oktober 2017

Testflekken

Skal jeg tro mannen min, kan det fort bli litt mye gnål om hva slags farge vi skal ha på veggene. Jeg er selvfølgelig ikke enig, og etter å ha sett hvilken fantastisk forandring soverommet fikk etter et par strøk blåmaling, har jeg i alle fall fått blod på tann!

Problemet er jo selvfølgelig at jeg bruker uhorvelig lang tid på å bestemme meg, det er vel der "gnålet" kommer inn. Men pytt sann, det viktigste er jo at man blir fornøyd til slutt.

Fargen vi har i gangen har irritert både Peter og meg helt siden vi flyttet inn, og det er nesten utrolig at vi har latt den være vaniljegul (eller nikotingul, i følge Peter) i over fire år. Men som min yndlingslærer på videregående pleide å skrive på tavla: TTT. Ting tar tid.

Før helgen gikk det endelig mot et gjennombrudd, da jeg malte en liten testflekk bak den ene døra i gangen. "Warm Blush". Fargen jeg rett og slett ikke klarer å glemme, fordi jeg syns den er så nydelig. Ei venninne har malt den i stua, og den gir bare en sånn varm og harmonisk følelse som jeg egentlig ikke kan beskrive.

Så det var med stor selvsikkerhet jeg viste frem testflekken til min kjære mann...


Dette må jo bare bli bra ;-)
 

Peter kastet ett blikk på veggen, før han utbrøt: - "Det der er jo bortimot noe av det verste jeg har sett. Det ser jo ut som en mens-flekk".

Akkurat. Det stakk jo i grunnen kjepper i hjulene for hele prosessen - fra nikotingult til mensenrødt..?

Så jeg må innrømme at jeg har brukt helgen på å tenke. Jeg har spurt Snoogle, jeg har grublet og fundert. Skal jeg satse på magefølelsen og bare kjøre på, og håpe at mens-flekk-følelsen forsvinner så fort veggene blir dekket av det jeg mener er en nydelig, varm og harmonisk rødaktig farge? Hva hvis Peter aldri venner seg til fargen?

Men så satt jeg ved frokostbordet i dag morges og skrev dagens to-do-liste, der et av punktene var å lande på en beslutning. Så skulle jeg bare kjapt ut for å hente posten, og hva var det som lyste mot meg da jeg åpnet postkassa? Joda, en tilbudsavis med 35% avslag på all maling fra Jotun.

Sorry Peter, men klarere tegn kommer jeg aldri til å få!


La meg få to spann med mensenrød Warm Blush, takk!
 

Fortsettelse følger. Helt garantert ;-)
 

/ Husk God Morgen Norge i morgen ca 09.30! Da skal Peter snakke om Halloween :-)

I forhold til i forhold til

Beklager på forhånd, men jeg blir rett og slett nødt til å skrive om dette. Av den enkle grunn at vi blir nødt til å gå sammen for å unngå at dette fenomenet sprer seg mer enn det allerede har gjort.

Og jeg beklager også for at dette innlegget kanskje vil gjøre deg like koko i hodet som meg. For jeg holder faktisk på å bli gal!

screaming woman
Licensed from: dolgachov / yayimages.com
 

Egentlig må jeg takke Svigerfar fordi han gjorde meg oppmerksom på det da vi var på ferie i sommer. Han er både i overkant smart og i overkant språkkyndig, og ga Peter og meg en kjapp forklaring på hvordan ting henger sammen.

For i forhold til Svigerfar, er ikke jeg like smart og språkkyndig. Men i forhold til ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det!

Hvilken av de to setningene er riktige? Den første? Den andre? Eller begge to..?

Hadde du spurt meg for noen måneder siden, hadde jeg lest begge setningene uten å tenke noe mer over det. Men Svigerfar forklarte meg den korrekte bruken av "i forhold til" - og det er de gangene man kan bytte det ut med "sammenlignet med".

Jeg er helt sikker på at mange vet om dette fra før, men likevel brukes "i forhold til" feil overalt. Hele. Tiden! Jeg var på kurs for noen uker siden, og kursleder brukte "i forhold til" feil gjennom hele helgen. Ingen big deal sånn egentlig, men har man først begynt å legge merke til det, er det skikkelig vanskelig å overse.

Og enda så klar jeg er over dette, bruker jeg fortsatt uttrykket feil fra tid til annen når jeg snakker selv! Skal man tro denne artikkelen skyldes det at det er typiske fyllord som man bruker når man kanskje nøler litt, og at selv en språkdirektør kan bruke det feil.. ;-)

Den første setningen min er med andre ord riktig, for "I forhold til Svigerfar, er ikke jeg like smart og språkkyndig" har samme betydning når jeg endrer til "Sammenlignet med Svigerfar, er ikke jeg like smart og språkkyndig".

Den andre setningen, "Men i forhold til ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det", har ikke samme betydning når jeg endrer til "Sammenlignet med ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det". Der burde jeg heller brukt "Men med tanke på ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det".

Og det er vel den vanligste fallgruven, at man bruker "i forhold til" isteden for "med tanke på". Som altså blir feil. Jeg mener absolutt ikke å være en besserwisser her altså, for jeg har både skrivefeil og grammatiske feil i blogginnleggene mine titt og ofte.

Som for eksempel at jeg konsekvent omtaler Mormor med stor M, og i dette innlegget Svigerfar med stor S. Det til tross for at de naturligvis ikke er egennavn - men de er det for meg :-)

Men uansett, i forhold til dette med i forhold til, så er det ny uke i morgen i forhold til i dag. Og det er faktisk helt nydelig i forhold til at jeg nå har fått luftet hodet mitt i forhold til bruken av i forhold til ;-)
 

/ Ha en forholdsvis god søndagskveld

Ukas Snoogle!

Hei og hopp, denne nye spalten har jeg gledet meg veldig til! Jeg har jo tenkt på det en stund, å videreformidle alt jeg lærer i løpet av en uke av følgerne mine på Snapchat. I kommentarfeltet også forresten, "min personlige google" hjelper til både her og der!

Og da Snapchat + Google = Snoogle, ble foreslått i kommentarfeltet som navnet på spalten, var jeg ikke i tvil. Jeg falt pladask!

Den siste uka har jeg vært litt fra og til på Snapchat, men det har dukket opp mye bra for det! Først ut var vaskemaskin-problematikken, eller mer konkret pipingen vaskemaskinen avgir når den er ferdig. Jeg la ut noen videoer der jeg forklarte hvor noia Peter har for den pipelyden, og at vi må løpe inn på vaskerommet for å slå den av så fort bråket starter. Den piper 18 ganger totalt, og det gjelder å få slått av maskinen senest innen pip nummer 4.

Umiddelbart etter at Snapstoryen var ute, rant det inn med meldinger av denne typen:


 

Konklusjon: Det er  Peter som ikke kan fordra pipingen, jeg elsker den! Ikke akkurat pipelyden i seg selv, men det er jo pipingen som gjør at jeg husker å få tøyet ut av vaskemaskinen. Ingen piping = Glemt tøy. Glemt tøy = Surt tøy. Derfor kan jeg ikke skru av denne funksjonen ;-)

Så var det den ristede maisen:


 

Peter sliter som kjent veldig med at hodet mitt bråker når jeg tygge. Jeg visste riktignok ikke at jeg hadde "bråkehue" før jeg møtte ham, men jeg regner med han har rett ;-) Uansett er rista mais noe av det verste på bråke-skalaen, og jeg spiser det kun når jeg er alene.

Snoogle svarer:

Konklusjon: Etter å ha undersøkt "misofoni" nærmere, ser jeg at han oppfyller de fleste av kriteriene. Snoogle-diagnose satt ;-)

Forrige søndag skulle jeg bestemme meg for hvilket skjerf jeg skulle kjøpe, og la ut følgende snap:


 

Det tok ikke lang tid før flere hadde en liten ting de ville gjøre meg oppmerksom på..

Helt avslutningsvis må jeg ha med et eksempel på det som viser seg å være Snoogles eneste svakhet, nemlig sprikende tilbakemeldinger. Rett før helgen klemte jeg fingeren min, og fikk en liten blodblemme. Jeg la ut en snap av fingeren, der jeg uttrykte irritasjon over det som så ut som en flekk som burde vært vasket vekk.

Da kom en smule sprikende tilbakemeldinger i retur:


 

Konklusjon: Prøvde å stikke hull, men blodet hadde allerede størknet. Så da forsvinner den vel av seg selv ;-)

Tusen takk til Snoogle for denne ukas hjelp! Jeg gleder meg til neste uke og til fortsettelsen, og syns det er fint å spre noe av det på bloggen sånn at det kanskje er flere enn meg som kan lære et og annet vi kanskje ikke visste fra før ;-)
 

/ Snoogle

Blomster og to stolte smil

I dag formiddag tok Peter med seg barna til byen for å ordne et par småting, mens jeg, som hadde trukket vinnerloddet, ble igjen hjemme. Rettere sagt: Jeg, Spotify, støvsugeren og den røde vaskebøtta...

Det skal sies at jeg syns det var helt greit, for da barn nummer 1 våknet 6.30 i morges og klarte å vekke barn nummer 2, hørte jeg som i det fjerne at Peter spratt opp av senga og fikk begge barna inn på badet. Like etter tasset de ned trappa, og vips så sovnet jeg igjen. Og da jeg våknet to timer senere var jeg så takknemlig at jeg følte det boble innvendig.

Jeg vasket altså huset med glede, men enda gladere ble jeg da den lille gjengen kom hjem fra sin lille bytur. For da det banket på døra, stod det to små på trappa da jeg åpnet. Med en blomsterbukett mellom seg, stolte som haner begge to.

