hits

februar 2018

Hvor ble du av, februar

Ikke spr meg hva som skjedde, men februar er forbi. Februar - hvor i all verden tok den mneden veien? Kan det vre den forferdelige kulda som spiste den opp? For n, n er det greit. N kan vinteren takke for seg, n kan vren banke p dren snn den skal gjre i starten av mars.

Det kan godt komme litt mer sn om et par uker, men det er viktig at vren titter innom frst, for si at den er p vei. At det er hp, liksom. Jeg trenger det!

Men selv om det er altfor kaldt for en frysepinne, er det i dag alts siste dagen i februar! De to frste mnedene av ret er forbi, og jeg gleder meg til en liten oppsummering ♡

FEBRUAR

Beste kjp

Nye ski! Trodde aldri jeg skulle si det, men de to dagene vi fikk i skilypa p Norefjell med knallbl himmel og knirkete sn... Hadde han som solgte meg skiene dukket opp i lypa, ville jeg gitt ham en smask midt p truten. (Okei, kanskje ikke helt midt p, men du skjnner greia)


Det var magisk.

Beste bomkjp

Jeg trekker forresten tilbake det smasket midt p truten til skiselgeren, for i min begeistring glemte jeg helt at han prakket p meg et snt rensesett til felleskia mine, som jeg selvflgelig ikke fikk bruk for. Han burde visst at jeg, som skulle st p ski for frste gang p veldig mange r, ikke ville trenge et rensesett. Vel, hper han fikk mersalg-kvota si.

Fullfrte prosjekt

Da vi kjrte inn i oppkjrselen foran huset etter nesten en uke p vinterferie, flte jeg at prosjekt vinterferie var fullfrt. Det er en jobb pakke bilen for fire personer og en hund, samt komme seg fram til hytta (med noen omveier), vre der sammen med 14 andre, for s pakke seg hjemover etter endt ferie og komme seg hele hjem.

Prosjekt som viderefres til neste mned

Off. Dette kommer ikke Peter til like. Mer info kommer snart...

Peter-yeblikk

Da vi oppdaget at vi hadde kjrt feil til Norefjell, og mtte snu.. S klarer vi for pokker'n skli p glatta over i autovernet p andre siden. Jeg tror ikke jeg har hrt Peter banne s heftig noen gang. Forstelig, men dog. Ftt beskjed om at det koster 10.200,- fikse skaden, s jeg tror bilen vr fr vrra som den er ❤️

Christina-yeblikk

Jeg kan jo ikke svare annet enn: Tubeosten. Jeg beklager fortsatt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Tristeste yeblikk

Det gr fortsatt opp og ned med tristheten. Det kommer bursdager og det kommer sanger p radioen og det kommer minner i hodet og man m grte litt. Snn er livet, og det gjr ganske vondt.

Herligste yeblikk

Gleden nr noen str p langrennski for aller frste gang, og penbart har arvet tffheten til faren sin! Det var en fryd se den lille kroppen suse nedover bakkene sammen med Farmor og hre latteren bakover i sporet. Glede!

Bilde som aldri havnet p bloggen

Jeg vet ikke helt hva som skjedde her, men jeg skulle prve ta bilde av den gamle lua mi fra 80-tallet...


 

Friskus

Jeg har sttt p ski. That's it! Haha..

Daffus

Jeg har ikke kommet i gang med hjemmetrening enda, til tross for at jeg har store planer. Det er jo noe hele tida! Eneste trsten, er at det fles bra at jeg har sagt opp treningsabonnementet mitt. Penger spart, i det minste!

Mnedens seier

Jeg har vrt p God Morgen Norge. Jeg kan fortsatt ikke tro at det faktisk skjedde! Og at det attptil ikke var s ille som jeg hadde trodd - det er en skikkelig seier i seg selv. N skal det sies at jeg er sjeleglad for at vi var p vinterferie da God Morgen Norge og TV2 Nyhetskanalen ringte for sprre om jeg ville komme en tur i forrige uke - men det trenger jeg vel ikke fokusere s mye p ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Yndlingssanger

Jennifer Lopez - Us (Ja, jeg lengter etter sommer!)
Amanda Delara - We don't run from anyone (Da hun fremfrte denne lta p Vixen fikk jeg et "yeblikk" der jeg trodde jeg drmte 😂)
Endre Nordvik - I can't find my way home (Norskt og vakkert)
Thea & The Wild - Medicine (Denne minner meg om barndommen)
 

/ Takk for n februar - og velkommen mars, hper du blir mye varmere!

Dette skjedde med smreosten

Etter ha lest dette innlegget p Peters blogg, er det mange som har begynt tvile p meg. Som person, som medmenneske, som individ. For hvordan i all verden kunne jeg gjre noe som dette?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og, vel. Det er vel ikke annet gjre enn legge seg flat..

Okei, s er jeg kanskje ikke like fanatisk opptatt av tube-klemming som resten av det norske folk. Det vil si, jeg er ikke s opptatt av hvordan det gr underveis - s lenge jeg fr smurt knekkebrdet mitt i en fei.

Joda, i gamle dager, da jeg hadde all verdens med tid til lage frokost kun til meg selv om morgenen, var jeg opptatt av snt. Men ikke n. N er det viktigere bare f det p, slik at knekkebrdet kan slukes i en fei.

Ogs rydder jeg opp i rotet litt senere.

Men dere skjnner, akkurat denne smreosten var spesiell. Den var mye seigere og hardere enn vanlig, selv om jeg ikke merket noe til det i starten. Det er bare meg som spiser baconost i denne husstanden, s jeg kan ikke rdfre meg med noen andre heller, for f det bekreftet.

Men etterhvert som dagene og ukene gikk, ble det nrmest totalt umulig f innholdet ut av tuben. Jeg har et triks jeg lrte av eksen min, som gr ut p holde tuben langs kanten av kjkkenbenken, for s dra tuben oppover slik at innholdet presses nedover - alts i retning korken og utgangen.

Men dette trikset funket ikke p denne tuben, innholdet var for hardt! Og dermed mtte jeg g for lsningen "presse alt man har midt p, og hpe p det beste".

Og det fungerte til en viss grad, det - helt til tuben eksploderte i bunnen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Akkurat i det yeblikket, burde jeg jo kastet hele tuben, for jeg skjnte jo at Peter kom til reagere.. Men s hadde jeg det litt travelt, s jeg slang bare tuben midlertidig ned i en av skuffene i kjleskapet og tenkte at jeg sikkert kunne f ut nok til et knekkebrd til, ved en senere anledning.

Det rakk jeg alts ikke fr den stakkars tuben ble brettet ut p bloggen til Peter.

S ja. Jeg legger meg flat, jeg skjnner at dere reagerer, jeg skjnner at jeg sikkert har mistet mange lesere det siste dgnet. Men jeg lover, dette var en engangshendelse - det var innholdet som var for seigt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ny tube er kjpt inn - gi meg en ny sjanse, plis?
 

/ Alt godt
- Christina
❤️

Nr det murrer i en tann

Det begynner bli noen uker siden jeg skrev om at jeg hadde vrt hos gynekologen for ta celleprve, og da var det flere som kommenterte at det faktisk finnes n ting som er verre enn ligge i den beryktede stolen...

Nemlig g til tannlegen.


 

Og det var faktisk ikke fr det begynte murre s smtt i en tann for noen uker siden, at det gikk opp for meg hvor lenge det er siden jeg selv var hos tannlegen sist. For broren til Peter er tannlege, og planen var begynne fast hos ham, siden han er best i landet. (Okei, mulig jeg har noe inhabile kilder p akkurat det, men jeg tror faktisk det er sant).

Problemet er bare at nr vi frst befinner oss p Kolbotn der min svoger jobber, da er det enten helg eller ferie. Og svoger'n og jeg har et godt forhold vi alts - men be ham jobbe litt p en sndag snn at jeg skal f sjekket gebisset mitt, der gr faktisk grensa.

S derfor har jeg bare utsatt det litt.

