hits

juni 2018

Dagens lille: Datasupport

Det har gtt et par uker siden jeg fikk fjernet Side2-oppsettet p bloggen min, og jeg syns overgangen har gtt overraskende bra! N er jo riktignok det nye designet ganske likt det forrige, selv om jeg plutselig over natta ble "Kona til" "Kona til" ;-)

Jeg er veldig, veldig lite teknisk, og var sikker p at jeg mtte legge inn nytt toppbilde uten "Kona til" for f fikset det. Men etter to uker med klning og knoting fant jeg plutselig ut at jeg enkelt kunne fjerne den verste "Kona til" ved trykke "skjul" i design-malen...

S ja, kjenner jeg er glad jeg aldri rakk sende mail til support-avdelingen for sprre om hjelp til akkurat det... X-)

Men, det er et par andre ting som gr igjen fra flere lesere, og det er at bloggen ikke lenger kan leses i Internet Explorer. Dette har jeg spurt support-avdelingen om, og svaret er rett og slett at Microsoft har sluttet oppdatere Explorer, fordi de nsker at folk skal begynne bruke "Edge" isteden. Dermed ligger feilen i Explorer, og ikke i blogg.no - s dere som fortsatt sverger til Internet Explorer br laste ned Edge frst som sist :-)

S er det dette med skriftstrrelsen, jeg har helt siden overgangen klaget til Peter om at skriften p mobilvisning har vrt for liten. Peter har ikke skjnt hva jeg har snakket om, for han mente tvert imot at skriften var altfor stor!

Da oppdaget vi at bloggen min vises p to helt forskjellige mter p vre telefoner:



Min Samsung til venstre - Peters Huawei til hyre
 

Dette er derimot noe support-avdelingen m hjelpe meg med, for jeg aner ikke hvorfor det er s stor forskjell fra telefon til telefon. Ikke bare skriftstrrelse heller, men til og med font og store/sm bokstaver i overskriften.

En liten oppfordring til slutt: Skulle det vre andre ting som skurrer, blir jeg veldig glad hvis dere fortsetter melde fra til meg! Da kan jeg prve f det fikset (Les: sendt det videre, heh..)
 

/ God sndag! ☔️☀️

Ufortjent parkeringsbot?

Egentlig hadde jeg tenkt til skrive dette innlegget for illustrere hvordan det er leve med et susehue av en mann. Men s..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Peter og jeg skulle en tur til Larvik sentrum for noen uker siden, og parkerte bilen i et av byens parkeringshus.

Mens jeg er spass gammeldags at jeg foretrekker parkeringslapper i bilruta, er Peter fan av teknologi og sverger til parkerings-apper p telefonen. Man legger bare inn registreringsnummeret p bilen, samt betalingsinformasjon, s betaler man direkte og kontinuerlig slik at man slipper flge med p klokkeslettet p parkeringslappen.

Akkurat da Peter stod og fiklet med telefonen for registrere parkeringen, kom en kar han kjente forbi, og de slo av en prat fr Peter og jeg forlot parkeringshuset. Jeg spurte Peter om han hadde registrert parkeringen i appen, og det kunne han bekrefte.

Men da vi kom tilbake til bilen etter et par timer, s vi p lang avstand at det l en gul og skinnende parkeringsbot og ventet p oss under den ene vindusviskeren.

Vi kikket p hverandre, rimelig fortvilet - fr han forfjamset dro telefonen opp av lomma. Da han pnet appen kunne jeg tydelig se at parkeringen tikket og gikk - ingen tvil om at parkeringen var registrert.

Det var bare ett problem: Peter hadde klart velge feil registreringsnummer og dermed feil bil - vi betalte alts parkering for bil nummer 2 som stod parkert i grden hjemme.

Veldig klnete av Peter s klart, og en parkeringsbot var helt korrekt.

Men p veien hjem fikk vi summet oss litt, og ble enige om forhre oss med parkeringsselskapet om det var mulig trekke tilbake boten, ettersom vi hadde svart p hvitt skjerm at vi jo faktisk hadde betalt for parkering i riktig parkeringshus, men for feil bil.

