hits

mars 2018

Snakkes da, mars

Mars pleier vre en av rets seigeste mneder - og n er den vekk. Jeg syns den har gtt fort, men jeg kommer definitivt ikke til savne den (eller all snen).

Det er fortsatt altfor kaldt for en frysepinne som meg, men psken har gitt oss bde sol og litt varme p verandaen, s n er det ikke lov klage lenger. I dag er det alts mars' siste dag, og jeg er klar for en liten oppsummering ♡

MARS

Beste kjp

Jeg har ikke handlet noe som helst denne mneden, men m faktisk si jeg er veldig fornyd med ha ftt lysere hr igjen! S frisrbesket, sammen med den heftigste blshampoen jeg noen gang har prvd, m vre mnedens beste kjp :-)

Beste bomkjp

Jeg kommer faktisk ikke p noe - har som sagt ikke kjpt stort annet enn mat i hele mars.

Fullfrte prosjekt

Jeg er nesten aldri i Oslo uten Peter, men forrige fredag skulle jeg vre i et mte i hovedstaden klokka 9. Og jeg unngr veldig gjerne kjre bil i Oslo, s det ble en skikkelig kollektiv-dag med buss og tog og t-bane, tur-retur.

Da jeg flyttet til Oslo for 15 r siden, hadde jeg stlkontroll p hvilke t-baner som gikk hvor, hvilke busser og hvilke trikker jeg mtte hoppe p for komme dit jeg skulle - men n var serist alt glemt. S jeg flte det som et fullfrt prosjekt da jeg ble hentet p toget av mann og barn i Sandefjord fredag ettermiddag. Hele dagen var i det hele tatt en grei indikator p at jeg m ut p tur litt oftere ;-)


Trtt i trynet 06.30
 

Prosjekt som viderefres til neste mned

Det var faktisk ikke mulig komme utenom - bildene taler for seg. Kjre Jotun-eksperter: "Warm Blush" og "Green Leaf" er ingen "spennende kombinasjon". Det er faktisk helt krise, og jeg kommer nok ikke til tilgi dere p en stund.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Peter-yeblikk

I gr spurte jeg pent om f en etterlengtet sovemorgen, og det var helt greit. Da Peter og ungene svinset ned trappen, ropte jeg at jeg sikkert kom til vkne i 9-tida - men da jeg brvknet en stund senere og kikket p klokka, var den 11.00. Jeg kan ikke huske sist jeg sov s lenge, og det verste var at jeg flte meg helt sltt ut. Jeg hadde drmt de sykeste drmmene, og angret p at jeg ikke bare hadde sttt opp sammen med resten av gjengen for veldig mange timer siden. Men sovemorgen alts. Det fles jo som et skikkelig privilegium. Pluss i boka for at du lot meg ligge til langt p dag, Peter 

Christina-yeblikk

Etter et par irriterende opplevelser de siste rene med journalister som "tilspisser" ting, takket jeg motvillig ja da en trivelig journalist tok kontakt noen dager fr vi skulle stille klokka til sommertid. Jeg ble hoppende glad for at noen nsket lage en sak om hvor undvendig denne klokkestillingen er i 2018, men det gikk kanskje ikke helt som planlagt.

Tristeste yeblikk

Denne uka mtte jeg faktisk stenge kommentarfeltet p bloggen min - for frste gang p 2,5 r. N m jeg forhndsgodkjenne kommentarer, og jeg syns det er trist at ikke alt kan slippes rett gjennom.

Herligste yeblikk

Barnehage-skatter. Like sjarmerende hver eneste gang noe fr bli med hjem :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Bilde som aldri havnet p bloggen

Pusset vinduer, sjekket hret i speilbildet, visste ikke at Peter allerede stod klar p innsiden og knipset bilder x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Friskus

Jeg har rett og slett hatt nok med holde hodet over vannet i mars. Ingen friskus, ingen trening.

Daffus

Peter har ftt dreisen p hjemmetreningen sin, og istedenfor glede meg p hans vegne, fler jeg meg mer og mer daff. Men n som vi er p vei ut av vinterdvalen, har jeg et ml om komme meg ut p litt lengre turer, i det minste! Frisk luft er bra det og :-)

Mnedens seier

Jeg skal til tannlegen over pske. Det er ikke en dag for tidlig, og selv om jeg ikke har vondt noe sted, vet jeg at det kommer til vre litt av hvert som m fikses p. Jeg har allerede begynt krysse fingrene - men jeg har i alle fall bestilt time. Klapp p skuldra :-/

Yndlingssanger

Pusa - No sweat (Helt dilla)
, Ingeborg Oktober - Kanskje... (Norsk og nydelig)
Morgan Sulele - Noora (Jeg bare liker'n)
 

/ Takk for n mars - og velkommen april, hper du blir fin-fin!

Slutt p krim og pskekyllinger

Fr jeg fikk barn, betydde psken tre ting: Total avslapning, pskekrim og strikkepinner. Jeg plyde gjerne gjennom n eller to krimbker i psken, avbrutt av litt strikking i solveggen innimellom.

Men s fikk man barn, og n kan jeg ikke huske sist psken betydde sitte i ro i solveggen. Ikke tr jeg lese krim lenger heller. Selv om jeg m innrmme at jeg nyter til fulle at barna begynner bli strre, s krever det sin dame holde to smttiser i aktivitet nr helligdagene kommer som perler p en snor.

Misforst meg rett, det er veldig trivelig med fridager sammen, men psken betyr alt annet enn pskekrim og strikkepinner. Psketid betyr rett og slett ikke egentid, snn det gjorde fr ;-)

Se p dette for eksempel, i en periode hadde jeg dilla p sm hekleprosjekter. Jeg lagde sm figurer, blant annet pskekyllinger:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Haha, de er jo litt sjarmerende, men de minner meg bare om en tid der jeg kunne bruke flere timer p knote med gult garn og en heklenl. Det hres helt sykt ut n! Og det er bare s rart at det var meg. Tiden er s annerledes n, kanskje hadde jeg ikke likt knote med gult garn og heklenl lenger - men jeg finner liksom aldri ut av det.

Og det fr meg til tenke p hva jeg kommer til fylle livet mitt med den dagen barna har flyttet hjemmefra. Nr Peter og jeg sitter der og klr oss i huet, kommer jeg til lese krim igjen da? Kommer jeg til hekle pskekyllinger? Kommer jeg til forfalle av savn etter barna - eller blir jeg en snn superbusy eldre dame som har hundre jern i ilden hver eneste dag?

Jeg blir nesten litt uvel av tenke p framtiden. Men samtidig gjr det tiden akkurat her og n, enda bedre. For akkurat n har vi en skikkelig trivelig hjemmepske. Uten egentid, uten pskekrim, uten strikkepinner.

Men det er akkurat snn jeg vil ha det :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Flg pskekona p Facebook *

Ikke for skryte, men

Lukten av kaffe og Mormors eplekake henger i lufta. Mormor lfter p strikketyet sitt og viser meg hvor langt hun har kommet p genseren. Genseren hun skulle strikke til meg i psken, men som snart er ferdig.

Det gr unna nr Mormor setter i gang med pinnene. Kan jo ikke sitte med hendene i fanget og glo heller, som hun sier.

Sola skinner gjennom vinduene, og jeg stirrer ut mot Svenner fyr. Denne beroligende utsikten som har vrt den samme i alle r. Vinter, vr, sommer og hst. Og tanken p at det er vren som n str for tur... Snen som smelter litt og litt hver eneste dag. Det er hp.

"Nei huttetu, har du sett", sier Mormor plutselig.

Jeg blir revet tilbake til den varme stua, og jeg ser bort p Mormor idet hun fortsetter:

"Se der! Se p de vinduene, da!"

Jeg kikker i retningen Mormor peker. Hva da? De vinduene der?

"Ser du? S mkkete! Nei, jeg m ut og pusse dem etterp. Kan ikke ha det snn."

H? Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare. For vinduene skinner jo..? Mine som venter hjemme, derimot.. De jeg skulle pusset i fjor. Der snakker vi mkkete.

"Men, det er jo s kaldt ute..?", mumler jeg, "Er vel for kaldt til pusse vinduer n?"

- "Nsjda", svarer Mormor med et smil, "Sola skinner jo?"

S da jeg kom hjem og fikk hre at gjestene vi ventet i dag var et par timer forsinket, bestemte jeg meg for brette opp ermene. Sola skinte jo ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette lukter skittent vann
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Livet som liten
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ute av trening...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... Men det blir jaggu rent
 

Og det fr'n si: Fy flate for en deilig flelse  vre ferdig!  kunne se klart igjen, uten det irriterende belegget av grtt snusk.

Jeg rakk riktignok bare vinduene i 1. etasje, s resten gjenstr. Men psken er svidt i gang, og som en klok dame jeg kjenner liker si: Kan jo ikke sitte med hendene i fanget og glo heller.
 

/ 😉

Tilbake til 80-tallet

Det er pskeferie i heimen, og i dag fr vi finfint besk av Peters eldstebror med familie. Frst var jeg mest stresset fordi det etterlengtede sollyset har avslrt det som m vre Norges mest skitne vinduer. Men det er jo s kaldt ute at jeg ikke orker tanken p pusse dem!

Og nr gr egentlig grensa for at man som vertinne m ppeke at man dessverre ikke har rukket ta vinduene fr psken kom? Jeg er vanligvis ikke s nye p det, men ja - de ser alts ikke ut (Heh..)

Men s kom jeg p at det faktisk er noe som overgr disse vinduene. Og det er dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Dette bildet la Peter ut p bloggen sin for noen dager siden, og jeg er faktisk helt i sjokk over at ingen har kommentert fargekombinasjonen.. Dette er alts "Green Leaf" og "Warm Blush" i det Jotun omtaler som "en overraskende tff kombinasjon".

Det kan ikke vre bare Peter og meg som syns det ser helt grusomt ut?! Det skal sies at rdfargen ser veldig misvisende ut p bildet, men likevel. "Overraskende tff kombinasjon"? Stryk "tff", s er vi der.

