hits

desember 2016

Nyttrsaften i glemmeboka

For vre helt rlig har nyttrsaften gtt litt i glemmeboka i r, for i dag fyller svigerfar 70 r! Det skal selvsagt feires, og om ikke lenge fylles huset av barn og barnebarn som skal gjre stas p sprekingen ;-)

 

 

I dag morges, etter bursdagsklemmene p kjkkenet, sa Peter at siden 40 er det nye 30, hvordan fltes det ha forlatt sekstirene? Da smilte svigerfar mens han svarte:

- "Nei, det er ikke noe problem, for 70 er jo det nye 69!"

Og der har du svigerfattern i et ntteskall. Alltid et smil p lur, uhorvelige mengder kunnskap i toppen, og en kondis man bare kan drmme om.

Men siden det tross alt er rets siste dag i dag, m jeg sklart f nske dere alle et riktig godt nytt r! Hper det blir et fint r, med eller uten nyttrsforsetter. Jeg syns @Nattteravn sa det s fint p Instagram:

 

 

/ Godt nytt, og hipp hurra for verdens beste svigerfar!

En liten pakkebommert

Jeg har for lengst gitt opp f gubben til bidra med pakking nr vi skal p tur. Fr irriterte det meg grnn, men etter at vi fikk barn nummer to har jeg innsett at det gr mye fortere nr jeg gjr det selv. Han pakker til seg selv, jeg tar meg av resten - og snn unngr vi ogs ha glemt halvparten nr vi kommer frem ;-)

Men fr vi dro til svigers denne gangen, mtte jeg sprre Peter om vi skulle gidde ha med masse utety eller ikke. De siste gangene har bde vogna og utedresser ligget ubrukt i bilen, for vi har rett og slett ikke hatt tid til de store utfluktene innimellom beskene til tanter, onkler, fettere og kusiner.

- "Mjaaa", svarte Peter, "Kanskje ta med dressene til ungene?"

- "Hva med oss, da", grublet jeg hyt, "Skal vi ogs ta med noe varmt i tilfelle vi skal ut p tur?"

Det blikket Peter sendte meg da, gjorde at jeg forstod at han tenkte p det samme som meg. Og det var vel ingen tvil om at han mente at vrt varme ty fikk bli igjen hjemme..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

S jeg rsket med meg utedressene til barna, men droppet ta med noe til oss voksne. Selv om jeg er en frysepinne, fikk jeg heller bare smelle p en strmpebukse og dra p meg ei lue hvis vi skulle vre ute.

I dag tidlig vknet vi til grtt vr og en vind som ulte langs veggene. Jeg tenkte umiddelbart p en tegnefilm i sofaen, men gubben hadde andre planer. Det viste seg nemlig at skiklubben i Oppegrd har ordnet kunstsn og akebakke!

Jeg takket meg selv for ha pakket dresser og votter til barna, og oppdaget i samme slengen at jeg hadde glemt strmpebukse til meg selv. S da mtte jeg dra sokkene langt oppover pysjbuksa, fr jeg tredde p meg en olabukse som i grunnen sitter trangt nok som det er etter denne julehytiden :-/

 


En trttfis som definitivt var klar for en dag med tegnefilm i sofaen i akebakken!

 

Til tross for litt vind var det heldigvis fem varmegrader og god stemning i bakken, og ungene storkoste seg! Det tok riktignok noen timer f tint opp mine iskalde ftter etterp, men det var det verdt.

Uansett blir det siste gang vi drar p tur uten de herlige termodressene vre - for si hva du vil alts.. Dressene er kanskje ikke srlig lekre se p, og det er kanskje litt halvveis at de matcher i tillegg - men det funker bare snn halvveis henge i akebakken i olabukse ogs :-)

 


Peter i fritt sig, med kald stump og kalde lr ;-)

 

/ Note to self: Termodressene skal med. Alltid :-)

* Flg Konatil p Facebook *

I godstolen til Svigerfar

Akkurat n sitter jeg i godstolen til svigerfar p Kolbotn, med utsikt til rets flotte juletre som er bundet fast i en krok i taket. Her i huset har man penbart lrt seg et par triks for hvordan et stort juletre skal overleve ti barnebarn som kommer p besk ;-)

 

 

I gr stappet vi alts bilen full og satte snuta mot Akershus og Peters gamle hjemtrakter. Og selv om jeg ikke har vrt en del av denne familien i mer enn seks r, s fles det som komme hjem hver gang vi drar hit. Ganske merkelig, men mest av alt veldig koselig :-)

rets juletre fikk meg til tenke tilbake til i fjor, da svigerfar satt og kikket ut vinduet en dag like fr jul. Plutselig spratt han opp, han hadde nemlig oppdaget et tre i hagen som ville passe ypperlig som juletre. Svigermor var ikke helt enig, men ti minutter senere stod treet p fot i stua - svigerfar hadde spart bde tid og penger! Men frua hans var ikke like fornyd, for treet var jo litt stort, og hvordan skulle de n f plass til langbordet p julaften? Men det var heldigvis ikke noe problem for svigerfar, for han kunne bare kutte av de nederste grenene p den ene sida. Haha, er det rart jeg elsker denne familien?

rets julegran har ogs sin egen historie, for da svigerfar skulle dumpe hageavfall p gjenbruksstasjonen noen dager fr jul, oppdaget han at noen hadde hogd ned et stort tre og kvittet seg med toppen.. Og vipps, s var rets tre i boks :-)

I dag er planen dra p julebesk til vrig familie, samt rydde litt i Peters skrot fra gamle dager. I gr fant vi denne parykken, mon tro hvor mange damer han har sjekket opp med denne p huet, haha..

 

 

Mange har forresten etterlyst direktelink til stemme p Peter foran rets Vixen, her kommer de - stem stem stem! :-)

 

/ Fortsatt god romjul!

* Flg Konatil p Facebook *

Litt snn Vixen-angst

For snart to uker siden fikk jeg vite at Konatil er en av semifinalistene i rets VIXEN Blog Awards - og jeg ble alts s glad! Det er rett og slett en re vre nominert i kategorien rets Stjerneskudd, og jeg fler meg skikkelig heldig :-)

Vel..

Skikkelig heldig - og skikkelig pissredd.

For dere som begynner kjenne meg litt n, vet jo at jeg har helt noia for oppstuss. Jeg skjnner ikke hva det kommer av, for jeg er jo verken sjenert eller flau for prate med folk - men jeg blir alts s nervs i store forsamlinger. Ikke bare store forsamlinger heller forresten, jeg har mttet takke pent nei til bde radio og direktesendt TV, for nervsiteten min lever sitt eget liv - og hvis den syns noe hres skummelt ut, s er det skummelt.

For moro skyld sjekket jeg hva jeg skrev om Vixen i fjor, da jeg skulle vre med Peter som var finalist i flere kategorier - og fant flgende:

"Samtidig m jeg bare f si.. At jeg er s sjeleglad for at det ikke er meg! Huff, det er sikkert stas med snne priser og snt, men bare tanken p sitte i salen og vite at man har en rliten sjanse for mtte opp p den scenen..? Herregud, jeg er s pingle p snt at jeg faktisk blir helt satt ut bare av tanken."

Haha! Og i det samme innlegget l dette bildet:

 

 

Hahaha, jeg klarer serist ikke se p det bildet uten knekke sammen i latter.. I fjor hadde vi kameraer p slep som skulle filme til Bloggerne i tillegg, og det gjorde jo ikke akkurat saken noe bedre. Peter kan ikke fatte og begripe hvordan det er mulig bli s nervs for noe som bare skal vre gy. Han er nominert i tre kategorier, og gleder seg selvflgelig helt vilt..

