oktober 2016

Off for now, Oktober!

Alle snakker om at dagene flyr avsted, og de gjør jo det - men på sett og vis syns jeg oktober har vært skikkelig seig! Men nå er vi jaggu ved veis ende, og jeg må si jeg gleder meg til november. Jeg ser ikke spesielt fram til slaps og sånt, men midt i måneden har gubben bursdag og det begynner å dra seg mot jul. Det pleier å være ganske koselig :-) Men først må oktober oppsummeres!

 

OKTOBER

Beste kjøp

Det er nesten litt flaut, men det jeg håper var månedens beste kjøp, ligger fortsatt uåpnet i esken.. Jeg har nemlig tenkt til å få malt noen vegger her i huset, og i den forbindelse bestilte jeg to vegghengte nattbordshyller som etterhvert skal opp på veggen. Men det må jo males først.. Derfor har jeg tenkt til å vente med å åpne dem til malingsjobben er i boks. Så nå krysser jeg egentlig bare fingra for at alt ser bra ut inni esken, for jeg regner med at angrefristen er i ferd med å utløpe, haha ;-)

 


2 stykk hyller, ja - håper dere trives i esken noen uker til :-)

 

Fullførte prosjekt

Vet ikke om det kan kalles et prosjekt, men vi fikk nå i alle fall klargjort og stuet bort hagemøblene våre under en presenning for vinteren! I fjor var vi såpass sent ute at vi måtte gjøre det i minusgrader, og det fristet ikke til gjentagelse.. Man lærer litt og litt for hvert år som går!

 

Prosjekt som videreføres til neste måned

Jeg er i gang med å sortere babytøy til min bestevenninne som er rimelig høygravid akkurat nå. Hun venter ei jente, og var rimelig fortvilet fordi hun stort sett bare hadde fått tak i lyserosa tøy. Så nå tenkte jeg å sende videre alt jeg finner i litt mer nøytrale farger, og det har vi jo en del av siden vi ikke visste kjønn på noen av våre to før de kom til verden :-) Jeg er altså i gang, men på langt nær ferdig!

 

Bilde som aldri havnet på bloggen

Altså, dere skulle bare visst for en ræva fotograf Peter er. Han er ikke så ille til å knipse bilder og se utsnitt osv - men han er så forferdelig dårlig på å gi instruksjoner underveis! Han forventer at man skal forstå hvordan det blir, og tar gjerne ett bilde og satser på at det sitter på første forsøk. Herregud..

I tillegg elsker han å knipse bilder når jeg tror han stiller inn kameraet, så når jeg ser gjennom bildene etterpå er det alltid en hel drøss med lekre knips. Klarer faktisk ikke bestemme meg for hvilket av disse som stikker av med seieren:

 

 

Gladeste øyeblikk

Å feire en 2-åring! Haha, det øyeblikket da vi skulle overraske henne på senga og hun lente seg tilbake på puta og bare nøt oppmerksomheten. Så lik sin far har hun aldri vært før ;-)

 

 

Tristeste øyeblikk

Jeg trengte noen bilder fra gamle dager til et innlegg i forrige uke, og måtte på leting i gamle fotoalbum. Og jeg vet ikke hva som skjedde.. Men det var noe med å se på de bildene fra jeg var liten, og den tiden alle fortsatt var her. Det yrende livet i stua til Farmor og Farfar på julaften, smilende barn på et trygt farmor-fang. Det traff meg liksom så veldig. Samtidig er jeg skikkelig heldig som har så mange fine minner fra barndommen. Det er ikke bare lett å bli voksen <3

 

Peter-øyeblikk

<3

 

Friskus

Denne måneden innså jeg at det å lufte hunden i regnevær er toppen av min friskus-skala! Trist, men sant, haha :-)

 

Daffus

Med en febersyk og slapp toåring, fulgte det med tre dager hvor jeg knapt var utenfor huset. På dag tre konkluderte jeg med at man trenger frisk luft i løpet av en dag for å opprettholde en viss normalitet. Skrittelleren min trengte ikke lades opp den uka, for å si det sånn..

 

Middagsrett

Jeg klarer ikke velge ut en favoritt, men må bare si at jeg aldri hadde trodd det skulle gå an å spise så mye god mat uten kjøtt! Meatless October er over i morgen, men jeg må si jeg er spent på når vi kommer til å spise kjøtt igjen.

 

Yndlingssang

Første del av oktober: Christel Alsos - Two more days
Andre del av oktober: Clean Bandit - Rockabye

 

Favoritt-blogginnlegg

Innlegget "I går smalt det nesten" om mobilbruk bak rattet var det viktigste - men favoritten var nok "Kjære jenta mi" :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Takk for nå oktober - og velkommen november, håper du blir fin!

* Følg Konatil på Facebook *

Ny favoritt med franske urter

/ Sponset innlegg

Jeg er en skikkelig god mamma i helgene. Da kan vi finne på å bruke halve lørdagen ved kjøkkenbenken, fordi det er så morsomt å bake. Og da gjør vi selvfølgelig alt fra bunnen av, siden halve moroa er å måle opp ingredienser og tulle, søle og fnise underveis! Den andre halve moroa er så klart å slikke bollen ;-)

I ukedagene derimot, er det ikke fullt så mye rom for tull og tøys. Når det nærmer seg middagstid slår ofte "ulvetimen" inn for fullt, når alle er sultne etter en lang dag på jobb og i barnehage - og det ofte tar litt for lang tid å tilberede middagen. Jo fortere middagen kommer på bordet, jo raskere forsvinner ulvetimen - dessuten får man enda mer tid til overs før det er leggetid :-)

Når jeg lager middag er det én ting jeg er spesielt takknemlig for; når ting kan puttes i stekeovnen og tilberede seg selv mens jeg konsentrerer meg om tilbehøret. Det gjør faktisk hverdagen det lille hakket enklere, og i blant er det akkurat det som skal til!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fiks ferdig mens mor kokte pottiser!

 

Denne uken har vi testet høstens nyhet fra Findus: Lettpanert torsk med hele 70% fisk. Ikke bare er den enkel å tilberede, men den er også nøkkelhullsmerket, som gjør den til et sunnere alternativ i en travel hverdag.

Denne gangen lagde jeg varianten med "Franske urter", og siden både gubben og jeg er litt i overkant glad i rosmarin, føyde den seg rett inn i middagsloopen på første forsøk! Det var tommel opp og stående applaus, og med litt skikkelig hjemmelaget potetmos og dampede grønnsaker ved siden av, ble det en liten middagsfest hjemme hos familien Klonk.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Potetmos lager du enkelt mens fisken står i ovnen. Sett på vann til koking mens du venter på at stekeovnen varmes, og del potetene i 6-8 biter sånn at de blir fortere kokt. Når de er møre, heller du av vannet, har i en stor klatt med smør, og bruker en potetmoser. Når det begynner å nærme seg ønsket konsistens, sper du med litt melk.

Jeg pleier å gå over til å bruke en sleiv eller en slikkepott, for jeg liker at mosen er litt klumpete. Jo mer melk, jo tynnere blir mosen. Til slutt smaker du til med salt og pepper. Enkelt og veldig nam nam! Du kan lese mer om nyheten Lettpanert torsk, samt finne inspirasjon til masser av fristende oppskrifter her.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Konkurranse - Del tips, vinn premier!

Du kan fortsatt vinne timer med personlig trener til deg og vennene dine, til en verdi av 9000 kroner!
Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen, er å dele ditt beste sunnhetstips på Findus sin Facebookside. 10 stykker får dessuten en eske hver med lettpanert-produkter.

Lykke til!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hurra for kortere ulvetime ;-)

* Følg Findus på Facebook *

Så mange spørsmål

- "Ooookei.. Here we go again.."

Jeg hørte Peters oppgitte stemme fra kjøkkenet da jeg kom tassende ned trappa tidlig i dag morges. Og det er jo ikke det at jeg ikke forstår ham - jeg blir bare så forferdelig forvirra!

Hvor mye er egentlig klokka?

Det var en time tilbake, sant?

Så hvis ungene sov til klokka seks i dag, så betyr det at de egentlig sov til klokka sju?

..Eller blir det motsatt?

Har mobilen stilt seg automatisk, selv om den stod i flymodus i hele natt?

Er klokka på veggen stilt, eller viser den fortsatt sommertid?

Stilte jeg den i går, eller glemte jeg det?

Når skal ungene legge seg i kveld?

Skal vi følge ny tid med en gang?

Skal vi gi det et døgn med innkjøring?

 


Husket jeg å stille denne gamle klokkeradioen i går kveld, eller glemte jeg det..?

 

/ Bare gi meg et par dager, da.. ;-)

Les også: Slutt på husfreden

Kjære Peter

Kjære Peter. Etter det som skjedde sent i går kveld, har jeg noe jeg må si deg..

 

Man being mad at his girlfriend in their living

 

For jeg vet jo nøyaktig hvordan du hadde det. Herregud, jeg er jente, jeg opplever dette rett som det er. Jeg vet hvordan det føles når følelsen ikke vil gi seg - det er helt normalt. Og noen ganger blir det bare for ille, da bikker det over. Det er også helt normalt.

Og på det stadiet kjenner ikke kroppen grenser lenger, faktisk. Man må gjøre det man må, ellers går det galt.

I går så jeg at du nådde dette stadiet. Jeg så hvordan du løp rundt i huset, mens det innvendige suget rev og slet i kroppen din. Du lette. Og lette.. Og til slutt fant du akkurat det du trengte for å redde kvelden. Det var den siste i pakka, men det fikk så være.

Du måtte gjøre det du måtte, ellers hadde det gått galt.

Men det er altså en ting jeg vil si deg. Et lite tips som vi mammaer har utøvd i en årrekke - og som du for all del aldri må glemme. Det er regel nummer 1 når man havner i situasjoner som i går.

For når godterisuget kaster seg over deg sånn som i går - og du blir nødt til å stjele fra barnas godteriskuff, er det én ting du aldri må glemme:

Husk å gjemme bevisene!

 


- "Mamma? Hvem har spist opp den siste kjærligheten min?!"

