Strikking i vintermørket

Kan det være at jeg har blitt mer glad i denne årstiden fordi jeg har begynt å strikke..? 😍

For det er så trivelig å dra fram strikketøyet når vintermørket kommer krypende. Ved kjøkkenbordet etter middag (Jeg tar tre runder før jeg rydder av bordet), i sofaen mens ungene ser på barne-TV (kan fort gå ti runder erme) eller på tribunen mens baller suser i mål på banen (antall masker strikket avhenger av hvor mange andre foreldre det skravles med).

Jeg er jo fortsatt ikke spesielt god til å strikke, men akkurat nå er jeg på stadiet der jeg virkelig nyter glattstrikk. Rundt og rundt og rundt – uten å bli lei!

Jeg drømmer riktignok om å prøve meg på mønsterstrikk og fletter og annet snask, men akkurat det ligger ganske langt fram i tid.. For det er jo fortsatt krise hvis jeg mister en maske (gud forby, jeg aner ikke hvordan jeg finner den igjen) – og jeg må fortsatt gasse ned til mormor en tur hver gang jeg står fast.

Men bortsett fra det: Vinteren er herlig når man har noe på pinnene 😆

Og siden så mange lar seg engasjere hver gang jeg legger ut bilde av strikkepinner og garn på Snapchat, kan jeg informere om at det begynner å lukte genser nå:

Jeg holder på med en jubelgenser fra HipKnitShop – strikker med tre tråder mohair, og foreløpig kan jeg anbefale den til alle som er nybegynner som meg!

Med “foreløpig”, mener jeg at jeg aldri før har “satt ermer inn på bol-pinnen”, så det aner jeg ikke hvordan jeg skal gjøre. Det må jo bli altfor stramt..? Men mormor sier jeg kommer til å klare det, så da stoler jeg på henne. (Selv om jeg helt sikkert ender opp med å kaste meg i bilen en kveld og slenge strikketøyet i fanget hennes)

Men! Man er jo ingen ekte strikker før man har noen UFO’er liggende! (Uferdig objekt) Så har du et tips til hva mitt neste prosjekt kan være? Ego-strikk eller barnestrikk – hva som helst. Det må ikke være for vanskelig, selv om jeg sikkert hadde hatt godt av å utfordre meg selv et lite steg videre snart 😆

Tips tas imot med takk!

/ Lykken er en liten hobby i vintermørket 🌟

Farsdagsgavene

For et par år siden fant jeg på en ny tradisjon til farsdagen, nemlig å ta med ungene på butikken med et formål: Å plukke ut én ting hver som de tror pappa vil bli superduper-glad for!

Og den tradisjonen er bare så innmari koselig! For litt av tanken med farsdag er jo at man skal finne på noe ordentlig personlig, og mer personlig enn dette blir det ikke for oss.

Å se ungene tasse rundt mellom butikkhyllene mens de veier for og imot og tenker så det knaker, er veldig sjarmerende. Det gjelder å beregne litt tid, for det er ikke gjort i en fei å finne den mest gjennomtenkte og skreddersydde gaven 😉

I år fikk jeg forøvrig helt latterkrampe da jeg så den ene arvingen stå lenge, lenge foran dopapir-hylla og vurdere fram og tilbake 😂

Siden Peter er bortreist i dag, gleder vi oss til han kommer hjem, for gavene er nå omhyggelig gjemt på fiffige steder – og vi er klare for det som tross alt utgjør 70% av gavepakka, nemlig skattejakt med “kaldere eller varmere” for å finne gjemmestedene.

Som alltid forventer jeg gledeshyl og forsnakkelser og god stemning underveis 😆

/ God farsdag, alle pappahjerter ❤️

De vonde hemmelighetene skal deles

Tidligere denne uka, la “Barnas Trygghet” ut en post på Facebook, som beskrev hvordan Norgeshistoriens største beslag av overgrepsbilder av barn, gikk for tom pressebenk i en rettssal mandag og tirsdag denne uka.

Med unntak av VG som var tilstede deler av dagen, var det ingen norske aviser som ønsket å dekke et beslag på nærmere 18 millioner bilder.

Tenk litt på det. Ingen presse.