Og litt til.

Og enda litt.

Og n er det fem r siden sist jeg var hos tannlegen, og jeg kjenner at det ikke er bra i det hele tatt! Jeg har nemlig hatt fire begynnende hull siden jeg var 18 r, og har holdt dem i sjakk med tannpuss og fluorskylling og tanntrd (hver eneste dag!) siden da.

Men n kjenner jeg alts at det murrer litt. Jeg har ikke borret siden jeg var 16, og da husker jeg at jeg tenkte at det ble siste gang jeg noensinne skulle borre en tann uten bedvelse. Kall meg pingle, men den flelsen av pirke borti nerver i en tann som repareres... Yk! Jeg grsser av tanken.

Og n har alts det bestille en time for en tannsjekk blitt et stort problem! Jeg klarer ikke ta opp telefonen og ringe, hele meg stritter imot.

For det frste har jeg noia fordi jeg vet jeg m borre, for det andre er jeg usikker p hvordan det str til med visdomstennene mine. For det tredje har jeg en flelse av at det kommer til bli en dyr opplevelse, og for det fjerde.. S har jeg bare ikke lyst!

S n har det blitt en ond sirkel, da - jo lenger jeg venter, jo strre hull fr jeg vel i tennene. Og enda verre: det blir bare dyrere og vondere f det fikset.

Heldigvis finnes det hp, for i min fortvilelse spurte jeg p snap hvor lenge det var siden Snoogle hadde vrt hos tannlegen, og jeg har serist aldri ftt s mange svar i retur fr!

Overraskende mange svarte at de gikk fast n gang i ret (flinke folk!), men s var det heldigvis (for meg) vanvittig mange som svarte at det var altfor lenge siden forrige tannsjekk. Ikke at det hjelper da, det er bare fint vite at vi er veldig mange i samme bt.

Men denne uka skal jeg klare det. Trosse frykten og plukke opp telefonen.

S gjenstr bare krysse fingrene for at det er et par rs ventetid ;-)
 

/ ☎︎

8 ting jeg har lrt i ferien

Det er skikkelig spennende dra p ferie, men som alltid er det ikke s verst komme hjem igjen heller ;-)


Det syns hvert fall han til venstre, som gleder seg til f slappe av i fred igjen 😂
 

N er bagene pakket ut (bortsett fra n, s klart), for 12 timers-regelen gjelder fortsatt. Alts regelen om at bagen m tmmes og ryddes bort innen 12 timer etter hjemkomst - for gr det lenger tid enn dette, er det kjrt.

Vel hjemme, er jeg klar for en liten oppsummering - for jeg har lrt noen ting i vinterferien ;-)
 

1. SJEKKE KARTET

Man sjekker kartet fr avreise, man kan faktisk ikke stole blindt p at GPS'en skal gjre hele jobben. Heldigvis gikk det mye bedre kjre hjem fra Norefjell enn det gjorde kjre til (Les mer om det her)
I dag valgte vi kjre strake veien hjem, uten en tur over fjellet i snvr og synkende minusgrader for stikke bortom Nore og Uvdal. Vi var alts hjemme p halve tiden det tok kjre til, haha.
 

2. KONTANTER

Dette er siste gangen vi reiser p biltur uten ha sjekket om vi har med kontanter! Frst skulle vi betale en bomavgift kontant i en konvolutt, og det var svidt vi fikk skrapet sammen nok penger. S gikk vi tom for spylervske p hjemveien, og da vi omsider fant en bensinstasjon, ble vi mtt av dette:


At det var..? Kontanter?!
 

Det var tillp til panikk i bilen, for vi kunne ikke kjre en meter til, uten spylervske. Jeg skulle bare sjekke lommeboka mi en siste gang, og jeg kan fortsatt ikke tro at det hadde gjemt seg en hundrings mellom bankkortet mitt og coop-kortet. Jeg har aldri kontanter (det vil si: Jeg kommer til ha det fra og med n), s da ble det jubel i bilen:


Spylervske og 3 ferske boller!
 

3. DEKNING

Det er ikke dekning overalt i Norge i 2018. I alle fall ikke p min mobil, og det har medfrt store problemer for Konatil noen dager n. Jeg hadde dekning i skisporet, men bortsett fra der, tok det tre kvarter legge ut en enkel snap.
S n er jeg alts s takknemlig for teknologien i heimen. Alt funker som det skal, nettet leverer lynraskt, og jeg har dekning p telefonen. Livet! :-P
 

4. UTSIKT

Etter ha vknet opp til dette de siste dagene, har jeg innsett at jeg tror jeg trenger mer utsikt. For flelsen man fr av kikke utover p noe: natur, sj, fjell, whatever - den er ganske s magisk.


😍

5. Lille speil

Denne uka har jeg ogs lrt at folk m bli flinkere til ta hensyn til andres hyde. Spesielt nr man skal henge opp speil p veggen i en utleie-hytte:


 

6. Puslespill-krise

Jeg har ogs lrt at puslespill som i utgangspunktet er vanskelig, faktisk blir ti ganger verre nr det ikke er noen garanti for at brikkene gr kant i kant. Alts, dette gjorde vondt se p - og jeg hper ikke dette er noe som blir vanlig framover:


 

7. EKS-FRYSEPINNE

Jeg er jo fdt frysepinne, og kler meg veldig godt om vinteren. Det gjorde jeg da jeg skulle ut i skisporet ogs, men n skjnner jeg jo hvorfor langrennsfolk er s tynnkledde! Det blir s varmt! Jeg kunne ikke tro mine egne yne da jeg mtte kaste lua p et tidspunkt, bare for pne litt p ventilen, liksom. Det var masser av minusgrader, og der staket jeg avsted uten lue. Neste gang blir det kanskje bare ett lag med ull ;-)
 

8. FAMILIE

Jeg hadde ikke trodd det gikk an vre 18 stykker (og 2 hunder) p en hytte uten at det skulle bli konflikter. Jeg er s glad for at jeg fikk en s fantastisk familie p kjpet da jeg fant Peter, for makan til familie alts. Enda mer glad er jeg p vegne av barna mine som fr skape minner med en hel skokk med fettere og kusiner. Det er fantastisk.
 

/ Takk for n vinterferie! Og velkommen mandag i morgen - hper du blir fin ☀️

Bortover-ski p knirkende sn

Fy sren! Endelig er de nye skiene testet - og etter to dager i lypene m jeg bare f si: Helt bl himmel og knirkende sn - dette m jo vre Norge p sitt vakreste?!


 

Vret er alts p topp her p fjellet, og da vi spente fast skiene og la i vei i skisporet, ble jeg nesten sltt i bakken av det vakre landskapet p alle kanter. Og fordelen med ha med seg sm barn p tur, er at tempoet naturligvis tilpasses litt. Og det var bra for meg...

For da resten av flget feis av sted, tok vi uerfarne det rolig i lypa. Og fikk ekstra god tid til nyte omgivelsene :-)


 

Nr det gjelder skiferdighetene mine var de vel som forventet: Ikke gikk det spesielt bra oppover, og ikke gikk det spesielt bra nedover.. Makan til vinglete armer og ben tror jeg ikke Norefjell har sett fr, haha!

Men allerede p dag 2 i lypa gikk det litt bedre bde fram til rasteplassen og hjemover, s her var det faktisk bittelitt forbedring spore i sporet! (Joda, jeg ploget som en helt nedover, men det er jo kun grninger som bare setter utfor..)

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg tror faktisk bortoverski-frykten fra nittitallet er i ferd med avta. Og det m sies vre en skikkelig seier for denne frkna ;-)


 

Akkurat n lurer jeg p om vi fr til en siste skitur i morgen fr vi skal reise hjem - tenk om jeg er i ferd med bli ei ski-jente? Neida ;-)

Joda.
 

/ At en sku' f oppleva detta 😂

Panikk, GPS og bulk i bil

Du vet det har vrt en tff start p vinterferien nr du ankommer hytta totalt utslitt.. Ogs s bra som det s ut!

