En hel bygd har våknet

Forrige søndag kom vi kjørende hjem fra byen i 18-tiden, og møtte et totalt kaos rett ved barneskolen. En bil med knust frontrute, mange politibiler, bergingsbil og masser av folk – det viste seg at en fotgjenger var blitt påkjørt i et fotgjengerfelt.

Flere aviser kunne melde om at det var en alvorlig ulykke der luftambulanse stod klar for å fly den skadde til Ullevål sykehus, og at tilstanden var kritisk. Dagen etter ble det kjent at livet dessverre ikke sto til å redde, og at det var en eldre kvinne som hadde mistet livet.

Så tok det ikke lang tid før mediene kunne melde om at det var vår gode, gamle lærer Ruth som hadde blitt borte. Den blide, gode damen som så mange av oss kjente både fra skolen, og som en ivrig ildsjel i nærområdet. En hel bygd er i sorg.

Såvidt jeg vet er det ikke kjent hva som var årsaken til påkjørselen, det ble visstnok funnet en refleks på bakken rett ved ulykken – men det hadde akkurat blitt mørkt, det var regnvær og sannsynligvis ganske uoversiktlig for sjåføren.

Men denne ulykken har gjort noe med oss alle. Det er som om en hel bygd har fått opp øynene for at ulykker faktisk skjer, selv her hvor alt føles så trygt. Jeg har i alle fall aldri, aldri før sett så mange gå med refleksvest ute om kvelden som jeg gjør nå. Unger har på seg vest, foreldre har på seg vest, hundeeiere og mosjonister. Det er flotte, lysende vester på alle kanter – og det gjør meg så rørt!

Det er helt forferdelig at det må skje en alvorlig ulykke før folk husker at de ikke er selvlysende i mørket. Og med tanke på at refleksbruken blant voksne ligger på stusselige 32%, må vi ta med oss alle slike oppvåkninger vi kan få. Vi har jo virkelig ingen liv å miste!

Vi må minne oss selv på at vi voksne har et ansvar, vi må snakke refleksen opp! Vi må få barna til å innse at refleks er viktig – og vi må ta på refleks selv, når vi skal ut i mørket. Vi må sørge for å ha et lite lager med reflekser som ligger godt tilgjengelige når vi kler på oss, og vi må gjerne ha reflekser festet på jakka til enhver tid. Invester i refleks-luer eller strikk en lue selv, med refleks-tråd!

Men vel så viktig: Skal du krysse veien, vent med å gå til du får øyekontakt med sjåføren eller ser at bilen bremser opp for å slippe deg over. Dette MÅ vi også lære barna våre!

Det føles fortsatt som vi har en vei å gå før alle lyser i mørket, men forhåpentligvis kan dette viktige skiftet i bygda vår spre seg videre. Vi har ingen å miste 🌹

/ Ruth ❤️

Soverommet ferdig!

Reklame | Desenio

Tenk at bilder på veggene kan ha så mye å si! 😍

Det er først når man skal flytte fra et sted, at man endelig får gjort alle småtingene man har utsatt i flere år. Male den ene veggen, feste ledninger, få opp bilder på veggene.

Dette skjedde jo Peter og meg i fjor – først da huset vårt skulle selges, ble det skikkelig fint! Såpass fint at Peter og jeg ble enige om å få ting på plass så fort som mulig når vi kom oss på plass i nytt hus. Ingen unnskyldninger – bare få det gjort med en gang!

Soverommet er det eneste rommet som har tatt tid, siden vi skulle få på plass en garderobe-løsning først – men nå er det endelig ferdig. Skap er på plass, lamper er på plass, speil er på plass – og bildeveggen er omsider ferdigstilt.

Og jeg blir helt varm i hjertet hver gang jeg skal legge meg! ❤️

Med relativt mørk farge på veggene, ønsket jeg lyse bilder på veggene – helst noe rosa. Sommerjente som jeg er, falt jeg pladask for bilder av mine favorittblomster, og jeg syns kombinasjonen ble så fin!

Desenio er helt overlegen på utvalg av bilder, posters og rammer – og bruker du rabattkoden KONATIL40 får du akkurat nå 40% tilbud på posters 🌟
(PS. Gjelder ikke rammer, handpicked eller personlige posters – og koden er gyldig mellom 26. og 28. november)

Jeg drømmer meg helt bort når jeg skal bestemme meg for hvilke bilder jeg vil ha, og med gode priser og rask levering, er det ikke rart vi er mange som har denne nettbutikken som favoritt!

