hits

oktober 2015

Sjekk vr nye podcast - Gjesterommet!

Fy flate. Endelig er dagen her! Mannen og jeg har laget vr egen lille podcast - den heter "Gjesterommet", og i dag er frste episode ute! Hurra!

Sjef og nestsjef - men hvem er hvem? ;-)

Tenk om jeg hadde visst dette da jeg i 1990 satt p jenterommet sammen med venninnene mine og lagde radio p opptakskassetter. At om tjuefem r, skulle jeg komme til lansere mitt eget lille radioprogram.. Jaja, strengt talt er det jo en Podcast da - og egentlig er det ikke min podcast heller, men vr!

For denne podcasten er gubbens og mitt prosjekt. Den er som et slags fjerde barn, nest etter to kids og en hund. Tanken er mate og gi kjrlighet til den med jevne mellomrom framover, og vi hper du har lyst til vre med oss p ferden! Vi lover masse god stemning og litt utdriting, litt kos og litt hverdagsromantikk :-)

Link til den aller frste episoden finner du p Gjesterommets Facebookside, eller p Soundcloud. Flg oss gjerne p facebook, for der vil vi legge ut nye episoder, oppdateringer og ting vi snakker om p podcasten.

Men det er jo ingen vits i lage podcast dersom bare vi syns det er gy! Derfor nsker vi oss gjerne tilbakemeldinger fra deg som hrer p. Det kan vre ting du lurer p, ting du vil vi skal snakke om, ting du liker eller ikke liker, ting vi snakket om som du lo av, eller ting du syns var helt bak ml.

Og du: alle som legger igjen en kommentar (snill eller slem) p facebooksiden etter ha hrt frste episode, er med i trekningen av en flott premie :-)

/ Hper vi hrs :-)

* Flg Gjesterommet p Facebook *

En rlig gammel dame

f komplimenter fra andre er ikke hverdagskost, s nr de frst dukker opp, er jeg ganske drlig p ta dem i mot. Men hyggelig er det jo uansett, s gleden var stor da jeg fikk servert ett rett i fleisen i dag - p en helt vanlig onsdag :-)

Jeg var en tur innom sykehjemmet for beske farmoren min. P vei ut fra rommet hennes, fikk jeg ye p et smilende ansikt ute i tv-stua - en koselig gammel dame som jeg pleier sl av en prat med nr jeg er innom. Det er ikke alltid hun husker meg, men vi har noen fine samtaler for det. Vi pleier snakke om gamle dager, og jeg elsker hre historien om hvordan hun traff mannen sin. Gleden i ynene hennes nr hun forteller.. Jeg kan ikke tenke meg noe finere.

Men i dag penset praten inn p noe helt annet.

- "Hvor gammel er du egentlig?", spurte hun plutselig.

- "Oi, n m jeg tenke", humret jeg, "joda, jeg er trettitre r.."

- "Nei nei", svarte hun kontant, "det kan ikke stemme.."

- "Joda", svarte jeg blygt, "jeg er fdt i nittenttito!"

Hva mente hun, syns hun kanskje at jeg s yngre ut?! Og ganske riktig..

- "Nei, trettitre nei..", fortsatte damen og smilte stort, "Du ser jo ut som du er 17!"

Jeg lo hyt. Hva skulle jeg svare?

- "Haha!", fniste jeg, "Syns du jeg ser s ung ut? Jaja, det var da vakent.. Tja, jeg ser kanskje ikke ut som om jeg har runda tredve? Men se p rynkene rundt ynene mine, da!"

Jeg kjente jeg rdmet, kanskje mest fordi jeg mtte snakke s hyt. De ansatte var samlet p kjkkenet like ved, og sannsynligvis hrte de hvert eneste ord. Men da fikk de seg nok en god latter i dag. For etter en liten pause, kom det rlig og direkte fra den gamle damen:

- "Jeg sa det mest for at du skulle fle deg bedre".

/ Takk for den, hahaha :-)

* Flg Flauekona p Facebook *

Hurra for ny middagsrett!

Jeg angrer s fryktelig p at jeg ikke tok bilde av gubben ved middagsbordet i helgen, for det var litt av et syn! Han kastet i seg maten, noe som egentlig ikke er s uvanlig, men gjennom store munnfuller snvlet han:

- "Denne oppskriften m du dele p bloggen! *mums mums* Herregud s godt."

Da lo jeg hyt, for det var liksom s uventet.. Jeg tenkte mest p at dette var en barnevennlig rett da jeg kokkelerte, og hadde aldri trodd at gubben skulle forspise seg. Du gjetter nemlig aldri hva som stod p menyen.. Fiskeboller! Haha!

Det m ha vrt kombinasjonen av alle ingrediensene som gjorde av vi spiste kjelen tom - derfor kan jeg virkelig anbefale denne oppskriften neste gang du blir fysen p fiskeboller :-)

Fiskeboller i karrisaus med ovnsbakte grnnsaker

- Fiskeboller (brukte den fra Lofoten med 65% fisk, den i hvit plast som ligger i kjledisken. Anbefales!)
- 800 gram poteter
- 300 gram gulrot
- 1 pastinakk
- 3 ss hvetemel
- 3 ss smr
- 2 dl melk
- 1 ts karri
- 4 ss olje
- Salt og pepper

1. Sett ovnen p 225 grader

2. Skrell og del pastinakk og gulrtter i mindre biter - og poteter i skiver

3. Ha grnnsakene i en ildfast form, og topp med 4 ss olje, salt og pepper (Jeg hadde ikke stor nok form, s jeg brukte stekebrett, som du ser. Det gikk flotters)
Bak grnnsakene i ovnen i 20-25 minutter, eller til de er mre (mine stod inne en del lenger.. Flg med, og sjekk underveis)

4. Smelt 3 ss smr i en kjele. Rr inn 3 ss hvetemel nr smret har smeltet, og spe deretter med 2 dl melk og kraften fra fiskebollene samtidig som du rrer godt. Gi sausen et oppkok og smak til med karri, salt og pepper. Til slutt har du i fiskebollene og lar det hele smkoke p svak varme i ca fem minutter.



