hits

november 2017

Namaste November!

Herreminhatt, s var vi jaggu ved novembers ende. Jeg hper og tror at tida flyr like fort for dere, for n er det like fr jeg ikke henger med lenger. I gamle dager husker jeg hvordan tida s n e g l e t seg fram til jul, men den tida er penbart forbi.

Men om tre uker snur sola igjen - hu hei hvor det gr! I morgen er det desember - da er det offisielt lov spille julesanger her i huset, og jeg er superklar! Men frst, en liten oppsummering av november.
 

NOVEMBER

Beste kjp
Ny oppvaskmaskin! Da jeg flyttet for meg selv, spanderte Mormor og Este oppvaskmaskin p meg - for Este sa at dette var noe av det viktigste man trengte i et hus. Det har jeg tenkt mye p mens vi har sttt med oppvaskbrsten og skrubbet glass og tallerkner den siste tida :-)

 

Beste bomkjp
Fikk litt pes for at jeg kaller dette punktet "beste" og ikke "verste", men jeg syns det er noe trivielt over "beste bomkjp". For skjedd har skjedd, og spist er spist - og da er det like greit tenke positivt.

Denne mnedens beste bomkjp gr definitivt til utedressen jeg kjpte til lillesuppa, som viste seg vre altfor liten. Hva skjedde med flge n strrelsesmal, hvorfor varierer strrelsene fra butikk til butikk? S teit.

 

Peter-yeblikk
Da Peter fikk mark av se p at ungene og jeg l p sofaen p tredje dagen med feber, og kastet seg over skurebtta. Jeg har aldri sett ham s ivrig, han m ha holdt p i flere timer - livredd for sette seg i sofaen og falle sammen akkurat som oss andre. Rimelig stt - og ikke minst ekstremt deilig med rent hus!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Christina-yeblikk
Det skal vel mye til for overg ulltffel i pappa-crocs. Fler det var mitt yeblikk i november - og det sier p mange mter sitt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fullfrte prosjekt
Jeg ryddet hele det store skapet vi har i gangen, all by myself. Sjukt glad, sjukt lettet og sjukt fornyd med egen innsats. Pakket bort alt som har blitt for smtt, og til og med tatt en skikkelig sortering p det som aldri blir brukt. Yeah!

 

Prosjekt som viderefres til neste mned
Alts, se litt nyere etter p bildet av Peter med vaskebtta, og rumpa i vret. De veggene der.. Vi er ikke helt ferdig med malejobben for si det snn. Mitt nske for denne julen, er at vi er ferdige med male gangen fr slvguttene synger julen inn ;-)

 

Tristeste yeblikk
Este ❤️ Og den store klumpen i halsen som smeller s hardt til i blant, at man nesten mister pusten.

 

Herligste yeblikk
Denne mneden m jeg definitivt svare dere lesere, og min kjre Snoogle! Makan til omsorg og omtanke fra en haug med flgere har jeg aldri vrt borti. Takk for alle gode rd, tips og varme tanker i en tung tid - det har faktisk hjulpet meg mer enn dere aner.

 

Blondeste yeblikk
Litt usikker p hvorfor ikke denne historien har havnet p Peters blogg, men jeg hadde alts en samtale med min snn i forrige uke. Han prvde sette meg ut med nye argumenter, og etter det som m ha vrt en liten evighet med diskusjon, var jeg til slutt helt tom for svar. S da sa jeg: "Jeg er FEM-og-TRDVE r. Jeg er ikke dum."
Jeg tror faktisk jeg rdmet litt da jeg hrte Peter humre i rommet ved siden av.

 

Bilde som aldri havnet p bloggen
Feber. Trengte bilde av fotty til bloggen. Not fresh.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Friskus
Kan jeg droppe dette punktet, tro? Eller forresten. Tror jeg velger tenke at det er ganske friskus lytte til kroppen og hvile til den er klar igjen :-)

 

Daffus
Da Peter kom hjem fra en treningskt og sa han skulle hilse fra PT'en min og si at det var ekstremt lenge siden sist.

 

Favoritt-blogginnlegg
Du og jeg, Este ❤️

 

Yndlingssanger
ALIDA - Cool with it
Tove Lo - Disco Tits
Myra - Lever i bassen
Kygo - This town
Taladego - La Isla Bonita
 

/ Takk for n november - og velkommen desember, hper du blir fin!

Nr stjerna henger skjevt

Hadde det ikke vrt for at jeg vet vi er mange om dette, hadde jeg aldri turt skrive om denne juleirritasjonen min...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For i dag fikk jeg det plutselig for meg at vi mtte muntre opp Familien Klonk-Hoste'sen. Og for frste gang i historien flte jeg meg klar for finne fram julepynten mens vi enda skriver november, til tross for at snt egentlig er forbeholdt langt-uti-desember.

Det er riktignok for tidlig dra fram nisser og juletrr - men en julestjerne eller to i vinduene, det kan jo like gjerne hre vinteren til, spr du meg!

Og mens jeg stod der p en krakk og hang opp julestjernene, kom jeg p noe som skjedde i fjor. For jeg gjr nemlig det samme hvert eneste r: Jeg gir meg ikke p trre mkka fr den stjerna henger rett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg kan nemlig ikke fordra stjerner som henger p halv tolv eller som dunker de stakkars stjernespissene sine i vindusruta. Jeg takler det ikke, og jeg skjnner ikke hvordan folk klarer leve med stjerner som dingler skjevt i sin egen stue.

I fjor la jeg ut noen snapper om dette, der jeg ba folk om jobbe for stjernas sak (hvis det er lov si). For vi m faktisk st sammen.

Derfor oppfordret jeg folk til kjpe en snn billig "ledningsvrider" (overhode ikke sponset, men skulle gjerne vrt det) som man fester i ledningen over stjerna - som enkelt gjr at man kan vri ledningen noen hakk helt til den vakre stjerna henger rett.

Og snapchaten min eksploderte! Jeg fikk s mange takkemeldinger at jeg ikke hadde sjans til svare alle, for det var visst ikke viden kjent at det fantes en dings som kunne gjre snn at stjerna kom til sin rett!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men viktigst av alt: Det viste seg at vi som ikke takler at stjerna henger skjevt, vi finnes i hopetall. Vi som fr mark av se dinglende stjerner p halv tolv - vi er i den samme julebten.

Og n nrmer det seg tida igjen folkens, og det er viktigere enn noen gang at vi holder sammen. Spre budskapet om at det finnes en dings/ledningsvrider som er f tak i overalt - og som er verdt sin vekt i gull.

Julen. Er. Reddet. :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Tadaaaa!

Angrer jeg p bryllupet?

Etter at lillesster giftet seg i august, har jeg ftt veldig mange sprsml: Angret jeg p at Peter og jeg gikk for en liten vielse? Skulle jeg heller nske vi hadde valgt et stort lvebryllup, snn som ssteren min gjorde? Fles det trist se tilbake p i ettertid?

Og n som det snart er 7 mneder siden vr bittelille vielse - er det p hy tid med en evaluering :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nygift og rimelig happy :-)
 

Peter og jeg hadde vrt forlovet i over fem r da vi fant ut at vi mtte f fortgang i bryllupsplanene. Det var jo sklart ikke uten grunn at det hadde stoppet helt opp, for i en hektisk hverdag med to barn, hadde vi rett og slett ikke et snev av tid til overs bruke p bryllupsplanlegging.

Dere som har vrt gjennom hele reisen fra frieri til storbryllup, vet nok hva jeg snakker om. Det kan bli rimelig utmattende dersom man ikke er god til holde tunga rett i munnen.

Men la oss ta det viktigste frst. Jeg har aldri sett for meg at jeg kom til g opp et kirkegulv med alles yne rettet mot meg. Hallo, jeg tr ikke takke ja til bli intervjuet p Vestfoldsendinga p radioen engang, oppmerksomhet er bare ikke min greie.

Og jeg visste at Peter flte det p samme mte, han mente ogs at et stort bryllup kom til bli lite "oss" og for mye pes - derfor var det ingen vanskelig beslutning for oss ta. Bare tanken p mtte planlegge alt fra bordkort til sanger i kirken, fltes uoverkommelig. Og det gjorde jo valget enkelt :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

gifte seg p tinghuset viste seg passe oss midt i blinken! Akkurat passe serist, akkurat passe stemningsfullt. Det var over p ni minutter - og da startet jo feiringen for vr del. Med barnevakt hele helgen l Oslo for vre ftter, og vi fikk en skikkelig fin helg med skreddersydd opplegg fra time til time. Litt som planlegge sitt eget utdrikningslag ;-)

Men p den annen side, var det helt fantastisk f vre forlover for lillesster i august. Det var en opplevelse f vre med p et stort lvebryllup med masse gjester, taler og god stemning. Selve dagen deres ble helt perfekt - men det var jo ogs en grunn til at den ble nettopp det.