Det burde jo dessuten vre en enkel sak for parkeringsselskapet finne ut at brukeren til Peter har to biler registrert i samme app, bde den bilen han hadde betalt for - og den bilen boten ble skrevet ut p, siden han ved flere anledninger tidligere har betalt for henholdsvis bil 1 og bil 2.

Klagen ble sendt inn, og tidligere denne uka kom svaret i retur: "Klagen tas ikke til flge".

Jeg m innrmme at jeg fikk litt sjokk, for ikke bare kunne vi bevise at vi faktisk hadde betalt for parkering i nyaktig det samme tidspunktet boten ble skrevet ut, men brukeren til Peter har jo som nevnt ogs betalt for bde bil 1 og bil 2 flere ganger fr.

Nr man i tillegg sender inn en klage med all dokumentasjon, er det da ikke mulig ha forstelse for at det var gjort en menneskelig susehue-feil her - som selvflgelig ikke var meningen?

Vi hadde jo betalt!

..bare for feil bil.

Joda, jeg forstr at boten allerede var skrevet ut - og jeg hadde mer enn gjerne betalt de eventuelle omkostningene parkeringsselskapet har for skrive ut en bot. Men la hele boten st i sin helhet?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Bare for ha det klart: Boten er n betalt. S egentlig burde jeg jo bare gtt videre i livet, men av en eller annen grunn har jeg et aldri s lite behov for f bekreftet (eller avkreftet) at det bare er jeg som er smlig her... For det kan det jo fort vre ;-)
 

/ Hva mener du? Enig med parkeringsselskapet?

Fruktnett p 1-2-3!

Jeg har jo skrevet om det p bloggen fr, at det er p hy tid at vi alle legger om vanene vre litt, for prve hjelpe den stakkars planeten vr.

Og ett av rdene som gr igjen, er bruke handlenett istedenfor plastposer p butikken. Men her om dagen fikk jeg et tips om noe som kommer til lse en annen ting jeg har irritert meg over i evigheter.

Og jeg tok s klart utfordringen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg har i lang tid fulgt "Spisoppmaten" p Instagram, en konto som drives av Mette Nygrd Havre - som er hjernen bak folkebevegelsen "Spis opp maten". Det var blant annet hun som fikk Q-meieriene til endre datostemplingen p melk til "Best fr, men ikke drlig etter" - fantastisk, eller hva?

Mette jobber for motivere deg og meg til redusere matsvinn i heimen, men er ogs opptatt av grnne verdier. S da hun delte dette bildet p Instagram, fikk jeg stjerner i ynene:


Faksimile: "Spisoppmaten" p Instagram
 

Jeg har nemlig i veldig lang tid, irritert meg over at man m putte frukten man kjper p butikken i tynne plastposer, disse posene gr jo rett i plastavfall etter at posen er revet opp og frukten tatt ut.

S hvor gy er det ikke lage sine egne hjemmelagde fruktnett i alle regnbuens farger?! Alts nett man tar med nr man skal p butikken, som man putter for eksempel eplene oppi - og dermed slipper enda mer undvendig plast!

Fruktnettene er enkle hekle, jeg er ikke spesielt dreven, (m vel innrmme at jeg heklet litt feil tok meg noen friheter i oppskriften underveis). Men for en fantastisk mte bruke opp restegarn p!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Kan du ikke hekle, er det veldig lett lre seg ved hjelp av videoer p Youtube. Det gjorde jeg for mange herrans r siden, og p den tida var alle videoene p engelsk. Det er faktisk grunnen til at jeg ikke er s god til lese norske hekleoppskrifter, og stadig hekler litt feil m ta meg visse friheter.

Oppskriften p fruktnett fant jeg p Facebook-siden til "Spis opp maten" - som jeg forvrig anbefaler flge. P Instagram ogs, s klart <3
 

/ Vrsgod: Gavetips til en du er glad i, er herved servert 😍

Sommerens viktigste tilbehr!