Inns etter denne retten at vi har spist fiskeboller feil siden ttitallet ;-) For dette var rett og slett nydelig. Unnskyld at jeg skryter av min egen matlaging.. Hihi.
Neste gang skal jeg teste ut litt flere grnnsaker i ovnen. Oppskriften fant jeg oppi Adams matkasse - takk til Adam som sa jeg kunne dele!

/ Hper du har en fin tirsdagskveld!

* Flg Middagskona p Facebook *

Noe feire

I fjor hst skulle alle advare oss om at det frste barnehageret er det verste. At i lpet av det ret vil alle mulige basilusker som muligens kan komme til bite p en liten barnehagefersking, gjre nettopp det. Vi mtte regne med bli syke.. Ofte.

De sa ogs at den stakkars lille ferskingen, ville komme til dra med seg basiluskene hjem. Til mamma, pappa og lillesster. At immunforsvaret vrt ville f kjrt seg skikkelig. Men vi fnyste hyt. Hah! Vi hadde jo skikkelig immunforsvar! Det skal mer til enn noen ussel barnehagesmitte for sette denne familien ut av spill!

Men.. S viste det seg at alle hadde rett.

Den ene runda etter den andre, vi har serist aldri vrt s mye syke som i fjor. En periode fltes det som om ting bare overlappet hverandre. Det var forkjlelser, snrr, feber, mer snrr, hosting og enda mer feber. Runda med kombinert influensa og bronkitt var kanskje den verste, og det gjorde jo ikke saken bedre at alle fire ble syke samtidig.

Men det er hp. S til deg som har barn som akkurat har tatt fatt p sitt frste barnehager: Kanskje er basiluskene allerede i hus, kanskje kommer de ikke fr til uka. Men jeg vil du skal vite at uansett hvordan dette ret vil fortone seg snn sykdomsmessig - s finnes det hp.

For her en dag gikk det plutselig opp for oss.. At i oktober har treringen for aller frste gang siden barnehagestart i fjor hst, hatt to og en halv uke sammenhengende i barnehagen - uten s mye som en liten sykedag. Ikke et snev av snufsing! Ingen sykdom! Ikke s mye som en lus eller et skrubbsr. Dette er rekord. Og det m feires :-)



/ Heia immunforsvaret :-)

* Flg den takknemlige kona p Facebook *

Kontakt meg

For kommersielle henvendelser:

info@adlinkmedia.no

For andre henvendelser, kontakt meg p:

konatilblogg@gmail.com

Slutt p husfreden

I morgen er det slutt p husfreden. For i natt skal klokka stilles, og det betyr at jeg gr inn i en forvirret tilstand der jeg ikke lenger skjnner nr det er spisetid, leggetid og st-opp-tid. Og dette irriterer gubben noe s inni hampen..

Som han sier, det stille klokka i seg selv er ikke et problem, men siden jeg er s opphengt i hva klokka egentlig er, s rister jeg ham totalt ut av rytme. Det ender med at han blir gende lure p hvor mye klokka egentlig er, om han egentlig har sovet lenge nok og om han egentlig burde spist snart.

Men hallo, vi har jo to sm barn i hus! S nr klokka n stilles en time tilbake, betyr ikke det lenger en ekstra time med festing - eller enda bedre: deilig, tiltrengt, fantastisk, nydelig svn. neida. For oss smbarnsforeldre betyr det stille klokka tilbake null, nix, nada.

Ja, bortsett fra kaos, da.

For meg begynner det allerede om morgenen. Hvilke klokker har stilt seg automatisk i lpet av natten, og hvilke m stilles manuelt? Stemmer klokka p mobilen, eller var det snn at den ikke stilte seg automatisk sist? Har gubben stilt klokka p veggen p kjkkenet? Eller gjorde jeg det selv sent i gr kveld, i halvsvime da jeg vknet etter en liten halvtime p sofaen?

Og allerede her begynner mannen bli forvirret av mitt mas. Han skjnner ikke hvorfor det m vre s vanskelig, kan vi ikke bare stille alle klokkene samtidig, da? Og det hadde jo vrt vel og bra, men bestandig er det jo en eller to lureklokker som sniker seg unna.

Ogs sitter man der da. Nr klokka viser 04.30 om morgenen, og man har kaffekoppen i hnda og ungen p fanget. For klokka er kanskje 04.30, men for ungen er den jo egentlig05.30. Som den pleier vre p denne tida, hver eneste morgen. Men akkurat denne sndagsmorgenen er det enda en hel evighet til NrkSuper-sendingen ruller i gang.

"..ogs er det noe galt med dekoderen vettu! S vi m vente p den hersens Fantorangen en hel time til!"

Da er det lov kjenne litt p bitterheten. For javisst fr vi en bonustime med romletid fr dagen er i gang, men tenk om det hadde gtt an ligge under dyna den herlige timen ekstra..

Jeg bruker snn omtrent tre dager fr jeg har vendt meg til den nye klokka. Og det skyldes frst og fremst sovemnster at jeg trenger litt tid.

