Hvert år tenker jeg at november er den perfekte måneden til å få på plass noen tidlige julegaver.. Og hvert år sier jeg “hupps!” når jeg innser at det er siste kvelden før 1. desember. Men det blir nok jul i år også – og først må november oppsummeres!

NOVEMBER

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Beste kjøp

Det må jo bli gavekortet jeg kjøpte til Peter i bursdagsgave! Haha, lenge siden jeg har sett en fyr som har satt så pris på litt egentid hos en hudpleier Jeg siterer: “Jeg klarer ikke slutte å ta meg selv i ansiktet. Det er seriøst som å stryke på en selunge.”

“Åsså fikk jeg sånn lavendel-damp i ansiktet!”

Fullførte prosjekt

Her var planen å skrive 2 * 24 adventspakker til ungene, men klokka er snart 22.30 og jeg har ikke begynt enda. Det har vært en hektisk måned – og det kommer til å bli en sen kveld, haha

Prosjekt som videreføres til neste måned

Julegaver! Spesielt et lite julegaveprosjekt, men det kan jeg ikke skrive hva er for noe.. (Jeg vet dere leser bloggen min, Mormor og Este ;-))

Bilde som aldri havnet på bloggen

Favoritt-fotografen min (ironi) Peter Pappahjerte Kihlman, får som vanlig fram det beste i meg. Og varmedresser holder riktignok skikkelig godt på varmen – men det er også det eneste de dressene får til..

Gladeste øyeblikk

Det har vært mange glade øyeblikk denne måneden, men jeg må innrømme at det var rimelig spesielt da jeg sjekket Snapstoryen til Herman Flesvig (som på sett og vis har byttet plass med Jakob Oftebro i hjertet mitt) og oppdaget at han hadde lagt ut en video av min kjære mann. Det ble litt kaos i hjernen min siden jeg forventet å se Herman, men så Peter, hvis du skjønner.. Men det gikk greit, haha

Peter og kongen av Instagram!

Tristeste øyeblikk

I dag var jeg i begravelsen til en klassekompis som bare ble 34 år gammel. Det var så trist at jeg har ikke ord.. Men det var en virkelig fin begravelse, og minnetalen er den fineste jeg noen gang har hørt. Full av nydelige, små og morsomme historier fra livet hans <3

Peter-øyeblikk

Peter er skikkelig flink om dagen, han gjør manneting i garasjen – ordner og rydder og fikser og sorterer. I den forbindelse fant han ut at han trengte et enkelt hyllesystem, og dagen etter var hylla kjøpt inn og montert. Sånn atte.. Da gjenstår bare å få den ut i garasjen der den hører hjemme, da..

Ungene har begynt å legge jakker og sko i hylla, haha

Friskus

Jeg har begynt å gå lengre morgenturer med hunden nå, og innser at det er deilig så lenge man kler seg godt nok! Det er vel litt friskus..? Hehe..

Daffus

Har nedjustert skrittelleren min på armen, sånn at den nå vibrerer når jeg har gått 6000 skritt i stedenfor 10.000.. Ble litt lei av at den aldri vibrerte

Middagsrett

Pinnekjøtt hos Mormor og Este! Det kunne like gjerne vært julaften, manglet bare pakkene.

Yndlingssanger

Noonie Bao – Sorry Not Sorry
Thastor – Beach Euphoria (Deep house edit)
Ofenbach – Be mine

Favoritt-blogginnlegg

Når livet settes i perspektiv, blir alt annet uviktig.. “Livet er mer enn bagateller”

/ Takk for nå november – og velkommen desember, håper du blir fin!

* Følg Konatil på Facebook *

Lesestunden på sengekanten til fireåringen om kvelden, er noe av det triveligste jeg vet om. Når en sliten liten kropp kryper inntil meg, roer ned tempoet, og gleder seg til et nytt kapittel i en bok. Klemmene sitter løst, og vi er bestevenner.