S her sitter jeg, da. Nervs allerede fr det er avgjort hvem som kommer til finalen.. Mens jeg innimellom tenker at det hadde vrt kult si "Til helsikke med nervsiteten! STEM P MEG! Hvis jeg blir en av finalistene skal jeg dra p Vixen og kose meg glugg ihjel, selv om jeg er finalist!"

Herregud, jeg er faktisk firogtredve r. Er det p tide komme seg ut av komfort-bobla? Hva er det verste som kan skje? At jeg besvimer av nervsitet?

Det hadde i sfall blitt et sjukt bra blogginnlegg ;-)

 

/ Stem eller ikke stem p Konatil her --> rets Stjerneskudd ;-)

Ullpledd og lesestoff

/ Sponset innlegg

Jeg elsker romjulen! Da jeg var liten syns jeg dagene fr julaften var de beste. Alle pakkene som l og fristet under treet, all mystikken, alle hemmelighetene og den spennende opptakten til selve hydepunktet; julaften.

Men s ble jeg eldre, og etterhvert begynte jeg innse at romjulen var vel s fin! Fridager med familien, julefilmer p TV, fyr i peisen og julemarsipan p bordet. Og siden jeg alltid fikk en bok til jul, pleide jeg krype under pleddet, bla opp p frste side og ta fatt p en ny historie 1.juledag.

Men etter at jeg ble mamma, sluttet jeg nske meg bker.. Si hva du vil om en god roman, men det er rett og slett ikke tiden for det akkurat n. Blader derimot! Noe av det beste jeg vet, er synke ned i sofaen med en kopp te og et favorittblad i fanget - men med et hint av beslutningsvegring og mange favoritter velge mellom, kan jeg ofte bruke lang tid foran bladhylla ;-)

Derfor er det s befriende at mine dager med valgets kval er over, for jeg har lastet ned Flipp! Med denne appen har jeg n tilgang p over 50 av Norges strste blader, og trenger alts ikke lenger velge mellom Bonytt, Det Nye, Elle eller Kamille i butikkhylla. Jeg kan lese samtlige p mobilen eller nettbrettet, og for Peter som irriterer seg grnn over at jeg ikke klarer kaste gamle blader - kom Flipp dansende inn som et reddende Orakel denne julen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Flipp prver du gratis de frste 30 dagene, og alle mine lesere fr deretter en spesialpris p 99,-/mnd (ordinr pris 129,-). Abonnerer du allerede p et av bladene fra Egmont Publishing, fr du en ytterligere rabattert spesialpris til kun 49 ,-/mnd! For meg som allerede fr Rom123 i postkassa hver mned, er dette ekstra kjekt ;-) Abonnementet kan selvflgelig sies opp nr som helst.

Slik gjr du:

1. Registrer deg p Flipp.no
2. Last ned appen
3. Logg deg inn og les i vei!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ekstra fint er det at Flipp kan brukes av hele familien, man kan nemlig vre logget p fem enheter (mobil eller nettbrett) samtidig p ett abonnement. Alle de forskjellige bladene finner du en oversikt over her, og jeg er rimelig sikker p at de fleste finner en favoritt eller tre :-)

 

 

Og du.. Helt til slutt skal du f et lite tips:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For det er jo ingen av oss som leser kjendisblader andre steder enn p ventevrelset, er det vel..? ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Prv Flipp gratis i 30 dager og se om du liker det like godt som meg! Og flg meg p Instagram (@umulius82) hvor du kan vinne ett rs abonnement :-)

/ God romjul!

Tupplur og julekrll

- "Peter, vi m dra senest 14.30, kan du huske p at vi bare kjapt m ta et bilde av oss foran juletreet frst?"

Jeg hadde blogg-planene klare i gr morges, teksten var ferdig, jeg manglet bare et bilde snn at jeg kunne nske dere alle en god jul. Men s gikk det jo litt i ball for oss, som vanlig ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
4-ringen har vrt tekstansvarlig i desember :-)

 

Dagen begynte med en lang frokost foran TV'n, og da siste episode av "Snfall" rullet i gang kvart over ti, ble det straks bde snrr og trer i sofaen.. Hatten av for Nrk - for en herlig adventstid det har vrt!

Deretter var det duket for "3 ntter til Askepott", og selv om far i huset hadde glemt kjpe inn den ndvendige julekaka, tror jeg han koste seg likevel. Jeg benyttet anledningen til stryke noen skjorter, og pakke inn en siste gave som jeg hadde glemt at jeg hadde gjemt p vaskerommet..

Det var ikke fr klokka nrmet seg ett, at det begynte knote seg litt til for familien Klonk. Da begynte nemlig toringen gni seg i ynene mens hun mumlet "sove".. Hun tar seg en tupplur en gang i blant, men ikke hver dag - og jeg hadde regnet med at det kom til bli umulig f henne til sovne p en dag med s mye spenning i lufta. Men dette var jo virkelig gode nyheter i forkant av en kveld som sannsynligvis kom til passere leggetid med god margin!

Men.. Det tok litt tid fr hun sovnet, og det var et rlite problem i tillegg.. Hun hadde sovnet opp meg i sengen. Og hver gang jeg prvde lirke meg unna, vknet hun. Til slutt fant jeg ut at jeg fikk bli liggende, og heller takle litt stress fr avreise til Mormor og Este og julemiddag, enn en overtrtt unge som m kaste inn hndkledet kl. 18 p sjlvaste julaften :-)

S der l jeg, da. Mens jeg tenkte p hvor jeg hadde lagt klar den sorte strmpebuksa mi, om hunden ville ha det bedre alene hjemme enn sammen med den ivrige valpen til tante og onkel, og om Peter husket gi fireringen lunsj.

Et kvarter fr planlagt avreise vekte jeg lillesnuppa, og da gikk det slag i slag. Slyfa di ligger her, kjolen din henger her, en ren bleie er lurt, hvor er jakka di da - hvem har tatt den? Vi m huske den hvite posen som ligger i trappa, Peter, har du luftet Teo?

Og snn hadde det seg at Konatil ikke rakk nske god jul i r..

Men vel fremme hos besteforeldre, bare fem minutter forsinket - fikk vi i alle fall tatt bilde foran treet til slutt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God jul a, dere! :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Julekort fra en leser

Jeg har et litt snlt forhold til julekort, og det skyldes nok at jeg syns det var s moro hente posten da jeg var liten. Det kom jo aldri noe spennende ellers i ret, s julekortene ble noen skikkelige lyspunkt for den lille jenta som mtte klatre for rekke opp til postkassa :-)

S lenge det stod "m/fam" p konvolutten var det fritt fram - og det morsomste var de lange, personlige julebrevene med bilder, som var skrevet for hnd. De leste jeg om igjen og om igjen til jeg ble lei.

Men min fascinasjon for julebrev er ogs grunnen til at julekort-produksjonen hos familien Klonk dessverre har blitt satt p midlertidig vent de siste tre rene.. For jeg har ikke tid til skrive julebrev, s derfor blir det ikke noe enkelt julekort heller! Og det er jo bare teit, jeg vet..

Men heldigvis blir jeg fortsatt hoppende glad for f julekort i postkassa - til tross for at vi ikke har sendt ut noen selv. I r har vi ftt rekordmange kort, og det er alts s koselig!

