På mandag skrev jeg om årets vinterferie, om hvordan den gikk fra å være en drøm om hyttetur – til å bli en ferie mutters alene hjemme med en snorkende hund på fanget.

Jeg, som aldri har vært alene hjemme mer enn noen timer etter at jeg ble mamma for 7 år siden, hadde den første dagen tilløp til både sjokk og panikk. Fire dager alene, hvordan skulle dette gå?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Heldigvis tok det ikke mange timene før jeg fant roen og klarte å senke skuldrene. Og nå har jeg snekret sammen en liten guide til hva du kan forvente deg dersom du plutselig en dag skal være alene hjemme noen dager, for første gang.

Noen av punktene er nesten ikke til å tro, om jeg skal si det selv 😉

TV-tid

Plutselig er man herre over fjernkontrollen 24/7! Å hoppe rett til nyhetene eller Kjendisfarmen uten å være innom verken BrilleBjørn eller Daidalos først, vil føles veldig uvant.

Dessuten vil det muligens fremstå ganske sjokkerende første gang man ser en hel episode av noe, uten avbrytelser. Ingen som snakker, ingen som avbryter, ingen som plutselig er ferdige på do, eller har satt fast hodet et eller annet sted man ikke visste var mulig.

Oppvask

Det er ikke før du plutselig er alene, du innser hvor ufattelig mye oppvask det blir av å være flere i en husstand. Det ene glasset og den ene kaffekoppen du bruker selv, er jo for ingenting å regne.

Og dersom du ønsker å utnytte muligheten til fulle, kjører du Fjordland for én. Jeg var så “heldig” å være uten matlyst, så kjøkkenet forholdt seg skremmende ryddig over flere dager.

Rot

Dette punktet vil kanskje fremstå som umulig å tro på, men når du er alene hjemme, forblir det ryddig etter at du har ryddet. Det vil altså si at dersom du rydder den første dagen, vil det forbli sånn, helt til du eventuelt roter selv.

Det føles som magi, rett og slett fordi det er magisk. Plutselig innser man hvordan rydding før og etter barn ikke kan sammenlignes. Overhode.

Søvn

Den første natta vil du nok sove litt urolig. Først og fremst fordi det er så uvant å være helt alene, dernest fordi det er så uvanlig stille. Ingen lyder, ingen som rører på seg, ingen som prater i søvne, ingen som kommer tassende i løpet av natten.

Natt nummer to sover du bedre, og skulle du i tillegg ha fri fra jobb etc – vil du føle deg som et nytt menneske når du våkner og innser at du har sovet helt til kroppen din bestemte seg for å våkne. Når skjedde det sist, liksom?

Egentid

Når du er alene hjemme, kan du bruke tiden din på akkurat det du vil. Ansiktsmaske, fotbad og femten episoder av The Voice (ingen kommentar) – du kan gjøre nøyaktig hva du ønsker.

Og siden du har så mange timer til rådighet, føles det som om døgnet har mye mer enn 24 timer. Den følelsen er også ganske magisk.

Kaffe

Nå ble det ikke kaffedrikking på meg siden jeg var syk, men jeg drakk te – og når man er mutters alene, er det faktisk mulig å drikke varme drikker mens de fortsatt er varme. Uten at man må bestemme seg for det på forhånd, det bare skjer. Helt utrolig fascinerende.

Skittentøy

Dersom man er strategisk, kan man benytte alene-hjemme-muligheten til å spreng-vaske den første dagen, slik at man for første gang i forelder-tilværelsen kan se bunnen av skittentøyskurven. Er du desperat/koko nok, kan du dessuten vurdere å gå i de samme klærne over flere dager, sånn at skittentøyskurven forblir tom.

Husk at dette er en unik mulighet du sannsynligvis aldri får igjen, eller i alle fall ikke på en god stund. Det er muligens verdt å vrenge trusa for.

Do-tid

Ingen forstyrrelser på do. Ingen. Ikke dørhåndtak som røskes i, ingen spede rop gjennom nøkkelhullet, ingen små fingre i sprekken under døra. Ingen rop om hva du gjør, hvor du er, når du er ferdig eller om du kan komme ut nå. Bare deg, doen, og det fornødne. Flere ganger om dagen.

Savn

Dette punktet er min absolutte favoritt. Savn. Fy søren så godt det er å savne noen når man vet det bare er midlertidig! Det hjalp dessuten at verdens beste svigermor sendte meg bilder av barna som storkoste seg, flere ganger om dagen.

Det gjorde selvfølgelig underverker for det nervøse mammahjertet å se, og gjorde at jeg gledet meg helt ufattelig mye til å kunne knusekose dem igjen.

