september 2017

Klining i kulissene

I går kveld ble det plutselig skikkelig liv på Snapchatten min, for det viste seg at jeg hadde klart å snike meg med i gårsdagens episode av "Bloggerne" på TV2 Livsstil. Episoden handlet om Vixen Blog Awards som gikk av stabelen i januar - og der stakk jo jeg av med en av prisene!

I dag har jeg sett hele episoden, og det var utrolig artig å se hvordan de andre bloggerne forberedte seg før denne festen, "En liten mini-Oscar for bloggere", som Komikerfrue Marna så fint kalte det.

For min del var det ekstra gøy å se hvordan de andre hadde det på nøyaktig samme tidspunkt som jeg lå i fosterstilling på hotellrommet og gråt fordi jeg var så nervøs at jeg ikke ville være med. Snakk om kontraster ;-)

Men det jeg lo aller mest av i gårsdagens episode, var noe som hadde sneket seg med i bildet. For da Kristine Ullebø dagen derpå satt og kikket på bilder fra etterfesten, var det ikke hennes dansemoves som fanget min interesse..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hmm.. Er det ikke noe kjent med de to bak der..? 👀
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er det ikke Peter og meg?!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eh... Tror jeg ser hvor dette bærer hen.. 🙈
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nå skal mor kline 😬
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Peter bare "ooookey" 😅
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
😂
 

To småbarnsforeldre som har fått barnevakt og er på fest for første gang på evigheter og skal sove en hel natt på hotell - tatt på fersken ヅ


Les også:
- Fra fosterstilling til takketale
- Årets Stjerneskudd!

Kort hår, rødvin og dopapir

Denne uka har det gått opp 3 lys for meg. Kanskje ikke så superviktige lys, men viktige nok ;-)


 

For rett som det er blir jeg minnet på hvor glad jeg er for å ha forlatt tjueårene. Ikke at tjueårene i seg selv var ille, men jeg syns rett og slett det er helt fantastisk å ha kommet til et sted i livet der jeg vet hva som betyr noe for meg.

Jeg føler på mange måter at jeg for lengst har funnet meg sjæl, jeg vet hva jeg står for, jeg vet hva som får meg til å gråte, hva som får meg til å le - jeg kjenner hva som gir meg energi og hva som tapper meg, og jeg er takknemlig. Hver eneste dag.

Og denne uka innså jeg tre ting om meg selv som jeg er rimelig sikker på at jeg ikke hadde innsett da jeg var noen og tjue. De har definitivt ingen rød tråd som binder dem sammen, men det er bare så fint å ha kommet til disse konklusjonene i eget liv.
 

1. KORT HÅR

Håret mitt har rett og slett blitt et problem. Det vil si: Jeg takler ikke lenger å ha langt hår. Nå er det jo bare skulderlangt, men de siste månedene har jeg lurt på om jeg skal spare framover, for å få litt lengde på det igjen.

Men tida med langt hår er tydeligvis over, for nå får jeg helt noia så fort håret får en sånn lengde at det liksom hviler på skuldrene og får en kjip fall. Jeg må klippe det kort igjen - og det må gjøres asap!


Det hjelper jo ikke at Peter mener jeg er prikk lik Ola Conny.
 

2. RØDVIN

Jeg skjønner egentlig ikke hva jeg har prøvd på de siste ti årene, men jeg har vel kanskje tenkt at det er med rødvin som det er med kaffe. De første koppene smaker ikke akkurat dødsgodt - men så kommer man seg over kneika, også blir det en del av livsstilen.

Ja, ikke at jeg har tenkt at rødvin skal bli en livsstil, men jeg har helt ærlig trodd at jeg på et eller annet tidspunkt i livet kom til å begynne å like rødvin. Alle jeg kjenner syns jo det er godt med et glass rødvin til maten, derfor har jeg vel bare tenkt at de helt sikkert har rett.

Men denne uka luftet jeg hunden mens jeg gikk og tenkte på den fine bryllupshelgen Peter og jeg og forloverne hadde i Oslo i mai. Vi spiste middag på en flott restaurant, og hadde bestilt full vinpakke til alle fire. Halvveis spurte jeg kelneren om jeg kunne bytte til juice-meny - og da han skjenket det første glasset med iskald juice og jeg tok den første slurken, befant jeg meg i himmelen. Da burde jeg jo innsett at jeg aldri kommer til å bli en rødvinselsker - men, bedre sent enn aldri ;-)


Sorry Peter, det skjer ikke.
 

3. DOPAPIR

For tre uker siden skulle jeg handle, og jeg ble stående i overkant lenge i dopapir-avdelingen og kikke på prisene. Det er lenge siden vi har kjøpt dopapir, for vi har hatt sånne "dugnadsruller" fra idrettslag en god stund - så nå var jeg litt usikker på hva slags papir jeg skulle kjøpe.

Også gikk jeg for det billigste.

La meg bare si det sånn at det er de verste tre ukene jeg har vært borti siden hemoroiodene etter fødselen. Så denne uka har jeg bestemt at om det er noe man skal legge litt penger i når man handler, så er det dopapir. Jeg vasker heller håret med håndsåpe en ukes tid, enn å spare penger ved å kjøpe det billigste dopairet igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mjukt og godt må det faktisk værra
 

/ Kort hår, juice til maten og mjukt dopapir. Da snakker vi alderspoeng

Kompisen i vinduet

Er det ikke rart hvordan du, en bitteliten skapning som jeg egentlig ikke kan fordra - har blitt til en slags kompis?

Før Peter byttet kontorplass, irriterte du vettet av ham, der du hang på utsiden av vinduet. Peter hater nemlig forstyrrelser, og en edderkopp som vaier i vinden i sidesynet til enhver tid, er visst en sånn ting.

Men noe skjedde den dagen Peter åpnet vinduet og angrep edderkoppnettet ditt. Du falt, og vi trodde det var over. Men ikke lenge etter kom du tassende opp igjen. Begynte bare å spinne på ny - og brått var du tilbake der du slapp.

Og det gjorde at vi fikk en helt ny respekt for deg. Tanken på at du nektet å gi opp, selv om et monster akkurat hadde revet ned alt du eide og hadde. Plutselig ble du en liten kompis isteden.

Men så byttet Peter kontor, og såvidt jeg vet, har han ikke ofret deg en tanke siden. Peter er litt sånn iblant, ute av syne, ute av sinn. Og det er greit det, for nå er jo Peters gamle kontor blitt vårt nye soverom - og det er jeg som har tatt over det rare forholdet til deg, lille tass.

Problemet er bare at jeg grøsser så fort noen sier ordet "edderkopp". Jeg vokste opp i et hus som lå rett ved et stort jorde, og jeg har hatt min andel uvelkomne edderkopper på soverommet. Det har seg dessverre sånn, at dere ikke blir søtere jo flere man støter på.

Dessuten har du blitt større med tida, og selv om jeg strengt tatt ikke vet om det er akkurat du som har hengt der hele tida, så liker jeg å tenke at det er det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hver kveld når jeg skal trekke for gardinene, oppdager jeg deg. For nå som høstmørket har kommet for alvor, er det lampene på soverommet som lyser deg opp - og du rører deg aldri.

Du henger helt i ro, men til tross for dette, så er det et lite problem. Jeg pleier nemlig å lufte skikkelig på soverommet før vi legger oss. Vi har to vinduer ved siden av hverandre, og jeg rører aldri vinduet ditt. Jeg åpner bestandig det ved siden av, men hver eneste kveld trekker jeg til meg hånda i en kjempefart, fordi jeg ikke liker edderkopper og fordi jeg tenker at det bare er et spørsmål om tid før du plutselig kommer kravlende mot hånda mi.

Så forlater jeg vinduet som står på vidt gap, og tenker at nå kommer du sikkert til å smette inn på soverommet så fort jeg snur ryggen til. At når jeg kommer for å lukke vinduet, så oppdager jeg at du er vekk - og at du har forvillet deg inn på soverommet og krabber rundt mellom dyner og puter oppi senga.

Men jeg velger å stole på at du vet at du ikke har noe inne å gjøre. At du trives best i nettet ditt. Og det er dette jeg syns er så fint, at vi har et slags tillitsforhold.

Jeg bor inne og du bor ute, lille kompis.