Jeg mtte flere ganger den dagen bye meg i stvet for alt sster og svoger hadde planlagt, fikset og ordnet i forkant. I uka fr, mnedene fr - ret fr. Og atptil tr jeg ikke tenke p alt jeg fortsatt ikke vet at de hadde ordnet med.


 

S om jeg angrer p vrt bittelille bryllup? La meg si det snn: For en lettelse det er at Peter og jeg og vre angivelige 100 gjester, slapp oppleve en total kollaps p bryllupsdagen, da det viste seg at Peter hadde glemt bestille maten - og jeg hadde glemt booke kirken ;-)

Vi fikk vr drmmedag, og jeg ville ikke gjort noe som helst annerledes ❤️
 

/ Hurra for kjrleiken - uansett vielse

Fdesko strrelse 45

Flere lurer p hvordan Peter og jeg fr bloggingen til g i hop her hjemme, og om det er snn at vi m slss om bloggideene. Merkelig nok er det sjeldent vi nsker skrive om de samme tingene, men i dag skjedde det. Jeg mtte rett og slett sette ned foten - fr han gjorde det.

For hele den siste uka har Peter truet med skrive et innlegg om meg og crocsene. Det kommer rett og slett ikke p tale at han skal f frie tyler i denne saken, derfor mtte jeg ta noen grep selv. Jeg mtte srge for at det er jeg som eier denne historien, og skrive om crocsene selv - for gud vet hvordan det hadde sett ut dersom Peter hadde ftt utlp ved tastaturet.

Det har seg snn, at etter min siste fdsel, kastet jeg fdeskoene mine i spla. Jeg hadde et par svarte crocs som utelukkende hadde vrt i bruk p fdeavdelingen og den pflgende barselavdelingen. Skoene hadde definitivt gjort nytta si og jeg aktet ikke kjpe meg et nytt par. Ikke er jeg spesielt fan av crocs, og n forbandt jeg jo dessuten crocs med fdsler, melkespreng og hemoroider.

Men da vi var p hytta til svigers i fjor sommer, fant Peter ut at han trengte tissetfler. Alts sko man trkker inn i p null-komma-svisj nr man m opp og ut om natta, for eksempel.

Crocsene var alts i utgangspunktet ment vre kun tissetfler, men da vi kom hjem fra hytta, ble de plutselig omgjort til "ut med spla"-tfler, "hente posten"-tfler, "finne noe i garasjen"-tfler og "lufte bikkja"-tfler.

Disse "tflene" foran skohylla har irritert meg, det skal jeg innrmme. Ikke bare fordi de bestandig str i veien, men fordi de fortsatt minner meg om fdsler og morkaker. Helt til den siste uka.

For med sykdom i hus, har det blitt viktigere enn noen gang med enkle lsninger. Har du lyst p Grandiosa? Da blir det Grandiosa. Har ingen matlyst? Da dropper vi middag. Og ikke minst; Mamma skal bare en kjapp tur ut med spla, kommer straks.

Og en morgen stod de der. Rett foran meg, p dramatta, da jeg var p vei ut for hente posten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det viser seg alts at tfler i strrelse 35, passer perfekt i tissetfler strrelse 45. Sorry alts, men det er bare for praktisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Crocs for life

Sjokoladetyven

Jeg kan fortsatt ikke tro at dette skjedde...

Helgen har vrt preget av syke barn, og jo mer tid jeg har tilbrakt med dem i sofaen, jo mer godtesyk har jeg blitt. Problemet har bare vrt at det ikke finnes et snev av noe annet enn vingummi i godteriskapet. Og nr fysenheten kommer krypende, er det en kjent sak at det kun er sjokolade som gjelder.

S da Peter ringte fra bilen i gr og spurte om han skulle handle noe p hjemveien, var jeg ikke sen be. Det eneste jeg kom p at vi trengte, var gulost og s j o k o l a d e.

woman eating chocolate
Its going down!
(Licensed from: phovoir /
yayimages.com)

 

Jeg gledet meg til sette tenna i sjokkisen s fort ungene var i seng for kvelden, men fr den tid mtte det preppes fr leggetid. Jeg hadde akkurat ftt beskjed fra femringen om at han muligens var klar for litt kveldsmat, s jeg smlp ut p kjkkenet for f smelt sammen litt mat i en fei fr matlysten hans forsvant igjen.

Og mens jeg stod der ved kjkkenbenken og kokkelerte, tenkte jeg som jeg alltid gjr nr fysenheten er p sitt verste: Det er jo bedre spise sjokoladen med en gang, enn vente til kvelden..?

S jeg rev opp papiret p melkesjokoladen i en fei, og knekte av en rad.

Som alltid, ser jeg om det holder med n bit. Det gjr jo aldri det. Derfor stappet jeg de to resterende rutene i munnen p n gang.

Akkurat da, p verst tenkelig tidspunkt, hrte jeg tassende ftter p vei inn p kjkkenet. I sidesynet fikk jeg se Peter og femringen, og jeg gjorde det enhver mor gjr i en slik situasjon: Jeg snudde ryggen til dem og mumset sjokolade for harde livet for kvitte meg med alle bevis.

Men akkurat da skjedde noe som nesten fikk rene mine til falle av. Jeg var sikker p at de skulle p kjkkenet for hente et eller annet, men s hrte jeg Peter hviske til femringen:

- "Der er mamma! G bort og sjekk hva hun spiser."

Frst trodde jeg at jeg hadde hrt feil. "Sjekk hva hun spiser" - hvordan visste han at jeg spiste noe? Han ville penbart vise det til femringen, men hva i all verden var det han trodde jeg tygde s febrilsk p? Agurk..? Jeg snudde meg sjokkert rundt.

- "Peter", mumlet jeg, "Det er ikke agurk! Og det er ikke gulrot.."

Peter bare gliste, mens han fortsatte hviskingen:

- "Jeg tror jeg vet hva mamma driver med.. Jeg hrte det knitre i papir for litt siden!"

Jeg prvde sende Peter blikket, men han kikket ned p femringen og s ikke p meg i det hele tatt. Samtidig prvde jeg f orden p alle tankene som raste gjennom hodet mitt: Hva var det Peter drev med? Visste han at jeg hadde vrt p tokt i godteriskapet og at jeg hadde munnen full av sjokolade..? Hvorfor i all verden skulle han avslre meg?!

- "Se der da!", fortsatte Peter, "Mamma har noe i munnen, hun tygger for harde livet! G bort og sjekk hva mamma spiser p."

- "Eh, Peter?", sa jeg fortvilet mellom sammenbitte sjokoladetenner, "Hva er det du driver med? Jeg holder p lage kveldsmat til snnen vr her.."

Peter s ut som et sprsmlstegn:

- "Eh, kveldsmat?"

- "Ja! Han har nesten ikke spist i hele dag, og han sa han var sulten - hvorfor i all verden prver du f ham til finne ut hva jeg har i munnen?!"

Peter fulgte femringen ut i stua igjen, fr han kom smlpende tilbake til kjkkenet.

- "Nei, alts..", mumlet han, "Jeg hrte bare at det knitret i sjokoladepapir og tenkte at litt sjokolade kanskje kunne muntre opp den lille sjuklingen.."

Og her sitter jeg, og vet ikke hva som gjr meg mest forskrekket: At Peter prvde avslre meg midt i gjerningsyeblikket - eller at jeg penbart ikke pner sjokoladepapiret s lydlst som jeg trodde ;-)
 

/ Fr bare fortsette spise sjokkis p vaskerommet, da

Feber og Topp 5

I dag vknet vi ikke til n, men to febersyke smttiser. Jeg kan faktisk ikke huske sist feberen stakk innom en tur, men jeg tror det var i februar. Ni mneder uten sykdom, det er jaggu meg rekord!

Det frste ret i barnehagen ga vi jo opp, for vi fikk smitten i hus bare noen snakket om forkjlelse. S da stemmer det i hvertfall, det alle sier om at det frste ret er det tffeste :-)

Dagen i dag har vi tilbrakt mer eller mindre i sofaen med forskjellige typer barne-tv og jevnlig mling av pannetemperatur. I et vkent yeblikk, midt mellom en jafs og en slurk av dagens bestilling som bestod av Grandiosa og Farris + eplejuice, fant femringen og jeg ut at vi skulle liste opp dagens Topp 5.

