hits

juli 2018

Badelve likevel

Jeg husker i gamle dager, jeg. Da livet om sommeren frst og fremst bestod av boltre seg i vannet nr man var p stranda. Bade s lenge at man ble bl p leppene, og deretter la seg varme opp av sola - til man p ny var klar for hoppe uti sjen igjen.

Men et eller annet sted langs veien snudde det for meg. Jeg tror det m ha vrt mellom 20 og 30 - plutselig ble jeg en frysepinne, og den ubehagelige flelsen av synke ned i kaldt vann ble spass lite fristende at jeg heller lot det vre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og snn har det liksom fortsatt. Svigerfamilien ler jo av meg, badelver som de er. Morgenbad er for eksempel obligatorisk p hytta, men jeg kan ikke tenke meg noe verre enn forlate svn og en varm og herlig dyne, for s kaste seg ut i kaldt vann. Bare fordi det er tradisjon.

Lenge har jeg tenkt at det er meg det er noe galt med. At jeg har mistet bade-gleden, og at jeg aldri ville komme til dyppe meg i sjen igjen - til badelven Peters store fortvilelse.

Men s viste det seg at jeg hadde glemt noe helt essensielt: Det har jo ikke vrt skikkelig sommer siden nitten-pil-og-bue! Hvem gidder vel bade nr man sitter og fryser p land?!

Det er jo noe helt annet nr gradestokken nrmer seg 30 i skyggen, og sola steker fra skyfri himmel! Som n :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Okei, litt smkaldt i starten..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke noe si p stilen X-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Okei Peter, sjekk dette trikset!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Frst snn.."
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
".. Og s snn!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
🐳
 

.. Ogs m det kanskje nevnes at det hjelper betraktelig p badelysten at vannet holder 23 grader, da ;-)
 

/ Men morgenbading fr vente til neste r 🙈

Familien Klonks frste natt i telt!

I gr ankom vi hytta til svigers, og for frste gang hadde vi med bde telt, liggeunderlag og soveposer i bagasjen. Vi har egentlig hatt planer om telte med barna i et par r n, men har aldri ftt ut fingeren.

Men i gr var vi klare, gradestokken glimret med 30 varme i skyggen, og vannet foran hytta l blikkstille uten en krusning. En perfekt dag for f opp Peters gamle telt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 


 

Og mens fotballkampen rullet p skjermen inni hytta, krp barna og jeg ned i hver vr sovepose i teltet - den ene med strre stjerner i ynene enn den andre.

Og s, den magiske lyden av stillhet.

Lyden av natur, av trr og vann. Jeg tror det var lukten av lyng og gress som fikk meg til tenke: Hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette fr? Hvorfor sover ikke folk i telt hele tiden?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Sommernatta er perfekt, ikke bare blir det akkurat passe mrkt (for snne litt mrkredde som meg, som attptil har et litt anstrengt forhold til telting) - men det sove med frisk sommerluft rett i nesebora, er jo rett og slett helt fantastisk!

Barna sov som to steiner hele natten gjennom, og syns det var stor stas vkne i hver sin sovepose i dag morges.

Det trenger alts ikke vre s komplisert, man trenger ikke dra p langtur for telte - det er fantastisk gy rigge seg til rett p utsiden av husveggen ogs :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vi gr for en natt til 

Teltturen

Det nrmer seg den rlige sommerturen til hytta til svigers, og i gr fant Peter fram bde telt, liggeunderlag og soveposer. I r tenkte vi nemlig telte i hagen istedenfor sove i hytta :)

Men teltet fikk meg til tenke p et helt spesielt telt-minne fra barndommen, et minne som vel m sies ha endret seg betraktelig fra jeg var barn, og til jeg ble voksen.

Men i mange r var jeg livredd for hva som egentlig skjedde den natten i teltet..