I blant må vi kanskje ta en pause underveis i lesingen, fordi et lite hode kommer på noe som har skjedd i løpet av dagen, og vi må snakke litt om det før vi kan ta fatt på lesingen igjen.

Andre ganger må vi sende en nattamelding til Mormor, eller ringe til Tante og Onkel for å gi en viktig beskjed.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

I går var det Peters tur til å legge, og de gjør tydeligvis også litt andre ting enn å bare lese bøker. For da jeg sjekket telefonen min litt senere på kvelden, hadde det tikket inn en Snap som fireåringen hadde sendt helt selv, fra sengekanten:

(Bilde av illustratør Tiril Valeur bakerst i en bok)

Det må jo ha tatt litt tid med både fargebytter og utvalgte hjerter – for ingenting pleier å være tilfeldig der i gården

Og i morges var det første jeg hørte: – “Mamma, fikk du snappen min, eller?”

/ For en herlig alder, hihi

* Følg Konatil på Facebook *

Da vi skulle tenne det første adventslyset på søndag, ble vi ikke enige om hvordan teksten “”Så tenner vi et lys i kveld” egentlig lød. Men midt oppi kaoset ble jeg tipset om en annen julesang, som veldig mange synger feil uten å vite om det

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Men først: I helgen diskuterte altså Peter og jeg om det heter “Så tenner vi ett lys i kveld” med trykk på “ett” – eller om det bare er “Så tenner vi et lys i kveld”. Takket være et par glupinger i kommentarfeltet (tusen takk!), så har vi nå oppklart mysteriet en gang for alle. For begge hadde jo rett!

Selv om det i originalteksten står “Så tenner vi et lys i kveld”, så har versene på folkemunne tatt seg visse friheter. Og derfor har de aller fleste av oss begynt å surre med “ett” eller “et”. Forklaringen i kommentarfeltet lyder som følger:

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede (her skal man si “et lys”)
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede (her sier de fleste “ett lys” for å presisere at det bare er ett.)

Så kan vi jo bare lure på hva Inger Hagerup sa selv, men jeg tror det lille mysteriet er oppklart i denne omgang

Men! Så var det denne julesangen som “alle” visstnok synger feil.. Jeg har i hvert fall sunget den feil i 34 år!!

Sangen er “O, jul med din glede”, og det er i refrenget det har gått galt for meg..

Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler.
Så glad er vi, så glad er vi.
Vi svinger oss i kretsen og neier – og bukker.

Eller går den egentlig sånn?! Sjekk originalteksten, da

(Skjermbilde fra barnesanger.no)

/ Gladelig.. Aldri hørt før!

* Følg Konatil på Facebook *

Planleggingsdag på en fredag er nå én ting. Men når barnehagen er stengt på en mandag, etter en hel helg med oppladning av batterier – så må man bare brette opp ermene og gjøre så godt man kan..

Dagen startet tidlig, og i dag må jeg innrømme at jeg tilfeldigvis hadde lagt to nettbrett klare på nattbordet. Begge barna bet heldigvis på agnet, og jeg kan såvidt huske jeg druntet meg gjennom en håndfull usynkroniserte YouTube-videoer før hanen gol.

Hvert eneste minutt med ekstra søvn teller om morgenen, og da lillesøster omsider bestemte seg for å stå opp etter tjue minutter, følte jeg at øynene var hakket mindre seige. Og da våkna jaggu Peter også, den mannen har seriøst et helt upåklagelig sovehjerte om morgenen

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det fine med å ha barn, er jo at timene får bein å gå på uansett. Men sånn midt på dagen, bestemte jeg meg for at nå, nå er det på høy tid å få på plass litt perling ved kjøkkenbordet. Jeg hadde sett noen fine perlekreasjoner formet som snøkrystaller, og tenkte dette måtte være midt i blinken for mine to små. Ålreit, så var perlene kanskje litt i minste laget for lillesøster, men hun pleier jo å herme etter oss andre uansett – så vi måtte jo gi det et forsøk..

