Do-rutiner og kaffe på jakka

Mitt nye liv i ny jobb begynner å sette seg, og for en som har vært så “heldig” å ha hjemmekontor de siste fem årene, har det vært en aldri så liten omveltning.

Alle tingene som til nå har gått bra, er jo selvfølgelig ikke like morsomt som alt som føles litt utfordrende, så i den anledning har jeg laget en liten liste.

Dette er noen av mine små og store utfordringer i mitt nye liv! 😅

 

1. Skritteller
Dette er jo ingen stor sak sånn egentlig, men jeg er ganske avhengig av å ha min kjære klokke med skritteller på armen til enhver tid. Men klokke har jeg ikke lov å ha på armen i arbeidstida, og dette har dessverre ført til at klokka mi nå tror jeg er inne i en ekstremt daff periode i livet.

Den justerer nemlig skritt-målet kontinuerlig etter hvor aktiv man er, og nå har den nedjustert skritt-målet mitt fra 11.000 skritt daglig, til 3000. Klokka mi jubler altså når jeg klarer å gå 3000 skritt – hvilket er ganske langt under normalen. Føler nesten for å forklare meg til den teite klokka som jeg egentlig elsker 😂

2. Mobilen
Dette punktet har kanskje vært den største overgangen for min del, jeg er ikke lenger tilgjengelig på telefon! For ei som har vært vant til å svare på telefoner eller meldinger hele dagen, er det nå veldig merkelig å måtte sjekke mobilen i lunsjen og etter arbeidstid. Jeg er rett og slett utilgjengelig, og det er skikkelig uvant! (Men sikkert litt sunt altså 🙈 😂 )

 


3. Stress-svett

Dette punktet er ganske udelikat, men som mange andre svetter jeg når jeg blir nervøs. Og de første to ukene på jobb, stress-svettet jeg så skikkelig hver gang telefonen ringte. Jeg har ikke telefonskrekk, men det var så uvant å ta imot telefoner fra fortvilte pasienter med tannverk, og ikke helt ha oversikt over hva slags behandling som trengtes. Jeg hadde selvfølgelig gode kollegaer å spørre når jeg var i tvil, men jeg rakk definitivt å bli svett for det! Nå går det heldigvis mye bedre, men jeg må jo ha luktet som en stinkbombe der noen dager 🙈

4. Frokost
Jeg føler jeg står opp tidlig nok for å få barn klare til skole og meg selv klar til avreise, men til nå har jeg ikke rukket å spise frokost en eneste dag. Derfor spiser jeg lunken havregrøt i bilen, og det bør muligens gi 1,5 prikk på førerkortet og minst 1200,- i bot. I tillegg har jeg nå flere bukser med havregrøt-flekker, og en jakke med kaffeflekker. Føler dette punktet har forbedringspotensiale.

5. Do-rutiner
Med hjemmekontor har man jo do tilgjengelig dersom magen begynner å krangle litt, dette er ikke like lett på en arbeidsplass. Det skal sies at det ikke har vært noe problem for min del den første måneden – men jeg kan se for meg at det er litt småkjipt med mageknip i arbeidstida og én felles personal-do? Lager man humor på sånt på arbeidsplassen, eller lar man det bare stå til – uten å snakke om det? 😂

6. Korona-tiltak
Det skal være så trygt som mulig å gå til tannlegen i disse dager, og alle som jobber på klinikker rundt omkring har på både munnbind og visir. Når vi henter pasienter fra venterommet, er vi også pålagt å spørre noen kontrollspørsmål i forbindelse med korona – og et av spørsmålene er om pasienten har noen symptomer på forkjølelse eller influensa. Den første uka tenkte jeg at jeg skulle variere dette spørsmålet litt, så jeg spurte heller: “Føler du deg frisk og rask?”