Tent
(Licensed from: wellphoto / yayimages.com)
 

Vi var tre venninner som skulle sove i telt i hagen utenfor huset vrt, jeg tipper vi var mellom 10 og 12 r gamle. Det var ganske sent p sommeren, for jeg husker det ble relativt mrkt midt p natta - og for tre sm, mrkredde jenter, var det en avveiing om vi i det hele tatt ville trre gjennomfre en hel natt i det fri.

Vi l og smskravlet og fniste snn som 12-ringer gjr, da mrket begynte falle p. Tennene var pusset, siste dotur fr natten var gjennomfrt, og vi hadde krpet ned i hver vr sovepose.

Det var med skrekkblandet fryd vi registrerte at det ble mrkere og mrkere ute, men vi hadde s klart ikke planer om sove. I alle fall ikke p en stund enda, s vi l der og skravlet om gutter mens fnisingen satt lst.

Men s, rett over midnatt, fylte hele teltet seg med lys. Det vil si, noen lyste p oss fra utsiden - og jeg husker jeg ble s livredd at jeg mistet pusten.

Det stod alts noen p utsiden av teltet, helt musestille, med en lommelykt rettet mot oss. Vi s bare skygger som gjenspeilet seg p teltduken.

Vi l helt stille, ingen av oss turte naturligvis si et ord. Mamma og Pappa hadde lagt seg, det var mrkt i huset vrt, og soveromsvinduet deres var p andre siden av huset.

Etter noen sekunder ble lommelykten sltt av og p i et voldsomt tempo, og jeg husker jeg knep ynene mine hardt sammen for slippe se. Men det blinkende lyset trengte seg gjennom yelokkene, og jeg tenkte at n, n kommer jeg til d av skrekk.

Jeg var alts s redd at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg - hadde det enda kommet en lyd, noe, et eller annet fra utsiden - men den intense lysstrlen fra lommelykten var bare grusom.

Etter det jeg tipper kan ha vrt et minutt, ble det mrkt igjen. Vi l fortsatt musestille, ingen av oss turte rre p en finger.

Jeg aner ikke hvor lang tid det tok fr frstemann turte hviske noe, men det var en god stund. Og der l vi da, for redde til bli liggende i teltet, men om mulig enda reddere for pne glidelsen og lpe inn i huset.

Men vi gjorde selvflgelig det siste. Det var ikke snakk om bli liggende ute sammen med et galt monster som attptil hadde lommelykt.

I ettertid har jeg tenkt mye p denne episoden. Jeg har teltet siden, men m innrmme at skrekken jeg opplevde den gangen var s intens at jeg fortsatt kan se for meg det blinkende lyset hver gang jeg ser en teltduk.

Men som voksen har jeg klart resonnere meg fram til hva som sannsynligvis skjedde den natta.

Naboen. Han med soveromsvinduet vendt mot vr hage. Ikke srlig gy f nattesvnen sin frarvet p grunn av tre fnisende 12-ringer som, slik han s det, kanskje hadde planer om skravle hele natta.

Hva med skremme dem litt? S demper de seg kanskje, eller enda bedre: Blir s redde at de tasser inn isteden?

S gratulerer kjre nabo, du vant den natta. Jeg vet det var deg, for jeg husker skyggene av trrne som danset over teltduken - trrne i din hage som du m ha sttt bak, hvis ikke ville det ikke vrt noen skygge.

Hper du nt stillheten som fulgte etter at vi lp inn i huset. Og at det fltes godt skremme livsskiten ut av tre sm jenter som for frste og siste gang nsket nyte den fine sensommer-natten under stjerneklar himmel.

a dog's shadow
(Licensed from: nik187 / yayimages.com)
 

/ Satser p at det gr bedre p telttur til helgen 😉

Blomstene til Rnnaug

Da vi flyttet til Larvik for fem r siden, husker jeg vi hadde besk av svigers en helg. De kjrte seg en tur i nromrdet, og litt etter kom de helt nyfrelste tilbake. 

De hadde nemlig ved en tilfeldighet oppdaget et gartneri rett nedi veien for her vi bor, og der hadde de gtt helt bananas og kjpt blomster som fylte hele bagasjerommet p bilen, og vel s det.

