november 2016

Namaste November!

Hvert år tenker jeg at november er den perfekte måneden til å få på plass noen tidlige julegaver.. Og hvert år sier jeg "hupps!" når jeg innser at det er siste kvelden før 1. desember. Men det blir nok jul i år også - og først må november oppsummeres!

 

NOVEMBER

Beste kjøp

Det må jo bli gavekortet jeg kjøpte til Peter i bursdagsgave! Haha, lenge siden jeg har sett en fyr som har satt pris på litt egentid hos en hudpleier ;-) Jeg siterer: "Jeg klarer ikke slutte å ta meg selv i ansiktet. Det er seriøst som å stryke på en selunge."

 


"Åsså fikk jeg sånn lavendel-damp i ansiktet!"

 

Fullførte prosjekt

Her var planen å skrive 2 * 24 adventspakker til ungene, men klokka er snart 22.30 og jeg har ikke begynt enda. Det har vært en hektisk måned - og det kommer til å bli en sen kveld, haha ;-)

 

Prosjekt som videreføres til neste måned

Julegaver! Spesielt et lite julegaveprosjekt, men det kan jeg ikke skrive hva er for noe.. (Jeg vet dere leser bloggen min, Mormor og Este ;-))

 

Bilde som aldri havnet på bloggen

Favoritt-fotografen min (ironi) Peter Pappahjerte Kihlman, får som vanlig fram det beste i meg. Og varmedresser holder riktignok skikkelig godt på varmen - men det er også det eneste de dressene får til..

 

 

Gladeste øyeblikk

Det har vært mange glade øyeblikk denne måneden, men jeg må innrømme at det var rimelig spesielt da jeg sjekket Snapstoryen til Herman Flesvig (som på sett og vis har byttet plass med Jakob Oftebro i hjertet mitt) og oppdaget at han hadde lagt ut en video av min kjære mann. Det ble litt kaos i hjernen min siden jeg forventet å se Herman, men så Peter, hvis du skjønner.. Men det gikk greit, haha ;-)

 


Peter og kongen av Instagram!

 

Tristeste øyeblikk

I dag var jeg i begravelsen til en klassekompis som bare ble 34 år gammel. Det var så trist at jeg har ikke ord.. Men det var en virkelig fin begravelse, og minnetalen er den fineste jeg noen gang har hørt. Full av nydelige, små og morsomme historier fra livet hans <3

 

Peter-øyeblikk

Peter er skikkelig flink om dagen, han gjør manneting i garasjen - ordner og rydder og fikser og sorterer. I den forbindelse fant han ut at han trengte et enkelt hyllesystem, og dagen etter var hylla kjøpt inn og montert. Sånn atte.. Da gjenstår bare å få den ut i garasjen der den hører hjemme, da..

 


Ungene har begynt å legge jakker og sko i hylla, haha :-D

 

Friskus

Jeg har begynt å gå lengre morgenturer med hunden nå, og innser at det er deilig så lenge man kler seg godt nok! Det er vel litt friskus..? Hehe..

 

Daffus

Har nedjustert skrittelleren min på armen, sånn at den nå vibrerer når jeg har gått 6000 skritt i stedenfor 10.000.. Ble litt lei av at den aldri vibrerte ;-)

 

Middagsrett

Pinnekjøtt hos Mormor og Este! Det kunne like gjerne vært julaften, manglet bare pakkene.

 

Yndlingssanger

Noonie Bao - Sorry Not Sorry
Thastor - Beach Euphoria (Deep house edit)
Ofenbach - Be mine

 

Favoritt-blogginnlegg

Når livet settes i perspektiv, blir alt annet uviktig.. "Livet er mer enn bagateller"

 

 

/ Takk for nå november - og velkommen desember, håper du blir fin!

* Følg Konatil på Facebook *

Snap fra en søt gutt

Lesestunden på sengekanten til fireåringen om kvelden, er noe av det triveligste jeg vet om. Når en sliten liten kropp kryper inntil meg, roer ned tempoet, og gleder seg til et nytt kapittel i en bok. Klemmene sitter løst, og vi er bestevenner.

I blant må vi kanskje ta en pause underveis i lesingen, fordi et lite hode kommer på noe som har skjedd i løpet av dagen, og vi må snakke litt om det før vi kan ta fatt på lesingen igjen.

Andre ganger må vi sende en nattamelding til Mormor, eller ringe til Tante og Onkel for å gi en viktig beskjed.

I går var det Peters tur til å legge, og de gjør tydeligvis også litt andre ting enn å bare lese bøker. For da jeg sjekket telefonen min litt senere på kvelden, hadde det tikket inn en Snap som fireåringen hadde sendt helt selv, fra sengekanten:

 


(Bilde av illustratør Tiril Valeur bakerst i en bok)

 

Det må jo ha tatt litt tid med både fargebytter og utvalgte hjerter - for ingenting pleier å være tilfeldig der i gården :-)

Og i morges var det første jeg hørte: - "Mamma, fikk du snappen min, eller?"

 

/ For en herlig alder, hihi :-)

* Følg Konatil på Facebook *

Synger du denne julesangen feil?

Da vi skulle tenne det første adventslyset på søndag, ble vi ikke enige om hvordan teksten ""Så tenner vi et lys i kveld" egentlig lød. Men midt oppi kaoset ble jeg tipset om en annen julesang, som veldig mange synger feil uten å vite om det ;-)

 

Extended family singing christmas carols together on couch

 

Men først: I helgen diskuterte altså Peter og jeg om det heter "Så tenner vi ett lys i kveld" med trykk på "ett" - eller om det bare er "Så tenner vi et lys i kveld". Takket være et par glupinger i kommentarfeltet (tusen takk!), så har vi nå oppklart mysteriet en gang for alle. For begge hadde jo rett!

Selv om det i originalteksten står "Så tenner vi et lys i kveld", så har versene på folkemunne tatt seg visse friheter. Og derfor har de aller fleste av oss begynt å surre med "ett" eller "et". Forklaringen i kommentarfeltet lyder som følger:

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede (her skal man si "et lys")
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede (her sier de fleste "ett lys" for å presisere at det bare er ett.)

Så kan vi jo bare lure på hva Inger Hagerup sa selv, men jeg tror det lille mysteriet er oppklart i denne omgang :-)

Men! Så var det denne julesangen som "alle" visstnok synger feil.. Jeg har i hvert fall sunget den feil i 34 år!!

Sangen er "O, jul med din glede", og det er i refrenget det har gått galt for meg..

Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler.
Så glad er vi, så glad er vi.
Vi svinger oss i kretsen og neier - og bukker.

Eller går den egentlig sånn?! Sjekk originalteksten, da ;-)

 


(Skjermbilde fra barnesanger.no)

 

/ Gladelig.. Aldri hørt før! :-)

* Følg Konatil på Facebook *

Perlebrett og snøkrystaller

Planleggingsdag på en fredag er nå én ting. Men når barnehagen er stengt på en mandag, etter en hel helg med oppladning av batterier - så må man bare brette opp ermene og gjøre så godt man kan.. :-)

Dagen startet tidlig, og i dag må jeg innrømme at jeg tilfeldigvis hadde lagt to nettbrett klare på nattbordet. Begge barna bet heldigvis på agnet, og jeg kan såvidt huske jeg druntet meg gjennom en håndfull usynkroniserte YouTube-videoer før hanen gol.

Hvert eneste minutt med ekstra søvn teller om morgenen, og da lillesøster omsider bestemte seg for å stå opp etter tjue minutter, følte jeg at øynene var hakket mindre seige. Og da våkna jaggu Peter også, den mannen har seriøst et helt upåklagelig sovehjerte om morgenen ;-)

Det fine med å ha barn, er jo at timene får bein å gå på uansett. Men sånn midt på dagen, bestemte jeg meg for at nå, nå er det på høy tid å få på plass litt perling ved kjøkkenbordet. Jeg hadde sett noen fine perlekreasjoner formet som snøkrystaller, og tenkte dette måtte være midt i blinken for mine to små. Ålreit, så var perlene kanskje litt i minste laget for lillesøster, men hun pleier jo å herme etter oss andre uansett - så vi måtte jo gi det et forsøk..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fargerrike og bittesmå ligger de..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Hey! De sitter fast inni hånda mi!"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Det var i grunnen sjukt gøy å bare scoooope noen perler over i de mindre skålene.."

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Kan forresten scoope med hendene også, jeg.. Hupps, mistet visst åttiseks stykker på gulvet.."

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og mor bare: "Hvor i all verden kom den vaskeballen fra..?"

 

Det ble ikke sånn veldig mye perling på alle, men stemninga var god. I alle fall helt til den minste skumpet borti brettet til den eldste, som faktisk hadde brukt en evighet på å sortere perlene etter farger og begynte å bli fornøyd med egen kreasjon. Og da mor skulle løfte armen for å avverge kranglingen som var i ferd med å bygge seg opp, føyk begge de to brettene med ferdige snøkrystaller som jeg hadde brukt en evighet på, bortover bordplata.

Så da sa vi oss fornøyde med egen innsats ved perlebordet for i dag. Nå gjenstår bare litt rydding..

Burde kanskje gjort unna ryddingen med én gang, men det var så mye perler overalt at det brått ble planleggingsdag på kjøkkenet også ;-)

 

 

/ O, perl med din glede og barnlige lyst!

* Følg Konatil på Facebook *

Au pair'en som ikke gjør en dritt

Det er vel innafor å føle at julemodusen kommer snikende nå? :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For hvert år som går blir jeg mer og mer glad i julen, og jeg gleder meg skikkelig til å finne frem julepynten om noen dager. Vi har smugstartet litt i dag, for det går jo ikke an å tenne det første adventslyset uten å ha litt julestemning i huset!

I helgen har vi også hatt lillesøsteren min på besøk, og det er så koselig med gjester på overnatting! Ungene er selvsagt i ekstase over å ha tante Tess i hus, og de syns det er ekstra moro å ha en å vekke om morgenen.. Tante lurte på om det var mulig å få sove til halv åtte, og det klarte vi, takket være Nrk Super og You Tube på senga ;-)

Tante Tess føler selv at hun ikke bidrar med husarbeid når hun er på besøk, og kaller seg selv for "Au Pair'en som ikke gjør en dritt", haha.. Men ikke bare hjelper hun til når det trengs, hun ligger også på gulvet og leker med ungene dagen lang - og det må jo være den perfekte Au Pairen, spør du meg!

 


Tante T <3

 

Store deler av denne søndagen har vi brukt på å krangle diskutere teksten man ofte sier når man tenner adventslysene: "Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede".

Søsteren min og jeg har nemlig bestandig sagt "Så tenner vi ett lys i kveld", mens Peter mener det ikke er trykk på "ett", siden det tross alt står "et" i teksten som Inger Hagerup har skrevet. Jeg regner med det er en Larviks-greie som vanlig, men vi ble i alle fall ikke enige :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Så tenner vi ett lys.. Eh et lys.. Til frokosten" :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Årets julekule - fungerer som bordpynt fram til treet er på plass ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nystekte rundstykker - såpass må det være med storfint besøk og advent! (Oppskrift finner du her)

 

Vi har egentlig en regel om å ikke høre på julesanger før 1. desember, men i dag ble vi nødt til å gjøre et unntak til frokosten. Så nå har hele familien Klonk startet nedtellingen til torsdag, for da er allting lov!

 

/ God søndag - håper helgen har vært fin :-)

* Følg Konatil på Facebook *

Ferske rundstykker til helgekosen

I helgen er lillesøsteren min på besøk, og det er så koselig med gjester ved frokostbordet! I morgen tidlig tenkte jeg å lage noen superenkle rundstykker, etter en oppskrift som gikk som en farsott på nettet for noen måneder siden. Jeg hadde helt glemt den, men tidligere denne uka var jeg innom bloggen til Helene Ragnhild (Norges søteste ernæringsfysiolog?) - og hun minnet meg på hvor gode disse rundstykkene er.

Men det beste av alt: fra du bestemmer deg for å lage ferske rundstykker, til de ligger nystekte og klare på benken, tar det utrolige 30 minutter! Og du trenger bare fem ingredienser :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Du trenger:

★  250 g cottage cheese (ett beger!)
★  250 g havregryn (glutenfrie hvis du foretrekker det)
★  2 egg
★  1 god teskje bakepulver
★  1/2 teskje salt

 

★  Sett ovnen på 180 grader.
★  Bland alle ingrediensene i en bakebolle, bruk gjerne en stavmikser selv om det virker litt for tørt :-)
★  Form rundstykkene med en spiseskje, runde eller flate spiller ingen rolle så lenge de har omtrent lik størrelse. Jeg får ca 10 stykker.
★  Stek midt i ovnen i ca 25 minutter, til de blir gyldne.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Enklere blir det faktisk ikke! De holder seg ferske et par, tre dager, men du kan fint fryse dem ned også. I morgen tidlig skal jeg lage dobbel porsjon :-)

 

/ Nam nam!

Vil du heller bake brød, så må du sjekke ut: "Supersaftig Speltbrød"

Endelig litt fri fra gubben

Det er nesten helt utrolig at Peter og jeg som går oppå hverandre dagen lang, ikke oftere blir lei av hverandre. For ikke bare er vi kjærester, vi er jo på sett og vis kollegaer også, vi jobber sammen og har hjemmekontor begge to.

