hits

september 2017

Skriften p veggen

P torsdag begynte jeg bli lei av se p den tomme tavla jeg hang opp p veggen tidligere i uka. Planen var jo sklart skrive et eller annet morsomt p den, problemet var bare at jeg var helt tom for ideer.

Men mens jeg satt der og grublet, kom jeg plutselig p at jeg hadde glemt noe.. For jeg er jo s heldig at jeg faktisk har et personlig google-maskineri i lomma til enhver tid! Lurer jeg p noe, kan jeg bare sprre flgerne mine p Snapchat - der fr jeg nemlig bestandig svar :-)

Som tenkt, s gjort - jeg utlyste rett og slett en liten konkurranse. Hva skal jeg skrive p den lille tavla?


 

Vinnerforslaget blir belnnet med en liten premie i posten - og responsen lot ikke vente p seg! De siste to dagene har jeg humret meg gjennom det ene gode forslaget etter det andre, faktisk kom det inn s mange at jeg bare rakk sjekke halvparten.

Det kom inn veldig mange hysterisk artige ordtak og livsmotto, men siden tavla er ganske liten, ble mange av dem litt i lengste laget. Og siden jeg ikke er godt til tegne, mtte alle tegneforslag dessverre ogs forkastes.

Men forslaget som stakk av med seieren, var kort, konsist og tatt veldig p kornet - og jeg elsket det umddelbart! And the winner is:


😂
 

Min humor, men kanskje ikke Peters ;-)
Les innlegget hans: Ukas krangel: Passiv aggressiv strikkekamp

/ En strikk - Et strikk

10 viktige doregler

Her i huset har vi doregler. Viktige doregler.


Licensed from: cookelma / yayimages.com
 

N har jeg ikke byttet livsledsager snn veldig mange ganger i mitt liv, men nok ganger til at jeg vet det er et veldig stort steg flytte sammen. For samtidig som det er viktig ikke endre hverandre som personer, s er det ikke til komme bort fra at man blir ndt til mtes p halvveien p enkelte ting.

Og en av de frste tingene Peter forklarte meg da jeg flyttet inn i leiligheten hans, var overraskende nok: "Her lukker vi dolokket fr vi trekker ned".

Helt rlig hadde jeg hatt et ganske avslappet forhold til dolokk fram til jeg mtte Peter. Men det var noe med mten han sa det p, som gjorde at jeg skjnte at dette var viktig. Og det er det jo faktisk! S da begynte jeg gjre det selv ogs.

Men snn bortsett fra denne dolokk-regelen, har ikke Peter kommet med andre befalinger. Det m vel bety at alle de andre doreglene i huset, er mine ;-)
 

1. Lukk dra

Dette punktet skled helt ut da vi fikk barn, jeg tisser i alle fall alltid med dra pen. Men skal du ordentlig p do, lukk dra. Er du alene hjemme med barn er det selvflgelig unntakstilstand ;-)
 

2. Lukk dolokket fr du trekker ned

Som allerede nevnt, dette er viktig - spesielt om man har vrt ordentlig p do. Ingen grunn til g i detaljer, men det handler om bakterier. Mye bakterier. Bare lukk lokket.
 

3. Sjekk om dobrsten trengs

Gltt forsiktig p lokket etter at du har trukket ned, for se om en runde med dobrsten er ndvendig. Bruk den, ikke la det bli opp til nestemann.
 

4. Lufting

Er det behov for lufting, sett opp vinduet eller f p vifta. Ikke lp ut og lukk igjen dra i en fart - eller la dra st oppe snn at luftingen skjer ut i resten av boligen. Huttetu.
 

5. Hndvask

Viktig. VIKTIG. V I K T I G.
 

6. Tomt for dopapir

Tar du siste trket, og du ikke har tid til hente nye ruller - sett den tomme dorullen opp lokket! S unngr du at nestemann havner i papir-knipa. La meg bare si det snn at enkelte i denne husstanden ikke praktiserer dette tipset. Til andres fortvilelse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

7. Kun tre ting

Det er kun tre ting som skal i do. De to penbare - pluss dopapir! Ikke vtservietter, bomullpads, q-tips, bleier etc. Og ikke matrester! Jeg trodde man skulle kaste flytende matrester i do da jeg var yngre, men dette er jo bare deilig mat for kloakkrottene. Dessuten kan matrester inneholde mye fett, som fester seg p rrveggene.
 

8. Hemoroider

Svigermor jobber som operasjonssykepleier, og hun har lrt meg at scrolle p telefonen mens man sitter p do, gjr at man glemmer tiden og blir sittende for lenge. Og sitter man for lenge, kan det fort bli en liten hemoroide-fest der bak. S gjr det du skal, dra p deg buksa igjen, vask hendene - og om du fler du trenger litt mer egentid, sett deg p dolokket og scroll videre ;-)
 

9. Dorull-kvalitet

Invester i dopapir som fles som dopapir, og ikke avispapir. Dette henger som oftest sammen med pris, s styr unna de billigste variantene. Been there, done that.
 

10. Dorull-pfyll

Ser du at det nrmer seg slutten p den siste dorullen, gjr det jeg anser vre en av husholdningens aller viktigste arbeidsoppgaver: Fyll p! ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Ogs skal selvflgelig dorullen henge med papiret ut. God fredag folkens

Vi visste ikke en pkk

I gr var Peter og jeg p mimrer'n. Vi begynte tenke p hva i all verden vi drev med fr vi fikk barn, hvordan s hverdagen egentlig ut da? Eller, vr gravide hverdag, for vre helt nyaktig - for vi rakk jo faktisk ikke ha s mye hverdag fr vi plutselig en dag oppdaget at 2 skulle bli 3.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Mens vi mimret, kom vi plutselig p at Peter pleide ha faste spillkvelder med guttegjengen hver uke, der de spilte Fifa mens de slarvet om alt og ingenting. Og i den guttegjengen, var det en av kompisene som Peter og jeg ristet skikkelig p hodet av. Han var nemlig tobarnsfar, og kom for sent hver eneste Fifa-kveld fordi han frst mtte hjem og hjelpe kona med legge de to barna.

Og Peter og jeg kunne ikke forst hvordan det var mulig. lreit, s var det sikkert enklest vre to om leggingen, men n kveld i uka kunne vel kona klare alene? Mannen mtte faktisk reise fra jobben i Oslo, ut av byen for komme seg hjem, legge unger, og s tilbake til Oslo igjen for mte kompisene.

rlig talt. Nr barnet vrt ble fdt, skulle vi i alle fall ikke g i snne teite feller. Vi hadde allerede gjort om gjesterommet til barnerom, den lille babyen skulle sove i sin egen seng s fort det lot seg gjre - og vi skulle i alle fall f p plass gode leggerutiner fra dag 1, snn at babyen lrte seg sovne av seg selv.

Vel.

Det tok ikke mange dagene etter at snnen vr var fdt, fr vi forstod at vi ikke visste en pkk om noe som helst. For den lille tassen vr som skulle sove i egen seng og sovne av seg selv fra dag 1, han roet seg jo mye fortere nr han ble pjusket litt p ryggen. Og det hadde vi ikke lest noe sted - men det var det eneste som funket.

Og da skjnte vi ganske kjapt at det vre foreldre stort sett handler om prving og feiling. At noen ganger funker ting etter boka, mens andre ganger m man finne ut av det selv. Oftest sistnevnte.

Fra den dagen har vi vrt veldig forsiktige med sette sprsmlstegn ved mten andre foreldre velger gjre ting p. lreit, s er dere to om leggingen? S bra! Dere spiser middag foran TV'n? Supert! Dere m lpe etter ettringen for f i ham mat? Flott at han spiser da, i det minste!

For vi forstod jo ganske kjapt at ting er i konstant endring uansett, og at det som er oppskriften i dag, kanskje ikke funker i morgen. Matvaner, leggetider, kommunikasjon, rutiner, oppfrsel - you name it.

Snn er det vre forelder.

Og om man nsker kjre hjem til familien sin og si natta til barna fr man suser ut igjen for mte kompiser og spille Fifa - s er det faktisk helt i orden, det ツ

* Flg Konatil p Facebook *

Nr mareritt blir virkelighet

I dag fikk jeg en mail fra en fortvilet mor som lurte p om jeg kunne ta opp et spesielt tema p bloggen. Det viste seg at forrige fredag opplevde hun og mannen at et av deres verste mareritt ble til virkelighet - og n nsket hun av hele sitt hjerte advare andre foreldre.

Men fremfor bare skrive et innlegg om dette temaet, spurte jeg om jeg heller kunne dele den sterke historien moren hadde skrevet selv.

Og det fikk jeg lov til - s n hper jeg s mange som mulig leser historien til mamma Tone og pappa Daniel. For dette kan skje den beste.

OBS! Inneholder sterke bilder!


Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com
 

Fredag ettermiddag ble ett av vre verste mareritt virkelighet. Lille Luna p 10 mnd reiste seg opp etter en peisovn mens hun og pappa var p en snar visitt hos noen venner.

Hun har ftt en alvorlig brannskade i venstre hnd. Noen f sekunder var alt som skulle til. Hun rakk ikke en gang begynne grine fr pappa hadde tatt henne og var p vei til vasken bare 4 meter unna.

Smertene hennes og hylene vil aldri bli glemt. 3 timer med utrstelig grt.

Vi har allerede vrt mye p sykehuset, 5 stikkforsk fr veneflonen satt, skrik, trer, sederende midler som resulterer i et blikk du aldri glemmer og en livls kropp i narkose blir forlatt p operasjonsbordet. Flelsen som forelder eller prrende er det ingen som vil oppleve

Uttallige sr og bandasjeskift venter, kanskje nye operasjoner, trer og skrik, bde fra oss og Luna. Selvbebreidelsen vil sitte der for alltid. Hvorfor passet vi ikke bedre p?!

Det skjer s altfor fort, det trengs bare noen f sekunder. Det kan skje selv de beste. Sykehuset er flinke til backe oss opp, der vi fler vi har sviktet som foreldre.

Vi spurte legen;- hvor ofte behandler dere slike skader?
Legen s p oss, sukket og sa, - altfor ofte dessverre.

Har DU nok kunnskap om hvor store konsekvensene av noen f sekunders uoppmerksomhet er? Vi legger ikke skyld p andre enn oss selv, men tenker forsiktig p om det br mer kunnskap om brannskader og sikring inn i f.eks kontrollene p helsestasjonen? Da i god tid fr barnet begynner ta seg rundt p egenhnd.

Dette m gjerne deles s vi kan tydeliggjre hvor lite som skal til, og vise at selvom det kanskje ikke ser S ille ut den frste timen s blir det gradvis verre og verre enn verst.

