september 2016

Sayonara September!

Her nerrafor går livet sin vante gang, selv om vi støtte på et ørlite problem i dag tidlig. Peter og jeg skulle på supermarkedet for å kjøpe frokost til en sulten flokk, klokka var 08.45 - og butikken som skulle åpnet kl 08.30 var fortsatt stengt. Vi regnet med at det er sånt som skjer her i Spania, så vi ble stående å vente litt. Etter en stund tuslet vi slukøret hjem, og det var jaggu bra, for butikken har vært stengt i hele dag! Mon tro om det er helligdag eller noe sånt? Vi finner ikke ut av det, men de fleste butikkene har holdt stengt i dag, så vi håper å få tak i noe mat i morgen, haha :-)

Men nå er det på tide med en oppsummering av høstmåneden september, for i morgen banker oktober på døra, og et lite tilbakeblikk er på sin plass :-)

 

SEPTEMBER

Beste kjøp

Sekken! Haha, jeg lover at dette blir siste gang jeg gnåler om sekken som jeg er så glad i, men sannheten er at jeg måtte kaste den gamle jeg hadde da vi kom hjem fra Spania sist. Den hadde rett og slett tatt kvelden - og glidelåsene ville verken opp eller ned. Så før vi skulle på tur igjen, måtte jeg kjøpe en ny. Den har mange praktiske lommer, og her om dagen ramlet det ut en lapp der det stod at det fulgte med garanti. Så viser det seg altså at det er 30 års garanti på den stakkars sekken! Haha, hva gir du meg?! Betyr ikke det at hvis sekken tar kvelden når jeg fyller 63 år, så har jeg fortsatt ett år på meg til å klage og få en ny? Hahaha, jeg får helt fnatt av den tanken :-D

 


Sekken <3

 

Fullførte prosjekt

Endelig kan jeg skrive: Stakittgjerdet! For en verkebyll det gjerdet vårt har vært det siste halve året.. Men nå er det kritthvitt og skinnende, uten grønne flekker og avskallet maling. Takket være fantastisk hjelp fra svigers. Jeg rullet tre ganger opp og ned, så kom svigermor og svigerfar og tok over. For noen folk :-)

 

Prosjekt som videreføres til neste måned

Maling av vegger i diverse rom. Nå er jo dette et prosjekt som foreløpig er i planleggingsfasen, men jeg begynner å få litt mer oversikt over farger og hvilke rom som skal prioriteres i høst. Jeg var egentlig lei av kontrast-vegger, men innser at jeg har såpass lyst på en mørk vegg bak TV'en at jeg må kjøre på. Peter vet det ikke enda, men han hadde tross alt sort TV-vegg da jeg ble kjent med ham.. Så håper litt maling går greit ;-)

 

Bilde som aldri havnet på bloggen

Hahaha! Off, dette ser ikke bra ut.. Men greia er at svigermor har ønsket seg vannpipe i lang tid, og har endelig fått det i gave. Men hun har ikke fått den til å virke, så det skulle liksom sønnen få til, da.. Og han bare: "I got this"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Gladeste øyeblikk

Tenkte først å skrive da jeg vurderte å klappe høyt i flysetet da vi landet på spansk jord - men svarer istedet den morgenen da jeg våknet med lillesnuppa i armkroken og kikket på klokka og oppdaget at den var 09.20. Halleluja, lever faktisk på det glade øyeblikket enda ;-)

 

Tristeste øyeblikk

Søndag kveld, da jeg kikket på klokka for å sjekke om det snart var tid for nedflyving, og oppdaget at vi hadde flydd i 38 minutter - og at det var tre timer igjen. Ikke sykt trist, men trist nok.

 

Peter-øyeblikk

Da Peter "bare skulle kjøpe seg en liten bok" på flyplassen, som det viste seg at han ikke hadde plass til i sin egen bag - og som jeg måtte drasse på resten av turen. Til slutt måtte jeg pakke om hele sekken og legge mursteinen i bunnen.. Takk, Pete :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Friskus

Denne måneden har vært helt kaotisk fra ende til annen, så jeg føler ikke jeg har hatt et eneste friskus-øyeblikk.. Teller smoothie til lunsj? Hehe ;-)

 

Daffus

Jeg liker å ha på Fitbiten på armen, og den vibrerer når jeg har gått 10.000 skritt. Enten går jeg for lite, eller så slurver den med tellingen.. Men nå vurderer jeg altså å justere det tallet ned litt, for den vibrerer jo nesten aldri :-/

 

Middagsrett

For å være ærlig husker jeg ikke hva vi drev med før vi dro på ferie.. Så jeg må nesten svare den fantastiske burgeren på strandkafeen vi pleier å spise på når vi er på stranda her nerrafor. Himmelske greier:

 

 

Yndlingssang

Første del av september: Röyksopp (feat. Susanne Sundfør) - Never Ever
Andre del av september: Kristian Kristiansen - Varm

 

Favoritt-blogginnlegg

Dette er jo flaut, men jeg klarer ikke bestemme meg! Først skrev jeg En søt historie om kjærlighet som handler om to stykker jeg tenker litt på hver eneste dag. Så skrev jeg om Mormor-ekspressen, en dame jeg er veldig glad i og som jeg prater med nesten hver dag. Så delte jeg bildene fra Den gang jeg ble ny, haha - og så postet jeg historien om Damen på toget som jeg møtte for mange år siden. Tror jeg bare konkluderer med at det har vært litt av en bloggmåned!

 

/ Takk for nå september - og velkommen oktober, håper du blir fin!

* Følg Konatil på Facebook *

Alle mann til knappene!

- "Hæ? Nå skjønner jeg ingenting..", mumlet en forvirret Peter fra kjøkkenet.

- "Hva skjer?", spurte jeg.

- "Nei.. Jeg vet ikke.. Men Se og Hør har tagget meg i noe greier på Instagram. Hva kan det være for noe? Jeg har jo aldri vært i Se og Hør.."

 

 

Altså, jeg kan jo ikke la være å skrive om dette! Jeg er jo den superstolte Konatil! For da Peter fikk beskjed om at han var en av de nominerte til prisen "Årets Blogger", stod jubelen i taket. Jeg tror ikke det er mulig å forstå hvor stort det er å være 1 av 10 møysommelig utvalgte kandidater til å vinne en sånn pris.

Jeg lever med denne mannen, jeg vet hvor mye han jobber for å produsere innlegg på innlegg, komme opp med ideer, knipse bilder, poste på Instagram og oppdatere Snapchat. Blogging er kanskje en veldig rar jobb, men det er sabla mye jobb - og den mannen har seriøst ikke hatt en eneste dag fri siden han startet å blogge på fulltid for flere år siden.

Vel, kanskje bortsett fra den gangen vi fikk hånd-, fot- og munnsyken i hus, og lå rett ut hele gjengen.. Men jeg tror vi alle kan forstå at det måtte en fridag til da:

 


Manglet bare reggisen, haha ;-)

 

De andre nominerte har nok heller ikke hatt en fridag de siste årene, men det er såvidt meg bekjent ingen av dem som har blogget på fulltid i to år samtidig som de har hatt to barn under fire år å bryne seg på hjemme. Det sier litt om kona hans den vanvittige ståpåviljen hans ;-)

Så hvis du ikke allerede har gjort det, blir jeg innmari glad hvis du vil kaste deg rundt og gi Pappahjerte en stemme på denne siden til Se og Hør.

Hadde det ikke vært for ham, ville ikke Konatil sett dagens lys - men hadde det ikke vært for Konatil, så ville vel sannsynligvis ikke pappahjertet startet å banke for fire år siden heller ;-)

 

/ Let's take this one home!

* Følg Stolte-kona på Facebook *

Sekken

Peter er en ganske tolerant mann sånn generelt, og det er ikke ofte han blir flau over meg. Men innimellom skjer det..

Jeg er jo ikke mor for ingenting, og når vi skal på utflukt her nerrafor, er det selvfølgelig ikke bare et par småting som skal være med. Jeg pakker gjerne med litt niste til barna dersom de plutselig blir sultne, vann til å slukke tørsten, et par fruktstenger til å kjøpe seg litt tid med, bleier, våtservietter, ekstra klesskift, solkrem, pastiller, solbriller, mobil og lommebok.

Peter derimot, skjønner ikke hvorfor vi trenger å ha med noe annet enn oss selv.

I tillegg til dette, har han pugget spansk siden vi var her sist. Jeg tror han blir litt stolt når kelneren ikke ser at vi er turister, og kommer med den spanske menyen - eller når de ansatte på butikken snakker spansk og ikke engelsk til oss..

Jeg skjønner jo alt dette. Men den sekken min.. Den er så himla praktisk!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Turist? Ehh.. No.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
El saco de la mama

 

Ålreit, så er det ingen som snakker spansk til meg her nede. Men jeg elsker den sekken! Den har massevis av deilige rom, egen lomme til laptop, skjulte sidelommer og kvalitetsglidelåser. Den har plass til både solkrem og vannflasker og våtservietter - alt en mamma trenger å ha med på tur.

Så får heller pappaen gå et par meter foran og være litt flau. For jeg vet han er takknemlig når noen plutselig har bruk for en liten brødskive eller en stor slurk med vann ;-)

 

/ Litt turist - men himla praktisk!

