Jakten på julekaka

I går hadde vi svigers på besøk, og mens jeg forberedte en herlig lørdagsmiddag, dro resten av gjengen på utflukt. Da de kom hjem etter noen timer, kunne de fortelle at de hadde vært på julemarked – og kjøpt med seg både honning og sukkerflesk og kjeks og kaker. (Noen hadde nok vært litt i overkant sultne der de gikk 😂)

Denne lille skåla fikk også bli med hjem:

 

Disse kakebitene skal angivelig være noe som heter “Stavernskake” – og smakte altså så godt! Konsistensen var helt perfekt, kunne minne om litt seig fyrstekake – og den smakte en blanding av sitrus og lakris. Og for en lakris-elsker som meg gikk den selvsagt rett hjem 🙌🏽

Verken foreldrene mine eller jeg hadde hørt om Stavernskake før, og da det viste seg at google ikke kunne hjelpe heller – ble jeg ekstra nysgjerrig. Så i morges la jeg ut bildet av kakeskåla på en Larvik-facebook-gruppe med nesten 9000 medlemmer.

En hjelpsom mann fra Stavern delte til og med posten min på en Staverns-gruppe – men tro det eller ei: Ingen har hørt om Stavernskaka!

 

Så nå bare må jeg komme til bunns i dette her.. Kan det være at denne julekaka går under et annet navn andre steder i landet? Kanskje den ikke er fra Stavern i det hele tatt? Kanskje det ikke er en julekake opprinnelig? Kanskje en av mine lesere har smakt denne spennende krydderkaken før – eller enda bedre: Baker den selv til jul?

Drømmen er selvsagt å få tilsendt bildet av en gammel håndskrevet oppskrift fra en gammel oppskriftsbok, men det spørs vel om jeg er så heldig 🙈❤️

Men skulle jeg få tak i oppskriften, skal jeg i alle fall spørre meget pent om jeg kan dele den videre – for denne herligheten fortjener å bli spist av flere 😍

/ God søndag 🎄

Magisk mandelsmør!

I dag tenkte jeg å dele en av de beste og enkleste oppskriftene jeg vet om! Har du ikke testet dette før, blir du faktisk nødt til å prøve 🙌🏽

Det er tid for å lage mandelsmør!

Jeg elsker mandler, og da mamma kom med et glass med dette hjemmelagde mandelsmøret for noen uker siden, var både Peter og jeg solgt. Siden da har vi laget det rett som det er, for det blir overraskende fort tomt 😉

Ungene elsker å spise små bananbiter med en dæsj mandelsmør oppå, eller som pålegg. Peter og jeg tar gjerne et par skjeer rett fra bollen når vi er litt fysne – det funker nemlig helt fantastisk på “småsulten”, enten det er ulvetimen før middagen kommer på bordet – eller på kveldstid 😍

Slik lager du mandelsmør!

  • Rist 300 gram mandler i ovnen på 170 grader i 10 minutter
  • Avkjøl mandlene (litt lunket går greit)
  • Kjør mandlene i en foodprosessor til det blir mandelsmør-konsistens (se bilder nedenfor)
  • Tilsett 1 ts salt mot slutten (start med 1/2 ts og smak det til! Det skal være litt salt)

Mandlene blir først til en finhakket masse:

 

… før mandlene slipper oljen, og det blir nøttesmør-konsistens:

And there you go!

Tid i kjøkkenmaskinen varierer, noen ganger må man stoppe for å dytte mandelmassen ned fra kantene – andre ganger er det gjort på tre minutter. I dag tok det åtte 😉 Tålmodighet er viktig, det blir nemlig bra til slutt!

Mandelsmøret smaker aller best avkjølt – og holder seg i kjøleskapet i flere dager. (Nøyaktig hvor lenge vet jeg ikke, det forsvinner i løpet av kort tid)

Fy søren dette er godt – også bare to ingredienser! Helt utrolig spør du meg ⭐️

/ God fredag 😉🎉

Gi minner til jul ❤️

Reklame | Fotoknudsen

Det er kanskje bittelitt tidlig å finne fram nisselua enda – men årets fineste julegave er det litt smart å tenke på allerede nå 😉

I fjor fikk jeg en kommentar fra en leser som skrev at hun hadde laget fotobok til eksen i julegave. Der hadde hun samlet bilder av deres felles barn fra diverse aktiviteter fra tiden etter at de gikk fra hverandre – slik at han og den nye kjæresten skulle få se litt av hva ungene hadde gjort når de var hos henne. Og det syns jeg var så utrolig koselig gjort!