Fargerrike og bittesmå ligger de..

“Hey! De sitter fast inni hånda mi!”

“Det var i grunnen sjukt gøy å bare scoooope noen perler over i de mindre skålene..”

“Kan forresten scoope med hendene også, jeg.. Hupps, mistet visst åttiseks stykker på gulvet..”

Og mor bare: “Hvor i all verden kom den vaskeballen fra..?”

Det ble ikke sånn veldig mye perling på alle, men stemninga var god. I alle fall helt til den minste skumpet borti brettet til den eldste, som faktisk hadde brukt en evighet på å sortere perlene etter farger og begynte å bli fornøyd med egen kreasjon. Og da mor skulle løfte armen for å avverge kranglingen som var i ferd med å bygge seg opp, føyk begge de to brettene med ferdige snøkrystaller som jeg hadde brukt en evighet på, bortover bordplata.

Så da sa vi oss fornøyde med egen innsats ved perlebordet for i dag. Nå gjenstår bare litt rydding..

Burde kanskje gjort unna ryddingen med én gang, men det var så mye perler overalt at det brått ble planleggingsdag på kjøkkenet også

/ O, perl med din glede og barnlige lyst!

* Følg Konatil på Facebook *

Det er vel innafor å føle at julemodusen kommer snikende nå?

For hvert år som går blir jeg mer og mer glad i julen, og jeg gleder meg skikkelig til å finne frem julepynten om noen dager. Vi har smugstartet litt i dag, for det går jo ikke an å tenne det første adventslyset uten å ha litt julestemning i huset!

I helgen har vi også hatt lillesøsteren min på besøk, og det er så koselig med gjester på overnatting! Ungene er selvsagt i ekstase over å ha tante Tess i hus, og de syns det er ekstra moro å ha en å vekke om morgenen.. Tante lurte på om det var mulig å få sove til halv åtte, og det klarte vi, takket være Nrk Super og You Tube på senga

Tante Tess føler selv at hun ikke bidrar med husarbeid når hun er på besøk, og kaller seg selv for “Au Pair’en som ikke gjør en dritt”, haha.. Men ikke bare hjelper hun til når det trengs, hun ligger også på gulvet og leker med ungene dagen lang – og det må jo være den perfekte Au Pairen, spør du meg!

Tante T <3

Store deler av denne søndagen har vi brukt på å krangle diskutere teksten man ofte sier når man tenner adventslysene: “Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede”.

Søsteren min og jeg har nemlig bestandig sagt “Så tenner vi ett lys i kveld”, mens Peter mener det ikke er trykk på “ett”, siden det tross alt står “et” i teksten som Inger Hagerup har skrevet. Jeg regner med det er en Larviks-greie som vanlig, men vi ble i alle fall ikke enige

“Så tenner vi ett lys.. Eh et lys.. Til frokosten”

Årets julekule – fungerer som bordpynt fram til treet er på plass

Nystekte rundstykker – såpass må det være med storfint besøk og advent! (Oppskrift finner du her)

Vi har egentlig en regel om å ikke høre på julesanger før 1. desember, men i dag ble vi nødt til å gjøre et unntak til frokosten. Så nå har hele familien Klonk startet nedtellingen til torsdag, for da er allting lov!

/ God søndag – håper helgen har vært fin

* Følg Konatil på Facebook *

I helgen er lillesøsteren min på besøk, og det er så koselig med gjester ved frokostbordet! I morgen tidlig tenkte jeg å lage noen superenkle rundstykker, etter en oppskrift som gikk som en farsott på nettet for noen måneder siden. Jeg hadde helt glemt den, men tidligere denne uka var jeg innom bloggen til Helene Ragnhild (Norges søteste ernæringsfysiolog?) – og hun minnet meg på hvor gode disse rundstykkene er.

