Testflekken

Skal jeg tro mannen min, kan det fort bli litt mye gnål om hva slags farge vi skal ha på veggene. Jeg er selvfølgelig ikke enig, og etter å ha sett hvilken fantastisk forandring soverommet fikk etter et par strøk blåmaling, har jeg i alle fall fått blod på tann!

Problemet er jo selvfølgelig at jeg bruker uhorvelig lang tid på å bestemme meg, det er vel der “gnålet” kommer inn. Men pytt sann, det viktigste er jo at man blir fornøyd til slutt.

Fargen vi har i gangen har irritert både Peter og meg helt siden vi flyttet inn, og det er nesten utrolig at vi har latt den være vaniljegul (eller nikotingul, i følge Peter) i over fire år. Men som min yndlingslærer på videregående pleide å skrive på tavla: TTT. Ting tar tid.

Før helgen gikk det endelig mot et gjennombrudd, da jeg malte en liten testflekk bak den ene døra i gangen. “Warm Blush”. Fargen jeg rett og slett ikke klarer å glemme, fordi jeg syns den er så nydelig. Ei venninne har malt den i stua, og den gir bare en sånn varm og harmonisk følelse som jeg egentlig ikke kan beskrive.

Så det var med stor selvsikkerhet jeg viste frem testflekken til min kjære mann…


Dette må jo bare bli bra 😉
 

Peter kastet ett blikk på veggen, før han utbrøt: – “Det der er jo bortimot noe av det verste jeg har sett. Det ser jo ut som en mens-flekk”.

Akkurat. Det stakk jo i grunnen kjepper i hjulene for hele prosessen – fra nikotingult til mensenrødt..?

Så jeg må innrømme at jeg har brukt helgen på å tenke. Jeg har spurt Snoogle, jeg har grublet og fundert. Skal jeg satse på magefølelsen og bare kjøre på, og håpe at mens-flekk-følelsen forsvinner så fort veggene blir dekket av det jeg mener er en nydelig, varm og harmonisk rødaktig farge? Hva hvis Peter aldri venner seg til fargen?

Men så satt jeg ved frokostbordet i dag morges og skrev dagens to-do-liste, der et av punktene var å lande på en beslutning. Så skulle jeg bare kjapt ut for å hente posten, og hva var det som lyste mot meg da jeg åpnet postkassa? Joda, en tilbudsavis med 35% avslag på all maling fra Jotun.

Sorry Peter, men klarere tegn kommer jeg aldri til å få!


La meg få to spann med mensenrød Warm Blush, takk!
 

Fortsettelse følger. Helt garantert 😉
 

/ Husk God Morgen Norge i morgen ca 09.30! Da skal Peter snakke om Halloween 🙂

I forhold til i forhold til

Beklager på forhånd, men jeg blir rett og slett nødt til å skrive om dette. Av den enkle grunn at vi blir nødt til å gå sammen for å unngå at dette fenomenet sprer seg mer enn det allerede har gjort.

Og jeg beklager også for at dette innlegget kanskje vil gjøre deg like koko i hodet som meg. For jeg holder faktisk på å bli gal!

screaming woman
Licensed from: dolgachov / yayimages.com
 

Egentlig må jeg takke Svigerfar fordi han gjorde meg oppmerksom på det da vi var på ferie i sommer. Han er både i overkant smart og i overkant språkkyndig, og ga Peter og meg en kjapp forklaring på hvordan ting henger sammen.

For i forhold til Svigerfar, er ikke jeg like smart og språkkyndig. Men i forhold til ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det!

Hvilken av de to setningene er riktige? Den første? Den andre? Eller begge to..?

Hadde du spurt meg for noen måneder siden, hadde jeg lest begge setningene uten å tenke noe mer over det. Men Svigerfar forklarte meg den korrekte bruken av “i forhold til” – og det er de gangene man kan bytte det ut med “sammenlignet med”.

Jeg er helt sikker på at mange vet om dette fra før, men likevel brukes “i forhold til” feil overalt. Hele. Tiden! Jeg var på kurs for noen uker siden, og kursleder brukte “i forhold til” feil gjennom hele helgen. Ingen big deal sånn egentlig, men har man først begynt å legge merke til det, er det skikkelig vanskelig å overse.

