hits

oktober 2018

Fire hele r ❤️

De frste rene som mamma tenkte jeg at det bare var fordi jeg fremdeles var s fersk i gamet, at jeg ble s mimrete hver gang barna mine har bursdag. Men n vet jeg bedre: Jeg kommer til vre mimrete for resten av livet ❤

Og mimringen p bursdager er en salig miks av tanker rundt gravidmagen, fdselen, smertene, panikken, gleden, og den enorme kjrligheten. Den magiske flelsen av  g fra vre et par p to, til bli tre - og fra vre en familie p tre, til bli fire.

For det er jammen ikke mye som topper en fdsel - bde p godt og vondt. Tenk f oppleve s mange flelser p n dag! Det er jo en grunn til at bildet av meg som fersk tobarnsmor har blitt et av mine favorittbilder:


Kinda sums it up..
 

Og i dag har det vrt bursdag. I dag feirer minsten fire r! Fire r med s mye glede, latter, empati, underholdning og kos. Noen bekymringer ogs s klart, men det hrer med til det  vre mamma.

Og jeg elsker det. Elsker vre tobarnsmor, elsker ha ftt n av hver, elsker se hvordan to relativt likt oppdratte unger kan bli s ufattelig forskjellige. Elsker omfavne alle ulikhetene, lse ting p forskjellige mter, kose og klemme litt her, og kose og klemme litt der.

- "N skjnner jeg hva som skjer", sa Peter til meg her om dagen. "For n tror jeg vi har ndd den tida der folk tenker: Tja - vi skulle ikke bare gtt for en til?"

Snt sier kun en mann som har ftt svnen sin tilbake ;-) Men s hjelper det jo ogs at trassalderen er forduftet (bank i bordet), at det skravles og lekes, at det grtes minimalt og at det gode humret er p stell.

Og det fylle fire r er ufattelig. Ufattelig lite og s ufattelig stort. Gratulerer med dagen, jenta vr ❤

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ 🎉🎂🎈

Lillesnuppas skohylle-life-hack

Her en tidlig morgen hadde jeg akkurat tatt meg en dusj, og var p vei ned trappen. Det var fortsatt litt mrkt i gangen da jeg kom ned, s jeg skrudde p lyset.

Jeg hrte Peter var i gang med frokosten p kjkkenet, mens barne-TV rullet i stua.

Men s stoppet jeg opp. Det var noe som var annerledes. Et eller annet i gangen var ikke som det var da jeg slukket lyset kvelden fr...

Frst skjnte jeg ingenting. S lurte jeg p om det bare var det at jeg hadde ryddet litt i jakke-kaoset et par dager fr. Men det var ikke det heller. Jeg ble stende et par sekunder, fr det plutselig gikk opp for meg hva det var - skoene!

For vanligvis pleier skoene vre st hulter til bulter foran skohylla fordi den er full, men n stod det plutselig ingen sko p gulvet.

Hadde Peter virkelig ryddet..?! Uten f beskjed om det?

Mens jeg stod der og kikket, kom to sm tassende ftter svinsende fra stua - med et smil om munnen som nesten gikk rundt:

"Se p skoene vre da, mamma! Jeg bare fikset de litt nr jeg stod opp!"

Frst da fikk jeg ye p hva som hadde skjedd i skohylla vr. For mens jeg pleier plassere skoene opp hverandre i hyden nr det blir fullt, var de n satt i et helt nytt system som jeg serist aldri har tenkt p fr:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Den lille tassa som stod og trippet foran meg hadde alts plassert alle skoene med tuppen ned, i stedenfor i hyden. Og det frigjorde jo vanvittig med plass! Hvorfor har jeg ikke tenkt p det fr?

Og det beste av alt: Det er som om flertallet i husstanden plutselig ser skohylla i et nytt lys. Det er i alle fall langt flere som syns det er morsommere sette skoene p plass n, enn det var fr dette systemet s dagens lys!

