august 2017

Adjø, fine august!

Syns ikke det er lenge siden jeg satt og skrev oppsummeringsinnlegget til juli, og nå er det jaggu siste dagen i august! Da kan vi vel offisielt konstatere at det er høst, og at det er på tide å begynne å glede seg til fårikål og tykke strikkegensere :-)

September i morgen, det er jo helt vilt! Men nå, en liten oppsummering av august.

AUGUST

Beste kjøp
I august fant jeg mange forskjellige skatter! Så mye ymse at jeg faktisk tenkte å lage et eget innlegg om det snart. Har jo malt et par rom i sommer blant annet, så det var på høy tid å få på plass både bilder på veggene, og en og annen hylle ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Verste bomkjøp
Jeg kjøpte en olabukse i litt sånn boyfriend-stil, som var helt utrolig god å ha på - og første gangen Peter så den, spurte han hvorfor jeg hadde tatt på meg den gamle arbeidsbuksa.. Haha, jeg fikk meg ikke til å si at den var ny. Ikke et bomkjøp akkurat, men Peter syns rett og slett den er skikkelig stygg. Han tror forøvrig fortsatt det er en gammel arbeidsbukse.

 

Peter-øyeblikk
Jeg blir egentlig nyforelska i Peter med jevne mellomrom hele tida, men i hele denne bryllupsperioden der vi skulle være forlovere begge to, har han vært helt topp. I dagene før var han like nervøs som brudeparet, på bryllupsdagen gråt han like mange tårer som brudgommen da bruden gikk opp kirkegulvet, han har passet på meg og mine talenerver, også holdt han selv en supermorsom forlovertale før han fikk med alle de 80 gjestene på allsang. En bra fyr, altså ;-)

 

Christina-øyeblikk
For en uke siden skulle jeg svinge ut fra boligfeltet her vi bor, og der er det en ganske lang slette hvor fartsgrensen går fra 40 til 60. Jeg pleier å gasse på litt her, og selv om jeg ikke pleier å kjøre for fort, ser jeg ikke akkurat på speedometeret mens jeg får bilen opp i fart. Denne dagen var jeg i tillegg litt stressa fordi jeg skulle rekke en avtale, og plutselig får jeg øye på en person noen meter der framme. Laserkontroll!

Politimannen hadde jo hatt meg i kikkerten flere titalls meter allerede, og jeg var hundre prosent sikker på at jeg kom til å bli vinket inn til sida. Jeg kikket raskt ned på speedometeret, som viste 63 kilometer i timen! Jeg ble så glad at jeg vinket iherdig til de to politifolka som satt ved siden av lasermåleren og ventet på råkjørere. Så da er det vel på sin plass å sitere min kjære kjørelærer fra år 2000: Det er gratis å kjøre i fartsgrensa! ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sparte nettopp noen lapper ;-)
 

Fullførte prosjekt
To stykk forlovere har giftet bort sine beste venner - og selv om dette ikke var vårt prosjekt, så føles det nesten litt sånn. Brudeparet er nå på bryllupsreise og Peter og jeg har litt kjærlighetssorg fordi alt er over. Teit, men sant ❤

 

Prosjekt som videreføres til neste måned
Med fare for at jeg gjentar meg selv her, vi har flere rom som skal males! Føler at september blir måneden, hehe ;-)

 

Herligste øyeblikk
Da jeg våknet opp i hotellsengen på Farris Bad og innså at jeg hadde sovet som en stein hele natta. Og i tillegg fikk spise en nydelig frokost i ro og fred med varm kaffe etterpå.

 

Blondeste øyeblikk
For ikke lenge siden fant jeg en veggfarge på google som jeg syns var så fin. Men til min store fortvilelse var det et svensk firma som førte malingen, og de hadde ingen utsalgssteder i Norge. Jeg hadde friskt i minne den gangen jeg gikk til malebutikken og sa jeg skulle ha 1 liter i fargen "Dark Dijon". Butikken førte ikke Nordsjö-maling, så damen kunne ikke hjelpe meg uten en fargekode. Men da jeg kontaktet Nordsjö, fikk jeg beskjed om at fargekoder var hemmelig, og at det ikke var noe de kunne gi fra seg.

Jeg grublet lenge og vel på hva jeg skulle gjøre, og til slutt bestemte jeg meg for å sende dette svenske firmaet en mail. Jeg prøvde å forklare situasjonen på norsk-svensk. At jeg hadde funnet en färg på google, at den så veldig fin ut, men at jeg tyvärr bodde i Norge. Fantes det ingen utsalgssteder her? Måtte jeg til Sverige for å finne den? Kanskje høre med venninnen min i Töcksfors, om det finnes et utsalgssted i nærheten?

Noen timer etter fikk jeg svar: "Om du istället använder NCS-numret S 3010-B30G, så får du den kulören."

Enkelt og greit...

 

Bilde som aldri havnet på bloggen
Er det flere enn meg som har barn som knipser mobilbilder i skjul..?


 

Friskus
Jeg får stadig spørsmål om hvordan det går med treningen, særlig etter at jeg snappet om at jeg slet litt med "Flyes". Men august har faktisk vært en ganske bra måned, jeg tror jeg har trent i snitt to ganger i uka! Det syns jeg er bra til å være en fersking som sliter med å komme inn i nye rutiner :-)

 

Daffus
Etter bryllupet har kroppen vært ganske sliten, og det blir ikke noe trening før alt er på stell igjen. Så nå blir utfordringen å kjenne forskjell på når kroppen er klar igjen, og når problemet "bare" er dørstokkmila...

 

Favoritt-blogginnlegg
Innlegget som tok veldig, veldig lang tid å skrive, nemlig Bryllupet time for time ♥

 

Yndlingssanger
Sako Isoyan - Dreamer
Hkeem - Unge Ferrari - Urettferdig
Lost Frequencies, Netsky - Here with you
Dua Lipa - New rules

 

/ Takk for nå august - og velkommen september, håper du blir fin!

Lille frøken detektiv

Helt siden jeg var liten har jeg hatt en helt spesiell forkjærlighet, som muligens kan få meg til å virke ørlite grann creepy.. Det er nemlig en litt spesiell ting som gjør handleturen min ekstra artig - og det er når jeg finner en sånn!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ikke spør meg hvordan det startet - men jeg elsker altså å finne andres sammenkrøllede handlelapper i handlekurven!

Ålreit, så er det ganske sært, og en handlelapp i seg selv er jo egentlig ikke så spennende, for vi kjøper jo mat alle sammen. Men det er bare noe så fascinerende med å se hva et annet menneske har rablet ned på et ark, som deretter har blitt fraktet med til butikken!

Spenningen hver eneste gang, er om jeg klarer ut fra handlelista å gjette hva som står på vedkommendes middagsmeny. Og klarer jeg å anslå hvilken aldersgruppe lappens eier tilhører? Er det en mann eller en kvinne? Er det en dagshandler eller en mer langsiktig strateg?

I dag fant jeg gull i en handlekurv på Meny ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt ymse.. :-D
 

Først fniste jeg litt, så begynte detektivarbeidet:

- Meget sannsynlig en kvinnes håndskrift.
- De fargerike krusedullene antyder at hun sannsynligvis er mor, og at hun har barn i hus.
- Løpetidtruse og poser betyr (forhåpentligvis) at hun har hund
- Hun er systematisk, ettersom hun har sortert varene i bås (dyrebutikk, apotek, matbutikk?)
- Ingen forkortelser (feks "deo") kan bety at det er en kvinne som har skrevet handlelappen, og at en annen (feks en mann) har utført selve innkjøpene
- Ordet "Lørdagsgodt" kan kanskje tyde på at hun er godt voksen?

Jeg får jo aldri noen fasit på mine konklusjoner da, men det gjør liksom ikke noe... Det er det lille detektivarbeidet som er så innmari artig :-)

Også vet jeg mange påstår det bare er eldre mennesker som fortsatt skriver handlelister på papir, og at den yngre garde har gått over til handleliste-apper på mobilen for lenge siden. Men jeg er litt usikker på om dette stemmer.. Jeg tror nemlig ganske bestemt det er flere enn meg som sverger til den gode gamle papirlappen..

Og det håper jeg folk kommer til å fortsette med, sånn at jeg kan få flere artige handleturer ;-)

 

/ Små gleder

Se den kjolen!

Da jeg våknet i morges, så jeg at det hadde tikket inn en melding på telefonen klokken 01.18 i natt, fra den nygifte brura som hadde mellomlandet i Hong Kong og som nettopp hadde lest blogginnlegget Bryllupet time for time ❤️ som jeg postet i går.

Der hadde jeg skrevet at jeg ville dobbeltsjekke med brudeparet før jeg la ut bilder av dem, og klarsignalet kom altså på sms fra en annen verdensdel. Men før jeg viser kjolen, må jeg bare få si en ting:

Av med hatten for alle dere som har stått hvit brud! For hvordan i all verden klarte dere å bestemme dere for kjole?!

Jeg var med lillesøster på kjoleprøving i vinter, og jeg trodde seriøst vi hadde funnet "The Dress" opptil flere ganger... Jeg vet man sier at man bare vet det når den riktige kjolen sitter på, men hallo.. Det er så vanvittig mange fine brudekjoler der ute!

Når det er sagt, skjønner jeg jo at lillesøster må ha merket med en gang da hun fikk på seg drømmekjolen i butikken - for vakrere brud har jeg aldri sett.. Kjolen var helt perfekt, og hun var så nydelig!


Foto: Mona Moe Machava
 


Høyt hang den...
 


... Og jeg måtte seriøst tørke noen tårer da den endelig var på!
 


Jeg mener... Det stoffet? Noe av det fineste jeg har sett noensinne!
 


Og mens jentene var hos frisøren, var det to spente forlovere og en veldig nervøs brudgom som hentet knapphullsblomster...


Elsker dette bildet av Steffen
 


Nygifte og veldig lykkelige :-)
 


Fotograf Mona in action!
 


