hits

mai 2016

Hva med is til middag?

Fr hver ferie tenker jeg det samme: Jepp, n skal vi kose oss, men det er viktig at det ikke tar helt av. Eksotisk iskrem og spennende godteri er magisk for sm tasser, men det er tross alt viktig f i seg nring ogs - selv om man er p ferie. Det sier seg selv at nr sm mager er fylt med dessert, s er det lite plass igjen til ordentlig mat.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bare lov p lrra'n!

 

Men selvflgelig er det jo helt umulig vre s streng nr man endelig er p plass i ferieparadis. Iskalde fristelser finnes p hvert gatehjrne, og plutselig har en helado gtt fra vre bare is - til bli en daglig belnning hvis man er flink og spiser opp lunsjen sin..

Det toppet seg i gr da vi var ute for spise middag, og den trivelige kelneren stod ved bordet vrt for ta bestillingen. Jeg spurte lillesnupp om hun ville ha spaghetti akkurat som broren sin, men hun protesterte hylydt.

- "Hva med hamburger da?", prvde jeg. "Eller kanskje bare en toast?" Men den lille jenta ristet iherdig p hodet, fr hun sprellet seg ned av fanget mitt. Deretter strenet hun ut av lokalet, og rett bort til et lite bygg p utsiden av retauranten:

 

 

/ Det er kanskje godt denne ferien snart er ved veis ende :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Skrotnisse p tur

N fler jeg meg rimelig sikker p at jeg har ndd toppen av skrotnisse-skalaen..

Akkurat i det jeg hoppet ut av bilen i parkeringshuset i Malaga, kjente jeg det. Vi hadde kjrt i en time, og var klare for traske rundt i storbyen. Se p de flotte bygningene, spise lunsj, traske litt til, knipse bilder, kjpe en is, traske enda litt til.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men s hoppet jeg ut av bilen, og oppdaget at slen p den ene sandalen min hadde gtt fra sprike forsiktig foran - til nesten falle helt av.

Great.

- " nei!", sukket jeg fortvilet til Peter, "skoen min er delagt!"

Han kastet et raskt blikk p meg, fr han mumlet: - "G barbeint, da."

Jeg kjente panikken bre seg, skulle jeg g uten sko en hel dag i en storby som Malaga? kjpe seg nye sandaler er ikke superlett nr man har bittesm str 35-ftter, dessuten hadde jeg en flelse av at svigerfar ikke ville hoppe i taket av glede over tanken p dra p skoshopping..

Men s kom jeg p en fantastisk id. Billig, enkel, rask og tilgjengelig. Og snn hadde det seg at hele familien plutselig stod og tygde tyggis for harde livet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Tygge tygge tygge", tygde svigerfar

 

For planen var selvsagt like enkel som den var genial: Tyggis = lim, og vips s burde slen og sandalen vre limt sammen igjen. Perfekt!

 


Ikke klar for kaste deg i spla helt enda - gode, gamle sandal!

 

Men da vi sto der og drvtygde tyggis for f nok byggemateriale og deretter samlet oss rundt sandalen for dytte den full av ihjeltygde klatter, fltes planen plutselig ikke like god. Og da jeg trkket ned og det tyt tyggis ut p alle kanter, som deretter la seg som en skjrtekant rundt slen, kjente jeg fort at planen hadde ndd toppen av skrotnisse-skalaen.

 

 

Men hey: Det fungerte! Jeg kunne g resten av dagen med en sandal som plutselig var s god som ny.

Dessuten luktet den friskt av jordbr ;-)

 

/ Og jeg tror jeg fikk en stjerne i boka til svigerfar :-)

Les ogs:
- Svigerfar og sokkene

Nr det kribler i fttene til svigerfar

Jeg er jo et skikkelig frokostmenneske, og noe av det beste med vre p ferie i varmere strk, er det freshe og smakfulle utvalget av frukt og grnt i butikkene. Det er liksom ingen sak dekke frokostbordet nr man er p ferie!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Agurkene smaker nesten som vannmelon, avokadoene er perfekt modne - og tomatene er s ste at de kan snaskes alene. Og heldigvis vet Peter akkurat nr det passer seg knipse stemningsbilder:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Etter frokost begynner det alltid krible i fttene til svigerfar. Da m det skje noe, og i gr l alt til rette for en sykkeltur. - "Ta bilde av oss da, Christina!", ropte Peter. Han er jo st da, som m dokumentere at han er aktiv her nede i varmen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men jeg er jo spass rettferdig at nr alt skal dokumenteres, s skal alt dokumenteres. S da jeg oppdaget dette da de kom tilbake en time etter - var jeg kjapt oppe med snapmaskinen:

