august 2017

Jeg trenger kjolehjelp!

For noen dager siden skrev jeg at det nærmer seg bryllupet til lillesøster, der jeg skal være forlover! Jeg gleder meg veldig, men jeg har enda ikke klart å bestemme meg for hvilken kjole jeg skal ha på.

Jeg har nemlig to kjole-kandidater, og begge er like gode å ha på! (Komfort er faktisk et tema) Men så har det seg sånn at lillesøster skal ha to forlovere, og planen var egentlig at begge skulle ha på like kjoler. De ble kjøpt inn for evigheter siden, men de siste dagene har lillesøster og jeg diskutert om det blir for "forventet" at vi skal ha på det samme - og at det kanskje er bedre om vi velger forskjellige kjoler, men i samme farge?

Og så gikk det opp for meg at jeg jo faktisk sitter på en enestående mulighet til å be om deres mening! Jeg har nå to kjoler som begge er grønne, men de er veldig forskjellige.

Kjole nummer 1 ser slik ut, dette er altså varianten dersom vi skal gå for forskjellige kjoler:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den kjenner jeg nesten ikke at jeg har på, den er liksom like behagelig som en nattkjole. Også liker jeg at den er hel foran og bak, sånn at jeg kan ha på hvilken BH jeg vil :-)

Men så var det kjole nummer 2, da. Kanskje ikke så lett å få et godt inntrykk så lenge den henger på hengeren..? ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
For den ser jo rimelig spesiell ut...
 

Denne kjolen består av to deler - og, hold dere fast, den kommer i one size!! For ei lita jente på 159 centimeter er det så godt som aldri et godt tegn når noe er one size...

Men følg med nå:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Først tar man på toppen.. Så drar man på seg skjørtet..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så er det to lange stropper foran, som kan knytes i utallige varianter! Genialt?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg tenkte noe sånt som dette :-)
 

Og hvis det blir kaldt utover dagen, kan jeg bare brette ned stroppene slik at det blir ermer!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hvis ikke dette er kult så vet ikke jeg!
 

Og rulle ermene opp igjen hvis jeg blir svett av å danse utover kvelden ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Thumbs!
 

Eneste problemet med one size er selvfølgelig at jeg må gjøre noe med lengden...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En smule lang, eller...
 

Men denne kjolen er laget av et sånt stoff som bare kan klippes rett av - så er den good to go! Kan jo nesten fikse det på selve bryllupsdagen.. Neida ;-) Joda.

Så, hva tycks? Kjole nummer 2 er jo helt nydelig såklart, men blir det for mye med to forlovere i den samme finstasen?

 

/ Synspunkter tas i mot med takk

Gelésnop ♥

I går la jeg ut en snap av "Gelésnop" jeg pleier å lage til barna - og da skal jeg si det ble det liv og røre i innboksen! Beklager at jeg ikke rekker å svare dere alle, men her kommer i alle fall oppskriften som ønsket :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Først et par ord om gelatin. For det er gelatinen som gjør at snopet stivner til gele, og gelatinen var hovedgrunnen til at jeg begynte å lage dette for mange måneder siden. Gelatin er utrolig næringsrikt, og består av proteiner som er bra for bein, ledd, hud, hår, negler, fordøyelse - you name it.

Veldig bra for småttiser i vekst, men også for oss voksne! Det er slutt på den tida da vi fikk i oss gelatin ved å lage skikkelig husmannskost tilberedt på ben og skrog og hele sulamitten ;-)

Ingredienslista er enkel - du trenger i utgangspunktet bare tre ting!

  • 1 pakke frosne jordbær (kan godt bruke andre bær også, feks blåbær)
  • 4 ss gelatin (Jeg bruker denne fra Naturlig liv: økologisk, nøytral på smak og kvalitetssikret) NB! Ser den er på tilbud akkurat nå! (ikke sponset)
  • 1 ss kokosblomstsukker (smak til, trenger litt mer om bærene er sure)
  • Valgfritt: Jeg pleier å ha oppi en liten dæsj sitronsaft, og et par mynteblader fra urtepotta i vinduskarmen. Og litt vaniljepulver/essens hvis jeg har. Gir veldig god smak - men ikke nødvendig :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Kok opp de frosne bærene, la dem putre litt før du tar kjelen av plata. Så tilsetter du søtning og rører godt. Ha i gelatinen til slutt. Rør godt, før du moser alt sammen med en stavmikser. Voila!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gelatin
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Om nom nom!
 

Så heller du blandingen i isbitformer, evt en liten ildfastform dersom du ikke har. Putt i kjøleskapet noen timer eller over natta, så er de klare til å spises! Unger pleier å elske disse, og da er det jo ekstra fint å vite at det er godis som gjør godt for skrotten ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Send meg snap hvis du tester oppskriften, da! Umulius82 😉

To våkne og to trøttfiser

Først skjønte jeg ingenting. Sov jeg fortsatt? Var dette en drøm? Det var for stille, hadde det sluttet å regne i løpet av natta? Jeg turte ikke åpne øynene. Redd for å oppdage at det fortsatt var natt, at det fortsatt var bekmørkt i rommet.