Men det beste av alt: fra du bestemmer deg for å lage ferske rundstykker, til de ligger nystekte og klare på benken, tar det utrolige 30 minutter! Og du trenger bare fem ingredienser

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Du trenger:

★  250 g cottage cheese (ett beger!)
★  250 g havregryn (glutenfrie hvis du foretrekker det)
★  2 egg
★  1 god teskje bakepulver
★  1/2 teskje salt

★  Sett ovnen på 180 grader.
★  Bland alle ingrediensene i en bakebolle, bruk gjerne en stavmikser selv om det virker litt for tørt
★  Form rundstykkene med en spiseskje, runde eller flate spiller ingen rolle så lenge de har omtrent lik størrelse. Jeg får ca 10 stykker.
★  Stek midt i ovnen i ca 25 minutter, til de blir gyldne.

Enklere blir det faktisk ikke! De holder seg ferske et par, tre dager, men du kan fint fryse dem ned også. I morgen tidlig skal jeg lage dobbel porsjon

/ Nam nam!

Vil du heller bake brød, så må du sjekke ut: “Supersaftig Speltbrød“

Det er nesten helt utrolig at Peter og jeg som går oppå hverandre dagen lang, ikke oftere blir lei av hverandre. For ikke bare er vi kjærester, vi er jo på sett og vis kollegaer også, vi jobber sammen og har hjemmekontor begge to.

Til tross for dette går det altså overraskende knirkefritt. Men det betyr ikke at det ikke er deilig de gangene en av oss skal i et møte eller har andre gjøremål slik at vi må forlate huset.. Sånn som i dag.

Jeg hadde nemlig en avtale som jeg hadde gledet meg til i flere uker, jeg skulle møte min høygravide bestevenninne for massevis av skravlings og et herlig lunsjmåltid på vår favoritt-kafé.

Vi ble enige om at Peter skulle kjøre meg til kafeen, før han tok en tur på treningsstudioet i mellomtiden. Men siden han også fikk lyst til å spise lunsj ute, fant vi ut at han kunne komme til kafeen etter trening, og at han skulle ta med Mac’en sånn at han kunne sitte og jobbe mens han spiste lunsj.

Men han skulle ikke sitte sammen med oss, vi jentene skulle “for guds skyld få kakle i fred”. Dessuten var det viktig at han og jeg fikk litt tid fra hverandre, for han “trengte faktisk litt pusterom”.

Men da Peter endelig var ferdig på trening, var det midt i lunsjtid. Og ikke et ledig bord å oppdrive i hele lokalet. Så…

/ Det var den alenetiden, si

* Følg Konatil på Facebook *

Jeg sier ikke at det er noe galt med Black Friday.. Men det kan jo være lurt å huske på én ting

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

/ God fredag, folkens!

* Følg Konatil på Facebook *

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.. For det er noe jeg har tenkt på, og det er at jeg føler meg som en annerledes blogger. Jeg pleier ikke skrive om hvordan dagen min har vært, om hva jeg har gjort med familien min og hvilke planer vi har for morgendagen. Men jeg elsker å dele historier, og det beste jeg vet er når jeg føler at innleggene mine sprer bittelitt glede. Det trenger ikke være noe stort, og det er ikke bestandig jeg får det til – men det er i alle fall mitt mål hver eneste dag.

Men så hender det jo at livet ikke bare er en dans på roser for meg heller. Og de dagene det går litt trått, tenker jeg som oftest at det er best for dere at jeg lar bloggingen ligge. For jeg vil jo helst skrive om fine ting, og da føles det bedre å droppe å poste noe, framfor å skrive ut tankene mine. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig. Men i kveld skal jeg gjøre et unntak.

For denne uka har vært veldig spesiell. På søndag døde en gammel klassekamerat helt plutselig. 34 år gammel, et kraftig hjerteinfarkt – et liv er plutselig over. Alle er i sjokk, og denne forferdelige hendelsen har altså utløst et helt skred av tanker. Men også noe annet, for denne uka har det tikket inn meldinger fra folk jeg ikke har snakket med på flere år. Gamle klassekompiser som er like utafor som meg, og som ikke kan forstå at den blide gutten er borte for alltid.

