På denne tiden av året er det lite som skjer i gata. Ikke yrende liv som det er om våren og sommeren. Voksne og barn koser seg inne, og kanskje derfor var det ekstra trivelig da det ringte på døra i går.

For da jeg åpnet, fikk jeg øye på to veldig blide barnefjes. Jeg kjente dem igjen fra noen hus lenger oppe i gata, en gutt og en jente som kikket spent på meg. De smilte mens jenta ivrig spurte om jeg kanskje hadde noen saker de kunne løse for meg?

Først skjønte jeg ikke hva de mente, men så viftet gutten med en bunke papirer, før han ga et av dem til meg:

Tenke seg til, vi har et helt eget detektiv-byrå i gata vår!

De kunne fortelle at de hadde laget “12 eller var det 13 – nei forresten 14” flyers der de tilbød sine tjenester, og var nå på vei rundt i nabolaget for å spre det glade budskap.

Haha, for et fantastisk initiativ! I en tid der det nærmest er slutt på ringe-pigg, saft-salg og “boksen går” i nabolaget, blir jeg varm i hjertet av å se herlig oppfinnsom lek som dette. Og at de faktisk går fra hus til hus for å dele ut hjemmelagde flyers – det er bare helt nydelig <3

Men dessverre har jeg ingen uløste saker akkurat nå som jeg trenger hjelp til. Men jeg har veldig, veldig lyst til å sende dem et lite oppdrag!

Derfor fikk jeg en idé: Er det noen av dere lesere som har forslag på hva vi kan finne på? Så snekrer vi sammen et lite mysterium som de kan få prøve seg på?

Alle innspill tas imot med takk – det hadde vært så gøy å sende Detektivbyrå nr. 5 en sms 😍

/ … og skulle det vise seg at de tar detektiv-timepris, får vi heller dele på regninga 💸🙈😂

Noen ganger blir man nesten litt rørt av å se hvor lite som faktisk skal til ❤️

For da vi la middagsplaner i starten av denne uka, ble pannekaker og tomatsuppe med makaroni etterlyst av to små. Favorittretten ble ført opp på menyen, og mens jeg skrev ned hva jeg trengte på handlelista, kom jeg på de tre naboguttene som også elsker pannekaker.

Jeg sa til Peter at vi fikk prøve å finne en helgedag som passet for alle, en lørdag eller søndag der ingen spiller fotball eller håndball eller har andre planer. Men så slo det meg: Hva med en helt vanlig… torsdag?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De to miniene jublet, og vi kastet oss rundt og sendte en liten mobil-invitasjon til foreldrene, og spurte om barna hadde lyst til å komme etter skolen på torsdag for å se på film og spise pannekaker. Svarene kom kjapt, alle hadde kjempelyst 😉

Dagene gikk, og det var ikke før i går kveld på sengekanten, at jeg spurte den lille kroppen:

– “Jeg håper dere husker at det er i morgen vi skal spise pannekaker?”

Stemmen som svarte var skikkelig ivrig:

– “Mamma da.. Vi snakker jo om det hele tida! På torsdag er det pannekakefest! Vi gleder oss så veldig.. Det er det eneste vi snakker om, faktisk. Da vi kjørte fra fotballen i går, måtte den ene pappaen stoppe bilen og de åpnet vinduet baki og ropte ut: “Hadeeet! På torsdag er det pannekakefeeeest!”

Og dette gjorde meg helt varm i hjertet! Jeg hadde jo ikke i min villeste fantasi forutsett hvor mye glede det skulle ligge i en sånn liten invitasjon.

Så glad ble jeg, at jeg syns det er verdt å spre tipset videre til andre som også kanskje tenker at det må være mye opplegg for å lage fest.

For noen ganger kan det være mer enn nok med litt mel, litt melk, noen egg og litt smør – på en helt vanlig torsdag ❤️

/ 😍

Du vet den følelsen når du har vært såpass lenge borte, at du kommer hjem og ser hjemmet ditt med helt nye øyne? Sånn hadde jeg det da vi kom hjem fra vinterferie på søndag.

