Hørt om julekalender-politiet?

I dag leste jeg noe som gjorde meg litt sånn uforklarlig trist. Det var en kronikk i Nettavisen, skrevet av Ann Hilde Bolstad, en mamma som i følge henne selv “bryr seg mer om ungene sine enn julekalender-politiet”.

Jeg må innrømme at jeg ikke visste at det fantes et eget julekalender-politi. Men i 2019 er det ingenting som sjokkerer meg lenger, det er klart det finnes et julekalender-politi.

Ann Hilde har løst julekalenderen på en helt spesiell måte i år – hun har kjøpt en 200 grams sjokoladeplate til hvert av barna sine. 24 biter, en bit til hver dag i adventstiden.

Skjermbilde: Nettavisen.no

Hun skriver at dette har ført til reaksjoner fra det nevnte politiet, som mener hun ikke setter ungene sine først – siden hun har valgt en litt utradisjonell og lettvint kalender.

Men da svarer mor Ann Hilde slik:

“Jeg foretrekker heller å henge med ungene mine, fremfor å ligge som et grinete slakt på sofaen, fordi jeg måtte pakke inn 24 stk ræl ganger så mange unger jeg har, natta før 1. desember.”

Og nå innser jeg at det er flere ting som gjør meg trist i denne kronikken. For det første er det trist at vi har et liksom-politi for alt. Det er trist at vi fortsatt ikke klarer å la være å legge oss opp i hvordan andre velger å leve sine liv. Hva i alle dager er vitsen med å bry seg om hva slags julekalender naboen lager til barna sine? Har vi virkelig ikke mer å ta oss til i livene våre?

En 200 grams sjokoladeplate kan være gull for de barna som får det – og kanskje enda viktigere: De får en mamma på kjøpet som kan ta fatt på adventstida med litt ekstra overskudd fordi hun slapp å ordne julekalendere som åpenbart er svært stressende for henne. En vinn-vinn-situasjon! Er ikke det bare fint, da?

Samtidig ble jeg litt sånn uforklarlig trist av å innse at jeg er en av dem som faktisk syns det er litt styrete å finne 48 gaver før 1. desember – men som likevel gjør det.

Og grunnen til at jeg gjør det, skyldes ene og alene det faktum at når jeg tenker tilbake på min barndom, så er pakkekalenderen i desember noe av det jeg husker best.

Spenningen, gleden, ventingen, grublingen – alt dette gjorde førjulstiden så innmari fin! Det var liksom noe av det som bar den ellers så mørke desember, og minnet meg på nedtellingen til juleferie og julekos, og selveste julaften.

Det skal sies at jeg husker mang en kveld før 1. desember hvor mutter’n satt oppe til langt på natt og pakket inn gaver på spreng. Det var også flere ganger at bare halvparten av gavene hang klare, og hvor resten kom til sånn etterhvert. Sannsynligvis fryktelig stressende for mamma, men veldig, veldig koselig for søsteren min og meg. Og det er jeg jo veldig takknemlig for i dag.

Så i år blir det pakkekalender på barna mine. Jeg kommer garantert til å stresse, det kommer garantert til å være ting i pakkene som de kanskje ikke trenger, og det er garantert ikke spesielt bra for miljøet.

Men kalenderen kommer også til å inneholde gratis opplevelser vi kanskje ikke hadde tatt oss tid til dersom vi ikke hadde planlagt litt på forhånd, og forhåpentligvis vil de 48 gavene være med på å gi to små tasser en minnerik desember.

Pakkekalender er fint, det. Men det er jaggu en 200 grams sjokoladeplate også 😉

/ Hjemmelaget eller sjokoladeplate – hvilken går du for i år? 🎄

Julekake-oppdatering 💔

I flere dager har teksten min om jakten på julekaka svirret rundt på internettet. Og jeg må bare ta av meg hatten: For et engasjement!