Alle disse tingene gjorde susen for både meg og noro-viruset, og da gjengen min kom hjem fra fjellet, var jeg frisk og på bena igjen. Peter syns faktisk jeg så 10 år yngre ut, uten at jeg helt vet hvordan jeg skal tolke det 😂

Men det fineste av alt; plutselig var jeg igjen klar for mer oppvask, mer rot, mindre søvn, mindre egentid, mer skittentøy, mindre tid alene på do, og lunken kaffe.

For det er tross alt livet mitt akkurat nå, nøyaktig sånn jeg liker det best ☀️❤️

Forrige uke var det vinterferie – og svigers hadde tradisjon tro leid hytte til hele gjengen på fjellet.

Jeg elsker jo å være på tur med storfamilien jeg har giftet meg inn i, og hadde gledet meg til å tørke støvet av langrennskiene jeg kjøpte i fjor.

Unna vei – fersking på flatmark!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Men da mandagen nærmet seg, var tanken på 2,5 timer i bil ikke særlig forlokkende, der jeg lå kveilet på baderomsgulvet.

Ungene og Peter var jo friske igjen, så da beslutningen ble tatt om at de skulle reise uten meg: koordinatoren, pakke-mesteren, klippen, bautaen, selve limet i familien (🙈😂) – kjente jeg tårene presse på.

Ikke fordi jeg ikke fikk vært med på ferie – men fordi jeg aldri i mitt liv har vært hjemme alene uten barna før! Altså, aldri!

Jeg har vært tre dager i Bergen sammen med Peter, men aldri blitt igjen hjemme mens Peter og barna har reist bort.

Kombinasjonen hønemor + syk, gjorde at tårene rant i strie strømmer da bilen var ferdig pakket og jeg skulle gi hadet-klemmer. Jeg hadde bestemt meg for ikke å gråte – men det var klin umulig. Jeg hadde ikke sjans.

Så fort bilen var ute av syne, stabbet jeg den syke kroppen min tilbake til sofaen og krøp under teppet mens tårene fortsatte å trille. Hva gråt jeg for egentlig? Fordi jeg skulle være alene hjemme uten barna mine, eller fordi jeg måtte overlate alt ansvaret til Peter?

Timene gikk, og plutselig dukket det ene bildet etter det andre opp på mobilen. Fornøyde barn fremme på hytta, gjensynsglede med fettere og kusiner, jacuzzi på verandaen og brettspill på spisebordet.

Den firbente lille fetteren 😍

Ett stykk fornøyd pappa ❤️

Og da skjedde det noe rart. Skuldrene mine sank 20 centimeter på hver side, og jeg klarte å puste med magen igjen. To fornøyde barn på ferie sammen med pappaen sin – noe så fantastisk!

Jeg, fortsatt syk, hadde nå fire hele dager å bli frisk på. Kun Teo og meg, ingen oppgaver, ingen forpliktelser, kun sofaen, tiden og veien.

Og det skulle vise seg å bli helt magisk.

/ Fortsettelse følger..

For ganske nøyaktig tre uker siden, satt jeg og humret for meg selv da jeg leste artikkelen om trillingforeldrene som hadde helt panikk for omgangssyken etter at den slo ned som en bombe rett før trillingene hadde blitt ett år gamle.

Jeg smålo da jeg leste hvordan foreldrene gjorde alt de kunne for å begrense smitten når den kom i hus, fordi det var krise dersom alle sammen ble syke samtidig – og at målet deres var at maks ett barn og én voksen gikk ned for telling.

På grunn av panikken behandlet de skittentøy som radioaktivt avfall, de brukte engangshansker, la nyvasket tøy i karantene i flere dager etter vask, brukte munnbind selv ved rengjøring av doskåla og spiste brødskiver med kniv og gaffel.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Jeg leste, og jeg humret og jeg smålo.

Vel. Jeg kommer aldri til å le igjen.

For hvis min frykt for noro-viruset var ille fra før – så har det i løpet av de siste to ukene utviklet seg til å bli helt katastrofalt ille nå. Jeg har aldri i mitt liv vært så noro-syk før, og jeg kan herved bekrefte at det er fullt mulig å bli syk i to omganger. Ikke aner jeg om jeg ble smittet på nytt, eller om viruset bare var av den seige sorten – det spiller i grunnen ingen rolle.

Det har aldri skjedd at jeg kun har postet 4 innlegg på 14 dager (og takk til min kjære mann som gjesteblogget mens jeg lå på badegulvet og sov!) – og ikke har klart å åpne verken mail-innboks eller snapchat.

