hits

desember 2017

Årets fineste julegave!


 

Helt siden det året lillesøster og jeg fikk Tante Tones grusomme solbrille-kolleksjon fra 90-tallet til jul, har vi hvert år hatt en konkurranse om å gi bort den styggeste julegaven.

Til nå har det vært alt fra grusomme lysestaker til heklede dorullholdere - jo mer grusom, jo bedre.

Dette innebærer at jeg hvert eneste år holder pusten når gaven "Til Christina, fra Tante Purre" plukkes frem fra under treet. Man vet aldri hva som venter - og ikke minst hvor langt tante har strukket strikken denne gangen...

I år feiret vi jo sammen med Peters søster og hennes familie, så da Tante-Purre-gaven dukket opp, var jeg veldig i tvil om hvor mye jeg skulle forklare mens jeg pakket opp. Jeg gikk for kortversjonen og mumlet noe om at jeg var spent, fordi vi pleier å finne på noe tull hvert eneste år.

Men da jeg pakket opp årets gave, skjønte jeg absolutt ingenting. Inni papiret gjemte det seg en liten bok med hjemmesydd stoffomslag! Hva i all verden kunne det være?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men da jeg bladde opp på første side, begynte jeg nesten å grine. For det viste seg at årets styggeste gave hadde byttet plass med årets desidert fineste, julen 2017.

På første side i boka, stod det omhyggelig forklart: Da Tante leste innlegget "Lille frøken detektiv" på bloggen min i slutten av august, der jeg skrev at jeg elsker å finne andres sammenkrøllede handlelapper i handlekurven, begynte hun å samle.

I fire måneder har hun samlet på andres handlelapper, som hun så limte inn i en bok. Som til slutt ble til årets fineste julegave. Til meg.

Se på dette, da:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

En fullstappet liten bok - og ikke bare har hun limt inn lappene, hun har også skrevet ned tanker underveis. Jeg smelter!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... At det var..?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frukt spørsmålstegn 😂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men som Tante også fant ut etterhvert, er det svært sjeldent man faktisk finner andres handlelapper i butikken. Så for å komme i mål til jul, måtte hun til Onkels store fortvilelse snoke litt ekstra rundt søppelbøttene ved kassene hver eneste gang de handlet, haha..

Hvis ikke dette er tidenes gave laget med omtanke og kjærlighet, så vet ikke jeg. Tante Purre asså ♥
 

/ Lurer på hvordan jeg skal toppe dette til jul i 2018

Hva gjemte seg bak Peters koder?

For en rar jul det har vært. For mens ungene og jeg gjorde unna sykdomsrunda i god tid før jul, gikk maskineriet til Peter ned for telling akkurat tidsnok til at julaften ble totalt spolert av feber og en meget skranten allmenntilstand.

Også for stakkars Peter, da - som elsker julen over alt annet. Jeg har aldri før sett en mann på nesten 100 kilo ligge under dyna og hakke tenner så det hørtes ut som om kjeven hvert øyeblikk kunne hoppe ut av ledd, men det satte i alle fall en demper på julestemningen.

På mirakuløst vis orket han å være med å pakke opp gaver utpå kvelden, og da kom jeg jo også til bunns i det store mysteriet: Hva som gjemte seg bak Peters koder!

For rett før jul fant jeg julegave-handlelista hans, og oppdaget at han hadde vært så smart at han hadde skrevet gaveinnkjøpene mine i koder:


 

Jeg hadde rett og slett ikke peiling på hva kodene stod for, men sånn i ettertid ser jeg jo at jeg burde forstått "JP". "JP" var nemlig en av de få konkrete tingene jeg ønsket meg i år: Jernpanne!

Disse bokstavene er strøket ut, for etter at Peter hadde kjøpt en JP, fant han tilfeldigvis ut at Mormor hadde kjøpt det samme. Så da ble det dessverre retur av Peters nyinnkjøpte JP, til stor frustrasjon såklart.

"SK-K" var derimot totalt umulig å gjette seg til. Jeg ønsket meg to like kurver til å ha på kontoret, og sist vi var på Skeidar hadde jeg pekt på et par som kunne funke. "SK-K" stod altså for Skeidar-kurver, men denne gaven ble aldri noe av. (Nå vet jeg hva jeg får til bursdagen min, heh)

"GH'" var også like håpløs, for her stod G'en for gavekort. H'en hadde jeg neppe funnet ut av, men dette er også et sånt tilfelle der Peter har snappet opp en kommentar jeg har sagt i forbifarten. Det er nemlig et lokale i Larvik jeg syns ser så trivelig ut, og hver gang jeg går forbi der mumler jeg alltid noe om hvor skikkelig ålreit det hadde vært å unne seg litt luksus for føttene. Akkurat i tide rakk Peter riktignok å finne ut at Mamma og Tante allerede hadde ordnet et gavekort derfra, så det punktet forsvant også fra lista - men jeg gleder meg i alle fall til å bestille time hos "H". Eller "Hildes Fotklinikk", da ;-)

"GXS" burde jeg skjønt, for i år ønsket jeg meg strikkede gensere, og siden disse har en tendens til å være litt romslige nå til dags, sa jeg til Peter at han fikk sjekke om størrelse XS så stor ut. Og genser hadde han jaggu kjøpt!


Jeg i min nye GXS :)
 

Siden JP og GH' allerede var kjøpt inn, hadde han lagt hodet i bløt og gått til innkjøp av noe annet istedet. Jeg fikk enda en GXS, årets bilde fra "Hegeprosjekt", en hårkur og en rettebørste! Den siste der aner jeg ikke hvordan han har fått med seg at jeg ønsket meg, så nå har han i alle fall bevist at han er oppmerksom :-)

Jeg fikk utrolig mye fint til jul i år, og er virkelig glad for hver og en av gavene, men alle var faktisk enige om at Tante Tone stakk av med seieren i år. Gaven jeg fikk fra henne... Smelt. Jeg gleder meg til å vise frem i morgen 😍
 

/ Husk å stemme på dine Vixen-favoritter her! For eksempel "Kihlman" som "Folkets Favoritt". Valgfritt fornavn ;-)

Supersmoothie med naturlig hudpleie

/ Annonse

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Rett før jul var jeg på det årlige julebordet med jentegjengen, og som alltid blir de kveldene en herlig miks av mimring fra barndommen og en oppdatering på hvordan vi har det akkurat nå.

Felles for oss alle, er vel at tiden har løpt litt fra oss - og i mitt hode stoppet alderen da jeg var 27. Jeg vet ikke hvorfor det er akkurat 27 som liksom henger igjen, men jeg føler meg i alle fall ikke en dag eldre!

Men på papiret har jeg jo passert 35, og selv om jeg ikke tenker så mye på alderen min i hverdagen, har jeg de siste årene blitt mer og mer opptatt av å ta godt vare på kroppen min.

Jeg elsker å snike inn litt næring her og der - og favoritten er smoothie: Hvor sunn kan jeg lage den før resten av familien begynner å grynte på nesa? ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den grønne basen er viktig ;-)
 

Jeg pimper opp smoothiene med både kokosfett og kollagen, og de siste ukene har jeg brukt kollagenet til Oslo Skin Lab. Porsjonspakningene er unike, og en liten pakke om dagen er det som trengs!

Jeg veksler mellom å ha det i kaffekoppen om morgenen eller smoothien til lunsj - også har jeg noen liggende i veska, til dager der jeg er på farten.

Pulveret løser seg enkelt opp i både kald og varm mat eller drikke, men andre ord kan det tilsettes i hva enn du måtte ønske i løpet av dagen. For eksempel smoothie ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Produktene til Oslo Skin Lab har solide studier bak seg, og jeg føler dette er en enkel og effektiv måte å pleie huden på. Kollagenet er hydrolysert, altså brutt ned til kollagenpeptider for lettere opptak.

Dette erstatter selvsagt ikke en daglig hudpleierutine, men kollagentilskuddet gjør at huden forbedres på en naturlig måte, og bidrar til å forebygge hudens aldringstegn innenfra.

Lærhuden, som styker og støtter huden vår, består av 90% kollagen - og dette proteinet begynner å avta i huden allerede i 20-årene. Jeg er med andre ord takknmelig for all den drahjelpen jeg kan få :-)

Akkurat nå får du en skikkelig romjulsrabatt på 65% på første forsendelse, ved å trykke her. Kanskje en forsinket julegave til deg selv? Det er selvsagt ingen bindings- eller oppsigelsestid :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og har du lyst til å prøve den grønne smoothien nå i romjulen, trenger du:

- Et par håndfuller grønnkål
- 1/2 avokado
- 1/2 agurk
- fire-fem frosne spinat-terninger
- en liten bit ingefær
- 1/2 boks kokosmelk
- valgfri frossen frukt (jeg bruker blandingen til Rema 1000 med mango/banan/melon)
- vann

Ha alt i en blender, og kjør på! Nam nam :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Mer informasjon om kollagenet til Oslo Skin Lab finner du her. Fortsatt god romjul!