 

/ Gjem alt. Alltid ;-)

* Følg Konatil på Facebook *

Slik gikk Meatless October

/ Sponset utfordring

En hel kjøttfri måned er straks over - og sånn bortsett fra den lille pizza-glippen min i forrige uke, hvordan har det egentlig gått? Kommer vi til å kaste oss over biffen 1. november eller er vi ferdige med kjøtt for alltid? Det er klart for den aller siste oppdateringen fra familien Klonks kjøttfrie oktober :-)

 


Kjøttfri taco sa du? Easy peasy ;-)

 

Dere som har fulgt med fra starten, vet jo at jeg var rimelig skeptisk til hvordan dette skulle gå. Ikke fordi det er vanskelig å ikke spise kjøtt, men fordi jeg fryktet at vi rett og slett kom til å glemme oss. Jeg var også veldig spent på hvordan barna kom til å reagere på erstatningsprodukter og nye oppskrifter, og ikke minst om vi kom til å føle oss ordentlig mette underveis..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En smule skeptisk før start, hvordan skulle det gå uten knekkebrød med skinke til frokost..?

 

Det med barna kunne jeg definitivt latt være å bekymre meg for, for rundt spisebordet har det gått overraskende bra. Småttisene har spist nøyaktig den samme middagen som oss i hele oktober, med unntak av den gangen Peter lagde suppe med altfor mye chili ;-)

For øvrig valgte vi å la dem beholde salamiskiva til frokost, men det har vært det eneste unntaket. Jeg er faktisk litt usikker på om de har lagt merke til at noe annet har vært annerledes i oktober!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mattyven tatt på fersken :-)

 

Og bortsett fra den lille pizzabit-smellen jeg gikk på i forbindelse med chilisuppa, har både Peter og jeg vært 100% kjøttfrie siden vi startet. Og vi har definitivt følt oss mette! At kjøtt er nødvendig for å føle metthet er åpenbart en myte, for om man fjerner kjøttet og heller pøser på med grønnsaker og annet snask, skal jeg love deg at man blir mett.

Dessuten fikk vi oss en uventet overraskelse da vi oppdaget befrielsen over å slippe å tenke på om maten er gjennomstekt! Jeg er en bakteriefreak, og har helt noia for om ting er rått i midten. Steker man vegetar-burgere, soyafileter, vegetarschnitzler eller soyafarse - så trengs det bare lett oppvarming. Ikke bare tar det mye kortere tid, men det føles også tryggere å spise.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men hvor går veien videre nå? Jeg hadde forespeilet kjøtt-abstinenser, blodsukkersvingninger og smakløs tofu opp i mente, men helt ærlig så har denne måneden vært en stor aha-opplevelse! Vi har spist masse godt og ikke savnet kjøtt et sekund.

På toppen av alt dette, har jeg enda ikke nevnt hva mindre kjøttproduksjon har å si for å redusere klimagassutslippene. Enten vi vil eller ei, så er det faktisk et spørsmål om miljø også, og bare det å bli bevisst på hvor mye kjøtt som går med i løpet av en uke, er en god start!

Vi kommer garantert til å fortsette med kjøttfrie dager hver uke, og vi har fått mange nye favoritter som skal inn i middagsloopen vår. Men fatterns fyrrige chilisuppe tror jeg vi parkerer for nå ;-)

Så en stor takk til Hälsans Kök som turte å gi oss denne utfordringen! Det er jo tross alt produktene deres som må ta mye av æren for at det har gått så bra. Og hvis du trenger noen tips, anbefaler jeg å sjekke ut Hälsans Kök på Facebook, for fantastiske inspirasjonsbilder og fristende oppskrifter :-)

 

/ Bon appetit!

Når gubben våkner med et batteri i rumpa

I dag morges hadde jeg sett for meg at jeg skulle våkne til lukten av nytraktet kaffe. Til lyden av nynning fra kjøkkenet og knitring fra peisen.. Men isteden ble jeg vekket av den smørblide lille 2-åringen, som vanlig.

I resten av huset var det stille. Ikke så mye som et hint av kaffe i lufta, og ikke en lyd fra andre enn den lille frøkna som iherdig prøvde å dra meg ut av sengen. På tide å komme seg opp, hun hadde jo rett i det.

- "Skal vi stå opp?", gryntet den trøtte mammastemmen - etterfulgt av iherdig nikking og enda bredere smil fra den lille. Dette skjer hver eneste morgen, og hver gang smelter mammahjertet sånn at jeg på mirakuløst vis straks føler meg litt mer våken enn jeg egentlig er :-)

 


Også må vi leke litt Bjørnen sover i pysjen <3

 

Jeg var altså helt sikker på at Peter hadde stått opp for lengst i dag morges, ettersom han la seg likt som barna i går kveld. Men tror du ikke vi fant det bustete hodet hans på puta på naborommet, da? Haha, der lå han og gryntet sammen med fireåringen.

Og det skulle jo vise seg at han faktisk hadde sovet skikkelig mye i natt! Fitbiten hans hadde registrert følgende:

 

 

Ni timer og femtitre minutter med søvn! Jeg kunne ikke tro mine egne øyne, et sånt tall har jeg aldri sett før.. Innerst inne tenkte jeg at én natt ikke ville hjelpe på et søvnunderskudd som har bygd seg opp over tid, men det kan se ut til at jeg tok feil. For Peter mener at det var som å våkne opp med et batteri i rumpa i dag - humøret hans har vært helt strålende! Han dro til og med i møte med regnskapsføreren med et smil om munnen.. Haha :-)

Jeg hadde jo også planer om å legge meg tidlig i går, men jeg var ikke ferdig med kveldens gjøremål før nærmere halv elleve. Da jeg hadde pusset tenner og gjort meg klar for senga, var den 22.45. Så kom jeg på at jeg hadde glemt å sette ut plastsøppel som skulle samles inn i dag tidlig, så da måtte jeg ned på kjøkkenet og ordne det. Så kom jeg på at jeg hadde glemt å betale en regning, som jeg av en eller annen grunn hadde skrevet ned i kalenderen at hadde frist i går. Så da måtte jeg opp med Macen igjen, også var det noe feil med koden - så jeg kom ikke inn i nettbanken. Og minuttene tikket avsted som bare minuttene om kvelden kan gjøre..

Så jeg følte meg ikke fullt så kvikk som gubben i dag morges, for å si det sånn. Og da jeg sjekket min egen fitbit og søvnregistreringen fra i natt, innså jeg at det muligens er rom for noen små forbedringer..

 

 

Haha! Selv om jeg sovnet sent, var 181 minutter våken/urolig litt mer enn jeg hadde regnet med.. Jeg er mye våken i løpet av en natt, siden mammaørene får med seg den minste lyd. I tillegg hadde jeg lillesnuppa i sengen halve natten, men 4 timer og 19 minutter med søvn er sannsynligvis ikke særlig bra for helsa. Så i dag har jeg i grunnen bare vært glad for at kroppen min faktisk fungerer på så lite søvn.. Og nå er jeg virkelig motivert for å legge meg litt tidligere framover!

Jeg er bare litt usikker på om jeg har lyst til å våkne med et batteri i rumpa.. Men det overskuddet takker jeg selvfølgelig ja til ;-)

 

/ Nattis!

* Følg Mammahjerte på Facebook *

I dag har jeg flotta meg!

Jeg jobbet som ekstrahjelp på et sykehjem for en del år siden, og der bodde en gammel dame som alltid var i godt humør. Hun smilte bestandig, også var hun veldig glad i å pynte seg. Hverdag eller fest, hver morgen måtte hun ha hjelp til å ta på mascara og ordne øyenbrynene sine. Dama hadde sakene i orden, og etter endt sminke-session sa hun det samme: - "Nei og nei, i dag har jeg flotta meg!"

Hun var god som gull, og jeg sender henne rett som det er noen tanker når jeg står foran speilet om morgenen og får på meg mascaraen :-) Men i dag ble jeg i alle fall minnet på henne - for i dag har jeg vært og flotta meg hos en hudpleier! Herreminhatt så deilig. Bortsett fra et frisørbesøk med jevne mellomrom, er det svært sjeldent jeg gjør stas på meg selv på den måten.

 


Til Kjerringa, Fra Gubben :-)

 

Men jeg har lenge tenkt at jeg skal begynne å unne meg dette litt oftere enn annenhvert år.. Og Peter er jo såpass omtenksom at han har fått med seg denne planen min, så før sommeren fikk jeg et gavekort til bursdagen min! Jeg hadde egentlig tenkt til å bruke det med en gang, men så rakk jeg det ikke før vi dro på ferie. Da bestemte jeg meg for å spare det til høsten isteden - og i dag var det endelig dags.

Og for en luksus å ligge på en benk i over en time - og bare nyte at ansiktet ble peelet og skrubbet og smurt og massert og jeg vet ikke hva. Alt mens jeg prøvde å tenke på ingenting og bare være! Det skjer jo så godt som aldri..

 


Lookin' sharp there, Miss.. Haha..

 

Og sånn for å toppe en dag med bare velvære, har Peter lagt seg samtidig som barna i kveld. Det har aldri skjedd før, og jeg må si jeg er rimelig nysgjerrig på om han får sove helt til i morgen tidlig.. To ganger tidligere har jeg prøvd å legge meg skikkelig tidlig, og begge gangene ble et av barna syke i løpet av natta. Så jeg er altfor redd for å jinxe det..

Derfor har jeg tenkt til å sitte oppe litt til, drikke en kopp te, lytte til stillheten i huset og jobbe litt i fred og ro. Men så skal jeg ta kvelden, med silkemyk hud i ansiktet og glede meg til å stå opp med en super-duper-trooper-uthvilt mann i morgen tidlig ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette er bare et illustrasjonsbilde, gubben har allerede sovnet i senga til fireåringen.. ;-)

 

/ God natt, ses i morgen :-)

* Følg Fru Silkemyk på Facebook *

Nå tømmer jeg hodet for historier

Ok, det er offisielt: Hodet er fullt!

De siste ti årene har jeg nemlig slitt med teflonhue. Eller, egentlig går det vel enda lenger tilbake, jeg tror hodet mitt var fullt allerede på ungdomsskolen. Ny informasjon bare prellet av, uansett hvor mye jeg pugget.

Siden har det bare fortsatt, og i dag gikk det opp for meg hvorfor: Det er fullt! Jeg har rett og slett ikke plass til mer i topplokket, for jeg går rundt og husker på en hel drøss med uviktige ting!

Når jentegjengen fra barndommen møtes, er det ikke en ting jeg ikke kan gjenfortelle og du vil ikke tro hva jeg kan dra frem fra innerst i hjernen. Jeg husker alt!

