hits

august 2015

Nr bjella ikke ringer

Denne uka var det p 'n igjen. Det er bare tre uker siden jeg postet innlegget "Ta et hint da, mann!" - om den ste lille handlelappen min som frte til en diskusjon mellom gubben og meg. Jeg trodde vi lrte noe den gangen, og jeg bestemte meg faktisk for bli mer tydelig, og kutte ut "den vage hintingen" som jeg visstnok driver med i blant.

Men etter denne ukas hendelse har jeg rett og slett gitt opp. For enten er det ikke hp, eller s hviler det en forbannelse over mine handlelister..

"Mer tydelig, sa du? Hr du mej nu, gubbjvel!"

For det har seg snn at vi kildesorterer som gale her i huset. N strides jo de lrde om det faktisk har noe for seg kildesortere, men den diskusjonen tar vi en annen gang. Treringen har lrt om kildesortering i barnehagen, og alle de ansatte har gjentatte ganger ftt hre om den gangen pappaen hans putta en vtserviett i do. S her gjelder det ha tunga rett i munnen nr plast skal i plastdunken og mat skal i matavfallet.

Anyways. Plastdunken vr er akkurat litt for stor til at vanlige handleposer passer oppi, derfor har vi pleid kjpe en rull med avfallsposer isteden. Denne uka brukte jeg den siste posen p rullen, og skrev da opp "avfallsposer" p handlelappen.

Siden det nok en gang var Peter som skulle handle, ville jeg forsikre meg om at han forstod hva "avfallsposer" betydde. Litt klokere har jeg jo blitt etter forrige handleliste-diskusjon.. Derfor spurte jeg rett ut:

- "Nr jeg skriver "avfallsposer" p handlelista, skjnner du hvilke jeg mener da?"

- "H?"

- "Avfallsposer.. Kan du kjpe det nr du skal handle? Du vet, en snn rull med poser som vi har liggende i beholderen hvor vi sorterer plast. Vi er tomme.."

- "ja, jo ja, det skal jeg fikse."

- "Ja, du skjnner hvilke jeg mener, sant? Du vet hvor i butikken de ligger?"

- "Jada, jeg skjnner, jeg skjnner. Jeg tror faktisk det var jeg som kjpte det sist."

- "Okei, da skriver jeg ikke mer utfyllende p handlelappen, da?"

- "Nei slapp av da, I got it!"

Jeg tenkte at denne gangen kunne det da umulig skje noe uforutsett. I verste fall kunne han ende opp med kjpe en rull med 8-liters fryseposer, men det fikk i s fall vre greit.

Men det som skjedde hadde jeg ingen mulighet til forutse.. For han kom jo selvflgelig hjem med noe helt annet enn en rull med avfallssekker! Jeg trodde det var tull, jeg trodde han skulle ha det morsomt p bekostning av blogginnlegget jeg skrev om hinting.. Men han trakk ikke engang p smilebndet.

- "Eh, Peter..?", begynte jeg, "Glemte du kjpe avfallsposer, eller?"

- "Nei, jeg kjpte det."

- "Okei, da har du kanskje glemt dem igjen p butikken", svarte jeg, "for her er de i alle fall ikke."

- "Hva mener du? Den ligger jo rett der?", sa han og pekte i retning kjkkenbenken.

- "En svr avfallssekk til restavfall?", sa jeg. "Hva i alle dager skal du med det? Har du ryddet i garasjen?"

- "Hva snakker du om? Det stod jo p handlelista!"

N mtte jeg nok en gang forsikre meg om at han ikke prvde vre morsom, for dette var jo en ren kopi av hendelsen med ketchupflaska for noen uker siden.. Men nei, han var fortsatt helt alvorlig og helt seris.

- "Men Peter, dette er jo en restavfallssekk..? En snn som man kjper dersom sppelkassa er full og man har mer sppel som man nsker at sppelbilen skal ta med seg?"

- "Eh ja?", svarte han sprrende.

- "Ja? Det stod ikke p handlelista.. Men har du mye ekstra du skal kaste denne uka, da eller?"

- "Kaste, nei? Jeg trodde det var du som trengte den? Hallo, jeg er helt sikker p at det stod p handlelista!"

- "Men alts..", grublet jeg, "M man ikke sprre etter disse sekkene i kassa? Og er de ikke ganske dyre ogs..?"

- "Jo dven, nr du sier det.. Var det derfor det ble en del dyrere enn jeg hadde beregnet!"

"Jeg slenger med en liten dagligvare til 90 kroner, jeg"

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si n. S jeg bare trakk pusten dypt. Peter kikket ned i bakken:

- "Ja nei, jeg lurte litt skjnner du..", fortsatte han litt spakt, "s jeg sjekket til og med handlelista en gang til for sikkerhets skyld.. Og det sto jo vitterlig avfallsposer.."

Det ringte alts ikke engang ei bittelita bjelle.. Men okei. Hinting funker ikke. Klar tale funker ikke. Da gjenstr bare et siste desperat forsk.. P neste handleliste blir jeg ndt til ta fram teskjea.

Bacon = de salte, lange kjttskivene du elsker mer enn meg
Is = veldig kald flte
Bananer = eller "gule by" om du vil. Som en agurk, bare gul.
Hndspe = sjampo for hendene
Tyggis = karamell som ikke gir seg
Yoghurt = ligner litt p melk, bare tykkere. Se etter et bilde av en pensjonert greker.
Brd = avlang, grov rosinbolle uten rosin

/ Hvis ikke dette fungerer...

* Flg Handlelistekona p Facebook *

Julegaven som aldri tar slutt

kjpe gaver til familie og venner kan vre vanskelig. De aller fleste av oss har en eller annen presang p samvittigheten som kanskje ikke viste seg falle helt i smak, som for eksempel askesugeren ssteren min og jeg kjpte til pappa julen 2005. Det er vel undvendig si at vi fant den p tilbud.

"De beste gavene man gir bort, skal gis med en tanke bak", pleier samboeren min si. Han elsker kjpe gaver, og stort sett treffer han blink hver gang. Men til jul i fjor, fikk jeg en gavepakke som kanskje ikke var helt innertier til en sliten smbarnsmor..

For Peter elsker som sagt kjpe julegaver -og aller mest lykkelig blir han nr han fler at han finner en gave som virkelig treffer.

Og i fjor husker jeg han var s innmari hemmelighetsfull nr han snakket om en av julegavene han hadde kjpt til meg. Det var tydelig at han var fornyd med det han hadde klekket ut, og siden han er helt elendig p holde p hemmeligheter, var han faktisk nr ved avslre det flere ganger.

Jeg var alts ikke s rent lite spent da jeg satt klar med den mye omtalte gaven i fanget p selveste julaften. Hva hadde han funnet p n? Peter var sprekkeferdig og klarte ikke holde seg:

"Jeg vet dette er en av dine favoritter! Og jeg kunne liksom ikke tro min flaks da jeg kom over dette mesterverket i butikken.."

Jeg hadde ikke snring p hva det kunne vre, men jeg forstod jo at Peter var fornyd med kjpet. Det var en middels stor eske, og da jeg omsider fikk revet av alt papiret, fikk jeg ye p en bok. Skrevet av en av mine yndlingsforfattere! Typisk Peter ikke kjpe en hvilken som helst bok, og jeg ble s klart hoppende glad.

"Du som elsker lese!", smilte Peter fornyd, "Ogs er det jo en av yndlingsforfatterne dine. Det skal visstnok vre et nytt mesterverk, alts.. Det sa i alle fall dama i butikken!"

Min kjre Peter, elskverdig som han er.. Han vet at jeg elsker lese, og han husker til og med hvilke forfattere jeg liker. Det er bare det, at.. De siste rene har leseinteressen mttet vike for to sm barn og et hus som krever sitt. P kjkkenbenken hoper det seg opp med eksemplarer av lokalavisa, som blir nedprioritert fordi det gr i ett fra morgen til kveld.

Jeg begynte p en bok for to somre siden, og vi ler stadig av at jeg fortsatt ikke er kommet lenger enn side 23. Og med den tanken i bakhodet kan man lure p hvordan dette skal g, for jeg mener ikke vre utakknemlig alts, men det er bare det at.. Det l jo ikke bare n bok i den esken:



S hvis det tar meg en uke bla gjennom en hel avis, hvor lang tid vil det egentlig ta lese TO tusen NI hundre og TTE sider med historie fra det tjuende rhundret?

Snakkes i 2020..

/ Men tanken var god, da ;-)

* Flg Boka til p Facebook *

Det store sjokoladetrikset

For noen uker siden leste jeg et tips som skulle gjre tiden p vaskerommet mer lystbetont. Du vet, sortering av ty, vasking av ty, opphenging av ty, bretting av ty. Den evige runddansen som aldri noensinne tar slutt.

Tipset var enkelt: ha en skl med sunn, mrk sjokolade og forskjellige typer ntter stende p vaskerommet. Dette skulle visst gjre snn at man i underbevisstheten fikk lyst til oppholde seg der.

S tidligere denne uka, gjorde jeg noen innkjp.



Deretter plasserte jeg sklen ganske strategisk oppe i hyden, snn at husets trering ikke skulle oppdage den. Jeg vurderte et par sekunder om jeg burde gjemme den med tanke p trettitre-ringen ogs, men hallo.. Hvor ofte er gubben egentlig p vaskerommet..