For som mange av dere muligens fikk med dere p bloggen til Peter, startet ikke denne uka med et smell, akkurat. Eller, det var vel kanskje akkurat det den gjorde.

For mandag morgen vknet ungene og jeg superklare for kjre til hytta s fort vi hadde ftt i oss litt frokost. Vi hadde pakket kvelden fr, slik at alt var klart.

Men da Peter kom tuslende fra badet, skjnte vi ganske snart at vinterferien mtte settes p vent. Han var nemlig grnn i ansiktet, og ikke lenge etter fikk han bekreftet at plegget han kvelden fr mistenkte hadde gtt ut p dato for lengst, hadde gtt ut p dato for lengst.


Jeg ble sendt p butikken for kjpe det ndvendigste 👍🏼
 

Heldigvis gjorde et dgn til sengs susen for han far, og i gr suste vi endelig av sted i retning Norefjell.

Det var i alle fall det vi trodde. For GPS'en vr ville ikke sende oss til Norefjell. Den ville sende oss til Nore. Og da vi endelig hadde ankommet Nore - viste det seg at vi hadde kjrt helt totalt feil. Alts virkelig.

Jeg som hadde snappet og koset meg fra bilen, burde jo luktet lunta da jeg fikk melding av en kompis der det stod "Eh.. Sjekket snap n, er dere i Veggli..? Det er jo ikke riktig vei?"


Og jeg bare: "Jaja, seff er vi i Veggli" 😎
 

Panikken var et faktum, og da vi skulle snu, klarte bilen attptil skli p glatta snn at vi fresa inn i autovernet. Vips, s ble "bannekassa" noen femtilapper rikere.

Siden vi penbart ikke kunne stole p GPS'en i bilen, gikk vi for Google Maps. Vi skulle vrt framme p hytta klokken 16.00, men ny forventet ankomsttid var n 18.35. Da fikk mor panikk og begynte nesten grine. I tillegg mtte jeg s tisse at jeg holdt p gjre i buksa, og da vi endelig fant en bensinstasjon i demarka, lp jeg bort til dra for oppdage en lapp i ruta: "pner snart". Livet p landet, ass.

Da ble det to ganger femti nye kroner i bannekassa p mor, fr jeg faktisk mtte finne meg et lite skjul og sette meg p huk bak. Jeg beklager, men det var krise. (Og 14 minusgrader, s det var ikke akkurat noen glede).

Google Maps ville ta oss tvers over fjellet for komme til Norefjell, og jeg kan serist ikke huske sist jeg var s redd.

Store brytekanter (I Larviks-mlestokk) og ikke et livstegn se i noen retning. Bomavgiften mtte faktisk betales cash kontant i en konvolutt, og jeg svettet sidelengs da jeg endevendte lommebker og jakkelommer etter kronestykker. Jeg mtte faktisk hakke ls et kronestykke mellom setene, som hadde klistret seg fast i det jeg hper var gammel eplejuice. Herregud for et syn det m ha vrt.

Men det var helt fantastisk vakkert over fjellet. Jeg enset det ikke s klart, jeg s det frst i morges da jeg sjekket bloggen til Peter:


Norge ❤️
 

Men vi kom fram til slutt. Helt utslitte - men til gode, varme velkomstklemmer, og lukten av taco.

Jeg tror kanskje vi kommer til slite litt med overbevise barna om ta en liten svipptur i bil med det frste, men jeg satser p at det hjelper nr vi skal kjre hjemover til helgen.

For da skal vi nemlig kjre etter et gammeldags kart i papirform, og det blir straka vegen hem. Definitivt ingen omveier over fjellet ;-)
 

/ N kan ferien starte!

Den gule dingsen

Jaha. S er det alts mye som tyder p at jeg er stokk, stein dum X-/

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For siden vi snart suser til fjells p en aldri s liten vinterferie - tenkte jeg det kunne vre lurt prve de nye skiene p. Jeg kunne med mitt blotte ye se at det hadde skjedd litt p bindings-fronten siden 90-tallet, og at det s ganske s fancy ut.

Men du vet du er i trbbel nr gubben kommer luskende med kameraet - og du kikker p klokka og oppdager at du har sttt og klnet med f p deg skiene i nesten tre kvarter...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For jeg trodde det var et slags klikk-system, der man bare kunne klikke skoen p plass..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men ingenting ville klikke, og den gule dingsen lot seg ikke rikke. Siden han med kameraet stod og ristet p hodet, ba jeg ham om hjelpe til. Hah..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"h..."
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Skal den ikke bare nedi her, da? Ikke det nei.."
 

Jeg var fast bestemt p ikke google, for jeg tenkte at n som jeg skal bli skiutver, m jeg i jssenavn klare f p meg skiene mine sjl. Jeg hadde akkurat konkludert med at butikken hadde solgt meg ski med bindinger som ikke fungerte, da jeg oppdaget scrollefingeren til Peter p Google.

Mannen hadde kapitulert, og kunne fortelle meg at vi begge var stokk, stein dumme. For den gule dingsen skulle jo vris til siden, den..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
ja..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Klikk!" ogs "Klikk!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Heh...
 

S i morgen tidlig drar vi alts til fjells, og jeg gleder meg stort til prve mine nye ski, som likevel ikke viste seg vre "noe helsikes drit", "alle fabrikkfeilers mor" og "den verste oppfinnelsen siden krigen".

 

/ Unna vei, her kommer jeg 

Hjertesmelt ❤️

I dag hang jeg opp en klesvask, da jeg plutselig mtte hjelpe til med noe p kjkkenet. Det gjenstod bare henge opp et par smting fr jeg var ferdig, og det var det tydeligvis to sm yne som hadde ftt med seg fra puslespill-avdelingen.

For da jeg kom tilbake etter et par minutter, var alt tyet hengt opp. Jeg hadde ftt meg en liten hjelper!

Men s fikk jeg ye p det som m vre noe av det steste jeg har sett noensinne:


Klypene! ❤️

/ *Smelt*

Snn helt vanlige bortover-ski

S var dagen kommet - ikke spr meg hva som skjedde. For i 1994 sverget jeg p at det aldri skulle bli aktuelt igjen. Noensinne.

Jeg sverget mens jeg satt p bussen p vei hjem fra en klassetur, totalt utslitt etter ha prvd ta igjen resten av klassen, p mine grusomme, bakglatte ski. Der og da bestemte jeg meg for at skiging, det var ikke for meg.

Lite visste jeg at jeg 24 r senere skulle vre gift med en mann med en stor familie, som hvert r i vinterferien drar til fjells for st p bortover-ski ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S i dag har jeg kjpt mine frste par med ski! Det fltes helt uvirkelig - og det var like fr jeg mtte beklage til mannen som hjalp meg i butikken. For jeg kunne jo ikke svare p noe av det han lurte p, hva slags ski jeg var ute etter, for eksempel.

- "Eh.. Har du helt vanlige bortoverski..?"

Det eneste jeg klarte svare p, var hvor hy jeg er og snn cirka hvor mye jeg veier - selv om jeg ikke visste at det faktisk har noe si for skiene. Jeg trodde man tok snt p yeml og hpet p det beste, jeg ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg ringte Mamma, og fortalte om mine nye ski. Jeg sa jeg var superskeptisk, fordi jeg var s ufattelig drlig da jeg stod p ski sist, ret det var OL p Lillehammer.

Da lo Mamma hyt, fr hun svarte:

"Men du, de skiene du hadde p den turen, de lnte jo jeg etterp, da vi skulle p skitur med jobben til Pappa! Og de skiene var det noe galt med, de var jo gruuuusomme! De skled bedre bakover enn de hadde glid forover. Jeg mtte i alle fall ta dem av meg og g nesten hele veien, husker jeg - og vi kastet dem faktisk s fort vi kom hjem."

S n yner jeg et bittelite hp, fr jeg skal spenne fast skiene p fjellet til uka. Min frste skitur p 24 r, det er faktisk ikke til tro.

