Horegenseren

Tenk at et lite nettroll skulle føre til så stor humor 🙌🏽😆

Det hele startet med at jeg i forrige uke la ut et innlegg der jeg viste fram min nystrikkede Jubelgenser:

Og det tok ikke lang tid før det dukket opp en kommentar fra en leser som hadde følgende på hjertet:

Alle kommentarer må forhåndsgodkjennes av meg før de vises på bloggen, og de verste tingene lar jeg naturligvis ikke slippe gjennom. Men innimellom syns jeg det er ålreit å la en og annen uskyldig passere, før jeg svarer etter beste evne:

Jeg begynte naturligvis å fundere litt på hva en “horegenser” kunne være, for det hadde jeg aldri hørt om før.

Derfor fant jeg ut at jeg skulle spørre mine trofaste følgere på Instagram, så jeg la ut en story der jeg forklarte situasjonen genseren min hadde kommet opp i. Var det noen som visste hva en horegenser var?

Så startet moroa!

For et engasjement! For en kreativ gjeng! Jeg tuller ikke når jeg sier at det tikket inn med nye meldinger hele dagen, og det er lenge siden jeg har ledd så mye.

For i løpet av den korte tiden, hadde det utviklet seg en helt ny form for humor, som ingen ende ville ta 😂

Horete raglan 😂

 

Og dette, akkurat dette, fikk meg til å innse hvor mye jeg setter pris på sånne dialoger. Dialoger med dere som jeg ikke kjenner, men som jeg føler jeg kjenner litt likevel. Når en helt vanlig trolle-kommentar binder oss sammen og skaper en ny humor som sprer så mye latter og glede at halvparten sikkert hadde vært nok. Det er sånne øyeblikk jeg samler på!

Og da vi trodde det var over, skulle det toppe seg som rosinen i pølsa da Kokkejævel stakk innom bloggen og la igjen et pip i kommentarfeltet – sånn bare Kokkejævel kan:

/  God tirsdag! ☀️

Ulogiske unger ⏰

Hele uka, fra mandag til fredag, skjer det samme.

– God morgen… Vennen min, nå må du våkne..

– Hei, er du våken?

– Det er morgen.. Du må stå opp.

– Hører du meg?

– Du må stå opp, nå er frokosten klar!

– Hallo, er du våken?!

Og hver bidige helgedag, skjer det samme.

– Mamma? Mamma..? Er det greit at jeg står opp nå?

– Mammaaaaa? Kan jeg stå opp??

Hvordan i alle dager er det mulig? Fra mandag til fredag ligger søvnen som et tungt teppe over hele huset, de små kroppene sover som steiner. Det er morgen, alle må opp for å starte dagen til tiden, men det alle vil – er å sove!

Så kommer lørdag og søndag. Mamma og Pappa sover som steiner, men to små tasser våkner minst en halvtime før vekkerklokka vanligvis ringer på hverdagene.

Hvordan i heite huleste er det mulig?!

Er det en innebygd helgeklokke jeg ikke vet om, som plinger alle småttiser våkne – eller er det bare tilfeldig? Nei, det kan ikke være tilfeldig, for det skjer jo hver eneste helg!

Men dette får meg til å lure: Er det noen som har prøvd seg på et eksperiment? Er det noen utspekulerte (og smarte) foreldre som fredag kveld har prøvd å late som det er torsdag kveld, og dermed helt vanlig hverdag dagen etter? Lagt frem klær og pakket skolesekken litt ivrig med innlevelse, sånn for å være sikker på at de små får det med seg?

Eller lørdag kveld har prøvd seg på en “Jaja, unger – i morgen er det ny uke og opp og hoppe før fuglene fiser!” – bare for å se om det har noen effekt på søvnmønsteret neste morgen?

For én ting er sikkert: Det strider mot enhver logikk å være trøtt hele uka, og våkne før hanen galer når det endelig er helg. Jeg skjønner det bare ikke. Men neste fredag, etter taco, skal vi pakke skolesekken, så får vi se 😆

 

/ Tips mot den uforståelige helgeklokken tas imot med takk 😅

En kakerlakk til Valentines?