Et smart tips er å bruke den geniale siden eksempel-byggevegg, der man kan lage sin egen bildevegg og kombinere de forskjellige posterne slik at man kan se hvordan det kommer til å se ut på veggen.

Kjekt for sånne som meg som ikke nødvendigvis klarer å se for seg hvordan det vil bli 😉

Min favoritt: Lag en helt unik personlig plakat ved å fylle ut tekst selv! 

Klarte ikke la være – vi får jo ikke bestemt oss for om vi skal ha 12. eller 13. mai som bryllupsdato 😂

Rabattkode!

Akkurat nå får du altså eksklusiv tilgang til Desenios Black Week-tilbud! Bruk rabattkoden KONATIL40 og få hele 40% tilbud på posters 🌟

Så sving deg rundt og finn dine favoritter, koden er gyldig mellom 26. og 28 november!
(PS. Gjelder ikke rammer, handpicked eller personlige posters)

/ Sjekk ut Desenio.no  og husk rabattkoden KONATIL40 ❤️

Serietips til sofakroken!

I sommer delte jeg mitt første serietips her på bloggen: “Dead to Me” – og det var utrolig morsomt å få tilbakemeldinger fra så mange som hadde tatt meg på ordet og slukt hele serien på null komma niks 😍

Det går fortsatt litt tregt på seriefronten her i huset, men nå er Peter og jeg endelig i gang med en ny serie etter sterke anbefalinger fra et vennepar.

Og wow! Vi er helt hekta!

(Skjermbilde: Netflix.no)

Papirhuset (La Casa de Papel) er en spansk serie fra 2017, og selv om jeg ikke kan et ord spansk, er det virkelig ikke noe problem! Spansk funker, og serien er så fengslende og gjennomført at det er klin umulig å strikke mens vi ser på 😆

Det er så mange smarte og geniale vendinger i hver episode at det nesten er til å miste pusten av.

Serien handler om en professor, El Profesor, som samler en gjeng på 8 kriminelle til å utføre et ran han har planlagt i årevis. De skal ta seg inn i myntverket i Madrid, for å gjennomføre det største kuppet i Spanias historie.

El Profesor holder i trådene fra utsiden, mens de 8 andre befinner seg på innsiden – og det er rett og slett umulig å se for seg hva som venter rundt neste sving! Både for oss seere, og for det spanske politiet som jobber på spreng med å stoppe kuppet.

El Profesor (Skjermbilde: Netflix.no

Alt er planlagt til punkt og prikke… (Skjermbilde: Netflix.no)

Frustrert politi 😬 (Skjermbilde: Netflix.no)

Litt mer drama på innsiden… (Skjermbilde: Netflix.no)


.. blandet med en dose god stemning 😉 (Skjermbilde: Netflix.no)

Vi er enda ikke ferdige med sesong 1 (det er foreløpig 3 totalt), men allerede nå kan jeg si så mye som at jeg blåser i hvordan denne serien ender – for dette er helt fantastisk, og mye underholdning for penga 🎉😍

/ Har du sett La Casa de Papel? Hva syns du? 😉

Lovely Ashley 😂

Vi satt rundt middagsbordet i ettermiddag, på besøk hos mamma og pappa. Mamma hadde laget en nydelig aspargessuppe, og stemningen var prima.

Plutselig påpekte Peter at det i dag er nøyaktig én måned igjen til jul. Samtalen penset over på når det er greit å sette opp juletreet, for i år har familien Klonk nemlig funnet ut at vi skal prøve å få det på foten helt i starten av desember. Det er jo tross alt en mørk måned, og ventetiden er dessuten den triveligste!

Pappa sa han gledet seg til å få på lysene på treet på verandaen, og mamma sa seg enig i at man like gjerne kan pynte så tidlig som mulig.

Og julefilmer da, hvilke julefavoritter hadde vi planer om å få med oss i år?

Peter begynte å ramse opp noen yndlinger: Askepott, Home Alone, The Holliday, og hva med Elf?