Problemet er jo bare at alle disse tingene som jeg ikke har bruk for, ligger og tar opp altfor mye plass på harddisken min. Så her kommer noen rare minner som ligger lagret fra barndommen, i håp om at jeg kanskje får frigjort litt plass hvis jeg får dem ut av hodet og ned på papiret :-)

 

Mormors bestikkelser

Da jeg var tre år fikk jeg femti kroner av Mormor for å klippe meg kort hos frisøren. Jeg ville ikke klippe meg, men jeg likte å få penger - og siden det var snakk om en femtilapp og ikke sånne ekle mynter som tross alt stinker, takket jeg ja. Det ble guttekort, og det ble bolleklipp.

 


Tante og bolleklippen, 1985

 

Do-mysteriet

En tidlig morgen venninnene mine og jeg ankom skolen, skulle den ene venninnen min på do. Der viste det seg at det var noen som hadde glemt å trekke ned etter seg, for oppi doen lå en tampong. Venninnegjengen ble tilkalt, og istedenfor å trekke ned og gå videre i livet, tilkalte vi hjelp fra lærerværelset. Jeg husker at å rapportere det videre føltes som det eneste riktige, for dette måtte jo selvfølgelig dreie seg om hærverk. (Haha, skulle likt å være flue på veggen på lærerværelset den dagen)
 

En lillesøster

Dette var jo naturligvis en stor og minnerik dag for meg, men jeg husker jeg ble kjørt til Farmor og Farfar i hui og hast den natta Mamma plutselig skulle føde. Jeg var seks år gammel, og dagen etter ringte Pappa for å fortelle at jeg hadde fått en lillesøster.. Jeg klarte ikke få fram et ord, jeg bare lo og lo av lykke. Jeg husker nemlig jeg tenkte at jeg hadde fått en ekte baby jeg kunne putte i dukkevogna ;-)

 


Ny dukkevogn - check! Ny baby - check ;-)

 

Badedrakta til mutter'n

En sommer hadde Mamma kjøpt seg en fancy badedrakt som man kunne bli brun gjennom. Oh yes, den var laget i et stoff som solstrålene kunne trenge gjennom - samtidig som den beskyttet mot farlige uv-stråler. Brun på hele kroppen uten å få skille, denne gikk hun med i flere uker. Helt til den første filmrullen fra fotoapparatet ble fremkalt, og det viste seg at et fotoapparat på sett og vis hadde den samme evnen som solstrålene.. Alle bildene av muttern den sommeren, sitter hun i en 100% gjennomsiktig badedrakt og smiler :-D
 

Hos presten

Jeg aner ikke hvor gamle vi kan ha vært, men bestemoren til den ene venninnen min ville ha oss med på søndagsskole. Vi hadde hørt at man fikk en halv banan og én bamsemums hvis man ble med, så vi takket selvfølgelig ja. Men vi hadde ikke før kommet inn i gangen hjemme hos presten, da den ene venninnen min påpekte at det luktet veldig rart i huset. Så gikk det et halvt minutt, så kastet hun opp. Da dro vi hjem.
 

Mannen som bajsa

Okei, dette er det kanskje ikke så rart at jeg husker - for når man er fem år gammel og på vei til barnehagen får øye på en voksen mann som drar ned buksa for å gjøre sitt fornødne i et portrom, da fester det seg. Jeg husker det var midt på vinteren, jeg husker jeg gikk og holdt Mamma i hånda, jeg husker vi hadde dårlig tid fordi Mamma måtte rekke jobben, og jeg husker jeg ba Mamma love at vi måtte gå den samme veien hjem fra barnehagen for å sjekke om mannen fikk til å bajse når det var så kaldt. Haha :-)

 


Være julenisse på julaften - check! Sett en mann bajse - check..

 

Sånn. Da håper jeg det er plass til noe nytt oppi der :-)

 

/ Ja, forresten. Mamma holdt løftet sitt: mannen hadde fått til å bajse X-)

* Følg Teflonkona på Facebook *

Sovepuslespillet

Du vet de dagene som begynner sånn her?

 

 

.. Der man tenker at det ikke er håp..

 

 

.. Men man innser at man får gi det et forsøk..

 

 

.. Før man konkluderer med at det kommer til å bli en laaaang dag..

 

 

Der var jeg i dag tidlig. Nærmere bestemt klokka 05.09.

Det har seg nemlig sånn, at vi har nådd den irriterende problemalderen her i huset, der lillesnuppa fortsatt må sove på dagtid, samtidig som hun egentlig ikke må det. Det høres kanskje merkelig ut for deg som ikke har barn, men kjapt forklart, så er dette med unger og søvn et finurlig lite puslespill.

Det finnes for eksempel et begrep som lyder: "Søvn avler søvn". I mitt hode er dette like uforståelig som fenomenet om at jo senere unger sovner om kvelden, jo tidligere våkner de neste morgen. Det henger liksom ikke på greip.

Når barna er små, har dette med at søvn avler søvn, merkelig nok en tendens til å stemme ganske godt. Hvis de sover godt på dagtid, sovner de ofte lettere om kvelden, og det følger gjerne en rolig natt. (Rolig er jo såklart relativt og individuelt fra baby til baby, da..)

Men nå har vi altså nådd det stadiet der vår lille toåring er pæretrøtt når det nærmer seg sovetid i barnehagen, men ikke fullt så trøtt når det nærmer seg sovetid hjemme om kvelden. Det betyr sannsynligvis at vi er i ferd med å innta siste fase før soving på dagtid opphører helt. Men fram til det skjer, befinner vi oss nå i en helt pyton periode, om jeg skal være helt ærlig.

For når hun sover på dagtid (det spiller ingen rolle om det er 30 minutter eller én time) tar leggingen om kvelden veldig lang tid. Når hun ikke sover på dagtid, sovner hun på null komma svisj når kvelden kommer - men den påfølgende natten består uten unntak av ørten pørten oppvåkninger, og morgenen etter starter gjerne i femdraget. (Uavhengig av om mors morgen helst ikke skulle startet i femdraget..)

Du har kanskje klart å gjette deg til at min lille datter ikke sov på dagtid i går - derav mine tidlige kaffekopper i morges. Så den fella gikk jeg ikke i i dag, for å si det sånn! I dag fikk hun snorket fra seg på dagtid, leggingen tok riktignok litt tid i kveld - men i morgen skal det definitivt ikke drikkes kaffe klokka fem :-)

Så nå skal jeg straks krype under dyna, innfinne meg med at jeg nok aldri kommer til å bli klok på denne sovingen - og heller glede meg over at det mest uforståelige sovepuslespillet snart er over ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Og tanken på kaffe klokka sju istedenfor fem.. ;-)

 

/ Snork snork!

* Følg Kaffikona på Facebook *

"Hverdag" på en lørdag

Jeg husker den dagen Peter hørte "Hverdag" for første gang. Vi hadde nettopp kjøpt hus i Vestfold sammen - og han hadde flyttet fra Oslo, fra stedet han hadde bodd hele sitt liv. Så ble denne sangen spilt på radioen.

 


Nyforelska og nyinnflytta <3

 

Peter ble helt satt ut av både teksten og melodien, mens jeg tenkte: "Hæ, det er jo bare den sangen?"

For jeg hadde hørt den mange ganger før. Jeg hadde gått i samme klasse som datteren til han som skrev den, så sangen var liksom bare en del av oppveksten min. Men på grunn av Peters reaksjon, lyttet jeg til teksten med nye ører.. Og da traff den meg rett i hjertet.

For først som mamma til en ettåring innså jeg at jeg aldri hadde fått med meg verken ord eller budskap, jeg hadde rett og slett ikke forstått hvor fantastisk denne lille visa er. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er noe som bare treffer rett i sjela. En sånn sang som etterlater deg glad, trist, ettertenksom og lykkelig.

Og i dag fikk jeg plutselig en følelse av at jeg må dele den. Kanskje er det du som er den mammaen eller pappaen som trenger å høre den akkurat nå? Ikke vet jeg - men ta deg et par minutter og la teksten og den joviale stemmen få synke inn. Sangen er forøvrig kåret til en av Norges nasjonalviser, og jeg er selvfølgelig stolt av at hjernen bak visa, Louis Jacoby, er fra Larvik :-)

 

 

/ Blir like rørt hver eneste gang <3

* Følg Snufsekona på Facebook *

Fredagskos og en bitteliten glipp

/ Sponset utfordring

 

For å være ærlig har jeg ventet litt på det. Jeg trodde riktignok det var jeg som skulle ta Peter på fersken med salamiskiva i buet svev mot munnen, helt blottet for tanken om at vi var med på Meatless October.. Men.. Så skulle det altså bli han som fersket meg.

Jeg kan si mye til mitt forsvar: Jeg var skrubbsulten, jeg var stressa, hjernen min hadde koblet ut for lengst, ungene hylte og det eneste jeg tenkte på var at de måtte få i seg mat, og det litt brennkvikt.

Peter hadde nemlig smelt sammen en indisk suppe, og som vanlig valgt å ikke spare på kruttet. Da jeg prøvesmakte like før servering, var det bare å få på stekeovnen og hente den frosne nødpizzaen - for med de chilimengdene Peter hadde slumpet oppi, kunne vi bare glemme å servere barna suppe til middag.

Da pizzaen var ferdig, delte jeg den i biter, som jeg la over på barnas tallerkner. Så ble det en bit til overs. I et nanosekund rakk jeg å tenke at suppa til Peter sannsynligvis var for sterk for min gane også - så jeg kastet hele pizzabiten i gapet som en glupsk hund.

Og sånn fant Peter meg ved kjøkkenbenken.. Med munnen full av pizza med skinkebiter - halvveis ut i Meatless October... Hupps!

 

Men bortsett fra denne bittelille glippen går det så det suser! :-) Vi prøver ut nye retter hver eneste dag, og jeg vet ikke om det er fordi familien Klonk er i høstmodus eller om det skyldes denne kjøttfrie utfordringen, men nå har vi til og med åpnet fredagsdøren på gløtt for andre ting enn taco!

I dag hadde jeg egentlig planer om å lage Club Schnitzel-oppskriften fra Hälsans Kök med rotgrønnsaker til, men byttet ut Vegetarschnitzelen med Soya Nuggets for å gjøre det enda litt mer barnevennlig. Det viste seg at det å stikke pinner i maten og kalle det for "miniburger på pinne" var en genial måte å få i ungene mat - at jeg ikke har tenkt på det før! Litt som et fristende fruktspyd, bare med nuggets og diverse grønnsaker isteden ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Maten gikk ned på høykant, og et ekstra pluss med nuggets er at far i huset ikke klarer å ødelegge dem med for mye chili ;-)

Så hvis du er klar for et kjøttfritt og utsøkt alternativ til helgekosen, anbefaler jeg å sjekke ut nettsidene til Hälsans Kök, for inspirasjon og masser av fristende oppskrifter :-)

/ God helg!