Og grunnen til det, er at mediene vet at dette gjør for vondt å lese om. Det blir for mørkt og vanskelig for oss, og det gir dårlig uttelling å dekke en sak som ikke genererer klikk.

Problemet er bare at dette handler om barn. For de er bare barn. Og overgrep skader barna for livet, barns rett til beskyttelse må styrkes. Dette temaet må opp i lyset –  dette må bekjempes. Barn trenger at vi voksne tar ansvar. Overgrep skal ikke ties ihjel – det skal snakkes ihjel!

For noen uker siden, var jeg på et foreldremøte i regi av Incestsenteret i Vestfold. De har i en årrekke drevet forebyggende og avdekkende arbeid i skoler og barnehager i Vestfold. Før var det 5. klassingene som fikk besøk, nå starter besøkene så tidlig som i barnehagen – for forskning viser at de fleste overgrepene starter i 5-6 års alder.

Og dette er så vanvittig viktig arbeid! For i følge en sak i psykologtidsskriftet.no, tyder alt på at jo yngre barna er når overgrepene starter, desto lenger pågår overgrepene. Yngre barn mangler kunnskap om seksualitet, og dermed verken forstår de, eller har mulighet til, å formidle hva de er utsatt for.

Disse funnene understreker nødvendigheten av tiltak som kan avdekke og stoppe overgrep mot barn så tidlig som mulig.

Til tross for økt innsats mot vold og overgrep de siste årene, holder andelen barn som opplever dette i oppveksten seg stabilt høy. Kun 1 av 5 som har blitt utsatt, forteller at de har vært i kontakt med hjelpeapparat.

Det er altså en lang vei igjen å gå, og nå er det på høy tid å erkjenne at dette dessverre dreier seg om et folkehelseproblem. Å få fokus på dette allerede i barnehagealder, er en av de aller viktigste måtene å beskytte barn på.

Det er viktig å lære barna så tidlig som mulig at kroppen er vår egen, og at det er vi selv som bestemmer over den. Det er viktig å lære barna så tidlig som mulig at det finnes gode og vonde hemmeligheter, og at man kan holde de gode for seg selv – men at de vonde alltid skal deles med en voksen man kjenner godt.

På foreldremøtet med Incestsenteret delte de historien om gutten som fortalte pappaen sin at han og bestefaren hadde en hemmelighet. Hvorpå faren svarer: “Så fint! Hvis dere har en hemmelighet må du ikke fortelle den til noen!” Det var jo selvsagt ingen god hemmelighet den lille gutten bar på, og den uskyldige reaksjonen til pappaen gjorde at han fortsatte å holde den for seg selv.

For mannen som satt på tiltalebenken i starten av denne uka for norgeshistoriens største beslag av overgrepsbilder av barn, ba aktor om 4 år i fengsel. Det var visstnok en rekordhøy straff. Mannen selv ønsket (i følge “Barnas Trygghet”) å slippe unna med betinget fengsel. Er det kanskje på tide å se litt nøyere på disse straffene nå?

I mellomtiden må vi sørge for å gjøre det overgriperne frykter mest: Bevisstgjøre barna våre. La overgriperne forstå at ingen som utfører overgrep mot barn, skal føle seg trygge. De vonde hemmelighetene skal deles.

Og så må pressebenken fylles opp når viktige og allmennyttige ting skal avgjøres i tingretten.

De er alle barn 💔

/ Sjekk ut “Hemmeligheten” på youtube, og serien “Kroppen eier jeg” på Nrk Super. Se det sammen med barna! ❤️

24 pappesker før jul

I fjor stod vi midt i verste flyttekaos da julen begynte å nærme seg. Kjelleren var full av møbler, boden var full av esker – og vi jobbet iherdig med å bli ferdig med det verste, slik at julefreden kunne senke seg.

Det klarte vi på sett og vis også.

Men jeg husker spesielt at en leser kom med et tips i kommentarfeltet. Vedkommende hadde flyttet noen ganger, og ville bare komme med en liten anbefaling: Dersom man fortsatt har mange pappesker igjen som skal ryddes ut av: Lag en adventskalender! Én pappeske hver dag i desember – og vips så er man ferdig innen julaften 🎅🏼😂

Jeg husker jeg tenkte at det hadde vært en artig vri, men at vi jo selvfølgelig kom til å være ferdig utpakket innen desember. Det gjenstod jo tross alt et par uker..

