hits

august 2016

Adjss August!

Jeg skjnner nesten ikke hvor denne sommeren ble av, og kanskje aller minst den siste mneden. Men n er i alle fall august ved veis ende, men fr jeg turer videre har jeg tenkt til stoppe opp for ta et raskt lite tilbakeblikk, og oppsummere rets siste sommermned i korte trekk :-)

 

AUGUST

Beste kjp

Det m vre bursdagsgaven jeg kjpte til min lillesster p hennes 28-rs dag. Du vet flelsen nr man bare kjenner at man har funnet den perfekte gaven, og man gleder seg noe veldig til gi den? Det gjorde jeg i r, og den falt heldigvis veldig i smak :-)

 

 

Fullfrte prosjekt

Ny veranda! Endelig kan ungene lpe rundt barbeint uten f massive fliser i tottelottene. Okei, s rakk vi ikke mye sommer p verandaen i r, men heldigvis var det ikke vr feil - men en forsinket snekker. Og det beste av alt var jo at pappa og Peter snekret den nesten helt selv, med bare litt fundament-hjelp i starten :-)

 

Prosjekt som viderefres til neste mned

Maling av gjerde. Det hviler serist en forbannelse over gjerdet vrt - og vi har mttet sette det p vent i hele sommer. Vi har riktignok vasket det skikkelig, s n gjenstr skraping og maling. Gleder meg s innmari til bli ferdig!

 

 

Middagsrett

Peter prvde seg p vrruller en dag, og det mltidet ble helt magisk! Det er definitivt noe vi kommer til lage hver mned framover. Jeg legger ut oppskriften snart, for den m rett og slett deles! Tett oppunder vrrullene kom min pizzakake, som ogs var helt sjukt god. (Jeg lagde den med kjttdeig istedenfor pepperoni - se video for fremgangsmte nederst i dette innlegget.)

 

Bilde som aldri havnet p bloggen

Innimellom m jeg f Peter til knipse noen bilder for meg, og da jeg skulle bake brd mtte han til unnsetning. Her har Peter knipset bilde av brdene, et mesterverk han valgte kalle: "To lange flate"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Gladeste yeblikk

Da Peter og jeg ble spurt om vre forlovere i bryllupet til sster og svoger! Alts, hvis ikke det er den strste ren, s vet ikke jeg :-)

 

Tristeste yeblikk

Barnehagetilvenning. Say no more. Mammahjertet fikk kjrt seg :-/

 

Peter-yeblikk

Da Peter hadde kjpt takk-for-hjelpen-gave til min far, hans svigerfar - og bestemte seg for bygge en egenkomponert anretning til ha gaven i.. Det yeblikket da pappa fikk overrakt gaven og Peter mtte beklage at to av flaskene ikke var mulige f ut.. Priceless :-)

 

 

Friskus

Da fireringen hadde hatt sykkeldag i barnehagen og spurte om han kunne sykle hjem, mens Peter og lillesster tok bilen. Han syklet og jeg smlp etter, selv om jeg mtte sjukt tisse og magen skrek etter middag. God samvittighet etterp, og en veldig fornyd gutt. Skal gjentas, men da skal jeg vre ferdig tissa og ikke sulten :-)

 

Daffus

Den siste feriedagen da vi dro for vaske bilen og spise softis. Jeg kjpte en stor softis i kjeks til meg selv, og endte opp med spise restene etter begge ungene ogs. Ble bde kvalm og daff, men greit runde av ferien p skikkelig (v)is :-P

 

Yndlingssang

Frste del av august: Imany (Filatov & Karas Remix)  - Don't be so shy
Andre del av august: Charlie Puth (feat. Selena Gomez) - We don't talk anymore

 

Favoritt-blogginnlegg

Det m bli innlegget som jeg fortsatt ikke klarer se bildene til uten f en tre i yekroken: "Det banket p dra"

 


<3

 

/ Takk for n august - og velkommen september, hper du blir fin!

* Flg Konatil p Facebook *

Konatil i bryllupsmodus

Det er nesten litt komisk, men n har endelig Herr og Fru Klonk ftt fart p bryllupsplanleggingen igjen! :-)

For jeg har jo skrevet om det fr, at "Konatil" er bittelitt misvisende. Peter og jeg er ikke gift, selv om vi har vrt forlovet siden desember 2011 - og selv om den lille ste brudekjolen min har hengt klar i skapet siden vren 2014. Dette skyldes en salig miks av at vi ikke helt vet hvordan vi nsker gifte oss, og at vi har bestemt oss for prioritere den mest hektiske smbarnstida framfor bryllupsorganisering.

 

Beautiful wedding bouquet in hands of the bride

 

Men n er det alts et taktskifte p gang i heimen. For i helgen hadde vi besk av min nyforlovede lillesster og hennes samboer, som er i full gang med planlegge bryllup neste sommer. Og dette har alts medfrt at Peter og jeg, forlovet i snart fem r, har bestemt oss for at vi simpelthen blir ndt til gifte oss fr dem!

Det forestende bryllupet til min lillesster har rett og slett fungert som en katalysator, men ogs som en oppklarende brikke i forhold til vrt eget bryllup. For n har jeg landet p at jeg syns lillesstra kan ta seg av det storsltte kirkebryllupet :-)

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg klarer rett og slett ikke se for meg at jeg skal g oppover kirkegulvet med alles blikk rettet mot meg. Det har aldri vrt drmmen min, og jeg kjenner at jeg klarer meg helt fint uten en snn opplevelse. Og siden Peter er mest opptatt av hva jeg vil, s har vi n landet p at det blir noe smtt. Smtt og fint og personlig - og det fles allerede n helt riktig!

 

naughty princess - english bulldog wearing princess costume
"La meg slippe g opp det kirkegulvet, a.."

 

Forresten ble det litt trevtt i helgen ogs, da overnattingsgjestene lurte p om Peter og jeg kunne tenke oss holde takk-for-maten-talen sammen. Jeg ble s stolt, for det er jo en re bli spurt om noe snt! Vi begynte fable med en gang, om vi skulle kjre en tale der vi sa annethvert ord helt p sparket, eller om vi skulle ta den p spansk-norsk - eller som en god gammeldags adjektivhistorie. Etter et par minutter humret svogeren min:

- "Alts, unnskyld, men... ja, det var egentlig bare tull. Vi lurte faktisk p om dere har lyst til vre forlovere?"

Etter at det frste sjokket hadde lagt seg, stod jubelen i taket - og n fler jeg jo i hvert fall at jeg fr i pose og sekk p bryllupsfronten! Jeg blir jo litt mer enn bare en gjest i lillesster sitt bryllup, og for vre rlig gleder jeg meg helt vilt til f oppleve det fra sidelinjen :-)

 


Vet ikke hvem som gleder seg mest, disse to som skal gifte seg - eller de stolte forloverne ;-)

 

Dessuten spurte jeg pappa hva han syns, om det var snn at han og mamma kom til fle seg snytt dersom Peter og jeg gr for et minibryllup. Men han hadde nettopp underskt priser for sin yngste datter og de rundt tti gjestene, og syns derfor det hrtes helt greit ut med bare ett stort bryllup, haha ;-)

Og uansett.. Det viktigste er jo tross alt ikke antall gjester, men at jeg endelig blir Konatil ;-)

 

/ Vil du ha denne pappabloggeren, til din ektefelle? :-D

* Flg Konatil p Facebook *

Brdhsten: Supersaftig speltbrd!

