mars 2017

Hjertesmelt og uteplanter

 

I formiddag skulle Peter og barna vaske bilen mens jeg blogget, og siden våren plutselig var på plass utenfor vinduet, spurte jeg om de kunne stikke innom hagesenteret på veien og kjøpe noen nye uteplanter til å ha på trappa.

Det skulle de ordne, og en time senere var de tilbake med både påskeliljer, lyng og stemorsblomster. Barna var superstolte og dro selvfølgelig hele sulamitten med seg inn i gangen for en høytidelig overrekkelse.

Vi hadde mye på programmet i dag, så da kvelden kom hadde jeg fortsatt ikke rukket å røre plantene. Jeg tenkte dette var noe jeg kunne styre med mens ungene koset seg med lørdagsgodteri og barne-tv, men det kom ikke på tale. Det var klart de skulle være med, det var jo de som hadde kjøpt inn blomstene og alt!

Jeg skulle bare på do, og da jeg kom tilbake spurte jeg om de var klare til å bli med ut og ordne med blomstene på trappa. Da kom det kjapt fra toåringen, mens hun smilte stolt:

- "Har gjort det, Mamma"

Først skjønte jeg ikke hva hun mente, men så oppdaget jeg trappa opp til 2. etasje..

 


Og vips hadde mamma fått seg "nye uteplanter til å ha på trappa"..

 

/ Smelt

Knus et egg, da vel!

Noe av det aller morsomste jeg visste da jeg var liten, var å sitte på kjøkkenbenken og hjelpe mamma med å lage mat. Følelsen av å bidra, mestre og å få lov til å bruke de skarpeste knivene var helt magisk!

Dette er noe jeg tenker mye på nå som jeg har to små hjelpere selv, og til tross for at det tar ekstra lang tid å bli ferdig, så prøver både Peter og jeg så ofte vi kan å slippe til de to små på kjøkkenbenken.

Og de elsker det! De første gangene må jeg innrømme at jeg måtte telle til ti hver gang melet havnet på gulvet og melken skvatt bortover benken - men med tida har jeg lært meg å heller forvente at det kommer til å skje.

Når jeg for eksempel før insisterte på at Mamma måtte knekke eggene selv, lar jeg dem nå øve på å få det til selv. Tar man ett og ett egg i en "mellomskål" før man heller det over i den store bakebollen, kan man lett plukke ut eggeskallet som garantert sniker seg med :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og skulle man bomme litt på skåla? Ja, så er det jo bare å tørke opp, da :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nå er det helg - og dersom du også har noen små hjelpere i hus, så lag dere litt kvalitetstid, da vel! Sett av litt tid, få på litt musikk, forvent litt søl - og kos dere :-)

 

/ Ingen har dessuten hatt vondt av litt eggeskall i maten ;-)

Schpaa fredag

I dag føler jeg at jeg har hatt en sånn dag som mange tror vi bloggere har hver eneste dag :-)

Dagen i dag startet med å spille inn en ny episode av podcasten vår, og det er jo helt utrolig at å snakke med en gubbe jeg ser dag ut og dag inn er så moro. Fram til nå har jeg også tenkt at det ikke er mulig å få naturlig latterkrampe på direkten, men det ble motbevist til de grader i dag. Episoden finner du her, så da har du noe å høre på mens du bretter klær eller lager mat eller bare trenger litt selskap i helgen.

Rett etterpå kastet jeg meg i bilen for å rekke timen hos hudpleieren min, og det er som vanlig julaften og bursdag på samme dag. Etter et forsiktig "Oi!" da hun tok en nærmere titt på alle prikker og hudormer og jeg vet ikke hva i panna mi, ventet en hel time med spa: seriøs førstehjelp, pleie og kjærlighet til mitt vintertørre fjes ♥

 


En smule stiv i maska..

 

Så måtte jeg en tur nedom byen for å bytte en lue jeg hadde kjøpt i feil størrelse, og på veien dit måtte jeg passere en malebutikk.. Og i den malebobla jeg lever i om dagen, var det jo klin umulig å gå rett forbi.

Vips, så hadde jeg kjøpt meg enda en boks med prøvemaling - men i en helt annen farge enn de grønn-blå-grå tonene jeg har sverget til hittil! Hohoho, dette blir spennende!

Og som Pappa så fint poengterte, "Men jenta mi, nå har du snart kjøpt så mange prøvebokser at du har nok maling til hele stua.."

 

 

 

Jeg må forresten innrømme at det beste med å være tilbake på Snapchat, er at Peter ikke er der lenger.. Han får med andre ord ikke med seg noenting, og det gjør det liksom ekstra artig for meg.

Nå skal jeg se om jeg rekker å åpne prøveboksen og male et lite stykke av veggen, så poster jeg et lite oppdateringsinnlegg så fort jeg får knipset bilder i riktig lys. Tjohoo, jeg tror jaggu jeg har fått tilbake trua!

 

/ God fredagskveld

Hvilken farge er finest?

I forrige uke tok Peter, i følge seg selv, "noen grep for å hjelpe meg i gang med maleprosjektet" (les: Han malte en penis på veggen). Dette fungerte på sett og vis som en katalysator, men nå trenger jeg deres hjelp for å ta et endelig valg.

Det er veggene i TV-stua som står for tur, og siden det er her jeg har kontorkroken min også, er det jo ekstra, ekstra viktig å bli 100% fornøyd med fargen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For fargevalget må sitte når jeg først skal male et rom med fem dører, én verandadør, to vinduer, samt tre vegger i trappen.. Det blir et stort prosjekt, vi snakker tross alt to strøk med maling etter en grundig veggvask og timesvis med teiping først.

Jeg har kjøpt fire prøvebokser med mine favorittfarger for øyeblikket, men etter å ha malt noen testflekker føler jeg ikke at noen av dem ble helt som jeg hadde sett for meg.

Disse to fargene har jeg siklet på lengst, "St Pauls Blue" og "Balanse"..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nydelige farger begge to, men jeg tror rett og slett de blir for mørke for en kontorkrok når det mørke vinterhalvåret er så langt som det er. Derfor slang jeg med to lysere farger, den altfor populære "Minty Breeze" og den litt mindre kjente "Sjøalge":

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fra venstre: Minty Breeze, Sjøalge, St Pauls Blue og Balanse

 

Med kontorpulten skjøvet på plass igjen, fikk jeg litt bedre inntrykk av fargene - og mens de to til høyre ble for mørke, syns jeg "Minty Breeze" helt til venstre ble for lys. Dermed er det "Sjøalge" som er favoritten (den nest til venstre):

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Problemet er bare at "Sjøalge" endrer så veldig utseende i sollys - og blir litt for lys på feil måte! Peter holder på å spy når jeg sier sånt, og jeg tror rett og slett det kommer til å klikke for ham snart, haha. Jeg forstår ham godt altså, det er ikke det.. ;-)

"St. Pauls Blue" er forresten så fin og mystisk og sofistikert og spennende at jeg kommer til å male soverommet med den. Også vurderer jeg "Balanse" i gangen nede. Så jeg prøver å si til Peter at det liksom ikke er helt forgjeves dette greiene her..

Det store spørsmålet er altså: Skal jeg kjøre på med "Sjøalge" i TV-stua? Jeg elsker den blå-grå-grønne fargen i det rette lyset, men er redd den blir for blass når jeg får den opp på alle veggene. Eller skal jeg beholde roen og vente til jeg finner fargen jeg blir helt fornøyd med..?

Det er en viss fare for at gubben kommer til å flytte ut hvis jeg skal gruble lenger, men man skal ikke undervurdere effekten av å ha feil farge på veggene heller :-P

 

/ Fargetips tas imot med takk :-)

Gruff Gruffalo

Jeg elsker å skrive lister! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten listesystemet mitt, og det er helt avgjørende for at hodet ikke skal gå i spinn i løpet av dagen.

Jeg skriver lister om det meste, noe jeg ikke kan huske jeg gjorde da jeg var singel og barnløs - så det tar jeg som et tegn på at mammahuer får kjørt seg litt ekstra ;-)

I løpet av en uke er det handleliste, middagsliste, idéliste, to-do-liste, huskeliste og gruffeliste som gjelder. Den siste der var det Peter som oppfant - for han fant ut at det var like greit å samle alt gruffet på én og samme liste istedenfor å spre den dårlige stemningen over på andre lister.