De fleste avsenderne kjenner vi jo godt fra fr, men i r dukket det atptil opp en pakke med smgaver fra "Nissen" (Julius?), samt flere julekort fra folk vi aldri har mtt. Ett av dem var dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det som ser ut som et helt vanlig julekort, viste seg vre fra en trofast bloggleser vi aldri har mtt - men som bde Peter og jeg fler at vi kjenner litt likevel ;-)

Jeg har jo innsett for lenge siden at det er veldig koselig med kommentarer og meldinger fra leserne mine, og en av dem som har sendt smilefjes jevnlig til bde gubben og meg, er en bestemor som heter Liv!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg husker jeg tenkte at Liv bare var en vanlig bestemor som fulgte bloggen til Peter, ettersom Pappahjerte bestandig har hatt noen trofaste bestemdre som har fulgt ham fra starten. Men et par mneder etter at jeg startet min egen blogg, fikk jeg en lang og hyggelig melding fra Liv som skrev at hun syns det var s moro lese bloggene vre samtidig som hun fikk ta del i livene til sine barn og barnebarn. Hun var bde Farmor og Mormor, og forresten likte hun podcastene vre godt! Hehe, det var vel da jeg forstod at denne bestemoren var over gjennomsnittet oppdatert ;-)

Det er morsomt hvordan vi som blogger, kan fle at man etter hvert "kjenner noen" bare ved lese kommentarene i kommentarfeltet. Men etter ha tenkt over det lille jeg vet om Liv slangt, s har jeg innsett n ting: Jeg vil bli som henne!

  1. Hun forguder sine tre barnebarn og fler seg som verdens heldigste
  2. Hun strikker og syr de fleste julegavene
  3. Hun har problemer med f tiden til strekke til i pensjonisttilvrelsen, men anser det som et luksusproblem
  4. Hun flger med i tiden! Da hun var uten telefon for en stund siden, kunne man fortsatt n henne p Viber, Skype, Facetime, eller Messenger. Haha, alt dette i tillegg til at hun leser blogger og hrer p Podcasts!
  5. Og sist, men ikke minst: Liv mener enhver god barnevakt tilbyr seg overnatte, slik at det st opp med barna neste morgen inngr i pakka

S tusen takk Liv, ikke bare for at du flger bloggene vre, legger igjen kommentarer og sender julekort i posten - men fordi du har gitt meg hp om at livet slett ikke er over nr barna flytter ut.

N lurer jeg nesten p om det er da det begynner ;-)

 

/ Lik hvis du ogs vil vre som Liv!

En stressa liten hamster

Puh! Tenk om jeg hadde visst da jeg begynte p julegaveinnkjpene i november, at jeg kom til pese rundt som en stressa liten hamster dagen fr lillejulaften..

 

 

Etter tre dager med pjusk form, var endelig lillesnuppa friskmeldt og klar for barnehagen i dag. Mor rakk svidt f i seg frokosten fr det bar avsted for ordne det som stod igjen p julelista - og det var tydeligvis flere som hadde litt igjen p listene sine! Du vet det straks er jul nr det er fulle parkeringshus, k i kassene og antydning til rushtrafikk i lille Larvik klokka 10 ;-)

Men s lenge man vet hva man skal ha og puster med magen, s gr det jo ganske greit! S n er endelig alle gaver i hus, og i kveld har jeg planer om f pakket inn samtlige - snn at jeg slipper styre med det i morgen kveld. Jeg angrer bittelitt p at jeg svarte "Neida, du trenger ikke pakke den inn, det er k her, s jeg kan gjre det hjemme" i alle butikkene - men hva gjr man ikke for beholde den gode stemningen i ken ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg mistet forresten huet n gang i dag, og det var da jeg plutselig kom p at jeg trengte nye sokker. S p vei til kassa grabbet jeg til meg to pakker, og innser n at jeg har kjpt meg tte par nye sokker to dager fr julaften. Smart.

 

/ Si takk og si ja, og bli med oss og pakk.. Nei vi hakke tid, for vi m finne skjegget :-)

En spesiell dato

Da jeg i morges skulle sjekke Facebook, dukket det opp noe skikkelig fint som minnet meg p hvilken dag det er i dag :-)

 


Slik s forsiden av Dagsavisen ut 20. desember 2011:
"Kjre Christina, jeg bare lurte p...
Vil du
gifte deg
med meg?"

 

For fem r siden i dag, fridde Peter - midt i en herlig julefrokost, en tirsdag like fr jul i 2011. Ogs p forsiden av en avis, av alle ting :-)

Jeg har trer i ynene her jeg sitter, for det ble en veldig spesiell dag. De fleste husker vel frieriet sitt som noe fint, men jeg var i tillegg hygravid og skrubbsulten og lettrrt og fortsatt ganske nyforelsket (fordelen med at ting gr unna i et visst tempo!). Alt om den herlige frokosten har jeg skrevet om her, men denne dagen ble spesiell p flere mter for meg.

For med bare fire dager igjen til julaften, hadde Peter tatt seg fri fra jobben for at vi skulle kjre fra Oslo til Larvik med julegaver til familien min. Jeg skulle nemlig feire min frste jul med Peters familie, og denne tirsdagen hadde vi satt av til dra p julebesk til min side av slekta. Og n skulle vi plutselig ikke bare dele ut julegaver, vi skulle fortelle den store nyheten ogs!

Et av stoppene var hos Mammas tante og onkel, som i lang tid hadde gledet seg stort over min voksende mage. Vi er ikke store familien, og disse to i midten av sekstirene hadde for lengst spurt om de kunne bli ekstra-oldeforeldre for den kommende lille babyen. Derfor gledet Peter og jeg oss litt ekstra til fortelle om forlovelsen, og til vise fram hnden med en skinnende diamantring.

Og dette besket er det eneste jeg husker fra denne Larviksturen. Det var som om livet fikk en helt annen mening der jeg satt i sofaen til disse to menneskene som gledet seg s p vre vegne. Som lo s de knegget da de mimret frti r tilbake i tid, til da tante hadde gtt opp 30 kilo under den ene graviditeten, og blitt s tjukk at onkel mtte hjelpe henne ut av sengen hver morgen. Og nr ansiktene deres ble til store smil mens de snakket om hvor fint det ville bli med en baby i familien igjen.

.. Og at vi mtte krysse fingrene for at tante ville rekke f oppleve det.

Strling, cellegift og drlige utsikter. Og der satt jeg i en myk sofa, med julekaker p bordet foran meg, med et nytt liv i magen - og i stolen ved siden av meg satt tante, i ferd med mtte slippe tak p sitt eget. Men likevel s glad p vre vegne. For kjrligheten, og den store kulemagen min.

 

Female hands giving red heart

 

Og derfor er denne datoen ekstra spesiell for meg. For den minner meg ikke bare om det fine, men ogs det triste - om livet som kommer og gr, og om alt vi har vre takknemlige for.

Ogs er jeg s ufattelig glad for at den stolte ekstra-oldemoren rakk hilse p den lille babyen som kom i februar <3

 

/ 20. Desember 2011 :-)

Tre nys og et skrivebord

Hvert eneste r gr planen min ut p vre tidlig ute med julegavene. I r startet jeg faktisk i slutten av november, men s begynte jeg slakke litt p tempoet, siden jeg flte at jeg var s godt i gang, hehe ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men i gr kveld sa jeg til Peter, at i morgen skjer det! I morgen, mandag den dag, kommer jeg faktisk til bli fiks ferdig med alle gaver for i r. Inkludert gavene til Mamma og Pappa og Mormor og Este "som har alt de trenger, og som ikke behver gaver i r". Spr du meg, s er det ekstra moro finne gaver til de som tror de ikke nsker seg noe ;-)

Men klokka hadde vel passert 22.05 i gr kveld, da det begynte sprake i babycallen. S fulgte tre nys p rad. Nysing i svne i mrket er aldri et godt tegn. Jeg kikket p Peter, Peter kikket p meg, s nikket vi til hverandre mens vi i det stille tenkte at jepp, det skulle jo bare mangle, for n er det snart jul!

