Give away ❤️ Reima fyller 75 år!

Reklame | Reima

Bladene har gulnet, temperaturen synker og peisen inviterer til kveldskos i varmen. Det er bare å innse det – høsten er her for lengst!

Og med høsten er det på høy tid å pakke ned tynne sommerklær, og erstatte med gode og varme høst- og vinterklær. Farvel sommerkjole, hallo fôrede vinterjakke!

Jalan vinterstøvler

Lunta vinterjakke

Det er alltid spennende å se hvor mye vinterutstyr man har i boden fra før, og hvor mye nytt man trenger for sesongen.

Både Peter og jeg har skrevet mangt et innlegg om den fantastiske arvekarusellen. Om hvor heldige vi er som har arvet pose etter pose med arveklær – og med årene har vi jo sett at det er noen merker som skiller seg ut, både når det gjelder kvalitet og holdbarhet.

Reima har gått igjen i arvekarusellen, og jeg kunne ikke vært mer stolt av å få lov til å samarbeide med dem! Og jeg er dessuten superglad for at jeg får muligheten til å gi bort et skikkelig kvalitetsprodukt til en heldig leser ❤️


Stavanger vinterdress

Kinsei ullsett

I år fyller Reima-eventyret 75 år! Det vil med andre ord si at Reima kan feire 75 års erfaring med å lage klær som lar barna leve ut sin utforskertrang, uansett vær.

Det som under 2. verdenskrig startet som en liten tekstilfabrikk i Finland som sydde klær til kvinner av gamle militæruniformer, er i dag et ledende klesmerke for barn i 37 land.

Ikke bare lover Reima at produktene deres alltid er giftfrie og trygge å bruke, de lover også at produktene er slitesterke slik at de kan brukes av flere barn. Og det kan jeg (og arvekarusellen!) bekrefte at stemmer 😉

Klærne testes på verdens ærligste og tøffeste testgruppe: Barn! Og Reimas oppdrag er å sørge for at barn har frihet til å bevege seg og leke utendørs – uansett værforhold.

 

Jalan vinterstøvler

Reima tilbyr dessuten reparasjonslapper og fotstropper for å reparere Reima-produkter som er brukt under ett år. Da tar man bare enkelt og greit kontakt med kundeservice – så ordner det seg i en fei 🙌🏽

I år fyller altså Reima 75 år! Og i den forbindelse har jeg fått lov til å avholde en aldri så liten konkurranse 😉👏🏼

* konkurransen er avsluttet! Vinner er kontaktet på mail ❤️*

GIVE AWAY!

Hva står på din ønskeliste før kulda setter inn? Trykk deg inn på Reimas nettsider og finn din favoritt fra vinterkolleksjonen!

Deretter legger du igjen en kommentar i kommentarfeltet under dette innlegget, med navnet på produktet du ønsker deg, samt hvilken størrelse.
Husk å fylle ut riktig e-postadresse!

Jeg trekker en heldig vinner onsdag 6. november, som får produktet i posten 😍

LYKKE TIL! ❤️

Les mer om Reima her 🌟

Kjøreregler for Halloween 🎃

Det er ikke mange årene siden Peter og jeg proklamerte at vi hadde lite til overs for Halloween, og at vi hadde planer om å gå egne veier med barna våre. Vi skulle lage en tradisjon, så vi dro ut og spiste pizza sammen med et vennepar, før vi tilbrakte resten av kvelden i kinosalen.

Jeg husker leserne til Peter humret: “Dette funker kanskje nå – men bare vent til barna blir større..”

Og ja, leserne hadde selvfølgelig rett 😂 I år har barna snakket om Halloween i flere uker, de har planlagt hva de skal kle seg ut som, hvem de skal gå sammen med, hvilken rute de skal gå – og gleder seg som bare unger kan.

Peter og jeg har måttet krype til korset – og innsett at vi ikke kan kjempe mot denne dagen, for den har kommet for å bli. Så nå blir det heller en liten Halloween-samling hjemme, før alle mann alle skal ut på den tragikomiske tiggerunden 😅

Men en kaotisk ettermiddag som Halloween, trenger noen kjøreregler! Først og fremst ønsker jeg å dele noen kloke ord fra Mobbeombudet i Vestfold – fordi det er utrolig viktig at vi foreldre bidrar til å inkludere barna. Det er viktig at ALLE får en fin kveld! Barna avtaler gjerne ting seg imellom, og det kan være fort gjort at noen faller utenfor.