 

/ God torsdag - don't kill a spider

En elektriker, takk

Det er lenge siden jeg har gjort noe så dumt at Peter har knekt sammen av latterkrampe. Men det skjedde i dag, og jeg innser at det var med rette X-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For i motsetning til Peter, elsker jeg bruksanvisninger. Mens Peter helst bare "skal finne ut av det sjæl", studerer jeg anvisningene til punkt og prikke. Og ikke bare mener jeg resultatet blir etter boka, men det tar også mye kortere tid å bli ferdig.

Peter er ikke helt enig, han mener han tenker kjappere enn en bruksanvisning - og at det ikke er så farlig at han sitter igjen med et par skruer til overs når han er ferdig. "De pleier alltid å slenge med et par ekstra", som han pleier å si.

Men i dag var dagen endelig kommet; jeg skulle få opp de to leselampene jeg for lengst hadde kjøpt til å ha over dobbeltsenga. Dette skulle jeg fikse i en fei, bare to svarte, vanlige lamper som skulle opp på veggen.

Så jeg pakket ut lampene, og innså kjapt at det kom til å bli enkel match. En bakplate som skulle skrus fast i veggen først, så skulle selve lampa festes i plata med tre små skruer - før støpselet skulle inn i stikkontakten. Easy peasy.

Jeg sjekket kjapt hvilken skrutrekker som passet skruene som fulgte med, før jeg brettet ut bruksanvisningen. Så leste jeg advarselen høyt:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Warning: Always call a professional/qualified electrician for installation of the lamp.
 

Jeg har i overkant respekt for bruksanvisninger fra før, og når det i tillegg står "advarsel", tok jeg bare automatisk med meg lampene inn på kontoret til Peter der han satt og jobbet. Så spurte jeg om han hadde nummeret til elektrikerfirmaet vi brukte sist.

Peter så først ut som et spørsmålstegn, så kikket han på de to lampene jeg holdt i hendene, med støpsel og alt - før han spurte hva som var galt, og hvorfor i all verden jeg trengte en elektriker?

Han må jo ha forstått at jeg var helt seriøs der jeg sto, for jeg klarer rett og slett ikke å gjenfortelle det latterbrølet han satte i, da jeg svarte at jeg trengte en elektriker til å få skrudd opp de to leselampene - fordi det sto i bruksanvisningen..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bare la meg si det sånn, lampene er på veggen. Jeg klarte det sjøl. For første gang i historien har jeg trosset en advarsel i en bruksanvisning.

Og det tror jeg kanskje var like greit ;-)
 

/ Hei, jeg heter Christina - jeg skulle gjerne bestilt en elektriker. Den beste dere har.

PMS'en og sjokoladen

En ting som har holdt seg stabilt de siste 21 årene, er at jeg blir ufattelig fysen på godteri når PMS'en kommer krypende. Det er som en forbannelse, det er som om kroppen kommer til å eksplodere hvis den ikke får sjokolade, det er rett og slett en følelse det er umulig å overkjøre.

Og selv om jeg har forklart Peter mang en gang at sånn er det bare, så skjønner han det ikke. Jeg sier at PMS er reelt, at jeg blir irritert, at jeg fyrer meg opp over småting, at jeg blir til en tikkende bombe, og at kroppen må ha godteri. Sånn er det bare, sier jeg.

Peter merker såklart at jeg er irritabel, men det med at kroppen må ha godteri, mener han er en skikkelig dårlig unnskyldning. At det sitter inni hodet mitt, og at jeg bruker det som en unnskyldning for å fråtse i godteriskapet.


Det var PMS'en, jeg lover...
 

Men så satt vi der da, på lørdag, det var sent på kveld og jeg merket at kroppen skrek etter sjokolade. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre, for etter at vi kom hjem fra Spania på onsdag, ble Peter og jeg enige om å roe ned sukkerinntaket en periode. Ikke noe hokus-pokus, bare det at bukseknappene våre hadde det tøffere nå enn før vi dro, og at vi rett og slett følte oss ganske daffe.

Derfor hadde vi satt ned foten og sagt at nå, nei nå fikk det være nok. Vi var ikke lenger i Spania nå, ikke mer sjokolade til kaffen, ikke mer kokos-is til dessert, ikke flere kvelder med ost og kjeks - som vi hadde hatt på takterassen. Nå skulle det bli deilig å komme tilbake til hverdagen og finne igjen den deilige overskuddsenergien!

Men der satt vi altså. Lørdag kveld, i hver vår ende av sofaen. Vi var opptatt på hver vår kant av bordet, der vi renset sopp etter å ha plukket skogens gull tidligere på dagen.

Og jeg kjente at jeg måtte ha sjokolade. NÅ. Med en eneste gang.

Men hva skulle jeg si til Peter? Det at jeg var PMS-irritert og godtesyk, skulle jo ikke gå utover ham. Han virket ikke spesielt fysen på godteri der han satt heller, og jeg visste jo godt hva han mente om PMS og godteri.

Jeg bestemte meg for å hoppe i det.

- "Eh..", sa jeg, "Jeg tror jeg må utsette innskjerpingen litt jeg, altså. Det er den tida i måneden igjen, og jeg blir faktisk nødt til å dra på butikken for å kjøpe sjokolade. NÅ."

Jeg kikket bort på ham, han så på meg som et spørsmålstegn, så jeg fortsatte:

- "Ja, og før du sier noe; jeg vet jeg sverget på at jeg skulle komme meg ut av godteribobla nå, og at du i tillegg mener PMS er en dårlig unnskyldning for godteri.. Men d..."

Jeg stoppet opp midt i setningen da jeg så at Peter virket uvanlig gira der han satt. Øynene var trillrunde, og han smilte oppspilt.

- "PMS, ja!", utbrøt han, før han spratt opp av sofaen:

- "PMS er seriøse greier, det skal man ikke tulle med! Det er bare sånn det er det vet du, jenta mi. Jeg drar på butikken - hva skal jeg kjøpe til oss?"

 

/ PMS - ikke bare for kvinner.. ;-)

Rydd skapet!

/ Annonse

Da Peter og jeg var på førstehjelpskurs for et halvt år siden, ble vi minnet på at Giftinformasjonen får cirka 10 henvendelser fra livredde foreldre hver eneste dag, om barn som har funnet medisiner og puttet dem i munnen eller svelget dem.

Man tenker jo såklart at det bare skjer hos andre, men hvor lenge siden er det egentlig du ryddet i medisinskapet ditt? Hvis du i det hele tatt har et medisinskap... ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Skapet" vårt!
 

Gamle medisiner som ligger og slenger kan være livsfarlig for barn - og da Peter skrev om dette på bloggen sin for snart to år siden (les innlegget her - NB! Konkurransen er avsluttet), fikk vi oss en skikkelig aha-opplevelse.

For ikke hadde vi et spesielt sted vi oppbevarte medisiner, de lå litt her og der, og vi hadde heller aldri ryddet og sortert legemidler noen gang. Det viste seg at veldig mye for lengst hadde gått ut på dato!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den utgåtte fangsten...
 

Men de siste to årene har vi vært store tilhengere av å rydde skapet. Medisiner som er i bruk og som ikke har gått ut på dato har vi liggende i medisinboksen på toppen av et skap der vi er sikre på at barna ikke får tak i det.

Mor rekker forøvrig ikke opp hun heller, hvis hun ikke står på en krakk ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Der ja..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Holdbar til 2020 :-)
 

Medisiner som har gått ut på dato, samler vi i en pose som vi leverer til apoteket. Det skal ikke kastes i søpla, i vasken eller i do - apoteket sørger for at medisinene blir destruert på en trygg og miljøvennlig måte.

Små doser av helt vanlige medisiner kan gi alvorlig forgiftning hos et barn, og en av verstingene som veldig mange har liggende hjemme, er faktisk jerntabletter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Veldig vanlig å ha i hus, spesielt om man er blodgiver.
 

Andre verstinger for barn i medisinskapet er:

- Nikotinpreparater
- Smertestillende som Ibux eller paracet (særlig i andre former enn tablett)
- Hostestillende hostesaft
- Malariatabletter
- Sovemedisin
- Medisiner mot høyt blodtrykk


 

Så vær så snill folkens, Rydd Skapet! Sorter medisinene, oppbevar dem på et sikkert sted - og returner gamle medisiner til apoteket.

Så lite skal faktisk til for ikke å bli en av de fortvilede foreldrene som må ringe Giftinformasjonen <3
 

/ * "Rydd-skapet"-kampanjen er et samarbeid mellom Statens legemiddelverk, Apotekforeningen, Legemiddelindustrien (LMI) og Norsk Vann.

