Hvordan kunne jeg være så dum?
Jeg er til og med glad i honning som Ole Brumm.
Jeg trodde vel ikke det var så nøye,
om jeg et lite besøk klarte å drøye.
Men nå sitter jeg altså her,
med en nervøsmage til besvær.
For det har gått fem år siden sist,
Og det tenner absolutt ingen gnist.
Jeg skulle jo bare flytte,
og planen var jo å bytte!
Men så gikk det i glemmeboka,
Helt til det begynte å murre i tannrota.
Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si,
jeg håper bare på et lite tvi-tvi.
Så kryss dine fingre og kryss dine tær,
Be en stille bønn for meg når du sitter på dine knær.
For i morgen skal mine tenner sjekkes,
og lommeboka sannsynligvis svekkes.
Dette diktet skrev jeg på bloggen for ganske nøyaktig to år siden. Da hadde jeg panikk, jeg hadde ikke vært hos tannlegen på fem år, og det hadde murret i en tann en god stund.
Dessuten hadde jeg fire begynnende hull på 18’ende året – hvordan stod det til med dem, hadde tanntråden klart å holde dem i sjakk?
Til min store overraskelse gikk det veldig bra! Murringen var bare en uforklarlig murring som etter noen uker gikk over av seg selv – og mine fire begynnende hull hadde ikke endret seg på fem år 😄 🙏🏼
Hvordan var det mulig? Jo, halleluja for tanntråden! HALLELUJA! Etter dette tannlegebesøket har jeg selvfølgelig fortsatt å bruke tanntråd hver bidige kveld. Jeg er avhengig. Frelst. Hekta. Kall det hva du vil.
Så hvis du er en av dem som ikke har fått inn den daglige tanntråd-rutinen enda: Bare gjør det! I dag skal jeg til tannlegen igjen for annet-hver-år-kontroll – og jeg er nesten 100% sikker på at alt er på stell.
Og den følelsen er rett og slett magisk 🌠
/ Tannlegen er ikke så skummel når h*n bare skal pusse og fjerne litt tannstein 😎 (Men kryss gjerne fingrene i tilfelle jeg har jinxet det nå 😂 )
For venteværelse-moro, les også: Parkert av pensjonist ⭐️