I en tid der de aller fleste blinkskudd blir værende på mobilen, er det ekstra trivelig å få dem foreviget på skikkelig papir og gitt bort til noen man er glad i. Enten det er til oldeforeldre, besteforeldre, tanter, onkler – eller en eks-kjæreste 😉

Personlige julegaver er like fine å gi som å få, og setter du av litt tid – kan du virkelig kose deg med å samle de fine øyeblikkene!

Den obligatoriske julegaven: Fotobok! 😍

 

Proppfull av herlige minner fra året som har gått ❤️

 

Med Fotoknudsens hjelp er det både enkelt og gøy å samle de fineste minnene.

Enten du vil lage en fotokalender eller en minnerik fotobok, er fremgangsmåten den samme. Legg til bilder, trekk fra bilder, gjør dem større eller mindre, legg på tekst – man trenger ikke være teknisk anlagt for å få det til!

Jobb rett fra PC/Mac, nettbrett eller mobil – du velger selv om du ønsker å lage produktene på Fotoknudsens nettsider (da lagres arbeidet på nettsiden), eller laste ned et program slik at alt lagres lokalt på din PC/Mac.

Har du alle bildene liggende på mobilen, kan det være praktisk å laste ned Fotoknudsen-appen, slik at du kan lage produktene direkte på mobilen.

Og det beste av alt: Resultatet blir bra uansett! For det viktigste er å gi bildene den respekten de fortjener: Ut av minnebrikken og fram i lyset 😉 Ta vare på øyeblikkene!

Rabattkode til leserne mine!

Akkurat nå får du 40% rabatt på fotokalender og julekort – og 30% rabatt på alle andre produkter hos fotoknudsen.no ved å bruke rabattkoden: KONATIL

Tilbudet varer til og med midnatt tirsdag 26.11.2019 🌟

Så kast deg rundt og gjør litt ekstra stas på bildene som ligger og venter – jeg lover deg at du ikke vil angre når førjultidens viktigste pakke dumper ned i postkassa 😍

✫ Les mer på fotoknudsen.no 

Klar for nye tradisjoner?

Innimellom pleier jeg å ta en titt på blogg-statistikken, fordi det er litt artig å se hvilke temaer som har blitt googlet og søkt etter den siste uka.

Og jeg må jo innrømme at julestemningen kommer snikende når jeg ser at oppskriften på det ultimate julegodteriet “Rocky Road” har blitt lest mange ganger allerede!

Å lage Rocky Road er en av våre faste juletradisjoner, faktisk har det med årene blitt like viktig som å bake pepperkaker 😍

Og nå som det bare er litt over to uker igjen til 1. desember – har jeg innmari lyst til å lage en liten liste med hva vi ønsker å få ut av den store julemåneden.

Denne førjulstiden har jeg lyst til å prøvekjøre nye tradisjoner, for hvor moro er det vel ikke å prøve ut nye ting og oppdage ting man ikke visste at man elsket!

For to år siden feiret vi jul hos min svigerinne Hanne, og hun og mannen introduserte oss for nøtte-frukt-brød med god ost og litt fiken-syltetøy, foran TV’n på kvelden lillejulaften. En fantastisk tradisjon som jeg har trykket til mitt bryst – og som jeg gleder meg stort til å gjøre i år også 🙌🏽

Så nå vil jeg gjerne ha noen tips i kommentarfeltet! Hva bare må du få med deg i desember? I tillegg til å se julefilmer (som jeg regner med alle gjør..? 😆) – hvilke aktiviteter og tradisjoner gleder du deg til i år?

Kanskje flere enn meg kan bli litt inspirert og lage noen ønsker for desember ⭐️😉


/ 🎅🏼

Strikking i vintermørket

Kan det være at jeg har blitt mer glad i denne årstiden fordi jeg har begynt å strikke..? 😍

For det er så trivelig å dra fram strikketøyet når vintermørket kommer krypende. Ved kjøkkenbordet etter middag (Jeg tar tre runder før jeg rydder av bordet), i sofaen mens ungene ser på barne-TV (kan fort gå ti runder erme) eller på tribunen mens baller suser i mål på banen (antall masker strikket avhenger av hvor mange andre foreldre det skravles med).