Men det fr g som det gr - jeg kommer i alle fall til ta en liten testrunde rundt hytta fr jeg bestemmer meg for om jeg skal legge ut p langtur ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ .. To be continued ☃🎿

Fredagslista

1. HVOR BOR DU?
Larvik, Vestfold, Norge.

2. SIVILSTATUS
Gift tobarnsmor

3. EGENTLIGE ALDER
35

4. ALDER I HODET
27

5. HVILKEN BOK LESER DU AKKURAT N ?
"Hjertet er en ensom kriger" av Carson McCullers. Har holdt p i en evighet, men har store planer om bli ferdig i vinterferien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

6. HVILKET MOTIV ER DET P DRMATTA DI?
Den er helt svart! Mtte bytte ut yndlingen som det stod "HELLO YOU LOVELY PEOPLE" p, fordi den drysset s flt. Men den likte jeg skikkelig.

7. FAVORITT MOBILSPILL?
Har faktisk ikke spill p mobilen. Mer enn nok med Instagram og Snapchat.

8. BESTE DUFT?
Liljekonvalene i mai.

9. VERSTE DUFT?
Jeg er (dessverre) fdt med helt ekstrem luktesans, s denne listen er lang. Men tror oppkast og andre ting som produseres av kropp kommer hyt p lista. Ogs surstrmming.

10. FAVORITTLYD?
Snn skikkelig klukkende barnelatter. Og sn som knirker under skoene.

11. HVA ER DET FRSTE DU SIER NR DU VKNER?
- "Nei, tror ikke det er morgen enda, alts.."

12. FAVORITTFARGE?
Bl

13. HVA SKAL BARNET DITT HETE?
Hadde jeg ftt en til, ville det blitt en Even eller en Frida.

14. HVA ER DET VIKTIGSTE I LIVET?
Familien og hverdagsgleder!

15. FAVORITTMAT?
Mutterns ost- og skinkepai. Prv den!

16. FAVORITTSJOKOLADE?
Topris og Draumur :-)

17. LIKER DU KJRE FORT?
Ja, men ikke i trafikken.

18. SOVER DU MED KOSEDYR?
Nei, aldri hatt kosedyr.

19. HVILKEN BIL VAR DIN FRSTE BIL?
En rd Ford Orion med mye rust og soltak. Pappa investerte, lillesster og jeg kjrte. Savner den fortsatt!

20. HVEM VILLE DU HELST MTE, OM DU FIKK TREFFE HVEM DU VILLE?
Herman Flesvig eller Erlend Elias <3 (Dream high, they said)

21. FAVORITTDRIKK?
Noisy.

22. HVILKET STJERNETEGN ER DU?
Tyren (hvis man bruker opplegget som gjaldt p 80-tallet)

23. SPISER DU ENDEN P BROCCOLI?
Det er jo den beste delen!!!

24. OM DU KUNNE FARGE HRET I HVILKEN FARGE DU VIL, HVILKEN FARGE VILLE DU VALGT?
Rosa. Eller grtt.

25. ER GLASSET HALVTOMT ELLER HALVFULLT?
Halvtomt. Trist, men sant.

26. FAVORITTFILM(ER)?
Dirty Dancing og Sleeping with the enemy. Ingenting er som filmer fra 80- og 90-tallet! 

27. SKRIVER DU UTEN SE P TASTATURET ?
Ja.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

28. HVA FINNES UNDER DIN SENG?
Ingenting, det er en snn kontinentalseng med sokkel.

29. HVILKET ER DITT FAVORITTALL?
4 og 13.

30. FAVORITTSPORT SE P?
Hndball.

31. KAFFE ELLER IS ?
Ja takk, begge deler! Eller, m nesten velge is. Det er jo noe av det beste som finnes.

32. FRASE/ORD DU BRUKER OFTE?
"Du kdder?" og "Peter? Sitter du p do enda?"

33. SOMMER ELLER VINTER?
Haha, den var lett - sommer for ever! <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

34. DITT FRSTE HUSDYR?
Det var faktisk en hamster som het Trine. nsket meg en kosete liten krabat, men fikk en spinnvill en som ikke hadde ro i rumpa. Men hun var veldig st, da :-)

35. HVA GLEDER DU DEG MEST TIL AKKURAT N?
At det straks er helg, og at det er vinterferie til uka ❤️
 

/ God fredag, folkens! 🌟

Hello you sexy!

Jeg har blogget i 2,5 r, og vrt aktiv p Snapchat i snart 3. Og det er n spesiell ting som gjr meg ekstra stolt:

Jeg er sannsynligvis den eneste bloggeren i Norges land som aldri, ikke n eneste gang, har mottatt noe som helst upassende. Ikke noe snusk, ikke noe ufint, ikke et eneste dick pic. Noensinne.


 

Og det har jeg alts vrt s ufattelig stolt av! lreit, s er jeg kanskje ikke den typen man sender dick pics til - og det skal sies at strsteparten av flgerne mine er kvinner. Men det er jo en fin liten gjeng med menn som flger meg ogs, og jeg har vrt s stolt av at disse har vist seg vre ekte mannfolk. Som vet hvordan man oppfrer seg p nett, og som ikke har hatt noe nske om vise fram ting jeg overhode ikke har noe nske om se.

Men n sitter jeg alts og river meg i hret av den nye snapchat-oppdateringen. For en ganske uventet flge av denne oppdateringen, er at jeg plutselig har ftt en jevn strm med nye flgere hver dag, som penbart ikke er norske.

Flere av dem sender direktemeldinger til meg, og i starten skjnte jeg ingenting. S jeg spurte en av dem som hadde sendt melding til meg p engelsk, om hvor han hadde funnet meg:

- "You were in my feed", svarte han.

Hvordan lille meg har havnet i utenlandske feeder er ganske uforstelig, men av en eller annen grunn dukker jeg alts opp der. Og det viser seg vre noe forbanna herk, for mange av "My new followers" er visst noen forbanna kjtthuer.


 

For pardon me: Jeg visste ikke at det  pne en snap uten svare - betyr at man takker ja til motta slibrige bilder! ja, unnskyld meg - det var jeg nemlig ikke klar over. Vi driver ikke med snt p snappen min, skjnner dere, my new followers - her liker vi ikke f en stor penis i fleisen mens vi spiser lnsj p en helt vanlig onsdag. Eller tirsdag. Eller mandag.

Vi driver ikke med snt - og oppfrselen deres gjr meg bde kvalm og forbanna. For jeg koser meg p snapchat, jeg! Det er mitt morsomme lille fristed der jeg deler litt her og litt der, og setter av mye tid i lpet av en dag til  svare p innkomne snapper.

Og hvem er egentlig disse folka..? Som ser seg ndt til sende dritt til ukjente jenter som helt innlysende ikke har bedt om det? Hvis det er hva man nsker bruke tiden sin p... Stakkars. Det er jo bare fryktelig stusselig og trist.

Om ikke annet, har jeg blitt enda mer glad i alle mine hflige, fine, artige, lreite flgere p snap. En ting er i alle fall sikkert: Vi lar oss ikke stoppe av idioter og deres peniser. Vi skal fortsette ha det like artig som fr ❤️
 

/ Mvh, Umulius82 👊🏼

Hva er du redd for?

Scared young woman
(Licensed from: BDS / yayimages.com)
 

Jeg er redd for mye rart. Jeg er redd for fly, jeg er redd for lukeparkere (!), jeg er redd for norovirus.

N var det kanskje litt strre perspektiver de snakket om p radioen i gr, men de diskuterte i alle fall at DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) nettopp har sluppet en fersk rapport med resultater fra en stor underskelse om hva vi nordmenn er mest redde for.

Og snt elsker jeg lese om! Statistikker og oversikter, dette var interessant info - selv om verken norovirus eller lukeparkering stod p lista ;-)

P 1. plass over hva vi nordmenn er mest redde for, troner "Cyberangrep p styringssystemer". Kanskje ikke s overraskende, jeg er i alle fall utrolig glad for at jeg ikke aner noe som helst om hvor mye som kan g t skogen dersom styringssystemer blir angrepet..