Eh ja. Dette bildet er tatt i dag:

Legg merke til hvordan den nye veggen ikke er malt enda, fordi pappeskene står i veien 🙈

 

Vi snakker altså seks esker som har stått under trappa i et helt år! Jeg tror faktisk ikke jeg har lagt merke til dem siden mars. Jeg aner ikke hva som er oppi noen av dem! Jeg bare mistenker at det er vaser i den ene. Vaser! En hel eske med vaser! Mange av dem har jeg arvet, jeg kan jo ikke kaste dem?

Så her kommer en takk til deg, kjære leser som la igjen en kommentar i fjor: I år blir det adventskalender. I år skal de pakkes ut, en etter en pappeske – og når de er ferdige, skal jeg gå løs på hylle etter hylle i boden, på jakt etter flere ting som ikke er pakket ut.

Og når det er ferdig, skal jeg pakke bort en og en pose med klær til arvekarusellen. 24 overkommelige prosjekter, som til sammen vil utgjøre en stor forskjell.

Jeg innser nå at dette må være den mest produktive og takknemlige adventskalenderen som finnes. For tenk så deilig når desember er over og huset er ryddig 😂👏🏼

/ Sleng deg på, da vel! 😉🎅🏼

Håper du kan tilgi

“Christina, de bøkene der må du bare kaste..”

“Kaste?! Det er jo så mange av dem! Hvorfor det?”

“Nei.. Det står ikke noe viktig i dem. Det er bare skriblerier, vet du. Hverdagslige ting. Ikke noe å bry seg om.”

“Men står det noe hemmelig? Er det noe du ikke vil at andre skal lese?”

“Nei, jøjjes. Det er bare å lese. Men det er mer det at ingen har noe interesse av det som står. Bare kast dem, du”.

Og her sitter jeg. Det har gått 6 år siden vi hadde den samtalen. Du er borte. Og jeg har ikke klart å gjøre som du sa. Faktisk er det siste jeg kan tenke meg, å gjøre som du sa.

Skriften din. Ordene dine. Ikke noe viktig, sa du. Bare skriblerier. Hverdagslige ting.

Ingen har interesse av å lese, sa du. Men jeg har. For meg er det viktig. Kanskje viktigere enn noensinne. Korte notater. Hva gjorde du på akkurat denne dagen i 2004? Tok du bussen til byen? Lagde du torsk til middag? Ringte du en venninne? Gikk du tur ned til vannet for å nyte den fine utsikten? Fikk du besøk av et barnebarn? Strikket du mens du hørte på radioen?

Det gjør så vondt å savne deg. Samtidig er det så trygt å se på den nydelige håndskriften din. Lese de hverdagslige ordene dine. Huske de fine minnene våre. Føle seg takknemlig fordi man fikk vokse opp med gode besteforeldre.

Håper du kan tilgi meg. For jeg kommer aldri til å kaste dem ❤️

Vask med meg!

Her om dagen ble jeg tipset om en instagramkonto som først fikk meg til å tenke: Hvorfor i all verden skal jeg følge den..? Men det var helt til jeg sjekket ut kontoen litt nøyere, og oppdaget at den var helt genial!

For den gjorde meg både inspirert og glad, og det er litt av et kunststykke – for dette var nemlig en norsk instagramprofil som gir folk vaskeråd! Tenk å klare det kunststykket å inspirere folk til å få lyst til å vaske 🙈

Denne kontoen er altså full av gode vasketips, og fra tid til annen legger hun ut vaske-challenges, altså utfordringer som hun oppfordrer oss til å slenge oss på. For eksempel å vaske pulverskuffen i vaskemaskinen!

Og alle bare: Yeeey! Selvfølgelig skal vi være med!

Og alle bare: Hupps, lurer på hvordan skuffen min ser ut…

Og alle bare: Oooh, smart!

Og alle bare: Wow, det var lurt!