Vel, alle bortsett fra han som eier skoene i strrelse 45, da. Men han hadde flaks, for han kan faktisk skylde p at de er for lange ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Skohylle-life-hack vrsgod 😉👏🏼

Gassen og Bremsen p tur

Noen ganger m man bare klype seg litt i armen シ


 

For bare tenk sitte i et flysete, uten barn - med bare seg selv tenke p. Lukke ynene, synke ned i flysetet, ingen som m tisse, ingen som stiller sprsml om nr vi er framme - bare deg selv, en god venninne, og turbulensen.

Line Victoria (Supporterfrue) og jeg har jo vrt i Bergen i tre dager, og jeg kan ikke huske sist jeg var p tur uten Peter. Jeg er vant til at det er han som vet hvor vi skal, som ordner billetter og er reiseleder - jeg pleier i grunnen bare tasse etter med ungene.

S da Line og jeg trasket rundt p Flesland p vei mot utgangen, gikk det frst opp for meg at vi var p brtur da vi hadde gtt hele flyplassen p langs og havnet i helt feil ende. Vi var definitivt ikke p vei mot noe Exit-skilt, det var helt tydelig at Line fulgte meg - og jeg inns kjapt at dette kom til bli en utfordring.

Men s skulle det jo vise seg at en reiseleder uten stedsans er mye bedre enn at den mest distr supporterfrua i verden skulle ta styringen, s det lste seg i grunnen til det beste ;-)

Bergen mtte oss med strlende sol og svimlende 23 varmegrader, s da vi kom oss til sentrum, klasket vi til med sen lunsj og rets siste utepils i solsteika - og det var helt magisk! Akkurat da tror jeg bde Line og jeg mtte klype oss i armen, vi ble vel litt rusa p livet der vi satt.

Og bare to timer etterp mtte vi klype p ny, for da l vi p hver vr massasjebenk og fikk lst opp muskelknuter mens vi ble knadd og massert fra topp til t. Da vi var ferdige var vi s slkke at vi fant vi ut at vi skulle g til hotellrommet og legge oss tidlig og ta igjen litt svn. Men s ble vi selvsagt liggende og skravle som to smjenter til klokka var langt over midnatt.

Hele fredagen tilbragte vi hos mediebyret vrt AdLINK, og da mtte jeg i hvert fall klype meg i armen, for jeg er s forbanna stolt over tilhre en gjeng fantastiske folk som sttter, heier, jobber, flger opp, inspirerer, sprer glede - og ikke minst som jobber aktivt med bidra med forslag til retningslinjer og tiltak som kan vre med p motvirke kroppspress. Akkurat det gjr meg faktisk ekstra stolt.

Line og jeg fikk dessuten testet utstyret i lokalene til AdLINK, og det var skikkelig moro ;-)


 

En lang og produktiv dag med AdLINK fortsatte p show med Tusvik & Tnne, fr vi spiste en bedre middag - og hele gjengen fortsatte kvelden p et utested. Jeg kan ikke huske sist jeg var ute ute - og m innrmme at jeg kanskje ble litt snurt da Line mtte vise leg i dra p utstedet og ikke jeg, men s er jeg jo tross alt ett r eldre. Jeg kan heller ikke huske sist jeg la meg 03.45, men det er en helt annen sak.

I dag gikk turen hjemover, og min lille velkomstkomit ventet p Torp. Fire smilende yne og en litt smsliten pappa ga meg verdens beste klemmer og fortalte at det var skikkelig, skikkelig, skikkelig bra at jeg kom hjem igjen.

S da mtte jeg klype meg i armen p ny.
 

/ God helg 😉

Husmortur for to

For nyaktig ett r siden mtte jeg en helt spesiell person for frste gang. Jeg husker fortsatt hva jeg tenkte, og det var to ting:

1. "Hu der er helt lik i virkeligheten som hun fremstr p TV"
2. "Hu er faktisk klin gren".

Og akkurat det siste der var flaks for meg. For jeg mener jo at alle trenger ha en klin gren person i livet sitt.. Og jeg er superglad for at jeg har funnet min grning - nemlig Line Victoria Husby-Srensen, aka Supporterfrue ;-)


 

I lpet av det siste ret har jeg innsett hvor fint det er ha en annen person i denne bloggverdenen som er litt lik meg selv. Som freser litt over de samme tingene, som ikke har tid til tenke p lsnegler eller har noe nske om ta fillers i leppene, og som egentlig kanskje fler seg en smule malplassert i de flestes oppfatning av hvordan den typiske blogg-stereotypen er.