 

 

Etter lunsj tok vi turen til en liten by for se p en kirke. For meg er utflukter som dette ganske nytt og spennende, for jeg kommer fra en familie som stort sett befinner oss p stranda nr det er varmt.

Ikke at jeg vet det med sikkerhet, men Peter mener det er ganske enkelt se at jeg er en turist nr jeg er p tur:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kritthvite bein, og med familiens pass i sekken fortsatt..

 

P toppen oppdaget vi en fantastisk lekeplass, s fin at vi glemte hele kirken. Jeg tror ikke det finnes mange lekeplasser i verden med like fin utsikt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og en ting med Peter, er at han alltid skal ta snne ste parbilder i merkelige situasjoner. Jeg blir liksom aldri helt vant til det, men det kommer seg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tydelig hvem som fikk plass til hele rumpa si p det behagelige setet..

 

N er det langt p dag, og jeg m lpe - for det kribler i beina til svigerfar! Spent p hvor vi ender opp i dag, solkrem og solstol ligger fremme - s jeg tipper det blir en slags utflukt til et sted jeg er litt mer kjent med fra min egen familie :-)

 

/ Husk flge meg p snap (umulius82) hvis du ikke kan f nok av meg! Neida ;-) Joda.

Les Peters versjon av den samme dagen:
- Svett bak og lekeplass p byens tak

Ndpass, flyskrekk og spaniakos

Endelig er vi p plass i Malaga! Jeg trodde faktisk ikke vi skulle komme fram noen gang.. For vi kaller oss jo ikke familien Klonk for ingenting, og da jeg rett fr helgen skulle dobbeltsjekke at passene vre var i orden, oppdaget jeg selvflgelig at fireringens hadde gtt ut for tre mneder siden..

Og med bare n virkedag igjen fr avreise, tenkte pessimisten Christina at vi bare fikk avlyse hele turen - men optimisten Peter kastet seg rundt i en fei og fikk ordnet et ndpass p hengende hret.

 


Flte jeg mtte pynte med et snapfilter da jeg sendte bilde til Pappa om at det hadde ordnet seg.. :-P

 

En time fr avreise, da hus- og hundepasserne var p vei inn dra, ndde stressnivet mitt uante hyder. For mens min koffert var ferdigpakket og stappet med klr til meg selv og de to sm - oppdaget jeg at gubbens koffert fortsatt s slik ut:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Neeeeeii.. Er det p tide begynne pakke litt snart, da?"

 

Utrolig nok kom vi oss av sted til avtalt tid, og jeg som var overbevist om at jeg kom til f sammenbrudd i flysetet fordi jeg hadde en flystyrt friskt i minne - inns kjapt at det var god medisin ha to sm som holdt den nervse mammaen opptatt mens vi var i luften :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og n er vi alts endelig p plass i svigers sin herlige leilighet. Endelig begynner kroppen fungere igjen, i gr var jeg helt utslitt etter reisen samt altfor lite svn - selv om Peter bestemt mener det skyldtes solsjokk, siden jeg har oppholdt meg i skyggen i fire r, haha..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er ikke naken alts, har bare tatt ned singlet-stroppene siden jeg er livredd for f skulder-skille den frste dagen..

 

Som dere skjnner er det Peter som knipser bildene her nede, og dermed har frsteretten p bruke de fineste p sin blogg. Derfor er det alltid spennende se hvilke bilder som gjenstr til meg.

Grsdagens hydepunkt var forresten denne hatten, som jeg serist trodde var en kjempe-kondom:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men n m jeg f p meg solkremen, og komme meg ut og lage fregnefest p nassatippen!