Det ble en urolig natt, og en veldig snrrete morgen med en liten sjukling som helst ville ligge p fanget i sofaen. Men etter et par timers lading var formen mye bedre, s da fikk vi p litt julemusikk og hentet fram den flatpakkede skrivepulten som jeg kjpte i forrige uke. Perfekt med en liten hjelper og skrueansvarlig nr man m holde tunga rett i munnen mens man leser bruksanvisning!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skrueansvarlig er klar for sorteringsjobben! Sjekk skrutrekkeren i bakgrunnen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Joggebukse-jentene :-)

 

lreit, s kom vi ikke helt i ml i dag, for det ble jo ganske kjedelig med alle skruene etterhvert. Men siden det lukter sykedag i morgen ogs, s er planen f p plass bde bordben og skrivebordsskuffer innen dagen er omme.

Og hva gjelder de resterende julegavene, s er det enda noen dager igjen til julaften.. Jaggu godt jeg startet allerede siste uka i november ;-)

 

/ Atsjoo!

* Flg Konatil p Facebook *

Hjemme p promperommet hos mor og far

I gr skulle Peter p guttas julebord i Oslo, og hadde booket en natt p hotell. S da pakket jeg like godt sekken for hunden, barna og meg selv - og satte kursen hjem til promperommet hos mor og far :-)

Etter at de solgte barndomshjemmet mitt for snart tte r siden, er det jo litt annerledes komme "hjem" p besk. Det gamle promperommet mitt finnes jo ikke lenger, dessuten overnatter vi aldri, siden vi tross alt bor 15 minutter unna med bil. Men desto koseligere er det jo nr anledningen frst byr seg!

Jeg flte meg en smule bortskjemt i gr kveld da jeg satt i sofaen og fikk middagen servert p en tallerken av min mor - og nr pappa luftet hunden bde sent og tidlig. Man blir vel aldri for voksen til sette pris p snn oppvartning, spesielt ferdig middag og nykokte egg til frokost <3

Ogs sover jeg alts s godt om natten nr jeg fler at jeg slipper sove med et halvt ye pent! Vanligvis fler jeg det er min oppgave passe p resten av flokken, men i natt var det jo plutselig ikke jeg som var eldst lenger.

Hele den lille miniferien var egentlig tipp topp og stod til sekser p terningen, snn bortsett fra n ting..

Mommo lste nemlig dra da hun skulle p do. Og det var det noen som ikke likte ;-)

 

 

/ God sndagskveld og god natt :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Fisefin adventskalender

Det er nesten litt flaut, men jeg fler meg alts s fisefin om dagen.. Det er nemlig ikke bare barna som har adventskalender her i huset ;-)

 

 

Mor har nemlig ogs ftt sin egen kalender i r! Og jeg fler meg litt bortskjemt, for den ble kjpt med stor omtanke og en god dose kjrlighet. Til meg selv..

.. Fra meg selv ;-)

For nr man er fireogtredve, dukker ikke adventskalenderen opp p mirakulst vis som den gjorde i barndommen. S i r ordnet jeg opp selv, og byttet ut den legendariske sjokoladekalenderen med noe langt mer ekstravagant; en hudpleiekalender, haha!

Ikke bare innser jeg at dette gir en haug med voksenpoeng, men 24 luker med pleiende stoffer og vitamin-overdose for ansiktet gir vel ogs en grei antydning om at rynkene er i ferd med ta plass..

 

 

Jeg blir ndt til innrmme at jeg ble tatt litt p senga av hvor mye jeg gleder meg til pne dagens luke, for hver dag fler jeg meg nesten som p spa der jeg str med datteren min sitt hrbnd rundt huet.

Rense huden, pne dagens luke, smre p. Skikkelig deilig, om enn litt fisefint. Men det har jaggu det trtte trynet mitt fortjent.

Alle smbarnsmdre fortjener forresten en snn kalender. Hvis Norge en dag kaster monarkiet p dr og velger meg som stedfortreder - blir det adventskalender til alle smbarnsmdre p bl resept helt gratis. Jeg lover :-)

 

 

/ God fredagskveld nskes fra hun som nsker seg hrbnd til jul, i strrelse voksen ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Shit pomfritt og hurra meg rundt!

P det jeg trodde var en helt vanlig torsdag.. Snn cirka rett etter at sppelbilen hadde tmt papirdunken vr i formiddag, s scrollet jeg helt tilfeldig innom en sak som gjorde at denne torsdagen ble ganske spesiell likevel..

Det viser seg nemlig at semifinalistene i rets VIXEN Blog Awards er klare - og sjekk lista for de nominerte i kategorien "rets Stjerneskudd"!

 

 

Harru sett? Haha! You guys! Dere som skrev at dere nominerte meg.. Tusen takk! Dere m jo ha snakket sant, haha! Jeg er s skikkelig glad, for dette varmet s innmari. Det er jo selvsagt langt igjen til en eventuell finale, men.. YEY!

Gubben er nominert i hele tre kategorier, kan 2016 blir ret Pappahjerte endelig stikker av med Gullpennen, da? Jeg har trua! Men det er selvflgelig n den harde konkurransen starter, for det er jo n det skal stemmes. Helt fram til 31. desember kan man avgi stemme 1 gang hver 12. time, og etter en rask titt p konkurrentene mine ser jeg jo at dette blir skikkelig tft.

Men uansett hvordan det gr, s er jeg skikkelig stolt av en semifinaleplass! En usminket, rlig og alltid trtt tobarnsmor fra Larvik, er med i kampen om tittelen rets Stjerneskudd.. Fy flate :-)

 


Thank you, guys <3

 

/ Detta var stas!

* Stem p semifinalistene her *

Rocky Road med en vri

Snn, da var det gjort! rets viktigste julegodteri er p plass - og i r lagde jeg faktisk halvparten med en liten vri, etter tips fra dere ;-)

Jeg sikter selvsagt til "Rocky Road", som har seilt inn og blitt et fast innslag hos oss til jul. Den egner seg dessuten ypperlig som gave, og det er jo s moro gi bort hjemmelaget snop!

Peter kjrte p med sin egen variant for noen dager siden, han utvidet oppskriften med rosa skumnisser, kjeks, rosiner, seigmenn og 1 vitaminbjrn, haha.. Det ble jo ikke vondt sklart, men de seige skumnissene gjorde tyggejobben i overkant slitsom..

Det var aldri noe alternativ for meg tulle med oppskriften, men som sagt prvde jeg meg p en liten vri p halvparten ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Min bestevenn er aldri langt unna nr det er noe spisbart i nrheten ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og vips, s fikk jeg sett den siste Snfall-episoden som jeg ikke fikk sett i gr ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
rets vri: bytte ut Dumle med Fudge..

 

Du trenger flgende:

- 500 gram sjokolade (Velg en du syns er god! Jeg regner med de fleste typer sjokolade fungerer, mrk ogs dersom du foretrekker det. Jeg bruker vanlig melkesjokolade, og gikk for to plater - alts ble det totalt 400 gram)
- 2 poser Dumle (Siden jeg hadde litt for lite sjokolade, tok jeg bort 8 Dumler)
- 3,5 dl peantter (Rundet ned til 3 dl)
- 2 gode hndfuller mini marshmallows (Jeg fikk bare tak i vanlige, s jeg delte hver marshmallow i seks biter)

Siden jeg skulle ha halve porsjonen med Fudge i steden for Dumle, byttet jeg ut den ene Dumleposen med ca 170 gram Fudge.

Fremgangsmten er som flger:

- Del alle dumle-karamellene i tre biter. (I en oppskrift stod det at man frst mtte fjerne papiret.. Haha. Bruker du fudge, deler du i fire)
- Hvis du bruker "vanlige" marshmallows, deler du dem i seks biter.
- Miks sammen Dumle/fudge og peantter og marshmallows.
- Smelt sjokoladen i vannbad og bland alt godt sammen fr du heller massen over i en bakepapirkledd form. (Jeg brukte 30 x 20)
- Sett herligheten i kjleskapet. S er det bare vente!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Yummi..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Inn i kjlen med seg!