Til tross for dette går det altså overraskende knirkefritt. Men det betyr ikke at det ikke er deilig de gangene en av oss skal i et møte eller har andre gjøremål slik at vi må forlate huset.. Sånn som i dag.

Jeg hadde nemlig en avtale som jeg hadde gledet meg til i flere uker, jeg skulle møte min høygravide bestevenninne for massevis av skravlings og et herlig lunsjmåltid på vår favoritt-kafé.

 

 

Vi ble enige om at Peter skulle kjøre meg til kafeen, før han tok en tur på treningsstudioet i mellomtiden. Men siden han også fikk lyst til å spise lunsj ute, fant vi ut at han kunne komme til kafeen etter trening, og at han skulle ta med Mac'en sånn at han kunne sitte og jobbe mens han spiste lunsj.

Men han skulle ikke sitte sammen med oss, vi jentene skulle "for guds skyld få kakle i fred". Dessuten var det viktig at han og jeg fikk litt tid fra hverandre, for han "trengte faktisk litt pusterom".

Men da Peter endelig var ferdig på trening, var det midt i lunsjtid. Og ikke et ledig bord å oppdrive i hele lokalet. Så...

 

 

/ Det var den alenetiden, si ;-)

* Følg Konatil på Facebook *

Livet er mer enn bagateller

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.. For det er noe jeg har tenkt på, og det er at jeg føler meg som en annerledes blogger. Jeg pleier ikke skrive om hvordan dagen min har vært, om hva jeg har gjort med familien min og hvilke planer vi har for morgendagen. Men jeg elsker å dele historier, og det beste jeg vet er når jeg føler at innleggene mine sprer bittelitt glede. Det trenger ikke være noe stort, og det er ikke bestandig jeg får det til - men det er i alle fall mitt mål hver eneste dag.

Men så hender det jo at livet ikke bare er en dans på roser for meg heller. Og de dagene det går litt trått, tenker jeg som oftest at det er best for dere at jeg lar bloggingen ligge. For jeg vil jo helst skrive om fine ting, og da føles det bedre å droppe å poste noe, framfor å skrive ut tankene mine. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Men i kveld skal jeg gjøre et unntak.

For denne uka har vært veldig spesiell. På søndag døde en gammel klassekamerat helt plutselig. 34 år gammel, et kraftig hjerteinfarkt - et liv er plutselig over. Alle er i sjokk, og denne forferdelige hendelsen har altså utløst et helt skred av tanker. Men også noe annet, for denne uka har det tikket inn meldinger fra folk jeg ikke har snakket med på flere år. Gamle klassekompiser som er like utafor som meg, og som ikke kan forstå at den blide gutten er borte for alltid.

Og alle skriver det samme.. Dette er helt grusomt, jeg kan ikke tro at jeg har gått her hjemme og irritert meg over rot på badet eller en oppvask som burde vært tatt. Bagateller! Teite bagateller! Man glemmer jo helt hvor skjørt livet er, men så kommer noe som dette og setter alt i perspektiv.

Og da blir man bare så redd og ydmyk og alt på en gang. Og selv om jeg ikke egentlig tenker å skrive slike innlegg, så klarer jeg ikke å gå videre uten å få det ut heller.

Derfor velger jeg å lette litt på hjertet, tømme tankene mine og minne om hvor skjørt livet er. Det er faktisk bare én bokstav som skiller lykke fra ulykke, og det er ikke verdt å henge seg opp i teite bagateller som oppvask og støvdotter, når livet er så veldig mye mer enn små bagateller. Jeg vet ikke hva mer jeg ønsker å skrive egentlig, jeg er fortsatt litt i sjokk.

Så bare.. husk det da. Ikke meningen å høres ut som en prest her, men elsk hverandre og ha det fint. Livet er for kort og dyrebart til noe annet.

 

 

/ Du var en bra fyr A.E, smilet ditt vil bli savnet <3

Date night

Det er ikke hver kveld Peter og jeg er ute på vift! Men i går hadde jeg fikset barnevakt sånn at jeg kunne ta med gubben ut på en forsinket bursdagsmiddag med et vennepar :-)

Det tøffeste med å ha blogg som jobb, er uten tvil at det er ekstremt vanskelig å ta seg fri. Siden innlegg er ferskvare, ligger man bestandig litt bakpå - og fordi vi i tillegg har dobbel mengde bloggstress under samme tak, er det faktisk helt nødvendig for oss å forlate huset for å klare å koble ut.

Så i går var det rett og slett fantastisk deilig med en luftetur :-)

Men.. Det slår jo aldri feil. Når ungene er i seng for kvelden, og man hopper i dusjen for å våkne litt, får på seg noen filler som ikke er dekket av gamle leverpostei-flekker, og får smelt på litt mascara:

 


Oooooh hello there, Trøttesen..

 

Jeg vet ikke om det er mørketida som gjør det, eller om det først og fremst skyldes at 2-åringen har begynte å våkne én time tidligere enn normalt hver morgen - men jeg er altså så trøtt i trynet om dagen!

Gårsdagen var selvsagt intet unntak, så mens gubben gjorde seg klar for avreise i går kveld, svinset jeg rundt på parketten for å få fart på maskineriet. Og da kom jeg plutselig på at venneparet vårt jo er i nøyaktig samme situasjon som oss - med småbarn i hus og tidlige morgener. Med andre ord: like trøtte som oss ;-)

 


Litt svinsing på parketten, så blir det bra!

 

Men så kommer man seg ut døra, skravler og gleder seg i bilen, møter venneparet på parkeringsplassen, finner et fint bord i restauranten - mens man innser at det er skikkelig trivelig og at man gjerne skulle gjort det mye oftere.

Men midt blant latter og gode historier, var det jo ingen tvil om at det var to slitne fedre og to trøtte mammaer som var ute på vift.. For det ble sagt ting som:

- "Vi har ikke vært ute og spist siden vi var på Peppes med dere. Var det i april? Eller mai?" (Forvirret småbarnsfar)

- "Sorry gjespingen, jeg må bare komme meg over kneika, så går det over" (Trøtt småbarnsmor)

- "Hvor mye er klokka, det begynner vel å bli sent? Er den bare kvart på ti?!" (Forbauset småbarnsfar)

- "Oi, nå har jeg begynt å lespe. Unnskyld, jeg gjør det når jeg blir sliten" (Sliten småbarnsmor)

 

Men fy flate så viktig det er å komme seg litt ut i blant.. Lade batteriene, og mingle med andre som har det akkurat som deg :-)

 

/ Hurra for gode venner!

* Følg Konatil på Facebook *

Den lille historien om toppbildet

Peter holder for tiden på å snekre sammen et nytt toppbilde til bloggen sin. Og det fikk meg til å tenke på den lille historien som skjuler seg bak mitt eget!

 

 

For da jeg bestemte meg for å lage min egen blogg i august i fjor, hadde jeg selvsagt tenkt på det i noen uker. Men jeg hadde feiget ut gjentatte ganger, og til slutt var det Peter som sparket meg i rumpa og fikk meg til å ta det endelige steget. Og da måtte ting skje i en fei!

Det eneste jeg visste var at bloggen skulle hete "Konatil", men bortsett fra det, hang alt i løse lufta. Jeg måtte finne blogg-design og jeg måtte ha et toppbilde, og det litt kjapt.

Det var midt i juni, og plutselig en dag sto Peter på stuegulvet og viftet med kameraet.

- "Hei! Nå er det fint lys i stua! Vi knipser et bilde du kan bruke som toppbilde på bloggen! Still deg her borte!"

Men jeg lå som en krøll på sofaen, formen var dårlig og jeg følte jeg var i ferd med å bli syk. Det siste jeg ville var å bli tatt bilde av.. Så jeg nektet.

Men Peter ga seg selvsagt ikke. Så jeg karret meg opp av sofaen, bannet og svertet litt på veien - subbet opp trappa til badet i 2.etasje, smalt på litt mascara, tasset ned igjen, og stilte meg opp foran veggen Peter hadde sett seg ut.

Det ble en fotosession vi begge husker, haha :-) Det begynte rimelig dårlig med Peters manglende instruksjoner, og knipsing i vilden sky - og jeg med et energinivå på bunn og en rimelig kort lunte. Men etterhvert løsnet det heldigvis, og vi lo oss skakke av hvor lite fotogen jeg er.. :-)

Til slutt var bildene i boks, men formen min ble ikke bedre utover kvelden. Neste morgen lå jeg under dyna og hutret og frøs, og jeg skjønte ingenting, for jeg var verken forkjøla eller hadde andre symptomer. Men jeg følte meg helt elendig!

Til slutt måtte jeg ringe legen, og etter en CRP og en kjapp utspørring, konkluderte han med at jeg hadde brystbetennelse - og at jeg måtte begynne på antibiotika fort som fy.

 


En mor lar ikke en mastitt stå i veien for litt klistremerke-plastring!

 

På tredje dagen med antibiotika var jeg på beina igjen, og selv om jeg til dags dato mener å skimte litt sykdom i øynene på toppbildet - er det noe sjarmerende over det også. Som en slags søt liten hemmelighet :-)

 

 

/ Nytt toppbilde får vente en stund til :-)

* Følg Konatil på Facebook *

Ikke flaut med lus i hus!

/ Sponset innlegg

Jeg husker fortsatt den første gangen det hang en lapp i barnehagen om at det var oppdaget hodelus på avdelingen. Lus! Jeg fikk rett og slett sjokk, for barnehageferskinger som vi var, trodde vi at lus var noe som ble utryddet på åttitallet.

Så viser det seg altså at lusene lever i beste velgående, og dét til tross for at de verken kan hoppe eller fly, og at de er totalt avhengige av mennesker for å overleve. I praksis betyr det at noen konstant må ha lus! Er det bare meg som ikke forstår hvordan dette er mulig..?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For det vil jo si at akkurat nå sitter det noen og klør. På julaften er det noen som klør. På 17. mai, på St.Hansaften, på 1.påskedag og på bursdagen til Kong Harald. Hver eneste dag siden atten-pil-og-bue har det sittet noen og klødd!

Den eneste årsaken jeg kan komme på som forklarer hvorfor hodelusene aldri utryddes, er at det er flaut å ha lus. Det er flaut å si fra til barnehagen eller skolen, og derfor prøver man kanskje heller å fjerne lusa i stillhet. Men innen man er kvitt dem, har lusa allerede klatret videre til neste hode.

Og det er jo bare dumt, for hvis vi det ikke hadde vært så flaut å si fra om at man har lus, så hadde vi kanskje vært kvitt dem for lengst. Lus handler ikke om manglende hygiene, så la oss begynne å prate mer om lus! Da husker kanskje vi som foreldre å sjekke barna jevnlig, fremfor å ta en rask titt de gangene det kommer et infoskriv fra barnehagen/skolen.

I tillegg til å prate om problemet, er det lurt å:

- Sjekke barna for lus hver uke. Gjerne hver fredag! Da rekker du å ta en lusekur i helgen :-)
- Unngå å låne hodeplagg, skjerf, hårstrikk, kam av hverandre.
- Bruke hårstrikk.
- Sjekke resten av familien dersom det oppdages lus hos ett familiemedlem.
- Sette i gang behandling med én gang dersom lus oppdages.
- Gi barnehagen/skolen beskjed!

Hodelus forsvinner aldri uten behandling, derfor er det kjempeviktig med et effektivt lusemiddel. Selv om vi har sluppet unna lusa så langt, har vi en pakke liggende klar i skapet, for sikkerhetsskyld. Da er vi forberedt dersom lusealarmen plutselig skulle gå!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nyda er en ny type hodelusbehandling som er giftfri. Den selges på alle apotek, er førstevalget til Folkehelseinstituttet, og er veldig effektiv fordi væsken som kommer i kontakt med lus og egg, trenger dypt inn i pustesystemene og hindrer videre opptak av oksygen. Dette fører til at eggene ikke klekkes, og at lusene ikke får puste og dør i løpet av 58 sekunder.

KONKURRANSE!

Jeg gir bort et par pakker til noen heldige lesere som også ønsker å bekjempe lus! Det eneste du trenger å gjøre, er:

- legg igjen en kommentar med hvilket årstall du hadde forventet at lusene ble utryddet ;-) (selv hadde jeg trodd 1989)
- husk å fylle inn epost-adresse, ellers får jeg ikke kontaktet deg hvis du vinner!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Avslutningsvis må jeg få minne om ordtaket til "Hodelus.no":

"Det er ikke flaut å ha lus, men det er veldig flaut når andre oppdager at du ikke har sagt ifra!"

PS! Konkurransen er avsluttet, og vinnerne er kontaktet! Gratulerer til Camilla og Camilla :-)

 

/ Lykke til!

* Les mer om NYDA her *

Når to små "sovner" i baksetet

Regnet trommer mot frontruta idet jeg svinger bilen inn i oppkjørselen. Vanligvis pleier jeg å rygge på plass, men nå er det kveld. Klokka har passert leggetid og i baksetet sitter to trøtte småtroll. Fra anlegget dundrer Izabell med "Kontroll"; en rutinert småbarnsmor gjør selvsagt alt i sin makt for at ingen skal duppe av på vei hjem.

- "Ingen har sovna baki der?", roper jeg energisk idet jeg skrur av tenningen, men fra baksetet er det stille. Jeg kaster meg rundt, før jeg lettet oppdager at begge de to små sitter med øynene lukket - men med hvert sitt lure smil om munnen.

