hits

mai 2018

Gullkorn på en søndag

- "Mamma?"

- "Ja?"

- "Skal jeg fortelle deg noe?"

- "Ja, gjerne!"

- "Okei, visste du at Eiffeltårnet er trehundreogtjuefire meter høyt?!"

- "Eh, hæ?"

- "Eiffeltårnet. Det er trehundreogtjuefire meter faktisk."

- "Men hvordan vet du..."

- "Og visste du at det finnes to tvillingtårn som er høyest i verden?"

- "To hva for noe?"

- "Tvillingtårn. De er høyest i verden. Mer enn firehundreogfemti meter faktisk!"

- "Men hvordan.."

- "Og det aller, aller høyeste bygget er åttehundreogtjuefire meter."

- "Men i alle dager. Eh, nei, det visste jeg ikke.."

- "Og, Mamma, vet du hva alle de har til felles?"

- "Ehm... nei?"

- "Alle er malt med Jotun".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Takk til Jotun for informative reklamefilmer på YouTube 😂

Jeg er en salty bitch

Jeg har jo skrevet om det mang en gang før, at kommentarfeltet på bloggen er fascinerende greier. Stort sett er det kommentarer som omhandler innleggene, men en gang i blant dukker det jo opp litt mer spenstige ting ;-)

Her om dagen fikk jeg en kommentar der det stod at jeg var en "salty bitch".


 

Dette gikk jo så klart ikke upåaktet hen, for hva i all verden er en "salty bitch"? En bitch er vel ikke akkurat positivt ladet, men blir det bedre eller verre med "salty" foran?

Peter hadde heller aldri hørt uttrykket før, så der var det ingen hjelp å få. Jeg henvendte meg til min personlige google på snap som jeg pleier når jeg står fast, men denne gangen var det ingen hjelp å få fra Snoogle heller!

Ingen hadde hørt om "salty bitch" før, og Snoogle måtte faktisk bruke Google ;-)


Takk til følgerne som googlet for meg! 😍
 

Definisjonene som gikk igjen, var at Salty Bitch er: 

♥︎ "One who is depressing, sad and overall dampens the mood of others"

♥︎ "Someone who is so awsome others can´t handle it"

♥︎ "Someone who is butthurt at life in general"

Jeg antar det ikke var den midterste definisjonen som var hensikten med kommentaren, for den var jo ikke akkurat vennligsinnet.

Men likevel må jeg jo få si, at for en kjedelig småbarnsmor som meg, så er det jo unektelig litt spennende å bli titulert som "The salty bitch" en gang i blant. Det sparker jo litt, gjør det ikke?

Og for å sette prikken over i'en, våknet jeg til denne meldingen fra min bestevenninne i dag morges:


"Ugliness for ten years" eller sende "salty bitch" videre 😂
 

/ God langhelg - og følg umulius82 på snap for mer salty-bitch-moro 🎉

Styggeste sveisen i Norge?

Tidligere denne uka, var jeg på leting etter et bilde av Peter og meg som jeg mente ble tatt rett etter at vi hadde møtt hverandre for 7 år siden. Jeg husker det ble tatt i en park i Oslo, men jeg var veldig usikker på om bildet hadde blitt postet noe sted.

Jeg googlet og snoket rundt inne på Pappahjerte for å være sikker, og som forventet kunne jeg ikke finne det. Men så kom jeg plutselig på at jeg kunne sjekke Peters gamle bildearkiv på Facebook, for i gamle dager la man jo gjerne ut rubbel og bit på egen Facebookside.

Jeg fant ikke bildet av Peter og meg i en park i Oslo for 7 år siden. 

Men jeg fant noe annet.

Jeg fant dette.


 

Før i tiden ville jeg sannsynligvis humret høyt og holdt dette bildet for meg selv. Men... Jeg har jo blitt en Kihlman nå, og vi Kihlmen (heh..) tenker mer i retningen: Det må da gå an å bruke dette bildet til noe..?

Peter elsker jo utfordringer, så hva om jeg poster dette bildet på Konatil sin Facebookside, og setter et hårete (...) mål om å få x antall tusen likes - så er sommerklippen til Peter i boks?

Og da mener jeg ikke å "klippe det sånn for gøy, på badet".. Da tenker jeg at han må gå sånn i noen dager for at frisyren skal få muligheten til å sette seg skikkelig ;-)

Men dette må da såklart planlegges. Skal ragget på sidene vokse litt først så det blir ekstra bra? Skal vi time det slik at klippen tas rett før avreise til Spania? Eller mens vi er i Spania? Eller rett før avslutningen i barnehagen? Hvor lenge må han gå med sommersveisen før han får lov til å justere den?

Og ikke minst: Hvor mange likes må bildet få før sommerklippen er i boks?!