Og det er faktisk ikke til tro, men tipset fungerte s til de grader! Jeg har aldri vrt s mye p vaskerommet siden vi flyttet hit for litt over tre r siden. Det tok ikke lange tiden fr jeg hadde opparbeidet en fin strategi - og det begynte faktisk umiddelbart bli mer lystbetont der inne.

For trikset var jo kun ta en liten del av gangen! Ikke gape over for mye, men jobbe seg gjennom sm delml og kjenne p den gode flelsen underveis.

Det tok meg faktisk ikke mer enn n dag med mlrettet jobbing og vipps s var jeg ferdig!

Og all klesvaska? Den fr jeg ta meg av til uka ;-)

/ Det viktigste frst

* Flg Vaskekona p Facebook *

Med lus i maskineriet

Jeg trodde det var en spk. Et halvt r etter at guttungen hadde begynt i barnehagen, hang den plutselig der. Lappen. De ansatte hadde hengt opp et standard informasjonsskriv om at det var oppdaget hodelus p avdelingen. Lus! Jeg mtte sjekke hvilken dato det var. Aprilsnarr? Men nei, det var lenge til april.

S da freaket jeg ut.

En liten uskyldig lapp.. Skulle ikke tro det var snakk om noe s alvorlig som en luseinvasjon!!

Jeg kastet meg over telefonen, og sendte en melding til kompisen min som har barn i samme barnehage som oss. "Lus?!"
Svaret kom etter to minutter. "Get used to it. Det blir ikke siste gangen, welcome to kindergarten.."

Jeg var i sjokk. Lus! Finnes det fortsatt lus?! Jeg trodde helt serist at det var noe som hrte ttitallet til. Jeg husker jo p barneskolen, at vi fikk med oss skriv hjem i ranselen nr det hadde blitt oppdaget. Jeg hadde flaks, jeg slapp unna disse sm ufyselige insektene, men jeg husker at lusene var ndelse. De tok ikke hensyn til om man vasket hret en gang i mneden eller en gang om dagen.

Men jeg husker alt snakket. Hvis vi kom til f lus, mtte vi gjennom en lusekur. Da mtte hret gres med en lusekam, og alt sengety, puter og tepper og klr mtte puttes i fryseren. Jeg vet ikke helt om det siste der stemte, men det var i alle fall det som ble sagt.

Men s viser det seg alts at lusene ikke forsvant p ttitallet som jeg trodde. De lever i beste velgende enda! Og siden vi ikke ble snne "barnehage-folk" fr i fjor, s har vi jo vrt sknet for disse krypene i en rrekke. Ja.. Egentlig helt siden ttitallet.

Men.. Er det ikke noe som skurrer her?

For hvorfor blir ikke hodelusene utryddet nr de verken kan hoppe eller fly? Og i tillegg er de totalt avhengige av mennesker for overleve? Det betyr jo at noen konstant m ha lus. Er det bare meg som ikke forstr hvordan dette er mulig..?

Det vil jo si at akkurat n sitter det noen og klr. P julaften er det noen som klr. P 17. mai, p St.Hansaften, p 1.pskedag og p bursdagen til Kong Harald. Hver forbanna dag siden jeg gikk i andre klasse har det sittet noen og kldd!

Har lusene virkelig vandret fra hode til hode og unnsluppet kur etter kur helt siden enorme skulderputer og hockeysveis var p moten?

"Rekk opp hnda alle sm rakkere som stammer fra ttitallet!"

Jeg skjnner jo at nr man frst har begynt kl, s har man hatt lus i mange uker allerede. Da utgjr man hele tiden en smittefare for andre. Og hodelus forsvinner aldri uten behandling. Men come on..

Etter 24 timer uten nring, er lusa for kraftlse til etablere seg p et nytt hode, og vil dermed d. Det vil si at det svrt sjeldent smitter via andre ting enn direkte fra hode til hode.

Da m det vel for pokkern vre mulig g sammen og gjre en felles innsats for bli kvitt disse krypa? Hva med "Lusas dag"? En helt egen dag hvor vi inspiserer hoder og jobber sammen som et nasjonalt team, hvor kommunen som fjerner flest lus stikker av med seieren. Hva med la flatlusa g foran som et godt eksempel p strlende samarbeid? Intimbarbering har jo gjort at flatlusa nesten er helt utryddet.

Den eneste rsaken jeg kan komme p som forklarer hvorfor hodelusene aldri utryddes, er at det ha lus er flaut. For nr noe er flaut, da snakker man ikke om det. Og det betyr at man heller tar en lusekur innenfor husets fire vegger i stillhet, framfor si fra til barnehagen eller skolen. I praksis medfrer dette at ubehandlede barn smitter de andre om igjen og om igjen.. Og snn har det alts pgtt siden.. ja, gudvethvorlenge. Fra kur til kur, fra flause til flause.

"Og jeg som trodde det var flasskle.."

Er det bare meg, eller er det noe lus i maskineriet her? Med fare for hres ut som en konspirasjonsteoretiker, tror jeg at jeg er inne p noe stort her. Kan det vre myndighetene som str bak og planter lusa r etter r for dra inn ekstra kronasjer p lusekurer? Er det tifeldig at "Organisasjonen Lusfri Norge" ikke har mottatt konomisk sttte siden 2009?

Noe s.. Lusent..

Men jeg har serist aldri kldd meg s mye i hodet som mens jeg skrev dette innlegget. S enten er jeg n bare veldig oppgitt, eller s har jeg ftt lus selv. Og skulle det vise seg at jeg faktisk har ftt djevelskapen i hus, ja da er i det minste morgendagens blogginnlegg i boks. For som "hodelus.no" sier:

"Det er ikke flaut ha lus, men det er veldig flaut nr andre oppdager at du ikke har sagt ifra!"

/ Helt serist, n m noe gjrras :-)

* Flg Freak-ut-kona p Facebook *

Smoothielicious

Jeg trenger mat som gir energi i lpet av dagen. Og ved lnsjtider pleier jeg vanligvis vre ganske s tom, og ganske s skrubbsulten.. Men de siste to ukene har jeg funnet ut at en nringsrik smoothie faktisk gir et klart hode og en kvikkere kropp!

I gr la jeg ut bilder av favorittsmoothien vr med fremgangsmte p Snapchat, og veldig mange spurte om jeg kunne poste oppskriften p bloggen. Det er det jo klart jeg kan! Alt gr p slump, men her kommer fremgangsmten, samt noen sm tips p veien. Denne varianten holder seg godt i kjleskapet noen timer, derfor passer den ypperlig lage p morgenen og nytes til lnsj. Sett noen ingredienser p handlelista di og prv den ut du ogs!



Hemmeligheten bak nringsfulle smoothier, er grnnsakene du putter oppi. Frukt er vel og bra, men de inneholder mye fruktose, og dette merker i alle fall jeg veldig p blodsukkeret. S tenk frst og fremst grnnsaker, og bruk frukten som ndvendig stning og smaksnytelse.

Grnnkl er min absolutte favoritt! En super nringsbombe med vitamin A, E, K, C og B6 og folat og kalium. Jeg mtte google, og jeg visste faktisk ikke at 100 gram grnnkl inneholder mer kalsium enn 1 dl melk.

Frosne br gjr underverker! Deilig kald og slushy konsistens, mmmm! Jeg foretrekker bruke br framfor frukt, men det er jo smak og behag. Litt banan gjr seg for eksempel godt for stningens del.

Vanligvis liker jeg ha en klunk Tjukkmjlk oppi fordi jeg er fan av bakteriekulturen den tilfrer - men i dag hadde jeg bare Biola naturell tilgjengelig. Liker at smoothien blir litt tykkere enn den blir med bare vann. Men den funker selvflgelig helt fint uten melkeprodukter oppi ogs. Kanskje kokosmelk hadde vrt godt? Det skal jeg jaggu teste ut neste gang.

Nr sant skal sies har jeg aldri vrt srlig fan av smoothie som et eget mltid. Av den enkle grunn at den ikke holder meg mett srlig lenge.. Men den er spekket med god nring, og jeg har n funnet en genial lsning som funker for meg: smoothien kombineres med noe tyggbart ved siden av. Favoritten er oppskrede grnnsaker, eller en enkel omelett.

Har du barn, la dem hjelpe til! Treringen min elsker det. Det er i grunnen alltid koselig med hjelp. Av en venn, sster, mor eller bestefar - sl dere ls p kjkkenet. Litt fresh musikk p anlegget og noen snasne dansemoves - jeg lover deg at smoothien vil n nye hyder.. ;-)

Hvis du er av den smspiste typen, s tipper jeg dette er mer enn nok som en lnsj. Eller kveldsmat. Eller frokost. Men hvis du er av den sultne typen, eller ammer snn som meg (kjekt skylde p), s lager du noe tygge p ved siden av. I dag ble det en omelett:



Dett var dett! Ooops, holdt p glemme oppskriften, haha. Her kommer'n:

SMOOTHIELICIOUS til en hel familie

  • 1 gulrot
  • 1/3 agurk
  • 3 brokkoli-buketter (gjerne stilken ogs! Skrell den frst)
  • 3-4 never med grnnkl (jeg fjerner den hardeste stilken)
  • 20 frosne jordbr
  • 2 dl frosne blbr
  • 1 dl tjukkmjlk/biola/youghurt (helst sukkerfritt)
  • 1/2 banan
  • 4-5 dl kaldt vann (prv deg frem til nsket konsistens)

Kjr alt i en blender og nyt! Dette er bare ca-ml, og jeg tar ofte bare det jeg har i kjleskapet. Her i huset gr alt ned p hykant, selv hos minstejenta p 10 mneder. Men hun sliter litt med brain-freeze ;-) Ogs har jeg forresten en super flekkfjerner stende p vaskerommet..

