Adjø, fine august!

Syns ikke det er lenge siden jeg satt og skrev oppsummeringsinnlegget til juli, og nå er det jaggu siste dagen i august! Da kan vi vel offisielt konstatere at det er høst, og at det er på tide å begynne å glede seg til fårikål og tykke strikkegensere 🙂

September i morgen, det er jo helt vilt! Men nå, en liten oppsummering av august.

AUGUST

Beste kjøp
I august fant jeg mange forskjellige skatter! Så mye ymse at jeg faktisk tenkte å lage et eget innlegg om det snart. Har jo malt et par rom i sommer blant annet, så det var på høy tid å få på plass både bilder på veggene, og en og annen hylle 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Verste bomkjøp
Jeg kjøpte en olabukse i litt sånn boyfriend-stil, som var helt utrolig god å ha på – og første gangen Peter så den, spurte han hvorfor jeg hadde tatt på meg den gamle arbeidsbuksa.. Haha, jeg fikk meg ikke til å si at den var ny. Ikke et bomkjøp akkurat, men Peter syns rett og slett den er skikkelig stygg. Han tror forøvrig fortsatt det er en gammel arbeidsbukse.

 

Peter-øyeblikk
Jeg blir egentlig nyforelska i Peter med jevne mellomrom hele tida, men i hele denne bryllupsperioden der vi skulle være forlovere begge to, har han vært helt topp. I dagene før var han like nervøs som brudeparet, på bryllupsdagen gråt han like mange tårer som brudgommen da bruden gikk opp kirkegulvet, han har passet på meg og mine talenerver, også holdt han selv en supermorsom forlovertale før han fikk med alle de 80 gjestene på allsang. En bra fyr, altså 😉

 

Christina-øyeblikk
For en uke siden skulle jeg svinge ut fra boligfeltet her vi bor, og der er det en ganske lang slette hvor fartsgrensen går fra 40 til 60. Jeg pleier å gasse på litt her, og selv om jeg ikke pleier å kjøre for fort, ser jeg ikke akkurat på speedometeret mens jeg får bilen opp i fart. Denne dagen var jeg i tillegg litt stressa fordi jeg skulle rekke en avtale, og plutselig får jeg øye på en person noen meter der framme. Laserkontroll!

Politimannen hadde jo hatt meg i kikkerten flere titalls meter allerede, og jeg var hundre prosent sikker på at jeg kom til å bli vinket inn til sida. Jeg kikket raskt ned på speedometeret, som viste 63 kilometer i timen! Jeg ble så glad at jeg vinket iherdig til de to politifolka som satt ved siden av lasermåleren og ventet på råkjørere. Så da er det vel på sin plass å sitere min kjære kjørelærer fra år 2000: Det er gratis å kjøre i fartsgrensa! 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sparte nettopp noen lapper 😉
 

Fullførte prosjekt
To stykk forlovere har giftet bort sine beste venner – og selv om dette ikke var vårt prosjekt, så føles det nesten litt sånn. Brudeparet er nå på bryllupsreise og Peter og jeg har litt kjærlighetssorg fordi alt er over. Teit, men sant ❤

 

Prosjekt som videreføres til neste måned
Med fare for at jeg gjentar meg selv her, vi har flere rom som skal males! Føler at september blir måneden, hehe 😉

 

Herligste øyeblikk
Da jeg våknet opp i hotellsengen på Farris Bad og innså at jeg hadde sovet som en stein hele natta. Og i tillegg fikk spise en nydelig frokost i ro og fred med varm kaffe etterpå.

 

Blondeste øyeblikk
For ikke lenge siden fant jeg en veggfarge på google som jeg syns var så fin. Men til min store fortvilelse var det et svensk firma som førte malingen, og de hadde ingen utsalgssteder i Norge. Jeg hadde friskt i minne den gangen jeg gikk til malebutikken og sa jeg skulle ha 1 liter i fargen “Dark Dijon”. Butikken førte ikke Nordsjö-maling, så damen kunne ikke hjelpe meg uten en fargekode. Men da jeg kontaktet Nordsjö, fikk jeg beskjed om at fargekoder var hemmelig, og at det ikke var noe de kunne gi fra seg.

Jeg grublet lenge og vel på hva jeg skulle gjøre, og til slutt bestemte jeg meg for å sende dette svenske firmaet en mail. Jeg prøvde å forklare situasjonen på norsk-svensk. At jeg hadde funnet en färg på google, at den så veldig fin ut, men at jeg tyvärr bodde i Norge. Fantes det ingen utsalgssteder her? Måtte jeg til Sverige for å finne den? Kanskje høre med venninnen min i Töcksfors, om det finnes et utsalgssted i nærheten?

Noen timer etter fikk jeg svar: “Om du istället använder NCS-numret S 3010-B30G, så får du den kulören.”

Enkelt og greit…

 

Bilde som aldri havnet på bloggen
Er det flere enn meg som har barn som knipser mobilbilder i skjul..?


