hits

juli 2018

Flytteidioten

Det er bare et par dager igjen til fotografen kommer for ta bilder til salgsoppgaven - og hodet mitt koker. Jeg har en altfor lang liste over ting jeg skal fikse fr den tid - blomster her, puter der, rydding her og stvtrk der.

Selv om jeg sverger til lister over ting som skal ordnes, vkner jeg stadig vekk i 3 - 4-tida om natten og lurer p hvordan jeg skal komme i ml. Jeg rydder og rydder, mens gubben og barna roter.

Men oppi all denne moroa har vi heldigvis vrt kjempeheldige, for selv om det er en mned igjen til vi tar over vrt nye hus, har vi allerede n ftt et rom til disposisjon. Dette har gitt oss muligheten til  begynne flyttingen, og vi har tmt bde bod og samtlige kryploft allerede.

Fokuset de siste dagene har alts vrt f ting ut av huset, slik at det blir mye mindre rydde fr visning.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men da jeg stod i garasjen i formiddag, rullet det plutselig opp en stor lastebil foran huset. Jeg skjnte ingenting, og enda mindre forstod jeg da dren til huset pnet seg, og Peter spratt ut og svinset fornyd bort til sjfren som hoppet ut av lastebilen.

Jeg ble stende glo, for jeg ante virkelig ikke hva som var p ferde. Lasteplanet pnet seg, og ut rullet en gigantisk flatpakket eske. Peter kvitterte, fr de to gutta bar esken inn i gangen.

P dette tidspunktet stod jeg og mpte, hva i all verden var dette for noe? Hva hadde Peter kjpt som var over to meter langt og penbart veide mer enn nok?

Joda. Ikke vet jeg om jeg skal le eller grte, for i denne flytteprosessen har alts min kjre mann, heretter kalt "flytteidioten", klart bestille seg et gigantisk pokerbord. Et pokerbord! Ikke bare er det stort og veier 30 kilo, nei, han skal ha det i rommet over garasjen dit vi skal flytte!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Nevnte jeg at vi ikke skal flytte fr om en mned? Og at vi n har ftt et pokerbord i hus, som vi ikke fr fraktet noe sted fr vi leier flyttebil om minst fire uker?

S mens jeg organiserer og vrir hodet for finne ut hvordan vi skal f tmt garasjen for ting fr visning, har vi n ftt en to og en halv meter lang eske som vi m finne plass til.

Men som flytteidioten s fint sa det; "Neida, jeg bare tenkte som s: Greit med alt som er gjort."

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ *Pust med magen* 💆🏻

Kok bde her og der

Hadde vi visst at dette kom til bli tidenes varmeste sommer, tror jeg neppe vi hadde valgt flytte akkurat i r ;-)

I 30 varmegrader m jeg stadig vekk minne meg selv p hvor gy det er f det fint, for n er det egentlig for varmt til gjre noe annet enn ligge p stranda. Men det er det definitivt ikke tiden for n, og denne uka har mine fantastiske svigerforeldre vrt p besk for hjelpe oss med praktiske ting som skal ordnes fr huset skal legges ut for salg.

Og jeg er s takknemlig at jeg ikke vet hvilket ben jeg skal st p.

For fytti flate s vanskelig det er f gjort ting med to barn i hus, to barn som ikke bare begynner bli rimelig klare for komme tilbake til hverdagen igjen etter ferie - men som ogs har satt inn det jeg antar m vre sjette-giret i sskenkrangling.

S da min lillesster i gr ringte og spurte om hun og mannen skulle hente ungene og ta dem med p stranda, begynte jeg nesten grine. Og bare for toppe det hele, ringte mamma i dag morges og sa hun hadde ftt fri fra jobben, s hun og pappa ville svinge innom og ta med seg smttisene en tur p hytta. Halleluja!

Dette ble redningen vr, for bde i gr og i dag ble to skikkelige arbeidsdager, og bde Peter og jeg inns at vi aldri hadde kommet i ml med de tusen tingene som skal fikses, uten hjelp. Men n er vi alts mer eller mindre i rute!