Og den lista var s fin, at den kommer her - i tilfeldig rekkeflge. (Det skinner vel kanskje gjennom hvilke punkter som er kun mine)

TOPP 5

1. NY OPPVASKMASKIN

Alts, haleluja! I dag kom vr elskede nye oppvaskmaskin p dra - etter en uke med pil- og bue-oppvask. Det har vrt bde slitsomt, fint og lrerrikt vaske opp for hnd, men n skal det bli godt f litt hjelp igjen.

Det er nesten s jeg m klype meg i armen, for da vi bestilte maskinen, fikk vi beskjed om at den ble levert p dra. Det var visst ikke hele sannheten, for i tillegg ble den gamle koblet fra, den nye installert - og den gamle tatt med tilbake. Det tok to timer for den trivelige utsendte f den integrerte herligheten i virke igjen - s tusen hjertelig takk til Molteberg Elektriske i Nansetgata. Jeg tr ikke tenke p hvor mange timer Peter vi hadde brukt om vi skulle gjort det selv - s n er jeg bare overlykkelig! (P ingen mte sponset - jeg setter bare umtelig pris p god service.)
 

2. GRANDIOSA

Sykemat over all sykemat. I dag er jeg bare takknemlig for at dette produktet fortsatt er i produksjon, etter 37 r.
 

3. TANTE OG ONKELS NYE HUS

I dag har lillesster og svoger ftt nklene til sitt nye hus! Jeg husker hvordan den flelsen var, flytte fra en liten leilighet i Oslo, til et stort hus med dansegulv i alle rom. Det blir utrolig fint f dem litt nrmere, og det blir ganske fint f tmt boden vr med ting vi har oppbevart for dem siden i sommer, haha. Det kjres innover i morgen, for si det snn ;-) Neida. Joda.
 

4. BLACK FRIDAY

Jeg skal innrmme at jeg har irritert meg grnn over all reklamen jeg har ftt p mail og p sms den siste uka - men jeg hadde ogs planer om ta meg en bitteliten tur til byen i dag for se om jeg fikk raska til meg et par tilbud. Men s satte feber * 2 en stopper for det, og n sitter jeg her og tenker p hvor mye penger jeg har spart. Heh ;-)
 

5. KAFFE

Jeg har vrt nede for telling de siste ukene, og hoster om kapp med ungene. Nr jeg ikke er i form, orker jeg ikke tanken p drikke kaffe - og de siste ukene har jeg lurt p hvordan det er mulig overleve i hverdagen uten den vante dosen med koffein. Jeg hadde tenkt at jeg skulle "restartes" etter et par uker uten kaffe, men den ubeskrivelige daffheten gr jo ikke over..?

S i dag slo jeg til med en kopp til frokost, og vel. Dette skjedde:

Men n er det kvelden, den ene febersyke ba om f legge seg 17.15 i ettermiddag, s da er det vel bare for mor ogs bysselalle s fort som mulig. For enten betyr det at det blir opp og hoppe midt p natta, eller s snakker vi morgen i fem-draget. Krysser i alle fall fingrene for at feber'n er borte i morgen シ
 

/ God fredagskveld til alle dere, der kvelden enn er ung ♬★

Som mor, s datter

Neste fredag er det 1. desember, og i r har jeg som ml vre bittelitte granne forberedt for en gangs skyld. For ikke bare er 1. desember den offisielle dagen der Peter endelig fr lov til sveive i gang julemusikken - men det er ogs dagen der barna sparker i gang rets adventskalender :-)

Fingers Family and christmas background
 

Jeg elsker pakkekalendere, og akkurat det kan jeg nok takke Mamma for, som hvert r lagde pakkekalender til lillesster og meg. Jeg husker enda gleden og spenningen over hva Mamma hadde funnet p - og dette er noe jeg har nsket ta med videre til min egen lille familie.

Og med n uke igjen gjre det p, er det p hy tid komme i gang med rets planlegging. Jeg er svidt i gang med noen innkjp, og jeg har overhode ingen planer om gjre det komplisert i r heller :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fjorrets desember
 

Kalenderen pleier best av en miks av nyttige ting, smting, opplevelser og snoperier - og det skal den i r ogs. For eksempel kommer det til ligge blinkende reflekser i en av de frste pakkene, og en kinotur for se "Ekspedisjon Knerten" i en annen. Dette er ting vi kommer til bruke penger p uansett i desember, s da fler jeg meg litt ekstra smart :-)

P radioen (P1, hehe) hrte jeg en mamma fortelle at hun hvert r ga snnen sin 24 opplevelser de skulle gjre sammen hele det neste ret. For en utrolig fin ting! Barn har like godt av ha ting se fram mot og glede seg til som oss voksne - s det er en kjempeide som jeg kommer til benytte meg av nr barna blir litt eldre.

Selve pakkekalenderen er forresten ikke det eneste jeg har tatt med meg fra min mor, for jeg husker hun satt ved kjkkenbordet hvert r den 30. november, og ga oss streng beskjed om ikke komme inn p kjkkenet.

Hun var ute i siste liten som alltid - og som mor, s datter: Selv om jeg er i gang med planleggingen allerede, skal jeg banne p at det samme kommer til skje i r igjen...


Rett fr midnatt, 30. november i fjor..
 

PS! Anbefaler sjekke ut "Mammabanden" p Snapchat i dag, der seks forskjellige frkner snakker om hva slags adventskalendere de skal lage i r. Veldig mange bra tips!
 

/ Har du gode pakkekalender-tips? Legg gjerne igjen en kommentar

Den hemmelige konkurransen

Hvorfor var det ingen som fortalte meg om den hemmelige konkurransen?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I slutten av april fortalte jeg at jeg har vrt trampolinemotstander helt siden jeg hrte en lege fortelle om de kompliserte bruddene han var vitne til i sommerhalvret.

Der og da bestemte jeg meg for at vi aldri skulle ha trampoline i hagen, jeg orket rett og slett ikke tanken p de skadene som hopping p trampoline kan medfre.

Men s var vi p frstehjelpskurs i april, og jeg benyttet sjansen til lufte min skepsis. Ogs viste det seg at kursholderen fra ambulansetjenesten var udelt positiv til trampoliner. Alts virkelig. S da ble jo jeg ogs udelt positiv. (Det er en grunn til at jeg ikke engasjerer meg i politikken.. #lettpvirkelig)

Og bank i bordet, det ble ingen brudd eller skader selv om trampolina har vrt flittig i bruk i sommer, og langt utover hsten. For p grunn av den globale oppvarmingen eller jeg-vet-ikke-hva, s strekker jo hsten seg lenger og lenger utover vinterstid for hvert r som gr.

Og etterhvert som datoen krp seg utover i november, og jeg begynte bli synlig stresset for den stakkars trampolina, forklarte Peter at det er vanlig spekulerte i nr man skal demontere for vinteren. At det er en konkurranse, der naboen som demonterer s nrt opptil frste snfall som mulig, vinner.

Etter hvert som gradestokken krp nedover, poppet en etter en av naboene vre ut i hagen for redde trampolina fr den frste snen dukket opp. Spillereglene i konkurransen for vrig er som flger: Legger det seg sn p duken har du tapt - bedre lykke neste r ;-)

P sndag bestemte jeg at vi hadde strukket strikken mer enn langt nok - og vi fikk vasket og demontert sommerens hydepunkt. Og gjett om jeg var glad for det i dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er forresten fullt mulig at dette ikke er noen konkurranse i det hele tatt og bare noe Peter fant p fordi han ikke gadd rigge ned trampolina, men hvis det faktisk er en konkurranse, tror jeg kanskje vi vant i r :-D
 

/ Tiddelibom

Jeg har ftt svar!

Doctor typing on his computer
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

For to dager siden gjorde jeg Peter smflau, da jeg sendte en mail til Norsk Helseinformatikk og etterspurte en rliten endring i infoteksten om "Hnd-, fot- og munnsykdom". (Les mer her)

P vegne av Peter, meg selv, og mange av dere andre som ogs har opplevd bli sltt i bakken av dette viruset, spurte jeg egentlig bare om de kunne snike inn en setning ala den som str i artikkelen om "Vannkopper", som for eksempel at: "Feber og sykdomsflelse er verst hos voksne, barn er oftest mindre sykdomspvirket."

