Ikke spør meg hva som skjedde, men februar er forbi. Februar – hvor i all verden tok den måneden veien? Kan det være den forferdelige kulda som spiste den opp? For nå, nå er det greit. Nå kan vinteren takke for seg, nå kan våren banke på døren sånn den skal gjøre i starten av mars.

Det kan godt komme litt mer snø om et par uker, men det er viktig at våren titter innom først, for å si at den er på vei. At det er håp, liksom. Jeg trenger det!

Men selv om det er altfor kaldt for en frysepinne, er det i dag altså siste dagen i februar! De to første månedene av året er forbi, og jeg gleder meg til en liten oppsummering ♡

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

FEBRUAR

Beste kjøp

Nye ski! Trodde aldri jeg skulle si det, men de to dagene vi fikk i skiløypa på Norefjell med knallblå himmel og knirkete snø… Hadde han som solgte meg skiene dukket opp i løypa, ville jeg gitt ham en smask midt på truten. (Okei, kanskje ikke helt midt på, men du skjønner greia)

Det var magisk.

Beste bomkjøp

Jeg trekker forresten tilbake det smasket midt på truten til skiselgeren, for i min begeistring glemte jeg helt at han prakket på meg et sånt rensesett til felleskia mine, som jeg selvfølgelig ikke fikk bruk for. Han burde visst at jeg, som skulle stå på ski for første gang på veldig mange år, ikke ville trenge et rensesett. Vel, håper han fikk mersalg-kvota si.

Fullførte prosjekt

Da vi kjørte inn i oppkjørselen foran huset etter nesten en uke på vinterferie, følte jeg at prosjekt vinterferie var fullført. Det er en jobb å pakke bilen for fire personer og en hund, samt å komme seg fram til hytta (med noen omveier), være der sammen med 14 andre, for så å pakke seg hjemover etter endt ferie og komme seg hele hjem.

Prosjekt som videreføres til neste måned

Off. Dette kommer ikke Peter til å like. Mer info kommer snart…

Peter-øyeblikk

Da vi oppdaget at vi hadde kjørt feil til Norefjell, og måtte snu.. Så klarer vi for pokker’n å skli på glatta over i autovernet på andre siden. Jeg tror ikke jeg har hørt Peter banne så heftig noen gang. Forståelig, men dog. Fått beskjed om at det koster 10.200,- å fikse skaden, så jeg tror bilen vår får værra som den er ❤️

Christina-øyeblikk

Jeg kan jo ikke svare annet enn: Tubeosten. Jeg beklager fortsatt.

Tristeste øyeblikk

Det går fortsatt opp og ned med tristheten. Det kommer bursdager og det kommer sanger på radioen og det kommer minner i hodet og man må gråte litt. Sånn er livet, og det gjør ganske vondt.

Herligste øyeblikk

Gleden når noen står på langrennski for aller første gang, og åpenbart har arvet tøffheten til faren sin! Det var en fryd å se den lille kroppen suse nedover bakkene sammen med Farmor og høre latteren bakover i sporet. Glede!

Bilde som aldri havnet på bloggen

Jeg vet ikke helt hva som skjedde her, men jeg skulle prøve å ta bilde av den gamle lua mi fra 80-tallet…

Friskus

Jeg har stått på ski. That’s it! Haha..

Daffus

Jeg har ikke kommet i gang med hjemmetrening enda, til tross for at jeg har store planer. Det er jo noe hele tida! Eneste trøsten, er at det føles bra at jeg har sagt opp treningsabonnementet mitt. Penger spart, i det minste!

Månedens seier

Jeg har vært på God Morgen Norge. Jeg kan fortsatt ikke tro at det faktisk skjedde! Og at det attpåtil ikke var så ille som jeg hadde trodd – det er en skikkelig seier i seg selv. Nå skal det sies at jeg er sjeleglad for at vi var på vinterferie da God Morgen Norge og TV2 Nyhetskanalen ringte for å spørre om jeg ville komme en tur i forrige uke – men det trenger jeg vel ikke fokusere så mye på 😉

Yndlingssanger

Jennifer Lopez – Us (Ja, jeg lengter etter sommer!)
Amanda Delara – We don’t run from anyone (Da hun fremførte denne låta på Vixen fikk jeg et “øyeblikk” der jeg trodde jeg drømte 😂)
Endre Nordvik – I can’t find my way home (Norskt og vakkert)
Thea & The Wild – Medicine (Denne minner meg om barndommen)
 

/ Takk for nå februar – og velkommen mars, håper du blir mye varmere!

