Endelig! I dag er jeg kvitt både viruset og rørleggeren, formen er mye bedre og vår nye do er endelig på plass. Det blir nesten litt rart å våkne i morgen tidlig uten den trivelige mannen susende rundt på lille-doen – men jeg tipper rørleggeren selv syns det skal bli herlig å slippe flere morgener hjemme hos familien Klonk.

Denne uka har Peter en slags Japan-spesial på bloggen sin, hvor han mimrer tilbake til tida han bodde i Japan. Når jeg leser innleggene hans, er det som å bli kjent med ham på en ny måte – for dette skjedde jo lenge før vi møtte hverandre. Samtidig som jeg blir stum av beundring for den mannen – så er sannheten at jeg også blir kvalm og svimmel bare av tanken på å dra helt mutters alene til en by med 15 millioner innbyggere!

Hvem er det som gjør sånt?!

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Denne lille jyplingen gjør sånt..

For det må jo være sånn, at enten er man av typen som elsker å kaste seg ut i sånne eventyr på egenhånd – eller så er man det ikke. Jeg er det definitivt ikke. Og ved siden av min kjære mann, ser jeg ut som verdens største pingle! Jeg har nemlig aldri hatt noe ønske om å utforske verden alene, og selv om jeg elsker å oppdage nye steder og reise til ulike land – så er det helt klart som del av et reisefølge. Aldri alene. Aldri.

Peter presterte jo å miste kofferten sin på undergrunnsbanen i Tokyo samme dagen som han kom ned. (Les historien her) Her snakker vi om et massivt togbane-nettverk med 40 millioner passasjerer hver dag. Da han fortalte den historien første gang, begynte jeg faktisk å kaldsvette fordi jeg så for meg hvordan jeg ville reagert hvis det var meg.

Alene? I Tokyo? Med alt av verdi liggende i kofferten? Jeg er rimelig sikker på at mine dager hadde endt i Tokyo, og at jeg aldri hadde kommet meg hjem til Norge igjen.

Det er jo ikke sånn at jeg aldri har utforsket verden selv. Jeg husker spesielt én gang, jeg var riktignok ikke alene – for jeg overtalte bestevenninnen min til å bli med. Vi var fem år gamle, og hadde fått streng beskjed av mødrene våre om å holde oss i boligfeltet, og ikke sykle ut til hovedveien. Jeg var selvutnevnt reiseleder, og syns det hørtes morsomt ut å sykle til hovedveien. Så da gjorde vi det. Dere som har hørt på Podcasten vår, vet jo hva som skjedde akkurat denne solfylte dagen ute ved hovedveien:

Vi møtte på en blotter.

Heldigvis ingen skade skjedd, men man trenger jo ikke være Einstein for å forstå at hvis det er nok å sykle to hundre meter før man støter på noe såpass ubehagelig – så legger man ikke frivillig ut på langtur alene for å utforske verden!

Alene på tur..? Tru’kke det.

/ Jeg vet ikke med deg, men jeg blir i alle fall hjemme 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

Sorry, men i dag er det en sånn dag. En sånn dag hvor jeg egentlig ikke burde poste noe nytt innlegg, for jeg er liksom litt for syk til å komme med en god historie. Jeg vet mange bloggere bruker bloggen som en slags dagbok, men jeg er ikke helt der. Livet mitt inneholder litt for lite glitter til å brettes ut i dagbokform.

Men i dag har det jo også vært en sånn dag hvor jeg egentlig burde holdt senga og aller minst hatt mammaperm, og siden jeg både karret meg ut av senga og hadde mammaperm, så kan jeg jo like gjerne oppdatere bloggen også før jeg stuper i seng.

Peter og jeg blir faktisk ikke enige, for han mener det er best å ikke blogge når man er syk. At det bare blir syting og klaging uansett på sånne dager – men samtidig ser jeg jo at veldig mange stikker innom “Konatil” i løpet av en dag, og det gjør meg så glad! Så da tenker jeg at det er bedre å skrive noen få ord  – enn å ikke gi lyd fra seg i det hele tatt 🙂

I dag har vi hatt en håndverker på besøk, nærmere bestemt en rørlegger som var på plass 07.15 i dag tidlig. Det var litt for tidlig for lillesnupp og meg. La oss bare si det sånn at vi fortsatt er litt tidsforvirret etter å ha stilt klokka.. Heldigvis var gutta oppe og hoppet, så rørleggeren var i full sving da lillesnuppa og jeg kom subbende ned trappen til frokost.