Og enda så klar jeg er over dette, bruker jeg fortsatt uttrykket feil fra tid til annen når jeg snakker selv! Skal man tro denne artikkelen skyldes det at det er typiske fyllord som man bruker når man kanskje nøler litt, og at selv en språkdirektør kan bruke det feil.. 😉

Den første setningen min er med andre ord riktig, for “I forhold til Svigerfar, er ikke jeg like smart og språkkyndig” har samme betydning når jeg endrer til “Sammenlignet med Svigerfar, er ikke jeg like smart og språkkyndig”.

Den andre setningen, “Men i forhold til ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det”, har ikke samme betydning når jeg endrer til “Sammenlignet med ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det”. Der burde jeg heller brukt “Men med tanke på ferien, hadde vi det skikkelig trivelig for det”.

Og det er vel den vanligste fallgruven, at man bruker “i forhold til” isteden for “med tanke på”. Som altså blir feil. Jeg mener absolutt ikke å være en besserwisser her altså, for jeg har både skrivefeil og grammatiske feil i blogginnleggene mine titt og ofte.

Som for eksempel at jeg konsekvent omtaler Mormor med stor M, og i dette innlegget Svigerfar med stor S. Det til tross for at de naturligvis ikke er egennavn – men de er det for meg 🙂

Men uansett, i forhold til dette med i forhold til, så er det ny uke i morgen i forhold til i dag. Og det er faktisk helt nydelig i forhold til at jeg nå har fått luftet hodet mitt i forhold til bruken av i forhold til 😉
 

/ Ha en forholdsvis god søndagskveld

Ukas Snoogle!

Hei og hopp, denne nye spalten har jeg gledet meg veldig til! Jeg har jo tenkt på det en stund, å videreformidle alt jeg lærer i løpet av en uke av følgerne mine på Snapchat. I kommentarfeltet også forresten, “min personlige google” hjelper til både her og der!

Og da Snapchat + Google = Snoogle, ble foreslått i kommentarfeltet som navnet på spalten, var jeg ikke i tvil. Jeg falt pladask!

Den siste uka har jeg vært litt fra og til på Snapchat, men det har dukket opp mye bra for det! Først ut var vaskemaskin-problematikken, eller mer konkret pipingen vaskemaskinen avgir når den er ferdig. Jeg la ut noen videoer der jeg forklarte hvor noia Peter har for den pipelyden, og at vi må løpe inn på vaskerommet for å slå den av så fort bråket starter. Den piper 18 ganger totalt, og det gjelder å få slått av maskinen senest innen pip nummer 4.

Umiddelbart etter at Snapstoryen var ute, rant det inn med meldinger av denne typen:


 

Konklusjon: Det er  Peter som ikke kan fordra pipingen, jeg elsker den! Ikke akkurat pipelyden i seg selv, men det er jo pipingen som gjør at jeg husker å få tøyet ut av vaskemaskinen. Ingen piping = Glemt tøy. Glemt tøy = Surt tøy. Derfor kan jeg ikke skru av denne funksjonen 😉

Så var det den ristede maisen:


 

Peter sliter som kjent veldig med at hodet mitt bråker når jeg tygge. Jeg visste riktignok ikke at jeg hadde “bråkehue” før jeg møtte ham, men jeg regner med han har rett 😉 Uansett er rista mais noe av det verste på bråke-skalaen, og jeg spiser det kun når jeg er alene.

Snoogle svarer:

Konklusjon: Etter å ha undersøkt “misofoni” nærmere, ser jeg at han oppfyller de fleste av kriteriene. Snoogle-diagnose satt 😉

Forrige søndag skulle jeg bestemme meg for hvilket skjerf jeg skulle kjøpe, og la ut følgende snap:


 

Det tok ikke lang tid før flere hadde en liten ting de ville gjøre meg oppmerksom på..

Helt avslutningsvis må jeg ha med et eksempel på det som viser seg å være Snoogles eneste svakhet, nemlig sprikende tilbakemeldinger. Rett før helgen klemte jeg fingeren min, og fikk en liten blodblemme. Jeg la ut en snap av fingeren, der jeg uttrykte irritasjon over det som så ut som en flekk som burde vært vasket vekk.