Men så kom mamma plutselig på noe. En film hun virkelig hadde sansen for, en film hun ikke fikk sett i fjor, men som hun hadde sett flere ganger før. En sånn skikkelig julefilm som var både trist og fin og morsom på en gang.

Og var det ikke Hugh Grant som spilte en av hovedrollene, da?

Men før verken Peter eller jeg fikk sagt hva filmen het, hoppet mutter’n i stolen av glede – for hun hadde åpenbart kommet på det selv, og ropte i ekstase:

– “LOVELY ASHLEY!”

Peter og jeg knakk fullstendig sammen da vi innså at hun hadde misoppfattet navnet bare bittelitt, og det tok enda et par minutter før vi fikk hikstet fram at det muligens kunne være “Love Actually” hun tenkte på..

Så nå har i alle fall julefilmen over alle julefilmer skiftet navn i denne familien – og en ting er i alle fall sikkert: Det blir ikke jul før vi har fått med oss Lovely Ashley 🙋🏻❤️😂

Mutter’n på snap ❤️

/ Les mer om mutter’n her: Krampelatter og flauepute 🙈

Når NRK ringer og VIXEN banker på døra

I dag morges ringte telefonen. Ukjent nummer, og som alltid var jeg helt sikker på at det var en selger. Men det var ingen selger, det var en blid og koselig journalist fra NRK Vestfold, og jeg reagerte som jeg alltid gjør når noen i media ringer: Umiddelbar panikk og klamme hender.

For jeg er jo så fint sammensatt at jeg stortrives med å utlevere sjela mi på blogg og sosiale medier, samtidig som jeg virkelig, virkelig misliker oppmerksomhet 😂 En smule spesielt, men det er nå engang sånn det er.

Journalisten lurte på om jeg kunne tenke meg å være gjest på radio i desember, bare litt sånn uformelt juleverksted på direkten. “Direkten” er jo nok til å forårsake kraftig hyperventilering, men før jeg rakk å si noe som helst, fulgte hun opp med at jeg veldig gjerne kunne ta med meg Peter. Hadde jeg lyst til det? Og hvilken dag i desember kunne i såfall passe?

Jeg kjente på den begynnende hyperventileringen, samtidig som jeg så for meg hvor mange nerveimpulser kroppen min ville komme til å svi av i forkant av noe sånt. Huttetu! Ville det være verdt det?

Men så kom jeg plutselig på at jeg så kokken og bloggeren “Kokkejævel” på Dagsrevyen i går kveld, og på God Morgen Norge i morges. Og da kom jeg på hvor trivelig det faktisk er å høre på andres historier! Tenk om alle hadde tenkt som meg? Takket nei til alt som førte dem bittelitt utenfor komfortsonen? Da ville det definitivt aldri vært gjester i studio.

Jeg sa til journalisten at jeg skulle høre med Peter, før Teo og jeg måtte suse avgårde til en kontrolltime hos dyrlegen. Men på vei hjem fra dyrlegen, hadde jeg fått følgende melding på mobilen:

Jeg må innrømme at jeg trakk et lettelsens sukk, komfortsone-fan som jeg er.. Da slapp Peter og jeg å ta den diskusjonen, og nervene mine kunne få luske videre i normalt, bedagelig tempo 😅

Men jeg vet ikke om det var tilfeldig eller ei, da jeg kom hjem skulle jeg gå gjennom en haug med mailer som hadde hopet seg opp denne uka – og oppdaget følgende:

 

Hjelpes – årets nominering er i gang! VIXEN Awards er jo den store happeningen hvert år for oss som jobber med å skape og dele innhold i egne kanaler eller i sosiale medier. Litt som bloggernes Oscar, om du vil.

I 2017 var jeg nominert i kategorien “Årets stjerneskudd”, og lille meg stakk jo faktisk av med seieren! ⭐️ (Ja, jeg er faktisk i sjokk fortsatt, to år etter)

Selv om det var et helt forferdelig øyeblikk for meg å stå på den scenen og prøve å lire av meg en takketale, er det også noe av det største jeg har opplevd i mitt liv. Å gå fra å ligge i fosterstilling på hotellrommet, fast bestemt på å ikke være med den kvelden – til å ha overlevd det å vinne en pris og faktisk stå på en scene foran en fullsatt sal.