Jeg fr vibber til 80-tallet, jeg fr lyst til grte, jeg fr (nesten) lyst til bruke psken p male. Denne fargekombinasjonen m bort!

S n fles det som om de skitne vinduene mine kan f skinne litt i fred. De blekner uansett mot det forferdelige fargeskillet som mter gjestene vre i gangen x-)
 

/ Aldri mer male uten vre 100% sikker 😢

Anne Brith og video-kritikken

Kjre "forumbrukere", og vrige lesere som mtte fle seg truffet. Dette innlegget dediseres til dere, da veldig mye av blogg-trafikken min denne helgen, kom fra et av Norges strste forum p nett.

Trafikken kom til dette innlegget, der jeg hadde lagt ut en video hvor jeg konfronterte Anne Brith med noen av de teiteste ryktene som har versert om henne.

Arrester meg hvis jeg tar feil, men jeg regner med diskusjonen p forumet har vrt ganske lik det jeg kunne lese i mitt eget kommentarfelt. Siden jeg var bortreist i helgen, hadde jeg ikke muligheten til svare kontinuerlig i kommentarfeltet slik jeg pleier - derav dette innlegget.

Frst av alt m jeg f si at jeg har kjent Anne Brith en god stund. Vi har vrt samarbeidsbloggere under Nettavisen i flere r, og har mttes jevnlig i mter og diverse blogg-samlinger.


(Foto: Annebrith.blogg.no)
 

Anne Brith og jeg er veldig forskjellige. Bde som privatpersoner og med tanke p hvordan vi velger drive bloggene vre. Vi er uenige om mye, vi har kranglet s busta har fket veggimellom, vi har skvret opp, og vi har kranglet igjen.

Men selv om vi er uenige, har vi jo ogs en del ting til felles. Vi er voksne personer som lever av skrive, med en felles forstelse for hele den pakka det innebrer oppdatere en blogg hver eneste dag.

Og bare for ha det klart: Nr vi i Side2-stallen mtes i hverdagen, er vi bare "folk i et mte". Sitter jeg ved siden av Isabel Raad, sitter jeg ikke og tenker p hva hun skriver p bloggen sin. Da er Isabel Raad, Isabel Raad.

P lik linje med at Anne Brith er Anne Brith. Hun med gode og varme klemmer, med oppriktig interesse, med latter og med kloke ord p lur. Raus med komplimenter og en god sttte ha nr man lurer p noe. Det er ikke mange bloggere over 35 r i Side2, og med fare for hres gammel ut, er det fint ha noen som ogs har 35 r + med livserfaring i bagasjen.

N vil jeg vel egentlig tro at dere som flger Anne Brith sin blogg, ikke flger min. For i kommentarfeltet under videoen, var det enormt mye fokus p eksponering av barn - og her fler jeg meg ikke truffet i det hele tatt.

Men skal dt at AB har tatt et valg om eksponere sine barn, medfre at jeg ikke kan omgs henne, fordi det da implisitt betyr at jeg sttter valget hun har tatt?

La meg sitere noen av kommentarene jeg fikk:

"Synes det er synd at du som en av de beste bloggerne, velger sttte eksponering av barn"

"Nr du legger ut en video med en av de verste p eksponering av barn, viser du i mine yne at det er ok."

"AB er den aller verste til spre rykter, eksponere barna sine, skrive regelrette lgner.. S forsvarer du henne?"

Nei. Jeg sttter ikke eksponering av barn. Nei, jeg forsvarer henne ikke. Og det er her jeg mener dere som reagerte p videoen kanskje ikke helt klarte se videoen for hva den var. Det var jo en grunn til at jeg kalte bde innlegget og videoen "Anne Brith og ryktene"! Jeg trodde det sa seg selv at vi da ikke kom til snakke om konstruktiv kritikk. Rykter er ikke konstruktiv kritikk!

At jeg da blir kritisert fordi jeg ikke tok opp verken eksponering av barn eller hvordan bloggen drives, syns jeg blir litt urimelig. Hadde temaet vrt konstruktive tilbakemeldinger, ville selvflgelig sprsmlene vrt noen helt andre!

Denne videoen skulle handle om rykter - og gr det ikke an vise at man tar avstand fra ryktespredning, uten at det ligger en hel agenda bak? Gr det ikke an ta videoen for det den var, hre AB avkrefte et titalls rykter som ikke har hold i virkeligheten?

Jeg mener i alle fall det er forkastelig skrive at noen ser ut som et rumpehull. Jeg tar avstand fra at folk, bare fordi de lever et liv der de velger eksponere seg selv, skal mtte oppleve lese at de ser ut som et rumpehull.

Eller er det snn verden fungerer i 2018, at dersom man er uenig i hvordan en person (i dette tilfellet AB) velger drive bloggen sin p, s fortjener man automatisk bli kritisert for utseendet sitt?


 

Trdene om AB p diverse fora, blir moderert mye og hyppig. Det er trder som blir ryddet for omtale av barn, spekulasjoner, ryktespredning og latterliggjring. Hver eneste dag. Kanskje det snart er p tide med en omlegging av systemet, og kreve Facebook-innlogging og posting under fullt navn? For det er jo uansett bare konstruktiv kritikk som skrives, er det ikke? Ingenting man ikke ville postet under fullt navn likevel?

Noe av kritikken jeg fikk i kommentarfeltet, gikk p at videoen i seg selv var et bidrag til spre ryktene videre. Om det viser seg stemme, m jeg legge meg flat. Det var aldri intensjonen, og jeg flte meg helt sikker p at dette kom til  bli oppfattet som en humoristisk tilnrmelse til rykter som har sttt i diverse fora. Derav latteren underveis.

Og at AB har sikre kilder p at det er en bekjent som str bak mye av den verste kritikken, visste jeg ikke at hun kom til ta opp i videoen. Jeg forstr ABs skuffelse da hun ble gjort kjent med navnet - men vi klippet ikke videoen selv, og det ferdige resultatet brt ingen retningslinjer.

Helt til slutt m jeg bare f si at det er noe veldig ironisk over det hele. For, for min del betyr trafikk fra et forum utelukkende negativitet, og jeg jubler virkelig ikke for de ekstra klikkene (det str kommentarfeltet som et levende bevis p). Men jeg har n alts ftt trafikk fra et forum i flere dager - til tross for at jeg visstnok har blitt veldig lite diskutert der inne i forhold til Anne Brith.

Tenk da hvor mye trafikk forumet gir henne i lpet av en dag. Tusenvis av visninger! S de angivelig strste motstanderne av bloggen hennes, de som jobber s hardt og iherdig for bryte den ned, er akkurat de som ubevisst bygger den opp.

Hvis ikke det er toppen av ironi-kaka, s vet ikke jeg :-)
 

/ 🐣

Edit: Kombinasjonen "pske" og "pent kommentarfelt" viste seg vre en drlig kombinasjon, da jeg ikke klarer holde tritt med alt som kommer inn i kommentarfeltet. Alle kommentarene er n lagt til moderering, og jeg kommer til ta kontakt med Egmont for en gjennomgang. Kommentarene er alts ikke slettet, men vises ikke lenger under innlegget.

Jeg har gruet meg i ukevis!

Tidligere denne uka fikk jeg en hyggelig mail fra en journalist og smbarnsmor som skrev at hun gruet seg til stille klokka denne helgen. Hun hadde lest innlegget mitt "Alltid sommertid", der jeg hadde skrevet om at det er p tide innfre sommertid hele ret - og journalisten ville lage en sak p det.

Jeg tenkte at dette er et tema det er helt supert f mer fokus p, for det stille klokka har ingenting for seg i 2018. Og n som Finland og Sverige sannsynligvis er i ferd med avvikle hele greia, syns jeg ikke Norge kan vre noe drligere ;-)

Intervjuet bestod av fine sprsml: Hvorfor burde Norge gjre som Sverige og Finland? Hvorfor er dette noe som engasjerer meg? Har det stille klokka blitt verre etter at jeg fikk barn? Hva tenker jeg om ha sommertid hele ret? Er det snn at jeg gruer meg til stille klokka?

Da jeg var ferdig i mtet p fredag, hadde jeg ftt to purringer fra journalisten som trengte en sitatsjekk i full fart. Jeg stod p et stappfullt pendlertog ut fra Oslo mens jeg skummet gjennom teksten, og tenkte at det s greit ut. Tommel opp fra "Kona til" som nsker avvikle vintertid og sommertid!

Og s kom lrdagen:


(Faksimile: Sandefjords Blad)
 


(Faksimile: Telemarksavisa)
 


(Faksimile: Tnsbergs Blad)
 


(Faksimile: Porsgrunns Dagblad)
 


(Faksimile: stlands-Posten)
 


(Faksimile: Drammens Tidende)
 

S neida. Da har man lrt det - aldri mer prve vre morsom ved bruke overdrivelse som virkemiddel x-)
 

Les ogs: Nr man glemmer sitatsjekk

Pskesjarm og hjertesmelt

En ting jeg overhode ikke var forberedt p da jeg fikk barnehagebarn, var den utrolige flelsen av hjertesmelt som oppstr hver gang man fr med ting hjem som barna har laget. Og det blir virkelig ikke noe lettere med rene, heller!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I gr var det dags igjen. Peter og barna hentet meg p toget etter barnehagen, og da jeg nrmet meg bilen fikk jeg ye p en stor, gul pskekylling som dinglet med bena i vinduet i baksetet. Og over den tittet to stolte yne med et smil som nesten gikk helt rundt.

Og bare tanken p at sm hender har klippet og limt, fargelagt og malt - nei, jeg blir bare s rrt. For alt jeg vet kan det vre de ansatte i barnehagen som har gjort mesteparten av jobben, men det spiller liksom ingen rolle! Barna er superstolte av vise frem det de har laget, og det er s stas ta med hjem.

Hvert r blir jeg like imponert over de ansatte og deres plan om lage forskjellige ting hvert eneste r. Aldri en lik nisse, aldri en lik pskekylling. Hadde det vrt meg, ville jeg sikkert tenkt at "Jaja, men disse nissene her ble jo s freshe, de kan vi lage hvert r fra n.."