 

Friskus
Jeg får stadig spørsmål om hvordan det går med treningen, særlig etter at jeg snappet om at jeg slet litt med “Flyes”. Men august har faktisk vært en ganske bra måned, jeg tror jeg har trent i snitt to ganger i uka! Det syns jeg er bra til å være en fersking som sliter med å komme inn i nye rutiner 🙂

 

Daffus
Etter bryllupet har kroppen vært ganske sliten, og det blir ikke noe trening før alt er på stell igjen. Så nå blir utfordringen å kjenne forskjell på når kroppen er klar igjen, og når problemet “bare” er dørstokkmila…

 

Favoritt-blogginnlegg
Innlegget som tok veldig, veldig lang tid å skrive, nemlig Bryllupet time for time ♥

 

Yndlingssanger
Sako Isoyan – Dreamer
Hkeem – Unge Ferrari – Urettferdig
Lost Frequencies, Netsky – Here with you
Dua Lipa – New rules

 

/ Takk for nå august – og velkommen september, håper du blir fin!

Lille frøken detektiv

Helt siden jeg var liten har jeg hatt en helt spesiell forkjærlighet, som muligens kan få meg til å virke ørlite grann creepy.. Det er nemlig en litt spesiell ting som gjør handleturen min ekstra artig – og det er når jeg finner en sånn!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Ikke spør meg hvordan det startet – men jeg elsker altså å finne andres sammenkrøllede handlelapper i handlekurven!

Ålreit, så er det ganske sært, og en handlelapp i seg selv er jo egentlig ikke så spennende, for vi kjøper jo mat alle sammen. Men det er bare noe så fascinerende med å se hva et annet menneske har rablet ned på et ark, som deretter har blitt fraktet med til butikken!

Spenningen hver eneste gang, er om jeg klarer ut fra handlelista å gjette hva som står på vedkommendes middagsmeny. Og klarer jeg å anslå hvilken aldersgruppe lappens eier tilhører? Er det en mann eller en kvinne? Er det en dagshandler eller en mer langsiktig strateg?

I dag fant jeg gull i en handlekurv på Meny 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt ymse.. 😀
 

Først fniste jeg litt, så begynte detektivarbeidet:

– Meget sannsynlig en kvinnes håndskrift.
– De fargerike krusedullene antyder at hun sannsynligvis er mor, og at hun har barn i hus.
– Løpetidtruse og poser betyr (forhåpentligvis) at hun har hund
– Hun er systematisk, ettersom hun har sortert varene i bås (dyrebutikk, apotek, matbutikk?)
– Ingen forkortelser (feks “deo”) kan bety at det er en kvinne som har skrevet handlelappen, og at en annen (feks en mann) har utført selve innkjøpene
– Ordet “Lørdagsgodt” kan kanskje tyde på at hun er godt voksen?

Jeg får jo aldri noen fasit på mine konklusjoner da, men det gjør liksom ikke noe… Det er det lille detektivarbeidet som er så innmari artig 🙂

Også vet jeg mange påstår det bare er eldre mennesker som fortsatt skriver handlelister på papir, og at den yngre garde har gått over til handleliste-apper på mobilen for lenge siden. Men jeg er litt usikker på om dette stemmer.. Jeg tror nemlig ganske bestemt det er flere enn meg som sverger til den gode gamle papirlappen..

Og det håper jeg folk kommer til å fortsette med, sånn at jeg kan få flere artige handleturer 😉

 

/ Små gleder

Se den kjolen!

Da jeg våknet i morges, så jeg at det hadde tikket inn en melding på telefonen klokken 01.18 i natt, fra den nygifte brura som hadde mellomlandet i Hong Kong og som nettopp hadde lest blogginnlegget Bryllupet time for time ❤️ som jeg postet i går.

Der hadde jeg skrevet at jeg ville dobbeltsjekke med brudeparet før jeg la ut bilder av dem, og klarsignalet kom altså på sms fra en annen verdensdel. Men før jeg viser kjolen, må jeg bare få si en ting:

Av med hatten for alle dere som har stått hvit brud! For hvordan i all verden klarte dere å bestemme dere for kjole?!

Jeg var med lillesøster på kjoleprøving i vinter, og jeg trodde seriøst vi hadde funnet “The Dress” opptil flere ganger… Jeg vet man sier at man bare vet det når den riktige kjolen sitter på, men hallo.. Det er så vanvittig mange fine brudekjoler der ute!

Når det er sagt, skjønner jeg jo at lillesøster må ha merket med en gang da hun fikk på seg drømmekjolen i butikken – for vakrere brud har jeg aldri sett.. Kjolen var helt perfekt, og hun var så nydelig!


Foto: Mona Moe Machava
 


Høyt hang den…
 


… Og jeg måtte seriøst tørke noen tårer da den endelig var på!
 


Jeg mener… Det stoffet? Noe av det fineste jeg har sett noensinne!
 


Og mens jentene var hos frisøren, var det to spente forlovere og en veldig nervøs brudgom som hentet knapphullsblomster…


Elsker dette bildet av Steffen
 


Nygifte og veldig lykkelige 🙂
 


Fotograf Mona in action!
 