Jeg kjenner jo allerede nå at dette kommer til å bli gøy! Kanskje ikke akkurat idet Peter leser dette innlegget, men forhåpentligvis om en stund X-)
 

/ Og ja.. Det er selvfølgelig jeg som eventuelt skal ta meg av klippingen 😆

Hipp hipp - av med bunaden!

Gratulerer med dagen, Norge!

Jeg elsker 17. mai, jeg elsker bunad, jeg elsker å gå i tog, jeg elsker korps, jeg elsker is - ja, jeg elsker Norge!

Men det er én ting som skiller seg ut som ekstra befriende ved hele denne dagen, nemlig å ta av seg bunaden. For er det en ting vi med bunad vet, så er det at den er helt magisk å få på seg, men minst like magisk å ta av seg ;-) Og nå er det gjort!

cof
 

cof
 

Nå venter snart Borgertoget, der jeg dessverre skal ha på joggedress og super-behagelige joggesko ;-)

Håper du har en fin 17. mai - hvor enn du måtte befinne deg! 🇳🇴
 

/ Hipp hipp heisann 😄

Bortskjemt 36-åring

Kvelden før den store dagen. Lukten av stress, og synet av bunadsskjorta som henger klar og roper på strykejernet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Sånn pleier det i alle fall å være.

For å stryke bunadsskjorta er noe herk. Det er ikke det at jeg ikke kan stryke, det er bare noe av det kjedeligste som finnes! Dessuten har bunadsskjorta så mange kriker og kroker og steder det kan gå galt. Liker det bare ikke.

Men så var det Mormor, da. Du vet, hun som pleier å ordne ting for meg, og som liker å få ting gjort. Hun ringte for noen uker siden:

- "Ja du, det var den bunadsskjorta di..", hørte jeg stemmen hennes i telefonen. 

- "Heh.. Bunadsskjorta ja?", svarte jeg, mens jeg lurte på hvor i all verden jeg hadde lagt den etter at jeg vasket den i fjor. Den lå nemlig ikke på sin vante plass, hvilket var veldig merkelig.

- "Ja, kan ikke jeg ordne den skjorta for deg til 17. mai, da?"

- "Åh, har du virkelig lyst til det?", svarte jeg, mens jeg febrilsk prøvde å tenke meg til hvor den kunne være.

- "Ja, den skjorta ordner jeg, vet du!", fortsatte Mormor med et smil.

- "Eh ja", mumlet jeg, "Jeg må bare finne ut hvor jeg kan ha lagt den.."

- "Lagt den?"

- "Eh, ja.."

- "Bunadsskjorta?"

- "Eh, ja.."

- "Men kjære deg, den har jo jeg her hos meg."

- "Hos deg?!"

- "Ja? Jeg sa jo i fjor at du kunne sende den ned til meg så fort du hadde vasket den. Og det gjorde du."

- "Ååååå", pustet jeg lettet ut.

- "Så det er fint, det", fortsatte Mormor, "Jeg stryker den, og tar den med når jeg kommer innom neste gang."

Så tusen millioner takk, Mormor. På grunn av deg vil hele bunadsskjorta være strøket i morgen, ikke bare de områdene som syns ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 🇳🇴❤️

Heia bunadskroppen!

Jeg kommer fra en bunad-familie. Alle jentene har fått Vestfold-bunad til konfirmasjonen, noe jeg selvfølgelig er ufattelig takknemlig for. Men vi har også en god gammel tradisjon i familien, nemlig at bunadene rullerer etter behov!

Alle bunadene i familien er nemlig i mer eller mindre forskjellige størrelser, og etterhvert som kroppene våre har forandret seg, har vi enten byttet bunader, eller fått dem sydd ut.


 

Det "å komme seg inn i bunaden" har vi altså bestandig hatt et avslappet forhold til i familien, også de årene der bunaden faktisk ikke har passet og man har måttet finne seg noe annet å ha på på 17. mai.

Pytt sann, sånn er jo livet! Kroppene våre er stort sett i konstant endring, og det er klart det har mye å si for om bunaden passer eller ikke. Er det én ting vi med bunad vet, så er det at materialet ikke er av typen stretch...

Men i dag leste jeg en sak i MinMote (les her) om Unni Irmelin Kvam, som har skrevet to bøker i serien "Min bunad". Og Unni slår rett og slett et slag for bunadskroppen!


 

Unni ønsker å definere bunadskroppen som en motvekt til kroppspresset sommerkroppen fører med seg. Hun ønsker at bunadskroppen kan fortelle deg at du har forandret deg, og at bunaden dermed må tilpasses. At det handler om å akseptere at kroppen forandrer seg, og tilpasse bunaden deretter. Og det syns jeg er en fin tanke :-)

De fleste bunader er jo montert med "mulighet for utvidelse", men på et eller annet tidspunkt pleier disse mulighetene å være oppbrukt. Og det å sy ut en bunad kan fort koste ganske mange tusenlapper, så det er jo ikke sånt man bare gjør i en fei.