Etter å ha lest dette innlegget på Peters blogg, er det mange som har begynt å tvile på meg. Som person, som medmenneske, som individ. For hvordan i all verden kunne jeg gjøre noe som dette?

Og, vel. Det er vel ikke annet å gjøre enn å legge seg flat..

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Okei, så er jeg kanskje ikke like fanatisk opptatt av tube-klemming som resten av det norske folk. Det vil si, jeg er ikke så opptatt av hvordan det går underveis – så lenge jeg får smurt knekkebrødet mitt i en fei.

Joda, i gamle dager, da jeg hadde all verdens med tid til å lage frokost kun til meg selv om morgenen, var jeg opptatt av sånt. Men ikke nå. Nå er det viktigere å bare få det på, slik at knekkebrødet kan slukes i en fei.

Også rydder jeg opp i rotet litt senere.

Men dere skjønner, akkurat denne smøreosten var spesiell. Den var mye seigere og hardere enn vanlig, selv om jeg ikke merket noe til det i starten. Det er bare meg som spiser baconost i denne husstanden, så jeg kan ikke rådføre meg med noen andre heller, for å få det bekreftet.

Men etterhvert som dagene og ukene gikk, ble det nærmest totalt umulig å få innholdet ut av tuben. Jeg har et triks jeg lærte av eksen min, som går ut på å holde tuben langs kanten av kjøkkenbenken, for så å dra tuben oppover slik at innholdet presses nedover – altså i retning korken og utgangen.

Men dette trikset funket ikke på denne tuben, innholdet var for hardt! Og dermed måtte jeg gå for løsningen “presse alt man har midt på, og håpe på det beste”.

Og det fungerte til en viss grad, det – helt til tuben eksploderte i bunnen.

Akkurat i det øyeblikket, burde jeg jo kastet hele tuben, for jeg skjønte jo at Peter kom til å reagere.. Men så hadde jeg det litt travelt, så jeg slang bare tuben midlertidig ned i en av skuffene i kjøleskapet og tenkte at jeg sikkert kunne få ut nok til et knekkebrød til, ved en senere anledning.

Det rakk jeg altså ikke før den stakkars tuben ble brettet ut på bloggen til Peter.

Så ja. Jeg legger meg flat, jeg skjønner at dere reagerer, jeg skjønner at jeg sikkert har mistet mange lesere det siste døgnet. Men jeg lover, dette var en engangshendelse – det var innholdet som var for seigt!

Ny tube er kjøpt inn – gi meg en ny sjanse, plis?
 

/ Alt godt
– Christina ❤️

Det begynner å bli noen uker siden jeg skrev om at jeg hadde vært hos gynekologen for å ta celleprøve, og da var det flere som kommenterte at det faktisk finnes én ting som er verre enn å ligge i den beryktede stolen…

Nemlig å gå til tannlegen.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Og det var faktisk ikke før det begynte å murre så smått i en tann for noen uker siden, at det gikk opp for meg hvor lenge det er siden jeg selv var hos tannlegen sist. For broren til Peter er tannlege, og planen var å begynne fast hos ham, siden han er best i landet. (Okei, mulig jeg har noe inhabile kilder på akkurat det, men jeg tror faktisk det er sant).

Problemet er bare at når vi først befinner oss på Kolbotn der min svoger jobber, da er det enten helg eller ferie. Og svoger’n og jeg har et godt forhold vi altså – men å be ham jobbe litt på en søndag sånn at jeg skal få sjekket gebisset mitt, der går faktisk grensa.

Så derfor har jeg bare utsatt det litt.

Og litt til.

Og enda litt.