Buketten var en kombinasjon jeg aldri hadde sett før, og Peter humret mens han forklarte:

- "Ja, de ble ikke enige. Den ene ville ha roser og den andre ville ha sølvsprayet Eukalyptus... Så da ba jeg mannen i butikken om å lage en bukett til oss. Han sa det var første gang han hadde kombinert disse to i den samme buketten..!"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men de to små smilte fra øre til øre, det er lenge siden jeg har sett dem så stolte og fornøyde. Og spør du meg, ble jo buketten skikkelig fin! Hvem vet, kanskje mannen i blomsterbutikken lærte seg en helt ny kombinasjon i dag ;-)
 

/ God lørdag

Lufte fisen

Er det ikke rart hvordan man kan møte noen for første gang og få umiddelbar kjemi? Dette har vært litt av en dag :-)


Early morning - off to Oslo!
 

For i dag har Peter og jeg luftet fisen i storbyen sammen med alle de andre Side2-bloggerne. Det er nemlig ikke lenge siden det ble kjent at blogg.no skal kjøpes opp av Egmont, og i dag var det infomøte hos de nye eierne i Nydalen.

Det er bestandig trivelig når Side2-gjengen møtes, for selv om vi er en fin miks av ganske ulike bloggere, så har vi jo alle den samme jobben! Og det føles bra å være sammen med andre likesinnede, til tross for noe forskjellige interesseområder ;-)

Og i dag fikk jeg endelig møtt Supporterfrue herself, Line Victoria Husby-Sørensen. Vi har riktignok sendt noen meldinger fram og tilbake de siste ukene, men aldri møttes på ordentlig.

Og det var som å møte ei bestevenninne jeg ikke hadde sett på en stund. Full av humor og gamle skrønehistorier, det er lenge siden jeg har ledd så fælt. Hun hadde også tenkt seg innom IKEA på vei hjem, og der ble vi jaggu sittende og spise grønnsaksboller med couscous og lammestek med potetmos i flere timer!


Du vet dagen har vært fin når dere må avslutte med en selfie på do x-)
 

Så kort fortalt: Det ble tidenes rimeligste tur på IKEA, for da vi kikket på klokka var det på høy tid å sette snuta hjemover. Med en ny venn i lomma :-)
 

/ God helg

Kjærleiken ♥

I dag er det nøyaktig to måneder siden Peter og jeg var forlovere i et heidundranes låvebryllup! Og siden jeg blir varm og glad og rørt langt inn i sjela av å se på bilder fra denne dagen, spurte jeg om lov til å dele noen blinkskudd akkurat i dag :-)

Så gjør deg klar for mine favorittbilder fra den store dagen til min lillesøster Therese og svoger Steffen ♥ (Alle bildene er tatt av fotograf Mona Moe Machava)


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Kjærligheten er fin, sant? Og det er så godt med sånne gode dager fullstappet med glede å se tilbake på. Hva vi gjorde time for time denne dagen skrev jeg forøvrig om her :-)

Obs! Skulle du kjenne noen som sikler på den nydelige, tredelte brudekjolen, så fikk jeg nettopp beskjed om at den er lagt ut for salg! Jeg garanterer en pent brukt kjole fullstappet av gode vibber, lykke, og glade minner etter allsang til "Optimist" med Jahn Teigen. Og masse, masse kjærleik :-)

/

Som i gamle dager

I går morges hadde jeg akkurat gått morgentur med hunden, da telefonen ringte. Det var Mormor, og hun hørtes ganske småstressa ut:

- "Hei, har du tid?"

- "Ja, såklart", svarte jeg bekymret.

- "Nei, du skjønner, jeg holder på å lage sylte! Til jul da, vet du. Kommer du en tur så jeg kan vise deg hvordan det gjøres?"

Jeg humret litt mens jeg pustet lettet ut. Sylte-koking og skolekjøkken! Det skal sies at jeg hvert eneste år før jul, får en bit hjemmelaget sylte som min mormor har laget på den gode gammeldagse måten. Men jeg aner jo ikke hvordan hun gjør det!

Og det skulle altså vise seg at det er mye arbeid som ligger bak dette ferdige produktet:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg slurpet i meg resten av kaffen, hev meg i bilen - og like etter sto jeg på kjøkkenet til Mormor og Este, som var i ferd med å omvandles til et lite slakteri. Og der har du forøvrig Mormor i et nøtteskall. Klokka hadde såvidt passert 9.30 og to grisehoder sto allerede ferdig kokt på komfyren. Effektiv som få, med mange jern i ilden!

Jeg elsker at Mormor holder liv i de gamle tradisjonene, og syns det er både viktig og fint å lære. Forhåpentligvis skal jeg lære mye spennende framover - vi startet med et brak, og nå vet jeg altså hvordan man lager sylte.

Da jeg kom inn døra, slo lukten av kraft som putret i kjelen mot meg. Og Mormor var godt i gang med å rense og sortere de kokvarme grisehodene. Dette hadde jeg aldri sett før, og jeg innså kjapt at det var mye gris (knis) - og fett overalt. Men som Mormor så fint sa det; "Dette må til om man skal få skikkelig god sylte til jul."

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Akkurat passe slitt oppskriftshefte..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og akkurat passe redigert ;-)
 

For det å lage hjemmelaget sylte, er en jobb. Først må man koke grisehoder, som man deretter renser og sorterer nøye. Både fett og kjøtt skal brukes, og vannet som hodene kokes i, skal siles og kokes inn til det gjenstår en kraftig kraft.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mor i sving ved kjøkkenbenken!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etter sortering fyller man lagvis i passe store brødformer; fett, kjøtt, gelatin og krydder.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den magiske krydderblandingen består av nellik, allehånde, ingefær, salt og pepper.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når formene er fulle, helles den innkokte kraften over, før treplatene som Este har laget, pakkes inn i matpapir - klare for press!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fem kilo press, værsågod. Så skal det stå kaldt over natta..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tadaa! Sylte, 250 ganger bedre enn den man kjøper på butikken..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og fullstappet med kjærlighet :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er aldri noe problem for Mormor å skaffe testsmakere, og Mamma meldte seg frivillig ;-)
 

Det var veldig gøy å være assistent, og å lære hvordan det gjøres! Det gjenstår vel å se om det blir jeg som tar på meg ansvaret for neste års sylte-produksjon, men hvem vet ;-)

Jeg er litt glad for at det står noe helt annet på programmet neste gang Mormor og jeg skal ha skolekjøkken igjen. For da skal vi lage hjemmelagde smultringer! Noe sier meg at det blir noe litt annet.
 

/ Legg igjen en kommentar hvis du kjenner noen som lager sylte selv - da blir Mormor glad!

The game is on!

Jeg innser at dette potensielt kan lage ekstremt dårlig stemning i heimen, men det får så være.

I dag oppdaget jeg nemlig at nomineringen til årets "VIXEN Influencer Awards" er i gang, og instinktivt begynte jeg å skjelve i buksene. Sceneskrekken min fra i fjor kom veltende over meg - men så kom jeg på at det har skjedd noe veldig vesentlig siden da..


 

For nå som nomineringen er i gang, betyr det naturligvis at influencernes lille mini-oscar bare er få måneder unna. Det som fram til nå har vært "VIXEN Blog Awards" har byttet navn til "VIXEN Influencer Awards", og går av stabelen om få måneder.

Og i dag har jeg humret meg gjennom blogginnlegget jeg skrev i fjor, om hva som skjedde i forkant av fjorårets utdeling. Altså, jeg kan fortsatt ikke tro at det faktisk skjedde. Hele suppa der jeg ga sceneskrekken et ansikt - måtte jeg aldri oppleve noe lignende igjen! Herregud, jeg var nervøs i så mange uker, at jeg gikk helt i bakken da alt var over.

Men kvelden endte jo godt for min del, og bildebeviset på at jeg vant "Årets Stjerneskudd" henger på veggen over kontorpulten min. Jeg ser det hver eneste dag, og er noe av det fineste jeg eier - for i den prisen bor det så vanvittig mye at bildet fungerer som en liten lykkepille for meg i hverdagen.


 

Etter festen i fjor, sa jeg til en journalist at jeg kom til å gå all in til neste år. Haha! Jeg er litt usikker på hva jeg mente, men jeg antar at jeg kanskje angret litt på at jeg hadde brukt så ufattelig mye tid og krefter på å bekymre meg over sceneskrekken. For det gikk jo bra - og den mestringsfølelsen jeg fikk kjenne på, var rett og slett magisk.

Men selv om det selvfølgelig er en bitteliten del av meg som tenker at det hadde vært ufattelig deilig å være med på Vixen Influencer Awards i år bare som tilskuer og heller sitte i salen og heie hemningsløst på alle de nominerte - så har det seg jo sånn at det har skjedd noe helt spesielt siden sist.

Jeg har blitt Fru Kihlman.

Og er det noe Kihlmans'er er eksperter på, så er det konkurranseinstinkt. Så da Peter slang ut et spørsmål som potensielt kan gjøre årets Award ekstra interessant for vår del, må jeg innrømme at den ferske Kihlman-ånden min kicket inn.

For hva hadde skjedd dersom Peter og jeg hadde blitt nominert i den samme kategorien?

Er det bare meg, eller hadde det tatt kaka..?! Haha! Tenk den knivingen! Nå er det jo riktignok bare den innledende nomineringsrunden som er i gang - og det kan godt tenkes at ingen av oss blir nominerte engang. Men... Tenk om én av oss går videre, og ikke den andre? Eller tenk om begge to går videre, og vi møter hverandre i finalen på sjølvaste kvelden?

