juli 2017

Juli som gikk

Aaaah, første dag tilbake til hverdagen - det har vært både litt deilig og litt trist. Akkurat som det skal være etter en fin sommerferie! Og siden dette atpåtil er julis siste dag, passer det jo perfekt med en liten oppsummering.

Jeg elsker fortsatt tilbakeblikk, og selv om jeg klamrer meg fast til at august pleier å by på mange fine sommerdager, gleder jeg meg over at årets sommer har servert oss sol og atter sol i Vestfold.

Men nå, en liten oppsummering før august sparker i gang!

 

JULI

Beste kjøp
Jeg ble hoppende glad da jeg fant disse rammene i en restekasse da vi var i Kongsvinger i forrige uke, og ble helt fra meg da jeg så at de kostet 10 kroner stykket! Så da kjøpte jeg like godt fire stykker ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Verste bomkjøp
Jeg kjøpte en regnponcho før Stavernfestivalen - fikk ikke bruk for den i strålende sol... ;-)

 

Peter-øyeblikk
Han er jo generelt en bra mann, men jeg må si jeg elsker humoren hans når han kjøper blomster til meg fordi Jakob Oftebro har blitt singel. Det er liksom søtt og hysterisk artig på samme tid :-)

 

Christina-øyeblikk
Jeg digger Snapchat, spesielt de gangene jeg kan finne på noe på Peters bekostning. Så da han sovnet mens vi vasket bilen i helgen, så jeg mitt snitt - og aldri før har snap-innboksen min kokt så mye, haha! Særlig denne slo an, og jeg må innrømme at jeg fikk helt latterkrampe selv også:


Umulius82 leverer på snapchat :-D
 

Fullførte prosjekt
Jeg kan ikke tro at juli har vært den mest produktive måneden på veldig lenge, men det har den altså. Vi har malt rommet som skal bli vårt nye soverom, vi har flyttet senger, skrudd opp kommoder og er i ferd med å komme i orden allerede. Det minner meg på at jeg må ta i bruk ordtaket til han treningsguruen på NRK: "Berre gjer da".

 

Prosjekt som videreføres til neste måned
Nå som jeg så hvor fort det gikk å male soverommet, er jeg litt gira på å få malt det mørke kontoret til Peter i en lys og fresh farge. Berre gjer da!

 

Gladeste øyeblikk
Høres vel litt rart ut, men hele ferien har vært glade øyeblikk. Både Peter og jeg har vært litt på jobb hver dag, men vi har vært veldig flinke til å logge av når vi har kunnet. Og det har vært både viktig for huet og godt for familien ♥

 

Morsomste øyeblikk
På Stavernfestivalen var det veldig mange som stoppet Peter for å si hei, og en av dem var en ung gutt i starten av tjueårene. Han sto sammen med kompisene sine, og da Peter gikk forbi, spurte han pent om han kunne ta en selfie. Han forklarte at han hadde sett Peter på Bloggerne på TV, men at han aldri hadde lest bloggen hans. Peter slo av en prat, tok selfie og high five, og rett før vi skulle gå videre, mumlet gutten: "Æh, okei da, jeg leser bloggen din også. Fast faktisk". ;-)

 

Bilde som aldri havnet på bloggen
Kommentar unødvendig...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Friskus
Dere som har sett storyen min på Snap i dag, vet at jeg har vært støttemedlem på treningssenteret siden Peter meldte meg inn i mai... Men i dag kom jeg meg altså opp og ut rett etter frokost, og selv om det gikk sånn passe siden jeg ikke husket hvordan jeg skulle ta øvelsene, så var jeg hvertfall på plass i lokalet! Friskus on fleek ;-)

 

Daffus
Sommerferie. Støttemedlem. Nok sagt.

 

Favoritt-blogginnlegg
Innlegget om bønneplantene jeg hvert år får av Mormor og Este. Familie altså ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Yndlingssanger
Coldplay - A L I E N S
Imitiating Aeroplanes - Hourglass
Zak Abel - All I ever do

 

/ Takk for nå juli - og velkommen august, håper du blir fin!

Hva har skjedd på vaskerommet?

I dag kom vi hjem etter å ha vært en natt på hytta til foreldrene mine - og jeg skulle bare kjapt inn på vaskerommet for å henge opp et vått badehåndkle. Dette var synet som møtte meg:


 

Det kan tilsynelatende se ut som vi har hatt innbrudd på vaskerommet - ingenting er riktignok stjålet, men man trenger jo ikke særlig høy IQ for å forstå at det ser ut som noen har vært her, romstert rundt og etterlatt seg et forferdelig kaos.

Men dette er altså hva som skjer når man har hatt barnehageferie i tre uker og samtidig prøvd å slappe av litt...

Vanligvis skylder jeg på gubben når det er rotete, men vaskerommet er liksom mitt ansvar. Det skal sies at det aldri er helt strøkent der inne, men jeg har i alle fall et system. Og i denne ferien har jeg altså fått bevist at man må opprettholde dette systemet, selv om det er ferie.

Jeg kikket meg raskt rundt i rommet på leting etter et sted jeg kunne henge det våte håndkledet i sta, og oppdaget ting jeg ikke visste var der. For eksempel denne orkideen, som jeg ikke aner hvordan har havnet på gulvet foran vaskemaskinen:


Ser du den..?
 


Tøymykner og hundemat, tørkerull og dassrull
 

Sommeren er virkelig ikke over, men det er definitivt ukene der vaskerommet har fått leve sitt eget liv... I morgen er det tilbake til hverdagen igjen, og det tror jeg trengs :-)

 

/ Takk for nå sommerferie - du har vært fantastisk

Tidenes comeback

Ikke at jeg noen gang mistet trua, altså... Men det er mye som tyder på at vi er i ferd med å oppleve et aldri så lite comeback i vinduskarmen ;-)


 

Før vi dro på ferie vannet jeg alle plantene, inkludert de spirende avkoadosteinene i vinduskarmen. Det begynner å bli noen måneder siden Peter og jeg startet konkurransen "Førstemann til avokadoplante", og Peter har jo ledet soleklart siden start.

Vi startet med to steiner hver, og jeg satset alt på den minste av mine - for å bevise en gang for alle at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men i avokado-verdenen er det visst det, og mye tyder på at de små steinene blir for små og råtner, istedenfor å spire.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er det bare meg som ser en avokado-high-five? ;-)
 

Konkurransereglene var klare; vi skulle holde oss langt unna hverandres planter, selv om vi oppdaget tørr jord og behov for vanning. Men da Peter plutselig en dag bestemte seg for å sette sin spirende avokadoplante ut på verandaen "sånn at den skulle få seg litt sol og litt frisk luft", måtte jeg spørre om det var en god idé.

Han insisterte på at den skulle bli stående, og da vi pakket oss ut i bilen for å reise på hytta i forrige uke, måtte jeg spørre på ny om han ikke skulle ta inn den stakkars planten før vi dro. Jeg syns den begynte å se litt pjusk ut...

Men "neida, lar den stå - såpass må den da tåle".