Og nå er det fem år siden sist jeg var hos tannlegen, og jeg kjenner at det ikke er bra i det hele tatt! Jeg har nemlig hatt fire begynnende hull siden jeg var 18 år, og har holdt dem i sjakk med tannpuss og fluorskylling og tanntråd (hver eneste dag!) siden da.

Men nå kjenner jeg altså at det murrer litt. Jeg har ikke borret siden jeg var 16, og da husker jeg at jeg tenkte at det ble siste gang jeg noensinne skulle borre en tann uten bedøvelse. Kall meg pingle, men den følelsen av å pirke borti nerver i en tann som repareres… Yæk! Jeg grøsser av tanken.

Og nå har altså det å bestille en time for en tannsjekk blitt et stort problem! Jeg klarer ikke ta opp telefonen og ringe, hele meg stritter imot.

For det første har jeg noia fordi jeg vet jeg må borre, for det andre er jeg usikker på hvordan det står til med visdomstennene mine. For det tredje har jeg en følelse av at det kommer til å bli en dyr opplevelse, og for det fjerde.. Så har jeg bare ikke lyst!

Så nå har det blitt en ond sirkel, da – jo lenger jeg venter, jo større hull får jeg vel i tennene. Og enda verre: det blir bare dyrere og vondere å få det fikset.

Heldigvis finnes det håp, for i min fortvilelse spurte jeg på snap hvor lenge det var siden Snoogle hadde vært hos tannlegen, og jeg har seriøst aldri fått så mange svar i retur før!

Overraskende mange svarte at de gikk fast én gang i året (flinke folk!), men så var det heldigvis (for meg) vanvittig mange som svarte at det var altfor lenge siden forrige tannsjekk. Ikke at det hjelper da, det er bare fint å vite at vi er veldig mange i samme båt.

Men denne uka skal jeg klare det. Trosse frykten og plukke opp telefonen.

Så gjenstår bare å krysse fingrene for at det er et par års ventetid 😉
 

/ ☎︎

Det er skikkelig spennende å dra på ferie, men som alltid er det ikke så verst å komme hjem igjen heller 😉

Det syns hvert fall han til venstre, som gleder seg til å få slappe av i fred igjen 😂
 

Nå er bagene pakket ut (bortsett fra én, så klart), for 12 timers-regelen gjelder fortsatt. Altså regelen om at bagen må tømmes og ryddes bort innen 12 timer etter hjemkomst – for går det lenger tid enn dette, er det kjørt.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Vel hjemme, er jeg klar for en liten oppsummering – for jeg har lært noen ting i vinterferien 😉
 

1. SJEKKE KARTET

Man sjekker kartet før avreise, man kan faktisk ikke stole blindt på at GPS’en skal gjøre hele jobben. Heldigvis gikk det mye bedre å kjøre hjem fra Norefjell enn det gjorde å kjøre til (Les mer om det her)
I dag valgte vi å kjøre strake veien hjem, uten en tur over fjellet i snøvær og synkende minusgrader for å stikke bortom Nore og Uvdal. Vi var altså hjemme på halve tiden det tok å kjøre til, haha.
 

2. KONTANTER

Dette er siste gangen vi reiser på biltur uten å ha sjekket om vi har med kontanter! Først skulle vi betale en bomavgift kontant i en konvolutt, og det var såvidt vi fikk skrapet sammen nok penger. Så gikk vi tom for spylervæske på hjemveien, og da vi omsider fant en bensinstasjon, ble vi møtt av dette:

At det var..? Kontanter?!
 

Det var tilløp til panikk i bilen, for vi kunne ikke kjøre en meter til, uten spylervæske. Jeg skulle bare sjekke lommeboka mi en siste gang, og jeg kan fortsatt ikke tro at det hadde gjemt seg en hundrings mellom bankkortet mitt og coop-kortet. Jeg har aldri kontanter (det vil si: Jeg kommer til å ha det fra og med nå), så da ble det jubel i bilen:

Spylervæske og 3 ferske boller!
 

