hits

november 2015

Mine iHerb-favoritter #1

Mange har spurt om jeg kan skrive et innlegg om hvilke produkter vi pleier bestille fra iHerb, s her kommer en liten oversikt over vre favoritter. Hvis du vil vite mer om nringsinnhold og helsefordeler, s str det ganske fint forklart under hvert enkelt produkt p iHerb. Bare trykk p bildene, s kommer du dit direkte. Innlegget er selvsagt ikke merket som reklame, da det ikke er sponset innhold :-)


Chia-fr kan brukes i alt fra bakverk til desserter. Vi bruker de frst og fremst for lage chia-pudding, og favoritten er Sjokopuddis. Det finnes mange gode oppskrifter p nett, her finner du for eksempel en fin samling.

Jeg elsker kanel, og vi bruker det i alt fra smoothier til barnas havregrt. Denne er kologisk og inneholder mindre kuramin enn "vanlig" kanel. Kuramin er visst ikke noe srlig f i seg i strre mengder - og denne kanelen smaker i tilegg helt nydelig.


Kokosolje har mange helsefordeler, den er fin bruke i for eksempel smoothier, som "smr" p brdskiva, eller rett og slett en teskje i kaffe- eller tekoppen. I kjleskapet blir den steinhard, i romtemperatur er den litt mer medgjrlig, og oppvarmet i vannbad blir den helt flytende. Jeg varmer den litt fr jeg har den i smoothien, for unng klumper. Hvis du ikke er vant til bruke kokosolje, kan den ha en lakserende effekt i starten, jeg skulle nske noen advarte gubben og meg da vi begynte bruke kokosolje i fjor hst, haha!


Kokossmr er nesten det samme som kokosolje, forskjellen er bare at kjttet i kokosen ogs brukes. Resultatet blir stere og med en fyldigere kokossmak, og alle de sunne nringsstoffene er selvsagt intakte. Vi spiser denne rett fra glasset.. Smaker helt nydelig! Ja, hvis du liker kokos da sklart :-)


Gubbens favoritt innen kokossmr - jeg rekker sjeldent smake fr dette glasset er tomt :-( "Kjenn den konsistensen, da!", sier han. (Ja, det skulle jeg gjerne gjort, hvis du bare hadde spart litt til meg..)


Kokosmel bruker vi i bakverk. Forelpig har jeg bare lagt ut oppskrift p Sjokoladecookies, men det dukker nok opp mer snask etterhvert :-) Kokosmelet kan erstatte opptil 25% av hvetemelet i bakeoppskrifter, p den mten fr du mindre kalorier og karbohydrater, samt masse mer fiber. Les mer om kokosmelet her.


Mandelmel bruker vi ogs i bakverk. Vr oppmerksom p at fettredusert mandelmel trekker til seg mer fuktighet enn vanlig mandelmel - hvis du skal teste ut en oppskrift. Denne typen er av den vanlige typen, alts ikke fettredusert.

Vi er ikke storforbrukere av sukrin, men jeg syns det er kjekt ha i skuffen. En gang i blant m jeg ha lompe med smr og sukker og kanel (ikke spr meg hvorfor), og da bruker jeg sukrin.


Tacokrydder uten salt! Hipp hurra :-) Og hvem har sagt at tacokrydder kun m brukes til taco? Smaker godt p litt av hvert :-)



Vaniljeekstrakt som er sukkerfri og kologisk og som setter en deilig spiss p alt fra smoothier til desserter.

Jeg mtte dele dette innlegget i to, for det ble s fryktelig langt. Del 2 legger jeg ut i lpet av morgendagen, der er det ogs et par litt mindre sunne varianter med.. *kremt*

Gi meg gjerne et pip i kommentarfeltet dersom du har noen favoritter jeg m teste ut - det er veldig artig hre hva andre bestiller! I dag er det forresten siste dag med 10% i avslag p hele bestillingen, s da er det bare sl seg ls dersom du tenker f noe i hus fr jul. Hvis du ikke har bestilt fr, s har jeg forklart litt om hvordan du gr fram i dette innlegget. Men i min sken etter andres iHerb-favoritter, ramlet jeg plutselig over en guide p denne bloggen, og jeg anbefaler deg egentlig lese den isteden - for hun forklarer alt veldig mye bedre enn meg ;-)

/ God mandag og ny uke! :-)

* Flg iHerb-kona p Facebook *

Vi har blitt snne folk!

Oh yes. N har vi endelig blitt snne folk! Du vet, snne som fr ting gjort. Som istedenfor vente til i morgen, gjr ting unna i dag. Og det er en fantastisk befriende flelse!

Gubben er nemlig ekspert p utsette ting. Alt som kan fikses i siste liten, og helst litt etter det ogs - er i hans yne helt gull. Og det irriterer meg noe s grenselst. Jeg har for lengst innsett at dersom ting skal bli gjort, s m vi f det unna med en eneste gang. Vi kan ikke g og vente p den perfekte anledningen, for den dukker aldri opp!

Dette er for eksempel grunnen til at jeg pakker ut av kofferten samme dagen som vi kommer hjem fra ferie. Det er verdens kjedeligste jobb pakke ut gammel moro, men det m gjres. Nettopp fordi det er verdens kjedeligste jobb, s dropper mannen pakke ut av sin koffert. S da blir den liggende og rtne i tre mneder isteden.

Men n har det alts skjedd en endring, det kan se ut til at gubben har tatt til vettet! For hver hst og hver vinter, irriterer vi oss grenselst over den lave hst- og vintersola som sniker seg inn gjennom verandadrene p kjkkenet vrt. Vi blir blendet hver gang det er flott vr ute, og det er jo veldig trist. At nr sola frst titter fram i lpet av mrketida, s sitter vi inne og uffer og stnner og 'er oss over hvor forferdelig det er med den hersens sola.

For noen uker siden inns vi at vi har bodd i dette huset i to og et halvt r, og at det derfor var p hy tid f p plass solskjerming i vinduene. Og siden vi tross alt har blitt snne folk, slapp vi det vi hadde i hendene, dro rett p butikken og kjpte noen herlige lameller - snn at vi skulle slippe klage p sola enda en vinter. Vi svinset ut av butikken med nye lameller i armene, danset ut til bilen, trallet oss gjennom bilturen hjem, og var s stolte og glade over oss selv. Endelig, snakk om f ting gjort!

Og n, bare noen uker senere, kan vi fortsatt glede oss over at lamellene hvertfall er i hus..

"Manjana" - Peter, 34 r

/ Tja, ikke helt snne folk da - men det kommer seg ;-)

* Flg Kona med de flotte lamellene p Facebook *

Klarte ikke vente lenger

h, i dag tidlig kjente jeg det p kroppen allerede fr jeg kom meg ut av senga! Egentlig har jeg jo innfrt en gylden regel om at vi skal vente til 1. desember fr vi sparker i gang julen, av den enkle rsak at gubben er i overkant glad i jul og julemusikk. Hadde det vrt opp til ham, hadde vi spilt julemusikk ved barnehagestart i august. Men n er det jo ikke mange dagene igjen uansett, og i dag klarte vi alts ikke vente lenger. Det var s koselig spise frokost sammen med radioen som spilte de vakreste juletoner, og kanskje var det tilfeldig - men vi har ikke hatt en s fredelig og fin frokoststund p lenge!

ss stemmen til Rein, da gitt <3

Det er jo frste sndag i advent i morgen, og dagene fram til jul vil uansett f ben g p som vanlig. S da beordret jeg far i huset til finne de bortgjemte eskene med julepynt, snn at vi kunne begynne julepyntingen s smtt.

Mr Plutt p skattejakt :-)

Viktig merke eskene ordentlig.. :-)

Det er s rart, for hvert eneste r fles det like spennende pne eskene, selv om jeg har rimelig grei oversikt over hva som finnes nedi dem. Det er mange gamle skatter som er proppfulle av gode minner, ogs er det et og annet wild card som har kommet til underveis. I fjor tok vi en skikkelig kasterunde fr vi pakket ned julen, det var mye ymse som aldri ble tatt opp av eskene, og da kan det jo like godt slippe ta opp masse plass i boden i all evighet.

Jeg syns det er noe veldig fint ved ha en mann som blir som et barn nr det nrmer seg jul. I r skal treringen ha pappaens gamle pakkekalender i adventstiden, og det er som om jeg kan kjenne alle rene med glede og forventing som ligger gjemt i det broderte tystykket.. Og kjenner jeg gubben rett, s skulle han nske at det var ham selv som skulle f sine egne pakker fram til jul.. Vi fr se hva nissekona hans finner p i r :-)

Nostalgi, og litt trist over vre 34 r..