* Følg Oslo Skin Lab på Facebook *

Tursko og strømpebukse

Jeg må jo innrømme at det er litt småskummelt å skulle feire jul hos noen for aller første gang. Det å være borte fra familien min har jeg jo vært annethvert år helt siden jeg ble sammen med Peter, så det er jeg vant til nå.

Men i år skulle vi feire hjemme hos søsteren til Peter for første gang, og vi var jo litt spente på hvordan det ville gå når en familie på fem + en hund, skulle få en familie på 4 + en hund på overnattingsbesøk fra lillejulaften til 1. juledag.


 

Før avreise var i grunnen det meste på stell, helt til det øyeblikket Peter ba meg pakke med turbukse og tursko. Jeg kikket på ham mens jeg skrattlo, for i min familie betyr julefeiringen å kose seg innendørs - med andre ord var jeg skråsikker på at han tullet.

Men da han fulgte opp med et alvorlig ansiktsuttrykk før han mumlet: "Jeg tror det var snakk om å spise frokost i skogen på julaften", forstod jeg at det var alvor.

Og jeg fikk insto-sjokk. Hva skjedde med den obligatoriske julemorgen..? Med joggebuksa og tøflene og risgrøt og nedtelling til Askepott?

Motvillig pakket jeg med meg både strømpebukse og tursko, det hadde nemlig meldt rimelig guffent vær - så om jeg først skulle ut i skogen, skulle jeg i alle fall ikke fryse...

Vel innlosjert, bød den første natten på så som så med søvnkvalitet for meg som delte sovesofa med to små. Derfor fikk jeg snorke litt lenger enn de andre på julaften, og da Peter vekket meg etter en stund, var det med hviskende røst:

- "Eh.. Jenta mi? Det er frokost.. Eller altså. De andre venter. Du må få på deg klærne, vi skal.. Eh.. Ut i skogen."

Jeg tror ikke ord kan beskrive det jeg følte akkurat da. Frysepinnen meg, som atpåtil hadde pakket med seg tøfler på juleferie, skulle forlate den varme dyna og bevege seg ut i kulda. Det bare.. Nei.

Men høflig gjest som jeg er, fikk jeg på meg fillene så fort jeg klarte, og tuslet etter de andre i retning skogen. Så ulikt mine hittil 34 feirede julaftener - men en gang må selvfølgelig være den første.

For da vi vandret gjennom den lille skogen, og kom fram til et åpent jorde, kunne vi se en lykt der fremme. Like etter skimtet vi et bål, og det var da jeg forstod at noen hadde gått i forveien og ordnet litt.

Og ikke bare litt heller, for det som møtte oss tok nesten pusten fra meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg tuller ikke, da jeg satt der på en varm skinnfell, kikket utover det store snødekte jordet, kjente varmen fra bålet og hørte de fornøyde barnestemmene rundt meg mens jeg slurpet i meg varm kakao... Da var det eneste jeg klarte å tenke: Pokkern asså. At vi ikke har tenkt på dette før! Kommet oss ut i frisk luft fra morgenen av på julaften, latt barna få løpe fra seg og få røde roser i kinnene. Returnere til huset i tide til Askepott, med bållukt i nesa.

Der og da innså jeg at juletradisjoner blir til mens man går. Det er ikke sikkert vi får det til i 2018 - kanskje plaskregner det i 2019, men frokosten i skogen i 2017 er i alle fall noe jeg kommer til å huske for resten av livet.

Det hadde jeg ikke trodd da jeg meget motvillig pakket ned tursko og strømpebukse før jeg dro ;-)
 

/ Fortsatt god romjul

GOD JUL!

Nå er det jul!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gæmlis eller ei - tøflene er med! #frysepinne
 

Hver julaften tenker jeg på onkelen min. For hele barndommen feiret han jul med Tante Margit og Johansen, en gammel tante og hennes venn - som begge måtte hvile én til to timer etter middagen. Det mens resten av selskapet satt og trippet for å komme i gang med gavene.

Så på denne dagen føler jeg vi er ekstra heldige som ikke har slike hensyn å ta ;-) Nå lukter det ribbe i hele huset, mens fem spente barn svinser rundt og gleder seg til å pakke opp gaver rett etter middag.

Jeg ønsker hver og en av dere en riktig god julaften - jeg håper den blir så fin som mulig! Også har jeg lyst til å runde av med noen veldig kloke ord som henger på kjøleskapet her vi feirer jul.

Disse ordene skrev niesen min helt selv da hun gikk i 1. klasse, og de blir bare bedre og bedre hver gang jeg leser dem. Selv om det egentlig er ment å være "husregler", føler jeg de gjør seg godt generelt i livet også :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Hjelpe hverandre sonn at vi får det hygelig.
Prøve og ikke krangle eler prøve og få andre lei seg eller sinte.
Prøve og få andre glade.
Ikke gå fra borde før alle barna er ferdig og spise.
Ryd romet eter du er ferdig og leke med noe som skaper veldig mye rott.
Du kan hjelpe mamma og pappa med og stele huset så mye du vil.
Ikke mas på mamma eller pappa nor de er optate."

 

/ GOD JUL!

Hva i all verden får jeg til jul?

De siste dagene har han tuslet rundt med et lurt smil om munnen, så jeg vet at han er fornøyd med det han har funnet på i år også.. ;-)


 

For det er jo ingen hemmelighet at Peter elsker julen, og jeg kjenner vel i grunnen ingen som er like gira som ham. Julemusikk, røkelse, julepynt og julegaver - han nærmest forguder alt sammen.

Og selv om han fortsatt syns det er stas å få julegaver selv, er han enda mer glad i å pønske ut hva han skal kjøpe til dem han er glad i.

Blant annet meg.

Han spør meg aldri om jeg har en ønskeliste, likevel klarer han på finurlig vis å treffe blink hvert eneste år. Som oftest er det ting jeg en eller annen gang har sagt at jeg ønsker meg, som han har skrevet seg bak øret og tar fram når det er tid for juleshopping.

Men i dag morges skulle jeg rydde bort pakke-verkstedet på kjøkkenbordet, da jeg fant et ark med en liste på, som jeg måtte ta en titt på for å se om jeg kunne kaste.

Jeg så med en gang at det var Peters håndskrift, men siden det meste var klusset over, skjønte jeg først ikke hva det var. Så oppdaget jeg mitt eget navn, etterfulgt av noen bokstaver... Og da gikk det opp for meg: Det var julegave-handlelista hans!

Samvittighetsfull som jeg er, kastet jeg arket fra meg, for julen skal jo være full av mystikk og spennende pakker under treet..

Men... Så kom jeg på at han bare hadde skrevet noen bokstaver etter navnet mitt, og jeg bare måtte ta en ekstra titt. Som jeg mistenkte, så hadde min smarte mann skrevet i koder! Fantastisk, eller hva?

Og jeg vet jo dette strider mot all natur, men det er tross alt julaften i morgen... Så - hva i all verden får jeg til jul i år?


 

Jeg har ikke snøring på hva bokstavene står for, så her er det bare å gjette i vei.

De store spørsmålene er jo såklart om han bare har klusset over det han har fått tak i, om han har skrevet villedende koder i tilfelle jeg skulle finne lista hans, om han har brukt faktiske forkortelser, om han har brukt koder for hvilke butikker han skal innom - eller om kodene er forkortelser for hva slags ting han tenkte å kjøpe...

Også er det jo litt snålt at han har klusset så møysommelig over alt annet han har kjøpt..?

Ikke vet jeg, men jeg gleder meg veldig! :-D
 

/ 1 dag igjen 🎄

Hvem er du, hemmelige venn?

I dag skulle jeg hente posten, og midt blant julebrev og reklame, var det én konvolutt som skilte seg ut. Konvolutten hadde ikke frimerke, og det eneste som stod skrevet, var "Familien Kihlman" med svart tusj.

Jeg trodde det var fra en gammel nabo som flyttet i sommer, men oppi konvolutten lå dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fire sjokoladenisser og et hvitt hjerte med "God jul!" Ingen avsender, ingen spor, nada! Hvem i all verden kunne det være som bare la fra seg en hyggelig hilsen - uten så mye som et hint om hvem som var avsender?