Men det desidert morsomste med vrt vennskap, er hvor ufattelig ulike vi er som personer. Det er ikke for ingenting vi kaller oss for "Gassen og Bremsen", og det er vel heller ikke ndvendig forklare hvem som er hvem ;-)

For mens jeg storkoser meg i skyggen, elsker Line Victoria oppmerksomhet. Hun kjrer p, eier ikke sperrer - og er dessuten den mest vimsete personen jeg har mtt i hele mitt liv. Men hun er s ekte og s morsom, at man bare blir glad av vre rundt henne.

Et klassisk Line-eksempel, var da vi skulle gjennom sikkerhetskontrollen p Stortinget i april, da vi skulle snakke om barselomsorg med Hadia Tajik. I kontrollen stod to kjekke karer som var bde gravalvorlige og profesjonelle, og jeg ble stende vente p Line etter at jeg hadde sluppet gjennom. Bare sekunder etterp, oppdaget jeg at de to mannfolka stod og krket seg av latter, av et eller annet Line hadde fortalt. Og det beste er jo at hun ikke prver vre morsom heller, hun bare er snn!

Og akkurat n er jeg s innmari glad for tilhre samme mediebyr som henne, for i morgen skal Line og jeg p husmortur til Bergen for mte alle de fine folka i AdLINK - og jeg gleder meg vilt!


 

Det er jo frst og fremst p grunn av mter og jobb vi tar turen vestover, men kjenner jeg fisen p gangen, s skal nok Gassen og Bremsen klare finne p noe gy ogs ;-)

 Hper jeg, da..

/ 😅☀️

Hvilken farge skal listene ha?

Akkurat dette m jeg innrmme at jeg ikke har brukt spesielt mye tid p tenke p. Men n som det har dukket opp flere meninger i kommentarfeltet de siste ukene, blir jeg jo ndt til forhre meg litt her p bloggen ;-)

For begynne med starten: Det hele begynte da jeg la ut dette bildet:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Bildet og innlegget handlet om hvilken farge som var finest - og i kommentarfeltet kunne jeg lese flgende:

"Lov meg at dere bytter de gulvlistene, de var heeelt krise... til noen hye ferdigmalte hvite (i bomull eller klassisk hvitt, alt etter hva som er p drer og karmer generelt)".

Gulvlistene hadde jeg ikke skjenket en tanke, for jeg hadde sett for meg at vi kanskje ble ndt til bytte det halv-slitte gulvet i lpet av et par r uansett. Og fram til da fikk de vre som de var.

Men her om dagen la jeg ut dette bildet fra vrt nyoppussede soverom:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og da tok det ikke lang tid fr det dukket opp en kommentar: "Hei. Du m ha samme farge p gulv og gulvlist."

Akkurat. S da var jo forvirringen komplett - og det ble ikke noe enklere da et par til meldte seg p i kommentarfeltet: "Nei, nei, du m ha hvite lister, s klart!"

Det morsomme er jo at jeg har ftt med meg at interirdamene p Instagram, de som virkelig har peiling p trender og oppussing, maler gulvlistene i samme farge som veggen akkurat n. Og dt har jeg forelpig ikke prvd!

Men hva er egentlig finest?

Nr man har hvite taklister, br gulvlistene vre:

A. Samme farge som gulvet
B. Hvite
C. Samme farge som veggene

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hos oss er det...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... litt av hvert ;-)
 

/ Hva syns du? 😊

Arvekarusellen er komplett

Her om dagen ringte Peters sster og lurte p om det var snn at vi fortsatt var i markedet for litt arveklr, selv om vi er p flyttefot.

Barna vre er jo s innmari heldige at de har 8 kusiner og fettere p Peters side av familien, og vi har siden nyfdt-tida nytt godt av arve bde jente- og gutteklr.

