hits

juni 2016

No boys allowed!

Selv om Peter og jeg snakker om det meste og har f hemmeligheter for hverandre, kan jeg likevel ikke tro at Peter til slutt ga meg frie tyler til trle gjennom de gamle dagbkene hans. Frst tenkte jeg at det bare kom til bli fantastisk underholdning, men det tok ikke mange sidene fr jeg inns at det simpelthen ikke gr.. Haha, det er alts noe s privat over det hele, at jeg rett og slett ikke fikser lese det!

Jeg kjente jo (heldigvis?) ikke Peter p denne tida, men det tok ikke mange sidene i den ene skoledagboka fr jeg klarte danne meg et bilde av hvordan Peter m ha vrt p nittitallet.

Her for eksempel, flger to utklipp fra bladet "Topp". Frst sendte Peter og kompisen Arne inn et nske om f brevvenner, men som den utlmodige sjelen Peter er, s tok det litt for lang tid fr det kom p trykk. S i mellomtiden sendte han liksgodt inn et nytt nske, for seg selv alene :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

"Big girl hunt! Vi er to helspre vesener, som vil skrive med jenter i alle aldre. Selv er vi 13 vintre gamle. Arnes int: Judo, snowboard, jenter etc. Peters int: hndball, snowboard, klubben, sove, rollerblades, jenter og andre slappe ting. Av musikk liker vi: Travellin Strawberries , The Cranberries, Nirvana, Zig and Zag etc. Brev uten bilde returneres!"

"No boys allowed! Jeg er en gutt p 13 r som vil skrive med jenter fra ca. 12 - 15 r. Hobbyer: Jenter, hndball, klubben og sove. Grupper: Cypress Hill, Snoop Doggy Dog, Nirvana. S vr ikke i tvil, men mat postkassen min med brev. Helst bilde i frste brev. Peter Kihlman" (etterfulgt av adresse)

Jeg mtte jo selvsagt sprre hvordan det gikk med postkassa til Peter, og det hadde visst kommet s mange hundre brev at han og Arne rett og slett hadde gitt opp, og mistet interessen for hele skriveprosjektet, hehe..

At det stort sett stod jenter i hodet p Peter, er jo ikke s rart. Men da dette arket falt ut av den ene skoledagboka, fikk jeg s latterkrampe at jeg ikke klarte stoppe le. For hva er vel smartere nr man ikke fr seg dame, enn sette i gang diverse tiltak for f p litt klinings? ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Diplom! Utleveres til Grete for ha gjennomgtt kyssekurs! Karakter: S.
Vi hper at vi hrer fra deg om lignene saker senere. Arrengrgeneral: Peter Kihlman.
1. plass.

 

En ting er jo bilder og artige diplomer, noe helt annet er de innerste, private tankene fra en pubertal og st ung gutt, som gjr alt han kan for vre tffest. Av det lille jeg har sett, s er det ingen tvil om at han var flink til skrive allerede da - selv om jeg regner med at 99% av innholdet bare er historier om hvilke jenter som l hyest i kurs til enhver tid..

Mye tyder forvrig p at det svingte stort p den tida:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

"Tirsdag 30. april: Kommer til mte Ingrid p prve-gudstjeneste. I.M. LOVE U!"
"Onsdag 1. mai: Mtte Carro og Carina p Tusenfryd. Plutselig merket jeg at Ingrid gikk ut av livet mitt. Nesten. N ble jeg fort hypp p Carina. Love her!!"

Haha! Dette er bare s fantastisk at jeg finner ikke ord! Jeg mistenker at det beste og mest underholdende finnes i den frste dagboka, som er full av skrift fra perm til perm. Men jeg kan rett og slett ikke f meg til lese.

Men med tanke p den overraskende positive responsen p mine tre dagbok-innlegg tidligere denne uka, s blir jeg bare ndt til overtale Peter til kjre en dagbok-spesial p sin egen blogg. Det er ingen unnskyldning at han blir uvel av flauhet over lese sine egne gamle kommentarer. Dette er simpelthen for bra til ikke deles!

 

/ Kom igjen Peter, give us the juicy stuff!

* Flg Konatil p Facebook *

M ikke pnes fr 2031

Jeg vet flere av dere hper p mer juicy stuff fra mine gamle dagbker, men jeg m dessverre innse at jeg ikke var spesielt flink til sette meg ned for skrive i min ungdom. Jeg knotet heller ned ting i rykk og napp, og selv om jeg angrer litt p det n - s kan det vel tenkes at det kanskje var like greit ;-)

Det har blitt mye snakk om dagbker hjemme hos oss den siste uka. Jeg trodde jeg var den eneste som hadde gammel moro som dette liggende, og i morges sa jeg til Peter at det var synd han ikke hadde noe tilsvarende dele med sine lesere.

Men... Mye tyder p at jeg tok feil!!

For i dag fant jeg gubben med rumpa i vret mens han lette nedi pappesken med pskriften: "M ikke pnes fr 2031" - ret han fyller 50. Denne esken har sttt innerst i et skap s lenge jeg har kjent Peter - men han har fortalt at det ligger mange spesielle minner oppi der. De skulle visstnok ligge skjult for menneskeheten i minst 15 r til, men i dag klarte han alts ikke holde seg lenger, og plutselig fisket han ut denne lille samlingen med skatter:

 

 

Det er s godt som umulig f Peter til bli skikkelig flau. Terskelen hans for flauhet er ustyrtelig hy og jeg har aldri sett ham rdme - men i dag pnet han den ene boka og rdmet umiddelbart s flt at jeg trodde han hadde ftt et illebefinnende. Han klappet kjapt igjen boka, fr han mumlet brydd at "dette skal definitivt ikke deles med noen!" og "det er bare s... forferdelig"

Jeg tuller ikke alts, han virket rett og slett uvel av flauhet over lese sine egne gamle kommentarer.

Til slutt gikk han med p la meg se bare noen f utdrag. Og for si det pent: Peter anno 1994-1999 skuffet ikke! Det var s fantastisk og s veldig flaut, men samtidig helt herlig se hva denne meget pubertale gutten lirte av seg i full fortrolighet til seg selv. Det er liksom noe ekstra stt ved en hormonell gutt som prver vre bde st, tff og sjarmerende, og alt p n gang, mens han skriver en dagbok til seg selv!

Overraskende ofte i diktform. P engelsk! Haha!

Nei alts, det er s mye gull i de bkene at jeg vet ikke hvor jeg skal starte.

Frst tenkte jeg at det vil bli helt umulig f Peter til lette p slret for resten av verden, men tidligere i dag kom jeg p en mulig lsning. For midt under frokosten spurte han om han kunne se lrdagens semi-finale i Fotball-EM p pub med min svoger. Jo da, svarte jeg, ikke noe problem det.

Men n tenker jeg.. Hva om det kanskje er et lite problem allikevel, men at han selvflgelig fr lov dersom jeg skulle f lov til ta en biiitteliten titt i et par gamle bker..?

I s fall er det bare glemme Skam og Isak, for Peters pubertale poesi gr alt annet en hy gang. Jeg lover! ;-)

 

/ La oss bli p nittitallet litt til!

* Flg Konatil p Facebook *

OP svarte!