Altså... ❤❤❤ (Foto: Mona Moe Machava)
 


Snufsi! (Foto: Mona Moe Machava)
 


Midt uti skogen lå dette, og Mona kastet seg rundt! (Foto: Mona Moe Machava)
 

Selv om det ikke vil vises på bloggen, så vil det nok ta noen dager til før Peter og jeg kommer oss ut av bryllupsbobla. Det har vært litt av en oppladning de siste ukene, og vi kommer nok til å suse litt rundt uten mål og mening fortsatt.

Men det må være lov, for det er jo ikke hver dag man får oppleve å være så lykkelig på andres vegne :-)

/ T + S = Sant

Bryllupet time for time ❤️

For en helg. Makan til følelser i sving er det lenge siden jeg har vært borti! Det er helt uvirkelig at det er mandag, og at bryllupet vi har gledet oss til i et helt år er forbi. Svoger Steffen og Lillesøster Therese er endelig Herr og Fru, og jeg er helt overveldet over ha fått være med på et så fantastisk bryllup. Det er vanskelig å ikke bruke for svulstige ord, for dette var rett og slett magisk!


Låvebryllup på gang :-)
 

Kontrasten mellom Peters og mitt bryllup, og dette med 80 gjester var veldig stor, og det var en glede å få oppleve en feiring i andre enden av skalaen. Jeg tar av meg hatten for alle dere der ute som har klart det samme kunststykket; å planlegge og organisere noe så stort uten å krepere underveis! Jeg er i alle fall overbevist om at jeg ikke hadde klart det.

Bryllupshelgen startet allerede på fredag, etter at vi hadde hjulpet brudeparet med å legge siste hånd på verket på låven, der festen skulle være. Da dro nemlig bruden, forlover Eline, og jeg til Farris Bad der vi skulle tilbringe natten. Og da vi slukket lyset klokka 23.00 var det tre spente jenter som lukket øynene og prøvde å få sove ;-)

Dagen etter - selveste bryllupsdagen, så slik ut:

06.30
Tre mobiler plingte på rad og rekke klokken halv sju, og da jeg kom på hvilken dag det var, smalt det til i brystet før sommerfuglene flakset villt i magen. Bruden hadde sovet i overkant dårlig, hun hadde ligget våken og grublet fra 2 til rundt 6. Eline og jeg kikket på hverandre uten å si noe, for vi var to småbarnsmødre som hadde fått hver vår myke hotellseng... Jeg trenger vel ikke fortelle hvor godt vi hadde sovet. Men det droppet vi å fortelle til brura ;-)

07.30
Tre nydusja jenter ankom frokostsalen akkurat idet dørene ble åpnet. Matlysten var ikke akkurat på topp hos noen av oss, men den nydelige frokosten på Farris Bad klarte mer eller mindre å kurere det. Kaffen var fantastisk, og maten like så :-)


Vitaminshots og kortreist mat, blir jo ikke bedre enn dette :-)
 

08.30
Vi ankom Jazz Frisør i Larvik sentrum der vi alle skulle få litt hjelp med håret. Thereses svigermor og Mamma og Pappa hadde ordnet tre små rosa flasker med bobler til oss, og her klarte vi faktisk å senke skuldrene ordentlig mens vi spiste jordbær og fikk frisyrene på plass.


To spente forlovere som hadde sovet som steiner en hel natt!
 


Brudens hår får seg en liten krøll...
 


... før det settes opp i en nydelig flette
 

09.30
Mamma og Pappa kom med brudekjolen, og passet på at vi hadde alt vi trengte. Pappa forsikret seg om avtalt tidspunkt for henting og kjøring til kirken, før de svinset avsted igjen for å gjøre seg klare til fest.


Elsker dette bildet! Skoene er på plass og verdens fineste kjole henger klar :-)
 

10.30
Tid for sminke, og frisør Kristina viser at hun kan mer enn å sette opp hår :-)


En veldig spent brud med lite søvn bak seg..
 

11.30
Fotograf Mona Moe Machava ankommer salongen, og det blir god stemning da jeg viser henne en gammel konvolutt med bilder jeg har tatt vare på fra 1998. Da var jeg nemlig kjæreste med broren hennes, og Mona ga meg den gangen noen bilder av kjekkasen sammen med et koselig brev. Mimretid og mye latter!

12.30
Tid for avreise til kirken, Pappa er på plass med bilen som skal frakte oss alle fire. På veien stopper vi hos Torstrand Blomster for å hente brudebuketten. Pappa spretter inn for å hente den, men Helle som eier butikken slipper det hun har i hendene og blir med ut for å hilse på bruden og høre om hun er fornøyd med buketten. Sånne fine service-folk er det beste jeg vet!

13.30
Etter å ha sett på nært hold hvordan tårene til brudgommen rant da kirkedørene åpnet seg og bruden og Pappa kom gående oppover gulvet, akkompagnert av Anders Gjønnes som sang "Can't help falling in love" av Elvis Presley, satt jeg på dette tidspunktet fortsatt og "ryddet opp" under øynene og nesetippen. Jeg begynner fortsatt å gråte når jeg ser for meg dette - kjærligheten altså! Makan.

14.30
Vielsen var over og Eline og jeg, samt brudgommens forlovere Peter og Magnus, fulgte etter brudeparet i bil på vei til fotografering. Fotograf Mona hadde spesielle planer, og vi måtte kjøre et stykke for å komme frem til riktig sted. Eline og jeg er nå glade for at den vannfaste mascaraen holder!


To stykk knytekjoler on fleek!
 

15.30
De andre forloverne og jeg tok oss en medbrakt matbit i bilen mens vi ventet på videre instrukser om hvor vi skulle innfinne oss for forloverfotografering.

16.30
I forkant hadde vi fått beskjed om å ta med noe å ha over skuldrene hvis det ble kaldt, og noe litt mer behagelig å ha på beina. Så penskoene ble kastet mens vi ventet på at bruden og brudgommen skulle bli ferdige med bryllupsbildene.


Classy
 

17.30
Litt forsinket, men endelig på plass på låven og klare for å starte festen! Stemningen var til å ta og føle på - lykkerus og talenerver i skjønn forening.

18.30
Middagen var godt i gang, og vi var imponerte over menyen hele gjengen. Maten var utrolig god, selv om jeg må innrømme at jeg ikke visste hvordan jeg skulle uttale alle ordene ;-)


Gleis? Glassé..? Cåli? Colis..?
 

19.30
Tid for forlovertale! Tusen takk til deg, du kjære leser som tipset meg om å knipe i rompa hvis man nesten begynner å grine.. Jeg begynte riktignok å grine, men jeg fikk i alle fall sagt fra til gjestene sånn ca midt i talen, at jeg måtte knipe i rompa og at det var fint hvis de kunne skåle litt imens. Men det gikk veldig fint og jeg var ikke så altfor nervøs underveis heller! Herregud, tenk om jeg begynner å bli kvitt sceneskrekken min... Det hadde vært no :-)

20.30
Tidenes hikstegråting etter det som står som kveldens aller fineste minne. De siste ukene har vi alle krysset det vi har for at bestefar Este skulle klare å være med i bryllupet. Han klarte på mirakuløst vis å mobilisere alt han hadde og gledet oss alle med å være med på lørdag. Så da Tante Tone reiste seg for å si noen ord på vegne av Mormor og Este, var det flere enn bruden og jeg som holdt pusten. Det har ikke vært bare enkelt å glede seg til et forestående bryllup når ikke alle er i form, derfor sitter også tårene ganske løst om dagen.

Tante Tone begynte med å si noen velvalgte ord fra Mormor og Este, før hun avslutningsvis sa at Este ønsket å spille en liten sang for brudeparet - en sang han alltid spiller når vi feirer noe stort. Så da han tok fram munnspillet fra innelomma og startet på de første tonene av "Gratulerer med dagen", var det over og ut for både bruden og meg - og resten av lokalet. Beste Este, vi er så glad i deg ❤

21.30
Den utrolig flinke toastmasteren Ronny hadde for tjuende gang påpekt at det er helt greit å felle noen tårer denne kvelden! Hele bordet skulle skåle, men måtte google flere måter å si skål på, da skåleansvarlig allerede hadde kommet seg gjennom hele lista ;-)


 

22.30
Desserten var spist opp, takk-for-maten-talen var over, og lokalet ble ommøblert for å få plass til dansegulv og bandet som skal spille utover natta: Partypensum! Med slagordet "Eventbandet som tar party på alvor" skjønte vi at det var bra saker i vente ;-)

23.30
Bryllupskaka hadde kommet fram, og nå ble det spist kake mens det ble knipset bilder i polaroidkroken. Genialt tips forresten, egen krok til polariodkamera og de obligatoriske partyeffektene - bildene fremkalles med en gang og henges opp til glede, spott og spe ;-)


.. Og kvelden var ennu ung..
 

00.30
Tid for brudevals akkompagnert av Partypensum! Må innrømme at jeg fikk tårer i øynene her også. Jeg kan ikke danse vals, så jeg satt sammen med Tante Lene i en krok og spiste kake.

01.30
Plutselig begynte det å lukte pølser i lokalet, nattmat var på vei! Mormor hadde bakt 120 pølsebrød i forkant (!), og jeg tror ikke det var en eneste gjest som lot et lite stykke nattmat gå fra seg. Mumset pølse mens jeg snakket med Siri, en av dem som også hadde planer om å ha på knytekjolen denne kvelden, men som hadde lest på bloggen min at den skulle jeg ha på, så hun hadde byttet den ut med en annen kjole i siste liten ;-)

02.30
Partypensum hadde pakket seg ut for lengst, nå var det Spotify på anlegget, skravling og dansing og god stemning som gjaldt! (Heldigvis ingen bilder.) Festen skulle etter planen rundes av ved disse tider, så jeg tok på meg ansvaret med å få dempet musikken.

Peter skulle på død og liv danse Macarena på dette tidspunktet, så jeg lot ham danse ferdig mens jeg sa fra til ham at jeg puttet slipset hans som hang over en stol, i veska mi. Da Macarena var ferdig lurte jeg på hvorfor ikke Peter kom ut, men han føyk rundt og lette etter slipset sitt. Så da dro vi hjem ;-)
 

I går gikk vi gjennom bildene, og da oppdaget vi at Peter og jeg hadde hatt så mye å tenke på at vi helt hadde glemt å ta bilde av oss to sammen. Det eneste bildet som finnes av oss to fra helgen, er dette bildet jeg knipset i lykkerus over å ha sovet helt til jeg våknet av meg selv i går morges...