Jeg kom inn på kjøkkenet, og klappet meg selv på skulderen for at jeg hadde rukket å rydde hele huset før avreise. Det til tross for at jeg på avreisedagen skulle pakke for en hel familie som skulle på skiferie, før vi skulle hente Peter på jobb.

Og vet du hva som skjer når man kommer hjem til et ryddig hus? Jo, man får lyst til å holde det sånn. Så alle baggene, alle posene, alle sekkene med vinterferie-ting, ble raskt ryddet ut i en fei.

Alt utstyret til ungene fant tilbake til plassen sin, alt skittentøyet havnet i vaskemaskinen, alt skiutstyret ble plassert i boden, og de tomme baggene ble lagt tilbake på hylla i kjelleren.

Men det var selvfølgelig én ting som gjenstod. Peters gigantiske bag.

Here we go again, tenkte jeg. Og ganske riktig, den bagen skulle jo ingen steder!

Og hele denne uka har det samme skjedd.

Peter kommer hjem fra jobb.

Av med sko og jakke..

Hilse på barna og Teo..

Så kommer han endelig inn i stua..

..og tråkker RETT OVER bagen!!

Han enser den ikke engang, bare strener nonchalant over, som om den bare er en bul i parketten.

Så nå, etter snart 10 år sammen med Peter, har det for alvor gått opp for meg:

Han er ikke lat, han er ikke dum – han er faktisk koffert-blind!

Han ser rett og slett ikke bager, kofferter og rot som har ligget stille i mer enn 3-4 timer. Da går det bare i ett med interiøret og blir borte. Det høres kanskje utrolig ut, men nå skjønner jeg endelig hvordan det henger sammen.

Jeg kan legge en død sau på kjøkkenbenken i morgen og hvis den bare får ligge i fred i noen timer, vil Peter etter hvert begynne å hakke gulrøtter oppå den som om ingenting hadde skjedd.

Det er ganske utrolig. Frustrerende, fascinerende, men mest av alt utrolig.

Selv får jeg fnatt om jeg ser støvkornene slå seg sammen til en bande, men Peter kunne altså hatt en levende tiger på badet så lenge den sto i ro den først halvtimen.

Og sånn kjære leser, er det å leve med et surrehue. Jeg tuller ofte med at Peter ikke er spesielt handy, men nå som jeg tenker over det, er jeg sjeleglad for at han holder seg unna det meste av vaktmesterjobber og småmekk i huset.

For Peter er, som jeg nå forstår, typen som kunne forårsaket en brann i elektrisk anlegg, bare for å tenke “Ja ja, da har vi vel fått oss en ny peis da” og tuslet av gårde for å gjøre noe annet.

Men det er ikke hans skyld, stakkars mannen, han er bare litt koffert-blind.

/ God onsdag ☀️

De mest trofaste leserne husker kanskje at jeg gjesteblogget hos Peter før jeg startet min egen blogg. Det er noen år siden nå, men jeg glemmer aldri innlegget som slo dårligst an: Et innlegg om snørr 🙈😂

Alle som har hatt en forkjølet baby vet jo hvor lite snørr som skal til før den lille nesa tetter seg til og blir skikkelig surklete – og da lillesnupp ble syk bare noen måneder gammel, var jeg fra meg av begeistring da jeg fant en ”neserenser” på apoteket, som gjorde forkjølelses-livet enklere.

Dette er altså en smart liten sak som man forsiktig fører opp i babyens nesebor, før man i den andre enden suger ut plagsomt sekret. Altså snørr.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Og bare tanken på denne dingsen fremkalte brekninger hos Peter, selv om jeg prøvde å forklare at det var både filter og en lang slange som gjorde det trygt å bruke. Men han taklet det ikke, og jeg, som svevde rundt i babybobla mi, fnøs av ham, og sa han var teit. Hvorfor forstod han ikke at dette var en helt genial oppfinnelse?!

Peter anno 2015 😆

Men da jeg oppdaget de labre tilbakemeldingene fra de ellers så støttende blogg-leserne, måtte jeg innse at det kanskje var jeg som var sær – som forgudet et instrument som renset neser. Det tikket inn med “usj” og “æsj”-meldinger, og jeg måtte bare krype til korset og innse at jeg hadde en høyere terskel for hva som var usj og æsj enn andre.