Vi takket s klart ja denne gangen ogs, og gleden var stor da svigers i forrige uke ramlet inn dra med fem store poser med herlig arvekarusell.

Her var det som vanlig veldig mange skatter, men midt oppi posen med alle jenteklrne, l et par fjellstvler som jeg stusset litt over. De s nemlig ut til vre altfor store for lillesnuppa.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S jeg spurte svigermor om hun visste om stvlene kanskje hadde havnet feil.

- "De fjellstvlene? Nei, det er Anniken sine, de er nesten ikke brukt!", svarte svigermor.

Anniken er barnas kusine p 10 r, s jeg tenkte at det jo var snilt gjort sende dem med.

- "ja", smilte jeg, "Men da legger vi dem bare p vent. Det er nok noen r til de passer lillesnuppa".

Da kikket svigermor sprrende p meg:

- "Lillesnuppa?"

- "Ja..?" 

- "Nei, men.. Jeg tror de var ment til deg, Christina?"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

S n fler jeg vel at arvekarusellen p sett og vis er toppet.

Jeg, Tante Christina, har arvet fjellstvler av min niese p 10 r.
 

/ .. og de var til og med litt romslige 🙈

Ny rosafarge p rosarommet

Det ble jo stor glede da lillesnuppa skulle velge veggfarge til sitt nye rom selv. Det var papsen som tok initiativet en dag de var ute p handletur, og det resulterte som kjent i skikkelig rosa maling :-)


 

Saken var jo egentlig at lillesnuppa hadde plukket ut en farge p fargekartet, men at Peter syns den var "litt lite rosa liksom p en mte", og derfor hadde foresltt en litt mer rosa farge..

Dette var alts grunnen til at de endte opp med nettopp den lyserosa fargen, selv om det s klart var to tomler opp fra den lille frkna.

Men s, da vi fikk malingen p veggen, var det ikke bare meg som fikk litt smpanikk. For enn s fin og vakker den s ut i spannet, ble den virkelig, virkelig mye da den kom opp p alle fire veggene.

Det lyste rosa ut i gangen bde morgen og kveld - og jeg var veldig spent p hva lillesnuppa kom til si da rommet var ferdig.


 

Men i mellomtiden hadde det oppsttt et lite problem. Veggfornyeren vi hadde ftt opp p veggene, oppfrte seg ikke helt som vi nsket. Det vil si: Vi trodde det ville holde med to strk maling, men det viste seg vre langt fra nok - derfor mtte vi kjpe mer maling.

Og da benyttet jeg anledningen til  dobbeltsjekke med den lille frkna.

- "Hva syns du om den nye fargen p rommet ditt? Blir det fint?", spurte jeg entusiastisk.

Svaret som kom var vel ikke helt det jeg hadde ventet meg fra en rosaglad firering:

- "Eh, jeg vet ikke helt mamma..."

Etter en liten stund, kom det frem at hun hadde sett en veldig fin rosafarge bak vegglistene p soverommet der vi holdt p legge gulv:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Minner fra et gammelt jenterom ❤️
 

S da fikk jeg en strlende id.

Jeg fant fram bildet jeg hadde p telefonen av lillesnuppa i malebutikken, da hun plukket ut fargen som ikke var rosa nok for Peter - men som s innmari fin ut:


 

- "Vi skulle ikke bare prvd den fargen du pekte p p dette fargekartet, da?"

Ivrig nikking. S da ble det snn ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Mens Peter og jeg har lagt gulv, har min kjre mamma malt rosa over rosa - og det ble s fint! Selv om det fortsatt er en knall rosa-farge, lyser det ikke slik det gjorde av den frste. Det er en helt annen ro i rommet, og bde mams og lillesnupp og resten av gjengen er strlende fornyde!

N hper jeg det blir en stund til det rommet skal farges i ny prakt, for n m malingen f sette seg litt alts ;-)
 

/ God ny uke 🌸

Skulle vrt snekker

Endelig! Nesten s jeg m klype meg litt i armen, for i dag var det for frste gang et skikkelig gjennombrudd i familien Klonks oppussingsfljetong!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For n syns jeg helt rlig vi har stampet lenge. Vi har revet skap, vi har oppdaget hull i vegger, og manglende gulv. Vi har knotet med fargevalg til veggene, vi har ftt luftbobler under veggfornyeren p et av barnerommene, og ting har generelt gtt i et forbasket snegletempo.

