hits

Smilefjes

En st historie om kjrlighet

Noen ganger tar livet en uventet vending. Denne lille historien handler om at man iblant bare trenger en bitteliten dytt av en bitteliten hjelper, for f ting til skje :-)

 

 

Vi skal tre r tilbake i tid. Det var den frste dagen i oktober, og ved kjkkenbordet mitt satt Pl med en kopp kaffe foran seg. Snnen min var ett og et halvt r p den tiden, og svinset rundt gjesten vr som om det var julenissen selv som satt der. Unger har det med elske Pl.

Pl og jeg har kjent hverandre siden videregende, og han er en snn fyr som alle blir glad i. Han er en snn fyr som husket bursdagen min lenge fr facebook kom, og som srget for holde kontakten den perioden jeg var syk og ikke klarte det selv.

Denne oktoberdagen var det over to r siden vi hadde mttes sist, og vi hadde naturlig nok mange trder nste opp i. Jeg hadde blitt mamma siden sist, og Pl hadde ganske nylig blitt singel etter et tte r langt forhold. Han forsikret meg om at han hadde det bra, og at han begynte komme i orden med sitt nye liv som singel i egen leilighet.

Vi ble sittende snakke om kjrligheten, om hvordan ting har en tendens til ta uventede vendinger. Om lange forhold som man tror er det riktige, men som viser seg vre feil likevel. S lo vi litt av hvor fort det hadde gtt i svingene med Peter og meg, at jeg ble gravid bare seks mneder etter at vi traff hverandre for frste gang - men hvor riktig ting fles nr man treffer den rette.

Jeg skjnner virkelig ikke hvorfor, men hele tiden Pl var her, hadde jeg en snn gryende liten tanke i bakhodet. Den startet da Pl snakket om sine drmmer for framtida, og den nektet simpelthen slippe taket. Det fltes nemlig som om jeg hadde hrt alt sammen fr, men den gangen hadde det kommet fra min gode barndomsvenninne Janne.

Pl og Janne hadde aldri mtt hverandre fr, og siden Pl var relativt nysingel og Janne var p husjakt med typen sin - s mtte jeg jo bare innse at hjernen min hadde spilt meg et puss..

Mnedene gikk, og Pl og jeg holdt kontakten. Han var fortsatt singel, jobben tok mer og mer av hans tid, og som hndballtrener p fritiden ble det lite tid til overs. Jeg snakket jevnlig med Janne ogs, og en dag kunne hun fortelle at det var slutt mellom henne og kjresten. Janne var rimelig knust, og jeg kunne jo ikke fortelle henne at jeg hadde en mulig kandidat klar - til den dagen hun kom til forst at eksen ikke var drmmeprinsen likevel..

S jeg lot det g et helt r. Janne var p beina igjen for lengst, og i en sms hintet jeg framp om hun kanskje kunne vre klar for en blind date en dag.. Hvis det passet, liksom.. Hun ble helt lattermild, og svarte at det sikkert ikke kunne skade. Derfor bestemte jeg meg for hre med Pl om han hadde tid til stille opp p en date. For min skyld. Jeg startet meldingen med litt uskyldig fisking..

 


"Haha det er bra. Sttter fjerde beste rstid! Hvordan gr det med hndballen? Og viktigere: kjrligheten??"

 

Jeg var superspent mens jeg ventet p svar, og bannet hyt da det viste seg at han var rimelig happy fordi han var p dater'n med ei jente akkurat n. Og at han hadde ganske trua. Jeg svarte at jeg selvsagt var glad p hans vegne og at jeg hpet det ordnet seg for dem - men egentlig ville jeg jo bare fortelle ham at han mtte be daten ryke og reise ;-)

Mnedene gikk, og plutselig viste det seg at Pl var fri og frank igjen. Jeg hadde svidt nevnt til Janne for noen uker sider at jeg hadde en kompis som jeg trodde kunne vre en bra match, s jeg bestemte meg for g rett p sak:

 


"Hei snuppa, ssen er formen? Er du p beina igjen?
Har ikke spurt Pl enda, men er du klar for en kaffe-blind-date med ham en dag det passer eller?
M lissom bare f ut av hodet om dere er match eller ei ;-)"

 

Men da hadde Janne selvflgelig truffet en kar som hun hadde vrt p date med et par ganger, s timingen var liksom ikke helt optimal. Da tenkte jeg at n fr det vre greit! N fr Kirsten Giftekniv pakke snippesken sin og rulle inn rene sine i samme slengen. Dette ble rett og slett for dumt.

Jeg begynte til og med tvile p mine egne betraktninger, hvorfor i alle dager hadde jeg tenkt at Janne og Pl kunne bli en match? To mennesker som aldri hadde mtt hverandre, men som jeg skulle tvinge sammen p en klein blind date bare fordi jeg syns de hadde samme verdier og snakket likt om framtida? Haha!

Men pokker'n alts. Jeg fikk jo ikke ro i sjela heller! Skulle jeg la det ligge, eller skulle jeg fortsette trekke i trdene..?

Jeg ble ndt til ta et valg, og da det i vres viste seg at Pl og daten ikke hadde vrt noen match likevel, kastet jeg meg over telefonen til Janne. Jeg bare mtte. Hvordan str det til p kjrlighetsfronten om dagen? Er det stille, sier du? Han karen du traff et par ganger var ikke noe kjresteemne likevel..? Ooookei.. Jo, n skal du hre her..

Deretter kontaktet jeg Pl, og sa at n fr du sende Janne en melding. Ikke noe men, bare gjr det. Om ikke for noe annet, s gjr det for min skyld! Jeg holder p bli gal!

10 mai 2016, klokken 15.48 sendte Pl en melding til Janne.

Og resten... er historie <3

 


Kjrstepar i gamledar <3

 

/ Den bittelille hjelperen har endelig ftt ro i sjela ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Svigerfar og lamellene

Huff, i dag m jeg f lette litt p samvittigheten. For en liten stund siden skjedde nemlig noe som gjorde at jeg flte meg som rets sleipeste svigerdatter.. Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg, men n er det jo litt i seneste laget angre.

 

Det hadde seg snn, at Peters foreldre skulle komme p besk, og bde svigermor og svigerfar er snne folk som liker f ting gjort. Jeg simpelthen elsker denne mentaliteten, for deres yngste snn har jo dessverre ikke arvet et snev av dette. Han dryer alt som dryes kan, s her i huset har ting en tendens til bli utsatt p ubestemt tid.

For en stund siden postet jeg et innlegg om at vi etter to og et halvt r i hus, endelig hadde kjpt inn lameller. (Les innlegget her) Problemet var bare at de ikke kom seg ut av pakka, s jeg la ut et bilde av den upnede esken p Snapchat. Responsen lot ikke vente p seg, det var visst mange der ute med upnede lameller liggende! En av dem som sendte meg melding, inngikk jeg ogs et aldri s lite veddeml med: frstemann til f skrudd dem opp, ville vinne bde heder og re.

Det tok ikke mange dagene fr jeg fikk en snap av ferdigmonterte lameller - gratulerer kjre Kathrine, dere vant med srdeles god margin! Men dette gjorde meg bde flau og forlegen, s jeg sutret til Peter. Han svarte som vanlig at han skulle henge dem opp i morra.

Dette var som vanlig spryt, og lamellene har ligget i boden siden. Men for en stund siden var alts svigers p vei.. Og ganske betimelig fr svigerfar entret huset, fant den upnede pakka med lameller veien til spisebordet. Huff, jeg vet.

Vanligvis ville jeg jo kanskje spurt Peter om ikke han kunne vre s snill og hre med sine foreldre om de ikke tilfeldigvis kunne tenke seg hjelpe oss.. Men han var ute med bikkja, og.. Ja. Jeg vet ikke hva som gikk av meg.

Svigerfar entret kjkkenet, satte seg svidt nedp stolen og tok to slurker av kaffekoppen sin fr han kastet et nysgjerrig blikk bort p pakka med lameller.
- "Hva er dette da? Oi, lameller! Er dette noe som kanskje skal opp i dag, eller..?"

Plutselig fikk jeg et akutt anfall av drlig samvittighet, jeg kikket ned i gulvet og begynte stotre som en liten unge:
- "Nei, eh, nei, jeg tenkte kanskje at.. Hvis du skulle kjede deg eller.. Det er ikke noe hast, men kanskje senere i dag, atte.."

h, hvorfor hadde jeg ikke bare bedt Peter om sprre? Jeg kjente blikket til svigerfar selv om jeg kikket en annen vei, og visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg. Men da jeg kikket opp, oppdaget jeg at ansiktet hans var et eneste stort smil:
- "Hvor finner jeg verktykassa?"

Jeg pustet lettet ut, selv om jeg kjente rdmen brenne i kinnene. Det gjorde jo ikke saken bedre at det viste seg vre et ganske s tidkrevende opplegg, og til slutt mtte svigermor ogs hjelpe til.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Oi, se hvem som plutselig ville ta litt av ren, da! ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alle mtte liksom i arbeid ogs, da..

 

Jeg har fortsatt litt drlig samvittighet, men lamellene er i alle fall hengt opp - og som en dobbel bonus gikk det opp for gubben hvor deilig det faktisk er f ting gjort! S gira ble han at han uttalte, jeg siterer - "Dette var jo spass enkelt at lamellene i stua henger jeg opp i morra!"

Dette er som sagt en stund siden, og vel.. Jeg m nok bare innse frst som sist at min kjre mann aldri kommer til bli like effektiv som sin far. Slik ser det fortsatt ut i stua der lamellene skal opp: 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsatt p ubestemt tid..

 

/ Her blir ingenting gjort hvis ikke svigerfar kommer p besk :-)

Les ogs:
- Svigerfar og sokkene

Hye smrbrd for Kona til

I dag var barnevakten tidlig p plass, for Peter og jeg skulle til Oslo i to forskjellige mter. Men hvorfor er det snn at uansett hvor god tid vi beregner p komme oss ut dra - s blir det bestandig stress? Og i dag skulle vi ikke ha med unger engang!

Jeg skyldte p mannen, og mannen skyldte p meg. Han maste faktisk s flt p meg at jeg ikke rakk fikse hret, s i hele dag har jeg gtt rundt med en rebelsk lugg.

Jaja, pyttsann..

Peter pleier vanligvis vre rolig som skjra p tunet uansett hvor drlig tid han har, men i dag morges trommet han faktisk fingrene mot rattet, og beordret meg ut av bilen da vi mtte svinge innom bensinstasjonen p veien.

- "Du fyller bensin! Jeg fyller spylervske!", ropte han - til tross for at han foretrekker fikse snne ting selv, helst med meg sittende i bilen. En mannegreie..? Tror det.

Egentid har jo ikke sttt verst p prioriteringslista mi de siste rene, s jeg koser meg glugg i hjel nr jeg er p tur. Kanskje srlig p biltur med Peter, det er noe med kunne snakke sammen i vanlig toneleie, uten grting eller hyling eller gauling eller krangling eller sparking fra baksetet.. Da er det bare vi to, tiden og veien.

Vel fremme i Oslo, lyste byen mot oss i all sin prakt. Og Peter har jo aldri s drlig tid at han lar en god Snap g fra seg.. S da dette synet mtte oss p Aker Brygge, var det full stopp:

S da mtte jo jeg snappe han som snappet..

Dagens frste mte var kombinert lnsj med mine kontaktpersoner i Nettavisen, og jeg m innrmme at det var ganske s stas! Der satt vi og spiste hye smrbrd og drakk nydelig kaffe, mens vi pratet om min blogg. Peter har jo vrt med p en del mter i sin bloggkarriere, s for han er det ganske vanlig. For meg derimot, er jo dette kjempestort!

Fancy schmancy :-)

Etter at lnsjen var fortrt, hastet vi videre til Fornebu. Der fikk jeg slappe av mens Peter skulle i mte nummer to. Jeg ble sittende p vent i kantina, der de hadde en flott vannfontene midt i rommet, som lagde snne behagelige, sildrende lyder.. Det tok nyaktig tjue sekunder fr jeg kjente at jeg var i ferd med duppe av, selv om jeg satt p en hard stol og drakk smoothie.

Da kom jeg plutselig p at til tross for fancy schmancy osloturer, er jeg tross alt bare er en trtt smbarnsmor fra Larvik. S da begynte jeg glede meg til komme hjem til apekattene mine igjen :-)

/ Oslo bra, Larvik best ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Kjrlighet p et busstopp

Mange av dere har spurt om hvordan Peter og jeg egentlig mttes, og det er morsomt at s mange har ventet i spenning p denne historien! N har vi sittet i sofaen og mimret tilbake til hvordan det hele begynte, og bde Peter og jeg har ledd s trene har trillet. Her kommer The Love Story :-)

Vi skal fem r tilbake i tid. Peter og jeg kjente hverandre ikke p den tida, men vi hadde en felles kompis p facebook som pleide skrive mange artige statuser. Bde jeg og Peter kommenterte titt og ofte, og plutselig en dag bemerket Peter profilbildet mitt.

Jeg hadde nemlig bilde av Cavalieren min Teo som valp, og det skulle vise seg at Peter hadde samme type hund selv. Vi skrev et par kommentarer til p facebook-veggen til vr felles kompis, fr det plutselig dukket opp en venneforesprsel fra Peter himself.

Etter litt gravearbeid n i dag, fant vi tilbake til den aller frste meldingen jeg sendte Peter i innboksen for fem og et halvt r siden:

"Mitt frste hunderase-vennskap!
Srs hyggelig om jeg fr si det selv.

Cavalier er best, ingen protest!"

Hahahaha, er det mulig.. Kanskje ikke s rart at han ikke svarte meg?! Vel, det var i alle fall stille i en uke. S tok han seg bryet med sende avgrde et kort lite svar, og da kom det plutselig fram at han visst ikke hadde noen hund likevel. For den hadde eksen tatt med seg da hun flyttet ut. Han pstod videre at han passet den titt og ofte, men det var visst bare jug det ogs.

Det ble noen sporadiske meldinger fram og tilbake, vi var rimelig opptatte p hver vr kant. Men s en dag begynte meldingene pense mer og mer over p livssituasjonene vre. Det var ikke bare Peter som var relativt ny-singel, og selv om ingen av oss hadde noe nske om noe nytt forhold, s var det ikke til komme bort ifra at kjemien mellom oss var i overkant bra. Vi skrev fram og tilbake flere ganger om dagen i to uker, fr vi fant ut at vi simpelthen ble ndt til mtes.

Jeg husker enda flelsen da jeg satt p bussen p vei til Sagene. En blanding av intens nervsitet, skrekk og glede. Men mest av alt: sommerfugler. Det m serist ha vrt flere tusen sommerfugler fordelt fra topp til t, s mange at jeg svidt klarte sitte stille p buss-setet. Noen timer tidligere hadde Peter sendt meg dette bildet:

Et bilde vi har ledd ufattelig mye av i ettertid, for han sendte det jo sklart bare for imponere! Ikke hadde han vasket ovnen, og flaska hadde han bare funnet under vasken, haha :-) Men jeg smeltet jo som en istapp i sommersolen.. Ikke bare var han kjekk - han hadde storrengjring fr jeg skulle komme p besk!

Jeg bestemte meg for hoppe av bussen ett stopp for tidlig, for roe ned sommerfuglene. Avtalen var at Peter skulle mte meg p stoppet ved Sagene kirke, og jeg husker det var fryktelig kaldt i lufta, samt at snen l p bakken. Derfor mtte jeg konsentrere meg om ikke falle, samtidig som jeg skulle speide etter en gutt jeg aldri fr hadde mtt.. Det var helt absurd.