* Følg Kona med sekken på Facebook *

Soverekord og karma

Nå er vi litt av et syn her vi sitter, Peter og jeg i sofaen med hver vår Mac klint oppetter veggen for best mulig dekning fra routeren inne hos naboen, haha :-) Ting går litt tregere her nerrafor, men det er jo akkurat sånn det skal være!

I morges sov vi så lenge at jeg måtte klype meg i armen da jeg oppdaget at klokka var 09.20. Det har seriøst aldri skjedd før! Noensinne! Du vet når man får sovefjes etter å ha ligget på puta litt for lenge? Det våknet jeg med i dag. I tillegg var det ene øyet mitt enda mindre enn det andre, noe som blir ekstra ille når jeg har sovet for lite. (Og tydeligvis for mye)

Vi spiste frokost i rolig tempo, før vi ruslet en tur på stranda. Og der ble det skikkelig fart på sakene! Se bare hvor langt jeg har kommet på genseren med raglansfelling jeg skrev om for noen uker siden:

 

 

Jeg følte meg som en egoistisk mamma som satt og strikket på stranda, men de to små var opptatt i strandkanten med å vente på bølgene sammen med Farmor :-)

 

 

Og barnefar var opptatt med sitt...

 

 

 

 

I dag har jeg også måttet innse at karmaen ikke tar fri selv om man er på ferie. Jeg nevnte jo nudisten som hadde gått feil, i gårsdagens innlegg.. Og i dag hadde vi akkurat spist nydelige hjemmelagde hamburgere på favoritt-strandkafeen vår, da jeg lente meg mett og god tilbake i stolen og kikket ned mot stranda.

Der, midt i glaningen og uten så mye som et hint av diskresjon, sto en kliss naken og godt voksen mann. I bøyd positur, for å plukke opp en stein. Takk. Det ble ikke mye bedre av at kompisene hans sto rett ved siden av, med hendene i siden og utstyret hengende slapt til soling.

Men sånn bortsett fra det har det vært en fin dag!

 

/ Men det blir nok ikke pølser på en stund.. ;-)

* Følg Turistkona på Facebook *

God morgen! Hvor er jeg?

... akkurat det er jeg rimelig sikker på at lillesnuppa tenkte da hun våknet i morges.. Det siste hun husket var at øynene gled igjen i et bilsete på vei fra flyplassen i Malaga åtte timer tidligere - og nå satt hun ganske forfjamset i sengen og kikket seg rundt, med tidenes sovesveis :-)

 


"Hmm..? Dette var da litt annerledes enn utsikten hjemme i Larvik?"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Men ganske så fint, da!"

 

Men å våkne opp i en seng i Spania kan jo ikke bety annet enn at vi overlevde reisen! Flyturen gikk greit, selv om jeg var rimelig svett både her og der underveis. For å si det sånn var det ingen av oss som jublet da kabinpersonalet opplyste om tjue minutters forsinkelse..

Men lykken var stor da vi endelig landet på spansk jord og fikk hentet koffertene våre - og kunne trille rett ut til svigers som stod klare med ventende bil. For en luksus :-)

Klokka var nærmere 03.00 før hodet traff puta i natt, så i dag har vi vært rimelig slække i strikken. Såpass slækk at jeg måtte ta meg en nap på dagen sammen med lillesnuppa - og vi våknet begge to av at Peter stod i døråpningen og lurte på hvor lenge vi hadde tenkt til å ligge. Han hadde kommet for å hente oss, for resten av gjengen hadde nemlig vært på stranda i over to timer allerede, og de ventet veldig fordi det var langt over middagstid (!), haha..

Såpass borte vekk var jeg da jeg våknet, at jeg insisterte på at jeg fikk bli hjemme. Sol og strandtur fristet virkelig ikke der jeg lå under dyna i sovemodus i deilig aircondition-luft.. Men heldigvis ombestemte jeg meg. Jeg angret litt akkurat da jeg åpnet bildøra på parkeringsplassen på stranden og så rett inn i rompa på en mann som åpenbart ikke hadde fått med seg at nudist-stranden lå et par kilometer unna.. Men han ble heldigvis ikke værende så lenge.

Men jeg hadde altså helt glemt at stranda om ettermiddagen er helt fantastisk! Så da ble det heldigvis en herlig avslutning på en ellers ganske så daff dag :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Og i morgen venter en ny dag med nye sovesveiser <3

* Følg Turistkona på Facebook *

Flyskrekk og reisefeber

Herreminhatt som dagene flyr - i morgen skal vi på ferie! Det føles helt fjernt å skulle pakke kofferten igjen, for det virker som det bare er et par uker siden vi var på tur sist. Men i morgen suser vi altså avsted på en tidlig høstferie til Spania for å besøke svigers, for litt etterlengtet kvalitetstid med Famo og Faffa. Etter at vi flyttet fra Oslo ses vi ikke like ofte lenger - derfor setter vi ekstra stor pris på at de ber oss med på tur :-)

 


Min lille Señorita på spansk jord i mai

 

Men før vi kommer så langt, må det pakkes. Og organiseres. Og stresses. Og grues. For jeg er jo ikke videre glad i å fly, og jeg har dessverre ikke glemt hva jeg tenkte da jeg satt 30.000 fot over bakken med to utålmodige unger sist: Det blir veldig lenge til neste gang.

 


Snapchat reddet flyturen i mai.. ;-)

 

Og nå er det altså dags igjen, haha. Denne gangen har vi fikset pass i god tid, reiseforsikringen er dobbeltsjekket, ungene gleder seg vilt - og mor har skrevet pakkeliste og sortert sommerklær jevnt og trutt den siste uka. Så jeg er i alle fall forberedt, selv om gubben ikke kommer til å pakke sine ting før 15 minutter før avreise som vanlig ;-)

Dessuten fikk jeg svar på blodprøvene mine denne uka, og ikke skjønner jeg hva som har skjedd - men etter en hel sommer med mye sol og knasking av d-vitaminer, var nivåene i blodet mitt uendret siden februar! Hallo, hvordan er det mulig? Går d-vitaminene rett gjennom, eller hva? Så nå planlegger jeg en uke med intensiv solvitamin-jakt, for ikke søren om jeg skal møte høsten og mørketida med stusselige nivåer..

 


Eget soltak bør by på egne solingsmuligheter.. ;-)

 

Både gubben og jeg kommer selvsagt til å blogge for fullt selv om vi er i Spania, men vi er veldig spente på hvordan det ligger an med "internettsituasjonen".. Svigers spleiser nemlig på nett med naboen - og routeren står selvfølgelig i hans leilighet, bak en tykk murvegg. Da vi var der i mai hadde naboen heldigvis flyttet routeren oppå et skap - og signalene ble da litt bedre. Men fortsatt var det "sånn passe dekning på dagtid" - og "cirka ingen dekning på kveldstid". Så dette blir spennende..

Nå skal jeg bruke lørdagskvelden til å fylle kofferten, og mase litt på gubben om at han må få ut fingeren selv også ;-)

 

/ Håper vi hørs igjen etter flyturen - hvis ikke var det hyggelig så lenge det varte <3 Hilsen optimisten

* Følg Flyskrekk-kona på Facebook *

Minty Breeze og Deco Blue

Det er nesten litt komisk å tenke på, men da Peter og jeg var på visning for tre år siden, inspiserte vi huset med lupe. Åja, noen bobler i tapeten her ja? Ikke bra. En knust taklampe på vaskerommet? Veldig ikke bra. Denne knirken i parketten, da? Ai ai ai.. Og hva med vaniljefargen på veggene i gangen?

Vel, gjett hvem som kjøpte huset, og som fortsatt ikke har gjort noe med alle overflate-feilene, haha :-) Nå har vi til og med bodd oss såpass inn at vi ikke legger merke til dem lenger!

Det sies jo at vi nordmenn får lyst til å pusse opp når sommeren er over. For da kommer høsten, og da skal vi kose oss inne - og trangen for å få det fint rundt oss blir enda større. Og her sitter jeg og beundrer alle de familiene som gyver løs på oppussing med små barn i hus, for jeg blir skeptisk bare jeg får øye på malingsrulla i boden.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men jeg har så lyst til å kaste meg ut i det og få det fint! Det blåstripete kontoret til Peter skal egentlig gjøres om til soverom, og gangen kunne blitt så mye finere med en ny farge på veggene. I forrige uke hentet jeg noen fargeprøver for å få litt inspirasjon - og det er jo en hel jungel med nydelige farger der ute!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Det er jo ikke snakk om at jeg kommer til å klare å bestemme meg - men i høst skal det males! Foreløpig holder jeg en knapp på noe grønt.. Og noe blått.. Men så var det disse fine rosafargene også, da.. Hmm. Off.

 

/ Stay tuned - og tips meg gjerne om fine farger! :-)

* Følg Malekona på Facebook *

Å take det med ro i si eiga stove

Puh! Min høst som blogger på heltid er i gang for fullt, og den siste tiden har det vært i overkant hektisk hjemme hos familien Klonk. Vanligvis er det jo jeg som må be Peter om å puste med magen når det koker som verst, men nå er vi plutselig to stykker som flyr rundt hverandre her hjemme med pulsen i høygir og et hode som fylles opp av datoer og møter og samarbeid og mailer og telefoner.