 

Etter en liten stund er det viktig med en testbit eller to. Jeg har ikke regnet hvor mange "kosemerker" Rocky Road utgjr, men det er nok en del. Hver bit m nytes <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Har du planer om gi bort litt snask til jul - eller kanskje ha med som en ypperlig vertinnegave nr du skal i juleselskap, funker sm cellofan-poser kjempebra. Jeg kjpte mine p Nille, og glasset med rdt bnd fant jeg p Europris:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Som jeg skrev i fjor, s er det den farlig gode miksen av salt og stt og sjokolade og karamell som gjr susen.. Har du ikke testet den ut s m du bare gjre det!

.. Men ikke klag til meg dersom du spiser opp rubbel og bit :-)

 

/ Jul, jul, strlande jul.. <3

* Flg Konatil p Facebook *

Kokosboller og kosemerker

For en stund siden skrev jeg at jeg har ftt et verkty p bloggen som gjr at jeg kan flge litt med p trafikken. Det var jo blant annet snn jeg fant ut at jeg hver dag har rundt 200 lesere fra Russland. Jeg m forresten beklage den russiske overskriften jeg skrev i innlegget til mine russiske venner - jeg trodde jeg skrev "Hei borti Russland!", mens det i virkeligheten stod "Hei, g vekk Russland!".. Haha :-)

Men alts, takket vre dette verktyet, ser jeg n at det er veldig mange som er innom for finne oppskriften p det ultimate julegodteriet "Rocky Road", som jeg la ut i fjor! Det er med andre ord flere enn meg som har gledet seg i et helt r til lage denne kaloribomba, som i mine yne sprenger "Om-nom-nom"-skalaen ;-)

Den siste uka har fornuften min prvd overbevise meg om at det kanskje er best droppe lage Rocky Road i r.. For ikke vet jeg hva som har skjedd med forbrenningen min med rene, men jeg legger ekstremt fort p meg. Og julen for meg, kan fort bli som den uka p All Inclusive i Bulgaria i 2008 - da jeg mtte sette meg p flyet hjem med bde bukseknapp og glidels p vidt gap.

Men i gr skjedde noe som gjorde at jeg bestemte meg for lage Rocky Road i r ogs. For jeg ramlet nemlig over et produkt i butikkhylla, som s snn ut:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Kokosboller. Det var bare det, at disse kokosbollene var ganske spesielle. Utenp pakken stod det nemlig at 1 kokosbolle var det samme som 2 kosemerker:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og jeg som aldri har hrt om "kosemerker" fr, syns jo dette begrepet hrtes ganske koselig ut. Ja takk til kosemerker!

 

 

Og i gr klarte jeg 11 kosemerker! Yey! <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og dette fikk meg til tenke. I Rocky-Road-verdenen opererer vi ikke med kosemerker. Men hvis vi frst skal fordele kosemerker i jula, m det jo vre mye bedre bruke dem p noe som sprenger Om-nom-nom-skalaen ;-)

 

/ Rocky Road, coming up!

* Flg Snopekona p Facebook *

Overraskelse i postkassa ♥

Jeg har mange gode venninner - noen har jeg kjent siden barneskolen, andre fra videregende, og noen har kommet til etterhvert som jeg har blitt eldre. De aller fleste ser jeg faktisk ganske sjeldent, men felles for alle vennskapene er at uansett hvor lenge det er siden vi s hverandre sist, tar vi opp trden nyaktig der vi slapp den forrige gang.. Som om det var den naturligste ting i verden :-)

En av venninnene mine ble jeg kjent med da vi havnet i samme barselgruppe i Oslo for snart fem r siden. I blant mter man mennesker som man er p blgelengde med fra frste stund - og snn flte jeg det med Jenny. Hun er av den typen som bestandig sier de riktige tingene, og som er s full av godhet at det liksom bobler over :-)

Jenny har flyttet til Sverige, derfor ses vi s godt som aldri - men hun er der! Og i dag ble jeg s hoppende glad da jeg pnet postkassa og oppdaget en liten pakke.. Til meg.. Med svensk frimerke <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

S liten, s st, s gjennomtenkt og s perfekt!

 


Jenny <3

 

/ Keep your chin up!

* Flg Konatil p Facebook *

Lussekatt med en kvart svenske

En av de morsomste tingene med f seg kjreste, m jo vre at man kan trkke rett inn i en ny verden full av nye, spennende tradisjoner! Det skjedde i alle fall meg da jeg mtte Peter :-)

For brtt har man ikke bare en ny person i livet, men med seg p lasset drar de jo ogs inn nye skikker og tradisjoner. En av dem gr av stabelen i morgen, nemlig Luciamorgen!

Jeg m innrmme at jeg ikke skjnte stort av det den frste julen vi feiret sammen, for mitt eneste forhold til Luciadagen er at vi sang Lucia-sangen p barneskolen, og at det var om gjre bli valgt ut til vre "Lucia" som fikk g forrest i toget.. (Det ble aldri meg, haha)

Men n er vre to barn og jeg i ferd med adoptere denne fine lille svenske tradisjonen, som Peter har ftt fra sin halvt svenske mor: Lussekatter og kakao foran Lucia-sendingen p SVT 2 klokka 07.00 sharp!

 


"Luciamorgon" i 2014, gutta feiret alene mens mor og datter l og sov ;-)

 

S i dag har bde Peter og jeg bakt lussekatter, med hver vr oppskrift. Det er jo selvsagt helt krise at jeg ikke kan spise de fantastiske lussekattene med ekte safran, som Peter baker etter Svigermors oppskrift.. Men jeg har heldigvis funnet en super alternativ oppskrift som vi med kranglete mel-mager kan spise :-) (Den finner du her)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er forresten nesten umulig se forskjell p god gammeldags gjrbakst og alternativ variant:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men samma det: N lukter det deilig nybakt i huset, Lussekatter for enhver smak ligger klare - og snart er det dags for krype under dyna og sette alarmen til ringe akkurat tidsnok til at vi rekker koke kakao og gi lussekattene litt lunk i stekeovnen ;-) (Nei, jeg vet at vi allerede er oppe og hopper nr den alarmen ringer, men jeg gir aldri opp hpet, haha ;-)

 

/ Peter hilser og sier at det ikke er lov bytte ut safran med gurkemeie :-P

* Flg Konatil p Facebook *

Nu jvlar

Fy flate, n var det godt legge forrige uke bak seg - jeg kan ikke huske sist jeg var mer klar for en ny uke.. Jeg kan heller ikke huske sist jeg ikke postet noe p tre dager, men i helgen var jeg rett og slett helt tom i skrotten.

For det er ikke lett forst seg p dette blogg-greiene. 9 av 10 dager er det utrolig morsomt - men innimellom tar det pokker'n meg pusten fra deg ogs. P en skikkelig drlig mte.

Frst skjnte jeg ikke hvorfor jeg flte meg s rva. Jeg hadde skrevet om noe jeg mener er viktig, om at barn fortjener feire jul uten bekymre seg for andres alkoholinntak. Innlegget fikk 20.000 likes - snt skjer s godt som aldri. Jeg vet ikke hvor mange tusen mennesker som har delt ordene mine p Facebook, og jeg har mistet oversikten over hvor mange meldinger som har strmmet inn fra folk som ville takke for at jeg brukte stemmen min.

Alt dette er jo helt fantastisk og jeg er s glad!! Men likevel.. S var det denne bismaken jeg flte p, det var noe som ikke stemte helt.

Rett fr helgen fikk jeg en penbaring. Det var Peter som satte meg p tanken, da jeg sa at jeg ikke trodde jeg kom til orke svare p de 165 kommentarene som l og ventet i kommentarfeltet. - "N m du slippe taket, for n har innlegget begynt leve sitt eget liv", sa han.