- "Åneeeeei!", sukker jeg høyt, "De har sovnet! Begge to! Hva gjør jeg nå, da?!"

Jeg ser det er såvidt de klarer å holde seg, og at de jobber med å kvele små grynt begge to. Jeg drar hetta over hodet for å beskytte meg mot regnet, før jeg tar sats og hopper ut av bilen. Jeg løfter lillesøster ut først, og hun henger som et slips i armene mine. Jaggu ikke dum, til å være så liten.. Jeg bærer henne inn i gangen, og legger henne forsiktig ned på gulvet. Teo er overlykkelig for å se oss, og hopper og spretter som en unghund.

- "Nå håper jeg at Teo passer på den lille babyen min som har sovna, for nå må jeg ut og hente storebror!", sier jeg.

Den lille bylten på gulvet kniper igjen øyene sine mens smilet går fra øre til øre, og jeg løper ut i regnet igjen. Jeg åpner bildøra, og oppdager at setet til storebror er tomt. Men jeg får øye på en lue, og ser at han prøver å gjemme seg nede ved beina.

- "Ånei! Han har tatt av seg sikkerhetsbeltet i søvne og sklidd ut av setet sitt! Hvordan er det mulig?!"

Jeg strever med å få tak under armene hans, såpass lenge at han til slutt hjelper til litt selv. Jeg bærer den litt for store gutten som om han var en baby, mens jeg mumler at dette, dette må jeg fortelle ham når han våkner i morgen tidlig! Tenk at han hadde klart å ta av beltet i søvne..? Det er jo helt utrolig..

Jeg hører ham kvele et knis, og når jeg kommer inn i gangen, oppdager jeg at lillesøster har ålet seg fem meter inn på kjøkkenet.

- "Oi, nå har lillesøsteren din begynt å krype i søvne! Jeg tror hun har blitt en snegle!!"

Den lille jenta fniser fornøyd, fortsatt med øynene lukket. Jeg ser nysgjerrigheten tar overhånd hos storebror, og at han glipper på det høyre øyet for å sjekke hvor lillesøsteren befinner seg.

Jeg bruker noe som virker som en evighet på å kle av begge to jakker og sko. Jeg kikker på klokka, og innser at jeg må finne på noe effektivt før overtrøttheten garantert kommer til å kikke inn hos dem begge. Mens jeg henger opp jakkene på knaggene, kremter jeg høyt før jeg sier:

- "Sistemann opp trappa er en gammel fis!"

I løpet av et halvt sekund er fireåringen på beina, og kaster seg mot trappa. Da våkner jaggu lillesøster til liv også - og med lyden av fire bein som tramper i trappetrinn etter trappetrinn - legger en lettet mor luene på plass mens hun smiler fornøyd :-)

 

 

/ Sov godt små "babyer" :-)

* Følg Konatil på Facebook *

Oppvask og bursdagshilsen

I går kveld var det ikke bare de 35 bursdagslysene på kaka som hadde brent ut.. Både Peter og jeg var helt kaputt etter en lang ettermiddag med pølser, is og gaver - jeg sloknet i senga med fireåringen, og da Peter vekket meg klokka 21, spurte han om vi ikke bare skulle gå og legge oss. Haha, det var bursdagskvelden sin, det!

Litt stusselig, men vi angret ikke da minstefrøkna startet dagen litt over fem i dag morges.. Jeg hadde tenkt til å skrive noen ord til jubilanten i går kveld, men ble isteden liggende å tenke på det i senga. Og en eller annen gang i løpet av natten, fikk jeg et lyst øyeblikk der jeg innså at bestikkurven i oppvaskmaskinen vår symboliserer forholdet til Peter og meg på en prikk!

 

 

Ålreit, jeg innser at denne trenger en forklaring :-)

I motsetning til Peter og meg, har bestikkurven vår vært halvveis ødelagt i flere år nå. Vi har til og med vært på Ikea for å få tak i en ny, men siden de ikke kunne hjelpe oss der, har vi rett og slett glemt hele greia. Og på samme måte som at gode forhold handler om å snakke med hverandre og leve i en slags symbiose - har Peter og jeg for lengst funnet ut hvordan vi lever med en ødelagt bestikkurv.

For at alt skal gå knirkefritt i oppvaskmaskinen vår, er det noen regler som må følges:

 

 

Lilla rom: Alt, bortsett fra teskjeer.
Rødt rom: Ikke bestikk, kun redskaper med tjukke håndtak.
Grønt rom: Alt, bare ikke det smale bestikket.
Gult rom: Alt går nedi!
Svart rom: Alt, bortsett fra det smale bestikket.

Det morsomme er at vi aldri har snakket om denne organiseringen, det har bare blitt sånn av seg selv. Litt sånn prøving og feiling hver for oss, også har vi tilsynelatende kommet fram til de samme konklusjonene.

Grunnen til at jeg tenkte på dette i natt, var at da jeg skulle rydde ut av maskinen etter bursdagsfesten i går, oppdaget jeg at det var helt kaos i rekkene. Kniver hadde kilt seg fast, skjeer hadde sneket seg gjennom store hull og alt var bare surr. Min kjære mamma hadde hjulpet til med å rydde inn etter kalaset, og hun kjenner jo ikke de uskrevne reglene i bestikkurven.

Jeg er selvfølgelig kjempeglad for ryddehjelp, og det fikk meg altså til å tenke på hvordan små ting og bagateller som en bestikkurv, er med på å få et forhold til å flyte. Hadde Peter til stadighet satt småskjeene i det lilla rommet, hadde jeg helt sikkert blitt ganske grinete etter hvert. Og hadde jeg gang på gang ryddet vekk kaffen og satt den på steder Peter ikke kunne finne den, ville det fort blitt grus i maskineriet ;-)

Innser at dette ikke ble stort til bursdagshilsen, men snarere et lite tankekors om at det kan ligge mye kjærlighet i de små tingene i hverdagen også. Som å vite hvor teskjeene skal stå :-)

 


"Åå, du er som en potetskreller i det røde rommet, du kjære.."

 

.. Og ja, innser at det er på høy tid å få bestilt en ny bestikkurv ;-)

 

/ Har du og kjæresten noen snåle småting som flyter av seg selv, del gjerne i kommentarfeltet!

* Følg Konatil på Facebook *

Hipp hipp heisann!

Hurraaa! I dag fyller Peter trettifem, og det er altså så moro å feire en mann som elsker å ha bursdag! Hvert år blir jeg like forbauset over hvor stas han syns det er, og det føles nesten befriende at han ikke har noe som helst problem med å bli eldre :-)

I morges ble han vekket med gaver på senga, og i ettermiddag venter både pølsefest og isbar! Men det viktigste i dag er selvfølgelig å synge bursdagssangen. Mange ganger ;-)

 

 

/ Hurra for gubben! Og god fredag til alle oss som ikke har bursdag ;-)

* Følg Konatil på Facebook *

Kaffen ble kald

Ålreit. Så hadde jeg kanskje ikke forventet at den anonyme naboen fra Kvinneguiden skulle dukke opp på døra vår i går. Men jeg hadde oppriktig håpet det - for hvor kult hadde det ikke vært hvis vedkommende faktisk kom tassende i strikkejakke og tøfler..? :-)

Men det kom altså ingen gjest til kaffen, så gårsdagen brukte jeg på å tenke litt. Det var selvfølgelig aldri meningen å henge ut en enkeltperson, men jeg synes det må være lov å forsvare seg. Ja vel, så var ikke naboens utspill i seg selv noe å ta på vei for, men det gjør det fortsatt ikke greit - for slik surmaget ryktespredning kan fort bli et godt utgangspunkt for trakassering og netthets.

Peter og jeg er 34 år gamle og tåler en skur eller to, noe helt annet er det for eksempel med yngre, mer lettpåvirkelige tenåringer. Netthets og mobbing er et gigantisk problem, og poenget mitt med innlegget er at så lenge vi stikker huet i sanden og ikke innrømmer at netthets er en forbanna uting, så blir det ikke noe bedre. Snarere tvert i mot.

Selvfølgelig skal denne naboen få lov til å ikke like oss, herregud, vi liker oss ikke selv engang halvparten av tiden. Det føles bare litt ugreit å lese ting som ikke stemmer, slik som at vi liksom går rundt og oppfører oss som kjendiser. Hva betyr det egentlig? At man uprovosert signerer autografer og knipser selfier med folk som ikke har lyst? Kan ikke huske at jeg har gjort noe sånt selv, men jeg har jo ikke full kontroll over gubben da.. ;-)

Når det er sagt: Både Peter og jeg har åpne kommentarfelt, så hva enn dere føler for å skrive - ta det her, da vel! Si det til oss, så kanskje vi kan gjøre noe med det. Det gjør ting uendelig mye enklere for oss, også kunne vi sluppet å bli tipset om anonyme profiler som hvisker og tisker i diverse sladreforum. Der utretter man ingenting, annet enn å sette et dårlig eksempel for andre.

Men nok om det: Nå er jeg klar for å legge denne saken bak meg. Jeg hadde jo bare ei lita høne å plukke med noen, men plutselig ble den fjæra til 10 høns som spredde seg over hele landet. Og nå har jeg brukt hele dagen på å utforme dette innlegget til punkt og prikke, slik at ingen skal misforstå eller bli fornærmet. I så fall må vi kjøpe mer kaffe ;-)

 


Åh, Peter! Knips et bilde av meg da! Kjeeeendis-alert!

 

/ Kjære nabo; kaffekanna står fortsatt klar, men hvis du kommer i morgen, må du ta med gave, for da har gubben bursdag ;-)

* Følg Konatil på Facebook *

Vår gode nabo

I går fikk jeg en melding fra ei venninne som hadde snoket på Kvinneguiden.no. For dere som aldri har hørt om Kvinneguiden, er dette et forum der anonyme, godhjertede, søte og snille damer møtes for å spre glede og vennlig fremsnakk.

Og littebittegranne skitsnakk.

Vel, egentlig er det i overkant mye skitsnakk.

Du trodde kanskje Mannegruppa Ottar var enestående? Well, think again.

Og regel nummer 1 dersom du har en blogg som befinner seg blant de 100 mest leste på blogglisten, er at du skal holde deg langt unna snoking på Kvinneguiden.no. Du vil finne tråder om deg selv der inne, og det er garantert ikke mye glede og vennlig fremsnakk.

Men i går hadde altså min venninne funnet noe ganske artig i en tråd om Peter og meg. Det viser seg nemlig at det er en anonym, godhjertet, søt og snill dame på dette forumet som tilfeldigvis er vår nabo! Haha, hva gir du meg? Det er jo for godt til å være sant!

 

 

Og nå sitter jeg altså her og er skikkelig gira. For jeg kan ikke tro tilfeldighetenes hverdagsmagi! Jeg, som bestandig har lurt på hvem det er som gjemmer seg bak anonyme kallenavn, som sitter hjemme i sin egen sofakrok i sin egen stue, og som har det så sabla bra i sitt eget liv at man må konsentrere seg om andres liv isteden.

Også viser det seg at det er naboen vår!

Så kjære nabo.. Hvis du først skal skrive noe om oss, så syns jeg du fortjener å få litt mer kjøtt på beinet. Noe som virkelig smeller. Litt mer enn "Han trur han er skikkelig kjendis". Det blir liksom så.. Puslete!

Og siden jeg ikke er helt sikker på hvilken dør jeg skal banke på for å finne ditt blide ansikt, så lurte jeg på om du kanskje kunne hatt lyst til å stikke en tur over til oss isteden? Du kan jo bare slenge på deg ei strikkejakke og tasse bort i tøflene. Hva sier du til en kaffekopp i løpet av morgendagen? Du kan bestemme tidspunkt. Jeg har en avtale klokken 11, men resten av dagen kan tilpasses etter deg.

Og etter et besøk hos oss, kan du jo virkelig formidle hvordan to som tror de er skikkelig kjendiser, oppfører seg bak husets fire vegger. Herregud, jeg lover at du skal få litt å skrive om!

Men selv om du omtaler det som "dessverre" at vi er din nabo - så er jeg skikkelig glad for at du er vår. Endelig skal jeg få muligheten til å se hvordan et anonymt medlem av Kvinneguiden ser ut - og både Peter og jeg gleder oss til å høre mer om alle gledene ved baksnakking :-)

 


Velkommen skal du være!

 

/ Dette lukter en spennende lillelørdag :-)

* Følg Konatil på Facebook *

Svar på spørsmålsrunde #3

Del 1 av spørsmålsrunden finner du her :-)
Del 2 av spørsmålsrunden finner du her :-)

 

Hvor mange upassende/seksualiserte snapper har du mottatt fra ukjente gjennom din snapchat periode?

Ingen!! Håper det kommer noen snart, haha. Neida ;-) Joda.

 

 

Kan du legge ut bilder av huset deres inne? Er i overkant nyskjerrig :P haha

Du får følge med på Snap, da :-) Hvis ikke kommer det flere bilder det neste året, siden jeg skal i gang med å male litt her og der.

 

Hvis du bare kunne feiret en høytid resten av livet, hvem skulle det vært?

Jul!

 

Hvordan er forholdet ditt til svigers?

Veldig bra! Jeg tenker ofte på hvor sinnsykt heldig jeg er som har seilt inn i en helt super familie. Ikke mange kan dra på to ukers ferie med svigermor og stå med tårer i øynene på flyplassen når man skal hjem. Og det er ikke krokodilletårer!