Det gjør jo selvsagt ikke saken bedre at jeg faktisk har vært i mammaperm kontinuerlig siden 2012.. For jeg kjenner at det er en skikkelig overgang, og ikke minst veldig uvant for hodet å ha så mange ting å holde styr på samtidig. Misforstå meg rett, det er full jobb å være i mammaperm også, men ikke akkurat sånn superkrevende for hjernen ;-)

Man in paper bag on head showing with forefingers isolated on white background.
"Goggi-gia.. Goggi-gia.."

 

Jeg vet ikke om jeg skal ta det som et tegn, men på søndag kom VG-gutten på døra, og i avisa stod det en artikkel om stress. Jeg pleier egentlig ikke lese sånt, men denne gangen gjorde jeg det - og jaggu kom jeg over et par ting som fikk meg til å tenke litt.

I artikkelen hadde de nemlig intervjuet en stressforsker, som forklarte at døgnet for de aller fleste av oss består av en tredeling:

- Søvn
- Arbeid
- Rekreasjon

Dette høres jo veldig logisk ut, men så begynte jeg å gruble litt. For det er jo først når man ikke klarer å sette av nok tid til søvn og rekreasjon, at det blir fare på ferde. Da blir man enten syk eller så møter man veggen - eller begge deler. Og siden søvnen for de fleste småbarnsforeldre er litt så som så - må jo hemmeligheten ligge i rekreasjonen!

Så nå har jeg rett og slett begynt å være litt mer bevisst på hva som er rekreasjon for meg. Før tenkte jeg jo at det måtte innebære total stillhet og egentid eller gjerne et par timer i strekk foran TV'en på sofaen..

 


"Me-time" - av fantastiske @ab.bel på Instagram

 

Men nå har jeg bestemt meg for å vri det litt rundt. Jeg skal rett og slett bli flink til å samle opp så mye rekreasjon som mulig i løpet av dagen! For eksempel har jeg innsett at det å hente i barnehagen er skikkelig avkobling for både hode og kropp. Den gjensynsgleden i ansiktene til de to små, får meg til å smile bare jeg tenker på det.

Å snakke med mormor på telefonen, selv om jeg henger opp en klesvask samtidig - er også glede for hjernen. Eller å gå en tur med Teo, som ikke først og fremst er en arbeidsoppgave, men en herlig anledning til å strekke litt på beina og få seg litt frisk høstluft. Noe så lett som å sette på en skikkelig gladlåt mens man tar seg en liten pause - eller lese et blad mens man spiser lunsj - det skal faktisk ikke så mye mer til.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Se der ja.. En sånn stue som i det bladet kunne jo jeg tenkt meg også.. Drømme, drømme.."

 


Hørt den nyeste låta til Röyksopp og Susanne Sundfør, eller? Den heter egentlig "Never ever", men jeg kaller den bare "Recreation" :-P

 


Mest rekreasjon, og litt bæsj

 

Da jeg googlet rekreasjon for å finne en definisjon på ordet, fant jeg den søteste forklaringen jeg noensinne har sett på wikipedia, bare les dette:

"Eit omgrep som dekkjer dei tilstandane som gjer at eit menneske kjem seg til krefter i det daglege ved å frigjere seg frå dei daglege gjeremåla. (...) Det kan vere å sysselsetje seg med noko som pensar tankane vekk frå dei daglege tema, eller berre å kvile eller take det med ro i si eiga stove."

I går prøvde jeg forøvrig å tenke at det var rekreasjon å støvsuge også, men det skulle vise seg at det ikke funket å lure hjernen.. Så støvsugingen ble satt på jobb-kontoen, mens det å legge seg i rent og duftende sengetøy om kvelden derimot ;-)

 

/ Samle litt her, samle litt der!

* Følg Samlekona på Facebook *

Bleieskift på turbojenter

/ Sponset innlegg

Jeg føler nesten at jeg må komme med en unnskyldning. For da jentene i min første barselgruppe for fire år siden snakket om Up&Go-bleier som om det var en livsnødvendighet, forstod jeg virkelig ikke hva de mente. Vanlige bleier funket da som bare det? Hva var dette snakket om at barna ikke kunne ligge stille, og at ethvert bleieskift var en liten kamp?

Unnskyld, jenter. Nå forstår jeg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Ny bleie, sa du?!"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Then.. Catch me!!"

 

For mens eldstemann var av den bedagelige typen, ble lillesøster angivelig født på farten.. Bleieskiftene må skje i en fei, aller helst i fart - og ingen distraksjon i verden er interessant nok til at et helt skift kan fullføres på stellematta. Tro meg, jeg har prøvd det meste ;-)

Så fra å sverge til vanlige bleier, foretrekker vi nå helt klart buksebleier. For hvem vil vel kjempe seg gjennom et bleieskift på stellematten når det faktisk er mulig å gjøre det stående, på 1-2-3? Men da er det ekstra viktig at bleien har ordentlig passform og sitter som den skal.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg foretrekker å bruke Libero Touch om kvelden også, først og fremst fordi mykheten er helt unik - men også fordi lekkasjesikkerheten er utrolig viktig når man har en lang natt i pysjen foran seg. Blir det oppvåkninger i løpet av natten, så skal det i alle fall ikke måtte innebære skifting av sengetøy i mørket ;-)

Akkurat nå søker Libero bleietestere!

Libero vet at med barn i farta kan hva som helst skje, og at den viktigste testen er hverdagen. Derfor ønsker de nå å gjennomføre Nordens største bleietest på familiers virkelighet.

Og her trenger de din hjelp! Kjøp en pakke Libero Touch, og test hvordan bleien funker i hverdagen. Har du den i hus fra før, er det bare å svinge seg rundt, klikke seg inn på Libero sine nettsider og svare på de enkle spørsmålene med en gang. Da er du dessuten med i trekningen om 3 måneders forbruk av Libero Touch i valgfri størrelse! En heldig vinner trekkes hver uke i hele kampanjeperioden.

I noen utvalgte Meny-butikker finner du dessuten prøvepakker med Libero Touch buksebleier i størrelse 5. Sjekk hvilken som er din nærmeste butikk her.

 

 

Jeg syns forøvrig vi skal vurdere å lage en egen gruppe for oss som er eksperter på å skifte bleie i fart. For det er et eget fagfelt, som altså er umulig å forstå dersom man har bedagelige barn ;-)

Prøv Libero Touch og svar på noen enkle spørsmål her!

 

/ Lykke til!

* Følg Libero på Facebook *

Damen på toget

Jeg samler på historier. En kompis sa til meg en gang at han syns det var så slitsomt å gå sammen med meg ute, fordi jeg har en tendens til å tiltrekke meg skravlete mennesker. Jeg lo det bort, men av en eller annen grunn støter jeg altså ofte på trivelige folk som forteller meg historier. Og jeg elsker det!

Da jeg skrev innlegget "Savne litt" i går - kom jeg til å tenke på en dame jeg møtte på toget for mange år siden. Samtalen vi hadde satte skikkelig spor, og det er sikkert derfor jeg husker den så godt. Og det var altså noe i teksten jeg skrev i går som minnet meg på denne damen og togturen til Oslo.

 

 

Vi skal over fem år tilbake i tid. Jeg satt på toget på vei hjem, da det kom på en eldre dame i Tønsberg. Hun satte seg ned ved siden av meg, og vi begynte å prate.

Etter en liten stund spurte hun hvor jeg skulle, og jeg fortalte at jeg var på vei hjem til kjæresten min. At vi nettopp hadde flyttet sammen og at jeg gledet meg til å se ham igjen.

"Er du lykkelig?", spurte damen.

Jeg husker jeg ble litt satt ut, for det er veldig sjeldent man får det spørsmålet. Særlig av folk man nettopp har møtt..

Jeg nikket og smilte, mens jeg hele tiden følte at hun hadde noe på hjertet. Jeg ble nødt til å spørre tilbake. Var hun gift? Og det spørsmålet ble starten på en lang historie som jeg aldri kommer til å glemme.

For hun hadde vært gift, med den store kjærligheten. Jeg så at hun mente det, for ingen klarer å bløffe det milde draget man får over øynene når man snakker om noen man virkelig elsker. De hadde kjent hverandre helt siden de var ungdom, de giftet seg da begge var tjue og de hadde fått to flotte døtre sammen.

De levde et godt og trygt liv sammen, fortalte hun. Men så hadde alt tatt en brå vending. En dag hadde mannen fått hjertestans. Hun var rimelig ordknapp rundt akkurat det, annet enn at det hadde skjedd på hytta og at livet ikke stod til å redde. Jeg holdt pusten mens toget suste videre.

En hel verden hadde gått i tusen knas. Når man får kjenne på kroppen at det bare er én skjør, liten bokstav som skiller mellom lykke og ulykke. Den første tiden hadde hun fortrengt. Dagene gikk, men hun var ikke tilstede. Jeg husker jeg lurte på om jeg skulle si at hun ikke trengte å dele dette med meg. Men samtidig var det som om hun ønsket å lette hjertet sitt litt. Så jeg sa ingenting.

De to døtrene ble trøsten hennes. For hva skulle hun gjøre? Legge seg ned og dø hun også? Det var jo ikke et alternativ.