Men i dag har jeg funnet ut hvor grensen min går. Og den går her:
(NB! Peter, hvis du leser dette – bare trykk deg ut av bloggen nå, for dette kommer du ikke til å overleve 🙈)

😳😳😳 (Skjermbilde: Nettavisen)

Yæææk! Det er danske Anne Mette Voss (vinner av den danske versjonen av “Hele Norge Baker”) som på Instagram har lagt ut bildet med teksten:

“Er jeg den eneste moren som.. i mangel på servietter.. har slikket barna mine rundt munnen – med og uten matrester og snørr? Eller slikket mine barns fingre rene, for i etterkant å innse at det var busemenn jeg slikket av?!”

Og jeg, som trodde jeg var en sånn hardbarket mamma som taklet det meste hva gjelder kroppslige ting, er åpenbart ikke det likevel! For dette er noe av det ekleste jeg har lest på veldig lang tid.

Slikke barna sine rundt munnen? Eller fingrene rene..?! Dobbelt-yæk!

Mange skriver i kommentarfeltet hennes at de ikke kjenner seg igjen i denne løsningen på manglende-serviett-problem, men det dukker faktisk opp en og annen støttemelding også, som kan fortelle at Anne Mette ikke er alene. Og at de mødrene som sier de aldri har gjort dette før, juger.

Og det får meg jo til å lure: Er jeg sær? Fordi jeg aldri i ville vesten kommer til å slikke barna mine rundt munnen eller fingrene deres rene fordi jeg har glemt servietter..?

Jeg tåler en del altså, men her går faktisk grensa 😅😷

/ Takke meg til en neserenser i en søt liten babynese 😉❤️

De siste årene har svigers leid en hytte på Norefjell hver vinterferie, og invitert sine 4 barn, 3 svigerbarn, 10 barnebarn og 3 hunder til å være med.

Det har blitt en utrolig trivelig tradisjon for hele gjengen, men i fjor begynte svigers å mumle om at det kanskje var på tide å se annet vinterlandskap enn Norefjell. Vi begynte å snuse rundt etter andre hytteområder, og det var da jeg kom på det.

Det har seg jo sånn at jeg kjenner en kar som driver både hytteutbygging og hytteutleie på Blefjell.. Kunne Blefjell vært noe, da tro?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og sånn har det seg at jeg akkurat nå befinner meg på vinterferie sammen med hele min svigerfamilie, på hytta til eksen min 😂

Og fy søren så fint det er her! Jeg har aldri vært på Blefjell før, hytta er helt magisk, og store og små storkoser seg fra morgen til kveld. Det er fantastisk å befinne seg i skikkelig snølandskap for første gang i år – for én ting er sikkert, vi trenger litt vinter, selv vi som gleder oss til våren 😉

I dag har vi testet langrennsskiene, og jeg følte vi var en sånn skikkelig friskus-familie som la i vei til tross for heftige vindkast og mørke skyer som truet på himmelen. Men i skiløypa viste det seg å være fullt av folk, så jeg innså ganske raskt at det bare var helt vanlige norske ski-forhold 😅👍🏼

Nå venter utendørs-jacuzzi og en varm badstue – før vi skal mekke fredagstaco mens vi sender en hilsen til eksen som holdt av vinterferieuka til oss ❄️❤️

/ God fredag!

PS. Er du lysten på å leie hytte på Blefjell, anbefaler jeg (og svigers!) å sjekke ut Blefjell Hytteutleie ☀️

Tenk at et lite nettroll skulle føre til så stor humor 🙌🏽😆

Det hele startet med at jeg i forrige uke la ut et innlegg der jeg viste fram min nystrikkede Jubelgenser:

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og det tok ikke lang tid før det dukket opp en kommentar fra en leser som hadde følgende på hjertet:

Alle kommentarer må forhåndsgodkjennes av meg før de vises på bloggen, og de verste tingene lar jeg naturligvis ikke slippe gjennom. Men innimellom syns jeg det er ålreit å la en og annen uskyldig passere, før jeg svarer etter beste evne:

Jeg begynte naturligvis å fundere litt på hva en “horegenser” kunne være, for det hadde jeg aldri hørt om før.