Bde svigermor og svigerfar er snne "hagefolk", og jeg har sjeldent hrt flere lovord komme fra dem, verken fr eller siden. Kvaliteten p blomstene var tydeligvis noe for seg selv, snt no hadde de i alle fall aldri sett i by'n ;-)

cof
 

sdr
 

Til tross for at jeg er oppvokst i traktene, visste jeg ikke om noe gartneri som solgte blomster rett nedi veien. S jeg ringte Mormor.

- "Du, er det et gartneri i nrheten som selger blomster?", spurte jeg.

- "Hva mener du med i nrheten, da?", svarte hun.

- "Nei, snn nedi veien. Tror kanskje det var ned forbi butikken, liksom?", fortsatte jeg.

- "ja! Ja, du mener blomstene til Rnnaug! Vi kjper ikke blomster andre steder, nei", svarte Mormor.

Snn var det alts. S siden da har vi kjpt blomster av Rnnaug, hvert eneste r. Og hver eneste gang svigers er p besk om sommeren, fylles bagasjerommet opp med stauder og urter og fargerike blomster fra det lille gartneriet.

cof
 

Jeg vet ikke hva det er, men blomstene hennes er bare helt unike. Jeg aner ikke hvordan hun klarer f dem s nydelige, men jeg mistenker at hun steller vanvittig pent med dem. Mye vann og mye kjrlighet.

Og akkurat n er det skikkelig godt tenke p at vi ikke flytter s langt til hsten. Snn at blomstene til Rnnaug fortsatt blir finne rett nedi veien ;-)

cof
 

/ Livet p landet 😍

Rydde-dampen

I dag fikk Peter og jeg virkelig opp dampen her i heimen (fr det blir noen misforstelser: Jeg sikter til rydde-dampen). For i dag var det siste barnehagedag fr sommerferien, og det mtte p alle mter utnyttes til fulle!

S i dag har vi ryddet. Pakket i esker, sortert, fikset og ordnet.

For saken er jo at vi har et hus vi skal selge etter sommerferien, og alle som bor steder, vet jo hvor ufattelig mye ting man har. I boden. P vaskerommet. I klesskapene. I garasjen. I kjkkenskapene, p badet, p kontoret. Ting, ting, ting overalt!

Peter mener vi ikke trenger alle disse tingene, men jeg mener at snn er det jo  leve. Man trenger ting. Kanskje ikke akkurat i dag eller i morgen eller om et r, men plutselig har man bruk for noe som er kjekt ha.

Problemet er jo nr man skal flytte, det er frst da man innser at alle tingene m pakkes ned og transporteres til et nytt sted. S i dag fikk jeg panikk. Det var som om det gikk opp for meg at alt vi eier og har skal flyttes p. Jeg mtte ta meg en pust i bakken, og deiset ned i min store sofa i TV-stua oppe.

Og da fikk jeg enda mer panikk. For, spesielt interesserte husker kanskje hvordan det gikk da jeg hadde kjpt akkurat denne sofaen - da det viste seg at den var altfor stor for trappen opp i 2. etasje..?


 

... Og det lenge s ut til at det ville ende snn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Men s kom Peter p en Plan B:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Og jeg skrev p bloggen min at:

Vel.. den m ned igjen.

Og frst n innser jeg at det er ufattelig mye som venter de neste ukene. Midt i sommerferien. Det kommer jo til g p et vis, men det kommer nok til bli bde smpanikk og kaos om hverandre.

Og den sofaen da, hva gjr vi med den? M den fires ned fra verandaen igjen? Eller kommer husets nye eiere til ville ha den med p kjpet?

Og der var Familien Klonks paniske flyttemaraton offisielt i gang 😆

Frisrens hjertesukk

I dag var jeg hos frisren min Kristina, og det fikk meg til tenke p den sommeren jeg satt i stolen hennes, mens jeg grublet p om jeg skulle starte min egen blogg.