Jeg regner med sånne morgenfugler av noen rørleggere er vant til å se trøtte fjes når de er på hjemmebesøk så tidlig om morgenen – men jeg tror neppe de er vant til at trøtte fjes ikke blir det spor mer våkne i løpet av dagen. For siden vi skulle bytte ut en hel do, og siden arbeidet visstnok ikke gikk helt knirkefritt, så ble den stakkars rørleggeren hos oss i veldig mange timer.

Og jeg så ut som et vrak da han kom, og jeg så ut som et vrak da han dro – seks timer senere. Jeg fikk en sånn intens trang til å forklare meg også, det var like før jeg åpnet munnen og lot ordene rase ut: – “Ja, eh, nei – jeg pleier ikke å gå i denne grå joggebuksa hele dagen altså, det er bare det at jeg er syk nå – og jeg har rett og slett ikke orket å ta meg en dusj enda, selv om det er ettermiddag – jeg er bare så innmari gåen. Jeg har mer enn nok med å ta meg av lillesnuppa her, og håret mitt pleier ikke stå sånn til alle kanter heller altså, det er bare i dag – du kom liksom på en litt dårlig dag, da kan du si..“

Ikke at han sannsynligvis brydde seg, men jeg fikk bare en sånn trang til å forklare meg. Det verste er jo at han kommer tilbake i morgen tidlig – og da kommer jeg jo ikke til å se det spor bedre ut, haha 🙂

Jeg skal jeg vedde på at jeg fortsatt har på meg den grå joggebuksa mi, også.

Takk til Snapchat som gjør sykedagene litt lystigere 😀

/ Dusje – så marsj i seng. Nattis 🙂

* Følg Konatil på Facebook *

En lang og fin påske er over, og ikke bare klarte vi å kjøpe inn nok mat og doruller til en halv uke med gjester – vi sitter også igjen med ting til overs! De to engangsgrillene og tilbehøret vi skulle fyre av på solfylte dager, ligger enda og venter på påskesola.

Når påskesola lar vente på seg.. 🙂

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Men pytt sann. Snart er det vår, og helt ærlig har jeg hatt andre ting å tenke på denne påsken. Som for eksempel å ha nok tørkepapir innen rekkevidde til enhver tid. Fireåringen sparket nemlig i gang ferien med feber, etterfulgt av hosting og mengder med snørr. Da han begynte å bli bedre, brøt selvfølgelig samme virus ut hos lillesøster.

Siden jeg har immunforsvar som en liten maur, har jeg vært veldig påpasselig med håndhygienen den siste uka.. Antibac og såpe og vann og nye håndklær til den store gullmedaljen. Gubben mener jeg er hysterisk, for han tar dette med smitterisiko med knusende ro.

– “Oi, litt rester etter barnas middag? I’ll take that!“

Det hele toppet seg fredag kveld, da Peter og broren skulle ta seg en joggetur utpå kvelden. Mens jeg satt hjemme med antibacen min, la gutta inn et aldri så lite kveldsbad på veien. Lufttemperaturen var et par plussgrader, og jeg advarte om at badevannet sannsynligvis var “du-kommer-så-garantert-til-å-bli-syk”-kaldt..

Brothers in baths

Tre dager har gått siden fredagsbadet, og gjett hvem som har måttet innta horisontalen på sofaen:

Er det mulig? La oss bare si det sånn at diskusjonen nå går for fullt. Den ene mener han har immunforsvar som en hest – mens den andre mener det er lett å se hvem som har tørket flest barneneser og stått i flest hostekuler denne påsken!

/ Urettferdig. Drittfyr.

* Følg Snurtefjes på Facebook *

Da jeg var liten, betydde påske bare én ting: Kos. Feriekos. Familiekos. Hyttekos. Påskeegg-kos. Det fantes ingen bekymringer i verden – og aller minst i forkant av en påskeferie. Jeg hørte aldri muttern klage heller – selv om det var hun som stod for planleggingen. I alle år har jeg egentlig tenkt at alt gikk helt av seg selv. Påskeegget hadde påskeharen fylt, hyttenissen hadde fikset rent sengetøy på hyttesengene – og noen hadde på mirakuløst vis fylt kjøleskapet til randen:

Jeg burde jo skjønt at det lå en liten mengde planlegging bak..