Fr helgen skrev jeg at jeg har et hrete ml for denne hsten, nemlig bli god p bake brd! Jeg hadde tenkt til bruke litt tid fr jeg kastet meg over prosjektet, men takket vre alle de fristende favoritt-oppskriftene deres i kommentarfeltet, bestemte jeg meg for sette min frste brddeig allerede i helgen! (Les hele innlegget og kommentarene her)

Resultatet ble s bra at jeg fortsatt er i sjokk over at jeg fikk det til ;-)

 


Spr utenp og sssssssaftig inni!

 

Flere av dere skrev nemlig at dere sverget til Maria Skappel sin oppskrift "Verdens enkleste & deiligste brd!" som hun postet p bloggen sin i 2012. Og da jeg oppdaget at jeg hadde mange av ingrediensene i skapet fra fr, bestemte jeg meg for lage det i helgen - noe overnattingsgjestene vre syns var helt greit ;-)

Jeg justerte litt p oppskriften, den originale finner du alts her - men min miks s slik ut:

- 650 g siktet spelt
- 200 g sammalt spelt
- 50 g sammalt spelt grovmalt
- 60 g solsikkekjerner
- 60 g gresskarkjerner
- 50 g sesamfr
- 50 g havregryn
- 100 g linfr
- 3/4 ss salt (juster etter eget nske)
- 50 g chiafr (trenger ikke bltlegges!) (kan slyfes)
- 1/2 pakke trrgjr
- 1 liter vann

NB! Knuser du frene og kjernene i en kjkkenmaskin blir brdet veldig barnevennlig :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fremgangsmten er som flger:

1. Rr alt sammen til en ls deig - du trenger ingen kjkkenmaskin eller brdbakemaskin, bare bruk en tresleiv eller lignende!
2. La deigen st under et kjkkenhndkle fram til du er klar for steke, minimum n time. Min stod seks timer, og resultatet ble supert - neste gang skal jeg la rren st over natta :-)
3. Smr to brdformer godt, fr du fordeler deigen oppi. La de hvile en halvtime under et kjkkenhndkle.
4. Stek midt i ovnen p 225 grader i 40 minutter.
5. Ta brdene ut av formene og stek dem opp ned p rist, i 15 - 20 minutter til. Dette gir fantastisk skorpe!
6. Voil! Nyt duften og gled deg til brdet er avkjlt snn at du kan ta en jafs :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ready to rumble!
 


Den lukta.. :-)
 

Tips!
- Dette brdet er fint for sm mager, og gjres enkelt enda mer barnevennlig dersom du knuser frene fr du har dem oppi rra.
- Oppbevares i et kjkkenhndkle det frste dgnet, deretter i brdpose. Holder seg ferskt i flere dager :-)
- Kan fint fryses!

Her i huset falt brdet skikkelig i smak, bde hos de to sm og gubben - og ikke minst hos overnattingsgjestene. S tusen takk til dere som tipset om dette brdet - siden min bakekarriere fikk en flying start, gleder jeg meg n til fortsette utprvingen av nye oppskrifter i ukene framover!
 

/ Og alle bare: "jss-det-brdet-her-smakte-jo-godt-visste-ikke-at-du-kunne-bake" ;-P

* Flg Konatil p Facebook *

Topp 10 ting ved hsten

I dag har jeg hatt skikkelig hstflelse! Samtidig som jeg fr litt smpanikk av at hsten fester sitt grep, s er det deilig minne seg selv p de fine tingene som n ligger og venter rett rundt hjrnet.

Og det ble jeg minnet p i dag, da vi ble bedt p sndagsmiddag til mamma og pappa - for det viste seg at mutter'n hadde laget frikl! Og mens jeg satt der og slafset i meg det utskte mltidet, bestemte jeg meg for skrive en liste over mine tre favoritter med hsten. Men mens jeg skrev, ble lista bare lenger og lenger, haha! S gjr deg klar for mine topp 10 ting ved hsten :-)

 

1. Frisk luft, hstsol og flotte farger

Det er jo noen uker igjen til de flotte hstfargene er p plass, men allerede n kan man fle det friske draget i lufta. Jeg elsker trekke pusten dypt og kjenne lukten av hst! Den lave hstsola er helt spesiell, og s sant man ikke fr den rett i fleisen nr man kjrer bil - fr den meg til sette ekstra stor pris p at sola skinner de dagene det ikke regner.

 

 

2. TV-premierer

Jeg ser ikke mye p TV lenger, men premierer hrer definitivt hsten til! Dette var noe av det beste jeg visste da jeg var yngre, og fr jeg fikk barn sprengte jeg serieopptaks-funksjonen p dekoderen i lpet av august. Det var tider, det ;-)

 

3. Peiskos

Dette punktet trenger ingen forklaring, og jeg er superglad for ha funnet meg en mann som om mulig setter enda mer pris p fyr i peisen enn meg selv :-)

 

4. Tedrikking

Her i huset hviler vannkokeren seg hele sommeren, og nr hsten kommer trkes den stv av fr den gjres klar til brygge de herligste koppene med te. Ingenting er som f tilbake varmen i kroppen fra rykende het drikke :-)

 

5. Lamper og telys

Selv om det er kjipt at det blir mrkere ute, s er det noe skikkelig koselig over mtte ha p lysene inne igjen! Sammen med levende lys gjr det underverker for stemningen.

 

6. Frikl

Jeg er spass glad i Norges nasjonalrett, at dette er et av hstens store hydepunkt for meg. Peter er selvflgelig ikke enig, og nr jeg gir 10 av 10 p karakterskalaen, klarer han kun strekke seg til en sterk 3'er, haha.. Mens vi satt rundt middagsbordet i dag, klarte han faktisk si at "Det var bedre enn jeg husket det" - men helt rlig tror jeg det var mest for smiske med svigermor ;-)

 


Mutterns herlige festbord!

 

7. Stvletter

Haha, dette har jeg likt helt siden jeg var liten! Hver hst fikk jeg nye stvletter, og det var s trivelig traske rundt i nye sko. N finner jeg som oftest fram fjorrets favoritter, men det spiller ingen rolle - poenget er at jeg er lei av sommerskoene og klar for noe nytt.

 

8. Skolestart-flelsen

Selv om det er mange r siden jeg gikk p skolen, blir jeg pvirket av alle skolestarterne rundt omkring. Det er som om hsten er spennende! Peter og jeg har diskutert dette, for han hatet skolestarten etter sommerferien, mens jeg likte den. Flelsen av tomme kladdebker, nyspissede blyanter, nye fag, nye lrebker, et helt nytt r - magisk! Peter derimot kan strekke seg til at det var gy se igjen kompisene sine etter en lang sommer, men that's it, haha :-)

 

9. Mrke morgener og mrke kvelder

Yes, etter at jeg fikk barn ble faktisk dette punktet en skikkelig fordel! Mine barn er i alle fall lettere f i seng om kvelden nr det er mrkt ute, og de kan vre tilbyelige til tro at det fortsatt er natten nr de vkner grytidlig om morgenen. Det strider jo mot all fornuft legge seg om kvelden nr sola fortsatt henger hyt p himmelen :-)

 

10. Sofaprosjekter

Hvert eneste r setter jeg i gang med et nytt sofaprosjekt, og som oftest innebrer det strikkepinner og nytt garn. Jeg er ikke spesielt flink, og om jeg kommer i ml er en helt annen ting - men jeg elsker i alle fall flelsen av kaste meg over nye prosjekter i sofakroken nr mrket titter fram og vinden uler utenfor vinduet.