Men nå er det altså endelig over for denne gang, og jeg har aldri før vært mer klar for å finne tilbake til livet igjen! ❤️

Min trofaste følgesvenn <3

Men en ting er i alle fall sikkert: Skulle smitten på et eller annet tidspunkt komme i hus igjen, så blir det munnbind 24/7.

Og brødskivene skal spises med kniv og gaffel.

/ Bill mrk. Har fått livet i gave 🎀

Akkurat nå ligger Christina og sover. Igjen. Hun har på mirakuløst vis klart å pådra seg en ny runde med sykevirus, og har derfor løpestreng mellom senga og doen. Det vil hun helt sikkert ikke at jeg skriver, men det hun ikke vet har hun ikke vondt av. Og hun aner ikke at jeg skriver dette.

Jeg tenkte bare at når jeg først sitter her og har kvelden for meg selv, kan jeg like gjerne bruke anledningen til å finne på noe moro. Som for eksempel å gå bak ryggen på frua og skrive nøyaktig hva jeg føler for på bloggen hennes 😄

Så derfor, her kommer 5 små fun facts om Christina!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

1. Christina er faktisk gørrkjedelig

I forrige uke skrev Christina et innlegg om at hun hadde blitt omtalt som ”kjedelig” i et forum på nettet. Noe hun også selv kunne bekrefte. Og det innlegget var faktisk ikke tull: Christina er kjempekjedelig.

Tar aldri en flaske vodka på styrten og kræsjer et bryllup, impulsbestiller ikke partyturer til Ibiza eller har et spennende dobbeltliv som blogger om dagen og pengeinnkrever om natten. Hun har ingen pikante tatoveringer, kriminell fortid eller rare hobbyer.

Hun er derimot det min far ville kalt en hverdagsjente. En helt vanlig jente du bare har lyst til å ha i livet. Smart, søt, omgjengelig, morsom, rar og kul på sin måte. Sjarmerende og hjertevarm, men aldri den siste hjem fra fest. Trives godt i armkroken og elsker en god tottemassasje i sofaen.

Kommer nok aldri til å hoppe i fallskjerm eller løpe et maraton i Borat-bikini, men det er en god grunn til det: Christina er mamma. Virkelig helhjertet mamma. Hun vil heller legge til rette for et trygt og godt hjem for barna enn å åpne en strandbar i Thailand. Og det setter jeg uendelig pris på 😘

Men hey, dette skulle ikke være et smiskeinnlegg. Videre til neste punkt!

2. Christina snakker som en brisen sjømann

Man skulle ikke tro det når man ser den uskyldige lille skapningen, men hun har altså evnen til å snakke grovere enn tyske voksenfilmer.

Jeg husker faktisk at da vi først ble kjent måtte jeg spørre om hun kunne tone det ned, for det ble for mye for meg. Og det sier litt!

Heldigvis har hun sluttet å prate som en nylig-oppsagt håndverker etter at hun fikk to små apekatter i hus, men jeg vet jo at det ligger og murrer under panseret.. Jeg lever derfor i konstant frykt for at hun en vakker dag skal sparke lilletåa inn i et bordbein og i et veldig brøl åpne den godt låste kisten med gammeltestamentarisk vrede 😂

3. Christina er en håpløs TV-partner

Det er samme greia hver eneste gang vi slår oss ned for å kose oss foran TV-en. Gnikker oss godt ned i sofaputene, klar for en helaften med tv-serier og snop.

Men så, rundt 15 minutter senere.

– Duu..?

– Ja, svarer jeg. 

– Beklager altså, du må gjerne se videre altså, men eh…

– Hæ? Er du trøtt allerede?

– Å herregud, jeg er helt ødelagt. Øynene går i kryss her borte!

Verst er det selvfølgelig hvis man ser på noe som er litt innviklet. Da sovner hjernen før øynene, og Peter må pause serien for å forklare hvem som er hvem hvert 19. sekund.

Politiserier har jeg for lengst gitt opp og i det siste er selv Farmen Kjendis helt på grensa. Får vurdere å bare bite i det sure eplet og begynne å se på Peppa Gris isteden 🐷

4. Christina er opptatt av rettferdighet

Dette er en greie jeg tror hun har arvet av faren sin og det setter jeg utrolig stor pris på. Hun er ikke vanskelig eller kranglete på ting, men det skal være rettferdig. Sånn har hun visst vært hele livet.

Selv er jeg litt mer av den ”æh, drit i det, sånn er livet”-type fyr, men ikke Christina. Har noen har blitt urettferdig behandlet, biter hun seg fast som et pitbull for å sørge for at rettferdigheten seirer til slutt. Ting skal rett og slett være rettferdig, og det synes jeg er en utrolig fin egenskap å ha.