Så her følger 3 viktige tips til oss foreldre, fra Mobbeombudet i Vestfold:

  • Sjekk med eget barn om de vet om noen som ikke har noen å gå med/være med og strekk ut ei hand og en invitasjon.
  • Bruk klassens Facebook-side eller lignende, legg ut en åpen invitasjon av typen – “Vi skal gå fra Blokksbergsvingen 2 klokka syv. Bli med de som vil!”
  • Om dere ringer på i et hus, der barn åpner eller er hjemme – inviter de med på resten av runden. Oppfordre barn som går alene til det samme!

Dette er så viktige tips – for denne dagen skal være fin for alle som ønsker å være med! I tillegg er det greit å huske på de klassiske kjørereglene for morgendagen:

  • Planlegg ruten – det kan være lurt å avklare på forhånd hvor man skal gå.
  • Bruk refleks! Mange av kostymene er veldig mørke, og dessuten er det mørkt ute når barna skal gå.
  • Ikke gå alene! Gå gjerne flere sammen i en gruppe, veldig gjerne fulgt av foreldre. Vi må passe på barna våre!
  • Er utelyset slått av i et hus, går man videre til neste hus.
  • Ingen “knep” – ikke kast egg! Er et hus tomt for godteri, smil og gå videre.
  • Store barn må IKKE skremme mindre barn!
  • Husk å TAKKE! Vi må minne barna på dette før de går, og gjerne underveis i runden. Lett å glemme når man blir overgira.

Og sist, men ikke minst – vær snill mot dem som banker på døra! Dette er en stor dag for barna, de fortjener å møte trivelige voksne – selv om vi som åpner kanskje ikke er like glad i denne dagen som barna 😉❤️

Trodde aldri jeg skulle skrive disse ordene, men: HAPPY HALLOWEEN! 🎃😂

/ Sukkerrus, here we come 😁

Hundepose – ja takk!

I går fikk jeg et tips av en følger på Snapchat, som hadde hørt på en podcast-episode av Gjesterommet der Peter og jeg snakket om hundebæsj (🙈).

Og hun ville tipse om en fin ordning de har i hennes kommune – en ordning jeg aldri hadde hørt om før! Som hundeeier syns jeg ideen var såpass genial, at jeg ble veldig nysgjerrig på om det er flere kommuner som har dette..? 🙌🏽

For det finnes jo ikke noe mer motbydelig enn å tråkke i hundebæsj når man er ute på tur, og i følge en Infact-undersøkelse Agderposten gjennomførte i 2017, ønsker 3 av 4 å innføre bot for hundeeiere som ikke plukker opp etter hunden sin. Det viser jo at det er et betydelig problem, og noe veldig mange irriterer seg over.

Men tilbake til den geniale ordningen: Tidligere i år, publiserte lokalavisa i Risør en sak om Asbjørn Aanonsen som ønsket å bidra til at hundeeiere lettere skal bli kvitt hundeposene sine.

Han hadde derfor produsert klistremerker som folk kan feste på søppeldunken sin – der det står “Hundepose – ja takk”! På den måten vet hundeeierne at her kan posen kastes uten å få kjeft. Og klistremerkene kunne hentes gratis i en lokal Kiwi-butikk 😊

Dette syns jeg var så utrolig fint! Hvis folk irriterer seg sånn over hundebæsj, så er det jo helt genialt å gjøre slike små tiltak som senker terskelen for at folk skal plukke opp etter hunden sin. For det frister jo ikke alltid å gå rundt og bære på en rykende varm ruke i 20 minutter, men hvis man vet at man kan kaste posen 10 meter unna, tror jeg flere vil bli motivert til å rydde opp etter hunden sin.

Det er jo ikke som om man lagrer sitt dyreste porselen eller oppbevarer juleribba i søppelkassen uansett, så lån et ledig hjørne av søppelkassen til en takknemlig hundeeier, så blir verden et bittelitt bedre sted for alle 🙂

/ Måtte alle kommuner kopiere dette 😉👏🏼

Er Peter klar for 3 barn?

Fra tid til annen får både Peter og jeg spørsmål om vi kunne tenke oss flere barn. Vi er så heldige å ha fått to friske og fine småttiser, men helt siden vi fikk førstemann for snart 8 år siden, har vi svinset fra det ene kaoset til det andre.