Det er s gy se at innlegget med oppskriften p den fantastiske brokkoli-salaten har hatt mange treff hver eneste dag de siste ukene, et sikkert tegn p at sommeren er p plass! For jeg tr pst at dette er sommerens viktigste tilbehr :-)

S god er faktisk den magiske brokkolisalaten, at jeg herved dediserer et helt nytt innlegg til den, kun for minne deg p at det er p tide prve denne som tilbehr til en middag eller to denne uka.

Salaten passer inntil alt, men er ogs helt nydelig alene. Serverte den til pizza en gang, og stod igjen med pizzarester og en skrapet brokkolisalat-bolle. Sl den, a.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hele oppskriften og fremgangsmte finner du her: Magisk brokkolisalat 🍴
 

/ Om nom nom 

Snoogles skohjelp!

For noen uker siden, viste jeg frem de fine, hvite skoene mine p Snapchat. Rettelse: Skoene mine som en gang var hvite, men som n var bde skitne og stygge, og veldig klare for en tur i vaskemaskinen.

Det var forvrig her de fine hvite fikk kjrt seg, p en trasketur i fjellet i Spania i fjor:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det m ha vrt noe helt spesielt med jordsmonnet i dette omrdet, for jorden som satt fast p skoene var nesten litt rust-aktig i fargen, og jeg mistenker at det var derfor mkka satt s godt.

Poenget med Snapstoryen, var at jeg hadde lagt skoene p vaskerommet etter at vi kom hjem fra ferie, der tanken var vaske dem med en gang. Men s kom plutselig vinteren, og da hastet det jo plutselig ikke vaske noe som tross alt tilhrte sommersesongen.

Men for noen uker siden kom jo sommeren snikende, og jeg slang skoene i vaskemaskinen.

S kom de ut slik:


Fra ille til enda verre, sa du..?
 

Ikke vet jeg hva som skjedde inni den maskinen, men resultatet ble jo helt forferdelig! N var de plutselig flekkete over det hele, og hpet om f brukt de stakkars skoene igjen, var i ferd med svinne hen.

Jeg var rimelig fortvilet, for jeg har sm ftter og sliter med finne sko som passer, og disse var i tillegg helt nydelige g i. (Det var jo en grunn til at jeg faktisk hadde dem p meg i den spanske fjellheimen..)

Men s skjedde det noe. Her om dagen tikket det plutselig inn en melding fra en leser som hadde knipset dette bildet til meg:

Yey! Ikke bare kunne hun fortelle meg at skoene mine fortsatt er  finne i butikk, hun hadde attptil funnet dem i en skobutikk i sentrum i min kjre hjemby!

Hva gir du meg? Jeg deler sko og fortvilelse p Snapchat, og min personlige google "Snoogle", hjelper i retur! Hurra!

S da gikk det som det mtte g, da.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og denne gangen skal jeg passe godt p dem. De skal i alle fall ikke vre med p trasketur i fjellene i Spania ;-)
 

/ Snoogle ❤️

Rognebrgeleen ❤️

I gr fant jeg en etikett du hadde skrevet "rognebrgele" p, med verdens vakreste, skjeve bokstaver.

Jeg begynte  grine.

Mammahjertet bare rant over, for julegaven du laget i barnehagen i fjor, er jo spist opp for lengst, og det tomme glasset str i kjkkenskapet. Men etiketten l der, og jeg vet ikke, den bare minnet meg p hvor glad jeg er for vre mammaen din.

Ogs ble jeg s usikker p hva jeg skulle gjre med den etiketten, for jeg kan jo ikke kaste den, bare tanken fles vond langt inn i hjerterota - men samtidig vet jeg jo at jeg ikke kan fortsette ta vare p alt heller.

Hvorfor var det ingen som forberedte meg p det, forresten - alle tegningene, alle skattene, alle de fine tingene som blir laget av sm barnehender som gjr sitt beste, med et resultat som hver eneste gang ender opp med bli mye bedre enn perfekt - hvorfor var det ingen som sa noe om at man ikke kan ta vare p absolutt alt, fordi det blir fullt?