Svigerfar mente han mtte opp i stigen siden han var eldst 🙈
 


Plene har endelig ftt et par strk maling...
 


... og terassen har ftt et strk (gr) olje 😋
 

Malingen, som alts skulle vrt gjort for evigheter siden, er n p stell, ledninger som har hengt p halv tolv litt for lenge er festet perfekt, og huset begynner bli rimelig representativt om jeg m f si det selv :-)

N som de strste tingene snart er ferdige, begynner jeg faktisk glede meg til detaljene. Freshe blomster og rene hndklr, type of thing. Det nrmer seg n!

S den neste uka skal jeg fikse puter. Det kan visst aldri bli nok puter. Ogs skal jeg gjre alt jeg kan for holde liv i blomstene fra Rnnaug, snn at jeg slipper kjpe nye ;-)


Pelargoniaen fra Mormor stortrives i varmen 😍
 

/ God fredag ☀️

I hengekya

Fra dag til dag er det ikke lett registrere at barna blir strre. Men man merker det virkelig nr man kommer tilbake til et sted man ikke har vrt p to r :-)

For da har man jo minnene om hvordan det var forrige gang man var her. Den gangen vi mtte fotflge den lille tassen som tasset fortere enn godt var. Som ville utforske kriker og kroker, og som gjerne forsvant rundt hushjrnet fortere enn svint.

Det siste det var rom for, var avslapning i solveggen.

Ogs sitter man her n da, et par r etter, og innser plutselig at man har strikket fire hele runder p strikkeprosjektet. Og at man i tillegg rakk drikke en hel Ramlsa med appelsinsmak uten at den ble verken lunken eller dvask.

For den lille tassen vil helst klare seg selv n, og fotflger storebror og fetter som er ute p nye eventyr.

Og snn har det seg at man plutselig kan f ti deilige minutter for seg selv i det herligste som finnes p en varm sommerdag:

Hengekya :-)

/ Sm, herlige sommergleder 😍

Partybriller og gammel olje

Rekk opp hnda alle som har glemt hvor slitsomt det er  flytte 🙋🏻

lreit, s er det noen uker til det smeller p ordentlig, men det lakker og lir til fotografen kommer p besk for ta bilder av huset til salgsoppgaven. Og n som det i tillegg er sommerferie med to smttiser hjemme, har vi virkelig ingen tid miste!

Jeg, som til vanlig bruker to r p bestemme meg for hvilken farge jeg skal ha p en TV-vegg, har n for alvor ftt kniven p strupen. Alle tingene jeg har hatt stende i boden, som skulle kommet opp p veggene for lengst - er n plukket fram fra glemselen og venter p f sin etterlengtede plass p veggen.

Hodet er konstant stresset, for med kniven p strupen er det jo enda verre nr jeg ikke klarer bestemme meg! Men, det m jo ordne seg p et vis. Det m jo bare det.


 

Tidenes beste sommer (beklager til dere i nord som kanskje ikke er like enige) ruller og gr, mens Peter og jeg smrydder mellom slagene. Og akkurat n m jeg innrmme at det fles godt f sortert ting i skuffer og skap.

For er det noe som er fint med skulle flytte, s er det i alle fall at man fr tenkt godt gjennom hver eneste ting man eier - fr man vurderer om det skal bli med videre p ferden. Ting kan selges, ting kan UFFes, ting kan gis bort. Det viktigste er ikke dra med seg ting man ikke har bruk for, inn i et nytt hjem :-)

Men s dukker det opp tvilstilfeller da, som i dag da jeg ryddet i en skuff, og disse dukket opp:


Kan jo ikke kaste dem..? Eller?
 

Frst plmet jeg dem i spla, men s angret jeg rett etterp. Man vet jo aldri nr man kan f bruk for partybriller! S de fikk bli med videre X-) 

Men i en skuff p badet dukket det opp noe helt annet, som jeg ikke hadde savnet - og som definitivt ikke fr bli med videre:


Takk, og farvel 😂
 

For n er det en ny tid i nytt hus med nye gleder, og jeg har ingen planer om ta korken av den flasken der igjen med det frste...