Fasiten av f sekunder p et brennende varmt glass i en peisovn:


Etter to timer
 


Dagen etter
 


Dagen etter srrevisjon
 

Vi vil komme med en sterk oppfordring som vi vil SKRIKE ut til alle vre kjente. Ikke vurder om det er p tide f opp den peisgrinda, ikke tenk at du skal flytte den kaffekoppen etterp. Eller ledningen p vannkokeren som henger ned, som kanskje minsten fr tak i og alle de andre brannfellene som lurer.

Bare GJR det, vr s snill, bare gjr det. Dette vil ingen oppleve!

Vi hper p best mulig utfall for Luna, at hun ikke skal f varige mn og at hnden hennes vil fungere som fr. Dette vet vi ikke enda, for skadene blir vurdert og forandrer seg fra dag til dag. Vi hper hun kan behandles ferdig i Kristiansand, men det ble i dag sendt bilder til Haukeland- brannskadeavsnittet og vi venter svar fra de innen kort tid.

Vi hper dette innlegget kan bidra til kt fokus p trygghet for de aller minste, og hper at ingen flere barn skal gjennomg det Luna gjr n ♥

Tone & Daniel

 

/ Lille Luna Del gjerne

Endelig oss igjen

Denne dagen har jeg ventet p. For i dag er det endelig oss igjen ツ

Freedom - happy free couple in car driving in pink vintage retro car cheering joyful wih arms raised. Friends going on road trip travel on summer day under sun blue sky.
 

For en stund siden fikk jeg sprsml om hvordan det fles ha faste blogglesere. Om dette er noe Peter og jeg tenker over til vanlig, at det er en gjeng med ukjente mennesker som ler og grter med oss i hverdagen.

Og selv om det ikke er s lett forst at dere er en gjeng som flger oss i tykt og tynt, s fles det helt rlig som vi har vr lille greie her inne. At vi er som en stor vennegjeng p kaf. Jeg kjenner dere litt, dere kjenner meg litt. Vi drikker kaffe, koser oss og prater en stund, ogs mtes vi igjen i morgen.

Dette flyter av seg selv i hverdagen, men innimellom ristes jeg ut av hverdagsbobla. Det er de gangene et av blogginnleggene gr viralt, og lesertallene mine fyker i lufta. For da skjer det noe. Da kommer plutselig ting helt ut av kontroll.

Som innlegget der jeg parodierte bloggdronningen for noen uker siden. Jeg hadde regnet med at det kom til skape reaksjoner - men som alltid nr jeg skriver et innlegg, postet jeg ogs dt innlegget i den tro at det kom til treffe som et vanlig blogginnlegg. Jeg skrev til dere, dere som vet hvem jeg er. Dere som kjenner internhumoren. Det fltes litt som fortelle en morsomhet til gode venner.

Jeg hadde jo ikke sett for meg at 80.000 ekstra skulle stikke innom den kvelden. Og like mange dagen etter. Og dagen etter der igjen. Det er gy med trafikk alts, men s var det dette med oppstyr, da.

Jeg har det nemlig med glemme at jeg ikke liker oppmerksomhet, en liten detalj som jo er ganske spinnvill med tanke p at jeg lever av drive en blogg. En blogg om meg selv, mitt liv og mine betraktninger p verden og livet. Men s tar jeg ikke telefonen nr avisa ringer ;-)

Misforst meg rett, det er selvflgelig fantastisk f respons - men hver gang ting gr viralt innser jeg at jeg liker den lille gjengen vr best.

For det ha dere faste lesere innom hver dag, er som ha en koselig liten innflytningsfest der musikken dempes fr midnatt, der alle vet oppfre seg, og kanskje til og med rydder litt fr de drar.

Men nr et innlegg gr viralt, er det som om den koselige lille innflytningsfesten blir rasert av ukjente mennesker som sparker inn dra, tmmer barskapet til faren din og stjeler alle smykkene til moren din, fr de forlater stedet i fullstendig kaos. Og etter noe snt, tar det alltid litt tid fr ting normaliserer seg igjen.

Men n er alts hverdagen tilbake, og det fles helt topp. Det handler alts ikke om at jeg ikke tler kritikk, jeg innser bare hver gang lesertallene skyter i vret at det ikke er noe ml for meg bli strst.

For si hva du vil om lesertall og likes og klikk og kommentarer, jeg trives i alle fall best sammen med kjentfolk. Og n er det endelig oss igjen :-)

Cheerful young people showered with confetti on a club party.

/ God onsdag! :-)

Den lille blomsten

For en mned siden skjedde noe ganske spesielt, noe som ikke kunne falle meg inn dele p bloggen. Jeg deler det meste her inne, men dette fltes bare for rart.

Men av en eller annen merkelig grunn klarer jeg ikke la det ligge. Det dukker opp i hodet mitt hver gang jeg pner Mac'en, derfor har jeg n bestemt meg for skrive litt om det likevel. En merkelig liten historie - som handler om en blomst ❤

For 3,5 r siden, da snnen min var litt over 2 r gammel, tok jeg ham med til en blomsterbutikk. Vi skulle beske Farmor, og jeg tenkte den lille gutten kunne f ta med en blomst til oldemoren sin.

Jeg husker den lille gutten tasset rundt i butikken, tok seg god tid mens han kikket og kikket p de forskjellige plantene. Etter en lang stund, stoppet han plutselig opp og nikket. S pekte han p en liten hjerteformet sak. Den skulle Oldemor f.

Det var en kaktus formet som et hjerte. Ikke en snn kaktus med pigger, men en som lignet mer p en sukkulent. Og Farmor ble s glad for gaven, hun snakket om den hver gang vi kom p besk, og da gikk snnen min bestandig bort for studere den litt. Han var nok en smule stolt, og samtidig litt fascinert fordi den var formet som et hjerte.

Da Farmor dde i fjor, spurte Pappa om jeg ville ha den lille planten. Det ville jeg sklart, og siden da har den sttt p kjkkenet vrt. Hver gang jeg har sett p den, har jeg tenkt p Farmor. Den har gtt fra gjre meg trist av savn, til gjre meg glad av alle de gode minnene.

Den har til og med sneket seg med p noen bloggbilder innimellom, st som den er:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tittei bak der :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En hjerteblomst og to giteringer :-)
 

Men for en mned siden skjedde det alts noe rart. Det var dagen fr lillesster skulle gifte seg, huset sto p hodet. Jeg vde p talen min mens jeg prvde g inn de hyhlte skoene mine, og Peter sto p kjkkenet og bakte sin bermte sviskekake som var bestilt til bryllupsfesten. Plutselig utbrt Peter ganske ivrig:

- "Christina! Har du sett p hjerteblomsten til Farmoren din i det siste, eller?! Sjekk her, da!"

Da jeg kom bort til Peter, holdt han den lille blomsten fram, og jeg kjente det smalt til i hjertet mitt. For dagen fr den store dagen, s hjerteblomsten slik ut:


 

Jeg er ikke spesielt troende av natur, og jeg vet ikke hva jeg tenker om de store sprsmlene i livet. Men at denne lille kaktusen skulle f et skudd som vokste opp ved siden av, i akkurat samme uke som lillesster skulle gifte seg, er bare s innmari spesielt. 3 r uten s mye som et livstegn, men s plutselig og akkurat i tide til bryllupet...

Jeg vet at Farmor gjerne skulle sittet i kirken og sett snnen sin flge barnebarnet opp kirkegulvet den lrdagen. Og jeg vet ikke, men det var noe med den blomsten som plutselig fikk meg til fle at kanskje fikk hun oppleve det likevel.

Sannsynligvis er vel den lille blomsten bare en tilfeldighet. Eller kanskje ikke ❤

 

/

"Vi skal ikke bare g for en til, da?"

Denne helgen hadde jeg grugledet meg til i veldig lang tid. Jeg gledet meg fordi jeg skulle to fulle dager p kurs, og jeg gruet meg fordi Peter skulle vre hjemme alene med barna fra morgen til kveld hele helgen.

Misforst ei, jeg var ikke i tvil om at det kom til g bra mens jeg var borte, men jeg er jo en hnemor som trives aller best hjemme sammen med de to sm. Dessuten har jeg merket at Peter har vrt litt smnervs denne uka, og da den ene etter den andre begynte nyse og klage over vond hals p fredag, gjorde jo ikke det hnemors sak noe bedre.

Men selv om Peter shusjet meg ut dren lrdag morgen mens han overbeviste meg om at det kom til bli en strlende dag for alle, sjekket jeg likevel mobilen spent i de frste to pausene p kurset. Men p mobilen var det stille, s til slutt ble jeg faktisk ndt til be om et livstegn hjemmefra.

Og da disse bildene tikket inn, skjnte jeg jo at de hadde andre ting tenke p enn sende meldinger til muttern!


pen dag p Brannstasjonen - hei hallo!
 


Score!
 

Ogs snn som de hadde kost seg! Timene hadde flydd avsted, de hadde vrt p Brannstasjonen, p Bowling, tatt lrdagshandelen, gtt turer, spist nistepakker og laget middag. Stemningen hadde vrt p topp hele helgen - og ingen hadde spurt etter Mamma!

Og da jeg kom hjem i kveld, spent p hvordan det egentlig hadde gtt og klar for f hele helgen oppsummert i plusser og minuser fra Peter, ble jeg ganske sjokkert da han s p meg i fullt alvor og sa:

- "Vi skal ikke bare g for en til, da?"

... Men den pipa tipper jeg fr en annen lyd nr jeg minner ham p at vi har en liten jobb foran oss fr vi kan legge oss i kveld.. For det ser ut som en krigssti i hele 1. etasje - og selv om jeg har hatt mammafri hele helgen, s har jeg definitivt ikke tenkt til rydde alene ;-)


❤ ❤ ❤
 

/ To er to, mens tre er mange

Klining i kulissene

I gr kveld ble det plutselig skikkelig liv p Snapchatten min, for det viste seg at jeg hadde klart snike meg med i grsdagens episode av "Bloggerne" p TV2 Livsstil. Episoden handlet om Vixen Blog Awards som gikk av stabelen i januar - og der stakk jo jeg av med en av prisene!

I dag har jeg sett hele episoden, og det var utrolig artig se hvordan de andre bloggerne forberedte seg fr denne festen, "En liten mini-Oscar for bloggere", som Komikerfrue Marna s fint kalte det.

For min del var det ekstra gy se hvordan de andre hadde det p nyaktig samme tidspunkt som jeg l i fosterstilling p hotellrommet og grt fordi jeg var s nervs at jeg ikke ville vre med. Snakk om kontraster ;-)

Men det jeg lo aller mest av i grsdagens episode, var noe som hadde sneket seg med i bildet. For da Kristine Ulleb dagen derp satt og kikket p bilder fra etterfesten, var det ikke hennes dansemoves som fanget min interesse..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hmm.. Er det ikke noe kjent med de to bak der..? 👀
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er det ikke Peter og meg?!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eh... Tror jeg ser hvor dette brer hen.. 🙈
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
N skal mor kline 😬
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Peter bare "ooookey" 😅
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
😂
 

To smbarnsforeldre som har ftt barnevakt og er p fest for frste gang p evigheter og skal sove en hel natt p hotell - tatt p fersken ヅ


Les ogs:
- Fra fosterstilling til takketale
- rets Stjerneskudd!