Og det var det! Innlegget mitt hadde begynt leve sitt eget liv, jeg hadde mistet kontrollen over min egen historie om min helt uskyldige opplevelse rundt julefeiringer i barndommen. Jeg kjente spesielt at det stakk i magen, da jeg leste ingressen journalisten i VG hadde skrevet:

 


(Skjermbilde vg.no)

 

"En julefeiring med alkohol" hres i mine rer ut som en vill fyllefest, og som en venninne s treffende sa det: "Folk som ikke kjenner dere, m jo tro at du satt og klamret deg til tanta di mens resten av familien ravet rundt.."

Dette er jo ingen stor greie, men for meg fltes det plutselig skikkelig uggent. Jeg flte jeg hadde hengt ut noen som virkelig ikke fortjente det - og det hjalp ingen verdens ting at jeg to ganger i teksten hadde presisert: "Jeg husker faktisk ingen episoder der noen ble overstadig beruset etter ha drukket for mye akevitt eller l til maten."

Jeg begynte fle at jeg var feil person til fronte en s stor sak - for jeg hadde jo aldri opplevd julefeiringer som var preget av alkohol.

Men s, midt oppi all uggenheten i helgen, skjedde noe ganske fint. Jeg skulle ordne et par smting p kjpesenteret fr jeg skulle plukke opp Peter p hjemveien, og var litt smstressa som vanlig. S da jeg oppdaget noen damer ved en stand foran matbutikken, skulle jeg til smlpe forbi. Jeg s ikke hva de reklamerte for, men jeg hadde uansett ikke tid til verken strmbytte eller ny mobiloperatr eller innmelding p treningssenter akkurat da.. ;-)

Men idet en av damene kom gende mot meg, kastet jeg et blikk p den store plakaten de hadde satt opp. Og der lyste ordene "Gi flere barn en alkoholfri jul" mot meg. Jeg brstoppet, og den stakkars dama fra standen som kom gende, m jo ha lurt p hva som gikk av meg..

Jeg ble s paff over tilfeldigheten, at jeg begynte bable til damen som kom gende. Jeg sa noe om at dette var et kjempeviktig tema, og at jeg hadde en blogg som jeg hadde skrevet litt om dette og at innlegget hadde ftt en del likes og at det var fint se folk bry seg.

Da stoppet damen opp, mens hun myste og kikket p meg mellom smale yne. S brt hun ut i ekstase:

- "ER DET DU SOM ER KONATIL?!"

Ja, mumlet jeg, har du hrt om meg? S kastet hun seg rundt halsen min, fr hun kikket meg inn i ynene og sa:

- "Jeg hper du forstr hvor viktig det innlegget ditt var. For S mange. Jeg vet at du har utgjort en forskjell."

S dro hun meg med bort til de andre ved standen, og der og da inns jeg at det var verdt det. Prisen betale for at et viktig budskap gr viralt, er muligens at man p et eller annet tidspunkt mister kontrollen over teksten, men at man tross alt kan ha hjulpet mange. Det varmer godt :-)

 


Jeg elsker at skjerfet mitt matcher sveisen til lederen av IOGT Norge, Hanne Ringdal :-D

 

Jeg skrev selvflgelig under p kampanjen til "Hvit jul", som gr p ut p at man feirer julehelgen 23. - 26. desember uten alkohol :-)

Men n er det mandag, det er ny uke, og den skal bli fin! Ogs er jeg s glad for at jeg kan skrive av meg litt frustrasjon.. Det hjelper.

 

/ God ny uke!

* Flg Konatil p Facebook *

"Den naila du"

Vi satt rundt kjkkenbordet i morges, alle fire. Seks yne var rettet mot papsen, som holdt fyrstikken med stdig hnd mens han smugkikket p mobilen, og prvde lese det tredje verset av "Advent" av Inger Hagerup.

"S tenner vi tre lys i dag.. For.. Eh.. Lengsel, hp og glede.."

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og det var rett etter at han hadde sagt den siste setningen at det begynte g i ball for mor.

- "Er det ikke rart tenke p, at hun som har skrevet de ordene, er moren til han som har skrevet Snfall? Og tenk at Klaus Hagerup og de to dtrene begynte p manuset allerede i 2012!"

Jeg mente egentlig bare si det til Peter, men fireringen kikket rart p meg:

- "H? Hva sa du n, mamma?"

Jeg mtte blikket til Peter, som himlet med ynene. Det verste han vet er nr jeg kommenterer gode skuespillerprestasjoner underveis i en film, og dette var definitivt i samme gata.

- "Nei, alts", stotret jeg, "Jeg tenkte bare p at han som har skrevet Snfall.."

- "Som er SANT.. Snfall er jo sant", avbrt Peter.

- "Eh, ja. Sant ja", fortsatte jeg, "Eh.. Eller en fin julehistorie da, i hvert fall."

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

- "Hva mente du da, mamma?", spurte fireringen p nytt.

- "Nei, jo.. Jeg mente bare at hun damen som har skrevet de versene som dere leser i barnehagen nr dere tenner et nytt lys i adventsstaken, er mammaen til han som.. Ja.. P en mte bestemmer hva som skal skje i Snfall, da."

Jeg merket jeg var i ferd med vikle meg inn i noe helt idiotisk, og stillheten fra min kjre mann kunne ikke bety annet enn at han tenkte det samme.

- "Hva som skal skje i Snfall?", sa den lille stemmen, "Er det noen som bestemmer hva som skal skje?"

Jeg kremtet hyt.

- "Nei.. Eller jo, p en mte.. Det er jo noen som m bestemme hvor mye som skal skje i hver episode."

Jeg unnlot se bort p Peter fr jeg fortsatte:

- "Noen m jo bestemme hvor mye det er plass til i n episode.. Ellers ville det jo bare blitt en eneste lang episode.. Og det ville jo vrt litt.. Dumt.. Haha, siden det er en julekalender med 24 luker.. Eller avsnitt, da.."

Jeg skulte bort p Peter, som kvalte en latter fr han ga meg et frete smil og en ironisk tommel opp:

- "Yes mutter'n, den naila du..".

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og det er i snne yeblikk jeg med gru tenker p hvordan det skal g nr ungene blir strre. For noen m jo hjelpe dem med lekser og noe sier meg at det ikke br vre meg - med mindre de nsker forklaringer av typen "Frste verdenskrig? Jo, det var en.. ja.. en slags uenighet mellom.. ehm.. ja, hvem var det n igjen.."

 

/ Heldigvis er det noen r til ;-)

Les ogs: Hemmelig kodesprk

Du grnne, ikke-fullt-s-glitrende

Puuuh! Snn! Da var det oss igjen :-) Det kan sies mye fint om klatre til toppen av blogglista, og det fles helt supert ha ndd frsteplassen med et viktig budskap - men spesielt behagelig er det ikke der oppe.. Det er vel kanskje ikke s korrekt innrmme snt, men jeg trives mye, mye bedre snn midt p lista isteden :-)

S n er det tilbake til hverdagen, og i ettermiddag bestemte vi oss rett og slett for pynte juletreet! Hehe, ingen av oss er vel egentlig i srlig julemodus for tida - ute er det mrkt, trist og grtt, men samtidig er Peter og jeg enige om at pynte juletreet p lillejulaften som vi gjorde fr i tida, er altfor, altfor sent!

I r har vi gtt til innkjp av et kunstig juletre, for i fjor fikk jeg helt noia da vi skulle kaste ut grantreet og jeg oppdaget den ene smkryp-kolonien etter den andre.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet da jeg pnet esken i dag, men definitivt ikke dette..

