Adjøss August!

Jeg skjønner nesten ikke hvor denne sommeren ble av, og kanskje aller minst den siste måneden. Men nå er i alle fall august ved veis ende, men før jeg turer videre har jeg tenkt til å stoppe opp for å ta et raskt lite tilbakeblikk, og oppsummere årets siste sommermåned i korte trekk 🙂

 

AUGUST

Beste kjøp

Det må være bursdagsgaven jeg kjøpte til min lillesøster på hennes 28-års dag. Du vet følelsen når man bare kjenner at man har funnet den perfekte gaven, og man gleder seg noe veldig til å gi den? Det gjorde jeg i år, og den falt heldigvis veldig i smak 🙂

 

 

Fullførte prosjekt

Ny veranda! Endelig kan ungene løpe rundt barbeint uten å få massive fliser i tottelottene. Okei, så rakk vi ikke mye sommer på verandaen i år, men heldigvis var det ikke vår feil – men en forsinket snekker. Og det beste av alt var jo at pappa og Peter snekret den nesten helt selv, med bare litt fundament-hjelp i starten 🙂

 

Prosjekt som videreføres til neste måned

Maling av gjerde. Det hviler seriøst en forbannelse over gjerdet vårt – og vi har måttet sette det på vent i hele sommer. Vi har riktignok vasket det skikkelig, så nå gjenstår skraping og maling. Gleder meg så innmari til å bli ferdig!

 

 

Middagsrett

Peter prøvde seg på vårruller en dag, og det måltidet ble helt magisk! Det er definitivt noe vi kommer til å lage hver måned framover. Jeg legger ut oppskriften snart, for den må rett og slett deles! Tett oppunder vårrullene kom min pizzakake, som også var helt sjukt god. (Jeg lagde den med kjøttdeig istedenfor pepperoni – se video for fremgangsmåte nederst i dette innlegget.)

 

Bilde som aldri havnet på bloggen

Innimellom må jeg få Peter til å knipse noen bilder for meg, og da jeg skulle bake brød måtte han til unnsetning. Her har Peter knipset bilde av brødene, et mesterverk han valgte å kalle: “To lange flate”

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Gladeste øyeblikk

Da Peter og jeg ble spurt om å være forlovere i bryllupet til søster og svoger! Altså, hvis ikke det er den største æren, så vet ikke jeg 🙂

 

Tristeste øyeblikk

Barnehagetilvenning. Say no more. Mammahjertet fikk kjørt seg :-/

 

Peter-øyeblikk

Da Peter hadde kjøpt takk-for-hjelpen-gave til min far, hans svigerfar – og bestemte seg for å bygge en egenkomponert anretning til å ha gaven i.. Det øyeblikket da pappa fikk overrakt gaven og Peter måtte beklage at to av flaskene ikke var mulige å få ut.. Priceless 🙂

 

 

Friskus

Da fireåringen hadde hatt sykkeldag i barnehagen og spurte om han kunne sykle hjem, mens Peter og lillesøster tok bilen. Han syklet og jeg småløp etter, selv om jeg måtte sjukt tisse og magen skrek etter middag. God samvittighet etterpå, og en veldig fornøyd gutt. Skal gjentas, men da skal jeg være ferdig tissa og ikke sulten 🙂

 

Daffus

Den siste feriedagen da vi dro for å vaske bilen og spise softis. Jeg kjøpte en stor softis i kjeks til meg selv, og endte opp med å spise restene etter begge ungene også. Ble både kvalm og daff, men greit å runde av ferien på skikkelig (v)is 😛

 

Yndlingssang

Første del av august: Imany (Filatov & Karas Remix)  – Don’t be so shy
Andre del av august: Charlie Puth (feat. Selena Gomez) – We don’t talk anymore

 

Favoritt-blogginnlegg

Det må bli innlegget som jeg fortsatt ikke klarer å se bildene til uten å få en tåre i øyekroken: “Det banket på døra

 


<3

 

/ Takk for nå august – og velkommen september, håper du blir fin!

* Følg Konatil på Facebook *

Konatil i bryllupsmodus

Det er nesten litt komisk, men nå har endelig Herr og Fru Klonk fått fart på bryllupsplanleggingen igjen! 🙂

For jeg har jo skrevet om det før, at “Konatil” er bittelitt misvisende. Peter og jeg er ikke gift, selv om vi har vært forlovet siden desember 2011 – og selv om den lille søte brudekjolen min har hengt klar i skapet siden våren 2014. Dette skyldes en salig miks av at vi ikke helt vet hvordan vi ønsker å gifte oss, og at vi har bestemt oss for å prioritere den mest hektiske småbarnstida framfor bryllupsorganisering.