Derfor føler jeg bare for å si: La oss tenke mindre på sommerkroppen 2018 og mer på bunadskroppen 2018!

La oss minne hverandre på at bunadskropp er bunadskropp. Passer ikke bunaden i år og man ikke har mulighet til å sy den ut - så er det sånn det er med den saken. Ingenting å henge med nebbet for, og sannsynligvis vil bunadskroppen 2019 se helt annerledes ut uansett.

Men skulle det likevel føles litt trist, så hjelper det kanskje å tenke at du garantert ikke er alene om å la bunaden henge i skapet førstkommende torsdag. Men om det finnes flere bunader i familien, kan det kanskje være muligheter for litt bunads-rullering?

Det kan jo tenkes det er flere i familien som har brukt opp sine "muligheter for utvidelse" ;-)
 

/ #BK2018 

Papirgaven

Vår første bryllupsdag unnagjort, tenk at det allerede har gått ett helt år siden den bittelille vielsen og den skreddersydde helgen med forloverne i Oslo! Det føles faktisk ikke ut som det er så lenge siden :-)

Jeg landet til slutt på at det var koselig å gi min kjære mann en liten oppmerksomhet i anledning dagen. Jeg spurte jo om tips her på bloggen for en stund siden, og veldig mange mente det var betegnende med en papirgave siden den første bryllupsdagen tross alt heter papirbryllup.

Jeg kom derfor på en idé, som jeg selv syns var både søt og kjempelur! Ideen innebar at jeg måtte børste støvet av gamle kunster, og lage noe jeg ikke har gjort siden barneskolen ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

En papirspå! Hvor gøy var det ikke å lage spå da vi vår små? Jeg valgte å fylle den med åtte forskjellige opplevelser, alt fra valgfri opplevelse for to på kulturhuset, til matplanlegging i to uker ;-)

Gaven var å åpne to luker - og Peter ble superglad!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Et koselig tips til andre som også skal feire papirbryllup i nærmeste fremtid! Eller, egentlig et tips til alle som skal ordne gave til omtrent hva som helst. Her er det jo bare å slå seg løs i spåens åtte luker - bare fantasien setter grenser!

Det kan jo være forskjellige varianter av alt fra kostbare til gratis ting, og jeg er overbevist om at det kan bli en hit for både liten og stor :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God ny uke, folkens! 🌠

Feil dato i gifteringene

Det har vært noe rart. Jeg har ikke helt klart å sette fingeren på nøyaktig hva, men det har vært noe. Et eller annet som ikke har stemt helt, og i dag gikk det opp for meg hva det var.

For i dag morges våknet jeg til voldsom romstering, tassende føtter og hysjing fra liten og stor. Etterfulgt av knirk i parketten, og en soveromsdør som gled langsomt opp.

Så stemte tre glade stemmer i med bursdagssangen, og mor smilte fra øre til øre der hun lå med hodet godt nedi puta. Tegninger og gaver innpakket i papir festet med minst to ruller tape, og kakao og boller med vaniljekrem dandert på et serveringsbrett.

Det er gøy med bursdag. Selv om tallet for lengst har begynt å dra fra opplevd alder i hodet, er det fortsatt litt stas å fylle år :-)

Men for to år siden, ble bursdagen min spesiell. Begravelsen til Farmor falt på samme dag, og det ble naturlig nok en veldig spesiell dag for meg. Det eneste jeg husker, var: "Kondolerer. Og gratulerer."

Det ble en sår dag, og derfor ønsket Peter og jeg å gjøre bursdagen min ekstra fin i fjor. Vi ønsket å fylle den med glede igjen, så vi bestemte oss for å gifte oss på dagen min.

Men siden 13. mai falt på en lørdag, måtte selve vielsen på tinghuset skje dagen før. Og selv om det altså stod 12. mai i papirene, var Peter og jeg fast bestemte på å få 13. mai som dato i ringene våre. Derfor valgte vi å sette på ringene på bursdagen min, slik at dét skulle bli selve bryllupsdagen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I flere dager nå, har jeg gledet meg til vår aller første bryllupsdag. Tenk det, vi har vært gift i et helt år! Men i dag ble det bare feil. Med huset fullt av gjester, føltes det ikke helt som bursdag, og ikke helt som noen bryllupsdag.

Etter at barna var i seng for kvelden, sank Peter og jeg ned i hver vår stol. Og det var da vi innså det: Det var jo i går som var dagen! Det var i går det var nøyaktig ett år siden vielsen i tingretten, det var i går Peter og jeg trasket rundt i Bergen, to lykkelige personer på en slags bryllupsreise, som tilfeldigvis på akkurat den dagen fant kunstverket vi hadde lett etter helt siden bryllupsdagen.