"Men vet du hva det rareste var?", smilte damen sørgmodig. "Vet du hva jeg savnet mest? Alle tingene mannen min bestandig gjorde, som pleide å irritere vettet av meg! Plystringen hans. Skoene han satte fra seg rett på innsiden av døra. Jakka hans som alltid hang over den ene kjøkkenstolen, som om han bare nektet å bruke knaggrekken i gangen. At han satte fra seg kaffekoppen sin på de utenkeligste steder. Hva gir du meg?! Alle de irriterende tingene! Tenk om jeg hadde visst at det var det jeg kom til å savne mest."

Da vi gikk av på Nationaltheateret begge to, ga vi hverandre en lang klem.

Men den samtalen.. Jeg tror hun forstod at ordene hennes hadde brent seg fast i minnet mitt. Jeg lurer så på hvor damen er i dag. Om det var en mening med at hun skulle sette seg ned ved siden av akkurat meg.

Kanskje har historien hennes fått meg til å tenke annerledes på livet? For den setter meg alltid litt ut når jeg blir minnet på den. Hvor lite som skiller lykke og ulykke, og alle disse tingene man tar for gitt, som plutselig bare kan bli revet vekk. Det er både veldig skummelt og veldig fint. Vi trenger i blant å bli minnet på at man må sette pris på det man har og de man er glad i <3

 


Ingen sier det bedre enn diktfyren Trygve Skaug, en av mine favoritter på Instagram (@trygveskaug)

 

/ Livet er her og nå <3

* Følg Konatil på Facebook *

Savne litt

Da jeg var liten overnattet jeg ofte hos besteforeldrene mine. Jeg var så heldig å vokse opp med to sett besteforeldre, og jeg husker jeg sov over rett som det var.

Jeg hadde det som plommen i egget mens jeg var på overnatting, problemet var bare at jeg syns det var så forferdelig trist når Mamma og Pappa skulle dra. Så når jeg gråt mine modige tårer idet bilen deres rullet avsted, sa Farmor eller Mormor bestandig: "Det er godt å komme vekk fra Mamma litt."

Og denne setningen gikk på repeat fra meg resten av oppholdet. I starten hulket jeg det gjennom tårer, og etterhvert mumlet jeg det med et smil - bare for å bekrefte at jeg hadde det bra, haha :-)

 


Ei som syns det var trivelig å komme seg vekk fra mamma litt, og plukke noen blomster med Farfar <3

 

Jeg kan jo ikke si at jeg har kjent på den samme typen savn siden jeg var liten, men jeg må innrømme at jeg syns det er litt kjipt når Peter er bortreist. Da han og fireåringen reiste på en liten helgetur i går, kjente jeg på en slags lettelse akkurat idet de suste avsted. For Peter liker jo å være litt sent ute, så når han først kommer seg ut døra, forlater han huset i bombardert tilstand. Han roter en hel masse, røsker med seg det han trenger, også må jeg rydde opp resten senere.

Så da tenker jeg bestandig at nå skal det jaggu bli godt med litt pusterom! Rydde litt, få litt orden, og slippe å irritere seg over noe som helst en liten stund. Men så får jeg ryddet, så går det noen timer, også begynner huset å føles tomt. Så tenker jeg at okei, det er jo kanskje ikke så ille at han roter litt, da. Han rydder jo de gangene jeg sier at nå blir han bare nødt. Eller.. Roter han egentlig så mye, da? Jeg er jo et lite rotehue selv, egentlig.. Og det viktigste er jo tross alt bare at han og sønnen vår kommer seg trygt hjem igjen.

Så blir jeg gående å kjenne på savnet, da. Og angre på at jeg irriterte meg over litt rot. Selv om de bare skal være borte én natt, så føles huset plutselig så stort.

Men de kom seg heldigvis trygt hjem igjen, og det er det eneste som betyr noe. Jeg kan i alle fall ikke klage.. Selv om alt er nøyaktig som det pleier igjen ;-)

 


Jeg tror de har begynt å pakke ut litt, da.. Hvertfall nesten.. ;-)

 

/ Det er godt å komme vekk fra gubben litt <3

* Følg Konahans på Facebook *

Grønn energi-smoothie

Nå er det lenge siden jeg har skrevet om smoothie, men jeg er fortsatt like avhengig! Jeg lager smoothie hver eneste dag, selv om tidspunktet på dagen varierer i forhold til hva som står på dagsplanen. Smoothie til kvelds er nemlig like godt som til lunsj :-)

Siden flere har etterlyst en ny oppskrift, og spesielt den grønne varianten - kommer den grønne energi-favoritten her!

 

 

Dette er en stor oppskrift til 4 porsjoner, så hvis du har en mindre blender eller ikke ønsker en så stor porsjon, er det bare å halvere mengden. Du trenger:

 

- 3 kvaster grønnkål (Skylles godt, og fjern den tjukke stilken. Grønnkål kan helt ypperlig fryses ned, da vasker du den godt, fjerner stilken, og putter i pose. Som frossen smaker den veldig lite)
- 2 store håndfuller spinat
- En dæsj yoghurt/tjukkmjølk/biola (Jeg bruker det jeg har i hus, denne gangen ble det et lite yoghurtbeger med bringebær)
- 1/2 boks kokosmelk (Spar den andre halvparten til ny smoothie i morgen ;-)
- 3-4 ss kokosmasse (Kommer an på hvor glad du er i kokos, setter en nydelig smak)
- 1 liter vann (Begynn med 7 dl og se an konsistensen. Mindre vann gjør smoothien mer slush-aktig, men blenderen må jobbe mer)
- Litt vaniljepulver (Kan sløyfes)
- En bit fersk ingefær (Kan sløyfes)
- Frossen frukt (i denne grønne varianten bruker jeg smoothie-blandingen med banan, ananas, mango og melon fra Rema 1000, den trenger ikke kokes først)

Mengden frossen frukt kommer helt an på hvor søt du ønsker smoothien, jeg prøver alltid å tenke at jeg skal ha minst 60% grønt. Jo mer frukt, jo bedre liker barna den - men det viktigste er å lure i dem (eller deg selv) så mye grønnkål og spinat som mulig. Et tips er å begynne med litt ekstra frukt, sånn at man venner seg til smaken. Så kan du heller trappe opp grønnkål/spinat etterhvert (prøv gjerne frossen brokkoli også), og finne ut hvor grensen for smaksløkene går.

 

 

 

 

/ Om nom nom!

* Følg Smoothie-kona på Facebook *

Sølepytter og rosa negler

I dag morges forsvant gutta boys ut døra, klare for en liten helgetur til Sverige. Og igjen på trappa stod jentene girls - med en hel dag foran seg!

Helgedagene har blitt viktigere enn noensinne etter at snuppelura begynte i barnehagen i august. Stort sett finner vi jo på ting hele familien når alle har fri, så i dag har vi virkelig fått litt kvalitetstid sammen, bare hun og jeg.

For min del er hemmeligheten bak sånne dager å sette av tid. Ikke stresse, men heller la ting foregå litt mer på premissene til den minste. Så i dag tok vi oss god tid til å plaske og søle litt mens vi var ute på tur! Sølepytter var noe av det artigste jeg visste om da jeg var liten, så det minner jeg meg selv på når mamma-hjernen umiddelbart begynner å tenke på ekstra klesvask og gris og søl ;-)

 

 

Vi spiste lang frokost og lagde smoothie til lunsj, og etter en liten hvil dro vi på besøk til Mommo og Besse. Men jeg er rimelig sikker på hva dagens høydepunkt ble.. For jentene girls er jo ikke jenter for ingenting :-)

 

 

Oh yes. Den lille frøkna har nemlig sendt meg noen lange blikk de siste gangene jeg har tatt på neglelakk, og protestert kraftig når jeg har gjemt unna de små neglelakk-flaskene. Derfor fant jeg ut at det var på tide at hun fikk sin egen, og som forventet ble det gledeshyl og full ekstase da jeg spurte om vi skulle prøve den på med en gang.

Og etterpå..

 


..Var det selvsagt mammas tur ;-)

 


En pitteliten korrigering på egen tommel, bare..

 


Ferdig! :-P

 

Det stolte ansiktet til den lille frøkna da hun fikk lakke mine negler fingre, stod nok i stil med det lettede ansiktet mitt, da det viste seg at den barnevennlige neglelakken faktisk var 100% vannbasert - og lot seg fjerne med en klut, akkurat som den hyggelige damen i butikken lovet..

Og som for å presisere hvor ålreit dagen i dag har vært, nektet den lille frøkna å ta kvelden før klokken var 21.27. Hvilket igjen betyr at det blir grytidlig på'n i morgen tidlig. Men det får være greit. For dagen i dag har vært topp :-)

 

/ God lørdagskveld! :-)

* Følg Mammahjerte på Facebook *

Strikke-fail

Hver høst får jeg ånden over meg. Den kommer krypende i takt med at kveldene blir mørkere - og gjør at jeg får skikkelig lyst til å krølle meg sammen under pleddet i sofaen og strikke!

Denne uka skjedde det igjen da jeg fant et bilde av en hjemmestrikket oversized genser som er så hot for tida. Problemet er bare at jeg kun kan strikke glattstrikk, og så fort det dukker opp fremmedord i oppskriften er jeg i trøbbel. Men etter litt leting fant jeg en oppskrift på en genser som var "helt super for nybegynnere".

Jeg rotet fram de gamle strikkepinnene mine for å se om jeg hadde pinne-størrelsen som stod i oppskriften, og der ramlet det plutselig ut et påbegynt lite strikkeprosjekt som jeg helt hadde glemt..