Vel...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Godt av litt frisk luft, sa du?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så nå kan det se ut som at gubben må vente på et mirakel for å dra i land denne seieren, bare se på min lille fighter som har kost seg i sola i vinduskarmen mens vi var på hyttetur ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så gjenstår det å bli enige om hvem som faktisk dro i land seieren, for selv om det er ganske åpenbart at Peter vant "Førstemann til avokadoplante" så mener jeg å huske han sa at førstemann til 30 cm stakk av med seieren. Men så spørs det om han husker det, da ;-)

 

/ Avocado-power

To små, store apekatter

I dag ble jeg sittende å se på dem. To små, som samarbeidet iherdig - og plutselig gikk det opp for meg at det jeg har fryktet så lenge, faktisk ikke er noe å frykte likevel :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For i dag skulle barna og jeg skru sammen to nye kommoder mens Peter måtte jobbe. Og mens vi hørte på Spotify og sorterte skruer, slo det meg: Vi er ferdige med babytida!

Denne tida jeg har fryktet og gruet meg til, redd for å savne, redd for det ukjente, redd for å gi slipp - eller jeg vet ikke hva. Men så skjer det så gradvis.

Og i dag innså jeg plutselig, midt blant skruer og spikere, at nå har jeg to små hjelpere istedenfor "én storebror og en litt for liten lillesøster".

Jeg ble sittende å se på dem der de samarbeidet, der den ene forklarte at alle trepluggene måtte telles først, og den andre forsiktig telte fram til 16, men der stoppet det opp litt, for hva kommer etter 16 igjen - og da er det kjekt med en storebror som kan hjelpe deg i gang igjen, selv om man ikke husker hva som kommer etter 17 heller.

Og jeg ble så glad. For vi er ferdige med babytida, og det er jo helt vanvittig! Okei, så er det kanskje litt skummelt igjen i morgen, eller om en uke eller en måned - men akkurat nå er vi her. Og det føles fantastisk.

Ingen flere bleier, ingen gråt der man lurer på om det skyldes sult, trøtthet eller noe annet, ingen soverutiner på dagtid som overholdes for at ikke natten skal bli et lite kaos.

Det er utrolig koselig med baby i hus, men fy søren så ålreit det er å få hjelp til å bygge kommoder ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Mine små, store apekatter ♥

På tur med svigermor


 

Det er ikke mange ukene siden jeg skrev om feriekrangling, og at et av ekspertenes råd for en god ferie, var maks to eller tre dager sammen med svigermor.

Men etter én uke på hytta med min egen svigermor, har jeg begynt å gruble litt. For hun er helt topp! Jeg skjønner jo at jeg har trukket vinnerloddet her, for det er vel ikke mange som har en svigermor man blir mer og mer glad i for hver ferietur man har sammen..?

Men grunnen til at jeg nå altså har begynt å gruble litt, er at jeg lurer på hva oddsen er for at vi begge er like fornøyde. For det at jeg ikke har noe å utsette på henne, trenger definitivt ikke bety at hun er like fornøyd med meg!

Jeg har aldri sett henne gjøre det, men det er vel ganske sannsynlig at svigermor rynker litt på nesa over meg i blant.

Derfor har jeg samlet noen punkter jeg ser for meg kan være Topp 10 grunner til akkurat det ;-)

 

Tannbørsten

Hytta vi har vært på, ligger altså midt i skogen uten verken strøm eller innlagt vann. Hver kveld når mørket senker seg, står familien Kihlman ved vannet og pusser tennene i stillhet mens man tar inn skogens ro. Kanskje hører man en frosk, eller en fugl eller forsiktig rasling i bladene på trærne. Og så brytes stillheten av "BZZZZZ BZZZZZ" idet svigerdattera kommer tassende med sin elektriske tannbørste som hun er helt avhengig av.
 


Bzzzzzzzzzzzzzzzzz
 

Sulten før frokost

Svigermor er virkelig ikke noe frokostmenneske, og jeg kan bare forestille meg hvordan det må føles å ha fått en svigerdatter som er sulten som en ulv før hanen galer. I tillegg må jeg ha mine grønnsaker attåt, og da blir det gjerne litt ekstra styr der også. For å toppe det hele mener Peter at jeg har "Bråkehue", altså at det bråker ekstra mye når jeg for eksempel tygger gulrøtter. Bra start på dagen.
 

Blodsukkeret

Det tar meg rett til blodsukker-problematikken. Jeg må nemlig ha jevnlig påfyll av mat i løpet av dagen for ikke å falle sammen. Men i familien Kihlman tar man ting som det kommer. Kanskje spiser de om 10 minutter, kanskje om 4 timer. Det funker litt under middels for en svigerdatter som må ha mat NÅ! for ikke å forvandles til Hulken på en dårlig dag.
 

Peters nye "mamma"

Det må jo være spesielt for en svigermor å få en svigerdatter som av og til oppfører seg som moren til sønnen sin - altså som henne selv. For Peter er en flott fyr han altså, men noen ganger høres jeg litt ut som om jeg var moren hans. "Peter, kan du slutte å legge fra deg sokkene dine midt på gulvet?", "Nå har jeg spurt deg fire ganger, kan du være så snill å gi Teo mat?", "Peter, klokka er snart tolv! Kanskje på tide å legge seg?" Det må være rart å bli vitne til noe sånt, og attpåtil ikke kunne gripe inn.
 

Pakkesel

Hver eneste gang vi skal på ferie, sier svigermor det samme: Ikke pakk med dere for mye. Vi skal bare på hytta, vi trenger ikke mye klær.
Hver eneste gang vi skal på ferie, gjør jeg det samme: Jeg pakker med for mye. Vi skal bare på hytta, vi kan få bruk for mye klær.
 


Hennes sønn - pakkeselet
 

Hønemor

Når man har feriert på ei hytte i nesten hele sitt liv, må det jo være spesielt å ha svigerdatter på besøk som ser farer overalt. Hva hvis barna ramler oppi utedoen? Faller ut av kanoen? Tråkker på en veps? Jeg tenker det kan bli i overkant med en hønemor på besøk i blant, kanskje spesielt når svigers har oppdratt fire barn selv.
 

Babycallen

Og det bringer meg rett over på neste punkt; jeg drar nemlig ingen steder uten babycallen. Til tross for at vi på hytta sitter i stua vegg i vegg med soverommet der barna sover, har jeg babycallen ved min side. Som svigerfar sier: "Hvordan vi overlevde i gamle dager er meg et mysterium."
 

Hjelpeløs

Jeg blir veldig hjelpeløs på et kjøkken der jeg ikke aner hvor ting er. Når vann må kokes opp over gassvarme før oppvask, og jeg ikke aner hvor jeg skal skylle tallerkenene eller tømme ut skittent vann. Men jeg lærer litt hver gang vi er på hytta, og er glad for at svigermor er tålmodig.
 

Badeskrekk

Jeg vet ikke hva som har skjedd med termostaten min med årene, men jeg får altså ikke varmen i kroppen igjen etter et bad. Og med et badevann foran hytta som holder 18-19 grader, står jeg heller i vannkanten og vasker håret med ei øse, enn å dyppe hele skrotten nedi. Svigermor tar morgenbad hver dag, uansett temperatur. Og Peter...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dypper ikke tåa først, engang.. :-/
 

Drikkevann

I alle år har familien Kihlman drukket vann fra brønnen ved siden av hytta. Jeg er livredd for å finne edderkopper i vannglasset mitt, og har med eget vann på flaske. Hvis ikke det er fisefint, så vet ikke jeg.

