hits

juni 2017

Null stress med ugress

Dette visste dere kanskje ikke, men jeg er gift med verdens staeste mann..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For i starten av juni fikk vi endelig ut fingeren, og kom i gang med gjerdeprosjektet vrt. Hele hagen skulle gjerdes inn, snn at hunden vr kan lpe fritt uten snike seg gjennom hekken og over til naboen.

I prosessen fant jeg, til Peters store fortvilelse, ut at vi "fikk gjrra det ordentlig" nr vi frst var i gang. Og etter mange runder med overtalelse gikk Peter til slutt med p luke skikkelig under tuhja-hekken frst, for deretter fylle p med toppbark snn at det s litt pent ut.

Da jeg skrev om det p bloggen, fikk jeg en del tips fra dere lesere om at det var helt ndvendig legge duk under barken, hvis ikke ville ugresset vokse opp igjen p null komma svisj.

Og er det noe jeg har lrt i lpet av de to rene jeg har blogget, s er det at tipsene jeg fr i kommentarfeltet som oftest er mer troverdige enn alle treffene p google tilsammen. Derfor sa jeg til Peter at vi mtte kjpe duk.

- Duk?!, snftet han, "Hva i all verden skal vi med det? Vi luker skikkelig nr vi frst er i gang, ogs fyller vi p med s mye toppbark at ugresset ikke har en sjanse."

- "Men..", begynte jeg.

- "pp pp pp, ikke noe men. Det er ikke noe vits i legge duk under barken, jeg lover. Bare vent se."

Jeg begynte skjnne hvor dette tok veien:

- "Men Peter..", fortsatte jeg, "Alle sier jo det samme.. Uten duk er det kjrt! Kan vi ikke bare gjre det da? S slipper vi tenke mer p det?"

- "Neeeeeida, blir s fint atte!"

- "Men hva med den hersens skvallerklen, da? Jeg har lest at den danner et gigantisk rotnett og at den nesten er umulig bli kvitt.. Vedder for at den ikke lar seg stoppe av litt bark.."

- "Joooda.", svarte Peter bastant, "Det er ikke mange planter som klarer seg uten lys, vettu."

S snn var det med den saken.

Men til vr store overraskelse skulle det alts vise seg at gubben hadde rett, og at alle dere snille tipsere tok feil..! Se bare hvor fint det ble - ikke et ugress i sikte, bare nydelig bark s langt yet kunne se:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Problemet var bare at det holdt seg fint i snn cirka.. Fire dager. S begynte den frste lille grnne ugress-spiren strekke seg mot sola. Deretter fulgte en til. Og enda en. Og femten til.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tittei!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I'm skvallerkl. I will never leave you. Never.
 

Gubben har sklart ikke lagt merke til det enda, s n sitter jeg spent p gjerdet mens jeg venter p hva han gjr nr han oppdager det.. Vil han rske dem opp og late som ingenting, eller kommer han til innrmme at han tok feil?

Jeg tipper p det frste ;-)

 

/ Note to self: Stol p leserne, ikke gubben ;-)

Nytt fresht treningsty

/ Annonse

Det er fredag, og etter min andre PT-time vurderer jeg n endre navn fra "Kona til" til "Stiv og Stl". Jeg kan nesten ikke g i trapper, og enda har jeg ikke begynt merke den fantastiske energien man skal f av trene... Men i flge mange av dere, s kommer den etterhvert!

Det triveligste er jo hre at flere av dere har hengt dere p, og kommet dere ut av sofaen etter ha vrt stttemedlemmer p diverse treningsstudioer i litt for lang tid. Og siden vi er flere i samme treningsbt, tenkte jeg at det muligens ogs er flere enn meg som trenger nytt treningsty?

Treningsgarderoben min trenger i alle fall en oppfriskning etter ha ligget brakk i femten r - og ingenting er vel bedre enn kunne gjre noen kupp nr man frst skal fornye garderoben :-)

N er det salg, og her har jeg samlet noen av mine favoritter!


1. Treningsbukse 2. Tights 3. Sports-BH 4. Treningsjakke 5. Svart treningstopp 6. Rosa sportstopp
 


1. Tights 2. Nike tights 3. Asics tights 4. Oransje tights 5. Nike topp 6. Sports-BH
 


1. Hvit tights 2. Blomstrete tights 3. Svart treningstopp 4. Nike treningstopp (sort) 5. Hvit treningstopp 6. Adidas t-skjorte
 

Jeg gleder meg til noen av disse dumper ned i postkassa, snn at jeg kan bytte ut de altfor trange treningstoppene og de slaskete treningsbuksene som har ligget p vent siden starten av 2000-tallet.

S gjenstr det se om nytt, fresht treningsty hjelper p treningsmotivasjonen :-)

 

/ God fredag!

En fremmed fyr ved navn Peter

I dag morges da jeg skulle sjekke Facebook, gjorde minner-funksjonen meg oppmerksom p noe ganske s trivelig...

For i dag er det nyaktig 7 r siden en helt fremmed fyr ved navn Peter sendte meg en venneforesprsel p Facebook!

Tenk det, for bare syv r siden visste vi ikke hvem den andre var engang. Vi hadde bare tilfeldigvis en felles kompis, som p denne dagen la ut en statusoppdatering som bde Peter og jeg svarte p. Og av en eller annen grunn, sendte alts Peter meg en venneforesprsel - og lite visste vi at det skulle bli starten p vr historie.

Enda skulle det ta seks mneder fr vi fikk kontakt, men plutselig en dag begynte vi chatte.

Og n sitter vi her.

Med to barn, en hund, et hus, to blogger, masse thuja-hekk, et soverom som skal males, crocs, trampoline i hagen, barnehage-tegninger p veggene, sentralstvsuger, og kjrlighet.

Masse kjrlighet.

/ Facebook, ass

Feriefylla med ungene

Sommer. Sol. Endelig ferie. En iskald l. Eller to. Eller tre. Spass har jeg fortjent. Det er ferie. Barna klarer seg, de leker s fint, s.

Two glasses of beer on a beach

Det er et halvt r siden jul, et halvt r siden jeg fikk hre at jeg var en jvla idiot - flere ganger daglig. For jeg hadde ramlet over den hjerteskjrende videoen til alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL, noe som resulterte i at jeg skrev dette blogginnlegget som vekket bde sinne og glede hos tusenvis av nordmenn.

Innlegget mitt hadde ett eneste budskap: At alle skulle tenke seg om en ekstra gang fr man kastet innp bde l og akevitt til julematen nr det var barn tilstede.

Jeg hadde helt rlig ikke trodd at dt var noe bli forbanna for.

Men forbanna var det mange som ble, og jeg var tydeligvis en idiot som nsket ta fra nordmenn kosen. For herregud, Christina: "Det m da vre lov KOSE seg, og hvis du ikke klarer ta ett glass vin eller en l til maten uten snvle, er det faktisk DU som har et problem."

Og der burde jeg jo kanskje lagt meg flat. For jeg var s dum at jeg oppriktig talt trodde det var mulig kose seg uten alkohol. Tenke seg til.

Men blant alle disse kommentarene dukket det opp veldig mange som gjorde meg bare enda mer glad for at jeg hadde postet innlegget. Nemlig alle dem som hadde ftt deler av livet sitt delagt fordi noen i nr familie ikke klarte bare ta n l. Og alle de historiene fikk meg til forst at det m vre lov si ifra. Minne om at kos med alkohol ogs har en mrk skyggeside.

Og n er det sommer. Alkoholsalget gr opp, vi gr i feriemodus, vi skal ikke p jobb neste dag og vi trenger ikke kjre bil. Og da er vi der igjen. Jeg er p ingen mte avholds selv, og jeg kommer til nyte en kald l i sola i sommer - men ikke med barna til stede.

For jeg mener ikke at alle m slutte drikke alkohol, bare at man tar litt ekstra hensyn nr barn er involvert. Selv AV-OG-TIL-organisasjonen jobber ikke for at man skal slutte drikke alkohol, men at alkoholbruken skal reduseres der det kan vre farlig eller g ut over andre.

Og feriefylla med ungene, gr ut over ungene.

Det er ikke snakk om ikke f lov til nyte alkohol, det er snakk om ha det i bakhodet. At n l til kan vre n for mye. Og det siste du vil, er at den ene len blir det ene minnet ungen din sitter igjen med fra sommerferien 2017.

Multicolor flip-flops on wooden background. Summer family vacation concept

/ Alle barn fortjener en ferie full av gode minner, ikke fulle voksne

Catfight p Snapchat

Angry girls fighting holding hair
 

Det er mange som hevder at det ikke er mulig skrive om noe som helst i 2017 uten at folk blir fornrmet. Og jeg m jo innrmme at jeg har ftt mange snodige tilbakemeldinger i lpet av de to rene jeg har blogget.

For eksempel den lrdagen jeg la ut en Snap om at vret var trist og grtt. Da ble faktisk flere mektig irriterte fordi det ikke er noe som heter drlig vr. Men det m da vre lov si at vret er trist og grtt uten at det oppfattes som provosering?

Jeg prver ikke fyre meg opp nr det dukker opp sure tilbakemeldinger - jeg svarer p massevis av kommentarer, mailer, meldinger og snapper hver eneste dag. Og uansett tone, s liker jeg svare konstruktivt og ganske hyggelig tilbake, spass forventer jeg egentlig av meg selv.

Men innimellom renner det over for meg ogs - og det var akkurat det det gjorde for en liten stund tilbake.

Dagen var svidt i gang, og jeg visste jeg hadde et sted mellom 20 og 30 ubesvarte mailer som ventet i innboksen. Jeg blir fort stresset nr det trner seg opp med ting p vent, og denne dagen hadde jeg atptil bestemt meg for blogge om ufrivillig barnlshet. Jeg var livredd for trkke noen p trne, og snne innlegg tar ekstra lang tid skrive.