 

Beautiful wedding bouquet in hands of the bride

 

Men nå er det altså et taktskifte på gang i heimen. For i helgen hadde vi besøk av min nyforlovede lillesøster og hennes samboer, som er i full gang med å planlegge bryllup neste sommer. Og dette har altså medført at Peter og jeg, forlovet i snart fem år, har bestemt oss for at vi simpelthen blir nødt til å gifte oss før dem!

Det forestående bryllupet til min lillesøster har rett og slett fungert som en katalysator, men også som en oppklarende brikke i forhold til vårt eget bryllup. For nå har jeg landet på at jeg syns lillesøstra kan ta seg av det storslåtte kirkebryllupet 🙂

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg klarer rett og slett ikke se for meg at jeg skal gå oppover kirkegulvet med alles blikk rettet mot meg. Det har aldri vært drømmen min, og jeg kjenner at jeg klarer meg helt fint uten en sånn opplevelse. Og siden Peter er mest opptatt av hva jeg vil, så har vi nå landet på at det blir noe smått. Smått og fint og personlig – og det føles allerede nå helt riktig!

 

naughty princess - english bulldog wearing princess costume
“La meg slippe å gå opp det kirkegulvet, a..”

 

Forresten ble det litt tårevått i helgen også, da overnattingsgjestene lurte på om Peter og jeg kunne tenke oss å holde takk-for-maten-talen sammen. Jeg ble så stolt, for det er jo en ære å bli spurt om noe sånt! Vi begynte å fable med en gang, om vi skulle kjøre en tale der vi sa annethvert ord helt på sparket, eller om vi skulle ta den på spansk-norsk – eller som en god gammeldags adjektivhistorie. Etter et par minutter humret svogeren min:

– “Altså, unnskyld, men… ja, det var egentlig bare tull. Vi lurte faktisk på om dere har lyst til å være forlovere?”

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, stod jubelen i taket – og nå føler jeg jo i hvert fall at jeg får i pose og sekk på bryllupsfronten! Jeg blir jo litt mer enn bare en gjest i lillesøster sitt bryllup, og for å være ærlig gleder jeg meg helt vilt til å få oppleve det fra sidelinjen 🙂

 


Vet ikke hvem som gleder seg mest, disse to som skal gifte seg – eller de stolte forloverne 😉

 

Dessuten spurte jeg pappa hva han syns, om det var sånn at han og mamma kom til å føle seg snytt dersom Peter og jeg går for et minibryllup. Men han hadde nettopp undersøkt priser for sin yngste datter og de rundt åtti gjestene, og syns derfor det hørtes helt greit ut med bare ett stort bryllup, haha 😉

Og uansett.. Det viktigste er jo tross alt ikke antall gjester, men at jeg endelig blir Konatil 😉

 

/ Vil du ha denne pappabloggeren, til din ektefelle? 😀

* Følg Konatil på Facebook *

Brødhøsten: Supersaftig speltbrød!

Før helgen skrev jeg at jeg har et hårete mål for denne høsten, nemlig å bli god på å bake brød! Jeg hadde tenkt til å bruke litt tid før jeg kastet meg over prosjektet, men takket være alle de fristende favoritt-oppskriftene deres i kommentarfeltet, bestemte jeg meg for å sette min første brøddeig allerede i helgen! (Les hele innlegget og kommentarene her)

Resultatet ble så bra at jeg fortsatt er i sjokk over at jeg fikk det til 😉

 


Sprø utenpå og sssssssaftig inni!

 

Flere av dere skrev nemlig at dere sverget til Maria Skappel sin oppskrift “Verdens enkleste & deiligste brød!” som hun postet på bloggen sin i 2012. Og da jeg oppdaget at jeg hadde mange av ingrediensene i skapet fra før, bestemte jeg meg for å lage det i helgen – noe overnattingsgjestene våre syns var helt greit 😉

Jeg justerte litt på oppskriften, den originale finner du altså her – men min miks så slik ut:

– 650 g siktet spelt
– 200 g sammalt spelt
– 50 g sammalt spelt grovmalt
– 60 g solsikkekjerner
– 60 g gresskarkjerner
– 50 g sesamfrø
– 50 g havregryn
– 100 g linfrø
– 3/4 ss salt (juster etter eget ønske)
– 50 g chiafrø (trenger ikke bløtlegges!) (kan sløyfes)
– 1/2 pakke tørrgjær (EDIT: kan med fordel reduseres – jeg bruker 1/4 pakke når jeg hever over natta)
– 1 liter vann

NB! Knuser du frøene og kjernene i en kjøkkenmaskin blir brødet veldig barnevennlig 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fremgangsmåten er som følger:

1. Rør alt sammen til en løs deig – du trenger ingen kjøkkenmaskin eller brødbakemaskin, bare bruk en tresleiv eller lignende!
2. La deigen stå under et kjøkkenhåndkle fram til du er klar for å steke, minimum én time. Min stod seks timer, og resultatet ble supert – neste gang skal jeg la røren stå over natta 🙂
3. Smør to brødformer godt, før du fordeler deigen oppi. La de hvile en halvtime under et kjøkkenhåndkle.
4. Stek midt i ovnen på 225 grader i 40 minutter.
5. Ta brødene ut av formene og stek dem opp ned på rist, i 15 – 20 minutter til. Dette gir fantastisk skorpe!
6. Voilà! Nyt duften og gled deg til brødet er avkjølt sånn at du kan ta en jafs 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ready to rumble!


Den lukta.. 🙂

Tips!
– Dette brødet er fint for små mager, og gjøres enkelt enda mer barnevennlig dersom du knuser frøene før du har dem oppi røra.
– Oppbevares i et kjøkkenhåndkle det første døgnet, deretter i brødpose. Holder seg ferskt i flere dager 🙂
– Kan fint fryses!

Her i huset falt brødet skikkelig i smak, både hos de to små og gubben – og ikke minst hos overnattingsgjestene. Så tusen takk til dere som tipset om dette brødet – siden min bakekarriere fikk en flying start, gleder jeg meg nå til å fortsette utprøvingen av nye oppskrifter i ukene framover!
/ Og alle bare: “jøss-det-brødet-her-smakte-jo-godt-visste-ikke-at-du-kunne-bake” ;-P

* Følg Konatil på Facebook *

Topp 10 ting ved høsten

I dag har jeg hatt skikkelig høstfølelse! Samtidig som jeg får litt småpanikk av at høsten fester sitt grep, så er det deilig å minne seg selv på de fine tingene som nå ligger og venter rett rundt hjørnet.

Og det ble jeg minnet på i dag, da vi ble bedt på søndagsmiddag til mamma og pappa – for det viste seg at mutter’n hadde laget fårikål! Og mens jeg satt der og slafset i meg det utsøkte måltidet, bestemte jeg meg for å skrive en liste over mine tre favoritter med høsten. Men mens jeg skrev, ble lista bare lenger og lenger, haha! Så gjør deg klar for mine topp 10 ting ved høsten 🙂

 

1. Frisk luft, høstsol og flotte farger

Det er jo noen uker igjen til de flotte høstfargene er på plass, men allerede nå kan man føle det friske draget i lufta. Jeg elsker å trekke pusten dypt og kjenne lukten av høst! Den lave høstsola er helt spesiell, og så sant man ikke får den rett i fleisen når man kjører bil – får den meg til å sette ekstra stor pris på at sola skinner de dagene det ikke regner.

 

 

2. TV-premierer

Jeg ser ikke mye på TV lenger, men premierer hører definitivt høsten til! Dette var noe av det beste jeg visste da jeg var yngre, og før jeg fikk barn sprengte jeg serieopptaks-funksjonen på dekoderen i løpet av august. Det var tider, det 😉

 

3. Peiskos

Dette punktet trenger ingen forklaring, og jeg er superglad for å ha funnet meg en mann som om mulig setter enda mer pris på fyr i peisen enn meg selv 🙂

 

4. Tedrikking

Her i huset hviler vannkokeren seg hele sommeren, og når høsten kommer tørkes den støv av før den gjøres klar til å brygge de herligste koppene med te. Ingenting er som å få tilbake varmen i kroppen fra rykende het drikke 🙂

 

5. Lamper og telys

Selv om det er kjipt at det blir mørkere ute, så er det noe skikkelig koselig over å måtte ha på lysene inne igjen! Sammen med levende lys gjør det underverker for stemningen.