---> Les mer på Ryddskapet.no

* Følg RyddSkapet på Facebook *

Pannekaker til frokost

Pannekaker er en favoritt her i huset, og i dag byttet vi ut knekkebrød og rundstykker på frokosttallerkenen med pannekaker! Det ble såklart en suksess, og siden disse pannekakene utmerket godt kan brukes i matpakka med litt godt pålegg, tenkte jeg å dele oppskriften.

Disse har jeg lagd på mandelmelk og speltmel, de er veldig enkle å lage, så stek gjerne opp flere og oppbevar i kjøleskapet :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Du trenger:

3,5 dl speltmel (jeg mikser sammalt og fint, denne gangen hadde jeg bare sammalt)
1/2 ts salt
6 dl mandelmelk (usøtet)
3 ss smør
3 egg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ha mel og salt i en bolle, og spe med halvparten av mandelmelken mens du rører godt. Så smelter du smøret (avkjøl det litt dersom det blir veldig varmt) og rører det inn. Deretter har du i resten av mandelmelken, før du tilsetter eggene.

La røren stå i minst 30 minutter, gjerne over natten!

Stek på middels varme i litt smør - den første pannekaken skal bestandig se slik ut:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det pleier av en eller annen grunn å være prøvesmakere tilgjengelig uansett :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men så blir det bedre!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Blåbærsyltetøy er såklart favoritten :-)
 

De stivner når de ligger i kjøleskapet, så jeg pleier å putte dem noen sekunder i mikroovnen rett før jeg skal ta på pålegg. Nam nam!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God søndag!

Midt blant skogens ro

Hver eneste dag siden vi kom hjem fra ferie har jeg tenkt det samme: Det er overraskende deilig å kjenne den friske høstlufta kile litt i nesa så fort man åpner døra! Høsten er jo egentlig ganske så fin, den :-)

Og i dag gjorde vi noe som virkelig hører høsten til: Vi dro til skogs for å plukke sopp!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er stas å få låne soppkniven :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Piggsopp overalt!
 

Egentlig er jeg innmari skeptisk til å plukke sopp, for det er jo rett og slett livsfarlig dersom man plukker feil. Selv om jeg har googlet masse, så er jeg helt sikker på at jeg aldri i verden hadde sett forskjell på den spiselige "Stubbeskjellsopp" og den giftige "Spiss giftslørsopp" for eksempel, dersom jeg hadde funnet en av dem.

Og får du med deg en giftig sopp i kurven sammen med alle de fine kantarellene - må du faktisk kaste hele hurven. Så sopp er ikke bare sopp! Og nettopp derfor plukker vi kun de tre variantene vi kjenner igjen: kantarell, piggsopp og traktkantarell :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Der borte er det enda flere!
 

I dag tok Pappa oss med til sitt hemmelige soppsted, og vi rakk ikke gå mange meterne innover i skogen før den ene soppklyngen etter den andre åpenbarte seg. Etter at vi hadde plukket sikkert en halv kilo, utbrøt Pappa: "Jeg var her i går også, jeg! Da plukket jeg 2,5 kilo!"

Er det noe som heter soppår? I såfall tror jeg det er rimelig gode sjanser for at det må være noe sånt i år. Peter og jeg hadde ikke veldig trua før vi dro, så vi røsket bare med oss en liten brødkurv på vei ut døra, haha :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utrolig praktisk, da.. Not!
 

Mutter'n derimot, hadda jo allerede fått 2,5 kilo sopp i hus i går, så hun hadde planlagt litt bedre ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Typisk Mamma, vettu.. Alt på stell :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og kurven ble full!
 

Så nå vet du hva du har å gjøre dersom du har en skog i nærheten: ta med deg en kurv og legg i vei! Den friske høstlufta gjør godt for kropp og sjel - og det gjør jaggu skogens ro også ;-)

Men husk, plukk bare den soppen du er 100% sikker på!
 

/ Snakkes, nå venter tre timer med sopprensing X-)

Det gjør bare så vondt!

/ Annonse for Røde Kors

Dette har jeg aldri fortalt noen før. Og grunnen til det, er at det både er flaut og utrolig trist.

For jeg er en av dem som bytter TV-kanal. Blir nyhetene for ubehagelig å se på, bytter jeg kanal. Det er jo så lettvint. Jeg orker jo ikke ta det inn over meg, det er så mye bedre å bare få det bort fra skjermen først som sist, sånn at jeg kan leve videre i mitt liv.

Jeg tenkte i mange år at sånn måtte det bare være, for jeg taklet ikke å se bilder av andre som lider i andre deler av verden. Spesielt barn. Herregud, barn som tørster ihjel, barn som sulter og dør av underernæring - det gjør bare for vondt!

Og selv om jeg fortsatt ikke takler å tenke på at det finnes mennesker som kjemper en kamp for å overleve hver eneste dag fordi de ikke har mat eller rent vann, så føles det i det minste bra å bidra ved å støtte hjelpeorganisasjoner som gjør det de kan for å redde liv!

Og akkurat nå er det viktigere enn noen gang at du og jeg blir med og hjelpe disse organisasjonene å hjelpe. For akkurat nå, står landene i Øst-Afrika og Jemen overfor den største sultkatastrofen på over 70 år.

Mens du og jeg kan åpne kjøleskapet når vi er sultne, og hente oss et glass med rent drikkevann fra springen - så kjemper millioner av mennesker for livet i disse områdene.


I Jemen er det så alvorlig vannmangel nå, at hjelpeorganisasjoner må bidra med vann til innbyggerne to ganger om dagen. Likevel er ikke dette nok.
Foto: Maria Korkunc/Norges Røde Kors
 

30 millioner mennesker er direkte rammet av sult og mangel på rent vann, og er totalt avhengige av nødhjelp. FN har erklært hungersnød i Sør-Sudan.

1,5 millioner barn er rammet - et tall som er så høyt at det faktisk er helt utenkelig. 1,5 millioner barn, det er flere barn enn det finnes i Norge!

 

Røde Kors jobber iherdig i disse områdene for å redde liv, men behovene er enorme. De ønsker å gjøre mer - og trenger vår hjelp slik at de kan fortsette med nødhjelpsarbeidet; å dele ut mat, vann, gi helsehjelp, reparere brønner og vaksinere husdyr i de hardest rammede områdene.

Det er fortsatt for enkelt å bare bytte kanal. Men om du har mulighet, så er det enkelt å bruke Vipps også. Send valgfri sum til 2272
(Eller send SMS Sult til 2272 (250 kr)

* Følg Røde Kors på Facebook *

Advertisement

Svar på spørsmålsrunden #2

Endelig er det fredag! Jeg har enda ikke spurt Peter hva vi skal ha til middag i dag, men det ligger vel litt i kortene ettersom vi ikke har hatt en fredag hjemme på ganske lenge ;-) Men først resten av svarene på spørsmålsrunden!

 

Jeg lurer litt på dette med hverdagen.. din kjære ektemann er jo litt rotehue (ref bager som ikke pakkes ut ol). Blir du ikke irritert av det? Hvordan takler dere slik hverdagsirritasjon? Noen konkrete tips?

Godt spørsmål! Peter er et skikkelig rotehue, og det tok litt tid for meg å innse at det er sånn han er. Høres kanskje teit ut, men så fort jeg innså det, løste mye seg. På samme måte som at han irriterer seg over at jeg må ta en rydderunde før jeg kan sette meg ned og spise taco en fredagskveld, så lar han meg bare gjøre det, uten å klage. Så vi er vel bare inneforstått med at vi er forskjellige på det området der - noe som har løst mye irritasjon :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Først rydde stua, så spise taco ;-)
 

Kan du ha videblogg?

Det har jeg store planer om ja, må bare lære meg å klippe film først!
 

Hva tenker du om Anne B og hennes konservative holdninger? Ville du selv presset barna dine så hardt? Ville du selv kastet halloween godteri? Ville du selv latt mannen betale alle datene?

Anne Brith og jeg er nok uenig i en del, men jeg har jo blitt litt kjent med henne siden vi møtes i ny og ne i møter og diverse - og jeg har stor respekt for henne som blogger. Hardtarbeidende og med bein i nesa - i tillegg til å være utrolig hyggelig som person. At hun klarer å engasjere så mange rundt så mange forskjellige temaer, tyder jo på at hun vet hvordan hun ønsker å drifte bloggen sin :-)
 

Hvor mange bamsemums får du inn i munnen på en gang? Kan du og mannen ta en liten konkuransse på det og videokjøre det.