 

Men tross alle mine rariteter, har vi altså hatt en helt fantastisk uke sammen. Du vet det har vært bra når svigermor feller en liten tåre når man sier hadet..

... Med mindre det var gledestårer da, over endelig å få hytta for seg selv igjen ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Svigermor

Smågodt og stearinlys

Vi er jo noen rare vanedyr, og hver gang vi er på hytta, sjekker vi værmeldingen for å finne ut hvilken dag det er meldt dårligst vær.

Den dagen holder vi nemlig av til den obligatoriske turen over grensa til Sverige! I dag var det antydning til skyer, og dermed fikk vi gjort unna en fin liten tur til Charlottenberg :)

Det skal sies at det blir forsiktig med harryhandling ettersom det ikke er strøm på hytta, og dermed begrenset med kjølemuligheter. Men det spiller egentlig ingen rolle, for det viktigste stoppet er uansett i en butikk som ikke trenger avkjøling :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
When on hytta...
 


Bilde fra i fjor ;-)
 

Godisfabriken er en av Peters vakreste barndomsminner (haha) - og han har mang en gang fortalt om sommerturene til Sverige der han fikk kjøpe smågodt og sitte i bilen på vei tilbake til hytta og mumse godteri mens han koste seg glugg.

Dette er en tradisjon han akter å holde ved like, og mens barna og jeg svinset rundt på leting etter våre absolutte smågodt-favoritter og fylte hver vår beskjedne pose, møtte vi etter en stund papsen i kassa da vi skulle betale.

Og det viste seg at han hadde gått bananas som vanlig... Barna gjorde store øyne da de så posen til Peter, men de godtok den lille hvite løgnen om at han "hadde kjøpt til hele familien". Haha!

På vei hjem stakk vi innom glassverket på Magnor for litt glasstitting og en kopp kaffe, og det vi regnet med kom til å bli under middels moro for unga, viste seg å bli stor suksess.

For midt blant vaser, champagneglass og karafler kunne barna få dyppe stearinlys i forskjellige farger! Og det var skikkelig artig :-)


 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
To kunstverk tilbake på hytta

Men det artigste i dag var nok godteriet. I alle fall for han far ;-)

 

/ God fredag!

Mitt nye favorittbilde

Vår lille Cavalier King Charles Spaniel er ti år gammel, og heter Teo. Han er familiens lille godgutt, og vi setter pris på hver dag vi får med ham.

Han har sine favorittsteder, men hytta til svigers troner soleklart på toppen. Her legges hundebåndet igjen i bilen når vi kommer, han får spankulere fritt på den store tomta fra morgen til kveld, boffe på fugler, slukke tørsten rett fra vannet nedenfor hytta, ligge i skyggen under et tre og bare være.

Og jeg kan jo ikke si for sikkert at han skjønner hvor vi skal når vi nærmer oss hytta, men det er mye som tyder på at han i alle fall har en mistanke :-)


Mitt nye favorittbilde
 

* Følg Konatil på Facebook *

Den ubehagelige lista

I går pakket vi bilen og brummet av sted mot de grønne skoger og hytta til svigers i Kongsvinger. Som vanlig skulle Peter pakke for seg selv, mens jeg tok meg av resten.

Da vi nærmet oss Oslo, følte jeg at noe manglet. Så jeg spurte Peter om han hadde husket å ta med fiskestenger. Det hadde han glemt.

Jeg er jo gift med en av verdens mest distré menn, så at han hadde glemt noe kom jo ikke som noe sjokk. Det var jo ikke noen krise å glemme stengene, men jeg hadde sett at han hadde skrevet opp dette punktet på pakkelista si, derfor syns jeg det var litt merksnodig at de ikke hadde kommet med.

Først kunne han ikke forstå hvordan han hadde glemt dem, men da jeg fulgte opp med spørsmålet om han hadde husket redningsvester og gummistøvler, slo han hendene irritert mot rattet. Det var visst flere punkter på lista som hadde falt ut.

Og etter nærmere to minutter med betenkningstid, kom forklaringen hans. Hør på dette:

Da klokka hadde nærmet seg 11 på formiddagen, hadde Peter spurt meg hvordan det lå an med pakkingen. Han lurte på om vi kom til å komme oss avgårde til avtalt tid. Da hadde jeg svart at det så veldig bra ut, at vi lå før skjemaet og at dette gikk superfint.

Da hadde Peter altså blitt så hoppende glad, at han hadde "valgt å se bort ifra den ubehagelige delen av pakkelista". Haha! What?!

Jeg lurte på hva som sto på den ubehagelige delen av lista, og det viste seg å være ting han måtte finne fram i boden og garasjen. Slik som fiskestenger, regntøy og redningsvester. Men siden han hadde blitt så glad over å høre at vi kom til å reise avgårde før skjema, hadde hjernen hans bare hoppet over det... Er det seriøst mulig?!

Men nå er vi i alle fall på plass på hytta i skogen, ungene og jeg har med oss alt det vi trenger - så gjenstår det å se om vi kommer til å savne flere ting som sto på den "ubehagelige lista" :-)


 


 

/ Fisk blir det i alle fall dårlig med denne uka ;-)

Fargekrise

I går skrev jeg at vi omsider er i sving med Prosjekt soverom, og planen var at vi skulle bruke kveldene framover til å male etter at barna var i seng. Men takket være en supersnill tante og onkel - fikk vi plutselig en pangstart på arbeidet ;-)

For med barnepass på ettermiddagen, kunne Peter og jeg svinge oss rundt i en fei!

Og gleden ved å få starte malejobben tidligere enn forventet, varte nøyaktig fram til det øyeblikket Peter åpnet malingsspannet. Da begynte jeg å grine.

For fargen så jo helt begredelig ut! Jeg skjønte raskt at den hadde skilt seg siden den hadde stått på vent i flere måneder, men selv om jeg begynte å røre iherdig med rørepinnen, hjalp det liksom ikke... Fargen jeg hadde valgt til vårt nye soverom skulle være "mystisk blå", "estetisk nydelig", "harmonisk" og "lun" - mens fargen i bøtta minnet mer om "intetsigende", "daff", "livløs" og "kjip".

- "Jaja, jenta mi!", sa Peter muntert, "Det blir nok bra bare den kommer opp på veggen!" Så åpnet han spann nummer to, sannsynligvis bare for å dobbeltsjekke at vi ikke faktisk hadde fått feil farge.

- "Herregud Peter", snufset jeg, "Vi kan jo ikke begynne å male med denne fargen når det ikke er den fargen jeg vil ha på veggen! Den ser jo grå ut! Jeg kjøpte ikke gråmaling!"

- "Men jenta mi. Det står "St. Pauls Blue" på begge spannene. Da er det nok St. Pauls Blue oppi. Men, eh... Hvorfor valgte du den fargen hvis den ikke var noe fin..?"

Jeg ble sittende å stirre på den nyinnkjøpte malepenselen jeg holdt i hånda, oppriktig fortvilet over hele fargesituasjonen. Jeg tok opp mobilen og googlet "St. Pauls Blue". Så tittet jeg på noen av bildene som poppet fram, før jeg sakte men sikkert begynte å få tilbake trua igjen.

- "Okei", mumlet jeg, "Vi begynner med én vegg, så ser vi hvordan det går..."