Men brillene blir ;-)
 

/ 😎

rets feriepenger

I fjor kjpte jeg trampoline for feriepengene - i r kjpte jeg noe helt annet :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For det er vel snn det er ha hus, at det til enhver tid er en rekke med ting som gjerne skulle vrt fikset..? Selv vi, som har et lettstelt og relativt nytt hus, har hatt diverse ting som har sttt p fikse-lista en stund n. Ting vi hadde planer om fikse i fjor, men som ble utsatt fordi det ikke hastet snn veldig.

Spesielt n ting har vi tenkt p lenge, en skikkelig jobb som vi var litt usikre p hvordan vi skulle lse.

En utvendig stor-jobb...

Og snn hadde det seg, at mens jeg i fjor kjpte trampoline for feriepengene - ble det i r noe langt kjedeligere, men mye mer betryggende! I r kjpte jeg nemlig: Utvendig tak- og husvask!


 

Hvis ikke dt gir utallige voksenpoeng, s vet ikke jeg ;-)

For etter fem r, hadde det blitt bde mose p taksteinen, og diverse omrder p kledningen med det jeg antar var grnske. Og min mann Peter hadde selvflgelig planer om "fikse det sjl". Hvor vanskelig kan det vre liksom, spyle et tak og klatre i en stige?

S jeg mtte sette ned foten. Det siste jeg trengte n, var en mann som bega seg ut p en strabasis ferd, balanserende p hustaket, med en hytrykksspyler i hnda. P forsiden av huset kunne vi brukt lift, men p baksiden mtte vi brukt balansen. Herreminhatt, jeg grsser bare av tanken.

Derfor satte vi fagfolk p saken, og etter to dagers arbeid skinner huset, bde tak og vegger! Jeg er s fornyd, og m innrmme at det var ufattelig deilig la folk som vet hva de driver med, ta seg av den omfattende jobben det tross alt var.

Jeg m ogs f si at det fles litt kjipt at vi ikke fikk gjort dette fr - snn at vi fikk nyte det rene huset vrt uten vre p flyttefot. Men det er vel snn det er, at ting man har utsatt i det lengste, plutselig fr fart p seg nr huset skal selges.

Men som en leser s fint kommenterte: "Alt som fikses nr man skal selge, hadde ikke blitt fikset dersom man ble boende". Og det er vel noe i det ;-)

Om ikke annet fles det vanvittig godt skulle selge et nyvasket hus. Og ikke minst at jeg slapp finne ut hvordan Peter ville klart seg med hytrykksspyleren x antall meter over bakken..


 

/ 😅

Det var jo ikke Jrn!

For noen dager siden skrev jeg om min noe traumatiske opplevelse i telt da jeg gikk p barneskolen. Jeg har i alle r vrt ganske sikker p hvem det var som lyste p oss med lommelykt fra utsiden, men jeg hadde jo ikke noe nske om  navngi den mistenkte.

Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen, var at mitt gamle nabolag kunne komme til finne veien inn p bloggen..

Jeg fikk jo helt vondt da jeg oppdaget at John hadde vrt innom og lagt igjen en kommentar, for han er den typen nabo som alle liker - en bestandig blid pappa som aldri kunne funnet p skremme noen som sov i telt.

Men ogs p Konatil sin Facebook-side, var spekuleringen i gang. To andre som var naboer p den tiden, mente nemlig at ikke bare kunne de huske selve hendelsen, men ogs hvem som stod bak.. Og den skyldige mtte vre Jrn!

Jrn, som for vrig er snnen til John, var sannsynligvis den siste jeg ville mistenkt, kanskje nest etter John. Jeg var rimelig sikker p at det ikke kunne vre Jrn som stod bak, men siden de to jentene virket ganske sikre i sin sak, begynte jeg likevel tvile.

Men innen jeg var klar for svare de to jentene som hadde beskyldt Jrn - hadde noen penbart tipset Jrn selv, om diskusjonen som foregikk bak hans rygg.