Men så ble jeg stående å gruble. Det var et eller annet som virret rundt i hodet mitt som jeg ikke helt fikk taket på.. Plutselig kom jeg på hva det var: Minnet ikke dette mistenkelig om noe jeg hadde sett før? Jeg løp ut på kjøkkenet, åpnet en skuff og hentet en lapp jeg hadde spart på siden i høst.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

"Ha en fin dag!" stod det på lappen jeg fant under vindusviskeren på bilen for et par måneder siden. En hyggelig lapp på en dag jeg trengte det som mest.

Og den dagen ble bedre, takket være deg. Lenge lurte jeg på hvem du var, men etter hvert sluttet jeg å lete og landet heller på å være lykkelig uvitende. Fint å ha en hemmelig venn et sted.

Men nå tror jeg sannelig du er tilbake. Teksten er kanskje ikke helt lik på de to hjertene, på den ene lappen er det tross alt lagt på skygger og alt, men bretten på midten og utropstegnet avslører likheten. Dessuten: Hvor mange ville levert en sånn beskjed på et nærmest identisk hvitt hjerte med tre måneders mellomrom..?

Så utrolig koselig! Jeg har ikke hatt en hemmelig venn siden lærerne krevde at vi fikk oss det på barneskolen, men nå har jeg altså fått min egen gledesspreder helt uten lærernes inngrepen.

Jeg holder selvfølgelig på å sprekke av nysgjerrighet etter å finne ut hvem du er, hva jeg har gjort for å fortjene dette og hvorfor du legger igjen så utrolig hyggelige lapper og sjokoladenisser til oss i postkassa. Men samtidig er det litt gøy å ikke vite også.

For egentlig vet jeg vel alt jeg trenger å vite om deg.

Hvem enn du er.

Hvor enn du er.

Du har et stort hjerte.

Og verden trenger flere som deg ♡

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/

10 små og store julehacks

For ikke mange dager siden spurte jeg Snoogle om hjelp til å finne de fem viktigste tingene å prioritere de siste dagene før jul. Responsen lot ikke vente på seg, og tipsene finner du her.

Men i samme slengen var det utrolig mange som hadde slengt med sine beste jule-hacks, altså smarte triks som gjør livet litt enklere. Jeg er jo skikkelig svak for sånn moro, og tenker at det kanskje er flere som setter like mye pris på det som meg.

Så her kommer 10 smarte triks du kanskje kan benytte deg av de neste dagene!

Teddy bear and christmas present
Licensed from: razihusin / yayimages.com

 

1. Dempet belysning

Dette trikset gikk igjen fra flere: Sørg for å ha dempet belysning når gjestene inntar hjemmet. Kamufler det gjerne som "lun stemning", "rolig atmosfære" eller lignende. Alle vet at skarpt lys lyser opp flekkene i sofaen, så tenk lyssetting.

2. Husk på hvor det skal feires jul.

Man feirer sjeldent jul under sofaen eller oppi skuffer og inni skap. La disse stedene være - og prioriter rommene der man faktisk skal feire jul. Har du gjester som kommer med hvite hansker på, og som tar en grundig inspeksjonsrunde i løpet av kvelden - ville jeg seriøst vurdert å ta en alvorsprat med dem.

3. Rot i boden

Ser det helt bomba ut, ty til skippertaksmetoden. Rydding og sortering kan vente til januar, men for nå: Finn en stor kurv eller lignende og dra den systematisk med deg gjennom huset. Alt rot havner i kurven - som deretter plasseres i boden eller på vaskerommet. (NB! Kurven må sannsynligvis tømmes et par ganger underveis. Dette er helt normalt, ingen grunn til panikk)

4. Skål med grønnsåpe

Overraskende mange kunne også fortelle at de pleier å sette en skål med grønnsåpe under sofaen rett før gjestene ankommer. Kanskje rekker man bare over med støvsugeren, og grønnsåpe-lukten gjør at gjestene får assosiasjoner til nyvaskede gulv. Vinn vinn - og kryss fingrene for at gjestene ikke kommer i hvite sokker.

5. Handleliste

Uansett hva du skal handle de siste dagene før jul: Husk handleliste! Skriv opp helt detaljert hva du skal ha, så slipper du å ta på deg stresset fra alle de andre som suser rundt i butikkene uten mål og mening.

Composite image of santa pushes a shopping cart
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

6. Julekaker

Kjøpes i butikken. Ferdigkaker funker. Og server dem gjerne sammen med den obligatoriske "Se her, her kommer årets hjemmebakst!" Det setter alltid humringen i gang - også velger du selv hvor ærlig du skal være dersom noen spør ;-)

7. Bakhåndsgaver

Det dukker alltid opp en uventet julegjest på døra, så sørg for å ha et par gaver stående klare for sikkerhetsskyld. Her er det jo bare fantasien som setter grenser, men forslag kan være kombinasjoner av: "Rocky Road" (dersom du rakk å lage julens beste godteri), Flaxlodd, en flaske Ringi eller en flaske vin, boks med lakriskuler (NAM!), osv. Velg gjerne ting du liker selv, for skulle det ikke dukke opp noen på døra - så vet du at det faller i smak ;-)

8. Pust

Kanskje ikke en jule-hack, men jeg tror fortsatt det er mange av oss som trenger å bli minnet på å puste skikkelig med magen akkurat nå. Pusten er det kraftigste verktøyet for å redusere stress - så her er det bare å kjøre på!

9. Er det så nøye?

Jeg fikk en kjempekoselig melding fra ei jente som er alvorlig syk, som bare ville tipse meg om at det kanskje kan være lurt å strippe ned juleforventningene litt. Tenke seg om en ekstra gang om hva som faktisk betyr noe her i livet, og at det ikke spiller noen rolle om alt er 100% på stell. Hun kom til å måtte tilbringe mesteparten av julen i sengen, og da ser man jo virkelig hva som betyr noe. Gjør det enkelt. Og ta vare på hverandre!

10. Husk å nyte

Julen skal være litt magisk. Husk å nyte den også, oppi alle de praktiske tingene! Liker du å se på Askepott på julaften, gled deg masse til den. Når den begynner, synk ned i sofaen og drøm deg litt bort. Fokuser på det du har. Og gjør julen så god som mulig ♥
 

/ 3 dager igjen til julaften

* Husk å stemme på dine Vixen-favoritter her! *

En spesiell dag

Denne dagen vil for alltid være litt ekstra spesiell. Og for nøyaktig ett år siden skrev jeg et innlegg - som jeg hadde godt av lese på nytt i dag. Derfor deler jeg det på ny, til litt ettertanke :-)


Slik så forsiden av Dagsavisen ut 20. desember 2011:
"Kjære Christina, jeg bare lurte på...
Vil du
gifte deg
med meg?"

 

For seks år siden i dag, fridde Peter - midt i en herlig julefrokost, en tirsdag like før jul i 2011. Også på forsiden av en avis, av alle ting :-)

Også skulle det vise seg å bli en veldig spesiell dag. De fleste husker vel frieriet sitt som noe fint, men jeg var i tillegg høygravid og skrubbsulten og lettrørt og fortsatt ganske nyforelsket (fordelen med at ting går unna i et visst tempo). Alt om den herlige frokosten har jeg skrevet om her, men denne dagen ble spesiell på flere måter for meg.

For med bare fire dager igjen til julaften, hadde Peter tatt seg fri fra jobben for at vi skulle kjøre fra Oslo til Larvik med julegaver til familien min. Jeg skulle nemlig feire min første jul med Peters familie, og denne tirsdagen hadde vi satt av til å dra på julebesøk til min side av slekta. Og nå skulle vi plutselig ikke bare dele ut julegaver, vi skulle fortelle den store nyheten også!

Et av stoppene var hos Mammas tante og onkel, som i lang tid hadde gledet seg stort over min voksende mage. Vi er ikke store familien, og disse to i midten av sekstiårene hadde for lengst spurt om de kunne bli ekstra-oldeforeldre for den kommende lille babyen. Derfor gledet Peter og jeg oss litt ekstra til å fortelle om forlovelsen, og til å vise fram hånden med en skinnende diamantring.

Og dette besøket er det eneste jeg husker fra denne Larviksturen. Det var som om livet fikk en helt annen mening der jeg satt i sofaen til disse to menneskene som gledet seg så på våre vegne. Som lo så de knegget da de mimret førti år tilbake i tid, til da tante hadde gått opp 30 kilo under den ene graviditeten, og blitt så tjukk at onkel måtte hjelpe henne ut av sengen hver morgen. Og når ansiktene deres ble til store smil mens de snakket om hvor fint det ville bli med en baby i familien igjen.

.. Og at vi måtte krysse fingrene for at tante ville rekke å få oppleve det.