 

S n kan hsten bare komme! Vi er klare med strikkepinner, vannkoker og gummistvler :-)

 

 

/ Slepytter ville forvrig vrt punkt nummer 11 ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Snap-kok og gjensynsglede

Det er fort gjort havne litt bakp nr det koker p Snapchat, og i gr kan man vel trygt si at det var en snn dag.. Det skyldtes ene og alene at en viss person ledet Amanda-showet p Tv2 i gr kveld - som dere ser har jeg fortsatt noen usette Snapper som venter, men jeg m bare f takke alle som tenker p meg nr de ser Jakob, haha :-)

 

 

Det mest ironiske er jo at jeg ikke fikk sett Amanda-utdelingen i gr selv, for vi har besk av min lillesster og svoger i helgen - og etter et utskt tacomltid ble vi sittende rundt kjkkenbordet og fortelle skrner til langt p natt. Men programmet stod selvflgelig p opptak, s jeg har ikke tenkt til g glipp av det alts ;-)

Lillessteren min bor i Oslo, hun er seks r yngre enn meg og jeg er s glad for at vi er s gode venner. Hun og samboeren kommer p besk s ofte de kan, og i dag har hun og jeg vrt p loftet til besteforeldrene vre og ryddet litt i gammelt rot.

For da mamma og pappa solgte barndomshjemmet vrt for snart ti r siden, var det et helt hus som skulle ryddes. Et fullt loft, to fulle boder, ting og tang i alle skuffer og skap som skulle kastes eller tas med videre - eller mellomlagres p loftet til mine besteforeldre. I dag gikk det opp for oss at det garantert var den enkleste utveien for mine foreldre g for mellomlagring. Litt snn midt mellom kast og ta med videre.. Jeg fant blant annet ti breposer med krimbker! Det fles jo forferdelig kvitte seg med bker - men hvor ofte skjer det egentlig at man leser den samme boka to ganger?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"h, husker du denne boka?!"

 

Unntaket er selvflgelig barnebker - og i dag fant jeg endelig igjen de gamle favorittene fra jeg var liten! Bkene jeg kunne utenat, og som foreldrene mine mtte lese fra perm til perm fordi jeg fersket dem dersom de hoppet over et ord eller en side.

 


Minner!

 

Ut av en eske ramlet ogs min gamle sroppgave i musikk fra 7. klasse, der jeg hadde skrevet om Mozart. Jeg husker jeg var veldig fornyd med den oppgaven, men akkurat n forstr jeg ikke hvorfor min kjre lrer Hans Christian ikke trakk meg et par karakterer, for sjekk denne setningen om hvordan Mozart dde i 1791.. Helt typisk skrivestil for en 14 ring, haha!

 


"Han dde i 1791 i ytterste armod og ble begravet i en fellesgrav p fattigkirkegrden.."

 

Det var alts s trivelig sitte der oppe p det varme loftet, og se gjennom eske p eske med ting fra gamle dager!

 

 

 


"Stekte grnne tomater"

 

Men det triveligste gjensynet ble med en gammel kompis jeg ikke har sett p snart tredve r.. Jeg fikk ham til 2 rs dagen min, og han fulgte meg i tykt og tynt i mange r. Siden han hadde kort hr, kunne han ikke vre jente - derfor mtte han f et guttenavn. Og valget var enkelt, han skulle hete Kre. Jeg kan ikke huske at han s s skummel ut da jeg var liten, men ellers var Kre akkurat som fr :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt tynn i hyssingen og litt glissent hrfeste - men still going strong <3

 

Men n hrer jeg latter og skravling fra kjkkenet helt opp hit p kontoret, s jeg fr hoppe i joggebuksa og komme meg ned til de andre. Har forresten bakt mitt frste brd i dag, og det var skikkelig moro! Hvis det viser seg smake like godt som det lukter, s blir det oppdatering i morgen :-)

 

/ God lrdagskveld :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Hstens hrete ml

Her i huset er det som oftest Peter som lager middag. Det er vel egentlig litt tilfeldig at det har blitt snn, men han er hakket mer glad i lage mat enn meg - ogs har han en tendens til falle sammen rett fr middagstid.. Derfor er det rett og slett lurest at han setter i gang med en arbeidsoppgave for holde maskineriet i gang ;-)

Jeg er selvflgelig kjempetakknemlig for ha funnet en mann som er flink til lage mat, for det er han virkelig - bortsett fra de gangene han "bare har slumpet litt med krydderet", da. At kryddersmaken kan ekspandere nr maten fr kokt litt, er liksom noe Peter ikke evner ta stilling til. S det har blitt noen interessante smaksopplevelser rundt bordet de siste seks rene, spesielt de som har inneholdt kanel..

 


"Hva med denne hjemmelagde burgeren med et hint av anis, muskatntt, persille, vaniljestang, Pasta Rossa, dill, kapers, og kjrvel?"

 

Jeg derimot, har alltid likt bake. Men da jeg begynte reagere p gluten for mange r siden stoppet det litt opp, og etter at jeg ble mamma har kjkkenmaskinen ftt st i fred.

Men n har jeg satt meg et passe hrete ml for hsten: Jeg vil bli god p bake brd! Ikke snn bakstekone-god, men snn "jss-det-brdet-her-smakte-jo-godt-visste-ikke-at-du-kunne-bake"-god.

 

Freshly baked bread assortment on wooden surface

 

Det var faktisk Marte "Casakaos" som satte meg p ideen for noen uker siden, da hun stod midt i en debatt med den kjente konditoren Pascal. De kranglet om hvorvidt det er greit ty til poselsninger nr man skal bake kake, noe Pascal selvsagt fns av - mens Marte mente var livsndvendig for komme seg gjennom perioder med mange avslutninger og kakebaking annenhver dag.

Et av argumentene til Marte, var om de som var mot posekaker bakte sitt eget brd ogs? Brd spises jo hver eneste dag - er det greit kjpe dette ferdig? Og det var da det slo meg, at selv om jeg ikke spiser brd selv, s gjr jo Peter og ungene det hver eneste dag - s hvorfor ikke f p plass en brdoppskrift som er litt sunnere enn kjpebrdene?

S n er jeg svidt i gang med google litt, for finne et par oppskrifter jeg kan teste ut i nrmeste fremtid. Mlet er finne en favoritt i lpet av hsten som ungene liker, og som ikke blir trt og kjipt med en gang. Kanskje det blir en slags topp 3-duell p bloggen :-)

Men fr jeg kommer s langt, tenkte jeg gjenerobre kjkkenet til helgen, for i dag s jeg en video av noe jeg bare M teste ut. Og det har jeg tenkt til gjre helt selv, for det s s fantastisk godt ut, at jeg ikke tr overlate ansvaret til Krydderkongen ;-)

For jeg mener, hjemmebakt brd er fint det alts, men det kjipe med bake brd er at nr det er ferdig, s har du bare brd. Men lager du dette, s har du en pizzakake! Smak p det ordet: Pizza. Kake. Oh lord.

Og da passer det jo fint at vi fr besk til helgen, for da skal mor sl p stortromma og imponere fletta av bde overnattingsgjester og husbonden sjl :-)

 

Yummy in my tummy.. :-D

 

/ Har du en favoritt-brdoppskrift, m du gjerne dele med meg i kommentarfeltet :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Trsteshopping og podcast

- "Jammen, da fr du bare skrive om den rva dagen din, da. Snn er det vre blogger!", ropte Peter fra kjkkenet.