For jeg mener innbitt at det ikke er vi som er pingler - men at vi voksne ofte rammes hardere enn barna ;-)

Og i gr fikk jeg alts svar fra en herremann, som bde var redaktr, og spesialist i allmennmedisin! Svaret var ikke akkurat veldig opplftende for min lille kampsak, spesielt ikke den ene setningen...

"Hei!

Jeg har sjekket p Folkehelseinstituttets hjemmesider, og i et par store internasjonale oppslagsverk (UpToDate og BestPractice). Alle steder beskrives standard forlp som mildt, og ingen nevner noen forskjeller mellom barn og voksne nr det gjelder grad av plager.

Derimot skriver og vet alle at plagene kan variere fra person til person. Noen fr svrt mange og smertefulle sr i munnen, og har problemer med f i seg mat og drikke. Andre har ikke utslett i munnen i det hele tatt, og plages svrt lite. Det er ogs en god del personer som har antistoffer og er immun uten kunne huske at de har hatt sykdommen - det vil si at sykdommen noen ganger forlpet uten gi plager.

Jeg tror vi ender opp med at det er store individuelle forskjeller, men at voksne generelt er mer pysete enn barn 😄"
 

Javel, ja. "Mer pysete" alts. Jeg innser at slaget er tapt, men han vet, og jeg vet, og Peter vet, og alle dere andre voksne som ogs har vrt nede for telling vet, at dette blir ord mot ord ;-)
 

/ Hilsen ikke enig - og hvertfall ikke pysete

Goodbye finger i ra

Etter at oppvaskmaskinen vr tok kvelden, har jeg naturlig nok brukt litt ekstra tid p kjkkenet den siste uka. Jeg fr fortsatt litt mark av tanken p vaske opp, men nr jeg frst str der ved kjkkenbenken, er det ikke s hakkanes gli likevel :-)

For jeg mener selv jeg har vrt litt smart, jeg har nemlig bestemt meg for gjre oppvasken s trivelig som mulig nr det frst m gjres. Det skal sies at Peter har vasket opp sin andel og vel s det - men nr det er min tur, bruker jeg alts tida godt. Enten har jeg p musikk mens jeg reflekterer litt over ting og tang, eller s hrer jeg p Podcast.

Men her en ettermiddag skulle tanten min vre gjest p NRK P1 Vestfoldsendinga, en radiokanal jeg aldri hrer p. Jeg har bestandig tenkt at P1 er for gamlinger, og at pausemusikken utelukkende bestr av danseband og jazz.

I alle r har jeg nemlig sverget til P3, mest fordi jeg elsker stemmen til Ronny Brede Aase. Problemet er jo at han som kjent er ferdig p lufta klokka 10.00, og derfra og ut m jeg innrmme at jeg bare vet n ting, og det er sannsynligvis noe som topper gmlis-skalaen... For 60% av musikken som spilles er i ferd med ta knekken p meg. Jeg fr fysisk vondt i rene, det er for brkete, det er umulig jobbe til, tenke til, eller hre p for slappe av.

Men alts, av frykt for g glipp av innslaget med tante, tunet jeg radioen inn p P1 et kvarter fr hun skulle p lufta. Jeg tenkte at jeg heller fikk skru ned musikken hvis det ble for ille - jeg kan klare en danseband-lt eller to alts, men grensa gr ved Jazz.

Men s fikk jeg alts sjokk.

Hva har skjedd med P1 siden jeg sveipet innom sist? Hvor ble det av dansebandene og de grrkjedelige samtalene..? N er det jo masse bra musikk, spennende gjester og varierte temaer!

S n str P1 og mumler i bakgrunnen konstant. Musikken er s sjukt behagelig at jeg tar meg i smile hver gang en ny lt kommer p. Jeg vet ikke, det er bare noe med den lune stemningen som minner meg om bestefar. Og det liker jeg.

Ogs lrer jeg nye ting! Med flere ulike temaer med gjester i studio flere ganger i timen, har jeg i dag for eksempel lrt at overvekt blant psykisk utviklingshemmede er et stort problem, og at folk som opplever bli bedratt ofte reagerer med f en posttraumatisk stressreaksjon, p samme mte som en som har opplevd en alvorlig ulykke.

Enten er jeg i ferd med bli eldgammel, eller s har jeg bare passert P3's mlgruppe p 15-29 r...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Uansett hva det er: Jeg elsker det. S fles det selvflgelig som et stort og skummelt steg ta, for jeg innser at jeg str ved et veiskille, men jeg er klar. S goodbye P3 og finger i ra, hello P1 og te i koppen :)
 

/ God tirsdagskveld

Min rareste kampsak

Tidligere i uka mtte jeg lese meg litt opp om matforgiftning (hehe), og hver gang jeg lurer p noe som omhandler kroppen, sverger jeg til "Norsk Helseinformatikk" sine nettsider: nhi.no.

Mens jeg snoket rundt der inne, s jeg en liste over "Mest leste artikler i dag", og da jeg fikk ye p hvilken sykdom som tronet p toppen, gikk det kaldt nedover ryggen min.

For det er visst ingen tvil om hvilken sykdom det er som herjer om dagen, og selv om det n er to r siden vi hadde den i hus selv - husker jeg fortsatt den dagen Peter vknet med ansiktet fullt av rde prikker og var for syk til spise taco. Jeg trodde det var byllepest, mens Peter trodde det var AIDS, og det var rimelig kaotisk i heimen noen timer.


Man down..
 

Men s fant vi alts ut at vi hadde blitt smittet av den store barnehageepidemien: "Hnd-, fot- og munnsykdom". Jeg lo jo ikke srlig lenge av Peters rde prikker, for ikke lenge etter var jeg full av blemmer i halsen selv. Jeg levde p n Lollipop-is om dagen, og klarte svidt f i meg en slurk med vann.

Det skjer forresten rett som det er at vi fr skjermdumper fra lesere som har googlet sykdommen, og funnet dette:


Faksimile: Google - Se han som dukker opp i midten 😂
 

Begge barna vre hadde hatt viruset frst, men de kom seg gjennom det uten srlig klaging. Og det fikk meg jo til lure: Var det de som var tffere enn toget - eller kunne det tenkes at viruset rammer voksne hardere enn barn?

Og snn begynte jeg samle informasjon i det stille. Overraskende mange av leserne mine hadde blitt vesentlig drligere enn sine barn - akkurat som Peter og meg. For det viruset er noe av det verste jeg har vrt borti, og jeg m innrmme at jeg rynket litt p nesa da jeg s at nhi.no klassifiserer sykdommen som "mild" og med "mildt forlp".

S.. Ikke si noe til Peter, men i dag sendte jeg en mail til Norsk Helseinformatikk, for f klarhet i et par ting. (Peter fr helt fnatt nr jeg sender mailer hit og dit - men jeg fr rett og slett ikke sove skikkelig igjen fr jeg kommer til bunns i denne saken):

N er jeg sjukt spent p om jeg fr noe svar! Dette er vel ikke akkurat en kampsak, men det er jaggu ikke langt unna heller, haha ;-)

Resten av alle mine tanker gr til dere som sliter med dette hersens viruset akkurat n. Det gr over, selv om det ikke virker snn. Og etterp er vi immune for alltid ❤️
 

/ Sm kamper er kamper de og

Fra matforgiftning til bursdagssuksess

I gr hadde Peter bursdag! Men..

Denne uka startet skikkelig drlig. P mandag skulle Peter ha et filmteam p besk hele dagen, s jeg gjemte meg p kontoret. Da det var tid for lunsj, snek jeg meg ned p kjkkenet og grafset til meg noen gamle matrester i kjleskapet, fr jeg tasset stille opp p kontoret igjen.

Dagen i forveien hadde jeg laget r salmalaks som gikk ut p dato samme dag, med soyasaus, lime, ingefr, koriander og vrlk. Det ble igjen en liten skl, som jeg slurpet i meg til lunsj denne mandagen. Jeg stusset over at konsistensen var veldig rar, men det luktet s deilig av ingefr og soyasaus at jeg ikke tenkte mer over det.

Tre timer etterp, tenkte jeg mer over det.

Da hang jeg over toalettet i ganske ufin positur, og angret p hele mitt restemltid. Jeg hadde alts klart bli matforgiftet, og l mer eller mindre rett ut de neste 24 timene.

Onsdag morgen vknet jeg med dundrende hodepine, vond hals, kriblende hoste og en kropp totalt tappet for energi. Jeg flte meg som en gammel tyggis, og da lrdag og Peters bursdag nrmet seg, var jeg helt uforberedt.