Oppi den ene esken skjulte det seg to rde julestjerner som har holdt seg overraskende godt i tre r n. Jeg syns det er koselig med julestjerner i julen, men hva er det med de forbanna blomstene som gjr at de aldri stryker med, da? Jeg syns det er s trist kaste blomster som er like fine, derfor har jeg et problem hvert eneste r nr jeg rydder julen ut i januar. Jeg vil gjerne ha dem ut, men s er de jo like fine.. Giftige er de jo ogs! Derfor var gleden stor da min svoger Steffen kom inn i mitt liv med sin herlige allergi - ingen ekte julestjerner, sa du? Hipp hurra :-) Jeg syns de ser ganske bra ut til vre plastikk, jeg?

Tusen takk til deg, Steffen <3

For noen r siden lagde bestefaren min dette fine treet til meg. Jeg elsker det, og skulle gjerne hatt det framme hele ret! Det er visst ikke s vanskelig lage selv, noen smale planker, litt lim og litt maling er det som skal til. Det kan jo pyntes i alle mulige varianter ogs, i fjor brukte vi det som pakke-tre til adventskalenderen. De sm nissene foran har mormoren min laget, syns de er s ste :-)



Jeg lurer p om det er takket vre alle dere som har sendt meg bilder de siste dagene p Snapchat, som har ftt meg juleklar :-) Det er flere enn meg som har begynt pyntingen! Jeg heter forresten "umulius82" hvis du vil legge meg til. "Konatil" var opptatt, haha.

Som om ikke dette var nok, s ligger n pinnekjttet i vann - klar for rets frste smak i morgen! Herreminhatt som jeg gleder meg.. Jeg syns nemlig pinnekjtt slr ribba ned i stvlene ;-)

/ Plutselig juleklar!

* Flg Julekona p Facebook *

Ploink?!

I gr opplevde jeg en skikkelig krise. Ja, det var riktignok ingen katastrofe snn p verdensbasis, men det ble i alle fall et skikkelig haraball i mitt liv. Jeg hadde et viktig mte i byen, og beregnet for en gangs skyld god tid for slippe stress. Men s kom jeg meg likevel for sent ut dra, og da jeg i tillegg oppdaget at jeg mtte skrape vinduene p bilen, skjt pulsen i vret.

Med vifta p full guffe og med stivfrosne fingre, spant jeg endelig av sted. Men det var ikke fr jeg hadde kommet meg langt borti veien at jeg oppdaget det.

Mobilen. Den l igjen hjemme.

Frst var det like fr jeg begynte hyperventilere, for nr skjedde det sist at jeg dro av sted uten mobilen trygt plassert i jakkelomma? Det var definitivt for sent snu. Men s rakk jeg bli flau over meg selv, noe som roet ned den begynnende hyperventileringen, og jeg tvang meg selv til ta noen dype ndedrag.

- "Herregud Christina. Det er bare en mobil! Dette gr fint!", mumlet jeg til meg selv.

Det psykiske aspektet ved vre p vift uten mobilen er definitivt den verste fienden, for det neste som slo meg var at jeg garantert kom til krsje bilen. Eller f motorstopp. Akkurat denne dagen som mobilen l igjen hjemme.

Og yes sir, tror du ikke det var nesten det som skjedde? For da jeg nrmet meg byen, sa det plutselig "Ploink!" fra dashbordet - fr det begynte lyse noe i rdt. Jeg hadde en gang en drm om lre meg mekke biler, men du kan jo si det snn at det aldri ble noe av. Men jeg vet i alle fall at bilen vr er svart. Og at det er en stasjonsvogn. S nr det sier "Ploink!" fra dashbordet, s ringer jeg pappa.

Jeg klappet meg febrilsk p jakkelommene for lokalisere telefonen, og svelget tungt da jeg kom p at jeg jo var p veien uten den.. Jeg pustet dypt med magen p ny, og tenkte fornuftig:

1. Bilen gr fortsatt.
2. Da er det nok ikke prekrt.

Jeg kom omsider fram, parkerte bilen, og fant ut at det rde p dashbordet som lyste viste seg vre bokstavene "SERVICE". Herregud, hadde ikke vi nettopp hatt bilen p Service? Men jeg hadde jo ikke telefonen min med, snn at jeg kunne ringe Peter for dobbeltsjekke - og dessuten mtte jeg lpe for rekke mtet.

Akkurat p dette tidspunktet var jeg mest stresset fordi jeg ikke ante hvor mye klokka var. Jeg er jo spass umoden at jeg aldri har lrt meg g med klokke p armen, s mobilen fungerer ogs som en livsndvendig klokkemaskin.

Jeg tok derfor bena fatt, og hastet inn i mtelokalene. Der hang det en klokke p veggen som viste at jeg utrolig nok var right on time. Ikke vet jeg hvordan det kunne ha seg, men jeg takket og bukket for at jeg ikke var forsinket. Jeg satte meg ned i en stol, og lette automatisk nedi veska etter mobilen. Hjernen min skulle sjekke Whats App, scrolle, sjekke mailen, scrolle, sjekke NA, VG, DB, scrolle, sjekke Instagram, scrolle, sjekke Snapchat, scrolle.. S der satt jeg da! Stirret rett i veggen. Studerte neglene mine. Rettet litt p veska. Tok opp en notatblokk. Fant en gammel handleliste. Leste den nedenfra og opp. Begynte tegne kruseduller. Heldigvis gikk det ikke lang tid fr personen jeg skulle snakke med, dukket opp. Phuh!

Siden mtet ikke tok s lang tid som jeg hadde beregnet, tenkte jeg stikke innom en butikk for kjpe en vinterlue til guttungen. Men hjemme satt jo gubben og ventet med et sykt barn p fanget, skulle jeg sprre en forbipasserende om jeg kunne lne en telefon bare et lite yeblikk for ringe gubben og hre? Men jeg tok en sjefsavgjrelse isteden, raste gjennom butikken, fant den perfekte lua og hastet mot bilen.

Da jeg startet opp kjerra, s jeg til min store glede at "SERVICE" ikke lyste rdt lenger. Jeg kjrte ut av parkeringshuset og hadde kommet tretti meter ned i gata da jeg plutselig hrte "Ploink!" p nytt. S da bestemte jeg meg for svinge innom bilforhandleren p vei hjem, tenk s stolt gubben ville bli nr jeg tok ansvar snn p strak arm!

Det var bare det, at rett fr avkjringen til bilforhandleren, kom jeg p at jeg var skrubbsulten. S da jeg fortsatte rett fram istedenfor svinge inn til venstre, var tankene mine et helt annet sted; nrmere bestemt p grillet kylling. Bilen frte meg rett til matbutikken, og p dette tidspunktet hadde jeg vanligvis plinget p Peter for hre om det var greit. Fr jeg dro, hadde jeg jo sagt "Hadet, jeg kommer tilbake om maks en time". Og n hadde det gtt minst to.. Men siden bilen allerede hadde tatt meg til butikken, tok jeg et raskt sveip innom, grabbet med meg en kylling, en pose med salat og noen grnnsaker fr jeg hastet ut igjen.

Idet jeg svingte inn oppkjrselen hjemme, sa det "Ploink!" igjen - og jeg ble s innmari takknemlig for at jeg hadde klart komme meg helskinnet hjem. Denne bilen oppfrte seg jo som en tikkende bombe! Jeg lp inn dra, heseblesende og stresset, og fra kjkkenbordet stirret to forvirrede ansikt mot meg: lillesnuppa og papsen, som tydeligvis var midt i lnsjen - og alt s ut til vre i sin skjnneste orden.

- "Herregud!", ropte jeg, "jeg har vrt i byen! Uten mobilen!"

Peters blikk signaliserte fortsatt bare forvirring.

- "Ja?", fortsatte jeg, "Er du klar over at det bare er et under at jeg kom meg hjem i live? Jeg skulle ringt deg flere ganger! Det sier "Ploink!" i bilen og det lyser rdt og parkeringsautomaten hang seg opp og jeg skulle kjpe ny vinterlue og grillet kylling og n m bilen p SERVICE!"

Jeg s jo p lang avstand at dette ble for mye for min stakkars mann fordye. Men han fikk hvertfall presset fram noen ord:

- "Ehh, h?! Hva mener du med at bilen sier "Ploink!"?"

- "Nei, det kom en snn lyd fra dashbordet og n lyser det SERVICE med store bokstaver.. Jeg skulle egentlig kjrt rett bort til verkstedet p vei hjem for hre om de kunne fikse det, men s eh, kjrte jeg forbi avkjringen.. Jeg skal uansett ringe verkstedet bestille en time, for det er jo bare et under at jeg kom meg helt hjem igjen!"