Men s fikk jeg ye p ham p andre siden av gaten. Jeg tror vi oppdaget hverandre samtidig, for han smilte da han krysset gata. Jeg husker han fomlet med head-settet sitt og holdt p miste det.

Men allerede da visste jeg det. Der kom mannen i mitt liv gende. Helt sykt, jeg vet det - men den mageflelsen jeg kjente p da, hadde aldri noensinne vrt s sterk.

S var vi framme ved hverandre, og jeg kikket inn i de snilleste, brune ynene jeg noengang hadde sett. Jeg husker jeg tenkte at jeg like gjerne kunne kysset ham med en gang, for her stod han jo.. Men vi gikk for klemmen. En klem.. To klemmer.. Tre klemmer. Tiden stod helt stille, og det var plutselig ikke kaldt i lufta lenger.

Og snn startet livet mitt <3



/ Hurra for kjrligheten! :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Lrdag kveld og smilefjes

For et par uker siden var det en som lurte p hva denne bloggen egentlig handler om. Og det er jo et sabla godt sprsml.. Da jeg valgte bloggnavn i fjor sommer, syns jeg "Konatil" funket bra. Det favner liksom s bredt, og jeg fler at jeg kan skrive om alt mulig. Side2 har plassert meg under foreldrebloggerne, og det virker jo naturlig siden jeg er mamma og samboer med en pappablogger. Samtidig skriver jeg om veldig mye annet enn foreldrelivet ogs, og det har jeg tenkt til fortsette med :-)

Noe av det beste jeg vet, er jo for eksempel henge ut gubben.. P en smaklig mte. Forrige helg fant jeg dette bildet p veggen hos besteforeldrene mine - jeg fikk s latterkrampe at det nesten gikk galt. Bildet er tatt vren 2011, da vi var skikkelig nyforelska. Vi hadde spist og kost oss og blitt kjrstefeite p veldig kort tid, det er derfor Peter ser ut som en smultring. Jeg farget hret mitt selv p den tida..

Mr Donut and Mrs Ginger

N har jeg blogget i rimelig nyaktig seks mneder, og det blir bare mer og mer gy for hver dag som gr! Mye av grunnen tror jeg er alle de fine tilbakemeldingene jeg fr av dere lesere; i kommentarfeltet, p mail og p snapchat. Jeg blir fort glad i folk, og fler serist jeg har ftt en hel drss med nye venner!

Men siden jeg fortsatt er hjemme i mammaperm, foregr det meste av bloggingen p kveldstid etter at barna er i seng. Det gjr at jeg ikke fr svart p langt nr s mange av dere som jeg nsker - men forhpentligvis vil dette bli bedre nr barnehageplass er i boks og rutiner er p stell. Inntil da vil nok kommentarfeltet vre litt glissent - jeg prver svare s mye jeg kan, men det er ikke alltid tiden strekker til. Uansett: jeg leser alle kommentarer! Ris og ros - jeg fr det med meg.

Flere har lurt p hvorfor jeg nevner "hemoroider" i toppbildet mitt, det var ogs bevisst. Da kan nemlig de som forventer saklige, politiske, samfunnsengasjerte og korrekte innlegg liste seg stille ut igjen :-) Jeg sier ikke at det bestandig kommer til vre smilefjes her inne, men jeg tror det skinner gjennom at denne bloggen er mitt lille fristed. Og nr jeg frst har egentid ved tastaturet, s vil jeg veldig gjerne skrive om glade ting.

S tusen, tusen takk for at dere gidder stikke innom - det gjr meg skikkelig glad!

Med vennlig hilsen,
Christina
- ikke nyfrelst, men nesten. (Les: Mr Noro has left the building) ;-)

/ God lrdagskveld!

* Flg Konatil p Facebook *

Endelig ro i sjela

Det er fint mulig det bare er meg, men hver gang jeg blir syk, s fr jeg et srt behov for finne ut hvor jeg kan ha blitt smittet. Ikke at det spiller noen rolle, jeg blir verken bitter eller forbanna p noen mte - men jeg fr en slags ro i sjela nr jeg kommer til en konklusjon.

Denne uka har vi som sagt hatt norovirus i hus, og den frste mistenkte smittekilden er som alltid: barnehagen. Alle sykdommer vi har hatt de siste rene, har med stor sannsynlighet kommet derfra. Og barnehagen kan jo sklart vre kilden denne gangen ogs, men siden det var jeg som ble syk frst, er det jo nrliggende tro at det er jeg som har dratt faenskapen i hus.

Og da er det noe som ikke stemmer.. For i hele forrige uke var det Peter som kjrte og leverte guttungen. S med mindre en av dem har fungert som brere av viruset, er det trolig ikke barnehagen som har skylden.

Derimot har det kommet meg for re at det kan ta hele tre dager fr noroviruset bryter ut i full blomst. Kjapp matte viser at siden jeg ble syk mandag kveld, m jeg ha blitt smittet i lpet av helgen som gikk.

Sndag var vi p middag hos besteforeldre, ingen sykdom der. Lrdag var jeg innendrs hele dagen, ingen sykdom her. Fredag da..?

Fredag var jeg jo p Vixen Blog Awards med gubben! Kan dette virkelig vre toppen av all ironi? At til tross for at jeg verken var nominert eller vant noen priser i r - s kan det se ut til at jeg ikke dro tomhendt derfra likevel?!

"Thank you so much! Eh.. What a great honor.."

/ Neste r vil jeg gjerne ha en annen pris! :-)

Les ogs:
- Krampelatter og flauepute (en av mine yndlingshistorier, hihi)
- Nr man glemmer sitatsjekk (siden det er fredag! ;-)

Svar p sprsmlsrunde #3

Da er det klappet og klart for siste runde med svar p den store sprsmlsrunden! Jeg tror faktisk alle sprsml skal vre besvart n, bortsett fra historien om hvordan Peter og jeg mttes, og hva jeg jobber med. Det kommer som sagt litt senere :-) Takk til alle dere som sendte inn ting dere lurte p!

(Les del 1 her)
(Les del 2 her)

Hvis fr ha egentid ,og gjre akkurat det du vil , da gjr du ....?

Etter at jeg ble mamma, har egentiden plutselig begynt dra med seg flere forbehold.. Hvis jeg fr egentid og har overskudd, s gr jeg gjerne en lang tur med hunden med musikk p rene. Hvis jeg er sliten, s synker jeg helst ned i sofaen med en eller annen serie p TV'n. Hvis jeg er opplagt og uthvilt, leser jeg veldig gjerne i en bok.

Hva er det beste og verste med vre mamma?

Det beste er kjrligheten som gr begge veier. Det verste er den konstante bekymringen.

Hva er det dummeste kjpet du noen gang har gjort?

Off, jeg gikk p en skikkelig netthandel-smell en gang. Det var en relativt liten nettside med nettauksjon, der man kan by p forskjellige ting, og alt man har hyeste bud p og "vinner" innenfor 24 timer, sendes i samme pakke. Det var s mange ubrukelige ting i den esken til slutt, at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Det verste var kanskje plastikk-hnda til henge i bakruta p bilen, som var festet til en ledning som man skulle ha foran ved frersetet. Nr man trykket p knappen i enden av ledningen, s spratt langfingeren i vret snn at den viste finger til bilen bak, hahahaha.. Husker jeg tenkte at den var kjekk ha!

Favorittrstid, og hvorfor?

Jeg elsker vren. For da fles enhver varmegrad og solfyllte dag som lykken p jord.

du herrrrlige vrsol!

Hva gjr deg forbannet ?(d er mer enn sint ;) )

Tror jeg m svare mobbing. Det er noe s forferdelig undvendig over det, som gjr at jeg blir skikkelig forbanna. Heldigvis har jeg aldri opplevd bli mobbet selv, men jeg husker faktisk at jeg som fem-seksring pleide lpe etter ei jente som bodde i gata der jeg vokste opp. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjorde det, hun ble kjemperedd, og jeg har tenkt mye over dette i ettertid. Jeg var liten og puslete selv, og jeg tror jeg hadde et behov for vise at jeg faktisk var strre enn henne. Hrt noe s teit? Jeg skulle s gjerne skrudd tida tilbake. Hper jeg treffer henne igjen en dag, snn at jeg fr spurt om hun husker det like godt som meg. Jeg hper ikke det :-(

Hva er den beste investeringen du noen gang har gjort?

Pengemessig? Tror jeg m svare BSU. #streitleif

Har du vurdert satse 100 % p blogging slik som Peter? (det hadde du fikset!)

Hadde du spurt meg for et halvt r siden hadde svaret vrt et soleklart nei, men akkurat n m jeg innrmme at det er fristende tenke at man kunne gjort dette p fulltid! Frst og fremst fordi det er superartig skrive, og jeg har s mye mer p hjertet - men s altfor liten tid til blogge. Ikke minst hadde det vrt fantastisk ha tid til svare p henvendelser og kommentarer i tillegg.. S ja, jeg vurderer det sterkt :-)

Skulle gjerne hrt om fdslene dine! Hvordan var de?

Som en tur i parken! Neida ;-) Jeg har faktisk blogget om min frste fdsel, s hvis du nsker den detaljerte fdselshistorien min fra 2012, s finner du den her. Min andre fdsel har Peter skrevet om, den finner du her :-) (Bah, mtte snufse litt n - leste Peters innlegg)

Er Peter flink til fortelle deg hvor stolt han er av deg?

Ja! Og veldig flink til kjpe blomster og sm gaver med jevne mellomrom. Veldig mye flinkere enn meg..

Hvordan har du det akkurat n?

Veldig bra! I skrivende stund er gubben p kino med en kompis, jeg sitter i sofaen med macen p fanget og to babycaller ved siden av meg, mens jeg svarer p sprsml :-)

Hva hadde du gjort om du fikk vre mann for en dag?

Dette sprsmlet gikk igjen flere ganger, haha! Det eneste jeg kommer p, men som ogs m vre det viktigste, er at jeg ville sttt og tisset. For en herlig flelse det m vre, da gitt.

Har du noen tvangstanger? (feks: lukke dra tre ganger, spyle ned i do med ynene lukket, ikke g p streker, etc.) Hvis ja: Hvilke(n)?

Faktisk ikke! Det nrmeste jeg kommer en tvangstanke er at jeg ikke sover spesielt godt dersom jeg glemmer tanntrden etter tannpussen.

Hva skal dere ha/hva hadde dere til middag i dag?

I dag har vi spist middag hos Mormor og Este (bestefar), og da fr vi alltid skikkelig husmannskost. I dag var det elgkjtt i brun saus med kokte poteter, gulrtter og blomkl. Vi koste oss glugg ihjel!

Ut ifra personligheten til smttisene pr i dag, hvilke yrker tror hadde passet best?

Eldstemann tror jeg hadde trivdes i flere yrker, men helst noe med tall.. Han er tlmodig og veldig glad i pirk, s en form for ingenir kanskje? Lillesnuppa klarer ikke sitte stille, s der kan jeg se for meg noe litt mer actionfylt. Siden hun er prikk lik farmoren sin, svarer jeg yrket hennes: operasjonssykepleier :-)

Er det noen forskjell p hvordan dere takler de uunngelige, mindre sjarmerende sidene til smttisene? Trass, sinne osv?

Ja, vi reagerer nok ganske forskjellig. Peter blir fortere hissig enn meg, mens jeg m telle til ti litt oftere enn ham :-)

Fortell om den fineste gaven du har ftt av mannen din.

Den fineste var diamantringen jeg fikk da han fridde :-) Men han elsker gi gjennomtenkte gaver, s lista er faktisk lang.

Hva husker du best fra barndommen din?

Oi, jeg husker veldig mye! Jeg har en merkverdig god hukommelse p veldig mye som skjedde helt siden jeg var fire-fem r. Men jeg husker veldig godt at jeg drasset rundt p lillessteren min. Hun var seks r yngre enn meg, og mtte vre med overalt.. Jeg hadde ikke samvittighet til si nei, til mine venninners store frustrasjon. En vanlig samtale i 1991:

Venninner: - "hh.. Christina, m hu der vre med n igjen..??"

Jeg: - "Jaaa.. Se p henne da stakkar." (Min lillesster hadde verdens strste, knallbl ddyryne - og visste hvordan hun skulle bruke dem)

Viss du kunne vre en annen person for en dag, hvem skulle det vrt, og hvor ville du tilbringt dagen?

Jeg ville vrt han eller hun som ringer fra Norsk Tipping og forteller at folk har blitt millionrer! Vet ikke hvorfor jeg ikke kom p noe litt mer juicy, men tror svaret brer preg av at jeg har vrt litt for lenge i mammaperm..

Kan du fortelle en hemlighet, som du ikke har sagt til Peter?

Uhm.. Dette var en hard ntt. Jeg har tenkt og tenkt.. Kommer ikke p noe som er hemmelig :-( Og det er ikke bare noe jeg sier, tenkte faktisk s hardt at jeg til slutt spurte Peter om han kunne komme p noe. Da skjnte jeg at det mtte bli "pass" p denne.

Hva angrer du mest p at du har gjort?

Jeg har en samboer som er veldig opptatt av fortelle at man ikke skal angre p noe, for dersom noe hadde vrt ugjort, ville vi ikke vrt akkurat her vi er i dag.. Dette har jeg tenkt mye p, og bestemt meg for at han har rett i :-)

Hvis tog A starter fra Bergen klokka 08.00 og holder gjennomsnittsfart p 80km /t.. og tog B starter fra Oslo klokka 10.00 og holder gjennomsnittsfart p 90km/t.. Hvor langt har hvert av togene kjrt da de mtes...og hvor mtes de?

Jeg lover at jeg du skal f svar p dette hvis jeg begynner blogge p fulltid, Geriatriks ;-)

Hva pleier dere gjre p ettermiddagene? Noen gode tips til innendrsaktiviteter med barn?

Ettermiddagene styres som oftest av energinivet etter endt barnehagedag. Det viktigste for oss er f p plass en skikkelig middag, og vre sammen med barna uten at mobiltelefonene er i fokus.. (Og det er ikke alltid s lett nr man prver drifte to blogger, med alt som hrer med) Ettermiddagene har en tendens til g litt for fort, s vi rekker ikke srlig mange ting fr det er leggetid. Men eksempelvis har vi to barn som elsker musikk, s vi kan fort svi av en time p danse rundt i stua. Eller vi kan spille spill, men da m vi som oftest dele oss - siden minsten er for liten og ikke forstr konseptet enda. Ute er det jo plenty med ting finne p n som det er sn. Bading er ogs toppen av lykke, og vi kan kose oss lenge p badet hvis vi har tid :-)

Har du og Peter noen ga holdt p sl opp/vrt slutt en periode?

Nei. Men vi har da hatt vre krangler for det :-)

Hva mener du er din beste egenskap?

Empati.

Hva syntes vennene deres, og da kanskje spesielt kompisene til Peter om at dere ble gravide s tidlig i forholdet? ble det noen kommentarer om at "du lurte han til bli gravid" og snn?

Jeg tror de fleste kompisene til Peter fikk sjokk.. Og jeg regner med de fleste av dem tvilte p at det kom til g bra! Jeg klandrer dem ikke, vi hadde tross alt ikke vrt sammen srlig lenge da jeg ble gravid.. De fleste av kompisene hadde jeg faktisk bare truffet n gang, og det var i tillegg p en fest jeg mtte g p alene siden Peter var p jobbreise. S gud vet hva de tenkte om meg, haha! Men helt rlig brydde vi oss lite om det.