 

Hvilken av egenskapene til barna er din "faviritt"? :-D

Det er ikke lett å plukke ut noe spesifikt.. Men hvis jeg måtte velge, vil jeg si empatien hos dem begge to. Det setter jeg høyt!

 

Bruker dere kallenavn (plutten og fersken) på barna eller sier dere Gustav og nora til dem?

Vi kaller dem mest med navn, men ofte går det også i tulleting som prompefrøken eller tullefrans osv.

 

Har du vurdert å gro en avokadoplante? :-D

Det står en på 7'ende uka i vinduskarmen! Peter mener jeg skal gi opp, men nå har steinen endelig sprukket opp og jeg har skikkelig trua.. Har vært litt dårlig til å bytte vann underveis, så jeg vurderer fortløpende å kjøre på med et par til ;-)

 

Sokkespørsmål 😉: dersom du kunne velge fritt en person i hele verden, hvem sine sokker ville du da ha valgt å gå i en dag?

Og jeg som hater føtter!! Tror jeg svarer Kathrine Sørland. Hun er for pen til å ha sure føtter.

 

Har du lyst å fortelle litt om hva som skjedde da du var ung? Du fortalte så vidt litt tidligere, ønsker gjerne å høre mer om du vil fortelle oss<3

Jeg forstår veldig godt at du er nysgjerrig og at det føles som jeg har sagt A og ikke B :-( Men jeg blir så deppa av å skrive om sykdom og ting som ikke gir meg noe som helst glede i hverdagen. Så jeg håper på forståelse for at jeg ønsker å la det ligge - sånn at jeg kan konsentrere meg om alt som er fint isteden :-)

 

Hvis du skulle valgt hvilken som helst utdanning/yrke nå, hva ville du valgt?

Sykepleier, eller noe skikkelig uventet. Murer eller bilmekaniker - tror jeg hadde stortrivdes i et sånt yrke :-)

 

Blir dere å se noe mer på tv i fremtiden?

Vi har ikke planer om å takke ja til noe i nærmeste framtid - men på sikt er det jo ikke godt å vite hva som skjer, siden Peter har en tendens til å takke ja til alt som høres moro ut..

 

 

Hvis du skulle hatt et annet fornavn, hva ville det vært?

Jeg skulle hete Fredrik hvis jeg ble gutt, så må nesten velge det. Litt utradisjonelt jentenavn, kanskje.. ;-)

 

Hva liker du best å kjøpe til deg selv?

Ting til huset! Gjøres ganske sjeldent, men derfor blir jeg også ekstra glad når det først skjer.

 

Hvordan trives Nora i barnehagen?

Veldig bra! Mammahjertet har endelig funnet roen nå :-)

 

Hvis du måtte velge: miste synet, miste hørselen, miste stemmen, "miste" en arm eller "miste" en fot?

Miste stemmen :-/

 

Aldri mer få klem eller aldri mer få smil?

Aldri mer få klem. Herregud for noen triste spørsmål!

 

Og, dette ble litt negativt, slenger med noen flere spørsmål... Hvilket boyband likte/liker du?

Har aldri vært noe boyband-jente, jeg.. Likte Michael Jackson, og hadde plakater av ham over hele rommet ;-)

 

Dersom det kun skulle være en årstid resten av livet, hvilken?

Vår!

 

Hvem (profesjonell) er din favorittkomiker?

Liker sånne med lun humor, som Michael McIntyre :-)

 

Sjø, skog eller fjell?

Sjø.

 

Hvorfor poster du stort sett fortsatt innlegg på kvelden, nå som du er blogger på fulltid med begge barna i barnehagen?

Fordi de aller fleste av leserne mine sjekker bloggen min om kvelden :-)

 

Hvilken finger og hvilken tå er din favoritt?

Ringfinger og lilletåa. Herregud, kan ikke tro at jeg faktisk satt og vurderte det seriøst!

 

 

Ett spørsmål jeg har hatt liggende lenge til både deg og Peter - hvor i alle dager finner dere bildene til hvert innlegg som illustrerer teksten?!!

Depositphotos.com!

 

skulle du ønske at Nora het Noora ? :)

Nei ;-)

 

hva står øverst på din "Bucketlist"?

Oppleve Norge på langs, kryss og tvers! Hilsen Christina, 73.

 

Om du måtte spise det samme resten av livet, hva ville det vært?

Frokosttallerken ala familien Klonk :-)

 

Sex marry kill - Donald trump, Barack Obama og bill Clinton :)

Gifter meg lett med Obama, for en karismatisk fyr! Så da gjenstår vel sex med Clinton, da, haha.. Trump gotta go.

 

Hva er dine beste tips for å ikke bli sjalu? :-)

Prate sammen! Usikkerhet er roten til alt vondt.

 

Kan ikke du også skrive en bok?

Rimelig sikker på at det aldri kommer til å skje, dessverre - det får holde med en forfatter i familien ;-)

 

tjener du til livets opphold med å poste et blogginnlegg på kvelden? Synes det er veldig stas å lese bloggen din men skjønner ikke helt at det går an å få dekket alle utgifter med bare det.

Jeg har blogget et helt år uten å tjene stort, så jeg skjønner godt hvorfor du stiller det spørsmålet. Inntekten varierer fortsatt fra måned til måned.

 

Hvorfor skal dere kurses i å være foreldre?

Vi skal kurses i å bli enda bedre foreldre! Anbefaler det til alle - veldig lærerrikt :-)

 

Prater Nora noe særlig?

Hun prater masse :-) Men det er ikke alt vi forstår, da ;-)

 

Puhhhh! Da var det slutt - tusen takk til alle dere som tok dere tid til å sende meg spørsmål! Det ble jo en skikkelig variert og morsom runde. Kan ikke love 100% svargaranti i framtiden, men det føltes i alle fall ålreit å gjøre det ordentlig ;-)

Og hvis du klarte å lese deg gjennom alle svarene, fortjener du egentlig en liten premie ;-) På gjensyn i kveld!

 

 

* Følg Konatil på Facebook *

Svar på spørsmålsrunde #2

Del 1 av spørsmålsrunden finner du her :-)

 

Hva er favoritt julesangen din og hvilken liker du absolutt ikke?

Hallo, det går vel ikke an å plukke seg ut en favoritt, vel?! Hehe, jeg har en hel liste med fantastiske julesanger på Spotify! Men i fjor slettet jeg én jeg fant ut at jeg virkelig ikke likte, jeg skal finne ut hva den heter..

 

Hva spiser dere på juleaften?

Vi spiser ribbe, men jeg skulle gjerne byttet til pinnekjøtt :-)

 

Hva er den fineste julegaven du har fått?

Det må være gaven Peter og jeg fikk av fireåringen det første året hans i barnehagen. Det var et pimpa rømmebeger. Den lille gutten var så stolt, og jeg ble så rørt at jeg begynte å grine.

 

 

Hvordan kom dere fram til navnene Gustav og Nora? Veldig fine navn!

Vi hadde en superlang liste med både gutte- og jentenavn under begge svangerskapene, og det var faktisk veldig tilfeldig at vi endte opp med de to til slutt! Jeg trodde faktisk Peter og jeg var enige om at eldstemann skulle hete Herman, helt til dag 3, da oppdaget vi at vi kalte guttungen for forskjellige navn, hahaha. Så da trakk gubben det lengste strået ;-)

 

Hva sto det på den siste sms-en du fikk?

"Helt greit. Setter over potetene når dere kommer." (Mormor og Este inviterte på søndagsmiddag i går <3)

 

Foretrekker du å ringe eller sende sms?

Sms!

 

Hvilket sted kan du ikke fordra?

Å svinse rundt på en flyplass og vite at jeg snart skal opp i lufta..

 

Det virker som du og Pappahjerte utleverer alt fra familiens gjøren og laden i de ulike sosiale medier. Har dere vurdert konsekvenser av dette for barna deres senere i deres liv og om barna vil synes det er greit at "alle" kjenner de?

Åh, bra spørsmål - du er garantert ikke alene om å lure på dette ;-) Men.. Gjør vi egentlig det? Utleverer vi alt? Jeg skjønner at det kan virke sånn, men dette er jo noe Peter og jeg tenker over hver eneste dag. For det er jo på sett og vis fordelen vi har med å drive hver vår blogg med mange tusen lesere daglig - vi blir tvunget til å tenke over hva slags følger ting kan få. I motsetning til andre som ikke er tvunget til å tenke over dette, og som kanskje ender opp med å poste litt mer ukritisk. Vi er hele tiden bevisste på at det går en grense - og hvor denne grensa går. Å ta en slik vurdering på barnas vegne er selvsagt et stort ansvar, men selv om bloggen inneholder mye fra vårt liv som småbarnsforeldre, er den verken utleverende eller sjenerende på en uforsvarlig måte. Helt ærlig tror jeg barna vil være enige i den vurderingen når den tid kommer, så som du skjønner er jeg ikke videre bekymret :-)

 

Blir du noen gang lei av snap?

Nei! Eller altså, jeg snapper ikke hver dag - hadde jeg gjort det, ville jeg kanskje gått lei ;-)

 

Får du mange snapper fra fremmede som er kleine?

Ja. Haha.

 

Hva er favoritten når det kommer til såpe? Både til håndvasken og i dusjen?

Resten av året er jeg fan av såper som lukter kokos og honning, men om vinteren går det i parfymefritt. Ellers tørker jeg ut!

 

Hvor er ditt favorittsted?

Er det for kjedelig å svare "hjemme"?

 

 

Hva er favorittkaka?

Eplekake med masse epler, ikke så mye sukker - og kanskje litt vaniljekrem i. Da er mor fornøyd :-)

 

Blir du gjenkjent på gata?

Hele tida! Kan ikke bevege meg ute lenger. Sykt slitsomt. Neida ;-) Det hender folk stopper meg og slår av en prat, og det er veldig koselig! Så svaret er vel ja.

 

Snorker du?

Nei. Heldig med den.

 

Når er det lov å pynte juletreet?

Lenge før lillejulaften, men ikke så tidlig som 1. desember.

 

Tenkt på en dialekt du synes er litt mindre pen å høre på, litt sånn type det-gjør-vondt-i-øra-å-høre-på-dialekt, ville du klart å vært sammen med Peter om han hadde akkurat den dialekten? :-)

Shit, nå så jeg for meg Peter når han er på sitt mest irriterende, også med den dialekta i tillegg.. Føler for å svare nei :-P Men hvis jeg hadde blitt kjent med ham på tross av dialekten, hadde jeg helt sikkert blitt sammen med ham.

 

Hva er grunnen til at dere ikke bruker navnet på barna?

Vi føler ikke for å bruke navnene så altfor mye og jeg ser ikke hvorfor navnene deres trengs å brukes uansett :-)

 

Drikker ingen av dere alkohol?

Vi er ikke avholds, men vi drikker ganske sjeldent..

 

Kan du nevne dine tre mest negative og positive sider?

Negative: Tenker ofte gjennom problemene før løsningene, kort lunte når jeg er sulten, hater å kjøre bil i storbyer.
Positive sider: Godt humør, ganske morsom, empatisk.

 

Blir det et barn nummer 3?

Akkurat nå er vi veldig fornøyde med 2!

 

Ønsker dere å flytte?

Nei :-)

 

Hvis du kunne vært Peter for en dag, hva ville du gjort?

Hoppet i fallskjerm og gjort sånne gale ting som han har skikkelig lyst til, men som jeg aldri ville funnet på å gjøre som Christina..

 

 

Er du sjalu av deg?

Veldig lite sjalu av natur!

 

Hva er det beste med Peter?

At han er den perfekte familiefar :-)

 

Hvordan har du det? Hvilket terningkast ville du gitt dagen i dag, og hvorfor?

Bare bra, dagen i dag er en sterk 4'er, kunne vært en 5'er hvis den ikke hadde startet så tidlig.

 

Hva mener du om USA's valg av president?

Sjokkerende.

 

Hvordan går det med genseren du strikker? :)

Veldig dårlig progresjon! På stedet hvil siden forrige innlegg faktisk. Og det ser jo ikke lovende ut nå som det går mot en travel førjulstid heller ;-)

 

Når giftet derre dåkke? Siden du heter kona til 😃

Vi er ikke gift, men jeg tenkte litt langsiktig da jeg opprettet bloggnavn ;-)

 

Hvordan ser dagen din ut ? Detaljert 😃

Står opp, rask dusj, får på ungene klær, lager frokost, spiser frokost, lufter hunden, leverer i barnehagen, jobber, henter i barnehagen, lager middag, tid med barna, legger barna, jobber, rydder, pusser tenner, snorker :-)

 

Hva fikk deg til å starte å blogge?

Det begynte med gjesteinnlegg hos Pappahjerte, og etterhvert daglige spørsmål om jeg ikke kunne starte min egen blogg. Først tenkte jeg at det var helt uaktuelt fordi jeg så hvor mye gubben jobbet med sin blogg, men så fant jeg etter mye om og men ut at det tross alt hadde vært veldig moro å kunne bestemme helt selv hva man vil poste ;-) Så da hoppet jeg i det! Vill og gæren, der har'u meg..

 

Tok det deg lang tid før du kunne begynne å leve av bloggen?

Hele det første året tjente jeg nesten ingenting, og det varierer fortsatt veldig fra måned til måned.