Jeg husker Bjarte Tjstheim fortalte i Radioresepsjonen en gang, at han en morgen hadde logget seg p nettbanken, og plutselig oppdaget at sparekontoen hans stod i 0. Det hadde skjedd en feil i bankens systemer, og borte var sparepengene hans.

Heldigvis ble det rettet opp i da Bjarte ringte dem - men jeg ble da klar over at ting som dette kan skje. Hva slags styringssystemer er egentlig mest srbare? I Norge? I verden? Kanskje best for snne som meg  ikke vite...

P 2. plass ligger "Terrorangrep i Norge", og p 3. plass "Kapring, skoleskyting eller annen vpenbruk mot uskyldige":


Faksimile: DSB.no
 

"Forsyningskrise" er punktet vi er minst redde for her til lands, og jeg skal si jeg fikk litt tenke p da jeg studerte denne lista. "Langvarig strmbrudd over 24 timer" for eksempel - det har ikke streifet tankene mine engang. Men det kan vel skje fr eller siden?

P sprsmlet om hvor vi vil ske informasjon dersom det har oppsttt en krise, svarte de fleste "Nettaviser", "TV" eller "Radio". Heldigvis var det 0% som svarte alternativet: "Papiravis, Instagram, Snapchat eller E-post", hehe. Den dagen du drar fram papiravisa for sjekke hvorfor flyalarmen gr, er det kanskje p tide ta en tur til fastlegen :-)

Jeg er forvrig skikkelig redd for naturkrefter, helt siden den gangen jeg satt vrfast p Mauritius med sykloner p alle kanter, har jeg hatt noia. Vi kom oss ikke bort fra ya siden flyplassen naturligvis var stengt, og mtte teipe vinduene og holde oss innendrs. Jeg blir fortsatt helt skjelven av tenke p at naturen gjr som den vil.

Ogs er jeg redd for pandemier. At virus muterer og at bakterier blir resistente.

Direktren i DSB, Cecilie Daae, sier at Norge tross alt er et trygt land bo i, men at vi aldri vil f et samfunn helt uten risiko. Og at det er mange mennesker over hele landet, som hver eneste dag jobber for at vi skal ha et s trygt samfunn som mulig.

S om ikke annet, innser jeg n at redselen min for norovirus og lukeparkering er sterkt overdrevet ;-)
 

/ Men flyskrekken min, den blir 😳✈️

Sol i fleisen

De siste seks rene har barnebursdagen i februar fungert som et skille her i huset. For i 2012 tasset jeg inn p Ullevl sykehus 11 februar i skikkelig kulde. Fem dager etter krket jeg meg hjemover i smeltevann og deilig solskinn!

Og helt siden da har midten av februar fungert som en slags kneik - for i februar snur liksom det meste.

Jeg har aldri vrt spesielt glad i vinteren, men dette ret syns jeg har vrt spesielt tungt. Mye sykdom, lite energi og mange tanker - jeg har virkelig ftt kjenne p at det er tungt nr man ikke fr noe gratis drahjelp. Og let's face it: Vinteren er seig, den er mrk, den er kald - den gir ikke mye pfyll.

Men i gr ettermiddag kikket jeg ut av vinduet og oppdaget at det fortsatt var lyst. Klokka var 17.20! Og jeg ble alts s glad at jeg mtte gi ungene en klem. De skjnte s klart ingenting, og enda mindre da jeg mumlet: "Mamma er s glad fordi det fortsatt er lyst ute.."

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er jo fortsatt vinter og full sthei, men n er det s innmari lys i tunellen for snne frysepinner som meg. Snne som trenger litt sol i fleisen for kjenne at livet er lreit. Som gleder seg til sove i bare trusa igjen, og ikke mtte pakke seg inn i pysj og et ekstra pledd opp vinterdyna.

I dag er det bare 5 uker og 5 dager til vi skal stille klokka n time fram til sommertid - og dagen i dag er 3 timer og 8 minutter lenger enn ved vintersolverv. (Jeg sjekker endringen hver eneste dag, haha)

Og du, har du mulighet i lpet av dagen, kom deg ut i frisk luft. Om det s bare er for fem minutter. Kle deg godt, kom deg ut, snus inn den iskalde lufta, kjenn p at det er dette som er livet. Dette er ditt liv - og det er du som er sjefen! Dine tanker gjr deg - og hvis livet suger akkurat n, bryt alt ned i bittesm biter. De sm tingene kan ogs gi litt pfyll, tro meg ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ ☀️🌱

Jubileum og mimrefjes

P akkurat denne dagen for seks r siden, ble jeg mamma for frste gang. P selveste termindato, og attptil var det morsdag. Tenk noe s herlig, da - finere morsdagsgave kan man jo ikke f!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fersking <3
 

Jeg husker s godt jeg l p postoperativen etter keisersnittet, ute av stand til rre meg. Spinalbedvelsen satt fortsatt i, og jeg l der og kikket i taket. Sykepleierne sa jeg burde sove litt, men hvordan i all verden skulle jeg klare det?

Jeg var helt utslitt, men jeg hadde akkurat blitt mamma, og jeg hadde bare sett det lille nurket noen f minutter fr jeg ble trillet avsted. Og n l jeg der og ventet p de to guttene mine.

Det gikk fire timer fr en sykepleier spurte: "Har ikke babyen din blitt trillet opp til deg enda? Det er klart du m ha babyen din hos deg! Jeg skal f noen til ringe p dem."

Bare noen minutter etterp kom Peter inn, med rdsprengte yne, trillende p den lille sengen med vr ferske lille bylt oppi. 

- "Har han grtt mye?", hvisket jeg.

- "Han her, nei..", svarte Peter, "Ikke en lyd. Han ligger bare og sover og koser seg, han."

Mens pappaen selv var bde rdsprengt og blek p likt. Og da inns jeg at hele verden hadde rast ned i hodet p den nybakte faren. Det var han som hadde grtt. Min samboer, mannen som hatet barn.

Og det hele var s uvirkelig. Jeg hadde lenge hatt p flelsen at vi ventet en gutt, men jeg kunne jo ikke vre helt sikker. Men n, etter ni mneder, var han her.

N skulle vrt nye liv starte. S mange sprsml. S mye usikkerhet. Sove n? Spise n? Hvor mye melk trenger egentlig en baby? Hvor mange bleieskift i lpet av en dag?

To grnne foreldre som skulle lre mens de gikk. S blir man kjent litt etter litt, og etter hvert klarer man plutselig lese en liten tass uten sprk. Det lille knirket der for eksempel, det betyr at han begynner bli sulten. Fram med den magiske ammepuppen.

Men kjre lille seksring; det var jo ikke meningen kle p deg s mye at du nesten ble kokt p vei hjem fra sykehuset. Vi var bare livredde for at du skulle fryse. Det var ikke meningen klippe deg litt i fingeren den gangen jeg skulle klippe neglene dine heller, men fingrene dine var s bittesm at jeg sikkert skalv litt p hnden.

Vi famlet mye i starten, Pappa og jeg. Men vi gjorde vrt aller beste. Og noe riktig m vi jo ha gjort, for i dag har vi verdens flotteste seksring i hus.

Gratulerer med dagen, gutten vr 

/ ❤️

For en dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Peter og Konatil ;-)
 

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, for klokka er sent p kvelden og jeg er s steike trtt at ya gr i krss. Jeg har nesten ikke sovet de siste nettene, kanskje aller minst i natt.

Du vet den flelsen nr du vkner, tror det er morgen, og plutselig kommer p hva det er du gruer deg til? Ogs smeller det til i magen og blodet fosser gjennom rene og du bare kan glemme sovne igjen.. Det skjedde meg i natt, ganske nyaktig klokken 02.56. (Ja, jeg kikket p klokka)

Derfor var det en stuptrtt Christina som mtte i TV2s lokaler i dag morges. Bare det mte var i grunnen en seier, for jeg var alts s nervs at det ikke gr an beskrive med ord.