Det har vrt slitsomt ha dette hengende over seg nr vi har flt vi har trengt hjelp for komme videre, men i dag lsnet det endelig. Og det uten svigers p besk - det skjedde utrolig nok da Peter og jeg skulle legge gulv!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For jeg har aldri lagt gulv fr, og hadde ikke den fjerneste anelse om hvor gy det var! Jeg visste jo ikke at det var lett, og ikke hvor artig det var holde p underveis. 

Hadde noen fortalt meg at det er litt som spille tetris - med bare de rde lange p rad og rekke, ville jeg testet det ut for lenge siden ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kjekt med litt hjelp fra en smtass ogs ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den stilen..
 

S n er jeg s lettet. Petrus og jeg har pusset opp vrt frste rom, (med bare litt sagehjelp av pappa p slutten!) - og det ble skikkelig bra! Den mestringsflelsen skal man jammen ikke kimse av alts.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Problemet er bare at n har jeg selvflgelig lyst til legge nytt gulv i hele huset.. 🙊
 

/ God fredag 

Tidenes hjernetrim

I disse dager hvor det advares mot "digital demens", og at vi n er i ferd med bli en gjeng med slvede hjerner som flge av altfor mye digitale medier i hverdagen - tenker jeg at vi m gjre det vi kan for stoppe denne forslvingen.

For jeg kjenner det jo selv, jeg er avhengig av huskelapper p mobilen, kalenderen oppdateres for de minste ting, jeg husker kun mobilnummeret til mine nrmeste (og det er sannsynligvis fordi de har hatt de samme nummerne i alle r).

I gamle dager kunne jeg telefonnummeret til alle i klassen min p rams. Okei, nesten alle da - men du skjnner hva jeg mener.

Jeg vet jo at mange sverger til lse kryssord for motvirke demens-utviklingen, eller slr til med et par runder sudoku. Men jeg har funnet p noe langt mer fiffig ;-)

Hjernetrimmen er som flger: De dagene du og bankkortet ditt har vrt ute p vift, sjekker du rett og slett nettbanken fr du legger deg. Trykk p "siste bevegelser" p brukskontoen din - s fr du opp en liste som for eksempel ser slik ut:


 

Varekjpene er kun registrert, det er derfor ikke mulig se i hvilke butikker de forskjellige transaksjonene er utfrt.

S er sprsmlet: I hvilken butikk betalte du med kort - og hva kjpte du?

Jeg lover deg, det er vanskeligere enn man skulle tro! N kan det jo hende det bare er min hjerne som er p vei inn i den digitale demensen allerede - og at du klarer dette i en fei, men jeg tviler ;-)

Dette er forvrig et utsnitt fra dagens oversikt i min nettbank:


 

Jeg husker at jeg kjpte mat for 742, 33 kroner, men jeg aner ikke hva jeg betalte 192,69 kroner for. Jeg var innom flere butikker for kjpe diverse oppussings-utstyr, men aner ikke hvor og hva jeg betalte litt under 200 flis for.

Det har faktisk skjedd flere ganger at jeg har vrt overbevist om at det har blitt gjort en feil. Som den gangen jeg logget p nettbanken og oppdaget at det hadde blitt trukket nyaktig 100 kroner fra kontoen, p en sndag.

Peter spurte om jeg kanskje hadde vippset noen, siden det var et rundt belp. Men det hadde jeg ikke gjort, og jeg forbannet banken min og var helt sikker p at det hadde skjedd noe feil. Det var i alle fall ikke et varekjp jeg hadde utfrt selv!

Men s begynte det demre litt.. Jeg hadde jo vrt innom Plantasjen og kjpt 3 lyng-planter for 100 kroner... Sorry banken, my bad.