Kort hr, rdvin og dopapir

Denne uka har det gtt opp 3 lys for meg. Kanskje ikke s superviktige lys, men viktige nok ;-)


 

For rett som det er blir jeg minnet p hvor glad jeg er for ha forlatt tjuerene. Ikke at tjuerene i seg selv var ille, men jeg syns rett og slett det er helt fantastisk ha kommet til et sted i livet der jeg vet hva som betyr noe for meg.

Jeg fler p mange mter at jeg for lengst har funnet meg sjl, jeg vet hva jeg str for, jeg vet hva som fr meg til grte, hva som fr meg til le - jeg kjenner hva som gir meg energi og hva som tapper meg, og jeg er takknemlig. Hver eneste dag.

Og denne uka inns jeg tre ting om meg selv som jeg er rimelig sikker p at jeg ikke hadde innsett da jeg var noen og tjue. De har definitivt ingen rd trd som binder dem sammen, men det er bare s fint ha kommet til disse konklusjonene i eget liv.
 

1. KORT HR

Hret mitt har rett og slett blitt et problem. Det vil si: Jeg takler ikke lenger ha langt hr. N er det jo bare skulderlangt, men de siste mnedene har jeg lurt p om jeg skal spare framover, for f litt lengde p det igjen.

Men tida med langt hr er tydeligvis over, for n fr jeg helt noia s fort hret fr en snn lengde at det liksom hviler p skuldrene og fr en kjip fall. Jeg m klippe det kort igjen - og det m gjres asap!


Det hjelper jo ikke at Peter mener jeg er prikk lik Ola Conny.
 

2. RDVIN

Jeg skjnner egentlig ikke hva jeg har prvd p de siste ti rene, men jeg har vel kanskje tenkt at det er med rdvin som det er med kaffe. De frste koppene smaker ikke akkurat ddsgodt - men s kommer man seg over kneika, ogs blir det en del av livsstilen.

Ja, ikke at jeg har tenkt at rdvin skal bli en livsstil, men jeg har helt rlig trodd at jeg p et eller annet tidspunkt i livet kom til begynne like rdvin. Alle jeg kjenner syns jo det er godt med et glass rdvin til maten, derfor har jeg vel bare tenkt at de helt sikkert har rett.

Men denne uka luftet jeg hunden mens jeg gikk og tenkte p den fine bryllupshelgen Peter og jeg og forloverne hadde i Oslo i mai. Vi spiste middag p en flott restaurant, og hadde bestilt full vinpakke til alle fire. Halvveis spurte jeg kelneren om jeg kunne bytte til juice-meny - og da han skjenket det frste glasset med iskald juice og jeg tok den frste slurken, befant jeg meg i himmelen. Da burde jeg jo innsett at jeg aldri kommer til bli en rdvinselsker - men, bedre sent enn aldri ;-)


Sorry Peter, det skjer ikke.
 

3. DOPAPIR

For tre uker siden skulle jeg handle, og jeg ble stende i overkant lenge i dopapir-avdelingen og kikke p prisene. Det er lenge siden vi har kjpt dopapir, for vi har hatt snne "dugnadsruller" fra idrettslag en god stund - s n var jeg litt usikker p hva slags papir jeg skulle kjpe.

Ogs gikk jeg for det billigste.

La meg bare si det snn at det er de verste tre ukene jeg har vrt borti siden hemoroiodene etter fdselen. S denne uka har jeg bestemt at om det er noe man skal legge litt penger i nr man handler, s er det dopapir. Jeg vasker heller hret med hndspe en ukes tid, enn spare penger ved kjpe det billigste dopairet igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mjukt og godt m det faktisk vrra
 

/ Kort hr, juice til maten og mjukt dopapir. Da snakker vi alderspoeng

Kompisen i vinduet

Er det ikke rart hvordan du, en bitteliten skapning som jeg egentlig ikke kan fordra - har blitt til en slags kompis?

Fr Peter byttet kontorplass, irriterte du vettet av ham, der du hang p utsiden av vinduet. Peter hater nemlig forstyrrelser, og en edderkopp som vaier i vinden i sidesynet til enhver tid, er visst en snn ting.

Men noe skjedde den dagen Peter pnet vinduet og angrep edderkoppnettet ditt. Du falt, og vi trodde det var over. Men ikke lenge etter kom du tassende opp igjen. Begynte bare spinne p ny - og brtt var du tilbake der du slapp.

Og det gjorde at vi fikk en helt ny respekt for deg. Tanken p at du nektet gi opp, selv om et monster akkurat hadde revet ned alt du eide og hadde. Plutselig ble du en liten kompis isteden.

Men s byttet Peter kontor, og svidt jeg vet, har han ikke ofret deg en tanke siden. Peter er litt snn iblant, ute av syne, ute av sinn. Og det er greit det, for n er jo Peters gamle kontor blitt vrt nye soverom - og det er jeg som har tatt over det rare forholdet til deg, lille tass.

Problemet er bare at jeg grsser s fort noen sier ordet "edderkopp". Jeg vokste opp i et hus som l rett ved et stort jorde, og jeg har hatt min andel uvelkomne edderkopper p soverommet. Det har seg dessverre snn, at dere ikke blir stere jo flere man stter p.

Dessuten har du blitt strre med tida, og selv om jeg strengt tatt ikke vet om det er akkurat du som har hengt der hele tida, s liker jeg tenke at det er det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hver kveld nr jeg skal trekke for gardinene, oppdager jeg deg. For n som hstmrket har kommet for alvor, er det lampene p soverommet som lyser deg opp - og du rrer deg aldri.

Du henger helt i ro, men til tross for dette, s er det et lite problem. Jeg pleier nemlig lufte skikkelig p soverommet fr vi legger oss. Vi har to vinduer ved siden av hverandre, og jeg rrer aldri vinduet ditt. Jeg pner bestandig det ved siden av, men hver eneste kveld trekker jeg til meg hnda i en kjempefart, fordi jeg ikke liker edderkopper og fordi jeg tenker at det bare er et sprsml om tid fr du plutselig kommer kravlende mot hnda mi.

S forlater jeg vinduet som str p vidt gap, og tenker at n kommer du sikkert til smette inn p soverommet s fort jeg snur ryggen til. At nr jeg kommer for lukke vinduet, s oppdager jeg at du er vekk - og at du har forvillet deg inn p soverommet og krabber rundt mellom dyner og puter oppi senga.

Men jeg velger stole p at du vet at du ikke har noe inne gjre. At du trives best i nettet ditt. Og det er dette jeg syns er s fint, at vi har et slags tillitsforhold.

Jeg bor inne og du bor ute, lille kompis.

 

/ God torsdag - don't kill a spider

En elektriker, takk

Det er lenge siden jeg har gjort noe s dumt at Peter har knekt sammen av latterkrampe. Men det skjedde i dag, og jeg innser at det var med rette X-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For i motsetning til Peter, elsker jeg bruksanvisninger. Mens Peter helst bare "skal finne ut av det sjl", studerer jeg anvisningene til punkt og prikke. Og ikke bare mener jeg resultatet blir etter boka, men det tar ogs mye kortere tid bli ferdig.

Peter er ikke helt enig, han mener han tenker kjappere enn en bruksanvisning - og at det ikke er s farlig at han sitter igjen med et par skruer til overs nr han er ferdig. "De pleier alltid slenge med et par ekstra", som han pleier si.

Men i dag var dagen endelig kommet; jeg skulle f opp de to leselampene jeg for lengst hadde kjpt til ha over dobbeltsenga. Dette skulle jeg fikse i en fei, bare to svarte, vanlige lamper som skulle opp p veggen.

S jeg pakket ut lampene, og inns kjapt at det kom til bli enkel match. En bakplate som skulle skrus fast i veggen frst, s skulle selve lampa festes i plata med tre sm skruer - fr stpselet skulle inn i stikkontakten. Easy peasy.

Jeg sjekket kjapt hvilken skrutrekker som passet skruene som fulgte med, fr jeg brettet ut bruksanvisningen. S leste jeg advarselen hyt:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Warning: Always call a professional/qualified electrician for installation of the lamp.
 

Jeg har i overkant respekt for bruksanvisninger fra fr, og nr det i tillegg str "advarsel", tok jeg bare automatisk med meg lampene inn p kontoret til Peter der han satt og jobbet. S spurte jeg om han hadde nummeret til elektrikerfirmaet vi brukte sist.

Peter s frst ut som et sprsmlstegn, s kikket han p de to lampene jeg holdt i hendene, med stpsel og alt - fr han spurte hva som var galt, og hvorfor i all verden jeg trengte en elektriker?

Han m jo ha forsttt at jeg var helt seris der jeg sto, for jeg klarer rett og slett ikke gjenfortelle det latterbrlet han satte i, da jeg svarte at jeg trengte en elektriker til f skrudd opp de to leselampene - fordi det sto i bruksanvisningen..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bare la meg si det snn, lampene er p veggen. Jeg klarte det sjl. For frste gang i historien har jeg trosset en advarsel i en bruksanvisning.

Og det tror jeg kanskje var like greit ;-)
 

/ Hei, jeg heter Christina - jeg skulle gjerne bestilt en elektriker. Den beste dere har.

PMS'en og sjokoladen

En ting som har holdt seg stabilt de siste 21 rene, er at jeg blir ufattelig fysen p godteri nr PMS'en kommer krypende. Det er som en forbannelse, det er som om kroppen kommer til eksplodere hvis den ikke fr sjokolade, det er rett og slett en flelse det er umulig overkjre.

Og selv om jeg har forklart Peter mang en gang at snn er det bare, s skjnner han det ikke. Jeg sier at PMS er reelt, at jeg blir irritert, at jeg fyrer meg opp over smting, at jeg blir til en tikkende bombe, og at kroppen m ha godteri. Snn er det bare, sier jeg.

Peter merker sklart at jeg er irritabel, men det med at kroppen m ha godteri, mener han er en skikkelig drlig unnskyldning. At det sitter inni hodet mitt, og at jeg bruker det som en unnskyldning for frtse i godteriskapet.


Det var PMS'en, jeg lover...
 

Men s satt vi der da, p lrdag, det var sent p kveld og jeg merket at kroppen skrek etter sjokolade. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjre, for etter at vi kom hjem fra Spania p onsdag, ble Peter og jeg enige om roe ned sukkerinntaket en periode. Ikke noe hokus-pokus, bare det at bukseknappene vre hadde det tffere n enn fr vi dro, og at vi rett og slett flte oss ganske daffe.