Jeg hadde ikke ordnet gave engang, ogs Peter som er s glad i bursdager! Han elsker feire, og det eneste jeg hadde fikset for lenge siden, var barnevakt snn at jeg kunne ta med Peter ut og spise.

Dagen fr dagen hostet og harket jeg meg bort p Coop, og kjpte flaxlodd og dadler. Jeg tuller ikke, det var det beste jeg fikk til.. Det skal sies at det var snne supergode dadler med sjokolade- og lakristrekk, men likevel. Jeg kjente jo p gmlispoengene der jeg stod i kassa og sa: "Ogs skulle jeg gjerne hatt fire Flaxlodd, erru grei".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Til Peter 36r - eller Peter 86 r? 🙈
 

Bursdagsmorgenen gikk heldigvis bedre enn forventet, takket vre mine to sm hjelpere. De var ivrige p pynte bde gavepapiret og kanelbollene fra fryseren - i tillegg til tegne hver sin tegning. S da vi listet oss opp p soverommet for overraske papsen med det obligatoriske "boller og kakao p senga", var det en fornyd jubilant som smilte fra re til re.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
❤️
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Svigermors bakst fra fryseren - litt pimpet opp for anledningen 😍
 

Jeg var fortsatt litt stresset for at jeg ikke hadde kjpt en skikkelig gave, men plutselig fikk jeg melding fra barnevakten som lurte p om ikke barna ville sove over hos dem, istedenfor at barnevakten kom til oss. Hurra! Det var jo egentlig en gave i seg selv, men da Peter mumlet at han ikke hadde en eneste bukse ha p seg, trodde jeg ikke mine egne rer. Alt ordner seg for snille jenter!

S da barna var levert hos barnevakten, dro vi rett til kjpesenteret for finne et par nye plagg til far - og vips var rets bursdagsgave i boks. Ikke s veldig spennende kanskje, men spenning hadde jo Flaxloddene srget for litt tidligere p dagen ;-)

Deretter bar det til en indisk restaurant i Sandefjord for bursdagsmiddag med et vennepar - og s ventet alts en natt med uavbrutt svn. For frste gang var Peter og jeg alene hjemme i eget hus, og det var helt magisk.

Jeg brvknet 7.30 i morges, og flte jeg hadde sovet bort halve dagen. S snudde jeg meg rundt og prvde sove litt mer. Ufattelig deilig, og innmari uvant!

Det s kanskje litt stusselig ut p torsdag, etter handleturen p Coop - men alt i alt endte det opp med bli tidenes bursdag for gamlefar.

For n ting har jeg i alle fall lrt: Neste r dropper jeg gaver - og gr rett for booke barnevakt. Det er bare innse det: Ingenting slr en skikkelig god natts svn med pflgende sovemorgen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Storeskje og lilleskje 😂
 

/ Hipp hipp for den uthvilte ☀️

Tilbake til steinalderen

Jepp. S var dagen kommet. Uten s mye som et rlite forvarsel.

crying woman on a couch
Licensed from: bernjuer / yayimages.com
 

Hadde vi enda ftt et lite hint om hva som ventet.. Men det var visst for mye be om - for dette kom like plutselig som julekvelden p kjerringa.

Vi merket det s smtt da vi skulle rydde kjkkenet i gr kveld. Peter skulle ta ut av oppvaskmaskinen, og s at glassene ikke var s rene som de pleier bli etter en runde i maskinen.

Da vi skulle sjekke filteret for se om det var tett, oppdaget vi at det l flere centimeter med vann i bunnen - og let's face it, det er sjeldent noe godt tegn. Og da det viste seg at filteret var gullende rent, ble vi stende som to sprsmlstegn se p hverandre. For der stoppet vr kunnskap nr det kom til reparasjon av oppvaskmaskiner.

S hva gjr to personer som ikke har peiling da? Jo vi prvde sette p maskinen en gang til. Sannsynligvis ikke det lureste, men jaggu lot den seg starte! S da jublet vi, hyt, i snn ca 10 sekunder - for da stoppet den p ny. Let's face it igjen: Enda et drlig tegn.

S da var det bare innse det katastrofale: Oppvaskmaskinen vr har tatt kvelden. Alts, virkelig.

Kaputt. Pass. Fortapt. Defekt. Ferdig. delagt. Avblomstret.

Enten m den repareres, men gammel som den er, har jeg en flelse av at det ikke lnner seg. Eller s m vi kjpe ny, og det har jeg hrt kan vre en omstendelig prosess nr man har integrerte hvitevarer fra IKEA.

Jeg sier ikke at det er et stort og verdensomfattende problem - jeg sier bare at det er littebitt krise her hjemme hos familien Klonk. For ikke bare er vi fire tobente som spiser og drikker hver dag - vi er atptil to personer som har hjemmekontor hver dag. Det blir med andre ord litt oppvask - og det er lenge siden vi har vasket opp glass og bestikk og tallerkener!

Faktisk s lenge at bde Peter og jeg mtte tenke oss om et par ganger fr vi husket at det var smartere fylle oppvaskkummen med vann, istedenfor la vannet renne:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"h.. Skulle lagt meg for lengst, m bare ta oppvaska"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Du vaske - trke! I uniform og skinntfla."
 

S i gr kveld brukte Peter og jeg en hel evighet p ta oppvasken. Han vasket opp, mens jeg trket. vaske opp er sikkert hyggelig nr man er vant til det, men sjukt tidkrevende nr man er ute av trening! Ogs s fryktelig kjedelig..?

Det tok alts s inni hampen lang tid, at Peter og jeg gikk tom for samtaleemner underveis. Til slutt snakket vi om vret!

Nr vi n gr inn i helgen, er i alle fall en ting helt sikkert: "Venteglass" m innkjres som rutine med en eneste gang. Ett glass p deling hele helgen! Neida..

Joda.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Snakkes - har en oppvask som venter

De brysomme foreldremtene

For et par uker siden mtte jeg en kompis p butikken, som jeg ikke hadde sett p flere r. Vi snakket om lst og fast en stund, fr jeg spurte hvordan det gikk i lrerjobben. Han sukket fr han svarte:

- "Joo.. Jeg er faktisk p utkikk etter ny jobb. Noe helt annet. Jeg orker ikke mer."

Jeg var usikker p om skulle sprre mer, men jeg klarte ikke la vre.

- "Vet du hva?", svarte han, "Jeg er drittlei. Jeg jobber mot en utvikling jeg ikke klarer stoppe alene. Jeg er drittlei av sitte p foreldresamtaler der jeg legger fram utfordringer vi jobber med, der tanken min jo er at vi skal jobbe sammen for lse problemene. Det er tross alt deres datter, eller deres snn som sliter. Isteden svarer foreldrene meg: - "Javel, hva tenker du gjre med det?"

Og i dag leste jeg en artikkel i VG, der politiet n gr ut med en anbefaling om gjre foreldremter obligatoriske. Det er politileder Torbjrn Trommestad som har jobbet med forebyggende politiarbeid over flere r, som n slr alarm om foreldre som lemper alt ansvar over p skole, lrere og offentlige instanser.

Kravene den norske skolen stiller til foreldrene, er minimale. Mens vi foreldre er veldig flinke til stille krav til skole og lrere.

Teacher teaching students in class
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Det kan da ikke vre bare meg som lurer p hva i all verden det er som skjer?! Jeg kjenner jeg blir flau - nr ble det vanlig ikke engasjere seg? Er det ikke vr plikt som foreldre bry oss - eller er det bare enklere si at det er lrernes ansvar dersom ungen din oppfrer seg som en dritt?

Kall meg gjerne gammeldags alts, men jeg har satt to barn til verden - selvflgelig er det mitt ansvar flge dem opp! Det er ikke bare viktig kjre til og fra fotballtrening, det er vel s viktig stille p foreldremter.

Javel, s er det mye man m flge opp nr barna er med p aktiviteter bde her og der - men er ikke skole en av tingene som virkelig br prioriteres? Noen ganger har man naturligvis ikke mulighet til delta, men som det ogs nevnes i artikkelen: Det er alltid noen som burde vrt der, som aldri kommer.

Og som Trommestad uttaler: - "Det er ikke et sprsml om vanskelige saker vil oppst i en klasse, det er sprsml om nr." Derfor er det utrolig viktig med foreldrenettverk, og at vi foreldre mter opp og engasjerer oss. For den viktigste jobben er det vi som foreldre som m gjre - ikke lrere, skolen eller andre offentlige instanser. Er det dette vi er i ferd med glemme, eller hva?