Og ikke har man tid til se gjennom alle tingene heller, for tiden flyr jo, og hele tiden glemmer man at tida her og n, nr man fr smellkyss p kinnet fr hanen galer, nr man m bite tennene sammen fordi ingen hrer etter og alle har blitt overtrtte og syns det er en god id leke spkelse med pysj-trya over hodet nr tennene skal pusses, eller nr man sitter rundt middagsbordet og har en s utrolig fin prat om alt det fine som har skjedd i lpet av dagen at man nesten m klype seg litt i armen for innse at man er en del av en liten familie - hele tiden glemmer man at tida her og n, er selve livet.

Og hva vet jeg, kanskje esken der man har samlet alle tegningene, alle skattene og alle de fine tingene blir ufattelig koselig se gjennom en vakker dag - men hva om det kommer til gjre litt vondt ogs, fordi man innser at man ikke visste at den mest fantastiske tida var akkurat da, nr alle tegningene, skattene og tingene kom som perler p en snor, og man husker at man syntes at livet med smbarn av og til var ganske slitsomt.

Hva da?

Jeg vet ikke.

Men jeg puttet i alle fall etiketten med ROGNEBRGELE p, oppi esken.

Sammen med alle de andre skattene ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Takk og lov for ekstra-sndag

I dag hadde vi heldigvis kalkulert med en ekstra-sndag, og det var jaggu fint. For familien Klonk var ikke i seng fr klokken 23 i gr kveld, og det kan jeg fortelle er rimelig sent for to smttiser som pleier legge seg adskillig tidligere.

Men det hadde seg snn at da vi endelig kom oss gjennom sikkerhetssjekken p flyplassen i Malaga, det vil si etter at spanjolen ved gjennomlysnings-skjermen hadde stoppet meg, spurt om vi hadde med noe flytende i bagasjen, og jeg bare:

- "N, nooooo, n" med s spansk aksent jeg klarte.

Og han bare:

- "Please open that bag"

Og jeg bare:

- "That bag? It belongs to my son. No liquid. Nooooooo".

Og han bare:

- "Please open it".

Og jeg bare: "We know about the rules. No liquid in there, I promise".

Og spanjolen bare:

- "Please."

S jeg snftet litt da jeg pnet sekken, fr jeg fikk ye p en oransje flaske med vann som lyste mot meg.. Spanjolen kikket p meg og hevet yenbryna.

Jeg tenkte et millisekund p om jeg skulle prve forklare at det ikke var min feil, det mtte vre svigermor som hadde puttet den oppi sekken til snnen min da vi holdt p pakke, men jeg sa bare "Hupps" p skikkelig norsk og skulle nske jeg kunne synke gjennom gulvet.

Men alts, da vi endelig kom oss gjennom sikkerhetssjekken var det 10 minutter til gaten stengte, s vi lp som gale, for gaten pleier vre helt i andre enden av terminalbygget - og da vi endelig kom fram var vi totalt gjennomsvette.

..fr vi oppdaget at flyet vrt ikke hadde landet enda. S da stod vi der og svettet da, mens vi inns at det kom til bli store forsinkelser.

Men men, vi kom oss hjem til norsk jord til slutt, og som alltid applauderte jeg hyt (inni meg) da vi landet. Jeg er alts s lite glad i fly at jeg blir svett i hndflatene bare jeg tenker p det. Og det hjelper jo ikke nr det man sitter rett over venstre vinge og ser hvordan det rister og rsker nr turbulensen setter inn heller. Eller for snu litt p det: Det er da man kjenner at man lever.

Men n er vi alts hjemme. Det var veldig trist si hadet til svigers p flyplassen i gr, men s var det ogs ufattelig godt si hei til vr firbente lille tass som har vrt p ferie hos mamma og pappa i 17 dager.

