Jeg har sagt opp

I starten av mai nevnte jeg såvidt at det hadde vært litt småkaotisk i blogg-kulissene en stund, og at jeg ønsket å si fra om at det kom til å komme noen endringer her på bloggen snart.

Og årsaken til det, er at min tid som Side2-blogger er over.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Etter 2,5 år under Nettavisen og deretter Egmont, har jeg nå valgt å si opp min kontrakt. Det er ingen dramatikk bak det valget, men det er naturlig nok både litt trist og litt rart på samme tid.

Det blir veldig rart å takke for seg i Egmont, for mange av folkene der har vært en del av blogghverdagen min helt siden tiden i Nettavisen. Det er en gjeng med fine folk – som jeg gleder meg til å følge videre fra sidelinjen. Jeg vil for alltid være dem takknemlig, spesielt Nettavisen som ga meg sjansen og hadde trua på både hemoroider og smilefjes 🙂

Men i dag er altså oppsigelsestiden min over, og dermed er dette min siste dag som Side2-blogger. I morgen begynner et nytt kapittel i Konatil sitt liv, bloggen ruller videre og jeg gleder meg kjempemasse til fortsettelsen! Men siden hele Side2-oppsettet skal fjernes, ønsket jeg å forklare hvorfor.

For deg som leser vil det forhåpentligvis ikke utgjøre store forskjellen, for bloggadressen vil forbli den samme inntil videre. Men jeg er veldig spent på hvordan bloggen kommer til å se ut med nytt design, for det kommer til å bli litt annerledes.

Jeg håper dere er tålmodige, og har en liten dose forståelse for at dette er ekstra utfordrende å håndtere via spansk nett på ferie 😉 Jeg er heller ikke spesielt teknisk av meg, men håper å få ordnet ting som eventuelt viser seg ikke å fungere som de skal.

Jeg må også innrømme at jeg hadde planer om å bytte toppbilde for å markere overgangen, men siden jeg ikke er spesielt fan av forandringer, ble det rett og slett for mye på én gang for mor 😉

Men jeg er i alle fall kjempespent på fortsettelsen, for du vet hva de sier: Når én dør lukkes, åpnes det et vindu 😉
 

/ Takk for alt, Nettavisen – takk for alt Side2 ❤️

Møtte meg selv i Malaga!

Det var mye rart jeg hadde forventet å se da vi dro på dagstur til Malaga i går. Spanske señoritas i fargerike kjoler, gamle menn i store hatter, fotballgale småbarn og kanskje noen mandelfrelste gateselgere.

Men det var én ting jeg definitivt IKKE hadde forventet: Å få sjokk da vi kom hjem, og gikk gjennom bildene på kamerarullen! For der fikk jeg nemlig se et bilde av meg selv, og meg selv – på skateboard!

Jeg satt altså og sveipet meg gjennom kamerarullen, da hun dukket opp. På et helt tilfeldig bilde, der jeg gikk gatelangs og ante fred og ingen fare:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Altså: Jeg synes aldri jeg ligner på de folka som andre mener jeg ligner på, men i dette tilfellet blir jeg nødt til å gjøre et unntak. For som Mary-Kate og Ashley, Marcus og Martinus, og to dråper vann: Vi er da ganske så like..? x-)

Så, kjære ukjente (og litt yngre og langt mer sporty) søster, hvis du leser dette: Send meg en mail. Hadde det ikke vært kult om vi to kunne møtes og finne på noe moro? Vi kan starte pop-duo sammen!

Eventuelt hadde det vært supert om du bare kunne tenkt deg å passe Peter litt i helgene når jeg er sliten og trenger litt alenetid.

Ser frem til å høre fra deg.

Mvh,
Din ukjente søster

/ 🙎🏼🙎🏼😆

Feriehatten

Jeg har jo skrevet om den før. Sekken. Den praktiske sekken som rommer alt man trenger når man er på tur, men som også roper så “turist” at den dreper alle Peters muligheter for at kelneren skal komme bort til oss og snakke spansk og gi oss spanske menyer. 

Til nå har det altså vært sekken som har vært problemet, men i år har jeg utvidet turist-imaget mitt enda litt 😉

For etter mitt andre svangerskap, har jeg ikke tålt sol like bra som jeg gjorde før. Jeg aner ikke hva det kommer av, for jeg har aldri hatt det sånn før. Men jeg blir bare for varm, det koker i toppen, jeg blir uvel og småkvalm – noe som naturligvis gjør at jeg trives best i skyggen.

I fjor høst kunne jeg for eksempel ikke skjønne hvorfor jeg manglet D-vitamin. Men så kom jeg på at det sannsynligvis ikke var så rart likevel, for jeg har jo ikke fått tilstrekkelig med sol på kroppen på flere år.