 

Eg lurer på om barna dine har nokre favorittleker? Kva leker som er kvalitet og ikkje? Eg er ganske fersk førstegangsmor og prøver å sondere dette leketerrenget litt!

Oi, dette er individuelt fra barn til barn! Hos oss er det mye forskjellig som slår an, avhengig av hva slags modus de er i. Puslespill, bokstav- og tallkort, dukker, biler, kassaapparat og butikkvarer, lego og leker som lager lyd (feks BeatBo) er noen eksempler.. Jeg tror nesten du må prøve deg frem litt! :-)

 

Tre på topp julefilmer :)

1. The Holiday
2. Love Actually
3. Home Alone 1

 

Når hadde du sex sist?

Akkurat det tenker jeg faren min blir glad for at jeg velger å ikke svare på, haha ;-)

 

 

Hva tenkte du om å få barn med en som påsto å hate barn?

Kjempebra spørsmål! For å være helt ærlig visste jeg ikke hvor mye han hatet barn før i etterkant. Jeg trodde han overdrev for å være morsom.. Hadde jeg visst hvor seriøst det egentlig var, måtte vi sikkert gått i parterapi. Jeg hadde garantert fått noia!

 

Hva er ditt beste minne så langt i 2016?

Umulig å svare på! Men da Peter og jeg ble spurt om å være forlovere i bryllupet til lillesøsteren min og svoger'n, er nok ett av dem. Eller da jeg endelig klarte å spleise venninnen min med kompisen min.. Eller da Peter og jeg hadde to viktige møter i Oslo og mamma ringte og spurte om vi ikke ville ta en natt på hotell, mens de passet barna. Det var helt fantastisk! Du skjønner at 2016 har vært litt av et år for meg, haha :-D

 

For flere spørsmål og svar, finner du del 3 her!

Svar på spørsmålsrunde #1

Og jeg som fryktet at dere ikke hadde noen spørsmål på lur til meg! Nå har jeg grublet og fnist meg gjennom alle sammen. Lurte først på om jeg bare skulle svare på noen av dem, men så bestemte jeg meg for å slå tell og ta alle sammen. Det er jo snart jul og alt ting.

Dette betyr altså at alle får svar, men jeg fjernet spørsmålene som ble stilt flere ganger. Så tusen, tusen takk til alle som slo seg løs i kommentarfeltet! Dette var gøy :-) Here we go!

 

 

Hva jobbet du med før du startet med bloggingen, og driver du med dette på heltid nå?

Jeg hadde ingen jobb da jeg startet bloggen, jeg hadde vært hjemme i forlenget mammaperm i lang tid. Nå blogger jeg på heltid :-)

 

Kan du fortelle om én ting du angrer på at du har gjort og én ting du angrer på at du ikke gjorde?

Da jeg var yngre angret jeg på mye rart, men Peter har faktisk prentet inn i hodet mitt at det ikke er noen vits i å angre på noe som helst. Fortid er fortid, og selv om det er et veldig kjedelig svar, syns jeg det er noe fint med å leve etter denne regelen :-)

 

Har du cøliaki eller glutenallergi? Om ikke, hvorfor spiser du da de glutenfrie knekkebrødene?

Jeg har ikke cøliaki, men av en eller annen grunn tåler jeg korn veldig dårlig. Det går greit i små mengder, men jeg har det best uten. Skulle ønske det var annerledes, for jeg kan ikke tenke meg noe som smaker bedre enn gjærbakst.. Sukk.

 

Hvordan går det mellom deg og Peter?

Jo takk som spør, vi har det veldig bra :-) Det sies jo at de som skryter av at de har det bra, ikke har det så bra sånn egentlig. Men jeg mener det altså.. Hehe!

 

Litt "rart" å stille kanskje, men er en ung kvinne på 24 som skal få baby ved keisersnitt nå om ikke aaaltfor lenge. Og du hadde jo det med plutten. Hvordan opplevde du det å ha tatt keisersnitt i tiden rett etterpå? Elsker bloggen din!!

Keisersnitt er jo et stort inngrep, noe jeg syns de fleste har en tendens til å glemme.. For min del ble det jo hastekeisersnitt, så jeg måtte gjennom hele fødselsforløpet fram til pressriene, før jeg ble trillet inn på operasjonssalen. Og da var jeg helt utslitt - noe som sikkert satte et visst preg på tida etterpå. Jeg var kjempesliten, så det viktigste for meg ble å ta ting veldig rolig! Ikke stresse med noe som helst, bare tenke at operasjonssåret skulle få ro til å gro. Siden jeg regner meg du skal ha planlagt keisersnitt, går det nok mye bedre - for da har du jo kreftene i behold når du ankommer operasjonsstua :-) Lykke til, og tvi tvi med siste innspurt <3

 

Hva liker du best med Gustav og Nora?

At de er 50% Peter og 50% meg ;-)

 

 

Hva ville navnet på debutalbumet ditt vært?

"Hemoroider og Smilefjes"

 

Hva synes du om hagenisser?

Jeg har en venn på facebook som hvert år legger ut bilder av hagen sin, overfylt av hagenisser.. Hvert år er det nemlig noen som sniker seg inn i hagen hans om natten og plasserer drøssevis av hagenisser rundt omkring. Helt hysterisk morsomt! Så selv om jeg egentlig syns hagenisser er skumle, så har de fått et visst komisk preg over seg etter dette.

 

Hvem var din favoritt-Spice Girl?

Egentlig syns jeg Victoria var penest, men siden hun var så dritsur bestandig - endte jeg opp med å like Melanie B. isteden :-)

 

Ser du for deg at du fremdeles blogger om 5 år? 10 år? Eller har du andre fremtidsplaner?

Jeg er ekstremt ydmyk med tanke på bloggens fremtid, blogging er ferskvare og vi som blogger har ingen mulighet til å spikre noen framtidsplaner. Men både Peter og jeg har valgt bloggnavn som faktisk kan gå overens med pensjonisttilværelsen.. Så vi har ikke planer om å gi oss på en stund, haha ;-)

 

Når skal dere gifte dere, og blir blogglesere invitert?

Datoen er hemmelig, og blogglesere vil dessverre ikke bli invitert ;-) Men det kommer til å bli rimelig greit dekket både på min og gubbens blogg! Hehe..

 

Ble nysgjerrig på favoritt pålegg jeg?

Haha! Akkurat nå er det hvit geitost, med et skikkelig tjukt lag med ekte meierismør under ;-)

 

Hvordan er det å jobbe så tett med mannen din? (At dere ser hverandre hver dag inkludert arbeidstid)?

Vi er heldigvis to vanedyr som tilpasser oss veldig godt - hvis ikke vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Vi er veldig mye sammen, og krangler overraskende lite - men vi har jo hver vår kontorplass, da. Så vi ses stort sett bare til lunsj og middag, hahaha :-)

 

Hvilket pålegg klarer du deg ikke uten?

Jeg er en typisk periodespiser, så her har jeg ikke noe svar å komme med dessverre :-)

 

Dora eller Peppa Gris?

Peppa. Uten tvil Peppa!

 

I tillegg til dopapir, hva MÅ du alltid ha i hus av såkalte dagligvarer?

Dopapir kommer først ja, hehe. Håndsåpe som en god nummer to :-)

 

 

Hva var den største utfordringen med 2 barn i forhold til 1? Hva skulle dere ønske dere viste på forhånd? Hva kom overraskende på dere og hva forventet dere som ikke hendte?

Den største utfordringen er uten tvil de gangene man er alene med begge to, og begge slår seg vrange eller trenger hjelp - og du innser at de er to og du er én.. Jeg blir lett stressa av sånt.

På forhånd skulle jeg ønske vi visste at vi kom til å bli like glad i lillesøster som vi allerede var i storebror - for det bekymret jeg meg mye for mens jeg gikk gravid. Hvordan kunne man føle en sånn kjærlighet enda en gang? Heldigvis gikk det helt av seg selv :-)

Det som kom mest overraskende på oss, var vel at vi ikke kunne ta alt på rutinen likevel. Det var jo et helt nytt individ som kom til verden, ikke en tro kopi av storebror som vi hadde sett for oss. Og noe som vi forventet, men som ikke hendte: At barn nummer to garantert kom til å bli et kolikkbarn. Der tok vi heldigvis feil, takk og lov for det.

 

Hvis du kunne vært hvilken som helst pose fra en matbutikk, hvilken pose ville du vært å hvorfor? Forventer ett utdypende svar :-D

Haha! Da ville jeg vært en plastpose fra Løve-butikken, den lokale sjappa som i dag er Rimi - som jeg syklet til på 80- og 90-tallet. Posen var knæsj gul og skikkelig kul!

 

Har dere aldri en helg barnefri for ha litt alenetid du og Peter? :-)

Det skjer veldig sjeldent! Men jeg har et håp om at det blir litt lettere når begge barna sover natten gjennom, for det føles ikke helt riktig å be om barnevakt når det innebærer en del rot med nattesøvnen :-)

 

Hva ville du bli da du var ung? (les:yngre;))

Da jeg var superliten ville jeg bli frisør. Drømte aldri om å bli blogger ;-)

 

Hvis du kunne laget en parfyme, hvilken lukt skulle den hatt?

Det måtte blitt en salig miks av.. Hmm.. Liljekonvall, lakris og kaprifol, haha :-)

 

Hva er ditt drømmeyrke?

Vet du, etter videregående har jeg faktisk ikke hatt noe drømmeyrke! Men jeg er helt sikker på at jeg kunne passet til å jobbe som veldig mye forskjellig :-) Jeg elsker å skrive, så det er jo ingen hemmelighet at jeg har det veldig bra akkurat nå.

 

Din favoritt middag? Legg gjerne ved oppskrift ;-)

I dag spiste vi "Mutterns fugl i fløte" og det var magisk, som alltid :-)

 

Hvilken linje tok du på videregående skole?

Allmenn! Heter det fortsatt det?!

 

Har du en tradisjon på jul du bare MÅ utføre?

Jeg har mange! Men julefilmene står høyt i kurs. Kommer til å skrive mye mer om jul, men drøyer til desember :-)

 

Hva liker du å gjøre hvis du skal finne på noe uten både mann og barn?

Møte venninner!

 

Vil du regne deg som frisk nå?:)

Jeg har veldig lyst til å skrive ja, men jeg må jo være ærlig. Men mitt store mål er å bli helt friskmeldt en dag.

 

 

Liker du rød eller hvit vin best?

Jeg takler ikke hvitvin, og jeg er ikke spesielt glad i rødvin heller. Men det kan smake godt til en god middag ;-)

 

Hva er favoritt filmen din?

Lenge siden jeg har tenkt at jeg har hatt noen favorittfilm, så må nesten svare filmen jeg har sett flest ganger: Dirty Dancing <3

 

Hva skjer med Gjesterommet?

To blogger, er svaret! Vi har rett og slett ikke tid akkurat nå :-(

 

Er du/dere bekymret for skolestart med tanke på podens framskredne interesse for, og kunnskap om, bokstaver og tall? Har selv en leser/skriver/matematiker på fem år, og er redd for hva mangelen på utfordring kan føre til...

Vi har tenkt litt på det, men jeg har en lillesøster som lærte å lese da hun var fire. Jeg husker mamma spurte henne et stykke ut i  1.klasse, om hva hun gjorde når det var høytlesing i klassen og de andre skulle lære seg å lese. Søstra mi svarte at det gikk helt fint, for hun leste i samme tempo som de andre når hun holdt boka opp ned. Haha! Så jeg håper svaret blir å være løsningsorientert dersom det blir et problem :-)

 

Hvordan går det med vennene du spleisa?

Veldig bra! Så på Facebook i går at gravingen er i gang på tomta de har kjøpt, og at de nettopp er ferdige med å tegne ferdig kjøkkenet. Herregud jeg er så stolt :-)

 

Hvem er du i SKAM?

En blanding av Chris (ikke penetrator-Chris) og Eva, haha :-)

 

Hva ville du helst hatt til jul; ti timer alenetid eller ti timer barnefri sammen med mannen?

Å dæven, denne var vanskelig! Hvis du mener ti enkelttimer, ville jeg gått for alenetid. Hvis du mener ti timer sammenhengende, ville jeg gått for barnefri sammen med mannen :-)

 

Er det noe som foreldrene dine gjorde i din oppvekst, som du aaaldri skulle gjøre når du fikk barn... og som du en dag oppdaget at du gjorde?

Jeg var veldig bortskjemt ved middagsbordet som liten.. Trengte ikke spise maten hvis jeg ikke ville, og fikk gjerne litt spesialbehandling hvis det var noe jeg ikke likte. Husker jeg tenkte at mine egne barn skulle spise det vi voksne serverer.. Vel.. Det er ikke alltid så lett ;-)

 

Sover du naken om natten?

Haha! Regnet med det kom til å komme, jfr instagram-teksten min.. Svaret er nei, og i allefall ikke om vinteren!! Hilsen frysepinnen.

 

Hva er favorittboken din? Hva slags bøker liker du å lese?

De siste årene har jeg lest så lite at jeg ikke lenger vet hvilken bok som er favoritten. Og det er synd, for jeg elsker virkelig å lese! Hadde Boktyven av Markus Zusak på topp i mange år, men den husker jeg bare bruddstykker av nå. Liker alt bortsett fra krim, for jeg har blitt så forferdelig skvetten med åra. Leste bakpå en bok av Lars Kepler for et års tid siden, og slet med å sovne en hel uke etterpå..