Det har jeg aldri prøvd før, så det aner jeg ikke... Men en video-konkurranse kan sikkert ordnes en gang!
 

Hvilket reality-konsept ville du deltatt i dersom du måtte velge? Hvorfor?

Denne var overraskende vanskelig å svare på! Jeg er for pinglete for Robinson, for lite trent for 71 grader Nord, for kjedelig for Farmen. Måtte blitt en avart av Slankekrigen, der det handlet om å få på plass gode treningsrutiner og bli sterkere. Det hadde vært moro, for det hadde jeg trengt!
 

Savner du og ha vanlig jobb, altså gå til jobb, en annen plass og ha kollegaer? blir det ikke fort litt kjedelig om du er hjemme hele dagen? Med peter?

Jeg er et vanedyr, så for meg går det strålende å jobbe hjemmefra. Den største utfordringen er å logge av om kvelden, og ikke sitte med mailer og diverse man ikke rakk i løpet av arbeidsdagen. Og såklart det at vi er to stykker som skal finne på hver våre ting å skrive om i løpet av dagen. Men jeg syns vi klarer oss fint ;-)
 

Hvor mange timer PR dag bruker du på bloggen? Selv er jeg nattevakt i helsevesenet hvor jeg har 10 timersvakter.

Hatten av for deg som jobber nattevakter! Det hadde ikke kroppen min klart, så all ære til deg :-) Både Peter og jeg jobber fulle dager med bloggene våre, og siden vi ikke har fri i helger eller ferier, krever det litt ekstra planlegging.
 

Hvorfor er du så i mot brus?

Tenk at én setning om at vi ikke drikker brus til hverdags ble lagt så godt merke til, a gitt :-) Jeg er ikke i mot brus, jeg syns bare ikke det er noe man trenger å drikke hver dag, og i alle fall ikke ha i kjøpeskapet til enhver tid.. I mine øyne er brus godteri, men jeg forventer ikke at alle andre skal mene det samme som meg :-)
 

Hender det du og Peter gjør som oss vanlig dødelige å spiser eks mc donaldsmat på sofaen med en film etterfulgt av smågodt når barna er i seng? Eller er du helsefreak hele tiden?

Vi spiser aldri sånn mat. Joda :-) Vi er også "vanlig dødelige", vi spiser kebab og vi spiser på McDonalds hvis vi føler for det. Jeg er ikke helsefreak, men jeg elsker å ha energi hele dagen - og det får jeg (dessverre) ikke når jeg spiser på McDonalds :-)


Men det smaker jo nydelig, da ;-)
 

Hva setter du aller mest pris på ved å være mamma?

Klarer faktisk ikke bestemme meg for en spesiell ting.. De gjør bare livet mitt så innmari bra!
 

Hvor kilen er du under bena på en skala fra 1-10?

5 :-)
 

Hva i alle dager skjer med Gjesterommet? We miss you!!

Du mener Norges mest uforutsigbare Podcast?! Vi har jo så lyst til å legge ut episoder med jevne mellomrom - men vi jobber i så ulikt tempo at vi bare ikke har fått det til på en stund. Men håpet lever enda, altså - det skal komme flere innspillinger! Og jeg tror ikke det blir så lenge til heller.
 

Hvor ofte pusser du opp toppløs :) ? Og hva syns ungene om det?
For å si det sånn, jeg har sluttet med det nå ;-) Ungene har lagt seg for kvelden når jeg pusser opp.
 

Jeg lurer på hvordan det er å ha faste blogglesere? Tenker dere på det innimellom, at vi er en ukjent gjeng med fans som ler og gråter med dere gjennom hverdagen? Det er rart hvordan det er, men hadde jeg sett deg på butikken hadde jeg følt jeg kjente deg og sikkert sagt noe kleint som "hei! Du liker solo du og ja!" Og blitt litt starstruck. Haha!

Haha, så herlig :-D Jeg tror hverken Peter eller jeg skjønner at dere er en liten gjeng som følger oss gjennom tykt og tynt. Men innimellom snakker vi om det, og da får vi ut-av-oss-sjæl-opplevelser. Det rareste er likevel når jeg møter gamle kjente, og det viser seg at de er helt oppdatert på hva som skjer i mitt liv.. Da skjønner jeg ingenting, før jeg kommer på at jeg jo har en blogg. Rare greier :-) Men skulle du møte meg på butikken, må du love å si hei!
 

Hvordan går det med strikketøyet om da'n da? (lol)

Off, ikke spør. Har ikke strikket en maske siden sist. Og nå er jo prosjektet mitt i størrelse "2 år" for liten også!!
 

Har barna noen ting du har "separasjonsangst" for, som betyr ekstra mye for deg? ting/klær fra de var små etc.?

Av en eller annen grunn har det til nå vært sånne utvaskede yndlingspysjer... Det gjør så vondt å pakke dem bort! Nybadede småttiser som er klare for å sove, noe av det søteste jeg vet :-)
 

Kunne du ordnet barnevakt å overrasket Peter med en liten kjærestetur?

Ja! Det kommer nok til å skje en dag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvor mye tjener du på bloggen?

Det varierer fra måned til måned, avhengig av hvor mange samarbeid jeg takker ja til.
 

Kjøper du bare merkeklær til barna?

Nei, absolutt ikke.. Vi er bortskjemte med stor familie, og arver massevis av klær. Helt gull!
 

Hva skulle du ønske noen fortalte deg om livet etter at du ble mor? Fra en time til en annen forandrer livet seg helt. Følelsene dine, friheten din, tankene dine, alt blir jo snudd på hodet! Man kan være så forberedt man bare vil, men det kan umulig være bare meg som fikk et lite sjokk!

Helt enig med deg! For min del ble jeg nok litt tatt på senga av hvor hodestups forelsket man blir, og at den følelsen har kommet for å bli. Men også den konstante bekymringen - og at den følelsen sannsynligvis kommer til å være der i større eller mindre grad for alltid... Hjelp!
 

Hva er muligheten for at du og Peter få dere en youtube-kanal?

Oi.. Akkurat nå har vi mest lyst til å få ut jevnlige episoder av Podcasten vår, så youtube blir det nok ikke med det første.. Men hvem vet :-)
 

Og hva du ville bli da du var liten?

Det husker jeg faktisk ikke, men jeg hadde mange rare ideer! Tror jeg hadde et ønske om å starte hundekennel blant annet..
 

Kaller dere fortsatt datteren deres for Fersken?

Vi gjorde det fram til hun lærte seg å prate, da ble det for mange protester ;-)
 

Hva er den morsomste vitsen du har hørt?

Bra spørsmål, dessverre har jeg arvet vitse-forteller-evnene til moren min. Vi forteller halve, også innser vi at vi har glemt slutten X-)
 

Hvilket parti stemte du på i stortingsvalget og hvorfor?

Dette er flaut å si, men jeg glemte å forhåndsstemme før vi dro på ferie. Så på valgdagen satt jeg i Spania og fulgte med på nett. Har egentlig ikke noe behov for å fortelle hva jeg ville stemt, siden jeg aldri fikk gjort det :-)
 

Gikk du mye opp i vekt da du gikk gravid? Hvor lang tid tok det å gå ned igjen? Hilsen noen som sliter litt ;)

Dette med svangerskapsvekt hadde jeg faktisk et veldig avslappet forhold til. Jeg fulgte ikke med på vekten selv, men jeg spiste så sunt jeg klarte, og det syns jeg var bra nok! Hvor mye man går opp og hvor lang tid man bruker på å bli tilfreds med vekten sin igjen etter fødselen, er så innmari individuelt. Og spør du meg, så er det ikke noe mål å gå ned alle kiloene igjen, og i all fall ikke på kortest mulig tid. For kroppen har vært gjennom mye både under svangerskap, under fødsel og ikke minst tiden etterpå med alt det innebærer, så ikke tenk at du sliter - tenk at kroppen din har vært sabla flink! Ting tar tid. Ting skal ta tid :-)
 

Hvor ofte går du til frisøren?

Annenhver måned cirka.


 

Hvilke hårprodukter bruker du?

Har i grunnen ingen faste produkter jeg bruker, men jeg hører på frisøren min, og bruker frisørshampo og balsam og hårkur. Er glad i hårkuren K-Pak fra Joico, også er jeg nøye på å bruke varmebeskyttende spray.
 