Del gjerne din favoritt-smoothie-oppskrift med meg i kommentarfeltet!

/ Ut med brdskiva - inn med smoothien ;-)

* Flg Lnsjekona p Facebook *

(Og umulius82 p Snap)

Dagens sm skatter

"N koser vi oss, dere!", sier treringen nr vi sitter rundt middagsbordet. Han pleier ofte se p hver og en av oss, mens han smiler fornyd. Og hver gang tenker jeg at dette er en greie du helt garantert m ha arvet fra mora di. sette pris p de sm tingene.

For jeg hper yeblikk som disse er ting han vil ta med seg videre i livet. Han trenger jo ikke ndvendigvis huske at 23. august 2015 spiste vi taco-rester til middag, fr vi hadde norske jordbr til dessert - og at vi i tillegg toppa hele driten med to lakris-pastiller hver etter at vi hadde ryddet av bordet..

Men jeg hper at han ikke trenger s mye mer enn dette for fle at livet er godt leva.

Life is pretty darn good

Jeg samler nemlig p sm yeblikk.

En gang opplevde jeg at en smaksprve p butikken reddet dagen min. Jeg hadde ligget syk en uke, og kjleskapet var bde tomt og trist. S subbet jeg inn p matbutikken, og der stod han. Den blideste kokken jeg noensinne hadde sett, med pastaskruer og kjttdeig og parmesan p store fat. Det var ikke store porsjonen jeg fikk, men det smakte s godt at jeg fortsatt blir glad av tenke p det, ti r etter.

Og den gangen jeg var hygravid og tung og fl, og skulle p legesjekk. Jeg kjrte inn i parkeringshuset i kjelleren der legekontoret mitt l, skulle til fiske frem bankkortet for betale parkeringsavgiften, og inns at jeg hadde glemt det p kjkkenbenken hjemme. S begynte jeg nesten grine fr jeg kikket opp p betalingsautomaten og oppdaget dette:

I ustand.. Hei hei gledestrer!

Det skal ikke mer til fr jeg lever i flyten og storkoser meg. Problemet er bare at nr jeg frst er glad for noe, da liker jeg snakke om det ogs. En god stund. Og i blant kan det i flge samboeren min bli litt mye..

Vi kan sitte der i sofaen, mannen og jeg, nr jeg plutselig kommer p at jeg skiftet p sengene tidligere p dagen.

"Fy sren som jeg gleder meg til sove i rent sengety i natt!", kan jeg si. Mannen nikker bak pc-skjermen, veldig opptatt med svare p jobbmailer.

"h, det er serist det beste jeg vet..", fortsetter jeg, "Hvis jeg hadde hatt tid skulle jeg skiftet p sengene hver uke." Ingen respons n heller.

"Og best av alt: jeg brukte den bl tymykneren!"

Han med jobbmailene titter opp.

"Neida, s..", mumler jeg litt smflau over iveren, "Men den lukter jo helt sykt godt, da.."

N hever han yenbrynene: "H?"

"Nei alts, jeg brukte den bl", svarer jeg, "Den er best."

Heldigvis vet jeg nr det er nok. S da snakker jeg ikke mer om de sm tingene. Men jeg registrerer dem p gledeskontoen, og den fylles sakte, men sikkert opp inni skrotten min et sted.

Rent sengety.
En plagsom flue som fant veien ut gjennom kjkkenvinduet helt av seg selv.
En koselig sms fra en gammel venninne.
Et vtt kyss fra treringen, midt i panna.

Dagens sm skatter.

Det beste jeg vet.



/ Et lite smil her, et lite smil der!

* Flg Happywife p Facebook *

Nr mamma baksnakker

Det er spesielt ett punkt hvor jeg feiler som mor. Det er egentlig en ganske uskyldig ting, men like fullt noe jeg m venne meg av med. For barn tar etter foreldrene, det er noe alle vet. Og det jeg gjr er ikke pent.

Jeg baksnakker.

Og da mener jeg ikke skitsnakk om folk flest. Nei da. Jeg baksnakker gubben. Og baksnakking av foreldre er jo noe av det verste man kan gjre med barn til stede. Jeg har hrt at dette er spesielt vanlig i skilsmissesituasjoner, men vi har jo ikke planer om g fra hverandre en gang.

Baksnakking er bare teit, uansett hvor!

De sm bemerkningene mine er riktig nok ganske uskyldig ment, men helt undvendige. Det er bare det at noen ganger blir jeg s oppgitt.

Kanskje er vi p vei ut dra, ungene og jeg. Ogs kommer vi ikke forbi stabelen av pappas sko med vogna. S jeg m flytte alle parene inn i skohylla mens utlmodige barn hopper opp og ned eller sutrer i vogna. Da kan det komme noen ubetenksomme gloser:

"Jada unger, hvis bare pappan deres hadde begynt bruke den skohylla her som alle oss andre, s hadde vi vrt ute av dra for lengst!"

Eller hvis faren deres har laget middag og gtt bananas med krydderet:

"Hvis bare pappan deres hadde husket at hele familien skulle spise denne kjttdeigen, s hadde han kanskje ikke tatt s mye chili oppi at den ble for sterk for dere.."

Det var ikke fr tidligere denne uka, at jeg fikk meg en liten aha-opplevelse. Det har seg nemlig snn, at Peter er en ganske tlmodig fyr. Han finner seg i mye, men en ting jeg gjr som han virkelig irriterer seg over, er nr jeg lar stvsugeren ligge framme dersom det fortsatt gjenstr litt arbeid.

Jeg har kanskje tatt en runde med stvsugeren, ogs gjenstr bare kjkkenet. S da legger jeg den fra meg midt p gulvet, snn at jeg skal huske ta resten s snart det lar seg gjre. Peter snubler alltid i enten ledningen eller selve stvsugeren -og banner like hyt hver gang.

Her har mor vrt p ferde igjen.. Bare stua som gjenstr!

Og her en kveld hadde jeg gtt ls p andre etasje, men mtte avslutte arbeidet da minstejenta vknet. Derfor lot jeg stvsugeren ligge, litt snn drlig plassert midt p gulvet mellom alle soverommene.

Den samme natten vknet treringen og ropte p pappa. Peter stod opp for hjelpe, og etter et par minutter hrte jeg dem p vei ut av guttungens soverom. S ld et voldsomt spetakkel, deretter en liten gutt som begynte grte.

Helt riktig. Guttungen hadde snublet i stvsugeren i mrket.. Jeg l i sengen og holdt pusten, mens jeg tenkte at n, n kommer det noen gloser fra far. Etter hvert som grten roet seg ned, hrte jeg pappaens stemme forsiktig og trstende:

"Huff, gikk det bra? Du snublet i stvsugeren, jeg tror vi flytter den bort hit, jeg. Snn, her kan den st, vet du. Det var bedre. Skal vi g og se om vi finner et plaster?"

Jeg kjente rdmen i ansiktet. Det kom ingen "h dette er mammas skyld!". Ingen "moren din m serist lre seg rydde bort den stvsugeren..". Ting som jeg garantert hadde klart lire av meg i mrket med en grtende snn p skulderen..

S da l jeg der i sengen, da. Litt flau, men mest glad. For i blant er det bare s godt kjenne at man har en god pappa til sine barn.

En snn pappa som mammaer som meg har litt lre av.

/ N har jeg slutta, jeg lover :-)

* Flg Angrekona p Facebook *

Gift rumpe

Da jeg gikk p videregende, sa kompisen min Fredrik at nr man nr en viss alder, s fr damer det som kalles "gift rumpe". Fredrik sa at gifte rumper var veldig flate. Jeg skjnte aldri helt hva han mente, men jeg husker moren min lo godt da jeg fortalte det hjemme. Og n, 17 r etter, er det herved opplest og vedtatt:

Jeg har ftt gift rumpe.

Gleden var stor da jeg skulle prve min nye sommerbukse.. Helt til jeg brettet ned kanten og stilte meg i profil.

Alle vet jo at muskelmassen begynner skrumpe inn med alderen, og jeg runda riktignok tredve for noen r siden. Men..

Det rare her er nemlig at jeg for alvor oppdaget min nygifte rumpe (knis) da jeg kom hjem fra sykehuset etter ha fdt barn nummer to. Jeg mener huske at den hadde vrt p plass da jeg tasset inn p fdeavdelingen noen dager tidligere.. Men da jeg kom ut var den vekk! Hvor jeg enn lette fant jeg den ikke.

S n lurer jeg rett og slett p om det er mulig miste rumpa si i dragsuget av en fdsel? Og med den gigantiske pressejobben jeg utfrte den natta.. Det er slett ikke umulig at deler av rva kan ha rska seg ls.

Og nr jeg til min store forskrekkelse ser at min tidligere flate mage ikke ser ut til nske trekke seg tilbake.. S kan kanskje dt vre svaret? At jeg har presset deler av rumpa frem og gjennom kroppen, slik at det som n buler som en koselig liten kosemage over buksekanten rett og slett er rester av den gamle rumpa som noen n har bygget mage p?


Jeg vet selvsagt at noen squats og tunge basisvelser er lsningen p problemet med bakenden, men det m jo vre lov sprre: Er det bare meg? Eller er det flere som nsker bli med en tur for se etter rumpa si p hittegodskontoret til fdeavdelingen?