Hvilken sang har du best minne om fra ungdomstiden, og hvorfor?

Jeg har innmari mange sanger som minner meg om veldig mye forskjellig, men hvis jeg skal trekke fram en spesiell, s m det vre Cher med Believe. Jeg liker egentlig ikke sangen, men den ble spilt veldig mye i perioden da jeg var 16 r og fikk meg kjreste for frste gang. Vi var p klassefest, og plutselig dukket det opp en skikkelig kjekkas som var kompis med han som hadde festen. Vi ble sittende prate, jeg hadde tyggis, ogs spurte han plutselig om han kunne f halve. Jeg skjnte ikke at dette var en invitasjon til kyssing.. Men da jeg forstod det, s klina vi, ogs ble vi kjrester. Haha! Gode minner :-)

/ God ny uke! :-)

* Flg Konatil p Facebook *

"Strike a pose"

I natt l jeg faktisk i senga og humret for meg selv. Fredagens Vixen er et deilig avsluttet kapittel, men hodet mitt var i hele gr s proppet med inntrykk at jeg ikke visste opp eller ned. For p fredag lrte jeg mye nytt. Og siden denne bloggverdenen er spass ny for meg, s tenkte jeg at det kanskje var artig dele et par erfaringer med dere ogs.

Visste du for eksempel at du ikke m finne p g p snne tilstelninger uten ha vd inn en "pose"?

Det stemmer. For p snne awards er det en pressevegg som du m stille deg foran, snn at blitzregnet kan hlje mot deg. Frst str man i en klein k og venter p tur, og da har man god tid til flge med p de som str i ilden og "poser". Og jeg skal love deg at folk har vd foran speilet! Er det snt man gjr..? Har du din egen "pose"? Har alle sin egen "pose"? Det er s mye jeg ikke vet! Hvor er bloggskolen nr man trenger den..?

Selv gubben har sin egen pose! (Foto: Vixen)

Se resten av alle de fine bildene fra presseveggen her. Du finner ikke meg der, jeg eh.. Rakk det ikke dessverre.. ;-)

Ogs var det dette med hilse p nye folk. Ganske tidlig forstod jeg at p snne arrangementer er det srdeles viktig si "Heeeeeeeei! Og takk for siiiiiiist!" nr du hndhilser p folk, selv om du aldri har sett dem fr. Jeg har jo knapt vrt utafor dra siden 2011, men det var overraskende mange som kjente meg fra fr. Og det er jo ganske kult! Men selvsagt bare spryt. Derimot er det ganske smart for unng den kjipe: "j, okei, har vi mttes fr? Hva var det du het igjen.."

Vurderte g for en DiCaprio-arm i veien - gikk heller for "Heeeeei Jenny! Takk for siiiiiiiist!" etterp.. :-P
(Foto: Vixen)

I forkant av et snt arrangement, er det jo naturlig bruke litt tid p hva man skal ha p seg. Jeg skjnte heldigvis tidlig at kombinasjonen 15 minusgrader + mammakropp + liten koseblogger, i realiteten betydde at jeg kunne ha p meg det jeg ville. Jeg er jo ogs spass gmlis at jeg fant ut at jeg skulle g for komfort - og holdt meg dermed god og varm hele kvelden og la meg uten s mye som et lite gnagsr p de sm fttene mine. Herlig!

Som en skikkelig blogg-amatr, glemte jeg jo sklart ta bilde av outfiten min. Dette er jo noe enhver blogger skal gjre.. Som sagt, s lrer jeg litt hver eneste dag.

Peter lurte forresten p hvorfor jeg ikke hadde p meg noe i samme stilen som Tine Monsen, s neste r blir det nok noe i den gata der. Sjekk den dama, da! Hadde jeg sett like smashing ut som henne, s hadde jeg definitivt ikke gtt for komfort! Tine var forresten skikkelig, skikkelig lreit, og jeg er en s enkel sjel at jeg blir mer glad i bloggene til folk som viser seg vre lreite i virkeligheten.

Det ble jo ingen pris p min kjre mann, men det ble en artig kveld med mange inntrykk. Det var moro vre p vift, men det var sykt deilig krype under dyna da vi kom hjem ogs..

Heldigvis er det et helt r til neste gang, og innen da skal jeg ha min egen pose. Jeg lover.

/ Work it! Work it!

* Flg Pose-kona p Facebook *

I kveld skjer det!

- "Ehh, Christina? Har du sett klokka mi? Men for pokker.. y, rekker denne buksa trke hvis jeg vasker den n? Kan jeg ha p denne capsen? Shit, jeg er tom for rene boxere!"

Det begynner dra seg til i heimen, det er nemlig straks klart for avreise til rets viktigste begivenhet for Norges strste bloggere - Vixen Blog Awards. Om bare noen timer skal det avgjres hvem som drar i land de gjeveste prisene, og Herr Pappahjerte som sjeldent blir nervs, har i dag flydd rundt som et forvirret esel.

Selv om det er noen fryktelig sterke konkurrenter som kjemper om bli "rets Blogger", s er det en kjent sak at p Vixen kan alt skje! Derfor har jeg sagt at han serist m ve p en takketale. Han m jo det! Jeg vet at han ikke tror han har noen sjanse, men det tror jeg :-)

Wohooo! (Snn skal det forhpentligvis se ut i kveld)

Samtidig m jeg bare f si.. At jeg er s sjeleglad for at det ikke er meg! Huff, det er sikkert stas med snne priser og snt, men bare tanken p sitte i salen og vite at man har en rliten sjanse for mtte opp p den scenen..? Herregud, jeg er s pingle p snt at jeg faktisk blir helt satt ut bare av tanken. Det fine er jo at Peter elsker snt oppstuss, kanskje derfor passer vi s godt sammen!

Men jeg gleder meg veldig til si hei til noen av de andre bloggerne, jeg har faktisk ikke mtt noen av dem fr! Ja, bortsett fra stakkars Marte Casakaos, da. Hun glemmer nok ikke den gangen jeg kom ut av heisen hos Nettavisen, og oppdaget at hun stod borte i gangen og ventet. Jeg visste at hun var p vei til et mte med blant annet min kjre mann, s jeg gikk like gjerne bort og sa: "Hei! Jeg er frua til Peter!" - fr jeg kastet meg rundt halsen hennes og fortalte at det var veldig koselig se henne i virkeligheten. Jaja, hva kan jeg si. Jeg blir veldig fort glad i mennesker!

Siden jeg aldri har vrt p Vixen fr, s aner jeg ikke hvordan man oppfrer seg der. Men hvis det er innafor snappe, s skal jeg nok f knipset noen bilder i lpet av kvelden. Eller forresten, flg heller Pappahjerte, for han kommer garantert til kjre snap-maraton.

Og kryss for all del fingrene for at vi kjrer hjemover med en pris i baksetet i kveld!

/ I kveld er jeg glad for bare vre konatil :-)

* Flg Konatil p Facebook *

Tatt p senga

Den flelsen.. Nr du tror at gubben skal vre snill og gi deg en god start p dagen, med pjusking i hret og stryking p ryggen og ste sm morgenkyss p kinnet.

.. Og frst etterp oppdager at det svinet kun var ute etter f seg et billig blogginnlegg.



/ Takk skarru ha, kjre!

* Flg Konatil p Facebook *

Svar p sprsmlsrunde #1

Hei og h for en skikkelig runde med sprsml det ble! N har jeg grublet og humret og flirt meg gjennom en hel drss - og her kommer svarene p del 1.

Men frst m jeg bare f si at det er et par ting som gr igjen fra ganske mange av dere. Og dette er ting jeg fler ikke lar seg forklare i et par setninger, derfor kommer jeg til sette disse sprsmlene litt p vent. Jeg nsker heller skrive egne innlegg om dem isteden, for eksempel historien om hvordan Peter og jeg mttes. (Red anm: n kan den historien leses her)

<3

Ganske naturlig er det ogs at mange lurer p hva jeg jobber med og hvilken utdannelse jeg har. Sannheten er at livet mitt ble ganske annerledes enn det jeg drmte om da jeg var 18. Jeg har tenkt til dele hele historien med dere, men det er et vanskelig innlegg for meg skrive. S jeg trenger litt tid, men det kommer.. S fort jeg er klar :-)

Men det var mange andre sprsml bryne seg p, s her er det bare kjre i gang!

Hvis du kunne vrt et hvilket som helst dyr for en dag, hva ville du vrt og hvorfor?

Da ville jeg vrt en fugl, har alltid drmt om kunne fly! Ogs ville jeg bsjet p hodet til noen som fortjente det. To ganger p samme hode, p samme dag ;-)

Hvilken filmserie er din favoritt? Eller guilty pleasure.

Peter og jeg har sett hele Breaking Bad sammen, og den var helt magisk.

Er det en sang Peter ikke vet at du har et spesielt forhold til? Hvilken?

Haha! Ja faktisk. Det var en periode p videregende hvor vi hadde noen fantastiske hjemme-alene-fester, vi var gamle nok til drikke (nesten, da) - og da var det bestandig en eller annen som satte p Sibbe med "Eg har mista klinkekul". I starten var den helt grusom, men etter en stund ble den et fast innslag og en del av festen.. Huff! Her er den p youtube - enjoy, haha :-)

Hvordan er det vre mor? Alts. Hvordan var flelsen av bli mor, og kjenne ansvaret av ha et barn?

Dette kan jeg skrive side opp og ned om, men for prve vre kort: helt i starten er alt veldig overveldende. Som mor er man hele tiden innom hele flelsesregisteret rundt det vre forelder. Den konstante bekymringen for at noe kan g galt, den enorme kjrligheten for to sm vesener man har skapt selv, det intense nsket om gi dem en god oppvekst med gode verdier, og sist men ikke minst; det "google noe" endrer seg over natten. Google gr fra vre veldig nyttig, til skremme skiten ut av deg.

Har du noe hovedmotiv til bloggen?

Egentlig ikke noe hovedmotiv, annet enn smilefjes, da. Det var derfor jeg gikk for "Konatil", jeg fler liksom at det favner veldig bredt, og gir meg mange muligheter! Siden samboeren min blogger mest om barn, s kan jeg skrive om alt det andre. Og gjerne om samboeren, da. Ingenting er jo s moro som utlevere ham ;-)

nsker dere f flere barn i fremtiden?

Vi veldig fornyde med to :-)

Hvilke tre ord beskriver deg best?

Uhytidelig, samvittighetsfull og munnrapp.

Hvilken film tror du best beskriver din livssituasjon?

Det aner jeg ikke, men den filmen skulle jeg gjerne sett :-)

Hva er dine topp 3 bker?

Bortsett fra "Pappahjerte" av Peter Kihlman? I tilfeldig rekkeflge: "Nlen" av Ken Follett, "Boktyven" av Markus Zusak, ogs klarer jeg ikke bestemme meg for hvilken av Harlan Coben. Men plottene hans er fantastiske.

Har dere andre dyr enn hunden som slipper stinkbomber?

Haha, nei. Han er vr eneste firbente godgutt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA<3

Hvordan fortalte du Petter at du var gravid?

Frste gangen sa jeg det rett fr vi skulle spise middag etter jobb, vi hadde akkurat satt oss foran TV'n. Peter var dritsulten og veldig klar for glane p TV mens han spiste, og det oppstod total forvirring da jeg fortalte om mine mistanker. Jeg dempet det ned litt med "det er ikke sikkert testen viste riktig, jeg skal kjpe en ny p apoteket i morgen.." Det hjalp litt. S jublet vi :-)
Den andre gangen var jeg helt i sjokk selv, s jeg husker jeg var rimelig bekymret for hvordan Peter skulle ta det. Jeg fortalte det etter at han kom hjem fra hndballtrening en kveld - og han ble bare superglad for at han skulle bli tobarnsfatter'n!

Vil du helst vre 10 r eldre eller 10 r yngre?

Mener du spole tiden tilbake for leve de samme siste ti rene en gang til..? For hvis jeg kunne blitt 23 r over natten uten endre noenting, s ville jeg helt klart gtt for det :-)

Vil dere komme p pannekaker?? Evt verdens beste vrruller..

Sier aldri nei til en snn invitasjon, og i alle fall ikke en snn kombinasjon! Er det mulig f smake p begge deler?!

P hy tid og treffes n! S skal vi ta en kaffe til uka?

Haha! Ja det er p hy tid, Mie :-) Sender deg en melding!

Nr skal dere gifte dere? Hadde vrt s kos!

Ja det hadde vrt kos, det! Godt sprsml, vi har planer om finne en dato snart.. Satser p live-sending p bloggen ;-)

Nr blir Peter mest flau over noe du gjr eller sier og motsatt?

Jeg kommer fra en familie hvor vi snakker om alt, og Peter syns det er veldig flaut til tider. Srlig hvis det blir snakk om drye ting, for eksempel blir han helt satt ut hvis jeg forteller en grovis foran mamma og pappa. Da ler jeg veldig mye mer fordi han ser s utrolig ukomfortabel ut, hehe :-)
Peter har en tendens til snakke veldig hyt, og det syns jeg er flaut, srlig nr vi er p steder hvor det er stille. Hvis man er i nrheten av oss nr vi handler mat p butikken for eksempel, s vet man nok plutselig litt om bde det ene og det andre - for skravla til Peter gr i ett bestandig ;-)

Hvis du kunne gi deg selv for 15r siden et godt rd, hva ville du sagt?

Senk skuldrene og ikke ta alt s serist.

Hvordan forespeilet du deg det ha barn, kontra virkeligheten?

Jeg var nok over middels godt forberedt, for jeg elsket passe barn da jeg var yngre. S bleieskift og snne praktiske ting hadde jeg peiling p fra fr. Men det jeg nok har blitt mest overrasket over, er hvor srbar man blir - og hvor hyt det er mulig elske to smttiser. Og hvordan mammahjertet automatisk vokste seg dobbelt s stort den gangen minstesnuppa kom til verden. Det var jeg nemlig litt bekymret for p forhnd :-)

Hva var bakgrunnen for valget av navnene p barna?

Ingen av dem har noen spesiell bakgrunn faktisk, det bare ble snn. Sannheten er at Peter og jeg slet veldig med bli enige, det er jo et helt sinnsykt vanskelig valg ta! bare skulle bestemme hva en liten baby man ikke kjenner skal hete.. Derfor endte det helt tilfeldig med at vi fikk ta den endelige avgjrelsen med ett navn hver. Peter bestemte Gustav, og jeg Nora. Og vi har ikke angret p det :-)

Hvem ligner barna p?

Jeg syns det er vanskelig se snn likhet, men fr stadig hre at lillesnuppa er lik sin pappa. Strstemann har trekk fra min side av familien, men samtidig ligner de p hverandre. Den ene er lyslugget og den andre er mrkhret.

Har dere hver deres "hvis jeg mter h*n s er det bare kjre p?"

Nei, vi har en topp 3 liste hver, haha! Navnene er i endring hele tida, men jeg tror Nora Mrk str p lista til Peter. Og Jakob Oftebro p min <3

Han her henger p kjleskapet

Hva gjr du og Peter for kose dere etter barna er lagt, hvis dere orker? 😅

Vi bruker 98% av tiden etter at barna er i seng, p blogge.. Men de gangene det blir tid til overs, synker vi ned i sofakroken og ser p TV! Det gjr vi s sjeldent at det har blitt en luksus. Haha :-)

Kan du legge ut er ordentlig bilde av deg selv? :)

Ordentlig bilde som i passfoto liksom? Skal se hva jeg fr til :-)

Har dere vrt i Helgeroa fr?