Så da jeg åpnet den ene skapdøren på soverommet da vi kom ned til Spania på fredag, og fikk øye på en solhatt som lyste mot meg fra den øverste hylla, var det som om bitene bare falt på plass.

Der lå den jo. Min feriehatt!


 

Peter river seg så klart i håret, det er jo ingen spanjol i verden som kommer til å snakke spansk til ham nå. Men samme det, hvorfor har jeg ikke tenkt på å ha på en solhatt før?

Det er jo sol rett på nøtta som gjør meg uvel! Og med solhatten på hodet føler jeg at jeg befinner meg under en parasoll – og jeg slipper å bli varm, uvel og småkvalm.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så i år er det i alle fall håp for D-vitamin-lageret mitt. Så får det heller være at ingen snakker spansk til Peter. Sekk og feriehatt – nå er det i hvert fall ingen tvil om vi er turister eller ei.

Men men, han får vel ta på seg litt av skylda han også, for selv om Peter mener at alle spanjoler går med stråhatt, så lyser det ikke akkurat lokal av han her heller 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men jeg har ikke crocs. Der går grensa 😉
 

/ 🌴👒

Familien Klonk på tur

Da vi bestilte vår årlige Spaniatur for noen måneder siden, var det så kaldt ute at jeg hadde mistet trua på at kulda kom til å slippe taket noen gang. Vi bestemte oss for å reise i mai, for mai er kald og grøssen! Og så kommer vi heller hjem i juni når sommeren er godt i gang..

Vi hadde jo ikke i vår villeste fantasi trodd at vi skulle reise til Spania, og få det kaldere enn det er her hjemme! Men sånn er det nå altså, i morgen setter vi oss på flyet, og når vi lander på spansk jord er det betydelig færre varmegrader enn i solfylte Larvik 😉

Men ferie er ferie – og denne gangen skal vi sette ny rekord på tur med svigers i huset deres i Spania! Til nå har vi aldri feriert sammen i mer enn 10 dager, men denne gangen høyner vi med en hel uke… Og det kan bli spennende, for er det ikke en kjent ting at gjestene pleier å lukte litt etter bare noen dager..? 😉

Uansett gleder vi oss, ikke minst fordi det er ekstra artig å ikke ha en fjerneste anelse om hva bloggen kommer til å fylles med de neste ukene! Det er jo familien Klonk som skal på tur, og da kan alt skje.

I skrivende stund er jeg gjennomsvett fordi vi den siste timen har trodd vi hadde klart å bestille flybilletter med kun håndbagasje. Men så viste det seg at vi hadde betalt for to kofferter likevel. Familien Klonk i et nøtteskall.

I morgen skal vi altså på tur. Og jeg gleder meg til neste blogg-oppdatering 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sekken er med 😉

/ Send litt varme sørover, da! 😆

Pusterom i hverdagen

Reklame | Foreldre & Barn

Er det én ting jeg prøver å fortelle venninnene mine som får barn, så er det at de ikke må gå i den samme fellen som meg. Fellen der man blir så oppslukt og stresset av å ha blitt mamma, at man rett og slett glemmer seg selv.

Og det å faktisk huske på seg selv, trenger slett ikke ikke bety en uke på Spa. Egentid trenger ikke være store planer med barnevakt i flere dager eller fullstendig fri fra klesvask og oppvask og rydding.

Egentid handler bare om å få seg litt pusterom i hverdagen. Fem minutter, ti minutter, et kvarter eller en time. Hvor lenge spiller i grunnen ingen rolle, det viktigste er at man gir hodet hvile og påfyll.

Det kan bety å sitte med øynene lukket og bare kjenne etter hvordan pusten fyller lungene, det kan være å ta seg et varmt bad, gå en tur i frisk luft, høre på musikk eller fordype seg i knallbra lesestoff for småbarnsforeldre 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Foreldre & Barn er midt i blinken for enhver småbarnsforelder, med aktuelt, nyttig og engasjerende stoff om alle sider ved det å være nettopp småbarnsforelder.

Bladet er perfekt for foreldre med barn i alderen 0 – 6 år, og kan friste med blant annet gode tester, “Den lille foreldreskolen”, artikler om oppvekst, matglede og familielivet i dag.

Dersom du blir abonnent, får du dessuten en myk og deilig fleece-dress fra Vossatassar i velkomstgave – du kan velge mellom rosa eller blå i størrelse 60, 70, 80, eller 90. Perfekt på kjølige vårdager, eller som mellomlag under utedressen på kaldere dager!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Akkurat nå kan du velge mellom to knalltilbud på Foreldre & Barn:

★ 6 utgaver av bladet + Vossatassar fleece-dress til 269,-
★​12 utgaver av bladet + Vossatassar fleece-dress til 429,-

(porto på 49,- for utsendelse av velkomstgaven kommer i tillegg)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det er forøvrig bare 2 av de 12 utgavene som selges i løssalg i butikk, en på våren og en på høsten. Men som abonnent kommer bladet rett hjem i postkassa hver måned!