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Men nå.. Nå er det plutselig jeg som er muttern, og først nå innser jeg hvordan min mor må ha hatt det i alle år! For selv om vi bare skulle ha hjemmepåske i år, så krevde det jo faktisk en hel del planlegging! Hvorfor i alle dager er det ingen som snakker om all logistikken som må på plass i forkant av hellige påskedager..? For det krever jo faktisk både dyp konsentrasjon og et våkent kvinnehode.. 😉

I år ble det altså ingen påskeferie til fjells, ingen lange utflukter med ski på beina og akebrett i rumpa. Men vi skulle ha gjester her hjemme isteden. Opptil flere, og de skulle atpåtil overlappe – og sånt blir det hodekaos av.

Hva spiser vi til frokost? Hva lager vi til lunsj? Liker alle smoothie? Hvor mye ekstra må vi planlegge til middag? Er det stusselig å ikke ha dessert? Hva skal vi putte i påskeeggene til ungene – og kanskje trenger vi voksne noe til kaffen? Hvor plasserte vi påskepynten da vi ryddet i fjor? Hva med bikkja, er det nok hundefór igjen i boden? Nok kaffe – herreminhatt, vi må huske å kjøpe nok kaffe! Og hva med de dagene vi skal på påskevisitt, hva tar vi med til verten da?

Oh no! Det har vi jo helt glemt å tenke på, finnes det noen som holder åpent i påsken..?

Takk og lov for at du aldri tar fri, kjære Plantasjen <3

Og på dager som dette tenker jeg at jeg veldig gjerne skulle hatt mamma i kulissene her hjemme. En litt mer voksnere voksen som jobber i det skjulte og får ting til å gå sømløst, for det er ikke vi så flinke på enda. Før hadde jeg mamma, nå har jeg Peter. Og Peter, vel… han er ikke helt mamma.

Da jeg prøvde å presentere de mange bekymringene rundt påske og logistikk for ham, fikk jeg først en falsk bekreftelse på at ting var i skjønneste orden og at han hadde kontroll på alt:

– “Ææææh, slapp av – det ordner seg..“, sa han i kjent stil.

Det var inntil onsdag kveld – siste hverdag før påsken satte i gang. Da kom han nemlig på at han hadde glemt å kjøpe påskelam før helgens innrykk fra fjern og nær, og spant av sted til butikken like før stengetid. Etter å ha trålet butikk nummer to, ringte han meg rimelig heseblesende:

– “Christina! Det er jo selvfølgelig utsolgt for det derre forbanna påskelammet.. Hva pokker’n gjør jeg nå a?!“

Ikke overraskende var det umulig å oppdrive påskelam i siste time. Men selv om jeg veldig gjerne skulle hatt mamma som fungerende prosjektleder i huset, så skal gubben ha for én ting: Det ordnet seg jo faktisk. Ikke bare det, men det ble faktisk en kjempefin påske!

Dessuten var gubben fornøyd han, for påskelam eller ei, han mente han tross alt hadde husket å handle inn det aller viktigste..

/ Fortsatt glad påsk, allihopa! 🙂

* Følg Påskeplanleggeren på Facebook *

I ukesvis har jeg gledet meg til påske, med fridager og fred og ro og familiekos. Derfor føles det ekstra kjipt at stemningen er litt mollstemt hjemme hos oss akkurat nå. Peter er nemlig grinete fordi vi har en pensjonist i hus. Og jeg kan visst takke meg selv, for pensjonisten – det er meg..

“Men Peter da.. Hvorfor vil du aldri kline med meg lenger?”

Det har vært ganske stille fra meg på Instagram og Snap i det siste, og det skyldes enkelt og greit at telefonen min er i ferd med å ta skikkelig kvelden. Det startet så smått for noen uker siden, da begynte den plutselig å leve sitt eget liv. Først var den bare litt treg på avtrekkeren, så begynte den automatisk å ringe opp folk jeg nettopp hadde sendt sms til. La oss bare si det sånn at det ble et par flaue episoder..

Men det største problemet nå, er at halve skjermen er dekket av svarte streker – samt at den bruker en halv evighet på å åpne et program. Særlig får dette gubben til å klikke, for han eier ikke tålmodighet. Hver gang jeg sier at jeg skal ta en Snap, så tar det ett minutt før Snapchat åpner seg. Så tar det et halvt minutt å laste inn innkomne snapper, og da henger skjermen seg. Hvis jeg endelig får knipset et bilde, tar det et nytt minutt før jeg får skrevet på tekst.

(Fra min story på Snap)

Innen jeg er ferdig på Snapchat, har Peter klikket i vinkel fem ganger, og sagt tjue ganger at jeg må kjøpe meg ny telefon.

