hits

april 2017

Sommer'n er i boks

Helt siden jeg satt p en forelesning i 2011 og hrte en lege snakke om alle de kompliserte bruddene han var vitne til hver sommer p legevakten, har jeg vrt fast bestemt p at mine barn aldri skulle f trampoline. Aldri.

Ja, det er moro for ungene, og som oftest gr det veldig bra. Men gr det galt, s gr det gjerne ogs skikkelig galt - hvertfall i flge legen for seks r siden. Jeg husker til og med han fikk sprsml fra salen om han hadde trampoline hjemme siden han hadde fire barn - hvorav svaret var nei. Han kunne riktignok ikke nekte ungene sine hoppe sammen med nabobarna p andres trampoliner - men han mente alts at han gjorde det han kunne for begrense hoppingen ved ikke ha fri tilgang i egen hage.

S dette har alts vrt min sannhet de siste seks rene. Trampoline er farlig, det.

Men.. Da vi var p frstehjelpskurs i regi av barnehagen for noen uker siden, benyttet jeg anledningen til sprre kurslederen som ogs jobbet i ambulansetjenesten, om han hadde noen tanker rundt trampoliner n som vi nrmer oss sommersesongen.

Og han var rett og slett s positiv, at jeg bestemte meg for ta trampoline-sprsmlet opp til vurdering i heimen igjen. Og snn hadde det seg alts at mors feriepenger, i r gikk til en ny innretning i hagen. En investering for fellesskapet, om du vil :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Barna ble hentet av Mormor og Bestefar fr lunsj, og visste sklart ingenting om hva som skulle foreg hjemme i hagen mens de var p utflukt. Vi hadde regnet med smelle opp trampolina p en time, men til tross for at vi var tre voksne som jobbet iherdig fra start til slutt - tok det nrmere fire timer fr hoppert'en var fiks ferdig.

Jeg velger skylde p den verste bruksanvisningen ever - mens Peter muligens vil pst at det var feil person som hadde ansvaret for bruksanvisning og delegering.

Uansett ble det julaften og bursdag og hurramegrundt p samme dag da ungene endelig kom hjem :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

De to sm sovnet p et blunk i kveld, for si det snn. Forhpentligvis rekker de spise frokost fr det brer ut igjen i morgen tidlig, men da fr vi innfre noen trampoline-regler.

For jeg har ingen planer om mte foreleseren fra 2011 p legevakta i lpet av sommeren ;-)

 

/ Jeg har derimot ingen planer om hoppe med det frste.. les mer om det her: Hoppekua ;-)

Flekkene p veggen

Jeg vet ikke helt hva som skjedde i gr, men vkne til en knallbl himmel gjr jo sitt med humret! Srlig nr man halve natta sover til lyden av psregn som trommer p taket, og man tenker at meterologene bommet stort ved melde strlende sol klokka 07.00..

 


Meterologene: Ten points :-)

 

I gr hadde jeg en veldig rar dag. Frst tenkte jeg at jeg muligens var i ferd med vkne etter vinterdvalen, men s begynte jeg fundere p om jeg kanskje heller er i ferd med forlate den mest forvirrende smbarnsmor-dvalen. Jeg kan nemlig ikke huske sist jeg s ting p samme mte som jeg s ting i gr.

For helt siden jeg ble mamma for frste gang, har jeg liksom bare flydd rundt i en boble og utsatt ting. For eksempel har jeg sett at vinduene har vrt skitne, men jeg har rett og slett hatt s mye annet bruke kreftene mine p, at vinduene har havnet veldig langt ned p prioriteringslista.

Og akkurat det syns jeg er greit. Jeg bryr meg ikke om at andre ser at vinduene mine er skitne, for nr man har sm barn i hus, syns jeg det er helt greit at ting henger litt p halv tolv. Spr du meg, s skal det vre snn. Det er tross alt mange andre ting som er viktigere, enn ha shiny vinduer.

Da jeg var liten, husker jeg mormor snakket om vrrengjring. Da skulle man g grundig til verks, teppene skulle ut, gardiner skulle ned, vegger og tak skulle vaskes. Jeg har aldri hatt noen vrrengjring.. ;-)

Men i gr, rett etter at vi hadde spist lrdagstaco med svigers, ble jeg sittende se p kjkkenveggen bak Peter. Der var det noen flekker jeg tror jeg har sett fr, eller kanskje ikke. Det s ut som jordbr-smoothie, og det er ikke godt si hvor lenge de har vrt der. En uke, et r, kanskje lenger.

Plutselig fikk jeg bare litt nok. Jeg gikk og hentet en svamp, og begynte gnikke p veggen. Og mens jeg satt der og gnikket, oppdaget jeg flere og flere flekker etterhvert som jeg beveget meg bortover. Det var ikke store flekkene, men de var der. Uvisst nr og hvordan de havnet der.

S ropte snnen min p meg fra stua, men da var jeg s godt inne i vaskemodusen at jeg tenkte at jeg fikk gjre meg ferdig fr jeg gikk for se hva det var. Jeg hrte de andre mumle rundt tacobordet, fr svigermor fikk ye p meg og svarte han som satt i stua:

- "Mamma, hun.. Hun vasker visst veggen, hun n.."

Det m jo ha vrt litt av et syn - og jeg regner med svigermor gjorde seg noen tanker.. Men n er i alle fall flekkene borte og det fles s utrolig deilig! Jeg vet at det er sndag og hviledag i dag, men n som jeg frst er i gang, blir jeg bare ndt til fortsette jakten p usette flekker.

For hvem vet, kanskje gr det tre r til neste gang jeg ser dem igjen ;-)

 

 

/ Goooood sndag!

Fredags-smoothie

I gr kveld sjekket jeg vrmeldingen fr jeg la meg, s jeg visste at jeg kom til vkne til skikkelig ruskevr og sludd p bakken i dag. Likevel ble jeg alts s grinete da jeg slo opp ynene og kikket ut vinduet i dag tidlig.. Helt latterlig, jeg vet, men jeg er bare S klar for starte vrsesongen n!

Men men, til uka kommer finvret - og selv om det er kaldt ute s kan m jo lage seg en sommerlig smoothie for det! I gr la jeg ut noen bilder av en smoothie p snapchat, og dere gikk jo helt bananas. Jeg fikk flere hundre snapper i retur (!) fra folk som nsket oppskriften - og det skal dere sklart f.

 

 

Som jeg skrev i en snap i gr, s er barna mine snn middels glad i grnnsaker. De fr det p tallerkenen sin hver dag, men vi tvinger dem aldri til spise opp. Jeg hper sklart dette vil g seg til etterhvert som de blir eldre, men i mellomtiden m jeg lure dem litt.

Hemmeligheten bak nringsfulle smoothier, er grnnsakene du putter oppi. Frukt er vel og bra, men de inneholder mye fruktose, og dette merker i alle fall jeg veldig p blodsukkeret. S tenk frst og fremst grnnsaker, og bruk frukten som ndvendig stning og smaksnytelse.

Et av mine triks er frossen grnnkl. Jeg kjper inn noen pakker fersk grnnkl av gangen, s skyller jeg den godt fr jeg fjerner de store stilkene og stapper de grnne fine bladene i poser. S putter jeg posene i fryseren, slik at de ligger klare til neste gang jeg skal lage smoothie. Grnnklen blir helt spr nr den er fryst, og den mister den karakteristiske klsmaken ;-)

 

 

Hvis man ikke er vant til den "grnne" smaken, lnner det seg starte i det sm. Den frste uka holder det kanskje med en hndfull grnnkl, ogs kan man heller ke etterhvert. Frossen spinat er ogs bra, jeg bruker de sm posene med spinat som ligger i frysedisken. Frossen brokkoli funker ogs.

Jeg lager smoothie p yeml, og lager nok til fire store porsjoner. Det vil si at jeg fyller beholderen p bildet under - s har du en mindre blender kan du fint bare halvere oppskriften. Smoothien holder seg supert i kjleskapet :-)

 


Arkivbilde ;-)

 

De siste ukene har jeg laget denne varianten:

  • Grnnkl (fire-fem hndfuller)
  • 5 "puter" frossen spinat
  • 1/2 boks kokosmelk
  • en liten bit fersk ingefr
  • 4 ss kokosmasse (kan fint slyfes)
  • 2 dl br/frukt (dette kan vre litt lite for smakslker som er vant til "vanlig" kjpesmoothie, s smak deg fram.. Jeg bruker helst br - og smaker heller til med steviadrper som stning i tillegg)
  • en dsj yoghurt
  • litt vaniljepulver/vaniljedrper
  • Ca 1 liter vann (begynn med 8 dl og se an konsistensen)
  • For variasjon: mynteblader, kanel, sitronmelisse - gjerne alt oppi den samme smoothien ;-)

Jeg pleier ha en dsj gode fettsyrer (extra virgin kokosolje/mct cocosa) oppi ogs, men tilsetter dette i smoothieglasset slik at blenderen blir enklere f ren.

P dager der jeg har muligheten, lager jeg smoothien til frokost eller lunsj, og setter den kaldt i kjleskapet fram til ungene skal hentes i barnehagen. S har de noe slurpe i seg p hjemveien - og vips s har de ftt en dose grnnsaker og roet sulten slik at middagen kan lages i ro og fred.

Skal prve snappe live fra smoothie-produksjonen i morgen rundt lunsjtider, s flg med da hvis du er litt som meg og gjerne vil ha ting inn med teskje ;-)

 

/ God helg

Disse flger jeg p Snapchat

Jeg angrer fortsatt ikke p at jeg har tatt Snapchat tilbake i livet mitt. Det er moro snappe selv, men det er minst like artig sjekke storyen til alle de forskjellige folka jeg flger!