Bare se p dette.


Ikke akkurat klar for skjermen..
 

Hos TV2 var det hektisk, bare tenk p hvor mye som er i sving i lpet av en morgensending. Gjester her og der, Blomster-Finn som er ferdig for dagen, programledere som skal bytte plasser og ut p taket for melde vret, Wenche som lper fram og tilbake med ingredienser, innspillingsfolk og sminkrer og jeg vet ikke hva.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ogs sitter man der da, og lurer p om man skal si "Hi there hello" p stotrende engelsk til Lissie som akkurat er ferdig med spille, men s kommer plutselig Vr Staude svinsende ut for hilse, og vips s er det dags for sette seg i sminkestolen.


 

Og sminkestolen hadde jeg faktisk gledet meg til! For jeg har aldri blitt sminket fr, bortsett fra den gangen jeg ble ny i Det Nye (sorry, link til den saken fr vi ta en annen gang) - og det viste seg vre skikkelig moro!

Sminke er jo helt gresk for meg, s jeg satt der og fulgte nysgjerrig med p hvilke koster som ble brukt til hva, og ikke minst hva slags farger som ble brukt hvor. Han med sminkekosten skulle jeg gjerne tatt med meg hjem, for forvandle et svnvrak til en relativt fresh person trodde jeg ikke var mulig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Og bak meg sitter Christel Alsos <3
 

I dag vet jeg ikke helt hva som skjedde med nervene. For det var som om jeg forstod at det var for sent snu, da vi tok heisen opp i studio. Jeg kunne jo ikke sette meg i en sofa og begynne grte heller. (Eller forresten, det var like fr p et tidspunkt).

Men da jeg var ferdig sminket, kom programleder Peter ut p venterommet for prate litt, og.. Makan til trivelig fyr! Han er jo tobarnsfar, og vi snakket om barnehagevirus og snapchat og egentid og jeg vet ikke hva.

Det roet meg skikkelig ned, for plutselig inns jeg at: Det var jo bare han og oss som skulle prate - s var det ikke bare fortsette samtalen foran kameraet, p en mte?


Takk for snap, Fredrik <3
 

Jeg skal ikke si at jeg ikke kjente pulsen da jeg satt der i sofaen, vel vitende om at fredagssendingen var p lufta.. Jeg tenkte i alle fall at det var godt ha Peter ved siden av meg som er mye flinkere til svare p sprsml enn meg.

Men jeg klarte det.

Fy farao - jeg hilste p frykten i dra og inviterte den inn p kaffe! Jeg hoppet ut av min deilige komfort-boble og takket ja til noe skikkelig ubehagelig. Og jeg overlevde.

Akkurat n er jeg pre sliten, men helt overbevist om at jeg er bittelitt tffere enn jeg var i gr ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Tusen takk for alle klemmer og snapper ❤️

Bittelitt ubehagelig

Det er flaut  si det, men hele livet har jeg takket nei til ting som har vrt bittelitt ubehagelig. Det er jo s mye enklere dt, enn takke ja.


 

Da jeg gikk i 4.klasse p barneskolen, skulle vi ha juleavslutning med forestilling for foreldrene. Vi skulle spille Juleevangeliet, og alle jentene ville selvflgelig vre Maria. Jeg var snn passe gira selv, men hang meg p gjengen som vanlig. Selvflgelig kunne jo jeg vre en av hovedpersonene! Men da lreren skulle trekke lapp om hvem som ble den heldige, holdt jeg p gjre i buksa da han leste opp navnet. For det ble meg.

Ikke bare skulle jeg spille Maria, jeg skulle synge ogs. Jepp, to vers, solo, helt alene. For ei jente som ikke liker oppmerksomhet, var det jo fullstendig krise. Jeg husker nesten ingenting fra selve kvelden, bare at jeg kikket utover salen og s alles yne som var rettet mot meg mens jeg stod der og sang. Det var faktisk ikke gy.

Jeg tror denne opplevelsen som Maria i spotlighten, ga meg sceneskrekk. Det brant seg i alle fall spass fast i hukommelsen at jeg har unngtt slike ubehagelige ting helt siden da.

Men s kommer det dager der jeg skriver litt om sceneskrekk og prestasjonsangst p denne bloggen, ogs fr jeg meldinger og kommentarer om at jeg ikke er alene. Om at det er flere som har det som meg, og som syns det er fint lese om andre som ogs sliter.

Ogs begynner hodet gruble litt. Hvor lenge skal man oppholde seg i denne komfort-boblen sin, egentlig? Jeg er 35 r, er det kanskje p tide begynne pushe grensene sine litt n? Eller skal jeg fortsette gjemme meg for den barnslige frykten en stund til, og unng takke ja til alt som er "bittelitt ubehagelig"?

Jeg trosset jo sceneskrekken min p Vixen i fjor og holdt en takketale. Jeg overlevde. Ble jeg kanskje litt sterkere etterp ogs? Vanskelig si, men kanskje litt?

En ting er i alle fall sikkert, hvordan skal man bli tffere hvis man aldri mter frykten sin i dra?

S i gr gikk det en liten f i meg. God Morgen Norge hadde vrt p trden hele uka, de ville ha med bde Peter og meg i studio. Fredagssendingen. Fastelavensboller med Wenche. Christel Alsos. Lissie. Det blir s bra, s!

S jeg sa lreit. Jeg sa lreit mens jeg kjente hjertet galoppere i vei. Jeg sa lreit, mens hendene ble klamme og den teite panikken spredde seg i mellomgulvet. Live-TV. Eh ja, bittelitt ubehagelig.

Men det verste er at jeg gjr det litt for dere. Haha, det m vre noe av det dummeste jeg har skrevet noensinne, men pokker'n alts. Kall meg teit, men jeg liker tenke at det er dere som pusher meg litt! Som forteller meg at det kommer til g bra.

Jeg syns liksom jeg hrer dere: "Men tenk s gy da! sitte der og prate med Vr og Peter, og kjenne lukten av Wenches fastelavensboller. Ikke tenk p at det sendes p TV, bare tenk at dere sitter og skravler. Skravling kan du jo! Smalltalk er jo det beste du vet."

Og det er det jo. S det fr g som det gr. Jeg overlever nok - og kanskje blir jeg til og med litt sterkere etterp :-)

/ Men send meg gjerne en klem <3

Bare en stol

Jeg har tenkt mye p hvor heldig jeg var i mine to svangerskap, der jeg begge gangene fikk "gleden" av vralte inn p fdeavdelingen ved termin. Alt hadde sett bra ut underveis, og jeg var s heldig at tanken p selve fdselen var min strste bekymring.

Baby foot in hands
(Licensed from: bartoszbienia / yayimages.com)

 

S heldige er det dessverre ikke alle som er, og i dag fikk jeg en mail fra noen studenter som gjorde meg oppmerksom p en ildsjel som heter Carina. 25. april 2016, fdte Carina lille Thea. Thea ble fdt i svangerskapsuke 27, hun var ekstremt prematur, og veide 1214 gram (alts, jeg kan ikke forst hvor lite det er...)

I tiden som fulgte p sykehuset, ble det mange timer med "Kengurumetoden" p Nyfdtintensiv-avdelingen. Dette er alts en metode for behandling og pleie av premature barn, som betyr hud-mot-hud-kontakt mellom mor/far og det premature barnet. De nybakte foreldrene bytter ofte p sitte med den lille p skift, 24 timer i dgnet, 7 dager i uka.


En helt fersk pappa Alexander Dybdahl - med en enda ferskere liten Thea <3
(Foto: Carina Juliussen)

 

Problemet er bare at sykehusene mangler stoler! Sykepleierne m lpe rundt p jakt etter lenestoler, og det er rett og slett ikke nok stoler til dekke behovet. Jeg er helt enig med Carina som mener at de fantastiske sykepleierne som jobber p nyfdt-intensiven har viktigere ting gjre, enn  dra tunge stoler gjennom gangene.