Kristina var en av dem som lenge hadde sagt at jeg bare skulle hoppe i det, og hun var veldig glad for hre om planene mine.

Men ett hjertesukk hadde hun.

- "Du", sa hun bestemt, "Hvis du begynner blogge... S m du faktisk komme litt oftere ordne den etterveksten."

Jeg husker jeg brlte av latter, for frisrbesk stod langt nede p prioriteringslista. Kristina og jeg har vrt venninner siden barneskolen, og hun var ikke videre imponert over meg som kom ramlende inn i salongen n gang i ret, med en ettervekst som var lang som et vondt r, og lyse striper som hadde blitt s gule at de konket ut sola p en fin sommerdag.

S jeg lovet. Jeg lovet bli flinkere til prioritere hret mitt. Og det gr faktisk ikke s verst - jeg har n jobbet meg opp til et niv der jeg har med hrkuren min nr jeg drar p ferie! Og det m da vre et gigantisk fremskritt.

Det skal sies at selve hrklippen blir mer og mer praktisk for hvert r som gr - for hret m vre kort, men akkurat langt nok til kunne samles i en hestehale. Jeg orker nemlig ikke bruke s mye tid p det snn i hverdagen, og blir det dessuten for langt snn at det begynner vippe ved skuldra, fr jeg nesten fnatt.

Derfor gr jeg n jevnlig til frisren. Jeg vil nok aldri lre meg hvordan jeg lager myke krller med en krlltang, men jeg er i hvert fall ferdig med relange ettervekster og solgule striper ;-)

 

/ 💇🏼

Ny mann p n, to, knekk

I helgen var jeg en smule uheldig med matlagingen. Det vil si, alt begynte jo s bra! P grunn av varmen er ikke familiens middags-appetitt p topp om dagen, s p lrdag svinset jeg rundt i matbutikken uten vite hva jeg skulle lage.

Helt tilfeldig kom jeg i snakk med en dame som ogs stod og kldde seg i hodet, s vi ble til slutt enige om lage kyllingsalat begge to. Jeg fylte kurven med en nygrillet kylling, pastaskruer, pesto, fetaost, oliven, cherrytomater, salat, og bacon. 

Flte meg ganske flink som hadde funnet p noe nytt, som attptil var ganske sommervarme-vennlig.

Men som du kanskje har ftt med deg via Peters blogg de siste dagene, gikk det jo ikke s bra akkurat. Jeg, som pleier vre svrt nye nr jeg renser kylling, hadde tydeligvis klart overse en benbit.

For midt i et av Peters gigantiske jafs, hrte vi plutselig "KNEKK" - og vipps var Peters instagram oppdatert:


 

Haha! Fortanna knakk tvers av, det er stygt le, men n har det alts gtt tre dager og jeg skvetter like mye hver gang Peter pner munnen. Det er som om jeg har ftt meg en ny mann!

Han ser jo ut som seg selv, men det er helt til han blotter den knekte tanna. Og s fort den kommer til syne, blir hjernen min spass forvirret at jeg i et nanosekund tar meg i tenke: "Hvem i all verden er du, og hva gjr du her"?

Han ble jo litt st ogs, han fikk liksom litt attitude - jeg syns mellomrom mellom fortennene er fint. Ogs hvisler det litt hver gang han sier "f". 

Men akkurat det minner meg bare om kyllingsalaten.
 

Nr husselgeren er stere enn huset

Det er rart hvor mange tanker som flyr gjennom hodet nr man har kjpt seg hus. Ikke bare har man tatt et gigantisk valg basert p en 30 minutters visning rundt i huset, men man m jo ogs bare krysse fingrene for at valget man tar, faktisk er det riktige.

Og kall meg gjerne teit, men for min del har det faktisk litt si hva slags personer det er som selger. Ikke at det har noe si rent praktisk, men det er liksom litt fint vite likevel.