- "Kom igjen", kan jeg si til gubben, "hvis du skal legge minsten i kveld, s er det nok lurt gjre det n. For ja, klokka er kanskje bare 17.30 - men egentlig er den jo 18.30, og det er jo det som er leggetid.."

Og da ser jeg det i blikket hans, at oppgittheten er i ferd med renne over. Inni hodet hans er det ikke rom for tenke sommertid lenger - for klokka er stilt. Og vintertid betyr vintertid. Men ikke i mitt hode. Jeg trenger litt tid, og det tar som sagt tre dager.

Men n liten ting gr i smbarnsforeldres favr. For kanskje er vi litt bitre om morgenen, men p kvelden - ja da fler vi oss uovervinnelige! For nr klokka tikker mot 23.00 og det er tid for finne senga, da er det egentlig allerede midnatt. S da har vi jo p sett og vis ftt igjen den ekstra timen vi flte vi mistet p morgenen.

Eller.. Burde vi ikke egentlig bare lagt oss klokka 23, snn at vi hadde ftt en time ekstra svn vi ogs? Eller blir det egentlig en time mindre..?

Men for pokker'n.. Tenk om gubben har rett? Kanskje vintertid er vintertid..? Kanskje den faktisk starter med en gang - og ikke om tre dager..

/ Lykke til med stille klokka ;-)

* Flg Urkona p Facebook *

Nr mannen jakter bonuspoeng

- "Mamma! Vi har kjpt gave til deg ass!"

Jeg snudde meg overrasket rundt akkurat idet guttungen kom lpende inn dra. Om munnen hadde han verdens strste smil.

- "Gave? Til meg?!", ropte jeg entusiastisk fr jeg kikket nysgjerrig p faren hans som hang fra seg jakka i gangen.

- "Ja, ikke se p meg!", humret papsen, "Det er han som har plukket ut.."

Det fine med f gaver nr man har barn, er at man alltid har pakkehjelp tilgjengelig. S treringen rev av papiret p det som skulle vise seg vre en bukett nydelige blomster - fr han kastet seg over pakke nummer to. En bok!

Og n er jeg herved den stolte eier av boka "Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bsjet p hodet hans." :-)

Min nye yndlingsbok :-)

Jeg var p vei for finne en vase til blomstene, da jeg hrte guttungen romstere ute i gangen.

- "Og de her..", mumlet han mens han kom gende, "De er fra pappa!"



Jeg kikket overrasket p dem begge to. Enda en bukett? Ogs roser - p en torsdag? Mannen smilte lurt fr han ga meg en klem:

- "Ja, jeg syns du fortjente det, da vettu.."

Jeg ga ham et langt kyss.

- "Ja, ogs du forresten.." sa han plutselig fr han fisket fram noe fra en pose, "Jeg tok med dette bladet til deg ogs, jeg."

Og det er her historien tok en litt uventet vending. For det er en kjent sak her i huset at nr frua fr blomster, da er noen ute etter bonuspoeng. Men denne gangen mtte det vre noe mer. Dette kunne umulig handle om noen skarve bonuspoeng.

For p forsiden av bladet lyste et ansikt mot meg, et ansikt som tilhrer den kjekkeste fyren jeg vet om. Et skuespillertalent som jeg i en alder av 33 r blir mo i knrna av se p tv-skjermen. Og dette vet sklart Peter utmerket godt.

Knis

S n er jeg p vakt. Har han tenkt til sprre om f kjpe seg Xbox? Ta jegerprven? Dra p guttetur til Vegas? Noe m det vre. Blomster kan jeg forst alts, men blomster og Oftebro?

/ Noe er i gjerde ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Ettrskontroll og blbr i ret

"Ja oisann, det der inni ret hennes, det er visst blbr-rester, det", hrte jeg min egen stemme si. Jeg satt hos legen p helsestasjonen i morges - med lillefrkna p fanget, klare for ettrskontroll. "Og det hvite bak der", fortsatte jeg litt smflau, "det er bare yoghurt.."

Bare noen minutter tidligere hadde vi stresset oss ut dra hjemme. Hvorfor er det snn, at uansett hvor god tid man beregner p gjre flokken klar for avreise, s kan du banne p at noe gr skeis? I dag var det kaos da papsen skulle kjre treringen i barnehagen. Hvor var stvlene? Vantene? Og den bl utebuksa? Ble den kastet til vask i gr..? Hvor var reservebuksa?

Og vips, s var den gode tida som forduftet. Og det har en tendens til skje hver eneste gang vi skal noe. Utrolig nok rakk frkna og jeg helsestasjonen - bare tre minutter forsinket.

Legen tok det ene ret til lillefrkna i nrmere ettersyn:

- "Blbr ja!", humret hun, "Jeg trodde et yeblikk det var strknet blod.."

Jeg smlo nervst, mens jeg lurte p hva legen mtte tenke.

For det er jo ikke til stikke under en stol at det gr litt snn p halv tolv i blant. Med to sm barn, s hender det at det koker bde her og der. I blant har man kanskje flaks.. Nr man snur seg rundt i siste sekund og fr avverget en klemt finger. Eller fr stoppet et hyt hopp med en stygg landing. Nr kaffekoppen ikke var tom likevel, men man oppdager det i tide. Nr man ikke har yne nok, og det truer farer overalt.