Vekkerklokka hadde i alle fall ikke ringt enda. Men hva hadde jeg våknet av da? Meg selv? Det kunne ikke være natt fortsatt. Jeg hadde en merkelig følelse i kroppen, en følelse jeg ikke kunne huske sist jeg hadde kjent på.

Jeg gløttet forsiktig på det ene øyet. Morgensola tittet inn gjennom en liten luke i gardina. Så fikk jeg øye på bakhodet til Peter på hans side av senga, pusten gikk stille og forsiktig. Herregud, tenk å ha funnet en mann som ikke snorker.

Jeg lå fortsatt helt i ro. Så hørte jeg plutselig noen små lyder til venstre. En forsiktig innpust og utpust, så jeg snudde så stille jeg kunne på hodet, og fikk øye på den lille sovende prinsessa, liggende oppå dyna. Alltid så varm, den lille kroppen.

Plutselig lød lyden av rennende vann på badet. En håndvask som var i sving, og straks etter fulgte lyden av to tassende føtter. Jeg kikket mot døråpningen, og plutselig stod han som åpenbart hadde våknet først av oss alle der. Et eneste stort smil, før han krabbet opp i senga og krøp under dyna for å varme de kalde tottene.

Og der lå vi, ingen av oss lagde en lyd. Bare lå der og ventet på at dagen skulle starte. To våkne og to trøttfiser.

Så ringte vekkerklokka.

Og da forstod jeg hvilken merkelig følelse jeg hadde i kroppen, følelsen jeg ikke kunne huske sist jeg hadde kjent på. Jeg følte meg uthvilt. Det hadde vært en god natt. For første gang på jeg vet ikke hvor lenge.

Haleluja ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Konatil på Facebook *

Håper folk som deg får kreft

Er det ikke noe som heter at dersom man ikke har noe pent å si, så skal man ikke si noe i det hele tatt?

I helgen var jeg på innflyttingsfest hos en barndomsvenninne, og når mange kjente og ukjente mennesker samles, er det bestandig litt spesielt for min del når samtaleemnet går over i jobbsituasjon. For uansett hvordan man vrir og vender på det, er jo det å være blogger en ganske rar jobb å ha...

Men det interessante er at det siste året har ting endret seg, folk lurer ikke lenger på de samme tingene som før. De spør ikke lenger om det er sånn at bloggen faktisk er jobben min, om det er jeg som bestemmer hvilke reklamer som rullerer under headeren, eller hvordan det er å leve med Peter og dermed være to bloggere under samme tak.

Nei, nå er folk mest opptatt av nettroll og netthets, og spørsmålene går på om Peter og jeg får mye dritt og hvordan vi takler det når trolla lirer av seg mindre hyggelige ting i kommentarfeltet. Og den utviklingen liker jeg! For det er viktigere enn noen gang at denne ukulturen prates om.

For netthets er en ukultur, og jeg kan forstå hvorfor flere bloggere for lengst har stengt kommentarfeltene sine. Det er sjokkerende hva folk får seg til å skrive, selv under fullt navn på Facebook.

Både Peter og jeg har åpne kommentarfelt, der det er fritt fram for både anonyme, og valgfrie pseudonymer. Vi får ikke spesielt mye hets i løpet av en uke, men når det dukker opp, må jeg innrømme at jeg føler mer medfølelse enn avsky. For selv om det såklart er forkastelig, så er det jo egentlig bare trist?

Jeg er sikker på at årsakene kan være mange, men man kan jo i blant lure på hva som får folk til å slå seg løs bak tastaturet.


 

Eller dette (hentet fra Peters blogg):


 

Slår man opp "Nettroll" i Store Norske Leksikon står det blant annet: "I motsetning til folk som driver med systematisk nettmobbing, desinformasjon og lignende, har ikke nettroll noen agenda. Det er gleden ved å skape frustrasjon og følelsen av å være smartere enn sine ofre som er den viktigste drivkraften, ikke det de eventuelt måtte oppnå med virksomheten."

Og artikkelen fortsetter med følgende: "Det er mer sannsynlig at nettrollene benytter mulighetene for anonymitet og manipulasjon på nett til å leve ut sider ved seg selv som de undertrykker i andre sammenhenger."

Altså burde man kanskje heller synes synd på nettrollene, fremfor å bli forbannet på dem. For kom ikke her og si du har det bra i eget liv når du må rakke ned på, eller slenge dritt om andre. Jeg snakker da altså om innlysende drittslenging, ikke saklig kritikk og den slags.

For kritikk er én ting, men forsmådde nettroll er det faktisk bare synd på.