Stråling, cellegift og dårlige utsikter. Og der satt jeg i en myk sofa, med julekaker på bordet foran meg, med et nytt liv i magen - og i stolen ved siden av meg satt tante, i ferd med å måtte slippe tak på sitt eget. Men likevel så glad på våre vegne. For kjærligheten, og den store kulemagen min.

Female hands giving red heart
 

Og derfor er denne datoen ekstra spesiell for meg. For den minner meg ikke bare om det fine, men også det triste - om livet som kommer og går, og om alt vi har å være takknemlige for.

Også er jeg så ufattelig glad for at den stolte ekstra-oldemoren rakk å hilse på den lille babyen som kom i februar ♥

 

/ 20. Desember 2011 :-)

Når det koker på juledassen

I går fikk jeg en glitrende idé. For det kan jo ikke være bare oss som har feilberegnet tiden littegrann nå før jul? Litt ymse sykdom klarte jaggu å frarøve oss to hele uker av desember, der vi måtte sette det meste på vent.

Men nå er vi altså i full gang med siste innspurt - og i går innså jeg at her, her må det prioriteres!

Jeg var i ferd med å sette opp en liten liste, da jeg plutselig kom på at jeg skulle be om skikkelig eksperthjelp. Snoogle!

Og svarene lot ikke vente på seg, det har haglet inn med meldinger på Snapchat de siste 24 timene med folks prioriteringer denne siste uka før jul. Det koker litt på juledassen for flere enn oss, og det er helt nydelig å se at vi er mange i samme båt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag har jeg åpnet flere hundre tilbakemeldinger (!) - og samlet punktene som går igjen flest ganger. Så om du er i samme situasjon akkurat nå, og du begynner å bli litt stressa - ta en titt på denne lista sånn at du ser hvilke punkter du skal prioritere!

Gjør deg klar for eksperttipsene fra det eminente panelet Snap + Google = Snoogle ♥

 

1. Punktet som gikk igjen desidert flest ganger: Julemat. Uten mat kommer vi ikke langt - så sett av litt tid til en handlerunde sånn at det er mat i hus til dagene butikkene er stengt.

2. Det blir ikke ordentlig jul uten: Julegaver. Om det er nye gaver eller brukte gaver er ikke viktig, men det er hyggelig å gi bort noe til dem man er glad i!

3. Det blir visst ikke ordentlig jul uten juletre heller. Litt julepynt og et juletre (eller en julekvist) må til, og dette tar ikke så lang tid heller. Med mindre du må måke deg vei i den fullstappede boden for å få tak i esken med julepynt som ligger helt innerst, da. Men det går vel på et vis det også ;-)

4. Det kan se ut som den gode gamle julevaskens tid er forbi, nå er det kattevask som gjelder! Ingen vasker tak og vegger lenger, eller drar fram sofaen. Fres over gulvene med støvsugeren og en våtmopp, så kommer du langt. Skal du ha gjester er det ålreit å ta en kjapp vask av do og vask også.

5. Dette siste punktet vies til den aller viktigste tradisjonen du har. Om det er å se en spesiell julefilm, lage et spesielt julegodteri, fylle julestrømpa eller tenne et lys på graven til noen du savner: Sett av tid. Selv om du er stresset, vil det gjøre deg godt!

Så kan julen bare komme!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ 🎄🌟❤️

Rocky Road i boks

Innimellom er det litt artig å følge med på hvilke innlegg som blir lest på denne bloggen, og det er spesielt ett innlegg som googles frem år etter år. Allerede i september var de første leserne innom, og siden da har det gått slag i slag.

Innlegget jeg sikter til, er en oppskrift på det som i mine øyne er det beste julesnopet som er å oppdrive... Jeg baker ingenting til jul, men hvert år jeg smelle sammen en runde med Rocky Road!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Heaven 😍
 

Dette er den perfekte vertinnegave å ha med på (jule)besøk - og grunnen til at jeg anbefaler på det sterkeste å lage dette kun til jul, er simpelthen at det er klin umulig å holde seg unna.

Jeg tuller ikke, man blir rett og slett så hekta at man ender opp med å spise smulene som faller av når man deler herligheten opp i biter.. Been there.

Det beste (nest etter smaken) er at det er steike enkelt å lage. Du trenger:

- 500 gram sjokolade (jeg sverger til vanlig melkesjokolade - men bruk den du liker best!)
- 2 poser Dumle
- 2 gode håndfuller marshmallows
- 3,5 dl peanøtter

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er ekstremt praktisk og veldig hyggelig med noen hjelpende hender - og selvutnevnte prøvesmakere ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fremgangsmåte er som følger:

- Del alle dumle-karamellene i tre biter. (I en oppskrift stod det at man først måtte fjerne papiret.. Haha)
- Del hver marshmallow i seks biter
- Miks dette sammen med peanøttene
- Smelt sjokoladen i vannbad og bland alt godt sammen før du heller massen over i en bakepapirkledd form. (Jeg brukte 30 x 20)
- Sett herligheten i kjøleskapet dersom det haster - eller på kjøkkenbenken. Så er det bare å vente!

Det er lurt at sjokoladen er romtemperert når den skal deles i biter, så husk å la den stå litt på kjøkkenbenken dersom den har stått kaldt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så, da vet du hva du har å gjøre i løpet av neste uke - lag en porsjon Rocky Road, så er julekosen i boks! Og skulle det bli noe igjen, så putter du noen biter i et koselig syltetøyglass eller en cellofan-pose, pynt med et julebånd - og vips så er en julegave/vertinnegave i boks :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I fjor prøvde jeg å eksperimentere med vaniljefudge istedenfor Dumle - men jeg syns originalen er helt klart best ;-) Peter dro den enda lenger, med seigmenn og kjeks og rosiner og jeg vet ikke hva, som om du er i markedet for noe litt mer crazy, kan du sjekke ut hans oppskrift her.

Uansett utgave: Enjoy! ♥
 

/ En gang i året.. Bare en gang i året ;-)

To ganger Folkets Favoritt!

I går kveld satt jeg sammen med søstra mi i sofaen da jeg plutselig oppdaget at semifinalistene til årets Vixen Influencer Awards er klare. Jeg scrollet meg gjennom kategoriene og så at Peter var nominert i "Årets Livsstil" og "Årets Gullpenn" - før jeg jaggu fant både herr og fru under "Folkets Favoritt"!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Eller, jeg har ikke helt vent meg til nytt etternavn enda, så jeg skjønte ikke at "Christina Kihlman" var meg, før jeg så "Kona Til" i parentes..

Men FY FLATE! Ikke for å underdrive det faktum at Peter er nominert i hele tre kategorier, altså..  Men jeg har faktisk ikke ord for hvor vanvittig takknemlig jeg er for å finne navnet mitt under den gjeveste kategorien av dem alle.

Folkets Favoritt! Den henger så høyt at jeg blir helt svimmel av tanken på å være én av ti i denne gruppa.

Det kom noen tårer da jeg forstod at denne lille, rare bloggen faktisk er nominert. For etter to år, kan jeg fortsatt ikke svare på hva denne bloggen egentlig handler om. Det er liksom alt og ingenting - de store og de små tingene, og dette gjør meg vel bare ekstra takknemlig.

Konkurransen er såklart beinhard - og jeg er overbevist om at det kommer til å hagle inn med stemmer hos både den ene og den andre i denne gruppa, for makan til konkurrenter har jeg aldri vært borti. Sjekk den gjengen!

Det er nå konkurransen starter for alvor - og man kan avgi stemme hver 12. time. Men uansett hva som skjer: Tusen, tusen takk til alle dere som tok dere tid til å sende inn en nominasjon! Dette kommer jeg til å leve lenge på ♥

Stem på favorittene dine her!

/ God lørdag, folkens

Barna må tåle såpass

Snart er det jul, og i julen skal vi kose oss! Julemiddagene kommer som perler på en snor, og det er nærmest en selvfølge med alkohol i glasset. Da er det fint å huske på at det er "viktig at barna lærer seg god alkoholkultur".

For "barna må tåle såpass".

Og "mine barn har aldri klaget".

Dette var noe av responsen som gikk igjen flest ganger i fjor, da jeg skrev et blogginnlegg som handlet om julen, og om at alkohol og barn ikke hører sammen. Det jeg trodde var et helt vanlig innlegg, men som klarte å hisse opp en stor del av Norges befolkning som mente jeg ikke hadde noen rett til å ta fra dem kosen.