Derfor hadde vi satt ned foten og sagt at n, nei n fikk det vre nok. Vi var ikke lenger i Spania n, ikke mer sjokolade til kaffen, ikke mer kokos-is til dessert, ikke flere kvelder med ost og kjeks - som vi hadde hatt p takterassen. N skulle det bli deilig komme tilbake til hverdagen og finne igjen den deilige overskuddsenergien!

Men der satt vi alts. Lrdag kveld, i hver vr ende av sofaen. Vi var opptatt p hver vr kant av bordet, der vi renset sopp etter ha plukket skogens gull tidligere p dagen.

Og jeg kjente at jeg mtte ha sjokolade. N. Med en eneste gang.

Men hva skulle jeg si til Peter? Det at jeg var PMS-irritert og godtesyk, skulle jo ikke g utover ham. Han virket ikke spesielt fysen p godteri der han satt heller, og jeg visste jo godt hva han mente om PMS og godteri.

Jeg bestemte meg for hoppe i det.

- "Eh..", sa jeg, "Jeg tror jeg m utsette innskjerpingen litt jeg, alts. Det er den tida i mneden igjen, og jeg blir faktisk ndt til dra p butikken for kjpe sjokolade. N."

Jeg kikket bort p ham, han s p meg som et sprsmlstegn, s jeg fortsatte:

- "Ja, og fr du sier noe; jeg vet jeg sverget p at jeg skulle komme meg ut av godteribobla n, og at du i tillegg mener PMS er en drlig unnskyldning for godteri.. Men d..."

Jeg stoppet opp midt i setningen da jeg s at Peter virket uvanlig gira der han satt. ynene var trillrunde, og han smilte oppspilt.

- "PMS, ja!", utbrt han, fr han spratt opp av sofaen:

- "PMS er serise greier, det skal man ikke tulle med! Det er bare snn det er det vet du, jenta mi. Jeg drar p butikken - hva skal jeg kjpe til oss?"

 

/ PMS - ikke bare for kvinner.. ;-)

Rydd skapet!

/ Annonse

Da Peter og jeg var p frstehjelpskurs for et halvt r siden, ble vi minnet p at Giftinformasjonen fr cirka 10 henvendelser fra livredde foreldre hver eneste dag, om barn som har funnet medisiner og puttet dem i munnen eller svelget dem.

Man tenker jo sklart at det bare skjer hos andre, men hvor lenge siden er det egentlig du ryddet i medisinskapet ditt? Hvis du i det hele tatt har et medisinskap... ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Skapet" vrt!
 

Gamle medisiner som ligger og slenger kan vre livsfarlig for barn - og da Peter skrev om dette p bloggen sin for snart to r siden (les innlegget her - NB! Konkurransen er avsluttet), fikk vi oss en skikkelig aha-opplevelse.

For ikke hadde vi et spesielt sted vi oppbevarte medisiner, de l litt her og der, og vi hadde heller aldri ryddet og sortert legemidler noen gang. Det viste seg at veldig mye for lengst hadde gtt ut p dato!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den utgtte fangsten...
 

Men de siste to rene har vi vrt store tilhengere av rydde skapet. Medisiner som er i bruk og som ikke har gtt ut p dato har vi liggende i medisinboksen p toppen av et skap der vi er sikre p at barna ikke fr tak i det.

Mor rekker forvrig ikke opp hun heller, hvis hun ikke str p en krakk ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Der ja..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Holdbar til 2020 :-)
 

Medisiner som har gtt ut p dato, samler vi i en pose som vi leverer til apoteket. Det skal ikke kastes i spla, i vasken eller i do - apoteket srger for at medisinene blir destruert p en trygg og miljvennlig mte.

Sm doser av helt vanlige medisiner kan gi alvorlig forgiftning hos et barn, og en av verstingene som veldig mange har liggende hjemme, er faktisk jerntabletter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Veldig vanlig ha i hus, spesielt om man er blodgiver.
 

Andre verstinger for barn i medisinskapet er:

- Nikotinpreparater
- Smertestillende som Ibux eller paracet (srlig i andre former enn tablett)
- Hostestillende hostesaft
- Malariatabletter
- Sovemedisin
- Medisiner mot hyt blodtrykk


 

S vr s snill folkens, Rydd Skapet! Sorter medisinene, oppbevar dem p et sikkert sted - og returner gamle medisiner til apoteket.

S lite skal faktisk til for ikke bli en av de fortvilede foreldrene som m ringe Giftinformasjonen <3
 

/ * "Rydd-skapet"-kampanjen er et samarbeid mellom Statens legemiddelverk, Apotekforeningen, Legemiddelindustrien (LMI) og Norsk Vann.

---> Les mer p Ryddskapet.no

* Flg RyddSkapet p Facebook *

Pannekaker til frokost

Pannekaker er en favoritt her i huset, og i dag byttet vi ut knekkebrd og rundstykker p frokosttallerkenen med pannekaker! Det ble sklart en suksess, og siden disse pannekakene utmerket godt kan brukes i matpakka med litt godt plegg, tenkte jeg dele oppskriften.

Disse har jeg lagd p mandelmelk og speltmel, de er veldig enkle lage, s stek gjerne opp flere og oppbevar i kjleskapet :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Du trenger:

3,5 dl speltmel (jeg mikser sammalt og fint, denne gangen hadde jeg bare sammalt)
1/2 ts salt
6 dl mandelmelk (ustet)
3 ss smr
3 egg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ha mel og salt i en bolle, og spe med halvparten av mandelmelken mens du rrer godt. S smelter du smret (avkjl det litt dersom det blir veldig varmt) og rrer det inn. Deretter har du i resten av mandelmelken, fr du tilsetter eggene.

La rren st i minst 30 minutter, gjerne over natten!

Stek p middels varme i litt smr - den frste pannekaken skal bestandig se slik ut:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det pleier av en eller annen grunn vre prvesmakere tilgjengelig uansett :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men s blir det bedre!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Blbrsyltety er sklart favoritten :-)
 

De stivner nr de ligger i kjleskapet, s jeg pleier putte dem noen sekunder i mikroovnen rett fr jeg skal ta p plegg. Nam nam!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God sndag!

Midt blant skogens ro

Hver eneste dag siden vi kom hjem fra ferie har jeg tenkt det samme: Det er overraskende deilig kjenne den friske hstlufta kile litt i nesa s fort man pner dra! Hsten er jo egentlig ganske s fin, den :-)

Og i dag gjorde vi noe som virkelig hrer hsten til: Vi dro til skogs for plukke sopp!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er stas f lne soppkniven :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Piggsopp overalt!
 

Egentlig er jeg innmari skeptisk til plukke sopp, for det er jo rett og slett livsfarlig dersom man plukker feil. Selv om jeg har googlet masse, s er jeg helt sikker p at jeg aldri i verden hadde sett forskjell p den spiselige "Stubbeskjellsopp" og den giftige "Spiss giftslrsopp" for eksempel, dersom jeg hadde funnet en av dem.

Og fr du med deg en giftig sopp i kurven sammen med alle de fine kantarellene - m du faktisk kaste hele hurven. S sopp er ikke bare sopp! Og nettopp derfor plukker vi kun de tre variantene vi kjenner igjen: kantarell, piggsopp og traktkantarell :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Der borte er det enda flere!
 

I dag tok Pappa oss med til sitt hemmelige soppsted, og vi rakk ikke g mange meterne innover i skogen fr den ene soppklyngen etter den andre penbarte seg. Etter at vi hadde plukket sikkert en halv kilo, utbrt Pappa: "Jeg var her i gr ogs, jeg! Da plukket jeg 2,5 kilo!"

Er det noe som heter soppr? I sfall tror jeg det er rimelig gode sjanser for at det m vre noe snt i r. Peter og jeg hadde ikke veldig trua fr vi dro, s vi rsket bare med oss en liten brdkurv p vei ut dra, haha :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utrolig praktisk, da.. Not!
 

Mutter'n derimot, hadda jo allerede ftt 2,5 kilo sopp i hus i gr, s hun hadde planlagt litt bedre ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Typisk Mamma, vettu.. Alt p stell :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og kurven ble full!
 

S n vet du hva du har gjre dersom du har en skog i nrheten: ta med deg en kurv og legg i vei! Den friske hstlufta gjr godt for kropp og sjel - og det gjr jaggu skogens ro ogs ;-)

Men husk, plukk bare den soppen du er 100% sikker p!
 

/ Snakkes, n venter tre timer med sopprensing X-)

Det gjr bare s vondt!

/ Annonse for Rde Kors

Dette har jeg aldri fortalt noen fr. Og grunnen til det, er at det bde er flaut og utrolig trist.

For jeg er en av dem som bytter TV-kanal. Blir nyhetene for ubehagelig se p, bytter jeg kanal. Det er jo s lettvint. Jeg orker jo ikke ta det inn over meg, det er s mye bedre bare f det bort fra skjermen frst som sist, snn at jeg kan leve videre i mitt liv.

Jeg tenkte i mange r at snn mtte det bare vre, for jeg taklet ikke se bilder av andre som lider i andre deler av verden. Spesielt barn. Herregud, barn som trster ihjel, barn som sulter og dr av underernring - det gjr bare for vondt!

Og selv om jeg fortsatt ikke takler tenke p at det finnes mennesker som kjemper en kamp for overleve hver eneste dag fordi de ikke har mat eller rent vann, s fles det i det minste bra bidra ved sttte hjelpeorganisasjoner som gjr det de kan for redde liv!

Og akkurat n er det viktigere enn noen gang at du og jeg blir med og hjelpe disse organisasjonene hjelpe. For akkurat n, str landene i st-Afrika og Jemen overfor den strste sultkatastrofen p over 70 r.

Mens du og jeg kan pne kjleskapet nr vi er sultne, og hente oss et glass med rent drikkevann fra springen - s kjemper millioner av mennesker for livet i disse omrdene.


I Jemen er det s alvorlig vannmangel n, at hjelpeorganisasjoner m bidra med vann til innbyggerne to ganger om dagen. Likevel er ikke dette nok.
Foto: Maria Korkunc/Norges Rde Kors
 

30 millioner mennesker er direkte rammet av sult og mangel p rent vann, og er totalt avhengige av ndhjelp. FN har erklrt hungersnd i Sr-Sudan.

1,5 millioner barn er rammet - et tall som er s hyt at det faktisk er helt utenkelig. 1,5 millioner barn, det er flere barn enn det finnes i Norge!

 

Rde Kors jobber iherdig i disse omrdene for redde liv, men behovene er enorme. De nsker gjre mer - og trenger vr hjelp slik at de kan fortsette med ndhjelpsarbeidet; dele ut mat, vann, gi helsehjelp, reparere brnner og vaksinere husdyr i de hardest rammede omrdene.