 

For flere spørsmål og svar, finner du Del 2 her!

Dans julen inn

/ Sponset innlegg

Da Peter og jeg skulle flytte sammen for fem år siden, var det spesielt én ting vi var enige om at vi skulle ha: En radio i hvert rom! Begge syns det er koselig med musikk på badet om morgenen, og begge syns det er trivelig med litt lyd til matlagingen på kjøkkenet om ettermiddagen. Selv den evige skittentøyshaugen på vaskerommet blir jo hakket lystigere med en liten trall ;-)

Men fram til Peter og jeg fikk barn, assosierte vi aldri musikk med dans! Haha.. Danseferdighetene våre ligger et godt stykke under middels, så når ungene våre nå danser i takt med musikken - er både Peter og jeg rimelig sikre på at dette er noe de har arvet fra Farmor.

Og i det siste har barnas ustanselige danseglede nådd et helt nytt nivå, for nå har det flyttet inn en liten danselærer her!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

"Dance & Move BeatBo" er en artig, liten robot som gjør et hvilket som helst rom om til et dansegulv med lys og lyder. Dansefesten starter når man trykker den på magen eller på knappene på en av føttene - og den spiller morsomme sanger mens den gjør dansebevegelser.

Barna elsker det! De danser, hopper og spretter helt uten tegn til blyghet. Og mens de små danseløvene rister på svansen, kan vi som er litt stivere i hofta rydde unna middagen og ta oppvasken ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Fisher-Price er opptatt av at barn lærer best gjennom lek, og BeatBo introduserer barnet for aktiviteter som hjelper utviklingen på vei. I tillegg til fengende sanger, lærer den bort bokstaver, farger og tall. Den har tre forskjellige moduser som vokser i takt med barnet: Dansemodus, læremodus og opptaksmodus.

Sistnevnte er like populær både hos små og voksne, for i opptaksmodus kan man spille inn en tekstlinje eller et par ord - som BeatBo'en remikser til en ny sang. Og det kan bli ganske så hysterisk.. ;-)

Men den største hit'en her i huset er definitivt "Frysdansen", der barna får beskjed om å stå helt i ro når musikken stopper. Denne dansen er for øvrig den eneste Peter og jeg er ganske gode på også. Spesielt frys-delen..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg regner med naboene våre som har gått forbi huset vårt i det siste, har lurt litt på hva i all verden vi driver med etter middag.. Men det er altså bare BeatBo :-)

* Flere produkter fra Fisher-Price finner du her *

Farsdagsgaven sitter fast i Tromsø

Det er ikke rart gubben elsker vinteren, for han er litt over middels opptatt av pakker. Først er det farsdag, tett etterfulgt av bursdag - så er det ikke mer enn en snau måned igjen til jul. Og siden han selv er ekspert på å gi bort gaver med mening, får jeg hvert år litt småpanikk fordi jeg ikke klarer å være oppfinnsom nok til tre merkedager..

Men i år tenkte jeg å snu den trenden, og begynne med å være tidlig ute til farsdagen! Først tenkte jeg å få barna til å tegne en tegning hver, og kjøpe et par rammer. Men jeg hadde jo helt glemt å ta høyde for at det å tegne noe fint på kommando, ikke alltid lar seg gjøre..

Så da dette prosjektet gikk i vasken, og jeg i forrige uke tilfeldigvis snublet over en perfekt liten pappa-gave da jeg skulle bestille en plakat i en nettbutikk, slo jeg til. Ikke like personlig som en hjemmelaget gave, men da var i alle fall farsdagen i boks!

Gleden varte en god stund, før jeg på torsdag fikk denne meldingen på mobilen:

 

 

Ikke bare viste det seg at nettbutikken nettopp hadde hatt salg og derfor lå litt bakpå med utsending av varer - tydeligvis holdt de også til ganske langt mot nord. Forventet ankomst to dager etter farsdag, forkludret jo planen min en smule.. Så jeg måtte tenke kjapt.

Men torsdag ettermiddag fikk jeg gaveforslaget servert på sølvfat. Gubben sto og lagde middag på kjøkkenet da jeg hørte et spetakkel uten like, etterfulgt av et:

- "Helsikkes stekepanne, nå ryker du på dynga!! Jeg er så dritlei!"

Stekepanna burde vært byttet ut for lengst, så da var farsdagen plutselig i boks igjen. Jeg suste avgårde på shopping, og innså først etterpå at jeg muligens burde gått for en variant i eske..

 


Det kan være en tennisracket.. Bare nevner det.

 

Fram til i morges har gaven ligget gjemt på mitt faste gjemmested - det eneste stedet i huset jeg er 100% sikker på at gubben aldri vil finne den ;-)

 

 

/ Gratulerer med farsdagen til alle gode pappaer der ute!

* Følg Konatil på Facebook *

Feilnominert moteblogger

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde fått med meg dette, men nomineringen til årets Vixen Blog Awards er i gang! Plutselig begynte det å tikke inn med meldinger fra folk som skrev at de hadde nominert meg i kategorien "Årets Stjerneskudd" - og det er jo helt vanvittig moro :-)

 


En gammel blogg-ringrev og et mulig stjerneskudd som klamrer seg fast ;-)

 

Det hadde selvfølgelig vært utrolig artig dersom Konatil ble en av de nominerte, men jeg må innrømme at jeg heier ekstra mye på gubben i år. Han fortjener virkelig en pris, han har vært nominert flere år på rad, så i år er det jaggu meg på tide!

Men sånn nest etter at gubben fortjener nominasjoner, setter jeg jo stor pris på en i kategorien "Årets Stjerneskudd" sjæl, altså ;-) Ryktene skal forresten ha det til at det er mange som har klart å nominere i feil kategori i år, siden "Årets Moteblogg" ligger automatisk utfylt, og det er fort gjort å glemme å endre kategori før man sender inn.

Om "Årets Moteblogg" står det:

"Årets Moteblogg er først ute med det siste, og er signert motebloggeren med en fingerspissfølelse for mote, trender og tendenser og som med sin unike stil også våger å skape egne trender."

Så hvis du er en av dem som skulle nominere Konatil som "Årets Stjerneskudd", og som dessverre glemte å endre kategori fra "Årets Moteblogg", så kan jeg jo trøste deg med at det på sett og vis er en slags fingerspissfølelse for mote her i gården også. I dag var i allle fall stilen rimelig unik..

 

 

 

/ Nominasjon er nominasjon :-P

Nominér dine favorittbloggere her --> Vixen Blog Awards 2016

3 opphøyd i 2, men ingen epler i fiseringen

Stikk i strid med det vi lærte i ungdomstida, er det mye som tyder på at man kan komme seg gjennom livet uten å være sjukt god i matte ;-)

 

School card and apple with math problems on the table

 

Akkurat det skal jeg komme tilbake til, men først: Det er fredag kveld, og på tide å nøste opp den løse matte-tråden! For noen dager siden la jeg ut en mattenøtt, som jeg fikk av min venninne Stine som skulle være vikar i en mattetime. Hun var ikke enig med fasiten, og lurte på om jeg kunne kvalitetssikre svaret.

Problemet var jo bare at jeg i løpet av 16 år uten en eneste matteutfordring, helt hadde glemt hvordan man gikk fram. Nøtta så sånn ut:

 

 

Og det var overraskende mange av dere som klarte å komme frem til riktig svar! Selv om dere "glemte" å nevne hvor lenge det var siden dere satt på skolebenken sist.. For dét er jo faktisk en ganske viktig detalj ;-)

I fasiten stod det at svaret var 3^-1, mens både Stine, jeg og flere av dere, kom fram til at 3 måtte være det riktige svaret. For spesielt interesserte, her kommer utregningen:

Pappa (hehe) minnet meg på at når grunntallet er likt i alle ledd (3), så kan man bare legge sammen og trekke fra eksponenten - altså det 3-tallene er opphøyd i. På godt norsk kan man altså i utregningen drite i 3-tallene, og heller konsentrere seg om de små tallene på toppen.

Regnestykket blir da slik: 2 + (-4) + 6 (over brøkstreken) - 3 (det lille tallet under brøkstreken bytter fortegn når det flyttes over brøkstreken) = 1. Dette 1-tallet er eksponenten til grunntallet 3, altså blir svaret 3^1, som er det samme som 3.

----------------------

Hemmeligheten med matte er jo at det er gøy bare man husker formlene og skjønner hvordan de brukes! Jeg husker ikke lenger formlene og skjønner nesten ikke hvordan de brukes, haha ;-)

Men heldigvis var det noen få som turte å innrømme at mattestykket var helt gresk også.. For eksempel Torill:

 

 

Og vet du hva, Torill? Det holder jeg med deg i. Ikke mer matte på meg, ingen treere opphøyd i andre treere, og ingen epler opp i fiseringen. Eller hvordan det der var..

 

/ God helg!

* Følg Konatil på Facebook *

Julekos-planlegging

Heldigvis er det noen uker igjen til jul, og selv om jeg egentlig ikke har begynt å forberede meg enda, så har jeg begynt å tenke litt - for jeg har ett stort ønske for julen :-)

 

Christmas magic gift box and a woman happy family mother and Child baby

 

Og det ønsket har jeg fordi jeg husker julen i min barndom som en helt magisk tid. Høydepunktet var nok de 24 adventspakkene som Mamma pakket inn hvert år. Det vil si, hun rakk aldri å bli helt ferdig til 1. desember, så det kom alltid noen til underveis. Og det ble jo ikke akkurat bedre da lillesøsteren min kom til verden, og Mutter'n plutselig hadde 48 pakker å få ferdig.. Men når julaften kom, var hun bestandig i mål ;-)

I førjulstiden bakte vi julekaker, pyntet pepperkakehus og lagde hjemmelaget gele-godteri som smakte sånn passe godt. Og Pappa tok oss med i skogen til Farfar for å hugge vårt eget juletre, og hvert år kom vi stolte hjem til Mamma, som fikk latterkrampe og lurte på hvorfor vi hadde tatt med oss den styggeste grana hjem. (Ett år hadde hun faktisk rett, for det treet hadde et parti på midten som var så glissent at vi bare kunne pynte litt øverst og litt nederst. Men det ble jul for det.)

 

Gingerbread man and woman in red and white
Sånn mener jeg å huske pepperkakene våre så ut på nittitallet

 

Jeg blir alltid litt mimrete når den første snøen har lagt seg, og november er godt i gang. Og da blir det ekstra tydelig for meg, at mitt store ønske for julen er å lage gode minner for mine to små julestjerner. Siden noe muligens trengs litt forberedelser, er jeg nå i gang med å tenke ut hvilke opplevelser vi skal fylle helgedagene i desember med.

Og det skal helst passe for både en 2-åring og en 4-åring, men det trenger jo ikke å være alt man må gjøre sammen heller. Foreløpig ser forslagslista slik ut:

  • Bake pepperkaker
  • Pynte pepperkakehus (håper det er innafor å kjøpe ferdige vegger og tak..?)
  • Perle noe jule'te
  • Brette papirjuletrær (mulig denne blir for vanskelig for både mor og barn)
  • Pynte kongler med pompoms (Haha, ikke spør.. Men jeg har sett et bilde, og jeg håper det blir fint. Pompoms er på vei i posten, og konglene ble plukket i høst)
  • Pynte juletreet! (Og det skal opp leeeenge før lillejulaften)
  • Pakke inn og levere julegave til Røde Kors
  • Se en julefilm på kino med 4-åringen
  • Spise lussekatter, drikke kakao og se på Lucia-sendingen på svensk tv den 13. desember (et av Peters barndomsminner)
  • Kjøpe årets julekule! (Peter og jeg har kjøpt én ny ting hvert år siden vi møtte hverandre)
  • Tenne lys på grava til Farmor og Farfar

 

Okei, nå begynner jeg faktisk å glede meg til jul! Men det hadde vært moro med flere forslag jeg kan føre på lista, så hvis du har noe du bare gjøre i adventstida - del det med meg, da vel :-)

 

/ 20 dager igjen til 1. desember

* Følg Konatil på Facebook *

Spørsmålsrunde

Vet ikke helt hva som går av meg, for etter spørsmålsrunden i januar, sverget jeg dyrt og hellig på at det kom til å bli første og siste gang. Det tok nemlig så vanvittig mye lenger tid å svare enn jeg hadde trodd!

Men det er snart ett år siden nå, og selv om det er mye jobb - så er det jo også en ypperlig anledning til å bli bedre kjent med hu lille kona som driver denne rare lille bloggen :-)

 

Question mark heap on table concept for confusion, question or solution

 

Så hvis det er noe du har lurt på en stund, eller noe du kommer på akkurat nå - fyr løs i kommentarfeltet. Dette kan jo være en fin anledning for deg som har spurt meg om noe på Snap, men ikke fått svar. (Jeg prøver å svare så mange jeg kan, men rekker dessverre ikke alle)

Hvis det kommer inn færre enn ti spørsmål, lover jeg en svaringsprosent på 100..