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Grå! Ikke mye som minner om blått, er det vel?
 

Jeg gikk løs på penselen langs listene, og hadde høy puls og antydning til panikk etterhvert som Peter rullet seg bortover.. Men så begynte den opprinnelige blåstripete tapeten å forsvinne, og den nye malingen begynte å tørke...

Og da fikk pipa en annen låt ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nå snakker vi - det begynner jo faktisk å ligne både "blått" og "harmonisk"!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Blitt så proff nå at teip er unødvendig... ;-)
 

Vi kjørte på med det første strøket mens barna var med tante og onkel, og siden maling anno 2017 bare trenger to timer på å tørke - var det klart for det andre strøket med en gang barna var i seng for kvelden.

Og nå sitter jeg her og lurer på om det faktisk er tilfellet at vi i fire år har utsatt å male et rom som nå er fiks ferdig malt i løpet av en halv dag. Haha, det er ganske utrolig :-)

 

/ Flere bilder av vårt "estetisk nydelige", "harmoniske" og "lune" soverom kommer! Må bare tørke litt først

Prosjekt soverom

Jeg skjønner ikke hva som går av oss. Endelig er det sommer, den deilige årstiden vi har lengtet etter hele vinteren, dagene er lyse og lange og nydelige. Og hva gjør familien Klonk? Jo, nå skal vi pusse opp soverommet!

Det hele begynte egentlig rett før helgen, da jeg var på leting etter en ryggsekk. Jeg visste at sekken lå på rommet som skal bli soverommet til Peter og meg, et rom som på mirakuløst vis ble forvandlet til et "roterom" den dagen Peter flyttet kontorpulten sin derfra og over på sitt nye kontor.

For det viste seg jo at det var utrolig praktisk med et eget lagringsrom! Til leker som ikke brukes lenger, barnevogna som skal selges, sprinkelsenga som ikke lenger er i bruk, klær og vinterdresser som burde vært pakket ned i april, kofferter og bager. De siste ukene har døra inn til roterommet vært lukket, sånn i tilfelle vi skulle få besøk. Huttetu.

Men her en kveld, ramlet jeg altså over to uåpnede malingsspann på dette rommet. Ikke bare hadde jeg helt glemt dem, men jeg innså også at det er over fire måneder siden jeg kjøpte malingen.

For tanken var jo at vi bare skulle få malt dette rommet i en fei da Peter flyttet kontoret sitt, men det har bare... Ikke passet helt å ta fatt på. Før nå :-)

For nu jävlar! Nå bare blåser vi i at det er sommerferie - det er jo tross alt nå vi kan lufte ut malingslukt skikkelig!

Ermene er brettet opp, rommet er ryddet - eller det vil si: Alle tingene er flyttet fra rommet og ut i tv-stua - veggene er vasket, og den brune figuren som Peter malte 31. mars for å få fortgang i malingen, er bare timer unna å se lyset for siste gang.


 

I morgen spretter lokket!

 

/ Kan ikke bare ligge og dra seg i ferien heller, si

Mangois med kokos og lime

Sommerferie betyr is - og her kommer verdens enkleste oppskrift på nydelig mangois med kokos og lime som både voksne og barn kommer til å elske!


 

Oppskriften fant jeg på bloggen "Bare Bra Barnemat", som forøvrig er en veldig fin blogg for småbarnsforeldre som trenger tips til hvordan man enkelt kan lage barnematen selv! Gode forklaringer og supre oppskrifter, og en gratis barnematguide med steg for steg for hvordan man begynner med den første barnematen. Superkjekt :-)

Men tilbake til mangoisen, denne passer nemlig perfekt for små barn fra 6 måneder! Og siden den er så god, anbefaler jeg å doble oppskriften med en gang :-)

Du trenger kun 3 ting:

  • En pose frossen mango
  • 1/2 boks kokosmelk
  • Saften av 1/2 lime

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg hadde bare denne kokosmelken i hus, og brukte 200ml - siden det tilsvarer en halv boks
 

Ha alt i en bolle, og bruk stavmikser (eller blender eller food processor) - og bland alt godt til du får en kremet konsistens.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Isen kan enten spises med en gang, eller puttes i isformer:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

La dem stå i fryseren til de har stivnet ordentlig, gjerne over natta :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nam!

/ Sommertid

Peter på sparket

Er det en ting Peter elsker, så er det å ta ting på sparket. Og jeg? Jeg får selvfølgelig like noia hver eneste gang ;-)

I går skjedde det igjen, på formiddagen ringte en dame fra P2, og lurte på om Peter ville stille i Dagsnytt 18 samme kveld. Det viste seg at intervjuet kunne gjøres via telefon, og i motsetning til meg som får panikk bare noen sier "intervju", takket Peter ja på strak arm som vanlig.

Da det nærmet seg kveld og klokka krøp mot 18, tok jeg med meg begge barna på badet og tappet vann i badekaret. Like greit å holde småtrolla så langt unna direktesendt radio som mulig, og på vei opp trappa spurte jeg Peter om han hadde forberedt seg.

Svaret kom kjapt, og ikke overraskende: Han "var ikke helt sikker på hva de skulle prate om, engang." Da begynte jeg å bli nervøs. Så jeg måpet lettere sjokkert, og da fulgte han opp med det han alltid sier når jeg begynner å bli stressa:

- "Næsj - det ordner seg!"

Og mannen klarte seg jo kjempebra som vanlig, han bablet i vei på radioen om barn og ferieplaner og det å kjede seg i ferien. Dette er altså Peter i et nøtteskall. Han skriver talen i bilen på vei til festen, han takker ja til intervjuer på stående fot - og i kulissene står jeg og skjelver av nervøsitet.

Og i kveld ble jeg minnet på denne egenskapen hans igjen, vi har nemlig nettopp vært på teaterhuset i Larvik og sett sommershowet til Scenegal - en gjeng med lokale Larvikstalenter som har en forestilling i disse dager som heter "Spillelista". Spillelista består rett og slett av musikalske minner fra forskjellige Larviksfolk - og Peter var en av dem som hadde fått æren av å velge ut en sang som betyr mye for ham.

Jeg slet med å holde tårene tilbake da Scenegal fremførte sin fantastiske tolkning av sangen Peter hadde valgt ut, og det var selvsagt ekstra rørende å se klippet av Peter i forkant, der han fortalte hele historien om hvorfor nettopp denne låta betyr så mye for oss.


(Skjermbilde fra Scenegal på Youtube)
 

Men jeg ble jo også minnet på hvorfor jeg aldri slutter å fascineres av denne mannen min. For når jeg tenker tilbake, så tror jeg at jeg satt i frisørstolen den dagen Scenegal var hjemme hos oss - og Peter hadde selvsagt glemt at de skulle komme for å filme ham.

Og det var ikke så vanskelig å se i videoen at dette ikke akkurat var et hjem preppet for opptak:


Haha! Til og med vaskekluten... (Skjermbilde fra Youtube)
 

Hadde jeg vært hjemme denne dagen hadde jeg garantert blitt superstresset da kameragjengen ringte på døra - men jeg innser jo nå at filosofien til Peter kanskje ikke er så halvgæren likevel.

For det ordna seg jo ;-)

Her kan du se hele klippet til Scenegal; intervjuet med Peter og den fantastiske tolkningen av Tom Hell - Over you ♥

 

/ Snufs

Å ta ferie med et brak

Vi startet barnehageferie denne uka, og vel.. Kort oppsummert: Hu hei hvor det går!