Denne nydelige krydderkaka som ble med hjem fra et julemarked, som jeg ble helt opphengt i å finne oppskriften på – har blitt diskutert, kommentert og delt på ulike facebook-grupper – og kommentarfeltene bugner over at forslag på ulike kake-oppskrifter som kan ligne.

Men til tross for alle de gode forslagene, har jeg fortsatt ikke klart å finne den riktige oppskriften. Og nå tror jeg at jeg har funnet ut hvorfor..

For et par dager siden fikk jeg en melding i innboksen, fra ei som lurte på om kaka ble kjøpt på det lille julemarkedet i Brunlanes. Det kunne jeg bekrefte, og vedkommende skrev da at hun visste hvem som hadde laget den.

Jeg begynte å bite negler i spenning allerede her, og hoppet i stolen da hun skrev at hun skulle ta kontakt med kakebakeren. Så nære en løsning på det lille førjulsmysteriet hadde vi aldri vært før!

Skulle jeg endelig få vite hvem som stod bak den mystiske “Stavernskaka”? Og ikke minst: Skulle jeg kanskje få gleden av å dele oppskriften videre, til alle julekake-elskere der ute?

Men svaret som ventet, var kanskje ikke så overraskende.. For denne julekaka viser seg å være en godt bevart hemmelighet, og oppskriften ville ikke kakebakeren dele med noen.

Selv om jeg selvsagt syns det er veldig, veldig trist – kan jeg jo ikke si annet enn at det jo er litt forståelig også. For er det ikke det man sier da, at de aller beste oppskriftene er de som går i arv og ikke deles med hvermannsen? 😉

Så da gjenstår bare å komme med en liten oppfordring: Skulle det dukke opp noen biter av “Stavernskaka” på et marked nær deg, ja, da vet du hva du har å gjøre 😘

/ Stavernskaka ❤️

Bursdag og sykehus

I går hadde Peter bursdag. Og Peter er en skikkelig bursdagsgutt. Glad i boller og kaffe på sengekanten, rørt til tårer av mørgentrøtte stemmer som synger bursdagssangen av full hals – og ivrig på å pakke opp gaver, som i år bestod av både jule-brunost og Flax-kalender 😉🌟

Men i går ble det veldig tydelig at verden ikke stopper opp selv om man blåser ut 38 lys på kaka.. Nei, verden ruller og går som om ingenting har skjedd.

Og det er jo litt fint det også.

Litt fint for to mennesker som får litt alderspanikk, og som på ingen måte forstår hvor de siste ti årene har blitt av. Som får lyst til å gråte en skvett av å se hvordan årene flyr, men som samtidig innser at livet er veldig fint akkurat her og nå – som foreldre, akkurat sånn vi vil ha det.

Så da en liten lillefinger hoppet ut av ledd etter å ha blitt sittende fast i et dørhåndtak rett etter morgenfeiringen, fikk vi liksom annet å tenke på enn ballonger og bursdagsklemmer. Telefonkø og fastlege og sykehus og røntgen – bursdagen endret raskt karakter.

Da jeg satt på venterommet på radiologisk avdeling og sendte oppdateringer til Peter som satt i et møte, fikk jeg et lite øyeblikk. For plutselig var jo bursdagen det aller siste vi tenkte på, og hele denne dagen handlet nå kun om å krysse alt vi hadde for at den lille fingeren ikke var alvorlig skadet.

Heldigvis gikk det bra. Legen var fornøyd med røntgen-bildene, og plutselig var dét den fineste bursdagsgaven man kunne ønske seg.