Gruff er rett og slett ting som legger seg som et gnagsår oppi hjernen et sted, og gjør deg bittelittebittelittegranne sur helt fram til det er gjort. Litt som når du merker at du er i dårlig humør, også viser det seg at det skyldes tyggisen du har i munnen som begynner å bli gammel, hard og smakløs.

Slik ser denne ukas gruffeliste ut hos meg:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

* Bestille tannlegetime

Tannlegen min er egentlig broren til Peter, men det blir litt langt å dra til Kolbotn for en tannsjekk. Og nå fant jeg ut at det er tre år siden forrige gang jeg satt i tannlegestolen, så det er på høy tid med en statusrapport. Jeg må ringe og bestille time hos en ny tannlege denne uka. Det er gruff, for jeg er livredd for at jeg har hull - og ønsker aller mest å utsette det litt til. Eller egentlig resten av livet.

* Kjøkkenkran

Krana på kjøkkenet har begynt å lekke litt, akkurat som begge vaskene vi har på badet. Jeg trodde dette var noe man kunne fikse selv, men etter å ha snakket med noen som hadde fått store problemer med forsikringsselskapet etter en vannskade fordi reparasjonene var utført av privatpersoner, bestemte vi oss for å tilkalle rørlegger.

Han var innom i forrige uke og fikset begge kranene på badet, men ville ikke røre den på kjøkkenet siden den er fra Ikea. Så nå har dette blitt gruff også, mest av alt fordi regningen på to kraner på badet kom på over FEM TUSEN KRONER. Trodde det var 1. april da regningen dumpet ned i postkassa, men det var det ikke. Hvordan har folk råd til å pusse opp hus? Herregud!

* Tømme mobilen for bilder

Dette er noe av det verste jeg vet, og jeg burde skaffet meg sånn automatisk lagring for lengst! Men nå er det altså så fullt på telefonen min at den ikke klarer å ta flere bilder. Det går jo ikke.

* Bryllup

Du vet det går litt trått med papirarbeidet når bryllupet havner på gruffelista, haha! Men vi jobber nå med at bryllupet skal gå fra "avlyst" til "utsatt" - yey!

* Prosjekt male vegger

Nå har jeg kjøpt fire (!) nye malingsprøver som står klare - og jeg gleder meg til dette maleprosjektet kan flyttes fra gruffelista og over på to-do-lista. Det går liksom ikke framover, men jeg gir ikke opp så lett. I kveld skal jeg male noen testflekker på veggen, også regner jeg med å spørre om deres synspunkter i morgen. Beslutningsvegring lar seg ikke kurere så lett :-)

 

 

/ God onsdag - med eller uten lister fulle av gruff

Puppene er vekk!

I altfor lang tid har jeg skjøvet det foran meg, men i dag tok jeg endelig tak. Jeg åpnet skuffen i kommoden, skuffen som inneholder noen helt spesielle plagg jeg ikke har hatt på siden jeg ble mor i februar 2012.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg burde åpnet denne skuffen for lengst, men jeg har altså utsatt det i det lengste. Sannsynligvis fordi jeg har visst hvordan det kom til å gå, men også på grunn av konklusjonen jeg visste kom til å komme.

For skuffen har i flere år rommet noen gamle favoritter, fra den gangen kroppen min ikke hadde gått gjennom to fødsler og store endringer. Jeg snakker om mine gamle yndlings-bh'er.

 

 

De gode gamle favorittene, som jeg puttet i skuffen da jeg ble mor for første gang, og tenkte: "Jaja, bare bli ferdig med denna ammingen først, så ses vi igjen!"

To barn og to ammeperioder senere, var det altså i dag på tide med et meget forsinket gjensyn. Og det gikk jo nøyaktig som forventet...

 


Hva med en litt romslig bikini?

 


Denne var altfor liten(!) i 2012.

 

Hovedgrunnen til at jeg har utsatt denne BH-prøvingen så lenge, er at jeg har støttet meg til flere utsagn jeg har lest - som at: "Det går an å få tilbake det meste av størrelsen", eller "brystene går hos mange tilbake til utgangspunktet".

Så jeg har sittet og ventet. Og ventet. Og ventet. Men mye tyder på at puppene har forsvunnet på nøyaktig samme vis som rumpa. De har reist og kommer tydeligvis aldri tilbake.

Det kom vel ikke akkurat som noe sjokk, men jeg må innrømme at det blir litt småtrist å kvitte seg med de gode gamle yndlings-bh'ene som har ligget og ventet på meg i fem år.

Med mindre jeg bruker det samme trikset som da jeg kjøpte min første BH som 12-åring ;-)

 


Så god som ny!

 

/ Farvel pupper - hello nye BH-er

Bryllupet er avlyst

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, for nå begynner jeg seriøst å lure.. Er det jeg som er grunnen til at Peter og jeg aldri får giftet oss - kan det rett og slett være at jeg har jinxet hele opplegget ved å velge bloggnavnet "Konatil"..?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For med et sånt bloggnavn er det ikke rart at folk automatisk antar at jeg er kona hans på ordentlig. Men sannheten er jo at vi ikke er gift enda, og tidligere har jeg nevnt at jeg blir helt varm av tanken på å gifte meg med mannen jeg elsker, men at et stort bryllup med masse gjester og stor ståhei rett og slett ikke er noe for meg.

Jeg har mer enn nok med å få hverdagen til å gå rundt med blogging og to små barnehagebarn som spiller russisk rullett med virusinfeksjoner hver uke - og fatter og begriper ikke hvordan jeg skulle fått tid til å planlegge bryllup i tillegg.

Sommeren 2014 skulle vi egentlig giftet oss, men da var jeg høygravid og hormonell og usikker på om vi kom til å angre på at vi valgte et bittelite bryllup. Så vi utsatte det.

Men det som satte ting i gang igjen, var da lillesøster og svoger forlovet seg i fjor. Peter og jeg, forlovet på sjette året - måtte da klare å bli gift før dem!

Derfor begynte ballen å rulle på ny. Vi bestemte oss for en dato vi gjerne ønsker, og fant ut at vi får gjøre det så lite og koselig som mulig sånn at det blir gjennomførbart. Og lenge så det lyst ut, presten var i boks, barnevakt var booket og forloverne skulle holde av hele helgen.

Men så begynte kaoset. Først fikk vi beskjed om at presten ikke kunne likevel. Litt smådesperat ringte jeg en gammel barndomsvenn som har jobbet som dommerfullmektig, og lurte på om han kunne tenke seg å vie en gammel venninne i nød. Men han hadde nettopp sluttet som dommerfullmektig og hadde dermed ikke den autorisasjonen lenger. Hadde jeg ringt noen uker tidligere ville det gått.

Så begynte vi å snuse litt på muligheten for en human-etisk vielse, siden det føles litt overdådig med et bittelite bryllup i en stor kirke. Men både Peter og jeg er medlemmer av statskirken og ingen av oss føler for å melde oss ut, så dermed er ikke det en løsning.

Det som imidlertid gjorde at alt toppet seg, var rett før helgen da vi fant ut at enda en ting har gått skeis. For når man skal gifte seg må man sende inn søknadsskjemaer til Skatteetaten, for at de skal sjekke om man oppfyller vilkårene for å kunne inngå ekteskap.

Disse papirene postet vi for flere uker siden og vi har ventet på prøvingsattesten som burde kommet i retur snart. Dette har vært nøkkelbrikken vi har ventet på, for uten den kommer vi i alle fall ikke videre. Men så fant vi ved en tilfeldighet ut at Peter har klart å sende disse papirene til feil adresse..!

Vi er selvfølgelig såpass overtroiske at vi nå lurer på om universet eller moder jord eller et eller annet prøver å fortelle oss noe.. Bryllupet er i alle fall avlyst - for akkurat nå ser det ikke ut til at vi rekker å komme i mål til datoen vi har satt.

Jeg må innrømme at jeg er skikkelig spent på fortsettelsen. Kommer jeg til å bli Konatil Peter noen gang - eller har jeg rett og rett jinxet det, sånn at jeg for alltid vil være Konatil Hemoroider og Smilefjes?