Og alle bare: Det DER skal jeg også gjøre!

 

Så enkelt og greit er det faktisk: Når man ser hvor lett det kan gjøres, blir man inspirert og gira på å prøve det samme! Og dette er akkurat det jeg trenger – å bli minnet på at det er på tide å vaske kjøkkenvifta eller dusjhylla eller kjøleskapet 😍

Profilen heter “vaskmedmeg”, og det er den profesjonelle rengjøreren Ralu som driver den 👏🏼

Så hvis du har lyst til å bli inspirert til å vaske mer (jeg vet, det høres sykt ut), følg Vaskmedmeg og vask med, du også 😄

/  Nå skal jeg sjekke pulverskuffen i vaskemaskinen 😅

Store snufs før frokost 💔

I helgen har jeg vært alene hjemme med barna. Peter har vært bortreist, og når pappa er borte, skrur vi av en eller annen grunn ned tempoet et hakk. Litt ekstra tid i pysjen, for da gjør det ingenting om minuttene tikker avsted samtidig som verden ligger for våre føtter 😉

Denne lørdagsmorgenen var intet unntak, og barna lå godt krøpet opp i hvert sitt hjørne i sofaen mens barne-tv rullet på tv-skjermen. Jeg hørte kaffetrakteren piple og surkle borte i hjørnet, mens jeg stod like bortenfor og kuttet paprika og agurk i skiver.

Mens jeg ventet på at rundstykkene skulle bli ferdige i ovnen, plukket jeg opp mobilen for å ta et raskt sveip innom de faste nettavisene. Ikke noe spesielt hadde skjedd i løpet av natta, men på Dagbladets forside var det en sak som gjorde meg nysgjerrig.

Skjermbilde: Dagbladet.no

Og jeg vet ikke hva det var som gjorde at jeg trykket meg inn på saken akkurat da. Kanskje var det den milde lyden fra barne-tv som minnet meg på at jeg hadde tid – jeg begynte i alle fall å lese.

Om skjønne Toril Stokkebø. Trebarnsmor, langrennsmamma og ildsjel i barneidretten, hun som ble sett på som en reservemamma av så mange, hun som åpnet den store boblejakka si og tok ungdommene inn i favnen, og holdt dem der, lenge.

Hun som ville høre om livene til disse ungdommene, oppturene og nedturene. Hun som var den sunneste, friskeste og mest ivrige støttespilleren langs skiløypa – og som i en alder av 47 løp fra de topptrente ungdommene opp slalåmbakken Wyllerløypa i Oslo.

Skjermbilde: Dagbladet.no

Toril, hun som plutselig ble alvorlig kreftsyk over natta.

Jeg kan ikke huske sist jeg leste en sak som dette. Vanligvis pleier jeg å skumme gjennom enkelte partier i en tekst for å bli fortere ferdig, men denne gangen måtte jeg få med meg hvert eneste ord.

Og tårene silte. Jeg hulket så stille jeg kunne mens jeg leste meg gjennom hele historien, om hvordan Toril begynte å mistenke at den plutselige og aggressive nyrekreften kunne skyldes fluorsmøringen hun i årevis hadde brukt på alle skiene i smørebua.

Om hvordan toppene i Skiforbundet har visst om farene ved fluorholdig skismøring siden 2009, uten at det har blitt gjort tilstrekkelig for å informere ski-Norge om det. Hvorfor ble ikke alle amatørene varslet, når de profesjonelle fikk egne smørebusser?

Artikkelen om Toril er en del av et stort prosjekt og en artikkelserie kalt “Glidens pris” som skal rulles ut i Dagbladet framover. Og dette var rett og slett en skikkelig sterk og rørende pangstart. Forarbeidet til journalist Bernt Jakob Oksnes må ha vært formidabelt, det skinner gjennom hele saken at denne teksten har tatt lang tid å skrive.

Og tilbake sitter jeg, veldig nysgjerrig på om Toril dessverre kan ha hatt rett i sin overbevisning om den hissige kreftens årsak. I verste fall kan det bety starten på et mareritt, for hundretusenvis av nordmenn har smurt skiene sine med fluor i 30 år.