Noen dager rekker jeg ikke f med meg alt, men det gjr liksom ikke noe. Snapchat er enda mer ferskvare enn blogg - og det er jo det som gjr det ekstra artig.

Jeg flger selvsagt en del venner (og noen bloggere, deriblant Pappahjerte, hehe) - men i tillegg til dem ser lista i dag slik ut:

 

Herman Flesvig (Hurraskotupp1)
Helt tilfeldig at jeg nevner han frst alts.. Hadde jeg vrt litt yngre og litt mer singel, s hadde jeg nok printet ut noen bilder av ham og hengt dem opp p veggen. Med den lune og utrolig fine humoren sin, har han blitt en av mine absolutte favoritter - og jeg gleder meg til hver fredag der han drar "Heut' ist mein tag"-strofa med yenbryn synket til perfeksjon.

 


"Hei Herman! Dama mi liker deg bedre enn hu liker meg.." - sitat Peter

 

Geeohsnap
De fleste har vel hrt om denne karen n.. Geir Ove Pedersen er rangert som en av verdens mest kreative snapchattere - og han er fra Kristiansand! Han tar bilder av folk p gata i helt vanlige hverdagssituasjoner - fr han omskaper dem til rene kunstverk ved tegne inn diverse effekter slik at personene blir en del av helt nye situasjoner. Geir Ove virker i tillegg som en skikkelig jovial og trivelig fyr - og er det noe jeg liker, s er det snne folk ;-)

Makeupmalin
Apropos joviale og trivelige folk, Malin Nesvoll Vangnes er for mange kjent som jenta i "Jeg mot meg" som gikk p Nrk for en stund siden. Jeg vet ikke hva det er med denne jenta som fr meg s glad, men hun deler av seg selv p en mte som gjr at man blir litt hekta. Malin lever av Youtube og Snapchat, og oppdaterer derfor litt oftere enn gjennomsnittet. Jeg har vel nevnt det fr, men jeg glemmer aldri den uka det var helt stille fra henne, og da hun endelig oppdaterte storyen sin, rant trene nedover kinnene hennes mens hun unnskyldte seg for den lange pausen. S forklarte hun at det skyldtes at det hadde blitt slutt mellom henne og "verdens beste Erlend". Jeg grein s flt at Peter lurte p hva i all verden det var som hadde skjedd. Det hjalp jo ikke akkurat, at jeg bare klarte hikste fram at "Det er slutt med Erlend".

VGTVRampelys
Denne kontoen oppdateres av Morten Hegseth Riiber og Vegard Harm, og det er av en eller annen grunn veldig artig vre med disse gutta p jobb. Jeg elsker kjemien mellom dem - selv om jeg blir litt svimmel av tenke p at jeg er 14 r eldre enn Vegard. Getting old.

Kostholdsdamene
Dette er en fantastisk inspirerende konto som rett og slett gr p rundgang blant en gjeng utrolig flinke damer! Samtlige er av ulike rsaker opptatt av kosthold og livsstil, og det er like spennende se hvem som snapper hver eneste dag. Alle er flinke til presentere seg hver gang de skal p, og man blir godt kjent med dem og deres historie. Her er det mange tips hente, alt fra barnemat til kraftkoking, samt tips og triks i hverdagen!

Helsesnappen
Denne drives ogs av en gjeng dedikerte folk, og kontoen gr p rundgang. Lister over hvem som snapper nr, legges fortlpende ut p facebooksiden deres Helsesnappen - og her besvares ogs sprsml som kommer inn, og som de av ulike rsaker ikke rekker svare p i snap-tiden. Mye inspirasjon hente fra dag til dag.

NRK P3nyheter (nrkp3nyheter)
Litt nyheter i snap-form er jo aldri feil :-)

Jared Leto (Jaredleto)
Haha, hva er det med denne rare mannen som gjr at jeg ikke klarer slette ham?! Jeg var hodestups forelsket i ham da jeg var ung og satt klistret foran tv-skjermen og My So-Called Life, at jeg regner med det er noe av dette som henger igjen. Mannen ser ikke ut som han er en dag over 28 (han er 45!) og er utvilsomt like kjekk fortsatt. Men han er alts s utrolig sr og spesiell at jeg fr litt fnatt og blir litt fascinert p samme tid ;-)

Jenny Skavlan (Jennyskavlancom)
Snapper veldig sjeldent - noe jeg mistenker har en sammenheng med travel hverdag som smbarnsmor. Men nr hun frst snapper, er det som oftest veldig artig.

Thomas Gullestad (fingern1)
Snapper like sjeldent som kona Jenny, men jeg hper det tar seg opp igjen snart.

Snapkollektivet
Denne kontoen har jeg akkurat begynt flge, i beskrivelsen str det at de er en gjeng med jenter som nsker et mer pent og tolerant samfunn. Jeg har trua!

Mammabanden
8 ulike mdre bytter p snappe fra hverdagen, og her er det ufattelig mye morsomt. Fra tid til annen har de ogs gjestesnappere - og det kan jo vre at noen dere kjenner litt fra fr kanskje dukker opp i nrmeste framtid.. ;-)

 


(Skjermbilde fra Mammabandens facebookside)

 

Jeg utvider gjerne snap-lista mi - s tips meg dersom det er noen jeg har gtt glipp av! Det er alltid plass til noen flere favoritter ;-)

 

/ Konatil p Snap = umulius82 

Gi meg et tegn

Her i huset er det definitivt jeg som trives best med ha det ryddig rundt meg, og jeg er vel ogs den eneste som faktisk legger merke til det nr rotet er i ferd med ta over huset. Peter derimot, enser det rett og slett ikke - og har store problemer med se nr stvsugeren m fram.

Kanskje var det derfor jeg fikk sjokk da Peter for noen mneder siden kom med et forslag som skulle forbedre kleskaoset som hoper seg opp over badekar-kanten hver eneste dag. Han foreslo nemlig at vi skulle lage hver vr "venteskuff" i kommoden som str i TV-stua oppe, der vi kunne legge de klrna vi har brukt - men som ikke trenger vaskes helt enda.

Til min store overraskelse ble denne skuffen raskt en favoritt, for plutselig slapp jeg g til klesskapet nr jeg trengte klr! Jeg begynte fylle skuffen med rent underty og etterhvert ogs nyvaskede klr, og har bare tittet innom klesskapet de gangene jeg har lett etter noe spesielt. Men da har jeg til gjengjeld som oftest hatt drlig tid, eller famlet rundt i halvmrke om kvelden p jakt etter en t-skjorte sove i.

S i motsetning til Peters skap (der det merkelig nok hersker ordning och reda) - ser mitt skap helt kaotisk ut:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg har utsatt i det lengste rydde, for jeg syns det blir verre og verre bare jeg ser p det. Men i dag, da jeg skulle finne en genser jeg ikke hadde sett p en stund, tenkte jeg at jeg fikk overlate skapets skjebne til noe annet enn meg.

S rett fr jeg pnet skapdren mumlet jeg lavt: "Gi meg et tegn hvis jeg br f ryddet dette skapet."

Jeg tenkte at tegnet kunne vre at jeg oppdaget en genser jeg hadde savnet skikkelig, eller en bukse jeg burde kvittet meg med for lengst.. Noe i den gata. Men s pner jeg alts skapdra, lfter p to gensere, og oppdager dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

S det var der den l, ja. Den savnede dukken som har vrt sporslst forsvunnet i en hel evighet n.

Men da tenker jeg vi sier det er greit.

 

/ Er ikke overtroisk alts - men et tegn er et tegn X-)

Det der er ikke lov si

Siden Peter skulle vre med p God Morgen Norge i dag tidlig, dro han til Oslo i gr kveld for slippe st opp s tidlig i dag. Og det er koselig vre hjemme alene med barna alts, men jeg m innrmme at det gr ei kule varmt til tider, nr jeg m prestere som aleneforelder.

Og da det tredje glasset med vann eller saft eller melk eller hva sren det var, gikk i bakken fr hanen gol i dag tidlig, spratt det et lite f-banneord ut av munnen til mor. Helt spontant, helt umerkelig.

Trodde jeg.

- "Eh, mamma..?!", kom det klart og tydelig fra 5-ringen, "Det der er ikke lov si, alts.."

Jeg mtte ta meg sammen for ikke dra p smilebndet da jeg mtte det strenge blikket hans, for de siste ukene har vi snakket mye om at banning er teit og at det er ord vi ikke trenger si. Dessverre er jeg fl til utbryte "herregud" i tide og utide - mens Peter drar til med et f-ord fra tid til annen. Derfor er det naturligvis bare disse to ordene som har blitt plukket opp av de sm rene hans, og som har blitt gjentatt med jevne mellomrom.

- "Nei", svarte jeg mens jeg trket opp slet, "Det har du helt rett i. Unnskyld, det var ikke pent!"

- "Nei. Det er ikke lov si", fortsatte den lille, "Akkurat som at det ikke er lov si Hlvete-i-jatansatan-og-fyfaen-og-fyfasan."

Ordene kom trillende ut av munnen hans som om det var en regle han hadde vd p. Jeg satt bare og mpte - jatan-hvaforno?

5-ringen var like alvorlig, s begynte han nikke ettertenksomt fr han fortsatte:

- "Det er faktisk ikke lov si "Herregud" heller, mamma. Snn som du pleier. Da er det faktisk bedre si "Heia gud".