Etter at jeg postet innlegget "Utdrag fra en hemmelig dagbok" tidligere denne uka, sendte jeg alts min store ungdomsforelskelse, OP - en melding p facebook. Jeg mtte simpelthen finne ut av om han husket noe som helst av det jeg hadde skrevet om i dagbkene..

Og det tok ikke mange minuttene fr ordene "Sett 23.03" dukket opp under meldingen jeg hadde sendt ham. S hadde han alts lest den.

Men s ble det stille.

Og da fikk jeg noia. I 1997 var jeg overbevist om at jeg var for ung og barnslig for ham, siden han tross alt var nesten 2,5 r eldre enn meg. Men n, i 2016, hadde jeg alts skrevet en melding til ham p facebook der jeg spr ham pent om han kan ta en titt p bloggen min. Jeg vet ikke helt om setningen "Jeg har nemlig blogget om deg.." gir en god eller drlig flelse..? Haha!

S fulgte en hel evighet med nervs neglbiting og urolig trasking hit og dit. Plutselig fltes det som vre tilbake i 1997 igjen...

Men s..

 

 

Iiiiik! Jeg er helt sikker p at jeg kjente et blaff av sommerfugler flaksende rundt nedi magen. (Sorry Peter, jeg har ikke sett OP siden verden min gikk under da han sluttet p ungdomsskolen, men jeg hper du forstr)

Han hadde svart!

Og selv om jeg husker ham som en veldig snill og hyggelig gutt p ungdomsskolen, s kan jo litt av hvert ha skjedd p tjue r.. Men jeg burde jo visst at jeg ikke hadde noe bekymre meg for.

For ikke bare svarte han, men han bekreftet at han husket tida fra dagboka godt, og at han syns det var morsomt lese det jeg hadde skrevet. Jeg spurte om han visste at jeg var p knrna etter ham, og det kunne han selvsagt bekrefte med et "selvflgelig" ;-) Han skrev ogs at han bare hadde gode minner, selv om han var veldig sjenert p den tiden og "redd for ta initiativet"..

Han utdypet selvflgelig ikke dette noe videre, men jeg har jo selvflgelig kjempelyst til tolke dette som at han hadde litt flelser for meg ogs. Jeg kan i alle fall forst at han ikke turte prve seg - bare se p hu her, litt av et stkke ;-)

 

 

Det viser seg at OP i dag er tobarnsfar, og at de i sommer er p flyttefot hjem til Larvik igjen. Tilbake til det samme lille stedet som vi vokste opp p nittitallet, og her Peter og jeg har bodd de siste tre rene.. Han flytter dessuten bare et steinkast unna hallen, og gleder seg til begynne spille hndball igjen til hsten.

.. Tilfeldigvis p samme lag som Peter spiller p..

Oh lord. Dette lukter comeback for dagboka! ;-)

 

/ Neida. Joda ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Utdrag fra en hemmelig dagbok

Yabbadabbadoo! "How to open a lock with no keys" ga s sannelig resultater - to binders gjorde susen og lsen er n pnet! Den gamle, superhemmelige dagboken min har ftt luft for frste gang siden 1997 :-)

 

 

Okei, s var det Peter som klarte dirke den opp for meg, men det spiller jo ingen rolle. pnet er pnet, og jeg har endelig skummet meg gjennom side p side med berettelser som oser av alt fra sommerfugler i magen til bunnls fortvilelse over kjrlighet som aldri ble gjengjeldt :-(

Akk, for en tff periode i livet! Det begynner allerede p barneskolen, jeg fikk min frste kjreste da jeg var 11 r gammel. Han gikk i klassen min, het Truls og hadde bursdag p samme dag som meg. Det er mye som tyder p at det var litt smkaotisk da det ble slutt etter 1 r og 1 mned:

 


"Jeg hadde tenkt sl opp for noen dager siden, men gjorde det ikke." Haha!

 

P barneskolen var det lite nytt melde om, men s begynte det. Ungdomsskolen. Herreminhatt for en tid! I gr traff jeg en ungdomsskolelrer som mente at man burde hatt et frir nr puberteten satte inn for alvor, og jeg kunne ikke vrt mer enig! Om ikke kroppen boblet over av hormoner generelt, s gjorde jo de uttallige forelskelsene snn at konsentrasjonen forduftet totalt.

Og mye tyder p at det var lreren min Ove, som fikk meg til brste stvet av pennen igjen (i den beste levetiden vi har!):

 

 

La meg bare si et par ord om Andr. Denne gutten skapte alts s mange intriger i jentegjengen vr, at det skulle ikke vrt mulig. Vi var jo selvflgelig forelsket i ham alle sammen, og det var ikke s rart - han var bde ddskjekk og en snn type som var langt over gjennomsnittet god i bde hndball og fotball. Ingen av oss fikk noensinne utvekslet et eneste ord med ham, men det hadde ingenting si. Forelskelsen var ndels.

Men tro det eller ei, bare et par mneder senere var Andr glemt. Jeg husker faktisk enda hva som skjedde den vinterdagen hjertet mitt oppdaget gutten i niende. Jeg hadde fritime, og plutselig fikk jeg ye p en stakkar som kom hinkende p krykker. Jeg spratt opp for pne dren for ham, og han smilte og sa takk.

Det var det hele.

Men da var det gjort <3

 

 

Jeg husker hvor forferdelig det var da det gikk opp for meg at han gikk siste ret p ungdomsskolen, og at det bare var to mneder igjen til sommerferien. Hvert eneste friminutt gikk ut p lokalisere hvor han befant seg, og jeg grublet natt og dag p hvordan jeg skulle f ham til oppdage meg, og da helst innse at vi var skapt for hverandre.

 

 

Men sommerferien kom, og OP hadde fortsatt ikke innsett at han mtte f opp ynene for den lille jenta i sjuende. Den sommeren og hsten var helt grusom, jeg trodde verden skulle g under i flere mneder. Da det nrmet seg nyttr begynte jeg endelig se framover igjen, men da skjedde det noe veldig uventet:

 

 

 

Herregud, sorry Anders! Litt av et utbrudd, men greia var at jeg fikk snakke med ei venninne av OP i telefonen den samme kvelden, og hun pstod at siden Anders hadde vrt forelska i meg, s hadde OP holdt seg unna. Jeg visste ikke at Anders hadde vrt forelska i meg, men Anders visste godt at jeg var helt p knrna etter OP.

Jeg ble naturlig nok knust av hre det, men samma det: OP hadde ringt meg p nyttrsaften! P HUSTELEFONEN! Dette var jo fr mobiltelefonens tid, s det m ha vrt s vanvittig stort for meg..

Etter dette ble det stille i dagboka, men jeg mener huske vi var p et par alene-hjemme-fester den vren. Men til tross for et par roligdanser, skjedde det ikke noe mer mellom OP og meg - og historien slutter der.

S.. Kjre Andr. Kjre OP. Ungdomstiden min hadde definitivt ikke vrt den samme uten dere. Dere vet det ikke selv - men takk for at dere lrte meg om livet! <3 Hihi.

 

 

/ Tror jammen jeg skal se om jeg finner OP p facebook, og sende ham en melding og hre om han husker noe av dette ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Tips og triks p Ikea

ta turen til Ikea p en lrdag er jo vanligvis ikke spesielt smart.. Men nr det derimot er lrdag i slutten av juni, og solen skinner - da er det veldig f som lar seg friste av innendrs handel p et stort varehus! Siden Peter og jeg skulle en tur til Oslo i dag, benyttet jeg anledningen til overtale min kjre mann til stikke innom Ikea p vei hjem.

