hits

mars 2016

Alene p tur i verden?

Endelig! I dag er jeg kvitt bde viruset og rrleggeren, formen er mye bedre og vr nye do er endelig p plass. Det blir nesten litt rart vkne i morgen tidlig uten den trivelige mannen susende rundt p lille-doen - men jeg tipper rrleggeren selv syns det skal bli herlig slippe flere morgener hjemme hos familien Klonk.

Denne uka har Peter en slags Japan-spesial p bloggen sin, hvor han mimrer tilbake til tida han bodde i Japan. Nr jeg leser innleggene hans, er det som bli kjent med ham p en ny mte - for dette skjedde jo lenge fr vi mtte hverandre. Samtidig som jeg blir stum av beundring for den mannen - s er sannheten at jeg ogs blir kvalm og svimmel bare av tanken p dra helt mutters alene til en by med 15 millioner innbyggere!

Hvem er det som gjr snt?!

 


Denne lille jyplingen gjr snt..

 

For det m jo vre snn, at enten er man av typen som elsker kaste seg ut i snne eventyr p egenhnd - eller s er man det ikke. Jeg er det definitivt ikke. Og ved siden av min kjre mann, ser jeg ut som verdens strste pingle! Jeg har nemlig aldri hatt noe nske om utforske verden alene, og selv om jeg elsker oppdage nye steder og reise til ulike land - s er det helt klart som del av et reiseflge. Aldri alene. Aldri.

Peter presterte jo miste kofferten sin p undergrunnsbanen i Tokyo samme dagen som han kom ned. (Les historien her) Her snakker vi om et massivt togbane-nettverk med 40 millioner passasjerer hver dag. Da han fortalte den historien frste gang, begynte jeg faktisk kaldsvette fordi jeg s for meg hvordan jeg ville reagert hvis det var meg.

Alene? I Tokyo? Med alt av verdi liggende i kofferten? Jeg er rimelig sikker p at mine dager hadde endt i Tokyo, og at jeg aldri hadde kommet meg hjem til Norge igjen.

Det er jo ikke snn at jeg aldri har utforsket verden selv. Jeg husker spesielt n gang, jeg var riktignok ikke alene - for jeg overtalte bestevenninnen min til bli med. Vi var fem r gamle, og hadde ftt streng beskjed av mdrene vre om holde oss i boligfeltet, og ikke sykle ut til hovedveien. Jeg var selvutnevnt reiseleder, og syns det hrtes morsomt ut sykle til hovedveien. S da gjorde vi det. Dere som har hrt p Podcasten vr, vet jo hva som skjedde akkurat denne solfylte dagen ute ved hovedveien:

Vi mtte p en blotter.

Heldigvis ingen skade skjedd, men man trenger jo ikke vre Einstein for forst at hvis det er nok sykle to hundre meter fr man stter p noe spass ubehagelig - s legger man ikke frivillig ut p langtur alene for utforske verden!

 

TOKYO, JAPAN - MARCH 14, 2014: Signs densely line an alleyway in Kabuki-cho. The area is a renown nightlife and red-light district.
Alene p tur..? Tru'kke det.

 

/ Jeg vet ikke med deg, men jeg blir i alle fall hjemme :-)

* Flg Konatil p Facebook *

En snn dag

Sorry, men i dag er det en snn dag. En snn dag hvor jeg egentlig ikke burde poste noe nytt innlegg, for jeg er liksom litt for syk til komme med en god historie. Jeg vet mange bloggere bruker bloggen som en slags dagbok, men jeg er ikke helt der. Livet mitt inneholder litt for lite glitter til brettes ut i dagbokform.

Men i dag har det jo ogs vrt en snn dag hvor jeg egentlig burde holdt senga og aller minst hatt mammaperm, og siden jeg bde karret meg ut av senga og hadde mammaperm, s kan jeg jo like gjerne oppdatere bloggen ogs fr jeg stuper i seng.

Peter og jeg blir faktisk ikke enige, for han mener det er best ikke blogge nr man er syk. At det bare blir syting og klaging uansett p snne dager - men samtidig ser jeg jo at veldig mange stikker innom "Konatil" i lpet av en dag, og det gjr meg s glad! S da tenker jeg at det er bedre skrive noen f ord  - enn ikke gi lyd fra seg i det hele tatt :-)

I dag har vi hatt en hndverker p besk, nrmere bestemt en rrlegger som var p plass 07.15 i dag tidlig. Det var litt for tidlig for lillesnupp og meg. La oss bare si det snn at vi fortsatt er litt tidsforvirret etter ha stilt klokka.. Heldigvis var gutta oppe og hoppet, s rrleggeren var i full sving da lillesnuppa og jeg kom subbende ned trappen til frokost.

Jeg regner med snne morgenfugler av noen rrleggere er vant til se trtte fjes nr de er p hjemmebesk s tidlig om morgenen - men jeg tror neppe de er vant til at trtte fjes ikke blir det spor mer vkne i lpet av dagen. For siden vi skulle bytte ut en hel do, og siden arbeidet visstnok ikke gikk helt knirkefritt, s ble den stakkars rrleggeren hos oss i veldig mange timer.

Og jeg s ut som et vrak da han kom, og jeg s ut som et vrak da han dro - seks timer senere. Jeg fikk en snn intens trang til forklare meg ogs, det var like fr jeg pnet munnen og lot ordene rase ut: - "Ja, eh, nei - jeg pleier ikke g i denne gr joggebuksa hele dagen alts, det er bare det at jeg er syk n - og jeg har rett og slett ikke orket ta meg en dusj enda, selv om det er ettermiddag - jeg er bare s innmari gen. Jeg har mer enn nok med ta meg av lillesnuppa her, og hret mitt pleier ikke st snn til alle kanter heller alts, det er bare i dag - du kom liksom p en litt drlig dag, da kan du si.."

Ikke at han sannsynligvis brydde seg, men jeg fikk bare en snn trang til forklare meg. Det verste er jo at han kommer tilbake i morgen tidlig - og da kommer jeg jo ikke til se det spor bedre ut, haha :-)

Jeg skal jeg vedde p at jeg fortsatt har p meg den gr joggebuksa mi, ogs.

 


Takk til Snapchat som gjr sykedagene litt lystigere :-D

 

/ Dusje - s marsj i seng. Nattis :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Kveldsbad og snrrfiller

En lang og fin pske er over, og ikke bare klarte vi kjpe inn nok mat og doruller til en halv uke med gjester - vi sitter ogs igjen med ting til overs! De to engangsgrillene og tilbehret vi skulle fyre av p solfylte dager, ligger enda og venter p pskesola.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nr pskesola lar vente p seg.. :-)

 

Men pytt sann. Snart er det vr, og helt rlig har jeg hatt andre ting tenke p denne psken. Som for eksempel ha nok trkepapir innen rekkevidde til enhver tid. Fireringen sparket nemlig i gang ferien med feber, etterfulgt av hosting og mengder med snrr. Da han begynte bli bedre, brt selvflgelig samme virus ut hos lillesster.

Siden jeg har immunforsvar som en liten maur, har jeg vrt veldig ppasselig med hndhygienen den siste uka.. Antibac og spe og vann og nye hndklr til den store gullmedaljen. Gubben mener jeg er hysterisk, for han tar dette med smitterisiko med knusende ro.