 

 

/ Vi kalles ikke familien Klonk for ingenting ;-)

Superfrokost og helgekos

/ Sponset innlegg

Lørdag og søndag er uten tvil ukas favorittdager her i huset. Barnehagefri, og følelsen av å våkne med senkede skuldre og vite at man har en halv dag i joggedressen foran seg, hvis man vil.

I helgen er det ingen krise hvis et vannglass går i bakken eller det krangles om hvem som egentlig kom seg først ned trappa. For man har tid til å tørke opp vannsølet og roe ned diskusjoner uten at man blir stresset over at klokka tikker avsted.

Og mens resten av uka går med til å lage frokost i en fei, tar vi oss ekstra god tid når vi ikke trenger å stresse. Vi lager frokosttallerkner med "litt forskjellig" - mens lukten av nystekte rundstykker sprer seg i huset.

For enhver helgedag med respekt for seg selv inneholder selvfølgelig ferske rundstykker :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Min favoritt i lang tid har vært Glutenfri Havrestykker fra Hatting, rett og slett fordi jeg glemmer at jeg spiser glutenfritt. Misforstå meg rett, men glutenfri bakst har en tendens til å være både tørt og dårlig på smak, i tillegg til at det metter dårlig fordi det ofte inneholder altfor mye karbohydrater.

Men disse havrestykkene er supersaftige, de smaker helt nydelig, og innholdet av havre gjør at man faktisk blir mett! Og det er noe jeg har savnet i min fartstid i det glutenfrie markedet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hatting jobbet lenge og iherdig før de lanserte serien med glutenfrie bakevarer for et par år siden, og er veldig stolte av den gode smaken og den myke, saftige konsistensen. Og det kan jeg se meg enig i! Alle produktene er fri for en hel rekke typiske allergener, og inneholder ikke hvetestivelse - noe de fleste andre glutenfrie produkter gjør.

Hatting garanterer dessuten at Havrestykkene inneholder ren og glutenfri havre, da de får havren fra en dedikert bonde som kun leverer korn til denne produksjonen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Helg = frokost i stua, tegnefilm og helgekos :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Goooood morgen :-)

 

I serien "Hatting Glutenfritt" finnes også Glutenfrie Rundstykker, Glutenfri Pølsebrød, Glutenfri Hamburgerbrød, og Glutenfri Pitabrød. Pitabrødene er ekstra store, og når vi skal kose oss litt ekstra - fyller vi et pitabrød med ost, skinke og pizzakrydder før vi varmer det lett i stekeovnen. Like godt for liten som for stor!

Bare et lite stalltips fra oss til deg, der altså ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God bakst - god stemning :-)

Mer informasjon om Hatting sine produkter finner du her.

* Følg Hatting på Facebook *

Lørdagslykke uten kaffe

Denne helgen har jeg rett og slett koblet av litt, og det har vært så deilig! Hodet har liksom vært 100% tilstede, og jeg er tilbøyelig til å tro det har en eller annen sammenheng med at jeg ikke har drukket kaffe på snart to uker..

Jeg har i alle fall klart å komme meg over den kneika der jeg ha kaffe for å våkne, og hodet føles mer og mer "klart" uten tre kopper kaffe innabords. Jeg trodde faktisk ikke det var mulig, og jeg er såpass barnslig at jeg nå føler jeg er i ferd med å seire over koffeinen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det hjelper på humøret å ta helg med rent hus også, og da jeg kom hjem fra frisøren på torsdag hadde Peter jaggu svingt seg med vaskebøtta! Han hadde vasket hele 2. etasje inkludert badet - og jeg ble altså så hoppende glad. Glem blomster, glem sjokolade, glem ferdig middag - en mann som vet hvor han finner vaskebøtta slår pokker'n meg det meste :-)

I går fikk vi overnattingsbesøk av lillesøster og svoger, og vi hadde en skikkelig trivelig kveld med fredagstaco og brettspill. Ungene elsker jo når noen sover over, for det beste de vet er selvfølgelig å være vekkerklokke om morgenen.. I dag klarte vi å holde dem igjen i 1,5 time, før det klokka 07.50 var fritt fram - og gjestene fikk besøk av fire kalde små totelotter som spurte om å få lov til å krype opp i sengen :-)

Akkurat nå sitter jeg og tenker på hvor heldig jeg er som har en så fin familie, for i dag har vi vært i bursdag og feiret min bestefar som ble 81 år i går. Han ønsket seg ingen verdens ting, så vi endte opp med å kjøpe noe han har dilla på for tida, nemlig små tomater og kruspersille! Sammen med en rad Flaxlodd syns jeg det ble en herlig gave - og jubilanten selv humret godt da han åpnet opp.

Dessuten er det bare én uke igjen til vi stiller klokka til sommertid - og snart er det jaggu påske også! Nei nå, nå er det håp i tunnellen for frøken frysepinne :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Fortsatt god helg - håper den er fin

Uthvilt og nyklipt

Det har allerede tikket inn noen spørsmål på Snapchat om frisørbesøket mitt i går ble så mislykket at jeg ikke orket å blogge i går kveld. Og det skulle man jo tro, men sannheten er heldigvis en litt annen ;-)

Jeg skulle nemlig lese for femåringen på sengekanten i går kveld, og da vi var ferdige tenkte jeg at jeg bare skulle ligge litt og snuse på håret hans. Og det er i grunnen det siste jeg husker før jeg våknet noen timer senere.

Så sånn gikk den bloggkvelden i vasken, men i morges våknet jeg i alle fall uthvilt - med nyklippet hår og nyfarget ettervekst!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg har gått hos min faste frisør Kristina i mange år nå, og hun har jeg kjent siden barneskolen - så hun vet heldigvis hvordan jeg liker det. Det er når man bytter frisør at man oftest ryker på en smell ;-)

Det ble altså verken guttekort eller rødt denne gangen heller - men den gode gamle skulderlengden og de samme to kalde brunfargene jeg har hatt det siste halve året.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hvert eneste år går jeg på en skikkelig blondie-smell når det nærmer seg sommer, det er som om håret mitt skriker etter å bli lyst igjen. Men nå tror jeg tiden er inne for å slå seg til ro med brune lokker.

Med mindre jeg plutselig skulle gå på en smell hos en ny frisør, da. For da jeg vant pris på Vixen i år, vant jeg også et gavekort hos en fæncy schmæncy frisør på Aker Brygge. Og der kan jo alt skje. Hvem vet, kanskje jeg til og med ender opp her igjen:

 

 

/ God fredag :)

Hos frisøren

Helt siden jeg fikk femti kroner av Mormor for å klippe meg kort som femåring, kjørte jeg i mange år en ganske safe hårfrisyre. Jeg fikk riktignok Mamma til å ta permanent på meg et par ganger da jeg gikk på barneskolen, men etter det var det midtskill og solbleket hår som gjaldt i flere år.

Men da jeg gikk på videregående, skulle jeg prøve en ny frisør. Jeg husker jeg sa til henne at jeg ville ha det litt rufsete og oppklipt i nakken, men fortsatt beholde litt lengde. Frisøren sa det hørtes ut som en god idé, og satte i gang med saksa.

Også ble det kort. Altså virkelig nakkekort. Jeg husker jeg satt i frisørstolen og tenkte "Neimen for helsikke, dette er jo ikke rufsete! Det er guttekort! Sett det på igjen, er du grei."

Det hjalp jo ikke at jeg er født med sånn musegrå kommunefarge - og i et halvveis lyst øyeblikk tenkte jeg at nå får det bare stå tel. Kanskje det hjelper hvis vi får på litt farge? Frisøren fikk stjerner i øynene, og sånn hadde det seg at jeg gikk ut derfra noen timer senere med mørkerødt hår og guttekort klipp.

Det tok nesten to uker før vennene mine på skolen kjente meg igjen ved første øyekast.

 


Ja, jeg glemte kanskje å nevne at jeg fikk lugg også..?

 

Dette begynner å bli en stund siden nå, men jeg er fortsatt nervøs hver gang jeg skal til frisøren. Så vennligst kryss fingrene for meg i dag.