Men neida. Forskjellige ting hvert r - og snt legger man merke til! I r var det alts en gul kylling av papp, med oransje nebb, ikke-akkurat-tettsittende yne, og to dinglende ben som m vre noe av det steste jeg har sett noen gang. Pskesmelt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
* Sukk *
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

😍

VIDEO: Anne Brith og ryktene

I dag var det tidlig p'n for mor, det er nemlig et lite prosjekt komme seg til Oslo nr man ikke er s fan av kjre bil i storbyen. Da sttter man isteden kollektiv-transporten, s klokka 06.30 hoppet jeg p (en folketom) buss, og ferden var i gang!

Jeg rakk nesten mtet som begynte klokka 09.00, men litt forsinkelser til tross - det ble en kjempefin dag med Anne Brith, Stine Speiltvillingene, Maren Erdvik, Martine HalvorsenChristina Fraas (Kirsebrhagen) og Yrja Oftedahl p Egmont-huset i Nydalen.

Vi bloggerne har hatt mye fokus p nettroll de siste ukene, spesielt forum vi mener har blitt en ren arena for ryktespredning, personhets og latterliggjring.

Det er lett bli sjokkert over lavml-nivet p enkelte av diskusjonene, men hva kan man egentlig gjre? Mye av det som diskuteres er s hinsides teit at vi bestemte oss for finne p noe gy i dag.

S jeg utfordret Anne Brith, som er en av blogg-norges mest diskuterte personer, til svare p noen av ryktene som p daglig basis diskuteres.

Og snn gikk det ;-)

/ God fredag! 😍

Edit: Kombinasjonen "pske" og "pent kommentarfelt" viste seg vre en drlig kombinasjon, da jeg ikke klarer holde tritt med alt som kommer inn i kommentarfeltet. Alle kommentarene er n lagt til moderering, og jeg kommer til ta kontakt med Egmont for en gjennomgang. Kommentarene er alts ikke slettet, men vises ikke lenger under innlegget.

Telefonmtet

I dag skulle jeg ha et telefonmte jeg hadde gruet meg lenge til. Han jeg skulle snakke med var svensk, og all kommunikasjon via mail hadde til n foregtt p engelsk. Hva er det egentlig med svensker og drlig norsk-forstelse?

Engelsken min er ganske rusten, s da vi var i gang med avtale mtedato og tidspunkt som kunne passe begge, snek jeg inn en setning om det var mulig ta samtalen p norsk og svensk. Eller svorsk.

Overraskende nok fikk jeg til svar at det skulle g greit. Men likevel var jeg superspent da telefonen ringte i dag formiddag. Jeg hadde bestemt meg for la Mr Swede ta seg av praten, slik at jeg kunne skyte inn svar og sprsml kun der det var helt ndvendig. P den mten ville vi unng pinlig taushet som flge av at svensken ikke forstod hva nordmannen sa.

Jeg har dessuten et punkt jeg prver flge nr jeg snakker med ukjente, og det er  ikke prate om vret. Spr enhver ansatt i et hvilket som helst serviceyrke: Alle snakker om vret! S dette prver jeg unng s godt det lar seg gjre.

Men s ringte alts telefonen. Jeg startet med et "Hei hei, det er Christina" - bare for bekrefte at den svenske herremannen hadde ringt riktig nummer. 


*Nervs nordmann*
 

Men s skjedde noe veldig uventet. Rett etter hej och hall, begynte han med smalltalk! Og dette tok meg fullstendig p senga, for etter ha mailet fram og tilbake p engelsk i flere dager, var jeg virkelig ikke forberedt p sprsml som "Hur r lget", "r alt okej i Norje". 

Og det var da jeg mistet det.

Jeg begynte snakke om vret i min aller frste setning med den stakkars svensken.

Og ikke bare snakket jeg om at vi hadde mye sn som skulle smelte, jeg la ut om hvor kaldt det var her p stlandet til nrme seg slutten av mars - at vren s ut til ligge p vent i noen uker til, at vi nordmenn var i ferd med miste hpet om at det noen gang skulle sprette fram noen krokuser langs husveggen.

Og hvordan stod det til i Sverige da, var det like kaldt der, hadde svenskene ogs mistet hpet om at snen skulle forsvinne, var det snn at han gikk med stilongs hver dag, eller klarte han holde varmen?


*Nordmann med overtenning*
 

Herregud. Ikke vet jeg hva som skjedde, nervsiteten m ha tatt overhnd. Og la meg bare si det snn, resten av telefonmtet ble en kort affre. Jeg er i det hele tatt veldig usikker p hva svensken m ha tenkt da han la p...

Det er vel kanskje for mye hpe p at han ikke forstod et ord av det jeg sa..? Men neste gang fr jeg vurdere ta det p engelsk.
 

/ God torsdag - med eller uten stilongs 🙈

Frisren mtte bestemme

Denne uka har jeg vrt hos frisren, ogs var jeg s urutinert at jeg glemte legge ut etter-bilder p instastory.. De siste dagene har jeg svart p utallige "F se hvordan du ble p hret!"-meldinger, s her kommer et lite bildedryss siden jeg skjnner at det er ekstremt mange som er spente p min nye svisse ;-)

Min faste frisr er i mammapermisjon for tida, og min nye faste frisr har n tatt over. Det er alltid spennende med ny input, og denne gangen var jeg litt i stussen p hva jeg skulle gjre.

Jeg tenkte:

1. G for den samme sveisen jeg hadde siste ret p videregende, da jeg klippet meg helt kort med pannelugg og farget alt rdt:


(Ikke spr: Det er hrstrikk med hr p bak der)
 

Eller 2. Fortsette farge det mrkt, selv om jeg bestandig sliter med beholde den mrke fargen p grunn av sola om sommeren.

Eller 3. Begynne prosessen med bli lysere, snn jeg alltid nsker bli nr det nrmer seg vr og sommer.

Dronningen av beslutningsvegring (meg) klarte som vanlig ikke bestemme seg, s jeg endte opp med gi frisren frie tyler. Og hun gikk for alternativ nr. 3!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og jeg, som hadde sett for meg to-tre runder minst, med den langtekkelige lysningsprosessen - ble virkelig overrasket over hvor lyst og fint det ble p frste runde! Jeg m riktignok innrmme at jeg syns jeg kler ha litt mrkere hr, men samtidig elsker jeg vre lys om vren og om sommeren. 

S n er i alle fall hret i rute :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 💇🏼👍🏼

Mormors pske er reddet

I dag mtte jeg ta meg en liten bytur for redde psken til Mormor ;-)


... og selv om sola skinner, er det fortsatt altfor kaldt!
 

Jeg har jo skrevet om Mormor p denne bloggen fr, familiens rivjern som har ting p stell. Hun som hater " sitte med henda i fanget" og som har bittelitt stv p hjernen. Hun som alltid kommer et kvarter fr tiden, og som river seg litt i hret over familien Klonk som bestandig kommer en halvtime for sent.

Det har seg snn, at selv om armene hennes blir vondere og vondere, og jeg m massere ryggen hennes litt hver gang jeg er p besk - er det ingenting som kan stoppe strikkepinnene. For til tross for noen ondter, gr pinnene som de aldri har gjort fr, og den ene genseren etter den andre ser dagens lys i stua til Mormor.

Selv broren til han som er gift med det ene barnebarnet hennes har ftt et sokkepar i vinter, og det er godt se at Mormor holder seg i sving. Da hun ringte meg i gr og lurte p om det var snn at jeg hadde noe hun kunne strikke litt p i psken, svarte jeg ydmykt at jeg gjerne sa ja takk til en genser til!

S i dag dro jeg til byen p jakt etter garn, og falt pladask for disse bl nstene:


 

S n fler jeg meg som verdens heldigste som kan glede meg til  hoppe inn i en kliss ny genser nr psken er over! Eller forresten, det er fortsatt lenge til pske - og det forundrer meg ikke om genseren er ferdig fr psken i det hele tatt har begynt ;-)
 

/ Glad i deg, Mormor! 🐣❤️

10 bursdagstegn for oss voksne

I gr skulle jeg sende bursdagsmelding til en venninne som ble 36, og det var frst da jeg hadde skrevet den frste setningen i meldingen, at jeg inns at vi ikke er ungdom lenger: "Hipp hurra - gratulerer s mye med 29-rs dagen!"

Og akkurat dt skriver man ikke fr man har rundet en viss alder, det skal jeg love deg ;-)

Jeg mtte humre litt mens jeg begynte tenke, for det er faktisk flere ting rundt det fylle r som tyder p at klokka tikker og at livet som ungdom er over... Derfor samlet jeg de 10 viktigste punktene jeg mener indikerer at det er fare p ferde :-)

Birthday candles on blue background
 

1. Uriktige bursdagshilsener
Som jeg skrev over: Nr man har begynt juge p alderen, som for eksempel skrive "Gratulerer med 29-rs dagen" til en 36-ring.
 

2. Usikker p hvor gammel man blir
Nr man i fullt alvor m regne ut hvor gammel man blir ved sjekke rstallet man ble fdt
 

3. Ingen feiring
Nr man fint kan hoppe over feiringen, fordi man av ulike rsaker ikke lenger ser poenget.
 

4. Ingen gaver
Man fr ikke lenger bursdagsgaver av tanter og onkler som man gjorde da man var liten.
 

5. Flaxlodd
Man blir oppriktig glad for f Flaxlodd, som for vrig er den samme gaven man selv pleier gi familiemedlemmer som aldri nsker seg noe.
 

6. Opplevelser og spiselige gaver
Man nsker seg opplevelser og spiselige gaver (og Flaxlodd) istedenfor harde pakker og kan finne p bli hoppende glad for en kurv med sjokolade eller en pose med kaffebnner.
 

7. Gel
Bursdag er ikke lenger synonymt med gel.
 

8. Takknemlighet p Facebook
Dagen etter den store dagen skriver man en melding p Facebook der man takker for alle bursdagshilsener, oppsummerer hvor mange man fikk og konkluderer med at det ikke er s ille bli et r eldre likevel.
 