I går var det kjærlighet i luften og bryllupsklokker i det fjerne. I går var dagen vår. Den 12. mai, datoen som står på papiret, men ikke i gifteringene. Vi har prøvd å si noe annet i et helt års tid, men når vi først innså det, så var det noe som falt på plass. Så i dag feirer vi ett år og én dag ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Noen som kjenner en rimelig gravør? x-)

Bergen i bilder

Jeg kommer aldri til å glemme den dagen kompisen min i fullt alvor stakk innom og sa han måtte prate om noe viktig. Han hadde nettopp truffet ei jente fra Bergen, og hadde allerede uttrykt at det var drømmejenta.

Jeg husker han satte seg ned i sofaen, før han sukket tungt: - "Off, Christina. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg mener: "Goood mååååræææææn" - hver jævla dag! Jeg vetta faen om det går, jeg?"

Gjett om vi har ledd av dette i ettertid.. Det skal sies at forholdet skar seg, men jeg tror ikke det var på grunn av dialekten ;-)

Hele denne historien kom jeg på i går morges, da vi skulle ned i frokostsalen på hotellet. Vi gikk bort til den unge mannen som stod og registrerte gjestenes rom-nummer, han bladde i papirene da Peter sa: "Rom 352!".

Den unge mannen løftet blikket og kikket på oss, før han utbrøt med et stort smil: "Neimen, god måræn!"

Og det var da det gikk opp for meg hvor herlige dere bergensere er. Hvor fin dialekten er, hvor glade og takknemlige dere er for sol og fint vær, hvor vennlige dere er mot turister som oss, og ikke minst hvor godt dere tar dere av turister fra utlandet.

Jeg har kanskje bare opplevd byen i tre dager, men det er ingen tvil: Jeg ❤️ Bergen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Torsdagen var grå - men Bergen var fortsatt vakker
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Paraplyer på alle kanter - jeg hadde lagt igjen min hjemme...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nydelig middag på restaurant - innendørs ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Takk til hotellet - ikke bare slapp vi dobbeltdyne, men separate senger var fantastisk! Gubben gikk i søvne uten at jeg våknet ;-)
 

sdr
Fredag våknet vi til solskinn - jeg feiret hele dagen offline ;-)
 


Peter hadde med joggesko, det hadde ikke jeg... (Les hvordan det gikk her)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bergen kler våren!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
When in town - Fløibanen!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flere som setter pris på utsikten fra toppen <3
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nesten litt svimmel...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nesten litt Svimmel! 😍
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Da bildet ble knipset...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og rett etter bildet ble knipset X-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dersom jeg hadde jogget opp til toppen...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Også den fine trasketuren ned igjen :-)
 


Fornøyde kunst-kjøpere rett før avreise til flyplassen <3
 

/ Tusen takk for nå, Bergen - håper vi snart ses igjen! 😍

Bryllupsgave i boks

I dag skjedde noe skikkelig sprøtt :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Vi er jo fortsatt i Bergen, og i dag morges fikk jeg melding av Pappa som ville tipse meg om at jeg har en tremenning her i byen som heter Marianne. Det viste seg at Marianne er kunstner, med eget galleri i Bergen sentrum, og Pappa skrev at vi burde stikke innom henne dersom vi befant oss i nærheten.

Det viste seg at galleriet hennes lå rett ved Fløyen, og etter en tur med Fløybanen, stakk Peter og jeg hodene våre innom da vi oppdaget at Marianne var på jobb.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det var mange turister som tittet seg rundt i det lille lokalet, og jeg var litt usikker på hva jeg skulle si til min tremenning. Jeg har mye familie på den ene siden av slekta, og kan ikke huske å ha truffet Marianne før.

Plutselig smilte den søte kunstneren til oss og sa hei, og det eneste jeg klarte å stotre frem var: "Hei, jeg fikk beskjed av pappa om å stikke innom, for vi er tremenninger". Haha!

Så startet samtalen med å finne ut hvem som var i slekt med hvem, og hvordan dette hang sammen. Det var mange år siden Marianne flyttet til Bergen, og vi ble stående å snakke om alt mulig en god stund før både Peter og jeg plutselig fikk øye på et maleri på veggen som fengslet oss helt.

Jeg kikket på Peter, og Peter kikket på meg, og mens vi stod der og stirret, kom jeg plutselig på at Peter og jeg fikk et pengebeløp til bryllupet vårt som skulle brukes på valgfri kunst til å ha på veggen. Det har jo gått ett år, men vi har enda ikke funnet noe av interesse.