Det tok ikke lang tid før jeg innså at det var et utrolig dumt spørsmål å stille, for det var jo umulig å forstå at jeg siktet til korona-symptomer! Hva lurte jeg egentlig på, hvordan det stod til med den kranglete ryggen? Migrenen? Det vonde kneet? Jeg innså kjapt at det er best for pasienten om man spør om det man egentlig skal ❤️

7. Matpakke
Jeg er jo vant til å spise rester til lunsj eller smelle sammen noe enkelt ved kjøkkenbenken, men nå lager jeg matpakke hver kveld – og kjenner på en ganske ambivalent følelse. Det er s u p e r k j e d e l i g å lage matpakke! Men så er det utrolig deilig å titte ned på en ordentlig lunsj når man åpner matboksen i lunsjpausen dagen etter.. Så dette har jeg prioritert å lage ordentlig fra første stund, men jeg gleder meg litt til det blir felles lunsjbord om en stund når koronaen har lagt seg.

8. Teo ❤️
I forrige uke trakk Teo mange tenner (ironisk nok), og med hjemmekontor er man jo hjemme de påfølgende dagene for å passe på at alt går fint. Men denne gangen måtte jeg jo bare reise fra ham om morgenen, og krysse fingrene for at han hadde det greit alene fram til vi kom hjem igjen. Innser at jeg har vært veldig heldig som ikke har måttet slite med dette før nå 🐶 ❤️

9. Ettermiddager
Dette punktet er vel kanskje det som gjør meg mest takknemlig for at jeg er gift og bor sammen med en som kommer tidligere hjem enn meg – ettermiddagene forsvinner jo på et blunk! Spesielt de dagene det er treninger, da rekker jeg ikke hjem før etter at treningene er godt i gang, og Peter må ordne alt. Av med hatten for dere aleneforeldre som må organisere alt dette alene! 🙌🏽

10. Ettervekst
Med hjemmekontor kan man legge opp uka som man vil. Har frisøren en time til deg tirsdag morgen, takker du ja til den timen og forskyver arbeidet litt som det passer seg. Jeg har fortsatt fri innimellom, men hvordan gjør man det når man jobber fullt hele uka, tar man seg fri fra jobb for å dra til frisøren..? Eller fikser man sånt kun i ferier? Dette har jeg ikke tenkt på før!

 

Forhåpentligvis har mange av disse punktene et forbedringspotensiale.. Om ikke annet lukter jeg ikke stress-svette lenger, og jakka med kaffeflekker kan heldigvis vaskes 😉

/ God fredag ❤️

Littegranne drahjelp ❤️

Reklame | Parweb

Ærlighet varer lengst: De siste månedene har vært kaotiske. Ikke bare ruller pandemien som aldri før, men både Peter og jeg har startet i nye jobber – noe som naturligvis har ført med seg litt ekstra stress og omveltning 😅

Hodene våre har vært fullstappet av nye inntrykk etter nye arbeidsdager, og familien har måttet omstille seg og venne seg til en helt ny hverdag.

Været har vært mørkt, vått og trist – og Peter klarte å toppe det hele med å få prolaps i ryggen uka før han skulle hilse på sine nye kollegaer. For en pangstart på et nytt år! 🙈

Livet de siste månedene greit oppsummert: Ups and downs 😆

 

Vi har måttet stikke fingeren i jorda mer enn én gang for å ta et par steg tilbake, og minne oss selv på at livet ikke er en dans på roser hele tiden – og at dette gjelder parforhold også ❤️

På samme måte som at jeg mener vi alle burde hatt en psykolog å snakke med med jevne mellomrom, mener jeg at alle par burde hatt en parterapeut lett tilgjengelig for å forebygge – men også for å slukke ilden når det brenner på dass 😅

Tenk hvor mange forhold som kunne vært spart med litt kontinuerlig pleie!

For parforhold trenger pleie. Noen ganger lite, andre ganger mye.

Jeg vet at Peter og jeg fikser dette fordi vi har vår egen Andreas i sofakroken. Parterapeut Andreas fra Parweb er nemlig tilgjengelig på skjermen 24 timer i døgnet, og med den mest behagelige stemmen som finnes, forklarer han om krangling og reaksjoner, husarbeid, sex og uvaner – i små og informative videoer.

Peter og jeg har brukt Parweb lenge for å pleie forholdet – men vi bruker det også i perioder der det koker litt ekstra, som for eksempel når begge har begynt i ny jobb, prolapsen skriker og PMS’en knurrer 😲 😅

 

Hos Parweb får du altså instruksjonsvideoer til samtaler du og partneren din selv gjennomfører – akkurat når det passer for dere. Det er anonymt, sikkert og enkelt – og består av faglig solide teknikker som har som mål å gjøre parforholdet tryggere.