Sklart! Min frste ordentlige kjreste bodde faktisk i Helgeroa ;-)

Hva er det mest romantiske noen har gjort for deg?

Jeg husker eksen min tok meg med til Paris en gang. Neida.. Det mest romantiske var selvsagt da Peter fridde :-) Jeg blir fortsatt helt varm i hjertet av tenke p det, det var en fantastisk dag! (Har blogget om det her)

Hvis dere ville flytte til en ny by/sted, hvor ville dere ha flyttet da?

Tja, hvis vi hadde funnet drmmehuset over alle drmmehus, s kunne nok flere byer vrt aktuelle. Men vi hadde nok enten holdt oss i Vestfold - eller valgt Kolbotn, for komme nrmere Peters familie.

Hvor kunne du tenke deg ta med Peter p "voksentur" dersom du ikke har noen begrensninger mht kostnader?

Alenetid med Peter hadde i grunnen vrt nok, haha! Vi har det s artig sammen uansett hvor vi befinner oss, at sted ikke spiller noen rolle. Trenger ikke reise til Maldivene for min del - men kanskje noe litt mer spennende enn Horten-Moss-ferga.

Er det noen "skumle" sykdommer i familiene deres som dere er redd for at barna en dag kanskje arver?

Ikke som vi vet om..

Hva ville du bli nr du var liten?

Sykepleier!

Hvor mange barn nsket du deg?

To!

Har du lyst gi ut bok?

Helt rlig? Ikke i det hele tatt.. Korte blogginnlegg er mer min greie ;-)

Dette var frste del, takk for mange artige sprsml s langt! Flere er p vei :-)

/ Ha en fin kveld!

* Flg Konatil p Facebook *

Partyfolk p overnatting

I gr var det lrdag, og foreldrene mine var bedt p surprise-party rett borti gata her vi bor. Derfor spurte de pent om de kunne lne gjesterommet vrt i natt, noe som selvflgelig var helt greit. Etter at jeg ble voksen og etablert, er det i grunnen veldig sjeldent jeg har mamma og pappa p overnatting..

De dukket opp i god tid fr festen skulle starte, og det var ikke fr litt utp kvelden jeg inns hva som var i ferd med skje. For der satt jeg i sofaen, klar for en rolig lrdagskveld, ikledd en behagelig joggebukse og en genser full av yoghurtflekker. Jeg s fram til hjemmelaget mat, fyr i peisen og to unger som forhpentligvis snart ville sovne stt i hver sin seng.

Fra badet hrte jeg muttern nynne, og ikke lenge etter spredte det seg en god duft av dameparfyme i huset, sammen med lyden av fatterns pensko som klikket mot parketten.

- "N m dere kose dere da!", hrte jeg meg selv rope fra sofakroken. "Og blir det sent, tror dere? Har dere med nkkel?"

"Oppfr dere pent n, hrer dere?"

For et syn det m ha vrt, snakk om komisk rollebytte! Hvor mange ganger hadde ikke mamma og pappa sett meg svinse avgrde p fest i ungdomstida?

Pappa nikket bekreftende; Joda, mamma hadde med nkkel i veska si. Og de kom nok ikke til bli s sene, selv om de ikke kunne love noe. Jeg er usikker p om pappa sa det siste der fordi han mente det, eller om det var for gjre narr av min standard-frase fra slutten av nittitallet..

Pappa la igjen telefonen sin hjemme, men muttern hadde med sin. I tilfelle det skulle vre noe, liksom. Men kvelden gikk, og vi hrte sklart ingenting. Det var vel et godt tegn..? Peter lurte p om han skulle ta runda forbi festlokalet da han skulle lufte bikkja for kvelden, bare for se om alt s greit ut der borte. Men han droppet det. Tanken p mte svigermor p trappa.. Nei.

Peter og jeg tok kvelden ved midnatt, og siden vi holder p med nattpupp-avvenning for tida, sover jeg med repropper for ikke vkne av lillesnuppas grt. Derfor flte jeg meg noe fortumlet da jeg vknet i dag morges, klokka var halv syv og jeg hadde ikke hrt nr festfolket kom hjem i natt. Eller om de i det hele tatt hadde kommet hjem i natt..

Jeg lurte et sekund p om jeg skulle titte inn p gjesterommet og se om de l i sengen, men tok meg i det. rlig talt.. Jeg fikk se etter skoene deres i gangen i steden. Til min store lettelse var bde fotty og jakker p plass, og p kjkkenbordet oppdaget jeg et hefte med sanger som tydeligvis hadde blitt sunget i gr. Et tilfeldig utdrag tydet p at det hadde vrt fin takhyde:





Jeg kan ikke huske ha vrt p en fest med snne sanger fr..

Klokka nrmet seg halv ni da vi morgenfugler sveivet i gang frokosten. Det var fortsatt ikke tegn til liv p gjesterommet, s vi prvde vre s stille vi kunne. Men hvor lenge hadde de egentlig tenkt til ligge og dra seg? Ble det s sent i natt..? Betyr ikke fellesfrokost nettopp fellesfrokost?

Skikkelige frokostmennesker som vi er, mtte vi til slutt bare sette oss - selv om vi ikke var fulltallige:

Bildet er hentet fra min Snapstory :-) (umulius82)

Kvart over ni hrte vi endelig knirking i trappa, og to trtte hoder kom smilende inn kjkkendra. Overlykkelige over f ferdig frokost med nystekte rundstykker og nykokt kaffe, og de kunne fortelle at festen hadde vrt helt knall. Jubilanten Roar hadde ikke mistenkt noen ting, s det ble en skikkelig surprise-fest med alt som hrte med. God mat, drikke, fyrverkeri og topp stemning. De hadde riktignok ikke vrt hjemme fr halv fire i natt, men da hadde de gtt veldig stille i drene..

Som seg hr og br, spurte jeg pappa om han var sliten i dag, akkurat som han pleide gjre med meg for femten r siden. Den gangen flte jeg han maste, for finne ut hvor mye jeg hadde drukket kvelden i forveien.

Og svaret hans kom ikke bare litt for kjapt, det virket ogs som om det l en slags fryd i stemmen hans. Ordene ld mistenkelig kjent, og det gikk med ett opp for meg at papsen ogs var klar over at rollene n var byttet om..

- "Sliten?", smilte han, "Nei herregud. Serist, jeg drakk bare n eller kanskje maks to l."

S blunket han lurt til meg ;-)

/ Gratulerer med 60 rsdagen Roar! Giri giri gassa ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Puppelupp

I kveld hadde jeg egentlig tenkt til blogge om noe helt annet, men det fr bare vente. For n m jeg rett og slett kommentere denne helgens store hendelse. I gr bestemte nemlig gubben og jeg oss for kjre i gang nattpupp-avvenning, slik at alle i husstanden forhpentligvis snart kan begynne sove hele natten gjennom. Planen var at Peter skulle ta lillesnuppa i natt, og at jeg (og puppen) skulle holde oss unna.

Jeg trykket meg derfor spent inn p bloggen hans i dag for lese hvordan natten hadde gtt.



For selv om jeg naturligvis hrte at det i perioder var liv og rre inne hos Peter og lillesnupp i lpet av natten, s hadde jeg jo selvflgelig ikke den fulle oversikten siden jeg l p et annet rom. Jeg klarte faktisk holde meg unna fram til halv syv i morges - da syns jeg det var p sin plass at jeg tok over for den stakkars, trtte mannen. For ja, det hadde visst vrt en horribel natt.

Innlegget hans startet ganske friskt med setningen: " jass, du tror du er sliten?" - fr det fortsatte med bde bilder og tekst som antydet at han var mer enn bare litt trtt etter en srdeles lang natt. Det viste seg at han i tillegg hadde bygd opp innlegget som en slags logg - der alle hendelsene i lpet av hele natten mysommelig var skrevet ned.

Men det tok ikke lang tid fr jeg reagerte, nrmere bestemt allerede p punkt nr 4:

"Kl. 03.46: Midt i en herlig drm, vkner jeg til brlet fra en bitteliten gorilla. Viser seg at det er min datter. Hun er vken, veldig vken."

Fr jeg gr videre, m jeg bare f forklare en ting. Dere som kjenner litt til oss fra fr, vet jo at gubben har et problem med at han er svrt urolig i svne.. Og p grunn av dette hender det rett som det er at vi sover p hvert vrt rom - fordi vi trenger nok svn for f det til g rundt. Men i hele hst har vi i tillegg hatt mye barnehage-virus i hus, derfor har Peter n i en veldig lang periode sovet inne hos treringen.

Peter med sitt ekstremt gode sovehjerte, vet med andre ord ikke at den "bittelille gorillaen" svrt sjeldent sover s lenge som til 03.46 uten vkne.. Innen klokka er fire har hun som oftest vrt vken to eller tre ganger allerede - men det vet han tydeligvis ingenting om.

S flger en haug med oppdateringer om at lillesnuppa nektet sovne igjen. Og hun var visst i kjempeform! Hun smilte, pratet, hoppet rundt og koset seg, fra 03.51 til 06.09 holdt hun det gende. Og Peter var i sjokk. Skulle mangelen p nattpupp fre til snne vkne perioder..? Det gikk jo ikke an! Om natten skal man sove - ikke holde p snn.

Jeg har selvflgelig ikke tall p hvor mange netter jeg har ligget vken sammen med den lille tuttelutta, hvor hun har satt seg opp magen min, hoppet opp og ned mens hun har klukket av latter, plukket meg i nesa eller i munnen eller i rene, stupt inn i dyner og puter mens hun har hvint av glede - eller alle gangene hun har hylt i sinne nr jeg har prvd legge henne ned og rolig sagt at: "N lille venn, n er det faktisk natta.."

Alt dette har selvflgelig pgtt til lyden av den velkjente snorkeduren til min mann, som har befunnet seg i dyp svn p rommet til treringen.

S kjre Peter: " jass, du tror du er sliten?"

/ Ingen sympati herfra, kjre ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Grand Prix og Kattemas

Okei, frst og fremst: Takk for alle rare, fine, morsomme sprsml i kommentarfeltet til grsdagens Sprsmlsrunde! Jeg hper dere gir meg litt tid til svare, for det kom ganske mange flere enn jeg hadde regnet med. Jeg er imponert over alt dere har klekket ut, og kan love dere at det blir moro! Og ikke minst; n fler jeg meg som en ekte blogger, haha.

Men allerede n m jeg f tjuvstarte litt, for jeg ser at mange lurer p hva som var greia med katten min som jeg nevnte som et eksempel. Derfor serverer jeg dere herved historien om Grand Prix og min kjre kattebass Pjusken.

Han var s vakker <3

Som s mange andre barn, begynte jeg mase etter f mitt eget husdyr i ung alder. Men mamma, og fortrinnsvis pappa, lot seg ikke rikke. Jeg begynte etter hvert bli rimelig lei av mutterns fiffige setning:

- "Klart du kan f hund!! Det er helt greit det, Christina! DEN DAGEN DU FLYTTER FOR DEG SJL!!"

Jeg grt mine trer mens de voksne messet om alle tingene et husdyr ville fre med seg: det gigantiske ansvaret, utgifter til mat, stell og dyrlege, og ikke minst hvor bundet man ville bli. Innimellom virket det nesten som at man ikke kunne forlate huset dersom man fikk seg et husdyr. Joda, jeg kan jo i dag som 33-ring forst hvorfor de ikke hadde lyst til gi etter - men den gangen var de bare verdens teiteste foreldre.

f hund forstod jeg tidlig at jeg bare kunne glemme, derfor landet jeg etterhvert p katt. Jeg vet ikke om det var fordi jeg p tro og re lovet at jeg kom til d hvis jeg ikke fikk en, men plutselig en dag hadde jeg muttern p glid. Det er sklart pinlig se tilbake p hvordan jeg maste, men det ble som en besettelse. Jeg var kanskje bare ni r gammel, men jeg inns rimelig kjapt at det var fattern som hadde det endelige ordet. Det var han som mtte overbevises. Og det var p ingen mte noen enkel oppgave, for han var virkelig ikke glad i katter, og hadde dermed vetorett.

Men da barneskolen min skulle arrangere Melodi Grand Prix, s jeg mitt snitt - og klekket ut en noe utspekulert plan. En jentegruppe p seks ble dannet, en tekst ble skrevet, og p scenen under MGP stod gruppa "Pussycats". S proffe var vi, at en av jentene ble utpekt til spille katt p scenen - og var utelukkende med for si "mjau" inn i mikrofonen helt p slutten av sangen. Hun kunne jo fint vrt med p kore underveis, men det virket proffere snn.

Undertegnede ved siden av katten

Men n kommer det beste. Teksten.. Den gir i sin helhet et klart inntrykk av at det gjaldt spille p flelsene til den mannen som satt med vetoretten, nemlig pappa.. Og jeg husker jeg tenkte at dersom teksten endte godt, s ville jo sannsynligheten vre ganske stor for at drmmen ogs ville g i oppfyllelse i virkeligheten:

Pussycats - "Lykkelig Dag"
Tekst og melodi: Christina og fem andre niringer

1. Jeg vil gjerne ha en katt,
men jeg fr jo ikke lov
Det er trist hvis du snakker om deeeeet.
Men det er jo snn det gr,
hvis du maser om det og.
Men jeg slutter ikke for det!

Refreng:
Jeg koser masse n,
for n har jeg ftt katt
Den maler og den liker seg hos meeeeeeg.
Jeg koser masse n,
for n har jeg ftt katt!
Den maler og den liker seg hos meg.

2. Men n har jeg ftt en katt,
og jeg ble s glad den dag,
da pappa kom hjem med en katt.
Og jeg ropte "hipp hurra!",
og jeg koste masse da,
for jeg ble s lykk'lig den dag.

Refreng:
Jeg koser masse n,
for n har jeg ftt katt
Den maler og den liker seg hos meeeeeeg.
Jeg koser masse n,
for n har jeg ftt katt!
Den maler og den liker seg hos meg.
*MJAU*

I salen satt fattern og s sin datter fremfre "Lykkelig Dag". Og der og da tror jeg det m ha gtt opp for ham at dette kattemaset, det kommer aldri til ta slutt. S ikke lenge etter stod kattungen Pjusken p dra. Den utspekulerte lille planen hadde virket, og snipp snapp snute - s var eventyret ute :-)

.. Og Pussycats? De sang seg ikke bare inn i pappas hjerte, de stakk ogs av med seieren i hele Melodi Grand Prix.

/ Og ja, mamma: Jeg kjpte meg hund MED EN GANG JEG FLYTTA FOR MEG SJL! ;-)

* Flg GrandPrix-kona p Facebook *

Sprsmlsrunde

OBS! Grunnet den store pgangen, er kommentarfeltet n "stengt" for nye sprsml - men tusen takk til alle som har sendt inn :-)

Midt i kveldsmaten i gr, trodde jeg frst min mann hadde satt noe i halsen. Men selv om han hostet kraftig, s oppdaget jeg at han gliste stort, og da fortstod jeg at han bare hadde ftt en kjempeid. Og ganske riktig, da hosten ga seg ropte han ivrig mellom to munnfuller:

- "Du! Hallo! N som du har blitt en ekte blogger, m du jo ha sprsmlsrunde p bloggen!"

Jeg lo hyt fr jeg svarte at det er det dummeste jeg har hrt. Sprsmlsrunde..? Serist?