 


Okei, s hver eneste kvist skal danderes og sorteres og monteres..?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det var n..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ehm.. This is gonna take all night.. F p no' julemusikk!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke en eneste smkrypkoloni i sikte ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kjekt med en liten hjelper som holder styr p fargekodene..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Hva i all verden er det som skjer her..?"

 

S.. Hva syns du? Det ligner mistenkelig mye p treet pappa og jeg pekte oss ut i skogen til Farfar i 1987, og som mamma fikk latterkrampe av da vi kom hjem..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Resten fr vi montere i morgen ;-)

Les ogs: Den ultimate sykdomstesten

En uventet brannfakkel

I lpet av det siste dgnet har innboksen min gtt varm. Bde p mail og facebook har det tikket inn takknemlige ord fra takknemlige sjeler som bare vil si at de setter pris p at noen tr kaste brannfakkelen som omhandler jul, alkohol og barn.

 

Cute curly toddler girl standing at a Christmas dinner table settling the dishes preparing to celebrate Xmas Eve, view through a window from outside into a decorated dining room with tree and lights

 

Tenk p det, da! Det er en brannfakkel oppfordre folk til tenke seg om en ekstra gang fr man kaster innp bde l og akevitt til julematen nr det er barn tilstede! En brannfakkel!

Herregud.

Jeg blir faktisk ndt til skrive et par ord til, fr jeg lar temaet ligge for n.

For folk liker visst ikke at man prver ta fra dem alkoholen. Og det er de samme kommentarene som gr igjen:

- Barna m tle spass!
- Barna merker ikke forandringer hos de voksne som drikker, s lenge det ikke blir uro, brk eller krangling.
- Det er viktig at barna lrer seg god alkoholkultur.
- Mine barn har aldri klaget.
- Dette er hysteri, ett glass skader virkelig ikke!

Nei. Som oftest gr det helt greit med ett glass, problemet oppstr nr det blir ett glass til.

For jeg sier ikke at barn tar skade av se mamma eller pappa nippe til et glass rdvin p fredagskvelden. Selv om argumentet om at barn har godt av se foreldrene ha et avslappet forhold til alkohol, er motbevist blant annet i denne studien (der en av konklusjonene er at "det se at foreldrene drikker seg beruset, kan signalisere at det er greit drikke alkohol og at beruselse hrer med til det drikke.") - s er det selvsagt ikke her problemet ligger.

For 300.000 norske barn lider under foreldrefyll -  og jeg tr ikke engang tenke p hvor hyt dette tallet er i julen. Og ja, jeg vet at ikke alle barn blir usikre nr de voksne drikker, men hvorfor skal man egentlig gamble, og satse p at det gr bra?

Er det ikke fint at barna ser at vi ikke trenger l eller vin for "kose oss" eller slappe av, da? Og dessuten er det jo ikke p grunn av rusen vi drikker, s hvorfor er ikke de alkoholfrie variantene bra nok?

Tante, som jeg skrev om i innlegget, ble veldig overrasket da hun leste det jeg hadde skrevet. Hun visste naturligvis ikke om at jeg hadde flt det snn i oppveksten - og som hun selv sa: - Jeg husker ikke at noen ble "annerledes". Og det beviser jo bare at barn plukker opp signaler i en helt annen skala enn voksne.

Jeg er s ufattelig glad for at jeg lettet p hjertet mitt og tok opp dette temaet. For jeg sier ikke at man ikke skal drikke, og jeg kaller deg ikke alkoholiker - jeg vil bare at folk skal tenke seg om n ekstra gang fr en ny flaske pnes.

Jeg er s innmari glad for at jeg har ndd ut til s mange, og engasjert en hel haug av dere. Tenk om jeg har ftt en og annen som virkelig trengte en pminner, til tenke seg om en ekstra gang - og kanskje sette barna foran sin egen "kos".

Da er jeg fornyd.

 

/ Med nske om at julen blir fin. For alle :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Tante som aldri drakk

N skal jeg fortelle noe jeg ikke har fortalt noen fr. Det handler om alkohol og min barndom.

Du har kanskje ftt med deg "Av og Til" sin kampanjevideo "Hvor mange glass tler barnet ditt?" som sprer seg p nettet for tida? Det er selvsagt ikke tilfeldig at den ruller og gr n, for det nrmer seg jul og det er dessverre veldig mange barn som gruer seg.

 

Unhappy child on Christmas.Sad child

 

Denne videoen, med den lille jenta som teller hvor mange alkoholenheter faren drikker p julaften, fikk meg til tenke tilbake p min egen barndom - og jeg inns at jeg har et par ting jeg gjerne vil si.

For i julen skal vi kose oss! Julemiddagene kommer som perler p en snor, og det er nrmest en selvflge med alkohol i glasset. Men julen, som i mine yne er barnas hytid, blir i mange hjem delagt fordi noen ikke klarer begrense alkoholinntaket.

Og det kan vre fort gjort, for det er ikke s mye som skal til. Det trenger nemlig ikke vre snakk om drikke seg snydens, for det skal ikke mange slurkene til fr man helt ubevisst endrer seg. Bare bittelitt. Oppfrer seg litt annerledes.. Snakker litt annerledes.. Og man merker det kanskje ikke selv - men det er det noen andre som gjr. Barna.

Jeg vet at ingen liker innrmme dette, men der det finnes alkohol, finnes det rus. Og der det finnes rus finnes det ogs et rom for feilskjr. Spass kan vi vel vre enige om.

For et par r siden skrev Peter om dette p bloggen sin, innlegget fikk massiv respons, men han fikk ogs s rene flagret:

"Herregud, det m da vre lov KOSE seg! Hvis du ikke klarer ta ett glass vin eller en l til maten uten snvle er det faktisk DU som har et problem!"

Vel, n skal jeg fortelle deg en ting.

Oppveksten min var helt upklagelig. Den var trygg og god, og jeg tror verken ssteren min eller jeg har noe vi kan rette fingeren mot. Julefeiringene likes, det var julegaver under treet, mandel i grten, spr svor p ribba og massevis av kjrlighet.

Jeg husker faktisk ingen episoder der noen ble overstadig beruset etter ha drukket for mye akevitt eller l til maten. Men jeg husker n ting:

Jeg var alltid s glad for at tante var der.

Og det var ikke fordi hun bestandig pleide leke med oss p gulvet, eller fordi hun alltid tok en trall ved pianoet - og med vilje sang ekstra hyt for gjre oss litt flaue. Eller at hun leste bker for oss eller tok p tullebriller og lagde hatter av serviettene, som hun plasserte p hodet.

Nei, det var fordi hun aldri endret vremte. De andre voksne ble p ingen mte overstadig beruset, men den lille forandringen jeg enset i vremten deres, var nok til at jeg flte meg usikker. Det var nok til at jeg holdt meg i nrheten av tanten min, nok til at jeg flte at hun var min trygghet.

Og disse tankene fr meg selvsagt til tenke: nr dette var nok til gjre meg litt usikker og forvirret - hva da med de barna som opplever hylydt krangling, grting, vold og en jul som blir helt delagt? Hva gjr det egentlig med en liten kropp?

Jeg mener ikke bli en besserwisser som peker finger eller heiser avholdsflagget - og jeg mener ikke at man ikke skal f drikke i julen. Men mitt nske er at alle tenker seg om en ekstra gang fr man kaster innp bde l og akevitt til julematen nr det er barn tilstede.

En liten akevitt kan vre n akevitt for mye. Det er ikke sikkert du merker det selv, men det gjr kanskje de minste - som er ekstra mfintlige for forandringer.

Selv syns jeg l smaker kjempegodt til julemiddagen, men jeg kan ogs lett droppe den kosen. Spesielt i julen. For det minste jeg kan gjre for mine barn hvis de vkner midt p natten, er gi dem en trstende kos som ikke stinker alkohol.