9. Trstegave
Man kan fort komme til kjpe en gave til seg selv, bare fordi "man tross alt har bursdag".
 

10. Quotes
Nr man skriver, sier eller tenker setningen: "Liker ikke bli eldre, men alternativet hadde tross alt vrt verre".
 


 

/ Er det punkter jeg har glemt - legg gjerne igjen et pip i kommentarfeltet  🎉🎁

Skitt la g

For 6 r siden i dag, var jeg ute og trillet tur i Oslos gater. Jeg husker hvordan jeg s smtt begynte komme meg etter keisersnittet, og at sola skinte kjrkomment rett i fleisen - med en skikkelig bekreftelse p at vren var p vei.

Jeg tasset fra Sagene og nedover Uelandsgate mot Alexander Kiellands plass. og plutselig fikk jeg ye p en eldre dame i en campingstol. Hun satt p gresset ved den veldig trafikkerte veien, som om det var den naturligste tingen i verden.

Synet av den gamle damen gjorde meg litt gladtrist, trist fordi Peter og jeg p den tiden drmte om flytte fra Oslo og f oss eget hus med hage. Jeg fikk helt klaustrofobi av tanken p bo i en leilighet i Oslo, uten mulighet for sitte p en solfylt balkong og nyte sola.

Men s ble jeg litt glad ogs, av se denne lsningsorienterte damen. Skitt la g om plasseringen var rett ved et av Oslos mest trafikkerte veikryss. Skitt la g om omgivelsene var gr av eksos, eller at blikkene fra bilistene og forbipasserende var mange.

For nr vrsola titter frem i mars, m man gjre det beste ut av situasjonen. For vrsola trumfer alt ❤️

/ ☀️🌱

Hvem er han?

Det har gtt 19 dager siden jeg oppdaget ham, og jeg venter fortsatt i spenning ;-)


 

Jeg har en app p telefonen der jeg kan sjekke bloggen min, om det har kommet nye kommentarer, hvilke innlegg som er postet eller ikke postet. Og i den appen kommer det ogs automatisk opp de siste 20 blogginnleggene som har blitt publisert p blogg.no.

Og for 19 dager siden poppet det opp en helt nyoppstartet blogg, med et litt spesielt navn. Jeg humret da jeg s det, for jeg fikk jo umiddelbart noen assosiasjoner..

Inspirert av "Kona til" eller ei - jeg har s mange sprsml! Det har gtt 19 dager siden bloggen ble opprettet - nr kommer det frste innlegget? Hva slags blogg kommer dette til bli?

Er det en mann med store ambisjoner, er det en mann med store eller sm ting p hjertet - er det en familiefar, en pensjonist, en godt gift mann eller en drlig gift mann - hva slags tanker kommer denne personen til dele med sine lesere?

Og kanskje har han ikke hrt om "Kona til" i det hele tatt. Kanskje kom han p ideen helt selv. Kanskje vil han en vakker dag hre om "Kona til" og tenke - hey, har jeg startet en trend her, er det en kone der ute som har blitt inspirert av meg?

Men kanskje, kanskje kan det vre "Kona til" som har gitt en person ideen om starte en egen blogg. Og den tanken fr meg til smile. Kanskje er "Mannen til" en ny toppblogger, en mann alle har hrt om i 2020, som har viktige ting p hjertet - ting som allerede n bare venter p  skrives og publiseres.

Tenk om han er littebitt inspirert av meg. Det er en fin liten tanke p en sndag 
 

/ Mannentil - hvem du enn er: Jeg gleder meg til ditt frste innlegg! No pressure ;-)

Svigerfars huskeliste

Hvordan i all verden kan disse to vre far og snn..?! ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fra venstre: Susehuet, og faren hans
 

Det tok noen uker fr jeg fant jeg ut at jeg hadde blitt kjreste med et surrehue. Peter er konstant ute i siste liten og ting er liksom bestandig litt p halv tolv. Og det kan vre ordentlig frustrerende, spesielt siden jeg selv er glad i vre ute i god tid og at ting generelt er p stell.

Peter og jeg har for eksempel prestert reise p ferie uten reiseforsikring, fordi Peter trodde han hadde forsikring via jobben. Det tror jeg forvrig aldri jeg kommer til glemme, for den flelsen man fr nr man str p et tyrkisk sykehus og prver forklare at man dessverre ikke har gyldig reiseforsikring mens mannen ligger p operasjonsbordet med en skadet hnd, nei den flelsen unner jeg ingen.

Men det gikk jo bra. Og det er jo det som er det fine med susehuer, de lander som oftest p bena uansett. Men derfor lrer de heller aldri ;-)

I gr ettermiddag pakket vi bilen for et par netter hos svigers, siden Peter og jeg skulle vre i et mte i Oslo i dag tidlig. Og da vi kom fram, stakk Svigerfar til meg denne lappen. En lapp, som fr meg til tvile p om Peter i det hele tatt har arvet noe som helst fra sin far. For dette er jo bare vakkert!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Svigerfar har laget en nydelig huskeliste til vi skal p vr rlige spaniatur om noen mneder! Her er alt, flygning ned og flygning hjem, boardingcards og kofferter. "Gydlig reiseforsikring sjekket", haha - og "PC'er og stschj".

En ting er i alle fall sikkert: Peter har litt lre av sin far!

Og til Svigerfar: Jeg kan informere om at det er jeg som har hatt ansvaret for reiseforsikringen helt siden den Tyrkia-turen vr. S alt er p stell. Men jeg hadde faktisk glemt at jeg har byttet navn siden sist jeg var utenlands, s takk for pminnelsen om at jeg m bestille nytt pass!
 

/ Litt susehue jeg ogs si, enda godt man har svigerfar ;-)

Dagens lille: Null-innboksen

Fra tid til annen fler jeg at jeg lever i en rotete drm som aldri ser ut til ta slutt. For jeg elsker jo egentlig ha det ryddig rundt meg, det er bare det at det altfor ofte trner seg opp med ting som gjr at jeg m utsette ryddingen. Bare litt.

Og faller man "bare litt" bakp, s blir det ofte veldig mye verre i lpet av veldig kort tid. Derfor har jeg innfrt et prinsipp i heimen, der jeg har plagt Peter og meg selv rydde litt hver dag. P den mten skal vi unng havne bakp.

Og bakp, der er jeg med kontorpulten min. De siste ukene har jeg nemlig sittet i stua og jobbet, for kontorpulten min i 2. etasje har fungert som et slags lager for alle mulige slags smting som ikke har funnet sin plass.

Jeg vet faktisk ikke hvordan det ble kaos p kontorpulten, men jeg tror det begynte med at jeg mtte tmme veska mi - og alle vet jo at en typisk dame-veske inneholder absolutt alt man kanskje kan komme til trenge i lpet av en dag.

Derfor har jeg alts sittet i stua en stund n, og der har jeg lenge hatt noe helt annet hengende over meg, som jeg vet har vrt med p lage hjernestress hver eneste dag. Nemlig en innboks full av ubesvarte mailer!

Helt siden jeg startet bloggen i 2015, har jeg ftt masse mailer hver uke. Og jeg mener jo at hver og en mail fortjener et godt svar. Problemet er jo bare at dette tar litt tid, og det er fort gjort havne bakp.

Men i dag har jeg tatt grep. Den eldste mailen var tre mneder gammel, og jeg var helt flau da jeg mtte beklage at jeg dessverre ikke hadde rukket svare fr jul... Men n er jeg alts i ml. Se p dette, da! Eye candy ❤️

Jeg kan ikke huske sist det s slik ut! Ingen uleste mailer, ingenting som er satt p vent, alle har ftt svar og jeg kjenner at hodet mitt er uendelig mye lettere. S det anbefales - og fra og med n skal mailer svares p fortlpende. Ikke utsette noe som helst, berre gjera da! (Fritt oversatt etter han treningsduden p NRK)

Jeg skal i alle fall ikke motta mailer denne uka, som ikke blir besvart fr i sommerferien ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ N gjenstr bare rydde plass til seg selv p kontoret 🙈

Mamma med puppen, og jeg

I gr gikk nesten hele dagen med til et mte, om spennende greier, og n er det like fr jeg blir en snn en som skriver "Aaaah, dette er egentlig superhemmelig, jeg kan ikke si noe, men jeg gleder meg s innmari til fortelle det til dere, for det kommer til bli s bra..."

Men det kommer jeg ikke til skrive (selv om det er akkurat det jeg mener) - det er bare s utrolig godt med litt artige ting p planen n som vren lar vente p seg! For vinteren har visst ingen planer om slippe taket med det frste, men sammenlignet med 21 desember, er dagen i dag 5 timer og 39 minutter lengre! Hvis ikke det gjr deg littebitt glad, s vet ikke jeg ;-)

Anyways, i dag var jeg hos legen for ta mine halvrlige blodprver, og p vei hjem stakk jeg innom Mamma og Pappa siden de bor rett i nrheten.

Og da jeg satt der i sofaen inns jeg noe: Jeg ser faktisk aldri Mamma og Pappa uten at det er barn tilstede... For barnebarna er jo bestandig med, og uten dem la jeg plutselig merke til hvor innmari stille det var! I dag snakket alle etter tur, og ikke minst fikk vi fullfrt alle temaene vi snakket om. Ingen historier ble hengende igjen i lufta som de pleier gjre, siden en eller annen smttis bestandig tar oppmerksomheten.

Jeg tok meg til og med tid til kikke i et album fra jeg var liten, og der fant jeg et av mine yndlingsbilder, av mutter'n og nyfdte meg p sykehuset:


 

Jeg elsker dette fine bildet av Mamma med puppen, og meg! Mamma med permanent i hret og et hode som garantert var stappfullt av sprsml som nybakt mor. Og dette bildet minnet meg p at jeg skal skrive et innlegg om amming. Om den fantastiske ammepuppen!