Altså… ❤❤❤ (Foto: Mona Moe Machava)
 


Snufsi! (Foto: Mona Moe Machava)
 


Midt uti skogen lå dette, og Mona kastet seg rundt! (Foto: Mona Moe Machava)
 

Selv om det ikke vil vises på bloggen, så vil det nok ta noen dager til før Peter og jeg kommer oss ut av bryllupsbobla. Det har vært litt av en oppladning de siste ukene, og vi kommer nok til å suse litt rundt uten mål og mening fortsatt.

Men det må være lov, for det er jo ikke hver dag man får oppleve å være så lykkelig på andres vegne 🙂

/ T + S = Sant

Bryllupet time for time ❤️

For en helg. Makan til følelser i sving er det lenge siden jeg har vært borti! Det er helt uvirkelig at det er mandag, og at bryllupet vi har gledet oss til i et helt år er forbi. Svoger Steffen og Lillesøster Therese er endelig Herr og Fru, og jeg er helt overveldet over ha fått være med på et så fantastisk bryllup. Det er vanskelig å ikke bruke for svulstige ord, for dette var rett og slett magisk!


Låvebryllup på gang 🙂
 

Kontrasten mellom Peters og mitt bryllup, og dette med 80 gjester var veldig stor, og det var en glede å få oppleve en feiring i andre enden av skalaen. Jeg tar av meg hatten for alle dere der ute som har klart det samme kunststykket; å planlegge og organisere noe så stort uten å krepere underveis! Jeg er i alle fall overbevist om at jeg ikke hadde klart det.

Bryllupshelgen startet allerede på fredag, etter at vi hadde hjulpet brudeparet med å legge siste hånd på verket på låven, der festen skulle være. Da dro nemlig bruden, forlover Eline, og jeg til Farris Bad der vi skulle tilbringe natten. Og da vi slukket lyset klokka 23.00 var det tre spente jenter som lukket øynene og prøvde å få sove 😉

Dagen etter – selveste bryllupsdagen, så slik ut:

06.30
Tre mobiler plingte på rad og rekke klokken halv sju, og da jeg kom på hvilken dag det var, smalt det til i brystet før sommerfuglene flakset villt i magen. Bruden hadde sovet i overkant dårlig, hun hadde ligget våken og grublet fra 2 til rundt 6. Eline og jeg kikket på hverandre uten å si noe, for vi var to småbarnsmødre som hadde fått hver vår myke hotellseng… Jeg trenger vel ikke fortelle hvor godt vi hadde sovet. Men det droppet vi å fortelle til brura 😉

07.30
Tre nydusja jenter ankom frokostsalen akkurat idet dørene ble åpnet. Matlysten var ikke akkurat på topp hos noen av oss, men den nydelige frokosten på Farris Bad klarte mer eller mindre å kurere det. Kaffen var fantastisk, og maten like så 🙂


Vitaminshots og kortreist mat, blir jo ikke bedre enn dette 🙂
 

08.30
Vi ankom Jazz Frisør i Larvik sentrum der vi alle skulle få litt hjelp med håret. Thereses svigermor og Mamma og Pappa hadde ordnet tre små rosa flasker med bobler til oss, og her klarte vi faktisk å senke skuldrene ordentlig mens vi spiste jordbær og fikk frisyrene på plass.


To spente forlovere som hadde sovet som steiner en hel natt!
 


Brudens hår får seg en liten krøll…
 


før det settes opp i en nydelig flette
 

09.30
Mamma og Pappa kom med brudekjolen, og passet på at vi hadde alt vi trengte. Pappa forsikret seg om avtalt tidspunkt for henting og kjøring til kirken, før de svinset avsted igjen for å gjøre seg klare til fest.


Elsker dette bildet! Skoene er på plass og verdens fineste kjole henger klar 🙂
 

10.30
Tid for sminke, og frisør Kristina viser at hun kan mer enn å sette opp hår 🙂


En veldig spent brud med lite søvn bak seg..
 

11.30
Fotograf Mona Moe Machava ankommer salongen, og det blir god stemning da jeg viser henne en gammel konvolutt med bilder jeg har tatt vare på fra 1998. Da var jeg nemlig kjæreste med broren hennes, og Mona ga meg den gangen noen bilder av kjekkasen sammen med et koselig brev. Mimretid og mye latter!

12.30
Tid for avreise til kirken, Pappa er på plass med bilen som skal frakte oss alle fire. På veien stopper vi hos Torstrand Blomster for å hente brudebuketten. Pappa spretter inn for å hente den, men Helle som eier butikken slipper det hun har i hendene og blir med ut for å hilse på bruden og høre om hun er fornøyd med buketten. Sånne fine service-folk er det beste jeg vet!