Og snn hadde det seg at Jrn mtte legge inn en liten forsvarstale p Konatil sin Facebook-side, for svare de to gamle naboene som mente de husket hendelsen.

Og svaret var s artig at jeg ble ndt til sende Jrn en melding og sprre om jeg kunne dele det videre ;-)

S ja. Selv om jeg ikke nsket navngi noen, s har jeg n lrt at man skal vre litt forsiktig med fortelle historier fra gamle dager. For neste gang er det ikke sikkert det er en kjernekar som Jrn som fler seg mistenkeliggjort ;-)

Badelve likevel

Jeg husker i gamle dager, jeg. Da livet om sommeren frst og fremst bestod av boltre seg i vannet nr man var p stranda. Bade s lenge at man ble bl p leppene, og deretter la seg varme opp av sola - til man p ny var klar for hoppe uti sjen igjen.

Men et eller annet sted langs veien snudde det for meg. Jeg tror det m ha vrt mellom 20 og 30 - plutselig ble jeg en frysepinne, og den ubehagelige flelsen av synke ned i kaldt vann ble spass lite fristende at jeg heller lot det vre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og snn har det liksom fortsatt. Svigerfamilien ler jo av meg, badelver som de er. Morgenbad er for eksempel obligatorisk p hytta, men jeg kan ikke tenke meg noe verre enn forlate svn og en varm og herlig dyne, for s kaste seg ut i kaldt vann. Bare fordi det er tradisjon.

Lenge har jeg tenkt at det er meg det er noe galt med. At jeg har mistet bade-gleden, og at jeg aldri ville komme til dyppe meg i sjen igjen - til badelven Peters store fortvilelse.

Men s viste det seg at jeg hadde glemt noe helt essensielt: Det har jo ikke vrt skikkelig sommer siden nitten-pil-og-bue! Hvem gidder vel bade nr man sitter og fryser p land?!

Det er jo noe helt annet nr gradestokken nrmer seg 30 i skyggen, og sola steker fra skyfri himmel! Som n :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Okei, litt smkaldt i starten..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke noe si p stilen X-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Okei Peter, sjekk dette trikset!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Frst snn.."
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
".. Og s snn!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
🐳
 

.. Ogs m det kanskje nevnes at det hjelper betraktelig p badelysten at vannet holder 23 grader, da ;-)
 

/ Men morgenbading fr vente til neste r 🙈

Familien Klonks frste natt i telt!

I gr ankom vi hytta til svigers, og for frste gang hadde vi med bde telt, liggeunderlag og soveposer i bagasjen. Vi har egentlig hatt planer om telte med barna i et par r n, men har aldri ftt ut fingeren.

Men i gr var vi klare, gradestokken glimret med 30 varme i skyggen, og vannet foran hytta l blikkstille uten en krusning. En perfekt dag for f opp Peters gamle telt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 


 

Og mens fotballkampen rullet p skjermen inni hytta, krp barna og jeg ned i hver vr sovepose i teltet - den ene med strre stjerner i ynene enn den andre.

Og s, den magiske lyden av stillhet.

Lyden av natur, av trr og vann. Jeg tror det var lukten av lyng og gress som fikk meg til tenke: Hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette fr? Hvorfor sover ikke folk i telt hele tiden?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Sommernatta er perfekt, ikke bare blir det akkurat passe mrkt (for snne litt mrkredde som meg, som attptil har et litt anstrengt forhold til telting) - men det sove med frisk sommerluft rett i nesebora, er jo rett og slett helt fantastisk!

Barna sov som to steiner hele natten gjennom, og syns det var stor stas vkne i hver sin sovepose i dag morges.

Det trenger alts ikke vre s komplisert, man trenger ikke dra p langtur for telte - det er fantastisk gy rigge seg til rett p utsiden av husveggen ogs :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vi gr for en natt til 

Teltturen

Det nrmer seg den rlige sommerturen til hytta til svigers, og i gr fant Peter fram bde telt, liggeunderlag og soveposer. I r tenkte vi nemlig telte i hagen istedenfor sove i hytta :)

Men teltet fikk meg til tenke p et helt spesielt telt-minne fra barndommen, et minne som vel m sies ha endret seg betraktelig fra jeg var barn, og til jeg ble voksen.