Men det er lettere sagt enn gjort, for jeg trenger tid. Jeg må vurdere hva slags modell jeg vil ha, den nyeste er jo altfor dyr, men samtidig kan jeg ikke kjøpe en tre år gammel modell med dårlig bildekvalitet når jeg stadig knipser bilder til bloggen. Og hvor kjøper man telefoner nå til dags; bestiller man på nett eller drar man i butikk? Ahh.. Alle valgene gjør meg gal!

Dette får det om mulig til å klikke enda mer for gubben – og i forrige uke sa det stopp. Han dro meg ut døra, plasserte meg i passasjersetet, kjørte meg til byen, beordret meg inn i en butikk og ba meg om “ikke å komme ut igjen uten en ny telefon i hånda“.

Som jeg har nevnt før, mistet jeg av en eller annen grunn all besluttsomhet da jeg ble mor for andre gang. Jeg hater å ta valg, derfor kommer det vel ikke som noe sjokk at jeg brukte fryktelig lang tid i butikken. Så forvirret var jeg faktisk, at jeg endte opp med å kjøpe prikk lik telefon som gubben. Haha, jeg visste jo ikke hva jeg skulle gjøre!

Utrolig nok er det ikke dette styret som har laget den dårlige påskestemningen her i heimen. Det som får Peter til å gå i fistel, og som gjør at han mener jeg oppfører meg som en pensjonist, er at én uke har gått siden mobilkjøpet – og den nye telefonen ligger fortsatt uåpnet i boksen sin.

Det er liksom bare det at.. Tenk om jeg kommer til å savne den gamle telefonen? Tenk om den ikke er så treg likevel..? Tenk om jeg mister alle appene mine? Og hva med alle bildene? Er det ikke fryktelig mye styr å få overført dem til et minnekort..? Æsj.. Tenk om jeg ikke skjønner noenting? Nei, jeg orker ikke ta dette i dag. Tror jeg venter til i morgen.

Og sånn gikk liksom dagene.. Og for hver dag som har gått, med treg og gammel telefon – har gubben blitt mer og mer grinete. I dag sendte han meg faktisk et blikk jeg aldri har sett før. Jeg hadde nettopp bannet litt for meg selv fordi telefonen hadde skrudd seg av midt i en melding, og da jeg kikket opp møtte jeg et blikk som var blandet av vantro og avsky.

Og da gikk det opp for meg at i kveld, i kveld må jeg bare ta i bruk den nye telefonen min. Først da kan påsken begynne. Hverfall for gubben 😉

/ Følg meg på Snap for å se hva som skjer – umulius82 🙂

* Følg Pensjonisten på Facebook *

Jeg har ingen intensjoner om å bytte ut innholdet i årets påskeegg altså, men i dag gikk jeg på en aldri så liten snaskesmell..

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Jeg vet ikke om det egentlig er litt juks å teste ut sukkerfrie oppskrifter nå som Peter og jeg har godtestopp.. Men i dag klarte jeg rett og slett ikke la være. Det er ene og alene takket være Desiree, den herlige jenta bak bloggen Fitfocuse. Jeg følger henne på Snapchat (Fitfocuse), og hun er altså helt rå på å snappe mens hun kokkelerer på kjøkkenet! Jeg fatter ikke hvordan hun får det til, for når jeg lager mat stopper alt opp bare jeg skal sjekke noe i oppskriften.

Men i dag kastet fireåringen og jeg oss over lavkarbo-oppskriften hennes, med det fristende navnet “Turkake med karamell og salte peanøtter“. Vi hadde det så moro! Jeg elsker å få hjelp av ham, og det er så artig å se alt han fikser selv. Med to barn i hus blir det ekte kvalitetstid når man får en av dem for seg selv 🙂

Hakkede mandler og en dæsj mandelmel..

Litt søtning må også til!

No words necessary 😉

Også litt 70% på toppen..

Da den herlige lukten av karamell nådde resten av huset, var Peter raskt på plass på kjøkkenet og knipset bilder til Snapstoryen sin. Bare få minutter etter tikket det inn en melding fra min lillesøster som tydeligvis hadde sjekket Snap i lunsjen:

“Å herregud! Lager dere karamell til storfint besøk??”