Jeg ser jo at dette er et potensielt minefelt å begi seg ut på, men hallo.. Tenk så mye moro vi kunne hatt det de neste ukene!

Så nå har jeg trålet gjennom de ulike kategoriene (les mer om dem her), og så langt jeg kan se faller vi utenfor de fleste av dem. Peter vant jo "Årets influencer: Livsstil" i fjor, og selv om jeg sikler veldig på den selv, så tviler jeg på at Peter blir nominert til den samme prisen to år på rad.

Da gjenstår egentlig bare "Årets Gullpenn" - en pris Peter har siklet på i flere år. Jeg føler riktignok at den henger milevis over huet til Konatil, men samtidig må jeg jo ikke glemme det viktigste her: Jeg er en Kihlman nå. Og vi Kihlmans'er, vi har trua!

Og potensielt minefelt eller ei: Får vi Kihlmans'er snusen i at det lukter konkurranse, så bretter vi opp ermene og gjør oss klare til dyst. Så derfor kjære Peter: The Game Is On 👊🏼ツ

--> Trykk her for å nominere oss - eller dine andre favoritter til VIXEN Influencer Awards 2017!
(Og trykk her for å lese mer om årets kategorier)
 

/ Kryss fingrene for Peter, meg og for ekteskapet 🙈

Gutta kikket på oss i dusjen

I dag leste jeg det fortvilede innlegget til Martine Halvorsen - som handlet om at noen har spredd et nakenbilde av henne på nett. Ikke et privat nakenbilde, men et bilde som viser Martine i en garderobe på Elixia mens hun kler på seg. Det er med andre ord tatt i smug, av en annen dame i den samme garderoben.

Og som om ikke det er sykt nok i seg selv, har denne personen altså følt for å spre bildet videre. Det er lenge siden ordet "lavmål" har truffet bedre.

Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvordan enkelte folk oppfører seg, hva er det som får en person til å tenke "Oi! Hun der kjenner jeg igjen - shit, hun er naken! Jeg må knipse et bilde av henne og vise til folk jeg ikke kjenner!"

At private nakenbilder kommer på avveie, er grusomt nok i seg selv - men å bli tatt bilder av i smug i en treningsgarderobe..? Det er rett og slett tragisk.

Uten sammenligning for øvrig: Dette minner meg om da jeg gikk siste året på ungdomsskolen, og en av gutta i klassen plutselig forsnakket seg. Han sa han hadde sett meg naken flere ganger, og jeg skrattlo av den dårlige spøken hans. Men latteren stilnet da jeg forstod at han ikke tullet. Han hadde sett meg naken, han hadde sett alle jentene i klassen naken. Hver uke, i to år.


Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com
 

Det viste seg at døra mellom guttenes og jentenes dusj i gym-garderoben hadde en stor lufteluke nederst. Fra jentenes side så den helt tett ut, men gutta hadde oppdaget at man hadde ganske greit innsyn dersom man bøyde seg ned og tittet inn til oss på skrå.

Og plutselig gikk det opp for oss hvorfor gutta bestandig var så ivrige med å komme seg ned i garderoben etter at gymtimene var over. Hvorfor det bestandig var så stille i guttegarderoben, hvorfor vi aldri hørte en lyd fra gutta som ellers var så høylydte. For de satt jo musestille og ventet på at det skulle bli deres tur til å kikke. Og dette hadde de drevet med i over to år.

Jeg husker enda den følelsen som om det skulle vært i går. Den uggne følelsen da det gikk opp for oss at vi hadde blitt glodd på mens vi dusjet, at gutta hadde sett oss alle kliss nakne. Det føltes som et skikkelig overtramp, ekstra ille midt i den sårbare puberteten, med pupper i vekst og former som spratt ut både her og der. Jeg husker følelsen, og den var helt for jævlig.

Selvfølgelig var det ikke vondt ment fra guttenes side og det er ikke meningen å henge ut noen, poenget er bare at det føltes så innmari bedritent. Da det sank inn at noen hadde sett oss nakne - hver uke i to år, uten at vi hadde hatt en eneste mistanke.

Og dette må jo være en bitte-bitteliten brøkdel av hvordan folk som har fått spredt nakenbilder av seg selv, føler det. Martine skriver at hun er sint, lei seg og at hun føler seg ekstremt naken akkurat nå. Noe jeg tror alle kan forstå. Jeg håper Elixia kommer til å undersøke hvem som var på senteret på det aktuelle tidspunktet, og at de forhåpentligvis får tak i vedkommende som knipset bildet.

Ting som dette er selvfølgelig ikke greit. Og som Martine skriver: Vær så snill og ikke vær en dritt. Vær så snill og vær et medmenneske.
 

* Følg Konatil på Facebook *

Foreldre to the rescue

Peter er som nevnt i Berlin denne helgen, han reiste torsdag og kommer hjem i kveld. Ikke lange svippen, men akkurat lenge nok til å få en tobarnsmor til å svette litt ekstra mens hun sender absolutt alle aleneforeldre der ute mange gode tanker samtidig som hun bøyer seg i støvet.

For når man er vant til å være to voksne på to barn, blir det plutselig veldig dobbelt opp når den forelderen stikker av! Og da jeg våknet med dundrende hodepine på torsdag, svettet jeg i alle fall ikke noe mindre..

Female hand emerging from crumpled paper pile holding help sign

Jeg som aldri har vondt i hodet, var rimelig sikker på at jeg kom til å bli syk. Så jeg fant ut at jeg fikk sende en melding til Mamma, og spørre om det var sånn at hun og Pappa var hjemme i helgen og kanskje kunne hjelpe meg litt... Jeg måtte bare høre om muligheten for å få sove litt dersom det trengtes.

Det tok ikke mange minuttene før Mamma svarte, og da jeg hadde lest svaret hennes, måtte jeg sette meg ned.

For joda, ikke bare hadde de tenkt til å hjelpe meg, de lurte på om de ikke bare skulle sove over hos oss hele helgen! Så kunne de hjelpe meg med barna og hunden og alt. Hva gir du meg, liksom? Hele helgen - snakk om snille foreldre!

De troppet altså opp med dyner under den ene armen, og Mammas gamle pizza-steker under den andre. Så i går ble det skikkelig lørdagskos foran TV'n, med hjemmelaget pizza ala Mutter'n, akkurat som i gamle dager!

Alle fikk bestemme hva de ville ha på sin egen pizza, til stor glede for to småttiser som fikk sitte på kjøkkenbenken og hjelpe til :-)


Sikkert laget på slump...
 


Mutterns Pizza Express - still going strong!
 


Mamma
 

Torsdag kveld skrev jeg at det kom til å bli en tung og lang helg uten Peter, men takket være to stykk foreldre som kom meg til unnsetning, er all energien intakt. I tillegg har jeg klart å hvile av meg hodepinen...

Spørs vel om det står like bra til med hodet til han som kommer hjem i kveld, men så lenge én av oss er uthvilte, går det jo bra ;-)
 

/ God søndag - hørs i kveld

Gullegod lørdag

Lørdag, små gaver, brevskriving og pakkeposting - i dag har jeg virkelig kost meg!


 

For i dag fikk jeg endelig sendt ut de små premiene til vinnerne av de to uhøytidelige konkurransene jeg sveivet i gang på blogg og snapchat for noen uker siden. Og mens jeg holdt på, ble jeg minnet på hvor innmari koselig det er å sende post!

Det skal jo sies at jeg elsker å få post selv, jeg kjøpte meg jo faktisk en italiensk brevvenn for 12 kroner i 1994.. Og helt siden da har jeg elsket spenningen de gangene det plutselig har dukket opp noe annet enn regninger og reklame i postkassa.

Det er lenge siden jeg har sendt noe selv, men du verden så trivelig det er!


 

Og siden det atpåtil var lørdag i dag, hadde jeg to hjelpere tilgjengelig som meldte seg frivillig som klistremerke-ansvarlige. Hvilken luksus :-)


Det kan aldri bli nok stjerner
 

Så nå håper jeg det er noen fornøyde jenter som åpner postkassa si i neste uke - også tror jeg nok ikke det blir lenge til neste uhøytidelige konkurranse ;-)
 

/ God lørdag ★★★★★

Å savne litt

Det går vel ikke en uke uten at noen spør meg hvordan det egentlig er å ha hjemmekontor med gubben. Dag ut og dag inn, liksom - blir det ikke litt mye? Vi må jo bli veldig lei av hverandre til tider?

Sannheten er at det er rart det går så bra som det gjør. Haha! For det er jo helt vilt å tenke på, at hver eneste dag sitter vi ved hver vår kontorpult og grubler og klekker ut ideer, skriver og sletter, og skriver litt igjen, svarer på mailer og telefoner, står fast og trenger hjelp og forstyrrer hverandre akkurat når den andre er veldig opptatt.

Så møtes vi kanskje på kjøkkenet for påfyll av kaffe, blir enige om hvem som skal lufte hunden og hva vi skal ha til middag. Dag etter dag. Vi burde jo gått hverandre på nervene for lengst ;-)

Jeg spurte Peter hva han tror er årsaken til at det går så greit, og han var ikke helt sikker. Jeg lurer på om vi rett og slett bare har hatt flaks.. Flaks fordi jeg er et vanedyr, og flaks fordi Peter er så innmari omgjengelig. Det bare funker.


 

Men så var det baksiden med å være rundt hverandre hele tida, da - og det er jo at det er skikkelig uvant når den ene reiser bort. Akkurat nå er Peter på vei til Berlin sammen med foreldrene og tre søsken - og selv om han bare skal være borte i tre dager, har jeg faktisk gruet meg litt..