Hva ser du helst på TV? :)

Jeg savner Breaking Bad. Det syns jeg var helt topp :-) Har sett veldig lite TV de siste årene, men vi har fått med oss alle episodene av Game of Thrones!
 

/ Takk for alle spørsmål folkens - og goooood fredag!

Svar på spørsmålsrunden

Jeg må innrømme at oppi alt kaoset som har rullet den siste uka, så hadde jeg helt glemt spørsmålsrunden! Men tusen takk for veldig mange gode og artige spørsmål - og jeg som tenkte dere ikke hadde mer å spørre meg om nå :-)

Siden noen gikk igjen flere ganger, svarte jeg bare på dem én gang. Here we go!

 

Etter å ha lest det siste innlegget ditt, lurer jeg egentlig på hva hadde du på deg da du malte hjemme sist? Og hva skal du ha på/eller ikke ha på da du skal male neste gang? Haha!

Akkurat nå er jeg så drittlei puppemas at jeg nok kommer til å kle på meg på overkroppen neste gang jeg skal male ;-)
 

Hvor ville din drømmeferie funnet sted, og hvorfor?

I hele oppveksten min var vi hver sommer på hytta til Mormor og Este i Telemark. Og det er fortsatt drømmeferien min. Skikkelig hyttetur med utsikt utover elva der ørreten spratt, og Mormor pakket kjølebagen med mat og drikke, også tøffet vi nedover elva i båten med en fiskestang på hver side. Fortsatt litt trist at hytta er solgt :-(

Ellers har jeg jo nettopp kommet hjem fra en drømmeferie også! I leiligheten til svigers i Spania - og der er det perfekt fordi vi koser oss like mye alle sammen. Og det er veldig viktig når man er på ferie :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Jeg kan ta bilde av dere på den benken, Pappa! Lat som dere sover."
 

Beskriv det rareste du noen gang har drømt (mens du sover), hvis du husker noe :-)

Jeg husker nesten aldri hva jeg drømmer! Det er jo litt trist, men samtidig syns jeg jo egentlig at drømmer er litt intetsigende.. De er jo bare tilfeldige drømmer, liksom. Men den jeg husker best, er den jeg har skrevet om her ;-)
 

Hva heter din første kjæreste? Haha

Han het Sondre, og jeg tror jeg var fem år gammel ;-)
 

Er du snart ferdig med å informere oss hvor dårlig Peter er til å pakke ut?

Problemet er at hver gang jeg legger ut en snap om hans utpakkingsproblem, så eksploderer snapchaten min! Det er så mange fortvila damer der ute som sliter med det samme som meg, at jeg på en måte føler jeg skylder alle dem de snappene der... Men nå skal vi holde oss hjemme i lang tid, så du skal slippe å se flere bager på en stund, jeg lover ;-)
 

Jeg lurer på hvor du handler klær, jeg :-)

Godt spørsmål, for her er det mange svar! For det første arver jeg stadig vekk litt klær fra søsteren min, for hun er mye flinkere til å rydde i skapet enn meg. For det andre er jeg sjeldent ute på handleturer, men skal jeg for eksempel på Kid for å kjøpe en gardin, så hender det jeg slenger innom klesbutikken som ligger ved siden av. Jeg har liksom ingen bestemt klesstil, så jeg er nok en miks av klær fra Dryss (Larvik sentrum) H&M, Lindex, Vero Moda og Cubus :-)
 

Var det en lettelse å få barn og kunne si at du var hjemme i permisjon, istedenfor å være den som var ufør?

Ufør har jeg aldri vært, men det å få barn er det største som har skjedd meg. Ikke fordi jeg kunne si at jeg var i permisjon, men fordi livet fikk en ny betydning :-)
 

Er det 100% sikkert at dere ikke skal/vil få flere barn?

Ja, akkurat nå føles det ganske så sikkert ;-)
 

Hvor gammel var du da du først drakk deg full?

Da var jeg 16. Håper mine barn venter til de blir 18 :-)
 

Leste et sted at du kanskje skal ta tatovering, dritkult! Hva/ hvor vil du ta? :)

Jeg har tatt naboen i hånda på at det blir tatovering, så jeg kan ikke trekke meg fra det! Men jeg kalles jo ikke "Vinglepetra" uten grunn, så motiv og plassering er ikke helt på stell enda.. Havner nok på bloggen den dagen alt er klart ;-)
 

Hvis du ikke jobbet som blogger, hva annet kunne du tenke deg å gjøre?

Jeg er rimelig sikker på at jeg kommer til å sette meg på skolebenken igjen en vakker dag. Og da har jeg veldig lyst til å bli sykepleier. Men så elsker jeg jo å skrive, så det hadde vært moro å jobbe som tekstforfatter eller noe i den gata. Men det rare er at jeg alltid har hatt en følelse av at jeg kommer til å havne i et mannsdominert yrke, så det kan hende det blir noe helt annet. Elektriker liksom. Hadde jo vært praktisk ;-)
 

Hva synest du Peter sine tatoveringer?

Sånn bortsett fra at han driver meg til vanvidd ved å bestemme seg for motivet først når han sitter i stolen hos tatovøren, mener du? ;-) Hittil har jeg likt alle tatoveringene hans, og syns det er kult at han gjør sin greie.
 

Hva er det beste/artigste du gjør sammen med barna?

Det er mange ting! Det beste jeg gjør, er de gangene de virkelig koser seg. Og det kan være så mangt. Matlaging på kjøkkenbenken, se på "Min venn Marlon"  mens vi spiser kveldsmat, spontantur på lekeplassen, sånne hverdagslige ting. Jeg elsker hverdager, og det er kanskje en av grunnene til det :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Hvilken andre navn vurderte dere til barna?

Hvis jeg ikke husker helt feil, hadde vi en liste med guttenavn som så slik ut: Herman, Gustav, Iver, Jeppe. Jentenavn-lista bestod av: Ida, Nora, Frida, India. Valgene vi falt på var helt tilfeldig :-)
 

Hvordan takler dere trass?

Helt ærlig føler jeg COS-kurset vi tok i regi av Helsestasjonen har gjort oss til bedre trass-mestrere! Der lærte vi forskjellige teknikker som jeg føler har hjulpet oss masse. Men det beste tipset som vi prøver å minne hverandre på hver gang trassen blusser opp, er "It will pass". Det funker veldig bra (og det stemmer jo!) ;-)
 

Hva heter din yndlingsparfyme?

Nectar Love fra DKNY ♥
 

Hvilken hudpleie serie bruker du?

Jeg bytter på litt, men ansiktsrensen til Dr. Schrammek har jeg brukt i flere år, den er helt fantastisk! Akkurat nå bruker jeg en dagkrem i samme serien :-) Burde brukt nattkrem også, men det pleier jeg å glemme...
 

Rart spørsmål, men hvordan spiser du seigmenn? Jeg og noen venner har lagt merke til at det finnes ihvertfall tre forskjellige måter. De som putter hele i munnen, de som spiser halve om gangen og de som må spise armer, bein, hodet og kropp hver for seg.

Hahaha! Takk for dagens beste spørsmål :-) Har aldri tenkt over dette, men man spiser da ikke hele seigmannen på en gang! Jeg knasker av hodet først, men så er jeg litt usikker på hvordan det går med resten.. Tror ikke jeg tar armer og bein hver for seg - så da tenker jeg at resten av kroppen går i ett jafs. Hvilken kategori mennesker tilhører jeg da..?
 

Digger humoren din. Hvem er din favorittkomiker?

Jøss, tusen takk! Lenge siden jeg har sett komikere i aksjon, men jeg er for eksempel skikkelig fan av den lune humoren til Michael McIntyre. Og sånn på-sparket-humor som Graham Norton serverer gjestene sine i sofaen sin.
 

Hva jobbet du med før bloggen?

Først jobbet jeg på sykehjem, så jobbet jeg på Meny, så ble jeg fulltidsansatt i et firma som jobbet med å bli frisk av sykdom (huff, sorry) ;-)
 

Har du noe utdannelse?

Ingenting fullført - og jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Og det syns jeg er veldig spennende! :-)
 

Hva gjør du når du har alenekvelder og skal kose deg maksimalt?