/ Meld deg p gruppereiser med Kona til :-)

* Flg Rumpa Til p Facebook *

Pupper i innboksen

Samboeren min blir rett som det er stoppet p gata av jenter som forteller at de elsker bloggen hans. Han fr hyggelige meldinger i innboksen, og mottar hundrevis av bilder p Snapchat daglig. Dette er s klart bare trivelig, og det kunne aldri falt meg inn bli sjalu. Men s har det aldri dukket opp pikante bilder i innboksen heller.

Inntil n..

- "Hahaha! Christinaaaa!", ropte mannen fra andre etasje, "Oh lord, jeg tror jeg fikk min frste dirty snap!"

Vi skal noen uker tilbake i tid, jeg stod p kjkkenet og laget frokost og skjnte med en gang at det var noe stort p gang. Han kom lpende ned trappa, rimelig oppgldd.

- "Hva skjer?", sa jeg.

- "Haha, jeg fikk akkurat et bilde av en vagina med et sexlekety p snap!"

De oppsperrede ynene og iveren hans fikk meg til sprute ut i latter. "H? Er det sant?!"

- "Ja!", humret han tilbake. Vi lo mens vi konkluderte med at n mtte han jo vre p vei til bli ordentlig kjendis.

S ble det stille i flere dager, uten s mye som et livstegn fra den mystiske avsenderen. Men s en dag kunne Peter fortelle at det hadde tikket inn en ny melding. Ikke noe bilde denne gangen, bare et blunkefjes og et sprsml om det var snn at han hadde mottatt et bilde av en vagina..?

I iveren over bli inkludert i dialogen, glemte jeg helt tenke over hvor lreit mannen min var som valgte spille med pne kort. N var jeg bare nysgjerrig, hvem var denne dama - og var egentlig vagina-bildet ment til min samboer?

- "Du blir jo ndt til svare?", sa jeg, "Spr om hun kan ha sendt til feil person!"

Og i den andre enden satt frkna tydeligvis klar.. For etter f sekunder dukket en ny melding opp:

"Jeg sender aldri feil."

Okei.. Dette har du alts gjort fr. N var jeg enda mer nysgjerrig. Hva var denne jenta ute etter? Var det flrting? Eller bare spenning?

Det tok ikke mange minuttene fr et nytt bilde tikket inn. Jeg stilte meg spent opp ved siden av mannen, mens jeg kjente p flelsene som flakset rundt inni magen; jeg hadde jo ikke akkurat noe nske om se en vagina.. Og selv om det var jeg som hadde oppfordret ham til svare, s merket jeg at jeg var i ferd med bli bde opprrt, irritert, og sinna p samme tid.

Og det til tross for at Peter bde involverte meg, og hadde sitt p det rene.

Jeg mener: Denne dama kjenner jo ikke oss, hun vet ikke om vi har det bra. Tenk hvis vi akkurat n hadde gtt gjennom skikkelig tffe tider med lite svn, urolige barn, krangling og drlig stemning? Hva hvis vi ikke hadde hatt kvalitetstid sammen p mange uker og kjrestelivet hadde sttt p vent?

Hva hvis vi virkelig hadde slitt og noe snt som dette hadde gjort alt s mye, mye verre?

Vi er liksom en liten familie her, vi da..

Jeg holdt pusten idet Peter pnet bildet. N hadde jeg bare n tanke i hodet: Hvem var egentlig denne kvinnen som flte at hun hadde rett til utfordre mannen min og dermed ogs forholdet vrt p denne mten? I lpet av et kvart sekund ble hele skjermen dekket av to store kvinnebryst med pskriften:

"Kanskje liker du dette ogs?"

Selvflgelig skal det hos de aller fleste mer til enn et usselt nakenbilde for velte et forhold. Og muligens reagerte jeg fordi jeg selv ikke er typen som sender nakenbilder til folk, og heller ikke har noe nske om motta snne bilder selv. Eller kanskje jeg bare ble misunnelig p de flotte puppene som gikk mine slappe amme-vafler en hy gang..

Men jeg har s innmari lite til overs for folk som ikke respekterer grenser. I dette tilfellet en dame som sannsynligvis bare var ute etter ha det litt moro, men som likevel trkket midt oppi vr lille familiesalat. Ingen skade skjedd her i grden, men min mann er garantert ikke den eneste som har mottatt bilder som dette fra damer som henne.

Og jeg blir bare trist av tenke p hvordan noe s teit kanskje kan bidra til velte et helt familieliv, dersom bildene plutselig skulle dukke opp p helt feil sted til helt feil tid.

Og det synes jeg er verdt tenkte litt over.

S til deg som sender nakenbilder til etablerte familiefedre: Jeg hper du vet hva du gjr. For vit at din lille fantasi, brtt kan bli en hel families mareritt.

/ Heller litt traust og ren p bena, enn trkke rundt i andres familiesalat :-)

* Flg Prippenkona p Facebook *

Den nye jakka

En av de tingene jeg har funnet ut med rene, er at jeg blir ufattelig sliten av prverom. Prverom vil meg ikke vel. Derfor er det veldig sjeldent jeg kjper meg nye klr, jeg tar heller et rsk en gang i ny og ne, nr det virkelig er krise. Og da kjper jeg gjerne en sju-tte-ti-tolv plagg i slengen.

"I den gule posen er det et par nye sko ja, men i de andre er det matvarer fra Rema, jeg lover"

Problemet med dette systemet er at det fles s voldsomt nr jeg kommer hjem med svre handleposer, og gubben ser det. Han har aldri direkte klaget, men jeg vet at han er veldig oppgitt over at jeg kjper nytt uten at jeg samtidig kvitter meg med ting som er slitt. Hans slagord er nemlig: "Ett nytt plagg inn, ett gammelt plagg ut."

Derfor har jeg det siste ret benyttet meg av en teknikk jeg vet mange jenter bruker: jeg gjemmer unna de nye klrne jeg kjper, og tar dem fram litt etter hvert, snn at mannen ikke legger merke til det.

Dette har fungert utmerket i lang tid, men i dag skulle alts hele systemet rakne fullstendig. Og det bare p grunn av ei ussel jakke.

For p forsommeren mtte jeg ta meg en skikkelig handlerunde, og da kjpte jeg blant annet en ny jakke. Jeg trengte ikke egentlig noen ny jakke, derfor gjorde jeg som jeg pleier: klipte av lappen og hang plagget rett i skapet. P den mten slapp jeg forklare hvorfor jeg hadde kjpt meg en ny jakke jeg ikke trengte, og hvorfor jeg ikke heller nsket kvitte meg med en av mine gamle.

I dag morges var det litt smkaldt da vi skulle ut g tur, en ypperlig anledning til finne fram den bortgjemte skatten. S jeg fisket jakka fram fra skapet der den hadde godgjort seg i et par mneder, og merket til og med at den hadde tilegnet seg litt skaplukt. Perfekt.

Jeg tok den p, og latet som ingenting.

"Bare ute og lufter hunden i denne eldgamle jakka, jeg.."

Men da vi hadde kommet halvveis borti veien, mtte jeg samboerens blikk. Han hadde et litt merkelig uttrykk i fjeset, s jeg fikk straks flelsen av at noe var p gang.

- "S fin den jakka der er..", sa han plutselig. Jeg holdt pusten noen sekunder, men det kom ikke noe mer.

- "Ja, syns du?", pep jeg til svar.

- "Ja, du kledde den! Er den ny, eller?"

- "Nehei, den er ikke ny, nei..", stotret jeg.

- "Okei. Kan ikke huske ha sett den fr, bare."

- "Nei, det er ikke sikkert jeg har brukt den p en stund.. Jeg.. Nei, jeg husker ikke helt."

Hvorfor i alle dager hadde jeg ikke bare vrt rlig fra starten av? Jeg som ikke kan lyve engang, hvorfor hadde jeg ikke bare sagt: "Hei, se p den nye jakka mi! Den har jeg kjpt! Og ja, jeg har kanskje kjpt en ny jakke, men det betyr ikke at jeg har tenkt til kvitte meg med en av mine gamle! Og snn er det med den saken!"

Men n flte jeg liksom at jeg allerede satt for dypt i det til innrmme noe som helst.

- "Hmm", fortsatte Peter, "ogs har du jo kanskje flere jakker du bruker ogs, litt om hverandre."

- "Ja, det har jeg jo. Det er jo ikke snn at jeg har brukt denne hele tida, liksom", mumlet jeg til svar.

S ble det stille i noen minutter. Jeg hpet at han ville la temaet ligge, men s fortsatte han uventet:

- "Vet du snn ca hvor mange ganger du har brukt akkurat denne jakka, da?"

What? Hva slags sprsml var det..? Si meg, hang prislappen fortsatt p, eller hva? Men jeg hadde jo dobbeltsjekket at jeg hadde tatt den av, det var jeg helt sikker p..

- "Eh", stammet jeg, "hvor mange ganger jeg har brukt den..? Nei.. Fire, fem kanskje?"

- "Okei.", svarte Peter og trakk p skuldrene.

Stillheten var til ta og fle p. Hvorfor, h hvorfor hadde jeg satt meg selv i denne situasjonen! Snakk om lavml juge om en snn liten filleting.

Det gikk et par minutter fr Peter brt tausheten igjen:

- "Eh, men den jakka der.. du har kjpt den selv, ikke sant?"

Om jeg hadde kjpt den selv? N begynte jeg bli skikkelig svett, og litt smirritert:

- "Ja, den kjpte jeg selv ja. Skal du ha navnet p butikken ogs, eller?! Og dato? Og kanskje pris?"