 

6. Fårikål

Jeg er såpass glad i Norges nasjonalrett, at dette er et av høstens store høydepunkt for meg. Peter er selvfølgelig ikke enig, og når jeg gir 10 av 10 på karakterskalaen, klarer han kun å strekke seg til en sterk 3’er, haha.. Mens vi satt rundt middagsbordet i dag, klarte han faktisk si at “Det var bedre enn jeg husket det” – men helt ærlig tror jeg det var mest for å smiske med svigermor 😉

 


Mutterns herlige festbord!

 

7. Støvletter

Haha, dette har jeg likt helt siden jeg var liten! Hver høst fikk jeg nye støvletter, og det var så trivelig å traske rundt i nye sko. Nå finner jeg som oftest fram fjorårets favoritter, men det spiller ingen rolle – poenget er at jeg er lei av sommerskoene og klar for noe nytt.

 

8. Skolestart-følelsen

Selv om det er mange år siden jeg gikk på skolen, blir jeg påvirket av alle skolestarterne rundt omkring. Det er som om høsten er spennende! Peter og jeg har diskutert dette, for han hatet skolestarten etter sommerferien, mens jeg likte den. Følelsen av tomme kladdebøker, nyspissede blyanter, nye fag, nye lærebøker, et helt nytt år – magisk! Peter derimot kan strekke seg til at det var gøy å se igjen kompisene sine etter en lang sommer, men that’s it, haha 🙂

 

9. Mørke morgener og mørke kvelder

Yes, etter at jeg fikk barn ble faktisk dette punktet en skikkelig fordel! Mine barn er i alle fall lettere å få i seng om kvelden når det er mørkt ute, og de kan være tilbøyelige til å tro at det fortsatt er natten når de våkner grytidlig om morgenen. Det strider jo mot all fornuft å legge seg om kvelden når sola fortsatt henger høyt på himmelen 🙂

 

10. Sofaprosjekter

Hvert eneste år setter jeg i gang med et nytt sofaprosjekt, og som oftest innebærer det strikkepinner og nytt garn. Jeg er ikke spesielt flink, og om jeg kommer i mål er en helt annen ting – men jeg elsker i alle fall følelsen av å kaste meg over nye prosjekter i sofakroken når mørket titter fram og vinden uler utenfor vinduet.

 

Så nå kan høsten bare komme! Vi er klare med strikkepinner, vannkoker og gummistøvler 🙂

 

 

/ Sølepytter ville forøvrig vært punkt nummer 11 😉

* Følg Konatil på Facebook *

Snap-kok og gjensynsglede

Det er fort gjort å havne litt bakpå når det koker på Snapchat, og i går kan man vel trygt si at det var en sånn dag.. Det skyldtes ene og alene at en viss person ledet Amanda-showet på Tv2 i går kveld – som dere ser har jeg fortsatt noen usette Snapper som venter, men jeg må bare få takke alle som tenker på meg når de ser Jakob, haha 🙂

 

 

Det mest ironiske er jo at jeg ikke fikk sett Amanda-utdelingen i går selv, for vi har besøk av min lillesøster og svoger i helgen – og etter et utsøkt tacomåltid ble vi sittende rundt kjøkkenbordet og fortelle skrøner til langt på natt. Men programmet stod selvfølgelig på opptak, så jeg har ikke tenkt til å gå glipp av det altså 😉

Lillesøsteren min bor i Oslo, hun er seks år yngre enn meg og jeg er så glad for at vi er så gode venner. Hun og samboeren kommer på besøk så ofte de kan, og i dag har hun og jeg vært på loftet til besteforeldrene våre og ryddet litt i gammelt rot.

For da mamma og pappa solgte barndomshjemmet vårt for snart ti år siden, var det et helt hus som skulle ryddes. Et fullt loft, to fulle boder, ting og tang i alle skuffer og skap som skulle kastes eller tas med videre – eller mellomlagres på loftet til mine besteforeldre. I dag gikk det opp for oss at det garantert var den enkleste utveien for mine foreldre å gå for mellomlagring. Litt sånn midt mellom kast og ta med videre.. Jeg fant blant annet ti bæreposer med krimbøker! Det føles jo forferdelig å kvitte seg med bøker – men hvor ofte skjer det egentlig at man leser den samme boka to ganger?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
“Åååååh, husker du denne boka?!”

 

Unntaket er selvfølgelig barnebøker – og i dag fant jeg endelig igjen de gamle favorittene fra jeg var liten! Bøkene jeg kunne utenat, og som foreldrene mine måtte lese fra perm til perm fordi jeg fersket dem dersom de hoppet over et ord eller en side.