 

 

Innerst i nøtta kan jeg såvidt erindre at det var en liten genser jeg begynte på for nøyaktig to år siden, høsten jeg var høygravid med lillesnuppa. Jeg husker faktisk at jeg var såpass glup at jeg ikke valgte størrelse "baby", men gikk for str "ett år". Da hadde jeg jo i alle fall nok tid til å fullføre prosjektet i god tid før babyen skulle feire sin ettårsdag.. Vel.

Ikke bare er prosjektet på laaangt nær ferdig, men ettåringen fyller straks to.

Men på samme måte som jeg er helt nødt til å avslutte bøker jeg har begynt å lese, innser jeg jo nå at jeg ikke kan hoppe på et nytt prosjekt med en oversized genser til meg selv, før jeg har fått ferdig den lille genseren til lillesnuppa. Derfor bestemte jeg meg for å rekke opp hele sulamitten, og begynne på nytt. I en større størrelse.

 

 

Å legge opp 159 masker på en rundpinne gikk lett som en lek. Men så begynte selve oppskriften, og da innså jeg kjapt at både det ene og det andre har gått i glemmeboka. 10 runder med 2 vridd rett og 1 vrang. Jeg husker ikke hvordan man gjør noen av delene.

I kveld hadde jeg lovet gubben litt fri i sofaen med litt TV-titting, og jeg så for meg at jeg kunne akkompagnere med den trivelige lyden av strikkepinner i aksjon. Men jeg innser at det isteden kommer til å bli full konsentrasjon med instruksjonsvideo på mobilen og tunga rett i munnen:

 

 

 

Og som om ikke dette var nok, oppdaget jeg nettopp følgende i oppskriften: "Genseren strikkes nedenfra og opp, med klassisk raglanfelling". Ragla-hva-for-no? Denne genseren kommer sannsynligvis aldri til å bli ferdig..

 

/ Ikke skjønner jeg hvordan det kan finnes folk som kan strikke og se på TV samtidig ;-)

* Følg Strikkekona på Facebook *

Hei sveis!

Hurra! De siste ukene har jeg hatt nedtelling, og i dag var det endelig klart for et særdeles etterlengtet frisørbesøk! Endelig skulle all grublingen ta slutt: Bare fikse litt på etterveksten og stusse de slitte tuppene - eller skulle jeg være så vill og gæren at jeg ble mørkhåret igjen..?

 

 

De siste fem årene har jeg ikke akkurat løpt ned dørene hos frisøren min Kristina. Den ene gangen i året jeg har entret salongen med striper som er gulere enn sola og med en ettervekst som streifer ørene, har Kristina bare satt hendene i siden og ristet oppgitt på hodet når hun har oppdaget meg. Etterfulgt av et dønn ærlig:

- "Fy f.. Nå var det bra du kom!"

Jeg har blitt flinkere til å prioritere håret mitt de siste to årene, problemet er bare at jeg aldri klarer å bestemme meg. Hvert eneste år vil jeg bli blond når det nærmer seg vår - og hver eneste høst er jeg lei de lyse fjonene, og vil bli brunette igjen.

Så i dag valgte jeg å følge rutinen. Nå er det jo ingenting som kan toppe den prostituerte Märtha Louise-looken jeg fikk for ti år siden, men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med litt forandring! :-)

 

 

/ Sminken får jeg ta en annen dag.. ;-)

* Følg Brunetten på Facebook *

Den gangen jeg ble ny

Vi holder på å rydde i boden, og i dag fikk jeg endelig somlet meg til å gå gjennom innholdet i den store posen med papirer fra nitten pil og bue. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan den posen har overlevd så lenge - men til mitt forsvar har den ligget hjemme på jenterommet mesteparten av tida. Det er vel ingen som rydder i gamle papirer på jenterommet så lenge man ikke må.. Tror jeg.

Oppi posen fant jeg blant annet den gamle meldingsboken min ("Christina må stå over gym i dag, hun tråkket over i går og har vondt i ankelen"), mappen med naturfagsforsøk fra ungdomsskolen (kast) og gamle kjærlighetsbrev fra barneskoletiden (ikke kast). Men i den samme posen fant jeg også et gammelt blad jeg ikke har sett på ti år, men som jeg med en gang dro kjensel på.

Det bladet hadde jeg spart på fordi jeg var med i det selv. Og ganske riktig, på side 47 lyste denne lille blidfisen mot meg:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Oh yes. Dette var "før-bildet", hvilket selvfølgelig betyr at jeg var med i den forferdelige "Bli ny"-spalten! Ja, jeg sier forferdelige, for selv om det var litt av en opplevelse, så burde jeg jo forstått tegninga allerede da vi skulle knipse før-bildet, haha..

Jeg fikk selvsagt beskjed om å møte uten sminke, og luggen min hadde jeg satt opp i en spenne. Spennen ble selvfølgelig tatt ut, før fotografen beordret assistenten til å ta litt vann i den bølgete luggen sånn at det skulle se ut som jeg hadde fett hår. Jeg ble helt fnisete og slet veldig med å holde meg alvorlig, men det er ikke rom for å smile på et før-bilde. Derfor ble det knipset og knipset helt til de fikk et som ble perfekt.

Bildet over ble helt perfekt.

Deretter startet et fem timers maraton med hår, sminke og prøving av klær. Dere kjenner meg jo såpass nå, at dere vet at sminke ikke står på prioriteringslisten min. Derfor sa jeg fra om dette på forhånd, at "litt lett sminke er sikkert mer enn nok for meg, altså.."

Men hvem var vel jeg til å legge føringer hos ekspertene.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Permanent. Frekk sminke. Dramatisk øyensminke. Der har du jo Konatil i et nøttskall!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For å sitere min kjære mann: "Før-bildet ser ut som et mug shot, og på etterbildet ser du ut som en prostituert Märtha Louise"

 

/ Jeg ble ny, da! ;-)

* Følg Blidfisen på Facebook *

Peter Brødhue

Peter. Min kjære mann, en gjennomført snill og god fyr med et hjerte av gull. Og litt distré. Nei unnskyld.. Veldig distré.

I dag fikk jeg nesten hakeslepp. Vi satt i bilen på vei til Oslo, da Peter spurte om jeg kunne sjekke om han hadde fått noen kommentarer på morgeninnlegget sitt på bloggen. Jeg hadde ikke fått med meg at han hadde postet noe innlegg engang, så jeg trykket meg kjapt inn på Pappahjerte for å se hva han hadde skrevet om.

Jeg kjente jeg ble helt klam i hendene, for der lyste innlegget "CHRISTINA BRØDHUE" mot meg med store bokstaver. Jeg skummet kjapt gjennom innlegget som viste seg å handle om at Peter hadde blitt lovet ferskt brød i dag, men at en bakebolle med tørre brød-ingredienser var det som møtte ham på kjøkkenbenken i dag morges.

 


Sjekk frokostbildet til høyre, hahaha ;-)

 

Jeg la fra meg mobilen i bilsetet, og kikket bort på Peter. Han hadde øynene på veien, men satt med et fornøyd glis om munnen.

- "Ja?!", humret han, "Ferskt brød, du liksom! Og du kaller meg distré..? Hahaha!"

Jeg visste faktisk ikke om jeg skulle le eller gråte. For i går kveld, ryddet Peter og jeg på kjøkkenet mens vi prøvde å legge en plan for den kommende uka. Mens vi pratet litt fram og tilbake, kom jeg plutselig på at jeg skulle bake brød, så jeg begynte å ta frem ingrediensene jeg trengte til brøddeigen.

Peter stoppet opp, og spurte hvorfor jeg dro fram ting når vi egentlig holdt på å rydde, så jeg forklarte at jeg bare skulle blande alle de tørre ingrediensene kjapt, fordi jeg ikke kom til å rekke å gjøre det morgenen etter:

- "Jeg blander alt det tørre sammen nå, også venter jeg med å tilsette vann til i morgen tidlig. Da kan jeg nemlig bare helle vannet oppi før vi reiser til Oslo på morgenen, også kan deigen bare stå og godgjøre seg på benken mens vi er borte! Så steker jeg brødene på kvelden."

- "Jøss, det var smart!", svarte Peter.

Så.. Vel. En ting er å glemme det. En annen ting er å skrive et helt blogginnlegg om det, uten at det ringer ei eneste bjelle!

Den eneste fordelen med å være veldig distré, er at man blir skikkelig overrasket når det relativt tørre frokostbrødet plutselig blir til saftig kveldsbrød med brunost ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Heldigvis er han snill og god med et hjerte av gull.. ;-)

* Følg Konahans på Facebook *

50 spørsmål

1. Hvor gammel er du?
34 år

2. Føler du deg ung eller gammel for alderen?
Ung ;-)

3. Hva ville du bli da du var liten?
Frisør

 

 

4. Hvor mange søsken har du?
En lillesøster.

5. Hvem har du vært sammen med minst to timer i dag?
Peter og de to barna (Altså de tre barna, hahaha)

6. Hvor høy er du?
159,5 cm

7. Hvem ringte du sist?
Pappa, ringer alltid ham når jeg lurer på et eller annet :-)

8. Hvem ringte deg sist?
Mormor :-)

9. Hva slags ringelyd har du på telefonen?
Haha, den heter "Levan Polka", fant den på Zedge.

10. Hva stod det i den siste sms'en du mottok?
Den var fra tante: "Åh hjelp.. Hun er tøff <3 God søndag!" (Hun får nemlig noia av at datteren min elsker å klatre, så jeg pleier å knipse et bilde in action og sende henne i blant, bare for å være hyggelig, hihi)

11. Hva liker du best - å ringe eller sende sms?
Det er uten tvil lettest å få tak i meg via sms.. Hvis jeg skal snakke i telefonen skal det helst være stille rundt meg, og det er det stort sett aldri :-)

 

 

12. Hva er ditt favorittsted?
Hjemme! Jeg stortrives i huset sammen med den lille familien min.

13. Hvilket sted liker du minst?
Å være på hytta om vinteren.. Når man er vant til å være der om sommeren, blir jeg ekstra var på hvor kaldt og guffent det er på vinterstid!