(VIXEN 2016 – kledd for fest! #ellerbegravelse 🙈)

Så da jeg satt foran mac’en i ettermiddag og leste denne pressemeldingen jeg hadde fått på mail om at årets nominering er åpnet – begynte det faktisk å kile litt i magen.

For hvor gøy hadde det ikke vært å få være med denne kvelden i januar – og vise at denne rare influencer-verdenen faktisk har plass til en usminket tobarnsmor med delte magemuskler, slapp rumpe og en helt fantastisk gjeng med trofaste lesere?

For samtidig som jeg håper og tror at “Kokkejævel” kommer til å stikke av med mange priser i år, føler jeg at det er viktig å vise at vi er flere hverdagsfolk i denne rare bransjen.

Vi som heier på helt vanlige hverdager, som glemmer å sminke oss rett som det er, og som føler at livet gnistrer av lykke så fort man får sove en halvtime ekstra på en lørdag. Og jeg vet at det er veldig mange som har det sånn. Kanskje derfor hadde det vært ekstra artig med en nominasjon i år!

Nomineringen er altså i gang nå, og her kan du slenge inn din favoritt. Husk at det er mange aktuelle kategorier som inngår i år, blogg, podcast, Instagram, YouTube osv. Det er med andre ord mange favoritter å velge blant ❤️

Det skal mye til for å vinne, men en nominasjon hadde vært veldig, veldig stas 😊⭐️

/ Les mer på vixen.no

Hørt om julekalender-politiet?

I dag leste jeg noe som gjorde meg litt sånn uforklarlig trist. Det var en kronikk i Nettavisen, skrevet av Ann Hilde Bolstad, en mamma som i følge henne selv “bryr seg mer om ungene sine enn julekalender-politiet”.

Jeg må innrømme at jeg ikke visste at det fantes et eget julekalender-politi. Men i 2019 er det ingenting som sjokkerer meg lenger, det er klart det finnes et julekalender-politi.

Ann Hilde har løst julekalenderen på en helt spesiell måte i år – hun har kjøpt en 200 grams sjokoladeplate til hvert av barna sine. 24 biter, en bit til hver dag i adventstiden.

Skjermbilde: Nettavisen.no

Hun skriver at dette har ført til reaksjoner fra det nevnte politiet, som mener hun ikke setter ungene sine først – siden hun har valgt en litt utradisjonell og lettvint kalender.

Men da svarer mor Ann Hilde slik:

“Jeg foretrekker heller å henge med ungene mine, fremfor å ligge som et grinete slakt på sofaen, fordi jeg måtte pakke inn 24 stk ræl ganger så mange unger jeg har, natta før 1. desember.”

Og nå innser jeg at det er flere ting som gjør meg trist i denne kronikken. For det første er det trist at vi har et liksom-politi for alt. Det er trist at vi fortsatt ikke klarer å la være å legge oss opp i hvordan andre velger å leve sine liv. Hva i alle dager er vitsen med å bry seg om hva slags julekalender naboen lager til barna sine? Har vi virkelig ikke mer å ta oss til i livene våre?

En 200 grams sjokoladeplate kan være gull for de barna som får det – og kanskje enda viktigere: De får en mamma på kjøpet som kan ta fatt på adventstida med litt ekstra overskudd fordi hun slapp å ordne julekalendere som åpenbart er svært stressende for henne. En vinn-vinn-situasjon! Er ikke det bare fint, da?

Samtidig ble jeg litt sånn uforklarlig trist av å innse at jeg er en av dem som faktisk syns det er litt styrete å finne 48 gaver før 1. desember – men som likevel gjør det.

Og grunnen til at jeg gjør det, skyldes ene og alene det faktum at når jeg tenker tilbake på min barndom, så er pakkekalenderen i desember noe av det jeg husker best.

Spenningen, gleden, ventingen, grublingen – alt dette gjorde førjulstiden så innmari fin! Det var liksom noe av det som bar den ellers så mørke desember, og minnet meg på nedtellingen til juleferie og julekos, og selveste julaften.

Det skal sies at jeg husker mang en kveld før 1. desember hvor mutter’n satt oppe til langt på natt og pakket inn gaver på spreng. Det var også flere ganger at bare halvparten av gavene hang klare, og hvor resten kom til sånn etterhvert. Sannsynligvis fryktelig stressende for mamma, men veldig, veldig koselig for søsteren min og meg. Og det er jeg jo veldig takknemlig for i dag.