Jeg husker for eksempel da vi kjpte huset vrt for fem r siden, da var det kjempehyggelig hre i kontraktsmtet at selgerne hadde kjpt tomt to hus p bortsiden, der de skulle bygge nytt. Ingen dramatikk, huset var fint, de nsket bare bygge sitt eget i det samme omrdet.

Jeg var om mulig enda mer spent fr kontraktsmtet vrt denne gangen. Dette eldre huset, hva slags mennesker var det som hadde bodd der i s mange r? Ville jeg komme til merke hva slags hus det hadde vrt for dem, ville jeg kjenne hvordan stemningen hadde vrt?

Peter og jeg var bde spente og nysgjerrige da vi gikk opp trappen til meglerkontoret. Helt p toppen fikk vi ye p et stort smil. Vi skjnte med en gang at det var husselgeren, og foran seg holdt hun en stor bukett med de flotteste rosa peonene jeg har sett i hele mitt liv. Min yndlingsblomst.

- "Disse er til dere", smilte damen, "Det er blomster fra hagen deres".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg kjente at trene var i ferd med presse p, blomster fra hagen - det som n skal bli vr hage! Var ikke det en fantastisk ting gjre? For en nydelig gest, for en nydelig dame! Peter gikk for klemmen, jeg gikk for klemmen - og det som skulle bli et skikkelig koselig kontraktsmte var i gang.

Og n vet jeg at vi har kjpt et hus som har rommet s mye glede. Som har huset to sm jenter som med tiden har blitt to store jenter, og som akkurat har forlatt redet. Et sted som har hatt halloween-fester og russetreff og jentekvelder med mammas hjemmelagde pizza.

Jeg vet jeg ikke har noe med det, men det er bare s ufattelig koselig tenke p. At det som har vrt to jenters barndomshjem, n skal bli vre to barns barndomshjem.

Og det skal bli s fint, det ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Smelt ❤️

Litt noia bare

Shit. Den siste uken har vrt en flelsesmessig berg- og dalbane. Jeg har vrt helt tom, jeg har ikke oppdatert verken Snapchat eller instagram. Det har vrt hovne grte-yne og smil om hverandre.

For det kjpe hus er ikke s vanskelig. Det forelske seg i en herlig planlsning eller se for seg hvordan stua kommer til bli med vre kjente og kjre mbler, det er trivelig, det!

Men s raknet plutselig alt for meg, da det gikk opp for meg at vi har et hus vi m selge. Et hus jeg er s innmari glad i, som vi har storkost oss i helt siden vi kom med flyttelasset fra hovedstaden for fem r siden. Ikke lenge i det lange lp kanskje, men fem r fles som en hel evighet for oss.


 

Huset med de store rommene, det gigantiske kjkkenet og alle de fine fargene p veggene. Som jeg attptil har plukket ut med fargevalg-hjelp fra dere :-)

S mange flelser! Er det normalt? Er det ikke vanlig at gleden over ha kjpt et nytt sted bo, overskygger alt annet? Eller er det helt normalt f litt noia?

Jeg er vel bare redd. Jeg har aldri bodd i et hus fra 60-tallet fr, jeg aner ikke hvordan det kommer til bli. Jeg er ekspert p vrt hus, huset vi n skal selge, der alt er forutsigbart og veldig, veldig lettstelt.

Og tenk om vi kommer til angre? Tenk om barna ikke kommer til trives like godt dit vi flytter? Er det ikke bare galskap flytte fra verdens beste naboer, fra boligfeltet der folk heller flytter innad p feltet enn forlate omrdet?

Forhpentligvis skyldes alt kaoset at store valg ikke er min sterkeste side, og at jeg m ut av komfortsonen min. Noe som er fryktelig ubehagelig.

Men jeg fr vel bare minne meg selv p at jeg var redd for angre da vi flyttet fra Oslo ogs, men at jeg neimen ikke har sett meg tilbake en eneste dag 
 

/ Krysser fingrene 🌸

Flg p Facebook