 


Minner!

 

Ut av en eske ramlet også min gamle særoppgave i musikk fra 7. klasse, der jeg hadde skrevet om Mozart. Jeg husker jeg var veldig fornøyd med den oppgaven, men akkurat nå forstår jeg ikke hvorfor min kjære lærer Hans Christian ikke trakk meg et par karakterer, for sjekk denne setningen om hvordan Mozart døde i 1791.. Helt typisk skrivestil for en 14 åring, haha!

 


Han døde i 1791 i ytterste armod og ble begravet i en fellesgrav på fattigkirkegården..

 

Det var altså så trivelig å sitte der oppe på det varme loftet, og se gjennom eske på eske med ting fra gamle dager!

 

 

 


“Stekte grønne tomater”

 

Men det triveligste gjensynet ble med en gammel kompis jeg ikke har sett på snart tredve år.. Jeg fikk ham til 2 års dagen min, og han fulgte meg i tykt og tynt i mange år. Siden han hadde kort hår, kunne han ikke være jente – derfor måtte han få et guttenavn. Og valget var enkelt, han skulle hete Kåre. Jeg kan ikke huske at han så så skummel ut da jeg var liten, men ellers var Kåre akkurat som før 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt tynn i hyssingen og litt glissent hårfeste – men still going strong <3

 

Men nå hører jeg latter og skravling fra kjøkkenet helt opp hit på kontoret, så jeg får hoppe i joggebuksa og komme meg ned til de andre. Har forresten bakt mitt første brød i dag, og det var skikkelig moro! Hvis det viser seg å smake like godt som det lukter, så blir det oppdatering i morgen 🙂

 

/ God lørdagskveld 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Høstens hårete mål

Her i huset er det som oftest Peter som lager middag. Det er vel egentlig litt tilfeldig at det har blitt sånn, men han er hakket mer glad i å lage mat enn meg – også har han en tendens til å falle sammen rett før middagstid.. Derfor er det rett og slett lurest at han setter i gang med en arbeidsoppgave for å holde maskineriet i gang 😉

Jeg er selvfølgelig kjempetakknemlig for å ha funnet en mann som er flink til å lage mat, for det er han virkelig – bortsett fra de gangene han “bare har slumpet litt med krydderet”, da. At kryddersmaken kan ekspandere når maten får kokt litt, er liksom noe Peter ikke evner å ta stilling til. Så det har blitt noen interessante smaksopplevelser rundt bordet de siste seks årene, spesielt de som har inneholdt kanel..

 


“Hva med denne hjemmelagde burgeren med et hint av anis, muskatnøtt, persille, vaniljestang, Pasta Rossa, dill, kapers, og kjørvel?”

 

Jeg derimot, har alltid likt å bake. Men da jeg begynte å reagere på gluten for mange år siden stoppet det litt opp, og etter at jeg ble mamma har kjøkkenmaskinen fått stå i fred.

Men nå har jeg satt meg et passe hårete mål for høsten: Jeg vil bli god på å bake brød! Ikke sånn bakstekone-god, men sånn “jøss-det-brødet-her-smakte-jo-godt-visste-ikke-at-du-kunne-bake”-god.

 

Freshly baked bread assortment on wooden surface

 

Det var faktisk Marte “Casakaos” som satte meg på ideen for noen uker siden, da hun stod midt i en debatt med den kjente konditoren Pascal. De kranglet om hvorvidt det er greit å ty til poseløsninger når man skal bake kake, noe Pascal selvsagt fnøs av – mens Marte mente var livsnødvendig for å komme seg gjennom perioder med mange avslutninger og kakebaking annenhver dag.

Et av argumentene til Marte, var om de som var mot posekaker bakte sitt eget brød også? Brød spises jo hver eneste dag – er det greit å kjøpe dette ferdig? Og det var da det slo meg, at selv om jeg ikke spiser brød selv, så gjør jo Peter og ungene det hver eneste dag – så hvorfor ikke få på plass en brødoppskrift som er litt sunnere enn kjøpebrødene?