Ikke bare er lreryrket i ferd med bli et stort problem i den forstand at lrerne flykter. Det er rekrutteringskrise til lrerutdanningen, og nesten 40.000 utdannede lrere jobber i andre yrker enn i skolen. Det meldes om uoverkommelig arbeidspress og mindre og mindre tid til kontakt med barna.

La oss srge for at lrerne ikke m slite med foreldre som ikke bryr seg i tillegg. Det er det minste vi kan gjre!
 

/ Smsjokkert mamma

Mine nye frokostrutiner

/ Annonse

Dere som flger meg p Snapchat vet jo at jeg er et skikkelig frokostmenneske, men jeg fr stadig sprsml om disse rare frokosttallerknene jeg sverger til :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg spiser jo ikke brd, og med unntak av et knekkebrd i ny og ne, er det faktisk ikke s vanskelig droppe brd til frokost. For i flge meg selv, trenger man ikke den gode gamle brdskiva for sparke i gang dagen. Det er riktignok en skikkelig overgang i starten, men s tenker man plutselig ikke over det lenger :-)

For det spennende med bytte ut brdskiva, er jo at man m finne andre ting fylle tallerkenen med! Jeg har sverget til "litt forskjellig"-tallerkener (som ungene kaller det) i mange r n - og kommer til fortsette med det til jeg havner p gamlehjem ;-)

En typisk frokost bestr av gulrot i staver, agurk-skiver, cherrytomater, sukkererter, mandler og et par bananbiter med ekte peanttsmr. Ved siden av lager jeg en stor kopp kaffe eller te, som jeg tilsetter et par spiseskjeer kokosolje, for bde energi og metthetsflelse.

Denne kombinasjonen gir meg en skikkelig boost hver eneste morgen, og jeg har rett og slett blitt avhengig. Kanskje ikke s rart, for man blir jo ekstra gira p gi kroppen riktig nring nr man kjenner hvilken effekt det har p skrotten :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

De siste ukene har jeg dessuten kommet i gang med noe jeg har gledet meg til i lang tid - nemlig kollagen-tilskudd! Kollagen er som kjent et superprotein, og det er ikke uten grunn at det er i vinden for tida.

Kollagenmengden i huden begynner avta i 20-rene, og det er nok rsaken til at det selges dyre hudkremer som inneholder nettopp kollagen. Problemet er bare at kollagenpeptidene absorberes drlig gjennom huden fordi molekylet er s stort - s det beste er som alltid bygge opp kroppen fra innsiden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Grunnen til at jeg har gledet meg ekstra til teste kollagentilskuddet til Oslo Skin Lab, er fordi de har forsket og funnet ut at det er lengden p kollagenpeptidene som er avgjrende for effekten. Kollagenet deres er kuttet ned til den perfekte strrelsen som har vist seg ha bevist effekt p blant annet rynker.

Dermed blir det jo ekstra spennende, for det er liksom ikke s enkelt se resultater p hr og negler etter bare noen uker. Men med tanke p at lrhuden vr som styrker og sttter huden bestr av 90% kollagen, br det jo gi synlige resultater i lpet av noen uker. Dette blir spennende!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Kollagenet kommer i praktiske porsjonspakker, er helt uten smak, og lser seg enkelt opp i bde kald og varm mat eller drikke. Men andre ord kan det tilsettes i hva enn du mtte nske - for eksempel kaffe eller smoothie!

Jeg vet det er flere som er nysgjerrige p dette superproteinet, og trykker du her fr du n 30% rabatt - helt uten bindings- eller oppsigelsestid :-)
 

/ Oppdatering flger om noen uker!

Vintersmil fra en sommerjente

si at vi har mrketid her srp, er en feil man bare gjr n gang i livet. For forstelig nok setter det sinnene i kok hos dere nordp, som virkelig vet hva det vil si ha det mrkt om vinteren. S den tabben begr jeg ikke p nytt ;-)

Men si at det er mrkere enn vanlig her nerrafor n, m vre lov - og denne tida frykter jeg hvert eneste r. Jeg er ei skikkelig sommerjente, jeg elsker sola, varmen og de lyse sommerkveldene - og verst er det om hsten, nr jeg vet at vinteren snart banker p dra.

Det er bare noe med at disse mnedene fles helt utrolig lange, og det til tross for at vi til og med har sollys midt p dagen. Kulda er sklart det verste for en frysepinne som meg, s de neste mnedene kan jeg for eksempel ikke drikke et glass kaldt vann p tom mage om morgenen lenger. Da fr jeg kuldesjokk fra innsiden. Jeg tuller ikke.

Men denne hsten har det skjedd s mye annet i livet mitt, at jeg ikke har tenkt p rstiden i det hele tatt. Ikke har jeg tenkt nevneverdig over at det har blitt kaldt ute, og selv det stille klokka gikk ubemerket hen.

Og kanskje er det nettopp det at livet har blitt satt litt i perspektiv, som tok meg litt p senga i gr kveld. For da jeg skulle g kveldstur med Teo, hadde jeg kledd meg godt. Jeg hadde skjerf, lue, vinterjakke, ullsler i turskoa og reflekser p alle kanter. Og plutselig la jeg merke til at jeg gikk der og smilte!

For det var faktisk ganske fint tasse der i kulda! Det var mrkt, den iskalde lufta rev i nesa nr jeg pustet, og det var helt, helt stille. Lyset fra alle vinduene i husene jeg gikk forbi, fikk meg til tenke. Her gr jeg, jeg lufter hunden i kulda, og om en halvtime er jeg hjemme igjen, der det er fyr i peisen og tfler som venter i gangen.

Og der og da var det som om det gikk opp for meg at n, n m jeg bare ta vinterhalvret tilbake. Kan jo ikke leve snn..? I frykt for mrke morgener og mrke ettermiddager, kulde og sn og en iskald kropp?

Nei. Det er fint med litt kulde. Det er vakkert med sn, ungene elsker det, og snart er det jul! Dessuten kan jeg jo takke vinterhalvret for at jeg setter ekstra stor pris p vren og sommeren, for uten det halvret ville jeg garantert tatt det for gitt.

Ogs dukket disse bildene opp via Minner-funksjonen p mobilen i dag morges.. Kan jo ikke klage nr man snart kan brste stv av den snasne vinterdressen fra i fjor ;-)


 


 

/ Halvveis i november allerede - plutselig skal vi stille klokka igjen ;-)

Malermester Svigerfar

I gr skrev jeg om det totale kaoset som regjerte i frste etasje da Svigermor og Svigerfar kom p besk. Planen var jo at vi frst skulle rekke male, og s rydde alt p plass igjen fr de kom, men takket vre en god dose feilsltt tidsoptimisme (og en middels dose altfor sterk vindaloo), gikk ikke ting helt etter planen.

Det var jo farsdag i gr, og i den anledning hadde vi bestilt bord p en restaurant for en tidlig middag. Vi skulle hente Mormor p veien, og svigers skulle plukke opp foreldrene mine. Men fr den tid, skulle vi alts drikke litt kaffe og leke litt med barna hjemme hos oss.

Trodde vi. For da Svigerfar hadde trkket seg forbi rotet i gangen og oppdaget malingsspannet borte ved kjkkendra, utbrt han:

- "Hei, skal det males her? Kan vi ikke male litt da? Hvis vi tar veggen der skapet skal st, s kan vi skyve det tilbake p plass igjen etterp?"

Og snn hadde det seg at Svigerfar vrengte buksa si (genialt triks!) og lnte en gammel genser av Peter, fr han satte i gang med malepenselen.


Far og snn in action :-)
 

Far og snn rakk jaggu to strk med maling i halve gangen fr vi mtte suse for rekke farsdagsmiddagen! Og etterp ble skapet skjvet p plass slik at ryddejobben kunne begynne.

Fy flate s deilig! Jeg har sortert, jeg har pakket bort, jeg har sendt plagg videre i den elskede arvekarusellen - det er ordning och reda i hele gangen min, og akkurat n er jeg litt rusa p ryddelivet.

Det gjenstr litt malejobb, men kvelden er enn ung - som tidsoptimistene sier. Og for toppe denne dagen, fikk jeg en mail fra en journalist som nsker lage en sak om Svigermor og meg som har s godt forhold. Sprs om jeg ikke m sprre journalisten om jeg kan ta med meg Svigerfar ogs ;-)
 

** Bare tre dager igjen: Husk nominere favorittbloggerene dine til Vixen Influencer Awards **

Striper og skapkaos

I gr postet Peter innlegget "Rydd i vei fr det klikker for meg", og ingen kan beskylde ham for bedrive clickbaits i alle fall ;-)

Det har seg snn at det plutselig har blitt et lite vinterkaos her i huset. Ikke at vi har sett noe til snen enda, men endelig har vi ftt noen minusgrader - og det frte med seg et umiddelbart behov for bde vinterjakker, vinterdresser, fleece, ull, luer, votter og tjukke sokker.