3. DEKNING

Det er ikke dekning overalt i Norge i 2018. I alle fall ikke på min mobil, og det har medført store problemer for Konatil noen dager nå. Jeg hadde dekning i skisporet, men bortsett fra der, tok det tre kvarter å legge ut en enkel snap.
Så nå er jeg altså så takknemlig for teknologien i heimen. Alt funker som det skal, nettet leverer lynraskt, og jeg har dekning på telefonen. Livet! 😛
 

4. UTSIKT

Etter å ha våknet opp til dette de siste dagene, har jeg innsett at jeg tror jeg trenger mer utsikt. For følelsen man får av å kikke utover på noe: natur, sjø, fjell, whatever – den er ganske så magisk.

😍

5. Lille speil

Denne uka har jeg også lært at folk må bli flinkere til å ta hensyn til andres høyde. Spesielt når man skal henge opp speil på veggen i en utleie-hytte:

6. Puslespill-krise

Jeg har også lært at puslespill som i utgangspunktet er vanskelig, faktisk blir ti ganger verre når det ikke er noen garanti for at brikkene går kant i kant. Altså, dette gjorde vondt å se på – og jeg håper ikke dette er noe som blir vanlig framover:

7. EKS-FRYSEPINNE

Jeg er jo født frysepinne, og kler meg veldig godt om vinteren. Det gjorde jeg da jeg skulle ut i skisporet også, men nå skjønner jeg jo hvorfor langrennsfolk er så tynnkledde! Det blir så varmt! Jeg kunne ikke tro mine egne øyne da jeg måtte kaste lua på et tidspunkt, bare for å åpne litt på ventilen, liksom. Det var masser av minusgrader, og der staket jeg avsted uten lue. Neste gang blir det kanskje bare ett lag med ull 😉
 

8. FAMILIE

Jeg hadde ikke trodd det gikk an å være 18 stykker (og 2 hunder) på en hytte uten at det skulle bli konflikter. Jeg er så glad for at jeg fikk en så fantastisk familie på kjøpet da jeg fant Peter, for makan til familie altså. Enda mer glad er jeg på vegne av barna mine som får skape minner med en hel skokk med fettere og kusiner. Det er fantastisk.
 

/ Takk for nå vinterferie! Og velkommen mandag i morgen – håper du blir fin ☀️

Fy søren! Endelig er de nye skiene testet – og etter to dager i løypene må jeg bare få si: Helt blå himmel og knirkende snø – dette må jo være Norge på sitt vakreste?!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Været er altså på topp her på fjellet, og da vi spente fast skiene og la i vei i skisporet, ble jeg nesten slått i bakken av det vakre landskapet på alle kanter. Og fordelen med å ha med seg små barn på tur, er at tempoet naturligvis tilpasses litt. Og det var bra for meg…

For da resten av følget feis av sted, tok vi uerfarne det rolig i løypa. Og fikk ekstra god tid til å nyte omgivelsene 🙂

Når det gjelder skiferdighetene mine var de vel som forventet: Ikke gikk det spesielt bra oppover, og ikke gikk det spesielt bra nedover.. Makan til vinglete armer og ben tror jeg ikke Norefjell har sett før, haha!

Men allerede på dag 2 i løypa gikk det litt bedre både fram til rasteplassen og hjemover, så her var det faktisk bittelitt forbedring å spore i sporet! (Joda, jeg ploget som en helt nedover, men det er jo kun gærninger som bare setter utfor..)

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg tror faktisk bortoverski-frykten fra nittitallet er i ferd med å avta. Og det må sies å være en skikkelig seier for denne frøkna 😉

Akkurat nå lurer jeg på om vi får til en siste skitur i morgen før vi skal reise hjem – tenk om jeg er i ferd med å bli ei ski-jente? Neida 😉

Joda.
 

/ At en sku’ få oppleva detta 😂

Du vet det har vært en tøff start på vinterferien når du ankommer hytta totalt utslitt.. Også så bra som det så ut!

For som mange av dere muligens fikk med dere på bloggen til Peter, startet ikke denne uka med et smell, akkurat. Eller, det var vel kanskje akkurat det den gjorde.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

For mandag morgen våknet ungene og jeg superklare for å kjøre til hytta så fort vi hadde fått i oss litt frokost. Vi hadde pakket kvelden før, slik at alt var klart.