I dag m jeg le, for i gr kveld satt jeg som en potetsekk i stua og flte meg helt pudding. Jeg griner sjeldent, men de gangene jeg fr lyst til grine litt, har jeg som oftest sovet altfor lite. I gr var en snn dag - og p snne dager er alt feil. Og det vet selvflgelig Peter.

- "Ja, men herregud da!", ropte jeg tilbake, "Jeg kan jo ikke skrive at jeg sitter her og bare har lyst til grine!"

Dagen hadde startet klokka fem om morgenen. Halve natten hadde jeg ligget og lyttet til hunden som jeg syns pustet litt for kjapt, og jeg var overbevist om at hjertefeilen hans hadde eskalert. S gikk levering i barnehagen langt under middels, og da jeg kom hjem og fikk ringt dyrlegen og bestilt en time, var det som om lufta gikk ut av ballongen. rten mailer i innboksen, et hus som stod p hodet, men verst av alt: et mammahjerte som var fryktelig tynnslitt og veldig overarbeidet.

Jeg gjorde det eneste riktige p en snn dag. Jeg skrudde p musikken og fant frem stvsugeren og vaskebtta, selv om jeg ikke hadde energi nok til noen av delene. For nr det er kaos innvendig, s hjelper det ofte f litt kontroll p omgivelsene - og da kvelden kom, satt jeg som sagt som en potetsekk i en stol i stua. Jeg bestemte meg for la bloggen ligge, og heller prioritere en tidlig kveld. Svn svn svn.

Og ohlala - i dag morges vknet jeg som et nytt menneske! Timen hos dyrlegen var klokka ni, og siden tidsoptimisten Peter ikke skulle vre med, var jeg p plass ti minutter fr tida. Teo var snill som et lam, og rntgen av hjerte og lunger gikk unna i en fei. Dyrlegen var overrasket over hvor bra det s ut, og den eneste beskjeden vi fikk var slanke bort 1 kilo :-/

 

 

Vet ikke om Teo var s overbegeistret for trsteshoppingen, men jeg var fornyd med nye blomster til et rent hus - og at jeg endelig fikk tak i en slr-asparges! Syns den planta er s nydelig:

 

 

Med friskmeldt hund, kastet Peter og jeg oss over podcast-innspilling av "Gjesterommet". Vi inns hvor lenge det var siden sist, og hvor mye vi hadde savnet det!

 

Bilder fra min snapstory der vi snapper om podcasten (umulius82) ;-)

 

Etter ha ledd og skravlet oss gjennom 40 minutter med opptak, oppdaget vi at det var noe feil med lyden - og at vi blir ndt til spille inn alt p nytt. Hadde dette skjedd i gr ville det blitt krisestemning, men i dag tok vi det med et smil og inns at det er snt som skjer.

Det meste ordner seg nemlig etter en natt med nok svn :-)

 

/ ..og nr det viser seg at man har en vofs som er i form likevel <3

* Flg Konatil p Facebook *

Dagens gullkorn - Tap og vinn

Det er ikke s lett spille spill med en firering. Ikke bare har reglene en tendens til endre seg underveis i spillet, men det tape kan vre nok til delegge resten av dagen.

Det var faktisk ikke fr i sommer at vi begynte spille spill med ordentlige regler. Fram til da har det vrt mest lek og moro, s dette med at et spill har vinnere og tapere har liksom ikke vrt noe tema fr n.

 


Mest moro - lite alvor ;-)

 

I starten var det veldig fristende la snnen min vinne, for de gangene han og jeg har hatt litt kvalitetstid uten lillesster, s har jeg rett og slett ikke orket delegge den gode stemningen. Men for et par uker siden fant jeg ut at jeg ble ndt til ta et par alvorsord med ham. For man kan faktisk ikke vinne hele tiden.

Vi satt p gulvet med et brettspill, og han hadde gtt seirende ut av den frste runden. Men da jeg l an til vinne den andre, begynte den lille pjokken bli mer og mer irritert.

- "Oj, denne runda tror jeg mamma vinner!", mumlet jeg fornyd.

- "Nehei.", kom det bastant.

- "Jo", fortsatte jeg, "Det er faktisk snn at mamma kan vinne i blant ogs.."

- "Nei, jeg tror jeg vinner..", mumlet fireringen, tydelig snurt.

Jeg fant ut at dette var det perfekte tidspunktet for sette inn forklarings-sttet:

- "Vet du hva som skjer hvis man bare vinner hele tida?"

- "Nei?", svarte gutten nysgjerrig.

- "Jo, det skal jeg fortelle deg. Hvis man bare vinner, og aldri taper - s blir man faktisk ikke bedre. Hver gang man taper, s lrer man litt mer. Og da blir man faktisk flinkere og flinkere."

Okei, s var det kanskje ikke verdens beste forklaring, men jeg var ganske fornyd selv. Dessuten skjnte jeg at den lille gutten tenkte s det knakte, for jeg fikk ingen respons.

Men fr vi rakk spille ferdig, ropte papsen at middagen var klar, og etter middag var det klart for et bad, og s var det litt kveldsmat og vips s var brettspillet ryddet bort og mammas forestende seier forspilt.

Men i gr kveld fikk jeg endelig muligheten igjen. Poden hadde funnet et gammelt Memory-spill p mobilen min, og vi fant ut at vi skulle spille mot hverandre. Annenhver gang, og klarte man finne to like, fikk man en ny mulighet.

 

 

Jeg mannet meg opp til takle den drlige stemningen som garantert ventet dersom mutter'n skulle stikke av med seieren.

Det var bare det at... Fireringen har selvflgelig arvet pappas klisterhjerne. Jeg slapp omtrent ikke til, og da den humrende lille tassen hadde innkassert sin sjette(!) seier p rad begynte mor bli rimelig stram i maska.

Og da han spurte om vi skulle spille en runde til, svarte jeg i ekteflt frustrasjon at det gadd jeg ikke, for jeg tapte jo bare uansett. Men da trykket den lille fingeren p knappen som satte i gang et nytt brett, fr jeg hrte ham mumle:

- "Det er bare bra det, mamma. For da blir du bedre til spille det."

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Great.. ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Jakkemysteriet er lst!

Da jeg postet innlegget "Det store jakkemysteriet" i gr kveld, var jeg veldig i tvil om mysteriet i det hele tatt ville la seg lse. Jeg flte jeg hadde snudd alle steiner, og spurt alle som kunne vre den rette eieren av den bl jakka, men det fantes ingen spor..

 

 

S da det tikket inn en melding p telefonen min bare 35 minutter etter at jeg hadde postet innlegget p bloggen - trodde jeg ikke mine egne yne. Det viste seg at hele mysteriet var lst og at jakkas rette eier hadde meldt seg!

Frst skal det sies at det m ha vrt en god porsjon flaks med i bildet, for ikke bare hadde eieren tilfeldigvis sjekket facebook rett etter at jeg hadde lagt ut link til innlegget  - men hun satt ogs 10.000 fot over bakken i et fly p vei til Spania!

Da jeg leste meldingen hyt for Peter, fikk vi latterkrampe begge to.

For som veldig mange av dere ppekte i kommentarfeltet i gr, var jo fargen totalt ulik p de forskjellige bildene. Jeg tenkte faktisk ikke over det selv da jeg lastet opp bildene, men inns jo rimelig kjapt at dere hadde helt rett! Og som Ingrid s fint ppekte om jakka:

"Er ikke rart at de ikke kjenner den igjen, for den bytter jo farge! Kanskje den egentlig var rd da den ble mistet..?" Haha!