For folk liker visst ikke at man prøver å ta fra dem alkoholen.

santa dog
Licensed from: WilleCole / yayimages.com
 

Det ble kaos, og jeg må innrømme at jeg fikk sjokk av responsen. Jeg hadde aldri trodd at det var en brannfakkel å oppfordre folk til å tenke seg om en ekstra gang før man kaster innpå både øl og akevitt til julematen når det er barn tilstede.

Men det fikk meg i alle fall til å innse at dette er et tema vi må diskutere i år igjen!

For jeg står fortsatt for det jeg skrev i fjor: Jeg mener julen er barnas høytid. Og jeg vet fortsatt at få liker å innrømme dette, men der det finnes alkohol, finnes det rus. Og der det finnes rus, finnes det også et rom for feilskjær.

Og i år som i fjor, syns jeg det er greit at vi minner hverandre på at en liten akevitt kan være én akevitt for mye. Det er ikke sikkert du merker det selv, men det gjør kanskje de minste - som er ekstra ømfintlige for forandringer.

Og det kan være fort gjort, for det er ikke så mye som skal til. Det trenger nemlig ikke være snakk om å drikke seg snydens, for det skal ikke mange slurkene til før man helt ubevisst endrer seg. Bare bittelitt. Oppfører seg litt annerledes, snakker litt annerledes. Og man merker det kanskje ikke selv - men det er det noen andre som gjør. Barna.

De tristeste tilbakemeldingene jeg fikk i fjor, var de som skrev at de kan drikke både det ene og det andre uten at barna deres merker noe som helst.

Er det sånn at disse personene oppriktig talt tror at en femåring skal komme bort til mamma eller pappa og si at "Nei, nå syns jeg du har drukket nok"?

The sad girl with a Christmas present
Licensed from: Madhourse / yayimages.com
 

Jeg vet at ikke alle barn blir usikre når de voksne drikker, men hvorfor skal man egentlig gamble, og satse på at det går bra? Jeg sier heller ikke at barn tar skade av å se mamma eller pappa nippe til et glass rødvin på fredagskvelden, men er det ikke fint at barna ser at vi ikke trenger øl eller vin for å "kose oss" eller slappe av, da?

Og dessuten er det jo ikke på grunn av rusen vi drikker, så hvorfor er ikke de alkoholfrie variantene bra nok?

Hvis mine barn lærer hjemmefra at det ikke er mulig å kose seg uten alkohol, så mener jeg at vi som foreldre har gjort noe feil. For uansett hvordan man vrir og vender på det, så hører ikke barn og alkohol sammen.

Dessuten er det en fin huskeregel at i alle fall én er kjørbar dersom noe skulle skje. Og som kan gi trøstende klemmer midt på natta om nødvendig - klemmer som ikke lukter alkohol.
 

/ Med ønske om at julen blir fin. For alle :-)

Voksne pingler

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle revurdere mine egne ord, men det er mye som tyder på at jeg blir nødt til det nå..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For noen uker siden skrev jeg jo en mail til Norsk Helseinformatikk, med spørsmål om de kunne endre info-teksten sin til at voksne blir hardere rammet enn barn av "Hånd-, fot- og munnsykdom". Jeg fikk svar fra en spesialist i allmennmedisin som avviste forslaget mitt, og konkluderte med:

"Jeg tror vi ender opp med at det er store individuelle forskjeller, men at voksne generelt er mer pysete enn barn 😄"

Jeg ble jo såklart ganske irritert over det svaret, og konkluderte glatt med at det ble ord mot ord. Jeg var uenig - og definitivt ikke pysete.

Men så...

De siste ukene har vi som kjent vært gjennom en runde med barnehagevirus, som presterte å lenke hele 3 av 4 til sofaen i to (!) uker. Det så lenge ut til å gå bra for min del, jeg var frisk som en fisk og følte meg som superwoman, med tidenes immunforsvar!

Men så satte viruset altså inn nådestøtet hos meg også, begge ungene hostet mer og mer - og en morgen våknet jeg med smerter i lungene, og skjønte raskt at det var virus-førjulsfest nedi der.

Et par dager etterpå kicket feberen inn, og vips så var det i gang. Jeg lå da én uke bak ungene i løypa, og mens de lå i hver sin ende av sofaen og kikket på "Shimmer and Shine" - sa jeg til Peter at nå, nå går det nedover med mor.

Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så dårlig, jeg hadde vondt overalt, jeg var totalt tappet for energi, nesa var tett, halsen verket og jeg hadde hostet på meg det jeg trodde var brokk i nederste del av magen. (Det viste seg ikke å være brokk, men sikkert en slags strekk - men du skjønner greia.)

Da den ene ungen ble dårligere i løpet av helgen, måtte vi ta en tur på legevakten - og der ble det konstatert lungebetennelse med forhøyet CRP. Vi dro hjem med antibiotika, og over natten var jeg overbevist om at også jeg måtte ha fått lungebetennelse, for formen ble jo bare verre og verre.

Søndag kveld ringte jeg legevakten, jeg var så dårlig at jeg følte jeg måtte kaste opp - og de ba meg komme inn for å ta en CRP-måling. CRP er altså det man måler når man får et lite stikk i fingertuppen, for å finne ut om det er betennelse i kroppen. Det er kun høye nivåer av CRP som er interessant, for det antyder at det mest sannsynlig er snakk om en bakteriell infeksjon. Antibiotika har ingen effekt mot virus, men kan være veldig nyttig mot bakterieinfeksjoner.

En bakteriell lungebetennelse har visst en CRP-verdi på mellom 80 og 200 mg/L (og høyere) - og da jeg satt på stolen inne hos legen, var jeg rimelig sikker på at jeg måtte nærme meg 200. Jeg kaldsvettet, hostet etter annethvert ord, og kroppen verket.

Legen tok en titt på skjermen, før han så på papiret han hadde fått fra sykepleieren som hadde tatt blodprøven av meg. Så ba han om å få lytte på lungene mine.

- "Det er lungebetennelse, ikke sant?", mumlet jeg da han var ferdig, "Barna mine er også syke, skjønner du. Antibiotika og full pakke".

Han kikket på meg, før det kom en sånn utpust gjennom nesa, en typisk greie legene gjør før de skal dele noe kjipt. Jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med meg tannbørsten, for nå ventet garantert beskjeden om at de var i ferd med å gjøre klar en seng til meg.

Men så viste det seg altså at utpust gjennom nesa også kan være et symbol på noe annet:

- "Nei, det blir ikke noe antibiotika på deg i dag", mumlet han, "Jeg hører ingenting i lungene dine, og du har en CRP på.. Eh.. 5".

FEM?! Jeg holdt på å ramle av stolen. Det er jo tilnærmet likt nivået hos en frisk person! Jeg som satt der og revurderte hele julefeiringen - skulle altså få dra hjem igjen uten så mye som en paracet i lomma.

Konklusjonen var såklart at jeg "bare" hadde en virusinfeksjon, og at det måtte gå over av seg selv. Legen var vennlig, og sa at hvis jeg følte meg like dårlig om noen dager, anbefalte han å ta en tur til fastlegen - for å utelukke mycoplasma-infeksjon.

Men da jeg stod der og betalte for konsultasjonen min, klarte jeg ikke tenke på annet enn spesialisten i allmennmedisin som hadde svart meg på mail: "voksne er generelt mer pysete enn barn".

For jeg hadde nemlig kommet på noe helt annet: Barna mine hadde ligget på sofaen i dagesvis. Ikke én eneste gang hadde jeg hørt dem klage. Ikke én! Og det til tross for at de helt sikkert hadde vært sykere enn meg - jeg hadde til og med spurt dem et titalls ganger om hvordan de følte seg, og hver gang svarte de: "Jo, det går bra, mamma".

Og der subbet jeg rundt med en CRP på 5. Man skal ikke kimse av en virusinfeksjon heller, altså, men det er vel mye som tyder på at jeg er litt mer pingle enn jeg trodde.

Jeg tror uansett jeg blir nødt til å innfinne meg med at en spesialist i allmennmedisin vet hva han snakker om. Han har sikkert vært gjennom noen utpustinger med nesa, han også.
 

P.S. Jeg dro selvfølgelig til fastlegen for å ta mycoplasmaprøve. De skulle ringe etter et par dager hvis prøvene slo ut. Har ikke hørt noe..

/ Med vennlig hilsen Hypokonder Pinglemor.

Lykkelig med høy lønn

Jeg føler selv at jeg har et ganske røddig forhold til penger, og det kan jeg nok takke Pappa for. Jeg kan nok ikke ha vært gamle knotten da han lærte meg at "man sparer før man kjøper" ;-)

Jeg setter pris på at han lært meg å være økonomisk, men jeg må jo innrømme at jeg også drømmer om å bli litt rik en vakker dag.. Når jeg en sjelden gang spiller lotto, får jeg sånne ut-av-meg-sjæl-øyeblikk der jeg plutselig ser for meg at jeg kommer til å dra i land milliongevinsten - også tenker jeg på hva jeg ville gjort dersom jeg plutselig hadde vunnet en hel bråte med penger..