Peter var selvflgelig ikke veldig gira, men siden vi har knust s mange av yndlingskjkkenglassene at vi snart ikke har flere igjen i skapet, mtte han faktisk innrmme at det var behov for en sving innom.

Vi var veldig sultne da vi ankom, s vi lp rett opp i kafeen for f oss en liten matbit. Jeg anbefaler alle g rett til matfatet nr man skal handle p ikea. De fleste tenker at man skal handle litt frst, og s g for spise - eller enda verre; handle alt frst, og spise helt til slutt. Dette er rett og slett ikke bra. Man trenger energi for navigere seg rundt p Ikea, og det aller, aller verste som kan skje - er nr n eller flere i reiseflget blir hangry. Da er det bare gi opp og reise hjem.

 


Akkurat ankommet Ikea - allerede 78% hangry. Mat. N.

 

Da jeg bodde i Oslo for en del r siden, tok jeg rett som det var ikea-bussen ut til Slependen, for kjpe litt smtterier til leiligheten. Jeg har alts sett en del par-krangler, og hissige damer og menn som iherdig prver overbevise partneren om at det blir mye bedre med en grnn sofa eller et sort kjkken. Det beste var den gangen jeg overhrte et eldre ektepar, hvor damen snudde seg til mannen sin og spurte:

- "Hvilken av disse putene liker du best? Den gr eller den bl?"

Mannen kan ikke ha rukket tenke seg om engang, for svaret kom s kjapt at jeg forstod at dette var en kar som hadde skjnt det:

- "Nei, jeg liker den samme som deg, jeg - s det trenger du ikke sprre om.."

Haha! Selv om jeg var singel selv p den tiden, lrte jeg der og da hvor viktig det er velge sine kamper i et forhold :-)

I dag var jeg forvrig sjukt fornyd med at Peter var s hjelpsom, for han svinset rundt og lette etter ting for meg hele tida. Jeg syns liksom det gikk mye kjappere enn vanlig, og plutselig stod vi ved kassene. Peter smilte tilfreds, og jeg tenkte faktisk at det var mulig jeg hadde tatt feil hele tida - kunne det vre at han trivdes litt p Ikea likevel..?

Det var ikke fr jeg sjekket snapstoryen hans n i kveld, at jeg oppdaget videoen han hadde filmet i smug inne p varehuset:

 

"Jeg har n gjemt meg mellom noen skuffer.. Trikset er late som man leter etter noe for frua - mens man sakte men sikkert gr mot utgangen.."

 

/ Det blir nok lenge til neste ikea-tur :-P

* Flg Konatil p Facebook *

En hemmelig dagbok

Sammen med de gamle skoledagbkene jeg fant p loftet til Mormor og Este, dukket det ogs opp tre dagbker som jeg ikke har sett p veldig mange r! S i dag har jeg lest og humret og levd meg tilbake til det som fles som et helt annet liv :-)

 

 

Jeg var 7 r da jeg fikk min frste dagbok til jul, og jeg fler nesten jeg har blitt kjent med meg selv p nytt ved lese ordene jeg knotet ned for svimlende 27 r siden.

Jeg var riktignok ikke srlig ivrig p skrive, og mye tyder p at jeg var ganske forvirret over hele dagbok-fenomenet. Det kan virke som jeg skrev for et strre publikum, og flere steder str det at: Det er ikke jeg som heter "jeg", men "Christina":

 


Haha! Greit presisere :-P

 

Etter denne siste oppklaringen, var det stille fra meg et par r - helt til jeg mtte f ned p papiret at foreldrene til Sigrid var skilt. Og at Sigrid "sikert syntes det var litt leit." Men s begynner jeg f taket p dagbok-stilen:

 

 

 

Etter denne lille historien er det stille helt fram til Kong Olav dde i januar 1991. Da hadde jeg tegnet et stort, svart hjerte med teksten:

"I gr ble KONGEN dd. Det var trist for alle. Onsdag skal Kong Olav begraves. Det er leit syntes jeg."

Jeg kan ikke huske at jeg var s opptatt av kongehuset, men nyheten om kongen ble uansett overskygget av gladsaken: "Julie og Anette og Jeanette har vrt med meg hjem fra skolen."

Men dere som flger meg p snap vet jo at det sannsynligvis er i den siste dagboka at alt det morsomme kommer! For i denne boka skrev jeg da jeg gikk p ungdomsskolen, tida da jeg var s forelska at jeg holdt p spy hver eneste dag. Det er sikkert derfor denne dagboka er forseglet med en ls.

 


Bilder fra min fortvilte snapstory..

 

Og selv om nesten alle dere som har sendt meg snap-melding mener at jeg br klippe av lsen, s har jeg planer om klare dirke den opp i dag. Det er liksom noe juks over delegge den.. Peter er i ferd med google "How to open a lock with no keys", og jeg hper det gjr susen!

Hvis ikke har jeg et siste ess i ermet.. I gr kveld fikk jeg nemlig denne meldingen fra min lillesster, som penbart hadde behov for lette litt p den drlige samvittigheten hun har bret p siden nittitallet. Mye tyder p at hun har et triks eller to lre bort nr det gjelder dirke opp sm dagbok-lser..

 

 

Oppdatering flger! :-)

 

/ Snap: umulius82

* Flg Konatil p Facebook *

Minner fra loftet

I dag var jeg en tur p loftet til besteforeldrene mine for se om jeg kunne finne noen gamle barnebker til snnen min. Og der oppe, i den spede lysstrimen fra lommelykten, ramlet jeg plutselig over en eske jeg dro kjensel p..

Esken m ha blitt satt der som en slags mellomlagring da mamma og pappa solgte barndomshjemmet mitt for mange r siden, og gleden var stor da jeg skimtet mine gamle skoledagbker som ikke har sett dagslys p tjue r!

Og det er vel frst nr man finner en gammel skoledagbok, at man innser hvor mye livet har forandret seg siden man var fjorten..

Jeg m bare dele dette, for jeg synes det var s stt. For bare fordi man plutselig blir forelska i en ny fyr, s lar man jo ikke en hel side i skoledagboka g til spille av den grunn ;-)

 

 

/ Haha! :-D

* Flg Konatil p Facebook *

Flau krig

I gr tok vi en spontantur p hytta, og etter alt letekaoset som har regjert her hjemme de siste dagene, var det en befrielse komme seg bort litt. Vi er s heldige ha hytta til foreldrene mine bare en liten svipptur hjemmefra, og det er s deilig slippe lange timer i bil fr vi er framme.

Ekstra koselig er det nr mamma og pappa er der selv ogs, og jeg er glad jeg har funnet meg en mann som ikke har problemer med vre seg selv rundt sine svigerforeldre. Hvis han fler for ta seg en strekk i sofaen med ei pute p hodet, ja s gjr han bare det!