Da jakka l i bilen var den lysebl, men da Peter hadde den p seg i stua s den mrkebl ut, p grensa til svart.. Jeg forstr ikke hvordan bildene kan ha blitt s forskjellige, men det sterke sollyset p bildet til venstre m ha gjort sitt - og p bildet til hyre var det spass mrkt i stua at jeg mtte justere opp lysstyrken noen hakk:

 

 

Og fargeforskjellen var faktisk svaret p gten! Den lysebl jakka til venstre var spass ugjenkjennelig at selv jakkas rette eier ikke kjente den igjen p bildet.. Men siden jeg i innlegget hadde skrevet at det var et hull i den venstre lomma, samt at jakkefargen p bildet av Peter stemte mer med virkeligheten - inns eieren at det var flere "som ikke hadde orden i garderoben" ;-)

S kjre Svigermor, n har i alle fall jakka di ftt nok oppmerksomhet for en stund! Vrmeldingen viser at det er 28 grader i skyggen hos deg n, s du har nok ikke bruk for den fr du kommer hjem til Norge igjen ;-)

Og det er fint, for det burde gi meg akkurat nok tid til sy igjen hullet i lomma - som er det minste jeg kan gjre etter alt dette ufrivillige jakke-oppstusset ;-)

 

/ God sndag fra hu som endelig har ftt orden i knaggrekka :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Det store jakkemysteriet

Tidligere har jeg vrt rimelig rlig p at det meste gr litt p halv tolv hjemme hos oss. Fr i tida var det en kvinnes oppgave holde huset i orden til enhver tid, mens jeg nok prioriterer littebitt annerledes. Men denne uka gikk det opp for meg at det kanskje er p tide f litt bedre orden i sakene..

For i forbindelse med barnehagestart, skulle jeg ta en liten opprydning i gangen for finne ut hvilke utejakker og regnbukser som fortsatt passer - og hvilke som har blitt for sm i lpet av sommeren. Vi har et skap med mer eller mindre system i, og en knaggrekke over skohylla der jakker henger litt hulter til bulter.

Jeg bestemte meg for ta ned alle jakkene fra knaggrekken, og bare henge opp igjen de som er i bruk. Og det var da jeg oppdaget den. Helt innerst p knaggen til hyre, hang en bl jakke jeg ikke kan huske ha sett fr.

 

 

Frst tenkte jeg at den mtte tilhre moren min, for jeg mener huske at hun har en bl jakke som ligner. Siden jeg stod p farta til byen, bestemte jeg meg for ta med jakka i bilen, og svippe innom foreldrene mine med den p veien. Frst sendte jeg en melding til muttern:

 

 

What? Ikke mutterns.. Okei. Hva med svigermor? Har ikke hun ogs en lignende bl jakke? Det er riktignok en stund siden svigers beskte oss sist, men gudene vet hvor lenge den jakka kan ha hengt der..

 

 

Hmm, tenke tenke. Hva med venninnen min borti svingen? Ikke helt hennes stil kanskje, men verdt et forsk:

 

 

Jeg trodde svaret hennes betydde at jeg endelig hadde funnet rett eier, men det viste seg at hun bare lo av kaoset vrt - og det var alts ikke hennes jakke.

Derfor bestemte jeg meg for underske plagget litt nrmere.

Jakka er i strrelse 42, i venstre lomme er det et relativt stort hull, og i hyre lomme ligger det et kronestykke. Ingen parfymelukt, ingen spor, nada. P et tidspunkt lurte jeg p om det kunne vre en herrejakke, s jeg ropte p gubben. Men alt tyder vel p at den tilhrer en dame:

 

 

S n er de store sprsmlene: Hvem i all verden eier denne jakka? Hvor lenge har den hengt der? Er det p tide at jeg fr litt bedre oversikt over kaoset i gangen vr? Leser eieren denne bloggen?

Peter mener jakka mest sannsynlig tilhrer en innbruddstyv som ble s forfjamset da han/hun fant ut av vi ikke har noe av verdi stjele, at tjuvradden helt glemte jakka si p vei ut.

Uansett akter jeg komme til bunns i dette jakkemysteriet, s innbruddstyv, bestemor, nabo eller gjest: Drar du kjensel p jakka, m du sende meg en melding :-)

 

/ Bill mrk: Har jakke, sker eier

* Flg Konatil p Facebook *

Jakob er historie

Dagen hadde svidt startet da det begynte tikke inn meldinger p Snap. Det var penbart mange som nsket tipse meg om en spesiell sak, og flere hadde tatt skjermbilde av noe de hadde funnet p forsiden av vg.no:

 


Skjermbilde hentet fra vg.no

 

Jeg leste overskriften og ingressen, og frst tenkte jeg bare: "Hva i all verden er dette for noe? Kjresten til Jakob Oftebro raser mot unge kvinner som gjr Jakob til et objekt i sosiale medier, og mener det er en uting nr mannlige skuespillere kun vurderes etter utseendet?"

 

 

lreit, Jakob. Du har hengt p kjleskapet vrt helt siden Peter jaktet bonuspoeng for ett r siden. Det er ikke det at jeg ikke elsker deg lenger, men som dama di sier: selvflgelig er du mer enn et objekt. Du er skuespiller ogs, jeg vet jo det.

S i dag har jeg tatt ordene til Iben Akerlie til etterretning, og byttet ut unge Oftebro.

Jeg ble sittende bla i en gammel avis, og der ramlet jeg over en sak om et nyhetsanker i TV2 som takket ja til sluttpakke i 2016, og n har utgitt en bok som har ftt terningkast seks. Dette syns jeg var spass imponerende at jeg mtte finne fram saksa - og forfatteren har n tatt over hedersplassen p kjleskapet vrt.

 


"Jan Ove Ekeberg har et sjeldent grep om historiske romaner" - Cahtrine Krger, Dagbladet

 

/ PS. Denne gangen er det mer platonisk..

 

Les historien om meg og Jakob her:
- Nr mannen jakter bonuspoeng
- Hvem har tuklet med typen min?!
- Den skyldige

Helt sjukehus!

I dag blir jeg ndt til ta dere med to dager tilbake i tid.

Barna var i seng for kvelden, Peter stod p farten til en kompis, men det var like fr jeg spurte om han kunne vre s snill avlyse hele dritten. Mer enn noen gang trengte jeg ham hjemme, for det fine med vre to bloggere under samme tak, er at vi kan sprre hverandre om rd dersom vi str helt fast.

 


Et typisk bloggmte ;-) (Skjermbilde fra Bloggerne, TV2 Livsstil)

 

Og n stod jeg ikke bare helt fast, jeg hadde rett og slett ftt skikkelig noia og den store skjelven! Lrdag, sndag og mandag hadde jeg feiget ut, innlegget om fortida mi var ferdig - men jeg klarte rett og slett ikke trykke "publiser".

S mange flelser var i sving. Var jeg egentlig klar for fortelle om en kjip fortid som jeg aller helst bare ville la ligge? Hvordan kom det til bli mottatt? Skulle jeg stenge kommentarfeltet, i tilfelle et eller annet nettroll ville stikke innom? Var jeg sterk nok til takle kjipe tilbakemeldinger?

Jeg var s nervs, faktisk hadde jeg flt meg ordentlig uvel i flere dager. Ikke for g i detalj, men la meg bare si det snn at jeg hadde beskt doen like ofte som gubben gjr i lpet av en vanlig arbeidsdag.

Men da Peter suste avgrde i 20-tida, var jeg overlatt til meg selv. Et yeblikk lurte jeg p om jeg bare skulle krype under dyna og heller la blogg vre blogg - selv om jeg ikke hadde postet noe p fire dager.