Jeg er sjeleglad for at jeg begynte å blogge etter fylte 30, hadde jeg vært 20 ville jeg nok ikke vært like hardhudet. I tillegg er det godt å ha en kjæreste som også får på pukkelen iblant og har blitt vant til å bli kalt både det ene og det andre ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Godt å være to :-)
 

/ Ingen fortjener å få kreft ❤

Magisk brokkolisalat

Jeg husker ikke helt om det var mamma eller svigermor som serverte denne retten først i sommer, men jeg ble i alle fall helt hektet! Er litt usikker på hvordan den opprinnelige oppskriften ser ut, men her kommer i alle fall ingrediensene som jeg bruker.

Server denne salaten ved siden av hva enn du måtte ønske, kjøtt, fisk, spekemat - men vær forberedt på at den smaker helt himmelsk alene også! Serverte den inntil pizza en gang, og endte faktisk opp med pizzarester og en skrapa bolle etter brokkolisalaten. Ganske utrolig ;-)


 

Og dette er alt du trenger!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

  • 1 brokkoli
  • 1 beger med Creme Fraiche
  • 1 pakke bacon
  • 1 - 2 ss finhakket rødløk
  • 1 dl solsikkekjerner
  • 1-2 ss balsamikosirup (bruker du balsamico-eddik, holder det med 1 ts)
  • 1 dæsj sitronsaft
  • Salt/pepper/sukker etter smak


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er fremgangsmåten min:

1. Begynn med å hakke rødløken. Jeg er veldig lite glad i rå løk - men denne retten trenger det! Er du veldig glad i rå løk tar du 2 ss, er du som meg, tar du 1 ss. Ha løken i en skål med iskaldt vann, og la den ligge og vanne seg mens du ordner resten.

2. Rist solsikkekjernene på middels varme i en stekepanne/kjele, sånn at de får ekstra god smak. Pass på så de ikke blir brent! Det går veldig fort.. Hvis du har lett for å glemme, konsentrerer du deg bare om solsikkene - hvis du klarer å gjøre to ting samtidig, går du over til punkt 3 mens kjernene ligger i panna ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

3. Skjær baconskivene i småbiter, og stek til de er sprø og fine. Legg dem deretter på et kjøkkenpapir, slik at fettet renner av. (Hvis du fortsatt har solsikkekjernene i panna, tar du disse av varmen nå..)

4. Hakk brokkolien i småbiter, husk å ta med stilken også! Skjær av det ytterste laget, og del resten av stilken i små firkanter.

5. Ha Creme Fraiche i en skål, og bland inn 1-2 ss balsamicosirup (eller 1 ts balsamicoeddik), en dæsj sitronsaft, en klype salt, et dryss pepper. 1/2 ts sukker om ønskelig (jeg syns det holder med sødmen fra balsamicsirupen). Sil vannet av rødløken, og ha den oppi sammen med solsikkekjernene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

6. Så blander du alt sammen i en stor nok bolle, tilsett bacon - men spar litt du kan drysse på toppen før servering.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er helt utrolig at noe som inneholder rå brokkoli og rå løk kan smake så godt, men jeg tror jammen meg det er en av mine yndlingsretter for tida.

 

/ God lørdag!

Bryllupstanker og bare litt nerver

Jeg sliter litt med huet for tida, dette er blant annet grunnen til at det går litt i rykk og napp på Snapchat om dagen... Det er mye som skjer utenfor bloggen, blant annet nærmer det seg bryllupet til lillesøster, der jeg atpåtil skal være forlover!

Nå som det er to uker igjen, er det kanskje på tide å begynne å tenke på talen.. Og noe jeg har lurt litt på de siste dagene, er om den grusomme opplevelsen med sceneskrekk-nerver i forkant av Vixen Blog Awards i januar, kan ha gjort at jeg er kvitt nervøsiteten?!

Jeg gruer meg i alle fall til en forandring ikke, jeg er bare litt stressa for hva jeg skal si. Og at jeg sannsynligvis kommer til å begynne å grine underveis. Det er så flaut når man får sånn pipestemme!


I bryllupet skal jeg dessuten kle meg litt lystigere.. ;-)
 

Bryllup er jo uansett en dag med veldig mye følelser. Jeg pleier å knekke helt i kirken, for jeg blir så ufattelig rørt av musikk. Og sleng på to mennesker som skal si ja til hverandre, så har du oppskriften på ugly cry. Jeg kommer altså til å ha hovne øyne på absolutt alle bilder fra denne dagen, og det kommer jo til å bli flott - jeg som fra før har sånne øyne som forsvinner når jeg smiler.

Også har jeg enda ikke funnet ut hva jeg skal ha på meg! Valget står nemlig mellom to kjoler, og i følge Peter er det hipp som happ... Så jeg tror jeg blir nødt til å be dere om råd.

Så må jeg bare få si at det triveligste med sånne store bryllup, er at alle i den lille-store familien vår gleder seg skikkelig til å møtes! Jeg tror faktisk aldri jeg har vært på fest med verken kusiner, fettere, tanter eller onkler - og i alle fall ikke mamma og pappa! Så det blir knall, og sikkert litt rart :-)

Peter har dessuten sagt at han tror han kommer til å danse. Og Peter danser aldri..