Januar er jo den store skilsmissemåneden – og hvem vet hvordan det vil se ut i år etter måneder med hjemmekontor og gnisninger og munnbind og vattpinner i nesa 😰

Så, en hjertevarm anbefaling fra meg: NÅ det er tid for å pleie forholdet! Ikke vent til dere blir et av de mange parene som burde kommet til parterapi mye tidligere. Eller enda verre: Som gir opp fordi det har låst seg helt.

Vi tenker heller forebyggende; for det er tross alt bedre å ta en jevnlig sjekk på bilen når noe knirker, enn å vente til den knekker i to og motoren eksploderer før man ringer bilverkstedet. Plei forholdet nå, så trenger du kanskje ikke fikse det senere.

Med parterapi på nett, trenger man ikke reise til en parterapeut med høy timepris, dype stoler og venterom. Man tar det hele fra sofakroken – trygt, komfortabelt og hyggelig.

Slå et slag for kjærligheten ❤️

/ Les mer på parweb.no ✨

Meningen med li… eh, bloggen 😍

Hele det siste året har jeg grublet på hva jeg skal gjøre med bloggen den dagen jeg får meg annen jobb.

Og nå har jeg jo fått meg en annen jobb! 🎉

Så hva gjør jeg med bloggingen da?

Jeg har jo følt at jeg ikke er helt ferdig med skrivingen, og at bloggen har blitt en såpass stor del av meg at jeg ikke har lyst til å legge den helt på hylla.

Mange har dessuten spurt meg om hva som er så givende med å dele blogginnlegg, og i går fikk jeg en kommentar jeg føler oppsummerer det helt perfekt!

Se på dette, da dere 😍

 

 

Ord kan ikke beskrive den følelsen jeg får når jeg leser en sånn kommentar, og jeg innser at noe lille meg har skrevet har inspirert en annen person til å gjøre et lite valg, som igjen har ført til en stor livsendring i denne personens liv!

Da jeg delte min lille jobbsøkings-reise, hadde jeg ikke i tankene at noen skulle bite seg merke i at jeg valgte å skrive en atypisk jobbsøknad for å prøve å skille meg litt ut i mengden.

Jeg skrev heller ingenting om at jeg heier stort (!) på alle jobbsøknader som går mot det normale og forventede oppsettet. For 15 år siden var jeg på jobbsøkingskurs i regi av NAV, og der fikk vi utlevert en mal vi skulle bygge opp søknaden vår etter – og jeg har bare en ting å si: Herreminhatt så upersonlig og kjedelig!

Forhåpentligvis har NAV kommet lenger i 2021, men hvis ikke: Skal du søke jobb, lov meg at du gjør søknaden din personlig!

Tenk at du skal skille deg ut fra alle de andre som skriver søknaden sin etter standardmal, ellers blir du bare nok en grå prikk i et hav av grått.

Og bruk litt ekstra tid på start-setningen! Den første setningen skal få din potensielle nye arbeidsgiver til å stoppe opp og tenke: “Hmm, dette er interessant, nå gleder jeg meg til å lese videre!”.

Så ja, dette er det som er så givende med å blogge – og en sånn kommentar gjør meg så vanvittig glad! Tenk at mitt blogginnlegg inspirerte såpass at denne leseren nå har fått seg ny jobb. Det er magisk! 😄 🎉

/ God lørdag ❤️

Nytt jobbintervju, ny jobb?!

Gurimalla, jeg hadde altså fått melding av en tannlege som lurte på om jeg hadde fått meg jobb! Og det hadde jeg jo ikke, men meldingen var sendt for flere dager siden – hadde jeg svart for sent..?

Les del 1 av historien “Melding i innboksen” her

Det tok mange og lange timer før jeg hørte noe i retur. Men plutselig pep det, og neida – det var ikke for sent! Hadde jeg mulighet til å komme til tannklinikken på fredag etter stengetid?

Oioioioioi! Hjelp! Et nytt jobbintervju..? Et nytt jobbintervju!!

Jeg var rimelig nervøs da jeg satte meg bak rattet den fredagen, og brommet i vei i retning tannlegekontoret. Jeg skulle møte den trivelige tannlegen som hadde tatt kontakt, og en av hennes kollegaer.