 

/ Det er ikke alltid det er gøy med noe nytt ;-)

Les også: Den gang jeg ble ny

Plutselig panikk-rydding

Det har vært veldig travelt for både Peter og meg i det siste, og det har resultert i at husarbeid har måttet nedprioriteres. Det vil si, vi har gjort det mest nødvendige som støvsuging, klesvask og "overflaterydding" - men resten har gått litt på halv tolv.

I sånne perioder er det helt typisk at Peter takker ja til å være med på direktesendt talkshow, spilt inn i vårt eget hjem..

 


Back on Snap ♥ (umulius82)

 

Det hjalp jo ikke at Peter trodde det var neste onsdag talkshow-verten skulle dukke opp, så da han fikk en påminnelse i går kveld, ble jeg umiddelbart småsvett. Jeg hadde mange ting på planen i dag, og hadde ikke tid til å rydde huset. Derfor spurte jeg om vi skulle ta et røsk sent i går kveld, sånn at vi slapp å tenke på det i dag.

Men neida, Peter skulle sette av tid til både rydding og vasking i dag, så det skulle gå så fint så. Men så var det bare det at han hadde andre ærender å ordne på dagtid i dag også, og etter en time ringte han og sa at en rørlegger var på vei for å fikse de to kranene på badet.

Så da måtte jeg jo slippe det jeg hadde i hendene og rydde badet i en fei, for gubben var ikke på vei hjemover riktig enda.

 


Lenge siden det har sett sånn ut..

 

Da Peter endelig kom hjem, var det bare tre kvarter til talkshow-mannen Blakstad skulle komme, og det var fortsatt rot i alle rom.

- "Hvor skal dere sitte hen?", spurte jeg Peter.

- "Nei, jeg vetta søren, jeg..", svarte han.

Så da tenkte jeg at det sikkert ble på kjøkkenet. Rydde, rydde, rydde.

 

 

Eller, er det ikke mer naturlig at det blir litt mer avslappet i en stue? Rydde, rydde, rydde.

 

 

Da det ringte på døra en liten stund etterpå, var både Peter og jeg i full sving med å rydde kjøkkenbenken. Det kunne jo hende det skulle filmes litt rundt hvis de først befant seg på kjøkkenet.

Men neida. Av alle steder endte de opp midt i lekekroken til ungene. Der en haug med malerier pryder veggen og den grønne handlekurven som aldri er i bruk, holder vakt foran boksen med lego som er stuet bort i kroken.

 


Sjekk linselusa i front :-D

 

Live-intervjuet gikk veldig bra, og nå som kaoset har lagt seg, føles det jo veldig ålreit å ha et ryddig hjem igjen. Panikk-rydding er rydding det også :-)

 

/ Hele intervjuet finner du hos "Blakstad på Tinget" på Facebook - verdens triveligste direktesendte talkshow :-)

Penis på veggen

Helt siden Peter begynte å blogge for snart fem år siden, har jeg jevnlig fått spørsmål om hvordan det er å være samboeren hans. Et hyggelig spørsmål å få, selv om det såklart ikke lar seg besvare med noen få ord.

Trodde jeg. For i dag fikk jeg se et bilde som i grunnen oppsummerte det hele.

 

 

Denne penisen på veggen var altså det første jeg så da jeg kom opp trappa til 2. etasje i dag formiddag.. Først forstod jeg faktisk ikke hva som hadde skjedd, men det tok selvfølgelig ikke lang tid før jeg hørte den kneggende latteren til Peter fra kontoret.

Deretter ble jeg helt perpleks, før jeg begynte å tenke på at den mannen må ha tegnet noen peniser i sitt liv, for den var jo ikke så halvgæren anatomisk, haha..

Så innså jeg sakte, men sikkert - at dette er Peter. Dette er mannen som tar frem malepenselen når han blir oppgitt over beslutningsvegringen min og mener jeg må få ut fingeren og bestemme meg for hvilken farge vi skal ha på veggene i TV-stua. Dette er Peter in a nutshell, og han kommer til å være sånn for resten av livet.

Og det er jeg jo bare glad for! Man skulle kanskje tro at en penis på veggen er noe å bli sur for, men jeg tror bare jeg for lengst har innsett hva slags fyr jeg har blitt sammen med. En barnslig mann som får meg til å le hver eneste dag. Han passer på meg, han holder meg oppe når jeg trenger det, han sier de riktige tingene, han er en fantastisk pappa, han holder meg ung til sinns, og han lar meg bestemme fargene på veggene - selv om det tar en hel evighet. Bare fordi han vet at det betyr mer for meg, enn det gjør for ham.

Okei, så var det ikke en penis jeg hadde sett for meg skulle pryde veggen vår, men forhåpentligvis blir det maling i nærmeste fremtid. Hvis ikke, har han i alle fall gjort sitt for å gi huset vårt litt sjel.

Om ikke helt sånn jeg hadde sett for meg. En blomsterbukett ville kanskje også fungert..

Men igjen, det er Peter.

 


Sjel..

 

/  Bedre med én på veggen enn ti på taket

Skavanken i taket

Noen ganger blir jeg så fascinert av tanken på at andre familier har bodd i huset vårt før oss. At to andre familier har levd sine liv under det samme taket som vi nå lever vårt liv.

Mennesker som har sovet, spist, dusjet, vasket klær, laget hakk i gulvene, låst de samme dørene, irritert seg over knirken i parketten, skrubbet badekaret og vasket doen - i det som nå er vårt hus. Det føles så rart.

Også oppdager jeg ting som dette.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ting man kanskje ikke ser på lang avstand, men som blir veldig synlig når man har kontorpulten sin rett under, for eksempel. Og så blir man sittende å fundere.. Hva i all verden skjedde egentlig her?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hvem var det som feilberegnet tapetlengden? Hvem fant ut at det bare var å klippe til en helt tilfeldig liten flik og lime helt tilfeldig oppå, litt sånn på måfå? Samme om det er lim under hele fliken, da - ingen som ser det likevel.

Og er jeg den første som har lagt merke til denne lille skavanken? Eller har noen sittet akkurat her jeg sitter nå, og studert den før meg? Vil det bli nye eiere i framtiden som kommer til å oppdage fliken, eller kommer jeg til å male over den slik at den aldri mer vil synes?

Eller kommer fristelsen en vakker dag til å bli for stor..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Det er jaggu ikke bare gamle hus som har sjel ;-)

Kaffestopp og mandagssmil

Jeg er på kaffeavvenning om dagen, noe jeg er tre-fire ganger i året. I perioder hvor jeg er litt stressa, er det som om kaffe stresser meg enda mer - og da må jeg bare kutte det ut i en periode. Så nå går jeg rundt med konstant hodepine, og tenker på hvor sjukt det er at kaffe har den effekten på skrotten.

Derfor har mandagen vært litt seig, men i dag er det mange ting som har fått meg til å smile!

For eksempel gikk det i dag plutselig opp for meg at det bare er to uker til vi skal stille klokka - og det gjorde meg rett og slett hoppende glad! Det å stille klokka i seg selv er jo helt katastrofe for en småbarnsfamilie med tanke på kaos i hodet og leggetider og stå-opp-tider, men det betyr samtidig at nå går det jaggu mot vår! Og det trenger vi nå. Ferdig snakka :-)

Like etter denne åpenbaringen, sjekket jeg innboksen og så at jeg hadde fått en skikkelig koselig melding fra ei jente, som bare ville fortelle at hun hadde oppdaget bloggen min først i forrige uke - og at hun hadde brukt helgen på å lese alle innleggene i kronologisk rekkefølge helt fra det første jeg postet i august 2015. Nå hadde hun kommet til april 2016, og hun måtte bare sende en melding og si at hun storkoste seg. Haha, så innmari trivelig å tenke på at noen har sittet i helgen og lest mine gamle historier :-)

Også har jeg snappet i dag. Jeg vet. Vinglemor klarte ikke holde seg, for det var en liten historie om "lokalavisa" som lå og boblet, så da fant jeg ut at jeg fikk oppdatere Mystory med én gang og bare få det ut. Så nå har jeg endelig bestemt meg for å periodesnappe (yey!), for jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger fra travle småbarnsmødre som sier at periodesnapping i grunnen er det beste, haha.. Så da velger jeg å stole på dere!