13.30
Etter å ha sett på nært hold hvordan tårene til brudgommen rant da kirkedørene åpnet seg og bruden og Pappa kom gående oppover gulvet, akkompagnert av Anders Gjønnes som sang “Can’t help falling in love” av Elvis Presley, satt jeg på dette tidspunktet fortsatt og “ryddet opp” under øynene og nesetippen. Jeg begynner fortsatt å gråte når jeg ser for meg dette – kjærligheten altså! Makan.

14.30
Vielsen var over og Eline og jeg, samt brudgommens forlovere Peter og Magnus, fulgte etter brudeparet i bil på vei til fotografering. Fotograf Mona hadde spesielle planer, og vi måtte kjøre et stykke for å komme frem til riktig sted. Eline og jeg er nå glade for at den vannfaste mascaraen holder!


To stykk knytekjoler on fleek!
 

15.30
De andre forloverne og jeg tok oss en medbrakt matbit i bilen mens vi ventet på videre instrukser om hvor vi skulle innfinne oss for forloverfotografering.

16.30
I forkant hadde vi fått beskjed om å ta med noe å ha over skuldrene hvis det ble kaldt, og noe litt mer behagelig å ha på beina. Så penskoene ble kastet mens vi ventet på at bruden og brudgommen skulle bli ferdige med bryllupsbildene.


Classy
 

17.30
Litt forsinket, men endelig på plass på låven og klare for å starte festen! Stemningen var til å ta og føle på – lykkerus og talenerver i skjønn forening.

18.30
Middagen var godt i gang, og vi var imponerte over menyen hele gjengen. Maten var utrolig god, selv om jeg må innrømme at jeg ikke visste hvordan jeg skulle uttale alle ordene 😉


Gleis? Glassé..? Cåli? Colis..?
 

19.30
Tid for forlovertale! Tusen takk til deg, du kjære leser som tipset meg om å knipe i rompa hvis man nesten begynner å grine.. Jeg begynte riktignok å grine, men jeg fikk i alle fall sagt fra til gjestene sånn ca midt i talen, at jeg måtte knipe i rompa og at det var fint hvis de kunne skåle litt imens. Men det gikk veldig fint og jeg var ikke så altfor nervøs underveis heller! Herregud, tenk om jeg begynner å bli kvitt sceneskrekken min… Det hadde vært no 🙂

20.30
Tidenes hikstegråting etter det som står som kveldens aller fineste minne. De siste ukene har vi alle krysset det vi har for at bestefar Este skulle klare å være med i bryllupet. Han klarte på mirakuløst vis å mobilisere alt han hadde og gledet oss alle med å være med på lørdag. Så da Tante Tone reiste seg for å si noen ord på vegne av Mormor og Este, var det flere enn bruden og jeg som holdt pusten. Det har ikke vært bare enkelt å glede seg til et forestående bryllup når ikke alle er i form, derfor sitter også tårene ganske løst om dagen.

Tante Tone begynte med å si noen velvalgte ord fra Mormor og Este, før hun avslutningsvis sa at Este ønsket å spille en liten sang for brudeparet – en sang han alltid spiller når vi feirer noe stort. Så da han tok fram munnspillet fra innelomma og startet på de første tonene av “Gratulerer med dagen”, var det over og ut for både bruden og meg – og resten av lokalet. Beste Este, vi er så glad i deg ❤

21.30
Den utrolig flinke toastmasteren Ronny hadde for tjuende gang påpekt at det er helt greit å felle noen tårer denne kvelden! Hele bordet skulle skåle, men måtte google flere måter å si skål på, da skåleansvarlig allerede hadde kommet seg gjennom hele lista 😉


 

22.30
Desserten var spist opp, takk-for-maten-talen var over, og lokalet ble ommøblert for å få plass til dansegulv og bandet som skal spille utover natta: Partypensum! Med slagordet “Eventbandet som tar party på alvor” skjønte vi at det var bra saker i vente 😉

23.30
Bryllupskaka hadde kommet fram, og nå ble det spist kake mens det ble knipset bilder i polaroidkroken. Genialt tips forresten, egen krok til polariodkamera og de obligatoriske partyeffektene – bildene fremkalles med en gang og henges opp til glede, spott og spe 😉


.. Og kvelden var ennu ung..
 

00.30
Tid for brudevals akkompagnert av Partypensum! Må innrømme at jeg fikk tårer i øynene her også. Jeg kan ikke danse vals, så jeg satt sammen med Tante Lene i en krok og spiste kake.

01.30
Plutselig begynte det å lukte pølser i lokalet, nattmat var på vei! Mormor hadde bakt 120 pølsebrød i forkant (!), og jeg tror ikke det var en eneste gjest som lot et lite stykke nattmat gå fra seg. Mumset pølse mens jeg snakket med Siri, en av dem som også hadde planer om å ha på knytekjolen denne kvelden, men som hadde lest på bloggen min at den skulle jeg ha på, så hun hadde byttet den ut med en annen kjole i siste liten 😉

02.30
Partypensum hadde pakket seg ut for lengst, nå var det Spotify på anlegget, skravling og dansing og god stemning som gjaldt! (Heldigvis ingen bilder.) Festen skulle etter planen rundes av ved disse tider, så jeg tok på meg ansvaret med å få dempet musikken.