 

Fingers Family and christmas background

 

/ Barnas jul :-)

Se video --> "Hvor mange glass tler barnet ditt?"

Brettspill og frjulskos

/ Sponset innlegg

Jeg har kanskje et lite snev av konkurranseinstinkt langt der inne et sted, men sammenlignet med min kjre mann, blekner det totalt. Han kan serist lage konkurranser ut av den minste ting, og mang en gang har bde brdskalker og bananskall sneiet luggen min, idet Peter bestemmer seg for gjre matavfallskurven p benken til en basketballkurv.

Frst smeller det i beholderen, s brler han et hylydt "Scooore!" og danser sin lille seiersdans. Jeg kan ikke annet enn le av ham, for ha s mye konkurranseinnstinkt at man blir jublende glad av vinne over seg selv, skal mye til ;-)

P akkurat snne ting kan han f trone i ensom majestet, jeg har ikke tenkt til plukke opp kampen om brdskalk-basket. Men noe helt annet er det nr det kommer til brettspill! Da er det som om lvinnen i meg vkner, og i jakten p tittelen som bordets ubestridte dronning blir jeg like barnslig og konkurransepreget som Peter. Vel, nesten da ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Let's do this!

 

Finnes det egentlig noe morsommere og mer jovialt enn en runde med brettspill? Foreldrene mine har sovet over noen netter denne uka siden de pusser opp badet, s de kveldene det ikke har vrt Farmen p TV (hei hei, mutter'n), har vi benket oss rundt spisebordet og spilt Alias Kvinner mot Menn!

Guttene mot jentene - det sier seg jo selv at det m bli hysterisk moro nr mor og datter skal kjempe en rivaliserende kamp om tronen mot far og svigersnn :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Spillet er laget i kjent Alias-stil, bare at det denne gangen er duket for en skikkelig kjnnskamp. Jentene skal prve gjette seg frem til typiske mannsdominerte ord, mens guttene skal bryne seg p mer feminine ord. S her m man regne med prve forklare ting som virker helt innlysende for din partner, men som fles helt gresk for deg!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Alias Kvinner mot Menn fs kjpt i nrmeste bokhandel eller lekebutikk, og er et av rets triveligste julegavetips, spr du meg! :-)

Og hvem som vant til slutt? Det fr forbli en hemmelighet. Men siste ord er definitivt ikke sagt.. ;-)

 

/ Tommel opp for mer brettspill i julen! <3

* Flg "Tid Sammen" p Facebook for mer brettspillmoro *

Derfor er jeg ikke lenger p Snapchat

Dette innlegget burde jeg skrevet for lenge siden, for selv om dere som flger meg p Snap har vrt sabla tlmodige, s har det dukket opp noen forsiktige sprsml i ny og ne. Hvorfor er det s stille p storyen min for tida?

Grunnen er at Snapchat var i ferd med gjre meg til en drlig kjreste og en drlig mamma. Og derfor bestemte jeg meg for ta en pause.

 


Gubben fyller bensin, jeg rekker snappe litt imens..

 

Jeg elsker legge ut snapper, og syns konseptet er helt genialt. For min del har Snapchat ogs fungert som et fantastisk bindeledd til dere som flger meg, noe jeg virkelig har satt pris p. Jeg liker den korte avstanden, og jeg ble utrolig glad for alle snapper og meldinger som var myntet p meg :-)

Men s var det dette med bli et "mobilfjes", da. Et herlig uttrykk Peter har definert, som rett og slett betegner tilstanden man er i nr man har trynet sitt i mobilen, mens man "bare kjapt skal svare p en melding" eller "helt kjapt skal legge ut en Snap". Man tror det skal g fort, og at man skal klare holde en samtale gende - men man faller selvflgelig helt ut og blir "mobilfjes": fjern og ikke-tilsnakkenes.

I helgene, samt etter at barna er hentet i barnehagen p hverdagene, prver jeg legge bort mobilen s mye som mulig. Jeg klarer rett og slett ikke kombinere mammarollen med jakte p gode Snap-historier, uten bli en "fjern" mamma og kjreste.

 


Frste natt p hotell p tre r, bare vent litt - skal bare legge ute en snap..

 


Ja, det er koselig vre p Oslotur, vent her kjre, jeg m bare snappe litt..

 


....

 

Det er godt mulig jeg kommer tilbake p Snap igjen plutselig, for som sagt elsker jeg konseptet. Men akkurat n m jeg ta en pause, og heller konsentrere meg om bloggingen, gubben og barna - som tross alt er det jeg elsker aller mest :-)

 

/ Julen uten mobilfjes <3

* Flg Konatil p Facebook *

Privet proch' v Rossii!

Neida, det har ikke klikka for Konatil.. Men i dag morges oppdaget jeg noe sjukt morsomt ;-)

I gr fant jeg nemlig ut at jeg skulle legge inn "Google Analytics" p bloggen min. Det er et verkty som samler data, og gjr at man kan flge med p hvor mange som er inne og leser bloggen, hva slags type innlegg som er mest populre etc.

Jeg vet at mange bloggere bruker dette aktivt hver dag og tenkte det kunne vre litt artig f en slags oversikt, bare for moro skyld.

Men i morges oppdaget jeg alts noe morsomt. For da jeg skulle inn og se hvor mange lesere jeg hadde hatt det siste dgnet, trykket jeg p oversikten over hvor leserne mine kommer fra. De aller fleste befant seg naturligvis i Norge, men nesten TO hundre lesere kom fra Russland! Hahaha!

 

Trendy russian man says Hello holding a wooden sign sketch. Vector file illustration layered for easy editing.

 

Det fikk meg naturligvis til tenke litt, for det kan jo vre noen nordmenn som flger bloggen min fra Russland. Men jeg syns to hundre var i overkant mange. De 6 leserne fra Tyskland hrtes liksom mer naturlig ut - men to hundre russere? Haha! Sjukt koselig alts, men.. Litt rart ogs..?

Jeg spurte Peter om hva det kunne skyldes, og han mente at "Konatil" sikkert er navnet p en populr russisk prostituert gledespike der borte. Men uansett:

Privet proch' v Rossii!

(Hei borti Russland!)

 

 

Litt usikker p om jeg skal slenge p en russisk oversettelse i blogginnleggene mine framover, men jeg fr vel se an et par dager til - om trafikken fra Russland ker ;-)

 

/ God fredag, hvor enn du mtte befinne deg!

* Flg жена p Facebook * ;-)

Jubeldans fr klokka 07.00

I disse tider hvor det er s fokus p kjpepress, og at adventskalenderen heller br best av opplevelser og gode gjerninger framfor godteri og smting, fler jeg meg helt rebelsk som gjr akkurat som jeg vil..

For jeg elsker adventspakker! Jeg elsket det da jeg var liten, og syns det er skikkelig moro som voksen nr jeg n fr se spenningen og gleden hos mine to sm. Ja, til opplevelser og gode gjerninger - men et stort ja til adventspakker ogs! Det trenger jo ikke vre noe stort :-)

Men selv om jeg elsker adventskalendere, s er det jo ikke dermed sagt at jeg var ute i god tid.. Men det er akkurat slik jeg husker min egen mor satt om kvelden den 30. november, hvert eneste r ;-)

 

 

lreit, s ble det sent p natt fr jeg fikk lagt meg, men som jeg koset meg! Mens gubben satt og s p sjakk i stua, hadde jeg juleverksted p kjkkenet med innpakking og nummerering og julemusikk og varm te i koppen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg kom ikke helt i ml, men det var det ingen av barna som la merke til i dag morges. Og s lenge det ble jubeldans p gulvet og gledeshyl fr klokka rakk passere 07.00, fler jeg at jeg kan si meg fornyd :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ N gr det skikkelig mot jul! <3

* Flg Konatil p Facebook *

Flg p Facebook