 


Umulius82 - mandag morra - nothing fancy

 

Da jeg skulle fylle bensin på bilen i sta, puttet jeg kortet i automaten. Også skjedde det ingen verdens ting. Det stod bare "VENT", og etter nærmere to minutter (det er lenge når man står og venter!) begynte jeg å få skikkelig noia for at bankkortet mitt var slukt og borte for alltid. Det gikk enda noen sekunder, og jeg rakk akkurat å tenke "Nå får jeg ringe Pappa", som jeg alltid gjør når jeg havner i trøbbel - før kortet plutselig ble spyttet ut sammen med en kvittering der det stod "kansellert". Jeg ble overlykkelig over å ha fått kortet mitt i retur, men var ikke dummere enn at jeg kjørte derfra uten å prøve på nytt. Frister ikke skjebnen to ganger.

Og sist men ikke minst - jeg vet jeg kommer til å jinxe det nå - men jeg har all grunn til å smile, for jeg har to friske unger. Ikke noe snørr, ikke noe hosting, ingen tegn til feber, ingenting. Det er nesten ikke til å tro.

Mandager som dette, altså. De gjør det nesten littebitt enklere å takle at jeg krympet yndlingsgenseren til sønnen min i helgen. Den fine grønne, som svigermor hadde strikket til ham til jul.. Jeg krysser fingrene for at hun var på utkikk etter et nytt strikkeprosjekt uansett ;-)

 

/ God ny uke - i morgen er det allerede tirsdag!

Liv Laga med kjøttfri taco

/ Sponset innlegg

Etter at vi kastet oss med på utfordringen om å leve kjøttfritt i oktober, har vi virkelig fått øynene opp for smaksrike måltider som ikke inneholder kjøtt. Ikke bare er det godt for samvittigheten å gjøre noe positivt for jorda vår - men det har vært helt topp å bli mer bevisst på hvor mye god mat man kan lage uten kjøtt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hva med et skikkelig smakfullt tacomåltid?

 

Forrige helg testet Peter vegetarburgeren "Liv Laga" fra Hoff - og det var en fryd å lese tilbakemeldingene fra leserne hans! For denne nyheten er det tydeligvis flere som har fått med seg allerede, og folk kunne både melde om at de hadde forspist seg, samt at dette må være den beste vegetarburgeren som finnes på markedet.

Denne uka var det endelig min tur til å teste nyheten fra Hoff på kjøkkenet, og siden Peter gikk for den klassiske burgermiddagen, ville jeg prøve noe nytt. Hva med å lage tacowraps med vegetarburgere i strimler? Yum! :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

HOFF Liv Laga vegetarburger kommer i to ulike varianter. "Original" med smaksinspirasjon fra Mexico, som inneholder potet, linser, aspargesbønner og mais. Variant nummer to er "Tomat og Ost", som er inspirert av det italienske kjøkkenet og inneholder potet, linser, soltørkede tomater og ost.

Burgerne er forøvrig glutenfrie, og inneholder ikke soya. De varmes kjapt og enkelt i stekepanna, i ovnen eller på grillen - mens du gjør klart tilbehør etter ønske.

Verdens enkleste og beste guacamole lager du for eksempel på ett minutt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

  • 1 avokado
  • 1/2 - 1 hvitløksfedd
  • En dæsj seterrømme/kesam etc.
  • En skvis sitron
  • Salt og pepper

Miks sammen - og voila!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg må innrømme at jeg ble litt satt ut av Peters slafselyder underveis i måltidet, for det er lenge siden jeg har sett ham kose seg mye. Men jeg slafset jo like mye selv, for vegetarburger-bitene smaker en hel masse!

Kryddermiksen er virkelig god, og burgerne er akkurat passe spicy og har god konsistens. Det siste syns jeg er et kjempepluss, da jeg ikke er så fan av tørr mat.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen liker tortillas..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
..Andre liker skjell/trays..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
..Mens andre bare må tvangsfôres :-)

 

Liv Laga er allerede i middagsloopen vår, og kan altså brukes til så mangt. Flere fristende oppskrifter og mer info om burgerne finner du her: Real middagsmat uten kjøtt :-)

 

P.S. HOFF Liv Laga vegetarburgere finner du i frysedisken i de aller fleste dagligvareforretninger.

* Følg HOFF på Facebook *

Oppi goodiebagen

Jaja, det slo meg faktisk ikke å vise hva som faktisk lå oppi goodiebagen vi fikk på Kostholdskonferansen i går, haha! Men den inneholdt en liten fest for sånne helsekost-elskere som meg :-)

Dette er altså ikke sponset på noen måte, alle som var på konferansen i går fikk hver sin.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Skarru sjekke påsan snart, eller?"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dr Udo meets Anna..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kryddersalt, greens-pulver og Cocosa med hvitløk

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt lesestoff - disse to hadde jeg også sett på Snap før jeg møtte dem i går ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjokolade.. Er.. Aldri.. Feil.. ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og disse her.. Peter går bananas!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Måtte deles på fire ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Supersnack? Yes please :-)

 


Chrom, Q10 og boka til Sten Sture Skaldeman to the rescue

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Denne måtte jeg åpne i går, ohlalalaa! Kokosflak med chili!

 

Og sist, men ikke minst, denne lå ikke i goodiebagen, men jeg ble overlykkelig da jeg så at Naturlig Liv hadde stand, for endelig fikk jeg sikret meg en Wonderbag! Jeg har ønsket meg det så lenge, men ikke fått somlet meg til å bestille. Sjekk den grønnfargen ♥

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Wonderbag er rett og slett en kjele-sovepose! Den brukes til langtidskoking av mat, man gir gryteretten eller krafta eller hva enn som står på menyen et oppkok, også setter man kjelen nedi Wonderbagen slik at den fortsetter langtidskoking og holder seg varm i timesvis oppi bagen. Samme prinsipp som dynegrøt eller dynepoteter for dem som husker denne gamle tradisjonen, bare med bedre isolasjon. Vips, så sparer man strøm og tid!

Jeg gleder meg så skikkelig til å prøve den, så nå starter jakten på hva som skal bli den første oppskriften ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God søndag - nå skal vi ut og lufte fisen :-)

Kosthold og goodiebag

Åh, for en dag! Jeg føler meg alltid litt vill og gæren når jeg forlater mann og barn i helgene, og jeg må innrømme at det var litt rart å kjøre avgårde før klokka ni i morges og se dem sitte og vinke i vinduskarmen.

Men fy fasan så godt det er med litt egentid! Jeg har innsett at det er helt livsnødvendig, spesielt når man lever et liv der det ikke er mulig å sitte på do i fred. De to små rakkerne mine må seriøst ha en radar som går av hver gang jeg forlater rommet for å gjøre mitt fornødne.

Så etter å ha dusjet (med tilskuere), kledd på meg og spist forkost - bar det avsted til noe jeg har gledet meg til i veldig lang tid nå: Kostholdskonferansen 2017!

 

 

Jeg var heldig å sikre meg en billett før alle ble revet bort, og i dag har jeg rett og slett sittet i en fullstappet sal i seks timer sammen med 500 andre, og sugd til meg spennende inspirasjon om mat og kosthold fra den ene glitrende foredragsholderen til den andre.

Jeg elsker å høre om hvordan mat og bra/dårlig helse henger sammen, og for første gang har jeg fått oppleve Berit Nordstrand live. For et fyrverkeri av ei dame - det er jo umulig å ikke bli glad av å høre henne prate!

Det var flere "stands" utenfor i pausene, og plutselig ble jeg helt forvirra, for jeg kjente omtrent alle som stod der.. Trodde jeg. Det tok litt tid før jeg innså at de så kjente ut bare fordi jeg følger dem på Snapchat, slik som f.eks "Kostholdsdamene".

Også fikk jeg endelig hilst på Helene Ragnhild, den søteste ernæringsdama jeg vet om! Jeg følger henne også på snap, så jeg ble helt forvirret av det og, haha.

Men nå, dagens høydepunkt: Sjekke hva som gjemmer seg i den tunge goodiebagen! Mye tyder på at det er noe spisbart.. ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

* Følg Konatil på Facebook *

Snap, or no Snap

Okei da, jeg vet dere sa det kom til å skje.. Men nå har det altså gått over fire måneder siden jeg logget av og bestemte meg for å ta en pause fra Snapchat, og det har så smått begynt å klø litt i fingrene igjen.