Jeg kan ikke si annet enn at jeg håper det er igjen noen biter når lillesøster og svoger dukker opp i morgen. Og hadde jeg visst hvor lett det er å koke sin egen karamell-fudge, så hadde jeg gjort det for lenge siden! Det midtpartiet er seriøst det beste jeg har smakt, og det er mulig jeg må gå for kun fudge neste gang, haha 🙂

Oppskriften finner du altså her!

Beklager at det er litt stille fra meg på Snap om dagen, det har en grunn – og er forhåpentligvis bare midlertidig. Men mer om den historien i morgen 🙂

/ Yummi in my tummy!

* Følg Fudgekona på Facebook *

Tenk at en dag som i utgangspunktet startet midt på treet, kunne ende opp med å bli så fantastisk!

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

For i dag morges ble jeg vekket uhorvelig tidlig, etter en natt med ganske urolig søvn. Jeg må nok bare innse først som sist at jeg aldri noensinne kommer til å sette pris på å stå opp før klokken seks om morgenen.. Det til tross for at jeg begynner å få en viss trening, men det blir jo for pokker’n aldri noe lettere!

På kjøkkenet gjespet Peter og jeg om kapp mens vi prøvde å få på plass frokosttallerkner og kaffekopper, samtidig som vi prøvde å gi de altfor opplagte barna våre oppmerksomhet. Det var ikke før vi satt i sofaen en stund etterpå, at dagen plutselig tok en uventet vending. Uventet, men nydelig.

– “Men for helvete, da..“, mumlet gubben.

Han banner veldig sjeldent foran barna, så jeg skjønte at det måtte være noe alvorlig. Jeg snudde meg mot ham, og oppdaget at han satt og scrollet på telefonen.

– “Hva skjer?“, spurte jeg bekymret.

Han ristet på hodet, før han svarte surt:

– “Nei, glem det. Det var ingen verdens ting.“

Jeg kikket nysgjerrig på ham, men det så ikke ut til at han ville si mer. Så isteden for å mase, fant jeg heller fram min egen telefon – kanskje en rask titt på dagens nettaviser ville gi meg et svar på gubbens gretne reaksjon. Jeg oppdaget at jeg hadde fått en melding fra pappa, så jeg bestemte meg for å lese den først.

Og da falt alle gretne brikker på plass. For pappa hadde sendt meg et skjermbilde av dagens bloggliste – og slik så den ut:

På plass nr 12: Pappahjerte.. På plass nr 11: Kona til Pappahjerte 😉

Jeg kikket bort på Peter, men han så fortsatt like sur ut. Så jeg hentet mac’en, dette måtte jeg dobbeltsjekke på en større skjerm! Og well, well, well.. La oss bare si det sånn at jeg i dag, på merkverdig vis – endelig er hakket større enn gubben! Og det er så innihampen deilig, for som mange av dere kanskje så på Bloggerne i forrige uke, så er han litt for komfortabel med at han bestandig ligger langt foran meg på blogglista..

Lenge har jeg drømt om den dagen jeg kan banke ham litt ned i støvlene.. Så i dag snudde dagen fra “trøtt” til “opplagt” på bare noen få sekunder – og jeg har disket opp med skikkelig snaskemiddag, og pyntet opp litt til påske:

/ The king is dead – long live the queen! Hvertfall fram til i morgen, da 😉

* Følg Plass nr 11 på Facebook *

Test oppskriften på snaskemiddagen – jeg lover deg at du ikke vil angre:
– Mutterns fugl i fløte

Jeg vet ikke om jeg helst skal le eller gråte, jeg har faktisk gjort begge deler. Det nærmer seg nemlig påske, og det hadde jeg helt glemt da gubben satte i gang Prosjekt Trening for noen uker siden. Påske kombinert med trening er det selvsagt ikke noe feil med, men i et ubetenksomt øyeblikk svarte jeg “Ja, selvfølgelig!“, da han spurte om jeg ville bli med på Prosjekt Godtestopp.

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Godtestopp er superbra.. Og vi prøver å være ganske strikte på inntaket til vanlig – bare ikke på denne ene tida av året, når påskeeggene skal fylles! For jeg elsker påskeegg! Jeg blir som en liten unge på julaften! I løpet av et halvt sekund kan jeg drømme meg tilbake til barndommen, da lillsøster og jeg spant rundt i huset og lette etter eggene som mamma hadde gjemt. Eggene som var fylt med smågodt.. Sjokolade.. Marsipan.. Baaaah!