Nå kan det jo være at helgens litt labre festivalform henger i hos både Peter og meg - eller at vi bare har blitt plutselig værsyke etter to dager med regn.. Men det er altså mye som tyder på at hjemmeferie for småbarnsforeldre, definitivt ikke er det samme som forlenget helg...

For både Peter og jeg har gledet oss lenge til å ha ferie med barna, og ikke vet jeg hva vi hadde sett for oss.. Men vi hadde i alle fall ikke tatt med i beregningen at begge de to barna våre er vant til et visst tempo i barnehagen fra mandag til fredag, og at helgene åpenbart kun fungerer som en slags rolig oppladning til ny uke.

For da mandag og første feriedag banket på døra i går, var det to sprekkferdige små tasser som var klare for å utforske verden! Og Peter og jeg..? Vi hadde vel kanskje mer sett for oss en slags rolig søndagsmorgen - og ble faktisk tatt litt på senga.


 

Og det er selvfølgelig både flaut og komisk, for dette er våre egne barn, og likevel føles det som om vi har tatt ferie med et brak. Nå slokner både Peter og jeg samtidig med barna om kvelden, og jeg innser på dag 2 at vi rett og slett er litt ferieslitne...

Grunnen til at jeg tør skrive om dette nå, er at jeg de siste dagene har funnet ut at vi ikke er alene om å føle det sånn. Det er nemlig ikke bare vi som har tatt ferie med et brak - for jeg har snakket med både venninner, naboer og bekjente jeg har møtt ute - og samtlige med småbarn har sagt det samme:

- "Herregud. Nå måtte vi ut av huset. Lydnivået? For ikke å snakke om all energien! Tar de seg aldri en pause?"

Venninnen min sa det så fint: - "Vi har ikke ferie, Christina - vi har bare "en annerledes hverdag"..."

Så hvis du også nyter "en annerledes hverdag" akkurat nå og syns det er litt slitsomt (men for all del ikke tør innrømme det) så vil jeg bare fortelle at du ikke er alene. Vi er mange som må legge oss litt nedpå når gullene våre har sloknet om kvelden (hvis vi da ikke allerede snorker sammen med dem i senga), og vi er mange som får tilløp til panikk på grunn av tempoet i løpet av dagen, når vi innser at ferien såvidt er i gang.

Men det kommer til å gå seg til. Kanskje tar det et par dager, kanskje tar det en uke. Vi må bare komme oss litt inn i det, men så vil det begynne å svinge. Og når feriebraket har lagt seg, da skal vi kose oss ;-)
 

/

Livredd på festival

Vår første dag på Stavernfestivalen er unnagjort, og det var skikkelig, skikkelig gøy! Helt til det plutselig ikke var noe trivelig i det hele tatt.


 

For det startet så innmari bra! Selv om Highasakite måtte avlyse bare timer før de skulle på scenen, la det ingen demper på stemningen. Gode venner, deilig musikk med bass som røsket i skrotten, iskald øl, en sol som strålte fra blå himmel, regn-ponchoen som lå trygt igjen på kjøkkenbenken hjemme, lykkelige mennesker på alle kanter, og glede så langt øyet kunne se.


Magisk!


Litt mammadansing må til :-)
 

Men når jeg er konsert, tar jeg forhåndsregler. Jeg drister meg aldri langt foran mot scenen - rett og slett fordi jeg er ei lita flis på 159 centimeter, og lett forsvinner i mengden. Jeg er redd for å få panikk når det blir trangt, og særlig når man blir presset framover mot scenekanten.

I går hadde hele vennegjengen avtalt et møtested langt til høyre for scenen, så langt til siden man kom. De i gjengen som hadde vært der alle tre dagene, kunne fortelle at det alltid var god plass der, så vi bestemte oss for å fortsette å bruke det som møtested.

Da det nærmet seg kveldens siste opptreden; Karpe Diem, hadde vi kommet bort fra hverandre. Vi tekstet hverandre og ble enige om å møtes på det avtalte stedet, og på vei dit måtte vi forbi et gjerde med sluser. Vi så at det ikke var fullt på innsiden, men mens vi var på vei må det ha begynt å fylle seg ganske bra likevel.

For akkurat da venninnene mine og jeg kom fram til slusen, kom det en vakt som sa det var fullt. Så stengte han slusene og gikk. Og der sto vi, lengst foran ved gjerdet - uten muligheter for å komme oss av flekken.

Det var tusenvis av fulle folk bak oss som presset på, som åpenbart ikke hadde fått med seg at ikke flere slapp inn. Vi prøvde å rope bakover, men naturligvis til ingen nytte. Stemningen ble skikkelig ufin, og trengselen ble bare verre og verre. To jenter besvimte etter kort tid, og fortsatt var det ingen vakter i sikte. Det var rett og slett livsfarlig.

I dag leser jeg at arrangøren av årets festival er strålende fornøyd, både med publikumsrekord og selve gjennomføringen. Og at de sikkerhetsansvarlige hadde kontroll over det som skjedde angående trengselen lørdag kveld - og at det ble løst raskt. Da er det jo rart at det i følge denne saken fra lokalavisa, står at ei jente midt i trengselen til slutt så seg nødt til å ringe politiet.

Jeg hadde som sagt en super dag i går, og syns det var veldig kjipt at kvelden skulle ende sånn. I dag sitter jeg igjen som et spørsmålstegn, for det føltes på ingen måte trygt i går - og jeg lurer på hvorfor ikke logistikken har kommet lenger når det tross alt er 17. gang festivalen arrangeres. Når over 17.000 mennesker skal samles på ett sted, må det rett og slett svinge. Det gjorde det ikke i går.

Misforstå meg rett, første halvdel av dagen var helt magisk, men da det hele skulle toppes med den store finalen, raste hele korthuset.

Og neste år er vel målet å sette ny publikumsrekord igjen? Da kommer ikke jeg.

 

/

High as a Kite på en lørdag

Jeg har fått med meg at det er veldig populært blant bloggere å skryte av at man drar på festivaler her og festivaler der - og at det egentlig ikke er særlig interessant å lese om. Men når to småbarnsforeldre skal på festival for første gang - da syns jeg det er på sin plass med en liten oppdatering ;-)

For noen uker siden ringte nemlig svigermor, og egentlig skulle hun vel bare skravle litt med sønnen sin - men plutselig penset samtalen over på hva slags planer vi hadde for sommeren. Av en eller annen grunn ble det snakk om Stavernfestivalen, og etter en kjapp kikk i kalenderen fant svigermor ut at: Jammen den helgen, da var de ledige for barnepass!

Jeg hørte faktisk Peter hoppe i stolen og juble høyt, før han kastet seg rundt for å bestille billetter. Stavernfestivalen arrangeres på 17.året, vi bor i samme by - og vi har aldri vært der før! Det er faktisk litt flaut.