Det er ganske flaut, og jeg innser jo hvor innmari pinglete det er - vi snakker TRE små dager! Og egentlig burde det være helt herlig med et lite pusterom, det er bare veldig uvant. Men da er det vel kanskje på tide å være litt oftere borte..?

For som piloten som trøstet Mormor med flyskrekk sa: - "Hvis du er redd for å fly, da har du flydd for lite" ;-)
 

/ Men jeg gleder meg til hjemmekontor igjen på mandag ;-)

Ny fast spalte!

Det er noe jeg har tenkt på veldig lenge, og det er at jeg tror det er på høy tid å lage en fast ukentlig spalte på bloggen!


 

For bortsett fra oppsummeringsinnlegget jeg lager i slutten av hver måned, har jeg faktisk ingen faste poster på programmet til Kona til. Med andre ord er det jo absolutt på tide :-)

Ideen har jeg som sagt tenkt på en stund, og jeg blir minnet på den omtrent daglig på Snapchat. Det har seg nemlig sånn, at hver gang jeg legger ut en liten story på Snap, får jeg snapper i retur fra mine trivelige følgere.

Stort sett er det reaksjoner på det jeg legger ut - for jeg pleier jo ganske ofte å spørre om ting. For det må jeg bare si, jeg har da ikke tenkt til å ha "min personlige google" (som jeg kaller følgerne mine) - uten å bruke den! Slik luksus må jeg jo bare benytte meg av ;-)

Og siden jeg ofte spør, får jeg svar - hvilket betyr at jeg hver eneste dag lærer noe nytt! Som i går for eksempel - da var det en observant følger som hadde sett på snapstoryen til min mann, at vi hadde lyng i en blomsterpotte på kjøkkenbordet. Og det skulle man ikke ha - for det betyr visst ulykke. Aldri hørt før, lærte noe nytt!

En typisk ting jeg kunne delt videre i denne nye, faste spalten min. Jeg tror det kommer til å bli artig, og jeg gleder meg allerede til å komme i gang!


 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle spalten enda - men akkurat det satser jeg på kommer til å løse seg ganske kjapt. For jeg er jo så heldig at jeg har min personlige google som pleier å komme meg til unnsetning ;-)
 

/ Alle triks og tips og ny lærdom blir selvfølgelig videreformidlet anonymt

Middagskrisa

Ålreit folkens, jeg har fått en idé - og det beste av alt er at jeg syns den er råbra! ;-)

Cheerful young people showered with confetti on a club party.
 

For akkurat nå har Peter og jeg viklet oss inn i trøbbel som vi ikke klarer å komme oss ut av. Jeg sikter til middagskrisa! Vi har rett og slett kjørt oss fast i de samme rettene som vi looper - og nå er vi i ferd med å gå lei.

Det er ikke lenge siden Peter skrev på bloggen sin at barna har begynt å grynte på nesa når vi skal ha taco - så nå må vi faktisk legge hodene våre i bløt for å utvide middagsmenyen i ukene framover.

Det er jo både utrolig og ganske flaut, for butikkene bugner over av ferske råvarer og alskens ingredienser. Også sitter vi rundt middagsbordet og trøkker i oss de samme gamle rettene med de samme gamle smakene.

Men plutselig innså jeg at jeg sitter i en gullegod posisjon, for jeg har jo dere! Og jeg er faktisk skråsikker på at det er flere som er i samme båt akkurat nå - så hvorfor ikke bare hjelpe hverandre ved å dele våre beste middagsoppskrifter?!

Kanskje er det flere enn oss som sårt trenger litt ny inspirasjon å ta med i middagsloopen i ukene framover.

Noen kriterier:
- Først og fremst er jeg ute etter de sunnere hverdagsmiddagene - men feel free til å dele helgekos-mat også.
- Det er et stort pluss hvis det er barnevennlig og inneholder grønnsaker, for det har vi voksne godt av å spise også ;-) (Men det er ingen krise, for det meste kan serveres med salat eller dampede grønnsaker)

Del komplett oppskrift i kommentarfeltet, så skal jeg sette sammen forslag til ukesmeny! Dette tror jeg kan bli skikkelig artig - og forhåpentligvis til stor hjelp for flere enn meg ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Denne må nok med: Mutterns ost- og skinkepai
 

/ Del i vei!

Adjø, Christina Sandnes

Det er fem måneder og fire dager siden Peter og jeg giftet oss, og enda har jeg ikke byttet etternavn.

Først og fremst har det skyldtes latskap, for jeg orket ikke ordne nytt pass og endre navn i billetten vi hadde booket til spaniaturen i september. Men planen har jo hele tiden vært å gjøre mitt eget etternavn til mellomnavn, og å ta Peters "Kihlman" som mitt nye etternavn.

Da vi kom hjem fra ferie kokte det litt bort i kålen, kanskje mest fordi jeg har det med å tenke at vi fortsatt lever i nitten-pil-og-bue. Med andre ord så jeg for meg papirsøknader som måtte printes ut og fylles ut, postes, sendes - hit og dit og fram og tilbake.

Derfor glemte jeg det litt. Helt til i dag morges.

Da fikk jeg det plutselig for meg at jeg måtte få ut fingeren og google søknad om navneendring. Og til min glede oppdaget jeg jo at den selvfølgelig skulle fylles ut og leveres elektronisk.. Så da tenkte jeg "Berre gjer da!" - og vips så var det jaggu gjort:

Vanligvis er jeg av typen som dobbeltsjekker alt ned til hver minste detalj med Peter først, men nå tenkte jeg det fikk stå til. Vi hadde jo snakket om det før bryllupet, og uansett kom det sikkert til å ta mange uker før søknaden ble behandlet.

Men umiddelbart etter innsending, fikk jeg panikk - jeg hadde jo helt glemt svigermor og svigerfar! Jo mer jeg tenkte over det, jo mer innlysende ble det at det vel er normal høflighet å spørre først, når man skal kapre et familienavn..? Det hadde jeg jo ikke tenkt på engang!

Så jeg kastet meg over telefonen, sendte en melding til svigermor, og presiserte at hun måtte høre med svigerfar også.

Det tok fire minutter før meldingslyden pep i telefonen. Jeg kastet meg over den, og kunne lese at ikke bare var de veldig glade for at jeg ville ta familienavnet: "Vi er kjempeglad for at du er en av oss 😊"

Da ble jeg så rørt at det kom noen gledestårer - svigers, asså <3

Og bare sånn for liksom å understreke at vi lever i effektivitetens tidsalder: navneendringer tar visst ikke så lang tid som jeg trodde. For bare få strakser siden tikket det inn en mail om at mitt nye navn allerede er godkjent! Så la meg få presentere meg selv: God dag, dette er Fru Kihlman :-)

/ "Nei, det er med -H. Og bare én N. Vent litt så skal jeg stave det for deg"

Da mammahjertet ble dobbelt så stort

Jeg trodde kanskje det kom til å gå seg til, men det gjør visst ikke det. Jeg kommer bestandig til å bli litt mimrete når barna mine har bursdag - og i dag er det lillesnuppas store dag!


 

Før i tida ble jeg helt matt av alle som snakket om hvor fort tida går når barna er små. At dagene bare flyr avsted, og at plutselig er de store. Jeg skjønte ikke helt greia, men nå sitter jeg her og tenker på at det snart er ett helt år siden vi skiftet den siste bleia. Hjelpes!

Og siden det er bursdag, betyr det at det på denne dag er hele tre år siden jeg hadde lyst til å kaste lystgassen veggimellom, og pælme både jordmødre og den vordende tobarnsfaren ut vinduet på Tønsberg Sykehus. Da jeg ga opp halvveis og sa: "Nei takk, nå tenker jeg vi bare avlyser her, for jeg har nemlig ikke mer krefter igjen", før jordmor Marja fikk meg til å mobilisere siste rest. Og akkurat da Peter hadde satt seg godt til rette for å spise en daff pastasalat fra kantina, ble den lille frøkna født.

Babyen gråt, Pappaen gråt, jeg gråt - for plutselig var vi blitt en liten familie på fire - pluss en hund. Peter og jeg hadde fått ei lita jenta, og alt hadde gått bra! Og bekymringen min over hvordan i all verden et mammahjerte som allerede hadde vært fullt i 2,5 år skulle få plass til en til, forsvant som dugg for solen.

For det viste seg å være sant som det sies: Mammahjertet blir ikke fullt, det vokser seg bare dobbelt så stort. Og det syns jeg det er fint å mimre litt over i dag ♥

Hurra for den lille godjenta vår som fyller tre år i dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Stolt mimre-mamma

Bursdagsgaven ♥

Peter mener det er litt usikkert hvem jeg hadde i tankene da jeg kjøpte bursdagspresang til lillesnuppas 3 års dag ;-)

For i år var det aldri noen tvil om hva den lille jubilanten skulle få! Jeg hadde planen klar for flere måneder siden, og gaven har stått på vent i boden i lang tid. Valget falt på noe jeg selv var veldig opptatt av da jeg var liten, og som jeg husker ga meg utrolig mye moro og glede i mange år.

Årets bursdagsgave ble: Dukkehus!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Med dører..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
..Som kan åpnes begge veier..
 

Dessverre aner jeg ikke hvor mitt eget dukkehus fra 80-tallet har tatt veien, det hadde vært så artig å tørke støv av mitt gode, gamle fra barndommen.