Ting gr kanskje litt p halv tolv - men nr man kan komme hjem fra en legesjekk og det verste de fant var matrester i ret.. Da gr det vel ikke s gli likevel :-)

/ Strknet blod du, liksom :-)

* Flg Mammahjerte p Facebook *

Sunn sjokopuddis

Nr jeg fr lyst til gjre meg selv skikkelig populr i heimen, har jeg et triks i ermet som funker som fjell hver eneste gang. Bde gubben og barna tror det er en helt vanlig dessert. Shvis du liker sjokolade og tanken p spise sunn dessert midt i uka, da er denne oppskriften til deg :-)

Jeg elsker nr ting tar kort tid p kjkkenet - og jeg elsker nr opplegget er s idiotsikkert at det bestandig blir vellykket.Enkelt og greit! Bare for bevise hvor lett det er, skal jeg vre s crazy at jeg viser fremgangsmten fr ingredienslista:

Har du sett noe s enkelt? Dette var alts basen:

- 2 bananer
- En boks kokosmelk (4 dl)
- 6 ss chiafr (fs p helsekost eller i velassosierte butikker - noen innvandrerbutikker har dem, evt kan du bestille p iherb.com)
- 2 ss kakaopulver (ordentlig kakao, uten tilsatt sukker)

I blant tilsetter jeg en dsj vaniljepulver, eller litt kanel, eller noen br hvis jeg har det tilgjengelig. Her kan du slenge oppi hva enn hjertet begjrer! Tror jeg, da :-)

S mikser du alt sammen, jeg foretrekker stavmikseren, men det funker sikkert like bra med en blender eller en foodprosessor. S putter du rren i kjleskapet i minst tjue minutter, snn at chiafrene fr gjort jobben sin. Hvis du ikke er kjent med chiafr, s er disse geniale som bruk i puddinger, fordi de kan absorbere tolv ganger sin egen vekt i vske. De kalles superfr, og har et hyt innhold av essensielle fettsyrer, proteiner, antioksidanter, vitaminer og mineraler.

Voila! Da er det bare gofle i seg sjokopuddis, denne holder en stund i kjleskapet - men nyaktig hvor lenge har vi aldri ftt testet ut siden bollen stort sett skrapes tom samme dag :-)

Her skulle det helt avslutningsvis vrt et lekkert porsjonsbilde - men gubben sa at det rett og slett s alt for usmakelig ut, haha ;-)

/ Ja til puddis midt i uka - med god samvittighet :-)

* Flg Dessertkona p Facebook *

Nr det murrer i hodet

Hele denne uka har jeg hatt en flelse av at det er noe jeg har glemt. Og en av de mest irriterende tingene jeg vet om, er nr man har den murrende flelsen inne i hjernen - som nekter slippe taket fr man kommer p hva det er. Litt som mtte nyse uten f det til. Fryktelig irriterende det og.

Jeg trodde lenge det hadde med bursdagsfeiringen til lillefrkna gjre, men da fredagen gikk mot slutten var flelsen der like fullt. Hva i alle dager var det jeg hadde glemt?



Jeg prvde sortere tanker p person. Kunne det vre noe i forbindelse med gubben? Guttungen? Bursdagsjenta? Bikkja? Nei.. S da gikk jeg over til tenke hus. Rom for rom har jeg saumfart i hodet, for se om noe spesielt dukket opp. Men ingen bingo der heller.

S i dag hadde jeg bestemt meg for gi opp. Og heller finne teknikker for undertrykke flelsen, snn at jeg kunne g videre i livet. Og er det ikke da helt utrolig typisk, at nr man endelig har bestemt seg for slippe taket, s skjer det et lite mirakel?!

For plutselig, oppi en skuff, midt mellom to gamle aviser og en hel gjeng med forskjellige ladere, fikk jeg i dag helt tilfeldig ye p det som viste seg ha plaget vettet av meg hele denne uka. For i dt skuffen pnet seg, falt alle bitene p plass og hjernemurringen forsvant umiddelbart.

I skuffen fant jeg "Prosjektet".

Saken er nemlig den, at i fjor p denne tida, hadde jeg en helt fersk baby som for det meste l og sov. S da jeg fant to oppskrifter p matchende mor- og dattergenser i en nettbutikk, kastet jeg meg over bestill-knappen. N skulle det strikkes!

Jeg husker jeg vurderte hvilken strrelse jeg skulle g for til datteren min, strrelse "ett r" ville jo ikke passe fr om fryktelig lenge..Ville jeg ha tlmodighet til vente? Men jeg kom fram til at "ett r" sikkert var greit, og at jeg heller kunne strikke hennes genser frst, og deretter bruke god tid p min egen i strrelse S.

Vel. Dette prosjektet har alts ligget i bakhodet og murret denne uka. For datteren min er n "ett r", og genseren hennes ser slik ut:

Er vel undvendig nevne at jeg ikke har begynt p min egen enda..

Mammaperm er vel og bra, men det har visst ikke vrt plass til s mange prosjekter..

/ Skal ha for pgangsmotet, da! ;-)

* Flg Slow-strikkekona p Facebook *

Filminnspilling og krise p kjkkenet

Noen ganger m jeg faktisk innrmme at det er litt artig leve med en toppblogger. For innimellom er han med p mye rart - og i gr var det duket for filminnspilling hjemme p vrt eget kjkken! Som seg hr og br fr en snn ting, var jeg rimelig stresset i forkant. Rydde her, vaske der, rydde enda litt her, skrubbe litt der.

Der har du meg, liksom

Kjkkenet var rimelig striglet da vi la oss kvelden i forveien, selv om det fortsatt var en del ting som gjenstod. Men siden filmteamet i flge Peter ikke skulle dukke opp fr i 11-12 tiden, hadde vi gooood tid til f unna det siste i morgentimene.