For jeg heier faktisk snn p ammepuppen at jeg ikke vet hvilket ben jeg skal st p. Det skyldes nok at jeg to ganger i mitt liv har gtt fra vre en helt fersk mor som hadde gitt opp hele den helvetes forbanna ammingen fordi jeg ikke fikk det til - til bli en skikkelig morsmelk-maskin fordi jeg bestemte meg for be om hjelp, og fikk den hjelpen jeg trengte.

Ogs tenker jeg p at det var s ufattelig mye jeg ikke visste om ammepuppen, fr jeg ble mor selv. Jeg mtte google meg ihjel - og derfor tenker jeg at man kanskje rett og slett m snakke mer om amming!

Men frst m det soves. Jeg er trtt som en dupp, ikke vet jeg hvorfor barn nsker ligge p tvers mellom foreldrene sine i dobbeltsenga, men det er en greie. Ganske koselig, men svnkvaliteten blir ikke akkurat noe skryte av 
 

/ God natt 🌙

Kvelden da smokken tok farvel

Jeg husker Peter og jeg hadde gruet oss i en liten evighet. Smokken liksom, det fltes jo helt hjertertt. Den hadde jo bestandig ligget der, p nattbordet - klar for kvelden, klar for roe ned etter en lang dag, klar for dysse i svn.

Baby Pacifiers
(Licensed from: delta_art / yayimages.com)

Men man kan jo ikke bruke smokk for alltid heller, selv om den aldri hadde vrt noe problem. Bare i bruk om kvelden, ingen skjev tannstilling, ingen avhengighet.

Jeg husker Peter og jeg googlet tips for en enklere avvenning. Hvordan skulle vi motivere, burde det skje gradvis eller brtt? Hvilken metode skulle vi bruke - sende smokkene til julenissen, klippe hull i dem, henge dem i et smokketre, gi dem til en baby eller kaste dem i spla?

Vi leste at det var veldig viktig med gode forberedelser, s vi begynte s smtt forklare at det kanskje var p tide slutte med smokken. Hver kveld snakket vi litt om det, rolig og med godt humr.

S kom endelig kvelden. Det var min tur til ta leggingen denne dagen, og vi krp under dyna begge to. S leste vi en bok som vi lo litt av - stemningen var fin. Klar for sove n, men for frste gang uten smokken.

Jeg mannet meg opp, jeg hadde gruet meg i flere dager. Kanskje mest fordi jeg selv hadde hatt tommelen og kosekluten da jeg var liten, og husket hvor forferdelig det var skulle slutte. Jeg slet i flere uker, for tommelen var jo alltid der - og viljestyrken fikk kjrt seg.

Men n var det alts dags. Jeg tok smokken i hnda og sa: "Jeg tror faktisk ikke du trenger denne mer, s stor som du har blitt! Er du ikke enig?"

To yne kikket p meg. Jeg klarte ikke lese hva som foregikk der inne, men jeg antok at det var mye flelser. S kikket de to ynene opp i taket, og jeg gjentok ordene mine: "Du som har blitt s stor, trenger ikke smokken mer, vel?"

S stirret den lille p meg, fr det kom, klart og tydelig: "Nei. Natta, Mamma."

S snudde den lille kroppen seg rundt, og dett var dett.

Og der l jeg p senga og tenkte: Jammen.. skal du ikke klage? Skal du ikke grte? Jeg hadde satt av kvelden, jeg n. Skal vi ikke g frem og tilbake med det her i 10 dager, minst?

Tydeligvis ikke. Den lille kroppen hadde sovnet. Uten smokken for frste gang. Og det fltes nesten litt urettferdig, for her hadde jeg gtt og gruet meg i ukesvis.

Ikke vet jeg hva som skjedde, men den lille var vel bare klar, da? Eller kanskje det er med smokkeslutt som det er med tilvenning i barnehagen; noen ganger er det aller verst for foreldrene 
 

/ 🙈✌🏼

Hvem savner denne?

I fem uker har jeg grublet! For hvem i all verden var det som hadde mistet denne?


 

For fem uker siden var det Vixen Influencer Awards, og Peter og jeg hadde bedt inn til en liten samling p hotellrommet fr alt startet. Det ble en koselig gjeng med bloggere som var klare for fest - og s gy hadde vi det faktisk, at vi klarte glemme at vi hadde meldt oss p pre-party i regi av Vixen.

Men, det var ikke fr dagen etter, at Peter oppdaget noe som l og glinset under bordet. Frst skjnte vi ikke hva det var...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

.. Men s fant vi det ut: Det var jo en knekt stiletthl! Noen hadde alts klart knekke av hlen sin p vorspillet vrt, uten merke det p vei ut dra. Det vil med andre ord si, at noen har haltet rundt hele kvelden med bare n hl! Haha, det m jo ha vrt grusomt!

Det har ikke gitt resultater prve finne eieren heller - s jeg vet faktisk ikke hvem som hadde skoproblemer den kvelden.

Men jeg m innrmme at jeg lurer litt, hver eneste dag ;-)


 

/ God mandag - god ny uke! 👊🏼☀️

Hytteturen og babymagen

Jeg har tenkt mye p den frste gangen jeg skulle vre med Peter og foreldrene hans p hytta. Peter og jeg hadde bare vrt kjrester i noen f mneder, og jeg kunne fortsatt telle p to hender hvor mange ganger jeg hadde mtt mine nye svigerforeldre.

Vi begynte riktignok  bli ganske godt kjent, men selv om de hadde tatt meg godt imot helt fra dag n, var jeg s nervs for denne hytteturen som jeg aldri hadde vrt fr.

For Peter og jeg hadde akkurat funnet ut at vi ventet barn. Og let's face it: Det er et ganske langt stykke mellom dra p hytta for "bli kjent med en ny svigerdatter" til "f beskjed om at vi venter et nytt barnebarn".

Jeg husker at middagen var servert, og at svigerfar var i gang med helle vin i glassene, da han nikket sprrende til meg da mitt glass stod for tur. Han visste jo ikke om jeg drakk vin engang, og ventet hflig med flasken i hnda.

Plutselig fikk jeg panikk, og det eneste jeg klarte si var: "Nei, takk" - fr jeg kikket desperat p Peter.

Peter kremtet fr han mumlet: "Eh, ja. Apropos vin.. Det kan se ut som Christina ikke kan drikke alkohol p en stund.. Nrmere bestemt minst ni mneder, faktisk.."

Stillheten som fulgte kan ikke beskrives med ord. Der satt alts den yngste snnen deres, selvutnevnt barnehater, og indikerte at han skulle bli far. Ved siden av ham satt ei jente de knapt visste etternavnet til.

Den stillheten husker jeg som om det var i gr. Men jeg husker ogs hva som skjedde bare sekunder etterp. For da reiste bde svigermor og svigerfar seg p likt, med tidenes bredeste smil, mens de etter tur kastet seg rundt halsen vr.

Det er jo ingen tvil om at de m ha ftt tidenes sjokk der de satt - klare for spise middag p familiehytta, med senkede skuldre og litt vin i glassene. Ogs serverte vi rets nyhet, snn helt uten videre.

Men uansett hvor sjokkerte de alts m ha blitt, s viste de det ikke. Selv Peter og jeg var jo fortsatt forvirret av at vi plutselig skulle bli foreldre - og det fr nyforelskelsen hadde begynt roe seg bare en smule.

Men snn er alts disse folka! Ikke et snev av annet enn ren glede p vre vegne. Og den egenskapen der setter jeg enormt pris p.

Til dags dato tenker jeg fortsatt p hva de m ha hvisket seg imellom p den hytteturen, nr Peter og jeg ikke hrte. Var de fortvilet? Bekymret? Redde? Dersom det var min snn som hadde fortalt at han ventet barn med ei jente vi bare hadde hilst p noen f ganger, er jeg rimelig sikker p at jeg ikke hadde klart skjule sjokket ;-)

Men denne hytteturen er lenge siden n  - og det m jo faktisk ha vrt greit, for aldri har det blitt noe mer snakk om det, og jeg kunne ikke hatt et bedre forhold til svigermor og svigerfar. Langt bedre enn man kanskje kunne forvente nr man overrasker noen med en baby snn midt i forretten x-)


(Foto: Roger Neumann, VG)
 


(Foto: Roger Neumann, VG)
 

Lesehesten - det er meg!

Lesehesten ja, det er meg, det! For jeg har lest ut en bok! Sa jeg at jeg har lest ut en bok..? En helt vanlig bok med flere hundre sider!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Oh yes, det er korrekt, siste kapittel er forbi. Utlest. Gjennomfrt. Pass. Det s ganske s hplst ut underveis, men jommen kom jeg ikke i ml til slutt.

S hvordan klarte jeg egentlig fullfre en hel bok p bare tre r? Jo, det skal jeg fortelle deg.

Hemmeligheten er nemlig lese litt og litt. En halvside her, og en halvside der. Noen ganger m man kanskje lese den samme halvsiden om igjen og om igjen, men snn er det jo nr man har ftt barn. Hjernen er ikke det den engang var.

Dessuten kan det vre spass lenge siden den siste halvsiden ble lest, at man ikke kan huske ha lest den fr. Og da m man gjerne hoppe fire-fem tjue-tjuefem, sider tilbake, til man finner et par setninger man vagt erindrer ha vrt borti fr. Ogs starter man bare der.

Et av mine knalltips, er lese littebitt hver kveld p senga fr man sovner. Noen kvelder sovner man fr man legger hodet p puta, men stort sett klarer man et par setninger.

Ogs kan det vre smart la boka ligge p do. Om man lager seg en regel om la mobilen ligge nr man frst sitter der og dingler, frigjres det overraskende nok litt tid til lesing. Og det m man benytte seg av.

Et annet godt tips, er alltid ta med boka i veska. Plutselig skal man kanskje vente p en buss, eller sl ihjel litt tid p et ventevrelse - og som jeg liker si: Man vet aldri hvor den neste halvsiden kan leses!


Hos frisren kan man fort rekke over 5 halvsider.
 