14. Når så du moren din sist?
På fredag, hun og pappa passet barna mens Peter og jeg var i et møte.

15. Hva drikker du helst til frokost?
Før frokost drikker jeg et stort glass vann, så drikker jeg en stor kopp kaffe sammen med frokosten.

16. Eier du dyrbare smykker?
Nei.. Bare forlovelsesringen.

17. Når snakket du sist med en fremmed?
Et par uker siden, en tvillingmamma stoppet meg på butikken og sa at hun elsket bloggen min. Sjukt trivelig :-)

18. Hva hører du på akkurat nå?
Bikkja som snorker <3

19. Hva har du alltid i vesken?
Hva har jeg ikke i veska..? Lommebok, lypsyl og skrivebok er alltid med.

20. Er foreldrene dine gift eller skilt?
De er gift, still going strong etter å ha vært kjærester siden mamma var 14 og pappa 18! Hvor kult er ikke det :-)

 

 

21. Når står du opp i hverdagen?
Når lillesnuppa våkner.. Det varierer mellom 05.15 og 07.00. Med andre ord litt lotto-stemning hver eneste morgen, haha..

22. Når står du opp i helgene?
Se svaret rett over..

23. Sover du på en spesiell side?
Før i tida sov jeg bestandig på venstre side, men under begge svangerskapene slet jeg veldig med vena-cava-syndrom, og kunne virkelig ikke ligge på ryggen. Mulig det må ha satt noen spor, for nå sovner jeg kun hvis jeg ligger på ryggen.

24. Hva kan holde deg våken om natta?
Ungene, og Peter som går i søvne. Men sånn inni hodet, er det bekymringer dersom barna eller hunden er syke. Det kan ta knekken på en hvilken som helst natt med søvn..

25. Hva var det siste du spiste?
Kjøttdeig og spaghetti og salat med fetaost.

26. Hva var det siste du drakk?
Et stort glass vann.

27. Har du noen gang vært forelsket?
Ja, mange ganger! Men forhåpentligvis har jeg funnet den siste i rekken nå, da ;-)

28. Hvor mange steder har du bodd?
4 steder i Larvik, 4 steder i Oslo.

29. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
En liten rød leketelefon, brukt til å ringe "Mommo" og "Besse" og "Tate" og "Okkle" <3

 

 

30. Fortell noe du aldri har fortalt kjæresten din?
Hmm.. For mange år siden jobbet jeg sammen med en gutt som bestandig hadde veldig hastverk med å komme seg hjem fra jobb. Etter noen uker fortalte han meg at han hadde ti minutter å komme seg hjem på, for han satt på åpen soning.. Da han hadde bursdag viste det seg at han skulle feire den mutters alene, så jeg dro på overaskelsesbesøk med sushi og gave. Det må ha vært en av de koseligste bursdagene jeg har vært i! Det var litt spesielt å måtte fylle ut besøksskjema og bli sjekket opp mot politiets strafferegister da jeg kom, men vi lo resten av kvelden fordi det viste seg at jubilanten for lenge siden hadde bestemt seg for aldri å spise sushi - og dessuten hadde han aldri lest en hel bok før. Gjett hva jeg hadde kjøpt i gave.. Haha!

31. Hva har du hatt av kjæledyr?
Hamsteren Trine, katten Pjusken og hunden Teo <3

32. Når er Norge på sitt beste?
I mai!

33. Hva er drømmejobben din?
Jeg drømmejobber hver dag! :-)

34. Når var du i kirken sist?
På bursdagen min. Farmors begravelse :-(

35. Hvor drar du når du er trist?
Stort sett blir jeg hjemme når jeg trist, for der er som oftest Peter med en god klem.

36. Favorittfarge?
Oi. Den har alltid vært grønn, men akkurat nå planlegger jeg å male en del vegger (sorry Peter) her hjemme, og sikler på både blått og rosa.. Elsker farger!

37. Hva var det siste du kjøpte?
Haha, det var denne "lille" planten. Jeg skulle bare ha noe grønt, men endte opp med å kjøpe den største planta jeg fant - 30 cm høyere enn meg selv. Dama i kassa lo godt da jeg kom valsende, det må ha vært litt av et syn.

 

 

38. Hvilken bok leste du sist?
Det må ha vært Stoner av John Williams. Leste den mens jeg ammet lillesnuppa høsten 2014..

39. Kan du bytte olje på bilen?
Nei. Men jeg kan sjekke olja, altså..

40. Har du noen gang vært i kontakt med politiet?
Nei. Ikke annet enn da jeg skulle i bursdagen til han jeg skrev om over, haha :-)

41. Hva ønsker du deg mest akkurat nå?
En tryllemaskin som kunne tryllet bort november, januar, februar, mars og april. Jeg gleder meg til jul, men orker ikke tanken på de lange månedene med snø og frysepinne-tid som ligger foran oss! Brrrr!

42. Har du tatoveringer?
Nei, men det har vært nære på et par ganger. Veldig glad jeg droppet det, for motivene var nok ikke spesielt gjennomtenkt..

43. Hvilken øyenfarge har du?
Grønn

44. Hvem er din favoritt på snap?
Egentlig varierer det fra uke til uke, men Makeupmalin har tronet øverst de siste månedene. Da hun snappet om at det hadde blitt slutt mellom henne og "Verdens beste Erlend" satt jeg og gråt som et lite barn. Herregud som jeg digger den dama.

45. Hva gruer du deg til?
Den dagen barna flytter ut..

46. Hva gleder du deg til?
Å gifte meg med Peter :-)

47. Hva var det siste du skriblet ned på et papir?
"Kjøpe hundemat"

48. Hva var det siste du grublet på?
Hmm, ikke akkurat noe alvorlig, men jeg skal (endelig) til frisøren til uka, og klarer ikke bestemme meg for om jeg skal forbli blond eller farge det mørkt igjen? Hjøøølp!

 

 

49. Hva er det siste du skal huske å gjøre i kveld før du legger deg?
Bortsett fra å pusse tenner, så skal jeg blande ferdig ingrediensene til det supersaftige speltbrødet som jeg tenkte å steke i morgen! Nam nam! (Hvis du ikke har testet det ut, så finner du oppskriften her)

50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget?
Da skal jeg fortsette å rydde i boden! Hurra :-)

 

/ God søndagskveld fra det innerste roterommet hos familien Klonk :-)

* Følg Spørsmålsdronninga på Facebook *

Ikke følg meg på instagram

Jeg husker fortsatt den dagen Peter rundet 10.000 følgere på Instagram. Det begynner riktignok å bli en stund siden, men jeg husker at han hadde gledet seg i flere uker. Og i dag oppdaget jeg at jeg er der selv! Herreminhatt!

I skrivende stund har jeg 9999 følgere - og er det bare meg, eller er det tallet helt magisk?! Jeg har alltid tenkt at runde tall er det store, men nå innser jeg at 9999 er både mystisk og spennende og fullt av forventning! Hvem blir nummer 10.000? Og når skjer det..? I dag? I morgen? Om en uke..?

 

 

Ti tusen følgere - det er jo helt galskap! Men dette betyr jo også at dersom jeg får 1 følger til, så blir jeg en sånn k-person. Ikke lenger 9999, men 10k. Og det vet jeg ikke om jeg er helt klar for, altså. 10k? Det er jo så mye koseligere med 9999!

Så nå skal jeg ta kvelden, og nyte k-ens fravær bittelittegranne til :-)

 

/ 9999. Love it :-)

* Følg Tallnerden på Facebook *

Mormors datatrøbbel

I går kveld følte jeg at jeg måtte tipse Mormor om blogginnlegget jeg hadde skrevet om henne. Så jeg sendte en melding.

 

 

Jeg ringte henne, for å høre hva som var i veien. Og det viste seg at "internetten" var borte. Etter det som må ha vært nærmere tretti minutter med min klønete datasupport, sukket Mormor at dette fikk vi bare blåse i.

- "Jammen..", protesterte jeg, "Kan vi ikke bare prøve én gang til? Hva står det når du trykker på Wifi?"

- "Jenta mi", lo Mormor, "Vi lar det ligge! Det er sent, vi trenger ikke sitte med dette nå."

- "Jammen.. Du må inn og lese på bloggen! Jeg har skrevet om deg i dag!"

- "Om meg?!", kom det overrasket.

- "Ja, jeg har skrevet et innlegg om hvor snill du er som pusset vinduene mine! Kan du ikke bare prøve å trykke på wifi en gang til?"