Close-up of Mixed-Breed monkey between Chimpanzee and Bonobo smiling, 8 years old

 

/ Noen ganger glemmer jeg at han har venner i barnehagen :-P

5 tips for den perfekte BH-en

For et par uker siden skrev jeg et innlegg som handlet om at Puppene mine er vekk og at ingen av de gamle bh-ene passer lenger.

Det jeg ikke skrev i innlegget, og som gjr historien litt smflau, er at jeg har en mor som jobber i en undertysbutikk. Hun fikk jo selvsagt litt noia da hun leste blogginnlegget og s at jeg bare hadde bh-er som henger og slenger bde her og der - og mente at det var p tide at jeg spanderte p meg noe nytt underty.

 

SONY DSC

 

Derfor stakk jeg en tur innom butikken hun jobber, og der ble jeg minnet p noen tips og triks som jeg tenkte videreformidle. For alle vi jenter som har vrt p bh-shopping alene, vet jo at det er lett g seg vill i bh-jungelen!

Som oftest str man i et prverom helt for seg selv mens man svetter og irriterer seg over den kjipe lyssettingen, og da er det veldig enkelt ende opp med kjpe en bh som bare passer snn nesten - og som verken lfter eller former ;-)

 



Som for eksempel dette ;-)

 

Det frer meg rett til Tips nummer 1:
Dra til en undertysbutikk der du kan f hjelp av butikkansatte som har skikkelig peiling! Ansatte som mamma, som hjelper deg finne den perfekte bh-en for akkurat dine pupper og din kropp.

For kanskje bruker du nemlig ikke lenger den samme strrelsen som du alltid har kjpt - kroppene vre endrer seg jo hele livet. Og hva med stropper som sklir ned over skuldrene, eller bryster som ramler litt over kanten nr du byer deg framover? Det skyldes jo bare feil bh-strrelse - og spesialiserte butikker har noe som passer akkurat deg.

Men hvis du nsker kjpe bh uten hjelp, er det lurt huske p:

Tips nummer 2:
Ikke velg en bh med for stor omkrets rundt ryggen. Den skal sitte vannrett p ryggen, s dersom ryggstykket sklir oppover mellom skulderbladene, er omkretsen for stor. En huskeregel er at hovedtyngden av bysten skal bres av ryggstykket, ikke av skulderstroppene - derfor er det viktig at bh-en sitter stramt nok rundt ryggen. Dessuten er det viktig at du bruker den ytterste hempen, slik at du har litt stramme inn p etterhvert som bh-en blir slakkere i strikken.

 

Tips nummer 3:
Puppene skal ikke falle ut av bh-en nr du byer deg framover, s pass p at du finner en cup-strrelse som er stor/liten nok og gir god sttte. Cupen skal vre stor nok til holde p hele brystet - og ikke s liten at den presser den verste delen av puppene over kanten, slik at man ender opp med fire pupper. Det holder med to.

Foretrekker du bh med spiler, skal disse sitte tett mot kroppen og ikke fles ubehagelige, det samme gjelder den lille biten p bh-en mellom puppene, som det er viktig at sitter stramt inn mot brystbeinet.

 


Det var bedre!

 

Tips nummer 4:
Under skulderstroppene skal du f plass til n pekefinger under hver stropp; stroppene skal ikke skjre inn i skuldrene, og de skal heller ikke skli ned over overarmene. Og jo strre bryster, jo bredere br stroppene vre, slik at vekten fordeles s mye som mulig.

 

Tips nummer 5:
Investerer du i en litt dyrere bh, s har du den litt lenger. Det sier seg selv at de billigste bh-ene er produsert i de billigste materialene og at kvaliteten blir deretter. Kjp den beste lommeboka har rd til!

 


Og det er ingenting i veien med kjpe den samme modellen i ulike farger ;-)

 

Ekspertene skal ha det til at man faktisk kan se yngre ut dersom man bruker underty i riktig strrelse - personlig har jeg ikke merket noe til akkurat dette.. Men samme det, det viktigste m jo vre finne en bh som holder p godsakene - uansett form og fasong :-)

 

/ God sndag, med store eller sm - lange eller korte!

Kinderegg-mysteriet

Jeg vet ikke om det er snn at de fleste menn er distr, men jeg er i alle fall samboer med en som er det. Fra tid til annen - eller i grunnen ganske s ofte, er det som om han befinner seg p sin egen planet.

Jeg skal innrmme at det til tider er veldig frustrerende, men en sjelden gang dukker det faktisk opp en og annen fordel ogs ;-)

Det har seg nemlig snn at barna mine elsker kinderegg. Ganske ofte er kinderegg et av nskene som fres p handlelista fr helgen, og selv om vi bare trenger to, kjper vi bestandig pakken med tre stykker i.

 

 

Hver lrdag er det full fres med lrdagsgodteri og kinderegg-spenning til barne-tv, og mens sjokoladen fortres, studerer vi bruksanvisningene og setter sammen overraskelsene som gjemte seg inni eggene.

 

 

Men aldri.. Aldri noensinne - ikke n eneste gang, har gubben stusset over hvor det blir av det siste egget. Aldri!

 

 

/ Jeg hadde definitivt lagt merke til noe snt.. ;-)

"Det er bare jeg som spiser fisk her"

I dag hadde vi nettopp stappet den siste middagsbiten i munnen, da det ringte p dra. Ungene hoppet hylende ned fra hver sin stol og bykset mot dra, og hunden satte i bjeffe som om det var fanden som sto p utsiden.

Dra var lst, og barna ble stende i en liten evighet og fikle med f den opp - derfor gikk Peter bort for hjelpe dem. Da dra endelig pnet seg, hrte jeg en mannestemme som sa et eller annet - og Peter som mumlet "Bare vent litt.." fr han ropte navnet mitt.

Great. Peter roper bestandig p meg nr det kommer selgere p dra - for han klarer aldri si nei. Jeg er ikke spesielt god p det jeg heller, men jeg er en anelse mer skeptisk enn Peter..

Jeg gikk ut i gangen, og fikk ye p et ukjent ansikt som smilte mot meg fra trappa.

- "Heisann! Jeg lurte p om dere er interessert i kjpe fisk? Renskret villfisk! Bde skinn- og benfri."

Eh, hvaforno? Om vi vil kjpe fisk? Jeg hadde forventet meg loddsalg eller noe i den gata, ikke renskret villfisk.. Jeg fikk ye p den store varebilen som sto parkert p utsiden, mens jeg tenkte p hvor stappmett jeg var etter middagen vi knapt nok hadde rukket spise ferdig.

S s jeg med gru for meg den fulle fryseboksen vi har i boden. Vi er drlige p planlegge middager i blant, og ender stadig opp med fryse ned ting som er i ferd med g ut p dato. Gjerne fisk.

Mannen kikket p meg - s p Peter, og tilbake p meg igjen. S tok han fram en oversikt over alle produktene og ga den til Peter.

Jeg mtte tenke kjapt. S jeg sa hyt og tydelig og bestemt:

- "Nei, det blir nok ikke aktuelt gitt. Det er bare jeg som spiser fisk her."

Herregud. "Det er bare jeg som spiser fisk her". Jeg kunne vel i grunnen sagt hva som helst annet - men jeg valgte alts dra en lgn for den stakkars fiskeselgeren som sto der og gjorde jobben sin. Det er definitivt ikke bare jeg som spiser fisk i denne husstanden, men jeg klarte bare ikke skylde p at fryseren var full.

- "j, er det det, ja!", svarte mannen like blid, "Men hvis det bare er du som spiser fisk, s passer det jo kanskje ekstra bra at produktene vre er ferskfryste og pakket i ferdige serveringsstykker?"

Jeg tenkte s det knaket, mens jeg stirret hardt p Peter i hp om at han kunne hjelpe meg litt p vei. Men han sto i egne tanker der han saumfarte produktoversikten mannen nettopp hadde gitt ham - og hadde penbart ikke ftt med seg min lille lgn for hvorfor vi ikke skulle kjpe fisk.

For plutselig utbrt min kjre mann i voldsomt engasjement:

- "Dven! Selger du koljekaker?! Jeg elsker jo kolje! Det spiser jo ungene ogs, Christina. Kan vi ikke ta to kilo, da?"

 

Fisher holding a big atlantic salmon fish in the fishing harbor

 

/ Takk skal du ha, Peter. Takk.

Har du grodd den selv?!

I helgen var vi p besk hos Mormor og Bestefar, og der fikk jeg ye p noe i vinduskarmen som jeg mente dra kjensel p.

- "Jss, hva slags plante er det?", spurte jeg nysgjerrig.

 

 

- "Den der?", svarte Mormor, "ja, nei den.. Det er bare en snn avokadoplante, det."

"Bare en snn avokadoplante"..? Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har prvd legge en avokadostein i vann med hp om at det en vakker dag skal sprette ut en liten spire. Vi snakker et titalls ganger - og det har ikke vrt antydning til liv noen av gangene, til tross for masse sollys og utskifting av vann med jevne mellomrom. Det var ikke snakk om at Mormor kunne ha gtt gjennom den samme prosessen uten si noe til omverdenen.

- "", mumlet jeg, "Du kjpte den ferdig spiret! Som en ferdig plante, liksom?"

- "Neida", svarte Mormor lett.

- "H? Har du grodd den selv?!", utbrt jeg sjokkert.

- "Ja", humret Mormor.

- "Jammen..", stotret jeg, "Hvordan fikk du til det? Hadde du steinen i vann, og.. Tok det ikke veldig lang tid? Byttet du vann veldig ofte? Ville du ikke gi opp underveis?"