Og det er kanskje verdt å notere seg for oss som har litt alderspanikk, at selv om man har bursdag, vil verden rulle og gå som om ingenting har skjedd. Og det er ganske så fint, det også 😊

Jakten på julekaka

I går hadde vi svigers på besøk, og mens jeg forberedte en herlig lørdagsmiddag, dro resten av gjengen på utflukt. Da de kom hjem etter noen timer, kunne de fortelle at de hadde vært på julemarked – og kjøpt med seg både honning og sukkerflesk og kjeks og kaker. (Noen hadde nok vært litt i overkant sultne der de gikk 😂)

Denne lille skåla fikk også bli med hjem:

 

Disse kakebitene skal angivelig være noe som heter “Stavernskake” – og smakte altså så godt! Konsistensen var helt perfekt, kunne minne om litt seig fyrstekake – og den smakte en blanding av sitrus og lakris. Og for en lakris-elsker som meg gikk den selvsagt rett hjem 🙌🏽

Verken foreldrene mine eller jeg hadde hørt om Stavernskake før, og da det viste seg at google ikke kunne hjelpe heller – ble jeg ekstra nysgjerrig. Så i morges la jeg ut bildet av kakeskåla på en Larvik-facebook-gruppe med nesten 9000 medlemmer.

En hjelpsom mann fra Stavern delte til og med posten min på en Staverns-gruppe – men tro det eller ei: Ingen har hørt om Stavernskaka!

 

Så nå bare må jeg komme til bunns i dette her.. Kan det være at denne julekaka går under et annet navn andre steder i landet? Kanskje den ikke er fra Stavern i det hele tatt? Kanskje det ikke er en julekake opprinnelig? Kanskje en av mine lesere har smakt denne spennende krydderkaken før – eller enda bedre: Baker den selv til jul?

Drømmen er selvsagt å få tilsendt bildet av en gammel håndskrevet oppskrift fra en gammel oppskriftsbok, men det spørs vel om jeg er så heldig 🙈❤️

Men skulle jeg få tak i oppskriften, skal jeg i alle fall spørre meget pent om jeg kan dele den videre – for denne herligheten fortjener å bli spist av flere 😍

/ God søndag 🎄

Magisk mandelsmør!

I dag tenkte jeg å dele en av de beste og enkleste oppskriftene jeg vet om! Har du ikke testet dette før, blir du faktisk nødt til å prøve 🙌🏽

Det er tid for å lage mandelsmør!

Jeg elsker mandler, og da mamma kom med et glass med dette hjemmelagde mandelsmøret for noen uker siden, var både Peter og jeg solgt. Siden da har vi laget det rett som det er, for det blir overraskende fort tomt 😉

Ungene elsker å spise små bananbiter med en dæsj mandelsmør oppå, eller som pålegg. Peter og jeg tar gjerne et par skjeer rett fra bollen når vi er litt fysne – det funker nemlig helt fantastisk på “småsulten”, enten det er ulvetimen før middagen kommer på bordet – eller på kveldstid 😍

Slik lager du mandelsmør!

  • Rist 300 gram mandler i ovnen på 170 grader i 10 minutter
  • Avkjøl mandlene (litt lunket går greit)
  • Kjør mandlene i en foodprosessor til det blir mandelsmør-konsistens (se bilder nedenfor)
  • Tilsett 1 ts salt mot slutten (start med 1/2 ts og smak det til! Det skal være litt salt)

Mandlene blir først til en finhakket masse:

 

… før mandlene slipper oljen, og det blir nøttesmør-konsistens:

And there you go!

Tid i kjøkkenmaskinen varierer, noen ganger må man stoppe for å dytte mandelmassen ned fra kantene – andre ganger er det gjort på tre minutter. I dag tok det åtte 😉 Tålmodighet er viktig, det blir nemlig bra til slutt!

Mandelsmøret smaker aller best avkjølt – og holder seg i kjøleskapet i flere dager. (Nøyaktig hvor lenge vet jeg ikke, det forsvinner i løpet av kort tid)

Fy søren dette er godt – også bare to ingredienser! Helt utrolig spør du meg ⭐️

/ God fredag 😉🎉

Gi minner til jul ❤️

Reklame | Fotoknudsen

Det er kanskje bittelitt tidlig å finne fram nisselua enda – men årets fineste julegave er det litt smart å tenke på allerede nå 😉

I fjor fikk jeg en kommentar fra en leser som skrev at hun hadde laget fotobok til eksen i julegave. Der hadde hun samlet bilder av deres felles barn fra diverse aktiviteter fra tiden etter at de gikk fra hverandre – slik at han og den nye kjæresten skulle få se litt av hva ungene hadde gjort når de var hos henne. Og det syns jeg var så utrolig koselig gjort!