Men hell i uhell; det har jo skjedd et par ting med dukkehusene på tretti år, da ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er lys i stekeovnen! ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og via denne lille tv-benken kan man streame musikk fra mobilen. Klyp meg i armen!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mangler seng, men det fikset arkitekt-tanta på et blunk ved hjelp av litt papp og litt teip ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og så fort lillesnuppa snur ryggen til, må Mamma bare ordne littebittegranne..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ble personlig veldig fornøyd med lesekrok-stylingen.. ;-)
 

Og har man først et dukkehus i hus, fant jeg ut at det jo er en kjempeidé å ønske seg flere møbler dersom man ber inn til familieselskap! Litt samkjøring, og vips så unngår man å kjøpe de samme tingene.

Så gjenstår det å se hvem som kommer til å leke mest med huset framover, da.. For det er jo faktisk nesten like artig som i gamle dager - i tillegg til at møblene er finere og at man atpåtil har Spotify i TV-benken..

Derfor kan det vel hende at mor og datter må fortsette å små-krangle om hvor kjøleskapet skal stå, i alle fall for en liten stund til ;-)
 

/ God søndag

"Jeg bare smeller sammen en Elsa-kake"

I morgen skal vi feire lillesnuppas 3 års dag, og vel.. Vi er vel ikke akkurat i rute!


 

I dag morges var planen klar (vi hadde til og med skrevet det ned på papir):

1. Kjøre barn i barnehage
2. Peter lufter hunden
3. Christina hjelper Mormor
4. Svipptur til Tønsberg for å levere kameraet til reparasjon
5. Handle kakeingredienser og bursdagsting
6. Hjem og jobbe
7. Lage kakebunnen
8. Hente ungene i barnehagen
9. Lage middag
10. Gjøre ferdig kaka
11. Lage gele
12. Lage eplekakeboller
13. Rydde
14. Støvsuge
15. Tørke støv
16. Vaske gulv
17. Vaske bad
18. Vaske vinduene (dersom det blir tid)

Men så viste det seg at det var ett problem. Jeg hadde glemt at jeg er gift med en tidsoptimist.


Peter "let it gooooo" Kihlman
 

For da jeg kom hjem fra besteforeldrene mine, hadde Teo enda ikke vært ute på morgentur. Peter satt i sin egen kakeverden ved kjøkkenbordet, for han hadde spurt leserne sine om råd: Hvilken kake skulle han bake til lillesnuppas 3 års dag?

Etter mye fram og tilbake hadde han landet på at det måtte bli en Frost-kake, med sjølvaste Elsa tronende på toppen. Og nå satt han ved kjøkkenbordet og drømte seg bort mens han googlet hva slags ingredienser han trengte, og hvordan han skulle gå frem for å lage det som skulle bli den fineste kaken i manns minne.

Planen var å kjøre til Tønsberg senest 10.30, men innen Peter var ferdig med sitt - hadde klokka passert 11.45. For å gjøre en lang historie kort: Å få tak i ingredienser til en så fin og spesiell kake, er ikke bare bare. Ikke er det lett å finne en Elsa-dukke som koster litt mindre enn 699 norske kroner, heller.

Ting tok med andre ord overraskende lang tid - og da vi endelig satte snuta hjemover, hadde fredagsrushen startet for lengst. Vi måtte innom en matbutikk på hjemveien for å kjøpe resten, og da vi omsider parkerte foran huset, kikket vi på klokka og innså at det var på tide å hente ungene.

Da så det ut som det var like før Peter begynte å grine.

Klokka er snart 22.30, men takket være to små og flinke hjelpere i ettermiddag, er i alle fall kakebunnen ferdig. Men alt etter punkt 9 på lista, gjenstår før vi kan ta kvelden.

Det er vel mye som tyder på at punkt nummer 18 utgår ;-)
 

/ Men bursdag blir det uansett! 😉

Det blå rommet

Snakk om småkrise i bloggheimen: Kameraet vårt har tatt kvelden! Jeg var i full sving med å ta bilder i går, da det plutselig sa "klikk" og "klakk", også var det over. Selvfølgelig skjedde det meg, og selv om Peter ikke sa noe, så jeg i blikket hans at dette var noe som aldri kunne skjedd ham ;-)

Nå nekter i alle fall kameraet å oppføre seg, så vi blir pent nødt til å undersøke reparasjons-muligheter. Jeg var i full sving med å ta bilder av soverommet da dette skjedde, for det går fortsatt ikke en uke uten at noen spør meg hvordan det til slutt ble med denne blåfargen på veggene! Og det er moro.

Så nå følger et knippe mobilbilder isteden. Beklager dårlig kvalitet - men håper i alle fall det gir et visst inntrykk av det blå rommet som jeg trives så godt i :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette rakk jeg å knipse før det sa "klikk" og "klakk". Blått + grønt = Sant
 


Bildedryss over sengen som enkelt kan skiftes ut
 


Peter i underbuksa - han får henge på ubestemt tid ;-)
 


"Think Pink" fra 2013 - gleder meg til å få årets Hegeprosjekt-bilde i postkassa! 
 


Må ta med dette fine bildet vi fikk i gave fra bloggleser Heidi! Nydelig :-)
 

Under vinduene har jeg plassert to metallhyller ved siden av hverandre - de fungerer perfekt som bokhyller:


Merkelig samling bøker - må finsorteres..
 


Dette bildet hadde jeg kjøpt til lillesnuppas rom, men det ble danket ut av Anna og Elsa. Typisk :-/
 

Og så en "liten" detalj til slutt; jeg har kilt den gamle sprinkelsenga til barna mellom dobbeltsenga og veggen, sånn at jeg slipper å balansere på kanten av senga når vi plutselig blir fulltallige om natta.. Jeg får litt noia over å bli presset inn mot veggen, derfor funker sprinkelsenga perfekt - luftig og fint!


Og før noen spør: nei - sprinkelsenga er ikke et hint om at det er en ny baby på vei.. :-)
 

Blåfargen er altså St Pauls Blue fra Jotun, og jeg syns den er like fin og behagelig i dagslys som den er på kveldstid. Dessuten elsker jeg å sove i rom med mørke vegger - det gir en helt spesiell ro i sjela.

Litt farge på veggene er helt nydelig - så vurderer du å male, får jeg si som han treningsguruen: Berre gjer da! Og forhåpentligvis bruker du ikke to år på å bestemme deg for farge, sånn som jeg gjorde ;-)
 

/ Blue dabadee

Host og hark og kjerringråd

Først må jeg bare få si at jeg ikke akkurat hadde gledet meg til å poste gårsdagens innlegg.. Syting og klaging fører sjeldent noe positivt med seg - men jaggu må jeg innrømme at det var en skikkelig glede å lese kommentarfeltet da jeg våknet i dag tidlig. You guys ♥

Som Anonym skrev: "Du er faktisk enda heldigere, du kan skrive innlegg om humøret ditt og få støtteerklæringer."

Og det er jeg helt utrolig takknemlig for! Oppturer og nedturer - kanskje er det litt fint å dele alt sammen :-)

Hodet mitt er fortsatt helt på bærtur, og det er vel også muligens grunnen til at jeg natt til i går ble liggende i over en time å høre på hosting fra et av barnerommene. Det tok meg altså en hel time før jeg plutselig kom på kjerringrådet over alle kjerringråd - nemlig rådet som kurerer tørrhoste!

Og siden vi er godt i gang med høysesongen for snørr, hosting og basilusker på alle kanter, syns jeg det er på sin plass å minne om: Det Fantastiske Løk-trikset ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg er muligens en smule inhabil siden jeg er selvutnevnt formann i løk-triks-foreningen, men dette trikset er i 9 av 10 tilfeller helt magisk. Nytt av året er en påstand jeg egentlig har lovet Peter ikke å skrive noe om, men jeg klarer ikke la være. Så det kommer jeg tilbake til mot slutten ;-)

Løk-trikset går kort og godt ut på å la løkens magiske egenskaper spre seg i luften på soverommet til den som hoster. Del en halv løk i litt mindre biter, putt bitene i en skål, som deretter plasseres på hoste-rommet.

For å gjøre det litt enklere, har jeg svart på de vanligste spørsmålene:

Hvor setter du skåla med løk?
Svar: Nå som barna sover i store senger, pleier jeg å plassere skåla helt nederst ved fotenden etter at de har sovnet. Når jeg legger meg for kvelden litt senere, flytter jeg den ned på gulvet eller oppå kommoden sånn at den ikke står i veien. Det viktigste er at skåla ikke plasseres for nære hodet, for løken har jo de samme egenskapene som når man skjærer den på fjøla. Sterke saker :-)

Vil ikke løken tørke ut?
Svar: Jo, den tørker ut, derfor vet jeg mange sverger til å ha litt vann i skåla - ikke sånn at det dekker løken, men bare litt i bunnen. Jeg pleier å droppe vannet, for jeg syns den holder seg fersk akkurat lenge nok til at det funker hele natten. Men hvis du har litt vann i skåla, regner jeg med du kan bruke den samme løken påfølgende natt. Da deler du den bare opp i mindre biter, sånn at den får nye "ferske" snitt-overflater med nye cellevegger som brytes ned.

Vil ikke rommet stinke løk?
Svar: Jo. Det er umulig å dra nytte av løkens egenskaper uten å få med lukta på kjøpet dessverre. Pass på at løken er så fersk som mulig, jeg prøvde en løk som må ha vært smågammel en gang, og lukten var rett og slett motbydelig. Det beste er nok å snike løken inn etter at den som hoster har sovnet, så hvis du ikke takler lukten kan jo dette være et tips dersom du har noen som kan hjelpe deg ;-)

Kan vinduet stå åpent?
Svar: Helst ikke full luftings, men det går greit med vinduet på gløtt. Det viktigste er at det ikke er gjennomtrekk i rommet. Målet er at løk-lukten spres i rommet og blir værende - men jeg pleier alltid å ha vinduet på gløtt, og plasserer heller løken på andre siden av rommet.