- "Jo, det er klart, det tok jo ganske lang tid..", humret hun fornyd og gikk ut p kjkkenet for lage kaffe.

 

 

n ting er i alle fall sikkert: Den dagen jeg klarer gro en liten avokadoplante, kommer jeg til proklamere det til alle jeg kjenner. Det blir hornmusikk og tale fra ordfreren. Plser til barna og fest p kvelden.

Man kan faktisk ikke bare sette potta i vinduskarmen og late som ingenting. Vi snakker toppen av fenomenet "grnne fingre". Skills.

 

/ Mormor ass

Let's talk about ex

For noen uker siden ble Peter kontaktet av Scenegal - en gjeng med lokale Larvikstalenter som planlegger en forestilling til sommeren som heter "Spillelista". Der samler de musikalske minner fra forskjellige Larviksfolk - og Peter fikk ren av bidra med en sang som betyr mye for ham.

Da Peter frst ble spurt, sa han til meg at han kom til velge sangen han og eksen hrte mye p fr Peter dro i militret. Vi lo s vi skrattet begge to, det var jo bare en spk - men det fikk meg til tenke p hvor lreit det er at vi har et s avslappet forhold til ekser!

Mange syns kanskje det er rart, og jeg vet i grunnen ikke hvordan det ble snn, men dette med tidligere forhold har vi vrt veldig pne og rlige om fra dag n. Misforst meg rett, det er ikke snn at vi sitter og snakker om eksene vre mens vi spiser middag, men de gangene det av en eller annen grunn dukker opp, s fles det helt greit snakke om.

N skal det sies at ingen av oss har nevneverdig kontakt med noen av eksene vre, og tanken p at vi har vrt samboere med andre i flere r fles helt fjern, men jeg er s glad for at vi begge rakk f noen forhold p samvittigheten fr vi traff hverandre! Man lrer mye om seg selv og sine preferanser i hvert forhold man er i, og det er jo veldig fint ha et sammenligningsgrunnlag i bagasjen.. ;-)

Bde Peter og jeg har opplevd kjrlighetssorg p kroppen flere ganger - og dt er jo opplevelser der man virkelig fr kjenne at man lever. Jeg glemmer aldri at jeg l i fosterstilling under dyna med rullgardina trukket langt ned mens jeg tenkte at n, n stopper faktisk verden. Dette gr jo bare ikke, hvordan skal jeg komme meg videre?

Men s gr dagene og ting gjr etterhvert litt og litt mindre vondt. Og plutselig nr man den dagen der man tenker: "Herregud. Det kommer til ordne seg. Ting er ikke bra - men jeg ser tunnelen og jeg vet at jeg kommer til komme ut av den en dag!"

Men den merkeligste flelsen av dem alle - det er det yeblikket der man innser at det faktisk var en grunn til at ingen av de tidligere forholdene fungerte.. Og at dersom noe som helst hadde vrt ugjort, s ville ikke enkelte veier mttes:

 

 

Og det er jeg jo ganske glad for, her vi sitter med to sm apekatter og har det som plommene i egget :-)

Peter var forresten overbevist om at han mtte ha en dame som elsket "Kongen av Queens" og Pepsi Max. Jeg gjorde ingen av delene - men s fant han etterhvert ut at jeg ikke brukte 7 timer p badet fr vi skulle forlate leiligheten, og da ordnet det seg likevel.

 

/ Noen ekser fortjener kanskje en liten takk ogs ;-)

Konatil tar ikke selvkritikk

I forrige uke skrev jeg om konstruktive tilbakemeldinger jeg fr p bloggen, og at en av fordelene ved ha pent kommentarfelt er at jeg iblant blir gjort oppmerksom p ting jeg ikke har tenkt over selv.

Fra tid til annen dukker det imidlertid opp konstruktive kommentarer som jeg kanskje ikke er like enig i, og vanligvis syns jeg det er nok svare i kommentarfeltet.

Men da det nylig kom inn en reflektert (og veldig hyggelig!) kommentar som jeg flte var helt misforsttt - tenkte jeg at det kunne vre greit med en forklaring i plenum. For kanskje det er flere som har tenkt den samme tanken - og det gjr meg i s fall veldig trist!


(Noe lignende jeg har tenkt p et par ganger, men ikke turt si fordi jeg er redd for bli oppfattet som overflsom, er dette med kropp og kroppsbilde. Du er jo en flott stemme mot dette presset og byr p deg selv som en motvekt til dette. Tanken er i utgangspunktet topp! Men noen ganger virker det som du er misfornyd med deg selv. Du framstiller det som du ikke bryr deg, men nr du gjr narr av bde pupper, rumpe, fdselskroppen, fotogenitet og samtidig virker som du er veldig opptatt av sunnhet, stusser jeg litt. For jeg mener du ser kjempebra ut. Jeg ser at gjenkjennelsesverdien er stor blant leserne dine og at dere ler av dere selv sammen. Det jeg forsker peke p er vel egentlig at det er en balanse her ogs, at det vil alltid vre noen der ute som kanskje i utgangspunktet var fornyd og identifiserer seg med deg, og kan bli pvirket av at du er misfornyd.
For selv om man gjr narr av "hengepupper" og samtidig ofte peker p hvor lite superstjerne man ser ut, og prver f fram at det er greit, skinner det s veldig gjennom at hvis du fikk velge, ville du valgt hvordan du s ut fr barn og s videre. Og du som ser s naturlig bra ut! Flott, slank og ungdommelig.)

 

Jeg hper og tror at de fleste av dere ikke har tolket det slik nr dere har lest innlegg jeg har skrevet der jeg gjr narr av kroppen min. Jeg har aldri, aldri skrevet at jeg er misfornyd - og med fare for f Jante p nakken: jeg har aldri skrevet det - for jeg er faktisk fornyd med kroppen min!

Men! Jeg syns det m vre lov tulle med hvordan kroppen har endret seg etter to fdsler. Kroppen jeg har i dag, er ikke den samme kroppen jeg ble fdt med. Den har blitt slik etter to svangerskap og to fdsler - og dette er ogs ting jeg syns det bde er viktig og fint skrive om med jevne mellomrom.

Jeg ble nok litt provosert over utsagnet "..skinner det s veldig gjennom at hvis du fikk velge, ville du valgt hvordan du s ut fr barn og s videre." - for hvis dette sprsmlet skal besvares, s er sannheten at jeg aldri har hatt det s bra som jeg har i dag. Jeg ville aldri byttet ut de slappe ammepuppene mine med de litt mer fyldige jeg hadde for ti r siden. Okei, s fylte de kanskje ut klrne mine litt bedre - men de hadde jo ingen historie! De var ikke to dinglende bevis p morskjrlighet og timesvis med fantastisk nringsproduksjon og uerstattelig kvalitetstid. Ting som betyr noe for meg.

Ja, jeg har gtt ned noen bh-strrelser, men det at jeg tuller med det - betyr vel ikke automatisk at jeg er misfornyd? ha en lattermild tilnrming til egen kropp, er bare snn jeg er. Og jeg tror det er sunt, jeg :-)

Nr det gjelder pstanden om at det alltid vil vre noen der ute som i utgangspunktet var fornyd med egen kropp - men som blir pvirket i negativ retning fordi det virker som om jeg er misfornyd, s m jeg nesten komme inn p dette med bloggeransvar. For jeg er selvflgelig enig i at vi bloggere har et enormt ansvar, men jeg mener ogs at det ligger en hrfin balansegang her.

For komme med et eksempel: I fjor rett fr pske, skrev jeg et innlegg om at Peter og jeg hadde sukkerstopp - og at vi derfor mtte finne alternative godsaker fylle pskeegget med. Da fikk jeg en smsur mail fra ei jente som skrev at hun fikk drlig samvittighet av spise sukker, ettersom vi skulle vre "flinke" og holde oss unna godteri.

Jeg m innrmme at jeg kldde meg litt i hodet da jeg leste mailen, men det speiler jo bare sakens kjerne: Jeg som blogger har et ansvar, men jeg kan ikke ta p meg skylden for at ei jente fr drlig samvittighet fordi hun spiser pskeegg fylt med godteri.

Jeg har mange tusen lesere innom hver eneste dag og jeg er bevisst p at min stemme hres av mange, men det sier seg selv at jeg ikke kan ta ansvar for andres flelser.

Kanskje derfor er det ekstra viktig for meg f fram at jeg er fornyd med kroppen min - selv om jeg gjr narr av den. Litt p samme mte som med gubben - jeg er fornyd med ham ogs, selv om han er en skikkelig fjomp til tider ;-)

S hper jeg at jeg kan fortsette vre en stemme mot dagens kroppspress, selv om jeg kommer til fortsette gjre narr av min egen kropp. Den er jo tross alt min :-)

 

 

/ Kropp er topp!

Kickstart p uka

Psken er pass - og jeg kickstartet liksgodt den nye uka med en svipptur innom legekontoret. Og mens jeg satt der, gikk det opp for meg hvor heldig jeg er :-)

 

 

Helt siden fastlegen min oppdaget at jeg ikke hadde tatt blodprver p nrmere tte r - har jeg sjekket vitamin- og mineralnivene mine jevnlig. Det viste seg at jeg hadde gtt med B- og D-vitaminmangel i flere r - og i dag var det alts dags for en ny kontroll. Mlet er ligge helt i toppen av de vre sjiktene - og da m det knaskes litt tilskudd!

Ikke bare fles det bra f tatt en blodprvestatus i nye og ne for f en slags oversikt over hvordan det ligger an - men hver gang jeg er innom for f tatt disse prvene m jeg klype meg litt i armen.

