Det er noe herk å legge på seg. I 2008 var jeg på all inclusive i Bulgaria, og i løpet av én uke hadde jeg helt seriøst spist og drukket meg ut av begge buksene jeg hadde med i kofferten. Derfor måtte jeg reise hjem til Norge med både bukseknapp og glidelås åpen. Veldig morsomt for de jeg reiste sammen med, ikke fullt så artig for meg.. Men det var en super ferietur da, haha 🙂
I tillegg til en forbrenning som fungerer sånn midt på treet, syns jeg for eksempel det med måtehold er veldig vanskelig. Å spise bare én sjokoladebit for eksempel, hvem i huleste klarer det?! Hvem kan med hånda på hjertet si “Ja, denne bittelille godbiten, den var akkurat det jeg trengte nå! Og så sannelig.. Nå føler jeg meg faktisk forsynt også!“
Jeg tror ikke det er mulig. Jeg klarer i hvert fall ikke det..
Og siden jeg i tillegg er så heldig å bo med en mann som simpelthen elsker utfordringer, så hadde vi faktisk totalt sukkerstopp fra 2012 til 2014. Vi snakker skikkelig stopp altså, uten unntak selv om det var julaften eller bursdagsselskap. Det gikk overraskende greit faktisk, og hadde det ikke vært for at jeg ble gravid for andre gang, så hadde vi kanskje fortsatt en stund til. Men litt ute i svangerskapet fikk jeg noen voldsomme cravings husker jeg, og som de fleste gravide vet: Når babyen vil ha noe, så må babyen få det. Så de gangene babyen krevde en Toppris, så spiste jeg en Toppris. Heldigvis var det ikke sånn innmari ofte da, og det var jo flaks for både babyen og den dårlige forbrenningen 🙂
Men for en stund siden var vi på middag hos mamma og pappa, og mamma hadde bakt en helt sinnsykt nydelig sjokoladekake. Du vet, av typen som ser ut som en nydelig sjokoladekake, også viser det seg at den er fantastisk nydelig isteden. For i midten var den helt rennende, som en sjokoladefondant. Vi kunne høre hvordan tennene løp i vann da den herlige lukten var i ferd med å spre seg i leiligheten.
“Jaja, dere får kose dere!”, smilte søsteren min, “Jeg har sukkerstopp nå, jeg! Helt fram til jul faktisk..“
Det ble helt stille i stua. Jeg kikket bort på Peter, som slo blikket ned i bordplata. Åh, det var som om jeg kunne lese tankene hans! Der satt han, med et splittet hode. Halvparten lengtet etter å stikke skjea i den varme, nystekte sjokoladekaka.. Og den resterende halvparten var rede til å hoppe på en ny utfordring på stående fot.
Selv om han så helt fortvilet ut der han satt, så fortsatte han å late som ingenting. Og når kaka til slutt kom på bordet, skjønte jeg vel kjapt at han ikke kom til å hoppe på noen utfordring, for som han fikk presset frem mellom to munnfuller: “Noe sånt.. må nesten.. planlegges.. litt i forkant..“
Så nå er vi litt i tenkeboksen, da. For vi vet liksom ikke helt hva som er verst. Skal vi fortsette som vanlig, spise litt sukker fram til jul og satse på at vi klarer å “bare spise litt” gjennom julen også? Eller kommer det til å bli mye julesnop uansett? I såfall vil jo kroppen bare ha godt av et par måneder som sukkeravholds før det braker løs..
Eller skal vi rett og slett kutte ut sukker fram til jul, og virkelig glede oss til å kose oss litt ekstra i julen.. Vil man ikke sette mer pris på det da? Eller er sannsynligheten da større for at man går på en skikkelig sukkersmell når man først kan tillate seg litt kos igjen..
Måtehold kanskje?
For “alt med måtehold”, sier de jo – men det sa de til meg i Bulgaria i 2008 også.. Og vi så jo hvordan det gikk.
/ Pass deg for all inclusive 😉