Hvorfor virker ikke løktrikset på alle?
Svar: Det vet jeg ikke, men dette trikset virker først og fremst mot tørrhoste. Det er den samme kjemiske reaksjonen som fremkaller tårer i øyene når vi kutter løk, som oppstår i respirasjonsorganene når vi puster inn løk-gassen. Og slimhoste, astma, og andre lungeproblemer trenger muligens annen type behandling enn "mer fukt" for å oppleve bedring? (Jeg har ikke peiling, men jeg tar meg den frihet å synse litt..)

Virker det bare på barn?
Svar: Nei :-) Prøv det på gubben eller kjerringa også - etter at de har sovnet!

Er det bare gul løk som virker - eller kan man prøve med rødløk også?
Svar: Jeg har bare prøvd med gul løk, og har fått miksede tilbakemeldinger fra andre som har prøvd rødløk. Antar at siden rødløken er mildere, så vil effekten også oppleves som litt dårligere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men så tilbake til det jeg lovet Peter ikke å skrive om. For nå har jeg studert og utprøvd dette kjerringrådet siden jeg oppdaget det i januar 2016, og jeg har funnet ut noe ganske oppsiktsvekkende. Det skjer ikke hver gang, men i litt for mange tilfeller til at jeg mener det kan være tilfeldig.

Løken fjerner ikke bare tørrhosten - den bidrar til raskere bedring. Jeg vet det høres helt sjukt ut (fnis), men natt til i går med løk på soverommet var altså det som skulle til for å gjøre småttisen helt hostefri. Jeg måtte dobbeltsjekke med Peter i dag, og det har faktisk ikke vært et eneste host siden natten med løk på rommet.

Ja, selvfølgelig kan det være tilfeldig, men det skjer omtrent hver gang. Et par netter med løk på rommet, og hostingen avtar. Nesa fortsetter å renne, men hostingen blir bedre. Ikke vet jeg hvordan det henger sammen, men en ting er i alle fall sikkert; Løken, den er magisk ;-)

Fortsett å teste ut det fantastiske løk-trikset - og tips familie, venner og bekjente som du vet lengter etter en natt uten hosting! Det skader ikke, og er uansett verdt et forsøk ツ
 

/ God bedring til alle små og store hostere der ute

Bare litt i ustand

Beklager stillheten de siste dagene, og beklager spesielt at jeg ikke har lagt ut et eneste livstegn siden fredag. Jeg skal prøve å komme med en liten forklaring.

For ideelt sett skulle jeg bare kjørt på og blogget som vanlig akkurat nå. Men jeg har aldri vært spesielt god på å late som om alt er bra når det ikke er det - derfor ble jeg rett og slett nødt til å ta meg noen dagers pause.

Jeg mener det er veldig viktig å skrive om ting som er vanskelig - så lenge det gjelder meg selv. Men akkurat nå er det ikke meg det handler om. Og det gjør det ekstra vanskelig - for jeg er sliten og ganske tom innvendig og jeg klarer ikke bare å overse sånt. I sånne perioder er det ikke så enkelt å skulle oppdatere en blogg.

Men så var det dette med timing, da. I går ble jeg minnet på at det er Verdensdagen for Psykisk Helse i dag - og i år er temaet "Noe å glede seg over":

"Det er ikke nødvendig å ha noe å glede seg til. Minst like viktig som å ha noe å glede seg til, er å kunne glede seg over det som er og det som har vært. Det er mye glede i å hente frem gamle og gode minner. Eller bare å glede seg over de små tingene i hverdagen, de som vi tar for gitt av og til."

Hvis ikke dette er et fint og viktig fokus, så vet ikke jeg! Og dette fikk meg til å se forbi bobla jeg befinner meg i akkurat nå. For vi har alle en psykisk helse - og det er jo helt normalt å ha tøffe dager! Herregud, vi er jo bare mennesker hele gjengen?

Og selv om livet serverer motbakker innimellom, så er det jo da man må sette inn ekstragiret. Å ta seg små pauser der man prøver å glede seg over det som er, og det som har vært.

Og sannheten er jo at bloggen er min lille lykkepille! Og den følelsen ønsker jeg ikke å gi slipp på, selv om jeg kommer til å kjøre på ekstragiret en stund til.

Tusen takk for at dere fortsatt er her ♥

Sofa i grøten

Året var 2013, Peter og jeg hadde akkurat bestilt vår første sofa. Vi var tilbake i møbelbutikken for å kjøpe en kommode til soverommet, og tenkte å avtale dato for hjemlevering av sofaen i samme slengen.

Peter og jeg stod ved skranken, jeg med den lille sønnen vår på armen. Vi hadde akkurat funnet en dato for levering, da jeg spurte den hyggelige damen spørsmålet. Det obligatoriske spørsmålet alle småbarnsforeldre bør stille før de kjøper sofa, men som jeg hadde klart å glemme midt oppi iveren over å ha funnet drømme-møbelet.

- "Du", sa jeg til damen,"Jeg må bare dobbeltsjekke en ting".

Damen kikket opp fra skjermen og smilte vennlig.

- "Ja", fortsatte jeg, "Jeg kikket ganske nøye på sofaen da vi kjøpte den, og så at alle putene hadde glidelås. Trekkene kan vaskes, sant?"

Damen stirret først på meg, så på sønnen min, før hun fikk et uttrykk i ansiktet som lyste av 50% medlidenhet og resten oppgitthet. Så svarte hun, fortsatt smilende:

- "Nei dessverre. Trekkene kan ikke vaskes. Men jeg kan anbefale denne impregneringssprayen?"

Close-up portrait of businesswoman hiding face in her hands, with smoke from ears
Licensed from: cherezoff / yayimages.com
 

Det tok ikke mange dagene etter at sofaen var i hus, før den første grøtklatten deiset ned mellom de to putene på venstre side. Impregneringsspray, du liksom. En flekk er en flekk.

Og siden da har det selvfølgelig kommet mange, mange flere.

Peter og jeg har naturligvis kommet ut av tellinga for lengst, og vi er til dags dato fortsatt i sjokk over hvor mye forskjellig som faktisk setter flekker. Et glass saft, for eksempel. Det kan være overraskende vanskelig å bli kvitt, dersom den ikke oppdages raskt nok.

Sofaen synger på fjerde året, og selve sofa-fundamentet er såklart i tiff toff stand enda. Men Peter og jeg har for lengst begynt å drømme om den dagen søling i sofaen tilhører sjeldenhetene - og vi kan bestille en ny.

Men inntil den dagen kommer, er det bare å gjøre det beste ut av det, med jevne mellomrom.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men til alle dere ansatte i møbelbutikker rundt omkring i Norges land: Er du i ferd med å selge en sofa til en kunde som står med en unge på armen, smil vennlig og forklar på en forståelsesfull måte at du bare vil gjøre oppmerksom på at trekkene ikke kan vaskes.

Noe annet skulle ikke vært lov ;-)

/ God helg - med eller uten flekker i sofaen
 

Eplekakeboller på 5 minutter!

Disse lager du på et blunk i helgen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg elsker eplekake, og da jeg ramlet over oppskriften på "Eplekakeboller" i et blad - var jeg solgt før jeg hadde lest gjennom ingredienslista. De måtte jeg prøve! Dessverre er det "en eller annen" her i huset som har klart å kaste bladet jeg fant oppskriften i. Jeg har prøvd å google også, for å kunne kreditere hvem som står bak oppskriften - men jeg finner den ikke noe sted.

Derfor ble jeg nødt til å ta ingrediensene etter hukommelsen, men det gikk fint! Jeg syns jeg naila oppskriften - og jeg har til og med finjustert den litt de siste gangene. Gjør deg klar for noe veldig enkelt - og utrolig godt!

Du trenger

  • Ett eple
  • 1 dl mandler (bløtlegg dem over natta for best resultat)
  • 2 ferske dadler (bruk 3-4 dersom de er små. Husk å fjerne steinen)
  • 1,5 dl havregryn
  • 1 dl kokosmasse
  • 1 ss kanel (litt mindre om du bruker vanlig kanel, jeg bruker ceylon-kanel som er mildere i smaken)
  • 5 dråper vaniljeessens (for ekstra spenstig smak, tilsett 5 dråper rom-essens!)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Putt alle ingrediensene i en kjøkkenmaskin, og kjør helt til du ser at alt har blandet seg godt. Så drysser du litt kokosmasse i en bolle, før du former små boller/kuler med hendene og ruller dem i kokosmassen.

Jeg får ca 30 stykker. De er klare til å spises med en gang, men smaken setter seg litt dersom de får stå noen timer i kjøleskapet. Regner med de holder seg noen dager i kjøleskapet også - men det har aldri blitt aktuelt å finne ut her i huset ;-) Barnevennlige og kjempegode!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God fredag, godtfolk

Creepy navnedilemma

Jeg har ledd og jeg har kost meg - tusen takk for alle forslagene på hva jeg kan kalle min aller første lille surdeigsbaby!

Katrine mente jeg burde kalle den "Gubben", for som hun skrev passer jo han til beskrivelsen: "Noe som trenger kjærlighet, mating og nøye oppfølging" ;-)
Lie foreslo "Svigermor", for "hvis du glemmer å mate den blir Svigermor sur, og det er det ingen som ønsker".. Surpompen, Børre, Berit, Gjærulf - er det rart det var vanskelig å bestemme seg?