Denne hjernetrimmen funker drlig p dager der bankkortet har ftt ligge i fred, men da kan man jo gjre andre ting. Pugge mobilnummer for eksempel シ
 

/ 33125918 - telefonnummeret til bestevenninnen min p 90-tallet ❤️

P oppussingstoppen

Akkurat i dag fler jeg egentlig bare for bye meg i stvet for alle som har pusset opp bolig og samtidig ftt livet til g rundt.

Kan noen fortelle meg hvordan nordmenn orker ligge p oppussingstoppen..? Jeg skjnner det ikke, spesielt ikke nr det gr opp for meg at det Peter og jeg driver med om dagen, kun er skikkelig enkel "overflate-oppussing".

Det hadde kanskje vrt gyere (og gtt litt mer smidig) dersom vi hadde peiling p hva vi driver med, men akkurat n er det mest snn: "ja, disse ledningene her m skiftes ut ja, skal vi bare vente p at elektrikeren kommer, eller skal vi lsne ledningene og male under.. ja, det manglet visst tapet under disse ledningene ja, men da fr vi vel sparkle litt da! Hva slags sparkel? ja, den som m trke i 24 timer ja. Okei, da prver vi den. Det ble ikke s pent, da. Legge p mer sparkel, da? Vente nye 24 timer, da."

Selv noe s enkelt som male vegger og legge nytt gulv er i ferd med ta knekken p overskuddet hos bde far og mor. For alt tar jo s forbanna lang tid! Og vi surrer rundt som sm maur i en forlatt maurtue, mens vi prver jobbe s fort vi kan innimellom jobb og barn og barnevakt og en ye-operert hund og livet.

Og s skal vi plutselig male soverommet vrt (som vi egentlig hadde tenkt til vente med), for elektrikeren skal skifte ut ledninger der ogs - og da skal det helst st ferdig til han kommer.

Og jeg blir helt kvalm nr jeg tenker p fargevalg, jeg tror det skyldes alt styret med den rosa fargen p det ene barnerommet - det har i alle fall resultert i at jeg ikke har peil p hvilken farge som vil passe p soverommet (som i tillegg ligger ved siden av det rosa, og som vel br g snn passe overens ettersom drene sikkert kommer til st mest oppe).

Som om ikke det var nok, har jeg n plutselig ftt litt panikk for at alle rommene i hele huset kommer til ha hver sin farge til slutt, som et slags sirkus. Men samtidig orker jeg ikke tanken p male soverommet grtt - eller hvitt, eller dempet sort.

Og helst skal vi male i morgen, det vil si, hvis sparkelet har trket da - det vet man jo aldri. Jeg gjentar: Hvordan klarer folk overleve totalrenovering av hus? Jeg skjnner det bare ikke.

Men akkurat n er jeg glad det ikke er meg.
 

/ Det er mer enn nok svinge penselen, si 🙈✌🏼

Varme ftter gir gladere barn!

Reklame | ECCO

Det slr aldri feil: Hver eneste gang familien fr p seg yttertyet og svinser ut i skogen, tar det bare minutter fr Peter og jeg ser p hverandre med senkede skuldre og nikker.

Dette. Skogen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For skogen er magisk - naturen er magisk, det er som om energien fylles opp nr man gr der blant trrne og sniffer inn den friske lufta mens man hrer vinden rasle i trekronene.

Naturen gjr underverker for bde store og sm, og jeg elsker se hvordan barna svinser rundt - finner pinner, klatrer p steiner, balanserer, utforsker, leker, hopper og koser seg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og mens Peter har en tendens til bare traske avsted i de skoene som stod best tilgjengelig og i den jakka som hang ytterst p knaggen, srger frysepinnen av en mor (meg) for at vi andre alltid er godt nok kledd.

For det viktigste for meg, er at alle holder varmen! Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn vre ute og fryse, og etter 36 rs erfaring har jeg for lengst lrt meg at: Fryser du p bena, fryser du snart overalt ;-)

Klr og sko er kjempeviktig, og nr det kommer til eventyrlystne barneftter er det ekstra viktig at de er godt skodd.

De siste fem rene har vi brukt vinterstvler fra ECCO, og til tross for aktiv barnehagebruk gjennom hele hsten, vinteren og vren - er det enda ikke et eneste par som har blitt slitt ut.