Men da Peter kom tuslende fra badet, skjønte vi ganske snart at vinterferien måtte settes på vent. Han var nemlig grønn i ansiktet, og ikke lenge etter fikk han bekreftet at pålegget han kvelden før mistenkte hadde gått ut på dato for lengst, hadde gått ut på dato for lengst.

Jeg ble sendt på butikken for å kjøpe det nødvendigste 👍🏼
 

Heldigvis gjorde et døgn til sengs susen for han far, og i går suste vi endelig av sted i retning Norefjell.

Det var i alle fall det vi trodde. For GPS’en vår ville ikke sende oss til Norefjell. Den ville sende oss til Nore. Og da vi endelig hadde ankommet Nore – viste det seg at vi hadde kjørt helt totalt feil. Altså virkelig.

Jeg som hadde snappet og koset meg fra bilen, burde jo luktet lunta da jeg fikk melding av en kompis der det stod “Eh.. Sjekket snap nå, er dere i Veggli..? Det er jo ikke riktig vei?”

Og jeg bare: “Jaja, seff er vi i Veggli” 😎
 

Panikken var et faktum, og da vi skulle snu, klarte bilen attpåtil å skli på glatta sånn at vi fresa inn i autovernet. Vips, så ble “bannekassa” noen femtilapper rikere.

Siden vi åpenbart ikke kunne stole på GPS’en i bilen, gikk vi for Google Maps. Vi skulle vært framme på hytta klokken 16.00, men ny forventet ankomsttid var nå 18.35. Da fikk mor panikk og begynte nesten å grine. I tillegg måtte jeg så tisse at jeg holdt på å gjøre i buksa, og da vi endelig fant en bensinstasjon i ødemarka, løp jeg bort til døra for å oppdage en lapp i ruta: “Åpner snart”. Livet på landet, asså.

Da ble det to ganger femti nye kroner i bannekassa på mor, før jeg faktisk måtte finne meg et lite skjul og sette meg på huk bak. Jeg beklager, men det var krise. (Og 14 minusgrader, så det var ikke akkurat noen glede).

Google Maps ville ta oss tvers over fjellet for å komme til Norefjell, og jeg kan seriøst ikke huske sist jeg var så redd.

Store brøytekanter (I Larviks-målestokk) og ikke et livstegn å se i noen retning. Bomavgiften måtte faktisk betales cash kontant i en konvolutt, og jeg svettet sidelengs da jeg endevendte lommebøker og jakkelommer etter kronestykker. Jeg måtte faktisk hakke løs et kronestykke mellom setene, som hadde klistret seg fast i det jeg håper var gammel eplejuice. Herregud for et syn det må ha vært.

Men det var helt fantastisk vakkert over fjellet. Jeg enset det ikke så klart, jeg så det først i morges da jeg sjekket bloggen til Peter:

Norge ❤️
 

Men vi kom fram til slutt. Helt utslitte – men til gode, varme velkomstklemmer, og lukten av taco.

Jeg tror kanskje vi kommer til å slite litt med å overbevise barna om å ta en liten svipptur i bil med det første, men jeg satser på at det hjelper når vi skal kjøre hjemover til helgen.

For da skal vi nemlig kjøre etter et gammeldags kart i papirform, og det blir straka vegen hem. Definitivt ingen omveier over fjellet 😉
 

/ Nå kan ferien starte!

Jaha. Så er det altså mye som tyder på at jeg er stokk, stein dum X-/

For siden vi snart suser til fjells på en aldri så liten vinterferie – tenkte jeg det kunne være lurt å prøve de nye skiene på. Jeg kunne med mitt blotte øye se at det hadde skjedd litt på bindings-fronten siden 90-tallet, og at det så ganske så fancy ut.

Men du vet du er i trøbbel når gubben kommer luskende med kameraet – og du kikker på klokka og oppdager at du har stått og klønet med å få på deg skiene i nesten tre kvarter…

For jeg trodde det var et slags klikk-system, der man bare kunne klikke skoen på plass..