5. Christina ler som en hest

Noe av det aller beste jeg vet, er når Christina får skikkelig latterkrampe. Da slår hun om fra hyggelig jentelatter til et regelrett hesteknegg. Det høres helt forferdelig ut, men det er så helhjertet og ekte at det ikke kan fakes.

Ofte klarer hun ikke å stoppe heller og kneggingen kan foregå i lange stunder, gjerne ispedd høye latterkuler. Det er en smittende latter som kan lyse opp den mørkeste dag, og det er fantastisk å høre på.

Skulle vært moro å tatt opp lyden av latteren hennes en gang og spilt den av for en hest. Kanskje hadde den faktisk klart å forstå hva hun sier der hun ligger og vrir seg i knegg og vrinsk på sofaen 🐴

6. Christina er hun jeg skal dele resten av livet med

Det irriterte meg nesten litt første gang jeg innså det, for det gikk så altfor fort. Rakk liksom ikke å bli nyforelsket engang, før jeg skjønte at det blir oss to for alltid. Jeg ville liksom holde litt på spenningen og leve i den usikre drømmetilstanden en stund, men det var liksom bare smækk bæng med en gang.

Kall det skjebnen om du vil, det var bare så ekte. Som en naturlov nærmest. Der er hun, kvinnen du skal dele resten av livet med. Ferdig med den saken.

Og det er jeg så utrolig glad for, for Christina er uten tvil et av de varmeste, klokeste, morsomste og mest interessante menneskene jeg har møtt.

Også er det den herlige hestelatteren da 😂

/ Takk for meg! God bedring, pus ❤️

Reklame | NAF - Bilen Min

Det er jo ingen hemmelighet at jeg har giftet meg med et notorisk rotehue. Han innrømmer det heldigvis selv også, men på niende året som kjærester – begynner det nå å gå opp for meg at han aldri kommer til å bli bedre.

Derfor er det bra for sånne som meg, som velger å leve med sånne som ham, at det finnes geniale gratis-apper som kan hjelpe oss litt på veien 😉

Snurr video!

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Appen Bilen min fra NAF hjelper deg altså med å få det beste ut av bilen din! Den tipser om når bilen trenger stell, minner om viktige ting som EU-kontroll, og gir deg smarte tips og triks for godt bilhold med fine artikler og videosnutter.

For meg som har en mann som bryr seg niks nada om bil, men samtidig forventer at den skal virke optimalt til enhver tid – er det med andre ord kjekt å kunne bruke fagfolks proaktive tips til hva som bør gjøres når.

Det er veldig greit å kunne lagre bilens historikk, slik at man har kontroll på alt fra når bilen sist ble EU-godkjent og når den skal sjekkes igjen – til når vi kjøpte nye vinterdekk sist.

Ikke bare er dette informasjon som er kjekk å ha til eget bruk, men bilen stiller godt dersom du på et eller annet tidspunkt skal selge den.

Det er bare å laste ned appen (gratis) og legge inn registrestreringsnummeret på bilen – og vipps så skreddersys tipsene og rådene til akkurat din bil. Lett som en plett!

Man trenger ikke være NAF-medlem for å bruke appen, og det er altså fullt lovlig å bruke den uforbeholdent for å ha ”fagfolk i ryggen” – dersom det har seg sånn at du også har en like rotete partner som meg 😉

Last ned “Bilen Min” i Appstore eller i Google Play ⭐️

/ Kom deg dit du skal 🚗

Noe av det morsomste med denne bloggen, er at jeg skriver innlegg i den tro at du som leser er litt som meg. At vi tenker de samme tingene, irriterer oss over det samme og gleder oss over det samme.

Det stemmer jo helt sikkert ikke, men jeg er i alle fall helt overbevist om at det er flere enn meg som tenker at det å bake sitt eget brød er fryktelig mye styr!

Derfor må jeg bare få komme med en liten utfordring til deg som er som meg: Hva med å bake brød til uka? 😍🎉

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

For jeg er virkelig ingen bakekone, men denne perfekte brød-oppskriften er en favoritt her i huset, den er latterlig enkel å røre sammen – og resultatet er ekstremt mye bedre for små og store mager enn kjøpebrødet i butikken!

Deigen krever ingen elting, du blander den enkelt sammen med en sleiv, og lar den stå og kaldheve noen timer på kjøkkenbenken. Gjerne over natta. Så steker du brødene når det passer deg best – og voilá!

Oppskriften på supersaftig speltbrød har jeg tidligere lagt ut her.