Peter kikket p meg fr han plutselig knakk sammen i latter. Jeg forstod virkelig ikke hva som var s morsomt, og var i ferd med fyre meg ytterligere opp da han avbrt meg:

- "N m du puste med magen.. Den "Ploink!"-lyden, var det som et lite pling?"

Jeg nikket irritert.

- "Ja akkurat. Jeg kan betrygge deg med at du ikke har vrt i noen direkte livsfare. Det lille plinget etterfulgt av SERVICE betyr bare at du snart er i ferd med g tom for spylervske.."



/ Litt glad for at jeg ikke stakk innom verkstedet :-P

* Flg Ploinkekona p Facebook *

Nr det koker som verst

Innimellom koker det, og som smbarnsmamma skal det ikke mye til fr man plutselig sliter med holde hodet over vannet. Alle vet jo at det ha barn gjr ting fryktelig uforutsigbart, men jeg blir stadig overrasket over hvor lite som skal til fr man fler at alt raser sammen. Et stort underskudd p svn i noen dager, og jeg fler meg som en dass. Ja, jeg ser i grunnen ut som en ogs.

Hele forrige uke var guttungen syk, det var hy feber og snrr og hosting om hverandre. Det ble mange urolige netter, og det kan man se ganske tydelig p bde gubben og meg. Nr det koker som verst, tar en seg i tenke at det var ergerlig at man ikke satte litt mer pris p ha friske barn!

For det som er ekstra fint med ha flere barn, er jo at nr den ene endelig begynner bli friskmeldt, s slr smitten ut i full blomst hos barn nummer to. S i hele gr kveld l jeg inne i mrket hos den febersyke lillesnuppa, mens minuttene seilte av sted. Jeg var stresset fordi jeg skulle skrevet blogginnlegg, svart p mailer, og ikke minst spilt inn ny Podcast-episode sammen med Peter som satt og ventet p meg.

Men s inns jeg at det jo faktisk bare var ett riktig sted vre i gr. Inne i mrket hos den lille sjuklingen. Hre p den surklete pusten, kjenne p den varme pannen. Hviske "Mamma er her", hver gang hun begynte famle rundt. Kjenne p den gode flelsen av se henne falle til ro og sovne p nytt, i armene mine.

S fr Podcasten heller vente litt til.

For n m jeg bare vre mamma <3

/ God bedring, lille venn

* Flg Mammahjerte p Facebook *

Hjelp - vi skal vre med p Bloggerne!

Alts.. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. De som kjenner meg godt, vet jo hvor svak jeg er for pute-TV i alle varianter. Jeg elsker TV-programmer som er s flaue at man nsker puta man holder foran ansiktet er hakket strre. Men.. Til vren skal alts min kjre mann vre med i femte sesong av "Bloggerne". se Pappahjerte p skjermen blir garantert bra TV - men tror du det lar seg gjre filme en familiefar isolert fra resten av familien, da? Nei nettopp. S gjett hvem som nsker seg en hel drss med puter til jul i r!

Yes, jepp, herrejemini, det er meg. Okei, s har jeg kanskje min egen blogg, og jeg er ikke akkurat selvhytidelig. Jeg kaller en spade for en spade, og er ikke spesielt flau for bjuda p verken det ene eller det andre. Men saken er den, at jeg misliker oppstuss. Samboeren min derimot, elsker det.

S n skal du f hre en hemmelighet som bare gubben, og Vegard Normann (produsenten og regissren bak "Bloggerne") vet: Peter brukte nesten et halvt r p overtale meg til vre med. I s lang tid nektet jeg, at han til slutt mtte dra meg med til Oslo og inn p kontoret til Vegard, snn at selve hjernen bak programmet kunne snakke meg til "fornuft". Til tross for lovord om at dette kom til bli artig, s tok det enda noen uker fr jeg til slutt gikk med p slippe kamerateamet inn i hjemmet vrt.

Selv om det har blitt mye filming siden i sommer, har vi klart holde hemmeligheten for oss selv. Men da det i gr ble offisielt, tikket denne meldingen inn fra en av mine beste venninner:

Og hun har jo sklart helt rett, dette er S ikke meg! Heldigvis er det jo mannen min som er hovedpersonen, s jeg satser egentlig p at jeg kommer til svinse rundt i bakgrunnen som en gr liten mus :-) Nytt i denne sesongen er at det skal vre med hele 12 bloggere, og at programmet skal g fra mandag til torsdag i fem uker. Uten rpe s mye av hva som kommer til skje - s skal jeg love deg at "El corazn de padre de familia" ("Familien Pappahjerte", takk til google translate) kommer til bidra med alt annet enn glitter og glamour.

Vi tenkte jo p forhnd at vi "bare kunne rydde stua og ta oss sammen og late som vi ikke er verken trtte eller stressa" hver gang kamerateamet skulle filme oss. Jeg skal love deg at det var lettere sagt enn gjort, haha! Men selv om jeg gruer meg, s gleder jeg meg litt ogs. Jeg er kanskje aller mest spent p se hvordan livet i "Casa Pappahjerte" kan bli bra tv.

S gjenstr det se hvem som egentlig hadde rett: Gubben som s veldig gjerne ville p TV, eller kona hans som trives best blant putene ;-)

/ Godt det fortsatt er lenge til vren!

* Flg PuteTV-kona p Facebook *

Gavekort-forbannelsen

Jeg har alltid tenkt at gavekort er den ultimate gaven f. Da jeg var yngre fantes det ikke noe bedre enn tasse rundt p kjpesenteret og lete etter den perfekte godbiten til seg selv, med et gavekort i hnda.

Men s ble man eldre, og istedenfor gavekort p Bodyshop og BikBok - tikket det heller inn forhndsbetalte opplevelser. Gavekort p kino-billetter eller konsert-billetter eller til forestillinger p kulturhuset.

Og da ble det straks litt verre! For da mtte jo ting planlegges. Og med utlpsdato frst om et r, ja, da var det jo aldri noen hast. Og vips ogs 1-2-3, s var hele gavekortet glemt. Et raskt sk p google viser at vi nordmenn har ubrukte gavekort for 2,5 milliarder kroner liggende. 2,5 milliarder! Det er med andre ord flere enn meg som ikke har noen brhast med ta dem i bruk..

I fjor fikk Peter et kino-gavekort av mine foreldre til bursdagen sin. Med barnevakt inkludert! Ett helt r har vi gtt og gledet oss. For i fjor vinter hadde vi nok med spebarnstiden. S kom vren. Sommeren. Hsten med barnehagestart og spenstige basilusker. I forrige uke oppdaget jeg plutselig at det var tre dager til gavekortet utlp, og jeg spant rundt p kjkkengulvet med panikk i blikket. Hvordan i huleste skulle vi rekke booke barnevakt, bli uthvilte snn at vi ikke kom til sovne fem minutter ut i filmen, f p plass gode leggerutiner for barna snn at barnevakten ikke skulle slite seg i hjel, OG bestille billetter til en film vi hadde lyst til se?

Det lot s'kke gjrra.

S fredag kveld satt min mamma og pappa i kinosalen og nt 2 timer og 35 minutter med James Bond. Med billetter betalt med Peters gavekort, som de hadde innlst i hui og hast samme kveld som det utlp.
"James Bond?", sa mutter'n, "Joda, klart jeg kan se litt James Bond."

Jeg tror ikke det kun er vi smbarnsforeldre som har skyld i disse horrible tallene p ubrukte gavekort. Kan det rett og slett vre den lange utlpsdatoen? Eller skyldes det enkelt og greit overflodssamfunnet vi lever i?

Som om ikke episoden med James Bond var nok, s toppet det seg da det nylig poppet inn en melding fra min lillesster p mobilen min. I mai i r var hun nemlig ferdig utdannet arkitekt, og i den anledning hadde vi kjpt gaver til henne, blant annet et gavekort p en times hudpleie her i Larvik. Jeg tok sjansen selv om hun bor i Oslo, hun er jo tross alt stadig vekk hjemme p besk. Akkurat som jeg hadde sett for meg ble hun overlykkelig for gaven, og gledet seg stort til ta gavekortet i bruk.

Men s..

/ Jeg gir opp :-)

* Flg Gavekortkona p Facebook *

When karma strikes back

I gr falt den frste snen i Larvik, og det fikk meg plutselig til tenke p noe som skjedde meg sist vinter. Jeg vil faktisk g s langt som kalle det et ganske nitrist punkt i mitt liv. Vi skal tilbake til midten av mars, til den dagen da det i lpet av f timer gikk fra dette:

"Spring is coming"

Til dette:

"No, it is not"

Det var kveld, Peter satt oppe p kontoret og jobbet. I lpet av f timer hadde det kommet sikkert tretti centimeter med nysn, og jeg burde s klart vrt ute og mket. Men jeg husker jeg var s veldig lite lysten p vasse ut dra, jeg kunne nemlig se at snfyka stod p utsiden av vinduet - og sofaen var s ufattelig god ligge i.. Dessuten hadde vi nettopp overlevd en skikkelig runde med influensa, og selv om jeg flte meg relativt pigg igjen for lengst, s kunne det jo vre smart ligge i vater bare noen f kvelder til..