Men ingenting ville klikke, og den gule dingsen lot seg ikke rikke. Siden han med kameraet stod og ristet på hodet, ba jeg ham om å hjelpe til. Hah..

“Øøøøh…”
 

“Skal den ikke bare nedi her, da? Ikke det nei..”
 

Jeg var fast bestemt på ikke å google, for jeg tenkte at nå som jeg skal bli skiutøver, må jeg i jøssenavn klare å få på meg skiene mine sjæl. Jeg hadde akkurat konkludert med at butikken hadde solgt meg ski med bindinger som ikke fungerte, da jeg oppdaget scrollefingeren til Peter på Google.

Mannen hadde kapitulert, og kunne fortelle meg at vi begge var stokk, stein dumme. For den gule dingsen skulle jo vris til siden, den..

Åååååååja..
 

“Klikk!” også “Klikk!”
 

Heh…
 

Så i morgen tidlig drar vi altså til fjells, og jeg gleder meg stort til å prøve mine nye ski, som likevel ikke viste seg å være “noe helsikes drit”, “alle fabrikkfeilers mor” og “den verste oppfinnelsen siden krigen”.

/ Unna vei, her kommer jeg シ

I dag hang jeg opp en klesvask, da jeg plutselig måtte hjelpe til med noe på kjøkkenet. Det gjenstod bare å henge opp et par småting før jeg var ferdig, og det var det tydeligvis to små øyne som hadde fått med seg fra puslespill-avdelingen.

For da jeg kom tilbake etter et par minutter, var alt tøyet hengt opp. Jeg hadde fått meg en liten hjelper!

Men så fikk jeg øye på det som må være noe av det søteste jeg har sett noensinne:

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Klypene! ❤️

/ *Smelt*

Så var dagen kommet – ikke spør meg hva som skjedde. For i 1994 sverget jeg på at det aldri skulle bli aktuelt igjen. Noensinne.

Jeg sverget mens jeg satt på bussen på vei hjem fra en klassetur, totalt utslitt etter å ha prøvd å ta igjen resten av klassen, på mine grusomme, bakglatte ski. Der og da bestemte jeg meg for at skigåing, det var ikke for meg.

Lite visste jeg at jeg 24 år senere skulle være gift med en mann med en stor familie, som hvert år i vinterferien drar til fjells for å stå på bortover-ski 😉

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Så i dag har jeg kjøpt mine første par med ski! Det føltes helt uvirkelig – og det var like før jeg måtte beklage til mannen som hjalp meg i butikken. For jeg kunne jo ikke svare på noe av det han lurte på, hva slags ski jeg var ute etter, for eksempel.

– “Eh.. Har du helt vanlige bortoverski..?”

Det eneste jeg klarte å svare på, var hvor høy jeg er og sånn cirka hvor mye jeg veier – selv om jeg ikke visste at det faktisk har noe å si for skiene. Jeg trodde man tok sånt på øyemål og håpet på det beste, jeg 😉

Jeg ringte Mamma, og fortalte om mine nye ski. Jeg sa jeg var superskeptisk, fordi jeg var så ufattelig dårlig da jeg stod på ski sist, året det var OL på Lillehammer.

Da lo Mamma høyt, før hun svarte:

– “Men du, de skiene du hadde på den turen, de lånte jo jeg etterpå, da vi skulle på skitur med jobben til Pappa! Og de skiene var det noe galt med, de var jo gruuuusomme! De skled bedre bakover enn de hadde glid forover. Jeg måtte i alle fall ta dem av meg og gå nesten hele veien, husker jeg – og vi kastet dem faktisk så fort vi kom hjem.”

Så nå øyner jeg et bittelite håp, før jeg skal spenne fast skiene på fjellet til uka. Min første skitur på 24 år, det er faktisk ikke til å tro.

Men det får gå som det går – jeg kommer i alle fall til å ta en liten testrunde rundt hytta før jeg bestemmer meg for om jeg skal legge ut på langtur 😉

/ .. To be continued ☃🎿

1. HVOR BOR DU?
Larvik, Vestfold, Norge.

2. SIVILSTATUS
Gift tobarnsmor

3. EGENTLIGE ALDER
35

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

4. ALDER I HODET
27

5. HVILKEN BOK LESER DU AKKURAT NÅ ?
“Hjertet er en ensom kriger” av Carson McCullers. Har holdt på i en evighet, men har store planer om å bli ferdig i vinterferien.