Ventevrelset er jo fullt av mennesker i ulike aldere som ikke har det bra, og det fr meg til innse hvor heldig jeg er. ha en kropp som virker skal man ikke ta for gitt! For en takknemlig flelse det er vre p et legekontor uten trenge hjelp.

S gjenstr bare krysse fingrene for at det kommer til holde seg snn i minst femti r til ;-)

 

/ God ny uke, folkens!

Si et lite pip!

leke gjemsel med toringen er noe av det morsomste jeg vet, srlig de gangene hun bare lukker ynene og satser p at det er godt nok ;-)

Gjemmestedene er kanskje litt s som s - men den lille jenta er ekspert p sitte musestille uten lage en lyd. Og i gr, da hun skulle gjemme seg for far i huset, fant hun et gjemmested s genialt at han faktisk ikke klarte finne henne.

Peter har jo flere ganger skrytt av at han har blitt s flink til rydde ut av bagen sin, men etter at vi kom hjem fra pskeferie p lrdag, har den sttt urrt midt p gulvet. Den har n blitt en del av inventaret - han enser den ikke lenger, og etter grsdagens gjemmerunde innser jeg at han snakker sant.

Jeg sto p badet og lo s jeg ristet, mens jeg s hvordan pappaen fk fra rom til rom og ble mer og mer forvirret. Hvis ikke dette var karma p sitt beste, s vet ikke jeg ;-)

 

 

/ Lillesnuppa 1 - Pappa 0

Pske med Familien "Armer og Bein"

Herrejemini - ingen blogging p fire dager! Det har faktisk ikke skjedd fr, men snn kan det g nr man drar p pskeferie med en familie som er hyt og lavt ;-)

 

 

Torsdag morgen satte vi alts snuta mot feriehuset til svogers i Sverige - og jeg inns rimelig kjapt at jeg hadde pakket for en pske i solskinn og varmegrader i husveggen, framfor minusgrader, sur vind og sludd i lufta ;-)

 


Kommer sola til titte fram, mon tro?

 


.. eh, neivel. Sn ja!

 

Jeg har jo nevnt fr at jeg kommer fra en liten familie, og at jeg derfor storkoser meg med den gigantiske familien til Peter. Det er mye armer og bein hele dagen, og ungene elsker det!

Og om kvelden er det duket for slarving og latter og gamle rverhistorier for de voksne - og til min store glede var Quizen utgtt til fordel for puslespill den frste kvelden ;-)

 

 

 

Det verste med vre 12 mennesker p tur, er nr man har sm barn som vkner noen timer tidligere enn resten av gjengen - og man m snike seg rundt og hysje i flere timer.. Og gjerne ogs snike til seg en tidlig frokost p fjla, snn at man ikke sulter ihjel fr den ordentlige frokosten dras i gang rundt klokka 12 ;-)

 


Lykken er en onkel som disker opp med lapper til frokost - og atptil trenger hjelp til knekke eggene!

 


Flott ungdom som svidt rakk vkne til frokosten klokka 12 ;-)

 


Steste pskepynten jeg har sett - den m lages til neste r!

 

Lrdag morgen pep det i telefonen min, og jeg oppdaget denne beskjeden:

 


En liten luring har vrt inne og lagt inn en liten alarm..

 

Og da er det kjekt med en onkel som er helt r p tegne ledetrder for pskeharen!

 

 


Jekkptt!

 

I gr takket vi for oss for denne gang, og suste hjemover mot Larvik. Jeg inns at jeg har ndd en viss alder da jeg tok meg selv i puste lettet ut da vi parkerte bilen i grden. Vel hjemme, og alt hadde gtt bra :-)

Og p trappa ventet til og med en liten overraskelse - vi som trodde pskeharen bare befant seg i Sverige i r! Jammen hadde han ikke rukket hoppe innom Larvik en tur ogs.

 

 

N skal vi hente denne lille Teo-tassen, som har vrt p overnatting hos Mormor og Besse - og mye tyder p at han har hatt det som plommen i pskeegget:

 

 

/ Borte bra - hjemme best

Konatil tar selvkritikk

Helt siden jeg startet denne bloggen har jeg hatt pent kommentarfelt, og jeg lar ogs alle kommentarer g gjennom uten at de m forhndsgodkjennes.

De aller fleste av dere lister dere inn og ut igjen uten legge igjen spor, men en gang i blant dukker det opp en og annen leser som har noe p hjertet som viser seg vre konstruktiv kritikk, og som fr meg til innse ting jeg ikke har tenkt over fr. Og det er rett og slett fantastisk!

 

 

I gr fikk jeg en snn kommentar fra "Synve", som hadde lest sjokoladepudding-innlegget mitt "Pskedessert med god samvittighet". Kommentaren ld som flger:

"Hei Christina! Jeg elsker bloggen din, og synes det er s fint med blogger som byr p noe ekte, rlig og fint innhold! Og du er utrolig flink til skrive, jeg koser meg skikkelig med alle innleggene dine. Jeg hper du n ikke tar dette som noe annet en konstruktiv kritikk, for jeg har aldri hatt noe utsette p det du skriver!

Men, jeg synes det er s synd at man m sortere mat etter "god samvittighet", og dermed ogs "drlig samvittighet". Jeg er selv en jente i begynnelsen av 20-ra, og jeg merker hvor pvirket jeg kan bli av den ordbruken. Jeg tenkte med en gang at dette skulle jeg erstatte den planlagte sjokoladepuddingen med. Men jeg har jo egentlig ikke lyst til det, for jeg elsker sjokoladepudding!

Jeg er slank, sunn, og trener, s jeg burde jo egentlig ikke f drlig samvittighet av spise "vanlig" desserter full av sjokolade og sukker. S lenge jeg ikke spiser det hver dag, og har et balansert kosthold, s mener jeg man kan spise stort sett det man vil. Jeg hper derfor i fremtiden at du kanskje tenker litt mer p hvordan ordbruken kan pvirke, og heller skriver noe a la "en annerledes dessert", eller simpelthen "pskedessert".

Som sagt, jeg elsker bloggen din og dette er ikke vondt ment. Bare en pminnelse:) Ha en kjempefin pske, med eller uten sukker og sjokolade!"

 

 

Frst tenkte jeg: Jammen, dette er vel bare en liten filleting og ingenting bry seg om..? Men s begynte det langsomt g opp for meg. Jeg er jo helt enig med Synve - hvorfor i all verden skal vi klassifisere det vi putter i munnen med "god" og "drlig" samvittighet? Mat skal vel ikke ha noe med samvittighet gjre?

Jeg m innrmme at dette ikke var i mine tanker da jeg valgte kalle sjokoladepudding-innlegget for "Pskedessert med god samvittighet" - tanken min var simpelthen at siden psken for de fleste av oss innebrer et noe hyere inntak av sukker enn vanlig, s syns jeg det er moro leke meg med oppskrifter p sunnere varianter.

Men det betyr jo ikke at man ikke skal f spise det man vil med god samvittighet! S lenge man har en fin balanse i kostholdet, s mener jeg det er ekstra viktig kose seg med det man spiser.

P et eller annet tidspunkt blir det jo snakk om et mengdesprsml, for det sier seg jo selv at det ikke er spesielt heldig trykke innp 9 kilo sjokolade p rappen - men hvis du virkelig elsker sjokoladepudding og gleder deg til kose deg med favorittdesserten din - skal du selvflgelig f lov til det :-)

S takk til deg, Synve - hper du har husket kjpe inn det som trengs for lage favoritt-puddingen din! Jeg er uansett sikker p at psken kommer til bli mye bedre uten samvittighet - god eller drlig ;-)

 

/ God pske, folkens!

Si hei til Norges dummeste blogger

 

- "H..?" mumlet jeg. Vi satt p verandaen i solen, Peter hadde akkurat kommet hjem fra Oslo og ungene sparket ball p plenen.

Det hadde plinget i telefonen min for f sekunder siden, og da jeg sjekket hva det var, oppdaget jeg en mail fra en mann jeg ikke kjente navnet p.

- "y, Peter..", fortsatte jeg, "N fikk jeg akkurat en mail jeg ikke skjnner noe av.."

- "Okei?", sa Peter nysgjerrig.

- "Ja.. Det er en fyr som skriver at han har lest blogginnlegget mitt om det forsvunnede nkkelknippet som dukket opp igjen.. Han skriver at han ikke mener skremme meg, men at jeg kanskje burde vurdere sladde bildet av nkkelen? Hva mener han med det? Hvorfor m jeg sladde bildet av en bilnkkel? Den er jo bare en svart klump med pne- og lukkeknapp..?"

Peter s like forvirret ut som meg.

- "Og videre skriver han: Slik du har tatt bildet er det veldig enkelt for noen lage en kopi av nkkelen selv med overraskende enkle hjelpemidler."

- "Hva mener han?", fortsatte jeg, "Er det mulig lage kopier av snne moderne bilnkler? ssen i huleste er det mulig?"

Det ble stille noen sekunder mens vi ble sittende og gruble.

- "Stopp en halv", mumlet Peter plutselig. "Det er ikke husnkkelen han sikter til da?!"