- "Oi, litt rester etter barnas middag? I'll take that!"

Det hele toppet seg fredag kveld, da Peter og broren skulle ta seg en joggetur utp kvelden. Mens jeg satt hjemme med antibacen min, la gutta inn et aldri s lite kveldsbad p veien. Lufttemperaturen var et par plussgrader, og jeg advarte om at badevannet sannsynligvis var "du-kommer-s-garantert-til--bli-syk"-kaldt..

 


Brothers in baths

 

Tre dager har gtt siden fredagsbadet, og gjett hvem som har mttet innta horisontalen p sofaen:

 

 

Er det mulig? La oss bare si det snn at diskusjonen n gr for fullt. Den ene mener han har immunforsvar som en hest - mens den andre mener det er lett se hvem som har trket flest barneneser og sttt i flest hostekuler denne psken!

 

/ Urettferdig. Drittfyr.

* Flg Snurtefjes p Facebook *

Pskeplanleggeren

Da jeg var liten, betydde pske bare n ting: Kos. Feriekos. Familiekos. Hyttekos. Pskeegg-kos. Det fantes ingen bekymringer i verden - og aller minst i forkant av en pskeferie. Jeg hrte aldri muttern klage heller - selv om det var hun som stod for planleggingen. I alle r har jeg egentlig tenkt at alt gikk helt av seg selv. Pskeegget hadde pskeharen fylt, hyttenissen hadde fikset rent sengety p hyttesengene - og noen hadde p mirakulst vis fylt kjleskapet til randen:

 


Jeg burde jo skjnt at det l en liten mengde planlegging bak..

 

Men n.. N er det plutselig jeg som er muttern, og frst n innser jeg hvordan min mor m ha hatt det i alle r! For selv om vi bare skulle ha hjemmepske i r, s krevde det jo faktisk en hel del planlegging! Hvorfor i alle dager er det ingen som snakker om all logistikken som m p plass i forkant av hellige pskedager..? For det krever jo faktisk bde dyp konsentrasjon og et vkent kvinnehode.. ;-)

I r ble det alts ingen pskeferie til fjells, ingen lange utflukter med ski p beina og akebrett i rumpa. Men vi skulle ha gjester her hjemme isteden. Opptil flere, og de skulle atptil overlappe - og snt blir det hodekaos av.

Hva spiser vi til frokost? Hva lager vi til lunsj? Liker alle smoothie? Hvor mye ekstra m vi planlegge til middag? Er det stusselig ikke ha dessert? Hva skal vi putte i pskeeggene til ungene - og kanskje trenger vi voksne noe til kaffen? Hvor plasserte vi pskepynten da vi ryddet i fjor? Hva med bikkja, er det nok hundefr igjen i boden? Nok kaffe - herreminhatt, vi m huske kjpe nok kaffe! Og hva med de dagene vi skal p pskevisitt, hva tar vi med til verten da?

Oh no! Det har vi jo helt glemt tenke p, finnes det noen som holder pent i psken..?

 


Takk og lov for at du aldri tar fri, kjre Plantasjen <3

 

Og p dager som dette tenker jeg at jeg veldig gjerne skulle hatt mamma i kulissene her hjemme. En litt mer voksnere voksen som jobber i det skjulte og fr ting til g smlst, for det er ikke vi s flinke p enda. Fr hadde jeg mamma, n har jeg Peter. Og Peter, vel... han er ikke helt mamma.

Da jeg prvde presentere de mange bekymringene rundt pske og logistikk for ham, fikk jeg frst en falsk bekreftelse p at ting var i skjnneste orden og at han hadde kontroll p alt:

- "h, slapp av - det ordner seg..", sa han i kjent stil.

Det var inntil onsdag kveld - siste hverdag fr psken satte i gang. Da kom han nemlig p at han hadde glemt kjpe pskelam fr helgens innrykk fra fjern og nr, og spant av sted til butikken like fr stengetid. Etter ha trlet butikk nummer to, ringte han meg rimelig heseblesende:

- "Christina! Det er jo selvflgelig utsolgt for det derre forbanna pskelammet.. Hva pokker'n gjr jeg n a?!"

Ikke overraskende var det umulig oppdrive pskelam i siste time. Men selv om jeg veldig gjerne skulle hatt mamma som fungerende prosjektleder i huset, s skal gubben ha for n ting: Det ordnet seg jo faktisk. Ikke bare det, men det ble faktisk en kjempefin pske!

Dessuten var gubben fornyd han, for pskelam eller ei, han mente han tross alt hadde husket handle inn det aller viktigste..

 

 

/ Fortsatt glad psk, allihopa! :-)

* Flg Pskeplanleggeren p Facebook *

Ukas krangel - Telefonen

I ukesvis har jeg gledet meg til pske, med fridager og fred og ro og familiekos. Derfor fles det ekstra kjipt at stemningen er litt mollstemt hjemme hos oss akkurat n. Peter er nemlig grinete fordi vi har en pensjonist i hus. Og jeg kan visst takke meg selv, for pensjonisten - det er meg..

 


"Men Peter da.. Hvorfor vil du aldri kline med meg lenger?"

 

Det har vrt ganske stille fra meg p Instagram og Snap i det siste, og det skyldes enkelt og greit at telefonen min er i ferd med ta skikkelig kvelden. Det startet s smtt for noen uker siden, da begynte den plutselig leve sitt eget liv. Frst var den bare litt treg p avtrekkeren, s begynte den automatisk ringe opp folk jeg nettopp hadde sendt sms til. La oss bare si det snn at det ble et par flaue episoder..

Men det strste problemet n, er at halve skjermen er dekket av svarte streker - samt at den bruker en halv evighet p pne et program. Srlig fr dette gubben til klikke, for han eier ikke tlmodighet. Hver gang jeg sier at jeg skal ta en Snap, s tar det ett minutt fr Snapchat pner seg. S tar det et halvt minutt laste inn innkomne snapper, og da henger skjermen seg. Hvis jeg endelig fr knipset et bilde, tar det et nytt minutt fr jeg fr skrevet p tekst.

 


(Fra min story p Snap)

 

Innen jeg er ferdig p Snapchat, har Peter klikket i vinkel fem ganger, og sagt tjue ganger at jeg m kjpe meg ny telefon.

Men det er lettere sagt enn gjort, for jeg trenger tid. Jeg m vurdere hva slags modell jeg vil ha, den nyeste er jo altfor dyr, men samtidig kan jeg ikke kjpe en tre r gammel modell med drlig bildekvalitet nr jeg stadig knipser bilder til bloggen. Og hvor kjper man telefoner n til dags; bestiller man p nett eller drar man i butikk? Ahh.. Alle valgene gjr meg gal!

Dette fr det om mulig til klikke enda mer for gubben - og i forrige uke sa det stopp. Han dro meg ut dra, plasserte meg i passasjersetet, kjrte meg til byen, beordret meg inn i en butikk og ba meg om "ikke komme ut igjen uten en ny telefon i hnda".

Som jeg har nevnt fr, mistet jeg av en eller annen grunn all besluttsomhet da jeg ble mor for andre gang. Jeg hater ta valg, derfor kommer det vel ikke som noe sjokk at jeg brukte fryktelig lang tid i butikken. S forvirret var jeg faktisk, at jeg endte opp med kjpe prikk lik telefon som gubben. Haha, jeg visste jo ikke hva jeg skulle gjre!