Så i år blir det pakkekalender på barna mine. Jeg kommer garantert til å stresse, det kommer garantert til å være ting i pakkene som de kanskje ikke trenger, og det er garantert ikke spesielt bra for miljøet.

Men kalenderen kommer også til å inneholde gratis opplevelser vi kanskje ikke hadde tatt oss tid til dersom vi ikke hadde planlagt litt på forhånd, og forhåpentligvis vil de 48 gavene være med på å gi to små tasser en minnerik desember.

Pakkekalender er fint, det. Men det er jaggu en 200 grams sjokoladeplate også 😉

/ Hjemmelaget eller sjokoladeplate – hvilken går du for i år? 🎄

Julekake-oppdatering 💔

I flere dager har teksten min om jakten på julekaka svirret rundt på internettet. Og jeg må bare ta av meg hatten: For et engasjement!

Denne nydelige krydderkaka som ble med hjem fra et julemarked, som jeg ble helt opphengt i å finne oppskriften på – har blitt diskutert, kommentert og delt på ulike facebook-grupper – og kommentarfeltene bugner over at forslag på ulike kake-oppskrifter som kan ligne.

Men til tross for alle de gode forslagene, har jeg fortsatt ikke klart å finne den riktige oppskriften. Og nå tror jeg at jeg har funnet ut hvorfor..

For et par dager siden fikk jeg en melding i innboksen, fra ei som lurte på om kaka ble kjøpt på det lille julemarkedet i Brunlanes. Det kunne jeg bekrefte, og vedkommende skrev da at hun visste hvem som hadde laget den.

Jeg begynte å bite negler i spenning allerede her, og hoppet i stolen da hun skrev at hun skulle ta kontakt med kakebakeren. Så nære en løsning på det lille førjulsmysteriet hadde vi aldri vært før!

Skulle jeg endelig få vite hvem som stod bak den mystiske “Stavernskaka”? Og ikke minst: Skulle jeg kanskje få gleden av å dele oppskriften videre, til alle julekake-elskere der ute?

Men svaret som ventet, var kanskje ikke så overraskende.. For denne julekaka viser seg å være en godt bevart hemmelighet, og oppskriften ville ikke kakebakeren dele med noen.

Selv om jeg selvsagt syns det er veldig, veldig trist – kan jeg jo ikke si annet enn at det jo er litt forståelig også. For er det ikke det man sier da, at de aller beste oppskriftene er de som går i arv og ikke deles med hvermannsen? 😉

Så da gjenstår bare å komme med en liten oppfordring: Skulle det dukke opp noen biter av “Stavernskaka” på et marked nær deg, ja, da vet du hva du har å gjøre 😘

/ Stavernskaka ❤️

Bursdag og sykehus

I går hadde Peter bursdag. Og Peter er en skikkelig bursdagsgutt. Glad i boller og kaffe på sengekanten, rørt til tårer av mørgentrøtte stemmer som synger bursdagssangen av full hals – og ivrig på å pakke opp gaver, som i år bestod av både jule-brunost og Flax-kalender 😉🌟

Men i går ble det veldig tydelig at verden ikke stopper opp selv om man blåser ut 38 lys på kaka.. Nei, verden ruller og går som om ingenting har skjedd.

Og det er jo litt fint det også.

Litt fint for to mennesker som får litt alderspanikk, og som på ingen måte forstår hvor de siste ti årene har blitt av. Som får lyst til å gråte en skvett av å se hvordan årene flyr, men som samtidig innser at livet er veldig fint akkurat her og nå – som foreldre, akkurat sånn vi vil ha det.

Så da en liten lillefinger hoppet ut av ledd etter å ha blitt sittende fast i et dørhåndtak rett etter morgenfeiringen, fikk vi liksom annet å tenke på enn ballonger og bursdagsklemmer. Telefonkø og fastlege og sykehus og røntgen – bursdagen endret raskt karakter.

Da jeg satt på venterommet på radiologisk avdeling og sendte oppdateringer til Peter som satt i et møte, fikk jeg et lite øyeblikk. For plutselig var jo bursdagen det aller siste vi tenkte på, og hele denne dagen handlet nå kun om å krysse alt vi hadde for at den lille fingeren ikke var alvorlig skadet.