* Følg Hälsans Kök Norge på Facebook *

Dansband og salt i maten

Helt siden jeg var liten, har jeg lurt på når man egentlig begynner å bli gammel. Er det noe som kommer litt gradvis, eller innser man plutselig en dag at nå, NÅ er jeg gammel, nå!

Når besteforeldrene mine satte på dansband-musikk da jeg var liten, lurte jeg bestandig på om dette var noe de hadde likt hele livet, eller noe de hadde begynt å få sansen for når de nådde en viss alder.

 

Happy elder couple enjoy together at laptop computer
"Er så kjekt vettu, nå kan vi se Ole Ivars på Youtube, de synger live når som helst!"

 

Peter og jeg hører ikke på dansband enda, selv om vi stadig ler av at vi føler oss litt gæmlis. Men jeg klarer fortsatt ikke å la være å lure på om dansband-fascinasjon er noe som kommer snikende uten at man merker det - eller om vi plutselig en dag bare liker det.

Men i går skjedde noe som gjør at jeg er ganske sikker på at alderdommen kommer snikende uten at man merker det. Nå er jeg rett og slett overbevist om at det kommer noen småting her, og noen småting der - og plutselig sitter man der med sukkerbit til kaffen og kamferdrops i veska.

For da vi satt ved middagsbordet i går, hørte jeg meg selv si noe skikkelig alarmerende. Jeg har de siste ukene lagt merke til at Peter og jeg er i ferd med å skli fra hverandre når det kommer til mengden krydder i mat. For hans del må det gjerne være så mye krydder at det tar helt av, for min del skal det helst være akkurat passe. Ikke for salt, ikke for sterkt - men akkurat passe.

Jeg hadde nettopp tatt en jafs av middagsmaten, da jeg hørte min egen stemme si:

- "Oi. Dette var for salt for meg."

Så fulgte en liten pause, før det kom:

- "Jeg begynner å bli så vár på saltet.."

Peter stoppet å tygge. Jeg kjente jeg rødmet fra topp til tå.. Vár på saltet?! Hvem er det som sier sånt? Jeg begynner å bli så vár på saltet! Finnes det noen under 70 som er vár på saltet..?

Peter mener jeg kanskje kunne kommet unna med det, hadde det ikke vært for at jeg liker strikking, kryssord og noe godt til kaffen.

Så nå er jeg altså litt bekymret. Straks er det helg, og jeg skal i alle fall ikke sjekke om jeg finner Ole Ivars på Spotify. Tenk om jeg plutselig har blitt fan.

 

/ Jupp, it's happening.. :-/

* Følg Kona getting older på Facebook *

Beste jeg har sett på lenge!

I dag gikk det vel egentlig opp for meg at jeg har trengt litt tid på å fordøye nesten-påkjørselen tidligere denne uka. Samtidig var det så fantastisk å lese alle tilbakemeldingene som tikket inn på innlegget!

I en av kommentarene fikk jeg et tips fra "Mads" som jeg MÅ dele videre. Jeg elsker kampanjer som får meg til å føle noe, og både Peter og jeg ble helt satt ut av denne!

 

 

Det viser seg at Gjensidige og Trygg Trafikk har laget en helt genial greie som heter "Hold Fokus", som du faktisk bare blir nødt til å sjekke ut. Jeg LOVER deg at du kommer til å bli overrasket og få en opplevelse du ikke kommer til å glemme med det første, for dette er faktisk helt genialt.

Du legger inn mobilnummeret ditt og trykker "Koble til med Facebook". (Hverken mobilnummeret eller Facebook-infoen blir lagret, publisert eller delt noe sted. Dette er kun for å gjøre opplevelsen mer personlig. Trust me, jeg har dobbeltsjekket ;-)

Bare trykk deg inn og ha mobilen i nærheten. Etterpå kan du spre budskapet til vennene dine eller legg igjen en kommentar her ;-)

Hold fokus --> Klikk her

 

/ I dag er det faktisk Refleksdagen også - så husk refleksen i høstmørket!

* Følg Mobilpoliti-kona på Facebook *

I går smalt det nesten

Vanligvis skriver jeg blogginnlegg med hvilepuls, men denne gangen er jeg altså så eitrende forbanna! For nå får det for faen være nok! Har vi blitt en gjeng hjerneløse idioter som føler oss helt uovervinnelige, eller hva er egentlig greia?

I går var min lille datter og jeg bare centimeter fra å bli meid ned av en bil mens vi gikk på fortauet. Og det var ingen unnskyldning for det som skjedde. Det var ikke tett trafikk, det var ikke glatte kjøreforhold, personen bak rattet fikk ikke et illebefinnende.

Neida, bak rattet i bilen satt ei jente og fiklet med mobilen.

 

 

Og jeg kan tenke meg hva hun gjorde. Bare kjapt sjekke hva som stod i den meldingen som nettopp tikket inn. Bare se hvem som akkurat sendte en mail. Bare sette på en sang på Spotify, eller finne fram et telefonnummer for å ta en kjapp telefon.

Hun hadde øynene litt for lenge festet til skjermen, så lenge at bilen rakk å skjene til siden, og det ene forhjulet kjørte opp på fortauskanten. Jeg møtte blikket til jenta og så hvordan hun brutalt ble ristet ut av mobilrusen da hjulet traff fortauet - før hun forskrekket kastet seg over rattet for å rette opp bilen igjen.

Hadde jeg ikke rukket å røske med meg min datter og hoppet til siden, ville bilen truffet oss. Hadde vi gått i motsatt retning eller vært et skritt nærmere fortauskanten, vet jeg faktisk ikke hvordan det hadde gått.

 

Child holding mother's hand

 

Så kan noen vennligst forklare meg logikken i at boten man får dersom man ikke blinker ut av en rundkjøring er på 2000 kroner - mens mobilbruk bak rattet er på stusselige 1300?

Manglende blinklys er sjukt irriterende - men mobilbruk er jo direkte livsfarlig! Forsikringsselskapet mener det å bruke mobilen mens man kjører bil, kan sammenlignes med å ha 0,8 i promille. Og hvis du kjører bil i påvirket tilstand, mister du lappen, du kan få ubetinget fengsel og minst halvannen månedslønn i bot..

Så, stusselige 1300 kroner for å fikle litt med telefonen, altså? Er det bare meg - eller henger det ikke helt på grep? Selv om sannsynligheten for å bli tatt på fersken er forsvinnende liten, så er det noe med signaleffekten en sånn puslete bot sender ut.

Og mobilbruk bak rattet øker og øker, i USA er det nå rangert som dødsårsak nummer én for unge sjåfører. Nummer én! Skremselspropaganda hjelper åpenbart ikke, det er fortsatt viktigere å sjekke den siste snappen eller sende en liten melding, framfor å konsentrere seg om å kjøre bil.

Burde mobil bak rattet inngå som en del av kjøreopplæringen? Som en egen obligatorisk post på glattkjøringsbanen for eksempel, der sjåføren blir bedt om å lese innholdet i en sms underveis i hinderløypa? Så får man virkelig inn med teskje hvor få blikk på en mobilskjerm som skal til før man på 1-2-3 har meid ned en pappfigur.

Høyere bøter eller ikke - kan vi ikke bare bli enige en gang for alle, om å la mobilen ligge mens vi kjører bil? Det er faktisk ikke så forbanna vanskelig. Dessuten er det livsfarlig.. Og jævlig harry.

 

/ Unnskyld banneordene, men mor er forbanna!

* Følg Konatil på Facebook *

Blomster på døra

I kveld banket det på døra. Peter hadde akkurat fått ungene opp på badet for en liten tur i badekaret før kveldsmaten - og jeg var såvidt i gang med prosjekt rydding av stuegulvet, da hunden vår begynte å bjeffe.

Først tenkte jeg at det sikkert var nabojenta som kom over for å leke litt før leggetid, men da jeg åpnet døra, kikket jeg rett inn i dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Bak de flotte blomstene tittet to smilende ansikter fram, nærmere bestemt to fjes som jeg kjenner veldig godt fra før - men som jeg aldri har sett sammen! Husker dere historien jeg skrev for noen uker siden, om barndomsvenninnen min Janne og min gode kompis Pål, som jeg har prøvd å få til å møte hverandre i to år? (Les hele innlegget her)

 

 

I kveld kom de altså på besøk, med flotte blomster som takk til den bittelille hjelperen (meg), som ga dem dytten de trengte for endelig å dra på blind-date før sommeren :-)

Og det var altså så moro å se dem sammen! Nyforelska, rødmende, glade og gira - tenk at de sannsynligvis aldri hadde møtt hverandre, hadde det ikke vært for meg. Det er rimelig koko..!

Denne uka solgte Janne leiligheten sin, og i april begynner et nytt og spennende kapittel når de flytter inn i nytt hus på nykjøpt tomt. Haha, det er nesten så jeg må klype meg i armen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Lenge leve kjærligheten!

* Følg Den lille hjelpekona på Facebook *

Kvelden før dagen

I kveld går tankene mine nøyaktig to år tilbake i tid, til da jeg satt i sofaen og pustet og peste som en hvalross. Da Peter kom hjem fra håndballtrening og forstod hva som var på ferde. Da han ringte fødeavdelingen og fikk beskjed om at det var fullt, og om vi vennligst kunne vente noen timer. Joda, klart det - popper meg litt popcorn og setter på en film i mellomtida, jeg!

 

 

Det er nesten ikke til å tro at jeg i morgen er mamma til en 2 åring! Den lille frøkna er kanskje ikke så veldig opptatt av bursdager enda, men det er klart vi skal feire :-)

Nå har jeg nettopp smelt sammen en muffinsrøre, sånn at de er klare for pynting i morgen tidlig:

 


Kjøpte 2 liter melk til muffinsrøra. Viste seg at jeg trengte 2 dl..

 

 

Kjørte halvparten med revet gulrot og halvparten med hakket sjokolade - regner med de blir superfine i morgen etter pynteverksted med to ivrige småtroll :-) Geleen er ferdig stivnet, i sta kom min gode Mormor innom med en himmelsk sjokoladekake, og i morgen kommer Mamma med "Noe marengsgreier som så helt sjukt godt ut som jeg bare må bake", haha :-)

Jeg er så heldig som har mange hjelpere rundt meg! Og det kommer ekstra godt med nå, for her er status fra stua akkurat nå:

 

 

En knust lampe, og vips var storrengjøringen et faktum :-)

Men nå skal jeg ta meg ti minutter i sofaen mens jeg tenker litt på alle dem som puster som hvalrosser akkurat nå.. Og som angrer på hele den forbanna helvetes satans mirakuløse graviditeten. Om ikke mange timer er det over, damer! Og da vil alt være glemt. Jeg lover :-)

 

 

/ Hurra for lystgass ;-)

* Følg Muffinskona på Facebook *

Kjøttfri burger, sa du?!