Jeg tenkte s det knakte, men husket ikke hvordan bildet s ut. S jeg trykket meg inn p min egen blogg for dobbeltsjekke. Og helt riktig, der lyste husnkkelen mot meg:

 

 

Jeg hadde vrt s opptatt av at apeansiktet skulle vre i fokus, at jeg ikke hadde ofret selve nkkelen en tanke. Jeg kjente blodet fryse til is, fr jeg spratt opp av stolen og ropte til Peter:

- "Herregud! Jeg har lagt ut bilde av husnkkelen vr i verst tenkelig vinkel! Og innlegget har blitt lest 15.000 ganger! Tenk om noen har kopiert nkkelen allerede? Vi m komme oss inn og f p alarmen!"

Det ble rimelig hektisk stemning, og en telefon til lsesmeden bekreftet at dette var ganske idiotisk gjort og at et snt bilde i de gale hender kan f kjipe konsekvenser.

Og snn har det seg at vi i dag har byttet ut hele lsen og ftt kliss nye nkler. Ene og alene takket vre mors manglende evne til tenke sjl.

Men jeg velger lre av mine feil og heller fokusere p at det finnes godhjertede sjeler der ute som tar seg bryet med sende dumme bloggere en vennlig mail. S tusen takk, Kjetil - jeg er deg evig takknemlig!

 

/ Jeg fikk ingen stjerne i boka hos gubben heller, gitt ;-)

Din mening er gull verdt

/ Sponset innlegg

Jeg har bestandig likt svare p sprreunderskelser jeg har ftt p mail, og ofte fristes det med en eller annen premie man kan vinne hvis man svarer.

Men jeg har aldri hrt om noen som har vunnet en snn premie - bortsett fra n venninne som faktisk vant et par joggesko i russetida. Da premien endelig kom i posten, viste skoene seg vre i strrelse 40 - og siden hun selv brukte 36, kan man jo diskutere om det faktisk var en premie eller ei ;-)

Da er det veldig mye bedre med en nettside der man faktisk tjener penger ved svare p sprreunderskelser! Jeg har vrt medlem hos MeningsTorget.no helt siden Peter skrev om det i fjor sommer, og har svart p mange ulike underskelser med jevne mellomrom.

Jeg syns det er viktig dele meningene sine, for tilbakemeldinger er gull verdt for store og sm bedrifter som trenger hre hva vi forbrukere tenker. Og hvis man i tillegg kan f betalt for det, er det jo vinn-vinn! :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg liker svare p underskelser mens jeg spiser lunsj, det gr fort og greit og det tvinger meg til bruke hodet p en litt annen mte. S langt i april har jeg blant annet svart p sprsml om mitt forhold til fast food, reklame, biler og forskjellige husholdningsartikler.

P MeningsTorget.no finner du alts betalte underskelser, og hver gang man tar del i en sprreunderskelse, tjener man poeng - selv om man ikke fullfrer hele. Poengene er verdt penger, og du velger selv om du nsker veksle dem inn i penger via PayPal - eller gjre dem om til gavekort fra ulike nettbutikker som for eksempel Bokkilden, Kicks, G-sport, H&M, Peppes eller DinSko.

Det jeg liker ekstra godt med MeningsTorget.no, er at de har et eget veldedighetsprogram. Som takk for at du tok deg tid til svare p en sprreunderskelse, fr en utvalgt veldedig organisasjon ogs en donasjon p dine vegne. Dette koster deg ingenting - og pvirker heller ikke poengene du fr.

Man kan selvflgelig ogs velge donere poengene sine til en veldedig organisasjon istedenfor bytte dem inn i gavekort eller penger :-)

Et lite tips fra meg: Nr du registrerer deg p MeningsTorget.no er det viktig at du fullfrer profilen din s nyaktig som mulig, s slipper du svare p underskelser om ting du ikke interesserer deg for. Det lnner seg ogs oppdatere profilen sin med jevne mellomrom, kanskje har du plutselig ftt bleiebarn i hus, eller gtt fra "samboer" til "gift". Da kan det vre flere typer underskelser som er aktuelle for deg.

Fire ganger i ret har MeningsTorget.no dessuten en premietrekning der du kan vinne 35.000 kroner, og man er automatisk med i trekningen nr man tar del i sprreunderskelsene. Jo flere du fyller ut - desto strre er vinnersjansene :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Registrer deg gratis og veldig enkelt her: MeningsTorget.no - det eneste kriteriet er at man m vre 18 r eller eldre for registrere seg og tjene penger.

/ Din mening er gull verdt :-)

Pskedessert med god samvittighet

Snart er det pske, og pske betyr kos - derfor tenkte jeg dele denne latterlig enkle oppskriften p sunn sjokoladepudding som kan spises med god samvittighet av hele familien :-)

 

 

Vi bruker den som dessert hvilken som helst dag i uken, eller av og til kveldsmat dersom vi har spist middag sent. Ungene elsker den - og ikke minst hjelpe til med lage den!

Du trenger bare fem ingredienser, du lager den p to minutter - og den er ferdig etter en halvtime i kjleskapet. Easy peasy!

Ingrediensene er som flger:

  • 2 bananer (jo mer modne, jo stere blir desserten)
  • 1 boks kokosmelk (400 ml)
  • 6 ss chiafr
  • 4-5 ss kokosmasse (Er du ikke glad i kokos kan denne droppes)
  • 2-3 ss kakaopulver (Jeg bruker 3 store ss, for vi elsker kakao!)
  • (Evt litt vaniljeessens/vaniljepulver)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Alt kjres alts sammen med en stavmikser - s setter du bollen i kjleskapet i minst tjue minutter snn at chiafrene fr gjort jobben sin :-) (Chiafr finner du stort sett i alle butikker n, de absorberer tolv ganger sin egen vekt i vske og kalles superfr fordi de har et hyt innhold av essensielle fettsyrer, proteiner, antioksidanter, vitaminer og mineraler.)

S er det bare nyte! Server gjerne med friske br p toppen, favoritten her i huset er blbr eller jordbr ♥

 

/ God mandag!

Aldri mer mysefjes

I 1999 tok jeg meg en tur til optikeren for frste gang - da var jeg 17 r gammel. Der fikk jeg beskjed om at jeg var nrsynt, og at jeg var s heldig ha to skjeve hornhinner attptil.

Jeg aner ikke hvor lenge jeg hadde gtt snn, for jeg ser jo uten briller, men jeg blir ganske sliten i skrotten av anstrenge meg. I tillegg til alt dette, har jeg s lenge jeg kan huske vrt ekstremt lysmfintlig. Selv om sola gjemmer seg bak en sky, s kan det vre for lyst for meg - og jeg blir gende og myse.

Alt dette byr p problemer, for s fort det blir for varmt om vren og om sommeren, fr jeg noia fordi det fles som om brillene er i veien. Jeg tar dem derfor av og gr uten isteden, og p snne dager skulle jeg nske jeg kunne brukt linser isteden. Men av en eller annen grunn vil de ikke sitte som de skal og derfor er jeg dmt til et liv som myse- eller brillefjes.

Et av tegnene p nrsynthet er jo at man har problemer med se klart p lang avstand, og at man er ndt til myse for se skarpt. Dette er alts grunnen til at samtlige feriebilder av meg ser slik ut:

 

 

 

Det ser ut som jeg har det skikkelig kjipt bestandig, men det hper jeg det blir en slutt p n.. For 18 r etter at jeg fikk briller for frste gang, skal jeg endelig se fornyd ut p feriebilder jeg ogs. Jeg har ftt meg solbriller med styrke i brilleglassene!

Velkommen etter til meg, n er det i alle fall slutt p mysingen og jeg ser frem til slippe mtte velge mellom se klart, men myse mot sola - eller ha p solbriller og ikke se en dritt.

 

 

S i r kan jeg endelig ligge p stranda og lese en god bok uten problemer! Nei vent, jeg er jo smbarnsmor, jeg kommer jo ikke til f lest s mye som et Donald-blad i sommer heller.

 

/ Ja ja, jeg slipper myse da i hvert fall ;-)

Alenemor for en dag

I gr skulle Peter p overnattingstur til Oslo, og jeg skulle vre alene hjemme med hund og barn. Jeg m innrmme at jeg grugledet meg litt, for spesielt leggerutinene er en smule kronglete for tida - for si det mildt.

De to sm luringene gjr absolutt alt de kan for drye tida, det er som om de har en konkurranse gende i det skjulte om hvem av dem som kommer unna med flest ting fr hodene deres treffer puta.

Albert berg fremstr som en nybegynner sammenlignet med mine to, og overraskende nok er det 2,5 ringen som er verst. Nr sant skal sies er det sjeldent en kveld uten trer og i overkant hylydte protester - ofte i form av sprelling.

9 av 10 kvelder er Peter og jeg sammen om leggerutinene - men i gr var jeg alts overlatt til meg selv. Jeg hadde egentlig ikke noen god plan p lur da klokka begynte nrme seg tannpuss, annet enn at jeg tenkte at hvis alt gr t skogen, fr jeg vifte med iPad-kortet. I nden er alt lov, spesielt iPad.

Begge ungene forsvant opp trappa mens jeg gjorde klar vannflasker til ha p nattbordet, og da jeg kom etter, hrte jeg lyden av fire ftter som hoppet i en seng. Det er overraskende hvor mye energi man plutselig fr nr man snart skal sove ;-)

Lillesnuppa har en tendens til bli fryktelig sint nr hun m p badet frst, og jeg visste at det ville vre helt fnyttes ha dem p badet samtidig. S fikk jeg plutselig en ganske smart id. Jeg satte meg ned p kanten av hoppesenga, og kikket p fem-ringen:

- "Vet du hva? Siden du er storebror, skal du f bli med p badet frst!"

Han stoppet hoppe, og kikket mistenksomt p meg. Hvorfor i all verden skulle han g med p det? Lillesster derimot, smilte fra re til re mens hoppingen eskalerte i intensitet.