 


(Fra min snapstory: umulius82)

 

Vi fikk koblet skikkelig av et par dager, men da vi satt i bilen p vei hjem i kveld, var det raskt tilbake til virkeligheten igjen. For da oppdaget jeg tilfeldigvis at Side2 hadde delt innlegget jeg postet i gr, og jeg kjente umiddelbart at jeg fikk lyst til synke gjennom bilsetet.. For denne lille "ubetydeligheten", der Peter leter etter noe jeg har endret her i heimen, har alts blitt til en "krig" - og jeg er serist p grensa til rdmende flau.. Off - det som bare er en liten fillesak!

 



 

 

Men men. N i kveld kom i alle fall katta seg ut av sekken - Peter vet hva det er jeg har gjort, og om han fant det ut selv eller om jeg mtte fortelle det, kan du se "live" i den rykende ferske videoen han nettopp har postet her. Jeg er forresten takknemlig for at han ikke ga meg tid til ordne hyttehret eller skifte fra hytteantrekk fr jeg mtte stille opp foran kamera. Han er grei snn ;-)

Snn atte ja.. This is it: Onsdag kveld sjekket jeg alts kalenderen for finne ut hva slags sppel som skulle tmmes dagen etter, og da jeg s det var restavfall bestemte jeg meg for av-ise det lille fryseskapet vrt p kjkkenet. Dette har irritert meg veldig lenge, og for f til det, mtte jeg flytte alle frossenvarene over i det store fryseskapet vi har i boden. Mens jeg ryddet ut av det lille skapet, fant jeg ut at dette var en ypperlig anledning til ta en skikkelig kasterunde.

Jeg har nemlig en tendens til fryse ned matvarer, og glemme dem. I flere r. Peter irriterer seg grnn over dette, han har til og med sendt meg masse linker med informasjon om hvor lenge forskjellige frosne varer holder seg i fryseren, haha.. La meg bare si det snn at det var en del gammel datostempling inni det skapet som burde funnet veien til spla for lengst ;-)

Det er jo ikke s ofte man roter rundt i skuffer man vet er fulle av gamle matvarer, derfor tenkte jeg at det kunne vre morsomt se hvor lang tid det ville ta fr Peter la merke til det. Hele denne balubaen var alts bare ment som en artig liten filleting - ikke flere dager med blogginnlegg og et engasjement fra leserne hans som jeg aldri har sett maken til!!

Fler jeg m si unnskyld. Det var bare godt ment :-)

 

 

/ Men n m jeg g og finne forlovelsesringen min ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Storm i et kjkkenglass

Jada. Snakk om sette i gang en gigantisk storm i et stakkars lite kjkkenglass! Hadde jeg visst at min kjre mann kom til lage blogg-baluba av at jeg stilte ham et lite, ubetydelig sprsml (les innlegget hans "Ser du noe nytt eller?" her) - s hadde jeg virkelig veid mine ord..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For n gr flesteparten av Peters mange tusen flgere rundt og grubler p hva det er jeg har gjort som Peter enda ikke har oppdaget. Jeg har gjort noe, men hva?

Da jeg oppdaget at han hadde blogget om det, ble jeg frst flau - fordi det virket p Peter som at han trodde det var en kjempeviktig ting. Men s begynte jeg lese alle de gode (og mindre gode) forslagene fra leserne i kommentarfeltet, og inns at det ikke er annet enn komisk hele greia. For da alt dette skjedde, og jeg spurte Peter om han hadde oppdaget noe nytt i det siste, s fulgte jeg opp med at det var en ting som jeg trodde at han faktisk ville bli litt glad for. Dette husket han ikke selv da han skrev blogginnlegget sitt, men det gjorde jo forslagene i kommentarfeltet enda artigere :-)

Mine favoritt-forslag:
- At jeg har ftt en ny kvise p haka
- At jeg har fjerna all alkoholen i skapet
- At jeg er gravid
- At jeg har barbert leggene
- At jeg har ftt rumpeimplantat
- At jeg har voksa barten

Det morsomme er jo at han fortsatt ikke har funnet ut hva det er jeg har gjort, selv om jeg fler p meg at det er like rundt hjrnet n.. Og det verste er jo at uansett hva det viser seg vre, s kommer det til bli et gigantisk antiklimaks bde for leserne og for Peter selv, haha!

Vr s snill huske p det da, nr han avslrer hva det er - at dette ikke var ment som en sak for bloggen.. Herregud, tenk om det var at jeg hadde tatt en piercing p et sted sola sjeldent skinner? Eller at jeg hadde vrt innom dagkirurgen og operert bort et par hemoroider? (Bank i bordet, mtte de aldri komme tilbake) Herregud, da ville hele denne balubaen blitt en smule pinlig, eller?!

Ja, ogs m jeg nevne en liten ting til. I gr kveld ropte Peter med selvsikker stemme fra kjkkenet at han hadde funnet ut hva det var, men at han "ikke gadd g og sjekke det ut n". S da var jeg litteranne lurefis, og svarte "ja, s du m G for sjekke det ut?"

Og da ble han skikkelig forvirret igjen..

Jeg hadde litt drlig samvittighet for dette, men da jeg tidligere i dag oppdaget at han hadde postet et innlegg p bloggen sin som jeg ikke fr lov til lese, s forduftet all drlig samvittighet som dugg for solen. Jeg skjnner virkelig ikke hva det innlegget kan handle om, men jeg har bestemt meg for holde meg unna bloggen hans.

Men i gjengjeld skal han i alle fall ikke f et eneste hint om hva det er jeg har gjort ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ It drives him c r a z y !

* Flg Konatil p Facebook *

Fuglelopper og traskeduell

Det er jo ikke s lenge siden Peter flyttet inn i dobbeltsenga igjen, men allerede etter den frste natten begynte jeg tvile p om det var en god id likevel...

Jeg vknet nemlig opp morgenen etter med noen rde prikker p ryggen. Frst trodde jeg det var utslett, men da det begynte kl noe helt infernalsk - forstod jeg at det skyldtes noe katta mi pleide drasse i hus p nitttallet, nemlig fuglelopper.

Sier ikke at loppene var Peter sin feil, men det er jo littegranne nrliggende skylde p ham, da. Han liker jo tross alt rulle rundt p plenen mens han sparker fotball med ungene og snt. Men jeg bestemte meg for gi gubben og loppene en sjanse til - og det var bra, for loppene er vekk og gubben oppfrer seg rimelig greit i svne for tida. Det har faktisk bare vrt noen f episoder der han har vaset rundt uten ml og mening. Et par ganger har han lurt p hvem i alle dager jeg er, men det m jo bare sprite opp forholdet for hans del..

 

A young couple in bed has problems and crisis. divorce and separation.

 

Og nr vi frst er inne p soving i samme seng, s er det mange som spr hvordan det gr med den store svnduellen! Jeg sikter til min lille konkurranse mellom gubben og meg, som jeg sparket i gang for tre mneder siden. Det som begynte som en slags lsning p gubbens lakenskrekk, og fortsatte som et internt oppgjr om hvem av oss som klarer karre til seg mest svn i lpet av en natt.

Vi kjpte hvert vrt aktivitetsarmbnd (Fitbit, siden mange spr - ikke sponset) som vi har hatt p armen stort sett kontinuerlig siden vi fikk dem, og jeg fler meg helt hekta. Men ikke for mle svnen! For ganske overraskende har hele svnduellen tatt en uventet vending, det tok nemlig ikke mange dagene fr mammahjertet inns hvor deprimerende det var sjekke svnloggen hver morgen.. Da fr man jo bare se svart p hvitt hvor lite man faktisk sover hver natt!