Men Peter ga seg ikke:

- "Ja! Det er jo kjempegy! Tenk s mye rart folk sikkert lurer p n."

Etter en liten stund inns jeg at ja, jo, kanskje det er kjempegy! Det er jo en ypperlig mte bli litt bedre kjent p, s here we go! Hvis du lurer p hva katta mi het eller hvor mange r jeg mtte mase for f den - og om det er sant at jeg lagde en sang som jeg fremfrte p barneskolens Melodi Grand Prix da jeg gikk i andre klasse, som het "Jeg vil gjerne ha en katt" - s er tiden alts moden for sprre om det n.

Setter et tak p 2-3 sprsml per person, siden Peter har gtt p noen smeller der det har kommet 8-10 i samme slengen, haha.

.. Og kommer det ikke inn noen sprsml, s lager jeg bare noen selv! ;-)

/ Fyr ls!

* Flg Kattekona p Facebook *

Sndagssmygeren

Hver sndag ringer det p dra vr, og p utsiden str den bestandig like blide avisgutten som selger dagens ferske papirutgave. Og da han dukket opp i morges, kom jeg plutselig p den hysteriske historien om den gangen vi skulle ut p tur, og la igjen penger til ham p drmatten.. Kanskje husker dere historien fra gubben sin blogg, men jeg syns uansett det er verdt en aldri s liten mimring :-)

Det hrer en liten forhistorie med til denne saken, for bare noen dager tidligere hadde Peter skrevet et blogginnlegg hvor han underveis i teksten tok opp fenomenet "Dog shaming", alts at man legger ut bilder av hunden sin som skammer seg - sammen med en tekst med hva den skammer seg over.

Teo hadde tilfeldigvis sluppet en smyger som gjorde at vi andre mtte flykte ut p verandaen, og i den anledning hadde Peter knipset dette bildet:

Tekst: "Jeg slapp en smyger som luktet s ille at vi mtte male om stua"

Men tilbake til selve historien. Det var alts en helt vanlig sndag, og vi hadde bestemt oss for ta en trilletur i det fine vret. Siden avisgutten ikke hadde dukket opp enda, ble vi enige om legge igjen pengene til ham p drmatta. Men siden vi bestandig er hjemme nr han kommer, fant vi ut at vi fikk skrive en lapp til ham ogs - i frykt for at han ikke skulle oppdage myntene og heller g videre til neste hus.

Vi la alts pengene under en lapp, hvor vi hadde skrevet at han bare skulle slenge igjen en avis og at han mtte ha en fin dag.

Og jada - trilleturen var fin, men s kom vi hjem igjen. Avisen l der den, men et vindkast hadde tydeligvis snudd arket rundt. Og da oppdaget vi det ...

For verken Peter eller jeg hadde jo tenkt p bruke et nytt ark, vi tok bare et som l og slang uten tenke stort mer over det. Og slik hadde det seg at dette var synet som mtte avisselgeren den morgenen:

Haha! Det er s mye ved denne pinlige situasjonen vi lurer p til dags dato, og som fr oss til skratte hyt fortsatt. Ansiktsuttrykket til den stakkars gutten, for eksempel! Og ikke minst; hva kan han ha tenkt?

- "Hvorfor i alle dager skriver de dette til meg?? Her gr jeg og sliter hver eneste sndag i all slags vr - og n skal folk liksom betale meg lusne 30 kroner for betro meg sine innerste, kvalmeste hemmeligheter?!"

Vi er i grunnen bare veldig takknemlige for at han har fortsatt komme tilbake til oss hver sndag. Men historien om det arket? Nei, den har verken den stakkars gutten eller vi nevnt noe om siden :-)

/ Sndagen er ikke helt den samme uten ;-)

* Flg Konatil p Facebook *

Du vet at jeg blogger om hemoroider og snt?

Hadde noen sagt til meg for ett r siden, at jeg p nyttrsaften i 2015 skulle sitte og knatre p et tastatur for skrive ord p min helt egen blogg - da hadde jeg ledd hyt! S ville jeg sannsynligvis sagt at det aldri kom til skje. P mange mter vet jeg ikke hva som gikk av meg i sommer, da jeg plutselig bestemte meg for ta steget videre, fra gjesteinnlegg p samboeren sin blogg. Det virket bare s befriende ha sin egen lille plattform, med sine egne lover og regler.

Jeg skjnner definitivt hvorfor de aller fleste som oppretter blogg, faller av etter to til tre mneder. For det har vrt en veldig krevende og tff hst, men kanskje nettopp derfor fler jeg at jeg har grunn til vre ekstra stolt av meg selv! Fem mneder med blogging, nesten hundre innlegg og ikke minst 1400 kommentarer fra dere gode lesere. Jeg fler meg utrolig takknemlig fordi dere stikker innom igjen og igjen - uten dere hadde jeg fortsatt bare vrt "kona til han derre pappahjerte" :-)

Dessuten er jeg ganske sikker p at dette bare er starten! Jeg hadde egentlig ikke tenkt til si noe fr p nyret, men i hst skulle Peter i et mte med Nettavisen, og jeg ble bedt om vre med. I gangen svinset de store: Sophie Elise, Ida Wulff og Kristin Styleconnection. Lille jeg flte meg helt malplassert.. Joda - jeg var jo p sett og vis en blogger jeg ogs, men ikke en snn ordentlig en! Og underveis i mtet, da magasinsjefen fortalte at de hadde et stort nske om at jeg ogs skulle bli en Side2-blogger, tenkte jeg inni hodet mitt "JAAAAAADDAAAAAAA!!"! Utad kjempet jeg for holde meg rolig, og fikk stotret fram: - "Ehh, du vet at jeg blogger om.. eh.. hemoroider og snt?"

Han forsikret meg om at det kunne jeg bare fortsette med - og n er jeg alts bare noen dager unna blogge i ny drakt. Jeg gleder meg noe vanvittig, for dette er stort for ei lita jente fra Larvik! Jeg kommer selvsagt til fortsette nyaktig som fr, men det skal bli s fint f et skikkelig design, og ikke minst ordentlig lesbar tekst - som jeg vet mange har slitt med. Ogs hper jeg veldig p et litt ryddigere kommentarfelt snn at det blir lettere svare, og ikke minst finne igjen hvilke svar som hrer til hvor.

Vel, det blir kanskje noen forbedringer til.. Jeg har nemlig tenkt til skjerpe inn litt p bildekvaliteten her p bloggen. For i motsetning til min kjre mann, s liker jeg best st bak kamera. Og det har i hele hst kommet veldig til syne p kamerarullen.. La meg komme med et par eksempler:

"Bare se helt naturlig ut! Som en toppblogger!"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eller her, hvor jeg tenkte blogge om at jeg hadde ftt gavekort p ansiktsbehandling. Eller var det likskue..?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette var et serist forslag til toppbilde.. Jeg tuller ikke.

Hper dere vil bli med meg p bloggreisen i det nye ret, adressen blir den samme - og jeg er kjempegira! Noe jeg tror kommer til skinne gjennom i tida som kommer :-)

nsker alle en fin nyttrsfeiring, enten det str en heidundranes fest p programmet - eller en stille og rolig feiring som hos oss. Den ene gangen i ret vi priser oss lykkelige over at bikkja er tunghrt, og store deler av kvelden gr med p krysse fingrene for at vre to barn ikke vkner nr naboene tar av med rakettene.

GODT NYTT R!

/ Herregud, om bare noen timer er jeg for gammal for BSU-sparing!!

Mest populre innlegg i 2015:
- Ta et hint da, mann! (NB! Les kommentarfeltet, det er halve moroa ;-)
- Usynlig p jobb (Glad for at dette innlegget slo an)
- Hemmelig kodesprk (Flau for at dette innlegget slo an ;-)

Unnskyld

I kveld m jeg bare f si unnskyld. Til meg selv for 15 r siden. Da jeg var midt i ungdomstiden og veldig opptatt av vre kul og en av gjengen. Da jeg s mot fremtiden med stjerner i ynene og med et hp om hvor bra alt skulle bli.

For jeg har vel alltid lurt p hvordan jeg vil bli som voksen. Om man eldes med verdighet eller om man blir en skrotnisse. Jeg har alltid trodd at jeg skulle klare holde meg ungdommelig og relativt oppegende til jeg ble gammel og gr, men det har i alle r vrt n spesiell ting som jeg har vrt fast bestemt p unng.

Og n har det alts skjedd. Noe som kvalifiserer til minst tusen skrotnissepoeng, og som gjr at jeg frykter for fremtiden.

Shocked woman puts hands on her head, isolated on white

Det har seg snn, at en god stund fr jul, hadde vi en liten kuldeperiode her p stlandet. Og en dag mannen og jeg var ute og lekte med ungene, oppdaget vi ganske kjapt at vi slett ikke var godt nok kledd. Ungene storkoset seg, mens vi voksne slet med jakker som var for korte og bukser som var for tynne. Det tok ikke lang tid fr vi kjente at kulden kom krypende, og p bare f minutter var vi frosne til beinet.

Der og da bestemte jeg meg for at gubben skulle f en termodress til jul, slik at han kunne leke med ungene ute i all slags vr - uten fryse ihjel. Etter litt leting, fant jeg en perfekt en. Den var bl og fin, og man kunne se at den ville varme som en dag p stranden, og oppfylle absolutt alle krav til komfort og glede.

Og gubben ble kjempeglad! Dressen satt som stpt, og det var jo helt knall og tipp topp det.. Hadde det bare ikke vrt for at han tilfeldigvis hadde tenkt den samme tanken selv.. Og fikset samme gave til sin fru - atptil i samme butikk.

S n...

Kjre Christina, anno r 2000: Unnskyld. Det verste du vet er matchende grilldresser, og dette er nok ikke stort bedre. Jeg beklager. Det var ikke slik det skulle bli.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Fuck it - til sommer'n blir det crocs ;-)

* Flg Skrotnisse-kona p Facebook *

Fra mannen i mitt liv

Min kjre mann elsker ikke bare julen, han elsker ogs gi bort gaver med sjel. Med det mener han at bak gavene m det ligge bde en id og en omtanke - noe jeg selvflgelig er helt enig med ham i. En gjennomtenkt gave er jo s mye morsommere gi bort! Hvert r prver Peter overraske meg p et eller annet vis, og det fikk han virkelig til i r.

For en av gavene hadde han nemlig bestemt at jeg skulle pakke opp nr bare han og jeg var til stede. Jeg tenkte at det garantert var noe litt p kanten som han ikke ville at moren eller faren skulle se.. Men gaven var overraskende liten, og da jeg fikk revet av papiret, oppdaget jeg at det var en liten eske.

Oh my god!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alle jenters store drm! Bare ikke helt min... Huff, jeg vet ikke om det skyldes alle guttevennene i oppveksten eller om det er noe genetisk feil med meg; jeg er bare ikke glad i g med smykker! Tro meg, jeg har prvd... Jeg tok til og med hull i rene da jeg var 26 r gammel (!) - for bli litt mer pyntete. Det at jeg ikke liker smykker, har frt meg opp i mange pinlige situasjoner gjennom rene, for det er jo en ganske naturlig ting gi bort til en jente.

Men jeg ble i alle fall helt satt ut da jeg deiset ned i sofaen med esken i hendene, og stirret usikkert p Peter. Hva hadde han funnet p..? Jeg smilte stort, for jeg ville jo ikke virke utakknemlig, men jeg m innrmme at jeg stusset litt over at han hadde gtt for en snn type gave - til tross for min manglende interesse.

- "Ja, n m du pne, da!", sa han spent.

Jeg kjente det knt seg litt i magen, og jeg krysset fingrene for at han ikke la merke til hvor nervs jeg var.

- "Men Peter..", mumlet jeg, "Hva er dette for noe?"

Det kom ikke noe svar, s jeg pnet esken med nervse fingre.. Da jeg fikk se hva som l oppi, brlte jeg av latter - for oppi l denne:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Plastdingsen til feste plata over den integrerte mikroovnen p kjkkenet, som knakk i fjor! Haha! I starten av desember skrev jeg i dette innlegget at jeg ikke ante hvor jeg skulle skaffe en ny, men den lille spiren av et hint har alts gubben klart plukke opp.

Og ikke bare det, men idet jeg tok den ut av boksen, nappet han den umiddelbart til seg, skrudde den p plass og satte opp planka p null komma svisj. Han som pleier utsette snne ting til det kommer stv p stvet. Dette lover bra for 2016 ;-)

/ Da ble det jul for a mor!

Les ogs: Julefrokosten - Om en annen gang jeg fikk en liten eske, rett fr jul :-)

Juleferien er i gang

Skulle kanskje tro at Kona Til har tatt seg juleferie, men det har 'a jo sklart ikke! Det har vrt travelt de siste dagene, for det er litt av et styr nr en liten familie skal p juleferie. Som vanlig pakket gubben sin egen bag, og var srs fornyd med det. Denne gangen slo han faktisk p stortromma og pakket ned bde mat og bajseposer til hunden ogs, s jeg kan ikke klage.

Som vanlig skrev jeg pakkelister til meg selv og barna, det gjorde heldigvis pakkingen en smule enklere. Men jeg blir s innmari sliten i hodet av all tenkingen, for en mor p tur m vre forberedt! Hvor mye klr er ndvendig ha med, skal man ta hyde for sling eller sprre svigermor om lne vaskemaskinen? Skal vi ha med nok bleier for hele julen, eller skal vi handle nr vi kommer fram? Trenger vi niste i bilen eller blir det bare undvendig mas?

Ikke blir det bedre p selve avreisedagen heller. Far i huset har alltid et ml om vre ute av huset til klokka 10.00, og blir bestandig irritert fordi vi aldri fr det til. Han har jo bare bagen sin tenke p. S da lper jeg rundt og peprer ham med sprsml: Har vi husket ta ut spla? Ligger det en bleiepose igjen p badet? Tar du ansvar for skru p alarmen? Er kaffemaskinen avsltt?

Men s kom vi oss endelig ut i bilen, og svingte ut p riksveien og videre ut p E18. S viste det seg at den fryktede kjreturen med hylende barn i baksetet og to irriterte foreldre (og en rastls hund) foran - ble en himmelsendt kjretur istedet.. Lillesnuppa sovnet etter et kvarter, og storebroren koset seg med Spotify og nistemat. Og foran satt gubben og jeg, overlykkelige over at noe endelig gikk p skinner. Denne juleferien blir bra!

I dag satt svigerfar og kikket ut vinduet under frokosten, og kom fram til at det stod et tre i hagen som ville passe ypperlig som rets juletre. Svigermor var ikke helt enig, men ti minutter senere stod treet p fot i stua. Svigerfar hadde spart bde tid og penger, men frua hans var ikke like fornyd. For treet var jo litt stort, og hvordan skulle de n f plass til langbordet p julaften? Men det var heldigvis ikke noe problem for svigerfar, for han kunne bare kutte av de nederste grenene p den ene sida. h, som jeg elsker denne familien :-)



Akkurat n sitter jeg og skriver under takvinduet p det gamle promperommet til gubben, og jeg syns det er s rart tenke p at han har vokst opp i dette huset. Her har han levd halve livet sitt, med oppturer og nedturer - uten vite at han en dag skulle mte meg, og atptil smelle meg p tjukka to ganger! Haha :-)

I morgen ruller julen videre. Frst skal vi ut og kjpe sko til lillesnuppa, for siden det fortsatt er litt uvant at hun har begynt g, presterte jeg ikke ta med annet enn tfler til henne.. Deretter skal vi til svoger Christer spise nissegrt - fr det er kvelden fr kvelden, med marsipanverksted og andre julerier som er tradisjon i denne familien.