Og det hadde jeg faktisk ikke trodd, for da jeg logget av i november, hadde både Peter og jeg kommet til et punkt der vi innså at jakten på gode Snaphistorier var i ferd med å transformere oss til dårlige kjærester og dårlige foreldre. Man kan si hva man vil om teknologiens tidsalder, men mobilfjes er og blir et forferdelig onde. Det er rett og slett ikke mulig å ha trynet i mobilen og samtidig være tilstede.

Jeg må innrømme at det har vært deilig med en pause, men dere som hører på podcasten vår, vet jo at både Peter og jeg har lagt den stressede tanken på Snapchat bak oss nå.

Jeg innser at jeg savner litt å kunne dele de humoristiske glimtene i hverdagen som er for små og tilfeldige til å ende opp som blogginnlegg, for eksempel da jeg malte TV-veggen for noen uker siden. Da hadde det vært moro å dele litt underveis når man likevel stod der ensom og alene med malerulla og klødde seg i hodet mellom slagene :-)

 

 

I tillegg har jeg også innsett at Snap faktisk inspirerer den kreative hjernehalvdelen! Tro det eller ei, men jeg savner faktisk å se verden gjennom Snap-øyne innimellom.

De siste ukene har jeg vært litt i tenkeboksen, og jeg har nå kokt de store spørsmålene ned til et par essensielle punkter jeg må få avklart. Hvis jeg skal tilbake på Snap, må jeg:

  • Først og fremst snappe når jeg er alene, for å unngå mobilfjes.
  • Ikke føle at jeg må oppdatere Mystory hver eneste dag.

Men så begynner dronninga av beslutningvegring å rote det til: Hvis jeg skal snappe kun når jeg er alene, vil det egentlig ha noen underholdningsverdi? Alt det morsomme skjer jo stort sett når jeg har mennesker rundt meg, men da ønsker jeg jo ikke å sitte med mobilen.

Og vil det egentlig funke å være på Snap uten å oppdatere hver eneste dag? Jeg kommer ikke til å "legge ut noe bare for å legge ut noe" - og jeg ser for meg at det kan bli stille fra meg i ny og ne.

En annen viktig ting, er innkomne snapper. Noe av det viktigste for meg var kontakten jeg fikk med dere som fulgte meg, og jeg hadde "åpen" Snap slik at jeg kunne ta i mot fra alle som ville sende. Det fungerer veldig bra alle de gangene man åpner en Snap som er ment for deg, men ikke fullt så bra alle de andre gangene man åpner snapper som åpenbart har blitt sendt til "alle" på lista.

Dette gjør at jeg ikke rekker å se gjennom alt som kommer inn i løpet av en dag, og da misser jeg jo også snappene som er ment til meg. Og det er kjipt, for det betyr jo at jeg går glipp av snapper som denne:

 


Hihi, fikk denne av en av mine søte faste følgere <3

 

Så sånn er altså ståa. En skulle jo tro at blogg, instagram og podcast var nok i massevis - men det er liksom noe helt spesielt med denne Snap'en, da :-)

 

/ God fredag

Når fitta flagrer hele året

Tidligere i dag snublet jeg over en liste med paroler som skulle pryde årets 8.mars-tog. Midt blant mange viktige kampsaker, var det én sak som lyste mot meg og som skilte seg litt ut i mengden:

"La fitta flagre fritt - nei til kosmetisk intimkirurgi!"

Jeg har kanskje ikke så mye å komme med når det gjelder FN's agenda for kvinner, antirasistisk kvinnekamp eller sexkjøpsloven. Men flagrende fitter, der er jeg ekspert.

 

 

Det er jo ingen hemmelighet at jeg brenner for at dagens ungdom må få tilbake troen på seg selv, og innse at de er gode nok som de er. For litt over en måned siden skrev jeg et innlegg der jeg tok et slags oppgjør med at operasjoner nå er i ferd med å bli sett på som den nye løsningen på alle problemer. (Les innlegget her)

Og intimkirurgi er såvisst i vinden. Hele 1 av 6 jenter er misfornøyde med hvordan underlivet deres ser ut, og det er selvfølgelig ikke "ondter" det er snakk om. Det er ikke kjønnslepper som er så lange at det oppstår gnagsår og skjennanse i hverdagen. For de aller fleste handler det kun om utseendet, at det ikke ser "normalt" ut - og har ingenting med helseproblemer å gjøre.

Her følger min historie. Her i huset har det nemlig flagret både her og der siden jeg fødte barn nummer to for snart 2,5 år siden. Førstemann ble tatt med hastekeisersnitt, så jeg har altså bare presset ett barn ut den egentlige veien.

Før jeg ble gravid, kan jeg ikke huske at jeg tenkte over hvordan jeg så ut nedentil. I forkant av fødselen var jeg livredd for alvorlige rifter, rupturer og totalrupturer. Jeg hadde lest om at en del kvinner opplever å få så store skader under en fødsel, at man ødelegges for resten av livet. Dette var min største skrekk, og jeg husker jeg ropte til Marja (min supre jordmor) mellom to rier: "Kan du finske-grepet?? Vær så snill og si du kan finske-grepet!"

Jeg hadde nemlig hørt at det fantes et spesielt grep jordmødrene kunne bruke når babyen var i ferd med å komme ut, som visstnok skulle bidra til å forhindre de store skadene. Marja var tilfeldigvis finsk (!), og hadde heldigvis full kontroll.

Jeg endte opp med tre, fire sting som takk og lov grodde som de skulle i ettertid, men selv om det nå nærmer seg 2,5 år siden fødselen, så er jeg jo ikke dummere enn at jeg vet at ting ikke er som før der nede. Når jeg går, så kjenner jeg at det flagrer. Det blafrer. Det klukker. Det flapper.

Hvem vet, kanskje har jeg flagret litt hele livet - men slik ståa er nå, vet jeg i hvert fall at en intimkirurg ville gnidd seg i hendene og satt meg opp på en time asap. Men hva er vitsen? Det plager meg ikke fysisk, og kroppen min har gjort den mest fantastiske jobben den kan gjøre, hele to ganger. Det gikk bra begge gangene, og det er jeg veldig takknemlig for. Og er ikke det tross alt det viktigste?

Om man har født eller ei, hvis det ikke er et reelt fysisk problem som skaper trøbbel i hverdagen, hvorfor i all verden skal man bry seg om hvordan det ser ut der nede? Mulig det er jeg som begynner å bli gammel, men det er ikke som at man må dra frem underlivet på jobbintervju, er det vel? Det er sannsynligvis ikke så mange som skal ned der og titte uansett - og hvis de ikke er fornøyd med hva de ser, ja så kan de vel til helsike pelle seg et annet sted?

Så damer, kvinnedagen er viktig av mange grunner, men la oss også bruke den til å minne oss selv på at vi har grunn til å være stolte. Stolte av oss selv, akkurat slik vi er. Uansett om vi har skjeve neser, små pupper, thigh gap, plattfot eller en fitte som flagrer hele året.

 

/ Gratulerer med dagen, damer!

Dager som dette

Jeg elsker bloggen min. Den er mitt lille fristed der jeg selv setter dagsorden. Akkurat det er en befriende følelse, spesielt de dagene man bobler over av ideer og skrivelyst. Det gjør meg glad å skrive om fine, morsomme ting - jeg elsker smilefjes.

Men så kommer dager som dette. Der man startet morgenen med å svare på et par mailer, og skal begynne på dagens blogginnlegg om Snapchat. Så skal man bare kjapt innom en nettavis for å få med seg de siste nyhetene, og på en-to-tre har mammahjertet gått i tusen knas.

Plutselig føler man seg som en dust der man sitter og skal skrive et seriøst innlegg om Snapchat, mens noen der ute har mistet en sønn. En femåring på vei til barnehagen sammen med mamma og lillesøster, på en helt vanlig tirsdag.

Den sorgen.. Det går ikke en gang an å forestille seg. Brått blir Snapchat så uendelig ubetydelig. I dag tror jeg mange pappa- og mammahjerter har grått noen tårer.