- "Neida, det gr fint det.. Men.."

- "Hva er det n?", avbrt jeg.

- "Jo, jeg bare lurte p om du husket betale for den fr du forlot butikken.."

Jeg stoppet opp, rimelig oppgitt over hele denne utsprringen. Jeg snudde meg og stirret trassig p ham, fr jeg oppdaget at han humret mens han nikket ned mot armen min. S jeg kikket i samme retning.

Og det var da jeg oppdaget det.

Dama i butikken hadde glemt ta av alarmen! Jeg kjente jeg rdmet fra hrtuppene og ned i trna..

- "Hehe", lo Peter, "Mulig den detaljen der er siste mote fra Paris, alts.. Men jeg tror vel heller du bare kan innrmme at du har kjpt deg ny jakke".

Greit, jeg gir meg. Det blir ikke mer juging.

/ rlighet varer fortsatt lengst :-)

* Flg Alarmkona p Facebook *

Bare idioter gifter seg fr man fr barn

Den eldre damen snurpet plutselig igjen munnen og s p meg med avsky i blikket. Et par minutter fr hadde alt virket normalt.

Jeg var ute og gikk tur med barnevogna, da den gamle stoppet opp og lurte p om hun kunne hilse p. Vi hadde en hyggelig samtale om smbarnstid, og hun fortalte stolt at hun hadde blitt oldemor i vinter. Men s tok alt en uventet vending da hun penset inn p ekteskap:

- "Er du ikke gift? Men dere har barn sammen..?"

"Hva er det De sier, unge dame?"

Jeg registrerte frst ikke misnyen, s jeg svarte i en humrende tone: "Ja, snn ble det n en gang! Vi har jo tenkt til gifte oss, men det har ikke sttt p prioriteringslista vr. Frst lurer vi p om vi skal male stua, haha!"

Reaksjonen var s totalt uventet, at jeg mistet munn og mle.

- "Hva er det du sier..?", frdet den hissige oldemoren, "Man gifter seg frst! Noe annet er.. Ren idioti!"

Jeg ble s paff at det var frst etterp det gikk opp for meg hva som hadde skjedd. Riktignok er det vel en gammeldags tankegang om at den "riktige rekkeflgen" er f barn frst etter at man har giftet seg, men jeg burde jo bare svart den gamle damen med samme mynt: "Nei! Du tar faktisk feil! Det er bare idioter som gifter seg fr man fr barn!"

Jeg innrmmer at det hadde vrt et ganske teit svar, men s gikk det plutselig opp for meg: Er det ikke egentlig et snev av sannhet i det..? Blir ikke det gifte seg fr man fr barn, som kjpe en bil uten virkelig ha prvekjrt den?

For gifte seg nr man fortsatt er forelska og bare to i hele verden, det er jo lett som en plett! Den virkelige bragden er jo nr man fortsatt nsker gifte seg etter at man har ftt barn. Da vet man at man kommer til bli gamle sammen, da. Nr man fortsatt er villig til dele resten av livet sammen, etter ha sett "alt" p fdestua, overlevd kveld etter kveld med grtebarn og sett hverandre rakne p grunn av underskudd p svn.

Hvem som helst kan jo ha lyst til gifte seg nr man bare har seg selv tenke p. Noe helt annet er det nr man er p ttende dagen i den samme joggebuksa og baderomsgulvet er fullt av bleier. bli et ektepar da, er jo ilddpen!

Sitat fra boken "Pappahjerte" - bildet er fra @jahvaa sin Instagram

Ville det ikke vrt mer fornuftig snu rekkeflgen? Kanskje det til og med kan f ned den smdystre skilsmissestatistikken? Hva med sette noen krav - at fr man fr lov til fri m man ha:

  • - Minst ett barn sammen
  • - Antydning til bl ringer under ynene grunnet for lite svn
  • - Ett stykk slapp bekkenbunnsmuskulatur
  • - Over gjennomsnittet god oversikt over bleiepriser
  • - Et vagt minne om at kjrstekveld var ganske s trivelig

For hvis man frst har kommet seg gjennom 1000 bleieskift sammen, kan man st side om side gjennom alt.

/ Ja til kjrligheten - i hvilken rekkeflge man vil :-)

* Flg Kona til p Facebook *

Smlgner og bryllupsplaner

Her en kveld tikket det inn en smbrysk melding fra min bestevenninne. Hun gratulerte meg med ny blogg, men hadde hun blitt snytt for et bryllup..? "Kona til" kan liksom ikke misforsts, og hun kunne ikke huske noen hvit kjole eller en dag full av kleine taler.

Etter hvert har flere begynt lure. Hvor ble det av deres invitasjon? Nr var det? Hva gjorde vi? Hvor er bildene?

Sannheten er at.. vel.. vi har ikke rukket gifte oss enda.

", smil da kjekken! N blir det selfie her, ass!"

For ta det litt tilbake i tid, s hadde ikke Peter og jeg nubbesjans til rekke noe bryllup fr vi fikk barn. Det gikk litt fortere unna enn planlagt, jeg hadde faktisk akkurat pakket ut siste flyttelass i Peters leilighet, fr graviditetstesten spilte av en liten trudelutt.

S begynte tida g. Fdsel. Familieliv. Salg av leilighet. Kjp av hus. Flytting. Ny jobb. Ny trudelutt fra ny graviditetstest. Ville vi ha med en gigantisk gravidmage p brudebildet? Tja, egentlig ikke noe problem, det. Men s var det formen til mor, da.. Hadde jo vrt koselig ikke vre uggen, oppblst og full av promp p den store dagen?

Derfor bestemte vi oss for vente.

Men alt snakket om gifteml de siste rene, har jo gjort at jeg fler meg som kona hans. Peter og jeg kunne jo like gjerne vrt gift.

Vi er ikke nyforelska lenger, vi krangler s oppvaskbusta fyker. Men vi blir fort venner igjen. Vi trives i hver vr ende av sofaen, opptatt med hver vre ting. Men innimellom er det deilig med en armkrok. Vi har vre stunder hvor vi diskuterer om drmmen er ei hytte p fjellet, eller ei campingvogn p land. Om det heter "en strikk" eller "et strikk" - og om stekt makrell faktisk smaker godt. Noe vil vi nok aldri bli enige om.

Men Peter kan se meg i min mest slitne joggebukse, og enda gi meg komplimenter. Han har sett meg grte fordi vi var tomme for havregryn og han har hrt mine helt-p-brtur-svar nr svigerfar spr meg om Larviks historie. Og han liker meg for det.

Og jeg syns ikke det er s nye nr Peter drar p butikken med tfler p bena. Eller nr han innrmmer at han ikke kan noenting om bil. Eller hus. Eller bt. Og jeg kan ta ham p fersken nr han sitter foran tv-skjermen, og snufser hylydt mens han ser p at Ellen DeGeneres overrasker en fattig trebarnsmor med ny bil. Jeg elsker ham for det.

S en dag blir det ekteskap.

Men inntil da.. S trenger man alts ikke vre gift for fle seg som kona til :-)

/ Ei litta skrne fr vrra lov

* Flg jugekona p Facebook *

Jordbrmus og konspirasjonsteorier

Jeg elsker legge ut sm historier p Snapchat. Det beste jeg vet er nr helt ubetydelige ting plutselig utvikler seg til bli en liten Story.

Og min yndlingshistorie s langt, lagde seg plutselig selv en dag jeg tok en liten strekk p senga med min lille datter:

Tankene mine vandret til at min lille baby begynner bli stor, og at hvilken som helst dag n, kan det hende at ammingen er over.. S da ble jeg litt snufsete, fr jeg fant ut:



Med en gang jeg hadde postet bildet, begynte jeg tenke p andre som muligens ogs har tenkt den tanken: Marianne Aulie. Det er jo ikke lenge siden hun fortalte at hun ville fortsette amme sin tre r gamle datter s lenge som mulig.

Men denne datteren.. Fikk ikke hun et veldig langt navn? Et raskt sk p google ga meg svar:

Og det var da jeg s det.. Kan det vre Marianne selv, og ikke mannen Aune, som har sttt bak det navnevalget?

A-M-M-ING... Amming!!

S da regner jeg med at det kanskje er barnefar Aune Sand som kommer til f gleden av bestemme navnet dersom det skulle dukke opp en sster eller bror. Og hvem vet, kanskje blir det noe snt som dette:



Snap-historien sluttet her, men jeg ble liggende fundere litt over om det kanskje var en smule stusselig at vi valgte gi barna vre bare ett navn hver. Men s kikket jeg over forslaget mitt til Aune en gang til.. Og inns rimelig kjapt at vi fr prise oss lykkelige over at vi fikk en "Nora" og ikke en "Brit Ruttentutt".

/ Jeg lser ikke akkurat verdensproblemer p Snap heller, kan du si..

* Flg Snappe-kona p Facebook *

Det ultimate sjekketrikset..?

I gr oppdaget jeg at Peter hadde postet et innlegg som het "Snarveien til en kvinnes hjerte". Jeg m jo si jeg ble innmari nysgjerrig.Hadde han sittet og pnsket ut nye sjekketriks eller skulle han avslre hvordan han fikk meg p kroken for fem r siden?

Det viste seg at han hadde funnet "det ultimate sjekketrikset" sndag morgen, da han uoppfordret renset sluket i dusjen.

"Ingenting jeg har gjort s langt i livet har p s kort tid og med s liten innsats gitt s vanvittig hy uttelling", skrev han videre.