 

Men det er jo Herr og Fru Klonk i et nøtteskall, det ;-)

Nå er de nygifte på vei til Bali på bryllupsreise, og jeg gleder meg til å vise bilder av det flotte paret og den fantastiske brudekjolen. Jeg må bare dobbeltsjekke med dem før jeg poster noe, så jeg krysser fingrene for at de har wifi på Bali. I såfall er det bare å glede seg til i morgen for verdens fineste bilder! ❤
 

/ Therese og Steffen

Oh, the hair!

Med bare to dager igjen til bryllup, var det på høy tid å gjøre noe med kråkereiret!


 

Jeg pleier å bestille ny time hos frisøren en liten stund etter at jeg egentlig burde hatt time. Det er sikkert teit, men det gjør i alle fall at jeg den siste uka gleder meg noe så inni hampen til frisørtimen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Og den følelsen når jeg endelig sitter i frisørstolen med et hår som har fått en skikkelig lekker ettervekst, og en farge som har skeiet helt ut på grunn av sol eller for lite hårkur eller feil balsam eller jeg vet ikke hva - er rett og slett helt fantastisk :-)

I dag var jeg endelig på plass i stolen igjen, som vanlig én uke på overtid - og jeg kunne ikke vært mer klar. Selv følgerne mine på Snapchat var klare - jeg ba om en hånd i været fra alle som mente det var på tide med en håroverhaling, og jeg har seriøst aldri fått så mange snapper før. Haha, jeg lo godt av dere som hadde tatt familiebilde der hele stua satt med hånda i været ;-)

Da jeg satt opp denne frisørtimen for et par måneder siden, tenkte jeg at det var smart med en oppfriskning rett før bryllupet som står til helgen. Men jeg hadde jo ikke tenkt på at dette kom til å være dagen der vi skulle være med å rigge og ordne i festlokalet!

Så i dag har Peter og de andre stått på som bare det (les mer om det på Peters blogg her), mens jeg har sittet på ræva og fått sveisen min ordnet. Det føltes jo både feil og ikke bra. Men jeg ble heldigvis veldig fornøyd med min nye manke, jeg hadde lyst på en mørkere farge i bunnen - og min frisør Kristina freshet opp både bunnen og resten av håret i kalde toner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg syns det ble veldig "meg" ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Også elsker jeg den mørke fargen i bunnen!
 

Nå er håret fresht og fint og klart for å settes opp og fjonges til på lørdag :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Se opp, mammadansing er på vei!

Gi maten en ny sjanse!

/ Annonse

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mye tyngre enn den ser ut!
 

Ikke for å skryte, men de siste årene har jeg blitt veldig flink til ikke å kaste mat. Da jeg var yngre hadde jeg i overkant stor respekt for utløpsdatoer - og helte gjerne ut melk som hadde gått ut på dato uten å smake på den først.

Jeg skjønte ikke at best-før-dato og "siste forbruksdag" er to forskjellige ting! Best-før-dato er kun en anbefaling fra produsentene der de garanterer samme kvalitet på varen som ved forpakning, og "siste forbruksdag" er datoen på ferskvarer som muligens kan utgjøre en helserisiko dersom det går for lang tid etter at datoen er passert.

Best-før-datoen er altså ingenting å frykte, og varene kan holde seg like fine i flere år etter passert dato!

Nettopp dette skjønte en svensk ICA-eier som ble lei av å kaste massevis av mat uke etter uke. Han bestemte seg for å selge den like fine maten til rabatterte priser isteden - slik at den slapp å havne i søpla. Ideen fikk navnet "Matsmart" og dette ble så populært i Sverige at han til slutt tok ideen online - og tidligere i år ble Matsmart også tilgjengelig for oss her i Norge!

Og jeg kan bekrefte at her er det mye penger å spare! Disse varene betalte jeg 498 kroner for, normalpris ville vært 1119 kroner - jeg sparte altså 620 kroner!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Taddaaa!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Long live the food

Dette er altså mat som Matsmart har kjøpt opp fra forskjellige matprodusenter, som av ulike grunner ikke kan selge det ut selv. Det er varer som nærmer seg best-før-dato, eller nettopp har passert den - men som på ingen måte er dårlig etter! Eller det er varer med skjønnhetsfeil, utgåtte forpakninger eller rett og slett til-overs-mat.

Produktene er som sagt kraftig rabatterte, og jeg fant varer som var satt ned med 90%. I snitt ligger rabatten på 50%, og siden dette er et svensk konsept, er det foreløpig mest svenske varer som legges ut. Noe jeg syns er utelukkende positivt - jeg elsker nye, spennende varer, det føles litt som å være på harryhandel i sin egen stue ;-) Vinn vinn!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så mye spennende!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Taco Cone! En som gleder seg til fredag ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bakepapir med silikonbelegg..? Yes please!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Disse overtrekkshettene kjøpte jeg til Mutter'n, hun kommer til å bli så glad - hun bruker nemlig badehetter hun hamstrer når hun er på hotell ;-D
 

Vi nordmenn kaster flaue 50 kilo fullt spiselig mat hver i året! Dette tilsvarer en verdi på 10 millioner kroner, i snitt 2000 kroner per person. Matsvinnet ønsker Matsmart å bidra med å redusere, ved å selge fullt spiselige matvarer til høye rabatter. Vi forbrukere får mer til overs i lommeboken, vi bidrar til minsket matsvinn, samt et mer bærekraftig miljø!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingen ble glemt!
 

Ønsker du å teste Matsmart, får du akkurat nå 50 kroner i ytterligere rabatt ved å bruke koden "konatil", ved kjøp over 350 kroner! Koden er gyldig i 1 uke fra nå.

Det føles bra å gi maten en ny sjanse, og én eske kan fylles med varer opp til 20 kilo. Det kan du enkelt og greit følge med på underveis mens du handler:

Vær matsmart, minsk matsvinnet, bidra til et bedre miljø og få mer til overs i lommeboken! Og husk rabattkoden "konatil" da, hvis du ønsker å teste Matsmart fra sofakroken ;-)

* Følg Matsmart på Facebook *

Kjoleklipping og mimretid

Shit pomfritt, i dag har bruden og jeg vært hos Mormor og fått hjelp til å klippe av noen centimeter på forloverkjolen min! Mormor er dreven i gamet, hun har eget syrom, for å si det sånn. Så nå får det briste eller bære - vi tok sjansen og droppet å sy en søm langs kanten. Heldigvis ser det veldig bra ut!

Denne uka blir såklart litt kaotisk, for både Peter og jeg suser rundt i hver vår forlover-boble. Hodene våre er helt på bærtur, og i går hadde vi en samtale gående i nesten fem minutter før vi fant ut at vi snakket om to forskjellige ting. Jeg tror faktisk ikke brudeparet selv er like stressa som oss akkurat nå ;-)

Men i dag snakket lillesøster og jeg om hvem som skal servere i bryllupet, og en av dem er venninnen til mamma som bodde ved siden av oss da vi vokste opp. Og da måtte vi som alltid humre litt over den gamle historien som går igjen i vår familie, og som indirekte handler om henne.

Jeg syns rett og slett det er på tide å fortelle den hitsorien på nytt, så til glede for nye lesere og et gjensyn for gamle; her kommer historien om da ørene til mutter'n hørte bittelitt feil ;-)

Vi skal mange år tilbake i tid, til før søsteren min og jeg hadde flyttet hjemmefra. Det var en helt vanlig aprilkveld hjemme hos mine foreldre, mamma stod midt på stuegulvet og hang opp en klesvask, mens pappa og jeg satt fordypet i hver vår avis. TV'n stod på i bakgrunnen og lillesøsteren min satt henslengt i en stol med et blad i fanget.

Tidligere på kvelden hadde mamma vært ute og gått tur sammen med sin gode nabo-venninne som nettopp hadde vært gjennom en rimelig tøff skilsmisse.

- "Hvordan stod det til med naboen?", spør pappa fra nedi avisa.

- "Nei du vet", sukker mamma, "hun har vel hatt det bedre."

- "Huff", sier pappa, "hadde det skjedd noe spesielt nå, eller?"

- "Neida, det var ikke noe nytt. Men hun sover dårlig om natta. Og sånt forplanter seg ofte, vet du."

Det blir stille en stund. Aviser leses videre mens våte klær finner sin plass på tørkestativet.

"Tja", mumler fattern etter en stund, "hun savner kanskje å ha følge?"

Mamma mumler et svar jeg ikke klarer å tyde, så jeg ser bort på pappa som ser tilbake på meg - og siden han også ligner et spørsmålstegn, konkluderer jeg kjapt med at han heller ikke fikk med seg hva som ble sagt.

Vi tenker ikke mer over det og leser videre, men hører i bakgrunnen hvordan muttern intensiverer opphengingen av klær. Det ristes iherdig i bukser og gensere, det strekkes og ristes enda litt til. Det høres ut som om mamma er opprørt, og da jeg ser opp på henne, oppdager jeg at hun er sprutrød i fjeset. Munnen er snurpet igjen, noe som er svært uvanlig til henne å være.

Jeg dulter borti fattern, og peker i retning mamma.

- "Eh, pappa..", mumler jeg, "Jeg tror kanskje du sa noe feil..?"

Han sperrer opp øynene da han oppdager hvor stressa kona hans er, før han spør forsiktig:

- "Altså.. Sa jeg noe galt i sta, eller?"

Muttern slenger fra seg en våt sokk.

- "Herregud ja! Du kan da ikke spørre om sånt? Jentene sitter her og.. Ja.. Nei! Det går vel an å bruke huet littegranne!"


Og pappa bare..
 

Nå har også lillesøster klappet igjen boka si, og følger interessert med på samtalen. Ingen av oss forstår mammas voldsomme reaksjon, dette er veldig ulikt henne. Men at hun er opprørt - det er det ingen tvil om.

- "Men i alle dager", utbryter pappa, "var dét så ille, da? Jeg spurte bare om hun savnet å ha følge?"