Da kom en smule sprikende tilbakemeldinger i retur:


 

Konklusjon: Prøvde å stikke hull, men blodet hadde allerede størknet. Så da forsvinner den vel av seg selv 😉

Tusen takk til Snoogle for denne ukas hjelp! Jeg gleder meg til neste uke og til fortsettelsen, og syns det er fint å spre noe av det på bloggen sånn at det kanskje er flere enn meg som kan lære et og annet vi kanskje ikke visste fra før 😉
 

/ Snoogle

Blomster og to stolte smil

I dag formiddag tok Peter med seg barna til byen for å ordne et par småting, mens jeg, som hadde trukket vinnerloddet, ble igjen hjemme. Rettere sagt: Jeg, Spotify, støvsugeren og den røde vaskebøtta…

Det skal sies at jeg syns det var helt greit, for da barn nummer 1 våknet 6.30 i morges og klarte å vekke barn nummer 2, hørte jeg som i det fjerne at Peter spratt opp av senga og fikk begge barna inn på badet. Like etter tasset de ned trappa, og vips så sovnet jeg igjen. Og da jeg våknet to timer senere var jeg så takknemlig at jeg følte det boble innvendig.

Jeg vasket altså huset med glede, men enda gladere ble jeg da den lille gjengen kom hjem fra sin lille bytur. For da det banket på døra, stod det to små på trappa da jeg åpnet. Med en blomsterbukett mellom seg, stolte som haner begge to.

Buketten var en kombinasjon jeg aldri hadde sett før, og Peter humret mens han forklarte:

– “Ja, de ble ikke enige. Den ene ville ha roser og den andre ville ha sølvsprayet Eukalyptus… Så da ba jeg mannen i butikken om å lage en bukett til oss. Han sa det var første gang han hadde kombinert disse to i den samme buketten..!”

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men de to små smilte fra øre til øre, det er lenge siden jeg har sett dem så stolte og fornøyde. Og spør du meg, ble jo buketten skikkelig fin! Hvem vet, kanskje mannen i blomsterbutikken lærte seg en helt ny kombinasjon i dag 😉
 

/ God lørdag

Lufte fisen

Er det ikke rart hvordan man kan møte noen for første gang og få umiddelbar kjemi? Dette har vært litt av en dag 🙂


Early morning – off to Oslo!
 

For i dag har Peter og jeg luftet fisen i storbyen sammen med alle de andre Side2-bloggerne. Det er nemlig ikke lenge siden det ble kjent at blogg.no skal kjøpes opp av Egmont, og i dag var det infomøte hos de nye eierne i Nydalen.

Det er bestandig trivelig når Side2-gjengen møtes, for selv om vi er en fin miks av ganske ulike bloggere, så har vi jo alle den samme jobben! Og det føles bra å være sammen med andre likesinnede, til tross for noe forskjellige interesseområder 😉

Og i dag fikk jeg endelig møtt Supporterfrue herself, Line Victoria Husby-Sørensen. Vi har riktignok sendt noen meldinger fram og tilbake de siste ukene, men aldri møttes på ordentlig.

Og det var som å møte ei bestevenninne jeg ikke hadde sett på en stund. Full av humor og gamle skrønehistorier, det er lenge siden jeg har ledd så fælt. Hun hadde også tenkt seg innom IKEA på vei hjem, og der ble vi jaggu sittende og spise grønnsaksboller med couscous og lammestek med potetmos i flere timer!


Du vet dagen har vært fin når dere må avslutte med en selfie på do x-)
 

Så kort fortalt: Det ble tidenes rimeligste tur på IKEA, for da vi kikket på klokka var det på høy tid å sette snuta hjemover. Med en ny venn i lomma 🙂
 

/ God helg

Kjærleiken ♥

I dag er det nøyaktig to måneder siden Peter og jeg var forlovere i et heidundranes låvebryllup! Og siden jeg blir varm og glad og rørt langt inn i sjela av å se på bilder fra denne dagen, spurte jeg om lov til å dele noen blinkskudd akkurat i dag 🙂

Så gjør deg klar for mine favorittbilder fra den store dagen til min lillesøster Therese og svoger Steffen ♥ (Alle bildene er tatt av fotograf Mona Moe Machava)


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 


 

Kjærligheten er fin, sant? Og det er så godt med sånne gode dager fullstappet med glede å se tilbake på. Hva vi gjorde time for time denne dagen skrev jeg forøvrig om her 🙂

Obs! Skulle du kjenne noen som sikler på den nydelige, tredelte brudekjolen, så fikk jeg nettopp beskjed om at den er lagt ut for salg! Jeg garanterer en pent brukt kjole fullstappet av gode vibber, lykke, og glade minner etter allsang til “Optimist” med Jahn Teigen. Og masse, masse kjærleik 🙂

/

Som i gamle dager

I går morges hadde jeg akkurat gått morgentur med hunden, da telefonen ringte. Det var Mormor, og hun hørtes ganske småstressa ut:

“Hei, har du tid?”