/ Sponset utfordring

Snaue to uker ut i "Meatless October"-utfordringen, er det på høy tid med en liten statusoppdatering! Både Peter og jeg har fått veldig mange spørsmål fra ivrige lesere som lurer på hvordan det går. Og sannheten er at utfordringen har vært både enkel og litt vanskelig på samme tid :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kan kjøttfrie burgere med ovnsbakte rotgrønnsaker og tzatziki danke ut Taco-freda'n..?!

 

Det sies jo at det tar tre uker å få på plass en ny rutine. Og det er jo ikke sånn at det er vanskelig å ikke spise kjøtt - det er bare fryktelig uvant! Vi fikk blant annet sjokk da det viste seg at vegetarianere ikke spiser fisk, så vi tar det ikke helt på rutinen enda. Vi må fortsatt tenke oss om to ganger når vi skriver handleliste.. Men det kommer seg, og jeg regner med det går enda smidigere innen neste uke er omme :-)

Spørsmålet vi har fått flest ganger, er om barna våre også følger utfordringen i oktober. Til det er svaret ja, men for å få det til å gå så smidig som mulig i hverdagen, valgte vi å la dem beholde salamien. Den er et fast innslag på barnas brødskive hver morgen, og er det altså fortsatt. Men bortsett fra det, har det vært bortimot kjøttfritt så langt!

Det betyr at de spiser det samme som oss til middag. På forhånd var vi veldig spente på hvordan dette kom til å bli mottatt, vi var ikke veldig bekymret for minstesnuppa, for hun spiser stort sett alltid det samme som mamma og pappa. Men fireåringen derimot, har sine preferanser..

Hadde vi skullet leve på linser og tofu og bønner og erter, som jeg trodde var det vegetarianere spiste døgnet rundt, hadde det nok gått ganske dårlig.. Men i 2016 viser det seg jo at det finnes fantastiske erstatninger for alt mulig! Soya-pølser, schnitzler, og ikke minst smakfull soyafarse som erstatter en hvilken som helst kjøttdeig-oppskrift. Dette har gjort overgangen mye enklere.

I dag var vi faktisk så ville og gærne at vi utfordret sjølvaste Taco-freda'n! Vi klasket til med burgere fra Hälsans Kök, og jeg må innrømme at jeg hadde ganske høye forventninger, siden mange av dere hadde anbefalt oss dem på forhånd. Ikke bare innfridde de, jeg kan fortsatt ikke tro at det var kjøttfrie burgere vi spiste! Ingen rundt bordet la merke til at noe var annerledes - aller minst barna. Og det må være et gigantisk pluss i boka til Hälsans Kök.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er definitivt ikke for sent å slenge seg på utfordringen om 10 kjøttfrie måltider i oktober, og på nettsidene til Hälsans Kök finner du inspirasjon og masser av fristende oppskrifter :-)

 

/ Linser og tofu og bønner og erter, du lissom.. ;-)

* Følg Hälsans Kök Norge på Facebook *

Hverdagskjærlighet og pakkeoppklaring

I går kveld var det rett og slett umulig å få den lille tuppelura vår til å sove, og da jeg endelig deiset ned i sofaen for å ta fatt på kveldens bloggøkt, var det egentlig altfor sent. Jeg var stresset, svett og grinete, og kunne ikke tro mine egne ører da Peter smilte til meg og sa:

- "Bare slapp av. Jeg har blogget for deg."

 


 

Først fikk jeg selvfølgelig helt panikk, for jeg tenkte jo at han hadde postet et eller annet tullete fjas. Men så leste jeg innlegget og ble varm langt inn i hjerterota :-) Jeg visste jo at sjokolade bestandig har en fantastisk effekt, men jeg hadde ikke trodd at han ble glad!

Men det tok ikke lang tid før gleden gikk over i skikkelig dårlig samvittighet.

For innlegget jeg postet i går formiddag, om pakkene Peter hadde hentet på butikken (Les Peters Monkey Brain her) - satte jo ikke akkurat gubben i et strålende lys.. Selv om det var sant ;-)

Så bare for å pynte litt på den historien, kommer nå en liten pakkeoppklaring. For jeg så nemlig ikke snurten av pakkene på parkeringsplassen utenfor butikken..

Men da jeg åpnet bagasjerommet, kunne jeg puste lettet ut:

 

 

Han hadde altså plassert dem pent og pyntelig i bagasjerommet.. Så Peter er kanskje verdens største surrehue, men om ikke annet så hadde han i hvert fall klart å få med seg pakkene hjem.

Og han har rett i én ting. Det ordner seg alltid :-)

 

/ God fredag!

* Følg Konatil på Facebook *

Gjesteblogg - Christina bak fasaden

* Gjesteinnlegg skrevet av Gubben til *

Akkurat nå sitter jeg nede i sofaen og hører hvordan leggingen av lilletuppa oppe går rett i vasken. Men fremfor å gå opp og avbryte leggerutinen nå, vil jeg heller bruke anledningen til å ta over bloggen hennes for en kveld (stalltips: på tide å bytte passord) ;-)

Jeg vet nemlig at hun har ørten ting på tapetet og store planer om å blogge i kveld, men aldri i verden om hun rekker det, og derfor tenkte jeg heller at jeg kan ta over bloggen hennes for en kveld.

Til vanlig har jeg jo ingen kontroll over hva hun skriver her inne og hvordan hun fremstiller seg, og derfor vil jeg bruke anledningen til å fortelle dere en historie om noe som skjedde tidligere i dag, for å vise hvordan Christina egentlig er bak all bloggfasaden.

For i dag har vært en sånn dag for meg. Du vet, en sånn dag der alt bare raser sammen. Når lite søvn og mye stress tar overhånd, og man egentlig bare føler for å legge seg ned og gråte. Men jeg er jo mann tross alt, og prøver som best jeg kan å holde på fasaden. Gråter ikke selv i begravelser og later alltid som at alt er greit. Men i hele dag har Christina lest meg som en åpen pekebok for 1-åringer.

Det innså jeg først da vi dro for å hente barna i barnehagen. På veien bort måtte vi en rask tur innom butikken for å kjøpe melk til pannekaker. Hun skulle løpe raskt innom, mens jeg skulle bli i bilen.

- "Kjøp med noe til meg, da" sa jeg halvhjertet til henne mens hun var på vei ut av bilen.

Hun lurte på hva, men jeg svarte at jeg ikke visste. Bare noe. Eller ingenting, egentlig. Bare gå.

Jeg rullet stolryggen ned i liggestilling og dro capsen godt nedover øynene. Mens jeg lå der og halvsov innså jeg at jeg bare burde holdt meg hjemme. Ikke en dag for å være ute blant folk, men en dag for å bli hjemme i joggebuksa.

 

Noen minutter passerte og akkurat i det jeg holdt på å sovne, gikk døren opp. Inn kom Christina med melk og tomater som avtalt. Men så, ut av det blå, fisker hun frem en iskald Pepsi Max med kirsebærsmak og en gigantisk plate med melkesjokolade.

Så ser hun på meg med et hjertelig smil og sier:

- "Jeg vet at du egentlig ikke vil spise så mye sjokolade og sånt for tiden, men jeg vet også hvordan du har det gutten min, og noen dager så må man liksom bare."

Så la hun hånden sin på låret mitt og mer var det liksom ikke å si om den saken. Og sånn ble det at vi hele veien til barnehagen småpratet og lyttet til musikk, mens far satt og gnagde på en sjokolade, i en bil som sakte men sikkert fylte seg med god stemning og kjærlighet.

For sånn er Christina. Jeg vet at vi skriver mye tull og liker å drite ut hverandre på blogg og Snapchat, men sannheten er at Christina er en helt fantastisk person som har en eller annen merkelig evne til å si og gjøre de rette tingene akkurat når man trenger det som mest.

Og det er vel bare én av mange ting som gjør at jeg elsker henne :-)

 

 

Men nå får jeg avslutte før det blir for mye kliss her. Dessuten er det mer sjokolade igjen ;-)

/ Heia hverdagskjærligheten <3

Peters Monkey Brain

Det må ha vært karma. Men i går, rett etter at jeg hadde postet innlegget om "Monkey Mind" og den avhengighetsskapende videoen, skjedde noe som bekreftet innlegget til fulle. Peters hjerne.. Den bare.. Nei.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For å begynne med starten: I går morges kom jeg på at jeg hadde fått to hentelapper på posten. Og siden vi har post-i-butikk, fant jeg ut at jeg fikk sende en melding til Peter mens han leverte ungene i barnehagen - det hender nemlig at han kjører innom butikken på vei hjem. Jeg skrev at jeg hadde fått to hente-sms'er - hvorpå han svarte: "Shoot".

Da videresendte jeg de to hentekodene til ham, og lurte på om han kunne kjøpe et par middagsingredienser i samme slengen. Men da kom det kjapt svar: "Har ikke med lommebok".

Jeg skrev tilbake at det gikk greit, og at han kunne droppe posten siden jeg uansett måtte handle litt senere.

Gubben kom hjem like etterpå, så fulgte noen timer med jobbing - før jeg fant ut at jeg fikk hente pakkene og handle litt i lunsjen. Peter stod ved kjøkkenbenken og smurte et par brødskiver, da jeg fant fram jakka mi i gangen:

- "Du, jeg stikker på posten og henter de to pakkene mine nå, jeg!"

- "Jøss, det var lurt, å ta det nå i lunsjen!", svarte han.

- "Ja ikke sant? Jeg tenkte å handle det vi trenger til middag i samme slengen, så er vi ferdige med det. Er det noe du trenger?"

- "Hmm.. Nei, tror ikke det. Eller, ta med noen bananer, det er snart tomt."

- "Ok. Posten og bananer! Det skal jeg huske."

- "Ja, det er kanskje ikke nødvendig med huskelapp i dag, hehe", lo Peter idet jeg forsvant ut døra.

Noen minutter senere stod jeg ved skranken på posten:

- "Hei hei, jeg har to hentekoder", sa jeg før damen plottet inn den første på dataskjermen. Det tok ikke mer enn et par sekunder før hun rynket på nesa:

- "Hmm.. Det står at denne pakken er hentet ut..", mumlet hun.