Men i mange r var jeg livredd for hva som egentlig skjedde den natten i teltet..

Tent
(Licensed from: wellphoto / yayimages.com)
 

Vi var tre venninner som skulle sove i telt i hagen utenfor huset vrt, jeg tipper vi var mellom 10 og 12 r gamle. Det var ganske sent p sommeren, for jeg husker det ble relativt mrkt midt p natta - og for tre sm, mrkredde jenter, var det en avveiing om vi i det hele tatt ville trre gjennomfre en hel natt i det fri.

Vi l og smskravlet og fniste snn som 12-ringer gjr, da mrket begynte falle p. Tennene var pusset, siste dotur fr natten var gjennomfrt, og vi hadde krpet ned i hver vr sovepose.

Det var med skrekkblandet fryd vi registrerte at det ble mrkere og mrkere ute, men vi hadde s klart ikke planer om sove. I alle fall ikke p en stund enda, s vi l der og skravlet om gutter mens fnisingen satt lst.

Men s, rett over midnatt, fylte hele teltet seg med lys. Det vil si, noen lyste p oss fra utsiden - og jeg husker jeg ble s livredd at jeg mistet pusten.

Det stod alts noen p utsiden av teltet, helt musestille, med en lommelykt rettet mot oss. Vi s bare skygger som gjenspeilet seg p teltduken.

Vi l helt stille, ingen av oss turte naturligvis si et ord. Mamma og Pappa hadde lagt seg, det var mrkt i huset vrt, og soveromsvinduet deres var p andre siden av huset.

Etter noen sekunder ble lommelykten sltt av og p i et voldsomt tempo, og jeg husker jeg knep ynene mine hardt sammen for slippe se. Men det blinkende lyset trengte seg gjennom yelokkene, og jeg tenkte at n, n kommer jeg til d av skrekk.

Jeg var alts s redd at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg - hadde det enda kommet en lyd, noe, et eller annet fra utsiden - men den intense lysstrlen fra lommelykten var bare grusom.

Etter det jeg tipper kan ha vrt et minutt, ble det mrkt igjen. Vi l fortsatt musestille, ingen av oss turte rre p en finger.

Jeg aner ikke hvor lang tid det tok fr frstemann turte hviske noe, men det var en god stund. Og der l vi da, for redde til bli liggende i teltet, men om mulig enda reddere for pne glidelsen og lpe inn i huset.

Men vi gjorde selvflgelig det siste. Det var ikke snakk om bli liggende ute sammen med et galt monster som attptil hadde lommelykt.

I ettertid har jeg tenkt mye p denne episoden. Jeg har teltet siden, men m innrmme at skrekken jeg opplevde den gangen var s intens at jeg fortsatt kan se for meg det blinkende lyset hver gang jeg ser en teltduk.

Men som voksen har jeg klart resonnere meg fram til hva som sannsynligvis skjedde den natta.

Naboen. Han med soveromsvinduet vendt mot vr hage. Ikke srlig gy f nattesvnen sin frarvet p grunn av tre fnisende 12-ringer som, slik han s det, kanskje hadde planer om skravle hele natta.

Hva med skremme dem litt? S demper de seg kanskje, eller enda bedre: Blir s redde at de tasser inn isteden?

S gratulerer kjre nabo, du vant den natta. Jeg vet det var deg, for jeg husker skyggene av trrne som danset over teltduken - trrne i din hage som du m ha sttt bak, hvis ikke ville det ikke vrt noen skygge.

Hper du nt stillheten som fulgte etter at vi lp inn i huset. Og at det fltes godt skremme livsskiten ut av tre sm jenter som for frste og siste gang nsket nyte den fine sensommer-natten under stjerneklar himmel.

a dog's shadow
(Licensed from: nik187 / yayimages.com)
 

/ Satser p at det gr bedre p telttur til helgen 😉

Blomstene til Rnnaug

Da vi flyttet til Larvik for fem r siden, husker jeg vi hadde besk av svigers en helg. De kjrte seg en tur i nromrdet, og litt etter kom de helt nyfrelste tilbake. 