- "Yes", fortsatte jeg, "Du er strst, og siden dere to og Mamma er hjemme alene i kveld, s har jeg et forslag. Du blir med p badet frst, og nr du er ferdig kan du ta med deg iPaden p senga, og kose deg mens du venter p at lillesster pusser tenner. Hva tror du om det?"

Jeg fikk ikke noe svar, men han spratt fornyd ut av senga og spant inn p badet. Okei, snakk om ty til iPad-kortet i tidligste laget, men det fltes til gjengjeld helt riktig.

Men mens jeg pusset det frste settet med tenner for kvelden, hrte jeg et lite "Pip!" fra gjesterommet. Det pipet betyr at lillesster leker gjemsel, og at hun venter p at noen kan finne henne. Jeg ropte at Mamma var litt opptatt akkurat n, men at jeg skulle komme s fort vi var ferdige p badet.

Det kom fem, seks halvhjertede "pip!" til innen fem-ringen var p plass i senga med pysj og iPad, og da jeg endelig gikk for lete etter henne, hadde hun sittet s lenge i ro at hun hadde rukket bli ganske s sigen.

Jeg forklarte at n hadde storebror allerede lagt seg, s n mtte vi skyndte oss! For frste gang p evigheter var det ingen protester da jeg bar henne med inn p badet. Det var like fr jeg mtte klype meg i armen, for kveldsstellet gikk unna p et blunk. Ingen protester mot pysjvalget. Ingen protester mot tannpuss, valg av tannkrem eller det lille kvelds-dobesket.

Og plutselig l vi i dobbeltsenga alle tre, jeg i midten med en bok i hendene. Lillesnuppa gjespet iherdig, og like etter hrte jeg pusten g tungt. Jeg leste ferdig boka for storebror, fr vi slukket lyset. Vi ble liggende hviske litt, fr han snudde seg rundt og spurte om jeg kunne massere ryggen hans litt. Og ikke lenge etter var det enda en som pustet tungt.

Og midt mellom dem l en mamma og smilte. Jeg som hadde gtt og gruet meg hele dagen - aldri har leggingen gtt s bra.

 

 

/ Ikke for skryte alts, men den naila du, Christina :-D

Det store nkkel-mysteriet

Etter at Peter og jeg ble foreldre, har vi blitt helt ekstremt susete nr det kommer til nkler. Vi har i utgangspunktet hvert vrt nkkelknippe, men begge knippene har en tendens til bli borte flere ganger i uka.

Problemet eskalerte skikkelig da vi kjpte bil med touch-system for et par r siden, alts snt system der det holder ha nkkelen med seg. Man lser opp bilen ved ta p innsiden av bilhndtaket - og p utsiden av hndtaket nr man skal lse den.

I begynnelsen var dette systemet selvsagt gull verdt for meg, for man trenger ikke nkkelen for starte bilen heller. Det holder at man har den med seg, i mitt tilfelle oppi veska et eller annet sted ;-)

Dette touch-opplegget har selvflgelig gjort oss enda mer susete. Kombinert med at begge har hjemmekontor og at vi sjeldent trenger lse dra nr en av oss drar - s blir nklene som oftest bare liggende i jakkelomma eller veska eller treningsbagen.

Men n har alts det ene nkkelknippet vrt borte siden jul. Vi snakker fire mneder med leting - og selvflgelig er det mitt knippe som er sporlst forsvunnet. Peter har godtet seg hver eneste uke, han skylder p kaoset i veska mi, at jeg har for mange jakker, og at jeg mangler orden. Ogs har han viftet med sine egne nkler og spurt om han ikke skal lre meg ett og annet om ha system p ting.

Jeg har gtt gjennom alle jakkelommene mine. Alle veskene. Alle skuffer og kroker og skap, men nklene er vekk!

Til Peters store irritasjon, har jeg med andre ord ingen bilnkkel, og m lne hans. Jeg har vridd hjernen min hver eneste dag i 15 uker for finne ut hvor det nkkelknippet kan ha tatt veien. Det gikk til og med s langt som at jeg i desperasjon en dag stod p utsiden av bilen med tre forskjellige vesker over skuldra for teste om touch-systemet p bilen virket.. Peter vred seg i latterkrampe av synet - og bilen pnet seg selvsagt ikke.

Jeg var i ferd med sl meg til ro med at jeg hadde mistet nklene - men s.. I dag morges skjedde noe veldig uventet. Peter hadde akkurat levert ungene i barnehagen, fr han selv hastet videre ut p E-18 for en mtedag i Oslo - da jeg oppdaget at reserve-husnkkelen ogs var borte. Jeg skulle ut og lufte hunden samt en tur p butikken, og fant ingen husnkkel lse dra med.

S jeg ringte gubben. Joda, den reservenkkelen hadde han med seg i PC-veska, den! Han hadde lnt den i gr, og glemt legge den tilbake. Great. Jeg fant ut at jeg fikk g ut selv om jeg ikke fikk lst dra, og heller sette p alarmen og satse p at ikke Mormor tilfeldigvis kom p uanmeldt besk og stakk hodet inn dra som hun pleier ;-)

Da jeg kom hjem, ble jeg s oppgitt over nkkelkaoset, at jeg bestemte meg for tmme skapet i gangen. Kunne det hende at nklene hadde falt bakimellom bortimellom?

Jeg begynte med dra ut en og en jakke fra skapet, og slang dem p gulvet. Den tredje jakka var en tynn regnjakke som nesten ikke veier noenting, og jeg stusset da den ga fra seg et "doink!" da den traff gulvet. Hmm.. Hva l i den jakkelomma?!

BINGO!

 


It's been so long!

 

Jeg ropte hyt av glede, der l sren meg nkkelknippet mitt som har vrt borte siden Julius l og purket i sovetka! Alts, for en glede finne noe man har lett etter s ufattelig lenge - det var som om tjue kilo forsvant fra skuldrene mine p et blunk!

Men hvorfor er egentlig et nkkelmysterie verdt et eget blogginnlegg..? Det er kanskje ikke s vanskelig gjette seg fram til.. Si hei hallo til den herlige regnjakka den har ligget og koset seg i siden desember:

 

 

I strrelse LARGE, med lukten av manneparfyme. Den er i alle fall ikke min.

S.. Hva med en liten kvast gule tullipaner som takk for lnet av nklene mine, Peter? Bare et forslag, alts ;-)

 

/ Goooood fredag folkens!

Nr Skatte-kontoret ringer..

Jeg har endelig gtt til innkjp av nye briller, og hver eneste dag denne uken har jeg trippet spent rundt og ventet p livstegn fra brillebutikken. Forelpig har ingen ukjente nummer prvd f tak i meg, men i dag ringte telefonen endelig.

- "Hallo, det er Christina", sa jeg.

- "Ja hei, jeg ringer fra Skatt Sr", sa en blid damestemme i den andre enden.

Eh, hvaforno? Skatt Sr? Jeg kjente hjertet begynte hamre fortere, for jeg har ikke sjekket selvangivelsen enda..

- "Jo", fortsatte damen, "Det gjelder noen papirer vi har mottatt i forbindelse med inngelse av ekteskap.."

- "Eh, jaa?", pep jeg, mens hodet kvernet.. Hva kunne det vre? Hadde ikke vi nettopp mottatt den godkjente prvingsattesten fra Skatt Sr..?

- "Nei, du skjnner", sa damen, "Vi har jo nettopp behandlet en sknad fra dere, og lurer p hvorfor dere har sendt inn enda en? Den forrige ble jo godkjent, og.."

Herregud. Plutselig gikk det opp for meg hva som hadde skjedd. Den frste sknaden hadde Peter klart sende til feil adresse - men den mtte tydeligvis ha kommet fram likevel! Og mens den m ha ligget til godkjenning, satte vi himmel og jord i bevegelse for f fylt ut de samme papirene p nytt. Da prvingsattesten fra papirene vi trodde hadde havnet feil, var p vei til oss i posten - postet vi det vi trodde var sknadspapirene som endelig skulle havne i rett postboks..

 

 

- "Eh, nei alts", stotret jeg, "Det har seg snn at samboeren min klarte sende den frste sknaden til feil adresse, eller alts, det vi tydeligvis trodde var feil adresse, da. Det kan jo se ut som de frste papirene kom fram likevel.. Men vi tok ikke sjansen, s vi sendte dem inn p nytt. Til riktig adresse, denne gangen.."

Damen i telefonen lo, fr hun forklarte at de hadde lurt litt p hva som hadde skjedd. Dette er tross alt den tredje sknaden de har ftt fra oss p under tre r - s de stakkars folka p det kontoret m jo lure p hva i alle dager det er Peter og jeg holder p med..

- "Den eneste forskjellen jeg kan se p de to siste sknadene", begynte damen, "Er at dere har endret dato for vielsen. Og sted ogs, ja.."

Og akkurat dt er vel kanskje litt spesielt med tanke p at sknadene ble sendt inn med to ukers mellomrom ;-)

 


#susehuer

 

/ Det kommer ikke flere sknader fra oss, Skatt Sr - vi lover gifte oss n ;-)

Kosekrok in the making

Ta det med ro, dette skal ikke bli noen interirblogg - men akkurat n m jeg innrmme at det er litt moro!