Vi hadde spist frokost og levert treringen i barnehagen, og klokka nrmet seg 10. Minstefrkna begynte gni seg i ynene, s jeg fant ut at jeg skulle legge meg litt p sengen sammen med henne, snn at hun sovnet raskere. Da kunne jeg f ryddet ferdig mens frkna sov. P vei opp trappen ropte jeg til Peter:

- "Legging! Jeg kommer ned igjen s fort hun har sovnet.."

- "Yes yes", svarte Peter, "Null stress. Hva er det som skal gjres? Stvsuge kjkkenet, rydde av bordet, putte inn i oppvaskmaskinen, vaske over kjkkenbenken? Var det noe mer?"

- "Nei det hres vel greit ut."

- "Jajajaja. Det ordner seg.. Vi har god tid, de kommer garantert ikke fr nrmere 12 uansett. Men frst skal jeg en tur p ramma! Ogs skal jeg dusje, og barbere meg. Og fjerne denne leketattoveringen som jeg tok p underarmen sammen med guttungen i gr.."

Jeg la meg p sengen med snuppelura. Etter et par minutter hrte jeg at gubben lste baderomsdra, etterfulgt av et dolokk som pnet seg. Deretter lyden av et mobilspill. Men s, bare snaue halvminuttet senere, hrte jeg plutselig lyden av en bil som kjrte inn i oppkjrselen vr.. Hmm.. Kunne det virkelig vre? Jeg sjekket klokka, den var 10.23. Fortsatt lyden av mobilspill. Og s: Ringeklokka.

Jeg kastet meg over mobilen:

Vanligvis ville jeg freaket ut p 0,5 sekunder. Og jeg vet ikke hva det var, kanskje var det lyden av han som satt p do - som hoppet av dassen og spant rundt som et stresset marsvin p baderomsgulvet. Kanskje var det banningen hans, som akkompagnerte de lpende skrittene ned trappa. Det kan rett og slett ha vrt tanken p den udusja, ubarberte mannen som pnet dra for det ventende filmteamet. Eller s var det bare synet av den lille frkna som sov stt ved siden av meg i sengen.

For jeg freaket ikke ut. Jeg trakk pusten dypt mens jeg tenkte: her ligger jeg. Og her har jeg tenkt til bli liggende en gooood stund til.

/ Ups, sovnet visst litt, jeg ;-)

* Flg Slumrekona p Facebook *

Bygutt p villspor

Da gubben og jeg flyttet fra Oslo i 2013, kjpte vi tilfeldigvis hus i min hjemby. Jeg vet hva du tenker, men det var faktisk aldri meningen lure ham med meg tilbake til Vestfold. Vi endte uansett opp her, og jeg m si han har glidd overraskende godt inn i den landlige tilvrelsen. Det er sjeldent jeg tenker at jeg er samboer med en skikkelig bygutt.

Men i blant kommer det noen gullkorn som minner meg p det ;-)

I helgen tok vi turen p Hstmarkedet, et lite marked som arrangeres hver hst bare et par steinkast unna der vi bor. Der samles de lokale bndene for tilby sine ferskeste sesong-grnnsaker - og jeg kan ikke tenke meg noe mer trivelig ta seg til en sndag formiddag! Men med pningstid midt i formiddagshvilen til minstefrkna, var det rimelig utplukka da vi endelig var p plass bare to timer etter startskuddet.

Det var tomt for det meste, men heldigvis fikk vi blant annet sikret oss rykende fersk honning rett fra biefarmen:

Du vet det er bra saker nr honningen er fra "Stian og Sanders bikuber" :-)

Og gleden var stor da vi kapret den aller siste posen med "5 kg STORE":

Red. anm: gulrtter, haha! :-)

P vei hjem tok vi en svingom bortom mitt lokale grnnkl-utsalg, og plukket med oss 2 kilo grnnkl..

Mr and Mrs Kale

Da vi ruslet hjemover fra grnnkl-handelen, gikk vi og smsnakket om hvordan livet hadde vrt hvis man var bonde. Jeg kommenterte at vi klager nr vi blir syke, men for en melkebonde for eksempel, s passer det jo serist aldri bli syk. Hvem skal melke kuene hvis bonden ligger rett ut..? Det gr jo ikke an ta seg en dag fri!

Og mens vi gikk der gatelangs og rullet med barnevogna, inns jeg plutselig at det er visse ting man ikke fr med seg nr man vokser opp i byen. For jeg sa:

- "Tenk deg det, kuene m melkes hver eneste dag! Ja, er det ikke faktisk s ofte som hver 12.time?"

Og da kikket bygutten min overrasket p meg, fr han i fullt alvor utbrt:

- "H? Hver dag?! Skal ikke kuene melkes typ hver tredje uke, snn cirka?"

/ S lo vi hele veien hjem :-)

* Flg Bondekona p Facebook *

Nr svigermor vet best

Svigermdre har rykte p seg for ville blande seg og si sin mening om alt. Noen ganger tenker man at de tar feil og at deres pstander er helt p jordet, mens andre ganger derimot..


Heldigvis ser min svigermor minst syv hakk triveligere - og ikke minst yngre ut, enn dette.. ;-)

For et par uker siden hadde vi svigerforeldrene mine p besk. De bor et par timers bilvei unna, men er heldigvis flinke til ta turen til oss i Vestfold med jevne mellomrom. Denne lrdagen hadde vi nettopp spist lunsj, da jeg hrte vaskemaskinen pipe - den signaliserte at klesvasken jeg hadde satt p litt tidligere, var ferdig.