Peter skulle på død og liv danse Macarena på dette tidspunktet, så jeg lot ham danse ferdig mens jeg sa fra til ham at jeg puttet slipset hans som hang over en stol, i veska mi. Da Macarena var ferdig lurte jeg på hvorfor ikke Peter kom ut, men han føyk rundt og lette etter slipset sitt. Så da dro vi hjem 😉
 

I går gikk vi gjennom bildene, og da oppdaget vi at Peter og jeg hadde hatt så mye å tenke på at vi helt hadde glemt å ta bilde av oss to sammen. Det eneste bildet som finnes av oss to fra helgen, er dette bildet jeg knipset i lykkerus over å ha sovet helt til jeg våknet av meg selv i går morges…


 

Men det er jo Herr og Fru Klonk i et nøtteskall, det 😉

Nå er de nygifte på vei til Bali på bryllupsreise, og jeg gleder meg til å vise bilder av det flotte paret og den fantastiske brudekjolen. Jeg må bare dobbeltsjekke med dem før jeg poster noe, så jeg krysser fingrene for at de har wifi på Bali. I såfall er det bare å glede seg til i morgen for verdens fineste bilder! ❤
 

/ Therese og Steffen

Oh, the hair!

Med bare to dager igjen til bryllup, var det på høy tid å gjøre noe med kråkereiret!


 

Jeg pleier å bestille ny time hos frisøren en liten stund etter at jeg egentlig burde hatt time. Det er sikkert teit, men det gjør i alle fall at jeg den siste uka gleder meg noe så inni hampen til frisørtimen at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Og den følelsen når jeg endelig sitter i frisørstolen med et hår som har fått en skikkelig lekker ettervekst, og en farge som har skeiet helt ut på grunn av sol eller for lite hårkur eller feil balsam eller jeg vet ikke hva – er rett og slett helt fantastisk 🙂

I dag var jeg endelig på plass i stolen igjen, som vanlig én uke på overtid – og jeg kunne ikke vært mer klar. Selv følgerne mine på Snapchat var klare – jeg ba om en hånd i været fra alle som mente det var på tide med en håroverhaling, og jeg har seriøst aldri fått så mange snapper før. Haha, jeg lo godt av dere som hadde tatt familiebilde der hele stua satt med hånda i været 😉

Da jeg satt opp denne frisørtimen for et par måneder siden, tenkte jeg at det var smart med en oppfriskning rett før bryllupet som står til helgen. Men jeg hadde jo ikke tenkt på at dette kom til å være dagen der vi skulle være med å rigge og ordne i festlokalet!

Så i dag har Peter og de andre stått på som bare det (les mer om det på Peters blogg her), mens jeg har sittet på ræva og fått sveisen min ordnet. Det føltes jo både feil og ikke bra. Men jeg ble heldigvis veldig fornøyd med min nye manke, jeg hadde lyst på en mørkere farge i bunnen – og min frisør Kristina freshet opp både bunnen og resten av håret i kalde toner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg syns det ble veldig “meg” 😉
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Også elsker jeg den mørke fargen i bunnen!
 

Nå er håret fresht og fint og klart for å settes opp og fjonges til på lørdag 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Se opp, mammadansing er på vei!

Gi maten en ny sjanse!

/ Annonse

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mye tyngre enn den ser ut!
 

Ikke for å skryte, men de siste årene har jeg blitt veldig flink til ikke å kaste mat. Da jeg var yngre hadde jeg i overkant stor respekt for utløpsdatoer – og helte gjerne ut melk som hadde gått ut på dato uten å smake på den først.

Jeg skjønte ikke at best-før-dato og “siste forbruksdag” er to forskjellige ting! Best-før-dato er kun en anbefaling fra produsentene der de garanterer samme kvalitet på varen som ved forpakning, og “siste forbruksdag” er datoen på ferskvarer som muligens kan utgjøre en helserisiko dersom det går for lang tid etter at datoen er passert.

Best-før-datoen er altså ingenting å frykte, og varene kan holde seg like fine i flere år etter passert dato!

Nettopp dette skjønte en svensk ICA-eier som ble lei av å kaste massevis av mat uke etter uke. Han bestemte seg for å selge den like fine maten til rabatterte priser isteden – slik at den slapp å havne i søpla. Ideen fikk navnet “Matsmart” og dette ble så populært i Sverige at han til slutt tok ideen online – og tidligere i år ble Matsmart også tilgjengelig for oss her i Norge!

Og jeg kan bekrefte at her er det mye penger å spare! Disse varene betalte jeg 498 kroner for, normalpris ville vært 1119 kroner – jeg sparte altså 620 kroner!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Taddaaa!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Long live the food

Dette er altså mat som Matsmart har kjøpt opp fra forskjellige matprodusenter, som av ulike grunner ikke kan selge det ut selv. Det er varer som nærmer seg best-før-dato, eller nettopp har passert den – men som på ingen måte er dårlig etter! Eller det er varer med skjønnhetsfeil, utgåtte forpakninger eller rett og slett til-overs-mat.