Da putter jeg masse smør i gryta, hiver oppi litt popcorn, også slenger jeg meg i sofaen mens jeg ser på et eller annet jeg har tatt opp på dekoderen for flere år siden, men fortsatt ikke fått sett. Også skryter jeg til Peter etterpå, om at jeg har fått slettet et eller annet gammelt program som har ligget og tatt plass i evigheter.
 

Har dere vennepar med barn dere henger sammen med?

Det har vi :-)
 

Skjorten på bildet er nydelig, hvor er den fra?

Vero Moda - men kjøpt i fjor...
 

Har du og Peter sånn som Marna og Ørjan har, P date?

Takk for at du tok hensyn til at Pappa leser bloggen, haha! Svaret er nei :-)


 

/ Tusen takk folkens - resten av svarene kommer i morgen

Snart er det over

Tida går bestandig så fort når man er på ferie! Selv om det føles lenge siden vi satte oss på flyet, så har dagene likevel flydd avsted. Vanligvis pleier jeg å være sånn passe forsynt med sol og varme etter 10 dager, men denne gangen kunne jeg fint klart en uke til.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det kan jo ha noe med at det ikke frister å returnere til drittværet som venter hjemme. Sukk. Men vi har i alle fall hatt en utrolig fin ferie, og september har vist seg å være det ulitmate ferietidspunktet! Fortsatt full sommer, varmt badevann og hverdag igjen - for spanjolene :-)

Vi er kjempeheldige som har et feriehus vi kan besøke, og nå som vi så smått har begynt å pakke kofferten for hjemreise, innser jeg at det er noen spesielle ting jeg kommer til å savne:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den stille og rolige gata vår
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frokostene i friluft under drueklasene, med diverse nødvendigheter ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Svigermor i baksetet ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frukt som modner på trærna!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sekken på tur
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å være på ferie med barna, og han her
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å kaste stein i bøtte på stranda :-)
 


Å se svigerfar bestille retter han tror han vet hva er... #Fritertesardiner
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å lese fire linjer i boka mi, før jeg blir avbrutt X-)
 


Å spille fire på rad med veldig rare regler, under en parasoll...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekke kameraet hver kveld for å se hva barna har knipset i løpet av dagen ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men mest av alt kommer jeg til å savne dissa to
 

/ Takk for nå, Spania - du har vært strålende

Toppløs mobber slår til igjen

Gårsdagens innlegg "Oppussing med puppene ute" skapte massevis av reaksjoner. Først og fremst latter, men det var også noen som trakk fram mobbekortet.

Og akkurat dét mener jeg er såpass alvorlig, at jeg ser meg nødt til å komme med en kommentar.

For jeg er faktisk ikke en mobber. Heldigvis forstod de aller fleste at innlegget mitt var humoristisk ment - men til dere resterende, så er jeg altså en tobarnsmor på 35 som tar sterk avstand fra mobbing. Men like viktig, mener jeg mobbeordet er noe man skal være ekstremt forsiktig med å slenge om seg i alle sammenhenger.

Som nå.

La oss ta det først som sist, "Store Norske Leksikon" definerer mobbing slik: "Mobbing blir definert som aggressiv adferd som blir gjentatt over tid og er karakterisert ved et ujevnt styrkeforhold. Det er vanlig å si at det er mobbing når plagingen skjer hver uke eller oftere."

Ærlig talt, folkens. Da jeg postet innlegget i går kveld, var det ikke i mine tanker at noen skulle anklage meg for mobbing. Mobbing! Er dere egentlig klar over hvilken alvorlig anklage det er..?

Jeg har stor respekt for Anna Rasmussen som blogger. Hun har 3 nydelige barn og klarer å sjonglere Norges største blogg med flere innlegg hver eneste dag i tillegg. Jeg har intet annet enn respekt for den dama, men når man legger ut et sånt bilde må man forvente reaksjoner.

Og jeg er faktisk overbevist om at Anna Rasmussen har nok selvironi til å se det selv, også.

Man kan like eller hate innlegget mitt, men å kalle det mobbing er rett og slett for drøyt. Hvis innlegget mitt kan betegnes som mobbing, kan man jo like gjerne påstå at jeg har startet krig mot Anna, da. En medblogger jeg møter fra tid til annen fordi vi blogger under Nettavisen begge to - hvorfor i all verden skulle jeg ønske å skape dårlig stemning?

Det er jo heller ikke første gang trebarnsmoren poster lettkledde bilder av seg selv, og jeg er 100% sikker på at hun vet hva hun gjør. Hun har tronet på bloggtoppen i årevis, jeg har stor respekt for arbeidet hun legger ned hver bidige dag - og hun er fantastisk god til å legge opp til både diskusjon og debatt.

Og hadde ikke det vært ønsket hennes i går, hadde hun valgt et annet toppbilde på eget blogginnlegg - hun hadde heller ikke trengt å dele det på Instagram. Men akkurat det bildet, i akkurat den settingen, syns jeg det var lov å tulle litt med.

Og bildet mitt var kun ment som en humoristisk parodi der jeg først og fremst gjør narr av meg selv. Hadde jeg visst at det kom til å bli sett av så mange og laget så mye oppstyr, hadde jeg nok sugd inn magen og tatt på litt mascara ;-)

Selv har jeg aldri pusset opp med puppene dinglende ute, og jeg kommer nok heller aldri til å gjøre det. Og hvis det ikke er mulig å se humoren i dette, så blir jeg faktisk både oppgitt og trist.

Legger man ut et sånt bilde som Anna gjorde, på alle fire med puppene flagrende i vinden, må det være lov å tulle litt med det uten at folk spiller mobbekortet.

For hvis dette er mobbing, da er det faen ikke håp igjen for noen av oss.

/ Peace out.

Oppussing med puppene ute

I mine to år som blogger har jeg tenkt at Anna Rasmussen og jeg har lite til felles. Ja, foruten selve bloggingen, da.

Men det var helt til i dag, da dette bildet tilfeldigvis dukket opp i newsfeeden min på Instagram:


(Faksimile: Instagram - @mammatilmichelle)
 

Bildet viser til et blogginnlegg der Anna skriver "Er det kun meg som legger vegg til vegg teppe på gulvet i bar overkropp?"

Hun ble overrasket av sin kjære Jan, som plutselig tok frem kameraet for å dokumentere oppussingen, og hun var ikke akkurat helt forberedt der hun satt med puppene ute.

Og der har vi det: Vi har jo noe til felles! For det der skjer jo meg også hele tida. Ingenting er som å pusse opp litt, med puppene dinglende i det fri.

Og plutselig står Peter der med kameraet for å dokumentere det hele.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 Å søren, glemte jeg å kle på meg igjen? Hater når det skjer.
 

/ Anna og jeg, asså

Spørsmålsrunde!

Bare den siste uka er det (uvisst hvorfor) fem stykker som har sendt meg snap og lurt på om jeg ikke kan ha spørsmålsrunde igjen snart. Enten betyr det at de har noen saftige spørsmål på lur, eller så elsker de bare å lese andres ;-)

Og siden vi fortsatt er på ferie og ferielivet går sin vante gang her nede i Spania - så kan det jo passe bra med et lite avbrekk fra sol og strand her på bloggen også!

Sist gang ble det litt i overkant da flere kom med 6-7 spørsmål hver, så begrens det veldig gjerne til ett eller to. Men så kan det jo såklart være at det ikke er så mange spørsmål å stille - men hvis du lurer på noe, så husk en ting, da.

Pappa leser bloggen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Fyr løs! ;-)

En skvetten pingle

I dag har vi snakket om bøker, og jeg kom plutselig på den dagen jeg sto i bokbutikken og leste bakpå boka "Stalker" av Lars Kepler. Jeg ble så redd at jeg la fra meg boka og småløp ut av butikken.

Hva hadde skjedd med meg? Jeg som bestandig hadde elsket å lese skumle bøker, se på krimserier på TV, kjenne at det røsket litt i hjertepumpa mens jeg heiet på helten.

Men i dét øyeblikket i bokbutikken, innså jeg at noe helt spesielt hadde skjedd. Min forkjærlighet for krimbøker var definitivt forbi.

Jeg har grublet mye på hva det kan skyldes, og jeg har kokt det ned til to ting:

Nummer 1: Jeg har rundet tretti. (Det skjer ting når man forlater tjueåra)

Nummer 2: Jeg har blitt mamma. (Det skjer ting når man blir mamma)

Ikke har jeg lest en eneste krimbok etter at jeg ble mor, og jeg har i tillegg blitt så skvetten at jeg må slå av lyden på TV'n hvis noe blir for spennende. Som oftest bytter jeg kanal, det blir rett og slett for mye for meg.