Men før jeg begynner å glede meg skikkelig, må jeg komme i gang med talen. Og jeg krysser alt jeg har for at nervene ikke kommer krypende :-)

Beautiful wedding bouquet in hands of the bride
 

/ God fredag

Barnas høstfavoritter

/ Annonse

Hver høst minner meg fortsatt om skolestart, og hvor spennende det var å kjøpe inn bokbind, tomme kladdebøker og nye penner til pennalet. Men aller viktigst var selvfølgelig det man skulle ha på seg første skoledag!

For nytt antrekk måtte til, og det var veldig viktig at de nye klærne fikk ligge på vent til den store dagen. Sånn i ettertid kan det nesten sammenlignes med hvor høytidelig det er å skulle ta på seg bunaden på 17. mai ;-)

Nå er det enda et år igjen til vi har en skolestarter i hus - men høstgarderoben trenger definitivt påfyll hos barnehagebarn også. Og akkurat nå har Lindex alt man trenger til skole- eller barnehagestart!

Og hva er vel bedre enn å finne alt man trenger på ett sted, enten det er til solskinnsdager, regnværsdager, varme eller kalde høstdager? Lindex har alt, og plaggene finnes i størrelsene 86 til 170. Her er det med andre ord store muligheter for å finne nye favoritter til både små og store barn :-)

Bare se på alle disse godbitene!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En finstrikket bomullskjole blir med ett en prinsesse verdig med riktige accessoirer ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekk frynsene nederst på jeansen, da.. Smelt
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Caps må til på tøffe gutter :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vend venstre øre til for et "nope"..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... Eller venstre side av jakka for et "yup" ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når man har en Pappa som har bodd i Japan..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kjole med tyll - kan det bli bedre? Tips: Funker som nattkjole også, om den nektes å tas av.. ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Påfyllspause i skyggen..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mitt favorittantrekk! Jeansen er i tillegg så myk at jeg gjerne skulle hatt en selv...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gullskjørt og høstens ultimate favorittgenser :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Deilig med spreke farger til gutta også!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Miks og match - uendelig med muligheter :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gull funker dessuten til alt..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og denne jakka Love it!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Voksenstørrelse hadde ikke vært dumt! Hilsen misunnelig mamma ;-)
 

Det er ikke mange ukene til vi må fiske fram ullundertøyet igjen, og det gleder mitt hjerte å se de herlige fargene og spreke printene denne høsten! Her er det også miks og match som gjelder - og alt er såklart lov! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Helt forelska i ullstillongsen med dyremønster :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er altså så mye fint å velge mellom, og dette var bare noen av høstnyhetene! Alle våre favoritter og mye mer til, finner du hos Lindex :-)

/ Vi er klare for høsten

Hei og hallo, høstsmellen!

I dag morges våknet jeg av en liten fot i ansiktet, og lyden av plaskregn på taket. Soveromsvinduet sto på vidt gap, og det var rett og slett iskaldt på soverommet! Og for en frysepinne som meg, tok det ikke mange sekundene før høstsmellen sparket inn.

Peter er skikkelig lei av at jeg maser om at winter is coming høsten er på vei, men det er liksom sånn jeg får ut frustrasjonen min. I min verden skulle vi nemlig hatt sommer fra mars til oktober - og skikkelig kulde fra november til februar. Det ville vært akkurat nok kalde måneder til at vi kunne sette ordentlig pris på en lang sommer, og nok sommer til at vi var klare for skikkelig vinter i november!

Men sånn er det jo ikke, og her jeg sitter med ullsokker på bena, syns jeg i grunnen det er på sin plass å konkludere med at sommeren er passé. Jeg liker det ikke, men da er det desto viktigere å gjøre noe som funker - nemlig å liste opp alle de deilige tingene høsten har å by på!

Så værsågod, her kommer mine 10 grunner til at høsten er fin ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Høstvind - ikke fullt så glad i, faktisk.. ;-)

1. Frisk luft, høstsol og flotte farger

Det er jo noen uker igjen til de flotte høstfargene er på plass, men allerede nå kan man føle det friske draget i lufta. Selv om jeg hater å fryse, elsker jeg å trekke pusten dypt og kjenne lukten av høst! Den lave høstsola er helt spesiell, og så sant man ikke får den rett i fleisen når man kjører bil - får den meg til å sette ekstra stor pris på at sola skinner de dagene det ikke regner.
 