Jeg ble rett og slett smstresset av f "bevis" p at jeg sover for lite. Og for Peter funket det heller bedre etterstrebe "Offline o'clock" (logge av mellom kl. 22.00 og 06.00) for komme seg tidligere i seng om kvelden. Derfor blste vi en lang marsj i hele duellen :-)

Men! Armbndets primre egenskaper skulle jo vise seg vre effektive som bare det! Det er ikke uten grunn at den kalles en aktivitetsmler, for den teller bde skritt og antall trapper man labber i lpet av en dag. Det anbefales jo g minst 10.000 skritt om dagen, og jeg har n innsett at disse skrittene ikke kommer av seg selv.. Fitbit'en er innstilt slik at nr man runder 10.000 skritt, s vibrerer armbndet mens det blinker og jubler - det fles nesten som en liten fest, haha :-)

 


Oh yes :-)

 

S n har mlet om sove mest, blitt forvandlet til traske lengst. Og det er faktisk kjempeartig sjekke hver kveld hvor mye vi har gtt i lpet av dagen. Peter vinner nesten bestandig, men s jukser han ogs.. For det str i bruksanvisningen (som jeg har lest - men som Peter nekter lese) at man skal ha klokka p den ikke-dominerende armen.

Dette blser Peter i, og jeg trodde faktisk han forstod greia da han presterte runde 10.000 skritt en kveld vi satt ved kjkkenbordet og spiste en sen middag. Fitbit'en satte i gang feiringen, s Peter tikket alts angivelig inn de siste skrittene mens han satt stille og skar opp en stor biff..

Da fr jeg heller tape den duellen og vinne kveldens soveduell, for n skal jeg hive meg i loppekassa (bokstavelig talt) og prve f s mange timer p yet at jeg tr sjekke resultatet i morgen ;-)

 

/ Nattis :-)

Les ogs:
- Hemmelig kodesprk
- yelegens dom

Det kan ha vrt tilfeldig..

Det er jo ingen hemmelighet at jeg blir rimelig oppgitt nr Peter kaster seg over nye ting uten tenke seg om frst. Som den gangen han plutselig bestemte seg for sykle Trondheim - Oslo. P bysykkel.

- "Det blir kult det, da!", sa han - mens jeg satt der med en nyfdt snn i armene og syns det hrtes ut som en litt drlig id.

Men etter grsdagens Surstrmming-challenge, har jeg innsett at jeg aldri mer skal klage p impulsiviteten hans - s lenge jeg slipper vre med! Peter tok utfordringen om spise Surstrmming p strak arm, og han lovet leserne sine at jeg ogs skulle vre med nr boksen ble pnet.

(Hvis du ikke allerede har sett videoen av hele seansen, s finner du den her. Legg merke til alle fluene som svirrer rundt oss mot slutten, haha!)

 

 

Det begynte som forventet, for jeg regnet jo med at lukta kom til vre grusom.. Men av en eller annen merkverdig grunn ble den bare verre og verre ettersom minuttene gikk. Det var som om stanken krp under huden og formerte seg der.. Nei, jeg klarer rett og slett ikke forklare det.

Men det var jo da Peter var ferdig med sin lille smaksprve, og vi gikk inn (!) for trekke litt frisk luft, at vi forstod hva som kom til bli det virkelig store problemet.. Hvor pokkern skulle vi gjre av djevelskapen?! Ingen av oss var spesielt interesserte i g ut p verandaen igjen, og det var helt uaktuelt ta med lukten av rumpe og lik inn i huset..

En leser spurte Peter om vi skylte boksen fin og blank fr den gikk i gjenvinningsspla, og det kan jeg herved fortelle at vi IKKE gjorde. Jeg er i overkant opphengt i kildesortering, men denne gangen var det helt uaktuelt! Peter gikk faktisk med p at det fikk bli han som stod for ryddingen: His challenge - his problem. (Sorry ass, men hadde du kjent lukta, s hadde du ikke tilbudt deg hjelpe til du heller)

Etter nrmere tretti minutter med diskusjon, var dette den beste lsningen vi klarte komme opp med:

1. P med engangshansker.
2. Holde den fulle Surstrmmingsboksen over en brepose, og balansere den forsiktig bort til skogsholtet rett nedi gata.
3. Grave et hull i bakken.
4. Tmme rester av "dd gammel mann som har spist en annen dd gammel mann", ned i jorda.
5. Putte den tomme boksen inni plastposen og knyte godt igjen.
6. Grave igjen hullet.
7. G hjem igjen og putte posen med boksen oppi enda en pose
8. Putte posen med boks oppi pose sammen med engangshanskene oppi en ny pose - og knyte ekstremt godt igjen.
9. Kaste alt i sppeldunken.

Men det var ikke fr senere samme kveld at jeg forstod omfanget av hva vi hadde stelt i stand. For da jeg gikk tur med hunden nedover veien, hadde jeg helt glemt den nedgravde Surstrmmingen ved skogsholtet, og blodet frs til is i rene mine da jeg snublet over denne lille stakkaren:

 

 

Det kan selvflgelig ha vrt tilfeldig.. Men nr restauranter har mttet holde stengt i opptil to uker etter ha pnet en surstrmmingboks i lokalet, mistenker jeg sterkt hva som har skjedd. Den stakkars lille musa har vrt p kveldstur og inhalert en stor dose Surstrmming og bare gitt opp p stedet. Jeg er ikke 100 % sikker p at den var dd, for den kan definitivt ogs bare ha besvimt p grunn av lukta.

 

/ Uansett, ikke skyld p meg :-)

* Flg Konatil-han-som-forhpentligvis-har-lrt p Facebook *

reproppene som forsvant

I helgen pakket vi hele familien i bilen, bde tobente og den firbente - fr vi suste avsted mot Akershus. Vi var nemlig bedt i 3 rsbursdag til Peters yngste nev, og det var ekstra koselig takke ja til fest. For nr sant skal sies har vi vrt virkelig drlige p stille i familiebursdager de siste rene, med to timers reisevei har vi glimret veldig med vrt fravr.

Men i helgen passet det alts for alle - og da vi atptil fikk tilbud om overnatting hjemme hos den lille jubilanten, ble det stor stemning! :-)

 


Nr pappa pakker bilen..

 

Det ble en super bursdag og en fin dag for store og sm, og barna smilte fra re til re da de kom p at vi ikke skulle hjem fr dagen etter.

Vi skulle f sove i kjelleren, p en sovesofa p barnas lekerom. Lillesnuppa fikk lne en reiseseng, mens fireringen skulle ligge i midten mellom Peter og meg. Litt utp natten gikk det selvflgelig som det mtte g. Plutselig l vi fire stykker i den trange sofaen, og balanserende ytterst p kanten husker jeg at jeg p et tidspunkt tenkte:

- "Hvis jeg bare putter i repropper n, s sovner jeg kanskje bittelitt raskere.."

Jeg vet ikke hvor logisk den tanken var, men jeg hadde i alle fall et sett med repropper liggende i toalettveska rett ved siden av sofaen. S jeg stappet en inn i hvert sitt re, og inns kjapt hvor deilig det var ikke hre p smmumlingen fra en sovende mann, og ukjente lyder fra et ukjent hus.