Jeg er jo fortsatt ikke spesielt god til å strikke, men akkurat nå er jeg på stadiet der jeg virkelig nyter glattstrikk. Rundt og rundt og rundt – uten å bli lei!

Jeg drømmer riktignok om å prøve meg på mønsterstrikk og fletter og annet snask, men akkurat det ligger ganske langt fram i tid.. For det er jo fortsatt krise hvis jeg mister en maske (gud forby, jeg aner ikke hvordan jeg finner den igjen) – og jeg må fortsatt gasse ned til mormor en tur hver gang jeg står fast.

Men bortsett fra det: Vinteren er herlig når man har noe på pinnene 😆

Og siden så mange lar seg engasjere hver gang jeg legger ut bilde av strikkepinner og garn på Snapchat, kan jeg informere om at det begynner å lukte genser nå:

Jeg holder på med en jubelgenser fra HipKnitShop – strikker med tre tråder mohair, og foreløpig kan jeg anbefale den til alle som er nybegynner som meg!

Med “foreløpig”, mener jeg at jeg aldri før har “satt ermer inn på bol-pinnen”, så det aner jeg ikke hvordan jeg skal gjøre. Det må jo bli altfor stramt..? Men mormor sier jeg kommer til å klare det, så da stoler jeg på henne. (Selv om jeg helt sikkert ender opp med å kaste meg i bilen en kveld og slenge strikketøyet i fanget hennes)

Men! Man er jo ingen ekte strikker før man har noen UFO’er liggende! (Uferdig objekt) Så har du et tips til hva mitt neste prosjekt kan være? Ego-strikk eller barnestrikk – hva som helst. Det må ikke være for vanskelig, selv om jeg sikkert hadde hatt godt av å utfordre meg selv et lite steg videre snart 😆

Tips tas imot med takk!

/ Lykken er en liten hobby i vintermørket 🌟

Farsdagsgavene

For et par år siden fant jeg på en ny tradisjon til farsdagen, nemlig å ta med ungene på butikken med et formål: Å plukke ut én ting hver som de tror pappa vil bli superduper-glad for!

Og den tradisjonen er bare så innmari koselig! For litt av tanken med farsdag er jo at man skal finne på noe ordentlig personlig, og mer personlig enn dette blir det ikke for oss.

Å se ungene tasse rundt mellom butikkhyllene mens de veier for og imot og tenker så det knaker, er veldig sjarmerende. Det gjelder å beregne litt tid, for det er ikke gjort i en fei å finne den mest gjennomtenkte og skreddersydde gaven 😉

I år fikk jeg forøvrig helt latterkrampe da jeg så den ene arvingen stå lenge, lenge foran dopapir-hylla og vurdere fram og tilbake 😂

Siden Peter er bortreist i dag, gleder vi oss til han kommer hjem, for gavene er nå omhyggelig gjemt på fiffige steder – og vi er klare for det som tross alt utgjør 70% av gavepakka, nemlig skattejakt med “kaldere eller varmere” for å finne gjemmestedene.

Som alltid forventer jeg gledeshyl og forsnakkelser og god stemning underveis 😆

/ God farsdag, alle pappahjerter ❤️

De vonde hemmelighetene skal deles

Tidligere denne uka, la “Barnas Trygghet” ut en post på Facebook, som beskrev hvordan Norgeshistoriens største beslag av overgrepsbilder av barn, gikk for tom pressebenk i en rettssal mandag og tirsdag denne uka.

Med unntak av VG som var tilstede deler av dagen, var det ingen norske aviser som ønsket å dekke et beslag på nærmere 18 millioner bilder.

Tenk litt på det. Ingen presse.

Og grunnen til det, er at mediene vet at dette gjør for vondt å lese om. Det blir for mørkt og vanskelig for oss, og det gir dårlig uttelling å dekke en sak som ikke genererer klikk.

Problemet er bare at dette handler om barn. For de er bare barn. Og overgrep skader barna for livet, barns rett til beskyttelse må styrkes. Dette temaet må opp i lyset –  dette må bekjempes. Barn trenger at vi voksne tar ansvar. Overgrep skal ikke ties ihjel – det skal snakkes ihjel!