I en tid der de aller fleste blinkskudd blir værende på mobilen, er det ekstra trivelig å få dem foreviget på skikkelig papir og gitt bort til noen man er glad i. Enten det er til oldeforeldre, besteforeldre, tanter, onkler – eller en eks-kjæreste 😉

Personlige julegaver er like fine å gi som å få, og setter du av litt tid – kan du virkelig kose deg med å samle de fine øyeblikkene!

Den obligatoriske julegaven: Fotobok! 😍

 

Proppfull av herlige minner fra året som har gått ❤️

 

Med Fotoknudsens hjelp er det både enkelt og gøy å samle de fineste minnene.

Enten du vil lage en fotokalender eller en minnerik fotobok, er fremgangsmåten den samme. Legg til bilder, trekk fra bilder, gjør dem større eller mindre, legg på tekst – man trenger ikke være teknisk anlagt for å få det til!

Jobb rett fra PC/Mac, nettbrett eller mobil – du velger selv om du ønsker å lage produktene på Fotoknudsens nettsider (da lagres arbeidet på nettsiden), eller laste ned et program slik at alt lagres lokalt på din PC/Mac.

Har du alle bildene liggende på mobilen, kan det være praktisk å laste ned Fotoknudsen-appen, slik at du kan lage produktene direkte på mobilen.

Og det beste av alt: Resultatet blir bra uansett! For det viktigste er å gi bildene den respekten de fortjener: Ut av minnebrikken og fram i lyset 😉 Ta vare på øyeblikkene!

Rabattkode til leserne mine!

Akkurat nå får du 40% rabatt på fotokalender og julekort – og 30% rabatt på alle andre produkter hos fotoknudsen.no ved å bruke rabattkoden: KONATIL

Tilbudet varer til og med midnatt tirsdag 26.11.2019 🌟

Så kast deg rundt og gjør litt ekstra stas på bildene som ligger og venter – jeg lover deg at du ikke vil angre når førjultidens viktigste pakke dumper ned i postkassa 😍

✫ Les mer på fotoknudsen.no 

Klar for nye tradisjoner?

Innimellom pleier jeg å ta en titt på blogg-statistikken, fordi det er litt artig å se hvilke temaer som har blitt googlet og søkt etter den siste uka.

Og jeg må jo innrømme at julestemningen kommer snikende når jeg ser at oppskriften på det ultimate julegodteriet “Rocky Road” har blitt lest mange ganger allerede!

Å lage Rocky Road er en av våre faste juletradisjoner, faktisk har det med årene blitt like viktig som å bake pepperkaker 😍

Og nå som det bare er litt over to uker igjen til 1. desember – har jeg innmari lyst til å lage en liten liste med hva vi ønsker å få ut av den store julemåneden.

Denne førjulstiden har jeg lyst til å prøvekjøre nye tradisjoner, for hvor moro er det vel ikke å prøve ut nye ting og oppdage ting man ikke visste at man elsket!

For to år siden feiret vi jul hos min svigerinne Hanne, og hun og mannen introduserte oss for nøtte-frukt-brød med god ost og litt fiken-syltetøy, foran TV’n på kvelden lillejulaften. En fantastisk tradisjon som jeg har trykket til mitt bryst – og som jeg gleder meg stort til å gjøre i år også 🙌🏽

Så nå vil jeg gjerne ha noen tips i kommentarfeltet! Hva bare må du få med deg i desember? I tillegg til å se julefilmer (som jeg regner med alle gjør..? 😆) – hvilke aktiviteter og tradisjoner gleder du deg til i år?