2. TV-premierer

Jeg ser ikke mye på TV lenger, men premierer hører definitivt høsten til! Dette var noe av det beste jeg visste da jeg var yngre, og før jeg fikk barn sprengte jeg serieopptaks-funksjonen på dekoderen i løpet av august. I år har jeg bestemt meg for å velge 1 serie å ha på opptak, og kremt.. Jeg hater thrillere, men når NRK kan friste med thrillerdrama der spesialetterforskeren spilles av en viss Mr. Oftebro... Hello 😍
 

3. Peiskos

Dette punktet trenger ingen forklaring, selv hunden vår elsker å ligge foran peisen og varme seg etter en tur i høstmørket! Dessuten er jeg superglad for å ha funnet meg en mann som om mulig setter enda mer pris på fyr i peisen enn meg selv :-)
 

4. Tedrikking

Her i huset hviler vannkokeren hele sommeren, og når høsten kommer tørkes den støv av før den gjøres klar til å brygge de herligste koppene med te. Ingenting er som å få tilbake varmen i kroppen fra rykende het drikke :-)
 

5. Lamper og telys

Selv om det er kjipt at det blir mørkere ute, så er det noe skikkelig koselig over å måtte ha på lysene inne igjen! Sammen med levende lys gjør det underverker for stemningen.
 

6. Fårikål

Jeg er såpass glad i Norges nasjonalrett, at dette er et av høstens store høydepunkt for meg. Peter er selvfølgelig ikke enig, og når jeg gir 10 av 10 på karakterskalaen, klarer han kun å strekke seg til en sterk 3'er.. Mens vi spiser fårikål, må vi gjenfortelle historien om da min gode venninne skulle servere denne utsøkte retten til kjæresten sin for første gang. Han er ikke norsk, og etter første biten la han ned bestikket, kikket på venninnen min med store øyne og sa: "This is.. Shit". Haha! Vi ler like godt av denne historien hver eneste gang den fortelles :-)
 

7. Støvletter

Dette har jeg likt helt siden jeg var liten! Hver høst fikk jeg nye støvletter, og det var så trivelig å traske rundt i nye sko. Da er man litt lei av sommerskoene og klar for noe nytt. Da jeg var liten var det i tillegg veldig viktig at støvlettene laget klikkelyd, men det må de ikke lenger ;-)
 

8. Skolestart-følelsen

Selv om det er mange år siden jeg gikk på skolen, blir jeg påvirket av alle skolestarterne rundt omkring. Det er som om høsten er spennende! Peter og jeg har diskutert dette, for han hatet skolestarten etter sommerferien, mens jeg likte den. Følelsen av tomme kladdebøker, nyspissede blyanter, nye fag, nye lærebøker, et helt nytt år - magisk! Peter derimot kan strekke seg til at det var gøy å se igjen kompisene sine etter en lang sommer, men that's it :-)
 

9. Mørke morgener og mørke kvelder

Yes, etter at jeg fikk barn ble faktisk dette punktet en skikkelig fordel! Mine barn er i alle fall lettere å få i seng om kvelden når det er mørkt ute, og de kan være tilbøyelige til å tro at det fortsatt er natten når de våkner grytidlig om morgenen. Det strider jo mot all fornuft å legge seg om kvelden når sola fortsatt henger høyt på himmelen :-)
 

10. Sofaprosjekter

Dette punktet er jeg tilbøyelig til å gi opp i år, men likevel ikke... For de siste 15 årene har jeg hvert eneste år satt i gang med et nytt sofaprosjekt - som oftest noe som innebærer strikkepinner og nytt garn. Problemet er bare at jeg aldri kommer i mål, så vi får se hvordan jeg løser dette i år. Jeg har fortsatt en liten genser på pinnene som jeg begynte på for tre år siden, og det er så kjedelig å fortsette på gammelt arbeid! Samtidig hadde det jo vært utrolig moro å bli ferdig, da..


 

Sånn, kjære høstsmell! Dette skal gå bra, det. Allerede nå takler jeg deg mye bedre シ

* Følg Konatil på Facebook *

Berre gjer da

Det er ganske nøyaktig 9 dager siden jeg kom hjem fra ferie og lurte på hva i all verden som hadde skjedd på vaskerommet mitt. Det så rett og slett ut som om noen hadde brutt seg inn og lagd et helsikkes kaos, før de hadde listet seg ut igjen uten å stjele noen verdens ting.

Men jeg trengte jo ikke mange sekunder med betenkningstid før jeg innså at jeg bare kunne skylde meg selv. Et vaskerom må holdes kontinuerlig i sjakk, på samme måte som en skittentøyskurv. Hviler man på sine laurbær, oppstår det trøbbel.

Dette hadde altså skjedd meg og mitt vaskerom (jeg sier mitt, for sånn er husarbeidsfordelingen her i huset) - og selv om jeg først trodde det var klær som lagde kaos, oppdaget jeg ganske kjapt at vaskerommet hadde blitt offer for panikkrydding.

Langt inni topplokket et sted, kunne jeg nemlig huske at jeg ved et par fire, fem anledninger så meg nødt til å stue bort noe rot som sto i gangen når vi fikk gjester. Å stue bort rot er aldri å anbefale.

Men i dag var det endelig dags! Mens Peter sparket fotball med ungene, kastet jeg meg rundt og gjorde det jeg måtte. I bakhodet hadde jeg mottoet til han treningsguruen på NRK: Berre gjer da.

Så jeg gjorde jeg det.