 

/ Svett klem fra meg her nerrafor :-)

Sjekk ut disse innleggene hos Peter for litt finere bilder:
- Avreise, sitrontrr og tyggis
- Iskake, solkrem og grnnsaker

Bikini-jakt og slemme prverom

De siste rene har jeg vrt ekstremt lite i sola om sommeren. Enten har jeg vrt gravid, svett og lyssky, eller s har jeg sittet i skyggen med en unge p fanget. Dette har ikke bare resultert i D-vitaminmangel, men naturligvis ogs en skikkelig bleik kropp.. Bena mine har faktisk aldri vrt s hvite fr - det gjr rett og slett vondt se p dem!

 


Sist gang jeg hadde p bikini, august 2011

 

P bildet over var jeg 9 uker p vei med frstemann, og det er vel snn cirka den siste gangen kroppen min s sol. Resten av den ferien tilbragte jeg forvrig med svangerskapskvalme, snn her:

 

 

I r fler jeg med andre ord det er p hy tid tilbringe litt tid i solen igjen! Det er bare ett lite problem.. For da jeg fant fram den 5 r gamle svarte bikinien min tidligere denne uka, inns jeg kjapt at.. Vel.. At det har skjedd ting i lpet av de siste fem rene, da.. Ikke bare var overdelen altfor stor, underdelen var ogs blitt et par hakk for liten..

Og siden vi snart reiser p ferie til Spania, mtte jeg denne uka ut p bikini-jakt. Med smil om munnen og glede i kroppen dro jeg til Larvik sentrum for finne ut hva som har skjedd p bikinimote-fronten de siste fem rene. Til min store glede bugner butikkene n over av bikinier i alle farger og fasonger, s jeg rsket med meg litt forskjellig fr jeg entret prverommet.

Men der inne gikk stemningen fra "glad" til "forferdet" p under to minutter. Jeg hadde penbart glemt at det ikke finnes noe mer fornedrende enn prve bikini i et prverom! Huttetu, hva skjer med det lyset?! Og hva er greia med alle de speilene? Er det for at rumpa skal henge enda litt mer nr man ser den i alle mulige vinkler? Er det for at magen skal strutte enda litt mer fra alle kanter..?

Det skulle ikke vrt mulig fle seg s forferdelig avkledd med bikini p. Og for ikke snakke om det grusomme yeblikket nr du mter ditt eget triste blikk i speilet.. Blikket som lyser: "Off.. Jaja.. Neste r.."

 

 

Denne blomstrete herligheten var den eneste som satt snn nogenlunde, og etter at jeg hadde betalt, subbet jeg slukret ut.

Jeg bestemte meg for stikke innom en annen klesbutikk p vei til bilen, for f tankene mine bort fra den bleik-dvaske kroppen min i prverommet. Jeg tittet litt rundt fr jeg fant en shorts som jeg bestemte meg for prve, og inne i prverommet oppdaget jeg at det hang en lapp p veggen. Frst tenkte jeg at det sikkert stod noe praktisk info, men s leste jeg teksten..

 

 

Hahaha! Noe s fantastisk! Det var akkurat det jeg trengte for f tilbake smilet igjen. Tanken p at s mange andre har sttt akkurat som meg og tenkt nyaktig det samme om egen kropp, for s g slukret ut til betjeningen..

Og det kan jo ikke bety annet enn at det er flere enn meg som synes det er kjipt dra p seg bikinien om sommeren. Jeg vet ikke om det er mest trist eller bra, men den tanken hjelper faktisk litt ;-)

 

/ Off.. Jaja.. Neste r.. ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Mombie

Det er enkelte ting som er lette se for seg nr man skal bli mor for frste gang. Som for eksempel at det vil bli mer klesvask, at matbudsjettet p et eller annet tidspunkt kommer til skyte i vret, at man muligens fr et behov for en bil med strre bagasjerom - og ikke minst at man vil oppleve et visst underskudd p svn.

Og akkurat det med svnen hadde jeg et veldig avslappet forhold til mens jeg gikk gravid.. Jeg skulle nemlig bare legge meg nedp litt s fort jeg fikk muligheten! Og dessuten mtte det jo g an legge seg tidlig om kvelden..?

Men det viste seg at det var n ting jeg ikke var forberedt p. En spesiell tilstand som ingen har fortalt meg om. En hemmelighet som har blitt bevart blant smbarnsmdre gjennom generasjoner.