Det er fortsatt for enkelt bare bytte kanal. Men om du har mulighet, s er det enkelt bruke Vipps ogs. Send valgfri sum til 2272
(Eller send SMS Sult til 2272 (250 kr)

* Flg Rde Kors p Facebook *

Advertisement

Svar p sprsmlsrunden #2

Endelig er det fredag! Jeg har enda ikke spurt Peter hva vi skal ha til middag i dag, men det ligger vel litt i kortene ettersom vi ikke har hatt en fredag hjemme p ganske lenge ;-) Men frst resten av svarene p sprsmlsrunden!

 

Jeg lurer litt p dette med hverdagen.. din kjre ektemann er jo litt rotehue (ref bager som ikke pakkes ut ol). Blir du ikke irritert av det? Hvordan takler dere slik hverdagsirritasjon? Noen konkrete tips?

Godt sprsml! Peter er et skikkelig rotehue, og det tok litt tid for meg innse at det er snn han er. Hres kanskje teit ut, men s fort jeg inns det, lste mye seg. P samme mte som at han irriterer seg over at jeg m ta en rydderunde fr jeg kan sette meg ned og spise taco en fredagskveld, s lar han meg bare gjre det, uten klage. S vi er vel bare inneforsttt med at vi er forskjellige p det omrdet der - noe som har lst mye irritasjon :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frst rydde stua, s spise taco ;-)
 

Kan du ha videblogg?

Det har jeg store planer om ja, m bare lre meg klippe film frst!
 

Hva tenker du om Anne B og hennes konservative holdninger? Ville du selv presset barna dine s hardt? Ville du selv kastet halloween godteri? Ville du selv latt mannen betale alle datene?

Anne Brith og jeg er nok uenig i en del, men jeg har jo blitt litt kjent med henne siden vi mtes i ny og ne i mter og diverse - og jeg har stor respekt for henne som blogger. Hardtarbeidende og med bein i nesa - i tillegg til vre utrolig hyggelig som person. At hun klarer engasjere s mange rundt s mange forskjellige temaer, tyder jo p at hun vet hvordan hun nsker drifte bloggen sin :-)
 

Hvor mange bamsemums fr du inn i munnen p en gang? Kan du og mannen ta en liten konkuransse p det og videokjre det.

Det har jeg aldri prvd fr, s det aner jeg ikke... Men en video-konkurranse kan sikkert ordnes en gang!
 

Hvilket reality-konsept ville du deltatt i dersom du mtte velge? Hvorfor?

Denne var overraskende vanskelig svare p! Jeg er for pinglete for Robinson, for lite trent for 71 grader Nord, for kjedelig for Farmen. Mtte blitt en avart av Slankekrigen, der det handlet om f p plass gode treningsrutiner og bli sterkere. Det hadde vrt moro, for det hadde jeg trengt!
 

Savner du og ha vanlig jobb, alts g til jobb, en annen plass og ha kollegaer? blir det ikke fort litt kjedelig om du er hjemme hele dagen? Med peter?

Jeg er et vanedyr, s for meg gr det strlende jobbe hjemmefra. Den strste utfordringen er logge av om kvelden, og ikke sitte med mailer og diverse man ikke rakk i lpet av arbeidsdagen. Og sklart det at vi er to stykker som skal finne p hver vre ting skrive om i lpet av dagen. Men jeg syns vi klarer oss fint ;-)
 

Hvor mange timer PR dag bruker du p bloggen? Selv er jeg nattevakt i helsevesenet hvor jeg har 10 timersvakter.

Hatten av for deg som jobber nattevakter! Det hadde ikke kroppen min klart, s all re til deg :-) Bde Peter og jeg jobber fulle dager med bloggene vre, og siden vi ikke har fri i helger eller ferier, krever det litt ekstra planlegging.
 

Hvorfor er du s i mot brus?

Tenk at n setning om at vi ikke drikker brus til hverdags ble lagt s godt merke til, a gitt :-) Jeg er ikke i mot brus, jeg syns bare ikke det er noe man trenger drikke hver dag, og i alle fall ikke ha i kjpeskapet til enhver tid.. I mine yne er brus godteri, men jeg forventer ikke at alle andre skal mene det samme som meg :-)
 

Hender det du og Peter gjr som oss vanlig ddelige spiser eks mc donaldsmat p sofaen med en film etterfulgt av smgodt nr barna er i seng? Eller er du helsefreak hele tiden?

Vi spiser aldri snn mat. Joda :-) Vi er ogs "vanlig ddelige", vi spiser kebab og vi spiser p McDonalds hvis vi fler for det. Jeg er ikke helsefreak, men jeg elsker ha energi hele dagen - og det fr jeg (dessverre) ikke nr jeg spiser p McDonalds :-)


Men det smaker jo nydelig, da ;-)
 

Hva setter du aller mest pris p ved vre mamma?

Klarer faktisk ikke bestemme meg for en spesiell ting.. De gjr bare livet mitt s innmari bra!
 

Hvor kilen er du under bena p en skala fra 1-10?

5 :-)
 

Hva i alle dager skjer med Gjesterommet? We miss you!!

Du mener Norges mest uforutsigbare Podcast?! Vi har jo s lyst til legge ut episoder med jevne mellomrom - men vi jobber i s ulikt tempo at vi bare ikke har ftt det til p en stund. Men hpet lever enda, alts - det skal komme flere innspillinger! Og jeg tror ikke det blir s lenge til heller.
 

Hvor ofte pusser du opp toppls :) ? Og hva syns ungene om det?
For si det snn, jeg har sluttet med det n ;-) Ungene har lagt seg for kvelden nr jeg pusser opp.
 

Jeg lurer p hvordan det er ha faste blogglesere? Tenker dere p det innimellom, at vi er en ukjent gjeng med fans som ler og grter med dere gjennom hverdagen? Det er rart hvordan det er, men hadde jeg sett deg p butikken hadde jeg flt jeg kjente deg og sikkert sagt noe kleint som "hei! Du liker solo du og ja!" Og blitt litt starstruck. Haha!

Haha, s herlig :-D Jeg tror hverken Peter eller jeg skjnner at dere er en liten gjeng som flger oss gjennom tykt og tynt. Men innimellom snakker vi om det, og da fr vi ut-av-oss-sjl-opplevelser. Det rareste er likevel nr jeg mter gamle kjente, og det viser seg at de er helt oppdatert p hva som skjer i mitt liv.. Da skjnner jeg ingenting, fr jeg kommer p at jeg jo har en blogg. Rare greier :-) Men skulle du mte meg p butikken, m du love si hei!
 

Hvordan gr det med strikketyet om da'n da? (lol)

Off, ikke spr. Har ikke strikket en maske siden sist. Og n er jo prosjektet mitt i strrelse "2 r" for liten ogs!!
 

Har barna noen ting du har "separasjonsangst" for, som betyr ekstra mye for deg? ting/klr fra de var sm etc.?

Av en eller annen grunn har det til n vrt snne utvaskede yndlingspysjer... Det gjr s vondt pakke dem bort! Nybadede smttiser som er klare for sove, noe av det steste jeg vet :-)
 

Kunne du ordnet barnevakt overrasket Peter med en liten kjrestetur?

Ja! Det kommer nok til skje en dag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvor mye tjener du p bloggen?

Det varierer fra mned til mned, avhengig av hvor mange samarbeid jeg takker ja til.
 

Kjper du bare merkeklr til barna?

Nei, absolutt ikke.. Vi er bortskjemte med stor familie, og arver massevis av klr. Helt gull!
 

Hva skulle du nske noen fortalte deg om livet etter at du ble mor? Fra en time til en annen forandrer livet seg helt. Flelsene dine, friheten din, tankene dine, alt blir jo snudd p hodet! Man kan vre s forberedt man bare vil, men det kan umulig vre bare meg som fikk et lite sjokk!

Helt enig med deg! For min del ble jeg nok litt tatt p senga av hvor hodestups forelsket man blir, og at den flelsen har kommet for bli. Men ogs den konstante bekymringen - og at den flelsen sannsynligvis kommer til vre der i strre eller mindre grad for alltid... Hjelp!
 

Hva er muligheten for at du og Peter f dere en youtube-kanal?

Oi.. Akkurat n har vi mest lyst til f ut jevnlige episoder av Podcasten vr, s youtube blir det nok ikke med det frste.. Men hvem vet :-)
 

Og hva du ville bli da du var liten?

Det husker jeg faktisk ikke, men jeg hadde mange rare ideer! Tror jeg hadde et nske om starte hundekennel blant annet..
 

Kaller dere fortsatt datteren deres for Fersken?

Vi gjorde det fram til hun lrte seg prate, da ble det for mange protester ;-)
 

Hva er den morsomste vitsen du har hrt?

Bra sprsml, dessverre har jeg arvet vitse-forteller-evnene til moren min. Vi forteller halve, ogs innser vi at vi har glemt slutten X-)
 

Hvilket parti stemte du p i stortingsvalget og hvorfor?

Dette er flaut si, men jeg glemte forhndsstemme fr vi dro p ferie. S p valgdagen satt jeg i Spania og fulgte med p nett. Har egentlig ikke noe behov for fortelle hva jeg ville stemt, siden jeg aldri fikk gjort det :-)
 

Gikk du mye opp i vekt da du gikk gravid? Hvor lang tid tok det g ned igjen? Hilsen noen som sliter litt ;)

Dette med svangerskapsvekt hadde jeg faktisk et veldig avslappet forhold til. Jeg fulgte ikke med p vekten selv, men jeg spiste s sunt jeg klarte, og det syns jeg var bra nok! Hvor mye man gr opp og hvor lang tid man bruker p bli tilfreds med vekten sin igjen etter fdselen, er s innmari individuelt. Og spr du meg, s er det ikke noe ml g ned alle kiloene igjen, og i all fall ikke p kortest mulig tid. For kroppen har vrt gjennom mye bde under svangerskap, under fdsel og ikke minst tiden etterp med alt det innebrer, s ikke tenk at du sliter - tenk at kroppen din har vrt sabla flink! Ting tar tid. Ting skal ta tid :-)
 

Hvor ofte gr du til frisren?

Annenhver mned cirka.


 

Hvilke hrprodukter bruker du?

Har i grunnen ingen faste produkter jeg bruker, men jeg hrer p frisren min, og bruker frisrshampo og balsam og hrkur. Er glad i hrkuren K-Pak fra Joico, ogs er jeg nye p bruke varmebeskyttende spray.
 

Hva ser du helst p TV? :)

Jeg savner Breaking Bad. Det syns jeg var helt topp :-) Har sett veldig lite TV de siste rene, men vi har ftt med oss alle episodene av Game of Thrones!
 

/ Takk for alle sprsml folkens - og goooood fredag!

Svar p sprsmlsrunden

Jeg m innrmme at oppi alt kaoset som har rullet den siste uka, s hadde jeg helt glemt sprsmlsrunden! Men tusen takk for veldig mange gode og artige sprsml - og jeg som tenkte dere ikke hadde mer sprre meg om n :-)

Siden noen gikk igjen flere ganger, svarte jeg bare p dem n gang. Here we go!