Denne kvelden l jeg alts rett ut, med fjernkontrollen i den ene hnda, og den andre hnda dypt nedi en skl med ntteblanding. Ikke mitt stolteste yeblikk, med tanke p all snen som hopet seg opp p grdsplassen, og jeg kjente et lite stikk av drlig samvittighet overfor den stakkars gubben min som ville bli ndt til ta seg av det senere.

Men til tross for dette, l jeg alts der og syntes synd p meg selv, som l p sofaen, og hadde drlig samvittighet for at jeg l der. Og som om ikke dette var nok, s husker jeg enda skammen jeg flte idet hunden vr plutselig kom bort og la hodet sitt p sofaen ved siden av meg. Han signaliserte at han gjerne skulle hatt seg en luftetur. Da rakk jeg nemlig tenke tanken:

"Hvis jeg later som jeg ikke ser ham, s m han nok ikke tisse lenger."

Huff. Stakkars vofs, han maser svrt sjeldent om komme seg ut p tur, og nr han frst gjr det, s er han s klart virkelig nden.

Jeg ble liggende gruble. Skulle jeg avbryte mannen som satt og jobbet p kontoret - og sprre pent om han kunne lufte bikkja for meg? Jeg var virkelig ikke klar for kle p meg. Det kjentes faktisk som om jeg hadde s mye motstand at tanken p g ut gjorde fysisk vondt.

Til slutt inns jeg at jeg ble ndt til bite i det sure eplet, og komme meg ut.

Eller.. Mtte jeg egentlig det?

Jeg fikk nemlig en id. Hva med mte hunden p halvveien? Jeg tok p ham bndet, og ledet ham ut p vaskerommet. Der har vi nemlig en verandadr, som gr rett ut i hagen - s n ville jeg kunne st trr og varm og god inne p vaskerommet, mens hunden kunne lpe fra seg og gjre sitt forndne p utsiden. I kulda, i all nysnen.

Akkurat idet jeg skulle pne dra forsiktig, kom det et vindkast som blste den opp i en kjempefart. Jeg skvatt til mens jeg vaklet p toppen av drkarmen, og rakk akkurat tenke at det var flaks jeg klarte holde balansen. Hunden hoppet fornyd ut i snen, og svinset rundt mens jeg holdt et godt tak i bndet hans fra drpningen.

Men s m han plutselig ha ftt ferten av noe, for i lpet av et kvart sekund bykset han plutselig til, og bndet strammet seg p rekordtid. Jeg husker bare at jeg stemte i et skjrende hyl, fr jeg ble rsket ut av det varme, gode vaskerommet - og snart l jeg langflat nedi nysnen og sprellet som en fisk. Med sn over hele meg. Nedi t-skjorta, i hret, i munnen, i ynene. Snfyka tok virkelig sats, og blste i tillegg det den kunne f samlet av nrliggende sn rett mot meg.

Det var muligens noe med den flelsen av skulle stable seg p beina for s trkke rundt i snen i bare sokkelesten, som gjorde meg ekstra flau over meg selv. Da jeg krabbet inn p vaskerommet igjen, inns jeg at jeg nok hadde ndd et slags bunnpunkt.. Det var jo for sent angre, men hvorfor i huleste hadde jeg ikke bare kledd p meg og tatt en runde med den stakkars hunden?

Det er vel det de kaller karma.. ;-)

/ God helg!

* Flg Sntrynet p Facebook *

Nr gubben fyller r

I dag tidlig vknet lillesnupp og jeg fr resten av huset, og det passet jo perfekt ettersom papsen hadde bursdag i dag! 34 r gammel, litt nrsynt og bare et par gr hr p hodet.. Han holder seg jammen godt! Og ettersom han elsker bursdager, ble det en skikkelig frokost kombinert med et aldri s lite gavedryss som innebar nye sokker, flaxlodd og diverse klesplagg. Det verste er at jeg hadde kjpt ny joggebukse til ham, fordi den han har er utslitt. Og det er bde trist og hyggelig p samme tid. For den brukes jo ikke til jogging, men til daffing. Jubilanten ble uansett fornyd, kanskje spesielt med kortet som treringen hadde plukket ut:



Jeg spurte dessuten om han hadde noen nsker for dagen. Han svarte at han hadde lyst p litt is til dessert etter middagen, men at det han nsket seg aller mest, var at vi skulle ha en kveld fri for bloggskriving. Ingen mac i fanget, ingen mobiltelefon i hnda. Ogs ville han at vi skulle se en hel episode av "Mr Robot".

Jeg tenkte jeg skulle skrive en skikkelig klissete hilsen til ham p facebook, siden han s sterkt misliker kjrestepar som ytrer sin kjrlighet i sosiale medier.. Han mener nemlig at "snne som oss som aldri skriver noe til hverandre, det er vi som har det bra." S da bestemte jeg meg for blogge om ham isteden ;-)

Men siden han sannsynligvis hadde blitt paranoid dersom jeg n hadde viet et helt bursdagsinnlegg om hvor flott og fin jeg syns han er, tenkte jeg isteden legge ved et par bilder som illustrerer hvorfor vi er en bra match. Vi utfyller hverandre p de fleste omrder, og der jeg har en tendens til stresse og bli oppkavet, husker han p finne roen. Han utstrler i blant en slags avslappet aura - noe jeg er sikker p at flere enn meg har godt av se i sin stressede hverdag:

Barn p fly? Null stress.

Ulvetimen fr middag? Null stress.

Gratulerer med 34-rsdagen kjre, you keep me young - and calm ;-)

/ Fnis :-)

* Flg Kona til jubilanten p Facebook *

Sjokoladecookies

Sjokoladecookies! Bare navnet fr tennene til lpe i vann. For en stund siden ramlet jeg over en oppskrift p bloggen Paleoliv - som jeg bare mtte teste ut. Og resultatet ble rett og slett nydelig, selv om jeg trikset litt med oppskriften.

Jeg elsker finne godbiter som lages uten raffinert sukker, og i denne oppskriften brukes honning. Den billigste honningen er visstnok ikke s mye sunnere enn sukker, men den ubehandlede varianten har mange helsefordeler! Jeg brukte en jeg kjpte p Bondens marked i hst, og innbiller meg at den er supersunn :-)

Seige og saftige herligheter..

Du trenger:
- 1 egg
- 100g smr
- 2-3 ss honning
- 3 dl mandelmel
- 2 ss kokosmel
- 1/2 ts bakepulver
- 1/2 ts havsalt
- 1/2 ts vaniljepulver
- 100g mrk sjokolade

Fremgangsmte:
- Sett ovnen p 175 grader.
- Smelt smret, og sett det til avkjling.
- Mens du venter, hakker du sjokoladen i biter fr du legger dem p vent ;-) (Her ble det litt svinn ettersom jeg fikk hjelp av Mr. Plutt p tre r)
- Visp egget inn i det avkjlede smret
- Rr inn honningen (jeg tok tre spiseskjeer, neste gang prver jeg med to)
- Bland inn de trre ingrediensene; mandelmel, kokosmel, bakepulver, havsalt, vaniljepulver
- Vend inn sjokoladebitene
- Bruk en skje og fordel 10 kladder p et bakepapir

Stek p midterste rad i ovnen, sjekk sta etter 12 minutter. Jeg lot mine st inne litt ekstra.



Cookies'ene blir faktisk bedre nr de er avkjlt - s prv holde fingrene av fatet til de har blitt kalde.. Jeg klarte det ikke :-)

/ Neste gang dobler jeg :-)

* Flg Cookies-kona p Facebook *

Puslespillet iHerb

I dag tidlig ringte det p dra, og der stod ingen ringere enn postmannen! Det ble jo nesten julaften, for ikke bare hadde han med seg to pakker, han hadde med et postkort ogs! Peter fikk helt hakeslepp, jeg tror ikke han kan ha sett et postkort siden nittitallet. Men jeg smilte godt da jeg s at avsenderen var barndomsvenninna mi som ferierer p Hawaii - tusen takk Janne-Mari, du gjorde dagen vr :-)

Postkort er definitivt det nye gamle..!