Uansett. Dagen var i gang, men s trengte plutselig Macen en oppdatering. Og det var ikke gjort p et blunk, s mens minuttene tikket avsted, pnet jeg Snapchat. Foran meg hadde jeg funnet to hrstrikk, og kom p noe jeg diskuterte med en venninne for mange r siden, nemlig at det gr en aldersgrense for hvor lenge man kler g med musefletter.

For det frste, dere som flger meg p Snap, vet at jeg legger ut litt av hvert. Noe er kanskje gjennomtenkt - mens andre ting definitivt ikke er det. For min del er det det som er gy med Snap: Her og n, this is me.

Umiddelbart etter posting av museflettene, begynte det tikke inn snapper fra flere av flgerne mine. De fleste skrev at aldersgrensa gr ved barneskolealder. S kom det overraskende mange tilbakemeldinger fra flere som hadde mdre som fortsatt gr med fletter - og som ppekte at de var mer eller mindre uenige i det valget. S fulgte noen bilder av jenter p min alder med musefletter og store glis - med pskriften: "Vi er da ikke for gamle, vel!".

Men s pner jeg en Snap som gjr at jeg fyrer meg opp. Den var fra ei som startet meldingen med skrive at hun var stor fan. S fulgte en liten tirade om at aldersgrenser for hva kvinner kan og ikke kan ha, var helt uakseptabelt. At hun penbart hadde tatt feil av meg, og at det siste vi faktisk trenger er en allmenn aldersgrense for hrfrisyrer.

Og jeg ble alts s oppgitt. Glemt var nsket mitt om svare konstruktivt og hyggelig tilbake - for det er jo ikke snn at jeg aktivt gr inn for provosere p Snapchat, selv om alt kan vris og vendes p i 2017.

Jeg ble rett og slett skikkelig irritert over at noe som kun hadde som hensikt vre en litt artig pausesnap for holde stresset mitt under kontroll, ble oppfattet som en politisk agenda mot musefletter p voksne.

S for frste gang i min blogghistorie fyret jeg meg opp og svarte, med samme mynt. Jeg skrev at det siste jeg trenger, er bli fortalt hva jeg skal mene om en sak. Jeg er 35 r gammel og klarer tenke selv. At jeg vel m ha lov til si hva jeg mener - selv om ikke alle ndvendigvis er enige?

P en mte fltes det litt godt svare tilbake, men samtidig flte jeg meg utrolig barnslig. Og littebitt bitchy. Men den drlige samvittigheten varte ikke lenge, for plutselig dukket det opp svar fra min provoserte flger.

Og hun fortsatte med beklage seg over at hun penbart hadde tatt feil av meg. For hun hadde heiet p meg som en stemme for det motsatte av mer eller mindre skjulte normer i dagens samfunn. At hun hadde begynt flge meg etter at jeg hadde skrevet om mammakroppen etter fdsel. Men hun hadde alts tatt feil av meg. Beklager. Hun skulle aldri sagt noe.

S prvde jeg forklare at joda, jeg heier p mammakroppen - men jeg syns fortsatt jeg er for gammel til g med fletter. At datteren min kler det mye mer enn meg. At dette sikkert ikke er den gjengse oppfatning, men at det n en gang er min personlige mening.

S fortsatte vi sende sm stikk fram og tilbake en liten stund - helt til jeg plutselig inns at jeg mtte trekke pusten. Jeg begynte rett og slett fle meg uggen. Herregud, her satt jeg og kranglet som en umoden fjortis! Jeg var jo ikke ute etter provosere noen med mine struttende musefletter, jeg var bare ute etter lage litt god stemning p Snapstoryen min.

S jeg skrev neste melding i en litt vennligere tone. Og da svaret kom tilbake, tror jeg det var flere enn meg som hadde trukket pusten.. For plutselig hadde samtalen endret retning totalt.

Ut av ingenting, ppekte jenta i den andre enden at grunnen til at man reagerer p ting, er at man fler seg truffet p en eller annen mte. Og at nr man fler seg truffet, s fles det bedre lange ut mot triggeren enn endre seg selv. Jeg hadde trigget henne - og hun hadde respondert. Neste gang skulle hun heller fokusere p jobbe med seg selv, slik at det ikke trigget henne nr noen mente noe om henne og hennes hr. I dag hadde hun ftt en velse i dette - s tusen takk.

Og der satt jeg. P grensa til sjokkskadet over ha gtt fra vre eitrende forbanna - til bli litt misunnelig. Snakk om innsikt!

Plutselig inns jeg at ogs jeg hadde lrt noe denne dagen: Man skal ikke vre s rask med dmme folk, som oftest ligger det noe mer bak det de sier.

S da takket jeg for at jeg hadde ftt en skikkelig velse selv, fr jeg spurte om vi fortsatt var venner. Og det var vi :-)

 

/ Man skal kanskje ikke kimse av en catfight p Snapchat ;-)

Kondis som en murstein

Vet ikke om det er Peter eller jeg som har vanskeligst for tro det.. Men min frste time med personlig trener er unnagjort! Og det gikk som det mtte g...

P fredag skrev jeg at jeg i bursdagsgave av min kjre mann i r, fikk adgangskort til et treningssenter. Sammen med kortet fulgte ogs en time med personlig trener, samt en kroppsanalyse - du vet en snn brutalt rlig maskin som mler kroppens fett- og muskelsammensetning, BMI og biologiske alder.

Jeg har som sagt ikke trent p over 15 r, s det sier seg selv at det var en spent og skrekkslagen jente som skulle til pers og vise slappe muskler, for frste gang p en hel evighet.

Kroppsanalysen hadde jeg faktisk ikke tenkt s mye p i forkant, annet enn at jeg var ganske sikker p at muskelmasse-prosenten min kom til ligge greit under gjennomsnittet...


Iiiiik!
 

Men da maskinen printet ut en lapp med resultatene etter f sekunder, og jeg fikk se at min biologiske alder var 20 r (!) - skjnte jeg at maskinen og jeg var mer enn gode venner ;-)

Peter mente det "mtte vre kdd" at jeg var 20 r, og PT'en kunne bekrefte at det nok var noe misvisende ettersom maskinen kun tar hensyn til forholdet mellom hyde, vekt, muskel- og fettsammensetning. Og siden jeg er ei lita jente med normal BMI, ble tallet ganske lavt. Men jeg mener.. Str det svart p hvitt, s str det svart p hvitt... ;-)

Uansett ble jeg raskt dratt ned p jorda igjen, da PT'en sa at det var dags. For jeg hadde tatt p meg treningsty i den tro at vi skulle g gjennom apparatene, s da jeg ble beordret opp p elipsemaskinen, begynte det g opp for meg hva som ventet.

PT'en skulle skreddersy et program for meg, og frst var det naturligvis oppvarming. Jeg s han skrev ned tjue minutter p arket sitt - men da jeg pustet og peste som en hvalross etter stusselige sju minutter, humret han at jeg kunne g av maskinen.. Da var jeg s gjennomsvett at jeg tror han skjnte hvor dette kom til ta veien.

- "Eh, hva slags oppvarming liker du best, da?", spurte han - og jeg lurte p om det ikke var ganske tydelig at jeg ikke hadde noen preferanser for oppvarming.. Jeg har vel ikke varmet opp siden den siste hndballkampen jeg spilte p Jenter 16 i 1998.


"Var det der bare oppvarmingen..?"
 

Styrketrening er det alts lenge siden jeg har drevet med, og det tok ikke lang tid fr jeg forstod at her m vi legge lista lavt. For ja, man fr muskler av lfte barn - men man blir definitivt ikke spesielt sterk!


"Eh, ekstra vekt..?! Nei takk, det holder i massevis med stanga.."
 


"Det m vre noe feil, det brenner i magen, skal det gjre det?!"
 


Nr du er s sliten at du m rulle deg av benken..
 

Jeg vil helst ikke skrive noe om hvor stl jeg er akkurat n - men hey: Jeg kom meg gjennom min frste treningskt p femten r! Det er jo ikke store greiene snn egentlig, men for meg er det en skikkelig seier. Og da er det p en mte litt lreit vre s stl at man nesten ikke klarer g opp en trapp :-)

S m jeg bare f presisere at Konatil ikke kommer til bli noen treningsblogg framover. For snn i frste omgang har jeg egentlig nok med skulle finne en god rutine p komme meg til treningssenteret etter at barna er i seng for kvelden. P den tiden av dgnet er egentlig det siste jeg nsker, mtte ut av dra...

Men hvis denne punkterte tobarnsmoren p mirakulst vis plutselig skulle f seg en bedre holdning...

... s kan det hende jeg legger ut en liten update :-)

Men som sagt.. Frst m det trenes. En del!

 

/ Frste skritt er i alle fall unnagjort

Ikke bare smart, men helt genial

/ Annonse

Det er n uke siden Peter og jeg kjrte i gang den store konkurransen om hvem av oss som er best bak rattet - og allerede n er vi i ferd med se resultater ;-)

Vi har alts ftt oss Smart bilforsikring fra SpareBank 1, og dermed ogs mottatt en smartplugg i posten, som vi har montert i bilen. Pluggen kobles via Bluetooth til Spinn-appen - og s er man klar for kjre, og forbedre sin kjrescore!

God kjrescore oppnr man nr man kjrer med flyt, noe som igjen gjr at man kan f lavere pris og andre fordeler p bilforsikringen. Og vi har alts valgt dra i gang en aldri s liten kjrekonkurranse for anledningen ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
100 av 100 i kjrescore, sa du? ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Let's go!
 