Så nå er jeg såvidt i gang med å google litt, for å finne et par oppskrifter jeg kan teste ut i nærmeste fremtid. Målet er å finne en favoritt i løpet av høsten som ungene liker, og som ikke blir tørt og kjipt med en gang. Kanskje det blir en slags topp 3-duell på bloggen 🙂

Men før jeg kommer så langt, tenkte jeg å gjenerobre kjøkkenet til helgen, for i dag så jeg en video av noe jeg bare MÅ teste ut. Og det har jeg tenkt til å gjøre helt selv, for det så så fantastisk godt ut, at jeg ikke tør overlate ansvaret til Krydderkongen 😉

For jeg mener, hjemmebakt brød er fint det altså, men det kjipe med å bake brød er at når det er ferdig, så har du bare brød. Men lager du dette, så har du en pizzakake! Smak på det ordet: Pizza. Kake. Oh lord.

Og da passer det jo fint at vi får besøk til helgen, for da skal mor slå på stortromma og imponere fletta av både overnattingsgjester og husbonden sjæl 🙂

 

Yummy in my tummy.. 😀

 

/ Har du en favoritt-brødoppskrift, må du gjerne dele med meg i kommentarfeltet 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Trøsteshopping og podcast

– “Jammen, da får du bare skrive om den ræva dagen din, da. Sånn er det å være blogger!“, ropte Peter fra kjøkkenet.

I dag må jeg le, for i går kveld satt jeg som en potetsekk i stua og følte meg helt pudding. Jeg griner sjeldent, men de gangene jeg får lyst til å grine litt, har jeg som oftest sovet altfor lite. I går var en sånn dag – og på sånne dager er alt feil. Og det vet selvfølgelig Peter.

– “Ja, men herregud da!“, ropte jeg tilbake, “Jeg kan jo ikke skrive at jeg sitter her og bare har lyst til å grine!

Dagen hadde startet klokka fem om morgenen. Halve natten hadde jeg ligget og lyttet til hunden som jeg syns pustet litt for kjapt, og jeg var overbevist om at hjertefeilen hans hadde eskalert. Så gikk levering i barnehagen langt under middels, og da jeg kom hjem og fikk ringt dyrlegen og bestilt en time, var det som om lufta gikk ut av ballongen. Ørten mailer i innboksen, et hus som stod på hodet, men verst av alt: et mammahjerte som var fryktelig tynnslitt og veldig overarbeidet.

Jeg gjorde det eneste riktige på en sånn dag. Jeg skrudde på musikken og fant frem støvsugeren og vaskebøtta, selv om jeg ikke hadde energi nok til noen av delene. For når det er kaos innvendig, så hjelper det ofte å få litt kontroll på omgivelsene – og da kvelden kom, satt jeg som sagt som en potetsekk i en stol i stua. Jeg bestemte meg for å la bloggen ligge, og heller prioritere en tidlig kveld. Søvn søvn søvn.

Og ohlala – i dag morges våknet jeg som et nytt menneske! Timen hos dyrlegen var klokka ni, og siden tidsoptimisten Peter ikke skulle være med, var jeg på plass ti minutter før tida. Teo var snill som et lam, og røntgen av hjerte og lunger gikk unna i en fei. Dyrlegen var overrasket over hvor bra det så ut, og den eneste beskjeden vi fikk var å slanke bort 1 kilo :-/

 

 

Vet ikke om Teo var så overbegeistret for trøsteshoppingen, men jeg var fornøyd med nye blomster til et rent hus – og at jeg endelig fikk tak i en slør-asparges! Syns den planta er så nydelig:

 

 

Med friskmeldt hund, kastet Peter og jeg oss over podcast-innspilling av “Gjesterommet“. Vi innså hvor lenge det var siden sist, og hvor mye vi hadde savnet det!

 

Bilder fra min snapstory der vi snapper om podcasten (umulius82) 😉

 

Etter å ha ledd og skravlet oss gjennom 40 minutter med opptak, oppdaget vi at det var noe feil med lyden – og at vi blir nødt til å spille inn alt på nytt. Hadde dette skjedd i går ville det blitt krisestemning, men i dag tok vi det med et smil og innså at det er sånt som skjer.

Det meste ordner seg nemlig etter en natt med nok søvn 🙂

 

/ ..og når det viser seg at man har en vofs som er i form likevel <3

* Følg Konatil på Facebook *

Dagens gullkorn – Tap og vinn

Det er ikke så lett å spille spill med en fireåring. Ikke bare har reglene en tendens til å endre seg underveis i spillet, men det å tape kan være nok til å ødelegge resten av dagen.