For masse penger er vel drømmen til de fleste av oss - men hadde jeg klart å bestemme meg for hva jeg ville brukt pengene på? Hva er egentlig drømmen..? Hytte på fjellet?
Pusse opp kjøkkenet?
Ny bil?
Cruise i Karibien..?
Og ikke minst: Hvor lykkelig ville jeg blitt med disse pengene?

To amerikanske forskere har faktisk funnet ut hvor mye du må tjene i året for å være mest mulig lykkelig. For høyere lønn gjør deg lykkeligere, men bare opp til 727.371 norske kroner i året. (Tallet er fra 2009, omregnet fra dollar og korrigert for kjøpekraft)

Og dette syns jeg er skikkelig fascinerende! Folk blir altså gladere jo mer penger de har, men tjener du over 727.371 kroner i året, fører det ikke til mer lykke. Du kan føle deg mer suksessrik - men lykkenivået stiger altså ikke.

Forskerne forklarer resultatene med at "mer penger fører til at man kan kjøpe seg flere gleder, men at man med veldig mye penger nyter gledene mindre".

Og så enkelt tror jeg rett og slett det er. På samme måte som at vi trenger vinter i Norge for å sette skikkelig pris på sommeren - så tror jeg mye penger fort gjør at man "mister" mye annet.

Det er egentlig litt trist å tenke på, men også ganske fint. For det betyr at man trenger ikke de store, uoppnåelige tingene i livet for å bli lykkelig. Man kommer kanskje vel så langt med hverdagslykke.

Med årene har jeg faktisk sluttet å drømme om å vinne i Lotto, men det jeg derimot kunne tenkt meg, er den Flax-premien på 20 000 kr i måneden de neste 20 årene. Det må jo være den ultimate premien!

Ikke nok til å bli mettet på lykke, men akkurat nok til at du kan unne deg litt ekstra hverdagsluksus som gjør deg akkurat passe glad hver eneste dag. Ingen privat-jet eller villa i Hollywood, men en kontinuerlig tilgang på gräddost i kjøleskapet og nye sokker uten hull.

For det er faktisk lykke det også :)
 

/

Vinnerne av konkurransen!

/ Annonse - premier fra Clas Ohlson


 

De siste ukene er det enkelte bloggere som har blitt beskyldt for å drive skittent spill med tanke på konkurranser - derfor lager jeg helt enkelt et eget innlegg til ære for de to vinnerne av Nest-produkter fra Clas Ohlson.

Det kom inn svimlende 649 kommentarer, og jeg brukte en såkalt "random number generator" for å plukke ut to vinnertall.

Nest Cam Outdoor overvåkningskamera gikk til kommentar nummer:

Det femte forsøket endte på en som hadde ønsket seg Nest Protect brannvarsler, nemlig kommentar nummer:

Gratulerer så mye til Cindy og Stine! Det dukker straks opp en mail i innboksen ❤
 

/ God tirsdag :-)

Vårt aller første julekort

I dag fant jeg noe jeg helt hadde glemt, i bunnen av en eske med julepynt. Nemlig det aller første julekortet Peter og jeg lagde som relativt ferske foreldre...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg skrev om det i fjor også, om mitt snåle forhold til julekort. For da jeg var liten syns jeg det var så moro å hente posten i desember - det kom jo aldri noe spennende ellers i året! Så julekortene ble noen skikkelige lyspunkt for den lille jenta som måtte klatre for å rekke opp til postkassa.

Og så lenge det stod "m/fam" på konvolutten var det jo fritt fram - og selv om jeg syns det var litt kjedelig med "God jul og godt nyttår, hilsen familien Andersen", dukket det fra tid til annen opp noen litt mer personlige julekort som gledet mitt hjerte litt ekstra.

Selve rosinen var såklart julebrevene med bilder som var skrevet for hånd. Haleluja, da ble det stemning!

Men denne fascinasjonen for julebrev er dessverre også grunnen til at det har blitt dårlig med julekort fra oss de siste årene, for jeg har ikke tatt meg tid til å skrive julebrev, og derfor dropper jeg de enkle julekortene også. Det til tross for at det er skikkelig koselig å få julekort i postkassa - så det er ganske teit, jeg vet.

Men da jeg i dag morges fant det første julekortet Peter og jeg lagde i 2012, måtte jeg le da jeg kom på at vi den julen måtte trykke opp to forskjellige julekort...

Den ene versjonen sendte vi ut til familiens eldste medlemmer:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og den andre versjonen fikk resten av familien, og hele vennegjengen:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg trenger vel ikke nevne hvem sitt forslag det var..?

Og ja, hvis du skulle være i tvil om svaret:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/

Høypuls og Snoogle-tips

Det er vel ingen underdrivelse å si at det går ganske så trått med den nye spalten min: "Ukas Snoogle" for tida.. Spalten som jeg startet opp i oktober, hvor jeg deler videre ting jeg lærer av følgerne mine på Snapchat og i kommentarfeltet.

De siste ukene har jeg ikke vært veldig aktiv på Snap, noe som naturlig nok vil si at jeg heller ikke har fått svart på meldinger som jeg pleier å gjøre. Jeg gleder meg til å være back on track igjen snart - for er det noe jeg elsker, så er det å lære nye ting av min personlige google!

Men i dag tenkte jeg bare å meddele at jeg har gjort noe jeg aldri ville gjort, hvis det ikke var for Snoogle.

For jeg er, i følge Peter, i overkant tro til bruksanvisninger og regelverk - så når dama i butikken forteller meg at sofatrekkene ikke kan vaskes i vaskemaskinen, så vasker ikke jeg sofatrekkene i vaskemaskinen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Niet. Nope. Skjer ikke.
 

Men så var det Snoogle, da! Det ble jo en liten vaske-fest i kommentarfeltet mitt da jeg skrev at jeg hadde skrubbet trekkene med svamp og såpevann - og veldig mange av dere skrev at det gikk helt fint å vaske trekkene på ullprogram.

Flere av dere mente til og med at dere hadde kliss lik sofa som oss, og at dere hadde gjort det mange ganger.

Og med dette i bakhodet, kastet jeg meg over putene etter frokost i dag tidlig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det var lett som en plett å få trekkene av.. Men som jeg mistenkte, var det ikke like lett å få dem på! De hadde riktignok ikke krympet etter to runder med ullprogram i vaskemaskinen - men jeg innså ganske kjapt at formen min ikke er helt på topp enda.

For etter tjue sekunder med sofatrekk-kamp, hadde jeg høy puls og svettet som en gal (og bannet littebitt):

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det viste seg heldigvis at de første trekkene var de tøffeste å få på, for så begynte jeg å få teken på det.

Og nå er altså sofaen så gullende ren som den ikke har vært på fem år. Og det har absolutt ingenting å gjøre med at svigers tilfeldigvis kommer på besøk i morgen, altså.

Jeg lover.. ;-)
 

/ TAKK Snoogle!

Litt færre til jul

Jeg tror jeg er ganske god på å leve her og nå. Jeg gjør i alle fall det jeg kan for å være tilstede, og ikke tenke nevneverdig mye verken bakover eller framover i tid. Selvfølgelig er det lettere sagt enn gjort, men jeg gjør så godt jeg kan.

Samtidig må jeg også innrømme at tankene har driftet mye det siste halve året. Det at bestefar var syk, gjorde at jeg måtte lære meg å parkere tankene slik at de ikke tok helt knekken på meg. Jeg klarte det vel egentlig ikke, men igjen: Jeg gjorde så godt jeg kunne.

Og litt på samme måte som at jeg ble helt satt ut over hvor vondt det var å sette barn til verden når "alle" hadde klart det før meg, tenker jeg mye på at så godt som alle opplever å skulle feire den første julen når noen mangler. Og det gjør meg helt satt ut.

Alle ønsker jo at julen skal være en god tid - men etterhvert som man blir eldre, blir julen også en sårbar tid. Den rommer forhåpentligvis mest glede, men også mye savn. Og det er tanker jeg aldri hadde som barn.

Og da tenker jeg tilbake til tiden der jeg ikke hadde noen å savne. Da jeg var liten og livet var bekymringsløst, da julen bare var et stort høydepunkt, fullstappet med glede.

Og at den samme julen må ha rommet mye savn for andre enn meg. Mine foreldre, mine besteforeldre - hadde de de samme tankene som meg? At julen var fin, men at det var en spesiell følelse å feire jul med et savn?