 

Etter ha lest det siste innlegget ditt, lurer jeg egentlig p hva hadde du p deg da du malte hjemme sist? Og hva skal du ha p/eller ikke ha p da du skal male neste gang? Haha!

Akkurat n er jeg s drittlei puppemas at jeg nok kommer til kle p meg p overkroppen neste gang jeg skal male ;-)
 

Hvor ville din drmmeferie funnet sted, og hvorfor?

I hele oppveksten min var vi hver sommer p hytta til Mormor og Este i Telemark. Og det er fortsatt drmmeferien min. Skikkelig hyttetur med utsikt utover elva der rreten spratt, og Mormor pakket kjlebagen med mat og drikke, ogs tffet vi nedover elva i bten med en fiskestang p hver side. Fortsatt litt trist at hytta er solgt :-(

Ellers har jeg jo nettopp kommet hjem fra en drmmeferie ogs! I leiligheten til svigers i Spania - og der er det perfekt fordi vi koser oss like mye alle sammen. Og det er veldig viktig nr man er p ferie :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Jeg kan ta bilde av dere p den benken, Pappa! Lat som dere sover."
 

Beskriv det rareste du noen gang har drmt (mens du sover), hvis du husker noe :-)

Jeg husker nesten aldri hva jeg drmmer! Det er jo litt trist, men samtidig syns jeg jo egentlig at drmmer er litt intetsigende.. De er jo bare tilfeldige drmmer, liksom. Men den jeg husker best, er den jeg har skrevet om her ;-)
 

Hva heter din frste kjreste? Haha

Han het Sondre, og jeg tror jeg var fem r gammel ;-)
 

Er du snart ferdig med informere oss hvor drlig Peter er til pakke ut?

Problemet er at hver gang jeg legger ut en snap om hans utpakkingsproblem, s eksploderer snapchaten min! Det er s mange fortvila damer der ute som sliter med det samme som meg, at jeg p en mte fler jeg skylder alle dem de snappene der... Men n skal vi holde oss hjemme i lang tid, s du skal slippe se flere bager p en stund, jeg lover ;-)
 

Jeg lurer p hvor du handler klr, jeg :-)

Godt sprsml, for her er det mange svar! For det frste arver jeg stadig vekk litt klr fra ssteren min, for hun er mye flinkere til rydde i skapet enn meg. For det andre er jeg sjeldent ute p handleturer, men skal jeg for eksempel p Kid for kjpe en gardin, s hender det jeg slenger innom klesbutikken som ligger ved siden av. Jeg har liksom ingen bestemt klesstil, s jeg er nok en miks av klr fra Dryss (Larvik sentrum) H&M, Lindex, Vero Moda og Cubus :-)
 

Var det en lettelse f barn og kunne si at du var hjemme i permisjon, istedenfor vre den som var ufr?

Ufr har jeg aldri vrt, men det f barn er det strste som har skjedd meg. Ikke fordi jeg kunne si at jeg var i permisjon, men fordi livet fikk en ny betydning :-)
 

Er det 100% sikkert at dere ikke skal/vil f flere barn?

Ja, akkurat n fles det ganske s sikkert ;-)
 

Hvor gammel var du da du frst drakk deg full?

Da var jeg 16. Hper mine barn venter til de blir 18 :-)
 

Leste et sted at du kanskje skal ta tatovering, dritkult! Hva/ hvor vil du ta? :)

Jeg har tatt naboen i hnda p at det blir tatovering, s jeg kan ikke trekke meg fra det! Men jeg kalles jo ikke "Vinglepetra" uten grunn, s motiv og plassering er ikke helt p stell enda.. Havner nok p bloggen den dagen alt er klart ;-)
 

Hvis du ikke jobbet som blogger, hva annet kunne du tenke deg gjre?

Jeg er rimelig sikker p at jeg kommer til sette meg p skolebenken igjen en vakker dag. Og da har jeg veldig lyst til bli sykepleier. Men s elsker jeg jo skrive, s det hadde vrt moro jobbe som tekstforfatter eller noe i den gata. Men det rare er at jeg alltid har hatt en flelse av at jeg kommer til havne i et mannsdominert yrke, s det kan hende det blir noe helt annet. Elektriker liksom. Hadde jo vrt praktisk ;-)
 

Hva synest du Peter sine tatoveringer?

Snn bortsett fra at han driver meg til vanvidd ved bestemme seg for motivet frst nr han sitter i stolen hos tatovren, mener du? ;-) Hittil har jeg likt alle tatoveringene hans, og syns det er kult at han gjr sin greie.
 

Hva er det beste/artigste du gjr sammen med barna?

Det er mange ting! Det beste jeg gjr, er de gangene de virkelig koser seg. Og det kan vre s mangt. Matlaging p kjkkenbenken, se p "Min venn Marlon"  mens vi spiser kveldsmat, spontantur p lekeplassen, snne hverdagslige ting. Jeg elsker hverdager, og det er kanskje en av grunnene til det :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hvilken andre navn vurderte dere til barna?

Hvis jeg ikke husker helt feil, hadde vi en liste med guttenavn som s slik ut: Herman, Gustav, Iver, Jeppe. Jentenavn-lista bestod av: Ida, Nora, Frida, India. Valgene vi falt p var helt tilfeldig :-)
 

Hvordan takler dere trass?

Helt rlig fler jeg COS-kurset vi tok i regi av Helsestasjonen har gjort oss til bedre trass-mestrere! Der lrte vi forskjellige teknikker som jeg fler har hjulpet oss masse. Men det beste tipset som vi prver minne hverandre p hver gang trassen blusser opp, er "It will pass". Det funker veldig bra (og det stemmer jo!) ;-)
 

Hva heter din yndlingsparfyme?

Nectar Love fra DKNY ♥
 

Hvilken hudpleie serie bruker du?

Jeg bytter p litt, men ansiktsrensen til Dr. Schrammek har jeg brukt i flere r, den er helt fantastisk! Akkurat n bruker jeg en dagkrem i samme serien :-) Burde brukt nattkrem ogs, men det pleier jeg glemme...
 

Rart sprsml, men hvordan spiser du seigmenn? Jeg og noen venner har lagt merke til at det finnes ihvertfall tre forskjellige mter. De som putter hele i munnen, de som spiser halve om gangen og de som m spise armer, bein, hodet og kropp hver for seg.

Hahaha! Takk for dagens beste sprsml :-) Har aldri tenkt over dette, men man spiser da ikke hele seigmannen p en gang! Jeg knasker av hodet frst, men s er jeg litt usikker p hvordan det gr med resten.. Tror ikke jeg tar armer og bein hver for seg - s da tenker jeg at resten av kroppen gr i ett jafs. Hvilken kategori mennesker tilhrer jeg da..?
 

Digger humoren din. Hvem er din favorittkomiker?

Jss, tusen takk! Lenge siden jeg har sett komikere i aksjon, men jeg er for eksempel skikkelig fan av den lune humoren til Michael McIntyre. Og snn p-sparket-humor som Graham Norton serverer gjestene sine i sofaen sin.
 

Hva jobbet du med fr bloggen?

Frst jobbet jeg p sykehjem, s jobbet jeg p Meny, s ble jeg fulltidsansatt i et firma som jobbet med bli frisk av sykdom (huff, sorry) ;-)
 

Har du noe utdannelse?

Ingenting fullfrt - og jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal bli nr jeg blir stor. Og det syns jeg er veldig spennende! :-)
 

Hva gjr du nr du har alenekvelder og skal kose deg maksimalt?

Da putter jeg masse smr i gryta, hiver oppi litt popcorn, ogs slenger jeg meg i sofaen mens jeg ser p et eller annet jeg har tatt opp p dekoderen for flere r siden, men fortsatt ikke ftt sett. Ogs skryter jeg til Peter etterp, om at jeg har ftt slettet et eller annet gammelt program som har ligget og tatt plass i evigheter.
 

Har dere vennepar med barn dere henger sammen med?

Det har vi :-)
 

Skjorten p bildet er nydelig, hvor er den fra?

Vero Moda - men kjpt i fjor...
 

Har du og Peter snn som Marna og rjan har, P date?

Takk for at du tok hensyn til at Pappa leser bloggen, haha! Svaret er nei :-)


 

/ Tusen takk folkens - resten av svarene kommer i morgen

Snart er det over

Tida gr bestandig s fort nr man er p ferie! Selv om det fles lenge siden vi satte oss p flyet, s har dagene likevel flydd avsted. Vanligvis pleier jeg vre snn passe forsynt med sol og varme etter 10 dager, men denne gangen kunne jeg fint klart en uke til.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det kan jo ha noe med at det ikke frister returnere til drittvret som venter hjemme. Sukk. Men vi har i alle fall hatt en utrolig fin ferie, og september har vist seg vre det ulitmate ferietidspunktet! Fortsatt full sommer, varmt badevann og hverdag igjen - for spanjolene :-)

Vi er kjempeheldige som har et feriehus vi kan beske, og n som vi s smtt har begynt pakke kofferten for hjemreise, innser jeg at det er noen spesielle ting jeg kommer til savne:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den stille og rolige gata vr
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frokostene i friluft under drueklasene, med diverse ndvendigheter ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Svigermor i baksetet ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frukt som modner p trrna!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sekken p tur
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
vre p ferie med barna, og han her
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
kaste stein i btte p stranda :-)
 


se svigerfar bestille retter han tror han vet hva er... #Fritertesardiner
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
lese fire linjer i boka mi, fr jeg blir avbrutt X-)
 


spille fire p rad med veldig rare regler, under en parasoll...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekke kameraet hver kveld for se hva barna har knipset i lpet av dagen ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men mest av alt kommer jeg til savne dissa to
 

/ Takk for n, Spania - du har vrt strlende

Toppls mobber slr til igjen

Grsdagens innlegg "Oppussing med puppene ute" skapte massevis av reaksjoner. Frst og fremst latter, men det var ogs noen som trakk fram mobbekortet.

Og akkurat dt mener jeg er spass alvorlig, at jeg ser meg ndt til komme med en kommentar.

For jeg er faktisk ikke en mobber. Heldigvis forstod de aller fleste at innlegget mitt var humoristisk ment - men til dere resterende, s er jeg alts en tobarnsmor p 35 som tar sterk avstand fra mobbing. Men like viktig, mener jeg mobbeordet er noe man skal vre ekstremt forsiktig med slenge om seg i alle sammenhenger.

Som n.

La oss ta det frst som sist, "Store Norske Leksikon" definerer mobbing slik: "Mobbing blir definert som aggressiv adferd som blir gjentatt over tid og er karakterisert ved et ujevnt styrkeforhold. Det er vanlig si at det er mobbing nr plagingen skjer hver uke eller oftere."

rlig talt, folkens. Da jeg postet innlegget i gr kveld, var det ikke i mine tanker at noen skulle anklage meg for mobbing. Mobbing! Er dere egentlig klar over hvilken alvorlig anklage det er..?