Det som startet som en finn-annonse, der Carina hpet f tak i to solide lenestoler for dekke behovet p Ullevaal Sykehus, har i dag blitt til det lille prosjektet: "Bare en stol".

N jobbes det med samle inn penger for  n mlet: 59 stoler mangler, fr alle sykehusene i Norge har stolene de trenger!

Studentene som kontaktet meg, har i dag opprettet en innsamlingsaksjon p bidra.no. Det er sjeldent jeg videreformidler ting som dette, men for for-tidlig-fdte-barn er en stol like viktig som medisinsk behandling! Og jeg ble s glad i hjertet mitt av  lese om Carina, som nsker hjelpe andre i samme situasjon som hun selv var i for snart to r siden.

Spre ordet - og trykk her for lese mer om prosjektet, eller for  bidra 🌟
 

/ Noen av de strste miraklene i verden er ganske sm ❤️ 

Nytt i gangen

Noe av det gyeste med f malt ferdig, er  henge opp ting p veggene. Ting som dette tar vanligvis lang tid hos meg, men denne gangen hadde jeg faktisk et par ting liggende p lur.

For med to sm i hus blir det jo litt luer og votter og halser p vinterstid, og det er viktig at de lrer seg legge ting p plass. En egen skuff eller en egen kurv i gangen kan vre lurt, slik at de har sitt eget system. (Dessuten er det veldig viktig at de ikke tar etter far sin, s jeg prver fortelle dem at skohylla er til for brukes, selv om sko i strrelse 45 aldri finner veien dit ;-) )

Jeg tenkte lenge p kjpe et par kurver til henge p veggen, men fr jul i fjor ramlet jeg helt tilfeldig over disse "oppbevaringskulene" (ikke sponset) - som barna bare kan stappe tingene sine oppi!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

De rommer overraskende mye, og siden de er gjennomsiktige er det lett finne det man leter etter. Barna syns det er gy, og ekstra stas er det ha hver sin.

N gjenstr bare kjpe en sittebenk med oppbevaringsskuffer til ha langs denne veggen, perfekt til stvler, sko og klr som ikke er i sesong. Kan man f nok oppbevaringsplass forresten? Jeg tror ikke det ;-)

Litt trtt og litt kaos

Jeg kjenner jeg ikke er 20 r lenger, gitt - det tar p vre p vift til langt p natt og deretter dele seng med en mann og en dobbeldyne. Jeg er fortsatt trtt, men i dag har vi i alle fall kommet oss hjem til Larvik etter tre netter hos svigers.

Siden Mamma og Pappa solgte barndomshjemmet mitt for snart 10 r siden, er liksom hjemmet til svigers det nrmeste jeg kommer barndom i veggene. Jeg fler meg veldig hjemme der - og selv om jeg ikke kjente Peter da han var liten, er det veldig koselig sove p det gamle promperommet hans ;-)

Dagen startet forvrig kjempedrlig da jeg oppdaget at Snapchats siste oppdatering hadde funnet veien til min telefon. Folk sier at endringene kommer til g seg til, men jeg er usikker p akkurat det. (Vi fikk ny oppvaskmaskin for snart to mneder siden, og jeg savner fortsatt den gamle, for si det snn)

Alts, makan til kaos er det lenge siden jeg har vrt borti. Jeg skjnner ingenting, jeg ser bare storyen til 4 - 5 av de jeg flger, og jeg har isteden ftt en hel haug med uinteressante amerikanske folk i feeden min... Kan noen forklare meg hvordan jeg fr dem bort? Uansett hva jeg gjr, kommer de tilbake neste gang jeg logger p.


 

Ryktene skal ha det til at man m sende en snap til de man nsker se mer av, for f dem over p venstre side i feeden. Jeg sendte en melding til Peter, men han dukker fortsatt ikke opp - s jeg aner ikke om det faktisk funker. Men jeg har ftt vanvittig mange snapper i hele dag - TUSEN TAKK! Jeg fler meg beret over f vre med dere videre i oppdateringskaoset ❤️

N skal jeg f p TV'n og frese gjennom litt Farmen Kjendis, for n ligger jeg veldig langt bakp. Snart finaleuke og greier! Ogs er dagen i dag 2 timer og 32 minutter lenger enn den var p vintersolverv. Tenkte bare nevne det ;-)
 

/ God tirsdagskveld 🌟

Dobbeldyne og respris

Akkurat n kjenner jeg at jeg angrer litt p at jeg ikke tok bilder i gr.. Men det er det verste jeg kan tenke meg gjre i snne sosiale sammenkomster, spesielt med kjente fjes p alle kanter.

Kvelden begynte bra, jeg var s fornyd med meg selv, for jeg klarte faktisk snike meg forbi presseveggen uten at noen merket det. Peter og Line Victoria (Supporterfrue) var ganske gira begge to p la fotografene f sitt, at de ikke la merke til at jeg forsvant.

Men plutselig hrer jeg en dame rope, s jeg snur meg - og kikker rett inn i et smilende fjes. S vinker hun p meg, jeg rister p hodet, hun smiler samtidig som hun sender strengeblikket, jeg rister p hodet igjen, fr hun stirrer som for si "joda, du kommer her". S begynner hun g mot meg - og jeg lurer et par sekunder p om jeg skal legge p sprang, fr jeg innser at jeg har p pensko med hler, og at jeg tross alt ikke er ti r gammel.

S jeg ga opp. Inn i presseveggen med seg - hei hallo, like kleint som i fjor.

Jeg har funnet et bilde av Peter og meg fra presseveggen, men det er jo ikke lov legge ut andres bilder uten tillatelse. S jeg sendte en melding til hun som hadde skrevet artikkelen, men bildet var ikke hennes. S sendte jeg en melding til fotografen, men han jobbet for NTB, og sa at jeg mtte kontakte dem. S for noen timer siden sendte jeg NTB en mail med sprsml om jeg kan bruke bildet i et blogginnlegg, men der er det vel bare vaktsjefen som er p jobb n, s jeg fr vel ikke svar fr i morgen. Litt sent det, gitt.

Det med at jeg hadde p pensko med hler i gr var jo selvsagt en krise, for p lrdag ble det bestemt i en fei at vi skulle reise til svigers istedenfor at de skulle komme til oss. Dermed mtte jeg pakke i en fei, og jeg fant ikke de svarte, myke skoene mine! Dermed mtte jeg ta de med hler, og det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke er s god p snt. S i gr tasset jeg halve kvelden rundt i bare strmpebuksa. Gikk s fint, s ;-)

Det blir faktisk bare gyere og gyere med Vixen for hvert r som gr, det er utrolig trivelig se igjen folk man ikke har snakket med p evigheter. I gr var det faktisk s mye folk at jeg ikke kan ha sett halvparten av dem som var der. Kanskje fordi jeg bare er 159 cm p strmpelesten uten pensko, hehe ;-)

Rosinen i plsa var selvflgelig at Peter fikk Juryens respris, jeg har serist aldri sett Peter s satt ut og tom for ord som da han skulle prve holde en takketale. Men det gikk jo s bra!


Bilde med tillatelse, har tatt det sjl 🙈
 

I r var det ikke noe After Party i regi av Vixen, s alle ble litt satt ut da festen plutselig var over. Selv for en trtt smbarnsmor fltes det litt tidlig ta kvelden kl 23, s det ble en liten samling p rommet vrt, fr vi fant ut at vi mtte ordne en obligatorisk burger som nattmat.

Jeg m innrmme at det meste har blitt mye lystigere etter at Line-Victoria (Supporterfrue) kom inn i livet mitt, og hun stod som vanlig for de fleste latterkulene i gr ogs. Men mot slutten av kvelden ble hun borte, og jeg sendte en melding og spurte hvor hun hadde blitt av. Hun svarte at hun var p vei til rommet vrt, men minuttene tikket og ingen Line dukket opp. S sjekket jeg om hun hadde oppdatert snapstoryen sin..