Midt oppi alt tankekaoset, er det en fin trøst at vi er mange i samme båt. For vi er mange som skal feire jul med forhåpentligvis mest glede, men også mye savn. Vi er mange som skal kjenne på livet.

Og det kommer til å gå bra.

Decorative heart shape ornament
Licensed from: 3523Studio / yayimages.com

/

Ett fint og ett smart øyeblikk

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

I dag skulle vi ta en liten perlerunde for å lage noen smågaver til jul, og mens vi satt der og knotet på hvert vårt lille brett, fikk jeg plutselig et sånt overveldende øyeblikk der jeg ble minnet på hvor fort tida med de to småtrolla har gått.

Jeg kikket på treåringen min, og kunne plutselig ikke huske sist jeg bekymret meg for at hun skulle putte ting i munnen! Det som var en av mine store bekymringer da begge barna var små, at de skulle putte et eller annet i munnen som ville havne i magen, eller enda verre; sette seg i halsen.

Og nå satt jeg altså der og klarte ikke huske hvor gammel hun var da jeg sluttet å bekymre meg for akkurat det. I fjor på denne tida var det at perlene satt fast inni håndflatene som var det store, så det må være enda lenger siden enn det;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men i dag fikk jeg også et smart øyeblikk, og det handler om noe jeg er overbevist om at jeg burde visst om for veldig, veldig lenge siden... For jeg må innrømme at jeg elsker å perle, og syns det er helt storveis at barna også syns det er gøy.

Men etter noen brett med de trauste stjernene, sirklene og hjertene - pleier jeg å bli litt smålei. Det er jo begrenset hvor artig det er med nok et hjerte liksom... Vi har noen former med kaniner, kuer, hester og biler også - men de er jo altfor store!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men da, helt plutselig, fikk jeg altså et innfall. Hvorfor hadde jeg ikke tenkt på det før - jeg kunne jo bare søke opp noen perle-oppskrifter på google?

Som sagt, så gjort - det viser seg jo at det ligger et hav av perleinspirasjon der ute og bare venter på å bli kopiert! Voila:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Perlingen ble plutselig utrolig mye artigere :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så nå kommer nok strykejernet til å gå varmt de neste dagene ;-)
 

/ 😜

Jakten på den ultimate julesangen


 

I dag var endelig hele huset litt på bedringens vei - og til Peters store glede orket vi å delta på hans sorteringskalas. For ikke vet jeg hva som skjedde da vi andre ble syke, men Peter satte i alle fall i gang tidenes rydde-race her hjemme.

Jeg tror rett og slett han fikk panikk av å være i stua med oss som hostet oss grønne. Så da jeg plutselig hørte rare lyder fra etasjen over, innså jeg at han var i gang med å tømme kryploftet.. Du vet, det trange "loftet" på innsiden av veggen som hos de fleste er stappet fullt med ting man ikke husker man hadde..

Og det fine med Peter, er at han setter i gang sånne prosjekter - selv om han egentlig ikke har tid. Resultatet blir selvfølgelig at han drar ut alt rotet, også blir det stående fordi han har andre ting han må få ordnet først. Ikke frustrerende i det hele tatt.

Men i dag gikk ting over all forventning, for en venninne skulle innom og hente en flaskevarmer (nok en ting Peter hadde funnet da han ryddet i et av kjøkkenskapene i helgen) og sønnen hennes kunne jo trenge noen nye leker.. Så da fikk vi sendt en hel drøss med babyleker videre - og det er seriøst noe av det beste jeg vet, å bidra til at den fantastiske arvekarusellen lever videre :-) "Nye" leker er jo helt topp!

Men mens vi ryddet, hadde vi på julemusikk - og plutselig strømmet "O Helga Natt" med Nils Bech ut av høytalerne. Den sangen! Det er ett helt år siden det fantastiske øyeblikket i Skam, der Isak løp fra julekonserten i kirken for å finne Even.. Jeg mener, da Nils'ern stod der i kirken og sang med den nydelige stemmen sin.. For. En. Scene!

Og det fikk meg til å tenke på at det er på tide å oppdatere julelista på Spotify - med gamle slægers og nye favoritter! Hvert år leter Peter og jeg etter årets julesang, og det er like spennende hvert eneste år.

For selv om de gode gamle julesangene selvfølgelig er trivelige, så produseres det jo nye julesanger hvert år. Og det syns jeg er skikkelig tøft, for det kan ikke være bare bare å skulle utfordre de gamle sviskene som vi nordmenn har sverget til i flere tiår :-)

I dag har jeg kastet en drøss med julefavoritter inn på spillelisten min på Spotify - søk den opp og trykk på "follow" hvis du vil følge jakten på den ultimate julesangen sammen med meg :-)


(Denne spillelista er forøvrig den samme som ruller og går hele året, men jeg tømmer den for sanger i starten av hver måned, for å få plass til nye)
 

Jeg trenger tips til sanger å fylle lista med - hvilken julesang klarer du deg ikke uten? Og har du en nyere favoritt som kanskje ikke er så kjent enda? Del i vei :-)
 

/

Heim te jul

I dag skjedde det noe spesielt i sofaen.


 

For i dag har jeg ligget på sofaen under pleddet - det har seg nemlig sånn at vi har vært så heldige og fått lungebetennelsen på førjulsbesøk. Yey! Dette er altså grunnen til at det er stille fra meg på Snapchat om dagen, det er rett og slett for mye hosting i hus.

Og når formen min er dårlig, skjer to ting:

1. Jeg syns ganske veldig synd på meg selv
2. Jeg blir fryktelig sentimental

Hver gang jeg er syk, har jeg jo såklart glemt at det medfører store doser sentimentalitet. Det går bare plutselig opp for meg, i et eller annet øyeblikk der jeg snufser høylydt og er på bristepunktet til å bryte ut i ugly-cry.

I formiddag lå jeg på sofaen da en NSB-reklame rullet over TV-skjermen. Du vet den med det paret som sitter på toget hjem til jul? Han skal tydeligvis møte hennes familie for første gang, og jo nærmere hjemstedet til jenta de kommer, jo mer slår hun om til dialekten sin. Jeg kjente klumpen i halsen allerede da, men det bristet helt da de hoppet av toget og hele familien hennes stod og ventet, og jenta snudde seg til kjæresten og sa:

- "Det e berre å kåmmå Jonas, her er det omogleg å unngå klemminges, så det nyttaskje å værrå fremmon!"

Og jeg som atpåtil har sett den reklamen mange ganger før! Akkurat da kom jeg på det punktet med sentimentaliteten.

Men så dro jeg like godt på med tre episoder av "Vårt lille land" som jeg har hatt på opptaksboksen lenge. Og jeg innså i dag at det må være et av mine soleklare favorittprogrammer - altså de historiene! Så såre og nydelige på samme tid. Så tårene rant, og rant. Og rant. Samtidig som selvmedlidenheten falmet mer og mer.

For å toppe kaka, skulle jeg bare sjekke facebook, og der fikk jeg se videoen til Kreftforeningen der kreftsyke Tone blir overrasket av mannen og barna som har tatt med alle yndlingstingene hennes hjemmefra, for å pynte opp rommet hennes på sykehuset til jul. Gardiner og alt - og da rant det jo over for meg igjen.

Fader altså. Så takk til TV-en for dagens mange realitysjekker, der jeg innså at det ikke hjelper å synes synd på seg selv, selv om feberen herjer.

Den trengte jeg i dag ❤️
 

* Følg Konatil på Facebook *

Vinn en tryggere jul

/ Annonse for Clas Ohlson

Julen er høytid for innbrudd og branner, men nå kan du vinne to smarte produkter for et tryggere hjem :)

Et trygt hjem er viktig - også i julestria! Desember er måneden med flest husbranner her til lands, og det er skremmende at 500.000 nordmenn bor i boliger uten fungerende røykvarslere.

En brannalarm som virker, er livsviktig for ethvert hjem - og jeg priser meg lykkelig over at jeg aldri har fått oppleve en brann på nært hold. Likevel må jeg innrømme at lyden av brannalarmen for meg er nesten like skummel som tanken på brann.

Da jeg bodde i Oslo for en del år siden, gikk jeg etterhvert ut av tellingen på hvor mange lørdagsnetter vi ble vekket av den ulende brannalarmen i blokka jeg bodde. Det skyldtes bestandig en eller annen feststemt student som hadde glemt pizzaen sin i stekeovnen, og alle vi andre måtte traske ørten trappeetasjer ned. Midt på natta, i pysjen eller morgenkåpa - også måtte vi stå utenfor å hutre helt til brannbilene kom og fikk avklart brannen pizzasituasjonen.