Mombie.

 


Bilde: Ukjent

 

/ High five til alle Mombies der ute! ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Tre klarinetter og en ndlsning

Du kan si hva du vil, men uten korpsene kunne vi avlyst hele 17. mai. Fra sjarmerende sure barnetog til proffe taktfaste trommekorps - jeg fr lykkelig gsehud av dem alle sammen! Men hver 17. mai blir jeg ogs minnet p hvorfor jeg sluttet i korpset etter bare tre uker..

 


Ei lita frken som er like glad i korps som mora si :-)

 

For da jeg gikk p barneskolen fikk vi plutselig n dag hre at skolekorpset manglet klarinettister. Det var krise, for det nrmet seg mai med stormskritt og samtlige som spilte klarinett hadde sluttet. Jeg kunne ikke tro min flaks - det var jo klarinett jeg alltid hadde drmt om spille!

S etter klarsignal hjemmefra, ble det satt opp intensivkurs for meg og mine to beste venninner - vi skulle lre oss spille p rekordtid slik at vi ble klare til 17. mai.

Det er jo snn at klarinetten bestr av flere deler, og helt ytterst der man blser inn i munnstykket, sitter en flis som vibrerer nr luften passerer. Mens man spiller, hviler flisen hele tiden mot underleppa. Denne flisen m fuktes i forkant av hver gang man skal spille - og det gjr man gjerne ved ha den i munnen mens man monterer resten av klarinetten.

De frste to ukene gikk klarinett-timene kjempebra. Det syns i alle fall venninnene mine og jeg, for vi var strlende fornyde med i det hele tatt f lyd i det flotte instrumentet. Verre var det med musikklreren..

Da vi kom p ving den tredje uka, fortalte han at han ikke var spesielt fornyd med utviklingen vr. Det nrmet seg 17. mai, og det var fortsatt "svrt drlig klang". Derfor hadde han tenkt litt, og kommet fram til at vi kanskje ikke fuktet flisene godt nok. Og siden nasjonaldagen nrmet seg med stormskritt, hadde han kommet opp med en slags ndlsning. Han gjorde det for oss. Og da tenker jeg ikke p montere klarinetten, men sutte p flisa...

Og la meg bare si det snn: Den lreren burde godtatt litt "drlig klang", for etter ha spilt en hel time p klarinetter med forhndsfuktede fliser som musikklreren selv hadde smattet og suttet p, sluttet vi p dagen.

 

Young musician plays the clarinet on a white background

 

/ Heller litt drlig klang, enn spyttet til en mann :-P

Frken Alt-p-stell

I morgen er det 17. mai - og jeg er s glad for at jeg er et ordentlig husmoremne som har evnen til planlegge i fred og ro uka fr, og som ikke lar meg stresse. Jeg har full kontroll p hva som m ordnes i forkant av den store is-spisedagen, og n sitter jeg med bena p bordet og nyter en kopp te mens jeg lar nasjonalflelsen spre seg i kroppen.

P kjkkenet str den obligatoriske maiblomsten p bordet:

 

 

Og etter at vi har gtt i barnetoget i morgen, tenkte jeg servere litt enkel tapas til gjestene. S tidligere i dag, smalt jeg sammen en enkel kjttbolle-oppskrift med bare ni forskjellige ingredienser. Alt handler om forberedelser.

 

 

Ja, og ikke for skryte eller noe, men det er viktig huske steke et par kjttboller frst, snn at man kan smake til med krydder. Dette husket jeg faktisk dokumentere p min Snapchat:

 

 

Det store balkongflagget str klart i gangen, og de sm flaggene til ungene ligger klare p kjkkenbenken.

Vel.

Jeg har riktignok full kontroll p hva som m gjres i forkant av morgendagen.. Men hvor langt kommer jeg egentlig med en bukett liljekonvaler, ferdigstekte kjttboller og et par flagg..? N kryper klokka mot 22.30, og det begynner bli p hy tid finne fram bunad, bunadsskjorte, strykejern, slvpuss, penty til begge barna, trke stv, stsuge, vaske over gulvene, klippe bikkja, mase p at gubben finner fram dressen, innse at vi ikke rakk klippe plenen, srge for ha nok is i fryseren ( sren), sende en takkemelding til mamma som lager resten av maten, og ikke minst: puste med magen.