For noen uker siden, var jeg på et foreldremøte i regi av Incestsenteret i Vestfold. De har i en årrekke drevet forebyggende og avdekkende arbeid i skoler og barnehager i Vestfold. Før var det 5. klassingene som fikk besøk, nå starter besøkene så tidlig som i barnehagen – for forskning viser at de fleste overgrepene starter i 5-6 års alder.

Og dette er så vanvittig viktig arbeid! For i følge en sak i psykologtidsskriftet.no, tyder alt på at jo yngre barna er når overgrepene starter, desto lenger pågår overgrepene. Yngre barn mangler kunnskap om seksualitet, og dermed verken forstår de, eller har mulighet til, å formidle hva de er utsatt for.

Disse funnene understreker nødvendigheten av tiltak som kan avdekke og stoppe overgrep mot barn så tidlig som mulig.

Til tross for økt innsats mot vold og overgrep de siste årene, holder andelen barn som opplever dette i oppveksten seg stabilt høy. Kun 1 av 5 som har blitt utsatt, forteller at de har vært i kontakt med hjelpeapparat.

Det er altså en lang vei igjen å gå, og nå er det på høy tid å erkjenne at dette dessverre dreier seg om et folkehelseproblem. Å få fokus på dette allerede i barnehagealder, er en av de aller viktigste måtene å beskytte barn på.

Det er viktig å lære barna så tidlig som mulig at kroppen er vår egen, og at det er vi selv som bestemmer over den. Det er viktig å lære barna så tidlig som mulig at det finnes gode og vonde hemmeligheter, og at man kan holde de gode for seg selv – men at de vonde alltid skal deles med en voksen man kjenner godt.

På foreldremøtet med Incestsenteret delte de historien om gutten som fortalte pappaen sin at han og bestefaren hadde en hemmelighet. Hvorpå faren svarer: “Så fint! Hvis dere har en hemmelighet må du ikke fortelle den til noen!” Det var jo selvsagt ingen god hemmelighet den lille gutten bar på, og den uskyldige reaksjonen til pappaen gjorde at han fortsatte å holde den for seg selv.

For mannen som satt på tiltalebenken i starten av denne uka for norgeshistoriens største beslag av overgrepsbilder av barn, ba aktor om 4 år i fengsel. Det var visstnok en rekordhøy straff. Mannen selv ønsket (i følge “Barnas Trygghet”) å slippe unna med betinget fengsel. Er det kanskje på tide å se litt nøyere på disse straffene nå?

I mellomtiden må vi sørge for å gjøre det overgriperne frykter mest: Bevisstgjøre barna våre. La overgriperne forstå at ingen som utfører overgrep mot barn, skal føle seg trygge. De vonde hemmelighetene skal deles.

Og så må pressebenken fylles opp når viktige og allmennyttige ting skal avgjøres i tingretten.

De er alle barn 💔

/ Sjekk ut “Hemmeligheten” på youtube, og serien “Kroppen eier jeg” på Nrk Super. Se det sammen med barna! ❤️

24 pappesker før jul

I fjor stod vi midt i verste flyttekaos da julen begynte å nærme seg. Kjelleren var full av møbler, boden var full av esker – og vi jobbet iherdig med å bli ferdig med det verste, slik at julefreden kunne senke seg.

Det klarte vi på sett og vis også.

Men jeg husker spesielt at en leser kom med et tips i kommentarfeltet. Vedkommende hadde flyttet noen ganger, og ville bare komme med en liten anbefaling: Dersom man fortsatt har mange pappesker igjen som skal ryddes ut av: Lag en adventskalender! Én pappeske hver dag i desember – og vips så er man ferdig innen julaften 🎅🏼😂

Jeg husker jeg tenkte at det hadde vært en artig vri, men at vi jo selvfølgelig kom til å være ferdig utpakket innen desember. Det gjenstod jo tross alt et par uker..

Eh ja. Dette bildet er tatt i dag:

Legg merke til hvordan den nye veggen ikke er malt enda, fordi pappeskene står i veien 🙈

 

Vi snakker altså seks esker som har stått under trappa i et helt år! Jeg tror faktisk ikke jeg har lagt merke til dem siden mars. Jeg aner ikke hva som er oppi noen av dem! Jeg bare mistenker at det er vaser i den ene. Vaser! En hel eske med vaser! Mange av dem har jeg arvet, jeg kan jo ikke kaste dem?