Jeg tr derfor pst at ECCO Snow Mountain vinterfrede stvler kanskje er rets beste kjp av skoty til aktive barneftter. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

ECCO Snow Mountain er 100% vanntette 

 De er varmtfret og har Gore-Tex-membran

 BOA-lukkesystem (som barna elsker!) - som sikrer stram og enkel lukking

 Godt grep p sn og is med banebrytende gummilignende T.PU-yttersle

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ecco ser p seg selv som beskyttere av sm ftter - og de flinke danske designerne lager barnesko spesielt designet for det skandinaviske klimaet. Det trengs :-)

Kort oppsummert er ECCO Snow Mountain en drm for barneftter som trenger skikkelig beskyttelse p kalde hst- og vinterdager.

For varme ftter gir gladere barn!

Sjekk ut stvlene her :-)
 

/ Og nyt naturen! 🍂☀️❄️

Kanskje litt lettrrt likevel

Helt siden Peter ble pappa, har vi ledd av hvor lettrrt han har blitt. Her hjemme er det han som snufser av Youtube-klipp, Idol-auditioner, og rrende historier. Jeg blir jo rrt jeg og, men fler kanskje ikke at trene sitter like lst.

Og n ting er jo bli rrt i sofakroken hjemme, noe helt annet er  snufse i full offentlighet. For ute blant folk har jeg i hvert fall full kontroll.

Problemet er bare at jeg ikke har ftt testet lettrrtheten min i offentligheten p veldig mange r. Etter at jeg fikk barn har det stort sett kun vrt barnehage-avslutninger der jeg har mttet trke noen trer - men ellers har jeg ikke sett verken rrende kinofilmer eller andre ting som har utfordret mitt emosjonelle flelsesliv.

Helt fram til onsdag i forrige uke.

For p onsdag hadde jentene og jeg bestemt at vi skulle dra p show! Vi hadde kjpt billetter til "Lykkebobler med Dora og Bjrg", alts stand up-komikeren Dora Thorhallsdottir - og kunstnerssteren hennes Bjrg. 

Det eneste jeg visste om forestillingen p forhnd, var at den skulle vare i nrmere 3 timer. Og siden det hadde ftt det klingende navnet "Lykkebobler" (og det faktum at Dora har vrt en av mine humor-favoritter i lang tid) - gledet jeg meg stort til en lattermild aften.

Peter var overlykkelig fordi jeg skulle ut av huset, han mente jeg hadde godt av komme meg ut og tenke p litt annet enn flytting og jobbstress og oppussingskaos - og at en kveld med jentene var akkurat det jeg trengte. 

S da mrket senket seg i den fullstappede salen, smilte jeg fra re til re. Om du kjenner til Dora fra fr, vet du sannsynligvis at hun har et meget smittende humr - og det tok ikke lang tid fr humringen bredte seg i hele salen.

Men etter fem minutter fikk vi servert en rrende historie fra scenekanten - jeg kjente jeg fikk antydning til "rusk p yet", og mtte svelge noen ganger for f bort klumpen i halsen - mens jeg tenkte: "Hei, enda godt de starter med den rrende historien frst - s er vi ferdige med den!"

S fortsatte det med litt herlig livsvisdom, masse humor og skratt-latter, noen rrende historier til, fr selveste Cecilia Vennersten kom ut p scenen. Du vet hun som sang sangen "Det vackraste" p 90-tallet - damen de fleste husker, men som de frreste kanskje har sett noe til de siste rene.

Det viste seg at Cecilia var med som musikalsk innslag underveis i forestillingen, og for si det snn har ikke den stemmen hennes blitt noe drligere med rene. Men ganske uventet, tok Cecilia plutselig mikrofonen for si noen ord.

Hun startet med fortelle hvordan det hele begynte for hennes del, at hun var med p Melodifestivalen og sang "Det vackraste" - og at det eskalerte derfra. Hvordan hun reiste land og strand rundt for synge den sangen, som viste seg ha en dypere mening enn hun frst hadde trodd.

