En liten stille-klokka-trøst

De siste 2 årene har veldig mange av oss håpet at det går mot slutten på å stille klokka fram og tilbake om våren og høsten. I 2018 la EU-kommisjonen fram et forslag om å avvikle hele ordningen – men foreløpig har det dessverre ikke skjedd noe.

Jeg tror ikke det finnes en sjel som stiller klokka med glede, men verden kan ikke gjøre annet enn å stille klokka som lydige små mus. Og til helgen er det dags igjen.

Det, til tross for at næringsminister Iselin Nybø sier hun er lei seg for at vi får enda en time i 2020 – for 2020 har vært langt nok som det er ❤️

Skjermbilde: Sol.no

 

Ikke skjønner jeg hva det er som tar så lang tid i EU, men nå ryktes det om at det ikke er klart om EU i det hele tatt vil jobbe videre med forslaget som er lagt fram! 😭

Natt til søndag skal altså klokken stilles én time tilbake, og i den anledning tenkte jeg å komme med en liten oppmuntring.

For om du syns denne klokkestillingen er litt brysom, om du syns det er slitsomt at ungen er stuptrøtt en time før leggetid om kvelden, om du er av typen som irriterer deg i flere dager fordi du ikke kan la være å tenke på hva klokka egentlig er, om du funderer på om du får en time ekstra søvn om morgenen eller en time mindre, eller om du grubler på om det blir mørkere om morgenen eller lysere om kvelden – så finnes det trøst.

Da kan jeg nemlig minne om at det er en person som har det verre – og som vi aldri må glemme at var så heldig å få dele med hele Norge for et par år siden:

Fra Sandefjords blad…

.. til Drammens Tidende…

… til Porsgrunns Dagblad…

… til Tønsbergs Blad…

.. Til Telemarks Avisa.. 

… til Sandefjords Blad..

Å stille klokka er faktisk peanuts i forhold til dette 🙈 😂

/ Det går vel bra denne gangen også!

Skivebom om ammepuppen

Kjære “Foreldre & Barn”: Har dere virkelig ikke kommet lenger?

Skjermbilde: Foreldre & Barn

 

I går publiserte Foreldre & Barn et langt intervju med Julianne “Pilotfrue” Nygård, som nå er gravid i uke 25 med sitt andre barn.

Der uttaler Julianne at: “om jeg føler at kroppen min har forandret seg etter to svangerskap, og jeg ikke føler meg komfortabel i egen kropp, da fikser jeg på det”.

Heldigvis bestemmer Julianne over sin egen kropp, og står fritt til å behandle den som hun vil både før, under og etter en graviditet. Hun har selvfølgelig også sin fulle rett til å ytre seg om disse tingene i sine egne kanaler.

Men at Foreldre & Barn, som er Norges største magasin for småbarnsforeldre med barn i alderen 0 til 6 år, både velger en slik overskrift, samt vinkler intervjuet som de har gjort – er helt ufattelig.

For nei, småbarnsforeldre trenger ikke lese følgende: “Julianne forteller at hun har venninner som ikke ønsker å amme, nettopp fordi de er redde for at brystene deres skal bli ødelagt.”

Dette utsagnet får stå uimotsagt i artikkelen. Hvor ble det av motstemmen som kunne avkreftet denne myten og forklart at det er svangerskapet (og andre faktorer!), og ikke ammingen, som får kvinners bryst til å endre seg? (les mer her)

Kjære Foreldre & Barn – hva ønsket dere å oppnå med denne artikkelen? Kampen mot kroppspress – har den gått dere hus forbi i redaksjonen?

Selvfølgelig skjer det noe med kroppen både underveis og etter et svangerskap! Et liv (eller flere!), spirer og gror inni kroppen, det fører selvsagt til en kvinnekropp i endring.