Så kikket jeg på prisen på Mariannes bilde - og fikk nesten hakeslepp da det viste seg å være nøyaktig samme beløp som vi fikk til bryllupet! Og hvilken dato er det i dag? Jo, det er nøyaktig ett år siden Peter og jeg ga hverandre våre "ja" i Tingretten. Litt sprøtt, eller hva? ;-)

Dette var jo bare ment to be, så jeg forklarte hele historien og at bildet til Marianne måtte bli med oss hjem til Larvik!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
😍
 

Så nå er bryllupsgaven i boks! Et herlig minne fra en by jeg har blitt skikkelig glad i på bare tre dager. Og ekstra, ekstra gøy at kunstneren er min tremenning! Jeg må innrømme at jeg er skikkelig stolt :-)
 

(Sjekk Marianne Skjelbreds hjemmeside her - eller Facebook-side her ☀️)

Fornuften seiret over surpompene

Bergen! Kjærstetur. Bursdagstur. Bryllupsdagstur.

Mer om det senere, for i dag tidlig fikk jeg melding fra Pappa om at Konatil troner på toppen av blogglista i dag! Den mest leste bloggen i Norge i går, etter innlegget der jeg heiet på bøndene våre. Og det gjør meg skikkelig stolt! :-)

Svigermor sier at bloggen min er litt som et ukeblad, man vet liksom aldri hva man får. Og jeg føler vel at innlegget om å la bonden få jobbe i fred, er et bevis på at svigermor har et poeng :-)

Men det som varmet mest i går, var selvfølgelig å lese alle de flotte kommentarene. Jeg vil bare få si hvor ufattelig glad jeg er for å se engasjementet og støtten til den norske bonden.

Det er faktisk ingenting som gleder meg mer enn å se at fornuften seirer over surpompene som hytter med neven på verandaen sin ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God fredag! 

Kan bonden vennligst dempe seg litt?

Jeg har vokst opp ganske landlig. Midt mellom Sandefjord og Larvik, i et boligfelt med et jorde som nærmeste nabo på den ene siden av huset. Ganske idyllisk, herlig stille, og skikkelig barnevennlig.

Et godt barndomsminne var hver vår da bonden kjørte traktor på jordene. Det betydde at det var "våronn", at bonden skulle gjødsle, pløye, harve og så. Alt dette var for oss ensbetydende med at sommeren var like om hjørnet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nabolaget ❤️
 

Selve jobben på jordene varte bare noen dager - og de fleste av oss syns synd på bonden som måtte jobbe mens vi gikk og la oss for kvelden. Det var i alle fall ingen som irritere seg over bråket traktoren lagde.

Men i dag leste jeg en sak som rett og slett gjorde meg flau. For nå er det tid for våronna, og bøndene kan melde om at flere og flere klager på bondebråk. Folk står faktisk og hytter med neven på verandaene sine, til bonden som jobber på jordet. Eller enda verre, de kommer bort til bonden for å klage.

Og jeg kjenner jeg blir flau langt inn i benmargen. Bøndene jobber på jordene to ganger i året: Det er våronna, også er det innhøsting etter sommeren. To ganger i året - her i Vestfold har bøndene til og med fått dispensasjon fra politiet med tanke på reglene om nattes- og helligdagsfri!

Også står det sure naboer og gestikulerer på verandaene sine - eller enda verre, stopper traktoren for å skjelle ut den stakkars bonden. Hva går det av folk? Tror de at bonden har 9-16-jobb med helgefri? Har de glemt at jordbruk må til for å sikre oss norsk mat? Forstår de ikke at dette faktisk er en nødvendig næringsvirksomhet?

Den sene våren har resultert i flere lange arbeidsdager for at bøndene skal komme i mål med vårens arbeid på jordene. Og flere og flere naboer klager. Hvis ikke dette er toppen av ukledelig egoisme, så vet ikke jeg.

La nå bøndene få jobbe i fred! De gjør faktisk bare jobben sin, for at du og jeg skal få mat på bordet.
 

/ 🌱☀️👏🏼

Kommentarfeltet

I går fikk jeg melding fra en som lurte på hvorfor jeg velger å måtte forhåndsgodkjenne alle kommentarer i kommentarfeltet. Denne innstillingen har jeg jo aldri hatt før - alt av kommentarer har blitt postet umiddelbart helt siden jeg startet bloggen for snart tre år siden.

Og det har gått fint til nå. Det har vært veldig lite dårlig stemning, og selv om det har kommet noe drøyt fra tid til annen, har jeg stort sett valgt å svare istedenfor å slette. Så lenge ting har gått på meg som person, har jeg ikke hatt noe behov for å fjerne det.

Men da jeg postet videoen av Anne Brith og meg for en måned siden, var det mange som ønsket å gjøre meg oppmerksom på at det er jeg som sitter med redaktøransvaret i mitt kommentarfelt.

Det var jeg klar over, men det har bare vært tre, fire anledninger tidligere der jeg har blogget om noe som har rettet diskusjonen mot andre enn meg selv. Og da må jeg innrømme at det har vært vanskelig å vite hvor listen skal legges.

For hvor går grensa for hva som er ytringsfrihet og hva som bryter med det norske lovverket? Det er for eksempel mye i kommentarfeltene til norske mediehus på Facebook, som jeg mener er klare overtramp - men som av en eller annen grunn ikke blir slettet.