Men s bestemte jeg meg for se litt p teksten igjen. Jeg krllet meg sammen i sofaen med Macen p fanget, jeg satt og stirret p skjermen og lurte p om jeg skulle droppe det nok en gang. Minuttene fk avsted, og etter et par timer tikket det inn en melding p mobilen. Den var fra Peter som lurte p status. Og da inns jeg at n fikk det for pokker'n vre nok. Jeg mtte se f postet det hersens innlegget - og komme meg videre.

S jeg trykket "publiser". Deretter lukket jeg ned Macen, og gikk ut p kjkkenet for rydde. Men den ugne flelse i magen ville ikke gi seg, derfor tuslet jeg ut i stua igjen etter et kvarter. Mtte bare sjekke om noen hadde vrt inne og lest.

Det sjokket jeg fikk da jeg pnet macen, kommer jeg serist aldri til glemme. 150 likes p 15 minutter!! Og S mange hyggelige, oppmuntrende, trstende, gode, snille og stttende kommentarer!

Peter og kompisen var opptatt med spille Fifa, men rett over midnatt pep det i telefonen min igjen:

 

 

I skrivende stund har innlegget som jeg ikke ville poste, ftt 1000 likes og en hel drss med fine kommentarer!! Jeg tror ikke dere forstr hvor mye dette betyr for meg. N kan jeg liksom legge dette bak meg, og ta fatt p alt det morsomme som skal skje denne hsten.

Og helt til slutt.. Jeg vet det sannsynligvis ikke egner seg for ei dame godt over tredve si, men det fr bare vre:

I love you guys! <3

 

 

/ N skal jeg lese kommentarene en gang til :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Min kjipe fortid

Denne hsten har jeg gledet meg til lenge! Eller, egentlig er det en skrekkblandet fryd, fordi det er s mye nytt som skjer. Men fr hsten kan starte for fullt, fler jeg at jeg m svare p et sprsml som veldig mange av dere har lurt p.

For hva skal jeg egentlig gjre n som lillesnupp begynner i barnehagen? Skal jeg ikke tilbake i jobb?

Sannheten er at jeg har ingen jobb som venter p meg. Og grunnen til det har ingenting med latskap gjre, men derimot en fortid der ting ikke gikk helt etter planen.

 

 

Frst m jeg bare f si at jeg har gtt veldig mange runder med meg selv, og flere ganger har jeg landet p at dette er noe jeg ikke kommer til skrive om p bloggen. Men s fles det veldig rart vre pen og rlig om alt annet, og samtidig ha et helt kapittel i livet mitt som jeg unngr snakke om. Dessuten skjnner jeg jo godt at det er mange som lurer, derfor har jeg bestemt meg for gi dere en forklaring.

Saken er den, at livet mitt rett og slett ikke ble slik jeg hadde sett for meg. Siste ret p videregende hadde jeg planen klar, jeg hadde bestemt meg for ta et r p folkehgskole fr jeg skulle ske p ingenirstudier. Men s, rett fr jeg fylte 19 r, ble jeg plutselig alvorlig syk. Den tiden av livet jeg hadde sett for meg at jeg skulle bo i et kollektiv med studier og fest og moro, ble i stedet en miks av sykehusopphold og et nitrist liv hjemme i senga p jenterommet.

Dette satte naturligvis en stopper for alle mine planer, og livet mitt ble satt p vent i en veldig lang periode.

P en mte er disse rene historie, men samtidig lever jeg med dette hver dag. Og kanskje er det nettopp derfor det fles ekstra vanskelig snakke om. Jeg hper p forstelse for at jeg ikke nsker g i detaljer, for det siste jeg vil er at denne bloggen skal forbindes med sykdom. Konatil har blitt som en slags lykkepille for meg, den er liksom mitt fristed der det er fullt av endorfiner, der vi kan snakke om lst og fast, alt og ingenting, hemoroider og smilefjes :-)

S hva er planene framover?

N som vi har tatt unna den kjipe delen, har jeg gledet meg veldig til fortelle dere noe moro! For mange av dere har ogs lurt p hva som vil skje med bloggen n som mammapermen min er over, og den glade nyheten er at jeg har signert ny kontrakt med Nettavisen og at jeg har bestemt meg for prve blogge p fulltid fremover!

I lpet av det siste ret har det gtt opp for meg at jeg elsker skrive blogginnlegg, komme opp med ideer, dele historier fra hverdagen, lese kommentarer, sjekke snapper og jobbe med bloggen. Og n som vi har to barnehagebarn hper jeg f postet innlegg litt oftere, selv om jeg fr mange tilbakemeldinger fra smbarnsmdre som setter pris p at jeg ikke har tid til blogge hver dag, for "da klarer de flge med", haha :-)

Avslutningsvis m jeg ogs f si at jeg beklager at jeg har svart litt unnvikende p sprsml om min fortid tidligere, men jeg hper at dette innlegget har gitt en forklaring. Jeg tenker at jeg kanskje en dag kan forklare mer detaljert om min forhistorie, men inntil videre vil jeg la fortid vre fortid og heller fokusere p fremtiden. Hper det er greit :-)

Og til slutt vil jeg bare si: Tusen takk til alle som flger meg og leser denne bloggen! Dere er mine sm lykkepiller :-)

 

 

/ God tirsdag fra meg :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Det banket p dra

I dag var Peter og fireringen en tur i byen for gjre unna et par render, samt handle inn mat fr helgen. Den smsyke lillefrkna og jeg ble igjen hjemme, og jeg var godt i gang med rydde p plass rene klr i skapene i andre etasje, da jeg plutselig hrte en bil rulle over grusen foran huset.

Da jeg tittet ut vinduet, s jeg at det var gutta som kom hjem i striregnet. Lillefrkna var opptatt med noen leker p rommet til storebror, s jeg bestemte meg for watte opp musikken, snn at jeg kunne f avsluttet ryddeprosjektet fr hun kom til ville g ned trappa for mte dem. Ikke mange sekunder etter hrte jeg at det ringte p.

Jeg latet som ingenting, og fortsatte med sortere ty med raske bevegelser. S ringte det p en gang til, og jeg sukket hyt fordi jeg regnet med at fireringen hadde falt tilbake i det gamle mnsteret der han helst nsket at noen pnet dren for ham fra innsiden. Derfor tenkte jeg at Peter fikk ta seg av den uoverensstemmelsen selv, ute p trappa..

Men det fortsatte banke p der nede. Jeg sukket enda en gang, mens jeg lurte p hvorfor i alle dager Peter ikke bare kunne pne dra og g inn, siden regnet atptil bttet ned utenfor. Skjnte han ikke at vi muligens var opptatt med noe, siden vi ikke lukket opp?

Jeg tittet ut vinduet p ny. Der sto Peter i regnet og tmte bagasjerommet for matposer, s jeg banket hardt p ruta for f oppmerksomheten hans. Han tittet opp, og jeg prvde gestikulere at minstefrkna og jeg var O-P-P-E, og at vi gjerne ville slippe g ned for -P-N-E. Var det O-K?

Peter rynket p nesa og s ut som et eneste stort sprsmlstegn, derfor sukket jeg bare oppgitt fr jeg snudde meg for g inn p badet - der min lille datter ropte p meg. Hun skulle plutselig p do, s jeg hjalp henne av med bleia og opp p dosetet.

Enda hadde ingen ytterdr blitt pnet nede. Men n hrte jeg at det ble banket ganske bestemt, s jeg tenkte i mitt stille sinn at fireringen garantert hadde sltt seg vrang igjen.