Husk legge til umulius82 p Snapchat hvis du vil vre flue p veggen hos oss, da!

/ Lover poste etter-bilde av treet sammen med langbordet p julaften ;-)

* Flg Svigerdattera p Facebook *

Miss Fix it

I morges etter frokost suste Peter og treringen avsted, de skulle til hovedstaden p en liten guttetur. Etter flere uker i sykdomsrus fikk jeg nesten litt smpanikk, skulle lillesnupp og jeg plutselig ha en hel dag for oss selv? Hva i huleste skulle vi ta oss til? Og siden formen min fortsatt ikke er p topp, mtte vi legge hodene vre i blt. Lillesnuppa var i grunnen mest opptatt av g, for snn helt plutselig over natta har hun knekt koden! Det er som om krabbing er helt uaktuelt, hun bare gr og gr og gr. Jeg tror hun har bestemt seg for observere alle husets overflater fra et annet perspektiv. Og mammahjertet er s stolt - n er hun ikke lenger en baby, og det er som om vi blir kjent med nye sm deler av personligheten hennes hver eneste dag.

Men alts, litt inspirert av Peters blogg i gr, bestemte jeg meg for fikse opp i forskjellige ting i huset. Du vet, snne ting som jeg tror gubben egentlig hadde regnet med at han skulle ta ansvaret for, men som man trygt kan si har latt vente p seg. Frst ut var "The Chair", som er husets store klesoppsamler. Peter blogget om denne stolen vr i gr, og til stor glede utviklet kommentarfeltet seg til bli ganske hysterisk. Det er jo flere som sliter med dette fenomenet! (Hele innlegget finner du her) Selv om stolen kun bestod av gubbens klr, som han i fire uker har sagt at han skal rydde selv - tok jeg alts et rsk. Og se s pent det ble! Pjuskepelsen ser faktisk nedsittet ut, da skjnner dere hvor mange kilo med klr som har ligget i den stolen. (For ja, Peter ryddet litt fr han knipset bildet fordi det s for ille ut, haha):

Fr og etter

Den neste tingen jeg kastet meg over, var varmepumpa. I hst fikk vi nemlig installert pumpe p veggen, og installatren sa at vi mtte rense filteret ca hver tredje uke. Og n har det gtt over dobbelt s lenge, s dette filteret har blitt som en slags verkebyll. Men i dag fikk jeg endelig ut fingeren! Jeg pnet lokket, lsnet filteret, registrerte at det hadde samlet seg en del stv, tok filteret med til dusjen, spylte det rent (akkurat som installatren ba meg gjre), trket det godt, satte det inn i varmepumpa igjen, festet lokket, og voila! Det tok serist to minutter, jeg ble nesten litt flau. Og for en herlig flelse etterp!

Dust dust baby..

Det neste punktet er jeg overbevist om at gubben ikke har lagt merke til. Men i den forrige leiligheten vr, var det et drhndtak som ble slakkere og slakkere uten at vi brydde oss, og plutselig en dag falt det av. Og det var et helsikke f p igjen. S i dag satte jeg av hele to minutter til hente en skrutrekker type stjerne - og skrudde til den stakkars skruen. Easy peasy.

Den neste tingen var utenfor husets fire vegger, men like fullt en ting som jeg alts har fikset opp i. Saken er den, at i bilen liker Peter tygge pastiller. Tygge, smatte, slafse, mumse, you name it. Og i hst har han hatt dilla p noen store pastiller som kommer i snne sm papirposer, og i disse posene ligger det naturligvis en del overfldige smkorn som ser ut som sukker. (Men siden de er sukkerfrie, s er det nok noe annet) Noen klarte for en mned siden tmme en halv pose med overfldige smkorn i det lille rommet foran girkassa i bilen. Noen sa ogs at han skulle f fjernet det s fort som mulig, men i dag inns jeg at "s fort som mulig" er et relativt begrep. Det tok meg forvrig to minutter fikse dette ogs.

Fr-bilde, alts ;-)

Avslutningsvis m jeg ogs ta med et oppdrag som jeg faktisk ikke klarte fikse. Jeg nevner det bare siden jeg tross alt brukte mye tid p google for finne ut hvor i all verden jeg kan f tak i en dings som dette. Det er en plate/list over den integrerte mikroovnen p kjkkenet som har falt av, og det ser ut til at en liten bit p festet p den ene siden har knekt. Bildet viser den som ikke har knekt. S kjre nissen, hvis du leser bloggen min, s nsker jeg meg en snn en til jul i r!

Dagen i dag har ftt meg til innse et par ting. Nr man utsetter f ting gjort, s lager det bare undvendig hjernesty. Man gr og tenker at "Off, n m jeg snart f fikset det", ogs blir det en negativ spiral som tapper deg for energi. Den andre tingen er at jeg definitivt skal bli flinkere til ikke utsette ting i 2016! Men siden jeg ikke liker nyttrsforsetter, startet jeg mitt nye og bedre liv i dag :-)

N gjenstr bare f med gubben, da..

/ Berre gjer da!

* Flg Handykona p Facebook *

Den ultimate sykdomstesten

Spr du meg, s er det ikke lett vite hvor drlige mannfolka egentlig fler seg nr de blir syke. Her i huset klages det i alle fall like mye uansett om nesa bare er litt tett, eller de gangene influensaen virkelig herjer.

Som jeg skrev tidligere i uka har vi ftt sykdom i hus. Jeg trodde faktisk det var p sitt verste da jeg skalv og hutret mens feberen herjet i kroppen, men s skjedde alts det som absolutt ikke mtte skje. Gubben ble smittet.

"Man down, man down! Call 911!"

herrejemini. Det begynte i det sm. Litt forsiktig uffing:

"Off.." "Ahh.." "h.." "Sukk.." "Stnn.."

Med andre ord akkurat som det pleier nr han fler seg litt smpjusk. S eskalerte det gradvis:

- "Vi kan umulig ha samme virus, Christina! For jeg fler meg drlig, liksom! Serist drlig!"

Heller ikke dette er spesielt unormalt, og jeg m innrmme at medflelsen ikke stakk spesielt dypt fra min side. Det var jo som vanlig helt umulig vite hvor syk han egentlig var! I tillegg hadde jeg gjennom hele uka mttet minne ham p at jeg flte meg skikkelig drlig, og derfor tenkte jeg i mitt stille sinn at dersom han ikke tok hensyn til meg, s skulle jaggu ikke jeg ta hensyn til ham, heller..

Det var ikke fr i gr at jeg inns hvor drlig stelt det faktisk stod til med min kjre mann. Vi hadde surret rundt hele dagen i hver vr sykdomsboble, vi hadde byttet p passe p barna mens timene sneglet seg av sted. Det eneste vi tenkte p var f tatt kvelden tidlig, vi skulle sove av oss denne mkka.

- "Skal jeg begynne p middagen?", spurte jeg da klokka nrmet seg fire.

- "Middag?", sukket mannen, "Nei, jeg tror faktisk ikke jeg orker spise middag i dag."

- "H?", svarte jeg overrasket, "vi m vel ha middag?"

- "Nei ikke for min del.. Jeg orker ikke tenke p mat engang."

P dette tidspunktet begynte jeg faktisk stusse bittelitt. For er det noe mannen min aldri takker nei til, s er det mat. Han er konstant sulten. Jeg pnet kjleskapet og stirret rett inn i en pakke med fiskekaker.. "Aha", tenkte jeg, "han tror vi skal ha fisk til middag! Det forklarer den drlige matlysten.." Men det min kjre hadde glemt, var jo at jeg hadde kjpt inn til taco. Gubbens desiderte yndlingsrett!

- "Men kjrsten min!", ropte jeg entusiastisk, "Vi skal jo ha taco! Tjohooo!"

- "Taco..?", pep det fra stua.

Jeg mtte fnise for meg selv. For det var da jeg inns det. Den ultimate sykdomstesten er sklart friste med yndlingsretten! Det ble stille noen sekunder fr han fortsatte:

- "Vet du hva.. Jeg orker faktisk ikke spise middag i dag.."

/ Nei til taco? Okei, han er faktisk syk..

* Flg Bli-frisk-kona p Facebook *

Kvinnfolk bak rattet

Jeg vet at jeg kommer til hisse p meg et par kvinnfolk med dette innlegget, men det fr s vre. Det at jeg er kvinne selv, blser jeg en lang marsj i. For i disse moderne likestillingstider m det vre lov til legge seg flat nr man innser at man har tapt, srlig nr det gjelder en kamp som har pgtt mellom kvinner og menn i flere tir.

Etter mange r i fornektelse fler jeg at tiden n er moden. Jeg er klar for krype til korset og innrmme at dere menn har hatt rett hele tida. I alle disse rene, hvor dere har hyttet med neven nr vi kvinner har famlet oss nlende ut i en rundkjring. Eller nr vi har ligget og putret langt under fartsgrensa p E-18, bare snn i tilfelle det skulle vre fartskontroll. Nr vi har parkert som i blinde uten ta hensyn til de markerte plassene, eller nr avstandsberegningen har blitt for tff for oss inne i det trange parkeringshuset.

"Ikke tut p meg! Jeg trodde det var forkjrsvei!, for svingende!"

Jeg snakker selvsagt om bilkjring. Er det ikke p tide at noen innrmmer at dere hadde rett hele tiden? Ja, dere mannfolk er flinkere enn oss damer til kjre bil! Det er neppe uten grunn at uttrykket "kvinnfolk bak rattet" oppstod og ble et fenomen. Et fenomen jeg vokste opp med p ttitallet, men som fortsatt - tretti r etter, lever i beste velgende.

Ja, jeg vet at det er dere gutta som str for rkjringen, og det er selvsagt alt annet enn akseptabelt. kjre for fort er harry, det er tankelst - og ikke minst livsfarlig. Statistikken viser at vi jenter ikke er like hissige p gassen, og det er veldig bra. Men la oss ikke gjre dette til en sak om rkjring. For hvordan str det egentlig til med kjreferdighetene vre, snn ellers?

Bare denne uka har jeg vrt vitne til flere nestenulykker, og i 9 av 10 tilfeller har det skyldtes idiotiske bilmanvrer utfrt av kvinner bak rattet. Det er damer som glemmer kikke til hyre, det er damer som fiser ut p veien selv om det ikke er klart, det er damer som tvilende kaster seg inn i rundkjringer og skaper farlige situasjoner, det er damer som svekker konsentrasjonen i et forsk p multitaske, det er damer som blir stende midt i et kryss og nle, og det er damer som kjrer langt under fartsgrensa.

Og hva i alle dager er det som fr oss til klare g fra bilen som dette?

Ja, det var en dame som parkerte.


Ja, det var en dame som parkerte.

Og neida, tro ikke at jeg sitter her og hoverer. Jeg er selv et kvinnfolk bak rattet i dobbel betydning - og for eksempel er jeg svrt drlig p lukeparkere. Men jeg har i alle fall innsett min svakhet! Etter flere r med bopel i Oslo hvor jeg ikke trengte bil, har liksom aldri dagen kommet hvor jeg har tatt grep og lrt meg manvrere bilen inn i en luke. Derfor kjrer jeg heller rundt og rundt og rundt og rundt til jeg finner en egnet parkering som passer mine ferdigheter. Jeg mener at det at jeg har innsett min svakhet, er en ndvendighet.

Samtidig har jeg grublet en del p hva det er med oss kvinner i trafikken som gjr oss mindre gode bak rattet. Er det det at vi ikke er konsentrerte nok? Neppe. Jeg tror tvert imot at vi er flinkere p konsentrasjon enn gutta, s sant vi ikke multitasker.

Er vi ikke innlrte nok? Jo, vi har vel ftt den samme opplringen som guttene? Og selv om de generelt sett kanskje er mer interessert i biler og bilkjring enn oss jenter, s kan vel ikke det kalles noen unnskyldning.

Kanskje fler vi oss ikke trygge bak rattet? I mange familier er det mannen som styrer skuta nr vi legger ut p biltur, og siden velse gjr mester, s har vi kanskje ikke kjrt nok bil?

Har det rett og slett med selvtillit gjre? Mye mulig.

Jeg spurte mannen min om hva han trodde kunne vre grunnen til vre vaklende kjreferdigheter. Svaret kom kontant: Kvinner mangler et "killer instinct". Noen situasjoner krever at man bare kutter gjennom og tar et valg, og dette mente han at kvinner er drligere til enn menn. Beslutninger m tas lynraskt bak rattet hele tiden, og det kan vre bde stressende og skummelt. Det gjr at kvinnehjernen rett og slett ikke er like egnet til fungere like godt i trafikken som mannehjernen.

I tillegg mente han at kvinner mangler alfahanne-selvtilliten som menn er i besittelse av. S nr menn mter en rundkjring med stor selvsikkerhet og med overdrevent stor tro p egne ferdigheter ("Flytt dere drittfolk, her kommer jeg!") - s blir damene ofte stende og nle midt i en situasjon. ("h, skal jeg kjre n eller skal jeg vente? Nei, jeg kjrer.. Eller vent litt, jeg tror jeg venter..")

Riktignok ser det ut til at ulykkesstatistikken i flge statens vegvesen ser ut til ende p et lavere tall i r, enn p lenge. Men n som vi er p vei inn i den store bulke-mneden, med sndagspne butikker fram til jul, tror jeg det ekstra viktig at vi kvinnfolk tar en liten peptalk med oss selv fr vi svinger ut av oppkjrselen hjemme. Fr vi skal ut og handle julegaver med stress i blikket, fr vi bulker og fr vi parkerer p midten over to parkeringsplasser.

Stol p deg selv, dropp den usikre nlingen! Fler du ikke for kaste deg ut i rundkjringen, s bestem deg p forhnd for at du skal vente til det er komfortabelt klart. Blir du ekstra nlende nr det er mye trafikk, unng rushtrafikken s langt det gr.

Fler du deg usikker p hyreregelen, frisk den opp, da vel! Og kanskje viktigst av alt; kjrer du bil s kjrer du bil. Da m mobilen f ligge i fred.

Det beste hadde trolig vrt om menn og kvinner kunne mtes p halvveien. Da ville kvinner ftt selvtilliten til kjre ut i en rundkjring uten nle - mens mannen ville innsett at han verken var uddelig, eller kongen p veien.

/ Ha en trygg og bulkefri jul :-)

* Flg Kvinnfolket p Facebook *

Plser'n p sofa'n

For et par uker siden var jeg hos legen for ta en skikkelig blodprvesjekk. Og alle prvene s faktisk helt supre ut, bortsett fra vitamin D. S lave verdier hadde jeg, at jeg fikk D-vitamin p resept! Gmlis? Haha!

Jeg skjnner ikke helt hvordan det kan ha seg, for nr jeg leser om hvor lite sollys som skal til for dekke et helt ukesbehov, s m jeg begynne lure.. Jeg vet jeg var lite i sola i sommer alts, men hallo!

"Dersom ansikt, hender og armer eksponeres for sommersol midt p dagen i fem til ti minutter 2 ganger i uka, vil behovet for vitamin D vre godt dekket" str det p NHI sine nettsider. I tillegg trodde jeg det var nok spise fisk jevnt og trutt - men selv det er tydeligvis ikke nok for min kropp.