Å få barn i seg selv er jo rimelig altoppslukende, å flytte fra leilighet til hus med et lite barn er rimelig kaotisk, å få nummer to snur jo hverdagen totalt på hodet på ny, og det å ha to barn med vidt forskjellig søvnmønster, fører med seg noen år med greit underskudd på søvn 😴

Nå er minstejenta vår fem år, og i helgen fikk jeg det endelige beviset på at den mest intense småbarnstida definitivt er over. Vi hadde besøk av min søster og hennes lille tass på 9 måneder – og det ble snakk om å stille klokka.

Søsteren min konkluderte kjapt med at det ventet en rimelig tøff periode framover nå, for med en sønn som til vanlig våkner 05.30, ville søndag morgen og sikkert noen dager ut i neste uke, starte 04.30.

Mens søster og jeg satt og humret fortvilet over tanken på søvnunderskudd, smalt det plutselig fra Peter:

– “Jeg vet ikke jeg, jeg syns egentlig det var ganske trivelig å stå opp så tidlig, jeg? Mekke seg litt kaffe, få på noe TV.. Se hvordan det lysner utenfor vinduet. Å være oppe mens resten av verden sover, liksom. Ganske fint det og?”

Så da er dét i alle fall avklart: Peter er definitivt over i en ny fase av foreldrerollen 🙈😂

Han har glemt alle de formiddagene han kræsjet helt og lå med nesa rett ned i parketten og småsnorket.

Alle de gangene han satt rundt frokostbordet og så ut som han hadde blitt påkjørt av et hurtigtog, og dagene da posene under øynene veide mer enn hunden vår Teo. Enten det, eller så lever han i fornektelse.

Uansett, konklusjonen blir den samme: Peter er over i den fasen der et tredje barn ikke virker avskrekkende lenger.

Så da tenker jeg vi starter med å passe tantegullet en helg og lar Peter ta morgenene. Så tar vi det derfra 😉

/ 🙊

Nå pakkes sommeren bort

I helgen har det vært høst på programmet! Verandamøblene har blitt pakket bort, grillen er satt under tak, hagen har fått seg en liten oppfriskning – og vi har tatt et lite røsk i garasjen 😁

Den store hagen vi fikk med på kjøpet da vi flyttet i fjor, har gjort at jeg har begynt å sette pris på de ulike årstidene mye mer enn før. Det er så fint å følge med på ting som spirer og gror om våren og om sommeren – men også å se hvordan de ulike bladene flyr mot bakken om høsten.

Også det å rake løv da! En sånn oppgave som er litt trøttanes å tenke på, men som er utrolig ålreit når man først kommer i gang.

Sånn er det med alt hagearbeid egentlig. Det høres utrolig kjedelig ut, men de sier jo at man blir lykkelig av å holde på i hagen, og jeg begynner å innse at de har rett.

Det er rett og slett balsam for sjela! Regner med det gir noen alderspoeng, men det får være greit 😂

Livet med barnåler..

 

… blir akkurat så morsomt som man gjør det til selv 😅

Før helgen fikk jeg dessuten en mail av fatter’n med link til en “Sjekkliste for boligen før kulda setter inn“. Jeg vet at fatter’n vet at vi ikke vet hva som må gjøres før kulda setter inn, så det var nyttige tips å ta med seg. Å sjekke takrenna med selfie-stang for eksempel – superkjekt for oss med mange trær rundt tomta 😊

Det har egentlig ikke gått opp for meg at vinteren lurer bak neste hjørne, for jeg kan ikke forstå hvor denne sommeren tok veien. Men det sier jeg i grunnen hvert år.

Så nå får vi bare nyte høsten og trøste oss med at de kalde, våte og mørke dagene som venter setter resten av året i perspektiv – og tross alt er mye av grunnen til det særnorske fenomenet “koselig” 😊⛄️

Where did the sommer go..?

Les også: “Norwegians have a word: Koselig” 

/ Rake, rake, rake til vinter’n kommer 😊

Still klokka – pass på hjertet!