 

Halv to var det kvelden, og jeg gledet meg som en unge til krype under dyna. Det var bare ett stort problem. Ser du hva som er feil p dette bildet?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Dobbeldyne. D o b b e l d y n e. Dobbeldyne! Nei og nei og nei. I hele natt har jeg vknet hver gang Peter har rsket dyna over p sin side, jeg kan ikke forst hvorfor det produseres dobbeldyner, og jeg kan i alle fall ikke forst hvorfor det finnes dobbeldyner p hotellrom!

I tillegg var det demonstrasjoner utenfor Stortinget i dag morges, s vi brvknet til hylydt roping og aggressive kamprop. Ikke akkurat den sovemorgenen og nydelige natten p hotell jeg hadde drmt om, men ;-)


Dobbeldyne og furtetryne 😏
 

Men festen var alts helt topp! Og jeg er ufattelig stolt av Peter som fikk kveldens gjeveste pris. Og at fantastiske Marna ble "Folkets Favoritt" andre ret p rad - og at Kristin Gjelsvik som vant "rets Livsstil" brukte tiden sin veldig godt p scenen ❤️

Jeg syns rets utdeling er et bevis p at ting er i endring, og det til det positive. Og jeg er kjempestolt av f vre med p moroa.
 

/ Ett r til neste gang 

Klare for fest!

Puh, kjapt innom - endelig er den store dagen her! Dagen som har virket s fjern, s lenge. Om bare f timer er vi klare for prisutdeling, og jeg kjenner faktisk nervene fra i fjor godt i magen.. :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har grublet litt, og tror rett og slett jeg klappet sammen i fjor fordi jeg inns at det faktisk kunne vre en mulighet for at jeg stakk av med en pris. I r er jeg mye roligere, jeg tar det som et tegn - og har ikke tenke p noen takketale ;-) 

Men jeg vil bare si at jeg er ufattelig stolt over  st p finalist-lista! Jeg vil veldig gjerne takke alle dere som stemte p meg - jeg tror dere forstr hvor mye det betyr.

Peter og jeg sitter p hotellrommet i skrivende stund, n hopper vi straks inn i finstasen fr vi tar imot et par, tre, kanskje sju, tte bloggere som stikker innom for litt slarving p rommet. S er planen  tasse i flokk til festen!

Jeg har forelpig ikke klart  finne ut om sendingen kan streames noe sted, s jeg antar det ikke str p planen i r. Men jeg regner med det blir en del snapping bde her og der utover kvelden :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...Og om noen timer venter denne senga p meg 😍
 

/ Hrs i morgen, litt utp dagen 😆

Fr Svigerfar inntar huset

Hver gang jeg nevner Svigerfar p bloggen, fr jeg kommentarer om at han m skrives om oftere... Og det skjnner jeg godt :-)


 

For jeg har jo skrevet mye om mitt gode forhold til Svigermor, ja faktisk s mye at VG snappet det opp og kom p besk fr jul for lage en sak om oss. Men sannheten er jo at jeg har vrt heldig og ftt i bde pose og sekk. For jeg har en super svigerfar ogs!

Han er en morsom fyr - alltid blid, han har uhorvelige mengder kunnskap i toppen, og en kondis man bare kan drmme om. Dessuten stiller han alltid opp. Jeg husker jeg hadde kjpt en bursdagsgave til Peter da vi bodde i Oslo, som mtte hentes i butikk. Og jeg kjrer jo ikke bil i Oslo...

S da bestemte jeg meg for  hre med Svigerfar om han kunne hjelpe meg. Og han svarte "ja, klart det", fr jeg rakk fullfre sprsmlet mitt. Snn er han! Uten unntak.

Men s fr jeg jo litt drlig samvittighet ogs, for svigers bor et par timers kjring unna oss, s vi ses jo ikke veldig ofte. Derfor er mlet vrt at de skal slappe av og kose seg med barnebarna sine nr de frst er her.

Men av en eller annen grunn, dukker det bestandig opp et eller annet Svigerfar m ordne for oss. Henge opp lameller. Fikse sluket i vasken. Male et soverom. Eller som n sist; male en gang..


Den gangen Svigerfar vrengte buksa si og kastet seg over malepenselen 😂❤️
 

I morgen inntar svigers huset, og denne gangen er det ekstra viktig at Svigerfar ikke kaster seg over noen oppgaver. For den siste uka har han ligget rett ut med bronkitt og srs drlig allmenntilstand, og selv om ryktene skal ha det til at medisinen har kicket inn for alvor n - er det viktig at han tar det med ro.

Og siden det fortsatt gr gjetord i min svigerfamilie om den gangen Svigerfar forsvant midt i familiemiddagen, og han ikke kom tilbake og Svigermor mtte lete etter ham - tar jeg ingen sjanser. For hun fant Svigerfar med malespannet i hnda, det viste seg nemlig at han "bare mtte male litt". Midt under middagen.

Jeg kan alts ikke risikere la ham komme p besk i morgen til en uferdig gang. Da vrenger han nok buksa fr han har kommet p innsiden av dra ;-)

S i dag har jeg svingt bde pensel og rulle! Det gjenstr enda et strk p et par vegger (panel alts, for noe herk!), men gangen skal bli ferdig fr han kommer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Av en eller annen grunn (heh..) har jeg begynt bli ppasselig s ikke rrleggersprekken syns p bilder.. 😝
 

Det verste er jo at jeg er litt usikker p fargen, men det kan jeg ikke skrive - for hvis Svigerfar stikker innom bloggen i lpet av helgen, kan det fort hende Peter og jeg kommer hjem etter Vixen til en helt annen farge p veggene :-P
 

/ God fredag 😘

Alltid sommertid

I dag leste jeg noe som gjorde at flere brikker falt p plass. Jeg fikk nemlig en kommentar fra Ina, som hadde lest et debattinnlegg, og kom til tenke p meg! Og jeg ble hoppende glad, for dette var virkelig gledelig lesning :-) 


 

Innlegget var en oppfordring til at vi nordmenn br slenge oss p Finland og Sverige som n vurderer f en slutt p stille klokka fram og tilbake to ganger i ret. Yey! 

Debattinnlegget het "Sommertid hele ret!", og med fare for gjenta meg selv: Jeg trodde ikke jeg hadde noen kampsaker, jeg.. Men dette m jo definitivt vre en av dem! For hva i all verden skal vi stille klokka for? Hvorfor kan vi ikke bare kjre p med sommertid hele ret?

Det stille klokka har jeg i grunnen mislikt i hele mitt voksne liv, men jeg begynte  hate det da jeg ble mor. Og skribenten skrev det s fint; "Smbarnsforeldre kan ikke stille barna sine."

Og en ting jeg ikke hadde tenkt p, er at vi hver hst over natta fr servert n time ekstra mrke midt p dagen. Selve oppskriften p depresjon - og dette med vinterdepresjoner er jo ikke akkurat noe uvanlig fenomen her til lands.

Jeg ante ikke dette, men sommertid ble visst opprinnelig innfrt i Tyskland under 1. verdenskrig, med ml om spare energi. (Norge fulgte etter samme r.) Om sommeren er sommertiden gunstig fordi vi fr n time ekstra med dagslys om kvelden - og dermed kan vente en time lenger med bruke ekstra belysning. Men i nyere tid er det mye som tyder p at energiforbruket heller gr opp om sommeren, fordi vi bruker strm p kjle ned boligene vre. S dette energi-argumentet har vel lite for seg i 2018.

Jeg m innrmme at jeg virkelig kjenner p vintermrket selv hvert eneste r - og kan det vre, som skribenten skriver, at mrket ikke hadde sltt meg s hardt dersom jeg faktisk fikk venne meg til det gradvis, noen minutter av gangen... Jeg tror faktisk det hadde vrt veldig mye bedre for oss alle med sommertid hele ret. 

S, kan vi ikke bare bli enige om avvikle hele greia?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vet ikke med deg, men jeg stemmer JA ☀️

Instagram: @konatil


Flg p Facebook