Heldigvis gikk det bra. Legen var fornøyd med røntgen-bildene, og plutselig var dét den fineste bursdagsgaven man kunne ønske seg.

Og det er kanskje verdt å notere seg for oss som har litt alderspanikk, at selv om man har bursdag, vil verden rulle og gå som om ingenting har skjedd. Og det er ganske så fint, det også 😊

Jakten på julekaka

I går hadde vi svigers på besøk, og mens jeg forberedte en herlig lørdagsmiddag, dro resten av gjengen på utflukt. Da de kom hjem etter noen timer, kunne de fortelle at de hadde vært på julemarked – og kjøpt med seg både honning og sukkerflesk og kjeks og kaker. (Noen hadde nok vært litt i overkant sultne der de gikk 😂)

Denne lille skåla fikk også bli med hjem:

 

Disse kakebitene skal angivelig være noe som heter “Stavernskake” – og smakte altså så godt! Konsistensen var helt perfekt, kunne minne om litt seig fyrstekake – og den smakte en blanding av sitrus og lakris. Og for en lakris-elsker som meg gikk den selvsagt rett hjem 🙌🏽

Verken foreldrene mine eller jeg hadde hørt om Stavernskake før, og da det viste seg at google ikke kunne hjelpe heller – ble jeg ekstra nysgjerrig. Så i morges la jeg ut bildet av kakeskåla på en Larvik-facebook-gruppe med nesten 9000 medlemmer.

En hjelpsom mann fra Stavern delte til og med posten min på en Staverns-gruppe – men tro det eller ei: Ingen har hørt om Stavernskaka!

 

Så nå bare må jeg komme til bunns i dette her.. Kan det være at denne julekaka går under et annet navn andre steder i landet? Kanskje den ikke er fra Stavern i det hele tatt? Kanskje det ikke er en julekake opprinnelig? Kanskje en av mine lesere har smakt denne spennende krydderkaken før – eller enda bedre: Baker den selv til jul?

Drømmen er selvsagt å få tilsendt bildet av en gammel håndskrevet oppskrift fra en gammel oppskriftsbok, men det spørs vel om jeg er så heldig 🙈❤️

Men skulle jeg få tak i oppskriften, skal jeg i alle fall spørre meget pent om jeg kan dele den videre – for denne herligheten fortjener å bli spist av flere 😍

/ God søndag 🎄

Magisk mandelsmør!

I dag tenkte jeg å dele en av de beste og enkleste oppskriftene jeg vet om! Har du ikke testet dette før, blir du faktisk nødt til å prøve 🙌🏽

Det er tid for å lage mandelsmør!

Jeg elsker mandler, og da mamma kom med et glass med dette hjemmelagde mandelsmøret for noen uker siden, var både Peter og jeg solgt. Siden da har vi laget det rett som det er, for det blir overraskende fort tomt 😉

Ungene elsker å spise små bananbiter med en dæsj mandelsmør oppå, eller som pålegg. Peter og jeg tar gjerne et par skjeer rett fra bollen når vi er litt fysne – det funker nemlig helt fantastisk på “småsulten”, enten det er ulvetimen før middagen kommer på bordet – eller på kveldstid 😍

Slik lager du mandelsmør!

  • Rist 300 gram mandler i ovnen på 170 grader i 10 minutter
  • Avkjøl mandlene (litt lunket går greit)
  • Kjør mandlene i en foodprosessor til det blir mandelsmør-konsistens (se bilder nedenfor)
  • Tilsett 1 ts salt mot slutten (start med 1/2 ts og smak det til! Det skal være litt salt)

Mandlene blir først til en finhakket masse:

 

… før mandlene slipper oljen, og det blir nøttesmør-konsistens:

And there you go!

Tid i kjøkkenmaskinen varierer, noen ganger må man stoppe for å dytte mandelmassen ned fra kantene – andre ganger er det gjort på tre minutter. I dag tok det åtte 😉 Tålmodighet er viktig, det blir nemlig bra til slutt!

Mandelsmøret smaker aller best avkjølt – og holder seg i kjøleskapet i flere dager. (Nøyaktig hvor lenge vet jeg ikke, det forsvinner i løpet av kort tid)

Fy søren dette er godt – også bare to ingredienser! Helt utrolig spør du meg ⭐️

/ God fredag 😉🎉