Men i tillegg til kortet fikk vi alts to pakker, og de kom fra vr kjre venn iHerb. I alle disse r har jeg gtt og trodd at det var komplisert og kjempeskummelt bestille varer fra denne herlige nettbutikken som bugner av helsekost.. Men n vet jeg heldigvis bedre - og jeg har dessuten blitt en skikkelig proff! Fler jeg selv, da. Derfor tenkte jeg komme med noen tips til deg som ogs har lyst til bli like proff som meg.

Det er nemlig mye penger spare p bestille varer p nett, srlig hvis du liker eksperimentere med alt fra gojiibr til kokossmr p kjkkenet. Dessuten finner man alltid flere godbiter som ikke er f tak i i Norge. (Obs! Jeg har aldri prvd bestille legemidler eller urter, men vet at det foreligger restriksjoner p dette. Jeg er alts ikke helproff..)

Nr du skal bestille er det et par ting du m huske p:

- Logg inn! Lag deg en bruker med en gang, p den mten fr du muligheten til velge norsk valuta - samt at det er oversiktelig kunne flge med p handlekurven med tanke p fraktkostnader. Dessuten kan du legge ting i "Wish list", hvis du finner noe du nsker bestille en annen gang.

- Tollgrensen er p 350 kroner inkludert frakt, alts m du betale en avgift dersom den samlede verdien p produkter og frakt overstiger 350 kroner. Det gjr ingenting dersom den overstiger, men det er irriterende mtte betale ekstra avgifter.

- Det er tre fraktalternativer, den billigste er "Airmail" som pleier koste mellom 30 og 60 kroner. Men dette alternativet kan du bare velge dersom pakken veier inntil 1,8 kilo. Dersom pakken blir for tung, fjernes "Airmail" automatisk som et fraktalternativ. Da lnner det seg ta ut et produkt eller to fra handlekurven, og heller bestille to (eller flere) pakker. (Trykk p "Save for later", s havner varene p "Wish list" som du finner under profilen din)

Og det er her puslespillet kommer inn! Jeg blir gjerne sittende i evigheter sjonglere fram og tilbake p varer, snn at hver pakke kommer s nre 350 kroner i verdi som mulig, og 1,8 kilo i vekt. Her er rekorden min, haha:

Flaks at kursen holdt seg stabil..

Jeg har som oftest tlmodighet til vente 1-2 uker p varene, men dersom du nsker f dem i hus litt kjappere, kan du velge en av de to dyrere fraktalternativene. Disse har i tillegg sporing, og du fr refundert pengene dersom pakken av en eller annen grunn sendes tilbake til iHerb. Det kan jo vre kjekt, selv om jeg aldri har opplevd at en pakke ikke har kommet fram :-)

Fram til 30 november er det 10% rabatt p alle bestillinger - typisk n som jeg har bestilt ferdig for en stund! Kanskje jeg m inn og snuse litt til n som det nrmer seg jul..

Noe av ukas fangst - kokossmr er det store her i huset for tida. Den med kakao spises med skje rett fra burken.. NAM!

Jeg er hele tiden p jakt etter nye godbiter, s tips meg gjerne hvis du har noen iHerb-favoritter! Og stikk innom bloggen senere i dag ogs, for da kommer endelig oppskriften p de sunnere sjokoladecookies'ene som jeg nyter med god samvittighet midt i uka :-)

/ God tirsdag :-)

* Flg iHerb-kona p Facebook *

Sangen gjr meg gal

Det er mye ved det bli forelder man naturlig nok ikke kan se for seg p forhnd. Som hvor lang tid det kan ta komme seg ut dra. Eller hvor ofte man kan bli syk i lpet av et barnehager. Alle bekymringene, men selvflgelig ogs all gleden. Jeg trodde for eksempel aldri jeg skulle bli en snn mor som sa det var greit med "litt" hopping i sofaen. Eller som tillater kasting av ball innendrs, s lenge man kaster "veldig lst".

Og verken mannen min eller jeg visste at barn kan f de rareste diller! Vi hadde aldri trodd at ting som gr i loop kan f to smslitne foreldre til g p samtlige av husets vegger.

Det var kanskje optimistisk tro at vi hadde ndd bunnpunktet da bde gubben og jeg kunne replikkene til Masha og Mishka p rams. Den ene episoden der Mishka har vaskedag, ble serist spilt om igjen og om igjen i flere mneder i strekk. Det var faktisk en periode der, hvor Peter og jeg lurte p om vi kom til overleve..

Men like fort som den store bjrnen og den lille jenta hadde kommet inn i livet vrt, s ble de plutselig borte. Treringen vr hadde tydeligvis bestemt seg for g videre, og n er det minst et halvt r siden vi har sett Masha.

Det var ikke fr i helgen at jeg inns at vi har ndd vrt hittil kraftigste bunnpunkt. Da jeg vknet for fjerde gang midt p natten, med ordene "Haha! Hihi! Hoho!" surrende rundt inni hodet mitt.



Guttungen vr har nemlig tatt kontroll over Spotify. Nr vi er ute og kjrer bil, sitter han i baksetet og kobler musikken opp p anlegget. Nr vi str p kjkkenet og lager mat med Spotify p hyttaleren, kommer det en liten barnefinger som scroller i vei til den finner en bestemt sang. Nr vi leker butikk i stua, spr han om vi ikke kan ha p litt musikk i bakgrunnen. "Neida, bare sitt her imens, jeg ordner det", sier han fr han lper for hente iPaden. Der Spotify selvsagt ligger klar.

Og valget av sang, er rimelig spesielt. Jeg tror nemlig ikke han liker lta srlig godt selv heller, for han smiler lurt hver gang han hrer Peter og meg sukke hylytt nr orkesteret drar i gang og den smnasale stemmen til vokalisten runger ut i rommet..

Vi snakker nemlig om en sang som kom ut i 1972. Av en kjent og kjr barnestjerne ved navn Anita Hegerland. Ikke spr meg hvordan snnen vr har funnet denne lta, men han har i alle fall bestemt seg for at den er verdt noen tusen gjennomlyttinger i uka..

Hvis du ikke har hrt den fr, s m du nesten gi den et par sekunder. Vr s snill. For min skyld..

Dette er riktignok den svenske versjonen, men den er jo minst like enerverende. Ikke et vondt ord om Anita Hegerland, alts. Flott dame, og sikkert en vanvittig flink barnestjerne p 70-tallet.. Men nr du vkner gjentatte ganger i lpet av natta med denne nasale stemmen i hodet:

- ".. ja ta med broren din og sster'n din, ja alle kan bli med deg og jeg skal vise vei.."

- "Haha! Hoho! Hihi!"

- ".. snart er vi deeeeeeeeeeeeeer!"

- "Han er s raaaaaaaaaaar!"

- "Vi m g hjeeeeeeeeem!"

- "Men hva gjr deeeeeeeeet!"

... da skal jeg love deg at det er noe inn i hampesvarten fristende bare rive av seg begge rene.

/ Let it go :-)

*** Flg Lurifix-kona p Facebook ***

Det lukrative blogglivet

Ryktene skal jo ha det til at vi bloggere blir nedlesset med gaver og gratis produkter i posten hele tida. I allefall de kvinnelige bloggerne. For jeg har jo vrt samboer med en mannlig toppblogger i noen r n, og i lpet av tre r som aktiv blogger, har han mottatt hele to gratis gaver i posten: En grnn og hvit caps, og ett rs forbruk av Spenol. Oh yeah.



Men n kan jeg alts f meddele at jeg har mottatt min frste gave! Faktisk ogs utelukkende p grunn av bloggen jeg driver. Gaven dukket riktignok ikke opp i posten, men ble overlevert hyst personlig, av en person som str meg veldig nr. Noe som bare gjr det hele spesielt komplisert. For etter alt oppstusset rundt bloggere og merking av reklame og sponsede innlegg, s er jeg n litt forvirret - burde jeg teknisk sett ha merket dette som et "sponset innlegg"?

Her forleden kom nemlig Mormor p besk.

- "Ja, snn - se her!", sa hun i det hun entret kjkkenet, "N har du en snn en. Vr s god!"

Jeg kikket p henne, og deretter p posen hun nettopp hadde plassert foran meg p kjkkenbenken.

- "Men mormor da", sa jeg, "hva er dette for noe?"

- "Nei, jeg leste p bloggen din da vet du. At du ikke hadde en snn en. S n har du det!"

Jeg kikket nysgjerrig p posen, fr mormor fortsatte:

- "Ja, den er helt ny alts. Eller alts, jeg kjpte to til meg selv, fordi jeg trodde jeg kunne bruke begge to samtidig. Men s gikk ikke det da vet du, s da tenkte jeg at du kunne f den ene. Ja, du skrev jo som sagt p bloggen at du ikke hadde snn."

Jeg tittet oppi posen, og da forstod jeg.