Jeg kjente at jeg holdt pusten. Hentet ut..? Det var riktignok noen dager siden pakken hadde ankommet postkontoret, men likevel.. Kunne noen ha bløffet til seg pakken min?

- "Ja", fortsatte damen, "Den ligger ikke i systemet lenger."

- "Okei..?", svarte jeg, "Kan du sjekke om du finner den andre pakka da?"

- "Selvfølgelig", svarte damen, og plottet inn det andre nummeret:

- "Hentet den også. Et øyeblikk, så kan jeg sjekke tidspunktene.. Her ja. Begge pakkene ble kvittert ut på samme tidspunkt. Skal vi se. I dag morges, står det."

Jeg må ha sett ut som et stort spørsmålstegn, for hjernen min tenkte så den knakte. Dette måtte jo bety at det var Peter som hadde hentet pakkene, men hvorfor hadde han ikke sagt noe? Og hvor hadde han gjort av dem?

- "Ehm..", sa damen, "Det var jeg som var på jobb i dag morges, og.. Det kan ikke ha vært mannen din som hentet pakkene for deg, da?"

Jeg kjente jeg rødmet fra topp til tå, for selvfølgelig måtte det være Peter som bare hadde glemt å si fra til meg. Jeg smilte flau før jeg takket for hjelpen og sa at jeg fikk handle litt middag mens jeg ringte min kjære mann og hørte hva som hadde skjedd.

Peter svarte på tredje ring, og jeg buste rett på sak:

- "Har du vært på posten for meg? Hvorfor i alle dager fortalte du ikke det da jeg sa jeg skulle på posten nå i lunsjen?!"

Det ble stille et par sekunder.

- "Oi! Det glemte jeg å si! Ja, jeg dro på posten for deg i sta og hentet pakkene dine, selv om jeg ikke fikk handlet fordi jeg hadde glemt lommeboka hjemme. Haha, sorry!"

Men så.. Så kom det som liksom satte prikken over i'en:

- "Okei, det går greit", sa jeg litt oppgitt, "Men hvor i all verden har du gjort av pakkene mine? Jeg så ingenting i bilen, verken i baksetet eller forsetet?"

Stillhet.

- "Å herregud. Faen. Jeg tror kanskje jeg la dem på taket mens jeg låste opp bilen. Kan du sjekke litt rundt på parkeringsplassen?"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg bare.. Nei.

* Følg Oppgittkona på Facebook *

Duften av sitron og panerte fristelser

/ Sponset innlegg

Det er ingen hemmelighet at min kjære mann har levd med fiskefrykt nesten hele sitt liv. Han har fortsatt traumer fra den gangen moren og faren glemte bursdagen hans, og serverte kokt torsk som luktet i hele huset, haha :-) Jeg ler fortsatt av den historien, for Peter klarer til dags dato ikke å snakke om det uten å få antydning til skjelving i stemmen.

Heldigvis har han kommet seg forbi fiskefrykten for lengst, men hvis han kunne velge fritt, ville han helst spist panert fisk flere ganger i uka. Og derfor gledet det litt ekstra da jeg fikk høre at Findus denne høsten har kommet med panert fisk som inneholder hele 70% torsk og som atpåtil er nøkkelhullsmerket!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Denne uken testet vi varianten "Sitron og pepper", og la meg bare si det sånn.. Når fisken lukter frisk sitron allerede i stekeprosessen, er det mye som tyder på at måltidet kommer til å falle i smak hos både store og små :-)

Med fire sultne mager er det ekstra kjekt med mat som bare skal rett inn i stekeovnen, og dermed gjør hverdagen hakket enklere. Da kan man lage tilbehøret i mellomtiden, og denne gangen gikk jeg rett og slett for oppskriften som stod bak på pakka! "Salat med søt mangosalsa" viste seg å smake utrolig godt til den panerte fisken - oppskriften samt litt mer nyttig info, finner du her :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Lettpanert torsk er et sunnere alternativ i hverdagen - og selv om det ikke er et slankeprodukt, liker jeg at det kan være enkelt å servere et smakfullt, fullverdig fiskemåltid. Og gubben? Han elsket det!

 

Konkurranse - Del tips, vinn premier!

Nå kan du vinne timer med personlig trener til deg og vennene dine, til en verdi av 9000 kroner!
Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen, er å dele ditt beste sunnhetstips på Findus sin Facebookside. 10 stykker får dessuten en eske hver med lettpanert-produkter.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Lykke til!

* Følg Findus på Facebook *

Monkey Mind

Jeg anser meg selv for å være sånn passe kreativ - i motsetning til min mann som er ekstremt kreativ. Jeg vil nok aldri slutte å la meg fascinere av hvordan hjernen hans funker, for den tror jeg lever sitt eget liv. En gang sovnet han med øynene åpne mens han så på Drømmehagen. Det hadde jeg aldri klart.

Peter er også en sånn fyr som tok en Mensa-test "sånn for moro skyld, for å finne ut hvordan ting lå an" - og seilte inn til soleklart medlemskap.

Jeg kommer ikke til å ta en Mensa-test sånn for moro skyld.

Det er mange fordeler med å være intelligent og veldig kreativ, men det er noen ulemper også! Et av Peters største problemer i hverdagen, er at han til stadighet faller ut. Ikke sånn "faller ut" som vi vanlige folk gjør, altså at vi kan lese en halv side i en bok, og må lese den på nytt fordi vi begynte å tenke på andre ting.

Neida, for Peter stikker det veldig mye dypere. Selv om han har kniven på strupen og deadlines herfra og til månen, kan han for eksempel la seg fange av Youtube. Det er som om hjernen hans krever påfyll av noe, som bare stimuleres. Og da må deadlines bare vike, fram til hjernen har fått det den vil ha.

Jeg har aldri skjønt hvordan dette er mulig.. Inntil nå. For i går lurte en kompis på om jeg hadde hørt sangen om pennen og ananasen, så jeg googlet helt uvitende om hva jeg kunne forvente.. Men jeg fant sangen og ramlet inn på youtube - og nå er jeg hektet!!

 

 

Haha! Nå vet jeg i alle fall litt mer hvordan hjernen til Peter funker. Eller ikke funker.. For har man først blitt hektet på en asiatisk mann som synger om epler og ananas, ja da får deadlines bare vike.. ;-)

 

/ Noen som vet hvor jeg får tak i en PPAP?

* Følg Kona med sånn passe intelligens på Facebook *

Vår hippe fortid

Hadde noen sagt til Peter og meg da vi var nybakte foreldre for 4 år siden, at vi snart kom til flytte til Larvik og bo i enebolig med hage og thujahekk, stakittgjerde, garasje og stasjonsvogn - da ville vi ledd høyt og sagt at det var en tilværelse som lå milevis unna!

For vi var i ferd med å bli sånne byfolk som likte at alt var så "nært". Matbutikken i underetasjen. Kaffesjappa borti svingen. Innvandrerbutikkene med spennende krydder i hyllene. Den asiatiske favoritt-restauranten rundt hjørnet, og busstoppet rett på utsiden av døra. Akerselva rett borti høgget og nærmeste kino bare en rask spasertur unna. Herregud som vi trivdes i Oslo!

 


Sykt chill med konsert i parken rett på utsiden av døra, liksom. Urban living ftw <3

 

Da vi ble foreldre i 2012 ble naturligvis livet snudd helt på hodet. Men vi var fast bestemt på at vi skulle bli boende i leiligheten noen år til, det var fortsatt mange år til sønnen vår skulle begynne på skolen, og vi trengte ikke ta et standpunkt før den tid. Vi hadde heis, vi hadde bil og garasjeplass i kjelleren, vi hadde to soverom og som sagt; nærhet til alt.

Men så skulle vi søke om barnehageplass. Herregud for en jungel. Det var 10-12 barnehager bare i umiddelbar nærhet, og vi var ikke sånne folk som bare tok en tur på besøk for å sjekke ut forholdene. Så vi endte opp med å søke litt etter magefølelsen, og gikk til slutt for de som lå nærmest leiligheten.

Etter noen måneder fikk vi svar om at gutten vår hadde fått plass, og den kvelden tok vi turen bort til det som skulle bli vår sønns barnehage. Akkurat da vi stod utenfor bygget og kikket over porten, tror jeg alt snudde. For det var bare et eller annet som ikke stemte. Verken Peter eller jeg klarte å se for oss at vi skulle levere og hente den lille tassen vår der, fem morgener og fem ettermiddager i uka.

Plutselig fikk vi panikk. Det var som om vi ikke fikk puste i storbyen lenger. Vi måtte bort, det var folk overalt, det var trengsel, det var kø, det var tett trafikk og aldri stillhet. Nærheten til alt ble plutselig for nært. Det hadde fungert utmerket mens vi bare var to, men nå.. Nå var vi tre - og alt var annerledes!

Og derfra gikk alt slag i slag. For å illustrere tempoet i taktskiftet, her er favorittbildet mitt fra den tida: da spisestuestolene ble solgt og hentet midt i middagen, haha :-)

 

 

Og plutselig hadde vi kjøpt oss hus på det samme stedet som vi bare uker tidligere hadde kjørt forbi og sagt: "Herregud, tenk så uaktuelt å bo på et sånt sted!"

Nå har vi nærhet til ingenting. Og vi elsker det :)

 

 

/ Hvem trenger festivaler når man har piggsvin i hagen :-)

* Følg Landsbykona på Facebook *

"Veggiser spiser for faen ikke fisk"

Noe av det mest spennende med å blottlegge sjela si på en blogg, er at man får høre det de gangene man skriver noe feil. Stort sett er det bare morsomt å få korrigeringer, som for eksempel den gangen jeg skrev "velassosierte butikker" - da jeg egentlig mente å si "velassorterte" ;-)

Men i går tikket det inn en rimelig hissig melding fra en dame som hadde oppdaget at jeg rett og slett drev med vranglære.

Og gjett hva? Hun hadde rett.

 

Meldingen startet ganske hyggelig, der hun skrev at hun syns det var skikkelig moro at Peter og jeg hadde takket ja til utfordringen om å delta på "Meatless October". Hun hadde selv vært vegetarianer i over femten år, og kom aldri til å spise kjøtt noensinne igjen. Men så ble tonen mer og mer krass, etterhvert som hun penset over på hvilket ansvar bloggerne i dagens samfunn har. Og at det er "alvorlig når en blogger som deg fronter en sak du åpenbart ikke har satt deg godt nok inn i"..