Utrolig nok er det ikke dette styret som har laget den drlige pskestemningen her i heimen. Det som fr Peter til g i fistel, og som gjr at han mener jeg oppfrer meg som en pensjonist, er at n uke har gtt siden mobilkjpet - og den nye telefonen ligger fortsatt upnet i boksen sin.

Det er liksom bare det at.. Tenk om jeg kommer til savne den gamle telefonen? Tenk om den ikke er s treg likevel..? Tenk om jeg mister alle appene mine? Og hva med alle bildene? Er det ikke fryktelig mye styr f overfrt dem til et minnekort..? sj.. Tenk om jeg ikke skjnner noenting? Nei, jeg orker ikke ta dette i dag. Tror jeg venter til i morgen.

Og snn gikk liksom dagene.. Og for hver dag som har gtt, med treg og gammel telefon - har gubben blitt mer og mer grinete. I dag sendte han meg faktisk et blikk jeg aldri har sett fr. Jeg hadde nettopp bannet litt for meg selv fordi telefonen hadde skrudd seg av midt i en melding, og da jeg kikket opp mtte jeg et blikk som var blandet av vantro og avsky.

Og da gikk det opp for meg at i kveld, i kveld m jeg bare ta i bruk den nye telefonen min. Frst da kan psken begynne. Hverfall for gubben ;-)

 

 

/ Flg meg p Snap for se hva som skjer - umulius82 :-)

* Flg Pensjonisten p Facebook *

Karamell Heaven

Jeg har ingen intensjoner om bytte ut innholdet i rets pskeegg alts, men i dag gikk jeg p en aldri s liten snaskesmell..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg vet ikke om det egentlig er litt juks teste ut sukkerfrie oppskrifter n som Peter og jeg har godtestopp.. Men i dag klarte jeg rett og slett ikke la vre. Det er ene og alene takket vre Desiree, den herlige jenta bak bloggen Fitfocuse. Jeg flger henne p Snapchat (Fitfocuse), og hun er alts helt r p snappe mens hun kokkelerer p kjkkenet! Jeg fatter ikke hvordan hun fr det til, for nr jeg lager mat stopper alt opp bare jeg skal sjekke noe i oppskriften.

Men i dag kastet fireringen og jeg oss over lavkarbo-oppskriften hennes, med det fristende navnet "Turkake med karamell og salte peantter". Vi hadde det s moro! Jeg elsker f hjelp av ham, og det er s artig se alt han fikser selv. Med to barn i hus blir det ekte kvalitetstid nr man fr en av dem for seg selv :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hakkede mandler og en dsj mandelmel..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt stning m ogs til!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
No words necessary ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ogs litt 70% p toppen..

 

Da den herlige lukten av karamell ndde resten av huset, var Peter raskt p plass p kjkkenet og knipset bilder til Snapstoryen sin. Bare f minutter etter tikket det inn en melding fra min lillesster som tydeligvis hadde sjekket Snap i lunsjen:

 


" herregud! Lager dere karamell til storfint besk??"

 

Jeg kan ikke si annet enn at jeg hper det er igjen noen biter nr lillesster og svoger dukker opp i morgen. Og hadde jeg visst hvor lett det er koke sin egen karamell-fudge, s hadde jeg gjort det for lenge siden! Det midtpartiet er serist det beste jeg har smakt, og det er mulig jeg m g for kun fudge neste gang, haha :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oppskriften finner du alts her!

 

Beklager at det er litt stille fra meg p Snap om dagen, det har en grunn - og er forhpentligvis bare midlertidig. Men mer om den historien i morgen :-)

 

/ Yummi in my tummy!

* Flg Fudgekona p Facebook *

Who run the world?

Tenk at en dag som i utgangspunktet startet midt p treet, kunne ende opp med bli s fantastisk!

 

Superstar crowded by paparazzi

 

For i dag morges ble jeg vekket uhorvelig tidlig, etter en natt med ganske urolig svn. Jeg m nok bare innse frst som sist at jeg aldri noensinne kommer til sette pris p st opp fr klokken seks om morgenen.. Det til tross for at jeg begynner f en viss trening, men det blir jo for pokker'n aldri noe lettere!

P kjkkenet gjespet Peter og jeg om kapp mens vi prvde f p plass frokosttallerkner og kaffekopper, samtidig som vi prvde gi de altfor opplagte barna vre oppmerksomhet. Det var ikke fr vi satt i sofaen en stund etterp, at dagen plutselig tok en uventet vending. Uventet, men nydelig.

- "Men for helvete, da..", mumlet gubben.

Han banner veldig sjeldent foran barna, s jeg skjnte at det mtte vre noe alvorlig. Jeg snudde meg mot ham, og oppdaget at han satt og scrollet p telefonen.

- "Hva skjer?", spurte jeg bekymret.

Han ristet p hodet, fr han svarte surt:

- "Nei, glem det. Det var ingen verdens ting."

Jeg kikket nysgjerrig p ham, men det s ikke ut til at han ville si mer. S isteden for mase, fant jeg heller fram min egen telefon - kanskje en rask titt p dagens nettaviser ville gi meg et svar p gubbens gretne reaksjon. Jeg oppdaget at jeg hadde ftt en melding fra pappa, s jeg bestemte meg for lese den frst.

Og da falt alle gretne brikker p plass. For pappa hadde sendt meg et skjermbilde av dagens bloggliste - og slik s den ut:

 


P plass nr 12: Pappahjerte.. P plass nr 11: Kona til Pappahjerte ;-)

 

Jeg kikket bort p Peter, men han s fortsatt like sur ut. S jeg hentet mac'en, dette mtte jeg dobbeltsjekke p en strre skjerm! Og well, well, well.. La oss bare si det snn at jeg i dag, p merkverdig vis - endelig er hakket strre enn gubben! Og det er s innihampen deilig, for som mange av dere kanskje s p Bloggerne i forrige uke, s er han litt for komfortabel med at han bestandig ligger langt foran meg p blogglista..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Lenge har jeg drmt om den dagen jeg kan banke ham litt ned i stvlene.. S i dag snudde dagen fra "trtt" til "opplagt" p bare noen f sekunder - og jeg har disket opp med skikkelig snaskemiddag, og pyntet opp litt til pske:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ The king is dead - long live the queen! Hvertfall fram til i morgen, da ;-)

* Flg Plass nr 11 p Facebook *

Test oppskriften p snaskemiddagen - jeg lover deg at du ikke vil angre:
- Mutterns fugl i flte

Ikke tenk p meg!

Jeg vet ikke om jeg helst skal le eller grte, jeg har faktisk gjort begge deler. Det nrmer seg nemlig pske, og det hadde jeg helt glemt da gubben satte i gang Prosjekt Trening for noen uker siden. Pske kombinert med trening er det selvsagt ikke noe feil med, men i et ubetenksomt yeblikk svarte jeg "Ja, selvflgelig!", da han spurte om jeg ville bli med p Prosjekt Godtestopp.