Mormor hadde lest et oppskriftsinnlegg jeg postet for noen uker siden, der jeg hadde skrevet underveis: "Ha grnnsakene i en ildfast form, og topp med 4 ss olje, salt og pepper. Jeg hadde ikke stor nok form, s jeg brukte stekebrett."

Verdens steste Mormor! Den ildfaste formen var jo superfin, men jeg aner verken hvor hun kjpte den, hva den kostet eller hvilket merke det er.. Blir ikke dette da egentlig et rent reklameinnlegg for Mormor AS isteden? Det gjr meg i sfall litt usikker p hvordan jeg innrapporterer skatt, ettersom jeg jo m betale skatt dersom jeg skriver reklame.

Er det noen som vet hva som er 35% av verdien p verdens beste Mormor?

/ Men fra n av blir det hvertfall grnnsaker i ildfast form :-)

* Flg Sponsekona p Facebook *

Gullpenn til gubben?

I gr hrte jeg et massivt gledesbrl fra kjkkenet. Det var selvsagt gubben som skreik, og frst trodde jeg at han hadde funnet en bortgjemt sjokoladebit i kjkkenskapet. S tenkte jeg at han muligens hadde skrapet et Flaxlodd og vunnet en god slump med penger, men til slutt kom jeg p at det mtte vre gode nyheter fra rets Vixen Blog Awards..

Og helt riktig: det viste seg at gubben i r er nominert i hele TRE kategorier! Hurra! Etter at vi hadde hoppet rundt som gale i et par minutter, til barnas store forskrekkelse, mumlet Peter forsiktig:

- "Ja, ehh.. Atte.. Ehhh.. Du er dessverre ikke nominert, da men.."

Jeg fikk fullstendig latterkrampe, for okei, la oss stikke finger'n i jorda frst som sist.. Vixen har hele fjorten kategorier, og hvor i huleste hadde egentlig konatil passet inn? I kategorien "rets trenings- og helseblogg"?



Neppe.. Eller hva med rets interirblogg?

Nja.. Hva med rets beautyblogg, da?

Du vet du er smbarnsmor nr du m bruke en app for f p deg sminken..

Nei, jeg skjnner ikke helt i hvilken kategori en blogg med "hemoroider og smilefjes" kunne passet inn, for vre rlig.. Haha!

For egentlig har jeg bare ett stort nske for rets Vixen, og det er at min kjre mann skal stikke av med prisen "rets Gullpenn". Denne prisen er kun basert p tekst, den er aldri delt ut tidligere og skal g til en blogger som skriver unikt, kreativt, inspirerende og underholdende. Det er mange sterke konkurrenter, men jeg mener at Pappahjerte virkelig fortjener vinne. Sleng inn en stemme, s blir jeg fryktelig glad! :-)

Snn helt avslutningsvis m jeg bare f si et par ord til alle dere som titter innom bloggen min jevnlig. Jeg er s takknemlig, uansett om du legger igjen en kommentar, trykker "liker", eller bare lister deg stille ut igjen. Det er takket vre deg og dere at jeg fortsetter gjre det jeg liker best, nemlig skrive! S tusen, tusen takk :-)

Men i kveld krysser jeg mest fingrene for at gubben fr en stjerne i taket for sin iherdige blogginnsats og tar med seg gullpennen hjem til kona si, s hvis du vil hjelpe meg med det:

--> Stem frem Pappahjerte!

/ Jeg nsker meg en Gullpenn p peishylla :-)

* Flg Kona Til p Facebook *

Frokosttips

Jeg fr mange sprsml om kostholdet vrt, og srlig frokostrutinene vre er det mange som stusser over. Og det kan jeg godt forst! Men egentlig er det ikke s mye hokus pokus, vi tenker rett og slett bare litt utenfor (mat)boksen :-)

Sommeren 2014 startet samboeren min "Sofagrisprosjektet", som gikk ut p at han skulle se hvor godt trent han kunne bli p 365 dager. Prosjektet gikk ikke helt etter planen, fordi noen hadde glemt ta med i beregningen at han skulle bli tobarnsfar bare noen uker etter oppstart.. Det ble alts ikke s mye trening som han hadde sett for seg, men vi lrte ufattelig mye om mat og kosthold!

For ved siden av treningen, bestemte vi oss for spise s naturlig og ren mat som mulig: kjtt, fisk, fugl, egg, grnnsaker, sunt fett (avokado, kokos, oliven), ntter, fr og frukt. Vi kuttet blant annet ut sukker, melkeprodukter og kornprodukter - og selv om det fltes fryktelig uvant i starten, s ble det etter hvert utrolig morsomt eksperimentere med oppskrifter og ikke minst det tenke nytt.

 

Noe av det beste med bo p landet, er lokale bnder med utsalg i nrheten :-)

 

Den strste utfordringen vr var frokosten, for vi var totalt avhengige av kornprodukter. Vi var storspisere av brdskiver, knekkebrd og havregrt, ting vi n plutselig skulle holde oss unna. Det tok noen uker fr vi fikk p plass en god rutine, men siden har vi aldri sett oss tilbake!

For ettersom vi mtte tenke nytt og ikke lenger kunne g for "korn med plegg", mtte vi vre kreative. Derfor begynte vi lage frokosttallerkener, eller "litt forskjellig", som treringen kaller det :-)

Det tok ikke mange ukene fr vi flte at frokosten begynte gi energi - og det fltes veldig godt kunne tilby barna litt variasjon. Noen dager spises alt opp, andre dager bare noe. Men vi sverger alts til skikkelig frokost hver eneste dag. Det tar riktignok litt lenger tid enn slenge ei salamiskive opp en brdblings, men det kjennes ut som om det er verdt det. En typisk frokost kan se slik ut:

 

Min tallerken ja.. Bildet er fra i fjor da jeg fullammet.. #skrubbis

 

Vi har p en mte trikset og mikset litt med kostholdet vi fulgte under Sofagrisprosjektet, for eksempel spiser vi noe melkeprodukter igjen. (Gulost og syrnede produkter) Dessuten spiser vi toast, men vi bruker stort sett glutenfritt brd. Ja, ogs ekte smr, da.. Masse smr!

Tips!
1. En god frokost gir en god start p dagen - tenk nringsinnhold!
2. Begynn i det sm: spiser du brd eller knekkebrd, pimp tallerkenen med litt frukt og grnt ved siden av.
3. Har du barn, fortsett servere ting som kanskje ikke rres frste gang.. ;-)
4. Finn ut hva som funker best for deg og din kropp!

 

/ Bon appetit :-)

* Flg Frokostkona p Facebook *

Usynlig p jobb

"Er dere ikke flere p jobb her eller?", snerret mannen mot meg, "Herregud alts, jeg har faktisk ikke tid til st her i hele dag. Kan du ikke ringe p noen snn at dere fr pnet flere kasser? Udugelige kjerring."

Der satt jeg alts, atten r og helt fersk i min nye jobb. Jeg var overlykkelig over ha ftt meg ekstrajobb ved siden av skolen - og gledet meg stort til sitte bak kassa p matbutikken.

Men allerede den frste dagen fikk jeg smake p realiteten; frekke, idiotiske kunder. Vanlige folk, kvinner som menn - som gjorde det de kunne for gjre livet surt for meg. Som helt tydelig rangerte seg selv over meg, og som var totalt blottet for respekt for den jobben jeg var satt til gjre. Jeg var jo bare den ubetydelige jenta i kassa.

Som skulle sl inn deres varer. I bytte mot deres penger. Slik at de kunne f maten sin i hus. Spise seg mette. Overleve.

Jeg husker sjefen min sa det til meg; at noen kunder var litt mer kravstore enn andre, men snn var det bare. "Det er bare bite det i seg, etter hvert slutter du ta deg nr av det", sa han fr han ga meg et oppmuntrende klapp p skulderen.

De sure, innbitte menneskene skulle snart bli hverdagskost for meg. Betale for breposene? Hallo?! Sette handlekurvene p plass? Snt kan jo de ansatte gjre.. Det piper i panteautomaten.. Kan du komme og fikse det? N?!

Men det fine med disse surpompene, var at de satte ting i perspektiv. Det var nemlig surpompene som fikk meg til innse hvorfor jobben min var s fantastisk.

Ikke bare flte jeg at jeg var en liten brikke i det store samfunnsmaskineriet, men jeg fikk i tillegg mte de ekte menneskene.

Slik som den sjenerte gutten. Jeg begynte etter hvert kjenne ham igjen. I starten sa han ikke stort, mtte aldri blikket mitt. Han mumlet bare et forsiktig og sjenert "hei" nr jeg hilste p ham, ristet alltid p hodet til sprsmlet om han nsket kvittering. Tok bare de tre, fire varene sine under armen og gikk, uten et ord.