I morgen er det Valentines Day, og i dag leste jeg om et ganske spesielt event som går av stabelen på denne dagen…

For San Antonio Zoo i Texas arrangerer noe de har valgt å kalle “Cry Me a Cockroach” – på selveste kjærlighetsdagen. Dersom tanken på eksen din plager deg, kan du for 5 dollar oppkalle en kakerlakk etter eksen din, og se kakerlakken med eksens navn bli spist av et dyr.

Alt går live på Facebook, og etterpå får du et sertifikat du kan dele på sosiale medier – og eventuelt tagge eksen dersom du føler for det 😂 Skulle eksen din være et ekstra dårlig kapittel i livet ditt, kan du høyne til 25 dollar, og få navnet hans/hennes på en rotte som skal spises av et reptil 🙈

Heldigvis har jeg et godt forhold til alle mine ekser.. Jeg har heller ikke noen sterke følelser for Valentines Day – faktisk må jeg si meg enig med Christina Fraas som mener det er trist at denne dagen splitter samfunnet i to. For det bør jo ikke være sånn at man som singel skal måtte føle seg ekstra alene denne dagen!

Kjærlighet er jo faktisk mye mer enn romantikk – alle er glade i noen, derfor syns jeg vi skal gjøre denne dagen for alle. Kjærester må gjerne feire denne dagen – men det kan jo single gjøre også!

Som Christina så fint skriver det: “Love is all around. Make Valentines great for everyone” ❤️

.. Og skulle du være keen på en kakerlakk – så går fristen ut klokken 17.00 i morgen, amerikansk tid 🙈

Hipp hurra for 8-åringen!

– “Hva ønsker du deg til bursdagen din?”

To smilende øyne kikket på meg:

– “Sparkesykkel. Det har jeg ønsket meg SÅ lenge!”

Jeg så på den lyse luggen. Åtte år, det er ikke til å tro. Husker dagen han kom til verden som om det skulle vært i går. Da han klinket inn termindato, på selveste morsdagen ❤️

 

– “Jo forresten, en ting til, Mamma. Jeg ønsker meg at bursdagen blir bedre enn i fjor”.

Hmm..? Jeg tenkte så det knaket. Bedre enn i fjor, jeg forstod ingenting – hvordan feiret vi egentlig i fjor?

Så kom jeg på det. Herreminhatt, fjorårets bursdag var jo en katastrofe!

For nøyaktig ett år siden startet lillesnupp noro-festen en tidlig morgen, og derfra gikk det slag i slag. Først ble jeg smittet, så ble Peter smittet – og da bursdagen kom, måtte Peter og jeg ta “stein, saks, papir” i smug for å avgjøre hvem som skulle ordne bursdagsfrokost på senga.

Peter tapte og måtte lage frokost, mens jeg måtte følge den stakkars gutten på skolen. Jeg kommer aldri til å glemme blikket jeg fikk fra assistenten vi møtte på veien. Jeg må ha vært et syn der jeg gikk på andre siden av gata, det var såvidt jeg hadde krefter til å løfte beina – jeg var grønn i ansiktet og jeg klarte ikke presse fram så mye som et smil.

Jeg holdt meg på lang avstand fra folk da jeg vinket hadet til den lille jubilanten, som slukøret satte nesa mot klasserommet, uten å ha fått den bursdagsmorgenen han hadde sett for seg.

Og dessverre gikk det som det måtte gå – den ettermiddagen krevde noro-viruset sitt fjerde offer, og den stakkars gutten feiret bursdagen sin sovende på sofaen med en rød plastbøtte ventende på gulvet.

Heldigvis, gutten min – ble bursdagen i år bedre enn i fjor. Ingen sykdom, skikkelig bursdagsfrokost på senga, god stemning, pannekaker til middag og familiekos for alle penga.
Og en ny sparkesykkel 😉❤️

/ 🎉🎁🎂

Min første Jubelgenser!