Men til tross for flere minutter med klønete forklaringer, fant vi ikke ut av det - og sånn hadde det seg altså at innlegget om Mormor gikk selve hovedpersonen hus forbi. Så mens hun satt og strikket i sofaen i går kveld, strømmet det inn med tusenvis av lesere og fine kommentarer som hun gikk glipp av.

Men tidlig i morges tikket det endelig inn en rørt og hyggelig melding. Da hadde Mormor fått lest innlegget, for da var internetten plutselig tilbake :-)

 

/ Mormor - kanskje best på vinduer ;-)

* Følg Datasupport på Facebook *

Mormor-ekspressen

- "Hva driver du med i dag da?", spurte jeg mormor i telefonen.

- "Nei, nå holder jeg på å pusse vinduer! De var altså såå møkkete.."

- "Off, ikke snakk", svarte jeg, "vinduene våre skulle jeg pusset for flere uker siden.. Men det er så tiltak!"

- "Ja, men det går fort bare jeg kommer i gang!", fortsatte mormor, "Og når jeg er ferdig skal jeg en kjapp tur til byen. Kan jeg stikke oppom dere på vei hjem, med noen ferske rundstykker?"

Jeg kaller henne bare for rivjernet. Hun klarer rett og slett ikke sitte stille, og når hun først sitter i ro, er det med strikkepinnene i hendene - eller med en duk som skal broderes. Jeg fatter ikke hvor hun får energien sin fra.

Vi prater ofte sammen på telefonen. Hun er ikke så glad i å sende meldinger, derfor slår hun heller på tråden - og ingenting er koseligere enn det. Vi har bestandig hatt god kontakt - faktisk gikk jeg rett hjem fra skolen, kastet meg over hustelefonen og ringte henne da jeg fikk "det månedlige" for første gang som fjortenåring. Vi har ledd mye av det i ettertid, haha :-)

 


Mormor og jeg på fisketur for veldig mange år siden

 

Mormor liker å ha orden i sakene, og hjemme hos oss er det som kjent ikke like god orden.. Men selv om det er mormor som har lært meg at "leker ikke er rot", så mistenker jeg at hun må lukke øynene litt iblant når hun er på besøk. Hun sier aldri noe, men jeg tror hun klør litt i fingrene ;-)

I går kom hun altså innom med ferske rundstykker, og takket ja til en kopp kaffe på verandaen.

- "Hadde ikke sola stått så rett på akkurat nå, så kunne jeg dratt over vinduene dine, Christina! Men det er ikke smart å vaske vinduer i sterkt sollys.."

Jeg svarte at ærlig talt, det skulle hun få slippe, de vinduene skal jeg få vasket selv. Det står på lista, det er bare så mye annet jeg må ordne først. Dessuten.. Så kan de vel ikke bli noe særlig skitnere nå.. Så en gang i løpet av høsten, kanskje.

Men så, i går kveld, satt ungene og jeg og så på barne-tv i sofaen. Plutselig hørte jeg en bil rulle over grusen foran huset. Jeg tittet ut vinduet, og så mormor sprette ut av bilen. Jøss, to besøk på en dag? Hadde hun glemt noe?

Det banket på døra, og inn stakk et lyst hode:

- "Hei, det er bare meg igjen! Nå har sola gått ned, er det greit at jeg vasker de vinduene nå?"

 

 

 

Så her sitter jeg - en travel og rotete småbarnsmor med nypussede vinduer.

Verdens heldigste, rotete småbarnsmor <3

 

/ Glad i deg, Mormor!

* Følg barnebarnet på Facebook *

Det fantastiske løk-trikset

Nå som vi er godt i gang med høysesongen for snørr, hosting og basilusker på alle kanter - er det på tide å dra frem kjerringrådet over alle kjerringråd, nemlig det fantastiske løk-trikset!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I januar skrev jeg nemlig om et tips jeg ramlet over, i innlegget "Seriøst - en løk?!". Kort fortalt begynte det hele med at eldstemann var på andre dagen med en kraftig forkjølelse, og hosten hans ble bare verre og verre. Særlig mot kvelden og om natta dro det seg til, og etter at guttungen hadde sovnet en kveld - satt Peter og jeg i stua og hørte på den ene hostekula etter den andre fra gutterommet.

Derfor bestemte jeg meg for å google. Det måtte da finnes et eller annet kjerringråd der ute? Og vips, etter 0,82 sekunder lyste det første tipset mot meg:

"Del en gul løk og legg den på en tallerken på nattbordet."

Jeg humret for meg selv, før jeg scrollet videre. Men siden alle andre tips innebar å oppsøke lege, bestemte jeg meg for å høre med Peter hva han tenkte om løken. Og, ja.. La oss bare gjøre en lang historie kort: Peter så på meg som om jeg kom fra en annen planet OG hadde valset inn i huset hans som en fremmed før jeg hadde tatt meg til rette i sofaen hans.

Men hva hadde jeg egentlig å tape på å dele en stakkars gul løk og legge den på rommet til den lille sjuklingen..? Så jeg bare gjorde det.

Og det virket. Etter få minutter var tørrhosten totalt forduftet - og verken Peter eller jeg trodde våre egne ører. Vi kvalitetssikret trikset tre kvelder på rad, og det funket som bare det, gang på gang. Etter den oppdagelsen har jeg bestandig gul løk liggende i kjøleskapet!

I går kveld la jeg ut noen snapper på mystory, der jeg viste hvordan jeg skar opp en løk i to, delte den i fire - og plasserte den på soverommet til den hostende sjuklingen.

 

 

Og for å si det mildt; det regelrett haglet inn med snapper og meldinger fra mine trofaste følgere. Hva i alle dager skulle løken være godt for? Hvorfor brukte jeg løk? Vil ikke rommet stinke? Hjelper det? Hvorfor hjelper det?

Jeg hadde ikke sjans til å svare alle, derfor klasker jeg like godt til med en spørsmål- og svar-runde her og nå på bloggen isteden :-)

Hvor setter du skåla med løk?
Svar: Hos eldstemann som sover i stor seng, pleier jeg å plassere skåla helt nederst ved fotenden etter at han har sovnet. Når jeg legger meg for kvelden litt senere, flytter jeg den ned på gulvet eller oppå kommoden sånn at den ikke står i veien. Det viktigste er at skåla ikke plasseres for nære hodet, for løken har jo de samme egenskapene som når man skjærer den på fjøla. Sterke saker :-)

Vil ikke løken tørke ut?
Svar: Jo, den tørker ut, derfor vet jeg mange sverger til å ha litt vann i skåla - ikke sånn at det dekker løken, men bare litt i bunnen. Jeg pleier å droppe vannet, for jeg syns den holder seg fersk akkurat lenge nok til at det funker hele natten. Men hvis du har litt vann i skåla, regner jeg med du kan bruke den samme løken påfølgende natt. Da deler du den bare opp i mindre biter, sånn at den får nye "ferske" snitt-overflater med nye cellevegger som brytes ned.

Vil ikke rommet stinke løk?
Svar: Jo. Det er umulig å dra nytte av løkens egenskaper uten å få med lukta på kjøpet dessverre. Pass på at løken er så fersk som mulig, jeg prøvde en løk som må ha vært smågammel en gang, og lukten var rett og slett motbydelig. Det beste er nok å snike løken inn etter at den som hoster har sovnet, så hvis du ikke takler lukten kan jo dette være et tips dersom du har noen som kan hjelpe deg ;-)

Kan vinduet stå åpent?
Svar: Ja, men sørg for at det ikke er gjennomtrekk i rommet. Målet er at løk-lukten spres i rommet og blir værende - men jeg pleier alltid å ha vinduet på gløtt, og plasserer heller løken på den andre siden av rommet.

Hvorfor virker ikke løktrikset på alle?
Svar: Det vet jeg ikke, men dette trikset virker først og fremst mot tørrhoste. Det er den samme kjemiske reaksjonen som fremkaller tårer i øyene når vi kutter løk, som oppstår i respirasjonsorganene når vi puster inn løk-gassen. Og slimhoste, astma, og andre lungeproblemer trenger muligens annen type behandling enn "mer fukt" for å oppleve bedring? (Jeg har ikke peiling, men jeg tar meg den frihet å synse litt :-)

Virker det bare på barn?
Svar: Nei :-) Prøv det på gubben eller kjerringa også - etter at de har sovnet!

Er det bare gul løk som virker - eller kan man prøve med rødløk også?
Svar: Jeg har bare prøvd med gul løk, og har fått miksede tilbakemeldinger fra andre som har prøvd rødløk. Antar at siden rødløken er mildere, så vil effekten også oppleves som litt dårligere.

 

Fortsett å teste ut det fantastiske løk-trikset - og tips familie, venner og bekjente som du vet lengter etter en natt uten hosting! Det skader ikke, og er uansett verdt et forsøk! Lykke til, og god bedring til alle små og store hostere der ute <3

 

/ Host, host så får du en.. løk :-)

Les også: Derfor funker løktrikset

Mine små grønne fingre

Ikke vet jeg hvordan jeg fikk det til, men i dag klarte jeg faktisk å holde et øye med de to små apekattene mine - samtidig som jeg fikk fresha opp litt på trappa vår! Jeg elsker å plante blomster i slutten av mai, og jeg elsker å jakte planter som tåler litt kaldere temperaturer om høsten.

For tiden har jeg helt dilla på grønne buskevekster, så da jeg snoket rundt på hagesenteret, tenkte jeg først at jeg ville kjøre en ren grønn linje i år. Kanskje med litt hvit lyng..

