mtte jeg google om det er snn at immunforsvaret blir sterkere etter en sykdomsrunde. Jeg tenkte at det kunne jo vre en slags trst oppi det hele! Men s viser det seg alts at det er absolutt ingen holdepunkter for pst at immunforsvaret blir sterkere av bekjempe virus og bakterier. Det eneste som skjer, er at systemet husker denne ene infeksjonen dersom man blir utsatt for samme virus eller bakterie ved en senere anledning.

Og det var ingen trst i det hele tatt, vil jeg si..

Fredagstacoen er fortrt, den smakte ingen verdens ting - akkurat like lite som den lille posen med ekstra sterke chilintter jeg fant i skapet i gr kveld. Jeg tenkte jeg skulle kaste nedp for forhpentligvis klarne opp litt i systemet, det hjalp selvsagt ikke - men da posen var tom kom Peter inn i stua og lurte p hva som luktet s innmari harskt.. Digg.

Resten av denne kvelden har jeg planer om holde sofaen, ha nesesprayen innen rekkevidde (det str maks tre doseringer om dagen, er dette livsviktig flge..?), se p "Sofa" i reprise og irritere vettet av Peter med hostingen. Ingenting er vel mer irriterende enn hre p andres hosting, haha :-)

Den eneste som ikke bryr seg nevneverdig, er den sprell levende og veldig trofaste varmeflaska som har holdt meg varm i hele dag ♥

 

 

/ God fredag, frisk eller syk!

Det beste med blogge

I gr gikk det opp for meg hva som er det beste med blogge :-)

Tenk at et innlegg om mitt glade liv uten "thigh gap" skulle spre seg som ild i trt gress, runde 10.000 likes (fy flate!) og f hundrevis av kommentarer og delinger p Facebook. Jeg har ikke sett maken til engasjement noensinne og jeg er helt overveldet!

 

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Kunne vrt meg :-)

 

La meg frst f presisere at jeg absolutt ikke dmmer de som har valgt legge seg under kniven, for det er selvsagt veldig mange grunner til at man velger gjre det. Problemet er nr det fikse p utseendet blir normalen - og jeg er opptatt av at operasjoner og inngrep ikke skal bli den enkleste lsningen p et problem, slik Sophie Elise beskrev det.

Kanskje spesielt lettpvirkelig ungdom som sliter med ting p innsiden, som tror at en operasjon eller to vil lse alt - det er dette jeg vil til livs. Jeg vil ha tilbake jenters og gutters selvtillit, og jeg vil at man skal vre stolt av den man er, akkurat snn man er!

Og det var alts frst i gr det for alvor gikk opp for meg hvorfor det er s fantastisk blogge. Og svaret p det fant jeg i innboksen min, for jeg tuller ikke nr jeg sier at den var full av meldinger fra jenter i alle aldre som hadde lest innlegget mitt.

Noen av dem kunne fortelle at de slet med ekstremt lav selvtillit. Andre flte at selvtilliten var ganske ok snn egentlig, men at den de siste rene hadde begynt skli ut litt og at veien n ikke var s lang til vurdere operasjoner eller sm "uskyldige" korrigeringer.

S var det mdre i alle aldre som i altfor lang tid hadde irritert seg over at kroppen ikke lenger ser ut som fr. Som ikke lenger liker se seg i speilet, fordi det etter hvert har blitt umulig se forbi alle "feilene". Som ikke lenger tror p kjresten som stadig vekk sier at han syns kroppen er vakker. Alle de mammaene som etter ha lest min tekst, der jeg bermte min mor for ha hatt et avslappet forhold til sin kropp - begynte tenke over hva slags signaler de sendte videre til sine barn.

Og felles for alle disse tilbakemeldingene: De hadde lest mine ord og ftt tilbake troen p at det er mulig komme seg forbi alle de ulike hinderne. At det er hp for den lave selvtilliten. At dette var akkurat den pminnelsen de trengte, for jobbe med kvitte seg med tankene om at en "enkel" lsning hos kirurgen ville lse alle problemene p innsiden.

At det hjalp lese om andre med en slapp mammakropp, og kanskje innse at det faktisk er helt normalt. At det er bra som forelder g foran som et godt forbilde - og vise barna at mamma er stolt av den hun er.

Er det rart jeg er glad her jeg sitter?! S tusen takk. Til alle som har lest og likt, delt eller kommentert. Til alle som vil vre med ta tilbake selvtilliten :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/

Flg p Facebook