På tide med en liten strikke-oppdatering, for endelig er den ferdig: Min aller første Jubelgenser! Og med “første” mener jeg at jeg er mer enn klar for å strikke en til 😉

For bare se på de nydelige fargene!

Jeg har skrevet det før, og jeg skriver det gjerne igjen: Hurra for farger på pinnene! Fy søren så ålreit det er å krype opp i sofakroken og dra frem de fargerike garnnøstene – det er en liten lykkepille i seg selv, mens vi venter på våren ☀️

Genseren strikket jeg med tre tråder mohair, og det gikk veldig fint – jeg har nemlig aldri strikket med mer enn enkel tråd før 😂 Men en gang må være den første!

Veldig postitivt overrasket over passformen – og over hvor myk og god den er å ha på. Så nå krysser jeg bare fingrene for at den holder passformen og ikke blir hengslete.. Jeg skal være ekstremt forsiktig når jeg vasker den – for hånd! 😉

Nytt strikkeprosjekt er under planlegging. Så nå skal jeg ut og kjøpe garn i tide til vinterferien ❄️ Gleder meg!

/ Her fant jeg oppskriften på Jubelgenser ❤️

En ekte hverdagshelt

Jeg vet ikke om du forstår det selv, hva du gjorde den dagen. Men jeg så deg.

Gulrøtter. Paprika. Epler. Bananer.

Jeg ruslet blant frukt og grønt uten handleliste, prøvde å huske hva som manglet i kjøleskapet hjemme. Fiskekaker til middag? Ja, fiskekaker til middag.

Plutselig fikk jeg øye på den gamle som var på vei inn i butikken. Strikkelua litt på snei, sorte støvler, og en rullator som knirket. En helt alminnelig person godt oppi årene.

Jeg studerte fiskekakene for å se hvor stor andel fisk de inneholdt. Burde vel laget fiskekakene mine selv. Men ikke nå. Ferdige fiskekaker er gode, de får duge.

Så kom du svinsende rundt hjørnet, jeg tror du er butikksjef eller daglig leder i denne butikken. Har sett deg mange ganger før, stadig på telefonen, stadig i samtale med alle de ansatte. Blid og smilende, hilser bestandig.

“Unnskyld”, sa den gamle stemmen med rullatoren i det du passerte, “Kan du hjelpe meg med å finne byggryn?”

Og du var på farta, egentlig opptatt, men sakket av tempoet. Selvfølgelig kunne du hjelpe til med å finne byggryn. Dere forsvant innover i butikken, du foran og rullatoren på slep.

Jeg fortsatte min egen handel, mens jeg tenkte på min gode Farmor som også pleide å kjøpe byggryn. Minuttene tikket av sted. Jeg var ferdig med å finne alt jeg skulle ha og nærmet meg kassene. Så fikk jeg øye på dere igjen.

Der borte stod dere, den gamle pratet og pratet, om løst og fast og den vonde ryggen og hvor kjekt det var å bo i leilighet med nærhet til dagligvarebutikken, men hvor lange dagene blir når man er alene.

Jeg ble stående rett ved tannkrem-hylla og lytte i smug. Ikke pent, men jeg klarte ikke la være.

For jeg tror ikke du vet hvor viktig du var denne dagen. Da den gamle stemmen begynte å skjelve litt, og to øyne plutselig måtte tørkes – og du ble stående der med en trøstende hånd på skulderen.

Jeg så hvordan du diskret trykket “avbryt” på mobilen da den ringte. Og da den ringte på nytt.

Du var travel denne dagen, men du tok deg tid. For du så. Du lyttet. Du gjorde noe – både for den gamle damen, og for meg.

For jeg ble glad i hjertet av å se hva som skjedde. Omsorg, selv om man er på farten og egentlig skulle vært et annet sted. At noen ganger er det alt som skal til for å utgjøre en forskjell i noens liv – å være en som lytter.