Jeg har stor respekt for Anna Rasmussen som blogger. Hun har 3 nydelige barn og klarer sjonglere Norges strste blogg med flere innlegg hver eneste dag i tillegg. Jeg har intet annet enn respekt for den dama, men nr man legger ut et snt bilde m man forvente reaksjoner.

Og jeg er faktisk overbevist om at Anna Rasmussen har nok selvironi til se det selv, ogs.

Man kan like eller hate innlegget mitt, men kalle det mobbing er rett og slett for dryt. Hvis innlegget mitt kan betegnes som mobbing, kan man jo like gjerne pst at jeg har startet krig mot Anna, da. En medblogger jeg mter fra tid til annen fordi vi blogger under Nettavisen begge to - hvorfor i all verden skulle jeg nske skape drlig stemning?

Det er jo heller ikke frste gang trebarnsmoren poster lettkledde bilder av seg selv, og jeg er 100% sikker p at hun vet hva hun gjr. Hun har tronet p bloggtoppen i revis, jeg har stor respekt for arbeidet hun legger ned hver bidige dag - og hun er fantastisk god til legge opp til bde diskusjon og debatt.

Og hadde ikke det vrt nsket hennes i gr, hadde hun valgt et annet toppbilde p eget blogginnlegg - hun hadde heller ikke trengt dele det p Instagram. Men akkurat det bildet, i akkurat den settingen, syns jeg det var lov tulle litt med.

Og bildet mitt var kun ment som en humoristisk parodi der jeg frst og fremst gjr narr av meg selv. Hadde jeg visst at det kom til bli sett av s mange og laget s mye oppstyr, hadde jeg nok sugd inn magen og tatt p litt mascara ;-)

Selv har jeg aldri pusset opp med puppene dinglende ute, og jeg kommer nok heller aldri til gjre det. Og hvis det ikke er mulig se humoren i dette, s blir jeg faktisk bde oppgitt og trist.

Legger man ut et snt bilde som Anna gjorde, p alle fire med puppene flagrende i vinden, m det vre lov tulle litt med det uten at folk spiller mobbekortet.

For hvis dette er mobbing, da er det faen ikke hp igjen for noen av oss.

/ Peace out.

Oppussing med puppene ute

I mine to r som blogger har jeg tenkt at Anna Rasmussen og jeg har lite til felles. Ja, foruten selve bloggingen, da.

Men det var helt til i dag, da dette bildet tilfeldigvis dukket opp i newsfeeden min p Instagram:


(Faksimile: Instagram - @mammatilmichelle)
 

Bildet viser til et blogginnlegg der Anna skriver "Er det kun meg som legger vegg til vegg teppe p gulvet i bar overkropp?"

Hun ble overrasket av sin kjre Jan, som plutselig tok frem kameraet for dokumentere oppussingen, og hun var ikke akkurat helt forberedt der hun satt med puppene ute.

Og der har vi det: Vi har jo noe til felles! For det der skjer jo meg ogs hele tida. Ingenting er som pusse opp litt, med puppene dinglende i det fri.

Og plutselig str Peter der med kameraet for dokumentere det hele.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
  sren, glemte jeg kle p meg igjen? Hater nr det skjer.
 

/ Anna og jeg, ass

Sprsmlsrunde!

Bare den siste uka er det (uvisst hvorfor) fem stykker som har sendt meg snap og lurt p om jeg ikke kan ha sprsmlsrunde igjen snart. Enten betyr det at de har noen saftige sprsml p lur, eller s elsker de bare lese andres ;-)

Og siden vi fortsatt er p ferie og ferielivet gr sin vante gang her nede i Spania - s kan det jo passe bra med et lite avbrekk fra sol og strand her p bloggen ogs!

Sist gang ble det litt i overkant da flere kom med 6-7 sprsml hver, s begrens det veldig gjerne til ett eller to. Men s kan det jo sklart vre at det ikke er s mange sprsml stille - men hvis du lurer p noe, s husk en ting, da.

Pappa leser bloggen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Fyr ls! ;-)

En skvetten pingle

I dag har vi snakket om bker, og jeg kom plutselig p den dagen jeg sto i bokbutikken og leste bakp boka "Stalker" av Lars Kepler. Jeg ble s redd at jeg la fra meg boka og smlp ut av butikken.

Hva hadde skjedd med meg? Jeg som bestandig hadde elsket lese skumle bker, se p krimserier p TV, kjenne at det rsket litt i hjertepumpa mens jeg heiet p helten.

Men i dt yeblikket i bokbutikken, inns jeg at noe helt spesielt hadde skjedd. Min forkjrlighet for krimbker var definitivt forbi.

Jeg har grublet mye p hva det kan skyldes, og jeg har kokt det ned til to ting:

Nummer 1: Jeg har rundet tretti. (Det skjer ting nr man forlater tjuera)

Nummer 2: Jeg har blitt mamma. (Det skjer ting nr man blir mamma)

Ikke har jeg lest en eneste krimbok etter at jeg ble mor, og jeg har i tillegg blitt s skvetten at jeg m sl av lyden p TV'n hvis noe blir for spennende. Som oftest bytter jeg kanal, det blir rett og slett for mye for meg.

Boklesing har ikke blitt prioritert p mange r, faktisk har jeg kun lest n bok i lpet av de siste tre rene. Den leste jeg de frste to ukene etter at jeg kom hjem fra sykehuset med lillesnuppa, jeg l i sengen og ammet henne mens jeg leste bok.

Det var "Stoner" av John Williams, en bok jeg elsket! Den passet perfekt til det stille og rolige livet jeg levde i barselbobla mi - og du skjnner kanskje tegninga nr VG skrev i sin bokanmeldelse: "Stoner, er i all sin stillferdige langsomhet et mektig epos om et liv."

Haha! En bok jeg neppe hadde kastet meg over fr i tida, men n passer det perfekt med s lite action at jeg kan lese i mrket med et lite leselys uten mtte kikke under sengen fr jeg tar kvelden ;-)

Jeg var ganske optimist i forkant av denne ferien, s jeg pakket faktisk med meg en bok. Jeg har riktignok ikke lest mer enn 47 sider p fem dager, men det er vel ikke s verst.

S langt kan den virkelig anbefales til andre som er i samme situasjon som meg - med et litt anstrengt forhold til historier med nervepirrende innhold :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Carson McCullers - Hertet er en ensom jeger
 

S n koser jeg meg med "Romanen du m lese fr du dr" (i flge Dagbladet) og er spent p om jeg klarer runde side 100 fr vi er klare for hjemreise ;-)

 

/ En side her, og en side der

Og jeg som trodde vi skulle shoppe

I dag morges vknet vi til solbrente skuldre, og fant derfor ut at det var et smart trekk bruke dagen p noe annet enn strand og bading.

Jeg s med en gang for meg noe innendrs, for eksempel i kategorien "kjpesenter" eller "shopping" - og da svigers foreslo en tur til "El Torcal", syns jeg det hrtes ut som en glitrende id.

Ikke at jeg ante hva El Torcal var for noe, men det hrtes jo unektelig ganske spennende ut!

Men da svigermor sa vi mtte ha p noe annet enn sandaler p bena, begynte jeg mistenke at jeg kunne la lommeboka mi ligge igjen hjemme... Og ganske riktig, El Torcal innebar alt annet enn shopping:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekk fjellgeita med sekken p tur!
 

Det viste seg at "El Torcal" er en kjent nasjonalpark med steingamle (fnis) fjellformasjoner av kalkstein. Kort fortalt snakker vi stein som har ftt sitt karakterisitiske utseende etter en prosess som har vart i nrmere 200 millioner r.

Stedet l omtrent 1 og 1/2 time unna med bil - et prosjekt jeg garantert ville tenkt var ganske uaktuelt med to smttiser, i over 30 varmegrader. Men dette er alts mine svigerforeldre i et ntteskall. Vi tar en tur, ogs ordner det seg. Og det var nyaktig det som skjedde :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Man trenger ikke vre over 35 for bli fascinert av utsikten :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... Og man trenger ikke vre under 35 for f lov til klatre ;-)
 


Svigermor nyter utsikten
 

legge ut p en rundlype i 30 varmegrader oppi fjellheimen, var kanskje det siste jeg hadde p lista over ting jeg trodde jeg skulle f oppleve denne ferien... Men det var alts overraskende artig traske rundt blant steinformasjoner og geitebsj, mens fire rner svevde over hodene vre p jakt etter turister mat.

Og ungene trasket og gikk, med svette lugger og blide fjes - vel vitende om at det ventet en is nr vi kom fram til parkeringsplassen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Femringen tok bilde, rakk ikke helt over info-tavla ;-)
 

S n har jeg alts ftt oppleve kalkstein i underlige varianter. Jeg har trasket rundt 1200 meter over havet i El Torcal, noe jeg aldri hadde ftt oppleve dersom det ikke var for svigers og deres optimisme.

Alt ordner seg. Selv om jeg tror fjellgeitas hvite sko m f seg en vask fr hjemreise ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Kjpesenter, hvem trenger snt ;-)

Sekken for alltid

Jeg har skrevet om den fr. Du vet, den superpraktiske greia til ha p ryggen, som rommer alt som kan tenkes at en mor fr bruk for nr store og sm er p tur :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Turist, moi..?
 

For jeg er jo ikke mor for ingenting. Nr vi skal p utflukt her nerrafor, er det ikke bare et par smting som skal med. Jeg pakker gjerne med litt niste i tilfelle barna plutselig blir sultne, vann til slukke trsten, vtservietter, ekstra klesskift, solkrem, pastiller, tyggis, solbriller til meg selv og ungene, mobil og lommebok.

Og Peter syns det er s undvendig. Selv p femte ret som far, skjnner Peter fortsatt ikke hvorfor vi trenger ha med noe annet enn oss selv.

Det var i alle fall fram til i dag. For i dag hadde vi planer om dra inn til byen og spise middag p restaurant. Men etter ha tilbragt halve dagen p stranda, mtte vi frst hjemom for ta oss en dusj. Ogs mtte ungene ha en yoghurt, fr de ogs mtte skylle av seg saltvannet og f p noen rene klr.

S skulle svigerfar ta seg en kjapp sykkeltur, og innen vi var klare til dra, var klokka allerede begynt tikke spass fort at Peter stresset sidelengs. Ville vi rekke bestille mat, spise mat - for s komme oss hjem igjen innen det var langt, langt over leggetid for lillesnuppa?

Jeg tenkte at her gjelder det vre kjapp, s jeg bestemte meg for legge igjen sekken hjemme. For aller frste gang i historien gjorde jeg som Peter, jeg tok rett og slett ikke med meg en dritt.