Jeg ser jo også IP-adressene til samtlige som legger igjen en kommentar på min blogg, og den siste tiden har det vært et par adresser som har gått igjen som mildt sagt ikke har så mye positivt å si. Det er selvsagt helt i orden ikke å like meg, men jeg tolererer ikke hets - verken mot meg selv, eller min familie.

Det har skjedd at kommentarer jeg burde ha slettet med én gang, har fått ligge i timesvis fordi jeg rett og slett ikke har sett dem. Jeg har mange lesere som er innom i løpet av natta, og derfor syns jeg det er bedre å ta en kjapp godkjenningsrunde på kommentarer som det første jeg gjør om morgenen, enn å oppdage noe ufint som burde vært slettet - men som har fått ligge over natten.

Når det er sagt, kommer jeg til å fortsette med å slippe så godt som alt gjennom - og målet mitt er fortsatt å svare så mange jeg klarer :-)

Snart bryllupsdag!

Tenk det, da: Til helgen er det nøyaktig ett år siden jeg ble "kona til" på ordentlig! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

På søndag feirer altså Peter og jeg vår aller første bryllupsdag. Av en eller annen grunn føltes det ikke så rart å gifte seg, men å feire papirbryllup - det føles etablert, det!

Planen er at Peter og jeg skal på en aldri så liten kjærestetur denne uka, og jeg tenkte jo at dét var en gave i seg selv... Men den lille haken er jo at jeg også har bursdag denne dagen, og jeg ser for meg at Peter fort kan ha trommet sammen en litt ekstra fin bursdagsgave.

Så nå sitter jeg her og lurer på hva i all verden jeg skal finne på i retur, hvor legger man lista på en sånn dag? Ikke for stort - ikke for smått? Jeg innser jo at jeg kommer til å ha dette dilemmaet hver eneste bursdag og bryllupsdag for resten av livet!

Peter elsker å kjøpe gaver, mens jeg klør meg i hodet hver eneste gang. Mannen ønsker seg jo ingen verdens ting! Jeg har da i alle fall vett til å komme med små hint en gang i ny og ne, som seg hør og bør ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kortet til morgengaven i fjor 😄
 

Med tanke på skilsmissestatistikken, er det jo en gave i seg selv at vi fortsatt er godt gift og at vi går for bomullsbryllup neste år, men det blir vel litt stusselig å ramme inn det ;-)
 

/ Tips til en fersking i bryllupsdag-gamet..? 😬

Foreldre som bruker huet

I veldig mange år har jeg irritert meg over noe som dukker opp hvert eneste sommerhalvår, nemlig foreldre som sykler sammen med barna sine, der barna er utstyrt med hjelm - mens foreldrene sykler uten.

Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, var det skikkelig lite kult å bruke hjelm. Hjelm - det var teit, det! Jeg husker jeg snek meg unna hver gang jeg visste at mamma og pappa ikke så meg, og syklet gjerne med hjelmen dinglende på styret.

Selv om vi til stadighet ble fortalt hvor viktig det var å ha på sykkelhjelm, var det ekstremt sjeldent vi så voksne beskytte sine hoder, der de syklet avsted. Og det sendte jo ut ganske spesielle signaler - for hvis voksne ikke trengte å bruke hjelm, hvorfor skulle vi gjøre det da?

Men i helgen var vi på sykkeltur, og da innså jeg noe. Det må jo ha skjedd noe de siste årene? Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg så en voksen på sykkel uten hjelm! Og det gjør meg både glad og stolt - endelig har vi foreldre begynt å bruke huet :-)


Sykkeltur? Hjelmen må på!
 

I helgen viste vårværet seg fra sin beste side, vi tok oss en tur på syklene, og det var altså så trivelig å møte andre syklende familier, der samtlige hadde på hjelm. Ikke én eneste nøtt var ubeskyttet!

Er den teite anti-hjelm-holdningen som regjerte før i tida, i ferd med å ta slutt? Det er i såfall bra, for i følge Trygg Trafikk, reduserer bruk av sykkelhjelm risikoen for hodeskader med hele 60 - 80%.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pappas hjelm henger klar :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mor på tur med mormors gamle sykkel <3
 

Det er imidlertid viktig å huske at hjelm ikke gjør at vi blir usårbare i trafikken, og at det er en farlig tankegang å tro at hjelmen uansett tar støyten dersom man sykler som en villmann.

For hjelmen gjør deg tross alt ikke udødelig, bare mye bedre beskyttet dersom uhellet skulle være ute.

Bruk huet.

Bruk hjelm.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Konatil på Facebook *

Mandagstanker

Da jeg gikk på ungdomsskolen husker jeg lærer Jorunn snakket om at mai var kaos-måneden. Ikke bare kom helligdagene på rad og rekke, men det var tentamener, eksamener og lesedager - og vips så var det juni og sommerferie.