Derfor fant jeg ut at jeg skulle spørre mine trofaste følgere på Instagram, så jeg la ut en story der jeg forklarte situasjonen genseren min hadde kommet opp i. Var det noen som visste hva en horegenser var?

Så startet moroa!

For et engasjement! For en kreativ gjeng! Jeg tuller ikke når jeg sier at det tikket inn med nye meldinger hele dagen, og det er lenge siden jeg har ledd så mye.

For i løpet av den korte tiden, hadde det utviklet seg en helt ny form for humor, som ingen ende ville ta 😂

Horete raglan 😂

Og dette, akkurat dette, fikk meg til å innse hvor mye jeg setter pris på sånne dialoger. Dialoger med dere som jeg ikke kjenner, men som jeg føler jeg kjenner litt likevel. Når en helt vanlig trolle-kommentar binder oss sammen og skaper en ny humor som sprer så mye latter og glede at halvparten sikkert hadde vært nok. Det er sånne øyeblikk jeg samler på!

Og da vi trodde det var over, skulle det toppe seg som rosinen i pølsa da Kokkejævel stakk innom bloggen og la igjen et pip i kommentarfeltet – sånn bare Kokkejævel kan:

/  God tirsdag! ☀️

Hele uka, fra mandag til fredag, skjer det samme.

– God morgen… Vennen min, nå må du våkne..

– Hei, er du våken?

– Det er morgen.. Du må stå opp.

– Hører du meg?

– Du må stå opp, nå er frokosten klar!

– Hallo, er du våken?!

Og hver bidige helgedag, skjer det samme.

– Mamma? Mamma..? Er det greit at jeg står opp nå?

– Mammaaaaa? Kan jeg stå opp??

Hvordan i alle dager er det mulig? Fra mandag til fredag ligger søvnen som et tungt teppe over hele huset, de små kroppene sover som steiner. Det er morgen, alle må opp for å starte dagen til tiden, men det alle vil – er å sove!

Så kommer lørdag og søndag. Mamma og Pappa sover som steiner, men to små tasser våkner minst en halvtime før vekkerklokka vanligvis ringer på hverdagene.

Hvordan i heite huleste er det mulig?!

Er det en innebygd helgeklokke jeg ikke vet om, som plinger alle småttiser våkne – eller er det bare tilfeldig? Nei, det kan ikke være tilfeldig, for det skjer jo hver eneste helg!

Men dette får meg til å lure: Er det noen som har prøvd seg på et eksperiment? Er det noen utspekulerte (og smarte) foreldre som fredag kveld har prøvd å late som det er torsdag kveld, og dermed helt vanlig hverdag dagen etter? Lagt frem klær og pakket skolesekken litt ivrig med innlevelse, sånn for å være sikker på at de små får det med seg?

Eller lørdag kveld har prøvd seg på en “Jaja, unger – i morgen er det ny uke og opp og hoppe før fuglene fiser!” – bare for å se om det har noen effekt på søvnmønsteret neste morgen?

For én ting er sikkert: Det strider mot enhver logikk å være trøtt hele uka, og våkne før hanen galer når det endelig er helg. Jeg skjønner det bare ikke. Men neste fredag, etter taco, skal vi pakke skolesekken, så får vi se 😆

/ Tips mot den uforståelige helgeklokken tas imot med takk 😅

I morgen er det Valentines Day, og i dag leste jeg om et ganske spesielt event som går av stabelen på denne dagen…

For San Antonio Zoo i Texas arrangerer noe de har valgt å kalle “Cry Me a Cockroach” – på selveste kjærlighetsdagen. Dersom tanken på eksen din plager deg, kan du for 5 dollar oppkalle en kakerlakk etter eksen din, og se kakerlakken med eksens navn bli spist av et dyr.

Alt går live på Facebook, og etterpå får du et sertifikat du kan dele på sosiale medier – og eventuelt tagge eksen dersom du føler for det 😂 Skulle eksen din være et ekstra dårlig kapittel i livet ditt, kan du høyne til 25 dollar, og få navnet hans/hennes på en rotte som skal spises av et reptil 🙈

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Heldigvis har jeg et godt forhold til alle mine ekser.. Jeg har heller ikke noen sterke følelser for Valentines Day – faktisk må jeg si meg enig med Christina Fraas som mener det er trist at denne dagen splitter samfunnet i to. For det bør jo ikke være sånn at man som singel skal måtte føle seg ekstra alene denne dagen!