Og hu hei s bra det gikk! Helt til vi hadde gtt et stykke, og bestemte oss for sl oss ned p "El Horno", som fristet med bde pizza og pasta og salat og burger. Fire meter unna bordet vrt var det sm vannfontener som barna fikk sjekke ut mens vi bestilte mat.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Null stress, joggedress!
 

Men bare minutter etterp kom lillesnuppa tilbake med en gjennomvt kjole. Greit det er varmt her, men sola var p vei ned og med tanke p alle timene hun hadde ligget og plasket i havet tidligere p dagen, konstaterte vi at det hadde vrt kjekt med litt skiftety.

Men sekken l jo igjen hjemme, s vi bestilte mat i en fei, og fant ut at vi fikk se om vi fant en butikk med barneklr i nrheten - mens vi likevel ventet p maten. Peter og jeg trasket avsted med ungene p slep mens svigers satt og ventet ved bordet, og etter en liten stund fant vi en butikk som bugnet av fine sommerkjoler til sm frkner :-)

Mens vi sto i kassen og betalte, fikk vi melding fra svigerfar om at maten hadde kommet. Som om ikke Peter var stresset fra fr.. Vi smlp tilbake til restauranten, lillesnuppa var superfornyd i sin nye, trre kjole - og selv om det bare tok tretti sekunder fra vi hadde satt oss ved bordet fr den frste ketchupflekken spredte seg utover den nye kjolen, s gikk det snn passe greit fikse med en hard papir-serviett. Jeg skal innrmme at jeg savnet pakka med vtservietter, men jeg sa ingenting.

Da vi var ferdige med spise, regningen var betalt og vi tasset mot parkeringsplassen for finne bilen, husket begge barna at vi hadde lovet dem en is etter middagen. Vi bestemte oss for kjpe den p veien, snn at de kunne spise den i bilen p vei hjem siden klokka var mye - og jeg kan jo si som s at det var en middels god id. Eller la meg si det snn; hvis sekken hadde vrt med, og for eksempel en pakke vtservietter, ville bilturen vrt mye mer behagelig. Hvertfall for meg, som satt i midten av de to is-spiserne.

Da isen endelig var fortrt, var det fire hender som var klisne. Veldig, veldig klisne. Ogs et typisk problem sekken ville lst uten problemer.

Da vi svingte opp gata her vi bor, hadde isen gjort noen trst. "Snn skikkelig trst, ikke bare litt trst." Da hrte jeg stressafar Peter bak rattet trakk pusten, dypt og lenge, fr han mumlet noen ord jeg ikke fikk taket p.

S n lurer jeg litt.. Om Peter endelig, p femte ret som far, n skjnner hvorfor vi trenger ha med noe annet enn oss selv nr vi skal p tur... Fra og med i morgen er i alle fall sekken med. Overalt ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det ble en ny kjole, da ;-)
 

/ Sekken

Gneldrebikkja og muffinsene

Hver gang jeg kommer tilbake til et sted jeg har vrt fr, blir jeg s fascinert av tanken p at det har vrt liv og rre der hver dag siden jeg forlot stedet sist.

Jeg blir for eksempel helt tullerusk i hodet nr vi kommer tilbake til det lille tettstedet her i Spania, for da tenker jeg over at det er folk som bor her hele ret, som lever sine liv her nede og fr ting til g rundt. Med 30 grader i skyggen i september og siesta midt p dagen. Det er s langt unna livet hjemme i Norge!

Stort sett syns jeg det er veldig fint at ting ikke har forandret seg siden vi var her sist, det er jo litt av sjarmen. Kanskje med ett unntak, for i bunnen av gata her vi bor, er det en hissig liten gneldrebikkje som bjeffer og knurrer hver gang det gr folk forbi.

Vi trodde i flere r den bare var tff p avstand, helt til i fjor, da den klarte snike seg ut gjennom porten og plutselig satt i leggen til svigerfar fr den hoppet videre og tok et godt tak i leggen til svigermor. Vips, s mtte svigers en tur p legevakten for et par sprytestikk, og hvert r tenker vi at det skal g helt fint den dagen vi kommer hit og oppdager at hunden er vekk.. Men den lever alts fortsatt i beste velgende ;-)

Men i toppen av den samme gata her vi bor, sitter det en gammel mann som sier "Hola" til oss og ungene nr vi gr forbi. Ikke noe mer, bare et vennlig hei. Han har sittet her s lenge jeg kan huske, og selv om vi ikke snakker sammen, s har det liksom blitt ordentlig trivelig se ham igjen:


Her sitter han, bildet er tatt i september i fjor
 

Men denne turen har det vrt helt tomt der! Ingen stol, ingen mann, ingen "Hola"...


Han er sikkert bare p ferie ツ ❤
 

En annen ting er de sm appelsin-sjokolademuffinsene som har blitt en tradisjon. Hvert r har vi trasket hver eneste morgen til det lokale bakeriet for kjpe ting til frokosten, og slengt med et par av disse muffinsene til dessert:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ungene har gledet seg i lang tid, men da vi troppet opp mannssterke hos baker'n i gr morges og ba om noen av de utskte appelsin-sjokolademuffinsene - s dama bak disken ut som et sprsmlstegn. Sm muffins nei, det hadde hun aldri hatt. Den samme dama som har sttt der i alle r.

S ting er alts i endring. Muffinsene er borte, "Hola" er p ferie, og gneldrebikkja synger forhpentligvis p siste verset - fr den rekker bite flere forbipasserende.

Og da svigermor i dag fisket fram en pakke med bleier fra skapet, som vi hadde tatt vare p siden vi var her sist - inns vi at ting har gtt fremover hos oss hjemme i Norge ogs :-)


For denne lille bollemora sluttet med bleier i fjor :-)
 

/ Adis

Bustehoder og sen frokost

Selv om det er litt slitsomt med sene kveldsreiser og flylandinger midt p natta, er det fort glemt nr man vkner opp morgenen etter p et nytt sted sammen med to sm, bustete hoder :-)


Er vi i Spania..?
 

For etter noen timer p reisefot, stupte vi i seng halv tre i natt. Og som alltid med sm barn, er det bestandig spennende se hvor tidlig p'n det blir morgenen etter - men i dag trakk vi vinnerloddet alle sammen, og sov til klokka 10! Dermed var vi ajour fra frste stund, og klare for starte ferien uten problemer ;-)

P tom mage og ganske sultne alle mann, suste vi avsted til matbutikken for kjpe frokost. Planen var kjpe inn det mest ndvendige og komme oss kjapt hjem for spise, men s var det dette rdet om ikke handle mat p tom mage, da... S n slipper vi handle p noen dager, for si det snn ;-)


En sulten mann som vurderer kokos-is til frokost ;-)
 

Noe av det beste med vre p ferie med svigers, er at vi aldri legger planer. Vi har noen faste ting vi m f med oss i lpet av ferien, ellers tar vi ting som det kommer. Og det funker s utrolig bra!

I dag for eksempel, var det jo langt p dag fr vi var ferdige med frokosten, men da vi fikk lyst til ta en tur p stranda, gjorde vi det. Og selv om det var altfor store blger til at vi med vettet i behold ikke turte bade, var det nydelig kjenne sol p kroppen, sand mellom trne og blger som m ha holdt nrmere 25 grader skylle over bena:


 

Jeg prver oppdatere Snapchat i lpet av dagen (umulius82) og med tanke p tilbakemeldingene deres etter strandturen vr i dag, s blir det sannsynligvis flere snapper av dette forvokste barnet i aksjon de neste dagene:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Aldri en kjedelig dag som konatil han er!
 

/ Hrs i morgen, folkens

Reisefeber og mimre-snap

N holder jeg faktisk p pakke kofferten, for i morgen reiser vi p vr rlige tur til Spania! Det har seg jo snn at jeg ikke bare fikk to supre svigerforeldre med p kjpet da jeg slo kloa i Peter - jeg fikk nkkel til ferieleiligheten deres i Spania ogs ;-)

Vi prver alts f til n tur i ret, og selv om svigers poengterer sttt og stadig at vi kan lne leiligheten deres nr som helst, s er litt av greia for oss at vi reiser p tur sammen med dem. S i morgen setter vi oss p flyet alle seks - og vi gleder oss alle mann!

Hver gang jeg tenker p Spania, fr jeg av en eller annen grunn dette bildet i hodet:


 

Peter knipset dette bildet i 2015, da vi var der for aller frste gang. Det var rett fr jeg hadde kommet p ideen om starte egen blogg, og jeg hadde nesten akkurat begynt bruke Snapchat.

Jeg hadde rukket f en del flgere via Peter, og var ganske hektet - men jeg husker jeg fikk helt panikk etter at jeg hadde lagt ut bilde av denne hundebajsen. For selv om jeg syns det var den kuleste hundebsjen jeg hadde sett i mitt liv, s inns jeg etter at jeg hadde postet den, at det var litt ufint f den servert rett i fleisen for alle som sjekket Snap-storyen der hjemme i Norge. S da la jeg ut et bilde av en blomst etterp, der jeg skrev "Unnskyld for det med bsjen".

Jeg hadde det egentlig ganske artig p Snap den ferien der:


 


 

Sannsynligheten for at det blir litt snapping p denne turen ogs, er vel ganske stor ;-)

Til en forandring er jeg godt i gang med pakkinga, jeg skal jo tross alt srge for at jeg selv, og to stykk barn fr med oss det vi trenger. Peter har ikke funnet fram kofferten sin engang, men det er jo akkurat snn det pleier vre...

Uansett kan han jo bare pakke videre p innholdet i denne bagen, som har sttt snn siden vi kom hjem fra hytteturen vi var p i juni.


 

/ God lrdag, folkens

Den hvite skuffen

Her om dagen kjpte jeg en ny klokke til ha p veggen, og da jeg skulle henge den opp, inns jeg noe som gjorde meg skikkelig glad :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tittei! (Det er gjenskinn ja, ikke bakgrunnsbilde av meg selv...)
 

For klokka trengte naturligvis et batteri for vise korrekt tidspunkt til enhver tid, og det minnet meg p en av min barndoms store frustrasjoner; vi hadde aldri nye batterier i hus!

N vet jeg ikke om det faktisk var snn store deler av tida eller om det bare var det lille barnehodet mitt som oppfattet det snn, men jeg minnes i alle fall at hver gang vi trengte batterier, hadde vi aldri nye liggende p vent. Og det kunne vre ganske s krise!

S derfor...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Har dette liksom blitt en greie for meg, at etter at jeg flyttet for meg selv, har jeg alltid hatt nye batterier p lur. Og hver gang batterier m skiftes, enten det er fjernkontrollen, lekebiler, syngende bamser, eller nyinnkjpte klokker - blir jeg litt snn glad i hjertet nr jeg kommer p batteriskuffen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er ikke s halvgrent ha blitt voksen faktisk ;-)

 

/ God fredag!

Flg p Facebook