Det er bare en nasjonaldag.

Ogs m jeg huske si til Peter at han skal bre fanen i barnetoget.

 

/ Ha en fin 17. mai! Skal prve snappe litt, s flg oss der: umulius82 og pappahjerte :-)

Les ogs:
- En karusell med ting p vent
- Nr man glemmer sitatsjekk

Hvem har tuklet med typen min?!

Jeg merket det allerede i gr morges. Vi satt rundt frokostbordet, og det var et eller annet som ikke stemte. Jeg ble sittende gruble p hva i all verden det kunne vre, mens jeg nippet til den varme kaffen.

Frst lurte jeg p om det skyldtes at Peter hadde byttet briller. Men det var definitivt ikke en liten filleting som det.. Var det noe med hunden, da? Hadde jeg glemt gi ham mat? Nei.. Hva med barna..?

Jeg ble sittende fundere gjennom hele frokosten, hele tiden med en uggen flelse av at noe var annerledes. Ordentlig annerledes! Men hva?

Det var ikke fr i idag at jeg endelig fant ut hva det var. For da vi satt og spiste lunsj, pekte Peter plutselig mot kjleskapet fr han utbrt overrasket:

- "Jss.. Er det du som har tegnet, eller?"

Jeg kikket rart p ham, forstod frst ikke hva han mente. Men s kastet jeg et blikk p kjleskapsdren, og da oppdaget jeg det..

 

 

Dere som har fulgt meg en stund, vet jo at det henger et bilde av en veldig kjekk kar p kjleskapet vrt. Han har hengt der helt siden den gangen Peter jaktet bonuspoeng og kom hjem med en nydelig rosebukett i tillegg til dette bladet:

 

 

Og siden jeg mener at Jacob Oftebro er noe av det beste som har hendt verden p denne siden av steinalderen, har han siden den gang hatt hedersplass p kjleskapsdren. Der har han hengt og spredd glede i over 7 mneder med sitt forfrende blikk, men n...

HYL!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Noen har delagt ynene hans! Gtt ls p en forsvarsls pappfigur med en hensynsls penn! Hvorfor?! Hva har skjedd?

Dette er hrverk - og jeg akter komme til bunns i saken!

Hvem har tuklet med Jacob??

 

/ Tips mottas med takk :-(

* Flg utviklingen i saken p Konatil p Facebook *

Glutenfri pizzafest!

/ Sponset innlegg

Noe av det triveligste jeg vet om, er g ut og spise pizza med noen jeg er glad i. Det er noe med den helt spesielle stemningen som oppstr nr alle rundt bordet nyter den samme maten - og deler den samme gleden! Derfor tok Peter og jeg med oss et vennepar p Peppes, og der fikk vi oss en fantastisk overraskelse :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

For pizza er noe av det beste som finnes, men det kjipe for oss med kranglete gluten-mager er hvor halvveis det ofte smaker av de glutenfrie variantene. Den store drmmen er jo kunne spise vanlig mat uten at det fr konsekvenser - og n vil jeg faktisk pst at det er mulig igjen. For Peppes har klart lage en tynn og spr glutenfri pizzabunn som smaker helt fantastisk!

Jeg trodde faktisk ikke mine egne smakslker da jeg jafset i meg den frste biten, men heldigvis kunne de andre rundt bordet bekrefte hvor godt det smakte. Den ene halvparten av venneparet har cliaki, og bde hun og mannen var helt enig i at det ikke kunne merkes at bunnen var glutenfri.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I tillegg til disse nye bunnene, har fyllet blitt enda bedre smaksmessig - og man kan velge mellom hele 23 fristende varianter. Vi testet fire forskjellige, og det var nrmest trampeklapp for hver og en av dem. Mine favoritter ble forresten "Pulled Veal" og "Heavy Heaven" ;-)

Akkurat n feirer Peppes lansering av ny og bedre glutenfri pizza og tilbyr 50 kroner i rabatt p n av de 23 glutenfrie variantene! Det eneste du trenger gjre, er sende "Gluten" til 2229 - eller skrive inn telefonnummeret ditt i dette feltet:

 

 

Da mottar du en kupong du kan lse inn i restauranten, og rabatten trekkes fra i kassen. Tilbudet varer til og med 31. mai. De forskjellige pizzaene finner du ogs en oversikt over p Peppes.no.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

S finn en du er glad i (kan ogs vre deg selv) og ta turen til Peppes for en skikkelig glutenfri smaksopplevelse!