Kommer det færre enn fem, får jeg vurdere å legge inn noen selv, haha ;-)

 

/ Men husk Konatil sin spørsmålsregel: Ikke still spørsmål som du ikke ville svart på selv.. ;-)

Når det går mot helg

Forrige fredag hadde jeg skikkelig vaskedag. Så skikkelig, at da kvelden kom, lå jeg som et slakt i sofaen med dundrende hodepine. Men det var rent og pent rundt meg, da :-)

Nå nærmer det seg helg igjen. Og jeg har oppdaget at dette:

 

 

.. Har blitt til dette:

 

 

/ Sukk - den evige runddansen :-P

* Følg Konatil på Facebook *

Kirken på en søndag

På søndag var jeg i kirken. Mens Peter pakket baggen og gjorde seg klar for å mingle med kjendis-Norge på gallafest, trasket jeg avsted i snøføyka for å rekke søndagens gudstjeneste. For en kontrast..

 

A black and white image of a womans hands clasped in prayer.

 

Også så utrolig ulikt meg.

For jeg har ikke noe forhold til Gud. Jeg respekterer selvfølgelig at andre tror, men jeg får ikke helt taket på det selv. Jeg har alltid sett på Bibelen som en stor bok med historier, uten at jeg har klart å finne noe religiøst i det.

Men på søndag var det Allehelgensdag, en dag hvor gudstjenesten handler om å minnes de som har gått bort. Derfor følte jeg veldig for å ta en tur denne søndagen, for jeg mistet farmoren min i mai, og for henne betydde kirken mye.

Det føltes både godt og riktig å ta turen, og det var det veldig mange andre som også hadde tenkt. Jeg tipper det er lenge siden kirken var så folksom sist - og der satt vi, alene på de bakerste benkeradene. Vi som kom alene - men som ble sittende sammen.

Og det var så fint! Solistene sang så vakkert at tårene rant. Det gjorde ingen verdens ting at jeg ikke kjente på et nærvær fra en høyere makt, for jeg kjente på savnet isteden. Og det gjorde vi jo alle sammen. Akkurat der og da, innimellom all snufsingen, føltes det som vi var i samme båt.

For er det ikke det vi er, da? Vi lever, noen dør, og vi som sitter igjen.. Vi er vel alle i samme båt?

Å sitte på en kirkebenk en søndag i november, og føle at man er på riktig sted. Tenne et lys for alle som har gått bort, snufse litt i kor og vite at selv om vi ikke kjenner hverandre og selv om man kanskje føler seg litt ensom, så er man ikke alene.

 

/ <3

Les også: Kortspill og Pannekaker (Til minne om Farmor)

Å tørke støv av et mattehue

I dag tidlig pep det i telefonen min. Jeg så at meldingen var fra Stine, og jeg lyste umiddelbart opp - for det var en stund siden sist. Jeg åpnet sms'en med en gang, og leste den første setningen:

"En liten nøtt til deg, mitt lille mattegeni!"

Stine og jeg har vært bestevenninner siden videregående, og på skolen satt vi ved siden av hverandre i alle fag vi hadde sammen. Stine var god i alt, mens jeg trøblet med litt av hvert. Verst var uten tvil lesefagene, for jeg var et typisk teflonhue som ikke klarte å huske det jeg leste. Derfor trivdes jeg mye bedre i mattetimene, for å lære formler og sette tall inn i dem var jo mye enklere enn å huske historiske begivenheter fra atten-pil-og-bue..

I resten av meldingen fra Stine, sto det at hun skulle være vikar i en mattetime på videregående, og at hun trengte hjelp med en oppgave som hun ikke fikk til å stemme med fasiten.

Well, well.. Det kan være at det begynner det å bli noen år siden videregående, men hallo.. Å regne matte er som å sykle! Har du først lært det, så glemmer du det aldri. Bring it on, baby!

Så tok jeg en rask titt på regnestykket..

 

 

Det tok meg rimelig nøyaktig to sekunder før det gikk opp for meg at det er seksten år siden videregående og min forrige mattetime. Med alt det innebærer.. For åssen var det nå igjen? Minus og minus blir pluss, minus og pluss blir minus, gange kommer før pluss og minus - men så var det den forvirrende brøkstreken da...

For ikke å snakke om når tall er opphøyd i noe! Er tre opphøyd i to, det samme som tre to ganger  - eller tre ganger tre? Og når skal man putte på paranteser i utregningen, er det bare når det er plusser og minuser - eller gjelder det når det er gangetegn også? Var det ikke noe om at hvis det kommer en minus foran parentesen, så skal man endre fortegn på alle ledd inni parentesen? Eller var det motsatt?

Puuuhh.. Enden på visa var at jeg ble nødt til å sende en kjapp melding til Pappa, som i motsetning til meg, faktisk husker formler som han pugget for tredve år siden. Så han satte meg kjapt på riktig spor i utregningen - men det måtte altså en mattesterk far og nærmere to timer til, før jeg kom fram til et svar.

Så da gjenstår bare spørsmålet... Tar du denne på strak arm? ;-)

 

 

/ Matematikk Sykling ;-)

Les også: Hemmelig kodespråk (Jeg er ikke akkurat dreven i engelsk heller)

En myk og lodden bestevenn

/ Sponset innlegg

Husker du hvor moro det var med leker som lagde lyd, da du var liten? :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Den første julen Peter og jeg skulle feire som småbarnsforeldre, skrev vi ønskeliste sammen. Resten av familien grublet veldig på hva de skulle finne på til sønnen vår på 10 måneder, og lurte på om vi hadde noen ønsker. Jeg husker jeg spesifikt noterte: "IKKE leker som lager lyd!"

Haha! Den lille pjokken hadde nemlig en lekemobil som han ikke kunne få nok av, og vi voksne hadde for lengst gått lei av de tre forskjellige sangene som gikk på repeat. Nåde dem som prakket på oss flere støyende julegaver!

Men en ettermiddag i romjulen var vi på besøk hos et vennepar som definitivt ikke hadde lagt føringer på julegave-ønskelista. Datteren hadde stort sett bare fått ting som lagde lyd, og sønnen vår var i ekstase! Han ville ikke dra derfra, og det endte faktisk med at vi fikk låne en liten hval som lagde gurglelyder med oss hjem..

Etter den dagen innså vi at nå fikk det bli en slutt på å være småkjipe foreldre, for det jo er lyd som er gøy! Kanskje ikke den lekebilen som lager de tre samme sirenelydene, men det finnes jo faktisk leker som bruker lyd for å hjelpe barnas utvikling på vei.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Fisher Price brenner for at barna skal kunne leke og lære samtidig, og mener at de små lærer best gjennom lek. Derfor har de utviklet mange leker som kombinerer disse to, blant annet den myke og gode "Laugh & Learn Puppy".

Med over 50 morsomme uttrykk og syng-med-sanger, ble valpen raskt en hit i heimen :-) Den reagerer på barnets berøring, og har smart-teknologi som gjør at den endrer læringsinnholdet etter hvert som barnet vokser.

De ulike nivåene stiller man enkelt og greit inn ved å trykke under den ene poten. Det laveste nivået passer fra 6 måneders alder og fokuserer på de første ordene, og lyder som skal vekke nysgjerrighet hos barnet. Deretter er det fokus på å stille spørsmål og gi enkle oppgaver - før det høyeste nivået (fra 18 måneder og opp til ca tre år), spiller på fantasifull lek og tidlig rollespill.

Dermed kan du enkelt og greit velge det nivået som passer ditt barn i takt med hvor det befinner seg i utviklingen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Valpens hjerte lyser opp og blinker i takt med musikken, og det skal godt gjøres for små danseføtter å sitte stille når melodiene strømmer ut av den lille pelsdotten med de blå ørene :-)

Og du? Lydnivået kan enkelt kan justeres bak på ryggen ;-)

 

/ Gøy for unga! <3

* Flere produkter fra Fisher Price finner du her *

Kjendisfest og glatt føre

I kveld er Peter ute og flotter seg på Se og Hørs Kjendisgalla, og selv om han dessverre ikke stakk av med prisen for 'Årets Blogger', er det mye som tyder på at han har det rimelig ålreit likevel.. ;-)

 


Ingeborg Heldal <3

 

Først må jeg bare få si, at det er jo ikke sånn at jeg sitter hjemme og er bitter eller noe.. For jeg hadde ikke spesielt lyst til å dra på kjendisparty, og var rimelig lettet da min kjære svoger takket ja til å ta min plass. Jeg må i grunnen trekke pusten dypt bare jeg hører ordet "galla", derfor fant jeg ut at det var best for alle parter om jeg holdt meg hjemme i kveld.

Men akkurat nå, her jeg sitter og sjekker snappene fra gubben, må jeg jo innrømme at dagen hans har vært litt mer innholdsrik enn min, haha!

 


Dette bildet! Elsker Kristin Styleconnection :-)

 


Er ikke det übervakre Lise Karlsnes..?!

 


Sjølvaste Sandra!

 

Og litt tidligere i kveld, tikket det inn et par meldinger fra gubben også:

 


Haha! Herman som i Herman Flesvig.. Legg til "hurraskotupp1" på Snap, og du vil forstå.

 

Men så tenkte jeg at jeg fikk kikke gjennom bildene på min egen telefon, for liksom å se hva for noe minnerikt som har skjedd i mitt liv i dag. Og det var vel da jeg innså at jeg kanskje skulle tatt meg en tur på galla'n likevel.

For i dag hadde jeg bare knipset ett eneste bilde, og det var fra jeg var ute på glatta i dag morges og ble forbigått av en gammel dame. Med rullator.

 

 

/ Det er et visst sprang fra å være på kjendisgalla, til å sitte hjemme og planlegge hvor man skal kjøpe brodder i morra tidlig.. :-P

* Følg Konatil på Facebook *

Utslitt husmor i sofaen

I går kveld var jeg litt av et syn.. Jeg lå som et slakt i sofaen mens jeg sippet til et glass med appelsinsaft, og ventet på at ibuxen skulle virke. Å bruke hele fredagen i vaskebøtta var pokker'n meg mer slitsomt enn jeg hadde trodd!

Dagen begynte faktisk litt tungt også. For selv om jeg var forberedt mentalt, hadde jeg forventet at jeg skulle våkne med en rakett i rumpa, klar til dyst. Det gjorde jeg ikke.

Dessuten oppdaget jeg at jeg hadde en skikkelig ryddejobb foran meg, ettersom jeg hadde planer om å gå rimelig grundig til verks når jeg først var i gang. Men da jeg guffet opp musikken, og oppdaget at det nesten ikke hjalp i det hele tatt, var det like før jeg ga opp.

 

 

Men så kom jeg på et tips jeg hadde fått i kommentarfeltet, om å bruke en kleskurv/balje til å putte alt rotet oppi. Så slipper man å løpe opp og ned og frem og tilbake mens man rydder, man tar bare med kurven og plasserer ting der det hører hjemme isteden. Dette viste seg å være et genialt tips! Så tusen takk til deg "K", som la igjen et pip i kommentarfeltet ;-)

Underveis i ryddingen fikk jeg også bekreftet at det ikke bare er barna som roter.. Hva skjer med at gubben bestandig henger håndklærne sine til tørk i stua eller over en kjøkkenstol..? Ganske pent, da:

 

 

Det kjipe for gubben er jo at han på sett og vis var tilgjengelig for kjeft siden han satt på kontoret og jobbet mens jeg gjorde rent. Og jeg må bare innrømme at jeg klikka litt på'n da jeg skulle begynne å rydde i gangen. For TI par sko, som alle må stå fremme, foran skohylla?! Og det var han som kjøpte den skohylla! Mannfolk..

Etter å ha fått ut litt frustrasjon, kunne jeg jobbe videre. Jeg bestemte meg for å dele opp stua i to soner, støvsuge teppet borte ved vinduet først, sånn at jeg kunne plassere leker og andre ting oppå teppet mens jeg konsentrerte meg om gulvet i resten av stua. Da fikk jeg samtidig sortert skikkelig, og fjernet ting som ikke trengte å ligge framme.

 

 

Også var det han lille her, da - som bestandig tror vi skal ut og reise når jeg begynner å flytte rundt på ting. Da blir han litt nervøs, og tasser etter meg hele tida! Sett noe søtere, eller :-)

 

 

Da jeg oppdaget at det bare var én time igjen til henting i barnehagen, fikk jeg jaggu raketten i rumpa som jeg etterlyste om morgenen! Gangen og kjøkkenet gikk unna på 1-2-3, og oppe hadde gubben brettet opp ermene for å hjelpe til med å vaske badet. Så da klokka begynte å nærme seg helg, var det jaggu strøkent! Herreminhatt for en følelse :-)

 

 

En snikende hodepine begynte riktignok å ta tak, og da ungene var i seng for kvelden hadde jeg vaske-skallebank av en annen verden. Aktivitetsarmbåndet på armen viste at jeg hadde forbrent noen kalorier også, hvilket den utslitte skrotten min kunne bekrefte ;-)

Så da jeg lå i sofaen og ventet på at gubben fikk blogget ferdig for kvelden, følte jeg meg som den oppvridde moppen som hang til tørk på vaskerommet.. Med en (vaske)kvise på haka i anmarsj.

 

 

Neste gang skal jeg legge vaskedagen på en torsdag, sånn at jeg bare kan konsentrere meg om å ta helg når fredagen kommer ;-)

 

/ God lørdag folkens!

Les også: En husmor-vits

Snarvisitt til India

/ Sponset innlegg

Jeg har dessverre ikke arvet min mors kokkeferdigheter. For hun er av typen som bare "smeller sammen noe", også ender det alltid opp med å smake helt fantastisk.. Ganske irriterende selvfølgelig, for jeg fatter ikke hvordan hun får det til.