Jeg ble riktignok veldig glad, men...

Jeg vet ikke om jeg skal si det til ham eller ikke, men jeg hper vel for hans skyld at han aldri blir singel.. For jeg tror kanskje han kommer til g p en skikkelig smell hvis han reiser ut p byen, selvsikker og fornyd, og gr rett opp til en dame i baren med et kjekt smil i munnviken og langer ut:

- "Halla baby.. Skal jeg rense sluket ditt?"

/ Pappahjerte - ikke akkurat Sjekkehjerte.. ;-)

* Flg Kona Til p Facebook *

Divorce is in the air

En av tingene som var oppe til diskusjon i planleggingsfasen av denne bloggen, var hvorvidt jeg skulle ha pent eller stengt kommentarfelt. Flere av Norges strste bloggere har valgt stenge sine p grunn av alle "Nettrollene", derfor streifet jeg innom tanken selv ogs. Jeg er riktignok en liten blogger, men jeg lrer mer enn gjerne av de store. Men mannen min var kjapt p ballen:

"Nei nei, det er viktig med pent kommentarfelt! Det skal jo vre en dialog og det er kjekt med tilbakemeldinger, ris og ros, og ikke minst konstruktiv kritikk."

Dette hadde han s klart helt rett i. Men lite visste jeg at det bare skulle nyaktig fire dager med blogging til, fr det skulle ta helt av med "konstruktiv kritikk"..

Torsdag kveld postet jeg et innlegg om hinting (les hele innlegget: "Ta et hint da, mann!"). Kort fortalt handlet det om at min samboer Peter ikke forstr hint, at dette er noe jeg fint kan leve med, men at jeg mente han hadde tatt hinting til et nytt niv da han ikke forstod handlelappen jeg hadde sendt med ham p butikken.

I mine yne var ikke handlelappen et hint. Jeg hadde riktignok skrevet ketchup med et sprsmlstegn bak, et sprsmlstegn som betydde "ikke kjp ketchup dersom du kjpte det da du var p butikken for 48 timer siden".

Enden p historien var at Peter kjpte ketchup begge gangene. Han husket at han hadde kjpt det p mandag, men siden det ogs stod p onsdagens handleliste, kjpte han alts en flaske til likevel. Bare for vre sikker.

Jeg syns dette var et fantastisk morsomt tema skrive om. Det var veldig mange lesere som kjente seg igjen, kanskje frst og fremst kvinner, men kommentarfeltet fikk ogs en real boost fra menn som nsket gi meg noen mer eller mindre velmenende rd.

Og noen av dem nsker jeg se litt nrmere p n..

Kjetil skriver:

"Haha, tror mannen din rett og slett bare er dum."

- Hei Kjetil, jeg mtte konfrontere mannen med dette, for jeg visste helt rlig talt ikke hva jeg skulle svare deg. Men vi konkluderte begge to med at du sannsynligvis har ganske rett. S da er jo det greit.

Mann skriver:

"Herregud..
At du blogger om dette sier greit mye om deg..
"

- Kjre Mann, dette har du helt rett i. Det sier faktisk alt om meg. Lurer litt p hva du tenker nr jeg forteller at jeg har skrevet et eget innlegg om hemoroider, men det kan vi kanskje komme tilbake til en annen gang.

Max skriver:

"Du viser med denne posten en helt utrolig mangel p respekt for din mann! Han gikk inn i forholdet og sa allerede for 5 r siden at han ikke tok hint. Hvorfor prver du da enda? Hvorfor er det s forbanna vanskelig for deg si ting rett ut? (...) Ikke nok med det, men du er frekk nok til dele det med hele internett!?"

- Heisann Max! Beklager at jeg mtte kutte i din lange kommentar, jeg hoppet over den delen hvor du sammenlignet osten med "utfre felatio". Jeg er ikke prippen eller noe alts, men det der var et freskt eksempel! Jeg mtte google "felatio" for se om jeg kunne skrive det p en annen mte, og det kunne jeg ikke.
Du mener jeg er frekk nok til dele hinte-innlegget med hele internett, og med tanke p at jeg opprettet denne bloggen ene og alene for dele historier som dette, s har jeg muligens et rlite problem.. Mener du forresten at hele internett har vrt innom bloggen min? Wow, ogs jeg som bare har holdt p i en ukes tid!

Bakkelars skriver:

"Mulig god humoristisk lesnad dette blogginnlegget ditt. Eg kjenner deg ikkje, men om ein skal ta det for det der str, og ein skal basere eit forhold p subtil hinting og vage hentydingar m eg berre sei at eg gjev dykk ikkje mange ra i lag! (...) Og heilt til slutt...
Om to flasker ketsjup er eit stort problem i tilvrelsen burde ein kanskje vende nasa ut av kjleskapet, f med seg dei mindre viktige tinga i verda, og engasjere seg litt?
"

- Hallo Bakkelars, fantastisk dialekt frst og fremst! Jeg mtte kutte litt p kommentaren din. Men selvflgelig veldig trist hre at du ikke gir mannen min og meg mange ra i lag. Vi har jo s klart et nske om at forholdet skal vare livet ut, men hvis du mener at eksempelet med osten og ikke minst hendelsen med ketchupflaska er nok til tvile p framtidsutsiktene, s skal jeg helt klart ta dette til etterretning. Nr det gjelder vende "nasa ut av kjleskapet" derimot, s blir det nok litt verre. Jeg ammer fortsatt datteren min, noe som medfrer at jeg er noe s inni granskauen sulten. S det er dessverre helt uaktuelt.

Bolla skriver:

"Jeeeze. Du virker og vre en skikkelig kranglefant frue. Om du ikke gidder sette inn osten selv, s spr mannen din om han kan gjre det da. Ved ppeke at den str fremme, er det vel normalt en selvflge at du har tenkt sette den inn selv? Og, "hadde ikke tid til sjekke om vi hadde ketchup"?!? Er det ikke i kjleskapet dere pleier ha den? Hvor lang tid trenger du p pne kjleskapsdra og sjekke? (Tydeligvis lang tid, med tanke p at det var helt krise sette inn osten selv...)."

- Hei Bolla. Herregud s trist at jeg allerede har etablert bloggnavn! "Kranglefantfrue" er det jo s mye mer schwung over enn "Kona til"! Det stemmer at vi pleier ha ketchupen i kjleskapet, akkurat n str begge to i hylle nr to nedenfra. Det var der det var ledig plass. Litt usikker p hvor lang tid jeg trenger p pne et kjleskap, men jeg skal love deg at det tar ekstra lang tid med en telefonsamtale og ei handleliste i den ene hnda, og en baby p den andre armen - snn det var den dagen hinte-hendelsen fant sted. Men du.. Den osten var bare et eksempel, alts.

Jan skriver:

"Divorce is in the air?"

- Hei Jan! Dette er noe vi vil vurdere i nrmeste fremtid, ja. I utgangspunktet trodde jeg vi hadde det ganske greit, men det er jo dette som er det fine med kommentarfelt - nye tanker og ny inspirasjon kan dukke opp nr man minst venter det. Tror hvertfall jeg skal vurdere ikke mase om ny veranda fram til skilsmisse-sprsmlet er avklart.

Det var ikke bare i kommentarfeltet til blogginnlegget det rant inn med kommentarer, folk hadde det ganske artig under innlegget p facebook ogs. M si jeg hadde sansen for denne lsningsorienterte karen:

Ogs denne frkna, da:

.. Og sist, men ikke minst, svaret til Peter:

Og siden Peter ikke har hrt noe enda,sholder vi vel i hvert fall sammen til over jul :)

/ Ny uke, nye kommentarer!

* Flg Kona Til p Facebook *

Krampelatter og flauepute

Du vet de historiene som nekter falme, selv om det har gtt flere r? Vi har en snn gjenganger i vr familie. Som en av oss kommer p fra tid til annen, s blir den gjenfortalt - fr vi ler s vi rister. Og det s klart til tross for at alle husker historien like godt.

-".. og til slutt gikk nordmannen inn, og da lp grisen ut!"

Vi skal mange r tilbake i tid, til fr ssteren min og jeg hadde flyttet hjemmefra. Det var en helt vanlig aprilkveld hjemme hos mine foreldre, mamma stod midt p stuegulvet og hang opp en klesvask, mens pappa og jeg satt fordypet i hver vr avis. TV'n stod p i bakgrunnen og lillessteren min satt henslengt i en stol med et blad i fanget.

Tidligere p kvelden hadde mamma vrt ute og gtt tur sammen med sin gode nabo-venninne som nettopp hadde vrt gjennom en rimelig tff skilsmisse.

- "Hvordan stod det til med naboen?", spr pappa fra nedi avisa.

- "Nei du vet", sukker mamma, "hun har vel hatt det bedre."

- "Huff", sier pappa, "hadde det skjedd noe spesielt n, eller?"

- "Neida, det var ikke noe nytt. Men hun sover drlig om natta. Og snt forplanter seg ofte, vet du."

Det blir stille en stund. Aviser leses videre mens vte klr finner sin plass p trkestativet.

"Tja", mumler fattern etter en stund, "hun savner kanskje ha flge?"

Mamma mumler et svar jeg ikke klarer tyde, s jeg ser bort p pappa som ser tilbake p meg - og siden han ogs ligner et sprsmlstegn, konkluderer jeg kjapt med at han heller ikke fikk med seg hva som ble sagt.