Men ettersom ukene gikk, turte han endelig mte blikket mitt, gi meg et smil, si hadet nr han gikk. Jeg vet jo ikke om han egentlig var ensom, men jeg husker at jeg tenkte at det virket snn. At det sl av en prat med hun bak kassa gikk fra vre helt utenkelig, til bli en slags seier og en trivelig greie.

Og den gamle damen med rullator som bestandig handlet det samme. Noen poteter, et par epler, et stykke fersk fisk fra fiskedisken, filterkaffe og kulturmelk. Som snakket om hvor ensom hun var, og hvor trist det spesielt var spise middag alene etter at mannen dde. Joda, hun klarte seg fint, men savnet var der kontinuerlig. Tflene hans hun ikke fikk seg til kaste. Yndlingskoppen hans som fortsatt stod p den faste plassen i skapet.

Hun handlet alltid litt utp kvelden, nr butikken var p sitt stilleste. Jeg husker enda flelsen av se hvordan de triste ynene hennes fikk en ny gld fordi noen hadde tid til lytte til det hun hadde si.

Og den stille, innsluttede mannen med de snille ynene, som alltid luktet svakt av alkohol. Han var bestandig s pent kledd, og rundet alltid belpet opp til nrmeste hundrelapp. Uansett nr p dagen han stakk innom, nsket han meg alltid en god dag - fr han ryddet en tre, fire handlevogner p plass p vei ut.

S var det de faste stamkundene. Som bar smilene p utsiden av kroppen: - "Hei Christina! Vi stilte oss i kassa di, selv om det var lengst k her!" Som lyste opp jobbhverdagen uendelig mange hakk, som spkte og lo, og satte pris p jobben jeg gjorde for dem. Som betalte for breposene sine med glede og behandlet meg med respekt.

De siste dagene har en kronikk i iTroms florert i sosiale medier. Den handler om at det jobbe i kassa p Rimi har blitt et bilde p lavstatus i Norge, og at de ansatte bak kassa ofte fler seg usynlige p jobb.

N er det riktignok 15 r siden jeg satt i kassa selv, men ting har alts ikke forandret seg det spor. Folk er fremdeles idioter. Hvor blir det av respekten? Hfligheten? Oppdragelsen? M man vre advokat for bety noe? Lege? Forsker?

For uansett hva man syns om de som sitter i kassa p Rimi, s trenger man faktisk ikke oppfre seg som et rasshl. Det er provoserende, og jeg gremmes. Uten folk i kassa p butikken, stopper et helt samfunn opp. Det handler ikke bare om respekt, det handler ogs om forstelse.

Jeg satt kanskje bare i kassa p butikken.

Men vet du hva? Det var bra nok for meg. Jeg flte meg til nytte, jeg.

/ Et smil eller hei er faktisk nok :-)

* Flg Butikk-kona p Facebook *

Farsdagen i bilder

I r var det faktisk litt stas med farsdag, fordi gubben tross alt har blitt tobarnsfattern. Teknisk sett var han jo tobarnsfattern i fjor p denne tida ogs, men da hadde jeg nok med en liten fersk baby og sre ammepupper og vondter bde her og der. Og overalt. S i dag har vi liksom feiret to farsdager p en gang!

Dagen begynte bra med en skikkelig frokost:

Det nederst til venstre er banan med peanttsmr.. S slipper du lure :-) #snap-erfaring

Etter frokost skulle treringen og jeg skrive kort til papsen. Gaven var i boks, men vi hadde s klart glemt kjpe kort! Derfor mtte vi bruke et vi fant i roteskuffen, og det mtte fikses litt p:

Treringen dikterte hva jeg skulle skrive, og det ble hysterisk morsomt som alltid :-) Og papsen ble fornyd:

Vi hadde i anledning dagen bedt inn foreldrene mine, samt barnas spreke oldeforeldre - og jeg hadde selvsagt ordnet en liten overraskelse til pappa'n min ogs:

Vi hadde som vanlig feilberegnet tiden litt, og kaka stod fortsatt i ovnen da gjestene ringte p dra. Derfor ble det en smule hektisk p kjkkenet da vi oppdaget at kaka skulle avkjles helt fr glasuren skulle p. Hadde jeg ikke vrt s stresset, hadde jeg ogs valgt en helt annen tekst p bildet:

Men det ordnet seg til slutt. Kaka fikk trampeklapp, og gjestene forsynte seg bde n og to ganger :-)

Dagen ble alle tiders, og jeg syns pappaer fortjener bli gjort litt stas p! Jeg er i alle fall veldig takknemlig for han som er faren til mine to sm. Han fortjente faktisk bde gaven og det obligatoriske flax-loddet ;-)

/ Gratulerer med dagen, pappahjerter

* Flg Konatil p Facebook *

Mammas sjokoladekake til farsdagen

P sndag er det farsdag, og det m jo feires litt! Egentlig er jeg ikke s glad i snne merkedager, det er noe med feiring p kommando jeg syns blir litt teit.. Men siden pappaen til mine to barn elsker f gaver, s har farsdagen liksom blitt litt trivelig med tida likevel :-) I morgen skal jeg f treringen vr til diktere hva jeg skal skrive p kortet - det er serist noe av det artigste som finnes :-)

Forrige sndag postet jeg et innlegg om ha sukkerstopp fram til jul. Snakk om skjebnens ironi at s mange etterspurte oppskriften p mammas sjokoladekake, haha! Takk for alle snapper og kommentarer, her kommer alts oppskriften - rett fra den mrkebl oppskriftsboka til hu mor. Kjp inn det du trenger i morgen, ogs "smeller du den bare sammen" p sndag. (Sitat mutter'n)

Mammas mislykka sjokoladekake

4 egg
1 dl sukker
200 g smr
200 g kokesjokolade
2,5 dl hvetemel
2 ts vaniljesukker

- Sett ovnen p 225 grader
- Visp egg og sukker til eggedosis
- Smelt smret og bland i kokesjokoladen, rr til sjokoladen har smeltet
- Vend mel og vaniljesukker forsiktig inn i rra
- Hell rren over i en 24 cm form
- Stek i 15 minutter.

Hele hemmeligheten er ikke steke for lenge, s ikke fortvil hvis du syns den ser mislykket ut.. Da vet du nemlig at du har gjort det riktig ;-) Den skal vre som en sjokoladefondant i midten, og nytes best med en liten klatt vaniljeis ved siden av. Syns vi, da.



/ Sukkerstopp fr komme litt senere ;-)

* Flg Kakekona p Facebook *

Min nye yndlingsbok

Du vet den flelsen du sitter igjen med nr noen har bsjet p hodet ditt, ogs har du ikke peiling p hvem som gjorde det? Okei.. Det er kanskje ikke et veldig kjent dilemma.

Men akkurat det skjedde en gang med en liten muldvarp i Tyskland. Og heldigvis ble det skrevet en bok om det - en bok jeg var s heldig f i gave av min tre r gamle snn for et par uker siden. Det er mange r siden jeg leste en god bok fra perm til perm, s dette flte jeg mtte dokumenteres!

Jeg vet faktisk ikke om det er treringen min eller meg som liker boka best, men jeg m innrmme at det nok er mor i huset som har lest den flest ganger. For det m jo vre et av tidenes flotteste litterre verk vi snakker om her! Boka kom ut i 1989, overraskende mange r siden til vre spass dagsaktuell.

Velkjent dilemma eller ei, nr noen bsjer p hodet ditt, s vil du selvsagt finne ut hvem som stod bak. Jeg vil ikke si dette er en spenningsbok, men den inneholder etterforskning p hyt niv. Muldvarpen trer rett inn i rollen som etterforsker, og prver lse mysteriet p egenhnd -hele tiden med bsjen i en krll opp hodet sitt.

Boka fr fra frste side et stort pluss, fordi den lille muldvarpen er nrsynt og bruker briller. Det gjr jo jeg ogs. Og nr han i tillegg ikke akkurat er en stereotyp kjekkas av en hovedperson, liker jeg ham bare enda bedre.



Selv om bsjen p hodet hans m stinke noe forferdelig, ser det ikke ut til at han underveis vurderer gi opp lse mysteriet. Dette er helt klart en sak han m komme til bunns i, og denne spenningen holder p leseren fram til siste side.

Jeg kan selvsagt ikke avslre hvordan boka ender, men jeg kan si spass at det er en svrt fornyelig slutt. Og at jeg vil gi boka terningkast seks! Det eneste som trekker bittelitt ned, er at det er noe feil med proporsjonene p bsjen, men det er en bagatell.

Jeg vet at mange betegner denne boka som sin yndlingsbok, derfor tror jeg den blir mitt hotteste julegavetips i r. Selv til de p gavelista som ikke har barn.