N som jeg er ferdig og har blitt minnet p hvor fantastisk lesing er for hodet, er jeg klar for mer. Men hva skal jeg lese n? Jeg er kjempeklar for anbefalinger! (Krim er fortsatt uaktuelt, forresten..)

Siden jeg fikk s innmari mange tips om g over til lydbok forrige gang jeg skrev om bker, vurderer jeg teste ut det denne gangen. Det skulle visst vre tidsbesparende - s tenk om jeg kan frese gjennom en roman p halve tiden!

I sfall er jeg ferdig med neste bok allerede hsten 2019 ;-)
 

/ Tips tas imot med takk ❤️

Skjerpings, foreldre!

Hvis bare alle gjr jobben sin denne helgen, er vi i ml!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har skrevet om det fr, og jeg gjr det veldig gjerne igjen. Denne uka oppdaget jeg tilfeldigvis at det er en landsomfattende dugnad for bli kvitt smkrypene jeg trodde ble utryddet p starten av 90-tallet: Hodelusene!

Jeg fikk regelrett sjokk da poden begynte i barnehagen for noen r siden, og den frste lappen med "Det er oppdaget hodelus p avdelingen" l i hylla. Jeg trodde ikke hodelus fantes lenger, og da jeg googlet dem, fikk jeg enda mer sjokk:

For ikke bare lever lusene i beste velgende fortsatt, men siden de verken kan hoppe eller fly, er de totalt avhengige av mennesker for overleve. I praksis betyr det at noen konstant m ha lus! Er det bare meg som ikke forstr hvordan dette er mulig..?

Det vil alts si at akkurat n sitter det noen og klr. P julaften er det noen som klr. P 17. mai, p St.Hansaften, p 1.pskedag og p bursdagen til Kong Harald. Hver eneste dag siden atten-pil-og-bue har det sittet noen og kldd!

Heldigvis, bank i bordet, har vi forelpig gtt klare her i huset - men siden jeg klr bare av tanken, nsker jeg oppfordre alle til bli med p luse-dugnad denne helgen.

Lusesjekk i vtt hr (anbefales da fukten hemmer lusenes bevegelse):

- Du trenger godt lys, lusekam og et hvitt hndkle.
- Hndkledet legges over skuldrene, og det er viktig sjekke bde kam og hndkle for bde lus og egg.
- Bruk gjerne forstrrelsesglass.

Husk at hodelus aldri forsvinner uten behandling, derfor er det kjempeviktig med produkter som selges p apoteket.

Hvis alle gjennomfrer en sjekk i helgen, med fortlpende behandling dersom det er ndvendig - vil vi vre kvitt problemet for godt! Tenk p det da, folkens - vi kan utrydde de helsikkes svina p en helg!

For husk det flotte ordtaket: "Det er ikke flaut ha lus, men det er veldig flaut nr andre oppdager at du ikke har sagt ifra!"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Spre det glade budskap - fram med lusekammen!

Mormors sntriks

Jeg har lrt mye av mormoren min opp gjennom rene, og nyter godt av kunnskapen hennes bde nr det gjelder livet, og praktiske ting. Og her om dagen mtte jeg ringe henne for sprre om noe jeg plutselig hadde kommet p.

For da jeg stvsugde teppet i stua sist, kom jeg p noe Mormor hadde fortalt meg en gang i tida - fantes det ikke et sntriks man kunne bruke p teppene om vinteren?

Og joda - det kunne Mormor bekrefte!  legge gulvtepper ut i snen om vinteren er et supert triks som er gratis, kjemikaliefritt og veldig effektivt. Og for sitere Mormor: "Sn-rens er det sikkert ikke s mange unge som har hrt om!"


 

Og gulvtepper fr jo som kjent kjrt seg, spesielt nr man har sm barn i hus med en helt formidabel evne til sle. For alt som sles kan, sles vil. Og snn gr dagan :-)

Og siden vinteren likevel har bitt seg fast i nordmenns rumper om dagen, kan vi jo like gjerne dra litt nytte av denne snen som ligger som et teppe over vren!

Slik gjr du om du nsker gi gulvteppet ditt en skikkelig sn-rens:
 

1. Stvsug teppet fr du begynner.

2. Sjekk utetemperaturen for forsikre deg om at det er godt med minusgrader. Jo kaldere, jo bedre - nysn er stikkordet her.

3. Heng teppet ut til akklimatisering. (Legger du det i snen nr det har romtemperatur, vil snen smelte og fryse seg fast i teppet)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Snuskete og klare for rens!
 

4. Finn en egnet snflekk med ren nysn, men vr veldig obs dersom du ser dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

.. For da er sannsynligheten stor for at du ogs finner dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Takk skal du ha, kattepus.
 

5. Etter en halvtimes tid hengende i kulda, slenger du teppet i snen, med riktig side ned.

6. S kan du gjerne trkke og hoppe litt p det, slik at teppet fr skikkelig snkontakt. Jo mer sn, jo bedre rens.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Snn, da er det bare glemme teppet, og la snen gjre jobben! Snen suger til seg skiten, s la det ligge en stund. Hvor lenge bestemmer du selv, men minimum en times tid. Det kan godt ligge over natten.

7. Nr teppet skal inn, er det greit henge det over et rekkverk eller lignenede for f brstet/banket av all snen. Det anbefales ikke riste det. Deretter kan det vre lurt akklimatisere det litt p ny, dersom du har en kald bod eller lignende, hvor det kan ligge litt.

Voila! Teppet er n fresht og fint - husk ta en titt i snen der teppet l og godgjorde seg ;-)
 

/ Mormor ❤️

Gratulerer med dagen! Eller..?

Gratulerer med dagen, kvinner! Eller... Skal vi egentlig gratulere?

Choose a fist
(Licensed from: 3355m / yayimages.com)
 

Jeg pleier vanligvis liste meg stille forbi markeringer og merkedager - jeg har aldri vrt av typen som roper hyt og marsjerer i gatene. Jeg sitter heller hjemme og funderer litt for meg selv, mens jeg gjr meg opp tanker i eget hode. Noe som absolutt ikke er spesielt effektivt, og jeg er i alle fall ikke med p gjre en forskjell.

Men i dag tenkte jeg til en forandring skrive ned noen tanker rundt denne dagen. For jeg tenker vel mer at det skal bli fint gratulere hverandre den dagen vi str der og klr oss i huet og lurer p hva i all verden vi skal med en egen kvinnedag. Da kan vi vifte med flaggene og rope grattis!

Men der er vi virkelig ikke enda, og fram til den dagen kommer, fr vi fortsette jobbe videre med blant annet den seiglivede likestillingskampen. Vi skal selvsagt vre takknemlige og feire at de kvinnene som har gtt foran oss har gjort at vi har kommet langt i Norge - men det er jaggu fortsatt et godt stykke igjen.

Jeg m i alle fall klype meg i armen hver gang jeg tenker p at vi skriver 2018, og det fortsatt ikke er lik lnn for likt arbeid. I flge NITO, vil kvinner, dersom lnnsutviklingen fortsetter med lik hastighet, oppn likelnn om 80 r. 80 r! Det kan man jo si er en stund til.

Kvinner tjener alts fortsatt mindre enn menn i de samme stillingene - og 9 av 10 toppledere er menn. Og dt til tross for at det er kvinnen som klarer gjre to ting samtidig..? (Neida, ingen grunn til bli ufin heller..) (Eller jo, jeg mener jo forsvidt at det er et bittelite poeng;-) ).

Det er mange arrangementer rundt omkring i landet i dag, og det er nok ikke tilfeldig at Barne- og likestillingsdepartementet arrangerte en paneldebatt akkurat i kveld, som het "Kroppspress - hvilket ansvar har bloggerne?"

For p selveste Kvinnedagen, syns jeg det er verdt tenke litt p at 9 av 10 jenter i 16-rsalderen nsker endre p kroppen sin. 9 av 10 jenter - det er faktisk krisehye tall! Og selv om mine lesere i gjennomsnitt er ganske mye eldre, vet jeg at jeg som blogger har et ansvar.

Og det er kjempeviktig at dette settes p agendaen, for vi lever i en tid der sosiale medier har en enorm plass i livene vre. Og i ungdommenes liv, ikke minst - og det kroppspresset man n utsettes for i den mest srbare tida av livet, er helt vanvittig.

Det er et usunt fokus p utseende i sosiale medier - og jeg applauderer absolutt alle som gjr det de kan for vre en motvekt til hele dette skjnnhetstyranniet.

Jeg pleier egentlig tenke at det kan bli litt mye "Girlpower!" og bilder av kvinner som viser bicepsene sine - men brtt begynner jeg like det mer og mer. For ingenting er vel bedre enn at vi kanskje kan bruke Kvinnedagen til minne bde oss selv, og den yngre garde, p hvor sterke vi er?

Kanskje vi kan bruke dagen til oppfordre ungdommen (og oss alle) til rette fokuset innover i oss selv, framfor  fokusere utover - slik at man roer ned den evinnelige og deleggende trangen til sammenligne seg med alle andre?

For er det ikke litt rart, at vi i flere r har blitt pepret med budskap som "Du er god nok som du er!" - "Vr stolt av kroppen din!" - "Du er unik!", at vi oppfordres til vre stolte av kroppen vr hele tiden, ogs bare vokser og vokser usikkerheten blant norske ungdommer? Hvorfor gr ikke tallene ned, i takt med alt fokuset p at "kropp er topp" og at "en fr vrra som en er"?

Nei, det er p sin plass at vi minner hverandre p girlpower p en dag som dette - at vi husker p at vi har biceps. Men vi trenger ogs en oppfordring til tenke litt over at man m lete innover etter egen lykke, fremfor lete etter den p utsiden.

La oss feire dagen for minne hverandre p alt vi har ftt til, alt vi skal f til - og at kampen fortsetter! Slik at vi en vakker dag skal kl oss i huet og lure p hva i all verden vi skal med en egen kvinnedag ;-)


 

/ Power! 🎉

Dagens lille: Malingskrise

Off. Dette kommer ikke Peter til like...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Gangen vr er ferdig malt, i fargen "Warm Blush" som jeg simpelthen elsker. Ikke rd, ikke rosa - bare midt imellom, perfekt. Nr jeg sitter i stua og kikker ut mot gangen, er den helt nydelig mot den bl TV-veggen.