 

 

Godtestopp er superbra.. Og vi prver vre ganske strikte p inntaket til vanlig - bare ikke p denne ene tida av ret, nr pskeeggene skal fylles! For jeg elsker pskeegg! Jeg blir som en liten unge p julaften! I lpet av et halvt sekund kan jeg drmme meg tilbake til barndommen, da lillsster og jeg spant rundt i huset og lette etter eggene som mamma hadde gjemt. Eggene som var fylt med smgodt.. Sjokolade.. Marsipan.. Baaaah!

Men p grunn av dette godtestopp-opplegget har Peter og jeg sannsynligvis vrt de eneste som har lukket ynene, holdt oss for nesa og smlpt rett forbi smgodt-bonanzaen som har pgtt i butikkene en stund n. Det har riktignok vrt helt sinnssykt se hvordan folk har slss om plassen foran eskene med godteri, men samtidig ogs litt rart ikke skulle kjpe bare bittebittelitt selv..

Og n er det sikkert lett tenke: "Stakkars Christina. Hun gr en kjip pske i mte. Uten pskegodteri - uten deilige kalorier."

Men ikke tenk p meg!

Det viste seg nemlig at det finnes en priskrig som appellerer til snne streitinger som meg ogs! Snne som meg, som ogs har lyst til g bananas i selvplukk-hyllene og hamstre vilt, bare fordi det er pske - og bare fordi det er billig.

 

 

S n har jeg ogs frtset i godsaker! Jeg har ogs handlet over evne, mye mer enn jeg sikkert har godt av - men herreminhatt, det var jo s billig!

 

 

S tusen takk til nrbutikken min, som har reddet en stakkars streitings pskeferie. Og en spesiell takk for at dere ventet til dagen etter med sette opp et skilt der det stod "Maks 3 poser per kunde", haha ;-)

 

 

/ Hmm.. Er gulrotkake godteri?

* Flg Knaskekona p Facebook *

Relationship Goals

Verken Peter eller jeg har noensinne ftt s mange kommentarer og tilbakemeldinger som i lpet av denne uken. Det har haglet inn nye ting hver eneste dag, og det er tydelig at veldig mange har ftt med seg familien Klonk p Bloggerne. N som dere vet hvor glad jeg blir av likes og kommentarer (haha!) - s kommer det vel ikke som noen overraskelse at jeg denne uken har flt meg helt overveldet!

 


"Jeg har ftt en kommentar!"

 

Snn helt personlig m jeg innrmme at nr vi har sittet foran skjermen og sett episodene, s har vi hele uka vrt mest opptatt av hvordan vi har blitt fremstilt som enkeltpersoner. Et trtt morratryne der, hull i sokken her. Rot i stua der, en slitt kosebukse her. Ting vi la merke til, men som kanskje ikke betydde s mye for andre enn oss.

Og det var vel ogs ganske tydelig i kommentarfeltet - for der har spesielt n ting gtt igjen. En ting som kom veldig uventet p bde Peter og meg, nemlig alle kommentarene om forholdet vrt - og at mange mener vi er Relationship goals! Sl den, da ;-)

 


Du och jag <3

 

- "H?", humret Peter da jeg nevnte det den frste gangen, "Er vi relationship goals?!"

Ogs lo vi litt til, fr han fortsatte: - "Hmm.. Ja, jo - vi har det vel kanskje ikke s verst?"

Det var et rlig svar, for for oss s er det liksom bare hverdagen vr som vises p TV. Vi er jo bare Peter og Christina, snn vi alltid har vrt. S at vi skal vre et forbilde nr det kommer til forhold..? Det er helt serist en tanke vi aldri har tenkt fr.

Men desto koseligere er det jo bli minnet p, for vi fler jo selv at vi har det veldig bra sammen. Men at det liksom skulle sprette ut av skjermen p den mten det tydeligvis har gjort, det kom litt uventet. Oppi hverdagen og alt kaoset med to unger og hund og hus og garasje og redskapsbod, s er det lett glemme de tingene som liksom fungerer greit. Det er lettere bekymre seg for om barna fr i seg nok mat eller om hunden er bra i magen igjen.

Men takket vre alle disse fine kommentarene om relationship goals, s har vi n ftt en liten pminner om at vi m huske sette pris p forholdet vrt ogs! Ikke bare vre fornyde med at vi har det bra. Vi m fortsette vre glade for at vi ler s vi nesten kreperer hver eneste dag, at vi liker den samme musikken, at vi trives i hverandres selskap, at vi stoler p hverandre, at vi setter pris p de sm tingene, at vi kan tisse med dra pen.

Okei da, det siste der er kanskje ikke s viktig, men det er praktisk da ;-)

 

/ God helg - og takk for alle pminnelsene :-)

* Flg Samlivskona p Facebook *

Bloggerne, bowling and chill

Straks er det klart for ukas siste episode av Bloggerne, og dermed er ogs vr frste uke ved veis ende! Det har vrt noen merkelige og kontrastfylte dager, for mens mobilene og bloggene vre har fylt seg opp med masser av tilbakemeldinger - s har virkeligheten vr stort sett handlet om smsyke barn.

Som alltid har jeg et ml om poste blogginnlegg hver dag, men det gikk ikke denne uka heller. Og nettopp derfor lo jeg ekstra godt da disse bildene rullet over skjermen i grsdagens episode:

 


"Det der er beskrivende for hva som kan komme i veien for bloggen" (Svar: Smbarnslivet)

 

Men det var s rart og fint se igjen tankene og forventningene vi hadde fr bloggsirkuset rullet i gang i fjor hst. Vi var s usikre p om vi kom til klare to blogger, og vi gikk s ufattelig mange runder p om det i det hele tatt var mulig. Men jeg er superglad for at vi bestemte oss for gi alt - og jeg hadde helt glemt hvor glad jeg ble for de frste likes'ene! Haha, det tok jo helt av etter at jeg hadde postet det frste innlegget :-)

Peter og jeg fr veldig ofte sprsml om vi konkurrerer i det daglige, siden vi driver hver vr blogg. Sannheten er at Peter har et vanvittig konkurranseinstinkt, og det fles godt ha vist dere seere hvordan Peter hver dag nyter sjekke blogglisten og finner "Pappahjerte" mange plasser over "Konatil":

 


"Mjep mjep mjep mjep.."

 

Flaks for ham at han har funnet seg ei jente som ikke er s opptatt av konkurranser, men som heller evner bli glad p andres vegne! Tr ikke tenke p den drlige stemningen det blir den dagen Konatil gruser Pappahjerte ned i bloggstvlene.. For det er jo mlet. Neida ;-)

Joda.

 


"Har du dobbelt s mange lesere som meg?"

 


"Du er s flink, kjre!"

 

Ogs m jeg bare innrmme at jeg har ventet med gru p det klippet der vi ligger i sofaen med de forferdelige dobbelthakene.. (Jeg skrev til og med et innlegg om det for noen uker siden, les "De lovet vre snille med oss"). Og i gr kom det alts. Vi l faktisk og snakket om at vi endelig skulle p date:

Christina: - "ss kom du med forslaget om dra bowle.."
Peter: - "Jeg har vrt p bowling-date faktisk.."
Christina: - "Ohh! Har du det?"
Peter: - "Mhm.."
Christina: - "Ble det no..?"
Peter: - "Bowling and chill"

 


Se det drmmende blikket hans! #minner :-D

 

I kveldens episode skal vi alts p date! Og dessverre for Peter ble det jo ikke bowling and chill som han tydeligvis drev med i gamle dager - men par-spa.. Gjett hvem av oss som syns det var mest lreit..?