Og med dette fulgte det en del sprsml av typen: Hvilke av fjorrets plagg passer fortsatt? Hva mangler, og hva kan sendes videre i arvekarusellen?

Vi er jo i gang med male gangen, rettelse: jeg er i gang med male gangen - hvilket er noe jeg ikke anbefaler begi seg ut p nr man egentlig ikke har tid til male gangen.. For i over 14 dager har det sett slik ut:


Et stykk tilfeldig matchende genser p Snap
 

Hell i uhell: Jeg tror kanskje stripene p den ene veggen gjorde susen til slutt, for i gr fikk gubben nok. N mtte vi komme i gang med malingen, s vi bestemte oss for starte med flytte det store skapet vi har stende i gangen, skapet som rommer overraskende mye ting og tang som trengs er kjekt ha i en smbarnsfamilie.


 

tmme et skap er overraskende gy. S gy at jeg underveis ble s gira at jeg bestemte meg for at vi mtte bytte ut skapet med en litt mindre og smartere lsning jeg hadde sett p Ikea. Jeg viste det til Peter, og han nikket enig.

Det store skapet er jo s stort! Vi trenger noe mindre, et smalt skap og en benkelsning med skuffer som ungene kan sitte p nr de kler av og p seg. Det blir s fint, atte.

Etter tjue minutter var skapet tomt. Hyllene var vasket, og skapet lot seg enkelt skyve p, snn at vi kunne f vasket og klargjort veggen bak, fr frste malingstrk. Vi vurderte skru skapet fra hverandre, og se p mulighetene for en ikeatur innen nrmeste fremtid.

Men p gulvet i stua l et lite problem:


 

S mye ting! Hvor i all verden skulle vi legge alt dette i mellomtiden? Derfor fant vi ut at vi fikk beholde skapet inntil videre, og heller konsentrere oss om male veggene frst. S kunne vi sortere sko og klr og finne ut hvor mye lagringsplass vi egentlig har behov for i gangen.

Vi bestemte oss for vaske veggen grundig, s den var klar for maling etter at ungene var i seng for kvelden.

Men s kom kvelden, og da jeg var ferdig med blogge var klokka allerede 22.00, men siden kvelden enn var ung, hoppet jeg i maleklrne og tasset ned trappa. Der fant jeg Peter hvit i ansiktet mens han kaldsvettet - han hadde spist i overkant sterk indisk vindaloo-kylling tidligere p kvelden, og flte seg mildt sagt ikke i form. Maling kunne vi se langt etter, s jeg fikk ham i seng, fr jeg ryddet kjkkenet og tok kvelden selv.

Og snn hadde det seg alts at vi mtte nske Svigermor og Svigerfar velkommen inn til det komplette kaos i dag formiddag. En gang med n stripete vegg - og et stort, tomt skap midt p gulvet, og en stue der man knapt kunne skimte gulv noe sted. Det til tross for at jeg hadde prvd komprimere rotet.

P snne dager m jeg innrmme at jeg lurer p hva svigers tenker om meg. Ikke at det er s nye med litt rot, men det synet som mtte dem i dag... Nei. Bare nei.

Svigerfars reaksjon? Den historien kommer i morgen ;-)
 

/ Det vil g bra til slutt

Digipost til frokost

I dag tidlig hadde jeg ftt lov til snorke nesten to timer lenger enn husets vrige beboere, og flte meg til en forandring uthvilt der jeg skjenket meg dagens frste kaffekopp. S tikket det inn en ganske uventet sms f en lrdags morgen..

Woman sending message on cellphone
Licensed from: leungchopan / yayimages.com
 

For det skal sies at jeg hadde skrevet det opp i kalenderen min en eller annen gang denne hsten, men jeg hadde sklart glemt det for lengst. Og da er det ekstra betryggende fle at man blir passet p!

Sms'en som mtte meg s nemlig slik ut:

Tusen takk til kreftregisteret som passer p meg! Sms'en betyr alts at det er tre r siden jeg tok celleprve sist, og kreftregisteret sender ut pminnelser til alle kvinner i Norges land mellom 25 og 69 r. Og det syns jeg rett og slett er et utrolig bra opplegg.

En celleprve av livmorhalsen er noe av det viktigste en kvinne kan gjre med jevne mellomrom, det er en effektiv mte oppdage forstadier til livmorhalskreft p. Livmorhalskreft p et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og derfor er det ekstra viktig ta denne prven hvert tredje r hos fastlegen eller gynekologen.

Og siden jeg vet at det er flere enn meg som syns en snn prve er litt "tiltak" f unnagjort, tenkte jeg sl et slag for alle oss som har utsatt (eller hadde planer om utsette bare bittelitt til...) - om ringe fastlegen p mandag og bestille den timen frst som sist.

Det kan vre mange rsaker til at man utsetter, men husk at dersom celleforandringer oppdages p et tidlig tidspunkt, er muligheten god for bli helt frisk.

Jeg ringer. Ringer du? :-)
 

/ #Sjekkdeg

Litt snn i rykk og napp

Det gr litt snn i rykk og napp for tida, selv om jeg egentlig ikke hadde regnet med noe annet. Men jeg har bestemt meg for bruke tid, og det har jeg tenkt til holde.

For jeg har for lengst innsett at jeg ikke er spesielt god p miste noen, og at hjernen min lper litt lpsk. Litt p samme mte som da jeg l p sykehuset og fdte barn, jeg kunne ikke forst hvordan verden kunne g videre for alle andre. Jeg hadde det jo s grusomt vondt - hvorfor stoppet ikke absolutt hele samfunnet opp?!

Teit tanke, men man blir litt egosentrisk nr man fder barn. Og det fles litt p samme mten nr noen man er glad i dr.

Men samtidig som det er vondt, er det jo etterhvert litt betryggende se at livet gr videre ogs. Det er jo ingenting man fr gjort, og tidligere i uken ba jeg om tips p Snapchat, for hvordan man best takler panikken som oppstr nr man innser at noen er borte for alltid.

Jeg har aldri, aldri, ftt s mange tilbakemeldinger noensinne. (Det slo til og med den gangen jeg la ut en snap av at jeg satte en pnet hermetikkboks i kjleskapet - uten ha innholdet over i noe annet frst. Da kokte mobilen min, for si det mildt. Haha! S det har jeg sluttet med. En pnet hermetikkboks skal rett i gjenvinningsspla :-)

Men tilbake til meldingene, fy sren s mye kjrlighet! Dette med ddsfall vekker penbart noe i oss, for p en eller annen mte treffer det jo oss alle. Vi er ikke uddelige noen av oss, og nr noen dr fra oss blir vi minnet p det til fulle.

Og jeg blir s rrt av all omtanken rundt omkring! Her om dagen leverte jeg barna i barnehagen, og da jeg kom tilbake til bilen, hadde en eller annen lagt et papirhjerte med en koselig hilsen, under den ene vindusviskeren. Jeg vet ikke hvem du er, men du gjorde dagen min mye lysere!

Og snn fles det lese deres tilbakemeldinger for tida ogs. All medflelsen, og alle deres tips og rd til hvordan man skal komme seg videre. Snakke. Mimre. Grte. Tillate seg tenke at prosessen vil ta tid. Gi det tid. Godta at grten kommer, og ikke vre redd for slippe den ut.

Skrive takknemlighetslister - bde med tanke p den som er borte, men ogs for alle de fine tingene man har i sitt eget liv. Spille hy musikk. Synge med. La trene trille. Komme seg ut. Ikke bure seg inne, selv om det er alt man egentlig nsker.

Jeg er s sjukt heldig som har dere. Og i dag har jeg faktisk tatt p mascara igjen etter jeg-veit-ikke-hvor-lenge uten. Ikke at mascara er noen big deal, men du skjnner greia.