Jeg gikk inn p vaskerommet for hente trkestativ, klyper og det vte, rene tyet. Jeg tenkte jeg skulle henge det opp og sette det ut p verandaen til trk i sola. Men gjennom den hylytte klirringen fra stativet, hrte jeg plutselig svigermors vennlige stemme fra kjkkenet:

- "Christina? M du henge opp tyet? Har dere ikke trketrommel, da?"

Det har seg nemlig snn, at svigermor og jeg er enige om det aller meste. Bare ikke nr det kommer til trketromling. Hun p sin side er ihuga fan, og trker alt i maskinen - alltid. Bortsett fra ullty, pstr hun at det er null problem gi alt som er vaskbart, en runde i trommelen. Hun sier det er tidsbesparende, jobbesparende og i det hele tatt veldig, veldig kjekt.

Srlig for snne smbarnsmdre som meg.

Mens jeg p min side, er skeptisk.. Veldig skeptisk. For jeg kommer fra et hjem hvor vi brukte trketrommelen svrt sjeldent, fordi det visstnok slet snn p klrne. Derfor har jeg fortsatt, til dags dato, et noe anstrengt forhold til trketrommelen. Jeg bruker den kun til hndklr og sengety, og iblant et og annet babyplagg.

Derfor blir ikke svigermor og jeg helt enige.

S jeg pustet dypt fr jeg svarte:

- "Eh, jo, vi har trketrommel.. Men det sliter jo veldig p klrne da?"

- "Sliter?", svarte svigermor, "Det merker jeg ikke noe til. Og jeg putter jo alt i trommelen!"

Dette temaet hadde jo svigermor og jeg snakket om ved flere anledninger, s jeg visste utmerket godt hva hun mente. Men det hun ikke visste, var at jeg lenge hadde gtt og ventet p en mulighet til sette henne til veggs..

Og jeg bare..

Det hadde seg nemlig snn, at jeg i sommer bestemte meg for teste svigermors teori. Ikke snn egentlig for sette henne p plass eller noe, jeg ville bare se om hun faktisk hadde rett i at trketrommel ikke skader tyet.

Derfor begynte jeg i det sm, ved tromle sokker og underty. I starten gikk det overraskende bra, men s, etter bare to-tre runder med maskintrking, begynte undertyet bli slarkete. Strikken i livet ble krllete og flere av trusene begynte miste formen sin. Jeg husker jeg ropte rimelig triumferende til mannen:

- "Aha! Se p denne trusa her! Blitt helt delagt, gitt.. Ja, vet du hvorfor, kanskje? Neida, jeg gjorde bare som moren din sa, da vet du.. Brukte trketrommelen. Og hvor skal denne trusa n, mon tro? Joda, rett i spla med seg!"

Uansett, tilfeldighetene skulle denne lrdagen ha det til at et par av de slarkete trommel-trusene faktisk befant seg blant det vte, rene tyet jeg nettopp hadde tatt ut av maskinen. Det var p tide vise dem til svigermor.

Jeg gjorde meg klar til henge opp rubbel og bit p trkestativet, mot hennes vilje. Men s plutselig stod hun i drpningen til vaskerommet.

- "Jammen Christina", sa hun forsiktig, "det der kan du jo putte i trketrommelen.. S slipper du bruke tid og krefter p henge opp. Det er jo bare hndklr og underty og litt barnety?"

- "Eh, er du helt sikker p at det er s smart?", svarte jeg lurt, "Jeg syns nemlig tyet blir s slitt.."

- "Men dere har jo en helt ny trommel og alt ting? De er jo ganske sknsomme n, med forskjellige innstillinger. Se her, stryketrt for eksempel?", fortsatte hun vennlig.

- "Ja. Men n har det seg snn at denne trusa her for eksempel", sa jeg mens jeg viftet et eksemplar i lufta, "den har jeg puttet i trketrommelen noen ganger i lpet av sommeren.. Og se hvor slitt og grusom den har blitt! Se p den strikken i livet da.. Krllete - og hele trusa er ute av fasong!"

Svigermor tok i mot den slarkete trusa, og mens hun studerte smmene, fant jeg en Bjrn-Borg-boxer som hadde lidd samme skjebne.

- "Og hva med denne her..", sa jeg oppgldd, "like slitt! Den var helt fin fr sommeren.. Det kan jo ikke vre annet enn trketrommelen?!"

Svigermor ble stille noen sekunder. Hun stod og studerte bde trusa og bokseren, fr hun kikket opp p meg:

- "Men denne bokseren..", mumlet hun, "Nr kjpte du den, da?"

- "H? Nei.. Den kjpte jeg da ssteren min jobbet p Carlings, den. Og det er jo faktisk ikke s lenge siden.. Hun jobbet der i, ja, skal vi se.. 2006. Jepp, 2006 var det."

- "Oi, det er noen r siden det..", svarte svigermor, "kanskje p tide kjpe noe nytt?"

Der stod alts svigermor med mitt slitte ti r gamle underty mellom hendene. Og jeg kunne ikke annet enn innrmme at hun muligens hadde et poeng..



/ Sorry trommel, det er ikke deg, det er meg.

* Flg Trommelkona p Facebook *

Skittenty Zero

Nr man har sm barn, er det spesielt n maskin i huset som fr kjrt seg. Jeg sikter selvsagt til vaskemaskinen. Og som tilhenger av "Inbox Zero" - du vet nr alle viktige jobbmailer er besvart og innboksen lyser mot deg som et rent, hvitt og vakkert ark - er det til tider svrt frustrerende at man aldri klarer oppn samme tilfredsstillelse med skittentyskurven.