Tre par øyne er nå rettet mot muttern, som står der bak det overfylte tørkestativet. Hun kikker forvirret opp i taket et par sekunder, før det kommer spakt:

- "Følge..?"

Pappa nikker forsiktig, mens vi andre holder pusten. Så spruter mamma ut i latter. Og da mener jeg krampelatter.. Hun ler så hun nesten må ned i knestående, og vi andre forstår fortsatt ingen verdens ting.

Etter noe som virker som en evighet med hiksting, får hun endelig pusten tilbake. Midt i alt kaoset må hun ha glemt at de to døtrene hennes fortsatt befinner seg i stua, for hun kikker på mannen sin mens hun tørker tårer og fniser:

- "Ja altså.. Jeg syns du sa.. Jeg trodde.. Jeg trodde du spurte om hun savnet å få kølle"

 

/  God onsdag, da.. ;-)

Fra The Voice til kirkebryllup

Jeg har bestendig vært veldig lettrørt i bryllup, og gråter en skvett selv om det er ukjente mennesker som gifter seg. Det har jo ikke akkurat blitt noe bedre etter at jeg fikk barn, nå kan jeg jo ikke se på videoer på youtube engang!

Derfor har jeg allerede stappet veska full av kleenex, for det kommer til å bli tøffe tak når lillesøster gifter seg på lørdag. Jeg kommer selvfølgelig til å ha på vannfast mascara, men det hjelper ikke på hovne gråteøyne - og vi skal tross alt rett til fotografering etterpå. Jeg med mine ganske smale øyne fra før, er i overkant spent på resultatet - godt det ikke er jeg som er brura! ;-)

Uansett, solosang pleier å være det tøffeste, og jeg tenkte bare å tipse om at han som skal synge i bryllupet til lillesøster også skal være med på The Voice i kveld!


Bilde med tillatelse fra Mr. Voice himself (Fotograf: Mikael B. Örtenheim)
 

Han heter Anders Gjønnes, er en utrolig talentfull Larviksgutt, og jeg er rimelig sikker på at han kommer til å sette prikken over i'en i kirken på lørdag :-)

Nå har jeg snoket litt, og funnet ut at han skal fremføre Josh Grobans "To where you are" på TV i kveld. Ryktene skal ha det til at han håper at Lene Marlin trykker på knappen, så da er det bare å krølle seg sammen i sofakroken klokka 20.00!

Og når Anders inntar scenen må du lukke øynene... Se for deg at du er en skjelven forlover i en kirke, med følelsene i høyspenn og en vannfast mascara som forhåpentligvis sitter som den skal. Så kan du godt sende meg noen gode tanker, hvis du vil ;-)

Men viktigst av alt er såklart at du blir med å heie på at Lene Marlin trykker på knappen sånn at Anders går videre! Dette blir spennende :-)

 

/ Heia heia heia

Vondt å være utenfor

/ Annonse for Røde Kors

- "Så lenge barna har det bra", har Mormor bestandig sagt. Jeg måtte bli mamma selv, før jeg klarte å forstå hva hun mente.

For lista med bekymringer kan bli ganske lang når man får barn. I starten er det meste skummelt, og det er ikke rart det kan føles overveldende når det plutselig går opp for en at den lille bylten er helt avhengig av deg for å ha det bra.

Så blir barnet større, og bekymringene endrer karakter. Plutselig handler ikke spørsmålene lenger om barnet spiser for lite, får nok søvn, utvikler seg i riktig tempo eller blir kvitt den falske kruppen noen gang.

Bekymringene går over til å handle om andre ting. Om barnet trives i barnehagen, eller om det har det bra på skolen. Om barnet har venner, og blir inkludert.

For hvordan føles det egentlig å se at din egen sønn eller datter er den eneste som ikke blir bedt i bursdag? Hvordan føles det som forelder, å se at en du er så inderlig glad i, er i ferd med å knekke fordi han eller hun holdes utenfor, blir mobbet eller føler seg ensom?

Mammahjertet mitt gråter av tanken på at dette er hverdagen til altfor mange! Alle trenger vi venner og tilhørighet for å ha det bra - og ekstra viktig er det når man er barn. Å føle seg utenfor er en grusom følelse, og å vokse opp med sosiale medier gjør det ikke enklere i 2017. Nå er det lett å se når man ikke blir invitert, og det er viktigere enn noen gang at vi prater med barna våre!

Trykk for å se film:

For vi voksne har faktisk også et ansvar. Det er vår oppgave å snakke med barna våre og hjelpe dem med å inkludere hverandre. For utestenging kan fort skje, og det er vi voksne som må sørge for at barna forstår at alle må få være med i lek, og at det faktisk gjør vondt å bli holdt utenfor. Spesielt yngre barn trenger veiledning, av foreldre, foresatte, barnehageansatte eller lærere.

Det er august, det er skolestart - og det er en sårbar periode for veldig mange barn. Utestenging er et problem, og vi som foreldre kan faktisk ikke stikke hodet under en stol og tenke at barna får ordne opp selv.

På nettsiden til Røde Kors finner du gode tips til hva vi voksne kan gjøre for å veilede, og hvordan vi kan være trygge voksne. For alle barn trenger venner, og det gjør fryktelig vondt å bli holdt utenfor.

 

/ Så lenge barna har det bra

Ønsker og planer for høsten

Både våren og høsten er årstider der jeg liker å legge litt planer. Ikke sånne store prosjekter, bare skrive en liste med ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg får som oftest ikke unnagjort mange av punktene, men de gir meg energi og det er bare så trivelig å få dem ned på papiret! Etterhvert som ukene går kan man stryke et og annet punkt, også dukker det som oftest opp nye ting underveis som må føres på :-)

Og siden jeg syns dette er så trivelig selv, tenkte jeg kanskje å inspirere flere til å lage seg en liten energiliste!

Dette er den foreløpige lista mi for høsten 2017:

1. Besøke besteforeldre enda oftere
Finnes det noe viktigere enn familie? Jeg er ufattelig heldig som har to besteforeldre, og at barna mine har to oldeforeldre. Trenger ikke være mer enn en tur innom dem etter barnehagen for å si hei. Mer av det ❤
 

2. Bli flinkere til å lage middag
Jeg er bare sånn passe glad i å lage mat, men tanken på å bli god på kjøkkenet gir meg et lite piff i hjertet. Denne høsten skal jeg gjøre en innsats, og jeg gleder meg! Fikk forresten en mail for et par uker siden om at jeg var nominert som "Årets Matblogger"... Måtte svare som sant er, at jeg har lagt ut fem oppskriftsinnlegg på to år, og at det muligens hadde skjedd en ørliten misforståelse.
 

3. Trene
Tanken på å få inn en god treningsrutine som kan bidra til enda mer energi til å være mamma - det høres rett og slett veldig bra ut! Kroppen min trenger å komme i bedre form, og jeg har lyst til å danke kontorkropp-holdningen min ned i støvlene :-)


Ikke mye kondis i denna skrotten
 

4. Se mer på TV
Dette høres jo helt vilt ut, men det innebærer rett og slett å få hodet til å koble mer av. Blogging er en rar jobb, og hodet har aldri fri. Å se på TV føles litt som å sende hodet på spa, og jeg innser at en god serie å følge med på, gjør susen.
 

5. Lage videoer
Selv om det føles veldig kleint å se for seg, har jeg faktisk lyst til å prøve å lage en videoblogg! Jeg aner ikke hvordan jeg spiller inn en film, redigerer den eller får den ut på bloggen, men jeg ser for meg at det kunne vært litt moro å prøve. Kleint, men moro.
 

6. Male
Nå som vi har malt både TV-stua og The Master Bedroom, har jeg virkelig fått blod på tann. Jeg visste ikke at fargen på veggene hadde så mye å si! Derfor blir det nok litt maling framover, og jeg gleder meg til å sette i gang.
 

7. Lese en bok
Dette punktet gjennomføres aldri, men jeg fører det på hver eneste gang fordi jeg blir glad av å tenke på det. Å lese en bok er fantastisk, men det har blitt altfor lite boklesing de siste årene, spesielt for en som elsker følelsen når man er helt inne i et univers som eksisterer oppi ditt eget hodet, bare fordi hjernen din tolker ord i en bok.
 

5. Blåse liv i podcasten
Podcasten vår "Gjesterommet" er Norges mest ustabile podcast, og jeg har veldig lyst til å få på plass faste innspillinger utover høsten. Jeg blir glad av å tenke på det, så da må det på lista.
 

9. Legge meg tidligere
Tanken på å være uthvilt, jeg får sommerfugler i magen bare av å skrive det, haha!
 

10. Ta tatovering
Skjønner ikke hva som går av meg, for jeg har aldri vært spesielt opptatt av sånt. Men nå vil jeg ha en selv. Og jeg har tatt naboen i hånda på at det kommer til å skje, så det er for sent å snu :-)
 

Så nå gleder jeg meg til å bli blodtrent, tatovert og uthvilt.. ;-P

* Følg Konatil på Facebook *

En liten kjole-update

Wow! Det var jo liksom ingen tvil heller da, om hvilken av de to kjolene som stakk av med nesten samtlige av deres stemmer!


 

Og for et overveldende engasjement! Tusen hjertelig takk for hjelpen folkens - kjole nummer 2 skal altså få luftet seg på låvebryllup neste lørdag :-) Nå gjenstår bare å få kortet den ned litt på lengden, sånn at jeg ikke ligger langflat på kirkegulvet når jeg skal haste opp til alteret mens bruden og Pappa står klare og venter ved inngangen ;-)

Apropos å korte ned kjolen på lengden; jeg har lest alle kommentarene som har kommet inn, og det er litt blandede signaler rundt det å "bare klippe av kjolen nederst, så er den good-to-go". Én kunne informere om at hun hadde gjort nettopp det, og endte opp med å måtte bytte kjole en halvtime før vielsen fordi kjolen raknet. Hun anbefalte derfor å sy en søm nederst for sikkerhetsskyld.