PS. Peppes tilsetter ikke ekstra hvetestivelse i sine glutenfrie produkter, og bunnene har et veldig lavt PPM-niv. (Maks 5 PPM)

Les mer og se hele menyen p peppes.no

* Flg Peppes p Facebook *

Fin start p en merkelig dag

Sent i gr kveld mtte jeg faktisk regne p om jeg kom til fylle 33 eller 34 r nr klokka passerte midnatt. Og for meg som ikke fler meg en dag over 27, var det litt smsjokk oppdage at jeg blir 35 til neste r!

Men hvilken rolle spiller vel et tall nr man vkner opp til herlige bursdagsklemmer fra to smtroll og en hemmelighetsfull mann :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Vi pner denne frst, mamma. Det er snne.. Lakriskuler, vet du.."

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det ble bursdagsfrokost i sofaen, med flagg og fine gaver som jeg fikk uvurderlig hjelp til pakke opp. Det egenkomponerte kortet fra fireringen ble selvflgelig hydepunktet for et rrt mammahjerte :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Du er st, pen og kul" ;-)

 

Men dagen i dag har vrt helt spesiell - fin og trist p samme tid. For etter frokost dro vi til kirken for ta et siste farvel med gode Farmor. Et yeblikk jeg har gruet meg veldig til, og den siste halvannen uken har vrt helt forferdelig. Og enda rarere ble det ha bursdag p en snn dag.

Men p en mte var det litt fint ogs, for begravelsen ble bde fin og verdig - og det fltes riktig hedre hennes minne akkurat i dag.

Helt p tampen av en ganske rar dag, fler jeg meg egentlig ganske tom. S n har jeg bare mest lyst til krype inn i armkroken til Peter, se siste episode av Skam og g ls p boksen med lakrisgodteri jeg fikk av 4-ringen i dag.

For akkurat n hres det bare veldig deilig ut tmme hjernen for tanker og bare engasjere meg i rulleplasser og hooking. Og lakrisgodteri ;-)

 

/ <3

* Flg Konatil p Facebook *

Sommerklipp og gubbemas

I dag skulle jeg til frisren for fikse litt p fjona. Peter mener jeg er altfor ofte hos frisren. Ikke bare syns han det er for dyrt, han syns ogs det tar fryktelig lang tid nr jeg frst er der.

Dette har frt til at han har en tendens til mase p meg nr jeg sitter i frisrstolen. Det pleier som oftest tikke inn meldinger av typen: Nr snn ca kommer du hjem? Tar det serist over to timer klippe et damehode? En journalist skal ringe snart og lillesnupp vil ikke sove, er du langt unna, eller?

Jeg er ikke prippen eller noe, men den frisrtimen hver tredje mned er min eneste form for luksus. Og da syns jeg liksom det kunne vrt hyggelig f sitte i fred. Selvsagt kunne jeg skrudd av telefonen, men som smbarnsmor er frisrstolen et ypperlig sted f scrolle i fred ;-)

I dag sa jeg derfor fra til gubben p forhnd, at jeg ikke visste hvor lang tid det kom til ta. Jeg forklarte at jeg skulle farge etterveksten og resten av hret, og at jeg mtte f klippet av de slitte tuppene. Han nikket forstelig, og sa at det ikke kom til bli noe mas i dag.

Siden vi bare har n bil, ble vi enige om han skulle hente guttungen i barnehagen fr de kjrte til byen for plukke opp meg.

 


Jeg sendte denne snappen til min mann for vise hvor mye jeg trengte litt hrpleie

 

Jeg storkoset meg hos frisren en lang stund. Men s vibrerte det i telefonen. Det skulle vise seg at han far plutselig hadde begynt fundere p om han rakk hente meg i byen fr han hentet guttungen i barnehagen..

Og s fulgte en dialog s klnete, at jeg bare blir ndt til legge den ut i sin helhet:

 

 

Snn atte.. Neste gang blir det flymodus.