 

 

Men så klarte jeg ikke la være, så jeg skeiet ut med en skikkelig fargeklatt ;-)

 

 

 

Den største potta hadde sett bedre dager, så jeg kjøpte rett og slett en sprayboks med matt svartfarge på Biltema, og sprayet den svart på 1-2-3. Liker at pottene er litt forskjellige, og den kurvvarianten syns jeg fortsatt er søt - selv om den er noen år gammel :-)

Det beste med å gjøre det litt pent på utsiden av døra, er at Peter syns det er så ålreit. Han bryr seg jo egentlig ikke en dritt om sånt, men når han først ser at jeg drar på meg plante-hanskene mine, så gir han meg liksom det takknemlige blikket. Det blikket som sier: "Takk for at du gjør dette, jeg gir egentlig blanke i blomster - men jeg ser jo at det blir litt koseligere her.."

Sjekket snapstoryen hans nå i kveld, og syns jo teksten var rimelig søt da:

 

 

Men så oppdaget jeg at han i tillegg hadde lagt ut en snap der han filmet meg da jeg hadde glemt at jeg ikke har spenst, og tenkte jeg skulle hoppe en halvmeter - henge i lufta, og få kroken inn på det lille opphenget i taket. Da var han ikke særlig søt lenger.

 

 

Men blomstene ble fine, da :-)

 

/ Note to self: Trene mer på spensthopp :-P

* Følg plantekona på Facebook *

En søt historie om kjærlighet

Noen ganger tar livet en uventet vending. Denne lille historien handler om at man iblant bare trenger en bitteliten dytt av en bitteliten hjelper, for å få ting til å skje :-)

 

 

Vi skal tre år tilbake i tid. Det var den første dagen i oktober, og ved kjøkkenbordet mitt satt Pål med en kopp kaffe foran seg. Sønnen min var ett og et halvt år på den tiden, og svinset rundt gjesten vår som om det var julenissen selv som satt der. Unger har det med å elske Pål.

Pål og jeg har kjent hverandre siden videregående, og han er en sånn fyr som alle blir glad i. Han er en sånn fyr som husket bursdagen min lenge før facebook kom, og som sørget for å holde kontakten den perioden jeg var syk og ikke klarte det selv.

Denne oktoberdagen var det over to år siden vi hadde møttes sist, og vi hadde naturlig nok mange tråder å nøste opp i. Jeg hadde blitt mamma siden sist, og Pål hadde ganske nylig blitt singel etter et åtte år langt forhold. Han forsikret meg om at han hadde det bra, og at han begynte å komme i orden med sitt nye liv som singel i egen leilighet.

Vi ble sittende å snakke om kjærligheten, om hvordan ting har en tendens til å ta uventede vendinger. Om lange forhold som man tror er det riktige, men som viser seg å være feil likevel. Så lo vi litt av hvor fort det hadde gått i svingene med Peter og meg, at jeg ble gravid bare seks måneder etter at vi traff hverandre for første gang - men hvor riktig ting føles når man treffer den rette.

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor, men hele tiden Pål var her, hadde jeg en sånn gryende liten tanke i bakhodet. Den startet da Pål snakket om sine drømmer for framtida, og den nektet simpelthen å slippe taket. Det føltes nemlig som om jeg hadde hørt alt sammen før, men den gangen hadde det kommet fra min gode barndomsvenninne Janne.

Pål og Janne hadde aldri møtt hverandre før, og siden Pål var relativt nysingel og Janne var på husjakt med typen sin - så måtte jeg jo bare innse at hjernen min hadde spilt meg et puss..

Månedene gikk, og Pål og jeg holdt kontakten. Han var fortsatt singel, jobben tok mer og mer av hans tid, og som håndballtrener på fritiden ble det lite tid til overs. Jeg snakket jevnlig med Janne også, og en dag kunne hun fortelle at det var slutt mellom henne og kjæresten. Janne var rimelig knust, og jeg kunne jo ikke fortelle henne at jeg hadde en mulig kandidat klar - til den dagen hun kom til å forstå at eksen ikke var drømmeprinsen likevel..

Så jeg lot det gå et helt år. Janne var på beina igjen for lengst, og i en sms hintet jeg frampå om hun kanskje kunne være klar for en blind date en dag.. Hvis det passet, liksom.. Hun ble helt lattermild, og svarte at det sikkert ikke kunne skade. Derfor bestemte jeg meg for å høre med Pål om han hadde tid til å stille opp på en date. For min skyld. Jeg startet meldingen med litt uskyldig fisking..

 


"Haha det er bra. Støtter fjerde beste årstid! Hvordan går det med håndballen? Og viktigere: kjærligheten??"

 

Jeg var superspent mens jeg ventet på svar, og bannet høyt da det viste seg at han var rimelig happy fordi han var på dater'n med ei jente akkurat nå. Og at han hadde ganske trua. Jeg svarte at jeg selvsagt var glad på hans vegne og at jeg håpet det ordnet seg for dem - men egentlig ville jeg jo bare fortelle ham at han måtte be daten ryke og reise ;-)

Månedene gikk, og plutselig viste det seg at Pål var fri og frank igjen. Jeg hadde såvidt nevnt til Janne for noen uker sider at jeg hadde en kompis som jeg trodde kunne være en bra match, så jeg bestemte meg for å gå rett på sak:

 


"Hei snuppa, åssen er formen? Er du på beina igjen?
Har ikke spurt Pål enda, men er du klar for en kaffe-blind-date med ham en dag det passer eller?
Må lissom bare få ut av hodet om dere er match eller ei ;-)"

 

Men da hadde Janne selvfølgelig truffet en kar som hun hadde vært på date med et par ganger, så timingen var liksom ikke helt optimal. Da tenkte jeg at får det være greit! Nå får Kirsten Giftekniv pakke snippesken sin og rulle inn årene sine i samme slengen. Dette ble rett og slett for dumt.

Jeg begynte til og med å tvile på mine egne betraktninger, hvorfor i alle dager hadde jeg tenkt at Janne og Pål kunne bli en match? To mennesker som aldri hadde møtt hverandre, men som jeg skulle tvinge sammen på en klein blind date bare fordi jeg syns de hadde samme verdier og snakket likt om framtida? Haha!

Men pokker'n altså. Jeg fikk jo ikke ro i sjela heller! Skulle jeg la det ligge, eller skulle jeg fortsette å trekke i trådene..?

Jeg ble nødt til å ta et valg, og da det i våres viste seg at Pål og daten ikke hadde vært noen match likevel, kastet jeg meg over telefonen til Janne. Jeg bare måtte. Hvordan står det til på kjærlighetsfronten om dagen? Er det stille, sier du? Han karen du traff et par ganger var ikke noe kjæresteemne likevel..? Ooookei.. Jo, nå skal du høre her..

Deretter kontaktet jeg Pål, og sa at nå får du sende Janne en melding. Ikke noe men, bare gjør det. Om ikke for noe annet, så gjør det for min skyld! Jeg holder på å bli gal!

10 mai 2016, klokken 15.48 sendte Pål en melding til Janne.

Og resten... er historie <3

 


Kjærstepar i gamledar <3

 

/ Den bittelille hjelperen har endelig fått ro i sjela ;-)

* Følg Konatil på Facebook *

Når gubben bare forsvinner

Med to små apekatter å holde styr på, kan det noen dager ta en liten evighet å hente i barnehagen. Klær og eiendeler skal tas med, barn skal oppsøkes og overtales om å bli med hjem, venner skal sies ha det til og koser skal deles ut. Noen ganger går det raskt og greit, andre dager kan det ta betydelig lenger tid.

Og innimellom skjer det også helt uforutsette ting som legger enda mer tid på klokka...

 


Gjensynsglede og god stemning!

 

I går dro Peter og jeg sammen for å hente, og Peter føyk rundt på den andre siden for å lokalisere fireåringen. Jeg gikk inn for å sjekke hylla for skittentøy og eventuelle beskjeder, og da jeg kom ut igjen hadde fireåringen funnet lillesøster, og de var begge på vei ned til porten.

Jeg tok dem igjen, og vi ble stående å le og tulle litt med bukselommene til storebror, fordi de var proppfulle av steiner og andre fine skatter som skulle være med hjem.

Minuttene gikk, og etterhvert begynte jeg å lure litt. Hvor i alle dager ble det av Peter? Nei, ingen av barna hadde sett pappa. Vi ble stående en stund til, men ingen Peter noe sted. Til slutt fant jeg ut at jeg fikk ta med barna rundt på den andre siden, og se om vi fikk øye på ham der. Sannsynligvis stod han og snakket med en av de ansatte.. Men da vi rundet hjørnet var det fortsatt ingen pappa i sikte.

Hadde han gått inn for å sjekke hylla til lillesøster? Vi åpnet døra til avdelingen, og stakk hodene våre inn. En liten gutt kom svinsende mot oss:

- "Hei! Leter dere etter pappaen deres? Han er der inne!"

Hæ? Der inne? Gutten pekte mot det lille puterommet borte i hjørnet - så vi tok av oss på beina før vi tasset bort, alle tre. Jeg lukket opp døra, og der fikk jeg se..

 

 

/ Hvile litt her, sove litt der.. :-)

* Følg Konatil på Facebook *

hits