Hver eneste dag fr jeg snapper av malingsspann og pensler i arbeid, fra lesere som har vrt innom denne lille bloggen og enten blitt inspirert - eller bare ftt den lille dytten i rumpa som innimellom trengs for komme i gang med etterlengtede prosjekter. Det er s gy se! Fortsett med sende meg snapper ♥

N som TV-stua er ferdigmalt, m det ordnes litt. Stua har sttt mer eller mindre tom siden vi kvittet oss med sofaen for en evighet siden, og tanken min er n lage en koselig liten kosekrok.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Siden "kontoret" mitt er p den motsatte veggen, er tanken f inn en sofa eller lignende som kan fungere som avkobling eller litt variasjon fra kontorstolen innimellom. Med en god leselampe og et bord, br det bli ganske fint!

Jeg har ikke begynt snoke rundt i butikker enda, for jeg vet jo at det er en hel jungel av valg. Og en rask titt p Ikea.no bekrefter at jeg kanskje br finne ut hva jeg ser etter fr jeg begynner titte - kunne det blitt fint med en sjeselong eller to, for eksempel?


Skjermdump: Ikea.no

Eller er det best g for en sofa nr man frst skal ha et kosehjrne..


Skjermdump: Ikea.no

Veggen er litt under tre meter, og jeg er usikker p sofa med sjeselonglsning da jeg er redd det tar mye av rommet.

Hva br jeg tenke p? Jeg har to sm barn, og ingen planer om sprenge noe budsjett. Men sittekomfort er selvsagt viktig, og hva br jeg gjre med fargevalg? Er det best med grtt mbel n som veggene har blitt s grnne - eller kan det bli spennende med noe litt mer sprekt enn grtt?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den grnne planta skal f seg en ny utsiktspost, alts ;-)

 

Jeg er rett og slett helt elendig p forestille meg hvordan ting vil se ut, og Peter lurte p hvorfor vi trengte gjre noe med kroken i det hele tatt.. Med andre ord lite hjelp f fra den kanten ;-)

S hvis du har innredningsforslag eller egne erfaringer dele med meg blir jeg kjempeglad!

 

/ N lover jeg en liten interir-pause mens jeg er i tenkeboksen ;-)

Bare en liten Schau-dag

I gr hadde jeg rett og slett en rar dag p jobb. I flere timer satt jeg og svarte p mailer og kommentarer og begynte p det ene blogginnlegget etter det andre, men det gikk bare ikke framover.

- "Hva er det som skjer i dag, da?", sa jeg fortvilet til Peter, "Jeg fr ikke til noe som helst!"

- "ja, men det kan jeg forklare deg", smilte han tilbake, "I dag har du en snn dag hvor man i en vanlig kontorjobb ville sittet og stirret inn i pc-skjermen og gtt rundt og drukket kaffe og pratet med kollegaer - fordi hodet ikke er med og man uansett ikke fr gjort noe som helst. Det er bare det at i en vanlig kontorjobb kan man komme unna med snt en sjelden gang, men det blir litt verre for deg som skal oppdatere en blogg.."

 

Female hand emerging from crumpled paper pile holding help sign

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde en snn dag i gr, men jeg velger kalle det en Schau-dag. Kristopher Schau fortalte i en podcast at han har innfrt mobilfri dag p mandager, og at han bruker den dagen til komme ajour med smting. Ordne kvitteringer siden han er regnskapsansvarlig i bandet sitt, betale regninger, vaske klr, forberede og planlegge ting som skal skje senere i uka. Og nr tirsdagen kommer, er han klar - og slr p mobilen igjen!

I dag er heldigvis Schau-dagen over - og n skal jeg ta noen bilder av den ferdigmalte TV-stua til kveldens blogginnlegg. Jeg trenger nemlig noen gode tips til hvordan jeg skal lage meg en skikkelig koselig liten avslapningskrok! Og hper og tror at dere kan hjelpe meg litt p veien :-)

 

/ Ses i kveld :-)

Hei, Mr Smartypants!

For bare et par dager siden, oppdaget jeg at Peter hadde postet et blogginnlegg som het "Mitt hemmelige vpen". Kort fortalt handlet det om at han n er redd for at jeg nsker male gangen fr soverommet nr jeg setter i gang med planlegge vrt neste prosjekt.

Peter mener gangen kan vente, og med frykt i ynene tok derfor Mr Smartypants malepenselen i egne hender og satte i gang med det han omtaler som et "hyst effektivt triks" p den ene veggen p det som skal bli vrt nye soverom:

 

 

For med denne kreasjonen p veggen, er det klart mor vil prioritere bestemme fargevalg til dette rommet fr hun gyver ls p gangen!

Men kjre Peter.. Du og jeg snakker jo mye sammen i lpet av en dag, ettersom vi begge har hjemmekontor. Men jeg har jo lenge mistenkt at du lytter med et halvt re nr jeg prater - og n fler jeg i grunnen at jeg sitter p beviset.

For ikke bare har jeg gjentatte ganger snakket om hvor deilig det er at jeg allerede har kjpt inn maling til soverommet for lengst..

 

 

Men du var til og med med da jeg kjpte den.

/ Livet blir i alle fall artigere sammen med et glemsk susehue :-)

Gifteringene har kommet ♥

Jeg skal gifte meg! Herreminhatt.. N begynner det for alvor g opp for meg!

For n ting er nemlig f prvingsattesten fra skatteetaten og s smtt begynne planleggingen av selve dagen - noe helt annet er det plutselig sitte der med ringene i fanget..

Jeg innser jo at jeg har tenkt p bryllupet som en ren formalitet til n, det er som om jeg ikke har forsttt hva som faktisk skal skje. Men da vi fikk melding om at gifteringene l klare og ventet p oss hos gullsmeden, begynte jaggu sommerfuglene flakse vilt.

Det blir s rart g med ring igjen! Bde Peter og jeg la forlovelsesringene p hylla for flere mneder siden, de var i hvitt gull og hadde blitt bde slitte og ripete, men vi fikk aldri somlet oss til levere dem inn for en oppfriskning. Mye enklere legge dem p hylla ;-)

N er de uansett borte for godt, for vi byttet dem inn da vi plukket ut gifteringer. Denne gangen gikk vi forresten for den klassiske varianten i gult gull, og jeg m innrmme at jeg gleder meg skikkelig til de skal p. De ble s fine!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg har en flelse av at det ikke er innafor prve ringene p - fr selve vielsen..? Jeg har i alle fall bestemt meg for la vre, og heller krysse alt jeg har for at den passer. Forlovelsesringen var nemlig bittelitt for stor, s jeg gikk liksgodt for n strrelse mindre ;-)

 

/ YOLO

Nr barna har ftt barnemark

I dag morges stod Peter og jeg p kjkkenet og lagde frokosttallerkner mens ungene svinset litt rundt. Vi hadde akkurat tatt rundstykkene ut av ovnen, da vi hrte et sukk bak oss.

Jeg snudde meg, og oppdaget det betuttede fjeset til femringen.

- "Jss", sa jeg, "Er det noe galt?"

- "Jeg har s vondt i magen..", svarte han med tynn stemme.

- "Okei?", sa jeg, "Kan det vre at du er sulten, kanskje?"

Det hender nemlig at sult forveksles med magevondt, s jeg tenkte kanskje det kunne vre en mulighet n ogs.

- "Nei, jeg har skikkelig vondt i magen..", fortsatte han.

Jeg kikket p Peter som heiset p skuldrene, fr jeg satte meg ned p huk foran den lille gutten.

- "Hvor har du vondt hen? Kan du peke?"

Han rettet en finger mot omrdet rett under navlen.

- "Hmm", mumlet jeg, "Er det lenge siden du har vrt p do, da? Kanskje det hjelper g p do?"

Han ristet p hodet fr han fortsatte:

- "Jeg m ikke p do. Men det klr skikkelig i rumpa.."

Jeg kvakk til.

- "Hva sa du? Klr det i rumpa??"

Jeg holdt pusten. Da vi hentet ungene i barnehagen i gr, fikk vi nemlig beskjed om at det var oppdaget flere tilfeller av barnemark p avdelingen, og at vi mtte sjekke barna grundig i helgen. Jeg hadde aldri hrt om barnemark, men etter et sk p google var jeg i alle fall overbevist om at dette er noe man ndig vil f i hus..

- "Herregud Peter, han har ftt barnemark!", hvisket jeg.

- "Nei, n m du slappe av, da", svarte Peter, "Det er vel ikke sikkert han har mark selv om han klr i rumpa?"

- "Jo! Er du klar over hvor smittsomt det er?! Jeg leste i gr at det til og med kan smitte via luften ved at egg fester seg p stvkorn som virvler rundt og pustes inn og svelges og havner i magen! Hvis n i husstanden blir smittet, m resten av gjengen ogs behandles! Alt m kokes! Det er egg og mark og kle overalt! Herregud Peter, hva skal vi gjre? Vi m p apoteket!"

- "Mamma..", snufset den lille gutten, "Det klr s flt!"

Jeg var i ferd med freake ut, men fant ut at jeg fikk ta meg sammen. Stakkars gutt, det var jo ikke hans feil at han hadde ftt mark!

- "Okei", mumlet jeg, "Dette ordner vi, gutten min. N gr vi opp p badet en tur, ogs sjekker mamma hvordan det str til. S skal vi f bort den klen."

Det kom ikke noe svar, s jeg kikket bort p femringen og oppdaget at han stod der med sitt bredeste glis..

- "Hva i all verden smiler du av?", spurte jeg forvirret.

- "Aprilsnarr!"

Trenger vel kanskje ikke fortelle hvem som hadde regien p den spken, men la oss bare si at far og snn umiddelbart utvekslet high-fives mens de lo s de hikstet ;-)

/ God 1. april :-)

Flg p Facebook