Ser gulvet vått ut, sier du? Pytt sann, det er bare nyvasket.. 😋
 

Jeg ryddet absolutt hele vaskerommet for ting, jeg svingte meg rundt med støvsugeren og kjørte på med vaskefilla. Og det må jeg bare få si, fy flate, det rommet har ikke sett så fint ut siden sommeren 2013, rett før vi flyttet inn!

Og nå som vaskerommet mitt er helt strøkent, må jeg jo få takke alle dere som var så snille og sendte meg støttende meldinger etter å ha sett rotet mitt - bare for å fortelle at jeg ikke var alene. At jeg skulle vite det var flere kaotiske vaskerom der ute, at jeg ikke måtte føle meg som en dårlig person selv om jeg ikke lenger kunne se gulvet der inne. Dere som sendte snapper av deres eget kaos, for å bevise at vi var flere i samme båt.

Men på grunn av dere, føler jeg det litt som min plikt å spre litt "berre gjer da"-power til alle dere som trenger det. Dere som i altfor lang tid har irritert dere over rotet på vaskerommet. Som kanskje trenger den lille "berre gjer da"-dytten som jeg trengte. Jeg lover dere, det er så innmari deilig når det er gjort, når gulvet skinner og klesvasken er sortert og alt er på stell!

Men... Så kom Peter tilbake med ungene, og ja. Jeg hadde riktignok rukket å tømme vaskerommet for ting og gjøre det skikkelig rent, men jeg måtte jo sette alle tingene et sted.

Så når jeg går inn på kjøkkenet nå, innser jeg at det kanskje gjenstår littebitt arbeid likevel...


 

Eller ganske mye arbeid, faktisk. Hadde et håp om å få sett den siste episoden av Game of Thrones i kveld, men kan vel bare si det sånn at jeg har annet å ta meg til. Berre gjer da.
 

/ Legg ikke ut på storrengjøring, med mindre du har god tid...

Et sånt øyeblikk

Sannsynligheten er veldig stor for at du ikke ser det samme som meg, på dette bildet :-)

For dette bildet viser ikke bare to søsken som nettopp har blitt overrasket med en togtur til Tønsberg på en helt vanlig søndag. Som akkurat har bestilt seg en matbit og noe å drikke, og som får tida til å gå ved å fotografere hverandre med fatterns kamera.

Nei, bildet symboliserer også noe helt annet, noe skikkelig fint.

Jeg satt på den andre siden av bordet og tok bilde av de to, mens vi ventet på maten vi hadde bestilt på restauranten. Stemningen var så fin, så fin at jeg plutselig fikk et "øyeblikk". Du vet et sånt øyeblikk der du bare føler deg veldig glad og tenker at livet smiler, og du blir så overveldet at du nesten får lyst til å gråte litt.

Og grunnen til det, var rett og slett at vi satt på en restaurant. Alle fire. Dette høres sikkert dumt ut i manges ører, men jeg er også helt sikker på at ganske mange forstår hva jeg mener.

Peter og jeg har nemlig aldri tatt med barna våre ut for å spise alene. Vi prøvde noen ganger sammen med besteforeldre da barna var små, men det fristet rett og slett ikke til gjentagelse. Å spise mat på restaurant med to barn som ikke har lyst til å sitte stille, er pyton. Det er stressende, lite koselig, ikke verdt det.

Derfor har vi droppet sånne ting. Det er ikke barnas skyld og det har ikke vært noe stort savn, det har bare blitt sånn. Og nettopp derfor betyr dette bildet så mye for meg. Derfor fikk jeg et øyeblikk.

For uten at vi har tenkt over det, har barna blitt så mye større at en spontantur til Tønsberg kan innebære restaurantbesøk og samtidig ende opp med å bli en sånn perfekt dag som tatt rett ut av et fotoalbum.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som jeg har skrevet om før, har Peter og jeg et ordtak vi bruker flittig når det herjer litt her hjemme. Når for eksempel tannpuss plutselig sidestilles med dommedag, når de nye sandalane ikke lenger kan brukes fordi de ikke løper fort nok, eller når smør på brødskiva er himmelsk på mandag og katastrofe på tirsdag.

Da ser vi på hverandre og sier "It will pass".

Og her er vi altså. Den litt stressende tiden med bleier og barnevogn og full galopp har passert, og nå kan vi plutselig ta med barna hvor som helst og gjøre hva som helst, og atpåtil få sånne øyeblikk.

Det føles ganske så magisk :-)
 

* Følg Konatil på Facebook *

TV or not TV?

Det nye soverommet er for lengst ferdig malt, og vi begynner å komme i orden - men akkurat nå står vi faktisk overfor et aldri så lite soveromsdilemma.. ;-)

For det nymalte rommet har allerede rukket å bli mitt nye favorittrom, jeg blir til og med glad hver gang jeg går forbi og titter inn, og det sier jo litt om hvor fornøyd jeg er med fargen på veggene!