Samtidig er det ganske unikt å lese en historie om en dame jeg ikke kjente, men som jeg etter å ha lest ferdig, virkelig skulle ønske at jeg kjente.

Toril ❤️

/ Les hele historien her: Mamma skal dø

Tidenes tips for november!

I dag er det jaggu 1. november, og i år har jeg bestemt meg for å gjøre som venninnen min!

For venninnen min sa noe såpass klokt her om dagen, at det faktisk irriterte meg litt at jeg aldri har tenkt på dette selv. For nå har jeg jo passert 30 for lengst, og har vel handlet julegaver til familie og venner i over 15 år.

Likevel har jeg aldri hatt noe mål og mening med denne handlingen, jeg har stort sett bare snublet meg gjennom det i løpet av desember, gjerne med en og annen stress-gave tett oppunder julaften.

For å si det sånn, dette er klassisk meg – kvelden før 1.desember og adventskalender:

Meldingsutveksling med mutter’n 👍🏼

Så kommer altså venninnen min med tidenes beste tips som hun har praktisert i flere år: Ha alle julegaver klare til 1. desember!

Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor jeg aldri har tenkt den tanken før. For på den måten blir jo desember frigjort til julekos og julemoro, noe som kanskje er spesielt viktig dersom man har barn! Hvor ålreit er det ikke at førjulstida blir så stressfri som mulig?

Kanskje er det fordi julestemningen ikke kommer krypende før i desember at jeg aldri har klart å komme i gang med julegaver noe før, men i år er det altså på tide å starte en ny tradisjon. Jeg er liksom litt lei av at bildene av meg på julaften ser sånn ut:

“På tide å puste igjen..”

Derfor tenkte jeg det var fint å videreformidle dette tipset – sånn at flere kan få en roligere og mindre stressende desember i år! Tenk det da, å kunne konsentrere seg om pepperkakebaking, juleverksted og julefilmer fra ende til annen i ukene før jul.

Hvis ikke det frister – så vet ikke jeg 😉

/ God fredag! 🌸

Give away ❤️ Reima fyller 75 år!

Reklame | Reima

Bladene har gulnet, temperaturen synker og peisen inviterer til kveldskos i varmen. Det er bare å innse det – høsten er her for lengst!

Og med høsten er det på høy tid å pakke ned tynne sommerklær, og erstatte med gode og varme høst- og vinterklær. Farvel sommerkjole, hallo fôrede vinterjakke!

Jalan vinterstøvler

Lunta vinterjakke

Det er alltid spennende å se hvor mye vinterutstyr man har i boden fra før, og hvor mye nytt man trenger for sesongen.

Både Peter og jeg har skrevet mangt et innlegg om den fantastiske arvekarusellen. Om hvor heldige vi er som har arvet pose etter pose med arveklær – og med årene har vi jo sett at det er noen merker som skiller seg ut, både når det gjelder kvalitet og holdbarhet.

Reima har gått igjen i arvekarusellen, og jeg kunne ikke vært mer stolt av å få lov til å samarbeide med dem! Og jeg er dessuten superglad for at jeg får muligheten til å gi bort et skikkelig kvalitetsprodukt til en heldig leser ❤️


Stavanger vinterdress

Kinsei ullsett

I år fyller Reima-eventyret 75 år! Det vil med andre ord si at Reima kan feire 75 års erfaring med å lage klær som lar barna leve ut sin utforskertrang, uansett vær.

Det som under 2. verdenskrig startet som en liten tekstilfabrikk i Finland som sydde klær til kvinner av gamle militæruniformer, er i dag et ledende klesmerke for barn i 37 land.

Ikke bare lover Reima at produktene deres alltid er giftfrie og trygge å bruke, de lover også at produktene er slitesterke slik at de kan brukes av flere barn. Og det kan jeg (og arvekarusellen!) bekrefte at stemmer 😉

Klærne testes på verdens ærligste og tøffeste testgruppe: Barn! Og Reimas oppdrag er å sørge for at barn har frihet til å bevege seg og leke utendørs – uansett værforhold.