Men så var det noen som hadde sydd en søm nederst, som mente dette ødela hele kjolen - for det ble stygt og kjolen mistet den fine fallen. Derfor har jeg tenkt til å la den smarteste, flinkeste syersken i familien om å hjelpe meg med dette: Mormor! Hun pleier å vite råd :-)

Så må jeg nesten fortelle at det ble litt antydning til panikk i leieren i går også, for den ene kusina mi hadde fått med seg kjoledilemmaet mitt - og sendte en stresset melding der hun skrev at både hun lillesøsteren skal ha på den samme kjolen til helgen! Heldigvis i forskjellige farger, men med tanke på hvor populær denne knytekjolen åpenbart er for tida, så skal det ikke forundre meg om vi blir flere i lik kjole denne dagen... Da blir det i alle fall mange morsomme bilder!

Siden så mange spør: Kjolen er kjøpt på "Whitestory & Friends" (ikke sponset), og jeg skjønner godt hvorfor den har blitt så populær den siste tiden. Den kommer i uttallige nydelige farger, den sitter pent på alle kroppsfasonger (veldig fin som gravidkjole!) - rett og slett genial!

Av frykt for kjoleoverdose her på bloggen vet jeg ikke helt om det blir noen kjoleoppfølger de nærmeste dagene, men det tror jeg han her syns er helt greit:


Eh, neida... Jeg trengte bare kjolehjelp, jeg lover ;-)

 

/ God lørdag folkens, tusen takk for hjelpen

Jeg trenger kjolehjelp!

For noen dager siden skrev jeg at det nærmer seg bryllupet til lillesøster, der jeg skal være forlover! Jeg gleder meg veldig, men jeg har enda ikke klart å bestemme meg for hvilken kjole jeg skal ha på.

Jeg har nemlig to kjole-kandidater, og begge er like gode å ha på! (Komfort er faktisk et tema) Men så har det seg sånn at lillesøster skal ha to forlovere, og planen var egentlig at begge skulle ha på like kjoler. De ble kjøpt inn for evigheter siden, men de siste dagene har lillesøster og jeg diskutert om det blir for "forventet" at vi skal ha på det samme - og at det kanskje er bedre om vi velger forskjellige kjoler, men i samme farge?

Og så gikk det opp for meg at jeg jo faktisk sitter på en enestående mulighet til å be om deres mening! Jeg har nå to kjoler som begge er grønne, men de er veldig forskjellige.

Kjole nummer 1 ser slik ut, dette er altså varianten dersom vi skal gå for forskjellige kjoler:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den kjenner jeg nesten ikke at jeg har på, den er liksom like behagelig som en nattkjole. Også liker jeg at den er hel foran og bak, sånn at jeg kan ha på hvilken BH jeg vil :-)

Men så var det kjole nummer 2, da. Kanskje ikke så lett å få et godt inntrykk så lenge den henger på hengeren..? ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
For den ser jo rimelig spesiell ut...
 

Denne kjolen består av to deler - og, hold dere fast, den kommer i one size!! For ei lita jente på 159 centimeter er det så godt som aldri et godt tegn når noe er one size...

Men følg med nå:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Først tar man på toppen.. Så drar man på seg skjørtet..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så er det to lange stropper foran, som kan knytes i utallige varianter! Genialt?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg tenkte noe sånt som dette :-)
 

Og hvis det blir kaldt utover dagen, kan jeg bare brette ned stroppene slik at det blir ermer!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hvis ikke dette er kult så vet ikke jeg!
 

Og rulle ermene opp igjen hvis jeg blir svett av å danse utover kvelden ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Thumbs!
 

Eneste problemet med one size er selvfølgelig at jeg må gjøre noe med lengden...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En smule lang, eller...
 

Men denne kjolen er laget av et sånt stoff som bare kan klippes rett av - så er den good to go! Kan jo nesten fikse det på selve bryllupsdagen.. Neida ;-) Joda.

Så, hva tycks? Kjole nummer 2 er jo helt nydelig såklart, men blir det for mye med to forlovere i den samme finstasen?

 

/ Synspunkter tas i mot med takk

Gelésnop ♥

I går la jeg ut en snap av "Gelésnop" jeg pleier å lage til barna - og da skal jeg si det ble det liv og røre i innboksen! Beklager at jeg ikke rekker å svare dere alle, men her kommer i alle fall oppskriften som ønsket :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Først et par ord om gelatin. For det er gelatinen som gjør at snopet stivner til gele, og gelatinen var hovedgrunnen til at jeg begynte å lage dette for mange måneder siden. Gelatin er utrolig næringsrikt, og består av proteiner som er bra for bein, ledd, hud, hår, negler, fordøyelse - you name it.

Veldig bra for småttiser i vekst, men også for oss voksne! Det er slutt på den tida da vi fikk i oss gelatin ved å lage skikkelig husmannskost tilberedt på ben og skrog og hele sulamitten ;-)

Ingredienslista er enkel - du trenger i utgangspunktet bare tre ting!

  • 1 pakke frosne jordbær (kan godt bruke andre bær også, feks blåbær)
  • 4 ss gelatin (Jeg bruker denne fra Naturlig liv: økologisk, nøytral på smak og kvalitetssikret) NB! Ser den er på tilbud akkurat nå! (ikke sponset)
  • 1 ss kokosblomstsukker (smak til, trenger litt mer om bærene er sure)
  • Valgfritt: Jeg pleier å ha oppi en liten dæsj sitronsaft, og et par mynteblader fra urtepotta i vinduskarmen. Og litt vaniljepulver/essens hvis jeg har. Gir veldig god smak - men ikke nødvendig :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Kok opp de frosne bærene, la dem putre litt før du tar kjelen av plata. Så tilsetter du søtning og rører godt. Ha i gelatinen til slutt. Rør godt, før du moser alt sammen med en stavmikser. Voila!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gelatin
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Om nom nom!
 

Så heller du blandingen i isbitformer, evt en liten ildfastform dersom du ikke har. Putt i kjøleskapet noen timer eller over natta, så er de klare til å spises! Unger pleier å elske disse, og da er det jo ekstra fint å vite at det er godis som gjør godt for skrotten ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Send meg snap hvis du tester oppskriften, da! Umulius82 😉

To våkne og to trøttfiser

Først skjønte jeg ingenting. Sov jeg fortsatt? Var dette en drøm? Det var for stille, hadde det sluttet å regne i løpet av natta? Jeg turte ikke åpne øynene. Redd for å oppdage at det fortsatt var natt, at det fortsatt var bekmørkt i rommet.

Vekkerklokka hadde i alle fall ikke ringt enda. Men hva hadde jeg våknet av da? Meg selv? Det kunne ikke være natt fortsatt. Jeg hadde en merkelig følelse i kroppen, en følelse jeg ikke kunne huske sist jeg hadde kjent på.

Jeg gløttet forsiktig på det ene øyet. Morgensola tittet inn gjennom en liten luke i gardina. Så fikk jeg øye på bakhodet til Peter på hans side av senga, pusten gikk stille og forsiktig. Herregud, tenk å ha funnet en mann som ikke snorker.

Jeg lå fortsatt helt i ro. Så hørte jeg plutselig noen små lyder til venstre. En forsiktig innpust og utpust, så jeg snudde så stille jeg kunne på hodet, og fikk øye på den lille sovende prinsessa, liggende oppå dyna. Alltid så varm, den lille kroppen.

Plutselig lød lyden av rennende vann på badet. En håndvask som var i sving, og straks etter fulgte lyden av to tassende føtter. Jeg kikket mot døråpningen, og plutselig stod han som åpenbart hadde våknet først av oss alle der. Et eneste stort smil, før han krabbet opp i senga og krøp under dyna for å varme de kalde tottene.

Og der lå vi, ingen av oss lagde en lyd. Bare lå der og ventet på at dagen skulle starte. To våkne og to trøttfiser.

Så ringte vekkerklokka.

Og da forstod jeg hvilken merkelig følelse jeg hadde i kroppen, følelsen jeg ikke kunne huske sist jeg hadde kjent på. Jeg følte meg uthvilt. Det hadde vært en god natt. For første gang på jeg vet ikke hvor lenge.

Haleluja ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Konatil på Facebook *

Håper folk som deg får kreft

Er det ikke noe som heter at dersom man ikke har noe pent å si, så skal man ikke si noe i det hele tatt?

I helgen var jeg på innflyttingsfest hos en barndomsvenninne, og når mange kjente og ukjente mennesker samles, er det bestandig litt spesielt for min del når samtaleemnet går over i jobbsituasjon. For uansett hvordan man vrir og vender på det, er jo det å være blogger en ganske rar jobb å ha...

Men det interessante er at det siste året har ting endret seg, folk lurer ikke lenger på de samme tingene som før. De spør ikke lenger om det er sånn at bloggen faktisk er jobben min, om det er jeg som bestemmer hvilke reklamer som rullerer under headeren, eller hvordan det er å leve med Peter og dermed være to bloggere under samme tak.

Nei, nå er folk mest opptatt av nettroll og netthets, og spørsmålene går på om Peter og jeg får mye dritt og hvordan vi takler det når trolla lirer av seg mindre hyggelige ting i kommentarfeltet. Og den utviklingen liker jeg! For det er viktigere enn noen gang at denne ukulturen prates om.

For netthets er en ukultur, og jeg kan forstå hvorfor flere bloggere for lengst har stengt kommentarfeltene sine. Det er sjokkerende hva folk får seg til å skrive, selv under fullt navn på Facebook.

Både Peter og jeg har åpne kommentarfelt, der det er fritt fram for både anonyme, og valgfrie pseudonymer. Vi får ikke spesielt mye hets i løpet av en uke, men når det dukker opp, må jeg innrømme at jeg føler mer medfølelse enn avsky. For selv om det såklart er forkastelig, så er det jo egentlig bare trist?

Jeg er sikker på at årsakene kan være mange, men man kan jo i blant lure på hva som får folk til å slå seg løs bak tastaturet.


 

Eller dette (hentet fra Peters blogg):


 

Slår man opp "Nettroll" i Store Norske Leksikon står det blant annet: "I motsetning til folk som driver med systematisk nettmobbing, desinformasjon og lignende, har ikke nettroll noen agenda. Det er gleden ved å skape frustrasjon og følelsen av å være smartere enn sine ofre som er den viktigste drivkraften, ikke det de eventuelt måtte oppnå med virksomheten."