Det var faktisk ikke før i sommer at vi begynte å spille spill med ordentlige regler. Fram til da har det vært mest lek og moro, så dette med at et spill har vinnere og tapere har liksom ikke vært noe tema før nå.

 


Mest moro – lite alvor 😉

 

I starten var det veldig fristende å la sønnen min vinne, for de gangene han og jeg har hatt litt kvalitetstid uten lillesøster, så har jeg rett og slett ikke orket å ødelegge den gode stemningen. Men for et par uker siden fant jeg ut at jeg ble nødt til å ta et par alvorsord med ham. For man kan faktisk ikke vinne hele tiden.

Vi satt på gulvet med et brettspill, og han hadde gått seirende ut av den første runden. Men da jeg lå an til å vinne den andre, begynte den lille pjokken å bli mer og mer irritert.

– “Oj, denne runda tror jeg mamma vinner!“, mumlet jeg fornøyd.

– “Nehei.“, kom det bastant.

“Jo”, fortsatte jeg, “Det er faktisk sånn at mamma kan vinne i blant også..

– “Nei, jeg tror jeg vinner..“, mumlet fireåringen, tydelig snurt.

Jeg fant ut at dette var det perfekte tidspunktet for å sette inn forklarings-støtet:

– “Vet du hva som skjer hvis man bare vinner hele tida?

– “Nei?“, svarte gutten nysgjerrig.

– “Jo, det skal jeg fortelle deg. Hvis man bare vinner, og aldri taper – så blir man faktisk ikke bedre. Hver gang man taper, så lærer man litt mer. Og da blir man faktisk flinkere og flinkere.

Okei, så var det kanskje ikke verdens beste forklaring, men jeg var ganske fornøyd selv. Dessuten skjønte jeg at den lille gutten tenkte så det knakte, for jeg fikk ingen respons.

Men før vi rakk å spille ferdig, ropte papsen at middagen var klar, og etter middag var det klart for et bad, og så var det litt kveldsmat og vips så var brettspillet ryddet bort og mammas forestående seier forspilt.

Men i går kveld fikk jeg endelig muligheten igjen. Poden hadde funnet et gammelt Memory-spill på mobilen min, og vi fant ut at vi skulle spille mot hverandre. Annenhver gang, og klarte man å finne to like, fikk man en ny mulighet.

 

 

Jeg mannet meg opp til å takle den dårlige stemningen som garantert ventet dersom mutter’n skulle stikke av med seieren.

Det var bare det at… Fireåringen har selvfølgelig arvet pappas klisterhjerne. Jeg slapp omtrent ikke til, og da den humrende lille tassen hadde innkassert sin sjette(!) seier på rad begynte mor å bli rimelig stram i maska.

Og da han spurte om vi skulle spille en runde til, svarte jeg i ektefølt frustrasjon at det gadd jeg ikke, for jeg tapte jo bare uansett. Men da trykket den lille fingeren på knappen som satte i gang et nytt brett, før jeg hørte ham mumle:

“Det er bare bra det, mamma. For da blir du bedre til å spille det.”

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Great.. 😉

* Følg Konatil på Facebook *

Jakkemysteriet er løst!

Da jeg postet innlegget “Det store jakkemysteriet” i går kveld, var jeg veldig i tvil om mysteriet i det hele tatt ville la seg løse. Jeg følte jeg hadde snudd alle steiner, og spurt alle som kunne være den rette eieren av den blå jakka, men det fantes ingen spor..

 

 

Så da det tikket inn en melding på telefonen min bare 35 minutter etter at jeg hadde postet innlegget på bloggen – trodde jeg ikke mine egne øyne. Det viste seg at hele mysteriet var løst og at jakkas rette eier hadde meldt seg!

Først skal det sies at det må ha vært en god porsjon flaks med i bildet, for ikke bare hadde eieren tilfeldigvis sjekket facebook rett etter at jeg hadde lagt ut link til innlegget  – men hun satt også 10.000 fot over bakken i et fly på vei til Spania!

Da jeg leste meldingen høyt for Peter, fikk vi latterkrampe begge to.

For som veldig mange av dere påpekte i kommentarfeltet i går, var jo fargen totalt ulik på de forskjellige bildene. Jeg tenkte faktisk ikke over det selv da jeg lastet opp bildene, men innså jo rimelig kjapt at dere hadde helt rett! Og som Ingrid så fint påpekte om jakka:

Er ikke rart at de ikke kjenner den igjen, for den bytter jo farge! Kanskje den egentlig var rød da den ble mistet..?” Haha!