Kanskje flere enn meg kan bli litt inspirert og lage noen ønsker for desember ⭐️😉


/ 🎅🏼

Strikking i vintermørket

Kan det være at jeg har blitt mer glad i denne årstiden fordi jeg har begynt å strikke..? 😍

For det er så trivelig å dra fram strikketøyet når vintermørket kommer krypende. Ved kjøkkenbordet etter middag (Jeg tar tre runder før jeg rydder av bordet), i sofaen mens ungene ser på barne-TV (kan fort gå ti runder erme) eller på tribunen mens baller suser i mål på banen (antall masker strikket avhenger av hvor mange andre foreldre det skravles med).

Jeg er jo fortsatt ikke spesielt god til å strikke, men akkurat nå er jeg på stadiet der jeg virkelig nyter glattstrikk. Rundt og rundt og rundt – uten å bli lei!

Jeg drømmer riktignok om å prøve meg på mønsterstrikk og fletter og annet snask, men akkurat det ligger ganske langt fram i tid.. For det er jo fortsatt krise hvis jeg mister en maske (gud forby, jeg aner ikke hvordan jeg finner den igjen) – og jeg må fortsatt gasse ned til mormor en tur hver gang jeg står fast.

Men bortsett fra det: Vinteren er herlig når man har noe på pinnene 😆

Og siden så mange lar seg engasjere hver gang jeg legger ut bilde av strikkepinner og garn på Snapchat, kan jeg informere om at det begynner å lukte genser nå:

Jeg holder på med en jubelgenser fra HipKnitShop – strikker med tre tråder mohair, og foreløpig kan jeg anbefale den til alle som er nybegynner som meg!

Med “foreløpig”, mener jeg at jeg aldri før har “satt ermer inn på bol-pinnen”, så det aner jeg ikke hvordan jeg skal gjøre. Det må jo bli altfor stramt..? Men mormor sier jeg kommer til å klare det, så da stoler jeg på henne. (Selv om jeg helt sikkert ender opp med å kaste meg i bilen en kveld og slenge strikketøyet i fanget hennes)

Men! Man er jo ingen ekte strikker før man har noen UFO’er liggende! (Uferdig objekt) Så har du et tips til hva mitt neste prosjekt kan være? Ego-strikk eller barnestrikk – hva som helst. Det må ikke være for vanskelig, selv om jeg sikkert hadde hatt godt av å utfordre meg selv et lite steg videre snart 😆

Tips tas imot med takk!

/ Lykken er en liten hobby i vintermørket 🌟

Farsdagsgavene

For et par år siden fant jeg på en ny tradisjon til farsdagen, nemlig å ta med ungene på butikken med et formål: Å plukke ut én ting hver som de tror pappa vil bli superduper-glad for!

Og den tradisjonen er bare så innmari koselig! For litt av tanken med farsdag er jo at man skal finne på noe ordentlig personlig, og mer personlig enn dette blir det ikke for oss.

Å se ungene tasse rundt mellom butikkhyllene mens de veier for og imot og tenker så det knaker, er veldig sjarmerende. Det gjelder å beregne litt tid, for det er ikke gjort i en fei å finne den mest gjennomtenkte og skreddersydde gaven 😉

I år fikk jeg forøvrig helt latterkrampe da jeg så den ene arvingen stå lenge, lenge foran dopapir-hylla og vurdere fram og tilbake 😂

Siden Peter er bortreist i dag, gleder vi oss til han kommer hjem, for gavene er nå omhyggelig gjemt på fiffige steder – og vi er klare for det som tross alt utgjør 70% av gavepakka, nemlig skattejakt med “kaldere eller varmere” for å finne gjemmestedene.

Som alltid forventer jeg gledeshyl og forsnakkelser og god stemning underveis 😆

/ God farsdag, alle pappahjerter ❤️

De vonde hemmelighetene skal deles

Tidligere denne uka, la “Barnas Trygghet” ut en post på Facebook, som beskrev hvordan Norgeshistoriens største beslag av overgrepsbilder av barn, gikk for tom pressebenk i en rettssal mandag og tirsdag denne uka.