Siden jeg sliter med beslutningsvegring, har jeg også bestemt meg for å gjøre soverommet helt ferdig mens det enda er "nytt". Kanskje blir jeg såpass gira av å få ting opp på veggene, at jeg blir inspirert til å ta resten av huset også ;-)

Men, det store spørsmålet inntil videre er noe helt annet enn hvilke bilder som skal opp på veggen, nemlig: Er det tommel opp eller ned for å ha TV på soverommet?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ledningen henger foreløpig på halv tolv..
 

Jeg har nemlig en sånn glup idé om at Peter og jeg kan bruke den gamle TV'n som sto i boden, til å sette på en film til ungene en tidlig lørdag eller søndag morgen når høsten kryper på.. Alle samlet i den store senga, foran TV'n - og på den måten kan Peter og jeg forhåpentligvis kjøpe oss litt ekstra sovetid.. Men funker sånt?

Jeg hadde TV på soverommet da jeg bodde i kollektiv for tretten år siden, og fikk etterhvert et litt ambivalent forhold til det. For det ble så fristende å legge seg på senga og glo.. Og spesielt vanskelig ble det å skru av TV'n om kvelden!

Men det var jo en litt annen tid, da. Ikke hadde jeg barn, og som oftest kunne jeg jo ta igjen den tapte søvnen dagen etter.

Jeg ser for meg at det er mange som fraråder TV på sengekanten - kanskje spesielt med tanke på søvnkvalitet. Nå var det jo ikke tanken min å se på TV på senga om kvelden, men når jeg tenker etter så høres det jo ikke feil ut å krype under dyna på en mørk høstkveld og sette på en episode av Game Of Thrones, heller..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ TV or not TV - erfaringer mottas med takk

Gift med Phil Dunphy

Jeg innser at det høres helt fjernt ut, men denne uka lærte Peter noe jeg tror kan komme til å redde ekteskapet vårt.

Og med "redde ekteskapet", mener jeg at han har knekt en kode som kommer til å gjøre forholdet vårt enda sterkere. For det han har lært, kommer vi til å benytte oss av begge to! Og jeg er faktisk overbevist om at det kommer til å løse veldig mange problemer i framtida.

Happy couple in love with painted smiley holding red heart
 

Kort fortalt dro Peter og jeg til byen med ungene rett etter barnehagen på mandag, for å handle både klær og mat. Det gikk forsåvidt greit, men jeg ble utrolig stresset da jeg skulle finne klær til lillesnuppa samtidig som hun svinset rundt blant alle klesstativene. Det var mye folk, og etter en stund var jeg helt utslitt. Magen skrek etter middag og jeg trakk et lettelsens sukk da vi endelig satt i bilen på vei hjem.

Peter hadde denne dagen bedt følgerne sine på Snapchat om å dele sine tørreste vitser, og spurte pent om jeg kunne lese opp noen av dem og legge dem ut på storyen hans. Jeg var egentlig ikke klar i det hele tatt, men tenkte at jeg fikk gjøre et forsøk.

Men etter fjerde forsøk ga jeg opp, enten ble jeg avbrutt underveis, eller så husket jeg bare halve vitsen og måtte begynne forfra. Vanligvis ville Peter blitt småirritert på meg, og bedt meg prøve én gang til; Ingenting å bli så stressa for, det er jo bare en snap. Nå var vi jo på vei hjem likevel, og snart ville middagen stå på bordet. Ta deg sammen, så går det så fint så.

Og denne måten å reagere på, irriterer meg noe så innmari! På samme måte som når jeg for eksempel sier til noen at jeg er livredd for å fly, og får til svar: "Neeeeeida, det er ikke noe å være redd for."

For frykten min er jo der, det er ikke sånn at jeg later som jeg er redd for å fly - og hadde det hjulpet å tenke "Neeeeeeida, det er ikke noe å være redd for", så hadde jeg jo bare gjort det..?

Peter og jeg har vært på COS-kurs på helsestasjonen, og lært at dersom et barn faller og slår seg, er det dummeste man gjør å prøve å avlede. Det er altså ikke riktig å plukke opp et barn som nettopp har slått kneet sitt, gå bort til vinduet, peke på en fugl og si: "Oi! Se på den fuglen, da! Den sitter på taket, den!"

Nei, barnet trenger å få ut gråten, det trenger en voksen som sier: "Det der skjønner jeg var vondt! Få se på kneet ditt, tror du vi må finne et plaster?"

Og akkurat denne taktikken brukte Peter for første gang på 6 år, i bilen på vei hjem, da jeg hadde falt sammen i bilsetet, og aller minst trengte den vanlige reaksjonen Peter pleier å servere meg. Han gikk for det totalt motsatte, og det virket som bare pokker'n!

Peter sa: - "Æh, drit i Snapchat, drit i telefonen. Det har ingenting å si. Vet du hva? Nå skjønner jeg at du er sliten. Jeg syns du var sterk som kom deg gjennom den handleturen, for den var sinnssykt stressende. Og du tok barna mye mer enn meg. Jeg tror faktisk hvem som helst hadde klikket i en sånn situasjon. Du er bra du, mamma."