På dette tidspunktet forstod jeg hva som kom til å komme, for en annen leser hadde allerede gjort meg oppmerksom på min lille blemme. Og ganske riktig, den hissige damen hintet til et innlegg jeg skrev for noen dager siden, som jeg hadde valgt å kalle "To ferske vegetarianere".

For det har seg altså sånn at "Veggiser spiser for faen ikke fisk"!

Og her blir jeg altså nødt til å legge meg lang-paddeflat. Jeg har, i hele mitt fireogtredve-årige liv, gått rundt og trodd at vegetarianere spiser fisk. Hva gir'u meg? Da jeg først ble gjort oppmerksom på dette av en annen leser, kastet jeg meg over google sporenstreks. Og helt riktig, på sidene til "Norsk Vegetarforening" fant jeg svar:

"Nei, vegetarianere spiser ikke fisk. Dette er det fullstendig enighet om blant alle som er, fremmer eller arbeider med vegetarisme. Det at mange ikke er sikre på hva som er egnet for vegetarianere og hva som ikke er vegetarisk skaper problemer både for oss vegetarianere og de som omgås oss. Dersom vi bestiller vegetarmat på restaurant, men får noe med fisk, stiller det oss i en uønsket situasjon. Og motsatt: om noen tror de kan servere fisk til vegetarianere, og derfor lager slik mat til oss, kan de føle seg forlegne og dumme. Det er derfor viktig at man er tydelig på hva som er vegetarisk."

Jeg må innrømme at jeg ble rimelig flau da jeg leste dette - for ikke bare har jeg gått rundt og kalt meg selv vegetarianer i oktober til tross for at jeg har spist både panert torsk og sushi.. Jeg kan helt sikkert også, i god tro, ha servert sushi eller fiskegryte til en eller annen veggis-venninne for femten år siden.

Jeg aner ikke. Men enten så må de ha spist opp middagen for å unngå dårlig stemning - eller så må de ha vært sabla gode på å spytte ut maten i servietten mens jeg kikket en annen vei.. ;-)

Så beklager til alle ekte vegetarianere der ute, jeg håper vi fortsatt kan være venner. Og jeg lover å ikke by dere på fisk igjen ;-)

 

Med vennlig hilsen,
Vegetarianer Pescetarianer Christina

* Følg Lang-paddeflat-kona på Facebook *

Bleiekomfort i et flysete

/ Sponset innlegg

Se for deg at du nettopp har deiset ned i flysetet. Det er fullstappet med folk foran, bak og overalt - det er altfor varmt, og det er fortsatt femten minutter til take off.

Til venstre sitter fireåringen, allerede opptatt med nettbrettet. Til høyre sitter gubben og trommer med fingrene, mens svetteperlene danser på pannen hans. På fanget har du toåringen som sliter med å sitte stille. Så mumler hun plutselig: - "Mamma? Tisse.."

Akkurat da skal jeg love deg at du er godt fornøyd med at den lille spirrevippen ikke har sluttet helt med bleie enda ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mammas lille bleierumpe, snart klar for flyturen hjem :-)

 

For bleieavvenning er vel og bra det altså, bare ikke akkurat når man sitter på et fly. Eller på en buss. Eller i en bil. For ikke å snakke om når man er ute og må bruke offentlige toaletter! Da kan den bleia rett og slett være en skikkelig livredder.

Da jeg satt i det flysetet og prøvde å minne den lille frøkna på at hun hadde på seg bleie, innså jeg at vårt liv som bleieskiftarbeidere er i ferd med å bevege seg over i siste fase. Og det er spennende, uvant, trist, deilig, stort og spesielt på samme tid.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Begynner å bli en stund siden stellebord og distraheringer ;-)

 

De fleste dagene er buksebleia fortsatt kjekk å ha, men oftere og oftere er den like tørr når kvelden kommer. Og da er det fint å vite at den i alle fall er myk, behagelig mot huden og god å ha på :-) For Libero Touch sitter som et skudd og tar bleiekomfort til et nytt nivå.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Libero søker fortsatt bleietestere!

Libero vet at med barn i farta kan hva som helst skje, og at den viktigste testen er hverdagen. Derfor ønsker de nå å gjennomføre Nordens største bleietest på familiers virkelighet.

Og her kommer din hjelp inn! Kjøp en pakke Libero Touch, og test hvordan bleien funker i hverdagen. Har du den i hus fra før, er det bare å svinge seg rundt, klikke seg inn på Libero sine nettsider og svare på de enkle spørsmålene med en gang. Da er du dessuten med i trekningen om 3 måneders forbruk av Libero Touch i valgfri størrelse! En heldig vinner trekkes hver uke i hele kampanjeperioden.

 


Rett fra pakka, og veldig myk å ha på hodet også ;-)

 

Og hvordan det gikk på flyet..? Det ble et par dobesøk. Gubben fikset det, for han satt ytterst ;-)

Prøv Libero Touch og svar på noen enkle spørsmål her!

 

/ Lykke til!

 * Følg Libero på Facebook *

Litt ordning och reda

Det sies jo at å rydde mens barna er små, er som å måke snø mens det snør.. Og i dag nådde det begrepet nye høyder hos familien Klonk :-)

 

 

For i dag fikk mor nok, jeg fikk rett og slett mark av å se på tårnet av leker som over tid har bygd seg opp i hjørnet av stua! Sånn egentlig bryr jeg meg ikke så veldig når leker ligger strødd, for jeg har en fin Mormor som har lært meg at leker ikke er rot. Jeg rydder litt hver kveld før jeg legger meg, og det funker fint.

Men det betyr jo ikke at man ikke bør ta en liten oppryddingsrunde en gang i blant! Og det skal jeg love at var på tide hos oss i dag.. Gjemt under og innimellom og bak og bortimellom fant jeg blant annet denne gjengen. Bamser er vel og bra, men de trenger jo ikke ta opp plass i stua?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og hva med fem biteleker som lillesnuppa for lengst har vokst fra, og tre smokkeholdere som aldri har vært i bruk..? Kjøpt inn til lillefrøknas ankomst for to år siden, også skulle det vise seg at hun ikke ville ta smokk i det hele tatt. Hvordan har de funnet seg en plass blant lekene i stua, og hvorfor er det ingen som har reagert før nå?

I dag fikk jeg også endelig samlet all legoen på ett sted. Blir spennende å se hvor lenge det varer, men det er i alle fall greit å ha én stor boks istedenfor tre små. Utrolig at jeg ikke har gjort dette før.. ;-)

 

 

Jeg er som sagt stor tilhenger av rydderøsk på kveldstid, og da er det superkjekt å ha noe å putte lekene i. Helt vanlige skittentøys-beholdere funker for eksempel utmerket :-)

 

 

 

Men å sortere leker til den store gullmedaljen, samtidig som to små apekatter skal hjelpe til (og aller helst leke med alt sammen på en gang), gjorde jo at det tok flere timer før vi kom i mål. Faktisk en halv dag.

Da jeg endelig var ferdig, tilbød Peter seg å ta med ungene på butikken - og jeg så mitt snitt til å stjele til meg litt egentid, og stakk en tur på Skeidar. Har aldri følt meg så hjemme i en møbelbutikk før:

 


Fra min Snapstory (umulius82)

 

Nå skal jeg nyte resten av tiden før leggetid, med en ryddig lekekrok med ordning och reda. For det varer nok bare helt til i morgen tidlig ;-)

 

/ Fortsatt god helg!

* Følg Ryddekona på Facebook *

Hull i arbeidet

- "Ehm..", kremtet Svigermor mens hun kikket på strikketøyet mitt. Jeg hadde akkurat spurt om hun kunne hjelpe meg fordi jeg hadde mistet en maske. Jeg holder fortsatt på med nybegynner-genseren i størrelse 3 år, og jeg kan fortsatt bare strikke rundt og rundt. Så fort det skjer noe annet enn glattstrikk, må jeg ty til hjelpevideoer på youtube.

Eller Svigermor.

- "Neida Christina, du har ikke mistet en maske.. Men det ser ut som du har hentet opp en ekstra.."

Jeg, som ikke har peiling på hvordan man henter opp en maske, ble nødt til å telle over det totale maskeantallet for å sjekke om min meget strikkekyndige Svigermor var på bærtur. I følge oppskriften skulle jeg ha 160 masker, og nå hadde jeg hundreogseksti...én.

Ikke spør meg hvordan det har skjedd, for det aner jeg virkelig ikke. Det kan ikke ha vært sånn at jeg har vært opptatt med noe annet heller, for når jeg strikker, så strikker jeg. Jeg ser ikke opp fra arbeidet, og jeg klarer ikke prate, for jeg må ha tunga sentrert rett i munnen. De sier strikking er rekreasjon, men jeg er sannelig ikke sikker.

Og nå har det altså blitt et lite hull i arbeidet, der jeg angivelig skal ha hentet opp en maske.

 

 

Som du ser, valgte jeg å bare peise på videre - så hullet har jeg strikket meg et stykke forbi. Dessuten kom jeg etterhvert på at hvis man strikker to masker sammen, så reduseres maskeantallet med én. Så det har jeg gjort. Og jeg er ganske stolt, for jeg har telt over og konstatert at jeg nå er nede i 160 masker igjen ;-)

Men når dette var en seier.. Så er det pokker'n ikke godt å si hvordan det går når jeg kommer til r-a-g-l-a-n-s-fellingen. Mulig jeg bare får si meg fornøyd med et snasent pannebånd jeg kan gi til noen i julegave.

 

 

Må bare finne noen med stort nok hode først ;-)

 

/ .. and the knitting continues!

* Følg Knotekona på Facebook *

Gjensynsglede og utpakking

Sånn, da var det slutt på solfylte oppdateringer fra Spanias breddegrader - og tilbake til hutrende tastaturfingre oppe i nord! Peter og jeg sliter begge med leirskolefølelse akkurat nå, du vet den litt utilpasse følelsen av å ikke ha landet helt enda. Når hodet fortsatt er på tur, og man lengter tilbake og savner dem man har vært sammen med.

 


"Familiebilde" (Fotograf: Plutten, 4år)

 

Men jeg vet jo at det pleier å gå seg til - og vi har jo hatt en skikkelig fin ferie! Dessuten kom vi oss helskinnet hjem :-)

Flyturen i går gikk over all forventning, såpass bra at Peter og jeg måtte klype oss i armen flere ganger underveis. Vi hadde riktignok forberedt oss ganske godt, og jeg vet gubben sikkert kommer til å skrive et innlegg på bloggen sin i kveld med våre beste tips for en behagelig flyreise med barn.. Men helt ærlig? I går tror jeg rett og slett det meste bare klaffet, og at vi hadde en god dose flaks, haha.. Så jeg gleder meg til å lese den lista hans ;-)

Men selv om barna våre oppførte seg eksemplarisk, måtte jo flyet 30.000 fot over bakken:

 


Og mors hvilepuls bare..