For på dager som dette innser man at bare én bokstav skiller lykke fra ulykke. Dager der man ristes ut av sin lille boble, gråter i medfølelse og innser at livet er langt fra bare smilefjes.

 

 

/

Mutterns røde ullbukse

I går hadde Muttern tydeligvis vært innom Konatil og lest innlegget om strikkeprosjektet mitt, for like etterpå tikket det inn et bilde på telefonen min:

 

 

Først tenkte jeg det måtte være selvskryt, men så stusset jeg litt over at jeg ikke kan huske å ha sett Mamma med rødt strikketøy i fanget noen gang.. Når hadde hun rukket å strikke denne røde ullbuksa?

Svaret viste seg å være like skremmende som det var hysterisk.. For denne ullbuksa begynte visst muttern å strikke på i 1989. Nittenåttini! Det er 28 år siden, det!

Ullbuksa skulle bli min, og siden arbeidet tok sånn tid, strikket hun bare benet lenger etterhvert som jeg vokste. På et tidspunkt må jeg ha blitt for gammel for å gå med ullbukse, for da skulle den plutselig bli lillesøster sin isteden. Hun er seks år yngre enn meg, noe som må ha gitt mamma en hvilepute og en følelse av å ha litt for god tid før buksa ville komme til å passe. Så da stoppet alt tydeligvis opp.

Men nå lurer altså muttern på om hun endelig skal strikke ferdig den røde ullbuksa. Hun har siktet seg inn på det eldste barnebarnet - sønnen min på fem år. Jeg tipper buksa kommer til å passe ham om et par år, hvilket vil gi henne litt tid på å ferdigstille arbeidet.

Men, 22 år etter siste maskestrikk, tror jeg det er mer sannsynlig at ullbuksa ender opp hos det yngste barnebarnet som nå er to år. Da har muttern seks år på seg..

Men jeg er fortsatt usikker på om jeg har trua ;-)

 

/ It obviously runs in the family :-)

Piken som ikke kunne strikke

Jeg aner ikke om det skyldes det at dere vet jeg egentlig ikke kan strikke, eller om dere bare prøver å være hyggelige.. Men med jevne mellomrom er det altså noen som etterlyser en oppdatering på hvordan det går med strikkeprosjektet mitt.

 


Det skal egentlig bli en genser..

 

Ikke bare er det trivelig at noen spør, men det er jo ganske morsomt at blogginnlegg jeg har postet for lenge siden, tydeligvis svirrer rundt i bakhodet hos noen av dere fortsatt :-)

Den første gangen jeg skrev om strikkingen min, skulle jeg egentlig bare lete etter noen strikkepinner, da det plutselig ramlet ut et strikkeprosjekt jeg vagt husket at jeg hadde begynt på. Jeg endte opp med å rekke opp hele greia, som skulle blitt en genser til min datter på ett år. Problemet var bare at datteren min hadde rukket å bli to år allerede, og den påbegynte genseren var allerede for liten.

Den andre gangen jeg skrev om det, hadde jeg såvidt kommet i gang med strikkingen på ny - samme genser i en større størrelse. Så måtte jeg spørre svigermor om hjelp fordi jeg hadde mistet en maske, og da hun tok en titt, konkluderte hun med at jeg ikke hadde mistet noen maske, men at jeg hadde hentet opp en ekstra. Og for ei som ikke aner hvordan man henter opp masker, så var jo det et lite mirakel i seg selv.

Siden forrige oppdatering for et halvt år siden, har det gått veldig sakte framover - for jeg frykter fortsatt den såkalte raglanfellingen som jeg vet venter der fremme et sted. For ei som må google eller spørre svigermor om hjelp så fort det står annet enn "glattstrikk" i oppskriften, så høres raglan forferdelig komplisert ut.

Nå har jeg imidlertid kommet så langt på bolen at jeg skal felle av åtte masker på hver side av arbeidet. Jeg regner med det er der armene skal på etterhvert. Jeg husker selvfølgelig ikke hvordan jeg feller av masker, så her må jeg fram med youtube når tiden er inne, hehe ;-)

Jeg må også innrømme at arbeidet så langt bærer preg av ujevnhet - fordi jeg hele tiden prøver å strikke løsere.. Jeg har for uvane å stramme tråden, og må tenke på å ikke gjøre det hele tida.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her har jeg sannsynligvis slækket ekstra på tråden..

 

Neste steg i oppskriften er ermene, og jeg er nå i gang med å legge opp masker på strømpepinner. Er det meningen at det skal være så forferdelig knotete, eller gjør jeg noe feil?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det står i oppskriften at man skal legge opp maskene LØST, men da jeg prøvde det, falt jo pinnene ut så fort jeg slapp dem! Også måtte jeg knote bare enda mer..

Hadde det ikke vært for dere ivrige strikkere som følger bloggen min og spør med jevne mellomrom hvordan det ligger an, så hadde jeg nok forkastet hele dritten for lengst. Så jeg får bare si takk for at dere minner meg på strikkeprosjektet mitt med jevne mellomrom - det er takket være dere at jeg skal bli ferdig en vakker dag!

Så satser vi på at den dagen kommer innen lillesnupp er konfirmant. Men jeg kan ikke love noe ;-)

/ God søndagskveld

Miss Grumpy Bitch

- "Ikke at jeg klager altså", mumlet Peter fra kjøkkenet, "Men det skal bli så sjuuuukt deilig når du legger deg klokka åtte i kveld.."

Først skjønte jeg ikke hvem han snakket til, men så innså jeg at ordene var myntet på meg. Og vel.. De ordene var i grunnen ganske berettiget.

For dagen i går startet to og en halv time for tidlig, og etter en turbulent natt med hosting og hundetassing og tissepauser og jeg vet ikke hva - kunne det ikke vært dårligere timing å våkne 04.30.

Halv fem er ikke morgen, i alle fall ikke for meg! Så derfra og ut var den vanligvis så blide Christina transformert til Miss Grumpy Bitch.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Sorry altså, men jeg henger rett og slett ikke sammen når jeg sover for lite! Alt blir feil, hodet følger ikke med, men verst av alt: Peter blir seriøst det mest irriterende mennesket på kloden.

Litt som da Mormor gikk gravid med moren min og plutselig ikke tålte å se på Bestefar lenger. Hun hadde faktisk sagt fra til ham at hun kom til å skille seg så fort ungen var ute, men da fødselen var over, forsvant irritasjonen som dugg for solen. (De er forresten gift enda)

Nøyaktig den samme effekten har mangel på søvn på mitt syn på Peter. Pustingen hans blir irriterende. Plystringen. De lange dopausene.

I går toppet det seg da han skulle ut og hente posten, og jeg ga ham søppelposen på vei ut, sånn at han kunne kaste den samtidig. Jeg venter på et viktig brev, og sukket da jeg forstod at det ikke hadde kommet denne dagen heller. Så oppdaget jeg fire timer senere at Peter hadde glemt å hente posten, og at brevet hadde ligget der og ventet på meg hele tiden.

Eller da vi lagde lunsj og han dultet ganske hardt borti meg så jeg nesten mistet et glass i bakken, og han såvidt mumlet et unnskyld. Jeg ble fresende forbannet, selv om jeg egentlig visste at det var et uhell.

Utover dagen ble det heldigvis litt bedre. Ikke fordi Peter ble noe mindre irriterende, men fordi han skygget banen og holdt seg på god avstand fra det illsinte lemenet som var nær ved å eksplodere hvert øyeblikk.

Så beklager det, du sinnssykt irriterende mann, i dag elsker jeg deg igjen - og jeg tar gårsdagen helt og holdent på min kappe. Men jeg var i alle fall mitt ansvar bevisst og la meg grytidlig i går kveld - sånn at dagen i dag skal bli kjempefin :-)

I følge kalenderen min blir jeg straks premenstruell, men det får vi ta til uka.

 

/ God lørdag, med eller uten en Grumpy Bitch i hus :-)

Derfor er vi ikke med på Bloggerne

Årets sesong av Bloggerne er i gang på TV, og verken Peter eller jeg har noen interesse av å se på siden vi ikke er med selv i år.

 

TV2, Bloggerne. 2016
Godgjengen fra i fjor :-)

 

Neeeida - selvfølgelig skal vi se på!