Boklesing har ikke blitt prioritert på mange år, faktisk har jeg kun lest én bok i løpet av de siste tre årene. Den leste jeg de første to ukene etter at jeg kom hjem fra sykehuset med lillesnuppa, jeg lå i sengen og ammet henne mens jeg leste bok.

Det var "Stoner" av John Williams, en bok jeg elsket! Den passet perfekt til det stille og rolige livet jeg levde i barselbobla mi - og du skjønner kanskje tegninga når VG skrev i sin bokanmeldelse: "«Stoner», er i all sin stillferdige langsomhet et mektig epos om et liv."

Haha! En bok jeg neppe hadde kastet meg over før i tida, men nå passer det perfekt med så lite action at jeg kan lese i mørket med et lite leselys uten å måtte kikke under sengen før jeg tar kvelden ;-)

Jeg var ganske optimist i forkant av denne ferien, så jeg pakket faktisk med meg en bok. Jeg har riktignok ikke lest mer enn 47 sider på fem dager, men det er vel ikke så verst.

Så langt kan den virkelig anbefales til andre som er i samme situasjon som meg - med et litt anstrengt forhold til historier med nervepirrende innhold :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Carson McCullers - Hertet er en ensom jeger
 

Så nå koser jeg meg med "Romanen du må lese før du dør" (i følge Dagbladet) og er spent på om jeg klarer å runde side 100 før vi er klare for hjemreise ;-)

 

/ En side her, og en side der

Og jeg som trodde vi skulle shoppe

I dag morges våknet vi til solbrente skuldre, og fant derfor ut at det var et smart trekk å bruke dagen på noe annet enn strand og bading.

Jeg så med en gang for meg noe innendørs, for eksempel i kategorien "kjøpesenter" eller "shopping" - og da svigers foreslo en tur til "El Torcal", syns jeg det hørtes ut som en glitrende idé.

Ikke at jeg ante hva El Torcal var for noe, men det hørtes jo unektelig ganske spennende ut!

Men da svigermor sa vi måtte ha på noe annet enn sandaler på bena, begynte jeg å mistenke at jeg kunne la lommeboka mi ligge igjen hjemme... Og ganske riktig, El Torcal innebar alt annet enn shopping:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekk fjellgeita med sekken på tur!
 

Det viste seg at "El Torcal" er en kjent nasjonalpark med steingamle (fnis) fjellformasjoner av kalkstein. Kort fortalt snakker vi stein som har fått sitt karakterisitiske utseende etter en prosess som har vart i nærmere 200 millioner år.

Stedet lå omtrent 1 og 1/2 time unna med bil - et prosjekt jeg garantert ville tenkt var ganske uaktuelt med to småttiser, i over 30 varmegrader. Men dette er altså mine svigerforeldre i et nøtteskall. Vi tar en tur, også ordner det seg. Og det var nøyaktig det som skjedde :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Man trenger ikke være over 35 for å bli fascinert av utsikten :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... Og man trenger ikke være under 35 for å få lov til å klatre ;-)
 


Svigermor nyter utsikten
 

Å legge ut på en rundløype i 30 varmegrader oppi fjellheimen, var kanskje det siste jeg hadde på lista over ting jeg trodde jeg skulle få oppleve denne ferien... Men det var altså overraskende artig å traske rundt blant steinformasjoner og geitebæsj, mens fire ørner svevde over hodene våre på jakt etter turister mat.

Og ungene trasket og gikk, med svette lugger og blide fjes - vel vitende om at det ventet en is når vi kom fram til parkeringsplassen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Femåringen tok bilde, rakk ikke helt over info-tavla ;-)
 

Så nå har jeg altså fått oppleve kalkstein i underlige varianter. Jeg har trasket rundt 1200 meter over havet i El Torcal, noe jeg aldri hadde fått oppleve dersom det ikke var for svigers og deres optimisme.

Alt ordner seg. Selv om jeg tror fjellgeitas hvite sko må få seg en vask før hjemreise ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Kjøpesenter, hvem trenger sånt ;-)

Sekken for alltid

Jeg har skrevet om den før. Du vet, den superpraktiske greia til å ha på ryggen, som rommer alt som kan tenkes at en mor får bruk for når store og små er på tur :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Turist, moi..?
 

For jeg er jo ikke mor for ingenting. Når vi skal på utflukt her nerrafor, er det ikke bare et par småting som skal med. Jeg pakker gjerne med litt niste i tilfelle barna plutselig blir sultne, vann til å slukke tørsten, våtservietter, ekstra klesskift, solkrem, pastiller, tyggis, solbriller til meg selv og ungene, mobil og lommebok.

Og Peter syns det er så unødvendig. Selv på femte året som far, skjønner Peter fortsatt ikke hvorfor vi trenger å ha med noe annet enn oss selv.

Det var i alle fall fram til i dag. For i dag hadde vi planer om å dra inn til byen og spise middag på restaurant. Men etter å ha tilbragt halve dagen på stranda, måtte vi først hjemom for å ta oss en dusj. Også måtte ungene ha en yoghurt, før de også måtte skylle av seg saltvannet og få på noen rene klær.

Så skulle svigerfar ta seg en kjapp sykkeltur, og innen vi var klare til å dra, var klokka allerede begynt å tikke såpass fort at Peter stresset sidelengs. Ville vi rekke å bestille mat, spise mat - for så å komme oss hjem igjen innen det var langt, langt over leggetid for lillesnuppa?

Jeg tenkte at her gjelder det å være kjapp, så jeg bestemte meg for å legge igjen sekken hjemme. For aller første gang i historien gjorde jeg som Peter, jeg tok rett og slett ikke med meg en dritt.

Og hu hei så bra det gikk! Helt til vi hadde gått et stykke, og bestemte oss for å slå oss ned på "El Horno", som fristet med både pizza og pasta og salat og burger. Fire meter unna bordet vårt var det små vannfontener som barna fikk sjekke ut mens vi bestilte mat.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Null stress, joggedress!
 

Men bare minutter etterpå kom lillesnuppa tilbake med en gjennomvåt kjole. Greit det er varmt her, men sola var på vei ned og med tanke på alle timene hun hadde ligget og plasket i havet tidligere på dagen, konstaterte vi at det hadde vært kjekt med litt skiftetøy.

Men sekken lå jo igjen hjemme, så vi bestilte mat i en fei, og fant ut at vi fikk se om vi fant en butikk med barneklær i nærheten - mens vi likevel ventet på maten. Peter og jeg trasket avsted med ungene på slep mens svigers satt og ventet ved bordet, og etter en liten stund fant vi en butikk som bugnet av fine sommerkjoler til små frøkner :-)

Mens vi sto i kassen og betalte, fikk vi melding fra svigerfar om at maten hadde kommet. Som om ikke Peter var stresset fra før.. Vi småløp tilbake til restauranten, lillesnuppa var superfornøyd i sin nye, tørre kjole - og selv om det bare tok tretti sekunder fra vi hadde satt oss ved bordet før den første ketchupflekken spredte seg utover den nye kjolen, så gikk det sånn passe greit å fikse med en hard papir-serviett. Jeg skal innrømme at jeg savnet pakka med våtservietter, men jeg sa ingenting.

Da vi var ferdige med å spise, regningen var betalt og vi tasset mot parkeringsplassen for å finne bilen, husket begge barna at vi hadde lovet dem en is etter middagen. Vi bestemte oss for å kjøpe den på veien, sånn at de kunne spise den i bilen på vei hjem siden klokka var mye - og jeg kan jo si som så at det var en middels god idé. Eller la meg si det sånn; hvis sekken hadde vært med, og for eksempel en pakke våtservietter, ville bilturen vært mye mer behagelig. Hvertfall for meg, som satt i midten av de to is-spiserne.

Da isen endelig var fortært, var det fire hender som var klisne. Veldig, veldig klisne. Også et typisk problem sekken ville løst uten problemer.

Da vi svingte opp gata her vi bor, hadde isen gjort noen tørst. "Sånn skikkelig tørst, ikke bare litt tørst." Da hørte jeg stressafar Peter bak rattet trakk pusten, dypt og lenge, før han mumlet noen ord jeg ikke fikk taket på.