Med unntak av VG som var tilstede deler av dagen, var det ingen norske aviser som ønsket å dekke et beslag på nærmere 18 millioner bilder.

Tenk litt på det. Ingen presse.

Og grunnen til det, er at mediene vet at dette gjør for vondt å lese om. Det blir for mørkt og vanskelig for oss, og det gir dårlig uttelling å dekke en sak som ikke genererer klikk.

Problemet er bare at dette handler om barn. For de er bare barn. Og overgrep skader barna for livet, barns rett til beskyttelse må styrkes. Dette temaet må opp i lyset –  dette må bekjempes. Barn trenger at vi voksne tar ansvar. Overgrep skal ikke ties ihjel – det skal snakkes ihjel!

For noen uker siden, var jeg på et foreldremøte i regi av Incestsenteret i Vestfold. De har i en årrekke drevet forebyggende og avdekkende arbeid i skoler og barnehager i Vestfold. Før var det 5. klassingene som fikk besøk, nå starter besøkene så tidlig som i barnehagen – for forskning viser at de fleste overgrepene starter i 5-6 års alder.

Og dette er så vanvittig viktig arbeid! For i følge en sak i psykologtidsskriftet.no, tyder alt på at jo yngre barna er når overgrepene starter, desto lenger pågår overgrepene. Yngre barn mangler kunnskap om seksualitet, og dermed verken forstår de, eller har mulighet til, å formidle hva de er utsatt for.

Disse funnene understreker nødvendigheten av tiltak som kan avdekke og stoppe overgrep mot barn så tidlig som mulig.

Til tross for økt innsats mot vold og overgrep de siste årene, holder andelen barn som opplever dette i oppveksten seg stabilt høy. Kun 1 av 5 som har blitt utsatt, forteller at de har vært i kontakt med hjelpeapparat.

Det er altså en lang vei igjen å gå, og nå er det på høy tid å erkjenne at dette dessverre dreier seg om et folkehelseproblem. Å få fokus på dette allerede i barnehagealder, er en av de aller viktigste måtene å beskytte barn på.

Det er viktig å lære barna så tidlig som mulig at kroppen er vår egen, og at det er vi selv som bestemmer over den. Det er viktig å lære barna så tidlig som mulig at det finnes gode og vonde hemmeligheter, og at man kan holde de gode for seg selv – men at de vonde alltid skal deles med en voksen man kjenner godt.

På foreldremøtet med Incestsenteret delte de historien om gutten som fortalte pappaen sin at han og bestefaren hadde en hemmelighet. Hvorpå faren svarer: “Så fint! Hvis dere har en hemmelighet må du ikke fortelle den til noen!” Det var jo selvsagt ingen god hemmelighet den lille gutten bar på, og den uskyldige reaksjonen til pappaen gjorde at han fortsatte å holde den for seg selv.

For mannen som satt på tiltalebenken i starten av denne uka for norgeshistoriens største beslag av overgrepsbilder av barn, ba aktor om 4 år i fengsel. Det var visstnok en rekordhøy straff. Mannen selv ønsket (i følge “Barnas Trygghet”) å slippe unna med betinget fengsel. Er det kanskje på tide å se litt nøyere på disse straffene nå?

I mellomtiden må vi sørge for å gjøre det overgriperne frykter mest: Bevisstgjøre barna våre. La overgriperne forstå at ingen som utfører overgrep mot barn, skal føle seg trygge. De vonde hemmelighetene skal deles.

Og så må pressebenken fylles opp når viktige og allmennyttige ting skal avgjøres i tingretten.

De er alle barn 💔

/ Sjekk ut “Hemmeligheten” på youtube, og serien “Kroppen eier jeg” på Nrk Super. Se det sammen med barna! ❤️