Men valget falt til slutt på forslaget til Trine. Hun hadde åpenbart fått meg seg snappen jeg la ut i går, der jeg anbefalte å sjekke ut storyen til "Mammabanden". I går var det nemlig Thea Klingenberg som gjestesnappet; blogger, VG-spaltist og dama bak podcasten "Foreldrerådet".

Thea er en av mine favoritter på Snapchat, jeg elsker humoren hennes - også har hun en sønn på 6 år som heter Tidemann. Tidemann er en klok liten fyr som har lært meg mye om livet - og det er jammen ikke verst til å være 6 år!

Akkurat nå er Tidemann på Lanzarote sammen med mamma Thea, og bestefar "Foffa". Og som Thea prøvde å forklare på snappen i går, så er det visse utfordringer med å dra på tur med en på 6 år og en på 70. Interessene er kanskje litt sprikende, så i går lo jeg høyt da Tidemann skulle lære Foffa å dabbe ;-)

Og da Trine i kommentarfeltet foreslo å kalle surdeigsstarteren for "Tidemann", smeltet jo hjertet mitt helt. Problemet var bare at da jeg scrollet videre, hadde "K" foreslått å kalle den for "Foffa".. Og vips var dilemmaet et faktum!

Jeg spurte Peter hva jeg skulle gjøre, men han syns det virket litt i overkant creepy å oppkalle surdeigsstarteren etter Tidemann og Foffa, og sa; - "Da får du i alle fall spørre dem først".

Som sagt så gjort, jeg sendte Thea en melding der jeg forklarte hele opplegget, at jeg skulle lage min første surdeigsstarter og at ekspertene anbefaler å gi den navn. At jeg hadde utlyst en liten konkurranse på bloggen, at det hadde kommet inn mange gode forslag, men at jeg hadde falt helt for "Tidemann" og "Foffa". Syns hun det var creepy? Og hvis ikke: Kunne hun spørre Tidemann og Foffa om det var greit?

Ikke lenge etterpå tok jeg en titt på telefonen, og oppdaget dette:


Hahaha!
 

Det var kanskje ikke så rart at hun valgte å ta skjermbilde, for det må vel ha vært den rareste snappen hun har fått i hele sitt liv.. Men så dukket det opp en snap til, og da jeg åpnet den, var det en liten videosnutt av en smilende Tidemann som sa: "Ja, det er helt i orden, det!"

Stemmen til Thea fulgte opp med om han syns det var "greit å få en brøddeig oppkalt etter seg", og Tidemann nikket ivrig ;-)

Og sånn hadde det seg at jeg rett og slett ble nødt til å lage en surdeigsstarter til! Si hei og hallo til Tidemann og Foffa ♥


 

Tusen takk for alle forslag, folkens! Og takk til Tidemann og Foffa på Lanzarote :-)

/ Og til Trine og K: En bit av surdeigsstarteren overraskelse kommer i posten ;-)

Optimisme og navnekonkurranse!

I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt på å gjøre i flere år, men som jeg liksom aldri har følt meg helt klar for. Og det er noe jeg trodde var veldig komplisert - men som viser seg at kanskje ikke er så vanskelig likevel:

Jeg har satt min første surdeigsstarter!

Det var egentlig Berit Nordstrand som satte meg på ideen, for jeg hører for tiden på podcasten "12 uker med Berit Nordstrand & Klaus Sonstad", og i en av de 12 episodene snakker Berit om gluten.

Dette er jeg personlig veldig opptatt av, for til tross for at jeg aldri har fått påvist cøliaki, fikk jeg likevel et nytt liv da jeg kuttet ut gluten. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn, men jeg har i alle fall bare innsett at tiden med gluten er forbi. Og det er en ganske stor kamel å svelge når det beste man kan tenke seg i verden er saftige skolebrød. Kanelsnurrer. Rosinboller. Bah.

Men i denne podcast-episoden forklarer altså Berit at dersom man langtidshever en brøddeig laget på opprinnelige urkorn (økologisk spelt, emmer, landhvete, emmer, enkorn som er glutenfattige) så fjerner man fytinsyre - en syre som kan irritere tarmen på samme måte som gluten.

Så nå må jeg jo bare teste ut dette på min egen kropp! Tenk om det er fytinsyre som er hovedproblemet?

Og til dette bakeprosjektet, kommer altså surdeigsstarteren inn. Helt siden i sommer har jeg hatt "Bare Bra Barnemat" sitt blogginnlegg "Verdens enkleste surdeigsstarter" lagret på mobilen, der det står beskrevet i detalj steg for steg hvordan man skal gå fram. Og det eneste man trenger er økologisk mel og vann!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kortreist og økologisk :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

En surdeigsstarter trenger både mat og kjærlighet - og et av de heteste tipsene er å gi starteren et navn. Så her kommer det store spørsmålet:

Hva skal starteren min hete?

Jeg er egentlig ute etter et navn som gir meg glade vibber og som fører til at jeg kommer til å huske å gi den mat når det trengs. Og for å gjøre det litt mer moro, lover jeg at vinnerforslaget får en premie i posten. Såpass må det værra ;-)

 

/

Rosa og hjemmestrikket

I dag har jeg lest meg gjennom alle de fine kommentarene jeg fikk på gårsdagens innlegg om den rørende mailen som lå og ventet på meg i innboksen. Jeg er så takknemlig, og veldig glad for at dere tok dere tid til å skrive noen ord til meg! Det varmer mer enn mest ♥

Men i dag fikk jeg noe annet som også varmer! For finnes det egentlig noe bedre enn å ha en mormor som er helt rå på å strikke?

For ikke mange dagene siden ringte hun og lurte på om jeg kunne tenke meg en ny genser. Og i såfall, i hvilken farge? Jeg svarte "Ja, takk - veldig gjerne! Lys rosa hadde vært topp."

Og i dag var den ferdig! Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det er mulig å strikke en hel genser på bare noen dager, for jeg har jo skrevet om min mangel på strikkeferdigheter flere ganger før. (Blant annet her)

Men se på denne nydelige genseren, da! Helt perfekt - og den fineste rosafargen jeg kunne ønsket meg:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Passer perfekt!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. Og er mjuk og varm..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og god :-)
 

Og det morsomme er at jeg faktisk har et bilde som viser at jeg ble veldig glad sist jeg fikk et hjemmelaget, rosa plagg av Mormor. For ca. 34 år siden :-)


(Fra familiens fotoalbum)
 

Et og annet har vel endret seg en smule siden den tid, men én ting er fortsatt sikkert: Det er lite som slår klær laget med en mormors kjærlighet og omtanke ツ

 

/ Mormor

Mailen som fikk meg til å knekke sammen

Tidligere har jeg blitt kritisert fordi jeg har valgt å skrive om nettroll. At negative kommentarer ikke fortjener å bli viet oppmerksomhet, og at det er mye bedre å fokusere på det positive isteden.

Så i dag tenkte jeg rett og slett å gjøre det. Jeg skal dele noe jeg fikk på mail i forrige uke, en historie som traff meg rett i hjerterota og som fikk meg til å knekke sammen. Jeg gråt så jeg hikstet, for dette må være noe av det fineste jeg har fått høre noensinne.

I denne mailen fulgte det med et bilde, som jeg dessverre ikke kan dele videre. Men det var et familiebilde av en mamma og en pappa med hvert sitt barn på fanget, og i midten satt en bestemor.

Alle fem, med de fineste, mest ekte smilene jeg har sett på et familiebilde noen gang. Og blikkene deres var så til stede, så oppriktige og fyllt med en varme jeg ikke kan beskrive med ord. Et bilde som rett og slett utstrålte godhet og ekte kjærlighet.

Og siden jeg tenker at vi i blant trenger en liten påminner alle mann, så spurte jeg avsenderen om jeg kunne dele mailen hennes. Det fikk jeg lov til, og som hun skrev:

- "Livet snur så fort. Det er viktig å huske på."


Licensed from: Ecvilibr / yayimages.com
 

"Hvor skal jeg begynne? Jeg har aldri lagt igjen en eneste kommentar på en blogg og enda mindre sendt mail, så dette er nytt for meg. Men da jeg tilfeldigvis så at Espen Hilton rakket ned på bloggen din, bestemte jeg meg for å skrive til deg.

Han fremsnakket seg selv og omtalte seg som en "livredder". At hans blogg var mye viktigere enn din og at han burde vunnet! Da følte jeg at jeg ville skrive til deg og fortelle hva bloggen din betydde for meg i en vanskelig tid!

Min historie til deg handler egentlig om den gangen livet ikke lot seg redde. Og jeg vil skrive til deg så du kan forstå hvor viktig din blogg kan være for noen også.

Livet mitt er ikke så helt ulikt ditt. Jeg er gift med en fantastisk flott mann, jeg er mamma til to nydelige barn og har en Cavalier som er rampete, men også ganske sjarmerende. Vi bor i utkanten av en storby og har hus og stasjonsvogn. 

Jeg har alltid hatt et utrolig nært forhold til mammaen min og da mannen min f.eks var på jobb i Nord-sjøen, flyttet jeg og barna mine alltid inn til henne i 2 uker. Vi hadde et helt spesielt nært forhold og hun var min beste venninne og støtte i livet.

Vi var sånne som kunne ringe hverandre 100vis av ganger hver eneste dag og alikevel ha noe å prate om. Søsknene mine er en del eldre enn meg, så mye av oppveksten min var det bare meg og mamma.

Livet vårt ble snudd på hodet for 2 år siden da vi fikk beskjeden om at hun hadde fått uhelbredelig kreft. Så fort kan livet snu. 