Vi tenker ikke mer over det og leser videre, men hrer i bakgrunnen hvordan muttern intensiverer opphengingen av klr. Det ristes iherdig i bukser og gensere, det strekkes og ristes enda litt til. Det hres ut som om mamma er opprrt, og da jeg ser opp p henne, oppdager jeg at hun er sprutrd i fjeset. Munnen er snurpet igjen, noe som er svrt uvanlig til henne vre.

Jeg dulter borti fattern, og peker i retning mamma.

- "Eh, pappa..", mumler jeg, "Jeg tror kanskje du sa noe feil..?"

Han sperrer opp ynene da han oppdager hvor stressa kona hans er, fr han spr forsiktig:

- "Alts.. Sa jeg noe galt i sta, eller?"

Muttern slenger fra seg en vt sokk.

- "Herregud ja! Du kan da ikke sprre om snt? Jentene sitter her og.. Ja.. Nei! Det gr vel an bruke huet littegranne!"


Og pappa bare..

N har ogs lillesster klappet igjen boka si, og flger interessert med p samtalen. Ingen av oss forstr mammas voldsomme reaksjon, dette er veldig ulikt henne. Men at hun er opprrt - det er det ingen tvil om.

- "Men i alle dager", utbryter pappa, "var dt s ille, da? Jeg spurte bare om hun savnet ha flge?"

Tre par yne er n rettet mot muttern, som str der bak det overfylte trkestativet. Hun kikker forvirret opp i taket et par sekunder, fr det kommer spakt:

- "Flge..?"

Pappa nikker forsiktig, mens vi andre holder pusten. S spruter mamma ut i latter. Og da mener jeg krampelatter.. Hun ler s hun nesten m ned i knestende, og vi andre forstr fortsatt ingen verdens ting.

Etter noe som virker som en evighet med hiksting, fr hun endelig pusten tilbake. Midt i alt kaoset m hun ha glemt at de to dtrene hennes fortsatt befinner seg i stua, for hun kikker p mannen sin mens hun trker trer og fniser:

- "Ja alts.. Jeg syns du sa.. Jeg trodde.. Jeg trodde du spurte om hun savnet f klle"

/ Flge eller klle - god fredag! :-)

* Flg KonaTil p Facebook *

Ta et hint da, mann!

Etter fem r som kjrester er det fortsatt ett omrde Peter og jeg ikke fr det til funke. Og i gr gikk vi p nok en smell..

Det har seg nemlig slik, at noe av det frste Peter fortalte meg da vi ble sammen, var flgende setning: "Hvis du hinter og jeg ikke forstr det, s er det ditt problem."

Jeg m innrmme at jeg i starten bare fniste det bort og ikke trodde det var s alvorlig som han skulle ha det til. Men det skulle alts vise seg at "hinting" uten tvil er det vi har kranglet mest om siden vi mtte hverandre for frste gang.

Jeg kan si "Oi, osten ligger ute p kjkkenbenken" hvorp han kan svare "ja, det gjr den visst". Imine yne ligger det daet pent sprsml i lufta, som lyder noe snt som dette: "Hvem av oss kan lettest slippe det vi har i hendeneog f den osten inn i kjleskapet? Kanskje er det meg? Kanskje er det deg..? Eller skal vi la den ligge og svette litt, siden vi har andre viktigere ting p programmet?"

Her er det s klart ingen fasit p hvem som skal gjre hva, jeg mener bare at det er fint komme til en enighet med en gang.

Peter er ikke helt der. I hans hjerne eksisterer det ingenlink fra "osten ligger ute" til "jeg legger den i kjleskapet". Tar han ikke hintet, s fortsetter han bare videre i livet. Og brtt er hele osten glemt.

"Ost? Hvilken ost."

Dette er selvflgelig en ting jeg fint kan leve med, det er bare s frustrerende at det p fem r ikke harbedret seg det spor.. Misforst meg rett, jeg prver ikke hinte, men noen ting mener jeg bare er s fryktelig innlysende. Og noen ganger fler jeg faktisk at det bare blir verre.

Fordet som skjedde i gr, tok liksom hinting til et nytt niv..

P mandag denne uka hadde Peter vrt p butikken og handlet matvarer. Nr Peter er p butikken, handler Peter kun de tingene som str p lista. Og det er jo egentlig helt strlende, for jeg er rimelig sikker p at vi sparer en del kroner p nettopp det. Nr jeg handler, s tar jeg ofte reol for reol, for sjekke med hodet mitt om det kan vre ting vi har glemt skrive p handlelista. Det blir nok litt dyrere med denne teknikken, for jeg oppdager jo ting vi "helt sikkert har bruk for" - men s er det ogs sjeldent vi gr tom for dopapir eller spe.

Det har seg snn at vi i lang tid har manglet ketchup i kjleskapet. Et produkt vi bruker sjeldent, men som vi likevel m ha stende. Dette hadde Peter husket skrive p handlelista fr mandagens innkjp. Men siden jeg ikke var hjemme da matvarene ble pakket ut, visste ikke jeg at ketchup ble kjpt inn p mandag. S da jeg skulle skrive handleliste fr onsdagens mini-handel, skrev jeg flgende:

Et sprsmlstegn bak et produkt p lista, betyr i mitt hode: "dersom vi fortsatt ikke har kjpt ketchup, s kjper vi ketchup". Det var nyaktig 48 timer siden forrige handel, s jeg tenkte at det da er rimelig sannsynlig at man husker hva man kjpte sist.

penbart ikke.

"Come on ketchup -her kommer vi til bli gamle sammen"

Jeg mtte s klart hre hva som hadde skjedd:

- "Peter, hvorfor kjpte du ketchup? Vi har jo en fra fr?"

- "H? Det sto jo p lista."

- "Eh ja, men det stod et sprsmlstegn bak. S du ikke det, da?"

- "Jo."

- "Ja, hvorfor kjpte du ketchup da? Du m jo ha kjpt en p mandag ogs?"

- "Det sto p lista, sier jeg jo."

Jeg begynner se en antydning til irritasjon..

- "Haha, tuller du n, eller?!", fortsetter jeg.

- "Hva da tuller? Det sto p lista! Skal jeg vise deg, eller?"

- "Nei, jeg vet hvordan lista ser ut, det var jo jeg som skrev den!"

- "Ja, men herregud! Hva maser du etter da? Du skrev ketchup - jeg kjpte ketchup!"

- "Jo, men det sprsmlstegnet betydde jo at det var et sprsml om vi fortsatt manglet ketchup eller ikke.. Og det var du som handlet p mandag, s jeg visste jo ikke om du hadde kjpt en flaske da."

- "Men du sjekket ikke kjleskapet fr du skrev ned ketchup p lista?"

- "Nei, det rakk jeg ikke, det var derfor jeg skrev et sprsmlstegn!"

- "Javel.. men det sto jo ketchup p lista, s da kjpte jeg ketchup"

- "Men serist.. Det gikk ikke opp et lys for deg da du puttet den i handlekurven da? Akkurat dette kjpte jeg for to dager siden..?"

- "Jammen det sto ketchup."

Og snn omtrent her ga jeg opp.Han forstr virkelig ikke hint. En del av meg har lyst til fre opp "15 kilo pinnekjtt?" p neste handleliste og se hva han kommer hjem med..

Men det tr jeg rett og slett ikke. For en ting har jeg lrt etter grsdagen:Handleliste er handleliste.

Ferdig snakka.

/ 15 kilo. 15 kilo? 15 kilo.

* Flg KonaTil p Facebook *

Hemmelig kodesprk

Det er n ting som bekymrer meg i blant, og det er at jeg til tider kan fle meg litt under gjennomsnittet intelligent. De fleste mennesker kan litt om alt, jeg kan fint lite om veldig mye. Og her om dagen fikk jeg det endelige beviset p at jeg sannsynligvis er litt dum.

For gubben og jeg snakker ofte om hvor lenge vi vil klare henge med som leksehjelp den dagen vre to barn begynner p skolen. I hvilke fag m de sprre muttern om hjelp, og hvor kan fattern stille med kunnskap?

Matematikk, naturfag, religion og historie - jeg kan jo ikke fortelle barna mine at det mamma husker best fra rene med skolegang, er fornavn, etternavn, adresser, hustelefonnummer (!) og fdselsdatoer til en hel skokk med gutter. Jeg vet.. Det er trist, men sant.

Samtidig vet jeg at det fattern sannsynligvis husker best fra skolen er hvordan det s ut inne p rektors kontor. Og det er ikke til stor hjelp det heller..

Men her forleden ble det plutselig helt innlysende i hvilket skolefag mor i huset kommer til falle av lasset frst. Jeg hadde nemlig helt glemt hvor forferdelig drlig jeg er i engelsk.

What said you?

For tiden har vi en 3-ring i hus som fr med seg alt som blir sagt. Og da mener jeg alt. Han kan sitte opptatt med hva som helst annet, mens vi voksne prater om alt og ingenting. Plutselig kan han snu seg og si: "Mamma, snakker du om mormor n? Snakker du om min mormor eller din mormor?" Og Peter og jeg kikker p hverandre med skremte blikk, fr vi avslutter samtalen.

P grunn av mitt noe anstrengte forhold til nettopp engelsk, har jeg fram til n unngtt bruke det som kodesprk nr vi voksne trenger kommunisere uten at treringen forstr hva vi sier. Og siden Peter og jeg mtte hverandre for fem r siden, har det vrt ytterst f anledninger hvor gubben har hrt meg snakke noe annet enn norsk.