I dag mtte vi for vrig finne fram bukser hele gjengen, samt brste stv av paraplyene. Vet ikke hva slags heteblge dere sringer har snakket om, for i mine yne minner dette mer om en helt typisk norsk sommer ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ 🙊☔️

De viktigste forbildene

P tirsdag inviterte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og folkehelseminister se Michaelsen til et "rundbordsmte om kroppspress p sosiale medier". Mlet med mtet var rett og slett  finne tiltak som begrenser norske influenceres negative kroppspress p norske tenringer.

Den nye rapporten fra Ungdatasenteret (NOVA) viser at stadig flere unge sliter psykisk, og at det er en tydelig sammenheng mellom psykiske problemer og kroppspress. Spesielt blant jenter har det oppsttt en ny trend: Jo mer tid de tilbringer p sosiale medier, jo verre har de det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg sttter det etterlengtede fokuset som n rettes mot norske influencere. Hele kroppspress-debatten er selvsagt et komplisert problem, men det er p hy tid at det kommer retningslinjer og andre virkemidler p banen, som kan motvirke kroppspress og uheldig pvirkning av unge.

Vi som blogger, og andre med stor pvirkningskraft i sosiale medier, m bli vrt ansvar bevisst, og ta et samfunnsansvar for pvirkningen vi har. Det m bli en slutt p at influencere med flerfoldige tusen flgere p instagram, ikke anerkjenner at de er forbilder.

Men vi m ikke glemme at det finnes enda viktigere forbilder! Nemlig oss foreldre.

For hva tror du barna vre tenker nr vi str foran speilet og mler oss selv med ynene? Hva tror du barna vre tenker nr vi sukker oppgitt, holder inn magen, himler med ynene og er penbart misfornyde med oss selv?

Hva tenker barna nr vi voksne kommenterer andre menneskers utseende? Hva tenker de nr vi snakker om at vi slanker oss, nr vi har et mer eller mindre anstrengt forhold til mat, nr vi ikke tr vise oss uten klr, og har et anstrengt forhold til egen kropp?

Tale Maria Krohn Engvik, ogs kjent som "Helsesista", nsker n at vi foreldre ogs m ta ansvar. Hun mener barn som er trygge p seg selv, str godt rustet til takle alle former for press - enten det er ruspress, sexpress, prestasjonspress eller kroppspress.

denne artikkelen, sier "Helsesista" at ungdommene som sliter mest, er de som ikke har blitt sett og bekreftet som barn. De som har flt seg utrygge. Mens de som har hatt en god og trygg oppvekst der man har blitt bekreftet for hele seg selv, ser ut til lettere st imot alle typer press.

Krohn Engviks viktigste tips for et tryggere barn, er snakke med barnet om alt. fokusere p egenskaper og personlighet, ikke utseende. lre dem om flelser, grenser og kropp - og begynne med dette mens barna er sm. fortelle dem at alle tanker og flelser er lov.

For kroppspresset vil alltid vre der. Ungdom vil fortsette scrolle. Og for oss foreldre, m fokuset vre hvordan vi p best mulig mte kan ruste opp barna vre til  takle presset.

Vi m gi barna vre et sunt og godt forhold til mat. Vi m fokusere p hvordan vr fantastiske kropp faktisk fungerer og hva den kan gjre, framfor hvordan den ser ut. Og i stedet for kommentere andre menneskers utseende, br vi fokusere p positive ting som handler om personlige egenskaper.

Vi m jobbe for at barna vre skal forst at det er mer enn bra nok vre som man er! Vi m jobbe for at jenter ned i 10-12 rs alderen slutter ta kontakt med influencere for sprre hvor mye det er normalt veie, hvordan man kan f flatere mage, hvor man kan operere nesa, og hvor mye det koster.

Vi m f unge som leser blogger daglig, ser bilder p Instagram og leser artikler i media, til forst at det de ser ikke ndvendigvis er normalen. Vi m srge for at de forstr at det  fikse p utseendet sitt aldri kommer til bli normalen!

Som Morten Hegseth Rieber s fint skrev det i denne kronikken:

"Konsekvensene av ha en generasjon med psykisk syke tenringer kan ha enorme og brutale konomiske og sosiale konsekvenser p sikt."