Og det som slo meg etter frste dag med kjring, var at konkurransen ville vrt mest fair dersom noen installerte smartpluggen uten at vi visste det.. For selv om jeg fler at jeg kjrer som jeg vanligvis ville gjort, s har Peter virkelig satt inn sttet!

Konkurransemenneske som han er, er han alts fast bestemt p vinne dette, og mannen kjrer derfor bde unormalt smidig og balansert, uten hard bremsing eller krappe svinger.

Og det har jo ftt meg til innse at det er nettopp derfor denne forsikringen er helt genial! Hensikten til SpareBank 1 er at de nsker motivere og belnne tryggere adferd i trafikken, og det virker!

For det at man hele tiden kan forbedre bilens kjrescore, samt f tilbakemeldinger p kjringen underveis - gjr helt enkelt at man blir en bedre sjfr. Jeg trodde ikke det skulle virke s bra, men det funker fordi man vet at bremsing, akselerasjon og svinging registreres.

Og det er faktisk akkurat det lille ekstra som skal til for at man fokuserer 100% p kjre med flyt nr man sitter bak rattet. Og kjring med flyt indikerer at du er en oppmerksom og en trygg sjfr - og oppmerksomme sjfrer kommer sjelden ut for ulykker.

Det er sklart ekstra moro nr man har en konkurranse gende slik som Peter og jeg har, men enda viktigere er jo tross alt selve gulroten; at man kan oppn lavere pris p bilforsikringen.

Dere som s snapstoryen min i gr, fikk se bildagboken i Spinn-appen, med oversikt over bilens score. Hver kveld titter vi n innom dagboken for sjekke status, og det er like moro og spennende hver kveld :-)

Min beste kjredag til n, er 23. juni - ganske bra flyt i kjringen, men ser jeg m jobbe litt mer med gassen:

Apropos Spinn-appen, s vet jeg at det pappaen min setter aller mest pris p, er at det flger med direkte veihjelp.. For ja, jeg ringer fortsatt Pappa dersom jeg trenger hjelp - og hver gang jeg skriver om dette p bloggen, fr jeg bestandig mange sprsml av typen: "Si meg, hvem ringer Pappa?! Har du ikke en mann?"

Svaret mitt er som alltid at Peter er s lite handy nr det kommer til bil, at kompetansen hans stopper etter "pfyll av spylervske". Men skulle jeg trenge hjelp n, s kan jeg trykke p "Veihjelp" i Spinn-appen, s finner den automatisk posisjonen der jeg befinner meg - og jeg kan bestille veihjelp direkte hos Viking.

Vinn vinn: Pappa slipper rykke ut, og Peter slipper kl seg i huet ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Trenger du veihjelp? Trykk p "Veihjelp"!
 

Jeg elsker gode reklamefilmer, og denne videoen beskriver hvor enkelt det fungerer i praksis:

nsker du ogs bli en tryggere sjfr og f lavere pris p bil-forsikringen? Les mer om Smart bilforsikring her!

/ Fortsettelse flger.. ;-)

Ikke prv dette hjemme

Torsdag denne uken var ventetiden over! tte uker etter bestilling hadde min nye sofa til tv-stua i 2. etasje, endelig funnet veien til mbelbutikkens lager - og var klar for utkjring.

Det var sklart julaften for meg, men julegleden viste seg vre kortvarig da jeg hadde glemt ta med i beregningen at vi har trapp. Vinkeltrapp. Og at sofaen selvsagt var altfor stor til at den p noe som helst vis kom seg forbi.


Nr du innser nederlaget..
 

Peter var selvflgelig ikke veldig imponert over at jeg ikke hadde tenkt p dette da jeg endelig klarte bestemme meg for sofa - og i to dager har det lille beistet sttt rett p innsiden av dra i gangen, og skapt hodebry for liten og stor.

Hvordan i all verden skulle vi klare f sofaen opp i 2. etasje? Mtte vi ty til plan B: Balkongen og tauverk?

Jeg bestemte meg for ringe Pappa, noe jeg pleier gjre nr Peter og jeg str fast. Og Pappa mente ogs at plan B var den eneste lsningen. S i gr kom Mamma og Pappa p taco - med et aldri s lite sofaprosjekt til dessert... ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mamma holder gsa, mens sofaen bres ut p verandaen..
 

Vi inns kjapt at det ville bli vanskelig heise den rett opp, men s var det et glupt hode som kom p at vi kanskje kunne bruke stigen..?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ett stykk oppgitt mann X-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Skal du bare st der oppe og ta bilder..?"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt plast for beskytte sofaen, kanskje..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den dingsen der m vel bort hvis vi skal skyve sofaen oppover stigen..?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette ser like ille ut som det var! *hold pusten*


*Holder fortsatt pusten*


*Puuuuuuuuuh*

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Greit fornyd :-)

Jeg er fortsatt helt i sjokk over at sofaen er i hus i riktig etasje, og vil samtidig benytte anledningen til advare alle andre mot gjre det samme som oss ;-)


Kosekrok - here I come!

 

/ Denne sofaen skal aldri noensinne ned igjen

Den flate konvolutten

I dag kom jeg p at det er en ting jeg helt har glemt fortelle.

Den lrdagen Peter og jeg giftet oss, var ogs bursdagen min. S da vi vknet opp p hotellrommet den morgenen, var det ikke bare en morgengave fra Peter som ventet p nattbordet - det var ogs et lite dryss med bursdagsgaver. Peter elsker kjpe gaver, og det beste han vet er overraske med flere ting.

Det klarte han ogs denne gangen, men i r var det n gave som skilte seg litt ekstra ut fra de andre. En veldig flat konvolutt. Og den viste seg inneholde noe jeg frst trodde var tull. Men det var det alts ikke. Inni konvolutten l... et adgangskort.

Peter hadde meldt meg inn p et treningssenter!

Frst lo jeg nervst, s satte panikken inn. Jeg har ikke trent p femten r. Femten r. Det er lenge, jeg vil g s langt som kalle det en evighet. Og fra vre en utrent jente i sin beste alder, var jeg n plutselig medlem av et treningssenter? Jeg var i sjokk.

Okei, s har jeg kanskje klaget litt det siste ret om at jeg fler kroppen min er i ferd med punktere litt.. At spesielt holdningen er ille, at jeg kjenner jeg har stramme brystmuskler og slakke ryggmuskler. Det er lange dager foran skjermen hver eneste dag, og jeg vet jeg er for lite i aktivitet.

S det er jo forsvidt p tide ta noen grep. Jeg vet jo det. Men selv om jeg hadde snakket om det til Peter flere ganger, s var jeg bare ikke helt forberedt p bli kastet ut i treningsverdenen p denne mten.


Kontorjobb og 15 r uten trening begynner gi resultater X-)

Men som om ikke det var nok, s fulgte det med en liten bonus med det adgangskortet:

1. Full kroppsanalyse
2. En time med personlig trener

 

/ To be continued...

Ikke bare en spire

Etter at jeg for et par uker siden s meg ndt til kaste den minste av mine to avokadosteiner fordi den lignet mer og mer p en daddel - har jeg satset alt p min gjenvrende superstein.

Og med fare for bli bde filosofisk og dyp; det viser seg alts at man aldri m gi opp hpet - og aldri miste trua! For nr selv en robust stein kan sprekke opp og vkne til liv ved kun f jevnlig pfyll av friskt vann og et par godord i ny og ne, s er det hp for oss alle ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er litt p grubleren for tida, for jeg er ikke s flink til stenge ting ute. Jeg tar dere inn, alle dere som sender meg s mange tilbakemeldinger av ulike slag. Enten det er p mail eller p snapchat eller i innboksen p facebook: Det er mange av dere som ikke har det s lett. Som opplever hverdagen som en kamp, enten dere lever med vold, har psykiske eller fysiske utfordringer, lever med mobbing, eller brer p grusomme ting dere opplevde i barndommen.

Jeg har dere i tankene mine, enda jeg sikkert burde klart distansere meg snn at jeg ikke blir s sliten. Men det klarer jeg ikke. Dessuten tenker jeg at dere trenger alle de gode tankene dere kan f. Og selv om det sikkert hres rart ut, s er denne lille avokado-fighteren min til alle dere som kjemper. Dere vet hvem dere er.

Og selv om det ser mrkt ut n, s er det ikke dermed sagt at det kommer til vre snn for resten av livet. Nr en stein kan pne seg vkne til liv p grunn av litt vann og noen heiarop, er det som sagt hp for oss alle.

Jeg heier p dere! ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/

Nesten ikke skadet engang

Det er rare greier. Nr Peter blir bittelitt smforkjla, m vi ringe legevakta. Men n som han halter som en gammel sjmann, later han som ingenting...

Jeg er litt usikker p hvor mange som titter innom bde Peters og min blogg i lpet av en dag, men jeg regner med en del av dere fikk med dere videoen Peter postet i gr kveld.

For han har lenge snakket om at han nsker lre seg ta backflip p trampolina, og i gr var dagen tydeligvis kommet. Pingle som jeg er, blir jeg som alltid veldig bekymret nr han gjr seg klar for snne prosjekter.

Jeg har for lengst sluttet komme med velmenende rd om at han m huske p at han ikke er tjue lenger, snt preller sklart av gsa som om det var vann.


Gsa <3
 

Men siden jeg er ganske pysete av meg, vet han jo at jeg ikke bestandig sttter de forskjellige pfunnene han kommer opp med. lre seg ta backflip er kanskje et ganske harmlst stunt, det er bare det at mannen veier nesten 100 kilo - og har flere kneoperasjoner p samvittigheten.

S da jeg s Peter rigge seg til i hagen i gr, stakk jeg hodet ut vinduet ved kontorkroken min og spurte om han ikke ville tenke seg om to ganger. Men han forsikret meg med et smil om at han hadde alt under kontroll, og ikke lenge etter hrte jeg ham hoppe og sprette p trampolina.