Men husk velge den norske versjonen, da. For den klinger liksom litt bedre enn "Vom kleinen Maulwurf, der wissen wollte, wer ihm auf den Kopf gemacht hat" ;-)

/ Bokpreferansene har endret seg en smule med tida ;-)

* Flg Lesekona p Facebook *

Et rop om hjelp!

Denne uka sparket gubben i gang prosjekt rydding. Jeg m faktisk le litt, for jeg hadde aldri trodd at Mr. Rotehue himself skulle st i bresjen for noe snt! Jeg tuller ofte med at jeg har tre barn, og at mannen er en av dem. For si at han roter, ja det er en underdrivelse. Han har nemlig en tendens til legge fra seg ting overalt! Og nr det ligger ting i veien, s trkker han mye heller over dem, enn plukke dem opp. Og blir det altfor rotete, s gir han liksom litt opp.. Da kan han gjerne rote litt mer, siden det allerede er s ille.

Jeg skal rlig innrmme at det har drevet meg til vanvidd enkelte stunder.. Srlig de dagene der jeg fler at jeg er ansatt som rydde- og vaskehjelp. Da kan det g ei kule varmt.

Og en ting kun de nrmeste vet, er at det har kokt litt her p hjemmefronten etter at jeg ogs startet blogg. For dette hobbyprosjektet mitt skriver jo ikke seg sjl, derfor har tiden jeg fr brukte p holde orden i huset, gtt til blogge isteden. Men siden jeg koser meg s med skrive blogginnlegg, har jeg merkelig nok ikke latt meg stresse nevneverdig av kaoset her hjemme.

Gubben derimot.. I helgen klikket det nesten for ham, da han ikke kom fram til verktykassa si i boden p grunn av for mye rot. Derfor skriver han n om prosjekt rydding p bloggen sin (les mer her) - og dette er ogs grunnen til at jeg n roper om hjelp.

For p bloggen hans kunne jeg lese flgende ryddetips:

1) Bruk svarte splesekker s ingen ser hva du har kastet oppi.. ellers plukkes skiten inn igjen.
2) Fjern batterier p barneleker s det ikke spilles en lyd fra splesekken...da havner den inn igjen...
3) Ikke spr Kona "trenger vi denne?"...da gjr "vi" alltid det...
4) Ser det ut som det har ligget en stund, flg 1, 2, 3 og list sekken ut i garasjen/container
5) St ved kastevalget i all ettertid.. "Nei, den har jeg ikke sett" er helt innafor...

Mr. Rotehue aka Mr. Kastegeneral

Herremin hatt. Grunnen til at jeg n har antydning til panikk, er at jeg har blitt syk! Jeg skulle ligget langt under dyna, men det er selvflgelig ikke mulig nr man har to sm barn. Derfor har jeg mer enn nok med komme meg gjennom dagen, og det siste jeg orker tenke p er et digert ryddeprosjekt..

S mens jeg drikker te og veksler mellom sofaen og senga, fylles de svarte splesekkene opp, men jeg orker ikke titte oppi dem. Jeg prver insistere p at jeg skal f ta en titt fr de kjres p dynga, men gubben mener at han har tatt valgene for meg, og at kastet er kastet.

Iiiiik! Jeg skal love deg at 80% av det som har havnet p kastelista, er mine ting. Som han tror vi ikke har bruk for lenger. Okei, s er jeg kanskje ikke s flink til kvitte meg med ting - jeg har for eksempel en gjeng med kladdebker fra barne- og ungdomsskolen som har vrt med p mange flyttelass - men jeg har jo mange ting som betyr noe ogs!

Mens jeg satt p legekontoret i dag, kunne jeg nesten se for meg hva som foregikk hjemme.. Den ene pyntegjenstanden etter den andre var p vei ut av huset. Og det var ingenting jeg kunne gjre med det. Hva med de svarte bilderammene jeg fikk av tanta mi i 2008? Hva med lykten jeg kjpte fr visning da vi skulle selge leiligheten vr i 2012? Bde bilderammene og lykten har sttt urrt de siste rene, men.. Du vet..

Skal jeg fortsette insistere p f g over splesekkene fr de havner p dynga? Eller skal jeg la det g.. Kanskje er det et og annet minne jeg vil savne, men sannsynligvis er det jo mye jeg ikke kommer til legge merke til ogs. Som denne for eksempel, som viste seg vre en gave til gubbens ekskjreste, haha!

"Let it gooooo, let it gooooo.."

En ting er i alle fall sikkert, og det er at jeg m bli frisk i en fei. For n er Mr. Rotehue snart ferdig med stua, og da str kjkkenskapene for tur. Og der er det mye jeg vet at vi egentlig har bruk for.. :-)

/ Vet aldri, da..

* Flg Sjuklingkona p Facebook *

Familiemiddag og nye lfter

Det er noe herk legge p seg. I 2008 var jeg p all inclusive i Bulgaria, og i lpet av n uke hadde jeg helt serist spist og drukket meg ut av begge buksene jeg hadde med i kofferten. Derfor mtte jeg reise hjem til Norge med bde bukseknapp og glidels pen. Veldig morsomt for de jeg reiste sammen med, ikke fullt s artig for meg.. Men det var en super ferietur da, haha :-)

I tillegg til en forbrenning som fungerer snn midt p treet, syns jeg for eksempel det med mtehold er veldig vanskelig. spise bare n sjokoladebit for eksempel, hvem i huleste klarer det?! Hvem kan med hnda p hjertet si "Ja, denne bittelille godbiten, den var akkurat det jeg trengte n! Og s sannelig.. N fler jeg meg faktisk forsynt ogs!"

Jeg tror ikke det er mulig. Jeg klarer i hvert fall ikke det..

Og siden jeg i tillegg er s heldig bo med en mann som simpelthen elsker utfordringer, s hadde vi faktisk totalt sukkerstopp fra 2012 til 2014. Vi snakker skikkelig stopp alts, uten unntak selv om det var julaften eller bursdagsselskap. Det gikk overraskende greit faktisk, og hadde det ikke vrt for at jeg ble gravid for andre gang, s hadde vi kanskje fortsatt en stund til. Men litt ute i svangerskapet fikk jeg noen voldsomme cravings husker jeg, og som de fleste gravide vet: Nr babyen vil ha noe, s m babyen f det. S de gangene babyen krevde en Toppris, s spiste jeg en Toppris. Heldigvis var det ikke snn innmari ofte da, og det var jo flaks for bde babyen og den drlige forbrenningen :-)

Men for en stund siden var vi p middag hos mamma og pappa, og mamma hadde bakt en helt sinnsykt nydelig sjokoladekake. Du vet, av typen som ser ut som en nydelig sjokoladekake, ogs viser det seg at den er fantastisk nydelig isteden. For i midten var den helt rennende, som en sjokoladefondant. Vi kunne hre hvordan tennene lp i vann da den herlige lukten var i ferd med spre seg i leiligheten.

"Jaja, dere fr kose dere!", smilte ssteren min, "Jeg har sukkerstopp n, jeg! Helt fram til jul faktisk.."

Det ble helt stille i stua. Jeg kikket bort p Peter, som slo blikket ned i bordplata. h, det var som om jeg kunne lese tankene hans! Der satt han, med et splittet hode. Halvparten lengtet etter stikke skjea i den varme, nystekte sjokoladekaka.. Og den resterende halvparten var rede til hoppe p en ny utfordring p stende fot.

Selv om han s helt fortvilet ut der han satt, s fortsatte han late som ingenting. Og nr kaka til slutt kom p bordet, skjnte jeg vel kjapt at han ikke kom til hoppe p noen utfordring, for som han fikk presset frem mellom to munnfuller: "Noe snt.. m nesten.. planlegges.. litt i forkant.."

S n er vi litt i tenkeboksen, da. For vi vet liksom ikke helt hva som er verst. Skal vi fortsette som vanlig, spise litt sukker fram til jul og satse p at vi klarer "bare spise litt" gjennom julen ogs? Eller kommer det til bli mye julesnop uansett? I sfall vil jo kroppen bare ha godt av et par mneder som sukkeravholds fr det braker ls..

Eller skal vi rett og slett kutte ut sukker fram til jul, og virkelig glede oss til kose oss litt ekstra i julen.. Vil man ikke sette mer pris p det da? Eller er sannsynligheten da strre for at man gr p en skikkelig sukkersmell nr man frst kan tillate seg litt kos igjen..

Mtehold kanskje?

For "alt med mtehold", sier de jo - men det sa de til meg i Bulgaria i 2008 ogs.. Og vi s jo hvordan det gikk.

/ Pass deg for all inclusive ;-)

* Flg Sukkerstoppkona p Facebook *

Flg p Facebook