Fra å føle seg helt frisk ene dagen til å være dødssyk neste dagen. Legene ga oss lite forhåpninger og sa at det kunne være snakk om max 1 år igjen å leve. Dette var april 2015. Vi brukte all tid vi kunne sammen og hver bursdag, jul og 17 mai ble feiret med visshet om at det ville bli vår siste sammen. Alt får en ny betydning når man vet at man aldri skal få oppleve det sammen igjen.

Barna klamret seg til mormoren, de ville ikke være i barnehage eller noen andre steder enn i hennes armer. Det var vanskelig å forklare dem om sykdommen, hvordan skal man si at denne gangen så kommer det ikke til å gå bra? Barn forstår så mye mer enn vi tror.

Selv om mamma hadde gode dager, var hun mye sliten og hadde perioder med store smerter. Et av hennes store høydepunkt var å få følge min eldste sønn på første skoledag. Vi hadde også en uforglemmelig jul sammen, men etter nyttår ble hun dårligere.

I slutten av februar 2016 ble hun innlagt ved palliativ avdeling. Dette var et nytt ord for oss. Hva er det? Kort fortalt en avdeling hvor man kommer for å få pleie før man dør.

Det høres tragisk ut, og det er det virkelig og, men på en eller annen måte må man komme seg igjennom dagene. En kan jo ikke sitte å gråte hele tiden, hver eneste dag. Hva gjør man mens man venter på døden?

Jeg trillet henne på turer i vårsolen i nærområdet, vi drakk kaffe i kantinen og barna mine hadde sang og skuespill for henne, men da hun ikke orket det lengre ble dagene lange. Veldig lange.

Vi hadde mange gode, lange samtaler og brukte tiden vår på å bare være sammen. Mannen og barna mine var mye sammen med oss, men vi var mye alene bare vi to også.

Men så tilbake til hvorfor jeg skriver til deg.

For på en palliativ avdeling, mens vi ventet på det uunngåelige, satt jeg og trykket på mobilen og leste et av dine blogginnlegg. Mamma lå i sykesengen og hvilte seg. Jeg flirte litt av noe du skrev og mamma lurte på hva det var jeg lo av.

Jeg fortalte kort hva jeg hadde lest. Hun ba meg om å lese mer. Jeg ble sittende i timesvis og lese gamle blogginnlegg for henne og vi lo så tårene trilte av mange av innleggene! Blant annet da vi leste innlegget om "øyelegens dom", så lo vi så vi måtte tørke tårer! Helt fantastisk skrevet!

Vi kjente oss igjen i mange av innleggene dine og det skapte på en rar måte litt hverdag for oss i en ellers så tragisk situasjon. Det ble en virkelig koselig stund for oss hver gang vi leste litt fra bloggen din.

Vi leste litt omtrent hver eneste dag. Dagene mens vi ventet på døden var de lengste i mitt liv, og det ble en slags virkelighetsflukt for meg å lese for henne. Det tok fokuset vekk fra frykten og tankene på det som skulle komme.

15.april 2016 døde hun fredfullt med oss nærmeste rundt seg

Grunnen til at jeg skriver til deg er for at du skal forstå at selvom du skriver om hemorider og andre hverdagsproblemer, så gjør du en fantastisk innsats. Du skaper smil og glede! Det skapte ihvertfall mange gode stunder og minner for oss i en ellers ganske håpløs situasjon.

Takk for at du fikk mamma til å le så hjertelig at jeg fortsatt kan høre det den dag idag hvis jeg lukker øynene.

Og takk for at du gjorde dagene våre litt lysere oppi alt det mørke.

Vel fortjent at du vant!!

Vennlig hilsen fortsatt trofast bloggleser"

 

/ En rørt og veldig takknemlig Kona til

Nystekt nyhet på hjemmekontoret

/ Annonse

I blant må jeg klype meg selv i armen når jeg tenker tilbake på hvordan det var å spise glutenfritt for bare få år siden. Ikke bare var utvalget labert, men det som fantes smakte pyton og ble knusktørt på et blunk.

Kanskje er det derfor det gleder hjertet mitt ekstra mye når det kommer glutenfrie nyheter på markedet som smaker helt prima! I veldig lang tid har de glutenfrie bakervarene fra Hatting vært et fast innslag i helgefrokosten, og nå har det kommet enda et produkt som skal inn i frokost-loopen min!

Nyheten Hatting Glutenfrie Fiberrike rundstykker smaker nydelig, de har en konsistens vi bare kunne drømme om for bare få år siden - og de inneholder hele 7,3% fiber.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vente, vente.. Lukte, lukte :-)
 


 

Hatting jobbet lenge og iherdig før de lanserte serien med glutenfrie bakevarer for et par år siden, og er veldig stolte av den gode smaken og den myke, saftige konsistensen. Og det merkes virkelig på produktene.

Disse Glutenfrie Fiberrike rundstykkene er dessuten "Fri for", det betyr at de ikke inneholder de "vanlige" allergenene som gluten, hvetestivelse, melk, laktose, egg, nøtter og soya.

Da jeg skrev at de skulle inn i "frokost-loopen", kunne jeg vel egentlig skrevet hjemmekontor-loopen.. For en av fordelene med å ha hjemmekontor, er jo at man har tilgang til både fryser og stekeovn midt i arbeidstida.

Og når det i tillegg bare tar 7 minutter før herlighetene er ferdig, ja da lukter det nystekt rett som det er ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oh yes, indeed!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Også glutenfritt, da gitt. Nesten ikke til å tro :-)
 

Mer om Hattings smakfulle nyhet, finner du her!

* Følg Hatting Norge på Facebook *

/ God søndag

Sayonara September!

September får jo ben å gå på når man reiser ti dager på ferie til Spania.. Men jeg syns likevel den måneden går fort hvert eneste år, og det er egentlig litt rart med tanke på at jeg helst skulle beholdt sommeren to-tre måneder til :-)

Men nå er det oktober, jeg innser at jeg fortsatt ikke har spist fårikål - så her er det mye bra i vente! Men først, en liten oppsummering av september.

SEPTEMBER

Beste kjøp
Helt klart de to leselampene til å ha over senga! Endelig kan vi lese på sengekanten igjen, uten å måtte slåss om hvem av oss må stå opp for å slå av lyset i taklampa. Luksus.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Beste bomkjøp
Selv om jeg for lengst har bestemt meg for ikke å kjøpe sånne bitte-bittesmå søte, grønne planter når jeg er i blomsterbutikken, så fant jeg en liten en som så ut som et kruspersille-hode da jeg var innom sist. Klarte såklart ikke gå forbi denne dagen heller, og planta har allerede tatt kvelden. For lite eller for mye vann, jeg klarer aldri knekke koden. Men nå har jeg lært, ingen flere bitte-bittesmå søte, grønne planter.

 

Peter-øyeblikk
Da jeg fikk kose meg 20 timer på kurs forrige helg, og Peter styrte skuta her hjemme. Ingenting er som å komme hjem til to småtasser som ivrig forteller om alt det morsomme de har funnet på sammen med pappa!

 

Christina-øyeblikk
I forrige uke viste jeg finger'n til en bilist mens jeg hang på tuta. Det er ganske barnslig, men når du er så tjukk i huet at du foretar en forbikjøring forbi TO biler og én BUSS, da er det lov å bli både redd og oppgitt. Det er et under at det gikk bra, men det hjalp vel ikke stort at jeg vifta med fingeren.

 

Fullførte prosjekt
Nå er soverommet ferdig, og jeg innser at en kjempefin farge, samt bilder på veggene - virkelig gjør susen! Soverommet har blitt mitt nye yndlingsrom og jeg blir helt varm i hjertet bare jeg titter inn. Og jeg som trodde veggfarge bare var veggfarge!

 

Prosjekt som videreføres til neste måned
Blir det for rart å male hele stua i samme blåfarge som vi valgte til soverommet? Hvis ikke.. Hello :-) En ting er i alle fall sikkert, de grå veggene i stua skal fornyes! Farger ♥
Også skal podcasten "Gjesterommet" på lufta igjen. Det gledes :-)

 

Herligste øyeblikk
Når man er redd for å fly, og kan klype seg i armen fordi både tur og retur gikk som smurt! Ikke en liten turbulens, ingen hjerteklapp, ingenting. Og eksemplariske barn på toppen av det hele - det føles nesten som en drøm.

 

Blondeste øyeblikk
Da jeg så Bloggerne-episoden fra årets Vixen Blog Awards, og ble vitne til regelrett drittslenging bak lukkede dører. Jeg var jo på Vixen selv, og der virket det som alle var venner.. Haha, så feil kan man ta :-)

 

Bilde som aldri havnet på bloggen
Dette postet jeg visst aldri.. ;-)


 

Friskus
Jeg har spist mengder med grønnsaker! Og ikke vet jeg, men både ungene og Peter har vært skikkelig forkjøla nå. Jeg har bare blitt litt harkete i halsen og veldig trøtt i trynet - så jeg lurer på om inntaket kan ha gjort susen.

 

Daffus
Trening har det blitt dårlig med de siste ukene, og jeg innser hvor fort man kan bli støttemedlem på et treningsstudio. Men jeg tenker at jeg i alle fall bidrar slik at senteret forhåpentligvis ikke blir lagt ned med det første.. Også er det bare å komme seg tilbake på hesten igjen.

 

Favoritt-blogginnlegg
Innlegget om blomsten! Buhu ♥ Den lille blomsten

 

Yndlingssanger
Charlotte Gainsbourg - Deadly Valentine
Post Malone feat. 21 Savage - Rockstar
Sofi Tukker - Best friend

 

/ Takk for nå september - og velkommen oktober, håper du blir fin!

hits