En halvtimes tid senere, kom han inn med en rliten antydning til haltende gange - og med et ganske misfornyd uttrykk i ansiktet. Jeg skjnte sklart med en gang at han hadde skadet foten.

- "Gr det bra?", spurte jeg.

- "Jada!", kom det kjapt, "Det gr veldig bra! Jeg klarte ta backflip!"

S gikk han bestemt mot trappen, og det er lenge siden jeg har sett ham s konsentrert. Det var penbart at han prvde skjule at han haltet, men hvorfor kunne han ikke bare si at han hadde skadet foten?

S gikk det opp for meg: Det kommer han jo aldri til innrmme.. For han vet, at jeg vet, at han vet - og ikke sren om han kommer til innrmme at jeg hadde rett.

Snn har det seg alts at jeg har en mann med en ankel som er dobbelt s stor som den andre, men som p dd og liv ikke skal vise at han har vondt s lenge jeg er i nrheten. Da jeg kom ned p kjkkenet mens han lagde lunsj i sta, hadde han p s hy musikk at han ikke hrte meg - og fra drpningen s jeg at han gikk fra spisebordet og bort til kjkkenbenken mens han haltet som en idiot.

Verdens strste pingle nr han fr litt vondt i halsen, men villig til blffe seg unna en forstuet ankel.. Jeg m innrmme at jeg syns det er noe skikkelig stt over det :-)

/ Gsa mi <3

Hvem er best bak rattet?

/ Annonse

Endelig skal det avgjres: Er det Peter eller jeg som kjrer med best flyt i trafikken?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For er det noe Peter og jeg diskuterer heftig nr vi kjrer bil, s er det hvem av oss som er den beste sjfren. Jeg vet jeg kjrer best, ikke bare er jeg en stdigere sjfr - jeg gruser Peter nr det kommer til hyreregelen. Jeg er kanskje ikke s god til lukeparkere, men jeg slr ham garantert p alt annet.

Peter er ikke like enig, han mener jeg, og kvinner generelt, er for usikre i trafikken - og at det frer til undvendig nling og hakkete kjring. Underskelser viser faktisk at 45% av mennene anser seg som en bedre sjfr enn sin partner - mens bare 16% av kvinnene svarer det samme..

Men n skal det alts avgjres: De neste ukene skal vi en gang for alle finne ut hvem av oss som har rett - og som kjrer med best flyt nr vi sitter bak rattet!

Vi har lenge gledet oss til teste den nye smarte bilforsikringen fra SpareBank1. Sammen med denne forsikringen flger en smartplugg som man fr i posten, den monteres enkelt i bilen, og gir deg en score p hvordan du kjrer. 

Kjrer du med flyt og oppnr en god kjrescore, vil du f lavere pris p bilforsikringen. Helt genialt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ved laste ned appen "Spinn" p telefonen som igjen kobles til smartpluggen i bilen, begynner pluggen gi tilbakemeldinger p kjringen din. Du kan hele tiden forbedre bilens kjrescore, og du vil se om du bremser, akselererer eller svinger for hardt.

SpareBank1 nsker rett og slett motivere og belnne tryggere adferd i trafikken. For kjrer du med flyt, minsker du risikoen for brbrems, rask akselerasjon og hard svingning. Og gjr du det, blir forsikringen din automatisk billigere!

Dette er for vrig bilforsikringen jeg skulle hatt da jeg kjpte min frste bil som 19-ring, da jeg satt og kldde meg i hodet da jeg skulle fylle ut estimert kjrelengde for det neste ret. For med Smart bilforsikring betaler man kun for det man kjrer, og prisen justeres for deg.

Det er mange fordeler med Smart bilforsikring:

  • Du betaler kun for den kjrelengden du faktisk kjrer. Prisen justerer for deg, s slipper du tenke p det.
  • Du fr lavere pris hvis du har god flyt i kjringen din. Du fr uansett ikke hyere pris!
  • F tilbakemelding p kjringen din mens du kjrer, s blir du en enda tryggere sjfr.
  • Har du et uhell p veien, kan du enkelt bestille veihjelp direkte i Spinn-appen.
  • Du fr egen bildagbok med oversikt over hvordan bilen din blir brukt.

Kjrekonkurransen mellom Peter og meg starter n, og neste oppdatering kommer om en ukes tid. Jeg gleder meg allerede til dra i land denne seieren s det griner etter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

nsker du ogs bli en tryggere sjfr og f lavere pris p bil-forsikringen? Les mer om Smart bilforsikring her!

/ The game is on :-)

Nr fattern er p butikken

Fredag ettermiddag mtte vi en kjapp tur innom matbutikken etter barnehagen. P handlelista sto bare noen middagsvarer, pluss et par ting Peter skulle ha med til Fifa-kveld hos en kompis.

Og jeg fr vel bare forklare det frst som sist; vi er snne folk som ikke drar p butikken med barna p slep etter barnehagetid. Vi prvde en gang, og det kommer ikke til gjenta seg.

S nr vi en sjelden gang trenger noe p butikken p vei hjem med ungene i baksetet, lper Peter inn, mens barna og jeg sitter i bilen og venter. For dere som ikke har barn, s kan jeg informere om at ting ikke har endret seg det sptt siden vi var sm selv: Det vente i en bil p utsiden av butikken i 2017 uten elektronikk tilgjengelig, er like uhorvelig kjedelig som det var fr i tida.

S p fredag hadde jeg forberedt meg litt. Jeg hadde pakket med en matpakke hver til de to sm, snn at de hadde noe gnafle p mens de satt og ventet. Og det viste seg funke, problemet var bare at veldig mange andre ogs skulle ta seg av fredagshandelen denne ettermiddagen, derfor tikket minuttene avsted uten at papsen dukket opp.

Og plutselig var matpakken til eldstemann tom, og han kunne samtidig fortelle at han hadde tresmak i rumpa. Jeg vet ikke hvem han har lrt det uttrykket av, men det dukket ganske betimelig opp etter at barnehagen hadde vrt p besk i kirken rundt psketider.

- "Ahhhh..", stnnet femringen fra baksetet, "Hvor mye skal pappa kjpe, egentlig?! Er det tjue ting, eller? Hundre?"

- "Neida", svarte jeg, "Han kommer straks. Han skulle bare ha kjttdeig og brokkoli."

- "Bare det? Ikke noe annet? Ikke noe godteri?"

- "Niks. Nada. Vi trengte et par ting til middag bare, og det er ikke lrdag fr i morgen. Alts ikke noe godteri i dag."

- "Aaaaaahhhhh", stnnet han enda hyere.

S ble det stille noen sekunder, fr han begeistret utbrt:

- "Mamma! Se p han der da!"

Jeg snudde meg, og femringen pekte iherdig mot en mann som kom ut av butikken, brende p to flasker Coca Cola.

- "Han kjper Cola, Mamma! TO flasker! Skal han i bursdag? Mamma, kan ikke vi ogs kjpe Cola i dag?"

Brus er det eneste vi aldri har i hus, regelen er at det kun er lov nr det er bursdag.

- "Nei", fortsatte jeg, "Det er ingen som har bursdag, og det blir ingen Cola."

S ble det stille i noen sekunder til.

- "Mamma?", mumlet femringen fra baksetet, "Kan jeg lne telefonen?"

Ettersom jeg vet at dette sprsmlet ogs pleier komme, hadde jeg bedt Peter om legge igjen telefonen sin, slik at jeg kunne gi den til eldstemann og min egen til lillesster, dersom det skulle bli ndvendig.

Lillesster var fortsatt opptatt med matboksen, s jeg skulle akkurat til sende telefonen til guttungen, da jeg s skjermen lyse opp.

"Din 10-p-10 liste har blitt oppdatert!", sto det, og for dere som ikke laster ned matbutikk-apper, s er dette en liste som oppdateres hver gang du betaler for varene dine i kassa. Jeg forstod med andre ord at Peter nettopp hadde betalt, og snudde meg rundt til de to sm mens jeg utbrt begeistret:

- "Se her! N str det at en snn liste er oppdatert, og det betyr at pappa har betalt for varene! Da kommer han ut n straks!"

Femringen lyste opp, og spurte ivrig om han kunne f se p telefonen. Jeg sendte den til ham, og like etter hrte jeg et fornyd "Ooo yeeeah..." fra baksetet.

Jeg trodde bare han hadde ftt ye p pappaen p vei ut av butikken, men da jeg snudde meg rundt, oppdaget jeg at femringen satt og stirret p mobilskjermen mens han gliste fornyd og hevet yenbrynene opp og ned gjentatte ganger.

- "Hva er det?", spurte jeg nysgjerrig.

- "Sjekk her da, Mamma. Lista over hva Pappa har kjpt.."

- "H?", mumlet jeg, forvirret fordi jeg helt hadde glemt hvor tekniske dagens smtroll er. Appen hadde han sklart pnet, og gutten kan jo lese..

- "Ooooo yeeeeeah..", gliste han, mens han kikket meg rett i ynene med yenbryn som fortsatte danse opp og ned, "Pappa har kjpt Coca Cola.."

Bare bursdag.. og nr pappa skal p Fifa-kveld, der alts ㋛

Hagenissene

Det er s klassisk: Peter er tidsoptimist, mens jeg vil gjrra det ordentlig ;-)

Som jeg skrev tidligere i uka, er vi n i ferd med innse at vi ikke lenger kan skylde p den forrige eieren, og at ting trenger vedlikehold. Vi er n i gang med freshe opp litt i hagen, for i lang tid har vi grublet p hvordan vi skal f opp et gjerde slik at hunden vr kan lpe ls uten bykse gjennom hekken og skremme livet av vre stakkars naboer.