 

/ Mannfolk :-P

* Flg Konatil p Facebook *

Alle mann opp!

I gr ettermiddag skjedde noe som endelig fikk meg til le igjen, og jeg lo faktisk s flt at jeg nesten falt ut av stolen :-)

Peter hadde tatt med ungene opp for et bad fr kveldsmaten, snn at jeg skulle f tid til skrive p et blogginnlegg. Jeg liker ha det stille nr jeg skriver, s jeg skrudde av radioen p kjkkenet. Jeg satte meg godt til rette i stolen i hjrnet, og det eneste jeg hrte var lyden av Teos snorking - pluss latter og gledesrop fra badekaret i andre etasje.

 


Klappet og klart!

 

Det kunne vel ikke ha gtt mer enn fem minutter, fr jeg spisset rene. For siden det var s stille, hrtes det ekstra tydelig da Peter plutselig hevet stemmen:

"Men i heeeelvete.."

Han banner ytterst sjeldent foran ungene, derfor satt jeg plutselig med rene p stilk..

"HVA er det der?", hrte jeg ham fortsette.

Jeg holdt pusten mens jeg lyttet. Men oppe var det helt stille - det kom ingen respons fra de to barna. Men s, fr jeg rakk tenke meg om, fulgte lyden av en hysterisk pappa:

"OKEI!", brlte han hyt, "ALLE MANN OPP! Noen har BSJET i badekaret!"

Jeg klarer rett og slett ikke beskrive med ord hvor kaotisk det ble p bare et par sekunder. Det var hyl og rop fra bde store og sm, lyden av vte kropper som spratt opp av badekaret, og en meget stresset pappastemme som beordret begge de to sm inn i dusjen, mens han selv sjet og uffet, stnnet, pustet og peste - kun avbrutt av sine egne setninger: - "Er det s vanskelig gjre unna snne ting fr man skal ta seg et bad..?!" og - "Herregud, m disse lekene desinfiseres n, eller hva?"

Jeg fikk nesten ikke puste, s hyt hikstet jeg av latter.

Jeg kunne sklart lpt opp trappen for hjelpe til, meeeen...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kanskje neste gang.. ;-)

 

/ Shit happens!

PS. Dette kan vel kalles karma, eller hva Peter? Jeg leser nemlig bloggen din ;-) --->  Den forbudte gleden

Glad slutt p en tff uke

Hello sommervarme! Vret gjr alt det kan for muntre opp om dagen, og jeg m innrmme at det er veldig kjrkomment med deilige varmegrader akkurat n. Sola varmer minst like mye som alle de fine kommentarene jeg fikk p mitt forrige blogginnlegg - tusen takk, hver og n <3

 


Sjekk den ene tffingen som strekker seg i midten ;-)

 

Og som om jeg ikke var frynsete nok fra fr denne uka, s ble hunden vr akutt drlig p torsdag. Etter rten telefoner, fant vi endelig en dyrlege som kunne ta oss i mot selv om det var helligdag - og etter at hun hadde utfrt den ndvendigste frstehjelpen, konstaterte hun kjapt at det var ndvendig med innleggelse og at vi mtte kjre videre til Moss. Jeg var helt knust, og det var nok derfor dyrlegen ventet til jeg var utenfor hrevidde fr hun hvisket til Peter: "Kjr fort."

Da jeg satt i bilen med den pjuske lille hunden ved beina, og den gjennomsiktige posen med intravens vske dinglende fra taket ved det hyre ret mitt, tenkte jeg at n kommer jeg til klappe sammen. Han betyr mye for meg, den lille tassen - og uka hadde vrt mer enn tff nok fra fr. Jeg visste ikke om jeg skulle grte eller kaste opp eller besvime der jeg satt.

De neste timene er som en eneste stor smrje. Noen blodprver og enda mer vskebehandling, s fikk vi beskjed om at de skulle fortsette underskelsene utover natten - og at Teo var i de beste hender. Peter og jeg kunne reise hjem.

"Dette gr bra, det", smilte dyrlegen, "S de trene dine kan du spare til noe annet"

Du skulle bare visst, tenkte jeg.. Men heldigvis, etter to netter p "sykehus" kom telefonen om at det var en som var klar for reise hjem - og jeg kan ikke huske sist jeg var s lettet. Aldri fr har Bastferga vrt s fantastisk!