Tidlig neste morgen vknet jeg av to sm barn som lykkelig oppdaget at de befant seg p lekerommet, og bare kunne sprette ut av sovesofaen og fortsette leken fra i gr. Den lille handlevogna ble trillet fram og tilbake, til lyden av kopper og kar som klirret hyt fra mini-kjkkenet i kroken.

Da vi hrte resten av huset vkne til liv etter en god stund, tasset vi opp alle mann - og dagen var i gang!

Det var ikke fr noen timer senere, da jeg skulle ned i kjelleren for pakke sammen tingene vre fr hjemreisen, at jeg kom p det.. reproppene! Hvor i alle dager hadde det blitt av dem..? De befant seg ikke i rene mine da jeg vknet.. Hadde jeg tatt dem ut i lpet av natten? Hadde jeg lagt dem et lurt sted i halvsvne?

 

Orange ear plugs isolated over white background

 

Jeg tittet i toalettveska. Under hodeputa. Inni putetrekket. Under dyna. Under flere puter, under flere dyner, inni lakenet, under sofaen - overalt. reproppene var sporlst forsvunnet.

Jeg pakket ned alle tingene vre, ryddet bort puter og dyner - slo opp sovesofaen, men reproppene var vekk. Jeg tok til og med en runde i lekekroken, for sjekke om ungene kunne ha tatt dem med dit.

Herregud. Hva skulle jeg gjre n? Skulle jeg si fra til vertsskapet fr vi dro? Hvis barna deres finner to oransje sm, myke propper p lekerommet, s er det mine brukte repropper?

Jeg fant ut at jeg selvflgelig fikk si fra om det som hadde skjedd, men utrolig nok glemte jeg hele greia i alt kaoset som oppstod da vi skulle pakke oss ut i bilen. Jeg hadde mer enn nok med forsikre meg om at vi hadde ftt med oss alt, at alle var ferdig tissa og at vi skulle komme oss avgrde snn at lillesnuppa kunne sove i bilen.

Men i gr kveld kom jeg plutselig p at jeg hadde glemt si fra. Jeg bestemte meg for sende min svigerinne en melding mens jeg gikk kveldsturen med hunden. Men da jeg var halvveis i meldingen, mtte jeg putte mobilen i lomma for plukke opp etter Teo som hadde gjort unna sitt kveldsrituale. Og det var da jeg oppdaget det.

For midt oppi hans lille kveldsrituale, perfekt plassert opp toppen som to oransje rer p en brun liten bjrn...

reproppene.

 

/ Jeg hadde helt glemt hvor sulten den hunden kan bli :-/

* Flg Konatil p Facebook *

PS! Vinneren av Liberos fotballdrakt er trukket - gratulerer til Hilde! Vinneren er kontaktet p mail :-)

, du lille brudekjolen min

I dag skulle jeg lete etter ei jakke i et skap vi sjeldent bruker. Og der inne, midt blant bortgjemte hengere med dressjakker og gamle kjoler, skimtet jeg plutselig noe hvitt. Frst forstod jeg ikke hva det var, men s husket jeg.. Det var jo brudekjolen min!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ja, rettere sagt, det som skulle vrt brudekjolen min. Sommeren 2014 hadde nemlig Peter og jeg store planer om gifte oss! Men s skjedde det som ikke skulle skje. Brura fikk kalde ftter..

Neida :-)

Joda. Det var faktisk akkurat det som skjedde.

Jeg har nemlig aldri klart se for meg at jeg skal g opp et kirkegulv med alles yne rettet mot meg. Jeg blir helt varm av tanken p gifte meg med mannen jeg elsker, men et stort bryllup med masse gjester og stor sthei.. Jeg tror rett og slett ikke det er noe for meg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vren 2014 begynte vi leke oss med tanken p et lite bryllup. Presten, som jeg fant ved en tilfeldighet for mange r siden, var til og med klar for vie oss. Han hadde ordnet en liten kirke i Oslo, og vi tenkte bare ha med forlovere og nrmeste familie. Men s en kveld, snakket Peter med presten p telefonen. Og han ville bare dobbeltsjekke om vi var helt sikre p at vi ville ha et s lite bryllup som mulig.. Det var jo denne ene muligheten, liksom? Ville vi ikke ha med resten av familien ogs? Kanskje noen venner?

Og da var vingle-petra i gang. For da visste jeg plutselig ikke hva jeg ville lenger, for jeg var hormonell og fl og fire mneder p vei - s jeg hikstet og sa at Peter fikk bestemme, men han sa at det fikk bli opp til meg, for det var jo jeg som var jente og sikkert hadde drmt om f vre brud hele livet, men jeg visste jo ikke hva jeg hadde drmt om, og ville jeg egentlig ha et brudebilde med en kjempekul p magen - i det ene yeblikket syns jeg det hrtes skikkelig fint ut, som et herlig minne for resten av livet, i det andre yeblikket var jeg livredd for at bryllupsbildene kom til bli vonde se p dersom noe mot all formodning skulle g galt under fdselen (jeg har fdt to ganger, og i forkant av begge gangene har jeg vrt overbevist om at det ikke kom til g spesielt bra), og hva med mormor og bestefar, kom de til bli lei seg siden de ikke ville orke reise helt til Oslo for overvre vielsen?

Og snn har det seg at den lille, enkle, hvite gravidkjolen (som jeg kjpte for 799,- i en eller annen nettbutikk) fortsatt henger i skapet. Med prislappen p. Den satt mye finere da jeg hadde svre gravidpupper og struttende mage - og da jeg spurte om Peter kunne ta et bilde av meg med en pute p magen bare for gy, ble han sjukt skeptisk..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men nr jeg ser p dette bildet n, innser jeg at det hadde gtt helt fint gifte seg med en kul p magen. S n angrer jeg litt p at vi ikke bare gjorde det. Men jeg er i alle fall helt sikker p at det blir bryllup en vakker dag, da. Jeg kommer til kjpe meg en ny kjole som ikke trenger pute p magen og sokker i bh'en, men det blir bryllup.

Og det er jo tross alt det viktigste :-)

 

/ C + P = Sant

* Flg Konatil p Facebook *

En skikkelig hemmelighet

I dag skjedde noe som gjorde at jeg holdt pusten samtidig som rten paniske tanker raste gjennom hodet.

Jeg satt ved kjkkenbordet og spiste middag med den lille familien min, da Peter plutselig henvendte seg til fireringen:

- "Du, da jeg hentet deg i barnehagen i sta.. S fikk jeg hre av en av de voksne at du hadde fortalt de ansatte en hemmelighet i dag?"

Jeg mtte blikket til Peter, fr jeg kikket bort p snnen vr som satt ved enden av bordet. Frst rynket den lille pannen hans seg mens han tenkte, s nikket han plutselig bekreftende fr han spiddet en matbit med gaffelen og puttet den i munnen.

Sekundene tikket, men ingen sa noe mer.

- "Ehm..", kremtet jeg forsiktig, "En hemmelighet..? Hva da?"

Den lille gutten var tydelig opptatt med middagen, s jeg kikket nervst p Peter. Men Peter bare nikket, fr han fortsatte:

- "Ja, og det var visst en skikkelig hemmelighet ogs, eller hva?"