Vi har vrt i utlandet noen ganger, men der har det blitt mest syden-engelsk av typen "Yes, please", "One water, please" og "Thank you". P grunn av dette er engelsken min, som i utgangspunktet var ganske rusten, blitt.. vel.. verre.

"One water for the lady"

Her om dagen satt vi rundt middagsbordet, da jeg kom p at vi hadde fire pinner med hjemmelaget banan-is i fryseren. Jeg lurte p om vi skulle ta dem til dessert, eller om vi skulle spare dem til helgen. Jeg gjr mange blemmer som mor, men snakke om is midt i middagen, der gr faktisk grensa.

S da bestemte jeg meg for hoppe i det, jeg skulle prve formidle en melding til Peter p kodesprket jeg til n hadde unngtt:

- "Ehm, PEE-taa.." (Jeg aner ikke hvorfor jeg gikk for den engelske uttalen av "Peter"..)

..men snakk om f alles oppmerksomhet p sekundet. Seks yne var n rettet mot meg, og jeg latet som jeg ikke s det fr jeg fortsatte:

- "Eeeehmmm.. You know about the four cold things.. Eeeehm.. I make the other day.. Maybe tuesday.. I dont know.."

Omtrent her gikk det opp for meg at jeg bde rdmet, stammet og var blitt svrt s nervs.

- "Yeees", mumlet jeg videre, "I was thinking about them now. I dont know why. So not ask. But I wonder if ice, you know, if like.. ice and ehm.. yes.."

Det forskremte blikket Peter sendte meg n, sa mer enn tusen ord. Det hadde gtt opp for ham at jeg ikke tullet. Jeg mtte prve redde meg inn:

- "Uhm, the frozen project.. In the cold box out in the.. in the.. "bod".... maybe the safest is to not talk about it", turet jeg videre, "in case, like, you know, our little son can understand the word I-C-E-S.. nei, sorry no, alts, I-C-E-C-R-I, nei sren. Vent, just wait.. I-C-E.."

- "Christina..?"

Jeg kikket opp p Peter. Jeg har aldri sett ham se snn p meg fr, det m ha vrt en salig blanding av medlidenhet, oppgitthet og.. frykt?

- "Ehm", fortsatte han, "Bra jobbet alts.. Jeg tror ikke guttungen forstod hva du mente. Men ehm.. Det hjelper jo lite, for det gjorde ikke jeg heller.."

S det ble ikke noe mer snakk om dessert den dagen. Og banan-isen? Jo, den ligger der fortsatt.. Lagt p is, akkurat som engelsken.

/ Thanks for me

* Follow "The wife of" on Facebook *

Faen dere..

Oh yes. Idag kom endelig dagen jeg har ventet p! Jeg visste den ville komme, og jeg visste det ville svi.

Det har seg nemlig snn at min kjre samboer, og far til mine to barn, sliter med selvkontrollen nr det kommer til en ting: banning. Han frer et relativt pent sprk i det daglige, men det skal ikke mye motgang til fr de mindre pene glosene hagler. Ei irriterende flue, for eksempel. Eller et manglende blinklys fra bilen foran i trafikken. Ja, selv en liten agurkskive som deiser i bakken er vel egentlig nok.

Og det spiller ingen rolle hvem som er i nrheten, for som han sier: "Det bare m ut."

Her er det like fr..

Da mannen min og jeg mtte hverandre for fem r siden, bannet jeg visstnok en del i det daglige. Jeg la ikke merke til det selv, men han ppekte ganske rett p sak at han syns det ble litt mye til tider. S da sluttet jeg nesten helt banne. P dagen. S nyforelska var jeg.

Derfor fler jeg n at jeg har retten p min side, nr jeg kjefter p at han tyr til banning selv ved den minste motgang. "Hysj p deg!", snerrer jeg. "Hvis du absolutt m banne, s gjr det nr barna ikke hrer deg!" Men det gr rett og slett ikke inn. Han pstr at han helt fint klarer beherske seg nr barna er i samme rom, men det er jo selvsagt ikke sant.

Og i dag kom endelig beviset.

I det siste har 3-ringen lekt mye med noen sm puslebrikker, og hver kveld har disse ligget pent sortert etter farge midt p stuebordet. I blant har vi latt dem ligge, men i gr kveld ryddet vi dem bort. Og det gikk jo selvsagt ikke upaktet hen, da 3-ringen stod opp i morges..

Mannen og jeg satt i sofaen og spiste frokost da han entret stua.

"hhh...", sukket den lille gutten da han oppdaget at bordet var ryddet. Han s seg rundt etter esken med puslebrikker, og fant dem raskt i hylla under tv'en. Han fisket den fram, og pnet lokket. I det han helte brikkene ut p bordet, kikket han bort p oss med et oppgitt blikk, ristet litt p hodet og sa:

"Faen dere..", fr han satte i gang med pusling og sortering som om ingenting hadde skjedd.

Bde mannen og jeg holdt pusten. Det er noe s penbart feil med banneord som kommer fra et barns munn. Men denne settingen og den fullstendig oppgitte guttungen.. Det er sjeldent jeg har problemer med ikke sprute ut i latter, men n slet jeg skikkelig.

"Hva sa du..?", presset jeg fram mens jeg svelget hardt. Gutten kikket p meg fr han gjentok:

"Faen, dere."

"Hei!Det der er ikke pent si! Snn snakker vi faktisk ikke..", begynte jeg p vaklende vis. Mannen satt som forstenet i sofaen og laget ikke en lyd.

"Eh, men forresten..", fortsatte jeg, "Hvor har du lrt det ordet?"

Stillhet.

Bde faren og jeg holdt pusten. Det fltes som om sannhetens time var kommet. Det var n vi skulle f den ordentlige dommen: var det far som hadde forsnakket seg med barna til stede, eller var det mor som hadde gjenopptatt uvanen og slengt rundt seg med gamle styggheter? Kunne det vre fra nabobarna - eller noen i barnehagen?

"Hvem har du lrt snakke snn av?", gjentok jeg.

"Han der", svarte guttungen og pekte p faren sin.

P snne dager er det bare s herlig kunnesynke tilbake i sofaen, smile tilfreds og sende et lurt blikk bort til sin kjre, et blikk som veldig tydelig sier: "Dette.. Ja nei, dette fr du ordne opp i sjl.."



/1-0 til meg ;-)

* Flg KonaTil p Facebook *

Kona til

Det begynte faktisk p snapchat. P f dager hadde jeg ftt hundrevis av flgere som nsket se bak-fasaden-bilder av samboeren min, Pappahjerte. Samtidig rant det inn med bilder fra alle disse ukjente folka; av unger, hester, rotete kjkkenbenker, strikkeprosjekter og middagsretter.

Og jeg som var helt fersk p dette snap-fenomenet, svarte dem alle som best jeg kunne: "Oi, s fin lue du har ftt av svigermor!", "Neida, stua di er ikke s rotete! Jeg kan skimte gulvet der borte i hjrnet!", "Helt enig, ungen din er det steste jeg har sett der han sitter med munnen full av blomsterjord!"

Noen ganger mtte jeg bjuda p lite selv, ogs


Og folk skrev tilbake. "Herregud, du er jo kona til Pappahjerte! Og du svarte meg!" Jeg skjnte ikke hvorfor folk tok s p vei, man skulle jo tro alle disse snapperne hadde venner som aldri skrev tilbake. Det ble mange morsomme dialoger, og flere skrev at de hadde lest gjesteinnleggene mine hos Pappahjerte. Hadde ikke jeg planer om starte min egen blogg, da?

Jeg svarte det vanlige; "Nei, det orker jeg ikke, det er mer enn nok med n blogger i hus. Du skulle visst hvor mye jobb det er!"

Selv om jeg var bastant, s skjedde det noe. Nysgjerrigheten begynte kile. Tenk om jeg kunne hatt min helt egen blogg? En liten spire fikk den nringen den trengte.

I hele sommer har jeg gtt med kriblinger i magen og lurt p om jeg skulle begynne blogge. Veid for og i mot. Tr jeg? Klarer jeg? Jeg vet jo hvor utrolig mye jobb det er, men samtidig holder det ikke med gjesteopptredener hos Peter en sjelden gang i halvret. Jeg har s mye mer p hjertet!

Og for vre rlig s hadde det jo egentlig vrt litt lreit vre noe mer enn bare kona til Pappahjerte.. :-)

"Mmm gutten min.. I kveld.. Tror du jeg kunne gjesteblogget litt, eller?"

Og n sitter jeg alts her. Jeg har startet min egen blogg! For spre litt glede i en hektisk hverdag til alle dere jeg allerede har blitt kjent med p snap og instagram, og alle dere jeg gleder meg til bli kjent med.

Jeg tenker at bloggen skal vre som et trivelig pauserom der hverdagen settes p vent og vi bare kan vre oss selv i noen minutter. Nr du fler for et avbrekk, skal jeg st klar med kaffe p kanna, kjeks og stoler til alle. Det skal slarves og sladres, om mannfolk, interir, hemoroider og smilefjes. Ja, kanskje ikke snn kjempemye om hemoroider da, men vi tar det som det kommer.

Og en ting til: Jeg har forresten en drm.. Og det er at n dag skal min kjre Peter mte noen p gata, som med store, oppgldde yne lper bort til ham og overbegeistret utbryter: " herregud, er ikke du typen til kona til?!"

Men det er bare en drm, da. Inntil videre er jeg fornyd med bare vre kona til.

Og dette er min blogg.

/ Lik og del hvis du er klar for slarve :-)

*** Flg Kona til p Facebook ***

Flg p Facebook