 


Du vet engangstrusa er lekker nr du ler s flt at du plutselig blir en asiat

 

Jeg garanterer Snapping fra sofakroken under kveldens episode som vanlig! (@umulius82) Selv om jeg heller anbefaler flge @Pappahjerte - for han snapper s mye nr han ser seg selv p TV'n, at det ender med at jeg blir s satt ut at jeg glemmer snappe selv. Men skal prve ta meg sammen i kveld :-)

 

/ Husk TV2 Livsstil kl 21.30 - s kan du ta helg. Nesten da ;-)

* Flg Bitchy-kona p Facebook *

Hyttetur og tffelhelt

Frst m jeg bare f takke for den enorme responsen etter grsdagens episode av Bloggerne! Snapchat kokte i gr kveld, og det var s mange meldinger da jeg vknet i morges at jeg enda ikke har rukket sjekke alle. Men tusen takk til alle som syns det var moro bli litt bedre kjent med oss :-)

Det var selvflgelig helt forferdelig se seg selv p TV, i alle fall for meg som foretrekker holde meg i skyggen av Peter. Han elsker jo oppmerksomhet, og jeg tror han syns det var skikkelig stas se seg selv p skjermen, selv om han ikke har innrmmet det enda :-)

Det verste med grsdagens episode, var at vi hadde frste opptaksdag da vi skulle pakke fr en hyttetur. Vet ikke om det kom ordentlig fram p skjermen (haha), men Peter og jeg er virkelig i usynk nr det kommer til pakking. Jeg planlegger, skriver lister og har full kontroll, mens han foretrekker pakke fem minutter fr avreise. Og det irriterer meg selvflgelig noe grusomt. Vet ikke om man kan se det p meg?

 

 

Det kom desidert flest reaksjoner p Peters hvite sokker i de stygge tflene, og da lo jeg faktisk hyt i sofaen selv ogs :-)

 

 

Det var koselig se igjen krabbefiskingen, og ikke minst innse hvor store barna vre har blitt p litt over et halvt r! Ogs ble jeg helt varm i hjertet av se disse to <3

 

 

N er det straks klart for kveldens episode - gubben har rigget seg til i sofakroken, og jeg er spent p om vi fr se noe rundt oppstarten av Konatil! Det tror jeg blir fint - og skikkelig flaut. Det tok nemlig litt av nr jeg fikk mine frste likes :-)

 

/ TV2 Livsstil 21.30!

Les ogs:
- Hemmelig kodesprk
- Krampelatter og flauepute

* Flg Flauekona p Facebook *

Sorry

Denne helgen var det spesielt viktig for far i huset f nok svn. Han skulle nemlig p God Morgen Norge i dag tidlig, og nsket verken forsove seg - eller vise seg p skjermen med ekstra store poser under ynene.

Han viste seg p skjermen med ekstra store poser under ynene. Og det var min skyld.

 

 

For lrdag kveld var lillesnupp veldig urolig, og jeg tenkte at det sikkert var en eller annen jeksel p vei. Hun skulle helst sove opp meg, og da pleier det vre et eller annet p ferde.. Jeg bestemte meg derfor for ha henne i dobbeltsengen, og sa at Peter kunne legge seg p eget rom, snn at han kunne f en natt i ro og fred. Det var tross alt det minste jeg kunne tilby i innspurten fr direktesendt TV.

Men s, klokka fire natt til sndag, vknet jeg med et brak. Uten g for detaljert til verks, s kan jeg si spass at jeg p null komma svisj hadde oppkast over hele meg. Det finnes ikke s mange verre mter bli vekket p, men skal si det m vre en av de mest effektive!

Jeg fikk plukket opp den stakkars lille sjuklingen, og bar henne ut av rommet. P veien overrasket hun meg med en ny runde, og da jeg endelig ndde fram til badet, var det som om hele hjernen min bare stoppet opp. Jeg visste at jeg ikke skulle vekke min kjre mann, men hjernen min klarte rett og slett ikke finne ut hvordan jeg skulle lse dette opplegget uten hjelp.

- "Hallo.. Dette fikser du", mumlet jeg til meg selv, "Christina, skjerp deg!".

S ropte jeg p Peter.

Takk og lov kom han brasende inn etter tre sekunder, men oppi alt kaoset vknet selvflgelig fireringen ogs. Og han fikk hvertfall ikke sove igjen, for han gledet seg s flt til han skulle p guttetur med papsen. Og snn hadde det seg alts at Peter fikk 3,5 timer med svn den natta. Ikke at det ville vrt unaturlig at han hjalp til alts, men akkurat denne ene natten trengte han svnen sin.

Men men, det skulle han kanskje tenkt p fr han ble far ;-)

 

/ Sorry til damen i sminken som mtte jobbe overtid p det trtte trynet :-)

For mer moro om min kjre mann, les ogs:
- Ta et hint da, mann!
- Nr bjella ikke ringer

* Flg Konatil p Facebook *

Nr barna ut av redet flyr

- "Guriland! P tirsdag ble pappa og jeg sittende oppe og se p en krim til klokka var halv to p natta!"

Jeg hadde muttern p trden, og mtte le av den oppriktige forskrekkelsen hennes.

- "Ja, og det verste av alt", fortsatte hun, "var jo at jeg skulle p jobb dagen etterp!"

Jeg ble enda mer lattermild, fr jeg spurte:

- "Hvordan gikk det da, forsov du deg?"

- "Nei det gikk faktisk helt fint. Vi har ikke barn som bor hjemme lenger vi, vet du - s vi kan sove hele natta!"

Jeg rakk akkurat kjenne et stikk av misunnelse. se film til langt p natt.. Hele netter med svn.. Men s tok panikken tak. Hvordan blir det egentlig den dagen barna flytter ut? Tanken p dette akkurat n, midt oppe i den mest hektiske smbarnstida, er s fjern. Det er nesten umulig forestille seg hvordan det kommer til bli, men samtidig fles det helt umulig skulle leve et liv uten barn i hus.

Vil det ikke bare bli tomt? Vil ikke huset fles for stort, stillheten uutholdelig og savnet etter dem enerverende?

- "Huff", sa jeg inn i telefonen, "hvordan var det egentlig for deg og pappa da lillesster og jeg flyttet ut? Ble det ikke veldig stusselig? Og ikke minst fryktelig trist..?

Jeg kjente klumpen i halsen, og ble mildt sagt sjokkert da jeg hrte den rungende latteren til mamma fr hun sa:

- "Trist da dere flyttet ut?! Haha! Det var helt nyyydelig!"

Vi gapskrattet begge to. Og akkurat da gikk det opp for meg at det m vre et av mine ml i livet. At den dagen barna vre flytter ut og for alvor skal st p egne ben, da skal Peters og mitt liv bevege seg over i en ny fase. Jeg har alltid tenkt at man m gjennom en slags sorgprosess den dagen barna gr videre, men da skal vi jo fortsette vre der for dem, bare p en annen mte.