"Det lar s'kke gj'rra, det."

Det kan virke som om det er klin umulig komme til bunns i haugen med skitne klr. Og hvis man en sjelden gang fr det til, ja s varer det garantert ikke mer enn et par timer uansett. Da gjelder det i grunnen bare vre takknemlig for at man i det hele tatt har en vaskemaskin som fungerer optimalt, og kanskje ogs sende noen medlidende tanker til vre formdre som vasket alt for hnd.

Denne uka har jeg derimot vrt svrt effektiv p vaskerommet, jeg har benyttet meg av det gode, gamle sjokoladetrikset (les mer om det her) - og bde hndklr og sengety, skjorter og olabukser, utety og innety har ftt seg en runde med vann og vaskepulver.

Jeg trodde jeg hadde prioritert alt i riktig rekkeflge.

For barnas klesskap er jo fylt opp.

Og hyllene med hndklr er helt fulle.

Skjortene til gubben henger pent p rad i skapet.

Men da jeg i morges skulle kle p meg selv, inns jeg at jeg helt har glemt vaske underty og sokker p en veldig god stund.. Kan faktisk ikke huske nr jeg glemte det sist, s det m vre flere r siden jeg gikk tom forrige gang. I sokkeskuffen min var det i dag alts helt skrapet, bortsett fra et enslig par som svidt kunne skimtes helt innerst, bakerst.

Jeg som vanligvis foretrekker at sokkene gr snn passelig overens med resten av antrekket, stod i dag overfor en ganske hpls oppgave:

"Matche antrekket..? Det lot s'kke gj'rra, det."

/ Men heller reservesokk, enn ingen sokk ;-)

* Flg Fargeklatten p Facebook *

Unnskyld, Jared

I natt slet jeg med nattesvnen. Og det skyldtes ene og alene drlig samvittighet overfor Jared Leto. I gr postet jeg et innlegg om at han helt siden 1994 har hatt en spesiell plass i hjertet mitt, men at jeg er usikker p om jeg fortsatt liker ham - etter at jeg begynte flge ham p Snapchat.


"Eh uhh.. I'm sorry, so sorry!" (Bilde hentet fra @jaredleto sin Instagram)

Men s slo det meg plutselig.. Hva hvis det hadde vrt omvendt? Tenk deg dersom Jared en vakker sommerdag i 1994, snublet over undertegnede. Kanskje var han en svipptur i Norge, og p et eller annet vis havnet p et tog som endte opp i Larvik. Og p perrongen stod tilfeldigvis jeg.

Ogs skulle det ha seg snn, at Jared hadde en spesiell forkjrlighet for jenter p 1,60, med store hengslete gensere og litt gutteaktig stil. Kanskje syns han det var vakkert med en frekk midtskill og en snasen, oppklippet frisyre. Og det at jenta hadde en overvekt av guttevenner, og dermed null interesse for sminke - var ogs helt perfekt, tenkte Jared.

Blomsten i midten - ja det er meg. Sammen med et knippe bestevenner.

Mr Leto falt pladask. Da han samme dag returnerte til USA, var alt helt forandret. For p mystisk vis hadde den lille blomsten av ei Larviksjente klart kapre en liten flik av hjertet hans. Heldigvis visste han ikke da, at det skulle ta hele tjue r fr han s jenta igjen.

I 2015 - p Snapchat.

Og det er her den drlige samvittigheten min kommer inn. For hva i huleste hadde Jared Leto tenkt hvis han kikket gjennom MyStoryen min?! Hva skjedde med drmmedama? Hvor er midtskillen hennes? Hvor er den freshe tannreguleringen? Og hvor i huleste har det blitt av rompa hennes..?

"Snn s det da ikke ut i 1995?" (Fra min SnapStory @umulius82)


"Hva skjedde med den naturlige nittitallssveisen?"


" nei, ikke si hu er ei snn som legger ut bilder av frokosten sin.."


"Jeg liker ikke snn humor.. "

S, kjre Jared. Jeg innser n at du garantert hadde blitt minst like skuffet dersom du hadde sett igjen larviksjenta du falt for p nittitallet. Det er jo ikke bare du som har forandret stil i lpet av de siste tjue rene.

Det jeg med andre ord prver si er: Det er ikke deg, det er meg. Eller egentlig oss. Jeg tror vi bare liksom har vokst fra hverandre..

/ En fr vrra som en er ;-)

* Flg Angrekona p Facebook *

Drmmemannen som forsvant

Jeg innrmmer det s gjerne: jeg er litt hekta p Snapchat for tida. Ikke bare poster jeg mye rart der selv, men de siste ukene har jeg begynt flge et par skikkelige kjendiser! Og det er en helt absurd greie. For plutselig fler man seg som en ordentlig starstruck flue p veggen hjemme hos en famous celebrity.

Akkurat n er for eksempel Rihanna i Paris, og i helgen satt hun oppe i Eiffeltrnet og spiste middag og drakk vin. Og jeg fulgte med fra sofakroken i lille Larvik.

Men tilbake til selve saken. For rett fr helgen hoppet jeg bokstavelig talt av glede, da jeg tilfeldigvis oppdaget at min store ungdomsforelskelse var finne p Snap.

Vi snakker om gutten som preget plakat-veggene mine p jenterommet p midten av nittitallet, gutten jeg var overbevist om at jeg kom til gifte meg med - gutten som fortsatt har en plass reservert i hjertet mitt. Bare fordi han var s usannsynlig kjekk i rollen som Jordan Catalano.. Oh yes. Jeg snakker selvsagt om:

Jared Leto.