Etter denne tida har jeg faktisk hatt et veldig anstrengt forhold til alarmer, og jeg liker rett og slett ikke tanken på at en hylende alarm skal gå av mens jeg sover.

Men nå har jeg bedre kontroll og mindre usikkerhet, og slipper å bekymre meg for ulende alarmer - for vi har skaffet oss en helt genial brannvarsler!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Nest Protect styres med en app på telefonen slik at man slipper å dra frem gardintrappa hver gang maten brenner seg og alarmen begynner å ule. Den har avanserte sensorer som detekterer brann og kullmonoksid - og før alarmen løses ut, får du en vennlig varsling på telefonen, og du kan enkelt skru ned lyden før alarmen går.

Men det jeg liker aller best, er at den kan varsle med en stemme som sier at man må forlate rommet, istedenfor å skape panikk med høy piping. Perfekt for barnerommet - og sånne skvetne damer som meg ;-)


Den har også nattlampe og bevegelsessensor
 

Og nå kan du bli like heldig som meg! For ikke bare har jeg fått det som omtales som fremtidens brannvarsler i hus - jeg har fått lov til å dele ut en til en av dere også :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nissemor i gavehumør!
 

Har du derimot brannvarslerne i orden, men planer om reise bort i julen - eller bare generelt ikke er så glad i folk som kommer på uanmeldt julebesøk? Da må du følge med nå.

Jeg skal nemlig også dele ut det geniale Nest Cam Outdoor, et værbeskyttet webkamera til utendørs bruk som enkelt styres fra en app på mobilen. Kameraet har "night vision" og bevegelsessensor, som fanger opp alle detaljer og bevegelser, dag som natt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Du blir altså varslet på mobilen dersom noen lusker utenfor huset ditt - enten det er uvedkommende, naboen som kommer med en julehilsen, eller noen som går julebukk ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hello, there! Jule-surprise :-)
 

Kameraet har en synsvinkel på 130 grader, og filmer i 1080p HD-oppløsning slik at bildet blir krystallklart. Dessuten har det innebygd mikrofon og høyttaler, med andre ord kan du snakke med vedkommende som står foran kameraet!

Jeg vet ikke med deg, men hvis jeg hadde vært innbruddstyv og plutselig fikk høre stemmer fra oven... Da ville jeg nok sagt takk og farvel ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kronisk trøtt Pappa spotted!
 

Jeg har som sagt en Nest Protect brannvarsler og et Nest Cam Outdoor overvåkningskamera å gi bort til to heldige vinnere!

Konkurransen er enkel: Det eneste du trenger å gjøre er å skrive i kommentarfeltet hvilket av de to produktene du har mest lyst på!

1. Nest Protect brannvarsler

2. Nest Cam Outdoor overvåkningskamera

Husk å fylle ut mail-adressen din i eget felt, slik at jeg får kontaktet deg hvis du vinner ;-)

(PS! Konkurransen avsluttes 10. desember kl 12.00)

/ Lykke til - og god, trygg førjulstid!

* Følg Clas Ohlson på Facebook *

Ta tempen på julestemningen

Og jeg som lurte på hvordan jeg skulle finne tilbake til det gode julehumøret fra i fjor.. Vel, i morges tror jeg at jeg fant løsningen :-)

For i dag tidlig skulle jeg bare slette en sending av God Morgen Norge som lå på dekoderen, og da jeg spolte meg kjapt gjennom den for å finne ut hvorfor jeg hadde tatt den opp - kom jeg over et innslag om noe skikkelig artig.

Det viser seg nemlig at det finnes noen der ute som hver eneste mandag til fredag jobber med å måle julestemningen i Norge! Haha, hvor gøy er ikke det? Om hvordan julestemningen utvikler seg og hva som påvirker den gjennom hele førjulstiden. Hvis ikke det er trivelig, så vet ikke jeg!

Visste du for eksempel at 10% av oss nordmenn vet at nissen finnes? Og at kvinner og menn over 60 år foreløpig har dårligst julestemning her til lands - og at 7 av 10 av disse mener julen var bedre før? Eller at 2% av oss hører på julemusikk hele året - og at 3% av oss gleder oss mest til julen er overstått?

Nettsiden heter Norsk Juleindeks - og det er lenge siden jeg har humret og kost meg så fælt mens jeg har scrollet! Før helgen nådde julestemningen hos oss nordmenn en foreløpig topp på 41% - vi kvinner har 48% julestemning, mens mannfolka bare har 28%. Haha!

Nettsiden ble visst lansert med ønske om 100% julestemning, og er en faktabasert statistikktjeneste som gjennomføres på initiativ fra Matprat. De har igjen fått med seg aktører som blant annet Opinioin (gjør daglige befolkningsundersøkelser), Google (bidrar med nordmenns søkestatistikk) og Tidal (holder styr på hva som rører seg i julemusikk-verdenen).

Og julestemningen deles opp i kategorier:

  • Beskjeden julestemning
  • Lett julestemning
  • Frisk julestemning
  • Full julestemning
  • Julestorm

"Julestorm" beskrives som "Julestemningen har nådd et unormalt høyt klimaks og overskygger alt annet. Det er jul i alle kriker og kroker, samtaler preges av plutselige utbrudd av julesang og ingen får gjort noe annet enn å være gode mot hverandre."


Faksimile norskjuleindeks.no


Faksimile norskjuleindeks.no
 

Jeg vet ikke, det er bare et eller annet som er så utrolig trivelig over det hele - å ta tempen på julestria liksom! Å få vite at hashtaggen #sprøsvor har blitt brukt 8 ganger så langt i desember og at vestlendinger har mest julestemning denne uka, jeg bare elsker det!

Så stikk innom norskjuleindeks.no, så har du litt å finne på denne søndagen. Tips fra meg hvis du er interessert i å lese hvordan julestemningen har utviklet seg de siste ni dagene :-)
 

/ God søndag 🎄

Det spirer og det gror

Det begynte som en konkurranse i mai, da Peter og jeg satte to avokadosteiner hver i vann - med håp om at de kom til å begynne å spire både nedover og oppover. Førstemann til 1 meter høy plante, vant.

Jeg valgte en stor og en bitteliten stein, den lille valgte jeg for å symbolisere at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men til mitt uhell råtnet den bittelille steinen etter kort tid. Da bykset den ene steinen til Peter fra:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Varsku her! Stor, hvit rot på vei!
 

Peter fikk steinen i jorda, og kort tid etter vokste en liten grønn spire ut på toppen. Da min stein råtnet, satte jeg to nye i vann - og i mellomtiden rakk den første steinen min å slå rot. Jeg puttet den i jord - og like etter hilset den meg med den søteste high-five'n jeg har sett!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
😍🌱
 

Etter et par måneder lå jeg fortsatt bak Peter, men så skjedde det jeg mistenkte kom til å skje. Peter glemte såklart å vanne!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sorry, mate - you got the wrong dad.
 

Min derimot!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lucky you - little fellah 😇
 

Etter dette dabbet konkurransen litt av, men spireprosjektene fortsatte for fullt i vinduskarmen likevel. Jeg var hektet! Og nå syns jeg jaggu det er på tide med en skikkelig avokado-oppdatering, for bare se på dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pass deg nå, Blomster-Finn! 😉
 

Ålreit, så ser "Per" til venstre litt pusling ut - men det håper jeg går seg til så fort han får seg litt mer jord i potta si. "Laila" helt til høyre er den flotteste og fagreste - men det skyldes enkelt og greit at den egentlig tilhører Mormor. Hun orket ikke ha den lenger, så jeg adopterte den da den var litt mindre enn den er nå.

"Lavrans" og "Rune" i midten har jeg dyrket fram selv, og jeg er ikke så rent lite imponert, om jeg skal få si det selv. Sjekk de grønne bladene, da!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg må innrømme at jeg ble litt tatt på senga da vi hadde familiebesøk for noen uker siden, og svogeren min lurte på hva vi hadde i vinduskarmen på kjøkkenet. Jeg begynte å fortelle ganske ivrig om disse avokadosteinene vi hadde satt i vann, og tok ham gjennom hele prosessen derfra. (Han er lærer, og jeg mener bestemt han var oppriktig interessert - hvis ikke får jeg beklage neste gang vi møtes)

I samme slengen fortalte jeg at jeg hadde fått noen snapper fra folk som kunne fortelle meg at avokadoplantene deres hadde blitt sjukt høye, hvorpå han kikker på meg og sier:

- "Eh, avokado er vel et tre, er det ikke?"
 

/ Hupps, det hadde jeg glemt 🙈