Produktene er som sagt kraftig rabatterte, og jeg fant varer som var satt ned med 90%. I snitt ligger rabatten på 50%, og siden dette er et svensk konsept, er det foreløpig mest svenske varer som legges ut. Noe jeg syns er utelukkende positivt – jeg elsker nye, spennende varer, det føles litt som å være på harryhandel i sin egen stue 😉 Vinn vinn!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så mye spennende!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Taco Cone! En som gleder seg til fredag 😉
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bakepapir med silikonbelegg..? Yes please!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Disse overtrekkshettene kjøpte jeg til Mutter’n, hun kommer til å bli så glad – hun bruker nemlig badehetter hun hamstrer når hun er på hotell ;-D
 

Vi nordmenn kaster flaue 50 kilo fullt spiselig mat hver i året! Dette tilsvarer en verdi på 10 millioner kroner, i snitt 2000 kroner per person. Matsvinnet ønsker Matsmart å bidra med å redusere, ved å selge fullt spiselige matvarer til høye rabatter. Vi forbrukere får mer til overs i lommeboken, vi bidrar til minsket matsvinn, samt et mer bærekraftig miljø!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingen ble glemt!
 

Ønsker du å teste Matsmart, får du akkurat nå 50 kroner i ytterligere rabatt ved å bruke koden “konatil“, ved kjøp over 350 kroner! Koden er gyldig i 1 uke fra nå.

Det føles bra å gi maten en ny sjanse, og én eske kan fylles med varer opp til 20 kilo. Det kan du enkelt og greit følge med på underveis mens du handler:

Vær matsmart, minsk matsvinnet, bidra til et bedre miljø og få mer til overs i lommeboken! Og husk rabattkoden “konatil” da, hvis du ønsker å teste Matsmart fra sofakroken 😉

* Følg Matsmart på Facebook *

Kjoleklipping og mimretid

Shit pomfritt, i dag har bruden og jeg vært hos Mormor og fått hjelp til å klippe av noen centimeter på forloverkjolen min! Mormor er dreven i gamet, hun har eget syrom, for å si det sånn. Så nå får det briste eller bære – vi tok sjansen og droppet å sy en søm langs kanten. Heldigvis ser det veldig bra ut!

Denne uka blir såklart litt kaotisk, for både Peter og jeg suser rundt i hver vår forlover-boble. Hodene våre er helt på bærtur, og i går hadde vi en samtale gående i nesten fem minutter før vi fant ut at vi snakket om to forskjellige ting. Jeg tror faktisk ikke brudeparet selv er like stressa som oss akkurat nå 😉

Men i dag snakket lillesøster og jeg om hvem som skal servere i bryllupet, og en av dem er venninnen til mamma som bodde ved siden av oss da vi vokste opp. Og da måtte vi som alltid humre litt over den gamle historien som går igjen i vår familie, og som indirekte handler om henne.

Jeg syns rett og slett det er på tide å fortelle den hitsorien på nytt, så til glede for nye lesere og et gjensyn for gamle; her kommer historien om da ørene til mutter’n hørte bittelitt feil 😉

Vi skal mange år tilbake i tid, til før søsteren min og jeg hadde flyttet hjemmefra. Det var en helt vanlig aprilkveld hjemme hos mine foreldre, mamma stod midt på stuegulvet og hang opp en klesvask, mens pappa og jeg satt fordypet i hver vår avis. TV’n stod på i bakgrunnen og lillesøsteren min satt henslengt i en stol med et blad i fanget.

Tidligere på kvelden hadde mamma vært ute og gått tur sammen med sin gode nabo-venninne som nettopp hadde vært gjennom en rimelig tøff skilsmisse.

– “Hvordan stod det til med naboen?”, spør pappa fra nedi avisa.

– “Nei du vet”, sukker mamma, “hun har vel hatt det bedre.

– “Huff”, sier pappa, “hadde det skjedd noe spesielt nå, eller?

– “Neida, det var ikke noe nytt. Men hun sover dårlig om natta. Og sånt forplanter seg ofte, vet du.

Det blir stille en stund. Aviser leses videre mens våte klær finner sin plass på tørkestativet.

Tja”, mumler fattern etter en stund, “hun savner kanskje å ha følge?

Mamma mumler et svar jeg ikke klarer å tyde, så jeg ser bort på pappa som ser tilbake på meg – og siden han også ligner et spørsmålstegn, konkluderer jeg kjapt med at han heller ikke fikk med seg hva som ble sagt.

Vi tenker ikke mer over det og leser videre, men hører i bakgrunnen hvordan muttern intensiverer opphengingen av klær. Det ristes iherdig i bukser og gensere, det strekkes og ristes enda litt til. Det høres ut som om mamma er opprørt, og da jeg ser opp på henne, oppdager jeg at hun er sprutrød i fjeset. Munnen er snurpet igjen, noe som er svært uvanlig til henne å være.