Og artikkelen fortsetter med følgende: "Det er mer sannsynlig at nettrollene benytter mulighetene for anonymitet og manipulasjon på nett til å leve ut sider ved seg selv som de undertrykker i andre sammenhenger."

Altså burde man kanskje heller synes synd på nettrollene, fremfor å bli forbannet på dem. For kom ikke her og si du har det bra i eget liv når du må rakke ned på, eller slenge dritt om andre. Jeg snakker da altså om innlysende drittslenging, ikke saklig kritikk og den slags.

For kritikk er én ting, men forsmådde nettroll er det faktisk bare synd på.

Jeg er sjeleglad for at jeg begynte å blogge etter fylte 30, hadde jeg vært 20 ville jeg nok ikke vært like hardhudet. I tillegg er det godt å ha en kjæreste som også får på pukkelen iblant og har blitt vant til å bli kalt både det ene og det andre ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Godt å være to :-)
 

/ Ingen fortjener å få kreft ❤

Magisk brokkolisalat

Jeg husker ikke helt om det var mamma eller svigermor som serverte denne retten først i sommer, men jeg ble i alle fall helt hektet! Er litt usikker på hvordan den opprinnelige oppskriften ser ut, men her kommer i alle fall ingrediensene som jeg bruker.

Server denne salaten ved siden av hva enn du måtte ønske, kjøtt, fisk, spekemat - men vær forberedt på at den smaker helt himmelsk alene også! Serverte den inntil pizza en gang, og endte faktisk opp med pizzarester og en skrapa bolle etter brokkolisalaten. Ganske utrolig ;-)


 

Og dette er alt du trenger!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

  • 1 brokkoli
  • 1 beger med Creme Fraiche
  • 1 pakke bacon
  • 1 - 2 ss finhakket rødløk
  • 1 dl solsikkekjerner
  • 1-2 ss balsamikosirup (bruker du balsamico-eddik, holder det med 1 ts)
  • 1 dæsj sitronsaft
  • Salt/pepper/sukker etter smak


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er fremgangsmåten min:

1. Begynn med å hakke rødløken. Jeg er veldig lite glad i rå løk - men denne retten trenger det! Er du veldig glad i rå løk tar du 2 ss, er du som meg, tar du 1 ss. Ha løken i en skål med iskaldt vann, og la den ligge og vanne seg mens du ordner resten.

2. Rist solsikkekjernene på middels varme i en stekepanne/kjele, sånn at de får ekstra god smak. Pass på så de ikke blir brent! Det går veldig fort.. Hvis du har lett for å glemme, konsentrerer du deg bare om solsikkene - hvis du klarer å gjøre to ting samtidig, går du over til punkt 3 mens kjernene ligger i panna ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

3. Skjær baconskivene i småbiter, og stek til de er sprø og fine. Legg dem deretter på et kjøkkenpapir, slik at fettet renner av. (Hvis du fortsatt har solsikkekjernene i panna, tar du disse av varmen nå..)

4. Hakk brokkolien i småbiter, husk å ta med stilken også! Skjær av det ytterste laget, og del resten av stilken i små firkanter.

5. Ha Creme Fraiche i en skål, og bland inn 1-2 ss balsamicosirup (eller 1 ts balsamicoeddik), en dæsj sitronsaft, en klype salt, et dryss pepper. 1/2 ts sukker om ønskelig (jeg syns det holder med sødmen fra balsamicsirupen). Sil vannet av rødløken, og ha den oppi sammen med solsikkekjernene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

6. Så blander du alt sammen i en stor nok bolle, tilsett bacon - men spar litt du kan drysse på toppen før servering.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er helt utrolig at noe som inneholder rå brokkoli og rå løk kan smake så godt, men jeg tror jammen meg det er en av mine yndlingsretter for tida.

 

/ God lørdag!

Bryllupstanker og bare litt nerver

Jeg sliter litt med huet for tida, dette er blant annet grunnen til at det går litt i rykk og napp på Snapchat om dagen... Det er mye som skjer utenfor bloggen, blant annet nærmer det seg bryllupet til lillesøster, der jeg atpåtil skal være forlover!

Nå som det er to uker igjen, er det kanskje på tide å begynne å tenke på talen.. Og noe jeg har lurt litt på de siste dagene, er om den grusomme opplevelsen med sceneskrekk-nerver i forkant av Vixen Blog Awards i januar, kan ha gjort at jeg er kvitt nervøsiteten?!

Jeg gruer meg i alle fall til en forandring ikke, jeg er bare litt stressa for hva jeg skal si. Og at jeg sannsynligvis kommer til å begynne å grine underveis. Det er så flaut når man får sånn pipestemme!


I bryllupet skal jeg dessuten kle meg litt lystigere.. ;-)
 

Bryllup er jo uansett en dag med veldig mye følelser. Jeg pleier å knekke helt i kirken, for jeg blir så ufattelig rørt av musikk. Og sleng på to mennesker som skal si ja til hverandre, så har du oppskriften på ugly cry. Jeg kommer altså til å ha hovne øyne på absolutt alle bilder fra denne dagen, og det kommer jo til å bli flott - jeg som fra før har sånne øyne som forsvinner når jeg smiler.

Også har jeg enda ikke funnet ut hva jeg skal ha på meg! Valget står nemlig mellom to kjoler, og i følge Peter er det hipp som happ... Så jeg tror jeg blir nødt til å be dere om råd.

Så må jeg bare få si at det triveligste med sånne store bryllup, er at alle i den lille-store familien vår gleder seg skikkelig til å møtes! Jeg tror faktisk aldri jeg har vært på fest med verken kusiner, fettere, tanter eller onkler - og i alle fall ikke mamma og pappa! Så det blir knall, og sikkert litt rart :-)

Peter har dessuten sagt at han tror han kommer til å danse. Og Peter danser aldri..

Men før jeg begynner å glede meg skikkelig, må jeg komme i gang med talen. Og jeg krysser alt jeg har for at nervene ikke kommer krypende :-)

Beautiful wedding bouquet in hands of the bride
 

/ God fredag

Barnas høstfavoritter

/ Annonse

Hver høst minner meg fortsatt om skolestart, og hvor spennende det var å kjøpe inn bokbind, tomme kladdebøker og nye penner til pennalet. Men aller viktigst var selvfølgelig det man skulle ha på seg første skoledag!

For nytt antrekk måtte til, og det var veldig viktig at de nye klærne fikk ligge på vent til den store dagen. Sånn i ettertid kan det nesten sammenlignes med hvor høytidelig det er å skulle ta på seg bunaden på 17. mai ;-)

Nå er det enda et år igjen til vi har en skolestarter i hus - men høstgarderoben trenger definitivt påfyll hos barnehagebarn også. Og akkurat nå har Lindex alt man trenger til skole- eller barnehagestart!

Og hva er vel bedre enn å finne alt man trenger på ett sted, enten det er til solskinnsdager, regnværsdager, varme eller kalde høstdager? Lindex har alt, og plaggene finnes i størrelsene 86 til 170. Her er det med andre ord store muligheter for å finne nye favoritter til både små og store barn :-)

Bare se på alle disse godbitene!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En finstrikket bomullskjole blir med ett en prinsesse verdig med riktige accessoirer ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekk frynsene nederst på jeansen, da.. Smelt
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Caps må til på tøffe gutter :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vend venstre øre til for et "nope"..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... Eller venstre side av jakka for et "yup" ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når man har en Pappa som har bodd i Japan..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kjole med tyll - kan det bli bedre? Tips: Funker som nattkjole også, om den nektes å tas av.. ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Påfyllspause i skyggen..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mitt favorittantrekk! Jeansen er i tillegg så myk at jeg gjerne skulle hatt en selv...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gullskjørt og høstens ultimate favorittgenser :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Deilig med spreke farger til gutta også!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Miks og match - uendelig med muligheter :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gull funker dessuten til alt..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og denne jakka Love it!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Voksenstørrelse hadde ikke vært dumt! Hilsen misunnelig mamma ;-)
 

Det er ikke mange ukene til vi må fiske fram ullundertøyet igjen, og det gleder mitt hjerte å se de herlige fargene og spreke printene denne høsten! Her er det også miks og match som gjelder - og alt er såklart lov! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Helt forelska i ullstillongsen med dyremønster :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er altså så mye fint å velge mellom, og dette var bare noen av høstnyhetene! Alle våre favoritter og mye mer til, finner du hos Lindex :-)

/ Vi er klare for høsten

Hei og hallo, høstsmellen!

I dag morges våknet jeg av en liten fot i ansiktet, og lyden av plaskregn på taket. Soveromsvinduet sto på vidt gap, og det var rett og slett iskaldt på soverommet! Og for en frysepinne som meg, tok det ikke mange sekundene før høstsmellen sparket inn.

Peter er skikkelig lei av at jeg maser om at winter is coming høsten er på vei, men det er liksom sånn jeg får ut frustrasjonen min. I min verden skulle vi nemlig hatt sommer fra mars til oktober - og skikkelig kulde fra november til februar. Det ville vært akkurat nok kalde måneder til at vi kunne sette ordentlig pris på en lang sommer, og nok sommer til at vi var klare for skikkelig vinter i november!

Men sånn er det jo ikke, og her jeg sitter med ullsokker på bena, syns jeg i grunnen det er på sin plass å konkludere med at sommeren er passé. Jeg liker det ikke, men da er det desto viktigere å gjøre noe som funker - nemlig å liste opp alle de deilige tingene høsten har å by på!

Så værsågod, her kommer mine 10 grunner til at høsten er fin ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Høstvind - ikke fullt så glad i, faktisk.. ;-)

1. Frisk luft, høstsol og flotte farger

Det er jo noen uker igjen til de flotte høstfargene er på plass, men allerede nå kan man føle det friske draget i lufta. Selv om jeg hater å fryse, elsker jeg å trekke pusten dypt og kjenne lukten av høst! Den lave høstsola er helt spesiell, og så sant man ikke får den rett i fleisen når man kjører bil - får den meg til å sette ekstra stor pris på at sola skinner de dagene det ikke regner.
 