Men i kveld skal det altså skje. Highasakite skal på scenen, Karpe Diem skal på scenen - og mor og far skal på festival for første gang sammen! Det har vært utsolgt i lang tid allerede, og jeg gleder meg skikkelig :-)


 


 

Oppdatering kommer forhåpentligvis i morgen X-)

/ Highasakite

Feriestress og forvirrende valuta

I går snoket jeg rundt på nettet på leting etter info om feriekrangling, og midt blant artikler om barnas ønsker for ferien og hvordan man skal stresse ned når man har fri - fant jeg veldig mye morsomt :-)


Bodrum 2011 - den første ferien til Peter og meg :-)

For der den ene artikkelen sverget til at man slappe av så mye som mulig i ferien for å stresse ned - mente den neste artikkelen at "man kunne bli enda mer stresset av å stresse med å stresse ned"... Og sånn fortsatte det.

Ekspertene var i alle fall enige om at den hyppigste årsaken til feriekrangling, er at par legger opp til å rekke for mange ting slik at ferien ender opp med å bli stress fra ende til annen.

Faktisk kunne en artikkel melde om at 4 av 10 sjefer føler seg mer stresset etter at ferien er ferdig, fordi det har vært så travelt at de har glemt å slappe av. Og at 1/3 av oss trenger minst 3 dager for å glemme jobbforpliktelsene hjemme, siden vi egentlig ikke har tid til å ta fri.

Så er det samlivsterapeutene som mener at man maks bør være 2-3 dager sammen med svigermor og svigerfar. Og at man kanskje ikke bør dra til svigers i det hele tatt i ferien, men holde seg hjemme og pleie forholdet ;-)

Etter sommeren i fjor, der jeg gikk rundt og ventet på finværet som aldri kom - bestemte jeg meg for å ha lave forventninger i år. Det har resultert i at jeg nyter hver eneste solstråle, og det kan kanskje være lurt - for i går lærte jeg at det visstnok er noe som heter "Feriepsyken".

Den inntreffer når man har så høye forventninger til ferien, at man går i bakken av skuffelse når man endelig er på plass. Det finnes visst folk som har gått i psykose etter å ha kommet til feriestedet med vanvittige forestillinger - og blitt møtt av den harde virkeligheten isteden.

Multicolor flip-flops on wooden background. Summer family vacation concept
 

Men feriestress er altså noe som går igjen, og i følge Daily Mail er dette de viktigste årsakene:

* Fremmedspråk
* Overforbruk
* Andre turister
* Å komme seg rundt
* Arbeidsmengden hjemme
* Å sørge for at alle er glade
* Utpakking
* Forvirrende valuta
* Krangling om gjøremål
* Følge planer
* Å ikke få nok privatliv
* Krangling om solsenger
* Barn som krangler
* Følelsen av å ikke ha kontroll

Mine favorittgrunner til feriestress, er "utpakking", "forvirrende valuta" og "å sørge for at alle er glade", haha! Og når man ser den lista så er det jo lett å stille seg spørsmålet om vi egentlig har godt av å dra på ferie..

Og hvordan skal vi egentlig klare å stresse ned, når det i følge reiseoperatørene har blitt viktigere for oss at feriestedet har trådløst internett enn svømmebasseng..? ;-)

Stresser vi for mye, mener ekspertene at vi kan bli syke og slitne. Men hvis vi derimot bare slapper av, blir vi slække og umotiverte og sover mer. Dessuten tar det 21 timer og 31 minutter fra vi ankommer feriestedet, til vi så smått begynner å nyte ferien.

Og som ikke dette var nok, allerede etter 72 timer, begynner 1/3 av oss å bekymre oss for hjemreisen.

Det ska'kke være lett シ

 

/ God ferie!

10 grunner til feriekrangling

I flere dager har jeg gledet meg, for i dag skulle jeg gjestesnappe for "Mammabanden" igjen! Og temaet jeg valgte å snakke om, er noe jeg syns er skikkelig fascinerende - nemlig feriekrangling :-)

Dette har fascinert meg helt siden jeg leste denne engelske artikkelen i 2012. "LateDeals" hadde nemlig gjort en undersøkelse, der de hadde funnet ut hvilke 10 ting par krangler mest om i ferien.

Og det er noe hysterisk artig ved å lese dem svart på hvitt - selv om jeg kjenner meg overraskende godt igjen i mange av punktene. For det er vel ingen tvil om at vi er noen rare folk når vi er på ferie ;-)

TOPP 10 grunner til at par krangler i ferien:

 

1. Når kvinnen oppdager at mannen kikker på andre damer på stranda eller ved bassenget
Dette må jo være den mest klassiske av dem alle? Haha! Jeg spurte Peter om hva som var grunnen til at menn ser på andre damer, og først svarte han "ingen kommentar". Deretter prøvde han seg på en forklaring om at det rett og slett skyldes biologi - at menn bare se. Bør jeg være tilbøyelig til å tro på ham? :-)
 

2. Når mannen må vente lenge på at kvinnen skal gjøre seg klar
Denne føler jeg er ganske tidløs, og jeg tviler ikke på at dette punktet er en gjenganger.. Venting er fryktelig kjedelig, særlig når man er klar selv. Men da jeg snakket om dette på Snapchat i dag var det mange som sendte meg melding og skrev at det fint kan være motsatt også - det er nemlig ikke alltid at kvinnen er den tregeste ;-)
 

3. Hvor man skal spise og hva man skal spise
Hehe, denne ler jeg litt av. Selvfølgelig er det fryktelig irriterende når den ene vil ha pizza og den andre vil ha fisk - men det må vel gå an å inngå noen kompromisser før avreise? Hva med å bestemme annenhver dag, for eksempel? Uten sure miner, såklart ;-)
 

4. Hvor mye penger man skal bruke
Alle som har sett på et og annet avsnitt av Luksusfellen, vet jo at pengene løper raskt når man er på ferie. Et budsjett i forkant er kanskje lurt? Og ikke minst separate lommepenger... Partneren din er kanskje ikke like interessert i seks nye par sko eller fem nye capser, sånn som du er ;-)
 

5. Uenighet om hvilke aktiviteter man ønsker å gjøre i ferien
Det er klart det er vanskelig når den ene vil på sightseeing i Lofoten og den andre vil hoppe i fallskjerm på Østre Æra flyplass. Er det helt umulig å møtes på midten, så må man kanskje ty til hver sin ferie? Det trenger ikke være noe nederlag det. Som et pluss, så slipper man jo alle disse punktene med krangling, haha.
 

6. For mye alkohol
Hva skal man si... Kommentar unødvendig :-/
 

7. Uenighet om hvor lang tid man skal beregne på flyplassen
Haha! Denne sliter vi med her i huset. Peter er notorisk forsinket - mens jeg kommer fra en familie der vi beregner goooood tid. Fikk et tips fra ei på Snapchat i dag, om at hun bestandig sa til gubben at innsjekkingen stengte en time tidligere enn den faktisk gjorde. Og vips, så fikk hun en time ekstra romletid på flyplassen ;-)
 

8. Når mannen pakker for lite og kvinnen pakker for mye
Dette er Peter og meg. Uten tvil. Og i følge tilbakemeldingene jeg har fått i dag, så er vi ikke alene. De fleste mødre pakker for seg selv om barna - mens gubben pakker for seg. Han ender som oftest opp med å måtte kjøpe seg noen nye klær i løpet av ferien - mens kvinnen reiser hjem igjen med halve kofferten urørt :-)
 

9. Kjøring, retningssans og kartlesning
Jeg er født uten stedssans, og har fått merke dette på kroppen mang en gang selv. Heldigvis har jeg aldri prøvd meg som kartleser - men jeg lurer på hvor mange forhold gps'en har reddet siden den kom på markedet..!
 