Så her kommer en takk til deg, kjære leser som la igjen en kommentar i fjor: I år blir det adventskalender. I år skal de pakkes ut, en etter en pappeske – og når de er ferdige, skal jeg gå løs på hylle etter hylle i boden, på jakt etter flere ting som ikke er pakket ut.

Og når det er ferdig, skal jeg pakke bort en og en pose med klær til arvekarusellen. 24 overkommelige prosjekter, som til sammen vil utgjøre en stor forskjell.

Jeg innser nå at dette må være den mest produktive og takknemlige adventskalenderen som finnes. For tenk så deilig når desember er over og huset er ryddig 😂👏🏼

/ Sleng deg på, da vel! 😉🎅🏼

Håper du kan tilgi

“Christina, de bøkene der må du bare kaste..”

“Kaste?! Det er jo så mange av dem! Hvorfor det?”

“Nei.. Det står ikke noe viktig i dem. Det er bare skriblerier, vet du. Hverdagslige ting. Ikke noe å bry seg om.”

“Men står det noe hemmelig? Er det noe du ikke vil at andre skal lese?”

“Nei, jøjjes. Det er bare å lese. Men det er mer det at ingen har noe interesse av det som står. Bare kast dem, du”.

Og her sitter jeg. Det har gått 6 år siden vi hadde den samtalen. Du er borte. Og jeg har ikke klart å gjøre som du sa. Faktisk er det siste jeg kan tenke meg, å gjøre som du sa.

Skriften din. Ordene dine. Ikke noe viktig, sa du. Bare skriblerier. Hverdagslige ting.

Ingen har interesse av å lese, sa du. Men jeg har. For meg er det viktig. Kanskje viktigere enn noensinne. Korte notater. Hva gjorde du på akkurat denne dagen i 2004? Tok du bussen til byen? Lagde du torsk til middag? Ringte du en venninne? Gikk du tur ned til vannet for å nyte den fine utsikten? Fikk du besøk av et barnebarn? Strikket du mens du hørte på radioen?

Det gjør så vondt å savne deg. Samtidig er det så trygt å se på den nydelige håndskriften din. Lese de hverdagslige ordene dine. Huske de fine minnene våre. Føle seg takknemlig fordi man fikk vokse opp med gode besteforeldre.

Håper du kan tilgi meg. For jeg kommer aldri til å kaste dem ❤️

Vask med meg!

Her om dagen ble jeg tipset om en instagramkonto som først fikk meg til å tenke: Hvorfor i all verden skal jeg følge den..? Men det var helt til jeg sjekket ut kontoen litt nøyere, og oppdaget at den var helt genial!

For den gjorde meg både inspirert og glad, og det er litt av et kunststykke – for dette var nemlig en norsk instagramprofil som gir folk vaskeråd! Tenk å klare det kunststykket å inspirere folk til å få lyst til å vaske 🙈

Denne kontoen er altså full av gode vasketips, og fra tid til annen legger hun ut vaske-challenges, altså utfordringer som hun oppfordrer oss til å slenge oss på. For eksempel å vaske pulverskuffen i vaskemaskinen!

Og alle bare: Yeeey! Selvfølgelig skal vi være med!

Og alle bare: Hupps, lurer på hvordan skuffen min ser ut…

Og alle bare: Oooh, smart!

Og alle bare: Wow, det var lurt!

Og alle bare: Det DER skal jeg også gjøre!

 

Så enkelt og greit er det faktisk: Når man ser hvor lett det kan gjøres, blir man inspirert og gira på å prøve det samme! Og dette er akkurat det jeg trenger – å bli minnet på at det er på tide å vaske kjøkkenvifta eller dusjhylla eller kjøleskapet 😍

Profilen heter “vaskmedmeg”, og det er den profesjonelle rengjøreren Ralu som driver den 👏🏼

Så hvis du har lyst til å bli inspirert til å vaske mer (jeg vet, det høres sykt ut), følg Vaskmedmeg og vask med, du også 😄

/  Nå skal jeg sjekke pulverskuffen i vaskemaskinen 😅