Ved bordenden nikket fireringen n iherdig, og jeg stoppet tygge - selv om jeg hadde munnen full av mat.

Herregud. En skikkelig hemmelighet.. Hva i alle dager kunne han ha fortalt de ansatte i barnehagen? Jeg kjente jeg begynte svette i hndflatene.. Jeg visste ikke at han hadde hemmeligheter engang! Men barnehageansatte hrer vel rimelig mye rart i lpet av en dag, s hvor ille er det egentlig nr de ser seg ndt til ta det opp med foreldrene nr de kommer for hente?! Dette kunne umulig vre bra.

- "Vil du si hva hemmeligheten var selv?", sa Peter forsiktig, "Eller skal pappa fortelle det.."

Den lille gutten trakk likegyldig p skuldrene, og Peter m ha oppdaget at jeg satt musestille med et blikk som lyste av fortvilelse. For n smilte han til meg fr han fortsatte i en beroligende tone:

- "Hemmeligheten handlet om lillessteren din, ikke sant?"

Mer nikking fra bordenden. S kom det:

- "Ja. Jeg sa en skikkelig hemmelighet. Jeg sa atte Nora ELSKER Freddy Kalas."

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Puh! ;-)

For mer moro fra barnemunn, les ogs:
- Faen, dere..

Nr gubben graver i veska

- "Hvor la du lommeboka mi og bilnklene som jeg ga deg i sta?", spurte Peter.

- "Jeg la dem i veska mi", svarte jeg, "Vent to sekunder, s skal jeg finne dem for deg.."

Jeg stod ved kjkkenbenken og renset en grillet kylling, og hadde derfor hendene fulle.

- "Kan jeg ikke finne dem selv, da?", mumlet Peter.

- "Neida", svarte jeg nervst, "Jeg gjr det, jeg! Bare vent litt, jeg er straks ferdig med kyllingen.."

- "Glem det, hakke tid. Jeg ordner det selv", hrte jeg Peter si, allerede fremme ved den sorte veska som stod lent mot veggen ute i gangen. Jeg kjente et snev av panikk, fr jeg ropte:

- "Vent! Ikke.. Bare la meg finne dem for deg, okei?"

Men Peter latet penbart som om han ikke hrte meg, og jeg mtte tenke fort idet han byde seg ned og strakk hendene mot veska:

- "STOPP!", ropte jeg, "Okei, hr nye etter n! Nklene og lommeboka ligger sammen i rommet i veska som er innerst mot veggen. Innerst, hrer du? Ogs helt til venstre. V-E-N-S-T-R-E! Ikke midt p, ikke til hyre. Bare rett ned til venstre. Finner du dem?"

Jeg s bare den brede ryggen hans, men lyden av romsterende hender ndde helt bort til der jeg stod.

- "Peter! Ikke rot, okei?", smskrek jeg, "Bare stikk hnda rett ned helt til venstre der. De ligger rett ned der, det er jeg 100% sikker p.."

Fortsatt bare lyden av romsterende hender.

- "Peter!", ropte jeg p nytt.

- "Herregud!", kom det plutselig fra gangen, "For et helvetes kaos! Hvordan er det mulig ha s mye drit oppi ei jvla veske? Gr du rundt og drasser p dette hver gang du er ute? Hva skal du med alt dette? To notatblokker? Holder det ikke med n? Femten kulepenner? Haha! I tilfelle 14 av dem ikke virker..? Lypsyl, hndkrem, solkrem, handlenett, drikkeflaske, gamle papirer, fire bleier, to ladere, antibac-servietter, antibac-flasker.. Her er et par sandaler! Haha! Har du med deg ekstra sko nr du er ute??"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg trakk pusten dypt. S fortsatte jeg rense kyllingen.

- "Der ja!", hrte jeg etter en stund, "Nkler og lommebok."

Jeg gikk ut i gangen og det var akkurat som jeg fryktet. Der det fr hadde sttt kun en ryddig veske, s det n mer ut som et sted. Veska var splittet p midten og innvollene l strdd overalt. Mitt perfekte system, slitt i fillebiter av en illsint okse. Veska som inneholder s mye, men ikke en ting for mye. Myrdet.

S kjre Peter, kjre alle menn: Vr s snill, ikke let. Dere leter med mannehender som er klumsete og grove. Dere graver bare vilt som om dere var p sporet av noe stort. Dere bryr dere ikke om hele det delikate kosystemet som er en nennsomt pakket veske.

Dere tror kanskje bare det handler om nkler og tyggis, men for oss er det en hel verden der nede. Det er et system i kaoset, et system dere aldri vil forst. S vr s snill: Neste gang, la meg finne nklene. For se deg romstere i veska mi, er som se en flokk pirajaer g ls p en saftig biff.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Kjre menn, dere vil aldri forst.

* Flg Konatil p Facebook *

Morgendagens stjerner heier med rumpa!

/ Sponset innlegg

I helgen sparket vi endelig i gang hyttesesongen med grilling, iskrem og fotball i strlende solskinn! Og det er frst nr vi kommer p hytta til mamma og pappa om sommeren at vi virkelig tenker over hvor store barna har blitt siden i fjor. Srlig lillesnuppa, som har gtt fra vre en liten bylt i skyggen under parasollen, til sparke fotball med storebror p gresset foran hytta.

I fjor l hun bare og s p, men i r er hun hakket unna grisetakle fatter'n og sette ballen rett i krysset ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og derfor er det ekstra moro at Libero har en egen fotballkampanje n, med skikkelig tffe fotballbleier! I forbindelse med fotball-EM i sommer, vil Libero UP&GO og Libero Comfort i en begrenset periode ha et design som er inspirert av fotball og fargene fra det norske flagget.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Selve kampanjen gr ut p lfte morgendagens stjerner, som er dagens bleiebarn. Tenk p det! Et eller annet sted, akkurat n, lper fremtidens Ronaldo rundt og sparker ball. I bleie. Det er en morsomt tanke, det :-)

I hver bleiepakke finnes unike koder, og alle som registrerer 12 koder p Libero sine sider, mottar en fotballdrakt med eget navn p ryggen! Drakten falt veldig i smak her i huset, selv om det er en rimelig misunnelig storebror som gjerne skulle hatt en selv ogs..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

KONKURRANSE!
Har du lyst til vinne en fotballdrakt (str 86/92 - uten navn p ryggen) til en liten forballsparker? Legg igjen et "Ja, erru gren!" eller noe annet smart i kommentarfeltet, s trekker jeg en tilfeldig vinner. Men husk fylle inn mail-adressen din snn at jeg fr kontaktet deg!

Mens du venter i spenning, kan du sjekke ut denne lille fotballfilmen som Libero har laget, med morgendagens stjerner i st fotball-action:

 

 

/ Tro det eller ei, men morsomt design gjr faktisk bleieskiftet artigere :-)

* Les mer om morgendagens stjerner og Liberos fotballbleier *

Tilbake p soverommet

Noen vil kanskje mene at jeg er litt skrotnisse.. Men jeg syns alts det er fint rose folk. Hvis jeg leser en skikkelig bra artikkel i en avis for eksempel, s hender det at jeg sender skribenten en mail hvor jeg skriver hvor godt jeg likte artikkelen. Ikke noe snikksnakk liksom, bare en hyggelig mail med rene fakta. Stemmen til Ronny Brede Aase er et annet eksempel; jeg syns det er s fantastisk vkne opp til den hver morgen, at jeg sendte ham en facebook-melding i 2010 for fortelle ham det.