De hadde nemlig ved en tilfeldighet oppdaget et gartneri rett nedi veien for her vi bor, og der hadde de gtt helt bananas og kjpt blomster som fylte hele bagasjerommet p bilen, og vel s det.

Bde svigermor og svigerfar er snne "hagefolk", og jeg har sjeldent hrt flere lovord komme fra dem, verken fr eller siden. Kvaliteten p blomstene var tydeligvis noe for seg selv, snt no hadde de i alle fall aldri sett i by'n ;-)

cof
 

sdr
 

Til tross for at jeg er oppvokst i traktene, visste jeg ikke om noe gartneri som solgte blomster rett nedi veien. S jeg ringte Mormor.

- "Du, er det et gartneri i nrheten som selger blomster?", spurte jeg.

- "Hva mener du med i nrheten, da?", svarte hun.

- "Nei, snn nedi veien. Tror kanskje det var ned forbi butikken, liksom?", fortsatte jeg.

- "ja! Ja, du mener blomstene til Rnnaug! Vi kjper ikke blomster andre steder, nei", svarte Mormor.

Snn var det alts. S siden da har vi kjpt blomster av Rnnaug, hvert eneste r. Og hver eneste gang svigers er p besk om sommeren, fylles bagasjerommet opp med stauder og urter og fargerike blomster fra det lille gartneriet.

cof
 

Jeg vet ikke hva det er, men blomstene hennes er bare helt unike. Jeg aner ikke hvordan hun klarer f dem s nydelige, men jeg mistenker at hun steller vanvittig pent med dem. Mye vann og mye kjrlighet.

Og akkurat n er det skikkelig godt tenke p at vi ikke flytter s langt til hsten. Snn at blomstene til Rnnaug fortsatt blir finne rett nedi veien ;-)

cof
 

/ Livet p landet 😍

Rydde-dampen

I dag fikk Peter og jeg virkelig opp dampen her i heimen (fr det blir noen misforstelser: Jeg sikter til rydde-dampen). For i dag var det siste barnehagedag fr sommerferien, og det mtte p alle mter utnyttes til fulle!

S i dag har vi ryddet. Pakket i esker, sortert, fikset og ordnet.

For saken er jo at vi har et hus vi skal selge etter sommerferien, og alle som bor steder, vet jo hvor ufattelig mye ting man har. I boden. P vaskerommet. I klesskapene. I garasjen. I kjkkenskapene, p badet, p kontoret. Ting, ting, ting overalt!

Peter mener vi ikke trenger alle disse tingene, men jeg mener at snn er det jo  leve. Man trenger ting. Kanskje ikke akkurat i dag eller i morgen eller om et r, men plutselig har man bruk for noe som er kjekt ha.

Problemet er jo nr man skal flytte, det er frst da man innser at alle tingene m pakkes ned og transporteres til et nytt sted. S i dag fikk jeg panikk. Det var som om det gikk opp for meg at alt vi eier og har skal flyttes p. Jeg mtte ta meg en pust i bakken, og deiset ned i min store sofa i TV-stua oppe.

Og da fikk jeg enda mer panikk. For, spesielt interesserte husker kanskje hvordan det gikk da jeg hadde kjpt akkurat denne sofaen - da det viste seg at den var altfor stor for trappen opp i 2. etasje..?


 

... Og det lenge s ut til at det ville ende snn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Men s kom Peter p en Plan B:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Og jeg skrev p bloggen min at:

Vel.. den m ned igjen.

Og frst n innser jeg at det er ufattelig mye som venter de neste ukene. Midt i sommerferien. Det kommer jo til g p et vis, men det kommer nok til bli bde smpanikk og kaos om hverandre.

Og den sofaen da, hva gjr vi med den? M den fires ned fra verandaen igjen? Eller kommer husets nye eiere til ville ha den med p kjpet?