Så nå lurer jeg litt.. Om Peter endelig, på femte året som far, nå skjønner hvorfor vi trenger å ha med noe annet enn oss selv når vi skal på tur... Fra og med i morgen er i alle fall sekken med. Overalt ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det ble en ny kjole, da ;-)
 

/ Sekken

Gneldrebikkja og muffinsene

Hver gang jeg kommer tilbake til et sted jeg har vært før, blir jeg så fascinert av tanken på at det har vært liv og røre der hver dag siden jeg forlot stedet sist.

Jeg blir for eksempel helt tullerusk i hodet når vi kommer tilbake til det lille tettstedet her i Spania, for da tenker jeg over at det er folk som bor her hele året, som lever sine liv her nede og får ting til å gå rundt. Med 30 grader i skyggen i september og siesta midt på dagen. Det er så langt unna livet hjemme i Norge!

Stort sett syns jeg det er veldig fint at ting ikke har forandret seg siden vi var her sist, det er jo litt av sjarmen. Kanskje med ett unntak, for i bunnen av gata her vi bor, er det en hissig liten gneldrebikkje som bjeffer og knurrer hver gang det går folk forbi.

Vi trodde i flere år den bare var tøff på avstand, helt til i fjor, da den klarte å snike seg ut gjennom porten og plutselig satt i leggen til svigerfar før den hoppet videre og tok et godt tak i leggen til svigermor. Vips, så måtte svigers en tur på legevakten for et par sprøytestikk, og hvert år tenker vi at det skal gå helt fint den dagen vi kommer hit og oppdager at hunden er vekk.. Men den lever altså fortsatt i beste velgående ;-)

Men i toppen av den samme gata her vi bor, sitter det en gammel mann som sier "Hola" til oss og ungene når vi går forbi. Ikke noe mer, bare et vennlig hei. Han har sittet her så lenge jeg kan huske, og selv om vi ikke snakker sammen, så har det liksom blitt ordentlig trivelig å se ham igjen:


Her sitter han, bildet er tatt i september i fjor
 

Men denne turen har det vært helt tomt der! Ingen stol, ingen mann, ingen "Hola"...


Han er sikkert bare på ferie ツ ❤
 

En annen ting er de små appelsin-sjokolademuffinsene som har blitt en tradisjon. Hvert år har vi trasket hver eneste morgen til det lokale bakeriet for å kjøpe ting til frokosten, og slengt med et par av disse muffinsene til dessert:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ungene har gledet seg i lang tid, men da vi troppet opp mannssterke hos baker'n i går morges og ba om noen av de utsøkte appelsin-sjokolademuffinsene - så dama bak disken ut som et spørsmålstegn. Små muffins nei, det hadde hun aldri hatt. Den samme dama som har stått der i alle år.

Så ting er altså i endring. Muffinsene er borte, "Hola" er på ferie, og gneldrebikkja synger forhåpentligvis på siste verset - før den rekker å bite flere forbipasserende.

Og da svigermor i dag fisket fram en pakke med bleier fra skapet, som vi hadde tatt vare på siden vi var her sist - innså vi at ting har gått fremover hos oss hjemme i Norge også :-)


For denne lille bollemora sluttet med bleier i fjor :-)
 

/ Adiós

Bustehoder og sen frokost

Selv om det er litt slitsomt med sene kveldsreiser og flylandinger midt på natta, er det fort glemt når man våkner opp morgenen etter på et nytt sted sammen med to små, bustete hoder :-)


Er vi i Spania..?
 

For etter noen timer på reisefot, stupte vi i seng halv tre i natt. Og som alltid med små barn, er det bestandig spennende å se hvor tidlig på'n det blir morgenen etter - men i dag trakk vi vinnerloddet alle sammen, og sov til klokka 10! Dermed var vi ajour fra første stund, og klare for å starte ferien uten problemer ;-)

På tom mage og ganske sultne alle mann, suste vi avsted til matbutikken for å kjøpe frokost. Planen var å kjøpe inn det mest nødvendige og komme oss kjapt hjem for å spise, men så var det dette rådet om å ikke handle mat på tom mage, da... Så nå slipper vi å handle på noen dager, for å si det sånn ;-)


En sulten mann som vurderer kokos-is til frokost ;-)
 

Noe av det beste med å være på ferie med svigers, er at vi aldri legger planer. Vi har noen faste ting vi må få med oss i løpet av ferien, ellers tar vi ting som det kommer. Og det funker så utrolig bra!

I dag for eksempel, var det jo langt på dag før vi var ferdige med frokosten, men da vi fikk lyst til å ta en tur på stranda, gjorde vi det. Og selv om det var altfor store bølger til at vi med vettet i behold ikke turte å bade, var det nydelig å kjenne sol på kroppen, sand mellom tærne og bølger som må ha holdt nærmere 25 grader skylle over bena:


 

Jeg prøver å oppdatere Snapchat i løpet av dagen (umulius82) og med tanke på tilbakemeldingene deres etter strandturen vår i dag, så blir det sannsynligvis flere snapper av dette forvokste barnet i aksjon de neste dagene:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Aldri en kjedelig dag som konatil han er!
 

/ Hørs i morgen, folkens

Reisefeber og mimre-snap

Nå holder jeg faktisk på å pakke kofferten, for i morgen reiser vi på vår årlige tur til Spania! Det har seg jo sånn at jeg ikke bare fikk to supre svigerforeldre med på kjøpet da jeg slo kloa i Peter - jeg fikk nøkkel til ferieleiligheten deres i Spania også ;-)

Vi prøver altså å få til èn tur i året, og selv om svigers poengterer støtt og stadig at vi kan låne leiligheten deres når som helst, så er litt av greia for oss at vi reiser på tur sammen med dem. Så i morgen setter vi oss på flyet alle seks - og vi gleder oss alle mann!

Hver gang jeg tenker på Spania, får jeg av en eller annen grunn dette bildet i hodet:


 

Peter knipset dette bildet i 2015, da vi var der for aller første gang. Det var rett før jeg hadde kommet på ideen om å starte egen blogg, og jeg hadde nesten akkurat begynt å bruke Snapchat.

Jeg hadde rukket å få en del følgere via Peter, og var ganske hektet - men jeg husker jeg fikk helt panikk etter at jeg hadde lagt ut bilde av denne hundebajsen. For selv om jeg syns det var den kuleste hundebæsjen jeg hadde sett i mitt liv, så innså jeg etter at jeg hadde postet den, at det var litt ufint å få den servert rett i fleisen for alle som sjekket Snap-storyen der hjemme i Norge. Så da la jeg ut et bilde av en blomst etterpå, der jeg skrev "Unnskyld for det med bæsjen".

Jeg hadde det egentlig ganske artig på Snap den ferien der:


 


 

Sannsynligheten for at det blir litt snapping på denne turen også, er vel ganske stor ;-)

Til en forandring er jeg godt i gang med pakkinga, jeg skal jo tross alt sørge for at jeg selv, og to stykk barn får med oss det vi trenger. Peter har ikke funnet fram kofferten sin engang, men det er jo akkurat sånn det pleier å være...

Uansett kan han jo bare pakke videre på innholdet i denne bagen, som har stått sånn siden vi kom hjem fra hytteturen vi var på i juni.


 

/ God lørdag, folkens

Den hvite skuffen

Her om dagen kjøpte jeg en ny klokke til å ha på veggen, og da jeg skulle henge den opp, innså jeg noe som gjorde meg skikkelig glad :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tittei! (Det er gjenskinn ja, ikke bakgrunnsbilde av meg selv...)
 

For klokka trengte naturligvis et batteri for å vise korrekt tidspunkt til enhver tid, og det minnet meg på en av min barndoms store frustrasjoner; vi hadde aldri nye batterier i hus!

Nå vet jeg ikke om det faktisk var sånn store deler av tida eller om det bare var det lille barnehodet mitt som oppfattet det sånn, men jeg minnes i alle fall at hver gang vi trengte batterier, hadde vi aldri nye liggende på vent. Og det kunne være ganske så krise!

Så derfor...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

... Har dette liksom blitt en greie for meg, at etter at jeg flyttet for meg selv, har jeg alltid hatt nye batterier på lur. Og hver gang batterier må skiftes, enten det er fjernkontrollen, lekebiler, syngende bamser, eller nyinnkjøpte klokker - blir jeg litt sånn glad i hjertet når jeg kommer på batteriskuffen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er ikke så halvgærent å ha blitt voksen faktisk ;-)

 

/ God fredag!

hits