For et vennlig smil eller en liten prat kan bety alt når nærbutikken er det eneste stedet man møter folk i løpet av en dag.

/ Hurra for deg på Rema 1000 – du er min hverdagshelt! ❤️

Redd en vaskemaskin!

I forrige uke fikk jeg en melding i innboksen fra en leser som egentlig hadde noe helt annet på hjertet, men som avslutningsvis skrev “Og takk for at du minner oss på ting som å rense vaskemaskinen!”

“Hæ? Rense vaskemaskinen..?”, tenkte jeg. Men så kom jeg på det: For noen år siden oppdaget jeg jo denne luka nederst på vaskemaskinen!

Den gang fant jeg ut at det var et lo-filter, som man anbefaler å rense en gang i måneden.. Så da gjorde jeg det for første gang, fem år etter at maskinen ble kjøpt 🙈

Nå har det gått to nye år – så i dag slår jeg et slag for den fantastiske vaskemaskinen! For litt enkelt vedlikehold fortjener den faktisk – la oss bare ta et par sekunder mens vi tenker på at vi slipper å gå til elva for å skylle opp tøy.. Vaskemaskinen er en av mine absolutte favoritt-oppfinnelser 😍

Og nå er det helt sikkert på tide at du også renser filteret i din maskin! Sånn gjør du det: Start med å åpne denne luka.

Legg et stekebrett under, før du vipper ned det lille røret – vær forberedt på at det vil piple ut ganske greie mengder vann!

Mens det pipler, tar du en fuktig klut og tørker over maskinen der det trengs 😉👌

Når det slutter å piple, tar du bort stekebrettet og legger et håndkle under isteden. Så vrir du ut filteret.

Og hipp hurra, så er det bare å lete etter skatter! (Og ekstremt ekle ting) Jeg innså at vi siden sist er forbi epoken der små lommer er fulle av skatter som småkvist, steiner og annet rusk og rask – for her var det ikke en eneste kvist å se!

Bare et par andre ting som dronning-av-hårstrikk-i-lomma selv må ta æren for 🙋🏻🙈

Skyll og tørk filteret godt før du setter det inn igjen – og vips! Vaskemaskinen har fått seg litt service og lever kanskje bittelitt lenger. Håper vi 😉

/ Hurra for små tips i hverdagen ☀️

Ukas middagstips: Enkle laksewraps

Jeg fortsetter å sveipe innom mitt eget kommentarfelt for å finne nye middagstips fra dere – og denne gangen tok jeg anbefalingen om å sjekke ut en matblogg som skulle inneholde flere hverdagsfavoritter, nemlig “Mias mat”!

Det viste seg å være en delikat nettside med enda mer delikate matretter, og jeg fant raskt flere ting jeg hadde lyst til å teste ut. Det er et godt tegn 😉

Valget falt til slutt på “Enkle laksewraps med tzatziki” –  og her er det bare å finne fram handlelista, for det ble altså så godt!

Det som er kjekt med wraps, er at man kan fylle lefsa med det man liker. Det gjør det ekstra genialt for oss med barn, for da kan man enkelt droppe det man absolutt, under noen omstendighet, aldri, aldri, aaaldri må finne på å få på lefsa si. (Mammahumor🙈😆)

Kombinasjonen laks, avokado og mango er bare magisk – vi kokte litt ris ved siden av også, det ble kjempegodt.

Her finner du altså hele oppskriften, sveip gjerne litt rundt inne hos Mia, garantert flere favoritter som kan føres opp i middagsloopen!

/ Tips meg gjerne om flere oppskrifter om du har noen favoritter ☀️

Lyst til å prøve noe annet godt? Sjekk ut våre favoritter:
Mutterns fugl i fløte
Fiskeboller i karrisaus
Magisk brokkolisalat

Ja til skoleuniform!

Dette har jeg ønsket velkommen helt siden jeg på 90-tallet så på Home And Away på TV’n hver eneste dag klokken 15.40 etter skolen:

JA til skoleuniform!