– “Ja, såklart”, svarte jeg bekymret.

“Nei, du skjønner, jeg holder på å lage sylte! Til jul da, vet du. Kommer du en tur så jeg kan vise deg hvordan det gjøres?”

Jeg humret litt mens jeg pustet lettet ut. Sylte-koking og skolekjøkken! Det skal sies at jeg hvert eneste år før jul, får en bit hjemmelaget sylte som min mormor har laget på den gode gammeldagse måten. Men jeg aner jo ikke hvordan hun gjør det!

Og det skulle altså vise seg at det er mye arbeid som ligger bak dette ferdige produktet:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Jeg slurpet i meg resten av kaffen, hev meg i bilen – og like etter sto jeg på kjøkkenet til Mormor og Este, som var i ferd med å omvandles til et lite slakteri. Og der har du forøvrig Mormor i et nøtteskall. Klokka hadde såvidt passert 9.30 og to grisehoder sto allerede ferdig kokt på komfyren. Effektiv som få, med mange jern i ilden!

Jeg elsker at Mormor holder liv i de gamle tradisjonene, og syns det er både viktig og fint å lære. Forhåpentligvis skal jeg lære mye spennende framover – vi startet med et brak, og nå vet jeg altså hvordan man lager sylte.

Da jeg kom inn døra, slo lukten av kraft som putret i kjelen mot meg. Og Mormor var godt i gang med å rense og sortere de kokvarme grisehodene. Dette hadde jeg aldri sett før, og jeg innså kjapt at det var mye gris (knis) – og fett overalt. Men som Mormor så fint sa det; “Dette må til om man skal få skikkelig god sylte til jul.”

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Akkurat passe slitt oppskriftshefte..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og akkurat passe redigert 😉
 

For det å lage hjemmelaget sylte, er en jobb. Først må man koke grisehoder, som man deretter renser og sorterer nøye. Både fett og kjøtt skal brukes, og vannet som hodene kokes i, skal siles og kokes inn til det gjenstår en kraftig kraft.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mor i sving ved kjøkkenbenken!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etter sortering fyller man lagvis i passe store brødformer; fett, kjøtt, gelatin og krydder.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den magiske krydderblandingen består av nellik, allehånde, ingefær, salt og pepper.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når formene er fulle, helles den innkokte kraften over, før treplatene som Este har laget, pakkes inn i matpapir – klare for press!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fem kilo press, værsågod. Så skal det stå kaldt over natta..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tadaa! Sylte, 250 ganger bedre enn den man kjøper på butikken..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. og fullstappet med kjærlighet 🙂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er aldri noe problem for Mormor å skaffe testsmakere, og Mamma meldte seg frivillig 😉
 

Det var veldig gøy å være assistent, og å lære hvordan det gjøres! Det gjenstår vel å se om det blir jeg som tar på meg ansvaret for neste års sylte-produksjon, men hvem vet 😉

Jeg er litt glad for at det står noe helt annet på programmet neste gang Mormor og jeg skal ha skolekjøkken igjen. For da skal vi lage hjemmelagde smultringer! Noe sier meg at det blir noe litt annet.
 

/ Legg igjen en kommentar hvis du kjenner noen som lager sylte selv – da blir Mormor glad!

The game is on!

Jeg innser at dette potensielt kan lage ekstremt dårlig stemning i heimen, men det får så være.

I dag oppdaget jeg nemlig at nomineringen til årets “VIXEN Influencer Awards” er i gang, og instinktivt begynte jeg å skjelve i buksene. Sceneskrekken min fra i fjor kom veltende over meg – men så kom jeg på at det har skjedd noe veldig vesentlig siden da..


 

For nå som nomineringen er i gang, betyr det naturligvis at influencernes lille mini-oscar bare er få måneder unna. Det som fram til nå har vært “VIXEN Blog Awards” har byttet navn til “VIXEN Influencer Awards”, og går av stabelen om få måneder.

Og i dag har jeg humret meg gjennom blogginnlegget jeg skrev i fjor, om hva som skjedde i forkant av fjorårets utdeling. Altså, jeg kan fortsatt ikke tro at det faktisk skjedde. Hele suppa der jeg ga sceneskrekken et ansikt – måtte jeg aldri oppleve noe lignende igjen! Herregud, jeg var nervøs i så mange uker, at jeg gikk helt i bakken da alt var over.