S la det komme et regelverk for influencere.

Men la oss ikke glemme at vi foreldre ogs har en jobb gjre. La oss jobbe sammen for skape trygge barn! Og da m vi starte med g i oss selv.

For det hjelper nemlig ikke snakke om at kropp er topp, om vi ikke mener det sjl.

Happy family in the park holding a heart
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)

* Flg Kona til p Facebook *

Feriepausen

For frste gang har ferien vr vart lenger enn 10 dager, og for frste gang har vi virkelig klart finne roen. Jeg vet ikke helt om det skyldes innstillingen fr avreise, eller om vi bare har hatt nok av tid til gjre alt vi hadde lyst til.

N skal det sies at jeg liker reise bort uten forventninger, for det minsker fallhyden enormt. Alt blir liksom en bonus, og det fler jeg denne ferien har vrt fra ende til annen.

For n som ferien vr nrmer seg slutten, fler jeg virkelig at jeg har vrt p ferie! De siste dagene har vi til og med vknet om morgenen uten en plan for dagen, og det har vrt overraskende avslappende.

Ikke minst har hodet mitt ftt hvilt seg litt, det har resultert i frre bloggoppdateringer enn nskelig, men det har vrt ekstremt godt for ntta etter de kaotiske mnedene i blogglandia jeg har lagt bak meg :-)


 

Fr vi dro, hadde jeg sett for meg at det kom til bli plenty av historier blogge om her nede, kanskje frst og fremst ulike utfordringer med sette ny rekord i ferielengde med svigers ;-) 

Det sies jo at gjester pleier begynne lukte etter noen dager, men jeg tror faktisk det gr greit fortsatt! Vi storkoser oss, og det er snn at jeg faktisk m klype meg i armen fordi vi er s heldige som har denne muligheten til feriere sammen.

Men n er det bare et par dager igjen, s venter turen tilbake til Norge. Hrer rykter om at sommervarmen er i ferd med gi seg der hjemme, men det gr helt fint.

For hodet er fylt av gode Spaniaminner, og de lever vi lenge p :-)
 

/ For mer feriekos, flg umulius82 p snapchat ☀️

Dette ventet i innboksen!

Noe av det aller beste med vre meg, er ting som dette. kunne pne mail-innboksen sin p en helt vanlig onsdag, og oppdage at det ligger noe skikkelig koselig p vent.

Noe skikkelig koselig sendt av en leser som hadde tenkt s mye p blogginnlegget jeg postet p mandag (Ingen stol, ingen hola), at hun ble ndt til lage en liten hyllest.

En hyllest til den spanske mannen verst i gata.

Dette! ❤️


Detaljene, fargene, alt!
 


Hatten 😭❤️
 

Det er jo helt magisk! Jeg vet ikke hva som traff meg mest, at Kristine har brukt sin dyrebare tid p tegne innlegget mitt om den gamle mannen - eller at det gr an formidle s mye ved hjelp av bare streker og farger.

S n skal jeg bare sette ekstra stor pris p hvor fint det er vre meg. Med s supre lesere ❤️

Sjekk ut Kristines blogg her: Tegneserielivet
 

/ God onsdag 

Ingen stol, ingen hola 💔


 

S lenge vi kan huske, har han sittet der. Helt p toppen av bakken. Tydelig godt vant til det spanske klimaet. Alltid bukse, uansett temperatur.

Med full oversikt og med en helt spesiell ro, i stor kontrast til det pulserende livet i bunnen av den samme gata.

Ikke s pratsom som andre spanjoler. Bare et smil og et vennlig "hola" nr vi gikk forbi. Alltid et lite vink til ungene.

Men i fjor var han borte.

Ingen stol.

Ingen mann.

Ingen "hola".

Jeg hpet han var p ferie. Selv om vi ikke kjente ham, var det bare best tenke snn. En liten svipptur p ferie. Det kan jo fort vre, det?