Haleluja! Det var jo nøyaktig dette jeg trengte å høre! Som et barn som har slått kneet sitt, og ikke trenger å snakke om fuglen utenfor vinduet som sitter på taket - så trengte jeg å få bekreftelsen på at JA, det var ikke rart at jeg var sliten! Han forstod meg, han meg, og han sa jeg var bra for det!

Av alle steder hadde Peter plukket opp dette trikset i en episode av "Modern Family", hvor Phil Dunphy hadde lært denne taktikken og deretter testet den på kona si. Med stort hell, så klart ;-)

Og nå tenker jeg at dette er noe alle burde teste ut! Prøv det på kjæresten, på sjefen, kollegaen, sønnen, datteren, svigermor eller naboen. Hvis man havner i en setting der det kan være naturlig; kjør på med litt forståelse, da! Gi aksept istedenfor å pøse på med egne tanker og følelser.

Funker det ikke, så har du i alle fall prøvd - og funker det, så er det jo bare å fortsette ;-)


 

/ Takk ska'rru ha, Phil ;-)

Oldefar og gresshoppene

Barndomshjemmet mitt lå rett ved et stort jorde, og utsikten fra kjøkkenvinduet var som balsam for sjelen. Det var natur, stillhet og et og annet rådyr som strøk forbi.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men tidlig høst hvert eneste år, skjedde det samme: Gresshoppene tok over stillheten med deres utrolige konserter. Hundrevis av hanner som laget lyd ved å gnisse bena sine mot små tagger på lårene, og disse lydene kunne nesten ta pusten fra meg, særlig om kvelden.

Jeg lå i senga mi og hørte på den fascinerende lyden, mens jeg følte at høsten var i anmarsj.

I dag minner gresshoppene meg også på historien om Oldefar. For da Oldefar begynte å bli eldre, fikk han nedsatt hørsel. Den høyfrekvente lyden fra gresshoppene ble nok mindre og mindre hørbar for hvert år som gikk, og da noen en høstdag nevnte den lydsterke gresshoppekonserten som foregikk utenfor stuevinduet på gården hans, svarte han kjapt:

- "Gresshopper?! Nei, de ble utryddet for flere år sia, de."

Det er august nå, og insektene har startet konsertene sine. Og selv om august pleier å by på mange flotte sommerdager, er det allerede nå et kjøligere drag i lufta, et slags forvarsel om at den fine sommeren snart er ved veis ende. Høsten er fin, men jeg håper sommeren vil bli noen uker til.

Uansett får historien om Oldefar meg til å smile, for hvor utenkelig er det ikke at man en dag ikke lenger kommer til å høre gresshoppenes sang?

Men når den dagen kommer, skal jeg i alle fall ikke være lei meg - jeg skal tenke som Oldefar. Gresshopper? De ble utryddet for flere år siden, de :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/

Ikke i søpla, takk

På lista mi over ting jeg skal gjøre i løpet av de neste ukene, står punktet "Sortere klær". Det er altfor lenge siden jeg tok et røsk i mitt eget klesskap, og begge ungene har masse tøy som ikke passer lenger.

Og det fikk meg til å tenke på en ting jeg lærte i sommer, takket være en sak en av vennene mine på Facebook hadde delt. Jeg er helt sikker på at det er flere enn meg som ikke visste dette fra før!

Woman holding a huge pile of clothes

For i følge denne saken, er de ansatte i avfallssorteringsanleggene fortvilet over at du og jeg kaster klær som restavfall. De aller fleste av oss er flinke til å levere gjenbrukbare klær til UFF, Fretex, eller lignende - men det er verre med klær som er i dårlig stand.

Og klær, spesielt BH'er og korsetter, skaper visst masse trøbbel hver eneste dag i sorteringsanleggene, rett og slett fordi det henger seg fast. Anleggene må renses hyppig, og oppfordringen fra renovasjonsselskapene er klar: Lever absolutt alt tøy til gjenvinning, selv om det er ødelagt!

Dette var altså nytt for meg, jeg trodde nemlig hullete og slitte klær skulle i søpla... Men leverer man det til en returordning isteden, blir tøyet sortert i én av 200 kategorier (!) før det havner i riktig container - og slipper å sette seg fast i sorteringsanleggene. Dette sparer renovasjonsselskapene for ekstra utgifter - i tillegg er det bra for miljøet, for ødelagte klær kan nemlig gjenvinnes til andre ting! For eksempel til isolasjonsmaterialer i hus, og det er jo en fin tanke :-)

Her i huset er vi store tilhengere av "Arvekarusellen", og de fleste plagg sendes videre til en ny eier. Men enkelte plagg når også endestasjonen hos oss, og da er det jo fint å vite at en hullete og slitt genser ikke trenger å ende i bøtta fordi den ikke kan brukes som plagg lenger, men at den kan fortsette å varme kalde kropper som isolasjon :-)


Ikke hus-isolering riktig enda, inn i arvekarusellen med seg ;-)

 

/ Tommel opp for riktig sortering!

hits