"Hello Jared? Yes, my name is Christina, I might be just a girl from Norway, but no one loves you as much as I do.."

For da jeg var fjortis, gikk en fantastisk ungdomsserie p tv'n som het "My so-called life". Tusener av pikehjerter ble fylt med sommerfugler nr Mr. Leto viste seg p skjermen.

Og n flger jeg ham alts p Snap! Forventningene var skyhye.. Hva slags liv lever han? Hva fyller han dagene med? Hvor kjekk er han n, tjue r etter gjennombruddet sitt? Som sagt har jeg bare fulgt ham p Snap i noen f dager..

Men.. Eh.. Jeg begynner allerede n innse et par ting. For javisst er han fortsatt like ansiktspen.. Men p tre dager har han postet rten bilder som dette:

En av Jareds mange filmsnutter av sine to ben p tur.. (Skjermbilde av @jaredleto sin Snapstory)


Et av mange trr han s p veien.. (Skjermbilde av @jaredleto sin Snapstory)


Og det skulle vise seg at han var litt mer.. fargerik.. enn jeg hadde sett for meg.. (Skjermbilde av @jaredleto sin Snapstory)

Snakk om antiklimaks! Alle rene jeg ventet og drmte, og n skulle jeg endelig f vre en del av hans liv. Og alt jeg fr er bilder av bein og trr? Hva skjedde med drmmemannen? Hvor er den hvite hesten? Jeg vet at det er veldig tidlig si dette, vrt forhold er jo bare noen dager gammelt, men..

Beklager alts, Jared.. Etter alle disse rene hvor du har hatt din egen lille romleplass i en liten avkrok i hjertet mitt.. S tror jeg kanskje ikke at du er helt min type likevel.

Og jeg tror ikke det er meg.. Det er deg.

/ Jaja, fr ta til takke med Peter, da ;-)

* Flg Ekskona p Facebook *

Jul allerede?

Det er et kvart r igjen til jul, og julemarsipanen er allerede p plass i butikkhyllene. Og som folk klager! Det postes sutrebilder over en lav sko p sosiale medier; av butikkhyller med skumnisser og nissepynt, julestrmper og fattigmann. Jul allerede n - for en skam!

Men jeg skjnner rlig talt ikke hvorfor folk blir s forbanna. Hvis du er en av dem som syns det er irriterende med jul i oktober, s kan du trste deg med at det finnes noen som har det verre.

Og denne noen, ja det er meg.

For her i huset var det en som begynte nedtellingen til adventstida for en hel evighet siden, nrmere bestemt midt i fellesferien. Mens det enda var sommer, sol og lyst om kvelden. Du tenker kanskje at det er husets trering jeg sikter til..? Neida. Det er faren hans. Og han er trettitre.

Jeg har faktisk ikke hrt makan til mas fra en voksen mann noensinne.

- "Jammen det er jo s koselig med jul!", roper han, "Alle gavene.. Julegodteriet.. Adventskalenderen!",

De frste gangene han lirte av seg dette, mtte jeg forsikre meg om at han ikke tullet med meg. For joda, visst er det trivelig med jul - men nr man kommer p at man gleder seg til spille julemusikk samtidig som man griller maiskolber og sommerkoteletter, da er det vel lov bli bittelitt bekymret.

Det toppet seg nemlig i sommer, da vi endelig fikk et par dager med ordentlig sol og varme. Etter flere uker med sur vind og bleike legger, kom den velkjente juli-mneden p besk og viste seg fra sin rette side.

- "Hvor mange uker er det til jul egentlig?", spurte gubben i fullt alvor, helt ut av det bl.

Og der stod jeg da, mpende i ola-shorts og med solbriller p hodet. Huden luktet av solkrem og p grillen l den lekreste sommermat. Det siste jeg hadde i hodet akkurat da var kongerkelse og julemarsipan.

Jeg klarte ikke annet enn late som jeg ikke hrte ham, og lot dermed sprsmlet henge i lufta. Men inni meg gikk sommergleden over i julepanikk.

Julemusikk er en annen ting. Jeg har mttet innfre en regel, hvis ikke hadde jeg sannsynligvis kastet opp av "Driving home for christmas" innen juli ble til august. Og regelen er at det ikke er lov til spille julemusikk via noen av husets hyttalere fr 1.desember. Heldigvis respekteres dette..

Men hva som foregr inne i headsettet hans er jeg noe usikker p.

For her om dagen stod Spotify og spilte, da treringen p et eller annet vis klarte trykke seg inn p "God jul"-lista til Peter. Plutselig runget "Walking in the air" i hele stua.

Jeg s med en gang at Peter var i ferd med drifte av sted, for han fikk umiddelbart det fjerne blikket som bestandig dukker opp nr tankene hans farer av grde. Det var som om kroppen hans sank sammen i en slags salig fryd, og munnen formet et tilfreds lite smil.

- "Gr det bra med deg?", spurte jeg.

Jeg kunne se at han hrte meg langt der inne, men det kom ingen reaksjon.

- "Peter..?"

Han mtte kaste lett p hodet for komme tilbake til ntid.

- "Jeg gleder meg snn til jul jeg, jenta mi", smilte han, "hh, ogs Askepott!"

Det eneste fine jeg kan komme p ved ha en mann som elsker julen spass mye, m vre at uttrykket "Som julekvelden p kjerringa" aldri blir en realitet her i huset. For nr jula frst kommer, ja da har vi jo ventet i et halvt r allerede :-)

/ , jul med din glede :-)

* Flg Nissekona p Facebook *

Flg p Facebook