Fr vi la p, spurte jeg mamma hvorfor hun trodde utflyttingen hadde gtt s greit for henne. Og svaret jeg fikk, er noe av det fineste og tristeste jeg har hrt p en gang, noensinne. Det ga all mening:

- "Jo, det skal jeg si deg.. Helt siden du og ssteren din ble fdt, har jeg visst at disse to barna mine, de har jeg bare til lns."

 


Stolt mamma, med to stykker til lns <3

 

/ Og forresten muttern: det var helt nyyyydelig flytte ut ogs ;-)

 

For mer moro med barn i hus, les ogs:
- Bittelite forklaringsproblem
- Faen, dere

* Flg Hnemor p Facebook *

Usminket, ekte og flaut

For frste gang p tte mneder sliter jeg faktisk med skrivesperre.. Det skyldes helt sikkert at vi suser rundt i en liten Bloggerne-boble om dagen, og selv om vi ikke har vrt med den frste uka, s er det et par tanker som n begynner falle p plass.

For det er noe som har skurret litt hos meg det siste halve ret, noe som liksom ikke har stemt helt. En slags flelse av at noe har gtt meg hus forbi, noe jeg burde tenkt p, noe jeg burde lagt litt mer innsats i.. Og n vet jeg hva det er.

Jeg trodde aldri dette skulle bli noe av.

Filmingen vi har vrt med p det siste halve ret, alle opptakene som har blitt gjort, alle samtalene foran kamera.. Det blandet seg liksom bare sammen med en travel hverdag, og ble s uvirkelig at jeg aldri klarte ta det inn over meg. Skal det p TV til neste r? Jo, men det er jo lenge til. Ikke sikkert det blir noe av.

Vi er jo bare en kjedelig smbarnsfamilie? Dette kan umulig bli noe av. Bare vent til de stakkars klipperne sitter der med alt rmaterialet.. De vil se at dette ikke blir noe av.

Men n er vi alts bare dager unna. Og mye tyder p at jeg m innse at det braker ls p mandag.. Og det blir rlig. Usminket. Hverdagslig. Uhytidelig. Nedp. Ekte. Flaut.

 


Vi skal p spa! Par-spa!

 

Men det er en ting jeg gleder meg skikkelig til ogs. For det skal bli veldig artig se igjen hva som skjedde da jeg skulle poste mitt aller frste innlegg p denne bloggen. For det husker jeg nesten ingenting av, bare at jeg hadde ekstreme eksamensnerver i forkant..

 

 

Haha! Som jeg sa: Det blir hverdag - usminket, ekte og nedp. Det blir noe av, og den gigantiske flaueputa jeg fikk av Peter til jul, ligger klar :-)

 

/ God fredag!

* Flg Fornektelseskona p Facebook *

yelegens dom

Helt siden jeg ble fdt, har det vrt noe feil med det ene yet mitt. Det er riktignok en ganske ubetydelig feil, for yet fungerer jo som det skal - men det henger ikke helt med nr jeg kikker til siden. Jeg har hatt mye moro med denne lille skavanken opp gjennom rene, og det har jo vrt et helt fantastisk partytriks ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skavank - eller partytriks?
 

Men da jeg passerte tjue, hadde jeg en liten periode hvor jeg var plaget med migrene. Fastlegen min p den tida mente det var greit sjekke ut "ye-skavanken", for det kunne jo hende at hodet mitt fikk lide fordi yet mtte anstrenge seg litt ekstra. S for sikkerhetsskyld henviste hun meg til en spesialist.

Tilfeldigvis var jeg skikkelig forkjla den dagen jeg hadde ftt time hos yelegen. Jeg husker jeg vurderte avlyse timen, for nesa var pottetett, ynene rant, og jeg hrte omtrent ingenting p det ene ret. Men siden jeg hadde ventet ganske lenge fr jeg fikk time, fant jeg ut at jeg ble ndt til mte opp til avtalt tid.

Det viste seg at yelegen hadde en student p besk akkurat denne dagen, som skulle overvre underskelsen. Og etter at jeg hadde gjennomgtt grundige tester, og blitt bedt om kikke mot hyre, og mot venstre, og mot hyre, og mot venstre - og opp og ned og fram og tilbake, kikket yelegen p studenten fr han utbrt:

- "Ja, dette ser vi jo ikke s altfor ofte. Men likefullt er det jo et klassisk tilfelle av syndromet, ikke sant?"

Studenten nikket ivrig, han hadde tydeligvis lest sitt pensum:

- "Ja, helt klart! Spennende, det er faktisk frste gangen jeg er med p stille en slik diagnose."

Jeg satt der som et sprsmlstegn. Hadde jeg et syndrom? En diagnose? Hva snakket de om?

Optometry concept - pretty young woman having her eyes examined by eye doctor
 

yelegen satte seg ned p stolen sin, fr han klikket seg inn p journalen min og skrev noen f ord p tastaturet. S snudde han seg mot meg, fr han sa:

- "Ja, det er litt merkverdig at du ikke har ftt vite dette fr n, men du har Downs syndrom."

Jeg holdt p falle av stolen. Mitt ene hrende re begynte suse, og jeg m ha sett ut som verdens strste sprsmlstegn. Hva var det han nettopp hadde sagt? Hadde jeg Downs syndrom..?

- "Ja, som jeg nettopp sa", fortsatte legen, "s er det ganske sjeldent jeg fr inn tilfeller med dette syndromet p mitt kontor. Som oftest er pasienten blitt informert om dette allerede i ung alder, ettersom det er forholdsvis enkle tester som bekrefter tilstanden. Ja.. Jeg har faktisk aldri hrt om noen som har passert tjue r fr de har ftt hre det."

Det gikk helt rundt i hodet mitt. Jeg fikk ikke fram et ord. Men plutselig begynte brikkene falle p plass. Var det derfor jeg hele livet hadde hatt et nske om jobbe som miljarbeider? Var det derfor jeg helst ville jobbe i et bofellesskap med mennesker med downs syndrom? Var det derfor jeg bestandig hadde flt at de med psykisk utviklingshemming hadde gitt meg s mye glede?

Hvorfor hadde ingen fortalt meg dette? Var venninnene mine egentlig stttekontakter..? Og ikke minst: var det derfor jeg fortsatt bodde hjemme p jenterommet?!

Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg ut i resepsjonen, om jeg takket yelegen for hjelpen eller om jeg sa hadet. Men da jeg skulle betale, husker jeg at jeg tenkte at jeg mtte ta meg sammen, s jeg spurte helsesekretren om det var mulig f en utskrift av journalen min. Dette mtte jeg f lese svart p hvitt.

Hun sa at jeg selvsagt kunne f en kopi, jeg mtte bare vente et par minutter til yelegen hadde skrevet ferdig og lagret dokumentet. Jeg satte meg ned p en stol, dro fram mobilen og sendte en hissig tekstmelding til en venninne:

"Herregud! Hvorfor har du ikke sagt at jeg har Downs syndrom?"

Jeg somlet meg ut i bilen med en gang journalen var klar. Jeg sank ned i bilsetet, trakk pusten dypt, undret meg litt over hvor heldig jeg hadde vrt som faktisk klarte ta lappen p frste forsk - fr jeg pnet konvolutten med det ferske dokumentet. Jeg skummet kjapt gjennom alle fremmedordene fr jeg fant diagnosen.