2. TV-premierer

Jeg ser ikke mye på TV lenger, men premierer hører definitivt høsten til! Dette var noe av det beste jeg visste da jeg var yngre, og før jeg fikk barn sprengte jeg serieopptaks-funksjonen på dekoderen i løpet av august. I år har jeg bestemt meg for å velge 1 serie å ha på opptak, og kremt.. Jeg hater thrillere, men når NRK kan friste med thrillerdrama der spesialetterforskeren spilles av en viss Mr. Oftebro... Hello 😍
 

3. Peiskos

Dette punktet trenger ingen forklaring, selv hunden vår elsker å ligge foran peisen og varme seg etter en tur i høstmørket! Dessuten er jeg superglad for å ha funnet meg en mann som om mulig setter enda mer pris på fyr i peisen enn meg selv :-)
 

4. Tedrikking

Her i huset hviler vannkokeren hele sommeren, og når høsten kommer tørkes den støv av før den gjøres klar til å brygge de herligste koppene med te. Ingenting er som å få tilbake varmen i kroppen fra rykende het drikke :-)
 

5. Lamper og telys

Selv om det er kjipt at det blir mørkere ute, så er det noe skikkelig koselig over å måtte ha på lysene inne igjen! Sammen med levende lys gjør det underverker for stemningen.
 

6. Fårikål

Jeg er såpass glad i Norges nasjonalrett, at dette er et av høstens store høydepunkt for meg. Peter er selvfølgelig ikke enig, og når jeg gir 10 av 10 på karakterskalaen, klarer han kun å strekke seg til en sterk 3'er.. Mens vi spiser fårikål, må vi gjenfortelle historien om da min gode venninne skulle servere denne utsøkte retten til kjæresten sin for første gang. Han er ikke norsk, og etter første biten la han ned bestikket, kikket på venninnen min med store øyne og sa: "This is.. Shit". Haha! Vi ler like godt av denne historien hver eneste gang den fortelles :-)
 

7. Støvletter

Dette har jeg likt helt siden jeg var liten! Hver høst fikk jeg nye støvletter, og det var så trivelig å traske rundt i nye sko. Da er man litt lei av sommerskoene og klar for noe nytt. Da jeg var liten var det i tillegg veldig viktig at støvlettene laget klikkelyd, men det må de ikke lenger ;-)
 

8. Skolestart-følelsen

Selv om det er mange år siden jeg gikk på skolen, blir jeg påvirket av alle skolestarterne rundt omkring. Det er som om høsten er spennende! Peter og jeg har diskutert dette, for han hatet skolestarten etter sommerferien, mens jeg likte den. Følelsen av tomme kladdebøker, nyspissede blyanter, nye fag, nye lærebøker, et helt nytt år - magisk! Peter derimot kan strekke seg til at det var gøy å se igjen kompisene sine etter en lang sommer, men that's it :-)
 

9. Mørke morgener og mørke kvelder

Yes, etter at jeg fikk barn ble faktisk dette punktet en skikkelig fordel! Mine barn er i alle fall lettere å få i seng om kvelden når det er mørkt ute, og de kan være tilbøyelige til å tro at det fortsatt er natten når de våkner grytidlig om morgenen. Det strider jo mot all fornuft å legge seg om kvelden når sola fortsatt henger høyt på himmelen :-)
 

10. Sofaprosjekter

Dette punktet er jeg tilbøyelig til å gi opp i år, men likevel ikke... For de siste 15 årene har jeg hvert eneste år satt i gang med et nytt sofaprosjekt - som oftest noe som innebærer strikkepinner og nytt garn. Problemet er bare at jeg aldri kommer i mål, så vi får se hvordan jeg løser dette i år. Jeg har fortsatt en liten genser på pinnene som jeg begynte på for tre år siden, og det er så kjedelig å fortsette på gammelt arbeid! Samtidig hadde det jo vært utrolig moro å bli ferdig, da..


 

Sånn, kjære høstsmell! Dette skal gå bra, det. Allerede nå takler jeg deg mye bedre シ

* Følg Konatil på Facebook *

Berre gjer da

Det er ganske nøyaktig 9 dager siden jeg kom hjem fra ferie og lurte på hva i all verden som hadde skjedd på vaskerommet mitt. Det så rett og slett ut som om noen hadde brutt seg inn og lagd et helsikkes kaos, før de hadde listet seg ut igjen uten å stjele noen verdens ting.

Men jeg trengte jo ikke mange sekunder med betenkningstid før jeg innså at jeg bare kunne skylde meg selv. Et vaskerom må holdes kontinuerlig i sjakk, på samme måte som en skittentøyskurv. Hviler man på sine laurbær, oppstår det trøbbel.

Dette hadde altså skjedd meg og mitt vaskerom (jeg sier mitt, for sånn er husarbeidsfordelingen her i huset) - og selv om jeg først trodde det var klær som lagde kaos, oppdaget jeg ganske kjapt at vaskerommet hadde blitt offer for panikkrydding.

Langt inni topplokket et sted, kunne jeg nemlig huske at jeg ved et par fire, fem anledninger så meg nødt til å stue bort noe rot som sto i gangen når vi fikk gjester. Å stue bort rot er aldri å anbefale.

Men i dag var det endelig dags! Mens Peter sparket fotball med ungene, kastet jeg meg rundt og gjorde det jeg måtte. I bakhodet hadde jeg mottoet til han treningsguruen på NRK: Berre gjer da.

Så jeg gjorde jeg det.


Ser gulvet vått ut, sier du? Pytt sann, det er bare nyvasket.. 😋
 

Jeg ryddet absolutt hele vaskerommet for ting, jeg svingte meg rundt med støvsugeren og kjørte på med vaskefilla. Og det må jeg bare få si, fy flate, det rommet har ikke sett så fint ut siden sommeren 2013, rett før vi flyttet inn!

Og nå som vaskerommet mitt er helt strøkent, må jeg jo få takke alle dere som var så snille og sendte meg støttende meldinger etter å ha sett rotet mitt - bare for å fortelle at jeg ikke var alene. At jeg skulle vite det var flere kaotiske vaskerom der ute, at jeg ikke måtte føle meg som en dårlig person selv om jeg ikke lenger kunne se gulvet der inne. Dere som sendte snapper av deres eget kaos, for å bevise at vi var flere i samme båt.

Men på grunn av dere, føler jeg det litt som min plikt å spre litt "berre gjer da"-power til alle dere som trenger det. Dere som i altfor lang tid har irritert dere over rotet på vaskerommet. Som kanskje trenger den lille "berre gjer da"-dytten som jeg trengte. Jeg lover dere, det er så innmari deilig når det er gjort, når gulvet skinner og klesvasken er sortert og alt er på stell!

Men... Så kom Peter tilbake med ungene, og ja. Jeg hadde riktignok rukket å tømme vaskerommet for ting og gjøre det skikkelig rent, men jeg måtte jo sette alle tingene et sted.

Så når jeg går inn på kjøkkenet nå, innser jeg at det kanskje gjenstår littebitt arbeid likevel...


 

Eller ganske mye arbeid, faktisk. Hadde et håp om å få sett den siste episoden av Game of Thrones i kveld, men kan vel bare si det sånn at jeg har annet å ta meg til. Berre gjer da.
 

/ Legg ikke ut på storrengjøring, med mindre du har god tid...

Et sånt øyeblikk

Sannsynligheten er veldig stor for at du ikke ser det samme som meg, på dette bildet :-)

For dette bildet viser ikke bare to søsken som nettopp har blitt overrasket med en togtur til Tønsberg på en helt vanlig søndag. Som akkurat har bestilt seg en matbit og noe å drikke, og som får tida til å gå ved å fotografere hverandre med fatterns kamera.

Nei, bildet symboliserer også noe helt annet, noe skikkelig fint.

Jeg satt på den andre siden av bordet og tok bilde av de to, mens vi ventet på maten vi hadde bestilt på restauranten. Stemningen var så fin, så fin at jeg plutselig fikk et "øyeblikk". Du vet et sånt øyeblikk der du bare føler deg veldig glad og tenker at livet smiler, og du blir så overveldet at du nesten får lyst til å gråte litt.

Og grunnen til det, var rett og slett at vi satt på en restaurant. Alle fire. Dette høres sikkert dumt ut i manges ører, men jeg er også helt sikker på at ganske mange forstår hva jeg mener.

Peter og jeg har nemlig aldri tatt med barna våre ut for å spise alene. Vi prøvde noen ganger sammen med besteforeldre da barna var små, men det fristet rett og slett ikke til gjentagelse. Å spise mat på restaurant med to barn som ikke har lyst til å sitte stille, er pyton. Det er stressende, lite koselig, ikke verdt det.

Derfor har vi droppet sånne ting. Det er ikke barnas skyld og det har ikke vært noe stort savn, det har bare blitt sånn. Og nettopp derfor betyr dette bildet så mye for meg. Derfor fikk jeg et øyeblikk.

For uten at vi har tenkt over det, har barna blitt så mye større at en spontantur til Tønsberg kan innebære restaurantbesøk og samtidig ende opp med å bli en sånn perfekt dag som tatt rett ut av et fotoalbum.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som jeg har skrevet om før, har Peter og jeg et ordtak vi bruker flittig når det herjer litt her hjemme. Når for eksempel tannpuss plutselig sidestilles med dommedag, når de nye sandalane ikke lenger kan brukes fordi de ikke løper fort nok, eller når smør på brødskiva er himmelsk på mandag og katastrofe på tirsdag.

Da ser vi på hverandre og sier "It will pass".

Og her er vi altså. Den litt stressende tiden med bleier og barnevogn og full galopp har passert, og nå kan vi plutselig ta med barna hvor som helst og gjøre hva som helst, og atpåtil få sånne øyeblikk.

Det føles ganske så magisk :-)
 

* Følg Konatil på Facebook *

TV or not TV?

Det nye soverommet er for lengst ferdig malt, og vi begynner å komme i orden - men akkurat nå står vi faktisk overfor et aldri så lite soveromsdilemma.. ;-)

For det nymalte rommet har allerede rukket å bli mitt nye favorittrom, jeg blir til og med glad hver gang jeg går forbi og titter inn, og det sier jo litt om hvor fornøyd jeg er med fargen på veggene!