Peter er s smtt i gang med sette opp et hagegjerde (Les: Hagegjerde p 1-2-treeelvete heller), og som alltid trodde tidsoptimisten av en mann at han skulle klare smelle det opp i lpet av en halv arbeidsdag.. (Han rakk 3 meter).

Da jeg s de 3 meterne han hadde ftt opp, tenkte jeg frst at han burde forsttt at det kom til ta en del mer tid enn det. Men s tok jeg en liten inspeksjonsrunde i hagen der gjerdet skal opp, og da inns jeg at, vel.. Det er jo ikke bare smelle opp et gjerde uten videre, snn Peter har planer om.

Jeg prvde foresl at han kanskje kunne bruke google for f noen tips - men han turet fram i kjent "Nsj-det-ordner-seg"-stil.

Men siden vi m ha gjerde langs thuja-hekken p alle kanter av huset, s jeg ganske kjapt at det potensielt kan bli et "gressproblem" hvis gjerdet bare smelles opp. Det vil jo da bli gress p begge sider av gjerdet, s jeg spurte Peter:

- "Hvordan tenker du klippe det gresset som havner p baksiden av gjerdet, da? Med saks?"

- "h, det ordner seg", svarte han som vanlig,

Men jeg var litt usikker p det. S i gr morges nevnte jeg s kjapt jeg kunne p innpust og utpust at vi kanskje skulle ordne bittelitt fr vi smeller opp det gjerdet.. Og Peter svarte med stirre olmsk p meg.

For i flge Peter, er dette grunnen til at ting tar snn tid. Jeg skal gjre det ordentlig nr jeg frst gjr noe. Peter misliker sterkt at jeg bestandig har en evne til ilegge oss mer arbeid, mens jeg p min side mener det er bedre gjre det skikkelig med n gang, framfor angre senere.

lreit, s tok det ganske mange runder med overtalelse, men til slutt ga far etter, og i gr bar det p butikken for kjpe toppbark!


Ikke no problem bli skitten p hendene, men sjukt praktisk med hansker!


Jeg innser at jeg m jobbe litt med hage-outfiten.. Olabukse og hvite joggesko.. X-)

Men n er vi alts godt i gang med luke skikkelig under thuja-hekken, og fjerne gress som vil havne p feil side av gjerdet nr det kommer opp. S skal vi fylle p med toppbark under og langs hekken.

Det var litt problematisk der gjerdet allerede var satt opp, men heldigvis var jo dt bare snakk om tre meter ;-)

Som med alle andre prosjekter jeg nsker f gjort skikkelig, s tar det jo litt mer tid enn frst antatt. Men n er vi i alle fall i gang, og jeg tror gubben kommer til sette pris p det nr vi blir ferdig ;-)

 

/ Det blir bra til slutt Peter, jeg lover ;-)

Hei alle menn!

I gr var Peter og jeg i Oslo i mte hos Nettavisen sammen med de andre Side2-bloggerne, og underveis i mtet dukket det opp ny og ganske uventet informasjon..

For mtet gikk over flere timer, og det var mange forskjellige ting vi skulle gjennom. Og da temaet var leserandel og statistikk og demografi, kunne sjefen vr fortelle at Peters blogg Pappahjerte, hadde den desidert hyeste kvinnelige andelen lesere av samtlige av bloggerne!

Det ble litt fnising rundt bordet, for Peter satt der som eneste mannlige blogger - og vi hadde vel alle forventet at det var en av oss andre som skulle sitte p de tallene..

Men da ble jo jeg litt nysgjerrig p hvordan det ligger an hos Konatil - for med tanke p innkomne kommentarer bde her p bloggen, Facebook og Snapchat, skulle man jo tro jeg hadde 100% kvinnelige lesere. Det er s godt som bare jenter som kommenterer - s hvordan ligger det an egentlig, er det noen kllr som stikker innom p fast basis ogs..?

Jeg fikk sjokk da jeg s tallene, det viser seg nemlig at 21% av dere faktisk er menn! Utrolig artig - jeg vet ikke hvorfor jeg ble s sjokkert, det har bare aldri falt meg inn at det jeg skriver er spesielt interessant for dere..

Det frste Peter sa var:

- H? Hva i all verden gjr de p din blogg?!

Men s, da vi satt i bilen p vei hjem fra Oslo i gr kveld, oppdaget jeg noe rrende. Jeg skulle bare kjapt sjekke kommentarfeltet p vaksine-innlegget, og gjett hva jeg fant!

Wow! En mannlig leser som kommenterer - det tror jeg er frste gang! Og jaggu har han ikke ftt med seg at jeg ikke er s stdig i engelsk.. Smelt ♥

S n vil jeg i grunnen bare si hei. Hei alle menn som stikker innom - selv om jeg ikke visste om dere, s syns jeg detta var stas! Veldig moro at dere er her, og jeg fr selvflgelig lyst til be dere om legge igjen en kommentar og fortelle litt om dere selv..

Men let's face it.. Det kommer dere ikke til gjre likevel ;-)

 

/ God fredag! Kvinner og menn

Den forrige eieren

Noen ganger fr jeg litt panikk av tanken p at vi faktisk eier et svrt hus. For det er jo helt nydelig bo i hus, men jeg kan liksom ikke huske at foreldrene mine ordnet med vedlikehold av barndomshjemmet mitt da jeg var liten.

Det bare gjorde seg sjl p en mte, men jeg innser jo n at det m ha vrt litt jobb for Mamma og Pappa ogs. Ikke kan jeg huske nr de fikk tid til ordne med ting, for dagene gikk vel i ett p 80- og 90-tallet ogs.

Men n er i alle fall Peter og jeg kommet dit hvor vi innser at ting definitivt ikke gjr seg sjl.

I fjor oppdaget vi for eksempel at huset vrt er mkkete. Jeg har aldri tenk over at hus faktisk m vaskes, men det m det visst. Og jeg har skjnt at et hus m vaskes fr det skal males, men vi hadde ikke tenkt til male huset vrt helt enda.. Eller er det snt man gjr nr man frst har vasket det?

P samme mte som det burde fulgt med en bruksanvisning nr man kommer hjem fra barselavdelingen med en nyfdt baby i armene, burde det fulgt med en bruksanvisning for vedlikehold nr man kjper et hus.

Vi er i alle fall helt grnne - men her om dagen sa Peter noen av de klokeste ordene jeg har hrt ham si p seks r:

- "Christina.. Det er bare s lenge man kan skylde p den forrige eieren."

For det er nemlig det vi har gjort fram til n - vi har skyldt p den forrige eieren s fort det har dukket opp ting. For eksempel har vi tenkt at den forrige eieren var litt slkk som aldri rettet opp de skjeve steinene som markerer skillet mellom grusen og gresset i hagen.

I fire r har vi ikke orket gjre noe med det selv. For det var litt av noen slkkfiser, de forrige eierne..

Men n er det i ferd med skje ting, for endelig har sommeren kommet til Vestfold! Og med den tror jeg jaggu arbeidslysten kom ogs, for n er det slutt p skylde p noen som helst.

Se p den rette steinen! Og Mr Handyman som bare bestemte seg for fikse det.. Jeg er fortsatt i sjokk.

Men n har jeg faktisk trua p at det kommer til bli orden i sysakene, for n har vi endelig innsett at bo i hus faktisk krever endel jobb.

.. Og at det bare er s lenge man kan skylde p den forrige eieren ;-)

 

* Flg Konatil p Facebook *

Kommentarene jeg mtte slette

Det er sikkert vanskelig forst, men jeg holder fortsatt pusten nr jeg publiserer innlegg...

Woman covering her eyes with hands isolated on a white background

For hvordan vil ordene bli tatt imot? Faller de i god eller drlig jord? Det er helt umulig forutse, men samtidig er det jo dette som gjr blogging ekstra spennende. At det til tider er litt skummelt, og lager en uforutsigbarhet som gjr at dagene ikke blir like.

Jeg visste at vaksinedebatten er noe som engasjerer, men jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at innlegget mitt skulle ta av slik det gjorde. Jeg hadde kanskje forventet noen heiarop fra engasjerte lesere som ikke har noe til overs for vaksinenektere, men ikke 10.000 likes og over 150 000 visninger. Det er rett og slett ikke til tro!

Jeg er helt i sjokk over den massive responsen - det har kommet inn nesten 200 kommentarer, og jeg har lest hver eneste en. Det som gjr mest inntrykk, er nok de som skriver at de selv har blitt alvorlig syke etter vaksinasjon - men som likevel velger vaksinere barna sine. Det str det respekt av.

Men for frste gang siden jeg startet bloggen for snart to r siden, s jeg meg ogs ndt til slette noen kommentarer. Selvflgelig ikke kommentarer skrevet av skeptiske vaksinemotstandere - for de har selvsagt ogs rett til si sin mening.

Kommentarene jeg valgte slette, gikk derimot p min egen sykdomshistorikk - og de var i tillegg skrevet p en veldig ufin mte. Jeg har meget stor takhyde i kommentarfeltet, men f slengt dritt om at jeg blant annet "stigmatiserer personer med M.E fordi jeg penbart ikke tr innrmme at jeg ogs sliter med samme diagnose", fikk meg til se rdt.

For det frste har min sykdomshistorikk ingenting med vaksinedebatten gjre. For det andre har jeg tidligere gjort det helt klart hvorfor jeg ikke nsker snakke om rene jeg var syk - og spekulasjoner om hva som feilte meg.