Og la oss bare si det snn at jeg fortsatt blir mobbet for denne historien.

Det stod ikke Downs syndrom. Det stod "Duanes syndrom". To ord som kanskje ser forskjellige ut, men som hres ganske like ut - i hvertfall nr de uttales raskt og profesjonelt. Ogs hjalp det jo sikkert ikke at jeg kun hrte p ett re, heller.

 

/ Hei, jeg heter Christina - og jeg har Duanes :-)

* Flg Partytriks-kona p Facebook *

Gamlemor og Bloggerne

herremin hatt - n er vi alts i gang! I kveld var det premiere p Bloggerne p TV2 Livsstil, og i dag har Peter og jeg vrt p presselunsj i Oslo. Jeg kan jo egentlig ikke tenke meg noe verre, for bli tatt bilde av er serist det verste jeg veit!

Etter Vixen Blog Awards lovet jeg meg selv ve inn en "pose". Hvorfor var det ingen som minnet meg p dette, da?

 

TV2, Bloggerne. 2016
Alts.. Se det hurpefjeset til venstre..

 

Bortsett fra fotograferingen var det skikkelig god stemning, og for en gjeng det er som skal p skjermen denne sesongen! Jeg flte meg jo som gamlemor sjl sammen med disse ungdommene, og jeg m si jeg er spent p hva slags rolle Peter og jeg vil f i denne serien. Vi er jo tross alt ganske s gmlis - men n kan vi ikke gjre annet enn krysse fingrene for at det kommer til se snn nogenlunde bra ut, haha :-)

 

TV2, Bloggerne. 2016

 

Det var veldig mye presse som hadde mtt opp, s det meste av tiden gikk med til intervjuer. Heldigvis var det jo Peter de var mest opptatt av, s jeg slapp svare p sprsml om politikk og kvinnedag og fred og snn.

 


Peter med Side2/Nettavisens utsendte (sjekk i speilet, haha!)

 


Pizza og presskanne-kaffe, kan det bli bedre?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Etter presselnsjen suste vi videre til TV2, der Peter og Kristin Styleconnection skulle intervjues p Nyhetskanalen. For vre helt rlig tror jeg Peter syns det var mest stas bli sminket, haha!

 

 


Med aktivitetsmler'n p armen! Alle skritt m med :-D

 

I kveld er det premierefest for hele gjengen, men gjett hvem som sitter hjemme i hver sin ende av sofaen i joggebuksa, med bena p bordet.. Greit vi skal p TV noen kvelder framover alts, men vi er jo fortsatt to gmliser ;-)

 

/ Se Bloggerne p TV2 Livsstil, mandag - torsdag 21.30! Neida. Joda. Hjelp!

* Flg Konatil p Facebook *

Del en drm - vinn en seng!

Sponset innlegg

Jeg elsker sove. Det er noe magisk over en god natts svn, og etter at jeg ble tobarnsmor har det vkne uthvilt blitt selve definisjonen p lykke. Ingenting er som krype under dyna om kvelden, kjenne kroppen synke ned i den myke madrassen - fr hodet forsiktig kobler ut og lar drmmene ta over..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I en god seng sover man godt, og det m jo gi ste drmmer! De fleste drmmene har for lengst forsvunnet nr man vkner neste morgen, men noen nekter slippe taket - og vi glemmer dem aldri. Jeg har faktisk bret p en st liten drm helt siden jeg var 6 r gammel.

Dette var i 1988, da alt handlet om dukkevogner. Jeg hadde ftt en bl vogn til bursdagen min - den var superfin, men fargevalget var jo selvflgelig helt skivebom!

S en natt drmte jeg at jeg vknet, trakk fra gardinene og oppdaget at langs hele garasjeveggen hadde noen plassert de fineste dukkevognene p rad og rekke. Dypvogner og sportsvogner i alle regnbuens farger. Alle var mine, og selv om jeg bare var seks r gammel, husker jeg fortsatt flelsen av sommerfugler i magen.

Det synet som mtte meg da jeg kikket ut vinduet kommer jeg definitivt aldri til glemme, for n - 28 r etter, har jeg vrt s heldig f illustrert min fine barndomsdrm av den dyktige tegneren Johan Thrnqvist! Se p dette, da!

 

 

Kunne du ogs tenke deg f en slik tegning av en av dine drmmer - ferdig innrammet og tilsendt? Eller hva med en splitter ny drmmeseng til en verdi av over 20 000 kroner? Bli med p konkurranse, s kan du vinne begge!

I samarbeid med Bohus og deres kampanje "Drm stt", har jeg ftt gleden av invitere mine lesere til delta i en konkurranse. n heldig vinner trekkes ut hver dag og fr sin egen drm illustrert av den svenske tegneren Johan Thrnqvist. En hovedvinner fr dessuten en fantastisk dobbeltseng fra Signature Collection Sleeping, til en verdi av opptil 22 999 kroner!

Bohus er opptatt av de viktige mblene, og er eksperter p sovekomfort. Og siden livet er for kort til sove i en drlig seng, passer det jo ekstra bra at Bohus akkurat n har sengedager, med mange gode tilbud og kampanjer p senger og madrasser som vil gi deg de beste mulige forutsetninger for en god natt.

 

 

Men frst: Konkurranse!

Alt du trenger gjre for delta, er flgende:

Del din drm med verden! Det trenger ikke vre noe rart, bare en drm du husker ekstra godt. Hver eneste dag trekkes en dagsvinner som fr drmmen sin illustrert, s her er det store vinnersjanser! Den heldige hovedvinneren fr som nevnt ogs en kliss ny drmmeseng fra Signature Collection Sleeping fra Bohus.

--> Klikk her for dele din drm og delta i konkurransen

 

/ God natt, drm stt og lykke til!

Den store svnduellen

Sovekonkurransen mellom gubben og meg er offisielt i gang, og allerede etter n natt kan det se ut som om dette blir mer spennende enn forventet!

 

n vinner og n taper - men hvem er hvem?

 

Frste natt av The Sleep Challenge er alts oversttt, min helt egenmekkede plan om f kurert lakenskrekken til min kjre mann (les mer om det her).
I gr kom aktivitetsmlerne i posten - disse "klokkene" som skal registrere hvor mye vi sover om natten.

P forhnd var jeg jo overbevist om at jeg var dmt til tape fordi mammahjertet mitt vkner av den minste lyd - men n kan mye tyde p at jeg har glemt ta hensyn til en rliten, men superviktig detalj..

Gubben gr jo i svne! Noen ganger sover han, men andre ganger er han jo halvveis vken - og dette slr naturligvis ut p mleren han har rundt hndleddet..

Det var alts to spente morgentryner som kastet seg over nattens mleresultater i morges. For gjre det hele rettferdig i startfasen, hadde vi sovet p hvert vrt rom i natt, og ingen av oss hadde derfor den fjerneste anelse om hvordan natten hadde gtt for den andre.

Jeg husker at jeg var ordentlig vken to ganger i natt, at jeg smvknet tre-fire - men at jeg da sovnet igjen veldig kjapt.