Og der var Familien Klonks paniske flyttemaraton offisielt i gang 😆

Frisrens hjertesukk

I dag var jeg hos frisren min Kristina, og det fikk meg til tenke p den sommeren jeg satt i stolen hennes, mens jeg grublet p om jeg skulle starte min egen blogg.

Kristina var en av dem som lenge hadde sagt at jeg bare skulle hoppe i det, og hun var veldig glad for hre om planene mine.

Men ett hjertesukk hadde hun.

- "Du", sa hun bestemt, "Hvis du begynner blogge... S m du faktisk komme litt oftere ordne den etterveksten."

Jeg husker jeg brlte av latter, for frisrbesk stod langt nede p prioriteringslista. Kristina og jeg har vrt venninner siden barneskolen, og hun var ikke videre imponert over meg som kom ramlende inn i salongen n gang i ret, med en ettervekst som var lang som et vondt r, og lyse striper som hadde blitt s gule at de konket ut sola p en fin sommerdag.

S jeg lovet. Jeg lovet bli flinkere til prioritere hret mitt. Og det gr faktisk ikke s verst - jeg har n jobbet meg opp til et niv der jeg har med hrkuren min nr jeg drar p ferie! Og det m da vre et gigantisk fremskritt.

Det skal sies at selve hrklippen blir mer og mer praktisk for hvert r som gr - for hret m vre kort, men akkurat langt nok til kunne samles i en hestehale. Jeg orker nemlig ikke bruke s mye tid p det snn i hverdagen, og blir det dessuten for langt snn at det begynner vippe ved skuldra, fr jeg nesten fnatt.

Derfor gr jeg n jevnlig til frisren. Jeg vil nok aldri lre meg hvordan jeg lager myke krller med en krlltang, men jeg er i hvert fall ferdig med relange ettervekster og solgule striper ;-)

 

/ 💇🏼

Ny mann p n, to, knekk

I helgen var jeg en smule uheldig med matlagingen. Det vil si, alt begynte jo s bra! P grunn av varmen er ikke familiens middags-appetitt p topp om dagen, s p lrdag svinset jeg rundt i matbutikken uten vite hva jeg skulle lage.

Helt tilfeldig kom jeg i snakk med en dame som ogs stod og kldde seg i hodet, s vi ble til slutt enige om lage kyllingsalat begge to. Jeg fylte kurven med en nygrillet kylling, pastaskruer, pesto, fetaost, oliven, cherrytomater, salat, og bacon. 

Flte meg ganske flink som hadde funnet p noe nytt, som attptil var ganske sommervarme-vennlig.

Men som du kanskje har ftt med deg via Peters blogg de siste dagene, gikk det jo ikke s bra akkurat. Jeg, som pleier vre svrt nye nr jeg renser kylling, hadde tydeligvis klart overse en benbit.

For midt i et av Peters gigantiske jafs, hrte vi plutselig "KNEKK" - og vipps var Peters instagram oppdatert:


 

Haha! Fortanna knakk tvers av, det er stygt le, men n har det alts gtt tre dager og jeg skvetter like mye hver gang Peter pner munnen. Det er som om jeg har ftt meg en ny mann!

Han ser jo ut som seg selv, men det er helt til han blotter den knekte tanna. Og s fort den kommer til syne, blir hjernen min spass forvirret at jeg i et nanosekund tar meg i tenke: "Hvem i all verden er du, og hva gjr du her"?

Han ble jo litt st ogs, han fikk liksom litt attitude - jeg syns mellomrom mellom fortennene er fint. Ogs hvisler det litt hver gang han sier "f". 

Men akkurat det minner meg bare om kyllingsalaten.
 

Nr husselgeren er stere enn huset

Det er rart hvor mange tanker som flyr gjennom hodet nr man har kjpt seg hus. Ikke bare har man tatt et gigantisk valg basert p en 30 minutters visning rundt i huset, men man m jo ogs bare krysse fingrene for at valget man tar, faktisk er det riktige.

Og kall meg gjerne teit, men for min del har det faktisk litt si hva slags personer det er som selger. Ikke at det har noe si rent praktisk, men det er liksom litt fint vite likevel.