Men kvelden endte jo godt for min del, og bildebeviset på at jeg vant “Årets Stjerneskudd” henger på veggen over kontorpulten min. Jeg ser det hver eneste dag, og er noe av det fineste jeg eier – for i den prisen bor det så vanvittig mye at bildet fungerer som en liten lykkepille for meg i hverdagen.


 

Etter festen i fjor, sa jeg til en journalist at jeg kom til å gå all in til neste år. Haha! Jeg er litt usikker på hva jeg mente, men jeg antar at jeg kanskje angret litt på at jeg hadde brukt så ufattelig mye tid og krefter på å bekymre meg over sceneskrekken. For det gikk jo bra – og den mestringsfølelsen jeg fikk kjenne på, var rett og slett magisk.

Men selv om det selvfølgelig er en bitteliten del av meg som tenker at det hadde vært ufattelig deilig å være med på Vixen Influencer Awards i år bare som tilskuer og heller sitte i salen og heie hemningsløst på alle de nominerte – så har det seg jo sånn at det har skjedd noe helt spesielt siden sist.

Jeg har blitt Fru Kihlman.

Og er det noe Kihlmans’er er eksperter på, så er det konkurranseinstinkt. Så da Peter slang ut et spørsmål som potensielt kan gjøre årets Award ekstra interessant for vår del, må jeg innrømme at den ferske Kihlman-ånden min kicket inn.

For hva hadde skjedd dersom Peter og jeg hadde blitt nominert i den samme kategorien?

Er det bare meg, eller hadde det tatt kaka..?! Haha! Tenk den knivingen! Nå er det jo riktignok bare den innledende nomineringsrunden som er i gang – og det kan godt tenkes at ingen av oss blir nominerte engang. Men… Tenk om én av oss går videre, og ikke den andre? Eller tenk om begge to går videre, og vi møter hverandre i finalen på sjølvaste kvelden?

Jeg ser jo at dette er et potensielt minefelt å begi seg ut på, men hallo.. Tenk så mye moro vi kunne hatt det de neste ukene!

Så nå har jeg trålet gjennom de ulike kategoriene (les mer om dem her), og så langt jeg kan se faller vi utenfor de fleste av dem. Peter vant jo “Årets influencer: Livsstil” i fjor, og selv om jeg sikler veldig på den selv, så tviler jeg på at Peter blir nominert til den samme prisen to år på rad.

Da gjenstår egentlig bare “Årets Gullpenn” en pris Peter har siklet på i flere år. Jeg føler riktignok at den henger milevis over huet til Konatil, men samtidig må jeg jo ikke glemme det viktigste her: Jeg er en Kihlman nå. Og vi Kihlmans’er, vi har trua!

Og potensielt minefelt eller ei: Får vi Kihlmans’er snusen i at det lukter konkurranse, så bretter vi opp ermene og gjør oss klare til dyst. Så derfor kjære Peter: The Game Is On 👊🏼ツ

–> Trykk her for å nominere oss – eller dine andre favoritter til VIXEN Influencer Awards 2017!
(Og trykk her for å lese mer om årets kategorier)
 

/ Kryss fingrene for Peter, meg og for ekteskapet 🙈

Gutta kikket på oss i dusjen

I dag leste jeg det fortvilede innlegget til Martine Halvorsen – som handlet om at noen har spredd et nakenbilde av henne på nett. Ikke et privat nakenbilde, men et bilde som viser Martine i en garderobe på Elixia mens hun kler på seg. Det er med andre ord tatt i smug, av en annen dame i den samme garderoben.

Og som om ikke det er sykt nok i seg selv, har denne personen altså følt for å spre bildet videre. Det er lenge siden ordet “lavmål” har truffet bedre.

Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvordan enkelte folk oppfører seg, hva er det som får en person til å tenke “Oi! Hun der kjenner jeg igjen – shit, hun er naken! Jeg må knipse et bilde av henne og vise til folk jeg ikke kjenner!”

At private nakenbilder kommer på avveie, er grusomt nok i seg selv – men å bli tatt bilder av i smug i en treningsgarderobe..? Det er rett og slett tragisk.

Uten sammenligning for øvrig: Dette minner meg om da jeg gikk siste året på ungdomsskolen, og en av gutta i klassen plutselig forsnakket seg. Han sa han hadde sett meg naken flere ganger, og jeg skrattlo av den dårlige spøken hans. Men latteren stilnet da jeg forstod at han ikke tullet. Han hadde sett meg naken, han hadde sett alle jentene i klassen naken. Hver uke, i to år.


Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com
 

Det viste seg at døra mellom guttenes og jentenes dusj i gym-garderoben hadde en stor lufteluke nederst. Fra jentenes side så den helt tett ut, men gutta hadde oppdaget at man hadde ganske greit innsyn dersom man bøyde seg ned og tittet inn til oss på skrå.

Og plutselig gikk det opp for oss hvorfor gutta bestandig var så ivrige med å komme seg ned i garderoben etter at gymtimene var over. Hvorfor det bestandig var så stille i guttegarderoben, hvorfor vi aldri hørte en lyd fra gutta som ellers var så høylydte. For de satt jo musestille og ventet på at det skulle bli deres tur til å kikke. Og dette hadde de drevet med i over to år.

Jeg husker enda den følelsen som om det skulle vært i går. Den uggne følelsen da det gikk opp for oss at vi hadde blitt glodd på mens vi dusjet, at gutta hadde sett oss alle kliss nakne. Det føltes som et skikkelig overtramp, ekstra ille midt i den sårbare puberteten, med pupper i vekst og former som spratt ut både her og der. Jeg husker følelsen, og den var helt for jævlig.

Selvfølgelig var det ikke vondt ment fra guttenes side og det er ikke meningen å henge ut noen, poenget er bare at det føltes så innmari bedritent. Da det sank inn at noen hadde sett oss nakne – hver uke i to år, uten at vi hadde hatt en eneste mistanke.

Og dette må jo være en bitte-bitteliten brøkdel av hvordan folk som har fått spredt nakenbilder av seg selv, føler det. Martine skriver at hun er sint, lei seg og at hun føler seg ekstremt naken akkurat nå. Noe jeg tror alle kan forstå. Jeg håper Elixia kommer til å undersøke hvem som var på senteret på det aktuelle tidspunktet, og at de forhåpentligvis får tak i vedkommende som knipset bildet.

Ting som dette er selvfølgelig ikke greit. Og som Martine skriver: Vær så snill og ikke vær en dritt. Vær så snill og vær et medmenneske.
 

* Følg Konatil på Facebook *

Foreldre to the rescue

Peter er som nevnt i Berlin denne helgen, han reiste torsdag og kommer hjem i kveld. Ikke lange svippen, men akkurat lenge nok til å få en tobarnsmor til å svette litt ekstra mens hun sender absolutt alle aleneforeldre der ute mange gode tanker samtidig som hun bøyer seg i støvet.

For når man er vant til å være to voksne på to barn, blir det plutselig veldig dobbelt opp når den forelderen stikker av! Og da jeg våknet med dundrende hodepine på torsdag, svettet jeg i alle fall ikke noe mindre..

Female hand emerging from crumpled paper pile holding help sign

Jeg som aldri har vondt i hodet, var rimelig sikker på at jeg kom til å bli syk. Så jeg fant ut at jeg fikk sende en melding til Mamma, og spørre om det var sånn at hun og Pappa var hjemme i helgen og kanskje kunne hjelpe meg litt… Jeg måtte bare høre om muligheten for å få sove litt dersom det trengtes.

Det tok ikke mange minuttene før Mamma svarte, og da jeg hadde lest svaret hennes, måtte jeg sette meg ned.

For joda, ikke bare hadde de tenkt til å hjelpe meg, de lurte på om de ikke bare skulle sove over hos oss hele helgen! Så kunne de hjelpe meg med barna og hunden og alt. Hva gir du meg, liksom? Hele helgen – snakk om snille foreldre!

De troppet altså opp med dyner under den ene armen, og Mammas gamle pizza-steker under den andre. Så i går ble det skikkelig lørdagskos foran TV’n, med hjemmelaget pizza ala Mutter’n, akkurat som i gamle dager!

Alle fikk bestemme hva de ville ha på sin egen pizza, til stor glede for to småttiser som fikk sitte på kjøkkenbenken og hjelpe til 🙂


Sikkert laget på slump…
 


Mutterns Pizza Express – still going strong!
 


Mamma
 

Torsdag kveld skrev jeg at det kom til å bli en tung og lang helg uten Peter, men takket være to stykk foreldre som kom meg til unnsetning, er all energien intakt. I tillegg har jeg klart å hvile av meg hodepinen…

Spørs vel om det står like bra til med hodet til han som kommer hjem i kveld, men så lenge én av oss er uthvilte, går det jo bra 😉
 

/ God søndag – hørs i kveld