I flge aktivitetsmleren, s natten min slik ut:

 

 

I flge mleren hadde jeg sovet 7 timer og 4 minutter. Jeg hadde vrt vken 2 ganger i lpet av natten, og urolig/rastls 9 ganger. Dette stemmer nok overraskende bra - og selv om jeg ikke hadde trodd jeg fikk hele syv timer med svn, s innser jeg nok at jeg har behov for minst tte timer..

Gubbens mling s slik ut:

 

 

Frst sov han i 1 time og 18 minutter, fr mleren trodde det var morgen da han var oppe p do klokka 01.28. Men fra han gikk og la seg igjen, og fram til kl 06.54, hadde han totalt sovet 6 timer og 8 minutter. Han var vken 2 ganger, og urolig/rastls 15 ganger - totalt 27 minutter! Dette vil alts si nesten en halvtime med svngjengeri..

Hvordan vil dette egentlig pvirke konkurransen? Sover stakkaren nr han suser rundt i svne, eller er svnkvaliteten i de periodene spass drlig at den m trekkes fra, snn som mleren har gjort automatisk? Blir vi n likestilte, jeg med mitt skjre mammahjerte og Peter med sine urolige netter?

Ikke vet jeg, men dette blir det morsomt holde styr p framover!

Natt 1 vant jeg alts s det sang - men mleren kunne ogs fortelle at jeg hadde gtt opp trappene til 2. etasje 7 ganger i lpet av denne lrdagen. Litt glad det ikke er en trappekonkurranse jeg har dratt i gang, for gubbens tall var 20.

Han m ha juksa.

 

/ Viktigst med mer svn :-)

* Flg Sovekona p Facebook *

Ettervekst og pizzabaking

Er det et tegn p at man begynner dra p ra nr man samler alle render til en og samme dag? Haha, det er jo bare s superpraktisk!

Men i dag har jeg alts vrt p vift helt alene. Uten snrr p buksa, uten smoothie-pakker i veska, ingen unger p slep som insisterer p g sjl eller som skal plukke p absolutt alt.

Kall meg gjerne en drlig mor alts, men dra til byen med barn p slep er noe av det verste jeg vet. Det gr snn passe greit nr barnefar er med, men alene p tur med to barn unngr jeg s langt det lar seg gjre.

I dag hadde det uansett vrt helt uaktuelt ha med seg noen, for jeg hadde time hos frisren min Kristina, som skulle fikse opp i bde ettervekst og slitte tupper. Det fine med Kristina, er at hun er s rlig. De siste rene har jeg vrt litt slepphendt med frisrbeskene mine, jeg har liksom prioritert det helt bort. S de to gangene i ret jeg har entret frisrsalongen med striper som er gulere enn sola og med en ettervekst som streifer rene, har Kristina bare satt hendene i siden og ristet oppgitt p hodet nr hun har oppdaget meg. Etterfulgt av et dnn rlig:

- "Fy f.. N var det bra du kom!"

I dag forsvant vel 5-6 centimeter av lengden, og jeg fikk tilbake mammasveisen: Kort, men fortsatt langt nok til f i en hestehale:

 


Beklager mobilkamera-kvalitet.. I stolen til venstre, og etter-bilde til hyre :-)

 

Etter at svissa var ordnet, fyk jeg videre til legekontoret. Det er en egen lykkeflelse g til fastlegen nr man ikke er akutt syk! For i desember i fjor viste blodprvene mine at jeg hadde skikkelig lave niver av D-vitamin, derfor har jeg knasket reseptbelagte D-vitaminer i tre mneder n. Og i dag skulle jeg endelig f svar p om blodverdiene mine hadde bedret seg.

Men da jeg satte meg ned i stolen inne hos min gode lege, startet hun med si:

- "Jeg fler egentlig jeg vet hvordan det gr med deg, for jeg flger jo med! Det blir spennende med den svnmleren, da!"

Haha, hun hadde lest bloggen min, s i dag fikk vi ekstra mye prate om! Og D-vitamin-nivene mine var p vei oppover, s i dag var det jo bare lykke.

Etterp bar det rett til Mamma og Pappa, der fireringen var godt i gang med pizzamekking sammen med Mormor:

 

 

Tror ikke det er et tegn p alderdom at man setter pris p ferdig middag..? For det er supertrivelig uansett alder! Og ekstra godt smaker det nr det er Mamma som har laget maten. Med litt hjelp fra en liten pizzasjef, selvflgelig :-)

N er det straks kvelden, men i dag kom aktivitetsmlerne i posten, s n skal disse pakkes ut og sveives i gang - fr frste natt i den store Sleep Challenge'n! Gleder meg til legge ut en oppdatering i morgen :-)

 

/ God helg!

* Flg Byfille-kona p Facebook *

Frstemann til snorke

Jeg er veldig glad i gubben min alts.. Men noe av det som irriterer meg aller mest ved ham, er at han har lakenskrekk. Alts ikke bare litt lakenskrekk, men skikkelig lakenskrekk! Uansett hvor forferdelig, grusomt, tft og umenneskelig han syns det er st opp om morgenen, s kommer han seg bare ikke i seng om kvelden.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
My man: Peter Lakenskrekk Pappahjerte

 

Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har pusset tennene om kvelden, gitt ham et nattakyss og ftt flgende i retur:

- "Jeg kommer snart alts. Det blir ikke sent i kveld, jeg lover."

Innimellom tenker jeg at han er unnskyldt fordi han er en travel tobarnsfattern, og at alt han ikke rekker om dagen - m ordnes p kveldstid. Men s kommer jeg p at han var snn fr han fikk barn ogs. Den gangen kunne han sitte oppe til langt p natt og spille Fifa - forskjellen var bare at han p den tida kunne sove middag (!) dagen etter dersom det var helt ndvendig.

De siste mnedene har jeg grublet flt p hvordan jeg skal f ham til forst hvor viktig det er med nok svn. Jeg har googlet og prvd forklare hva som skjer i hjernen nr man sover for lite, hvordan det pvirker resten av kroppen, hva som skjer med blodsukkeret og ikke minst hva det gjr med fargen under ynene.

Han begynner riktignok innse at han sannsynligvis har behov for mer svn enn han fr, men forelpig har jeg ikke sett antydning til bedring.

N tror jeg imidlertid at jeg har kommet opp med den ultimate lsningen p problemet! S trua har jeg, at jeg faktisk er ganske stolt av meg selv :-)

For er det en ting Peter ikke klarer si nei til, s er det en skikkelig konkurranse. Derfor har jeg n planer om sveive i gang en seris Sleep Challenge! S i dag har jeg bestilt to snne:


 

Dette er i utgangspunktet en aktivitetsmler, et armbnd som mler pulsen dgnet rundt. Den registrerer ogs alle bevegelser slik at den kan fortelle hvor godt man har sovet om natten.. Hvor lenge, og antall oppvkninger.

Disse skal definitivt p s fort de lander i postkassa! Den eneste lille detaljen jeg m finne en lsning p, er selvsagt det faktum at mammahjertet vkner av hver minste lyd om natten. Derfor er det ogs jeg som har en tendens til st opp, mens pappahjertet snorker hylydt videre.. En spiss albue i sida hans, kanskje? Eller en rettferdig ordning med annenhver natt?

Uansett, the game is on! S gjenstr selvsagt bestemme en premie til vinneren og en straff til taperen..

 

/ Her skal det soves!

* Flg Snorkekona p Facebook *

Flg p Facebook