6. HVILKET MOTIV ER DET PÅ DØRMATTA DI?
Den er helt svart! Måtte bytte ut yndlingen som det stod “HELLO YOU LOVELY PEOPLE” på, fordi den drysset så fælt. Men den likte jeg skikkelig.

7. FAVORITT MOBILSPILL?
Har faktisk ikke spill på mobilen. Mer enn nok med Instagram og Snapchat.

8. BESTE DUFT?
Liljekonvalene i mai.

9. VERSTE DUFT?
Jeg er (dessverre) født med helt ekstrem luktesans, så denne listen er lang. Men tror oppkast og andre ting som produseres av kropp kommer høyt på lista. Også surströmming.

10. FAVORITTLYD?
Sånn skikkelig klukkende barnelatter. Og snø som knirker under skoene.

11. HVA ER DET FØRSTE DU SIER NÅR DU VÅKNER?
– “Nei, tror ikke det er morgen enda, altså..”

12. FAVORITTFARGE?
Blå

13. HVA SKAL BARNET DITT HETE?
Hadde jeg fått en til, ville det blitt en Even eller en Frida.

14. HVA ER DET VIKTIGSTE I LIVET?
Familien og hverdagsgleder!

15. FAVORITTMAT?
Mutterns ost- og skinkepai. Prøv den!

16. FAVORITTSJOKOLADE?
Topris og Draumur 🙂

17. LIKER DU Å KJØRE FORT?
Ja, men ikke i trafikken.

18. SOVER DU MED KOSEDYR?
Nei, aldri hatt kosedyr.

19. HVILKEN BIL VAR DIN FØRSTE BIL?
En rød Ford Orion med mye rust og soltak. Pappa investerte, lillesøster og jeg kjørte. Savner den fortsatt!

20. HVEM VILLE DU HELST MØTE, OM DU FIKK TREFFE HVEM DU VILLE?
Herman Flesvig eller Erlend Elias <3 (Dream high, they said)

21. FAVORITTDRIKK?
Noisy.

22. HVILKET STJERNETEGN ER DU?
Tyren (hvis man bruker opplegget som gjaldt på 80-tallet)

23. SPISER DU ENDEN PÅ BROCCOLI?
Det er jo den beste delen!!!

24. OM DU KUNNE FARGE HÅRET I HVILKEN FARGE DU VIL, HVILKEN FARGE VILLE DU VALGT?
Rosa. Eller grått.

25. ER GLASSET HALVTOMT ELLER HALVFULLT?
Halvtomt. Trist, men sant.

26. FAVORITTFILM(ER)?
Dirty Dancing og Sleeping with the enemy. Ingenting er som filmer fra 80- og 90-tallet! 

27. SKRIVER DU UTEN Å SE PÅ TASTATURET ?
Ja.

28. HVA FINNES UNDER DIN SENG?
Ingenting, det er en sånn kontinentalseng med sokkel.

29. HVILKET ER DITT FAVORITTALL?
4 og 13.

30. FAVORITTSPORT Å SE PÅ?
Håndball.

31. KAFFE ELLER IS ?
Ja takk, begge deler! Eller, må nesten velge is. Det er jo noe av det beste som finnes.

32. FRASE/ORD DU BRUKER OFTE?
“Du kødder?” og “Peter? Sitter du på do enda?”

33. SOMMER ELLER VINTER?
Haha, den var lett – sommer for ever! <3

34. DITT FØRSTE HUSDYR?
Det var faktisk en hamster som het Trine. Ønsket meg en kosete liten krabat, men fikk en spinnvill en som ikke hadde ro i rumpa. Men hun var veldig søt, da 🙂

35. HVA GLEDER DU DEG MEST TIL AKKURAT NÅ?
At det straks er helg, og at det er vinterferie til uka ❤️
 

/ God fredag, folkens! 🌟