Jeg dulter borti fattern, og peker i retning mamma.

– “Eh, pappa..“, mumler jeg,Jeg tror kanskje du sa noe feil..?

Han sperrer opp øynene da han oppdager hvor stressa kona hans er, før han spør forsiktig:

– “Altså.. Sa jeg noe galt i sta, eller?

Muttern slenger fra seg en våt sokk.

– “Herregud ja! Du kan da ikke spørre om sånt? Jentene sitter her og.. Ja.. Nei! Det går vel an å bruke huet littegranne!


Og pappa bare..
 

Nå har også lillesøster klappet igjen boka si, og følger interessert med på samtalen. Ingen av oss forstår mammas voldsomme reaksjon, dette er veldig ulikt henne. Men at hun er opprørt – det er det ingen tvil om.

– “Men i alle dager”, utbryter pappa, “var dét så ille, da? Jeg spurte bare om hun savnet å ha følge?

Tre par øyne er nå rettet mot muttern, som står der bak det overfylte tørkestativet. Hun kikker forvirret opp i taket et par sekunder, før det kommer spakt:

– “Følge..?

Pappa nikker forsiktig, mens vi andre holder pusten. Så spruter mamma ut i latter. Og da mener jeg krampelatter.. Hun ler så hun nesten må ned i knestående, og vi andre forstår fortsatt ingen verdens ting.

Etter noe som virker som en evighet med hiksting, får hun endelig pusten tilbake. Midt i alt kaoset må hun ha glemt at de to døtrene hennes fortsatt befinner seg i stua, for hun kikker på mannen sin mens hun tørker tårer og fniser:

– “Ja altså.. Jeg syns du sa.. Jeg trodde.. Jeg trodde du spurte om hun savnet å få kølle

 

/  God onsdag, da.. 😉

Fra The Voice til kirkebryllup

Jeg har bestendig vært veldig lettrørt i bryllup, og gråter en skvett selv om det er ukjente mennesker som gifter seg. Det har jo ikke akkurat blitt noe bedre etter at jeg fikk barn, nå kan jeg jo ikke se på videoer på youtube engang!

Derfor har jeg allerede stappet veska full av kleenex, for det kommer til å bli tøffe tak når lillesøster gifter seg på lørdag. Jeg kommer selvfølgelig til å ha på vannfast mascara, men det hjelper ikke på hovne gråteøyne – og vi skal tross alt rett til fotografering etterpå. Jeg med mine ganske smale øyne fra før, er i overkant spent på resultatet – godt det ikke er jeg som er brura! 😉

Uansett, solosang pleier å være det tøffeste, og jeg tenkte bare å tipse om at han som skal synge i bryllupet til lillesøster også skal være med på The Voice i kveld!


Bilde med tillatelse fra Mr. Voice himself (Fotograf: Mikael B. Örtenheim)
 

Han heter Anders Gjønnes, er en utrolig talentfull Larviksgutt, og jeg er rimelig sikker på at han kommer til å sette prikken over i’en i kirken på lørdag 🙂

Nå har jeg snoket litt, og funnet ut at han skal fremføre Josh Grobans “To where you are” på TV i kveld. Ryktene skal ha det til at han håper at Lene Marlin trykker på knappen, så da er det bare å krølle seg sammen i sofakroken klokka 20.00!

Og når Anders inntar scenen må du lukke øynene… Se for deg at du er en skjelven forlover i en kirke, med følelsene i høyspenn og en vannfast mascara som forhåpentligvis sitter som den skal. Så kan du godt sende meg noen gode tanker, hvis du vil 😉

Men viktigst av alt er såklart at du blir med å heie på at Lene Marlin trykker på knappen sånn at Anders går videre! Dette blir spennende 🙂

 

/ Heia heia heia

Vondt å være utenfor

/ Annonse for Røde Kors

– “Så lenge barna har det bra”, har Mormor bestandig sagt. Jeg måtte bli mamma selv, før jeg klarte å forstå hva hun mente.

For lista med bekymringer kan bli ganske lang når man får barn. I starten er det meste skummelt, og det er ikke rart det kan føles overveldende når det plutselig går opp for en at den lille bylten er helt avhengig av deg for å ha det bra.

Så blir barnet større, og bekymringene endrer karakter. Plutselig handler ikke spørsmålene lenger om barnet spiser for lite, får nok søvn, utvikler seg i riktig tempo eller blir kvitt den falske kruppen noen gang.

Bekymringene går over til å handle om andre ting. Om barnet trives i barnehagen, eller om det har det bra på skolen. Om barnet har venner, og blir inkludert.

For hvordan føles det egentlig å se at din egen sønn eller datter er den eneste som ikke blir bedt i bursdag? Hvordan føles det som forelder, å se at en du er så inderlig glad i, er i ferd med å knekke fordi han eller hun holdes utenfor, blir mobbet eller føler seg ensom?