Om du har fulgt meg en stund, vet du at jeg ikke er spesielt fan av å stille klokka. Dette fikk jo lokalavisa vår med seg for et par år siden, det var faktisk da jeg lærte at man skal være forsiktig med å prøve å være morsom ved å bruke overdrivelse som virkemiddel 🙈😆

Denne saken ble spredt i 12 aviser over hele Norge, og jeg fikk en drøss av meldinger fra folk som lurte på om jeg ikke hadde viktigere ting å bekymre meg for. Hvilket er veldig forståelig 😂

Men nå viser det seg altså at det faktisk er verdt å grue seg til å stille klokka! For i følge denne saken i Trønder-Avisa, kaller man nemlig det å stille klokka til sommer- og vintertid for “verdens største søvneksperiment”.

Hele 1,6 milliarder mennesker i 76 land er med når klokka stilles, og det er om våren det blir problemer. For om våren mister vi som kjent en time når klokka stilles en time fram, og dagen etter at vi har stilt klokka, “øker antall innleggelser med hjerteinfarkt med 24% på verdensbasis. Den samme tendensen ses ved bilulykker og selvmord.”

Hæ? Er ikke dette noe av det verste du har hørt?! Hvordan har dette kunnet pågå i så mange år, uten at noen har satt spørsmålstegn ved om denne klokke-stillinga faktisk er nødvendig? Når det attpåtil går på helsa løs? Hvorfor har ikke vinter- og sommertid blitt avviklet for lengst?

Tendensen bekreftes her i Norge av søvnforsker og professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen, som sier det er dokumentert at kuttet på én time søvn om våren, fører til flere trafikkulykker, flere hjerteinfarkt og flere innleggelser på psykiatriske avdelinger dagen etter.

Jeg er helt sjokkert, jeg. Heldigvis kan vi trøste oss med at det går mot en avvikling av sommer- og vintertid, forhåpentligvis i 2021.

Fram til da, får vi heller klamre oss til timen vi skal stille i helgen. Søndag morgen får vi jo en time ekstra søvn (NB! Gjelder som oftest ikke småbarnsforeldre 😅) – og når vi får mer søvn er det dokumentert 21% reduksjon i hjerteinfarkt.

Og det er jo definitivt noe å ta med seg 😉👍🏼

/ Husk altså: Klokka skal stilles en time tilbake 🍂😉

Når penis må i fengsel

Dessverre er det fortsatt mange idioter som ikke har fått med seg at det er ulovlig å sende bilder av sin egen penis til noen som ikke har bedt om det.

Dessverre er det fortsatt mange idioter som tror det er helt greit, og som tenker at det ikke kommer til å få konsekvenser.

Og det er jo litt rart, for det siste man ønsker er faktisk å få bilde av en erigert penis fra en ukjent mann, midt i fleisen via sin egen mobil mens man spiser lunsj.

Skal det være en ståtiss til den pærebiten? (Svaret er neitakk. Alltid neitakk.)

Og derfor er dette så fantastisk! For endelig, endelig er en mann blitt dømt til fengselstraff etter å ha sendt bilder av sin egen penis til flere jenter på Snapchat.

Denne uka fikk mannen i 20-årene dommen i Kristiansand tingrett:

Skjermbilde: Bergens Tidende

60 dager i fengsel! I dommen stod det blant annet:

“– Seksuelt krenkende atferd over internett er et økende problem i samfunnet, og allmennpreventive hensyn taler for at det i utgangspunktet reageres strengt”.

Dette er bra. Dette er viktig! Og forhåpentligvis vil denne rettslige avgjørelsen også ha en preventiv virkning.

I retten forklarte mannen at han ikke tenkte seg om da han gjorde handlingene, og at det ble en vane. At han var klar over at jentene ikke ønsket slike bilder han sendte dem, men at han gjorde det likevel.

Jeg tar av meg hatten for jentene som faktisk tok grep og anmeldte fyren – for å sende sånne uønskede og uoppfordrede bilder, er altså ulovlig, og et brudd på § 298: Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke.

Så får vi bare krysse fingrene for at denne dommen fører til at færre sender dickpics, for selv om avsenderne kanskje har vanskeligheter med å forstå at andre ikke er like opptatt av den erigerte penisen som de er selv – så er det vel ingen som setter pris på at penis må i fengsel.

/ Hurra for det norske rettsvesen 👊🏼💥

Løk + Hoste = Sant ❤️

Sesongen er i gang! For nå renner det inn med bilder på Snapchat av skåler med oppskåret løk som er på vei inn på hostende barnerom, gjerne etterfulgt av et spent mammafjes som krysser fingrene for at løken skal redde nattesøvnen.