Jeg husker for eksempel da vi kjpte huset vrt for fem r siden, da var det kjempehyggelig hre i kontraktsmtet at selgerne hadde kjpt tomt to hus p bortsiden, der de skulle bygge nytt. Ingen dramatikk, huset var fint, de nsket bare bygge sitt eget i det samme omrdet.

Jeg var om mulig enda mer spent fr kontraktsmtet vrt denne gangen. Dette eldre huset, hva slags mennesker var det som hadde bodd der i s mange r? Ville jeg komme til merke hva slags hus det hadde vrt for dem, ville jeg kjenne hvordan stemningen hadde vrt?

Peter og jeg var bde spente og nysgjerrige da vi gikk opp trappen til meglerkontoret. Helt p toppen fikk vi ye p et stort smil. Vi skjnte med en gang at det var husselgeren, og foran seg holdt hun en stor bukett med de flotteste rosa peonene jeg har sett i hele mitt liv. Min yndlingsblomst.

- "Disse er til dere", smilte damen, "Det er blomster fra hagen deres".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg kjente at trene var i ferd med presse p, blomster fra hagen - det som n skal bli vr hage! Var ikke det en fantastisk ting gjre? For en nydelig gest, for en nydelig dame! Peter gikk for klemmen, jeg gikk for klemmen - og det som skulle bli et skikkelig koselig kontraktsmte var i gang.

Og n vet jeg at vi har kjpt et hus som har rommet s mye glede. Som har huset to sm jenter som med tiden har blitt to store jenter, og som akkurat har forlatt redet. Et sted som har hatt halloween-fester og russetreff og jentekvelder med mammas hjemmelagde pizza.

Jeg vet jeg ikke har noe med det, men det er bare s ufattelig koselig tenke p. At det som har vrt to jenters barndomshjem, n skal bli vre to barns barndomshjem.

Og det skal bli s fint, det ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Smelt ❤️

Litt noia bare

Shit. Den siste uken har vrt en flelsesmessig berg- og dalbane. Jeg har vrt helt tom, jeg har ikke oppdatert verken Snapchat eller instagram. Det har vrt hovne grte-yne og smil om hverandre.

For det kjpe hus er ikke s vanskelig. Det forelske seg i en herlig planlsning eller se for seg hvordan stua kommer til bli med vre kjente og kjre mbler, det er trivelig, det!

Men s raknet plutselig alt for meg, da det gikk opp for meg at vi har et hus vi m selge. Et hus jeg er s innmari glad i, som vi har storkost oss i helt siden vi kom med flyttelasset fra hovedstaden for fem r siden. Ikke lenge i det lange lp kanskje, men fem r fles som en hel evighet for oss.


 

Huset med de store rommene, det gigantiske kjkkenet og alle de fine fargene p veggene. Som jeg attptil har plukket ut med fargevalg-hjelp fra dere :-)

S mange flelser! Er det normalt? Er det ikke vanlig at gleden over ha kjpt et nytt sted bo, overskygger alt annet? Eller er det helt normalt f litt noia?

Jeg er vel bare redd. Jeg har aldri bodd i et hus fra 60-tallet fr, jeg aner ikke hvordan det kommer til bli. Jeg er ekspert p vrt hus, huset vi n skal selge, der alt er forutsigbart og veldig, veldig lettstelt.

Og tenk om vi kommer til angre? Tenk om barna ikke kommer til trives like godt dit vi flytter? Er det ikke bare galskap flytte fra verdens beste naboer, fra boligfeltet der folk heller flytter innad p feltet enn forlate omrdet?

Forhpentligvis skyldes alt kaoset at store valg ikke er min sterkeste side, og at jeg m ut av komfortsonen min. Noe som er fryktelig ubehagelig.

Men jeg fr vel bare minne meg selv p at jeg var redd for angre da vi flyttet fra Oslo ogs, men at jeg neimen ikke har sett meg tilbake en eneste dag 
 

/ Krysser fingrene 🌸

Flg p Facebook