 

Jalan vinterstøvler

Reima tilbyr dessuten reparasjonslapper og fotstropper for å reparere Reima-produkter som er brukt under ett år. Da tar man bare enkelt og greit kontakt med kundeservice – så ordner det seg i en fei 🙌🏽

I år fyller altså Reima 75 år! Og i den forbindelse har jeg fått lov til å avholde en aldri så liten konkurranse 😉👏🏼

* konkurransen er avsluttet! Vinner er kontaktet på mail ❤️*

GIVE AWAY!

Hva står på din ønskeliste før kulda setter inn? Trykk deg inn på Reimas nettsider og finn din favoritt fra vinterkolleksjonen!

Deretter legger du igjen en kommentar i kommentarfeltet under dette innlegget, med navnet på produktet du ønsker deg, samt hvilken størrelse.
Husk å fylle ut riktig e-postadresse!

Jeg trekker en heldig vinner onsdag 6. november, som får produktet i posten 😍

LYKKE TIL! ❤️

Les mer om Reima her 🌟

Kjøreregler for Halloween 🎃

Det er ikke mange årene siden Peter og jeg proklamerte at vi hadde lite til overs for Halloween, og at vi hadde planer om å gå egne veier med barna våre. Vi skulle lage en tradisjon, så vi dro ut og spiste pizza sammen med et vennepar, før vi tilbrakte resten av kvelden i kinosalen.

Jeg husker leserne til Peter humret: “Dette funker kanskje nå – men bare vent til barna blir større..”

Og ja, leserne hadde selvfølgelig rett 😂 I år har barna snakket om Halloween i flere uker, de har planlagt hva de skal kle seg ut som, hvem de skal gå sammen med, hvilken rute de skal gå – og gleder seg som bare unger kan.

Peter og jeg har måttet krype til korset – og innsett at vi ikke kan kjempe mot denne dagen, for den har kommet for å bli. Så nå blir det heller en liten Halloween-samling hjemme, før alle mann alle skal ut på den tragikomiske tiggerunden 😅

Men en kaotisk ettermiddag som Halloween, trenger noen kjøreregler! Først og fremst ønsker jeg å dele noen kloke ord fra Mobbeombudet i Vestfold – fordi det er utrolig viktig at vi foreldre bidrar til å inkludere barna. Det er viktig at ALLE får en fin kveld! Barna avtaler gjerne ting seg imellom, og det kan være fort gjort at noen faller utenfor.

Så her følger 3 viktige tips til oss foreldre, fra Mobbeombudet i Vestfold:

  • Sjekk med eget barn om de vet om noen som ikke har noen å gå med/være med og strekk ut ei hand og en invitasjon.
  • Bruk klassens Facebook-side eller lignende, legg ut en åpen invitasjon av typen – “Vi skal gå fra Blokksbergsvingen 2 klokka syv. Bli med de som vil!”
  • Om dere ringer på i et hus, der barn åpner eller er hjemme – inviter de med på resten av runden. Oppfordre barn som går alene til det samme!

Dette er så viktige tips – for denne dagen skal være fin for alle som ønsker å være med! I tillegg er det greit å huske på de klassiske kjørereglene for morgendagen:

  • Planlegg ruten – det kan være lurt å avklare på forhånd hvor man skal gå.
  • Bruk refleks! Mange av kostymene er veldig mørke, og dessuten er det mørkt ute når barna skal gå.
  • Ikke gå alene! Gå gjerne flere sammen i en gruppe, veldig gjerne fulgt av foreldre. Vi må passe på barna våre!
  • Er utelyset slått av i et hus, går man videre til neste hus.
  • Ingen “knep” – ikke kast egg! Er et hus tomt for godteri, smil og gå videre.
  • Store barn må IKKE skremme mindre barn!
  • Husk å TAKKE! Vi må minne barna på dette før de går, og gjerne underveis i runden. Lett å glemme når man blir overgira.

Og sist, men ikke minst – vær snill mot dem som banker på døra! Dette er en stor dag for barna, de fortjener å møte trivelige voksne – selv om vi som åpner kanskje ikke er like glad i denne dagen som barna 😉❤️

Trodde aldri jeg skulle skrive disse ordene, men: HAPPY HALLOWEEN! 🎃😂

/ Sukkerrus, here we come 😁