Kanskje er det nettopp p grunn av dette, at jeg setter snn pris p tilbakemeldinger fra dere som leser bloggen min. Jeg tar til meg bde ros og ris, begge deler er like viktig - men innimellom m jeg innrmme at jeg blir helt fnisete av alt dere fr med dere!

For siden jeg "bare" skriver om hverdagsting, blir jeg veldig overrasket de gangene det oppstr tilbakemeldings-storm i innboksen min. Som for eksempel at jeg bruker tanntrd etter tannpussen eller at jeg plukker liljekonvaler i mai. For tanntrd skal jo brukes FR tannpussen, og hvordan kan jeg finne p ha liljekonvaler i hus - vet jeg virkelig ikke hvor giftige de er?!

Men n spesiell ting har toppet engasjements-lista.. Og som en slags takk til alle dere som har sendt bekymrede meldinger og kommentarer om temaet, s har jeg en gladnyhet p lur:

Peter har flyttet inn p soverommet igjen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Oh yes, det at Peter og jeg har sovet p hvert vrt soverom har nemlig vist seg vre til stor bekymring for flere av mine lesere. Mang en gang har jeg jo fortalt at Peter og jeg sover litt her og der som det passer seg, frst og fremst fordi vi har mttet finne lsninger der alle i husstanden fr mest mulig svn. En periode sov jeg p gjesterommet med lillesnupp, en periode hadde vi en madrass p gulvet inne hos fireringen.

Og det er jo selvsagt ikke bra! sette forholdet p pause fordi man setter barna foran alt annet, det kan straffe seg med tiden, det. Plutselig sitter man der med store barn - og frst da lurer man p om ikke gubben skal flytte tilbake fra gjesterommet. Ogs oppdager man at man trives best med sove alene, og da kan man angre da! Tenk om det er for sent?

S n har vi alts tatt grep. Peter is back.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

S n gleder jeg meg til svngjengeri stort sett hver eneste natt, angrep p usynlige tyver i klesskapet, snorking, smprumping og ikke minst lyden av gnissende tenner. Men han er min lille smprump, og det fles veldig godt ha ham tilbake igjen :-)

 

/ Krysser fingrene for at det ikke er for sent ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Nr gubben blir borte

Noen dager fr man bare nok. Nok av den kranglete strekken i ryggen. Nok av grinete unger som nekter sove formiddagshvil. Nok av den masete kjerringa som gnler om hva som m kjpes inn til middag. Nok av unger som roper: - "Se n, pappa! Se n, pappa! S du det, pappa? Se n, pappa!"

P dager som dette pleier jeg finne Peter i "time out" p do. Eller p verandaen, under teppet p sofaen, p senga, p gulvet i stua, i garasjen eller i boden.

Men i dag ble time-out'en hans ekstra lang, for han var rett og slett borte vekk. Og det var ikke fr vi hrte et fly p himmelen og kikket opp, at vi oppdaget ham..

 

 

Da vet du at gubben er desperat etter litt egentid, da :-)

 

/ Flaks han ikke trillet ned.. :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Den skyldige

Herregud. Jeg har funnet ut hvem som tuklet med Jacob Oftebro.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
yetukling - p godt norsk..

 

For noen uker siden oppdaget jeg jo at noen hadde tegnet med kulepenn p det nydelige bildet mitt av Oftebro. Et bilde som har hengt p kjleskapsdren og hilst oss god morgen i snart tte mneder! (Les innlegget her)

Flere av dere mente det mtte vre Peter som hadde gjort det, eller at han hadde ftt en av ungene til gjre det for ham. Men jeg vet jo hvor ekstremt drlig han er til juge, s denne gangen var jeg rett og slett skrsikker p at det ikke var ham.

Men s en kveld, overhrte jeg Peter som snakket i telefonen:

- "Du kdder?"

Stillhet.

- "Ja, er du sikker? Har han innrmt det, eller hva?"

Enda litt mer stillhet.

- "Men.. Hvorfor?!"

Pause.

- "Herregud, det er s typisk han.."

Mer stillhet.

- "Neida, det gikk greit.. Men det var jo en grunn til at hun hadde hengt det bildet p kjleskapsdra liksom.. Hun syns det var veldig fint, da.."

N satt jeg i stua med rene p stilk, fryktelig nysgjerrig p hvem som var i andre enden. Jeg begynte f en gryende mistanke.. Og da Peter endelig avsluttet samtalen, tittet jeg inn p kjkkenet og sa i en sprrende tone:

- "Var det moren din, eller?"

- "Ja. Hvordan visste du det?"

Jeg kastet et blikk mot kjleskapsdra, der stakkars Jacob fortsatt hang med sitt sorte kulepenn-blikk. S tittet jeg bort p Peter igjen, som nikket bekreftende:

- "Jepp. Det var fattern."

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og svigerfar bare..

 

Alt dette fant jeg ut rett fr avreise til Spania - ferien vi skulle tilbringe sammen med nettopp svigerfar og svigermor. Jeg var alts ikke rent lite spent p om Oftebro kom til bli et tema p turen..

Men n kan jeg herved informere om at svigerfar og jeg har vrt p tur sammen i 10 dager, der han har visst at jeg har visst - og jeg har visst at han har visst, og ingen av oss har nevnt det ovenstende med ett eneste ord.

Men vit dette kjre svigerfar.. At hvis den dagen kommer, at favorittboka di tilfeldigvis helt plutselig har falt i do, s var det ikke meg ;-)

 

/ Men jeg vet at du vet at jeg vet.. ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Adis jordbrsandaler!

N tror jeg det skal bli fint komme hjem til Norge igjen! Ikke at vi har lyst til forlate Spania, men det er liksom begrenset hvor lenge man orker lese en blogg som bare skriver om det herlige sydenlivet.. Eller hva? ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det har gtt litt trtt p bde blogg og snap for min del her nede, men jeg m nesten legge skylden p Peter. Fler han har kapret de beste historiene og de beste snappene, den sniken!

Om f strakser setter vi oss alts p flyet hjem, og mine ben er like hvite som da vi kom for ti dager siden. Ikke at jeg er s opptatt av brunfarge, men du vet.. Jeg hadde kanskje hpet se forskjell p meg og min lille datter p 1,5 r.

Vi har i alle fall smurt oss godt med solfaktor, og ferien har vrt tipp topp! Svigers har tatt hensyn til at jeg m spise mat hver tredje time for ikke klikke, og svigermor har trlet skobutikker med meg for finne sandaler i strrelse 35.

Tro det eller ei fant jeg ikke et nytt par - men jeg valgte likevel la de slitte, jordbrduftende tyggis-sandalene mine finne veien til sppelbtta her nede :-)

 


Snufs :-(

 

Jeg er som vanlig livredd for fly, men hvis alt gr etter planen og vi lander trygt i kveld - s oppdateres denne bloggen fra norsk jord om en liten stund :-) (Vi m bare se siste episode av Skam frst)

/ Hjem til leirskoleflelsen :-/

* Flg Konatil p Facebook *

Flg p Facebook