/ God søndag ☀️

I forrige uke snakket jeg med en venninne som kunne fortelle at bloggen min og jeg ble diskutert i et diskusjonsforum. Jeg motstod fristelsen om å søke det opp selv, og spurte isteden venninnen min om det stod noe spennende der.

– “Nja, det handler mest om hvor kjedelig du er”, humret hun.

– “Kjedelig?”, tenkte jeg. Er det mulig?!

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Jeg, som bestandig har trodd at det har vært fritt vilt på sånne diskusjonsforum, at det har florert rykter og usannheter og ondsinnet oppgulp – uten at hovedpersonen selv har hatt mulighet til å forsvare seg.

Og så diskuteres det altså ting om meg og min blogg, som stemmer på en prikk?! 😂

For sannheten er at jeg har vært kjedelig hele livet (kanskje bortsett fra den gangen jeg tenkte å dra på syden-ferie alene).

Jeg er i dag en helt normal tobarnsmor, som denne uka har kjørt vaskemaskiner til den store gullmedaljen, og kloret overflater både høyt og lavt.

Jeg liker å strikke, koser meg hjemme og ser på “Vårt lille land” på opptak. Jeg spiser taco hver fredag og har ikke vært på byen siden macarena.

Alt i alt en kjedelig tobarnsmor som hater oppmerksomhet, som ikke liker å pynte seg – og som syns det er meget brysomt med utfordringer.

Og som liker de kjedelige dagene best. De dagene det ikke skjer noe, når tiden går litt saktere enn normalt. Når hele familien kan sitte og spille UNO, når huset er nyvasket og skittentøyskurven tom. Når kaffen smaker enda litt bedre enn i går, og man har tid til å slå av en prat med en nabo oppi gata.

Jeg føler meg til og med kjedelig! Det er liksom.. Meg.

Men samtidig må jeg innrømme at jeg også er litt stolt, for i 3,5 år har jeg klart å fylle denne bloggen med innlegg, som til og med klarer å engasjere litt i blant.

Enten må det bety at jeg er over middels flink til å skrive om kjedelige ting fra mitt kjedelige liv, eller så betyr det at du som leser faktisk er litt kjedelig, du også. Og det er jo ganske fint, spør du meg 😍

Så kjære diskusjonsforum, dere har helt rett. Jeg er kjedelig – og jeg kan med hånda på hjertet si at livet mitt aldri har vært bedre.

/ Ha en god-kjedelig lørdag 😉❤️

En snau uke siden forrige blogginnlegg, kommer det kanskje ikke som noen bombe at det beryktede Noro-viruset vi fikk i hus, tok fart og klarte å klinke oss ut, én etter én.

Å bli smittet av den typen virus når man bare har seg selv å ta vare på, er nå en ting – men jeg tør påstå at det er hakket verre når man har to andre å ta vare på i tillegg.

Den siste uka vil skrive seg inn i familien Klonks historiebøker som en uke vi sent vil glemme – og jeg gleder meg allerede til Peter og jeg skal sitte og se tilbake på den gangen i februar 2019 da vi gikk rett i bakken alle mann, mens vi skåler og ler og gir hverandre en high five, fordi vi kom oss gjennom det..

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Men akkurat nå vil jeg bare dele bildene som oppi alt ga oss tidenes latterkrampe i dag, nemlig da vi i morges sendte hverandre hver vår Valentines-snap fra hver vår etasje.

Som du skjønner, er det hæla i taket i kveld 😂

/ Godt vi lever på hverdagskjærligheten resten av året, si 🙈

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

/ 😭🚽💔

Jeg skulle bare støvsuge, og flyttet litt på en plante da jeg plutselig fikk øye på det.

Et plaster? På veggen? Hvor lenge hadde det hengt der egentlig?

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Ikke godt å si. Planta har jo stått der siden vi flyttet inn, og jeg kan ha dyttet på den flere ganger uten å legge merke til at det har vært noe på veggen.

Sikkert et plaster som opprinnelig var ment til en dukke eller en kosebamse. For det så rimelig ubrukt ut – som om det kom rett fra pakka.

Jaja, tenkte jeg, før jeg røsket det av veggen – fort og gæli og brutalt som jeg bestandig behandler et plaster som skal av.

Men det var ikke før jeg oppdaget at det skjulte seg noe på veggen under der plasteret hadde sittet, at jeg måtte humre litt..

For det er ikke lov å tegne på veggen. Virkelig ikke.

Men skulle det likevel skje..

Så må det jo være tidenes søteste løsning å traske til plaster-skuffen for å gjøre det beste ut av situasjonen ❤️

/ Et plaster fikser jo alt 😍