Jeg snakker selvsagt om den uunngåelige hoste-sesongen 😅

Og med det sier jeg bare: Takk Gud for løken!

For Familien Klonk har også unnagjort høstens runde med forkjølelse, og nok en gang må jeg altså bare få lovprise løken. Fy flate for en kraft!

Nå har vel de fleste fått med seg dette supre trikset mot tørrhoste, men skulle det være en og annen som fortsatt ikke har blitt tipset – så gjentar jeg gladelig magien her 🌟

Enkelt og greit: Har du fått forkjølelsen i hus som innebærer den klassiske tørrhostingen om natta, kutter du en halv gul løk i biter, som du har i en skål som plasseres på soverommet.

Unngå utlufting, løklukten må få spre seg skikkelig i rommet (men det kan være greit ikke å plassere skålen rett ved ansiktet). Så er det bare å la løken spre sine magiske vinger. Og voila – hostingen opphører! 🙌🏽

Jeg vet det høres ut som galskap, men det virker. Prøv selv!

Jeg er såpass overbevist om løkens gode egenskaper at jeg til og med tør påstå at løken forkorter sykdomsforløpet. Dette kan jeg selvsagt ikke bevise, men forkjølelsene henger ikke like lenge i, dersom det har vært løk med i bildet 😊

Så husk å skrive ned “løk” på handlelista – høsten og vinterens desidert viktigste ingrediens å ha liggende i kjøleskapet!  😘

/ God bedring til alle hostere som trenger det ❤️

Les også: Spørsmål og svar om løktrikset

Det rørende bildet

Tenk at jeg aldri har sett det før. Bildet. Tatt for fem år siden, av jordmor Marja som nettopp hadde tatt imot en ny, liten verdensborger.

Vår lille verdensborger.

Med en pappa så stolt, at han kunne kastet seg rundt og løpt et maraton. Pappahjertet som allerede banket sterkt for storebror, hadde nå vokst seg dobbelt så stort – klart for å romme kjærligheten til en helt fersk lillesøster.

Og det blikket. Noe av det fineste jeg har sett. Så ekte. Grenseløs stolthet, sårbarhet, lettelse, kjærlighet, omsorg og trygghet.

En fødsel er noe av det største og stolteste man kan oppleve. Og dette bildet sier egentlig alt.

/ ❤️

Blogging og en grusom quinoa-salat

Jeg pleier å si at det er utrolig enkelt å drive en blogg det første året, når ideene kommer dinglende som perler på en snor. Og så blir det kanskje litt mer krevende når lageret ikke er like fullt av uskrevne morsomheter lenger 😅

Men samtidig er det jo da det virkelig blir spennende å produsere innhold! Men det er først nå, på på mitt femte år med blogg – at jeg har innsett et par ting. For det er jo ikke lenger bare bloggen som skal oppdateres, det er Instagram, Snapchat, Facebook, og ikke minst en podcast som skal fylles med skravlerier hver uke.

Og de ulike plattformene krever naturligvis ulikt innhold. Bloggen er jo bloggen, på bloggen føler jeg alt er lov. Snapchat er mer for de daglige morsomhetene som er for små til å havne på bloggen, på Instagram poster jeg bilder jeg ikke ønsker skal forsvinne etter 24 timer, mens podcasten har utviklet seg til å bli det virkelig personlige.

På mange måter er det podcasten jeg føler jeg deler mest i for tiden. For det blir annerledes å prate om ting. Jeg opplever mange ting i hverdagen som er for små eller ubetydelige til å bli et blogginnlegg eller en story på Snap, men som kan bli en fin liten historie å prate om i en podcast.

Som for eksempel den grusomme quinoa-salaten jeg lagde da jeg skulle på mammakveld forrige lørdag. Det er jo ikke nødvendigvis en ting jeg ønsker å skrive et eget innlegg om, at jeg skulle prøve en helt ny oppskrift på en fresh salat til tapasbordet – men som viste seg å smake skikkelig dritt.

Men siden Peter sa at jeg måtte ta den med i tilfelle det var noen som likte den, gjorde jeg det. En sånn typisk ting man kan snakke om, men ikke skrive om 🙈😅

Og derfor elsker jeg podcast. En herlig liten sofakrok som kompletterer de andre plattformene mine, der alt smått passer inn og blir til noe likevel 😊

/ Hør mer om den grusomme salaten, festen og mer moro vi hadde på hjertet i siste episode av Gjesterommet 📡