Men.. Likevel er det noe som ikke stemmer! Nr jeg kommer inn i gangen, blir jeg liksom litt mutt. Nr jeg str i gangen fles det helt feil. Og jeg vet at det skyldes lyset - for det er ikke nok dagslys i gangen vr, og fargen kommer rett og slett ikke til sin rett.

Jeg vet at jeg sikkert burde klare overse det, men jeg tror faktisk ikke at det gr. Fargene vi omgir oss med har mye si for humret - og slik gangen er n, gr lufta ut av ballongen min (hvis det er lov si).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S ja. Jeg tror faktisk dessverre at gangen m males om. Peter vet det ikke enda, og jeg har en flelse av at det kommer til bli ganske drlig stemning. Men, det fr g som det gr.

Og skulle han sl seg helt vrang, kan jeg jo alltids minne ham p hans frste kommentar da jeg viste ham fargen: "Det der er bortimot noe av det verste jeg har sett. Det ser jo ut som mensen".
 

/ Nytt fargeforslag, anyone? 🙈

Jeg ville ikke hjem 💔

Jeg har to barn. Jeg har vrt gjennom to veldig forskjellige fdsler, der den ene endte i hastekeisersnitt - mens den andre forlp normalt. Felles for begge gangene, var at jeg ble sendt hjem fra sykehuset fr jeg nsket det selv.

Min frste fdsel var tff. Etter tre dager med modningsrier (som gjorde like vondt som ordentlige rier!) var jeg utslitt da jeg ankom sykehuset med tre centimeters pning. Det skulle ta 13 timer og enda 7 centimeter til, fr en lege fant ut at den stakkars babyen satt fast.

Jeg hadde med andre ord full pning, jeg hadde ftt epidural for dempe pressriene, og plutselig ble jeg trillet i en fei opp p operasjonsstua.

Heldigvis fikk de ut en frisk og fin liten tass som var klar for verden. Alt stod bra til, ogs i dagene som fulgte. Jeg derimot, var i elendig form. Jeg klarte nesten ikke st p bena, det var som om kroppen bare hadde kortsluttet etter den intense fdselsopplevelsen.

Men jeg var ved godt mot, humret var bra og jeg var sjeleglad for ha ftt en liten baby som var glad i sove.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og jeg kan ikke f fullrost de fantastiske sykepleierne nok, spesielt hun som virkelig insisterte p at jeg mtte dra i snora for tilkalle hjelp hver gang jeg skulle prve amme. Hun forstod nok at jeg ikke nsket vre til bry, s hun forklarte omstendelig hvor viktig denne frste tiden var - og at de skulle gjre alt de kunne for at jeg skulle f p plass ammepuppen fr jeg ble sendt hjem.

Men bare 1,5 dgn etter keisersnittet, kom det en hyggelig sykepleier bort til meg, og lurte p om det var snn at jeg kunne tenke meg f et rom p familiehotellet. Jeg var, for bruke hennes ord: "I for god form til oppta en seng p barselavdelingen".

I ettertid ser jeg jo at kapasiteten var sprengt, og at jeg (ved godt mot) og min sovebaby mtte bevege oss videre. Jeg svarte fortumlet "ja", selv om jeg p ingen mte verken hadde stablet meg p beina, eller ftt i gang ammingen enda.

Oppflgingen p familiehotellet var s som s. Jeg fikk beskjed om ringe p s fort jeg trengte hjelp, men det var sannsynligvis flere enn meg som dro i snora. Og trengte man hjelp, mtte man i alle fall legge inn godt med ventetid. Men kanskje viktigst av alt: Borte var den ndvendige ammehjelpen jeg ble forespeilet p barselavdelingen.


 

Etter fdsel nummer to, var jeg naturlig nok andregangsfdende - og det l i kortene at jeg ikke trengte bli vrende p sykehuset s lenge. Problemet var bare at kroppen min p ny hadde kortsluttet (jeg er visst ingen fdekvinne) - og akkurat som sist, klarte jeg knapt st oppreist.

Denne gangen hadde jeg attptil ftt en baby som hadde mye fostervann i lungene, noe jeg aldri hadde vrt borti fr. S da surklelydene startet og den lille begynte bli bl i ansiktet og hev etter pusten, trodde jeg hun skulle d. Dette skjedde flere ganger, og hver gang kastet jeg meg over snora p veggen - mens hjertet dundret i brystet og jeg var stiv av panikk mens jeg holdt den lille skatten min.

Gjett om jeg var sjeleglad for at jeg fortsatt var p sykehuset! Jeg ba innstendig om f bli en ekstra natt, for jeg flte meg overhode ikke klar for dra hjem. Selv om jeg var andregangsfdende, var jeg full av bekymringer.

Jeg hadde heller ikke ftt i gang melkeproduksjonen, og selv om jeg hadde ammet frstemann, var det jo ikke dermed sagt at jeg ikke trengte hjelp med  f i gang puppen p runde nummer to.

S det er med skrekk jeg n leser hvordan fdeavdelinger fortsetter redusere liggetiden etter fdsel, og at den nye kvinneklinikken p Haukeland sykehus (som ferdigstilles i 2022), planlegger at 40% av kvinnene skal sendes hjem 6 - 8 timer etter fdsel.

Jeg visste ikke hvem jeg var 8 timer etter fdselen! Det eneste jeg visste, var at jeg var ddssliten. Joda, det finnes sikkert kvinner som er klare til reise hjem etter s kort tid, men jeg er 100% sikker p at flertallet ikke er det.

Ogs barseltida som er s ekstremt srbar! Barselavdelingen er ikke stedet man skal effektivisere driften og redusere sykehussenger! Det er tvert imot stedet der en nybakt mor skal finne roen og bruke tiden godt, for kjenne den viktige mestringsflelsen fr hjemreise. Det er stedet der man skal kunne f den ndvendige hjelpen for lre seg de helt grunnleggende stegene for komme i gang med amming.

Argumentene for kortere liggetid etter fdselen, er at en kvinne som har fdt ikke er en "pasient" - og at fdsler er helt normalt. Joda, jeg hadde vrt gjennom "noe normalt" de to gangene jeg fdte - men jeg hadde likevel et enormt behov for bde omsorg, sttte og ikke minst hjelp etter ha overlevd mitt livs strste styrkeprver.

I flge politisk leder i Den norske jordmorforening, Kirsten Jrgensen, er barselkvinnene blitt en salderingspost for spare penger. Ingen vil egentlig ha dem - verken sykehusene eller kommunene. S nr sykehusene n kutter liggedgn, mangler kommunene beredskap til ta i mot og flge opp mor og barn etter at de kommer hjem. (Les hele saken her)

Tenke seg til... S det at man har sett en kt forekomst av "uheldige hendelser" som flge av kortere liggetid for barselkvinner i Norge, det er ikke bekymringsverdig det, da?

At hos en kvinne som nettopp har fdt og reiser hjem altfor tidlig, er det vanskeligere oppdage alvorlige bldninger etter fdsel, infeksjoner, hyt blodtrykk med rask sykdomsutvikling - og ikke minst depresjon?

Og hva med babyen? Dehydrering? Vektnedgang? Gulsott? Infeksjoner? Uoppdaget hjertefeil? Er det en nybakt mor eller far sitt ansvar, dersom noe av det ovennenvte skulle oppst i eget hjem - faresignaler som veldig sannsynlig hadde blitt plukket opp om man fortsatt var p sykehuset? Hvem sitter egentlig med det ansvaret?


 

Joda, jeg skjnner at tanken er at kvinner ikke skal sendes hjem 6 - 8 timer etter fdsel fr et apparat str klart til flge opp i hjemmet. Men s lenge barselkvinner blir sett p som en salderingspost der man kan spare penger - tror jeg neppe denne tjenesten vil fungere s feiende flott som man skal ha det til.

Kirsten Jrgensen, lederen i Den norske jordmorforening, etterlyser en individualisert barselomsorg. Jeg kunne ikke vrt mer enig. 

For jeg kan riktignok ikke snakke for andre barselkvinner, men jeg trengte i alle fall en snor dra i de gangene jeg trodde datteren min skulle kveles av fostervann i lungene. Og den snora har jeg ikke hengende hjemme p veggen p mitt eget soverom.
 

/ Var du klar for hjemreise 6-8 timer etter fdselen?

Dagens lille: Skitne bukseben

Den siste uka har jeg slitt med et aldri s lite (men ganske irriterende) mysterium.


(Licensed from: kaarsten / yayimages.com)
 

For i over en uke n, har jeg gtt rundt med skitne bukseben. Og jeg har ikke klart forst hvordan de har blitt skitne! Hver morgen har jeg tatt p meg en nyvasket bukse, og hver ettermiddag har jeg tittet nedover to skitne bukseben. Og dette har skjedd hver eneste dag!

Frst trodde jeg det skyldtes at vi har hund, og at jeg sikkert bare hadde kommet borti noe p den lille runden jeg gr hver dag. Men samtidig har jeg jo klart lufte hunden hver dag i snart 11 r, uten bli skitten oppover bena - s det var jo litt rart det ogs.

S tenkte jeg at det kanskje kunne vre et eller annet p vaskerommet, eller muligens p kjkkenet - men ingenting av dette s ut til stemme heller.

S lurte jeg p om det skyldtes at vi fyrer i peisen. Kanskje jeg bare skumpet borti noe mens jeg puttet ved i ovnen? Men nei. Det var jo ikke svart sot p buksa, det var mer brune striper p leggene og ved anklene... 

Men s, i helgen, da jeg skulle plassere minsten i bilsetet, hrte jeg Peter rope borte fra postkassa: 

- "Aha! Sjekk buksebena dine!"

Jeg kikket ned og oppdaget mine korte ben som skumpet borti det meste langs drpningen p bilen vr. P grunn av de heftige minusgradene den siste mneden, er det veeeldig lenge siden bilen ble vasket sist..