Hvordan alt og alle ville ha en bit av henne i veldig mange r, og at hun stilte opp p alt hun ble spurt om, fordi hun trodde hun mtte. Men en dag sa hun stopp. Hun ville jo bare st p scenen og synge, ikke utlevere seg selv i TV-programmer og reportasjer, og blottlegge sjelen sin fordi hun trodde det ikke var et alternativ si nei.

"Det vackraste" fortsatte flge henne p godt og vondt. Hun mtte en mann, som viste seg vre mannen i hennes liv - en snn fin liten kjrlighetshistorie. Men bare n mned etter at de ble kjrester, ble han syk. Han hadde ftt kreft, men var overbevist om at det ville g bra. Det kom jo til ordne seg, for snn var han - en positiv kar som s lsninger p problemene.

Men det gikk ikke bra.

Bare fem mneder etter at de mtte hverandre, dde han. Cecilia var knust, og spurte familien hans om det var noe hun kunne gjre. Hun sa hun ville gjre hva som helst, hva enn det mtte vre.

Og familien hadde ett nske. De ville at hun skulle synge "Det vackraste" i begravelsen.

Og det gjorde hun.

Og da Cecilia stod der p scenen foran oss.. Og viste hvordan hun hadde sttt i kirken, og kikket ned p kisten til kjresten sin mens hun sang med klar og stdig rst, inn i mikrofonen:

"Det vackraste jag vet...

.. r att se dej nr du sover"

Da ble det klart at jeg ikke har spesielt god kontroll p trene mine i offentligheten likevel. Det rant over. Jeg satt i en sal med over 500 mennesker, mens trene fosset i strie strmmer nedover kinnene mine.

Jeg forbannet meg selv for ha ryddet i hndvesken min fr vi dro. Ikke et eneste snrr-papir oppdrive (alle mdre med respekt for seg selv har snrr-papir i veska!), s jeg snudde hodet sakte til siden og presset kinnet mot skulderen snn at genseren kunne ta det verste.

Etter en stund kjente jeg hnden til venninnen min stryke meg p armen mens hun hvisket "Gr det bra med deg, Christina", og jeg klarte ikke annet enn nikke der jeg satt og konsentrerte meg om ikke hikste for hyt.


 

For selvflgelig skulle vakre Cecilia synge sangen i sin helhet da hun hadde fortalt historien sin ferdig, og det skal jeg si deg - den sangen kommer aldri, aldri, aldri, til bli den samme igjen - og det ble nesten for sterkt hre hele fra start til slutt mens tankene bare gikk til den triste kjrlighetshistorien og den hjerteskjrende begravelsen.

Og vet du hva som skjer etter at man frst har pnet slusene p den mten? Nei, joda, da stenges de ikke igjen med det frste. Derfra og ut fosset trene uansett om jeg lo eller grt - det var nesten verst de gangene jeg fikk s latterkrampe at jeg mtte hikste etter luft.

Jeg var helt utslitt da jeg satte meg i bilen for kjre hjem. Trekanalene hadde kjrt berg- og dalbane i tre timer, all sminken var borte for lengst, jeg hadde rdkantete yne og var tett i nesa.

Og da jeg pnet dra hjemme og Peter fikk ye p meg fra sofaen, sendte han meg det mest forskrekkede blikket jeg har sett p mange mneder.

Min stakkars mann som hadde ment at en kveld med jentene var akkurat det jeg trengte - lurte n p hva i all verden som hadde skjedd.

- "Jeg har vrt p show", sa jeg.

Men for en kveld! Snakk om bli tatt p senga! Snakk om lre litt om livet, om kjenne p flelsene sine, fle sin egen frykt - snakk om le seg fra sans og samling, snakk om lre livsvisdom, og pne slusene.

Og ikke minst lre litt om seg selv. For jeg har kanskje ikke blitt s lettrrt som Peter nr jeg ser en Idol-audition i sofakroken, men jeg pner i hvert fall slusene nr jeg m.


Kunst av Bjrg Thorhallsdottir

/ Hilsen lettrrt og takknemlig ❤️

Flg p Facebook