Og at puppene er to av tingene som får medfart er jo ingen hemmelighet – men jeg er så luta lei av fokus på at pupper som henger er feil. Alle pupper bør fremsnakkes, men vi må i alle fall fremsnakke ammepuppen, for ammepuppen er så fantastisk at jeg finner ikke ord. Det er ikke ammingen som endrer brystene dine – og skulle de endre form, er det i alle fall helt normalt!

Jo flere artikler med overskrifter som dette som publiseres, jo flere forvrengte sannheter sprer seg. Saker som dette skaper enda større kroppspress, og det er det siste vi trenger. Fokuset bør ligge helt andre steder – spesielt i et blad for sårbare småbarnsforeldre.

Hurra for trygghet i egen kropp, og hurra for artikler som heller minner oss på at vi heier på kvinnekroppen! Eller vent; At vi heier på alle våre kvinnekropper som er i endring hele livet, uavhengig av svangerskap og/eller fødsler. For ja, vi endrer oss hele tida!

Det er ingen menneskerett å få barn. Men får man det, skal man i alle fall føle seg trygg på at mammakroppen er mer enn bra nok som den er! 🙌🏽

/ Edit: Foreldre & Barn har i dag postet en oppfølger-artikkel der “Ammeekspert og fødselslege Gro Nylander knuser mytene om at amming ødelegger brystene.” Jeg savner en liten notis om at magasinet tar selvkritikk.

Livets tenkeboks

De siste månedene har det vært ganske stille her på bloggen, det har gått lenger og lenger mellom hvert innlegg – og jeg innser at jeg skylder en forklaring. Spesielt til dere som hver dag fortsetter å titte innom, selv om det ikke har kommet nytt livstegn ❤️

Denne høsten har jeg fått kjenne på flere ting. Først og fremst har det skjedd ting på privaten som ikke egner seg i bloggformat, og dét i seg selv har vært en utfordring fordi det har tatt opp mange av døgnets timer. Det har vært frustrerende å ikke dele – samtidig som det jo er litt fint å kjenne på at enkelte ting tross alt kan forbli privat, selv om man driver en blogg 😉

Og ting nummer to: Jeg begynner jo å bli voksen! Og når man er voksen, må man prøve å tjene penger til livets opphold. Dessverre har det seg sånn at det ikke er så lett å overleve som skribent med egen blogg, i alle fall klarer ikke jeg det.

Og her kommer altså livets tenkeboks inn.

Jeg har bestandig hatt på følelsen at jeg kommer til å bli en “gammel student”, og nå føler jeg tiden er moden for å børste støvet av skolebøkene igjen. Livet mitt ble jo ikke helt som planlagt – og siden jeg “mistet” mange av 20-årene mine på grunn av sykdom, ligger jeg ganske langt bakpå med tanke på utdannelse.

Og det er dette jeg har grublet fælt på de siste ukene. Hvor i all verden skal jeg begynne? 😅

Skal jeg følge drømmen og søke på sykepleierstudiet?


Sykepleier Kihlman, yay or nay? 😅 🚑

 

Eller skal jeg rett og slett droppe studier og heller kaste meg ut på jobbmarkedet? Jeg må innrømme at studielån og manglende inntekt i 3-4 år til, føles litt små-skremmende akkurat nå (mulig det er alderen)..

Dessuten vet jeg jo at jeg har en tendens til å trives i de fleste jobber så lenge det føles meningsfylt og jeg har fine folk rundt meg. Kanskje det er mer enn godt nok for meg med en jobb uten relevant utdannelse?

Så ja, beklager stillheten – jeg tenker så det knaker for tida. Jeg ønsker ikke å legge ned bloggen, for skrivelysten er fortsatt den samme – men jeg har ikke noe annet valg enn å nedgradere den til en artig hobby.

Så blir det litt stille mellom slagene, er det altså fordi jeg er på jobbsøk, eller jobber hardt med å blåse støv av et eller annet pensum 😅

Og hvem vet, kanskje det kan bli noen artige blogg-innlegg i denne prosessen også..?✌🏼

/ Har du erfaring med studier i voksen alder? Legg igjen et pip i kommentarfeltet, da vel! ✨