Med lillesnuppa av dosetet igjen, lp jeg bort til vinduet og pnet det p vidt gap fr jeg ropte ut:

- "Kan dere ikke bare g inn? Det psregner! Nora og jeg er oppe, trodde du skjnte at det var det jeg prvde si, Peter?!"

- "Eh..", mumlet Peter, "Kanskje du kan komme ned og pne likevel?"

N var det min tur til rynke p nesa og se ut som et eneste stort sprsmlstegn. Hvorfor i all verden gadd han st utenfor med en trassig gutt i dette vret? Men jeg lukket vinduet, tok lillesnuppa p armen og hastet ned trappen.

Akkurat i det jeg pnet opp og fikk dra p gltt, skjnte jeg hvorfor..

 

 

 

For der stod en tlmodig liten gutt med sitt stolteste smil. I hendene holdt han en bukett med blomster til mamma - som han hadde plukket ut helt selv..

 

/ Verdens beste start p helgen <3

* Flg Konatil p Facebook *

Tilbake p hesten

Fy flate.. I dag har sola spredd glede, og det har vrt vindstille for frste gang p flere uker. Og jeg? Jeg har sittet inne og flt meg helt tom. Og ganske teit.

 

 

Dere som flger Peters blogg har vel en anelse om hvorfor lufta har gtt ut av ballongen min (hvis det er lov si).. Men for dere andre kan jeg oppsummere med ett ord: Barnehagestart.

Hvorfor m det vre s pyton?! Det var pyton for to r siden med frstemann, og det er like pyton i r med andremann.

Tilvenningen er lagt opp ganske enkelt; et par timers besk p dag 1, mamma og/eller pappa skal trekke seg litt unna p dag 2 - og til slutt: levere, si hadet og reise hjem p dag 3. Easy peasy!

Men det er bare det, at det er ikke easy peasy! Det er grusomt! Ikke et vondt ord om barnehagen, for de gjr absolutt alt riktig - problemet er det forferdelige mammahjertet som rives i filler mens man gr de tilgjort bestemte skrittene mot bilen, samtidig som man prver svelge bort klumpen i halsen og lukke rene for den sre grten bak seg.

Og alle tankene i hodet som virrer febrilsk fram og tilbake: "To, tre dager til tilvenning? Kunne vi ikke satt av et par, tre uker, da? S hadde lillemor rukket bli kjent med bde barn og voksne, og flt seg trygg nr mamma eller pappa sa hadet om morgenen."

Som sagt, jeg fler meg helt tom, og ganske teit. For disse avskjedene tar serist knekken p meg.

I gr kom Peter og jeg hjem etter levering, klokka var ti, jeg satte meg ned i sofaen og flte for grte litt. S da gjorde jeg det.

 

 

Peter ble veldig oppgitt, for han er jo en optimist. Men han ga meg en klem, mens han prvde forklare at det kommer til g bra. At jeg kommer til overleve selv om datteren min er i barnehagen. Da grt jeg enda hyere, litt fordi jeg syns han er teit nr han er s optimistisk, men mest fordi det virket som han hadde glemt hvor hyt hun grt da vi gikk fra henne.

- "Men Christina", sukket Peter, "Du vet jo at hun har det bra n! Den grtingen er nesten litt snn.. Obligatorisk! Den gr fort over!"

Jeg snufset skikkelig, og ganske lite feminint - fr jeg trket trene og kikket ned p snrrpapiret jeg holdt mellom hendene.

S pep det plutselig i bde Peters og min telefon, og jeg kikket irritert p den for finne ut hvem som forstyrret oss p verst tenkelig tidspunkt - og atptil samtidig.

 

 

Men i huleste.. Sms fra barnehagen? Hva er det de skriver da..? H? Alt gr bra..? Bare store smil og lego for alle penga?!

 

 

Peter gryntet fornyd fr han kysset meg p panna, tok med seg kaffekoppen og trasket opp p kontoret.

S i morgen har jeg bestemt at jeg skal tilbake p hesten igjen.. Jeg skal oppdatere Snapstoryen min jevnt og trutt gjennom hele dagen og jeg skal glede meg over at denne bloggen faktisk feirer ett r! Det var faktisk en leser (takk Monica!) som minnet meg p det, og da inns jeg at n fr det vre nok mammasutring.

Men de avskjedene om morgenen kan du serist f billig av meg, s i kveld blir det en siste runde med Celine Dion og snufsekluten ;-)

 

/ Aaall by myseeeeelf

* Flg Konatil p Facebook *

Den lille glemmeboka

I dag lette jeg etter noen papirer i en skuff, og der fant jeg tilfeldigvis en gammel notatbok jeg ikke har sett p r og dag.

 

 

Jeg har bestandig likt ha snne sm skrivebker tilgjengelig, og derfor har jeg en hel drss av dem liggende litt overalt. Men akkurat denne boka hadde jeg ikke sett p en god stund, og derfor skjnte jeg heller ingenting da jeg bladde opp p frste side og s dette:

 

 

Frst tenkte jeg at det mtte ha hatt noe med hunden vr sin prostata-operasjon i 2011 gjre. Men s var det liksom noe som ikke stemte. Jeg lukket ynene et par sekunder, mens jeg tenkte s det knakte.

S husket jeg.

Dette var listen jeg skrev da jeg l p barselavdelingen i oktober 2014, kvelden fr min lille baby og jeg skulle forlate sykehuset og reise hjem.

Det er noe herlig sjarmerende over denne korte og konsise listen som liksom m ha komprimert alle mine tanker og bekymringer ned til fire usle sm punkter, som i en tett ammetke sannsynligvis var det eneste jeg brydde meg om akkurat da:

1. Hva slags smertestillende trenger jeg etter at jeg har kommet hjem, for overleve vondtene bde her og der?

2. Skal jeg gjre noe med stingene i "underetasjen"?

3. Finnes det noe super-mega-duper-effektivt jeg kan smre p de helvetes hemoroidene?

4. Kan babyen sove p siden?

 

Det siste punktet fltes spesielt viktig, for man leser jo overalt at babyer skal sove p ryggen, men min ville absolutt sove p siden - og ikke sren om jeg skulle forlate sykehuset fr jeg hadde ftt et skikkelig svar p om det var greit.

Alt dette passer ufattelig bra til et bilde jeg har spart p fra den samme tiden. Et bilde som jeg knipset helt ufrivillig, da jeg med n hnd skulle prve lukke kamera-appen. P dette tidspunktet flte jeg meg ganske utslitt, alt var nytt og rart og ganske skummelt - og siden den lille datteren min var s surklete, hadde jeg sovet sittende i senga med henne p brystet, flere netter p rad. Puppene mine var fortsatt mme og brystvortene s sre at jeg ikke orket ha p BH.

Og det blikket der..

 

 

 

.. Haha, det sier faktisk alt. Jeg er skikkelig glad jeg aldri fikk slettet det bildet, for selv om ting overhode ikke var morsomt da, s er det noe fint med ha et bilde fra noen tffe dager som man kom seg gjennom.