10. Valuta
Dette er bare helt hysterisk. Her drar vi på ferie, også ender vi opp med å krangle om valutaen. Hva skal vi gange med igjen? Hvor mye blir det i norske kroner? Er det dyrt? Er det billig? Også videre også videre, helt til det blir en krangel ut av det ;)

 

Så da vet dere de ti verste fallgruvene for ferien. Men om man leser seg opp på lokalvaluta i forkant, reiser i tide og slutter å sikle på damene ved bassengkanten, så skal nok dette gå bra for de fleste av oss :-D


 

/ Men husk for all del valutakalkulator hvis du skal utenlands i ferien ;-)

Kjør med flyt i sommer

/ Annonse

Først tenkte jeg at det er litt dumt at konkurransen mellom Peter og meg går mot slutten - men så innså jeg noe helt annet: Det har skjedd noe ganske spesielt :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For de siste ukene har Peter og jeg brummet rundt med smartplugg i bilen og Spinn-app på telefonen - mens vi har testet Smart bilforsikring fra SpareBank 1. Egentlig gikk konkurransen ut på hvem av oss som klarte å kjøre med best flyt - siden den smarte bilforsikringen har som mål å motivere og belønne tryggere adferd i trafikken.

For kjører du med flyt, minsker du risikoen for bråbrems, rask akselerasjon og hard svingning. Og gjør du det, får du en bedre pris på bilforsikringen din! Enkelt og greit.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men etter hvert som dagene gikk, innså jeg at selv om Peter er et skikkelig konkurransemenneske, har han jaggu begynt å jobbe som et team! Så fra å starte som bitre konkurrenter, har vi begge nå bare ett eneste mål for øyet: Å holde kjørescoren så høy som mulig. Det er fortsatt et høydepunkt å sjekke status hver dag, men nå er vi ikke lenger så opptatt av hvem som kjørte når.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Etter bare få uker med smartplugg i bilen, har vi blitt tryggere sjåfører begge to - og vi har begynt å tenke over hva det vil si å kjøre med flyt. For selvsagt er det ålreit å bli belønnet med en bedre pris på bilforsikringen, men enda viktigere er det jo å unngå ulykker. Kjører du med flyt indikerer du at du er en oppmerksom og trygg sjåfør, og oppmerksomme sjåfører kommer sjelden ut for ulykker.

En annen stor fordel med Smart bilforsikring, er at man kun betaler for den kjørelengden man faktisk kjører. Med andre ord trenger du ikke fylle ut papirer og klø deg i huet når du må finne ut hvor langt du kommer til å kjøre det neste året. Hvem vet sånt, da? Kjør i vei, og betal for den eksakte lengden du kjører - prisen justeres automatisk :-)

Og skulle du være så uheldig at du trenger veihjelp, er det bare å trykke på "Veihjelp"-knappen i Spinn-appen. Da finner den automatisk mobilens posisjon, og dermed hvor du befinner deg - og du kan bestille veihjelp direkte hos Viking. Ikke bare er det kjekt for oss som ikke har peiling på bil, men det er ekstra kjekt når vi i tillegg har funnet oss en partner som har like lite peiling som oss ;-)

Sånn helt avslutningsvis.. Konkurransen er kanskje ikke like viktig som den var da vi startet - og sånn offisielt er den ikke helt avsluttet enda heller.. Men det kommer vel ikke som noen bombe hvem av oss som leder..?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ønsker du også å bli en tryggere sjåfør, betale kun for den kjørelengden du faktisk kjører, samt få lavere pris på bil-forsikringen? Les mer om Smart bilforsikring her!

/ Husk å kjøre med flyt i sommer :-)

Seks stolte stengler

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag morges skulle jeg en tur nedom besteforeldrene mine for å hjelpe til med et nytt simkort som hadde kommet i posten. Mormor og Este bor bare fire steinkast unna huset vårt, og dette er noe av det jeg setter aller mest pris på ved at vi flyttet til Larvik.

Man skulle jo tro at det var jeg som måtte hjelpe dem i hverdagen, men det er heller motsatt. Da vi tok over huset i 2013, kom Este med malerulla under armen og bare fikset alt som skulle fikses i en fei. Mormor er likedan, hun en rev på å vaske vinduer, dessuten elsker hun å bake.

Men tidlig på forsommeren hvert eneste år, gjør de noe som gjør meg så glad. De sår grønne bønner i kasser til både lillesøster og meg - så steller og ordner de med dem helt til de blir store nok - og først da får vi ta dem med oss hjem til vår egen veranda! Trivelig, eller hva? :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og i dag var altså bønnekassa mi klar for sitt nye hjem! Seks stolte stengler som strakte seg mot sola. Rett før jeg skulle dra, sa Mormor:

- "Ja, de små grønne langs kanten der, det er reddiker."

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så nå er det min tur til å dulle og stelle og få den lille avlingen til å gro - sånn at vi kan høste både reddiker og smakfulle bønner fra verandaen :-)

 

/ Besteforeldre

Da vi fant syden på en parkeringsplass

Sommerferien vår nærmer seg med stormskritt, og før hver ferie tenker jeg alltid på en artikkel jeg leste for noen år siden. Der stod det nemlig at 70% av den totale ferieopplevelsen, er forventningene i forkant. 70%! Haha, det betyr at det bare gjenstår 30% til selve ferien...

Jeg syns dette er ufattelig komisk, for i omtrent alle tilfellene skyldtes den skjeve fordelingen at ferien ikke sto til forventningene. Ergo var sommerfuglene i magen av tanken på å reise, det beste med hele feriepakka! Det er jo både litt fint og ganske trist på én gang :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nydelig strand... Men sanden er jo altfor varm! X-)
 

Og i dag leste jeg at det faktisk er mye som tyder på at barn liker sommerfuglene på samme måte som oss voksne. For i følge denne artikkelen i KK, der familieterapeut Eva Henriette Mohn har uttalt seg, ønsker barn gjerne en repetisjon av ting de har opplevd tidligere når de skal ha ferie.

Det gir dem en forventning av hva de kommer til å oppleve, slik at de kan glede seg til det - og se det for seg, og fortelle historier om det til vennene sine i barnehagen. Og det syns jeg er så herlig!

Apropos ferieplaner, så sier familieterapeuten også at hun slett ikke tror barn har noe imot å ikke reise noe sted i ferien, og at de færreste barn er veldig glade i å reise over lengre avstander, uansett om det dreier seg om bil, fly eller tog. Og at det viktigste ferieminnet vi kan gi barna våre, er å være sammen med dem.

Misforstå meg rett, det er jo fantastisk for de som har booket en spennende sydenferie i år, men jeg synes det er litt fint å tenke at det ikke er noen stor nedtur for oss som ikke har gjort det også. Man ikke sitte 5 timer på et fly for å nyte sommeren, den kan også finnes rett utenfor døra :-)

Det minner meg om noe som skjedde sommeren for to år siden, da vi skulle gå en tur for å få lillesnuppa til å sovne i vogna. På trilleturen endte vi nemlig opp med å spise lunsj på en parkeringsplass utenfor nærbutikken. Storebror var med, og han storkoste seg! Vi kjøpte knekkebrød og litt pålegg, noe frukt og litt å drikke. Vips så hadde vi piknik for hele familien - på parkeringsplassen! Og selv om vi fant på mye sprell den sommeren, så ble det faktisk det hyggeligste sommerminnet det året.

