“I går gjorde vi noe så kjipt som å sette oss ned for å skrive en bucket list, ikke fordi vi vil, men fordi vi må.”
Setningen lyste mot meg, der jeg lå henslengt i sofaen og scrollet på Facebook. Jeg kjente klumpen i halsen vokse, jeg har hatt henne i bakhodet konstant de siste månedene, Heidi som jeg gikk i klasse med på videregående.
I februar fortalte hun at hun hadde slitt med smerter i nakke og rygg i et par måneder, ganske sikker på at det var prolaps. Omsider fikk hun tatt MR, så viser altså bildene at hun sjokkerende nok har kreft med spredning til 6-7 virvler i nakke/rygg.
Tobarnsmor, kone og gründer – og så bare bang! Brutalitet slengt midt i fleisen. Kreft med spredning til skjelettet lar seg ikke helberede.
“Kom hun gående?”, hvisket sykepleierne forskrekket til hverandre da Heidi
møtte opp på sykehuset rett etter å ha fått svar på MR-bildene
Åpenheten hun har vist har jeg beundret fra dag én. Heidi deler, både oppturer og nedturer – hun setter ord på hvordan det er å gå fra å være “frisk” med antatt prolaps, til plutselig å være kreftpasient – over natta.
“I møte med døden er til og med begrenset levetid en bonus”, skriver Heidi – og det smeller i hjertet mitt. Ting settes så innmari i perspektiv.
Så tilbake til bucket list’en innledningvis. I september delte Heidi nemlig dette innlegget:
Og jeg følte bare for å grine. Tenk på det da, man setter seg ned sammen med mannen sin og ender opp med en tom bucket list – etter at begges liv har blitt snudd opp ned.
Når man for alvor innser hva det er som faktisk betyr noe i livet – og at ingenting annet egentlig føles viktig nok. For en tankevekker.
Jeg, og garantert flere med meg, vaser rundt – hele tiden med et halvt øye skuende mot morgendagen, neste helg, neste uke, neste måned. Og i forbifarten glemmer vi at livet er her og nå.
Heidis to småttiser ⭐️⭐️
Jeg er så takknemlig for at Heidi velger å være åpen! Og jeg anbefaler alle å høre podcast-episoden av Kreftkompasset der hun er gjest i episode 84. En sårbar og sterk samtale med programlederen, hvor det er rørende å høre Heidis fine, myke stemme fortelle hele historien selv.
Latteren hennes er lik som den var i klasserommet på videregående for veldig mange år siden. Og da jeg spurte henne om det var greit at jeg skrev litt om henne på denne bloggen, svarte hun i kjent stil:
“Selvfølgelig! Jeg vil gjerne minne folk på hva som er viktig i livet ❤️”
/ HEIDI 🙏🏼❤️
PS! Kjenner du et vordende brudepar? Heidis hjertebarn og gründerskatt er Bryllupshjelperen.no 🙌🏽