Og alle skriver det samme.. Dette er helt grusomt, jeg kan ikke tro at jeg har gått her hjemme og irritert meg over rot på badet eller en oppvask som burde vært tatt. Bagateller! Teite bagateller! Man glemmer jo helt hvor skjørt livet er, men så kommer noe som dette og setter alt i perspektiv.

Og da blir man bare så redd og ydmyk og alt på en gang. Og selv om jeg ikke egentlig tenker å skrive slike innlegg, så klarer jeg ikke å gå videre uten å få det ut heller.

Derfor velger jeg å lette litt på hjertet, tømme tankene mine og minne om hvor skjørt livet er. Det er faktisk bare én bokstav som skiller lykke fra ulykke, og det er ikke verdt å henge seg opp i teite bagateller som oppvask og støvdotter, når livet er så veldig mye mer enn små bagateller. Jeg vet ikke hva mer jeg ønsker å skrive egentlig, jeg er fortsatt litt i sjokk.

Så bare.. husk det da. Ikke meningen å høres ut som en prest her, men elsk hverandre og ha det fint. Livet er for kort og dyrebart til noe annet.

/ Du var en bra fyr A.E, smilet ditt vil bli savnet <3

Det er ikke hver kveld Peter og jeg er ute på vift! Men i går hadde jeg fikset barnevakt sånn at jeg kunne ta med gubben ut på en forsinket bursdagsmiddag med et vennepar

Det tøffeste med å ha blogg som jobb, er uten tvil at det er ekstremt vanskelig å ta seg fri. Siden innlegg er ferskvare, ligger man bestandig litt bakpå – og fordi vi i tillegg har dobbel mengde bloggstress under samme tak, er det faktisk helt nødvendig for oss å forlate huset for å klare å koble ut.

Så i går var det rett og slett fantastisk deilig med en luftetur

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Men.. Det slår jo aldri feil. Når ungene er i seng for kvelden, og man hopper i dusjen for å våkne litt, får på seg noen filler som ikke er dekket av gamle leverpostei-flekker, og får smelt på litt mascara:

Oooooh hello there, Trøttesen..

Jeg vet ikke om det er mørketida som gjør det, eller om det først og fremst skyldes at 2-åringen har begynte å våkne én time tidligere enn normalt hver morgen – men jeg er altså så trøtt i trynet om dagen!

Gårsdagen var selvsagt intet unntak, så mens gubben gjorde seg klar for avreise i går kveld, svinset jeg rundt på parketten for å få fart på maskineriet. Og da kom jeg plutselig på at venneparet vårt jo er i nøyaktig samme situasjon som oss – med småbarn i hus og tidlige morgener. Med andre ord: like trøtte som oss

Litt svinsing på parketten, så blir det bra!

Men så kommer man seg ut døra, skravler og gleder seg i bilen, møter venneparet på parkeringsplassen, finner et fint bord i restauranten – mens man innser at det er skikkelig trivelig og at man gjerne skulle gjort det mye oftere.

Men midt blant latter og gode historier, var det jo ingen tvil om at det var to slitne fedre og to trøtte mammaer som var ute på vift.. For det ble sagt ting som:

– “Vi har ikke vært ute og spist siden vi var på Peppes med dere. Var det i april? Eller mai?” (Forvirret småbarnsfar)

– “Sorry gjespingen, jeg må bare komme meg over kneika, så går det over” (Trøtt småbarnsmor)

– “Hvor mye er klokka, det begynner vel å bli sent? Er den bare kvart på ti?!” (Forbauset småbarnsfar)

– “Oi, nå har jeg begynt å lespe. Unnskyld, jeg gjør det når jeg blir sliten” (Sliten småbarnsmor)

Men fy flate så viktig det er å komme seg litt ut i blant.. Lade batteriene, og mingle med andre som har det akkurat som deg

/ Hurra for gode venner!

* Følg Konatil på Facebook *