Jeg kan følge en oppskrift til punkt og prikke, også blir resultatet "helt greit". Og hvis jeg en sjelden gang føler meg litt vill og gæren og prøver meg på slumping, kan du banne på at den ferdige retten enten blir totalt smakløs, eller altfor krydret.

Og det er spesielt én type mat jeg i hvert fall aldri får til. Uansett hva jeg gjør, så smaker det ikke så godt som det skal. Og det er indisk.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Uansett hvor mye kjærlighet jeg legger i de forskjellige krydderne, uansett om jeg følger målene i oppskriften slavisk, så får jeg bare ikke smakene til å sitte. Og det er ekstra kjipt for meg, for gubben elsker indisk! Ikke sånn "Jeg syns indisk mat er godt", men av typen "Jeg kunne spist indisk hver eneste dag".

Så gjett om vi ble hoppende glade da vi fikk høre at retten over alle retter, det Peter bestandig bestiller når vi spiser indisk på restaurant, nylig har blitt lansert i butikkhyllene:

Si hei til Butter Chicken fra SaritaS!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og det er ingen hvilken som helst som står bak produktene i SaritaS-serien, men selveste Sarita Sehjpal, eieren av den kritikerroste restauranten "Mother India" i Kristiansand. I 2009 ble hun kåret til årets kvinnelige gründer, og i 2010 ble "Mother India" kåret til Norges beste kjøkken for indisk mat.

Det sier seg selv at denne damen har peiling på indiske smaker, og jeg føler det er en viss forskjell på Sarita og meg når hun snakker om at den store lidenskapen hennes er å komponere indiske retter:

- "Når jeg står på kjøkkenet uten en oppskrift å følge, er det som om hendene mine finner ingrediensene av seg selv."

Haha, tenk å være så heldig!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Butter Chicken er altså det nyeste tilskuddet i serien, og i følge Sarita selv er det den beste sausen så langt. Inspirasjonen har hun hentet fra resturanten sin, hvor retten er en bestselger. Dessuten har hun brukt bestemoren sin i India som krydderekspert, og det sier seg selv at mine forsøk på å lage indisk mat sliter i konkurranse med en sånn ekspertise ;-)

Så for oss som verken har matlaging i blodet eller en indisk bestemor å lene oss på, er det himmelsendt med litt hjelp på kjøkkenet - og da er middagsglassene fra SaritaS helt perfekt.

I lokket på glasset finner du krydderblandingen, som du tilsetter når du steker kyllingen. Du kan gjerne bruke annen type kjøtt eller bare grønnsaker om du vil :-)

Etter et par minutter har du i sausen, og lar det hele stå og putre på middels varme i ti minutter - til kjøttet eller grønnsakene er gjennomkokt. Sausen inneholder kvernede cashewnøtter, den er kremete og har en balansert smak som passer for de aller fleste ganer. I likhet med alle produktene til SaritaS er Butter Chicken glutenfri ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Retten blir supergod med basmati-ris, salat og nanbrød inntil - og hvis du ønsker å virkelig sette prikken over i'en, anbefaler jeg å prøve Mango-chutney og Raitamiks. Du kommer ikke til å angre, jeg lover!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg er spent på hvordan fredagene blir framover her i huset, for nå har taco'en fått en verdig konkurrent.. Jeg spurte Peter ved bordet om hva han syns om maten, og fikk raskt svar:

- "Jeg kunne seriøst spist dette hver dag."

- "Hver dag?"

- "Jepp."

- "Til og med fredager?"

- "Til og med fredager."

 

/ Endelig har mor fått dreisen på indisk ;-)

* Les mer om SaritaS Butter Chicken her *

En husmor-vits

Den store vaskedagen er godt i gang, og hvordan hele denne dagen har utartet seg, kommer jeg selvfølgelig tilbake til i et eget innlegg :-)

Men sånn i mellomtiden tenkte jeg å by på en liten vits som jeg kom på helt av meg selv mens jeg sto med huet nedi vaskebøtta nå nettopp.

 

 

 

/ Vannet i vaskebøtta mi får du aldri se! #denfargen :-P

* Følg Vitsekona på Facebook *

I morgen er en stor dag!

Du vet hva ekspertene anbefaler at man gjør når man skal slutte å røyke? Jo, man begynner med å informere omverdenen. Man skal rett og slett ta bladet (og røyken) fra munnen og rope ut:

- "Hei, jeg skal slutte å røyke! Nå er det sagt, og forhåpentligvis vil det bli bittelitt enklere for meg å ikke sprekke, nå som alle vet det."

Jeg røyker jo ikke, men i morgen er det fredag - og da har jeg tenkt til å gjøre noe som innebærer at sannsynligheten for å sprekke er rimelig stor. Jeg har nemlig prøvd før. Mange ganger.

Jeg sprekker fordi jeg er ekspert på å komme opp med unnskyldninger, og istedenfor å gjøre det jeg egentlig har bestemt meg for, ender jeg alltid opp med å gjøre alt annet.

I den forbindelse tenkte jeg at det forhåpentligvis vil bli bittelitt enklere for meg å ikke sprekke, dersom alle vet det.. Så:

I morgen skal jeg ta meg fri for å vaske hele huset!

Woman done cleaning being very excited and happy. Beautiful mixed race asian / caucasian model isolated on white background.

 

Jeg er nemlig ikke typen som får til å ha en fast vaskedag i uka. Enten er en av ungene syke, eller så har jeg altfor mye å gjøre sånn at jeg ikke har mulighet til å ta meg fri. Derfor gjør jeg heller litt husarbeid hver dag, og etter behov.

Men i morgen skjer det altså. Og siden dette supre røyketipset om å informere omverdenen forhåpentligvis gjør susen som vasketips også, har jeg snoket litt rundt etter andre røykeslutt-tips som muligens kan hjelpe meg litt på vei i morgen, på den store vaskedagen:

* Sett en dato for når du skal slutte vaske, to-tre uker inn i fremtiden.
Det står at det anbefales langsiktig tenking, fordi den spontane mentaliteten sjelden holder lenger enn til frokost. Så allerede på første punkt er jeg altså ute og sykler. Jeg bestemte meg i dag, så det ble ikke mer enn én dag inn i fremtiden for min del. Absolutt mulig fallgruve.

* Forbered deg grundig.
Ehm, ja. Jeg vasket faktisk mikrofiber-moppen i vaskemaskinen på 60 grader i sta, sånn at den er klar til dyst i morgen. Dessuten har jeg planer om å begynne så smått å rydde i kveld, for rydding er pokker'n meg den verste jobben. Håper det er gode nok forberedelser..

* Gjør røykeslutt husvask til ditt viktigste prosjekt noen uker framover.
Oi, det hørtes kanskje litt voldsomt ut.. Men tja, kanskje det er sånn jeg må begynne å tenke hvis jeg skal få til faste dager hver uke istedenfor litt hver dag..? Er åpen for tanken ;-)

* Hent støtte og råd hos dine nærmeste.
Jeg håper på veldig mye støtte i kommentarfeltet! Og tips og råd. Og massevis av gode tanker <3 Det trengs.

* Bruk eventuelt nikotinpreparat sjokolade, slik at du lettere kan holde ut med å holde opp.
Jeg har en Topris i skapet som gubben kjøpte til meg for et par uker siden. Grunnen til at jeg ikke har spist den allerede, er at han kjøpte to, hehehe.

* Belønn deg selv for å kutte røyken vaske. Hver dag!
Hey! Denne likte jeg.. Skal huske dette punktet ;-)

* Husk at en sigarett en tekstmelding /en mail /en pust i bakken /en tissepause /lunsj er nok til å sprekke.
Dette blir den største utfordringen, uten tvil. Det er her jeg har gått i fella så mange ganger før.. Stay strong, Christina!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Håper ikke det betyr uflaks at det ikke var flere k'er igjen i pakka, haha ;-)

 

Sånn, da er det out there! I morra skal det vaskes! Jeg hadde egentlig planer om å oppdatere Snapchat jevnlig underveis i hele morgen, men lurer litt på om det kan gjøre at jeg sprekker. Vi får se :-)

/ Wish me luck!

* Følg Vaskekona på Facebook *

Du vet du er ubrukelig når..

De siste månedene har jeg trodd at jeg har kommet meg over kneika. Du vet, den kneika der man ikke har kapasitet til å huske på andre ting enn det som gjøres i løpet av en dag.

Og helt siden jeg ble gravid i 2011, har min store akilleshæl vært å vanne blomster. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor det er sånn, men jeg klarer altså ikke å huske på å vanne de hersens blomstene.

Og det er så rart, for noe av det jeg elsker aller mest, er å dra på planteshopping! Enten det er en bukett freshe snittblomster eller en ny potteplante, så syns jeg forvandlingen i stua etter en blomsterhandel er ren magi.

Også skjer dette.

 

 

En kaktus! Min trofaste lille venn som jeg har hatt i ti år, minst. Som har vært takknemlig for den lille klunken med vann den har fått en gang i blant - og noen ganger enda sjeldnere enn det også. Som til tross for dårlig stell har blomstret et par ganger i året, og spredd glede med en knæsj rosa blomst.

Nå har jeg tydeligvis bikket grensen for hvor mange grønne planter jeg kan ha i stua (seks), før jeg glemmer en av dem. For det levner vel liten tvil om at jeg har glemt å tenke på min gamle venn..

Og jeg vet ikke hva som er verst, at jeg har forsømt den helt - eller det faktum at det var en hardbarka kaktus.

Helt til slutt må jeg få takke alle dere som følger med på Snappen min, og som nå i kveld har sendt meg dette i Instagram-innboksen:

 

 

/ Ønskes kjøpt: Plast-kaktus :-/

* Følg Konatil på Facebook *

La oss bli gamle sammen

Noen dager, noen uker, hender det at det koker i heimen. Det er de dagene når det går så i ett med barn og hverdag og barn og jobb, at Peter og jeg plutselig innser at vi må stoppe opp og trekke pusten.

Det trenger ikke være mer enn et lite sekund, bare akkurat nok til at vi rekker å se hverandre inn i øynene, smile, og gi hverandre det lille nikket som betyr "Yup, we're good".

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det florerer jo med eksempler på ekteskap som går åt skogen når barna blir store og flytter hjemmefra. Når man sitter igjen alene i et stort hus og kjenner på den plutselige stillheten som slår mot veggene, og innser at man glemte å ta vare på kjæreste-forholdet oppi all barneoppdragelsen..

Jeg følte meg jo rimelig sikker fra før på at Peter og jeg kommer til å overleve den krisen når den dagen kommer - men nå er jeg faktisk ved enda bedre mot!

For noen dager siden leste jeg nemlig en artikkel som handlet om hvilke ting som skal til for å få et forhold til å vare. Saken var bygget på uttalelser fra en doktor og samlivsterapeut, samt en professor med ekspertise på relasjoner - som mente de satt på selve oppskriften.

Og utrolig nok var det hele kokt ned til tre hemmeligheter!

 

1. Communication

Det kommer jo ikke som noe sjokk at kommunikasjon er viktig, for det er jo løsningen på de fleste problemer her i livet.. Men ekspertene mener at det finnes mange typer kommunikasjon, og at det viktigste er at man finner ut hva som funker for den enkelte. Mens noen par er avhengige av å snakke seg til løsninger, kan andre fungere mye bedre uten verbal kommunikasjon. Å gå en tur sammen eller bare ligge i sofaen - kan være terapi.

Peter og jeg gjør begge deler. Vi prater mens vi går tur eller ligger i sofaen :-)

 


(Fra "Bloggerne")

 

2. Gestures

Åh, dette punktet elsker jeg! Forskningen viser nemlig at det ikke nødvendigvis er dyre gaver fra partneren som redder et forhold. Det er derimot de små tingene! Som å lage en kopp te, ta oppvasken, gå ut med søppelet osv. Små ting i hverdagen som betyr så mye.

Dette føler jeg Peter og jeg er gode på! Han er flink til å kjøpe blomster til meg uten at det er noen anledning, og veldig flink til å ta oppvasken etter middagen. Han vet jeg setter umåtelig stor pris på det, derfor betyr det ekstra mye. Og han blir glad når han oppdager at jeg har skiftet på sengene og fylt opp skapet hans med rene sokker og boksere for eksempel. Et kyss i panna som takk gjør meg skikkelig glad!

 

3. Having a laugh

Dette handler ikke så mye om å le av den samme filmen, men å være på bølgelengde når det kommer til humor. Å forstå partneren sin, og gjerne ha en intern humor som bare dere to forstår.

Haha, her scorer nok gubben og jeg ganske høyt. Vi har en intern humor som slår alle rekorder, og det hjelper jo ikke at vi jobber hjemmefra og ser hverandre i overkant mye i løpet av et døgn. Vi ler mye og nivået av selvironi er skyhøyt, samtidig som selvhøytideligheten er ekstremt lav. Sånn håper jeg det kommer til å holde seg for resten av livet :-)

 

Og hvis alt skranter.. Så er det bare å ta seg en par-date på Spa. Som Peter hater.. Men det blir så innmari mye bra internhumor av det i etterkant ;-)

 


Elsker dette øyeblikket! :-D (Fra "Bloggerne")

 

/ Yup, we're good <3

* Følg Konatil på Facebook *

hits