Takk ♥


 

/ God fredagskveld, godtfolk

Den lille solstrlen

I dag fler jeg p hele meg at det denne bloggen trenger akkurat n, er en skikkelig gladsak! S gjr deg klar for noe som forhpentligvis vil f deg til smile fra re til re :-)

For du husker kanskje innlegget jeg postet for en mneds tid siden, om lille Luna p 10 mneder som hadde rest seg opp etter en peisovn og ftt en alvorlig brannskade inni den ene hnda? (Les innlegget her: Nr mareritt blir virkelighet)

Foreldrene til Luna nsket advare om at noen f sekunders uoppmerksomhet er alt som skal til. Dette er ting som kan skje oss alle, og som de skrev:

"Ikke tenk p om det er p tide f opp den peisgrinda, ikke tenk at du skal flytte den kaffekoppen etterp. Eller ledningen p vannkokeren som henger ned, som kanskje minsten fr tak i og alle de andre brannfellene som lurer. Bare GJR det, vr s snill, bare gjr det. Dette vil ingen oppleve!"

Da jeg postet innlegget var status at skadene til Luna ble vurdert fortlpende, og at de forandret seg fra dag til dag. Hpet var at hun kunne bli behandlet ferdig i Kristiansand, men dagen etter at jeg postet innlegget, fikk de beskjed om at de mtte reise til brannskadeavsnittet p Haukeland sykehus i Bergen.

(NB! Sterke bilder litt lenger ned!)

P Haukeland var kirurgene positive, men de kunne ikke gi noen garanti for hvordan utfallet ville bli. Alt kom an p om huden responderte godt p srstell og om det grodde bra nok, hvis ikke ville det bli ndvendig med hudtransplantasjon.

Slik s det ut da:


Til venstre: Dagen etter ulykken. Til hyre: Dagen etter srrevisjon
 

De siste ukene har Luna og familien reist flere turer fram og tilbake til Bergen, det har vrt tffe dager med masse smertelindring, og narkose under srstell. Det har gtt sakte framover, og de har mttet flge nye med p omrdet som var mest forbrent.

Men s, for noen dager siden fikk jeg melding fra Lunas mamma om en skikkelig gladnyhet: De var S fornyde etter forrige tur til Bergen! Hnden hadde grodd kjempefint, og legene var faktisk overrasket over at det s s bra ut.

Ikke lenge etter kunne de ta av bandasjen helt, for det hadde grodd ny hud i hele hnden.


 

Hnden var nok litt sr og rar i begynnelsen, men n krabber alts den lille frkna rundt og bruker hnden sin akkurat som hun gjorde fr! Siden huden vokser i lang lang tid fremover, blir det viktig flge med p at fingrene ikke "trekker" seg oppover og at huden blir for stram. Derfor m fingrene og huden i hnden tyes tre ganger daglig.

Men endelig kan Luna og familien puste ordentlig igjen, for det er ingen tvil om at det har vrt noen veldig tffe uker for dem alle. Ogs fikk jeg lov til dele et bilde av den lille solstrlen. Sjekk den herlige blidfisen, da ❤️


 

/ Glad onsdagsklem fra meg ☀️

Glad-trist

I kveld hadde jeg egentlig bestemt at jeg skulle ligge under teppet p sofaen og se p et eller annet teit p TV. Med fyr i peisen, varm te i koppen og Teo snorkende ved min side.

Men s bestemte jeg meg for komme meg tilbake p bloggen istedet. S her ligger jeg, TV'n er byttet ut med Mac'en i fanget - men det er fyr i peisen, varm te i koppen og Teo snorker ved min side.

Grunnen til at jeg hadde tenkt til krype langt under teppet i kveld, er fordi begravelsen til Este fant sted i dag. Det er fortsatt helt utenkelig at bestefaren min er borte for godt, men jeg m bare fortelle at dagen i dag ble s innmari fin!

Jeg har grtt, jeg har hikset, jeg har snufset, jeg har blitt rrt til trer av en fullsatt kirke, jeg har ledd hyt av gode historier om Este, jeg har kjent p hvor utrolig takknemlig jeg er for ha en s fin familie.

Jeg er helt sikker p at begravelsen ble akkurat slik Este hadde nsket. Applaus etter sangene. Hylytt latter da presten fortalte om den gangen Este var p sykkeltur i Danmark da han var 15 r, og bestemte seg for sende et postkort hjem til sin mor.

Han fant ut at han ville oppsummere alt enkelt og greit, s han skrev:

"Hei p deg.
Har du det bra?
Jeg har det bare bra.
Hadet bra."

Det er selvflgelig tffe dager n, men vi har ogs vrt flinke til bruke de siste dagene godt. Jeg har vrt masse hos Mormor sammen med Mamma og tante, og vi har snakket og snakket og snakket og grtt og ledd. Og det har vrt utrolig viktig for meg. Vi prater oss gjennom sorgen, og jeg er helt sikker p at det vil gjre veldig godt for oss alle p sikt.

Hver kveld ringer jeg Mormor for snakke om hvordan dagen har vrt. For en prvelse i livet, miste kjresten sin som har vrt der i 60 r... Da er det fint snakke litt fr man legger seg om kvelden ❤️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God kveld - n skal jeg ringe Mormor

Du og jeg, Este ❤️

S satt vi der, da. Tffende nedover elva med hver vr fiskestang. Du bakerst, lillesster og jeg i midten, og Mormor helt foran. Vann p alle kanter, med stille krusninger p overflaten. Bare bten, elva, oss, og den nydelige lukten av grantrr og lyng.

S nappet det i fiskestanga, jeg hadde rret p kroken.

- "Oioioi Tina!", lo du, "Den tror jeg er s stor at jeg m finne fram hven!"

Jeg sveivet og sveivet, og ikke lenge etter lftet jeg en pitteliten rret opp i bten. Du smilte til meg, jeg nikket tilbake - s lsnet du den lille fisken s forsiktig du kunne fra kroken, fr du kastet den ut i elva igjen s den kunne svmme videre.

Jeg er s takknemlig for alt du lrte meg. For alt du gjorde for meg. For at du ble vaktmesteren min over natta den dagen jeg flyttet for meg selv og trengte hjelp til bde stort og smtt. For den lune humoren din. For munnspillet du tok fram til hverdags og til fest, for at du tok en trall og fikk alle til smile.

Takk for at du alltid hadde s god tid, og for at roen din smittet over p oss andre. Takk for at du bestandig var i godt humr, og aldri hadde et vondt ord si om noen. Takk for alle de herlige historiene fra gamledager som vi lo oss skakke av, og takk for at du var s ufattelig stolt av de to oldebarna dine.


 


Du og jeg, Este :-)
 

/ Hvil i fred, verdens beste bestefar ♥ Jeg savner deg

Dette ene livet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag er en snn dag hvor jeg ikke kan forst at Peter og jeg faktisk brukte tid p diskutere hvem som hadde glemt passe p at havregrten ikke skulle svi seg i kjelen.

En snn dag der det ikke spiller noen rolle om vi glemte pusse tenner fr vi dro i barnehagen, eller om vi glemte fjerne all sanden p gulvet i gangen fr vi la oss i gr kveld.

I dag sitter jeg og undrer meg over hva som fr folk til bruke sin dyrebare tid her p jorden til vre kjip mot andre. Strre ting, men ogs mindre ting som sitte og lire av seg dritt i kommentarfelt p nett, eller bruke tiden sin i diskusjonsforum for spre eder og galle.

Hvorfor kan man ikke heller bare bruke huet sitt til forst at vi lever her og n? Dette er livet vi har ftt utdelt - vi skal ikke vre her til evig tid, s la oss for sren bruke tida vr p gode ting!

I gr leste jeg et blogginnlegg noen hadde delt p Facebook, skrevet av Solveig Worum. Solveig fikk beskjed av legen om at hun hadde kreft for ett r siden, og plutselig satt hun og grublet over at hun mtte avbestille to sydenturer, snakke med forsikringsselskapet og planlegge hvordan hun skulle fortelle mannen sin det.

Veien hennes har vrt lang. Hun har tilegnet seg erfaringer hun vil bre med seg for alltid. Hun skriver at med sykdommen fulgte en slags gavepakke - for det satte ting i perspektiv. "For det ligger skjulte gaver der og venter p deg, du m bare vite hva du skal se etter, og hva du skal fokusere p."

Og dette syns jeg var s fint skrevet! Hvorfor er det snn at man m kjempe kamper for forst at livet er kort og at man aldri vet nr man mter en uventet hump i veien?

Akkurat n er det noen som kjemper sin livs kamp der ute. Og her sitter vi og irriterer oss over svidd havregrt og sand p gulvet.

En av levereglene til Solveig lyder som flger: "Lev i nuet, vr til stede med blikk og ord. Pust dypt. Vr takknemlig for alt du har, ikke ha fokus p det du tror du mangler."
 

/ ❤️ til alle som kjemper

Flg p Facebook