Den opplevelsen ble som et slags bevis for oss om at man ikke trenger å reise land og strand rundt for å lage gode sommerminner. Man trenger ikke reise langt, kjøpe sesongkort i alle landets parker, eller få dårlig samvittighet for å ikke ha noen store planer for sommeren.

De største opplevelsene lager man selv :-)

/ Og husk for all del å nyte sommerfuglene i magen mens du gleder deg til ferien ;-)

25 ting du ikke visste om Peter

Lurer du på hvorfor Peter nesten måtte begynne på spesialskole da han gikk på ungdomsskolen? Eller hva han gjorde før han skulle på Roskilde i 2004? Eller hvordan han (ufrivillig) gikk opp tjue kilo da han var 19 år?

Dette innlegget er kraftig inspirert av "25 ting du ikke visste om Marte", et innlegg Sjur skrev om sin kjære Casa Kaos-Marte. Vi synes innlegget var så bra at vi bestemte oss for å skrive en tilsvarende liste om hverandre :)

Her er 25 ting dere (kanskje) ikke vet om Petrus:

1. Peter er faktisk medlem av Mensa.

2. Han er imponerende flink til å snakke baklengs.

3. Han har bodd i Japan.

4. Da han var 19 år, gikk han på en liten smell - også kalt "kebab-og-gulrotkake"-dietten. Gikk opp tjue kilo.

5.  Han gråter ikke i begravelser, men tårene renner når han ser på Golden Buzzer-øyeblikk på Youtube.

6. Peter har løpt helmaraton to ganger.

7. Han er blodgiver ❤

8. Peter blir sjeldent redd, men da han var på ferie i Egypt for 8 år siden, skulle han en kveld ta taxi alene fra hotellet sitt og til nabobyen for å besøke noen venner. Taxisjåføren var helt fra seg av begeistring da han oppdaget at Peter hadde iPhone, og spurte pent om han kunne få se på den. Peter, snill som han er, ga telefonen fra seg - og like etter svingte taxien av hovedveien. Så kjørte de på en øde landevei i 20 minutter i bekmørket, før sjåføren plukket opp en haiker midt uti ingenmannsland. Så sendte de telefonen frem og tilbake mens de snakket oppjaget om den. På det tidspunktet var Peter rimelig sikker på at hans dager var talte.

9. På den samme turen til Egypt, ble Peter også matforgiftet, og magen hans tåler fortsatt ikke kylling.

10. Han har innfunnet seg med at han kommer til å være litt mørkredd for alltid.

11. Peter har deltatt i VM i dødsing.

12. Han har haiket gjennom halve Irland!

13. I 2004 tok Peter piercing i begge brystvortene før han skulle på Roskilde... X-)

14. Peter hadde oppkjøring på lillejulaften det året han fyllte 18 - og strøk.

15. Den aller første gangen han hadde på parfyme, sprayet han seg med morens yndlingsparfyme. "Den luktet jo best, den luktet Mamma" ❤

16. Til Peters store fortvilelse, er dette en av historiene som går igjen i Peters familie: Da Peter bodde hjemme, pleide moren å smøre to brødskiver til ham før hun gikk på jobb tidlig om morgenen. Så da Peter stod opp, lå frokosten klar på kjøkkenbenken. En morgen da Peter var 14 år, stod han opp og kunne ikke finne frokosten sin. På benken var det bare en tom tallerken, så da gjorde han det eneste riktige i en sånn situasjon; han ringte jobben til moren for å høre hva som hadde skjedd. Dette var før mobilens tid, så Peter måtte få tak i noen på avdelingen der moren jobbet som operasjonssykepleier, og få noen til å hente henne der hun sto opptatt midt i en operasjon. Det viste seg forresten at det var bikkja som hadde spist opp brødskivene..

17. Peter kan gå på hendene.

18. Han bruker 45 i skostørrelse.

19. Da Peter var 26, hadde han tre marsvin; Ludvig, Sebastian og Gottfried.

20. I militæret deltok Peter i konkurransen om hvem som klarte å sovne først på kommando - Peter sovnet på under ett minutt.

21. Han går i søvne hver eneste natt.

22. Peter var hemmelig forelsket i frisøren sin i over ett år, men turte ikke be henne med på date fordi han fikk så dårlig selvtillit av det skarpe frisørlyset i salongen :-D

23. Han elsker Melodi Grand Prix.

24. Da Peter gikk på ungdomsskolen fant han på så mye bøll og var så til de grader klassens klovn at han ved flere anledninger holdt på å bli sendt på spesialskole.

25. Da Peter var 13 år, skulle han på audition til "Midt i Smørøyet" og en av oppgavene han skulle forberede seg på, var å intervjue sitt største idol. Peter hadde egentlig forberedt spørsmål han ville stilt Michael Jackson, men kvelden før auditionen, mente faren til Peter at det var lurere å velge en som ikke alle andre også kom til å ta. Og sånn hadde det seg at Peter valgte å stille spørsmål til presidenten for organisasjonskomiteen for Vinter-OL på Lillehammer i 1994: Gerhard Heiberg. En person som ingen i castingen hadde hørt om. Peter ble ikke ringt opp igjen ;)

 

Er du klar for 25 punkter til, finner du Peters liste om meg her: 25 ting du ikke visste om Christina.

/ God søndag!

Sommer på jorda

I går formiddag kjørte vi forbi den gamle ungdomsskolen min, og jeg stusset litt på at det var så tomt der. Men så kom jeg på at alle elevene selvfølgelig har tatt sommerferie for lengst, og med ett var tankene mine tilbake til ungdomsskoletida.

Da selve definisjonen av lykke var den siste dagen før ferien, og man visste at om bare få strakser lå åtte lange, deilige uker og ventet. Sommerferie. Ingen lekser, ingen prøver, ingen kjipe lærere, ingen pugging. Bare glede. Fy flate.

Selv om vi ikke akkurat har ungdomsskoleferie nå, så har den herlige sommerfølelsen sparket inn for fullt de siste dagene. Og i dag slang vi oss i bilen for å gjøre noe som har blitt en fast tradisjon de siste årene, nemlig prosjekt familie-hageblomster!

Det går rett og slett ut på at vi drar til et hagesenter, og Peter, barna og jeg plukker ut et par planter hver. Alle får såklart velge fritt, så drar vi hjem og planter dem sammen i større krukker, og hvert år er det like spennende å se hvordan krukkene ser ut til slutt :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Årets vakreste familie :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Disse var bittesmå da jeg kjøpte dem i juni - innser at det gjør susen å huske å vanne.. ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen har dilla på lilla
 

Mens vi holdt på, kom jeg plutselig på en annen liten luring som også var klar for litt jord nå - etter mange, mange uker i vann...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Min lille avokadospire!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ned i jorda med seg :-)
 

Så nå er sommeren endelig i gang, familie-hageblomstene er på plass, og trappa smiler fargerikt. Da gjenstår bare å huske og vanne..

Og å nyte sommeren som om det var ungdomsskole-ferie :-)

 

/ God lørdag

hits