Det gjr meg nemlig ingenting godt blogge om sykdom. "Kona til" kommer aldri til bli en sykdomsblogg - og hva jeg skriver her inne, er helt og holdent mitt valg. Siden det penbart verserer uklarheter, fr jeg bare presisere og minne om at jeg ikke har noe ansvar overfor dere som mener dere kan lese mellom linjene hvilke diagnoser jeg "penbart" fikk for ti - femten r siden.

Jeg har aldri skrevet om dette p bloggen selv, men jeg fr alts reaksjoner som gr igjen i kommentarfeltet med jevne mellomrom. I gr toppet det seg litt for meg, derav denne oppklaringen.

For all del, jeg forstr at sykdom er et engasjerende tema, og kanskje srlig for dere som kjenner dere igjen i historikken min, men vennligst ha respekt for at ikke alle nsker ha sykdom som fokus i sitt eget liv.

Det hadde jeg i alt for mange r, og det var frst da jeg bestemte meg for peke snuta oppover, at det begynte g framover.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/

Derfor vaksinerte vi ikke barna

Dette innlegget har jeg prvd skrive i et helt r. Peter har flere ganger prvd overbevise meg om la det vre, men jeg syns historien min er viktig.

Jeg hper du tar deg tid til lese hele teksten fr du kommenterer.

Vaksinasjonsdebatten er i gang igjen, og det meldes om meslingutbrudd i flere europeiske land. Meslinger er som kjent den mest smittsomme og alvorligste av barnesykdommene, og verdens helseorganisasjon regner med at sykdommen rlig forrsaker ca. 115 000 ddsfall. De siste mnedene er smitten pvist i Norge, hos to uvaksinerte barn p henholdsvis seks r, og 15 mneder.

Professional pediatrician vaccinating baby, close up

Historien min gr helt tilbake til 2001. Da ble jeg plutselig alvorlig syk, og i rene som fulgte var jeg inn og ut av sykehus for underskelser og oppflging. Formen var veldig drlig, og det verste av alt: Legene klarte ikke finne ut hvorfor jeg var s syk. Blodprve etter blodprve, rntgen, MR, CT. Alt s ut til vre i orden.

Ukene gikk. Mnedene forsvant - og formen forble like drlig. Enkelte dager klarte jeg ikke forlate senga. Jeg ble fulgt opp av fastlege og sykehus, og etter nok en runde med underskelser uten funn, spurte jeg en dag en av legene sprsmlet som satte tankene i sving i mitt desperate og fortvilede ungdomssinn:

Kunne den drlige tilstanden min skyldes vaksiner?

Jeg husker svaret kom kjapt: Nei. Han trodde ikke det.

Men samtidig klarte de jo ikke finne ut hva som feilte meg, og ingen kunne garantere for noe som helst. Jeg hadde nok av tid til gruble der jeg l, og etterhvert som dagene og ukene gikk, og formen holdt seg like drlig, bestemte jeg meg. Den dagen jeg kom til komme meg ut av det helvete jeg gjennomgikk, skulle jeg lese meg opp p vaksiner. For om det s bare var en bitteliten antydning av sannsynlighet for at min elendige form skyldtes vaksinasjonsprogrammet, s skulle jeg finne ut hva det innebar.

Jeg hadde blitt en tviler. Og vet du hva som skjer nr man begynner tvile? Man finner svar. Ikke bare svar heller, man finner som oftest nyaktig de svarene man leter etter.

Jeg googlet, bestilte bker, leste artikler, uttalelser, s p foredrag, og kom i kontakt med andre med personlige erfaringer rundt vaksiner. Jo mer jeg leste, dess mer skeptisk ble jeg. Ingen virkning uten bivirkning, og nr det gjaldt vaksiner s bivirkningene ut til vre mange nr de frst inntraff.

Til slutt ble jeg i min desperasjon etter svar, mer og mer overbevist om at vaksiner kunne vre skyld i at kroppen min hadde kollapset. Jeg var i ferd med bli en vaksinemotstander.

S hopper historien 11 r frem i tid, ret er 2012. Jeg var i bedre form, selv om jeg langt i fra var frisk.

Jeg satt p den lokale helsestasjonen med mitt lille barn i armene. Den lille pjokken hadde rukket bli tre mneder, og det var klart for den obligatoriske frste vaksinen i vaksinasjonsprogrammet. Trene rant, jeg var livredd.

Hvordan skulle jeg forklare helsesster at jeg ikke kom til klare vaksinere snnen min? Hvordan skulle jeg forklare at jeg var livredd for at det skulle vre et snev av mulighet for at han ogs skulle havne i sykesengen og miste flere r av livet sitt, akkurat som mammaen hans hadde gjort?

Jeg prvde forklare som best jeg kunne, mens trene rant. Helsesster ble minst like fortvilet. Hun anbefalte vaksinasjon p det sterkeste, men hun kunne ikke gi meg det jeg hadde bedt om: En garanti for at snnen min ikke kom til f bivirkninger. En slik garanti var det sklart ingen som kunne gi meg. Ingen virkning uten bivirkning.

S det endte med at jeg takket nei til vaksinene.

Peter forstod at jeg var redd, men han stttet p ingen mte valget. Vi hadde mange diskusjoner, s mange at jeg etterhvert gikk ut av tellingen. For da jeg mtte Peter i 2011, var jeg p bedringens vei, og han hadde ikke sett meg da jeg var p mitt sykeste. Takk og lov for det - men det innebar samtidig at det var vanskelig for ham forst frykten min. Han respekterte den, men han forstod den ikke.

rene gikk og etterhvert ble vi tobarnsforeldre. Eldstemann hadde begynt i barnehagen, og jeg begynte forberede meg mentalt til en ny runde p helsestasjonen da det nrmet seg frste vaksine for minsten.

Jeg var fortsatt sikker p at vi hadde tatt det riktige valget, s jeg forklarte vaksinefrykten til vr nye helsesster. Hun prvde det hun kunne berolige meg og overbevise meg om at det ikke var noen grunn til vre redd, men jeg sto p mitt. Jeg var simpelthen for redd til gjre noe annet.

Men s en kveld skjedde det plutselig noe rart. Jeg kan ikke forklare det annerledes enn at jeg begynte f en gryende, uggen flelse - og det tok litt tid fr jeg klarte forst hva det var. Flelsen ble bare sterkere og sterkere, og den kvelden var det som om fornuften vknet til live etter nesten 13 r i dvale.

Plutselig inns jeg at jeg hadde blitt en snn mor. En mor som i fryktens hete hadde tatt en potensielt livsfarlig avgjrelse p vegne av to sm barn.

I tre r hadde jeg latt mine barn surfe p flokk-immunitet. Takket vre den hye vaksinasjonsdekningen i Norge, hadde mine barn vrt s og si trygge. Mine to friske barn, som burde ftt vaksinene sine - men som istedet hadde bidratt til at vaksinedekningen i Norge hadde sunket enda et bittelite hakk.

Og det er dette som er farlig. Med en gang vaksinedekningen synker, er det stor fare for at sykdommene dukker opp igjen. Alle disse sykdommene vi ikke lenger ser, siden s store deler av befolkningen faktisk vaksinerer seg. Og nr man er vaksinert, beskytter man hverandre - for nr s mange som mulig er vaksinert mot en sykdom, er det plutselig ikke s mange igjen denne sykdommen kan spre seg til.

Dagen etter "oppvkningen", ringte jeg helsesster og sa jeg hadde ombestemt meg. Neste morgen vaksinerte vi begge barna samtidig.

I dag er barna vre fullvaksinerte i forhold til alderen - og jeg tr ikke tenke p hva jeg ville gjort, dersom de fortsatt var uvaksinerte og hadde blitt smittet av for eksempel meslinger. Forhpentligvis hadde det gtt bra, men hva hvis de rakk smitte et annet barn som av ulike rsaker ikke kan f vaksiner? Tenk i verste fall om dette barnet ikke hadde overlevd?

Til n har jeg forholdt meg stille i vaksinedebatten, flau fordi jeg var en livredd mamma som trodde hun gjorde det beste for sine barn ved takke nei til vaksinasjonsprogrammet.

Men sannheten er at jeg koker inni meg nr jeg hrer om vaksinenektere som mener man blir sterkere av gjennomg sykdommene. Som mener det bare er bra at barnas immunforsvar fr litt bryne seg p.

Det kan godt vre det gr bra med dine barn dersom de skulle bli syke, men hvem er du til gamble med andres?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fredag og masse chili i kjttdeigen

Jeg elsker fredager. Det har jeg gjort s lenge jeg kan huske, og fredagsflelsen har definitivt ikke tapt seg etter at jeg ble mamma.

For hente i barnehagen p en fredag, fles ekstra koselig. Barna er klare for et par dager fri etter en lang uke, og noe av det triveligste jeg vet er nske de ansatte god helg. Egentlig har jeg lyst til kaste meg rundt halsen deres og takke for at de gjr en superviktig jobb fra mandag til fredag, men jeg fler det blir litt voldsomt. S nr jeg nsker dem en skikkelig god helg, s hper jeg liksom de forstr at jeg virkelig mener det.

Deretter brer det hjem til taco-mekking p kjkkenet. Agurk, tomat, avokado, mais, rmme, paprika, gulrot, salat, lk - omhyggelig klargjort i hver sin bolle. S lager papsen tacokrydder, mens mor dekker bordet. Og mens kjttdeigen stekes, watter vi opp anlegget, mens vi danser fredagsdansen til en eller annen lt med hyt tempo.