Klikk på linken under for å bestille 6 eller 12 utgaver med egentid + en myk og god kosedress fra Vossatassar i velkomstgave 🙂

–> Ja takk til det beste lesestoffet for småbarnsforeldre 🙂
 

* Følg Foreldre & Barn på Facebook *

Hunder i kokvarme biler

Dette gjorde meg fresende forbanna.


 

Jeg hadde akkurat parkert bilen utenfor butikken, og var på vei inn da jeg oppdaget en svart stasjonsvogn som stod parkert ganske nære inngangen. I bagasjerommet stod en relativt stor hund og pep høylydt. Midt i solsteika, i en svart bil – med en bitteliten glipe øverst på to av vinduene. Det var ingen tvil om at hunden ikke hadde det bra.

Jeg ble stående noen sekunder og lure på hva jeg skulle gjøre, og kikket meg fortvilet rundt for å se om det var noen jeg kunne spørre.

Men det var ganske folketomt på parkeringen, og de eneste jeg kunne se var en familie på fire som satt på et bord på den andre siden av parkeringsplassen, smattende på hver sin is. Jeg bestemte meg derfor for å gå bort til bilen og sjekke om den var låst. Det var den.

Hunden fortsatte å pipe, og mens jeg stod der og kikket, reiste plutselig det jeg antar var mor i den is-spisende familien seg fra bordet der de satt. Hun kom gående mot meg med raske skritt, og jeg tenkte lettet at hun også hadde hørt hunden pipe.

“Unnskyld? Kan jeg hjelpe deg med noe?”, spurte damen.

“Ja, jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre”, svarte jeg, “Det er en hund inni denne bilen som åpenbart ikke har det bra i denne varmen”.

“Joda”, svarte kvinnen, “Dette er min bil. Og min hund. Han har vann, og vinduene er litt åpne så han får luft. Det er ingen fare”.

Jeg ble målløs. Sommeren har riktignok kommet som kastet på oss her i Vestfold, men hvordan var det mulig at hun ikke forstod alvoret? En bil blir kokvarm på 2 minutter i den varmen!

Og selv stod hun foran meg i en tynn sommerkjole, med antydning til svetteperler i panna. Mon tro hvordan den pelskledde hunden hennes hadde det, innestengt i en bil med solstråler fra knallblå himmel?

“Eh hæ? Du tuller nå..?”, svarte jeg etter å ha summet meg litt.

“Han har bare sittet her et kvarter, og vi skal straks dra”, fortsatte kvinnen surt.

I sidesynet så jeg mannen og de to barna reise seg og komme gående. Jeg fortsatte å stirre på kvinnen som gjengjeldte blikket mitt med irritert mine.

Jeg ble faktisk så sjokkert at jeg ikke visste hva jeg skulle si.

Så er det altså en grunn til at det hver eneste sommer deles den samme advarselen om at hunder ikke må etterlates i bil. For det finnes altså hundeeiere som trenger en påminnelse hvert bidige år! Som ikke forstår hvor utrolig fort det blir ulevelig i en bil som står i sola.


 

Her er altså noen tips til hva man kan gjøre dersom man oppdager hunder innestengt i biler: 

✭ Få navnet på eieren av bilen, ved å sende SMS med “regnr YE00000” til 2282. Dette er nummeret til Statens Vegvesen, der norske biler er registrert.

✭ Er situasjonen akutt, få ut hunden! Ring politiet, 112. Det er viktig å få hunden nedkjølt med kaldt vann omgående.

Men viktigst av alt: Ikke la hunden din sitte i bilen! Det blir så altfor fort så altfor varmt.


 

/ Voff voff – vær OBS i sommer 🐶❤️

Gullkorn på en søndag

– “Mamma?”

– “Ja?”

– “Skal jeg fortelle deg noe?”

– “Ja, gjerne!”

– “Okei, visste du at Eiffeltårnet er trehundreogtjuefire meter høyt?!”

– “Eh, hæ?”

– “Eiffeltårnet. Det er trehundreogtjuefire meter faktisk.”

– “Men hvordan vet du…”

– “Og visste du at det finnes to tvillingtårn som er høyest i verden?”

– “To hva for noe?”

– “Tvillingtårn. De er høyest i verden. Mer enn firehundreogfemti meter faktisk!”

– “Men hvordan..”

– “Og det aller, aller høyeste bygget er åttehundreogtjuefire meter.”

– “Men i alle dager. Eh, nei, det visste jeg ikke..”

– “Og, Mamma, vet du hva alle de har til felles?”

– “Ehm… nei?”