Mammahjertet mitt gråter av tanken på at dette er hverdagen til altfor mange! Alle trenger vi venner og tilhørighet for å ha det bra – og ekstra viktig er det når man er barn. Å føle seg utenfor er en grusom følelse, og å vokse opp med sosiale medier gjør det ikke enklere i 2017. Nå er det lett å se når man ikke blir invitert, og det er viktigere enn noen gang at vi prater med barna våre!

Trykk for å se film:

For vi voksne har faktisk også et ansvar. Det er vår oppgave å snakke med barna våre og hjelpe dem med å inkludere hverandre. For utestenging kan fort skje, og det er vi voksne som må sørge for at barna forstår at alle må få være med i lek, og at det faktisk gjør vondt å bli holdt utenfor. Spesielt yngre barn trenger veiledning, av foreldre, foresatte, barnehageansatte eller lærere.

Det er august, det er skolestart – og det er en sårbar periode for veldig mange barn. Utestenging er et problem, og vi som foreldre kan faktisk ikke stikke hodet under en stol og tenke at barna får ordne opp selv.

På nettsiden til Røde Kors finner du gode tips til hva vi voksne kan gjøre for å veilede, og hvordan vi kan være trygge voksne. For alle barn trenger venner, og det gjør fryktelig vondt å bli holdt utenfor.

 

/ Så lenge barna har det bra

Ønsker og planer for høsten

Både våren og høsten er årstider der jeg liker å legge litt planer. Ikke sånne store prosjekter, bare skrive en liste med ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg får som oftest ikke unnagjort mange av punktene, men de gir meg energi og det er bare så trivelig å få dem ned på papiret! Etterhvert som ukene går kan man stryke et og annet punkt, også dukker det som oftest opp nye ting underveis som må føres på 🙂

Og siden jeg syns dette er så trivelig selv, tenkte jeg kanskje å inspirere flere til å lage seg en liten energiliste!

Dette er den foreløpige lista mi for høsten 2017:

1. Besøke besteforeldre enda oftere
Finnes det noe viktigere enn familie? Jeg er ufattelig heldig som har to besteforeldre, og at barna mine har to oldeforeldre. Trenger ikke være mer enn en tur innom dem etter barnehagen for å si hei. Mer av det ❤
 

2. Bli flinkere til å lage middag
Jeg er bare sånn passe glad i å lage mat, men tanken på å bli god på kjøkkenet gir meg et lite piff i hjertet. Denne høsten skal jeg gjøre en innsats, og jeg gleder meg! Fikk forresten en mail for et par uker siden om at jeg var nominert som “Årets Matblogger”… Måtte svare som sant er, at jeg har lagt ut fem oppskriftsinnlegg på to år, og at det muligens hadde skjedd en ørliten misforståelse.
 

3. Trene
Tanken på å få inn en god treningsrutine som kan bidra til enda mer energi til å være mamma – det høres rett og slett veldig bra ut! Kroppen min trenger å komme i bedre form, og jeg har lyst til å danke kontorkropp-holdningen min ned i støvlene 🙂


Ikke mye kondis i denna skrotten
 

4. Se mer på TV
Dette høres jo helt vilt ut, men det innebærer rett og slett å få hodet til å koble mer av. Blogging er en rar jobb, og hodet har aldri fri. Å se på TV føles litt som å sende hodet på spa, og jeg innser at en god serie å følge med på, gjør susen.
 

5. Lage videoer
Selv om det føles veldig kleint å se for seg, har jeg faktisk lyst til å prøve å lage en videoblogg! Jeg aner ikke hvordan jeg spiller inn en film, redigerer den eller får den ut på bloggen, men jeg ser for meg at det kunne vært litt moro å prøve. Kleint, men moro.
 

6. Male
Nå som vi har malt både TV-stua og The Master Bedroom, har jeg virkelig fått blod på tann. Jeg visste ikke at fargen på veggene hadde så mye å si! Derfor blir det nok litt maling framover, og jeg gleder meg til å sette i gang.
 

7. Lese en bok
Dette punktet gjennomføres aldri, men jeg fører det på hver eneste gang fordi jeg blir glad av å tenke på det. Å lese en bok er fantastisk, men det har blitt altfor lite boklesing de siste årene, spesielt for en som elsker følelsen når man er helt inne i et univers som eksisterer oppi ditt eget hodet, bare fordi hjernen din tolker ord i en bok.
 

5. Blåse liv i podcasten
Podcasten vår “Gjesterommet” er Norges mest ustabile podcast, og jeg har veldig lyst til å få på plass faste innspillinger utover høsten. Jeg blir glad av å tenke på det, så da må det på lista.
 

9. Legge meg tidligere
Tanken på å være uthvilt, jeg får sommerfugler i magen bare av å skrive det, haha!
 

10. Ta tatovering
Skjønner ikke hva som går av meg, for jeg har aldri vært spesielt opptatt av sånt. Men nå vil jeg ha en selv. Og jeg har tatt naboen i hånda på at det kommer til å skje, så det er for sent å snu 🙂
 

Så nå gleder jeg meg til å bli blodtrent, tatovert og uthvilt.. ;-P

* Følg Konatil på Facebook *