Spesielt siden jeg ikke klarer se p det n, uten mtte kvele en liten latter :-)

 

/ De tffeste dagene gr heldigvis i glemmeboka ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Mrkredd og tissetrengt

Etter stusselige to blogginnlegg p en uke, er vi n hjemme igjen etter en alle tiders hytteferie med svigers. Jeg har innsett et par ting mens vi har vrt borte, men for begynne med det mest komiske: beviset p at vi har befunnet oss midt i skauen ;-)

 

 

Det fltes som om naturen prvde fortelle meg noe, der jeg satt langt utenfor allfarvei med 20 giga mobildata for anledningen. Hyttekontoret mitt, rett oppi skauen, viste seg selvflgelig ha dekning bare n og da - og, som en perfekt overgang til den frste tingen jeg inns i lpet av denne uka: skogen er s definitivt hyggeligere i dagslys enn i mrke..

For om dagen er jo alt fint og flott, selv nr man sitter p utedassen og nyter den fredfulle utsikten:

 

 

Men nr man plutselig vkner midt p natta og innser at man m tisse, da skal jeg love deg at en lysstrime fra en lommelykt ikke hjelper en pkk nr man m traske over plenen og kjenne mrket true p alle kanter. Man fler seg ikke akkurat 34 r gammel nr man innser at man enten fr bli under dyna og heller holde seg fram til det lysner ute, eller at man rett og slett blir ndt til vekke gubben for f ham med ut.

Nr sant skal sies, var jeg ikke srlig hy i hatten den frste natta heller. Jeg hadde vknet av et grynt fra barnesenga, og fant ut at jeg skulle ta meg en slurk vann fra flaska jeg hadde p kommoden ved siden av senga. Jeg famlet etter lommelykten i halvsvne, og da jeg endelig fikk den p, lyste den rett i ansiktet p denne:

 

How you doin?

 

I lpet av denne uka har jeg ogs innsett at pulsen lar seg roe ned nr man ikke har tilgang til strm. Det har vrt fantastisk utforske naturen (p dagtid..) med barna; fiske, spise br rett fra buskene, studere frosker og speide etter Kanadagjess.

Jeg kjenner hvor utrolig deilig det er ha friskt drikkevann i springen her hjemme, og jeg innser hvor heldig jeg er som har to svigerforeldre som takker oss for at vi ville vre med dem en hel uke p hytta - nr det egentlig er motsatt.

Og etter syv dager med iskald vask i vannet foran hytta hver morgen, var det helt himmelsk med en lang, varm dusj n i kveld etter at ungene var lagt. Etterp hoppet jeg selvsagt rett inn i joggedressen, for jeg klarte nemlig det kunststykket dra p hyttetur uten joggedress. Hvem er det som gjr snt?! Det kommer aldri til skje igjen, for si det snn :-)

 

 

Og med 11 liter blbr i fryser'n (tusen takk til svigermor som elsker plukke br!) kan hsten bare komme :-)

 

/ Ses neste r, hytteparadis!

* Flg Konatil p Facebook *

Den nervse hyttemiddagen

Det har allerede gtt fem r, men jeg husker det som om det var i gr. Det var ettermiddag, samme dag som Peter og jeg hadde ankommet hytteparadiset vi befinner oss p akkurat n.

Svigermor hadde laget middag, og n satt vi rundt spisebordet inne i den sjarmerende hytta nede ved vannet. Svigerfar, svigermor, Peter og jeg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Peter og jeg hadde ikke vrt sammen i mange mnedene, og dette var vr frste ferie sammen med mine nye svigerforeldre. Deres frste ferie med den nye svigerdatteren med den brede dialekta, fra lille Larvik.

Praten gikk lst og ledig, da svigerfar skulle til skjenke meg et glass iskald hvitvin. Jeg kikket p Peter. Jeg var s nervs at jeg holdt p kaste opp.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Something's in the air..

 

For selv om familien til Peter hadde tatt meg vel imot, s var det jo ingen tvil om at ting hadde gtt i overkant fort. Derfor var det med lettere panisk nervisitet Peter og jeg n satt og vekslet blikk ved bordet. Hvem skulle si det og nr? Og hvordan?

- "Eh, fatter'n?", sa Peter.

Svigerfar stoppet opp, fr han kikket p meg.

- "h, unnskyld, du vil kanskje ikke ha vin til maten?"

Jeg kjente jeg rdmet fra halsen og opp. Hvorfor hadde vi ikke p forhnd blitt enige om hvordan vi skulle si dette?

- "Ehm joda..", stotret jeg, "Eller alts.. Nei, tror jeg kanskje det m bli.."

Jeg kjente Peters hnd komme smygende under bordet, og plutselig holdt han hnda mi. Klemte den forsiktig mens han smilte usikkert, det var ikke bare jeg som var nervs.

- "Eh ja", harket Peter, "Alts.. Det er snn atte... det er noen her som.. ja, kanskje ikke br drikke s mye alkohol de neste seks mnedene, da.."

Den stillheten som fulgte var s intens og s nervepirrende at jeg aldri har kjent maken. Den varte nok ikke lenger enn et par sekunder, men det fltes som en hel evighet.

Hvordan ville de ta nyheten? Forsto de hva det var snakk om? Var det greit? Var det ugreit? gud, dette hadde vi ikke forberedt oss p..

Men det ble jubelrop og klemming og gledestrer og skikkelig god stemning! Alle var enige om at det var en fantastisk ting og jeg tror ikke noen tenkte to ganger over at vi kanskje hadde vrt sammen litt kort, for dette var bare fantastiske nyheter og ingenting annet. Og det var da jeg skjnte hvor heldig jeg hadde vrt, som ikke bare hadde funnet drmmegubben - men ogs ftt med verdens beste familie p kjpet :-)

 


.. To barn og fem r etter.. <3

 

/ Men i r ble det hvitvin til maten ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Ikke for klage, alts..

Eller jo, det er akkurat det jeg gjr. For her p hyttetur i de indre skoger kan jeg melde om et skikkelig problem.

Utedoen? Gr som en lek.
Ferie med svigers? Bare kos.
Ikke innlagt vann? Null problem.
Ingen strm? Piece of cake.

Da gjenstr bare n ting: Det er jo for pokker'n ingen dekning her!

Og jeg som hadde tatt alle mulige forhndsregler, kjpt meg trdls mobillader og oppgradert mobilabonnementet med ti-dobbel mengde datagrafikk. Her skulle jeg i alle fall ha masser av mobildata tilgjengelig snn at jeg kunne blogge og kose meg fra hytteverandaen. (Og kanskje kjpe meg litt tid med NRK Super p sengekanten en altfor tidlig morgen..)

Men s er det alts helt ddt. Eller alts, det er ikke helt ddt - for en gang i blant plinger det i telefonen, og da har mobildataen funnet et lite halmstr klenge seg fast i. Men s forsvinner det igjen like fort som det har kommet.

Det sier seg jo selv at det er hplst blogge under snne forhold. I dag postet Peter innlegg fra parkeringen p Rema 1000.. ;-)

Men n i kveld fikk jeg en id.. Vi parkerer jo bilen ganske mange hydemeter over hytta.. Mon tro om dekningen er hakket bedre der oppe?

Og s sannelig..

 


Oppdaget Teo i bildet, haha :-D

 

 

S her sitter jeg alts n. Jeg tr ikke sette meg i bilen, for der klarer jeg ikke tenke p annet enn hva som vil skje dersom brekket plutselig skulle ryke - og bilen ruller utfor skrenten.

Det er sent, det er kaldt, jeg har ftt en kongle i huet, jeg har hrt minst to skumle lyder fra skogen bak bilen (Teo begynte knurre den ene gangen), og jeg har ftt seks myggstikk. Men det er dekning her ;-)

 

/ Hvis jeg ikke har postet nytt innlegg innen 48 timer, ring viltnemnda :-/

* Flg Konatil p Facebook *

Flg p Facebook