Det var Dora Thorhallsdottir som minnet meg på tanken, for hun flyttet nemlig til Thailand i januar for å skrive bok, og med seg hadde hun sine to barn som har begynt på internasjonal skole. Med skoleuniform! Og både hun og barna elsker den nye hverdagen hvor de ikke lenger selv kan velge hva de skal ha på seg.

Og skoleuniform mener jeg oppriktig talt er nøyaktig det norske skoler trenger. Og jeg mener de trenger det NÅ – nå med en gang!

I disse dager hvor kroppspress står i fokus som aldri før, og det snakkes om kjøpepress opp og ned og i mente hos de unge, som må ha jakker og sko og vesker og belter til mangfoldige tusen for å passe inn – tror jeg vi må tenke nytt.

Ved å ta bort valget om hva slags klær man skal ha på seg i skoletiden, tror jeg veldig mange unge mennesker hadde fått fjernet en stor bør av egne skuldre. Kles-presset i skoletiden vil automatisk forsvinne, og alle stiller likt.

I en tid der stadig flere unge rapporterer om psykiske helseplager, og hvor forskning for lengst har bevist at selvfølelsen i ungdomsårene er på sitt laveste – kunne vi ikke i det minste bare vedtatt at skoleuniform skal innføres på alle skoler, slik at ungdom som har M E R enn nok å tenke på fra før – ikke trenger å bekymre seg for hva de skal ha på seg?

Alle går i det samme – alle betaler den samme prisen. Genialt!

Kunnskapsministeren vår, Trine Skei Grande, er ikke enig med meg – og sier: “Det at vi i regjeringa skal bestemme hva ungene skal ha på seg på skolen tror jeg virker veldig langt unna den norske skolementaliteten og den norske frihetsfølelsen.”

Vel vel, hva om det kanskje er på tide å nettopp endre litt på den norske skolementaliteten, og pirke litt borti den norske frihetsfølelsen, da? Se bittelitt lenger enn vår egen nesetipp – og heller tenke litt langsiktig?

Skei Grande mener også at det viktigste man kan gjøre for å fjerne kjøpepresset, er å snakke med elvene om problemene og om hvilken kultur man ønsker i skolegården. Og det høres jo veldig fint og flott ut, det – men noe sier meg at dette er prøvd ut i ganske mange år, og at det heller ikke funker for å få bukt med de økende problemstillingene de unge har å stri med.

Leder i Elevorganisasjonen, Alida de Lange D’Agostino, er heller ikke særlig positiv til uniform, men er det egentlig så rart? Vil det ikke være mer fornuftig å forhøre seg med noen som selv har erfaring med bruk av skoleuniform?

For dersom ordningen hadde vært negativ for barn og unge, ville det vel blitt avviklet for lengst ved de skolene som praktiserer det – og i alle fall ikke blitt snakket så varmt om?

Jeg må presisere at jeg ikke mener skoleuniform er noen mirakelkur som vil gjøre at alle problemer forsvinner, men akkurat som Dora, mener jeg skoleuniform vil være med på å skape samhold og samhørighet, samtidig som det vil fjerne fokuset på sammenligning og dempe kroppsfokuseringen.

Jeg tror helt oppriktig talt at det ville vært bra og sunt for den oppvoksende generasjon med et drastisk klesskifte.

Bare tenk om det kunne gjort hverdagen deres et lite hakk enklere ☀️

/ Hva mener du?

Vixen-bråk og blomstene til Kokkejævel

Det er rart hvordan man forandrer seg med tiden. For fire år siden var jeg på Vixen Awards for første gang, og jeg var så nervøs og redd som jeg aldri før har vært. Så forstod jeg at det eneste folk bryr seg om på sånne fester, er seg selv. Og etter det har jeg storkost meg! 😂

Denne gangen var det først og fremst utrolig trivelig å få litt barnefri og kjærestetid sammen med Peter, for det er lenge siden sist. Så var det ålreit å få skravlet og kost seg sammen med Line-Victoria som for første gang hadde med sin mann Torben! Og som jeg spådde før avreise, gikk mye av kvelden ut på å lete etter Line-Victoria sammen med Torben. Hun har en tendens til å være litt overalt, den dama der, mens stakkars Torben svinset rundt blant løsvipper og høye hæler – uten en eneste Liverpool-supporter i sikte.