– “Alle er malt med Jotun”.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Takk til Jotun for informative reklamefilmer på YouTube 😂

Jeg er en salty bitch

Jeg har jo skrevet om det mang en gang før, at kommentarfeltet på bloggen er fascinerende greier. Stort sett er det kommentarer som omhandler innleggene, men en gang i blant dukker det jo opp litt mer spenstige ting 😉

Her om dagen fikk jeg en kommentar der det stod at jeg var en “salty bitch”.


 

Dette gikk jo så klart ikke upåaktet hen, for hva i all verden er en “salty bitch”? En bitch er vel ikke akkurat positivt ladet, men blir det bedre eller verre med “salty” foran?

Peter hadde heller aldri hørt uttrykket før, så der var det ingen hjelp å få. Jeg henvendte meg til min personlige google på snap som jeg pleier når jeg står fast, men denne gangen var det ingen hjelp å få fra Snoogle heller!

Ingen hadde hørt om “salty bitch” før, og Snoogle måtte faktisk bruke Google 😉


Takk til følgerne som googlet for meg! 😍
 

Definisjonene som gikk igjen, var at Salty Bitch er: 

♥︎ “One who is depressing, sad and overall dampens the mood of others”

♥︎ “Someone who is so awsome others can´t handle it”

♥︎ “Someone who is butthurt at life in general”

Jeg antar det ikke var den midterste definisjonen som var hensikten med kommentaren, for den var jo ikke akkurat vennligsinnet.

Men likevel må jeg jo få si, at for en kjedelig småbarnsmor som meg, så er det jo unektelig litt spennende å bli titulert som “The salty bitch” en gang i blant. Det sparker jo litt, gjør det ikke?

Og for å sette prikken over i’en, våknet jeg til denne meldingen fra min bestevenninne i dag morges:


“Ugliness for ten years” eller sende “salty bitch” videre 😂
 

/ God langhelg – og følg umulius82 på snap for mer salty-bitch-moro 🎉

Styggeste sveisen i Norge?

Tidligere denne uka, var jeg på leting etter et bilde av Peter og meg som jeg mente ble tatt rett etter at vi hadde møtt hverandre for 7 år siden. Jeg husker det ble tatt i en park i Oslo, men jeg var veldig usikker på om bildet hadde blitt postet noe sted.

Jeg googlet og snoket rundt inne på Pappahjerte for å være sikker, og som forventet kunne jeg ikke finne det. Men så kom jeg plutselig på at jeg kunne sjekke Peters gamle bildearkiv på Facebook, for i gamle dager la man jo gjerne ut rubbel og bit på egen Facebookside.

Jeg fant ikke bildet av Peter og meg i en park i Oslo for 7 år siden. 

Men jeg fant noe annet.

Jeg fant dette.


 

Før i tiden ville jeg sannsynligvis humret høyt og holdt dette bildet for meg selv. Men… Jeg har jo blitt en Kihlman nå, og vi Kihlmen (heh..) tenker mer i retningen: Det må da gå an å bruke dette bildet til noe..?

Peter elsker jo utfordringer, så hva om jeg poster dette bildet på Konatil sin Facebookside, og setter et hårete (…) mål om å få x antall tusen likes – så er sommerklippen til Peter i boks?

Og da mener jeg ikke å “klippe det sånn for gøy, på badet”.. Da tenker jeg at han må gå sånn i noen dager for at frisyren skal få muligheten til å sette seg skikkelig 😉

Men dette må da såklart planlegges. Skal ragget på sidene vokse litt først så det blir ekstra bra? Skal vi time det slik at klippen tas rett før avreise til Spania? Eller mens vi er i Spania? Eller rett før avslutningen i barnehagen? Hvor lenge må han gå med sommersveisen før han får lov til å justere den?

Og ikke minst: Hvor mange likes må bildet få før sommerklippen er i boks?!

Jeg kjenner jo allerede nå at dette kommer til å bli gøy! Kanskje ikke akkurat idet Peter leser dette innlegget, men forhåpentligvis om en stund X-)
 

/ Og ja.. Det er selvfølgelig jeg som eventuelt skal ta meg av klippingen 😆

Hipp hipp – av med bunaden!

Gratulerer med dagen, Norge!

Jeg elsker 17. mai, jeg elsker bunad, jeg elsker å gå i tog, jeg elsker korps, jeg elsker is – ja, jeg elsker Norge!

Men det er én ting som skiller seg ut som ekstra befriende ved hele denne dagen, nemlig å ta av seg bunaden. For er det en ting vi med bunad vet, så er det at den er helt magisk å få på seg, men minst like magisk å ta av seg 😉 Og nå er det gjort!

cof
 

cof
 

Nå venter snart Borgertoget, der jeg dessverre skal ha på joggedress og super-behagelige joggesko 😉

Håper du har en fin 17. mai – hvor enn du måtte befinne deg! 🇳🇴
 

/ Hipp hipp heisann 😄