 

Tre timer og femti minutter føltes utrolig nok kortere hjemover enn nedover, og på flyplassen i Norge stod Mamma og ventet på oss. De to små hadde gledet seg så til å se igjen Mormor, at de begynte å kikke etter henne fra lufta - en time før landing.. Og nå stod hun altså der, med jakker til ungene fordi det var så kaldt, med kveldsmat i matboksen og saft på drikkeflasker fordi vi hadde passert leggetid. En sånn mamma som tenker på alt, og som atpåtil spurte om hun kunne sitte i midten mellom barna i baksetet på vei hjem, selv om det er så trangt der at jeg tviler på om hun fikk puste i det hele tatt <3

Etter åtte timer på reisefot var det helt fantastisk da hodet endelig traff puta i går kveld, men det var ikke fullt så digg å våkne opp i dag morges til kofferter som måtte tømmes. Det er nemlig noe av det aller verste jeg vet!

 

 

Det tok sin tid, men nå er kofferten min endelig tom. Skittentøyet ligger i skittentøyskurven, det rene tøyet (takk for vask, Svigermor!) er på plass i skapet og alle småting er tilbake i skuffer og skap. Gubben har selvfølgelig ikke begynt å pakke ut av sin koffert enda, men det er jo akkurat sånn det pleier å være. Gi det et par dager, så legger vi ikke merke til kofferten lenger heller, bare tråkker over den som om den var et naturlig hinder i huset..

Neste år får vi vurdere svigerfars oppriktige forslag om kun å ha med håndbagasje, haha.. Ikke helt min stil, men tenk så sjukt deilig når man skal pakke ut, da ;-)

 

/ Litt jetlag enda, godt det er freda'n i morra! :-)

* Følg utpakkingskona på Facebook *

Hettehatten

Svigerfar hater å shoppe, så denne ferien tror jeg han er strålende fornøyd med! For det har vært overraskende få shoppingmuligheter, faktisk var det først i går at Peter og jeg hadde planer om å ta en tur på kjøpesenteret mens svigers var på lekeplassen med barna.

Men innen vi var ferdige med dagens bloggjobb, hadde timene flydd fra oss - derfor måtte vi nøye oss med en tur på butikken isteden. Men lite visste jeg at jeg skulle komme til å finne høstens beste kjøp blant bleier, brød og bananer! Sjekk bare denne lekre hettehatten:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skjermer mot sol og holder innsektene (nesten) borte

 

- "Jeg bare må ha'n", ropte jeg til Peter, "Koste hva den koste vil! Deilig kvalitet og en lekker knappedetalj"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fiffig..

 

Neida.. Det var jo ingen hettehatt, men noe superpraktisk og helt genialt som jeg ikke visste at jeg ønsket meg!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hettehatten er i ferd med å bli..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Sim.. Sala.. Bim..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Nei harru sett!

 

Asså, shopping av klær og sko kan bare ta seg en bolle - jeg har fått meg en spansk towel twister, et hår-håndkle i mikrofiber som absorberer vann tilsvarende sju ganger sin egen vekt! Den sitter perfekt på hodet ved hjelp av en liten hempe som man fester rundt den lekre knappedetaljen bak i nakken.. Så good bye til den upraktiske håndkle-turbanen som venter på meg hjemme i Norge! Dessuten vil den ta pitteliten plass i kofferten - og billig var den og ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gi denne dama et par crocs, så ses vi på by'n!

 

/ Høsten er reddet ;-)

* Følg Towel-kona på Facebook *

To ferske vegetarianere

/ Sponset utfordring

I flere uker har Peter og jeg både gledet og gruet oss, vi har nemlig fått en veldig spennende utfordring og skal leve som vegetarianere i hele oktober! Konseptet heter "Meatless October", og helt ærlig..? Jeg er utrolig spent på hvordan dette skal gå :-)

 

 

Vi er bare på dag tre, men allerede nå begynner det å gå opp for meg hvor mye kjøtt vi faktisk spiser til vanlig.. Både på knekkebrødet til frokost, og til middag flere dager i uka. Og nå som vi er på ferie spiser vi gjerne kombinert lunsj og middag på restaurant hver dag, derfor er det ekstra viktig å bli ordentlig mett. Og er det ikke sånn at man trenger kjøtt for å få til det, da? Eller går det an å føle metthet selv om man bare spiser vegetarkost?

Utfordringen har vi fått av Hälsans Kök, som har produsert vegetarmat i over 25 år. De lager alt fra vegetarschnitzler til soyapølser, og er helt rå på å legge ut fristende oppskrifter på vegetarretter man enkelt lager selv.

Da vi takket ja til utfordringen og oppdaget at det var midt i Spaniaferien vår, foreslo jeg for Peter at vi fikk utsette starten til etter at vi hadde kommet hjem. Men vi innså kjapt at det ville blitt juks.. ;-) Kjøttfri oktober betyr kjøttfri oktober, så nå er vi altså i gang!

Og så langt har det gått overraskende bra! Selv om 95% av menyen på spisestedene inneholder enten storfe, svin eller kylling - så har vegetarrettene vist seg å smake vel så godt som kjøttrettene. Den største utfordringen til nå, har egentlig vært å ikke glemme seg. Særlig ved frokostbordet, for reisefølget vårt spiser jo både salami og skinke - men her har svigermor funnet en glitrende løsning for en mykere start:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Føles som juks - det er ikke kjøtt, men smaker skinke!

 

Snart reiser vi hjem til Norge igjen, og det er jo da den virkelige utfordringen starter - når vi skal lage middagene våre selv! Men noe sier meg at vi kommer til å få skikkelig drahjelp på veien, for både instagramkontoen (Halsanskoknorge) og facebooksiden til Hälsans Kök bugner over av den ene fristelsen etter den andre:

 


Spanskinspirert kikertgryte, nam nam nam!

 


Snaskete pitabrød med vegetarboller..

 


Fristende veganquesedillas!

 

Jeg håper flere av dere har lyst til å bli med på Meatless October, og prøve ut noen vegetar-oppskrifter sammen med oss de neste ukene! Vi kommer til å lage minst 10 forskjellige kjøttfrie måltider fra Hälsans Kök, og jeg gleder meg veldig til å teste ut de ulike produktene. Oppskriftene skal vi selvfølgelig dele :-)

Så gjenstår det å se da, hvordan det står til med metthetsfølelsen i slutten av oktober.. Og ikke minst er jeg spent på om barna kommer til å gi tommel opp eller ned til de forskjellige middagene! Hvem vet, kanskje er dette starten på en ny livsstil? :-)

 

/ Har du vegetartips du vil dele, så sleng igjen en kommentar!

* Følg Hälsans Kök Norge på Facebook *

Fint å være liten

Jeg pleier ikke å ta bilder av folk jeg ser på gata. Og jeg legger det i alle fall ikke ut på bloggen uten å spørre om tillatelse..

Men i dag må jeg gjøre et unntak :-)

For de spanske, gamle konene her nede er så små og søte. De sitter som oftest i skyggen under et tre, mens de smiler til folk som går forbi. Jeg vet ikke om jeg liker dem ekstra godt fordi de er like lave som meg - men Peter sier at det er helt naturlig at jeg føler meg mer hjemme blant et folk på min egen høyde, haha :-)

Og i dag innså jeg at det er fint å være liten. For har du sett noe søtere, eller?

 

 

/ Det er digg å dingle med beina :-)

* Følg Mini-kona på Facebook *

Langt oppi høyden

Jeg syns fortsatt det er skikkelig fascinerende hvor forskjellige familier kan være. Jeg er oppvokst i en familie som ikke er spesielt interessert i historie, for eksempel. Feriene i min barndom var preget av mye strand og lite intellekt - hvis det er lov å si :-) (Haha, sorry mams og paps)

Derfor er det ekstra uvant for meg når vi nå er på ferie med svigers, for de er hakket mer interessert i historisk grunn - og i dag har vi brukt lørdagen på å klatre i høyden i en fjell-landsby fra ørten pil og bue!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hadde jeg visst hvor høyt og bratt og skummelt det var, så ville jeg sannsynligvis lagt inn en liten protest på forhånd.. For det er jo ikke sånn at vi er bare fire stødige, voksne mennesker på tur - vi har jo med oss to viltre, til dels ustødige små mennesker, også..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ser du fjellgeita i oransje t-skjorte midt i bildet..? *phuh*

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt løse mursteiner og ikke noe å holde seg i..? Nei vel..

 

For i Norge ville vel utskifting av trappetrinn og gjerder ført til et avstengt område der turistene måtte holde seg unna. Men sånn er det jo ikke i Spania. Så i dag klatret vi på vaklende grunn oppover den lille fjell-landsbyen Comares, 700 meter over havet - midt ute i absolutt ingenting. Bare oliventrær og mandeltrær, avokado- og mangotrær så langt øyet kunne se.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Si meg, er ikke dette gjerdet litt for lavt i forhold til forsvarlige mål?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Enda en liten fjellgeit..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og en til..

 

Selv om det var bratt, var det jo helt sjukt å tusle i gatene til en liten landsby hvor det bor 1000 fastboende hele året rundt. Tenk at de sitter oppi der, mens livet går sin vante gang for oss hjemme i Norge? Jeg blir helt rar av å tenke på det :-)

Men helt på toppen lå noe av det merkeligste jeg noensinne har sett. En kirkegård der gravene var bygget i høyden! Jeg ble helt satt ut, det var så spesielt å gå der og kikke på alle blomstene og alle gravstenene. Selv om det var logisk, så var det også inmmari rart. Vil du lese mer om verdens rareste kirkegård, så har Peter skrevet mer om det på sin blogg, innlegget finner du her.

Men en utflukt som jeg ville tenkt var helt upassende å ha med barn på, viste seg å bli en opplevelse for livet - for både store og små. Ungene storkoset seg, og jeg begynner å innse at litt historie føles mye mer givende enn en dag på stranda, haha :-) 

I alle fall var det god stemning, helt til vi skulle ta fatt på hjemveien:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Må vi gå ned igjen den samme veien, sa du?

 

/ Eviva España :-)

* Følg Fjellkona på Facebook *

hits