Og så fikk jeg endelig hilst på blogg-kongen fra nord, sjølvaste Kokkejævel. Alltid ålreit å snakke med folk som har et filmteam fra NRK på slep (🙈). Også Kjærest da, som faktisk var enda søtere i virkeligheten. Kanskje ikke tilfeldig at en Kokkejævel har funnet en kjærest som er til å spise opp. (Heheh)

Kokken vant jo veldig fortjent prisen “Årets Stjerneskudd”, men siden paret hadde litt reisevei for å komme hjem til nord, ga han blomstene til Peter. Så vi dro ikke helt tomhendt hjem i år likevel!

 

Så blir jeg også nødt til å sveipe innom helgens store snakkis, nemlig takketalen til Kristin Gjelsvik da hun vant “Årets sterke mening”. Hun sparte ikke på kruttet, og langet ut mot årsaken til at hun vant prisen, nemlig fjorårets oppgjør med Sophie Elise som hun omtalte som “Norges farligste forbilde”.

Kristin uttalte i går at hun skulle ønske hun klarte å kontrollere seg litt bedre fra scenen – samt få frem budskapet på en litt mer profesjonell måte, og det er jeg forsåvidt enig i. Men overraskende mange vifter nå med mobbekortet.

Men nei, dette er ikke mobbing! Og ved å komme drassende med mobbebegrepet, vil vi nok en gang bagatellisere alvorlighetsgraden ved å bruke mobbe-begrepet feil. Det Kristin utbasunerte fra scenen var konstruktiv kritikk, og vi må faktisk ta det for hva det er – ikke fraskrive alt ansvar ved å kalle dette mobbing.

Jeg vet ikke hva det er med Sophie Elise som gjør at folk har en tendens til å glemme at hun driver en bedrift. Sophie Elise driver business. Og det er denne bedriften Kristin kritiserer.

For å sitere Funkygine: “Å hylle en business som profitterer på et image som en hel influenserbransje prøver å bli kvitt, blir som å gå baklengs inn i 2020. Der alle andre sitter i etiske råd for å gjøre livet til unge lettere å leve, premieres en influenser som operer rumpa i beste sendetid og profiterer på å skape overskrifter hver gang en implantat taes ut for å så settes inn igjen.”

Og det var dette jeg også hang meg mest opp i under fredagens prisutdeling. Hadde jeg vært Kristin på fredag, ville jeg droppet hele takketalen. Jeg ville isteden gått opp på scenen og sagt at jeg nektet å ta imot en pris fra en jury som minutter før hadde kåret Sophie Elise som vinner av “Årets Business” – samtidig som de premierte Kristin Gjelsvik for å kritisere den samme bedriften.

Hvis ikke det er dobbeltmoralsk og helt uforståelig, så vet ikke jeg. Jeg hadde helt ærlig langt høyere forventninger til årets jury og må si jeg er ganske skuffet over dobbeltmoralismen.

Først “Hipp hurra og pris til Sophie Elise for fantastisk forretningsvirksomhet!”, og 5 minutter senere: “Hipp hurra for Kristin Gjelsvik som tør å stå i mot Sophie Elises forferdelige forretningsvirksomhet”. Men akkurat det er det tydeligvis få som bryr seg om.

Så ja. Jeg synes budskapet til Kristin og hva hun kjemper for er utrolig viktig, men jeg synes vel også at måten det ble sagt på under prisutdelingen kunne vært gjort litt annerledes.

Og med det sagt, kan jeg sette blomstene i vann, legge festen bak meg og glede meg til en ny uke med litt mindre drama 😅🙈