S skal det spises.
Tacolefser fylles.
Oisann, du skulle ikke ha tomat i likevel.
Har vi glemt tacoklypene? Vent litt, Mamma fikser.
Det der er for mye rmme. Vi m ta bort litt. Ja, jeg vet du elsker rmme, men det der blir for mye.
Hva, har dere ikke ftt noe drikke? Mamma ordner.
Neida, du trenger ikke ta salat i hvis du ikke vil. Gulrot er godt, ja, ta litt av det. Og masse avokado.
Var kjttdeigen for sterk? Peter, hadde du chili i kjttdeigen?
Okei. F se, jeg kan ta bort litt av denne kjttdeigen, s prver vi med litt ekstra avokado. Og en dsj rmme til. Snn. Kanskje noen flere mais ogs? Snn.
Oi, det var saftglasset ditt ja, det var ikke tomt. Pappa, kan du hente en klut? Litt kjapt.

Hver. Eneste. Fredag.

Men ikke i kveld. Ungene spiste rester fra i gr til middag - og har sovnet for lengst.

N lukter det taco i hele huset - og mor og far skal kose seg. I fred og ro, uten tacoklyper eller saftglass som velter. Og med masse chili i kjttdeigen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God fredag! :-)

Poker og stekte grnne tomater

Det er veldig lenge siden Peter og jeg s en hel film sammen, det begynner bli noen r siden vi bestemte oss for skrinlegge alle filmprosjekter etter litt for mange snorkerunder i hvert vrt sofahjrne ;-)

Men da Peter skulle spille poker med gutta i forrige uke, tenkte jeg trle dekoderen for se om jeg hadde noe spennende som l p vent. Vi ser s sjeldent p TV for tida at dekoderen holder seg stappfull - og jaggu, der l en film jeg hadde tatt opp for flere mneder siden, som jeg hadde gledet meg til se!


Fried Green Tomatoes - at the Whistle Stop Cafe

Denne gamle filmen fra 1991 har jeg sett veldig mange ganger, men det m vre over 20 r siden jeg s den sist. Jeg husket den var fin og litt trist, men da jeg i forrige uke satt og hulket som en unge femten minutter uti, inns jeg at jeg hadde glemt det meste..

Men alts, Buddy Threadgoode! Regner med de fem minuttene med spilletid i starten av filmen var nok til sparke i gang karrieren til Chris O' Donnell :-)


SNUFS! (Skjermbilde: Youtube.com)

Jeg vokste opp uten parabol p nittitallet, og har egentlig ikke s mange godfilmer som jeg husker godt. Filmene jeg har sett flest ganger er den obligatoriske "Dirty Dancing" (som jeg heller aldri blir lei) - og den noe overraskende "Sleeping with the enemy" med Julia Roberts.

Sistnevnte hadde mamma tatt opp p VHS en gang den gikk p NRK, og jeg tror neppe det var meningen at vi jentene skulle finne den kassetten.. For den filmen er jo dritskummel! (Se trailer her) Men jeg elsker den, og den er en av mine absolutte favoritter.

Etter at jeg s Fried Green Tomatoes p nytt, fikk jeg lyst til se flere snne gamle, fine filmer! Det m jo vre et hav av titler velge blant, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. S dersom du har en favoritt eller to som du har sett utallige ganger, m du gjerne dele med meg i kommentarfeltet! Da blir jeg glad :-)

 

/ Fortsatt ikke kommet over Buddy, men..

En ny vri

Mang en gang har bde Peter og jeg skrevet om noe av det tyngste en person m g gjennom etter ha kommet hjem fra ferie, nemlig det nesten uoverkommelige prosjektet "Rydde ut av bagen".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

pakke fr avreise kan vre slitsomt nok, men ingenting slr hvor grusomt kjedelig det er pakke ut igjen etter hjemkomst.

For et par r siden inns jeg at jeg ble ndt til gi meg selv en maksgrense p 12 timer fr bagen mtte vre tmt og ryddet bort. Helst m jeg gjre det rett etter hjemkomst, men dersom det gr lenger tid enn 12 timer, er det kjrt. Da blir bagen til gruff, du vet de irriterende tingene som legger seg som sure poteter inni hjernen et sted - og lager drlig stemning.

Livet mitt har faktisk blitt litt bedre etter at jeg innfrte 12-timers-regelen, for n fr jeg det alts unna med en gang. Skittenty rett p vaskerommet, klr som ikke ble brukt rett i skapet, ting og tang der ting og tang skal ligge, og alt i toalettveska tilbake p plass der det hrer hjemme p badet.

Problemet er selvflgelig at gubben ikke klarer flge denne regelen. Til tross for lovord fra meg hver eneste gang bagen min (og begge ungenes) er tmt, s blir bagen hans liggende i ukevis. Han sier han forstr at det hadde vrt best ta det med en gang, men han klarer bare ikke gjennomfre det.

Men da vi kom hjem fra hyttetur for snart to uker siden, tenkte jeg g for en ny vri. For nr bagen til Peter etter noen dager smelter inn i inventaret og blir borte i hans yne, fortsetter den irritere fletta av meg.

Derfor bestemte jeg meg rett og slett for se hvor lang tid jeg ville bruke p rydde ut av hans bag ogs - og ikke minst kjenne etter hvordan det fltes. For selv om det er viktig vre rause med hverandre i hverdagen, s gr det et viktig skille, nemlig der man begynner fle seg som en hushjelp. Det er nemlig ikke bra for forholdet...

Da jeg pnet bagen til Peter, oppdaget jeg til min store glede at han hadde puttet alt skittentyet i en plastpose. De ubrukte klrne l fortsatt pent og pyntelig i brettede bunker, for han har jo tellekanter i skapet sitt, og hadde puttet klrne rett i bagen da han pakket. S var det et par joggesko og to slippers, samt toalettveska.

Jeg ble nesten litt flau da jeg oppdaget at det tok meg to minutter rydde ut av bagen hans. Hvor mange minutter ville jeg brukt p gnle om den bagen dersom den hadde blitt stende i ukevis - mnedvis?

Det tragikomiske er jo at han fortsatt ikke har lagt merke til at bagen er ryddet ut av og fjernet... Men det er i grunnen ikke s nye. Bagen er vekk, kjerringa har det bra, og det kostet meg bare to minutter med grrkjedelig arbeid.

Toalettveska satte jeg riktignok bare p hylla p badet, og der str den enda. Jeg tipper han kommer til la den st - og drar igjen glidelsen og pakker den ned neste gang vi skal p tur ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Boys will be boys :-)

Venninnebesk og svnmangel

Forrige fredag var hele familien Klonk p tacomiddag hos min bestevenninne, hennes mann og to barn - hvilket selvflgelig var stor stas for bde store og sm!

Kjkkenet s riktignok ut som et kjkken skal se ut etter at tre barn p 2, 4 og 5 r har goflet i seg tacolefser s kjttdeig og mais hoppet veggimellom - men humret var p topp hos alle mann.

Det var en stund siden venninnen min og jeg hadde mttes sist, og da vi satte snuta hjemover den kvelden, ble vi enige om treffes om ikke lenge for ta igjen litt skravling. For si hva du vil om besk med mann og barn p slep - det blir kanskje mye prating, men det blir definitivt ingen skravling ;-)

S da jeg fikk melding om at mannen til venninnen min skulle p konsert i gr kveld, var jeg ikke sen be. Etter at barna var i seng, brummet jeg utover p ny, bare fire dager siden jeg var der sist.

Og det viste seg bli en veldig merkelig opplevelse! Det var alts s stille. Jeg kan ikke huske sist venninnen min og jeg satt i hver vr sofa og frte en hel samtale, uten en eneste avbrytelse.

Ingen barn som mtte tisse, ingen klatring i sofaen eller krangling om hvilke tog som tilhrte hvem p togbanen. Bare to venninner som ikke kunne huske sist de rakk fortelle en hel historie, fra begynnelse til slutt.

Haleluja.

Aberet med snne kvelder, er jo sklart at tida gr altfor fort. S da jeg plutselig kikket ut vinduet, oppdaget jeg at det var blitt i overkant mrkt ute. Jeg hadde sagt til Peter at jeg skulle kjre hjemover senest 22.30 - og da jeg kikket p klokka viste den kvart over tolv..

Det ble med andre ord sent fr jeg endelig var i seng, og da jeg ble vekket i dag tidlig flte jeg meg rett og slett delagt. Uten sammenligning forvrig, s kunne det minne om opplevelser jeg hadde i mine yngre dager da jeg vknet etter et og annet nachspill.

Det hjalp litt ganske mye da min venninne kunne bekrefte at det sto minst like drlig til hos henne i dag, og n har vi vel innsett at vi ikke er 17 r lenger og kan sitte oppe halve natta uten at det fr konsekvenser.

S n vet jeg om to slitne mammaer som straks tar kvelden - men med en skravlekonto hver som er fylt opp for en stund. Og det fles veldig bra :-)

english bulldog laying on back sleeping - 7 months old

/ Neste gang blir det lunsjtreff ;-)

Dopauser og pusterom

Nok en langhelg er ved veis ende, og atter en gang har jeg p flelsen av at Peter og jeg opplevde helgen en smule forskjellig... ;-)

For nr kvelden kommer og barna er i seng, puster jeg ut mens jeg rydder litt her, og rydder litt der. Saftglass og vannglass, leker og tegnestifter. For ikke snakke om alle eiendelene som havner i hagen p en solrik dag, typiske ting jeg rydder inn om kvelden.

Og mens jeg ryddet i gr kveld, tok jeg meg selv i tenke at selv om fridagen hadde vrt aldri s fin, s var det jo ikke til stikke under en stol at det hadde vrt hektisk.

Misforst meg rett, jeg elsker at det gr i ett fra morgen til kveld, men det innebrer ogs at de gangene man prver snike seg unna for f et bittelite yeblikk i fred og ro p do, s er det noen som roper, banker p dra, eller drar i drhndtaket etter snn cirka tte sekunder.

P gode dager klarer jeg le av det, for det er jo helt utrolig bli savnet s sterkt av noen, at man faktisk ikke kan g p do og tisse uten at himmel og jord settes i bevegelse i naborommet.