Men da vi kom ned igjen for en uke siden, var stolen fortsatt borte. Ingen mann. Ingen hola.

S rart, tenkte jeg, at livet bare ruller og gr for alle. Noen kommer til, noen faller fra. Det er snn det bestandig har vrt, det er snn det bestandig kommer til vre. Utenkelig og naturlig, p samme tid.


 

I gr kveld stod jeg p takterrassen og kikket mot havet. Hrte p fuglene, s sola som hadde sneket seg ned i horisonten. Utsikten, s fin at den nesten tok pusten fra meg.

Peter la merke til at jeg snudde meg og kikket oppover gata, og han mtte ha tenkt det samme som meg.

- "Fattern?", sa han til svigerfar som akkurat kom opp trappen, "Han gamle mannen som pleide sitte i toppen av bakken der.."

- "Ja, nei..", svarte svigerfar momentant, "Han er ikke her lenger".

Peter stilte seg ved siden av meg, armen hans tett inntil min. Ingen sa noe, vi bare stod der og snuste inn alle inntrykkene. Lyset, brisen, lukten, utsikten, himmelen, livet.

Det var stille noen sekunder til, fr stemmen til Svigerfar fortsatte:

- "Nei, han er ikke her lenger. Han har flyttet p gamlehjem, han."
 

/ 😭❤️😍

Svigerfar hadde kanskje rett

Hvert r skjer det samme. Svigerfar er p trden, han sitter og bestiller flybilletter til vr rlige Spaniatur, og det samme sprsmlet lyder hver eneste gang:

"Det gr greit med bare hndbagasje, ikke sant?"

Og jeg ler like hyt hvert eneste r. To voksne og to barn med bare hndbagasje p ferie i to uker! Det er ikke mulig, det.

I alle fall ikke for meg. For jeg er hpls. Kofferten min sprenges, jeg pakker alt. En mellomting mellom Svigerfar og meg ville vrt perfekt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er bare det at alle fire skal jo ha med sandaler. Og hva nr vi skal klatre i fjellene i Torcal? Sandaler blir jo stusselig da. Gode sko m vi ha. Og s skal alle ha med toalettsaker, og alle trenger nok klr til at man ikke gr tom. Dobbelt sett med badety, s det ene kan trke mens man skifter til nytt.

Og hva med babycall i tilfelle vi skal sitte p takterrassen, og hva med aloevera-kremen dersom vi blir solbrente, og hva med pent ty dersom vi skal p den fine restauranten, og hva med rettetangen til hret, for hret blir brusete i det fuktige klimaet.

Og hva med bukse og strikkejakke dersom det blir kjlig om kvelden, bukse og jakke til alle egentlig, det kan jo bli kjlig p dagtid ogs. Solkremer da, selger de favorittmerket i Spania? Nei, tror ikke det, s det m vi ha med i kofferten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og alt dette fr man definitivt ikke plass til i hndbagasjen. Svigers derimot, suser gjennom sikkerhetskontrollen med n hndbagasje p deling. Ser jo unektelig litt behagelig ut. Billigere blir det ogs.

Og n, etter n uke p tur, innser jeg jo at jeg nok en gang har pakket med meg for mye. Altfor mye! Halvparten av klrne ligger fortsatt urrt, og svigermor vasker kontinuerlig det vi bruker. Et par timer p trkesnora, s er det trt.

S i gr fikk Peter en id. Vi drar p shopping! Klr koster ikke s mye her nede, s hva om vi legger igjen litt klr nr vi drar? Et par sandaler, litt underty, noen sommerkjoler, skjrt og t-skjorter, en bukse og en jakke. Da trenger vi jo ikke ha med s mye neste gang - kanskje spass lite at vi klarer oss med bare hndbagasje..?

Jeg blir selvflgelig svett av tanken... For normalt sett liker jeg jo fullstappe kofferten med klr for et r eller to, men da vet jeg i hvert fall om en som kommer til bli bde stolt og glad.

Svigerfar ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 😉☀️

Instagram: @konatil


Flg p Facebook