 

 

Da vi kom fram ville gjensynsgleden ingen ende ta, og jeg elsker dette bildet som Peter knipset midt oppi det hele.. Rett og slett et lykkelig yeblikk, med hvit bandasje rundt forlabben og med en tydelig sommer i anmarsj:

 

 

Et skikkelig lyspunkt i en ellers trist uke. Og takk og lov for det <3

/ Tusen millioner takk til dyrlege Monica i Sandefjord - og teamet p Jelya.

* Flg Konatil p Facebook *

Kortspill og pannekaker

Jeg m smile nr jeg tenker p alle pannekakene. Et hyt trn med pannekaker, og ved komfyren stod du med ryggen til oss mens du stekte og stekte, helte ny rre i stekepanna og snudde pannekakene med perfekt teknikk. Du lo hyt nr vi ropte at vi ikke var mette enda, for vi skulle sette ny pannekakerekord, og vi spiste s fort at blbrsyltetyet rant.

Tenk om alle hadde hatt en farmor som deg. Med en skrattende latter s smittende, at ingen klarte holde seg alvorlig nr du lo. Selv nr vi fortalte deg drlige vitser, lo du s trene rant, for du visste hvor glad vi ble. Og vi kunne overnatte s ofte vi ville, da sov du sammen med oss i den store dobbeltsengen p gjesterommet, og om morgenen snek du deg opp fr oss. Du dekket frokostbordet til oss sammen med farfar, alltid med kokte egg som holdt varmen under hjemmestrikkede eggvarmere.

Jeg er helt sikker p at du ble lei av spille kortspill med oss, men du sa aldri nei. Du var ikke en snn person. Du klaget heller aldri p noe, og ville ikke vre til bry for noen. Og den hndskriften din.. Du skrev s pent, og vi syns det var s spennende at du skrev dagbok. "Men det str jo ikke noe spennende", sa du, "bare litt om hva som har skjedd i dag. Ogs litt om vret, da."

Vi fikk mange fine yeblikk, du og jeg. Som den gangen vi skulle g til butikken og handle det ndvendigste, du hadde med rullatoren og jeg gikk rett ved siden av. S kom det et vindkast og rsket rullatoren ut av hendene dine, vi ble stende se p at den rullet bortover gang- og sykkelstien - fr den til slutt havnet i grfta. S fikk vi latterkrampe. Vi lo s flt at vi mtte sttte oss til hverandre, og da vi kom til hektene igjen sa du: "Nei, det var flt." Ogs lo vi litt til.

Tenk om alle hadde hatt en farmor som deg.

 

 

/ Som vi savner deg. Hvil i fred, verdens beste farmor <3

Spiker'n i kista

Til tider blir jeg bde oppgitt og frustrert over at min kjre mann er s ufattelig distr. Ikke bare er han et notorisk rotehue, han er ogs et notorisk susehue.

Dette gr selvflgelig mest utover meg, og det hjelper jo ikke at gubben selv mener jeg tar feil! Han nekter for at han er distr, men at det heller skyldes en kombinasjon av "kreativitet" og "intelligens" som gjr at "hjernen hans tenker mer enn gjennomsnittet og derfor bare faller ut litt iblant"..

 

Full length view of a tired man. Fish-eye lens used. High resolution image taken in studio. Isolated on pure white background.
"I got the brains.. And the creativity.."

 

Men i dag klarte han faktisk servere meg mitt endelige bevis p slvfat. Takket vre dette blogginnlegget, fler jeg n det er opplest og vedtatt en gang for alle.

For hvordan er det egentlig mulig jobbe i 10 minutter med dette bildet, redigere bort logo, justere farger - og IKKE oppdage refleksjonen i speilet?!

Peter s det serist ikke selv, fr han ble gjort oppmerksom p det i kommentarfeltet...

 


Hupps..

 

Og derfor, kjre Peter, kan jeg n gang for alle sl fast at du er helt sinnssykt distr. Og et skikkelig susehue.

Men rumpa var fin da ;-)

 

/ Nr enden er god, er allting godt!

* Flg Konatil p Facebook *

Flg p Facebook