Plutselig satt jeg der igjen da, ved et bord på et koselig tannlege-pauserom med svetteringer under armene og nervøs kremting i halsen (og i disse tider er man jo livredd for både hosting og kremting i halsen).

Det viste seg at tannlegeklinikken trengte en tannhelsesekretær til, og de var innforstått med at jeg ikke ønsket å starte i 100% stilling. Dersom jeg var interessert, ville de tilpasse en stilling til meg, med arbeidstider som ville fungere for både dem og meg.

Kremtingen forsvant og svetteringene var glemt – og jeg måtte klype meg i armen: Drømte jeg, eller hva?

2 tannleger og 1 nervøs jobbsøker skravlet og lo i nesten to timer før vi sa ha det. Jeg kastet meg over telefonen for å ringe Peter i bilen på vei hjem, rimelig gira og oppspilt.

For noen folk! Og for en drømmesituasjon – en stillingsprosent jeg kunne være med å tilpasse selv, det kunne jo ikke bli bedre ❤️

Nervøs og spent la jeg meg den kvelden og tenkte at jeg ikke måtte bli skuffet om ting ikke gikk veien likevel.

Det var jo nesten for godt til å være sant uansett.

Neste dag pep det i telefonen…

Å herreminhatt.

 

Og sånn ble det altså at i midten av desember 2020 startet mitt nye liv som tannhelsesekretær!! Jeg har fått gleden av å bli en del av en helt fantastisk gjeng bestående av tre tannleger, en tannpleier og tre andre helsesekretærer. De har tatt utrolig godt imot en gammel blogger som ikke kan stort om tenner (enda) 😂

Læringskurven er bratt og jeg lærer vanvittig mye nytt hver dag, men det er altså helt fantastisk å være en del av et maskineri som ruller og går hver eneste dag.

Pendlevei, kollegaer, latter i lunsjen, høyt tempo, pasienter, desinfisering, munnbind, visir, assistering og ny kunnskap – jeg ELSKER det! ❤️

Så beklager manglende blogg-oppdatering den siste måneden, jeg har rett og slett storkost meg i min nye jobb! (Og akkurat det føles helt sykt rart å skrive 😂 )

 

Tenk at dette er min nye hverdag 😍

 

Så.. Skulle du få vondt i en tann en gang, så ses vi kanskje? 😉

/ Mvh Christina, tannhelsesekretær og hobbyblogger ❤️

Meldingen i innboksen

Det begynner å bli lenge siden jeg la Snapchat på hylla og valgte å konsentrere meg om Instagram isteden – og jeg har aldri sett meg tilbake!

Det viser seg nemlig at Instagram-brukere oppfører seg, og det er rett og slett er en glede å få spise lunsjen sin i fred uten å få en upassende jule-sossis i fleisen 🙈

 

På Instagram får jeg mange meldinger i innboksen hver dag, stort sett er det svar eller kommentarer til ting jeg har lagt ut på storyen min – og det er veldig koselig!

En kveld ble jeg liggende å svare på en drøss gamle meldinger, fordi jeg hadde havnet litt bakpå.

Og så dukket det plutselig opp en uventet melding fra et navn jeg ikke kjente:

“Hei! Spørsmål til et innlegg i storyen din. Har du fått jobb? Jeg er tannlege, og vi er på utkikk etter tannhelsesekretær, tar gjerne en prat med deg om dette kunne vært interessant 😊

Hæ? Hæ?! HÆ! Jeg snappet etter pusten – melding fra en tannlege! En tannlege som hadde fått med seg at jeg hadde søkt på en stilling som tannhelsesekretær i november! (Les mer om det her)

Men meldingen fra tannlegen var sendt for flere dager siden.. Var det for sent? Hva skulle jeg svare? Jeg knotet ned noe i full fart:

“Hei! Så koselig med melding! Jeg fikk ikke jobben jeg søkte på, men har bestemt meg for at tannlegekontor høres midt i blinken ut for meg. Tar gjerne en prat om det ikke er for sent!”

Jeg trykket på send og la ned mobilen.

En nervøs liten rykning danset over munnviken.

Kunne det virkelig være..?

/ Fortsettelse følger.. 😊