Nå har vi riktignok ikke kommet i gang med første episode enda, men jeg har fått med meg flere av reklamesnuttene for årets sesong. Serien står på opptak, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Kristine Ullebø, Komikerfrue og Anne-Brith.

Jeg elsker lettbeint TV-underholdning, og selv om jeg sannsynligvis kommer til å se på med litt andre øyne etter at vi i fjor fikk se hvordan produksjonen faktisk foregår, så må jeg si jeg beundrer årets deltagere som gir alt og byr på seg sjæl. Det er nemlig ikke så lett som man skulle tro!

For under innspillingsperioden i fjor, innså Peter og jeg at vi rett og slett ikke er sånne folk som stopper midt i en krangel og sier: "Bare vent litt, jeg skal bare hente videokameraet". Vi er langt unna Marna og Ørjan som syns det er ålreit å krangle med et helt film-team i stua.

Vi var med i serien uten å bidra med store tårer, kjærlighetssorg eller dramatikk. Bare helt udramatisk hverdag med to små barn og en logrete hund. Vi skjønte jo fort at det ikke var spesielt interessant for et TV-publikum, og på et eller annet tidspunkt var vi faktisk inne på tanken om vi kanskje burde iscenesatt noen krangler, dratt på uplanlagte utflukter og kokt suppe på en spiker bare for å lage god tv. Men så innså vi ganske kjapt, at sånne folk er vi bare ikke.

Vi har kanskje litt uvanlige jobber, men vi er altfor vanlige til å lage god TV.

Men hele denne opplevelsen har fått meg til å innse en ting:

Jeg er så stolt av at vi er oss sjæl! Vi blogger hver eneste dag uten å spekulere i clickbait-overskrifter. Vi skriver om hverdagslivet, uten de store skandalene. Det er slappe ammepupper, leverpostei på buksa, oppturer og nedturer. Dette er oss - og det gjør meg så stolt!

 

 

Dessuten gjør det meg så glad at hverdagslivet faktisk er nok for at du og dere har lyst til å stikke innom og lese i løpet av dagen. Det gjør meg skikkelig glad at dere er like nedpå som oss, og at det faktisk ikke er mer som skal til! Dere forventer ikke de store skandalene, og det syns jeg er så fint.

Så får det heller være at vi er altfor kjedelige som TV-underholdning. Det er jeg jo helt enig i :-)

Vel, bortsett fra den dagen vi skulle på Blog Awards, da. Da nervene mine tok overhånd og jeg lå i fosterstilling på hotellrommet. Det hadde blitt bra TV, det ;-)

 

/ En får værra som en er

Farvel Februar!

Det er tre måneder siden sist jeg skrev månedsoppsummering, og jeg må innrømme at jeg har savnet det skikkelig! Det er noe trivelig over å se tilbake på måneden som har gått, og ikke minst rote litt i hjernearkivet for å huske hva som faktisk skjedde. Ukene flyr, og nå er det jaggu mars!

Dette innlegget skulle jeg egentlig skrevet i går, men i går kunne jeg rett og slett ikke la Peters mannesjuke gå forbi i det stille. Så here we go, her kommer en liten oppsummering av februar :-)

 

FEBRUAR

Beste kjøp

Tre prøvebokser med maling! Kjøpte dem før jeg skulle male TV-veggen, og det viste seg å være veldig smart å male små felter på veggen for å se fargene i dagslys og kveldslys før man tar det endelige valget. Endte forøvrig opp med å forkaste alle tre, men jeg fikk i alle fall snevret inn hva slags blåfarge jeg var ute etter ;-)

 

Beste bomkjøp

Denne måneden gikk jeg på en liten smell. Til vanlig pleier jeg å kaste på meg et par joggesko før jeg suser ut av huset, men jeg bruker svarte støvletter i blant. Og da jeg fant noen smekre på salg denne måneden, kjøpte jeg dem. Uten å huske at jeg har to par fra før. Så nå har jeg tre nesten like par i skohylla.. Men hey! Jeg sparte penger da, det var tross alt salg ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
(Red anm: Dette er bare en stor genser, ikke en gravidmage ;-)

 

Peter-øyeblikk

Den lørdagen jeg våknet helt i ørska etter altfor lite søvn, og Peter sa at han tok med barna ned for å lage frokost sånn at jeg kunne sove videre. Jeg er faktisk sjukt forelsket i ham enda, på grunn av dette ♥

 

Christina-øyeblikk

Jeg prøver å styre unna sukker så godt jeg kan, men innimellom bare MÅ jeg ha sjokolade. Så da jeg fant to ruter med melkesjokolade i skapet, slukte jeg dem på null komma niks. Et par uker etterpå ble jeg fysen igjen, og hadde selvsagt glemt at jeg hadde spist opp melkesjokoladen. Jeg var helt sikker på at det var Peter som hadde gjort det, og skjelte ham ut fordi han burde skjønt at det er en regel som sier at når man går tom for et produkt, så skriver man det opp på handlelista med en gang. Tok noen timer før jeg kom på at jeg burde si unnskyld. Men siden Peter også trodde det var han som hadde spist opp sjokoladen, så har jeg ikke sagt noe enda.

 

Fullførte prosjekt

Endelig fikk mor tatt fram malepenselen! Etter mye om og men ble altså TV-veggen blå, og resultatet ble akkurat slik jeg ønsket. Sjekk den blåfargen, da! Skifter farge gjennom hele dagen. Siden så mange spør: Jeg fikk ikke tak i Nordsjö sin "Dark Dijon", men fargekoden er den samme som "The Abyss" fra Jotun.

 

 

Prosjekt som videreføres til neste måned

Huset vårt har flere rom som skal males, og nå må jeg bare bestemme meg for om det er gangen eller tv-stua/kontoret som står for tur. Er selvsagt fortsatt i tenkeboksen når det gjelder farger, men håper å finne ut av det i løpet av mars. Beslutningsvegring og alt det der..

 

Gladeste øyeblikk

Tror det må være det øyeblikket da Peter og fem-åringen kom inn døra etter å ha vært på vinterferie i fire dager, og lillesøster tok i mot storebroren sin som om han kom hjem fra krigen. Den søskenkjærligheten har jeg aldri sett så sterk før, og jeg får nesten tårer i øynene når jeg tenker på det. Gladtrist ♥

 

Tristeste øyeblikk

Da vi måtte avlyse femårsdagen til Mr Plutt som hadde blitt syk - jeg må innrømme at det røsket godt i mammahjertet. Bursdager er jo livet!

 

Bilde som aldri havnet på bloggen

Her er det som vanlig mye å ta av.. Peter er jo fortsatt en kløpper til å ta bilder, og dette knipset han da vi skulle ta bilde til facebookgruppa til podcasten vår "Gjesterommet" for å melde fra om at vi straks var klare med ny episode. Classy, as always.

 

 

Friskus

Jeg er ikke i spesielt god form, for trening har jeg ikke drevet med på veldig mange år. Så det å male en TV-vegg var faktisk en skikkelig treningsøkt for meg - jeg ble veldig svett og rød i kinnene, og jeg følte meg som en friskus etterpå. Litt flaut.

 

Daffus

Fitbit'en min (aktivitetsarmbånd) har gått opp i limingen og løsnet (takk til deg som advarte meg om at det kom til å skje før eller siden), så nå aner jeg ikke lenger hvor mange skritt jeg går i løpet av dagen. Dette har resultert i at jeg føler meg som en daffus hver eneste dag. Må få fikset den!

 

Yndlingssanger

Denne måneden har jeg hørt utallige ganger på denne låta til Katy Perry, og jeg blir ikke lei! Hver gang jeg hører den går det opp for meg at det snart er vår, og jeg blir altså i så godt humør :-)

 

 

Låt nummer to er av INNA, tror den kom ut i fjor - men jeg oppdaget den først for et par uker siden. En spretten liten sak, som minner meg om å blåse bobler med tyggisen. Ikke spør hvorfor :-)

 

 

Favoritt-blogginnlegg

Det om "Å forlate babytida for siste gang". Utrolig godt å se at så mange av dere kjente dere igjen!

 

/ Takk for nå februar - og velkommen mars, håper du blir fin!

hits