Og så langt har mai faktisk vært rimelig kaotisk. Ingen tentamener og lesedager, men det er mye som skjer i blogg-kulissene om dagen som krever en del tankevirksomhet. Det har gjort at jeg de siste dagene har tenkt mye på det første møtet mitt med Gaute i Nettavisen i 2015, der jeg kom svinsende inn på kontoret hans og sa at jeg hadde bestemt meg for å starte en blogg om hemoroider.

Haha! Gaute er en fin fyr, han smilte og hørte interessert på hva jeg hadde å si. Han lurte på hva jeg hadde tenkt, og jeg sa det kom til å bli litt hemoroider, og ganske mye smilefjes. Det er ingen hemmelighet at jeg til dags dato er veldig takknemlig for at Gaute trodde på meg og ga meg sjansen :-)

Og her sitter jeg nå, tre år etter med en blogg som ruller og går og gir meg masse glede hver eneste dag. Jeg stortrives med å skrive, og er kjempetakknemlig for hver og en som stikker innom i løpet av dagen <3

Det rareste er kanskje at jeg tenker at du som leser er akkurat som meg. At du også misliker forandringer like mye som meg, at du også trenger å forberedes litt før noe skal skje. Så derfor ønsket jeg bare raskt å si ifra.

"Kona til" skal rulle videre, men det blir noen endringer snart. Jeg gleder meg stort til fortsettelsen og håper du blir med :)

Jeg har også bestemt meg for å bytte bilde i headeren i løpet av sommeren, for å få litt forandring. Fint med noe nytt, selv om det er litt skummelt også ;-)

Så nå er du liksom forberedt. Jeg er forberedt. For jeg tenker jo at du er litt som meg - vi liker å være litt forberedt :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God ny uke! ❤️

Mitt liv som fotogen

Jeg har skrevet om frustrasjonen min før - nemlig det å ha Peter som fotograf.

De fleste husker vel gamle dager, da man tok ett bilde med kameraet, også måtte man vente en måned eller to til rullen var full og bildene kunne fremkalles. Så måtte man bare krysse fingrene for at alle man hadde tatt bilde av faktisk kom med - eller at man i det hele tatt hadde klart å ta bilde av det man faktisk ønsket.

Peter jobber litt på samme måten fortsatt. 

Han tar ett bilde, også er han fornøyd. Dette har jo gjort at hver gang han skal knipse bilder for meg, må jeg presisere ti, femten ganger at han må huske å ta mange.

For jeg er en blunker. Jeg har alltid vært det, og dette kommer så klart ekstra godt frem foran kameraet.

Men i går var Peter flink - han knipset 30 bilder av meg!

Så, hjalp det noe særlig?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/  Nailed it 🙈😅

Hva kan lille meg gjøre?

I fjor skjedde det noe. Det var bildene av hvalen. Den stakkars hvalen som strandet utenfor Bergen, som bar preg av å være syk, og som viste seg å ha en mage fullstappet av plast.

Også viste det seg at hvalen ikke var alene. Halvparten av storfe som slaktes hos Nortura, har plast i magen. Ni av ti sjøfugler har plast i magen. Forskere fra "Norsk institutt for vannforskning" har funnet mikroplast i 4 av 5 blåskjell langs norskekysten.

Stikkprøver av springvann fra 11 kommuner i Norge - det samme instituttet fant plast i 9 av dem. Plast i drikkevannet vårt! Rett i vannglasset på kjøkkenet - nei, men så deilig da! Nanoplast som går inn i blodomløpet og lagres i kroppen på samme måte som andre miljøgifter.

Er det bare meg, eller er det på høy tid å snu denne galskapen?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For plast er jo bare én ting, og jeg har selv en lang vei igjen å gå og må innrømme at jeg kan bli flinkere på veldig mye. Jeg kan la bilen stå litt oftere, jeg kan sørge for at mindre mat må kastes fordi den plutselig har gått ut på dato, jeg kan bli mye mer bevisst på hva slags produkter jeg velger å kjøpe.

Men jeg har i alle fall gjort noe veldig viktig, jeg har for lengst kvittet meg med tanken: "Jeg er jo bare lille meg, jeg kan vel uansett ikke utrette noen forskjell for miljøet?"

For nå gjelder ordene "Ingen kan ta alt, men alle kan ta litt" mer enn noensinne. Nå gjelder det å bli bevisst, og innse at man kan ta bedre valg - det gjelder å prøve så godt man kan! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har vært fanatisk opptatt av kildesortering i heimen i flere år, og har selvfølgelig lært barna mine å sortere. Jeg har ikke begynt å hekle nett til å ha frukten som jeg kjøper på butikken i, men jeg bruker gjenbruks-handlenett istedenfor bæreposer når jeg frakter varene hjem. Jeg har alltid med den store veska mi når jeg skal på shopping - sånn at jeg kan takke nei til poser så langt det går.