Og s str det at folk med D-vitaminmangel blir lettere syke enn andre. Det kan kanskje forklare hvorfor jeg n ligger under teppet p sofaen, syk og begredelig.. Frst trodde jeg bare det var MM-viruset som herjet (Haha til dere som tok den), men s ble jeg bde slapp, tett i nesa, fikk en irriterende hoste, bomullshode, og dotter i begge rene - som nekter gi seg. Jeg hrer serist nesten ingenting p det venstre ret. Akkurat det kan jo vre kjekt iblant, for det hender jo at gubben skravler hull i hodet p meg. I gr snakket han s flt mens vi s p "Julekongen", at treringen mtte be ham om tie stille.

Selv om det passer skikkelig drlig fle seg sengeliggende nr man er mamma og overhode ikke kan vre sengeliggende, s tar jeg denne virusrunda med knusende ro. For n skal jeg tygge de reseptbelagte preparatene mine med glede framover, snn at mine blodverdier til slutt ligger og danser helt i toppsjiktet av D-skalaen! Jeg kommer garantert ikke til bli syk igjen fr i 2020, og da er barna s store at jeg har mulighet til vre sengeliggende..

Guttungen er forresten ogs nede for telling, s i dag har vi vrt en tur p apoteket for kjpe nesespray, og p posten for poste en pakke til en som har bursdag i morgen. Det er forresten dyrere betale kontant enn med bankkort p posten.. Hva kommer det av? Jeg tenkte jeg skulle sprre, men det var k, s jeg gadd ikke vre hun kverulanten som aldri ble ferdig. Dessuten hrer jeg jo s drlig n, at det ville blitt flaut mye "h?" uansett.

Jeg vet ikke om det er menthol-nesesprayen eller viruset som gjr meg litt sentimental her jeg ligger, men jeg m bare f si at jeg setter umtelig pris p alle de fine tilbakemeldingene fra dere som har hrt p podcasten vr! Det er en re f vite at Gjesterommet har gjort det kjedelige husarbeidet litt lettere, eller den ufyselige gturen med bikkja i mrket om kvelden litt lysere. En spesiell takk til dere som dpte om "Tacofredag" til "Taco- og Podcast-fredag" i forrige uke, det var ufattelig trivelig :-)

N skal jeg straks pusse tennene og finne senga, jeg gleder meg - for i kveld skal jeg legge meg til sove med det gode ret ned. S kan gubben snorke s mye han vil!

/ N kan det bare g oppover! ;-)

* Flg Snrrkona p Facebook *

Mine iHerb-favoritter #2

Etter at jeg hadde lagt ut frste del med vre iHerb-favoritter i gr kveld, inns jeg at vi spiser ganske mye kokos her i huset! Og det var det flere som hadde ftt med seg, for ikke lenge etter tikket det inn en melding: "Ikke rart du og Peter er klin kokos, s mye kokos som dere spiser". Haha! Vel, det kommer faktisk enda flere kokosfavoritter i dag.. I dag er det klart for en salig miks av litt av hvert :-) (Grsdagens innlegg finner du forvrig her)


Holy smoly coco-roony! Disse deilige bolletoppene (?) smaker som en blanding av brownies og kokos og er usannsynlig gode.. Vi bruker dem som snack - de har visst ikke s hy GI (hvis du er opptatt av snt), men inneholder kologisk lnnesirup. Det skal godt gjres ikke trkke i seg hele posen.. Vr obs p at det ligger en liten hvit pose oppi, som skal trekke ut fuktighet og holde produktet fresht. Denne skal ikke spises, men skulle du bli s ivrig at du svelger den, s er den visst ikke farlig, haha ;-) Peter er gal etter Coco-Roons, jeg vurderer fortlpende om han bare skal f dette til jul i r.



Dette er kokossmr med kakaonibs og stet med kokossukker. Den smaker rett og slett himmelsk. Vi har mumset en teskje her og en teskje der, rett fra glasset - og jeg kan se for meg at den er fin ha stende p kontoret etc hvis man plutselig blir fysen.. NB! Produktet skiller seg, derav det hvite belegget verst nr du pner lokket frste gang. Sett glasset i vannbad snn at kokosoljen smelter, s rrer du godt helt til alt har blandet seg perfekt. I romtemperatur vil det bli fast og fint igjen, og klart til konsumeres :-)



Kokosflak kan mumses som de er eller brukes som topping p kaker, desserter eller i msli. Her i huset bruker vi dem som en del av et lite mellommltid - nrmere bestemt i Peters supermiks! Den bestr helt enkelt av disse kokosflakene, kakaonibs, hampfr og gojibr. Super nring nr man er litt smsulten.



Hampfr er fine bruke i smoothie, i salater eller i frokostblandingen. De er en super proteinkilde, inneholder masse magnesium (30%!), omega 3 og 6 - samt alle de essensielle aminosyrene. Les mer om det her. Vi bruker de som sagt i Peters supermiks :-)



Kakaonibs er sm biter av ristede kakaobnner, de er verken tilsatt stning eller gjennomgtt andre prosesser. De er ganske harde og crunchy i konsistensen, og vi bruker de stort sett i smoothier og i Peters Supermiks. Setter en fin kakaosmak. De inneholder antioksidanter og overraskende mye magnesium (9mg pr teskje).



Hvis du tror du har smakt Gojibr fr du har testet dette merket, s m du tro om igjen.. Kvaliteten er fantastisk og de er s ferske som de kan f blitt. Litt stiv pris, men s er det ogs superbr.. Vi bruker disse mest som rosiner - og det er lreit at de inneholder en del mer nring enn trkede druer. Prv dem i Peters Supermiks! Pass p kjpe kologiske, da det har blitt pvist skadelige sprytemidler i "vanlige" br.



Jeg pleier slenge med en pose av disse nr det gjenstr litt vekt fr jeg har ndd grensa. Dette er definitivt anse som godteri, selv om det er aldri s kologisk. Men det er jo av den sunnere varianten, laget av ekte fruktjuice og uten kjipe fargestoffer. En pose skal visstnok ogs dekke dagsbehovet for C-vitamin. Ungene elsker disse, og ekstra kjekt er det at de kommer i smarte porsjonspakninger!



Disse lipsylene slang jeg med en gang jeg hadde en liten slant igjen handle for, og det viste seg vre et smart valg! Veldig gode til vintertrre lepper, selv om det her i huset ikke er s mye klinings for tida med sm barn og alt det der. Fnis.



Disse energibarene syns jeg er veldig gode, og siden jeg har en tendens til forlate huset uten mat i veska, srger jeg for ha en snn liggende som ndproviant dersom blodsukkeret plutselig tilter. Vet ikke om det har med alderen gjre, men jeg m spise regelmessig for ikke forvandles til et monster.. (I flge Peter) Disse barene er stet med dadler, rosiner og agavesirup, noe som er relativt snilt for kroppen. Ogs liker jeg at det str at de inneholder "lots of love" :-)


Questbars er skalte proteinbarer, som smaker litt for godt.. Jeg har faktisk bare bestilt denne typen, og den var helt himmelsk. Den inneholder 21 gram protein pr bar og mindre enn 1 gram sukker, s det er sannsynligvis sant som de sier at det er bedre sluke en slik bar nr godteri-foten gr bananas, istedenfor en hel plate med melkesjokolade :-)


Noen som har prvd denne? Fikk tips om at den var helt magisk.. S jeg slenger den med, selv om jeg ikke har testet den selv.

Tips meg gjerne om dine favoritter! Rabatten p 10% gikk ut i gr kveld, men hvis du bruker koden VWF215 nr du bestiller frste gang, s fr du 5% i rabatt. Det hjelper jo litt! :-)

/ God klin kokos-tirsdag!

* Flg iHerb-kona p Facebook *

Mine iHerb-favoritter #1

Mange har spurt om jeg kan skrive et innlegg om hvilke produkter vi pleier bestille fra iHerb, s her kommer en liten oversikt over vre favoritter. Hvis du vil vite mer om nringsinnhold og helsefordeler, s str det ganske fint forklart under hvert enkelt produkt p iHerb. Bare trykk p bildene, s kommer du dit direkte. Innlegget er selvsagt ikke merket som reklame, da det ikke er sponset innhold :-)


Chia-fr kan brukes i alt fra bakverk til desserter. Vi bruker de frst og fremst for lage chia-pudding, og favoritten er Sjokopuddis. Det finnes mange gode oppskrifter p nett, her finner du for eksempel en fin samling.

Jeg elsker kanel, og vi bruker det i alt fra smoothier til barnas havregrt. Denne er kologisk og inneholder mindre kuramin enn "vanlig" kanel. Kuramin er visst ikke noe srlig f i seg i strre mengder - og denne kanelen smaker i tilegg helt nydelig.


Kokosolje har mange helsefordeler, den er fin bruke i for eksempel smoothier, som "smr" p brdskiva, eller rett og slett en teskje i kaffe- eller tekoppen. I kjleskapet blir den steinhard, i romtemperatur er den litt mer medgjrlig, og oppvarmet i vannbad blir den helt flytende. Jeg varmer den litt fr jeg har den i smoothien, for unng klumper. Hvis du ikke er vant til bruke kokosolje, kan den ha en lakserende effekt i starten, jeg skulle nske noen advarte gubben og meg da vi begynte bruke kokosolje i fjor hst, haha!


Kokossmr er nesten det samme som kokosolje, forskjellen er bare at kjttet i kokosen ogs brukes. Resultatet blir stere og med en fyldigere kokossmak, og alle de sunne nringsstoffene er selvsagt intakte. Vi spiser denne rett fra glasset.. Smaker helt nydelig! Ja, hvis du liker kokos da sklart :-)


Gubbens favoritt innen kokossmr - jeg rekker sjeldent smake fr dette glasset er tomt :-( "Kjenn den konsistensen, da!", sier han. (Ja, det skulle jeg gjerne gjort, hvis du bare hadde spart litt til meg..)


Kokosmel bruker vi i bakverk. Forelpig har jeg bare lagt ut oppskrift p Sjokoladecookies, men det dukker nok opp mer snask etterhvert :-) Kokosmelet kan erstatte opptil 25% av hvetemelet i bakeoppskrifter, p den mten fr du mindre kalorier og karbohydrater, samt masse mer fiber. Les mer om kokosmelet her.


Mandelmel bruker vi ogs i bakverk. Vr oppmerksom p at fettredusert mandelmel trekker til seg mer fuktighet enn vanlig mandelmel - hvis du skal teste ut en oppskrift. Denne typen er av den vanlige typen, alts ikke fettredusert.

Vi er ikke storforbrukere av sukrin, men jeg syns det er kjekt ha i skuffen. En gang i blant m jeg ha lompe med smr og sukker og kanel (ikke spr meg hvorfor), og da bruker jeg sukrin.


Tacokrydder uten salt! Hipp hurra :-) Og hvem har sagt at tacokrydder kun m brukes til taco? Smaker godt p litt av hvert :-)



Vaniljeekstrakt som er sukkerfri og kologisk og som setter en deilig spiss p alt fra smoothier til desserter.

Jeg mtte dele dette innlegget i to, for det ble s fryktelig langt. Del 2 legger jeg ut i lpet av morgendagen, der er det ogs et par litt mindre sunne varianter med.. *kremt*

Gi meg gjerne et pip i kommentarfeltet dersom du har noen favoritter jeg m teste ut - det er veldig artig hre hva andre bestiller! I dag er det forresten siste dag med 10% i avslag p hele bestillingen, s da er det bare sl seg ls dersom du tenker f noe i hus fr jul. Hvis du ikke har bestilt fr, s har jeg forklart litt om hvordan du gr fram i dette innlegget. Men i min sken etter andres iHerb-favoritter, ramlet jeg plutselig over en guide p denne bloggen, og jeg anbefaler deg egentlig lese den isteden - for hun forklarer alt veldig mye bedre enn meg ;-)

/ God mandag og ny uke! :-)

* Flg iHerb-kona p Facebook *

Vi har blitt snne folk!

Oh yes. N har vi endelig blitt snne folk! Du vet, snne som fr ting gjort. Som istedenfor vente til i morgen, gjr ting unna i dag. Og det er en fantastisk befriende flelse!

Gubben er nemlig ekspert p utsette ting. Alt som kan fikses i siste liten, og helst litt etter det ogs - er i hans yne helt gull. Og det irriterer meg noe s grenselst. Jeg har for lengst innsett at dersom ting skal bli gjort, s m vi f det unna med en eneste gang. Vi kan ikke g og vente p den perfekte anledningen, for den dukker aldri opp!

Dette er for eksempel grunnen til at jeg pakker ut av kofferten samme dagen som vi kommer hjem fra ferie. Det er verdens kjedeligste jobb pakke ut gammel moro, men det m gjres. Nettopp fordi det er verdens kjedeligste jobb, s dropper mannen pakke ut av sin koffert. S da blir den liggende og rtne i tre mneder isteden.

Men n har det alts skjedd en endring, det kan se ut til at gubben har tatt til vettet! For hver hst og hver vinter, irriterer vi oss grenselst over den lave hst- og vintersola som sniker seg inn gjennom verandadrene p kjkkenet vrt. Vi blir blendet hver gang det er flott vr ute, og det er jo veldig trist. At nr sola frst titter fram i lpet av mrketida, s sitter vi inne og uffer og stnner og 'er oss over hvor forferdelig det er med den hersens sola.

For noen uker siden inns vi at vi har bodd i dette huset i to og et halvt r, og at det derfor var p hy tid f p plass solskjerming i vinduene. Og siden vi tross alt har blitt snne folk, slapp vi det vi hadde i hendene, dro rett p butikken og kjpte noen herlige lameller - snn at vi skulle slippe klage p sola enda en vinter. Vi svinset ut av butikken med nye lameller i armene, danset ut til bilen, trallet oss gjennom bilturen hjem, og var s stolte og glade over oss selv. Endelig, snakk om f ting gjort!

Og n, bare noen uker senere, kan vi fortsatt glede oss over at lamellene hvertfall er i hus..

"Manjana" - Peter, 34 r

/ Tja, ikke helt snne folk da - men det kommer seg ;-)

* Flg Kona med de flotte lamellene p Facebook *

Klarte ikke vente lenger

h, i dag tidlig kjente jeg det p kroppen allerede fr jeg kom meg ut av senga! Egentlig har jeg jo innfrt en gylden regel om at vi skal vente til 1. desember fr vi sparker i gang julen, av den enkle rsak at gubben er i overkant glad i jul og julemusikk. Hadde det vrt opp til ham, hadde vi spilt julemusikk ved barnehagestart i august. Men n er det jo ikke mange dagene igjen uansett, og i dag klarte vi alts ikke vente lenger. Det var s koselig spise frokost sammen med radioen som spilte de vakreste juletoner, og kanskje var det tilfeldig - men vi har ikke hatt en s fredelig og fin frokoststund p lenge!

ss stemmen til Rein, da gitt <3

Det er jo frste sndag i advent i morgen, og dagene fram til jul vil uansett f ben g p som vanlig. S da beordret jeg far i huset til finne de bortgjemte eskene med julepynt, snn at vi kunne begynne julepyntingen s smtt.

Mr Plutt p skattejakt :-)

Viktig merke eskene ordentlig.. :-)

Det er s rart, for hvert eneste r fles det like spennende pne eskene, selv om jeg har rimelig grei oversikt over hva som finnes nedi dem. Det er mange gamle skatter som er proppfulle av gode minner, ogs er det et og annet wild card som har kommet til underveis. I fjor tok vi en skikkelig kasterunde fr vi pakket ned julen, det var mye ymse som aldri ble tatt opp av eskene, og da kan det jo like godt slippe ta opp masse plass i boden i all evighet.