Siden jeg sliter med beslutningsvegring, har jeg også bestemt meg for å gjøre soverommet helt ferdig mens det enda er "nytt". Kanskje blir jeg såpass gira av å få ting opp på veggene, at jeg blir inspirert til å ta resten av huset også ;-)

Men, det store spørsmålet inntil videre er noe helt annet enn hvilke bilder som skal opp på veggen, nemlig: Er det tommel opp eller ned for å ha TV på soverommet?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ledningen henger foreløpig på halv tolv..
 

Jeg har nemlig en sånn glup idé om at Peter og jeg kan bruke den gamle TV'n som sto i boden, til å sette på en film til ungene en tidlig lørdag eller søndag morgen når høsten kryper på.. Alle samlet i den store senga, foran TV'n - og på den måten kan Peter og jeg forhåpentligvis kjøpe oss litt ekstra sovetid.. Men funker sånt?

Jeg hadde TV på soverommet da jeg bodde i kollektiv for tretten år siden, og fikk etterhvert et litt ambivalent forhold til det. For det ble så fristende å legge seg på senga og glo.. Og spesielt vanskelig ble det å skru av TV'n om kvelden!

Men det var jo en litt annen tid, da. Ikke hadde jeg barn, og som oftest kunne jeg jo ta igjen den tapte søvnen dagen etter.

Jeg ser for meg at det er mange som fraråder TV på sengekanten - kanskje spesielt med tanke på søvnkvalitet. Nå var det jo ikke tanken min å se på TV på senga om kvelden, men når jeg tenker etter så høres det jo ikke feil ut å krype under dyna på en mørk høstkveld og sette på en episode av Game Of Thrones, heller..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ TV or not TV - erfaringer mottas med takk

Gift med Phil Dunphy

Jeg innser at det høres helt fjernt ut, men denne uka lærte Peter noe jeg tror kan komme til å redde ekteskapet vårt.

Og med "redde ekteskapet", mener jeg at han har knekt en kode som kommer til å gjøre forholdet vårt enda sterkere. For det han har lært, kommer vi til å benytte oss av begge to! Og jeg er faktisk overbevist om at det kommer til å løse veldig mange problemer i framtida.

Happy couple in love with painted smiley holding red heart
 

Kort fortalt dro Peter og jeg til byen med ungene rett etter barnehagen på mandag, for å handle både klær og mat. Det gikk forsåvidt greit, men jeg ble utrolig stresset da jeg skulle finne klær til lillesnuppa samtidig som hun svinset rundt blant alle klesstativene. Det var mye folk, og etter en stund var jeg helt utslitt. Magen skrek etter middag og jeg trakk et lettelsens sukk da vi endelig satt i bilen på vei hjem.

Peter hadde denne dagen bedt følgerne sine på Snapchat om å dele sine tørreste vitser, og spurte pent om jeg kunne lese opp noen av dem og legge dem ut på storyen hans. Jeg var egentlig ikke klar i det hele tatt, men tenkte at jeg fikk gjøre et forsøk.

Men etter fjerde forsøk ga jeg opp, enten ble jeg avbrutt underveis, eller så husket jeg bare halve vitsen og måtte begynne forfra. Vanligvis ville Peter blitt småirritert på meg, og bedt meg prøve én gang til; Ingenting å bli så stressa for, det er jo bare en snap. Nå var vi jo på vei hjem likevel, og snart ville middagen stå på bordet. Ta deg sammen, så går det så fint så.

Og denne måten å reagere på, irriterer meg noe så innmari! På samme måte som når jeg for eksempel sier til noen at jeg er livredd for å fly, og får til svar: "Neeeeeida, det er ikke noe å være redd for."

For frykten min er jo der, det er ikke sånn at jeg later som jeg er redd for å fly - og hadde det hjulpet å tenke "Neeeeeeida, det er ikke noe å være redd for", så hadde jeg jo bare gjort det..?

Peter og jeg har vært på COS-kurs på helsestasjonen, og lært at dersom et barn faller og slår seg, er det dummeste man gjør å prøve å avlede. Det er altså ikke riktig å plukke opp et barn som nettopp har slått kneet sitt, gå bort til vinduet, peke på en fugl og si: "Oi! Se på den fuglen, da! Den sitter på taket, den!"

Nei, barnet trenger å få ut gråten, det trenger en voksen som sier: "Det der skjønner jeg var vondt! Få se på kneet ditt, tror du vi må finne et plaster?"

Og akkurat denne taktikken brukte Peter for første gang på 6 år, i bilen på vei hjem, da jeg hadde falt sammen i bilsetet, og aller minst trengte den vanlige reaksjonen Peter pleier å servere meg. Han gikk for det totalt motsatte, og det virket som bare pokker'n!

Peter sa: - "Æh, drit i Snapchat, drit i telefonen. Det har ingenting å si. Vet du hva? Nå skjønner jeg at du er sliten. Jeg syns du var sterk som kom deg gjennom den handleturen, for den var sinnssykt stressende. Og du tok barna mye mer enn meg. Jeg tror faktisk hvem som helst hadde klikket i en sånn situasjon. Du er bra du, mamma."

Haleluja! Det var jo nøyaktig dette jeg trengte å høre! Som et barn som har slått kneet sitt, og ikke trenger å snakke om fuglen utenfor vinduet som sitter på taket - så trengte jeg å få bekreftelsen på at JA, det var ikke rart at jeg var sliten! Han forstod meg, han meg, og han sa jeg var bra for det!

Av alle steder hadde Peter plukket opp dette trikset i en episode av "Modern Family", hvor Phil Dunphy hadde lært denne taktikken og deretter testet den på kona si. Med stort hell, så klart ;-)

Og nå tenker jeg at dette er noe alle burde teste ut! Prøv det på kjæresten, på sjefen, kollegaen, sønnen, datteren, svigermor eller naboen. Hvis man havner i en setting der det kan være naturlig; kjør på med litt forståelse, da! Gi aksept istedenfor å pøse på med egne tanker og følelser.

Funker det ikke, så har du i alle fall prøvd - og funker det, så er det jo bare å fortsette ;-)


 

/ Takk ska'rru ha, Phil ;-)

Oldefar og gresshoppene

Barndomshjemmet mitt lå rett ved et stort jorde, og utsikten fra kjøkkenvinduet var som balsam for sjelen. Det var natur, stillhet og et og annet rådyr som strøk forbi.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men tidlig høst hvert eneste år, skjedde det samme: Gresshoppene tok over stillheten med deres utrolige konserter. Hundrevis av hanner som laget lyd ved å gnisse bena sine mot små tagger på lårene, og disse lydene kunne nesten ta pusten fra meg, særlig om kvelden.

Jeg lå i senga mi og hørte på den fascinerende lyden, mens jeg følte at høsten var i anmarsj.

I dag minner gresshoppene meg også på historien om Oldefar. For da Oldefar begynte å bli eldre, fikk han nedsatt hørsel. Den høyfrekvente lyden fra gresshoppene ble nok mindre og mindre hørbar for hvert år som gikk, og da noen en høstdag nevnte den lydsterke gresshoppekonserten som foregikk utenfor stuevinduet på gården hans, svarte han kjapt:

- "Gresshopper?! Nei, de ble utryddet for flere år sia, de."

Det er august nå, og insektene har startet konsertene sine. Og selv om august pleier å by på mange flotte sommerdager, er det allerede nå et kjøligere drag i lufta, et slags forvarsel om at den fine sommeren snart er ved veis ende. Høsten er fin, men jeg håper sommeren vil bli noen uker til.

Uansett får historien om Oldefar meg til å smile, for hvor utenkelig er det ikke at man en dag ikke lenger kommer til å høre gresshoppenes sang?

Men når den dagen kommer, skal jeg i alle fall ikke være lei meg - jeg skal tenke som Oldefar. Gresshopper? De ble utryddet for flere år siden, de :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/

Ikke i søpla, takk

På lista mi over ting jeg skal gjøre i løpet av de neste ukene, står punktet "Sortere klær". Det er altfor lenge siden jeg tok et røsk i mitt eget klesskap, og begge ungene har masse tøy som ikke passer lenger.

Og det fikk meg til å tenke på en ting jeg lærte i sommer, takket være en sak en av vennene mine på Facebook hadde delt. Jeg er helt sikker på at det er flere enn meg som ikke visste dette fra før!

Woman holding a huge pile of clothes

For i følge denne saken, er de ansatte i avfallssorteringsanleggene fortvilet over at du og jeg kaster klær som restavfall. De aller fleste av oss er flinke til å levere gjenbrukbare klær til UFF, Fretex, eller lignende - men det er verre med klær som er i dårlig stand.

Og klær, spesielt BH'er og korsetter, skaper visst masse trøbbel hver eneste dag i sorteringsanleggene, rett og slett fordi det henger seg fast. Anleggene må renses hyppig, og oppfordringen fra renovasjonsselskapene er klar: Lever absolutt alt tøy til gjenvinning, selv om det er ødelagt!

Dette var altså nytt for meg, jeg trodde nemlig hullete og slitte klær skulle i søpla... Men leverer man det til en returordning isteden, blir tøyet sortert i én av 200 kategorier (!) før det havner i riktig container - og slipper å sette seg fast i sorteringsanleggene. Dette sparer renovasjonsselskapene for ekstra utgifter - i tillegg er det bra for miljøet, for ødelagte klær kan nemlig gjenvinnes til andre ting! For eksempel til isolasjonsmaterialer i hus, og det er jo en fin tanke :-)

Her i huset er vi store tilhengere av "Arvekarusellen", og de fleste plagg sendes videre til en ny eier. Men enkelte plagg når også endestasjonen hos oss, og da er det jo fint å vite at en hullete og slitt genser ikke trenger å ende i bøtta fordi den ikke kan brukes som plagg lenger, men at den kan fortsette å varme kalde kropper som isolasjon :-)


Ikke hus-isolering riktig enda, inn i arvekarusellen med seg ;-)

 

/ Tommel opp for riktig sortering!

hits