Alle vet jo nå at plast er et enormt miljøproblem - men jeg visste ikke at vi hver eneste dag fyller verdenshavene med 22.000 tonn plast. Plast havner som nevnt over i næringskjeden vår, fordi søppelet brytes sakte ned og omdannes til mikroplast som spises av fisk og skalldyr.

Plast er altså en reell trussel - er det ikke på høy tid at vi innser alvoret nå? Det anslås at det vil være mer plast enn fisk i verdenshavene om 30 år. Tenk det, da? Mer plast enn fisk - hvis ikke det er forferdelig, så vet ikke jeg.

Kan vi ikke bare bli enige om å legge om vanene våre litt da, folkens? Nå tenker jeg ikke på å selge bilen eller droppe flyturer til utlandet - for da er det mange som faller av før vi har begynt. Vi trenger nemlig ikke nødvendigvis å tenke så stort!

Vi kan jo bare begynne med å sortere søppel? Vi kan jo lære barna våre at matavfall skal i én beholder, og at plasten skal i en annen?

Vi kan begrense bruken av plastposer. Hva med en egen straffe-kasse, der man må betale et valgfritt beløp hver gang man må kjøpe plastpose i butikken?

Vi kan bli enige om å droppe engangsartikler, som kopper, bestikk og tallerkner i plast, og vi kan ta med kopp hjemmefra når vi skal kjøpe kaffe på farten.

Vi kan begynne å bli litt bevisste på hva slags klær vi kjøper, og hva de inneholder. Fleece og mange type treningstøy inneholder plastfibre, som skylles ut i vask og fører til mikroplast i havene.

Dessuten er det en grei huskeregel å vaske kun fulle vaskemaskiner. (Akkurat det går vel av seg selv for mange av oss.. 😉)

Vi kan ha i bakhodet at svanemerkede produkter ikke inneholder mikroplast, og dermed er snillere med miljøet.

Vi hundeeiere kan kjøpe nedbrytbare hundeposer.

Vi kan sette av en lørdag eller søndag til naturen med jevne mellomrom, for å rydde en strand eller noe annet i nærområdet for søppel - vi kan få med barna og lære dem gode vaner!

For nå må det skje noe. Sammen kan vi utgjøre en forskjell - og denne uka er det ryddedugnad i hele Norge. Jeg håper så mange som mulig blir med å brette opp ermene for å bidra til mindre søppel og plast i naturen!

Og at vi alle kan prøve å takke nei til plastpose i kassa på butikken :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ 🌍🌱☀️

"Jøss, den lukten.."

Her om dagen bestemte jeg meg for å rydde litt i parfymene mine. Jeg har en liten samling med forskjellige dufter, men jeg er fortsatt på leting etter en favoritt jeg ikke blir lei av.

Den siste uka har jeg testet en parfyme på hvert håndledd, slik at jeg lettere har kunnet gi tommel opp eller tommel ned etter et par timer. Føles den ikke riktig, så er den ikke riktig. Og det er vel med parfymer som det er med klær: Det man aldri bruker kan med fordel gis bort.

I dag hadde turen kommet til en parfyme jeg kjøpte for flere år siden. En jeg egentlig liker veldig godt, men som jeg har brukt lite. Jeg sprayet et par ganger i nakken før jeg gikk ned trappa i dag morges.

- "God morgen!", smilte Peter, før han fortsatte: - "Jøss.. Så fresh du ser ut da?"

- "Jeg tok meg en dusj for å våkne", svarte jeg.

- "Åja", humret Peter, "Jeg tenkte egentlig mest på olabuksa. Det er fridag i dag, jeg hadde forventet joggebukse.."

Jeg ga ham en klem.

- "Jøss, den lukten..", mumlet han.

Parfymen!, tenkte jeg glad - kanskje den er en favoritt likevel?

- "Mener du parfymen min?" sa jeg oppglødd, "Liker du den?"

- "Ja jøss! Du lukter jo... Gode minner!"

Eh, at det var? Gode minner? Hva søren mente han? En gammel flørt? En ekskjæreste..? Er det bra eller dårlig å lukte "gode minner"?!

- "Hva mener du?", spurte jeg

- "Nei, jeg vet ikke helt.. Jeg klarer liksom ikke helt å sette fingeren på hva det lukter!"

Så ble han stående å tenke. Han luktet i nakken min et par ganger, mens grublerynkene i panna var i ferd med å slå salto.

Men så plutselig, bredte det seg et glis i hele fjeset hans. Han hadde kommet på hva det var.

Jeg holdt pusten. Dette kunne være bra, dette kunne være dårlig.

- "Det var det jeg sa - jeg visste at du lukter gode minner! Du lukter som danskebåten!"
 

Close-up portrait of businesswoman hiding face in her hands, with smoke from ears
(Licensed from: cherezoff / yayimages.com)

/ ... Og parfymejakten fortsetter 😆