Jeg syns det er noe veldig fint ved ha en mann som blir som et barn nr det nrmer seg jul. I r skal treringen ha pappaens gamle pakkekalender i adventstiden, og det er som om jeg kan kjenne alle rene med glede og forventing som ligger gjemt i det broderte tystykket.. Og kjenner jeg gubben rett, s skulle han nske at det var ham selv som skulle f sine egne pakker fram til jul.. Vi fr se hva nissekona hans finner p i r :-)

Nostalgi, og litt trist over vre 34 r..

Oppi den ene esken skjulte det seg to rde julestjerner som har holdt seg overraskende godt i tre r n. Jeg syns det er koselig med julestjerner i julen, men hva er det med de forbanna blomstene som gjr at de aldri stryker med, da? Jeg syns det er s trist kaste blomster som er like fine, derfor har jeg et problem hvert eneste r nr jeg rydder julen ut i januar. Jeg vil gjerne ha dem ut, men s er de jo like fine.. Giftige er de jo ogs! Derfor var gleden stor da min svoger Steffen kom inn i mitt liv med sin herlige allergi - ingen ekte julestjerner, sa du? Hipp hurra :-) Jeg syns de ser ganske bra ut til vre plastikk, jeg?

Tusen takk til deg, Steffen <3

For noen r siden lagde bestefaren min dette fine treet til meg. Jeg elsker det, og skulle gjerne hatt det framme hele ret! Det er visst ikke s vanskelig lage selv, noen smale planker, litt lim og litt maling er det som skal til. Det kan jo pyntes i alle mulige varianter ogs, i fjor brukte vi det som pakke-tre til adventskalenderen. De sm nissene foran har mormoren min laget, syns de er s ste :-)



Jeg lurer p om det er takket vre alle dere som har sendt meg bilder de siste dagene p Snapchat, som har ftt meg juleklar :-) Det er flere enn meg som har begynt pyntingen! Jeg heter forresten "umulius82" hvis du vil legge meg til. "Konatil" var opptatt, haha.

Som om ikke dette var nok, s ligger n pinnekjttet i vann - klar for rets frste smak i morgen! Herreminhatt som jeg gleder meg.. Jeg syns nemlig pinnekjtt slr ribba ned i stvlene ;-)

/ Plutselig juleklar!

* Flg Julekona p Facebook *

Ploink?!

I gr opplevde jeg en skikkelig krise. Ja, det var riktignok ingen katastrofe snn p verdensbasis, men det ble i alle fall et skikkelig haraball i mitt liv. Jeg hadde et viktig mte i byen, og beregnet for en gangs skyld god tid for slippe stress. Men s kom jeg meg likevel for sent ut dra, og da jeg i tillegg oppdaget at jeg mtte skrape vinduene p bilen, skjt pulsen i vret.

Med vifta p full guffe og med stivfrosne fingre, spant jeg endelig av sted. Men det var ikke fr jeg hadde kommet meg langt borti veien at jeg oppdaget det.

Mobilen. Den l igjen hjemme.

Frst var det like fr jeg begynte hyperventilere, for nr skjedde det sist at jeg dro av sted uten mobilen trygt plassert i jakkelomma? Det var definitivt for sent snu. Men s rakk jeg bli flau over meg selv, noe som roet ned den begynnende hyperventileringen, og jeg tvang meg selv til ta noen dype ndedrag.

- "Herregud Christina. Det er bare en mobil! Dette gr fint!", mumlet jeg til meg selv.

Det psykiske aspektet ved vre p vift uten mobilen er definitivt den verste fienden, for det neste som slo meg var at jeg garantert kom til krsje bilen. Eller f motorstopp. Akkurat denne dagen som mobilen l igjen hjemme.

Og yes sir, tror du ikke det var nesten det som skjedde? For da jeg nrmet meg byen, sa det plutselig "Ploink!" fra dashbordet - fr det begynte lyse noe i rdt. Jeg hadde en gang en drm om lre meg mekke biler, men du kan jo si det snn at det aldri ble noe av. Men jeg vet i alle fall at bilen vr er svart. Og at det er en stasjonsvogn. S nr det sier "Ploink!" fra dashbordet, s ringer jeg pappa.

Jeg klappet meg febrilsk p jakkelommene for lokalisere telefonen, og svelget tungt da jeg kom p at jeg jo var p veien uten den.. Jeg pustet dypt med magen p ny, og tenkte fornuftig:

1. Bilen gr fortsatt.
2. Da er det nok ikke prekrt.

Jeg kom omsider fram, parkerte bilen, og fant ut at det rde p dashbordet som lyste viste seg vre bokstavene "SERVICE". Herregud, hadde ikke vi nettopp hatt bilen p Service? Men jeg hadde jo ikke telefonen min med, snn at jeg kunne ringe Peter for dobbeltsjekke - og dessuten mtte jeg lpe for rekke mtet.

Akkurat p dette tidspunktet var jeg mest stresset fordi jeg ikke ante hvor mye klokka var. Jeg er jo spass umoden at jeg aldri har lrt meg g med klokke p armen, s mobilen fungerer ogs som en livsndvendig klokkemaskin.

Jeg tok derfor bena fatt, og hastet inn i mtelokalene. Der hang det en klokke p veggen som viste at jeg utrolig nok var right on time. Ikke vet jeg hvordan det kunne ha seg, men jeg takket og bukket for at jeg ikke var forsinket. Jeg satte meg ned i en stol, og lette automatisk nedi veska etter mobilen. Hjernen min skulle sjekke Whats App, scrolle, sjekke mailen, scrolle, sjekke NA, VG, DB, scrolle, sjekke Instagram, scrolle, sjekke Snapchat, scrolle.. S der satt jeg da! Stirret rett i veggen. Studerte neglene mine. Rettet litt p veska. Tok opp en notatblokk. Fant en gammel handleliste. Leste den nedenfra og opp. Begynte tegne kruseduller. Heldigvis gikk det ikke lang tid fr personen jeg skulle snakke med, dukket opp. Phuh!

Siden mtet ikke tok s lang tid som jeg hadde beregnet, tenkte jeg stikke innom en butikk for kjpe en vinterlue til guttungen. Men hjemme satt jo gubben og ventet med et sykt barn p fanget, skulle jeg sprre en forbipasserende om jeg kunne lne en telefon bare et lite yeblikk for ringe gubben og hre? Men jeg tok en sjefsavgjrelse isteden, raste gjennom butikken, fant den perfekte lua og hastet mot bilen.

Da jeg startet opp kjerra, s jeg til min store glede at "SERVICE" ikke lyste rdt lenger. Jeg kjrte ut av parkeringshuset og hadde kommet tretti meter ned i gata da jeg plutselig hrte "Ploink!" p nytt. S da bestemte jeg meg for svinge innom bilforhandleren p vei hjem, tenk s stolt gubben ville bli nr jeg tok ansvar snn p strak arm!

Det var bare det, at rett fr avkjringen til bilforhandleren, kom jeg p at jeg var skrubbsulten. S da jeg fortsatte rett fram istedenfor svinge inn til venstre, var tankene mine et helt annet sted; nrmere bestemt p grillet kylling. Bilen frte meg rett til matbutikken, og p dette tidspunktet hadde jeg vanligvis plinget p Peter for hre om det var greit. Fr jeg dro, hadde jeg jo sagt "Hadet, jeg kommer tilbake om maks en time". Og n hadde det gtt minst to.. Men siden bilen allerede hadde tatt meg til butikken, tok jeg et raskt sveip innom, grabbet med meg en kylling, en pose med salat og noen grnnsaker fr jeg hastet ut igjen.

Idet jeg svingte inn oppkjrselen hjemme, sa det "Ploink!" igjen - og jeg ble s innmari takknemlig for at jeg hadde klart komme meg helskinnet hjem. Denne bilen oppfrte seg jo som en tikkende bombe! Jeg lp inn dra, heseblesende og stresset, og fra kjkkenbordet stirret to forvirrede ansikt mot meg: lillesnuppa og papsen, som tydeligvis var midt i lnsjen - og alt s ut til vre i sin skjnneste orden.

- "Herregud!", ropte jeg, "jeg har vrt i byen! Uten mobilen!"

Peters blikk signaliserte fortsatt bare forvirring.

- "Ja?", fortsatte jeg, "Er du klar over at det bare er et under at jeg kom meg hjem i live? Jeg skulle ringt deg flere ganger! Det sier "Ploink!" i bilen og det lyser rdt og parkeringsautomaten hang seg opp og jeg skulle kjpe ny vinterlue og grillet kylling og n m bilen p SERVICE!"

Jeg s jo p lang avstand at dette ble for mye for min stakkars mann fordye. Men han fikk hvertfall presset fram noen ord:

- "Ehh, h?! Hva mener du med at bilen sier "Ploink!"?"

- "Nei, det kom en snn lyd fra dashbordet og n lyser det SERVICE med store bokstaver.. Jeg skulle egentlig kjrt rett bort til verkstedet p vei hjem for hre om de kunne fikse det, men s eh, kjrte jeg forbi avkjringen.. Jeg skal uansett ringe verkstedet bestille en time, for det er jo bare et under at jeg kom meg helt hjem igjen!"

Peter kikket p meg fr han plutselig knakk sammen i latter. Jeg forstod virkelig ikke hva som var s morsomt, og var i ferd med fyre meg ytterligere opp da han avbrt meg:

- "N m du puste med magen.. Den "Ploink!"-lyden, var det som et lite pling?"

Jeg nikket irritert.

- "Ja akkurat. Jeg kan betrygge deg med at du ikke har vrt i noen direkte livsfare. Det lille plinget etterfulgt av SERVICE betyr bare at du snart er i ferd med g tom for spylervske.."



/ Litt glad for at jeg ikke stakk innom verkstedet :-P

* Flg Ploinkekona p Facebook *

Hjelp - vi skal vre med p Bloggerne!

Alts.. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. De som kjenner meg godt, vet jo hvor svak jeg er for pute-TV i alle varianter. Jeg elsker TV-programmer som er s flaue at man nsker puta man holder foran ansiktet er hakket strre. Men.. Til vren skal alts min kjre mann vre med i femte sesong av "Bloggerne". se Pappahjerte p skjermen blir garantert bra TV - men tror du det lar seg gjre filme en familiefar isolert fra resten av familien, da? Nei nettopp. S gjett hvem som nsker seg en hel drss med puter til jul i r!

Yes, jepp, herrejemini, det er meg. Okei, s har jeg kanskje min egen blogg, og jeg er ikke akkurat selvhytidelig. Jeg kaller en spade for en spade, og er ikke spesielt flau for bjuda p verken det ene eller det andre. Men saken er den, at jeg misliker oppstuss. Samboeren min derimot, elsker det.

S n skal du f hre en hemmelighet som bare gubben, og Vegard Normann (produsenten og regissren bak "Bloggerne") vet: Peter brukte nesten et halvt r p overtale meg til vre med. I s lang tid nektet jeg, at han til slutt mtte dra meg med til Oslo og inn p kontoret til Vegard, snn at selve hjernen bak programmet kunne snakke meg til "fornuft". Til tross for lovord om at dette kom til bli artig, s tok det enda noen uker fr jeg til slutt gikk med p slippe kamerateamet inn i hjemmet vrt.

Selv om det har blitt mye filming siden i sommer, har vi klart holde hemmeligheten for oss selv. Men da det i gr ble offisielt, tikket denne meldingen inn fra en av mine beste venninner:

Og hun har jo sklart helt rett, dette er S ikke meg! Heldigvis er det jo mannen min som er hovedpersonen, s jeg satser egentlig p at jeg kommer til svinse rundt i bakgrunnen som en gr liten mus :-) Nytt i denne sesongen er at det skal vre med hele 12 bloggere, og at programmet skal g fra mandag til torsdag i fem uker. Uten rpe s mye av hva som kommer til skje - s skal jeg love deg at "El corazn de padre de familia" ("Familien Pappahjerte", takk til google translate) kommer til bidra med alt annet enn glitter og glamour.

Vi tenkte jo p forhnd at vi "bare kunne rydde stua og ta oss sammen og late som vi ikke er verken trtte eller stressa" hver gang kamerateamet skulle filme oss. Jeg skal love deg at det var lettere sagt enn gjort, haha! Men selv om jeg gruer meg, s gleder jeg meg litt ogs. Jeg er kanskje aller mest spent p se hvordan livet i "Casa Pappahjerte" kan bli bra tv.

S gjenstr det se hvem som egentlig hadde rett: Gubben som s veldig gjerne ville p TV, eller kona hans som trives best blant putene ;-)

/ Godt det fortsatt er lenge til vren!

* Flg PuteTV-kona p Facebook *

Gavekort-forbannelsen

Jeg har alltid tenkt at gavekort er den ultimate gaven f. Da jeg var yngre fantes det ikke noe bedre enn tasse rundt p kjpesenteret og lete etter den perfekte godbiten til seg selv, med et gavekort i hnda.

Men s ble man eldre, og istedenfor gavekort p Bodyshop og BikBok - tikket det heller inn forhndsbetalte opplevelser. Gavekort p kino-billetter eller konsert-billetter eller til forestillinger p kulturhuset.

Og da ble det straks litt verre! For da mtte jo ting planlegges. Og med utlpsdato frst om et r, ja, da var det jo aldri noen hast. Og vips ogs 1-2-3, s var hele gavekortet glemt. Et raskt sk p google viser at vi nordmenn har ubrukte gavekort for 2,5 milliarder kroner liggende. 2,5 milliarder! Det er med andre ord flere enn meg som ikke har noen brhast med ta dem i bruk..

I fjor fikk Peter et kino-gavekort av mine foreldre til bursdagen sin. Med barnevakt inkludert! Ett helt r har vi gtt og gledet oss. For i fjor vinter hadde vi nok med spebarnstiden. S kom vren. Sommeren. Hsten med barnehagestart og spenstige basilusker. I forrige uke oppdaget jeg plutselig at det var tre dager til gavekortet utlp, og jeg spant rundt p kjkkengulvet med panikk i blikket. Hvordan i huleste skulle vi rekke booke barnevakt, bli uthvilte snn at vi ikke kom til sovne fem minutter ut i filmen, f p plass gode leggerutiner for barna snn at barnevakten ikke skulle slite seg i hjel, OG bestille billetter til en film vi hadde lyst til se?

Det lot s'kke gjrra.

S fredag kveld satt min mamma og pappa i kinosalen og nt 2 timer og 35 minutter med James Bond. Med billetter betalt med Peters gavekort, som de hadde innlst i hui og hast samme kveld som det utlp.
"James Bond?", sa mutter'n, "Joda, klart jeg kan se litt James Bond."

Jeg tror ikke det kun er vi smbarnsforeldre som har skyld i disse horrible tallene p ubrukte gavekort. Kan det rett og slett vre den lange utlpsdatoen? Eller skyldes det enkelt og greit overflodssamfunnet vi lever i?

Som om ikke episoden med James Bond var nok, s toppet det seg da det nylig poppet inn en melding fra min lillesster p mobilen min. I mai i r var hun nemlig ferdig utdannet arkitekt, og i den anledning hadde vi kjpt gaver til henne, blant annet et gavekort p en times hudpleie her i Larvik. Jeg tok sjansen selv om hun bor i Oslo, hun er jo tross alt stadig vekk hjemme p besk. Akkurat som jeg hadde sett for meg ble hun overlykkelig for gaven, og gledet seg stort til ta gavekortet i bruk.

Men s..

/ Jeg gir opp :-)

* Flg Gavekortkona p Facebook *

Flg p Facebook