Da jakka lå i bilen var den lyseblå, men da Peter hadde den på seg i stua så den mørkeblå ut, på grensa til svart.. Jeg forstår ikke hvordan bildene kan ha blitt så forskjellige, men det sterke sollyset på bildet til venstre må ha gjort sitt – og på bildet til høyre var det såpass mørkt i stua at jeg måtte justere opp lysstyrken noen hakk:

 

 

Og fargeforskjellen var faktisk svaret på gåten! Den lyseblå jakka til venstre var såpass ugjenkjennelig at selv jakkas rette eier ikke kjente den igjen på bildet.. Men siden jeg i innlegget hadde skrevet at det var et hull i den venstre lomma, samt at jakkefargen på bildet av Peter stemte mer med virkeligheten – innså eieren at det var flere “som ikke hadde orden i garderoben” 😉

Så kjære Svigermor, nå har i alle fall jakka di fått nok oppmerksomhet for en stund! Værmeldingen viser at det er 28 grader i skyggen hos deg nå, så du har nok ikke bruk for den før du kommer hjem til Norge igjen 😉

Og det er fint, for det burde gi meg akkurat nok tid til å sy igjen hullet i lomma – som er det minste jeg kan gjøre etter alt dette ufrivillige jakke-oppstusset 😉

 

/ God søndag fra hu som endelig har fått orden i knaggrekka 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Det store jakkemysteriet

Tidligere har jeg vært rimelig ærlig på at det meste går litt på halv tolv hjemme hos oss. Før i tida var det en kvinnes oppgave å holde huset i orden til enhver tid, mens jeg nok prioriterer littebitt annerledes. Men denne uka gikk det opp for meg at det kanskje er på tide å få litt bedre orden i sakene..

For i forbindelse med barnehagestart, skulle jeg ta en liten opprydning i gangen for å finne ut hvilke utejakker og regnbukser som fortsatt passer – og hvilke som har blitt for små i løpet av sommeren. Vi har et skap med mer eller mindre system i, og en knaggrekke over skohylla der jakker henger litt hulter til bulter.

Jeg bestemte meg for å ta ned alle jakkene fra knaggrekken, og bare henge opp igjen de som er i bruk. Og det var da jeg oppdaget den. Helt innerst på knaggen til høyre, hang en blå jakke jeg ikke kan huske å ha sett før.

 

 

Først tenkte jeg at den måtte tilhøre moren min, for jeg mener å huske at hun har en blå jakke som ligner. Siden jeg stod på farta til byen, bestemte jeg meg for å ta med jakka i bilen, og svippe innom foreldrene mine med den på veien. Først sendte jeg en melding til muttern:

 

 

What? Ikke mutterns.. Okei. Hva med svigermor? Har ikke hun også en lignende blå jakke? Det er riktignok en stund siden svigers besøkte oss sist, men gudene vet hvor lenge den jakka kan ha hengt der..

 

 

Hmm, tenke tenke. Hva med venninnen min borti svingen? Ikke helt hennes stil kanskje, men verdt et forsøk:

 

 

Jeg trodde svaret hennes betydde at jeg endelig hadde funnet rett eier, men det viste seg at hun bare lo av kaoset vårt – og det var altså ikke hennes jakke.

Derfor bestemte jeg meg for å undersøke plagget litt nærmere.

Jakka er i størrelse 42, i venstre lomme er det et relativt stort hull, og i høyre lomme ligger det et kronestykke. Ingen parfymelukt, ingen spor, nada. På et tidspunkt lurte jeg på om det kunne være en herrejakke, så jeg ropte på gubben. Men alt tyder vel på at den tilhører en dame:

 

 

Så nå er de store spørsmålene: Hvem i all verden eier denne jakka? Hvor lenge har den hengt der? Er det på tide at jeg får litt bedre oversikt over kaoset i gangen vår? Leser eieren denne bloggen?

Peter mener jakka mest sannsynlig tilhører en innbruddstyv som ble så forfjamset da han/hun fant ut av vi ikke har noe av verdi å stjele, at tjuvradden helt glemte jakka si på vei ut.

Uansett akter jeg å komme til bunns i dette jakkemysteriet, så innbruddstyv, bestemor, nabo eller gjest: Drar du kjensel på jakka, må du sende meg en melding 🙂

 

/ Bill mrk: Har jakke, søker eier

* Følg Konatil på Facebook *