Og vips - s var mysteriet lst! Bilen, som har vrt tur retur Norefjell (med en ganske stor omvei) var alts s skitten at det er rart vi ikke har blitt stoppet av politiet.

S da kjrte vi rett til vaskehallen.


Lykke kan kjpes for (bilvask)penger 😍
 

Og det var ikke fr vi parkerte litt senere, at jeg inns hvor ufattelig deilig det er med nyvasket bil. Jeg kan ikke huske sist vi fikk s mye valuta for pengene - for den snuskete bilen vr skinner n som en million dollar.

Og buksa mi er god som ny hver eneste dag ;-)
 

/ 🚘🚿

Min rotete fjomp

Peter og jeg fikk lite tid sammen fr jeg ble smelt p tjukka. P mange mter har det vrt en velsignelse for oss, for i 6 av de 7 rene vi har kjent hverandre, har vi vrt foreldre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ganske vanvittig tenke p selvflgelig, men for oss har det vrt en veldig bra ting. Kanskje har vi hatt flaks, for det bli foreldre er en enorm omveltning i et samliv. Man tror man vet alt, men s vet man ingenting.

Og plutselig skal man starte livet p nytt i takt med den lille tassen man fr med seg hjem fra sykehuset, og ting blir aldri, aldri det samme igjen. P godt. Og p vondt.

Og det m jeg innrmme: Helt siden jeg ble mamma i 2012, har jeg flt at hverdagen har spist meg opp. Til tider har jeg flt at jeg ikke har hatt energi nok til strekke lenger enn husets fire vegger - og jeg har hatt mer enn nok med meg selv.

Det har bare blitt s utrolig mye hverdag - og selv om jeg er flink til tenke p hvor mye jeg setter pris p Peter, s skjer det liksom innimellom en klesvask og en runde med stvsugeren. Og det gnistrer jo ikke mellom skittenty og hybelkaniner, akkurat.

Alt dette har jeg tenkt litt p i det siste. Ikke snn bekymringsfullt, bare nok til at det har ligget litt i bakhodet. Han er jo mannen i mitt liv - og jeg vil jo ikke at han skal fle at jeg tar ham for gitt.


 

Men s var det dette livet da. Med alle dets tilfeldigheter - eller ikke-tilfeldigheter.

En kveld Peter satt oppe p kontoret og jobbet, krp jeg under pleddet p sofaen mens jeg sjekket om jeg hadde tatt opp noe p dekoderen som jeg ikke hadde sett. Valget falt p en episode av et av mine yndlingsprogrammer: Vrt Lille Land.

verst p lista l episode 7, men av en eller annen grunn hoppet jeg rett til episode 8. Hvorfor aner jeg ikke, litt rart siden jeg alltid pleier flge ting kronologisk.

Uansett, denne episoden handlet om en kjekk og sprudlende mann ved navn Brge, som jobbet som kongens livvakt. Han og kona hadde en snn p to r - og var gravide med en liten en. Og s begynner Brge en dag fle at den ene armen visner litt. S han drar til legen for sjekke hva det kan vre.

Jeg holdt pusten under teppet mitt i sofakroken. Bde fordi jeg visste at legebesket kom til bli brutalt - men ogs fordi dette var min lille pminner. Det var denne episoden jeg skulle se, akkurat denne kvelden.

Det viste seg at Brge hadde ALS. En alvorlig nervesykdom som ikke kan helbredes, og som over tid vil forverres. De fleste lever bare 3 - 5 r etter at diagnosen er stilt.

Og der satt jeg alts, med yne som fyltes av trer. Jeg hrte Brge og kona fortelle om hvordan livet slo dem i bakken, hvordan alt forandret seg etter ett lite legebesk - hvordan Brge sa unnskyld til kona fordi han visste hva som ventet henne - hva som ventet ham, hva som ventet dem

En pappa som satt ved sengekanten til sin sovende 2 ring, og prvde  sortere tankene som raste rundt i hodet. Og trene mine rant i strie strmmer. Jeg grt, for jeg satt i min myke, gode sofakrok og s et skrekkscenario utspille seg p TV-skjermen. Et scenario som er noens virkelighet.

Jeg har ikke sagt noe til Peter, men de siste dagene har jeg tenkt. Jeg har sett for meg et liv uten ham. Jeg har kjent p den forferdelige flelsen jeg fr av tanken p miste ham - og det har jaggu ftt meg til f opp ynene for den fine mannen min.

lreit, s har han fortsatt ikke pakket ut bagen sin etter vinterferien vi kom hjem fra forrige sndag, og skoene hans str spredt i hele gangen. Hndklrne hans henger som vanlig til trk i hele huset, og han bruker minst tte drikkeglass hver eneste dag - og det er jeg som setter dem i oppvaskmaskinen. 

Jeg vet at dette er ting som kommer til fortsette irritere meg, men snn skal det vre.

For jeg trenger ham. Jeg elsker den mannen, og jeg trengte  se litt p TV den kvelden for f en pminnelse om at livet er skjrt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Du er best - til hverdags og til fest 😊
 

S n gnistrer det plutselig litt, mellom skittenty og hybelkaniner. For selv om han er en rotete fjomp, s er han min rotete fjomp <3
 

/ 😍

Video: Hotellsenga

I gr var vi p event med blogg-gjengen, og Peter og jeg hadde booket hotellrom for natten. Endelig skulle det soves!

Men... Det gikk selvflgelig ikke som forventet, s n tror jeg rett og slett det hviler en forbannelse over Peter og meg og hotellrom.

Snurr film :-)

(Musikk: Bummin on Tremelo Kevin MacLeod (incompetech.com)
Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 License
http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/)

I God lrdag! 😊

Dagens lille: Maria og jeg

Jeg har en venninne som heter Maria. Maria og jeg studerte sammen for mange r siden, og da veiene vre skiltes, ble kontakten ganske sporadisk - som den har lett for bli nr livet skjer.

Maria og jeg ringes omtrent aldri, for etter mange runder med telefon-sisten, vet vi n rett og slett ikke hvor vi skal begynne nste opp trden igjen. Og det er helt greit.

Vi meldes innimellom, for hre hvordan det str til. Men det jeg liker ekstra godt med Maria og meg, er at vi har ftt oss et fast rituale som jeg syns er bde helt genialt og utrolig morsomt!

Vi sender hverandre nemlig det vi kaller "Mine 5". "Mine 5" er rett og slett fem valgfrie punkter fra eget liv som oppsummerer hvordan vi har det akkurat her og n. Og det funker s utrolig bra! Noen ganger holder det at punktet bestr av ett ord, andre ganger kommer det kanskje en liten historie.

Jeg koser meg skikkelig nr jeg fr melding av Maria, kanskje forteller hun hva som har skjedd siden sist? Hvordan hun har det akkurat n? Hva hun gleder seg til? I det hele tatt: Kort oppsummert og skikkelig moro.

Har du en venn/venninne du "skulle ringt for lengst", send en melding og spr etter "Mine 5", da vel :-) Enkelt og greit og gy! ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

😉

Dagens lille ❤️

I det siste har jeg flt at jeg har kjrt meg litt fast. Men s fikk jeg en id :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For det  starte en blogg er ufattelig enkelt. Nr man bestemmer seg for blogge, har man hundrevis av ideer!  skrive hver dag og dele av seg selv er ingen sak i starten - det er frst nr ideene er brukt opp og livet kanskje stamper litt, at det blir utfordrende.

Og dette har jeg kjent p de siste mnedene. Det er sikkert derfor sprsml om jobb og tidsbruk i kommentarfeltet i vinter har gjort meg skikkelig trist, for jeg fler ikke at innleggene mine p noen mte har vist at jeg har brukt s lang tid p dem som jeg faktisk har gjort.

Men sannheten er at det har tatt meg veldig lang tid hver eneste dag finne ting skrive om, spesielt p dager da hodet har vrt helt andre steder. Jeg fikk meg en smell da Bestefar dde, og det har vrt tungt opprettholde den positive Konatil-stemningen som jeg tross alt nsker ha her inne.

Det er kanskje ikke s lett se for seg hvordan det er ta seg to dager fri fordi man er helt i kjelleren etter ha mistet en man er glad i - ogs logger man p igjen til kommentarer som "Du m faktisk ta deg sammen. Bloggen er jobben din, da er det bare komme seg videre. Det m vi andre med ordentlige jobber gjre".

Snt kan gjre vondt, spesielt nr man er langt nede og fler at hjertet dunker i sorg utenfor kroppen.

Samtidig med alt dette har jeg prvd s godt jeg har kunnet klamre meg fast til tanken om at Konatil er min lille lykkepille. P mange mter fler jeg bloggen gjr meg til en bedre person, fordi jeg blir tvunget til ta tak i alt det fine i livet. Og kanskje har bloggen reddet meg litt ogs, midt oppi denne triste vinteren?

For saken er jo at jeg har et ganske "kjedelig" liv. Sammenlignet med mange andre bloggere, skjer det nesten ingenting i livet mitt. Jeg m ofte vrenge hjernen p jakt etter nye ideer, og som oftest blir de minste ideene mine forkastet fordi de ikke er store nok.

Og det er her denne nye tanken min kommer inn: Kanskje jeg bare skal skrive ut disse sm ideene, selv om de kanskje ikke er s store? Noen ganger kan vel den lille ideen bare f vre den lille ideen? Kanskje kan den rett og slett f vre "Dagens lille"?

Jeg tror det. Vi prver det. Det kan vre en tanke, noe positivt, noe trist, et bilde - jeg vet ikke.

Jeg vet bare at jeg savner skrivegleden min, og den tror jeg vil komme tilbake dersom jeg bryter ting ned i litt mindre biter. Jeg hper det blir frste og siste gang jeg siterer meg selv, men jeg skrev det jo faktisk selv i et innlegg for noen dager siden:

"Dine tanker gjr deg - og hvis livet suger akkurat n, bryt alt ned i bittesm biter. De sm tingene kan ogs gi litt pfyll, tro meg ❤️"
 

/ Smil ☀️

Flg p Facebook