P mindre gode dager, blir jeg bittelitt oppgitt. Og det er helt greit det og. For alle trenger et pusterom i blant, og p mindre gode dager kan man bli litt smgal dersom man ikke fr pustet litt i fred. Det trenger ikke vre mye pusting heller, bare et lite avbrekk.

Men i gr gikk det alts i ett. Selv om vi var to voksne, s fikk vi rett og slett ikke satt oss nedp i lpet av dagen. Hver gang jeg prvde ta meg en pust i bakken, s var det et vannglass som veltet eller en hund som satt og siklet etter en gjenglemt leverpostei-bit p bordet.

Bare for illustrere ytteligere: Etter at jeg hadde ryddet kjkkenet for kvelden i gr, tenkte jeg at jeg skulle legge ut en Snap. Og da jeg pnet selfie-kameraet, oppdaget jeg at jeg ikke hadde p mascara.

Det er ingen big deal for meg glemme sminken, poenget er bare at jeg ikke oppdaget det fr det var kveld. Det hadde bare vrt en snn dag, der man sitter p do med dra pen for ha oversikt. Og jeg var overbevist om at Peter hadde flt det p samme mten.

I alle fall var det det jeg tenkte fram til jeg skulle inn p lille-doen for sl av lyset rett fr jeg skulle legge meg. Der oppdaget jeg dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

VG. VG Sporten. Noen har alts i lpet av denne hektiske dagen hatt tid til ta seg en strekk p dassen. Man tar ikke med VG p do med mindre man har planer om sitte der en stund. En god stund.

Jeg skjnner ikke helt nr p dagen dette kan ha foregtt, men det m ha vrt mens jeg lp skytteltrafikk for ordne opp i et eller annet.

Men det er greit det, mister. Til helgen skal jeg p do og da skal jeg ha med meg frste boka i triologien av Ken Follett jeg fikk til jul for tre r siden.

 

/ The game is on ;-)

Konkurranse i vinduskarmen

For noen uker siden startet Peter og jeg en storstilt konkurranse i vinduskarmen, nemlig frstemann til gro en avokadoplante!

Peter pstr det er et tegn p at vi har blitt rimelig etablerte og at vi kanskje kunne trengt litt mer spenning i hverdagen, men jeg mener han tar feil.

For dette har jo vist seg vre bde spennende og veldig moro! Og det til tross for at det ikke akkurat gr strlende for undertegnede..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Har det egentlig skjedd noe her i det hele tatt..?

 

Vi startet friskt med to avokadosteiner hver, og mens Peter valgte to som var nesten identiske, gikk jeg for en litt annen vri. Jeg fant n stor og n liten stein, og hadde sklart klokketro p den lille!

Jeg er jo ikke s stor selv, og tenkte at n skulle den lille steinen f vise at det ikke bestandig er strrelsen det kommer an p. Og det begynte optimistisk:

 


Kom igjen, du er akkurat stor nok for deg selv!

 

Men etter seks uker tror jeg det er p tide innse at min ene stein er ute av konkurransen - det ser i alle fall ikke bra ut..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rimelig rtten, stakkar..

 

Peter derimot, smiler fra re til re - for se hvordan hans stein ser ut etter seks uker!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Frst sprakk steinen, og en stor hvit rot begynte vokse seg ut av bunnen. N er en liten grnn spire p vei ut p toppen ogs - s det ser virkelig lyst ut for min fornyde mann.

Men lpet er definitivt ikke kjrt enda, for steinen hans skal i jord - og deretter skal det stelles, stulles og ikke minst vannes. Jeg har selvflgelig ikke trua p at gubben klarer flge opp dette.

Derfor heier jeg stort p min ene gjenvrende stein, og satser alt p at vi tar igjen Peter sin p opplpssiden ;-)

 

/ It's not over yet!

Konatil p Spotify

Neida, Konatil har ikke gitt ut en singel, men da jeg skulle skrive oppsummeringsinnlegg for mai i gr, mtte jeg finne ut hvilke sanger jeg hrte mest p i mneden som gikk. Og da inns jeg at jeg hadde s mange favoritter fra mai, at jeg rett og slett bestemte meg for lage en egen spilleliste p Spotify som jeg kan dele med spesielt interesserte!

Jeg elsker ny musikk, s denne lista vil stort sett best av dagsaktuelle lter - med noen unntak sklart. For eksempel er jakten p sommerlta 2017 for lengst i gang, og den dagen den kres, skal den definitivt ha vrt innom Konatil sin spilleliste ;-)

Nr jeg hrer p musikk, er det viktig med sanger som gir meg energi og pfyll. Derfor blir det nok ingen gamle, seige svisker, og definitivt ikke noe jazz p lista.

Men flg "Konatil - sommerfavoritter" p Spotify hvis du trenger litt oppmuntring, eller bare vil hre p det samme som jeg hrer p nr jeg henger opp ty eller rydder huset :-)

Satser forvrig p tmme lista den frste i hver mned, snn at det ikke gr inflasjon ;-)

 

/ Without music, life would be a mistake
smartingen Friedrich Nietzsche

Hasta la vista, Mai!

For vre rlig, trodde jeg ikke det var 1. juni fr i morgen! Men som alltid fles det lreit ta et lite dykk i hjernearkivet og mimre litt tilbake til mneden som har gtt - og spesielt fint er det nr det atptil er min yndlingsmned :-)

 

MAI

Beste kjp

Kan et bryllup kategoriseres som et kjp? I sfall m jeg jo velge det. Alt fra kvelden p Latter, opplevelsen p Escape Room, og den magiske matreisen p Kontrast. Terningkast 6 p hele helgen! Og at jeg n er gift, da. Et godt kjp, haha.

Dessuten m jeg ikke glemme kortet jeg kjpte til Peter sammen med morgengaven. Det bare lyste mot meg i butikkhylla ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Verste bomkjp

Jeg kjpte tre nye blondetruser som s veldig fine ut i butikken. Men som med mange andre blondetruser, s graver de seg langt inn i bde rufsetufsa og rufsetufsen nr jeg gr. S de havner nok dessverre i spla - for man gir vel ikke bort truser? Eller selger dem p finn?

 

Peter-yeblikk

Vet ikke om det skyldes at han n er en gift mann, men jeg syns rett og slett Peter har blitt mer huslig! Han har kanskje ikke blitt mer ryddig, men i gr vasket han plutselig bordet p verandaen med en klut. Kan ikke huske at det har skjedd fr, i alle fall ikke uten ha blitt oppfordret av meg p forhnd. Hadde jeg visst at dette er et resultat av endret sivilstatus, skulle vi giftet oss mye fr.

 

Christina-yeblikk

Det m jo bli yeblikket da Peter tok meg p fersken med hnda langt inni godteriskapet. Jeg hrte det kom noen, men hadde ikke regnet med at han filmet. (Se video)

 

Fullfrte prosjekt

Utdrikningslaget som har ligget og surret i hodet mitt i flere mneder er endelig oversttt, og det er s deilig ikke mtte juge til noen lenger! Spesielt svoger'n min, tror det kommer til ta noen r bygge opp hans tillit igjen. Han er som sagt verdens snilleste, og var s behjelpelig i dagene fr utdrikningslaget. Jeg mtte dra hvite lgner p rekke og rad for at han ikke skulle forst at han selv skulle drikkes ut den samme dagen, og selv om han sklart forstr i ettertid at jeg mtte juge, s tror jeg kanskje han syns jeg ly litt for mye til kunne tilgi 100%..

 

Prosjekt som viderefres til neste mned

Jeg har enda ikke rukket kjpe blomster til ha p verandaen, s det gleder jeg meg masse til komme i gang med! Jeg elsker plante, men jeg hater vanne. S det er bare krysse fingrene for mye regn i r ogs. Neida.

 

Gladeste yeblikk

Vielsen p tinghuset. Det var s fantastisk si JA!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Flaueste yeblikk

Alts, jeg lar meg ikke s lett vippe av pinnen av litt nakenhet, men han aktmodellen i utdrikningslaget.. tegne en naken kropp var gy, men jeg ble litt satt ut da vi skulle tegne "Elefanten i rommet", mens bruden skulle sitte en halvmeter unna ham og beskrive hva hun s. Og nr "Elefanten" begynte endre bde form og retning, ja da m jeg innrmme at jeg ble en smule satt ut. Men det var verst for brur'a.

 

Bilde som aldri havnet p bloggen

Peter syns det er s harry at jeg bestandig gr med mobilen i baklomma. Og jeg ser jo at det ser teit ut - det er bare s sabla praktisk!

Friskus

Denne mneden har det vrt s hektisk at jeg knapt nok har rukket spise. Men p hytta forrige helg gikk jeg rundt vannet sammen med svigers, svigerinne og svoger, ikke bare var det superkoselig - men skrittelleren satte ny rekord s det sang etter. Deilig!

 

Daffus

Jeg liker egentlig ikke lufte hunden i joggebuksa, men i mai har det blitt mange joggebukseturer. Jeg fler meg rett og slett litt daffus i joggebukse, snn er det bare.

 

Favoritt-blogginnlegg

Denne mneden var nok "Ruttantuttantei ♥" favoritten. Jeg tenker ekstra mye p Farfar nr liljekonvalene spretter opp av jorda, og er s takknemlig for de gode minnene.

 

Yndlingssanger

Mme - Aloha (Blir bare ikke lei denne!)
The green children - Dreamers (Embody remix) (Refrenget ♥)
Kohilo & Kristian Park - In time (Sukk.)
Skinny Days - The one that got away (Blir bare glad!)

 

/ Takk for n mai - og velkommen juni, hper du blir fin!

Flg p Facebook