Kjærlighet er jo faktisk mye mer enn romantikk – alle er glade i noen, derfor syns jeg vi skal gjøre denne dagen for alle. Kjærester må gjerne feire denne dagen – men det kan jo single gjøre også!

Som Christina så fint skriver det: “Love is all around. Make Valentines great for everyone” ❤️

.. Og skulle du være keen på en kakerlakk – så går fristen ut klokken 17.00 i morgen, amerikansk tid 🙈

– “Hva ønsker du deg til bursdagen din?”

To smilende øyne kikket på meg:

– “Sparkesykkel. Det har jeg ønsket meg SÅ lenge!”

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg så på den lyse luggen. Åtte år, det er ikke til å tro. Husker dagen han kom til verden som om det skulle vært i går. Da han klinket inn termindato, på selveste morsdagen ❤️

– “Jo forresten, en ting til, Mamma. Jeg ønsker meg at bursdagen blir bedre enn i fjor”.

Hmm..? Jeg tenkte så det knaket. Bedre enn i fjor, jeg forstod ingenting – hvordan feiret vi egentlig i fjor?

Så kom jeg på det. Herreminhatt, fjorårets bursdag var jo en katastrofe!

For nøyaktig ett år siden startet lillesnupp noro-festen en tidlig morgen, og derfra gikk det slag i slag. Først ble jeg smittet, så ble Peter smittet – og da bursdagen kom, måtte Peter og jeg ta “stein, saks, papir” i smug for å avgjøre hvem som skulle ordne bursdagsfrokost på senga.

Peter tapte og måtte lage frokost, mens jeg måtte følge den stakkars gutten på skolen. Jeg kommer aldri til å glemme blikket jeg fikk fra assistenten vi møtte på veien. Jeg må ha vært et syn der jeg gikk på andre siden av gata, det var såvidt jeg hadde krefter til å løfte beina – jeg var grønn i ansiktet og jeg klarte ikke presse fram så mye som et smil.

Jeg holdt meg på lang avstand fra folk da jeg vinket hadet til den lille jubilanten, som slukøret satte nesa mot klasserommet, uten å ha fått den bursdagsmorgenen han hadde sett for seg.

Og dessverre gikk det som det måtte gå – den ettermiddagen krevde noro-viruset sitt fjerde offer, og den stakkars gutten feiret bursdagen sin sovende på sofaen med en rød plastbøtte ventende på gulvet.

Heldigvis, gutten min – ble bursdagen i år bedre enn i fjor. Ingen sykdom, skikkelig bursdagsfrokost på senga, god stemning, pannekaker til middag og familiekos for alle penga.
Og en ny sparkesykkel 😉❤️

/ 🎉🎁🎂

På tide med en liten strikke-oppdatering, for endelig er den ferdig: Min aller første Jubelgenser! Og med “første” mener jeg at jeg er mer enn klar for å strikke en til 😉

For bare se på de nydelige fargene!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har skrevet det før, og jeg skriver det gjerne igjen: Hurra for farger på pinnene! Fy søren så ålreit det er å krype opp i sofakroken og dra frem de fargerike garnnøstene – det er en liten lykkepille i seg selv, mens vi venter på våren ☀️

Genseren strikket jeg med tre tråder mohair, og det gikk veldig fint – jeg har nemlig aldri strikket med mer enn enkel tråd før 😂 Men en gang må være den første!

Veldig postitivt overrasket over passformen – og over hvor myk og god den er å ha på. Så nå krysser jeg bare fingrene for at den holder passformen og ikke blir hengslete.. Jeg skal være ekstremt forsiktig når jeg vasker den – for hånd! 😉

Nytt strikkeprosjekt er under planlegging. Så nå skal jeg ut og kjøpe garn i tide til vinterferien ❄️ Gleder meg!

/ Her fant jeg oppskriften på Jubelgenser ❤️