Men på grunn av dette godtestopp-opplegget har Peter og jeg sannsynligvis vært de eneste som har lukket øynene, holdt oss for nesa og småløpt rett forbi smågodt-bonanzaen som har pågått i butikkene en stund nå. Det har riktignok vært helt sinnssykt å se hvordan folk har slåss om plassen foran eskene med godteri, men samtidig også litt rart å ikke skulle kjøpe bare bittebittelitt selv..

Og nå er det sikkert lett å tenke: “Stakkars Christina. Hun går en kjip påske i møte. Uten påskegodteri – uten deilige kalorier.“

Men ikke tenk på meg!

Det viste seg nemlig at det finnes en priskrig som appellerer til sånne streitinger som meg også! Sånne som meg, som også har lyst til å gå bananas i selvplukk-hyllene og hamstre vilt, bare fordi det er påske – og bare fordi det er billig.

Så nå har jeg også fråtset i godsaker! Jeg har også handlet over evne, mye mer enn jeg sikkert har godt av – men herreminhatt, det var jo så billig!

Så tusen takk til nærbutikken min, som har reddet en stakkars streitings påskeferie. Og en spesiell takk for at dere ventet til dagen etter med å sette opp et skilt der det stod “Maks 3 poser per kunde”, haha 😉

/ Hmm.. Er gulrotkake godteri?

* Følg Knaskekona på Facebook *

Verken Peter eller jeg har noensinne fått så mange kommentarer og tilbakemeldinger som i løpet av denne uken. Det har haglet inn nye ting hver eneste dag, og det er tydelig at veldig mange har fått med seg familien Klonk på Bloggerne. Nå som dere vet hvor glad jeg blir av likes og kommentarer (haha!) – så kommer det vel ikke som noen overraskelse at jeg denne uken har følt meg helt overveldet!

“Jeg har fått en kommentar!“

Sånn helt personlig må jeg innrømme at når vi har sittet foran skjermen og sett episodene, så har vi hele uka vært mest opptatt av hvordan vi har blitt fremstilt som enkeltpersoner. Et trøtt morratryne der, hull i sokken her. Rot i stua der, en slitt kosebukse her. Ting vi la merke til, men som kanskje ikke betydde så mye for andre enn oss.

Og det var vel også ganske tydelig i kommentarfeltet – for der har spesielt én ting gått igjen. En ting som kom veldig uventet på både Peter og meg, nemlig alle kommentarene om forholdet vårt – og at mange mener vi er Relationship goals! Slå den, da 😉

Du och jag <3

– “Hæ?“, humret Peter da jeg nevnte det den første gangen, “Er vi relationship goals?!“

Også lo vi litt til, før han fortsatte: – “Hmm.. Ja, jo – vi har det vel kanskje ikke så verst?“

Det var et ærlig svar, for for oss så er det liksom bare hverdagen vår som vises på TV. Vi er jo bare Peter og Christina, sånn vi alltid har vært. Så at vi skal være et forbilde når det kommer til forhold..? Det er helt seriøst en tanke vi aldri har tenkt før.

Men desto koseligere er det jo å bli minnet på, for vi føler jo selv at vi har det veldig bra sammen. Men at det liksom skulle sprette ut av skjermen på den måten det tydeligvis har gjort, det kom litt uventet. Oppi hverdagen og alt kaoset med to unger og hund og hus og garasje og redskapsbod, så er det lett å glemme de tingene som liksom fungerer greit. Det er lettere å bekymre seg for om barna får i seg nok mat eller om hunden er bra i magen igjen.

Men takket være alle disse fine kommentarene om relationship goals, så har vi nå fått en liten påminner om at vi må huske å sette pris på forholdet vårt også! Ikke bare være fornøyde med at vi har det bra. Vi må fortsette å være glade for at vi ler så vi nesten kreperer hver eneste dag, at vi liker den samme musikken, at vi trives i hverandres selskap, at vi stoler på hverandre, at vi setter pris på de små tingene, at vi kan tisse med døra åpen.

Okei da, det siste der er kanskje ikke så viktig, men det er praktisk da 😉

/ God helg – og takk for alle påminnelsene 🙂

* Følg Samlivskona på Facebook *

Straks er det klart for ukas siste episode av Bloggerne, og dermed er også vår første uke ved veis ende! Det har vært noen merkelige og kontrastfylte dager, for mens mobilene og bloggene våre har fylt seg opp med masser av tilbakemeldinger – så har virkeligheten vår stort sett handlet om småsyke barn.

Som alltid har jeg et mål om å poste blogginnlegg hver dag, men det gikk ikke denne uka heller. Og nettopp derfor lo jeg ekstra godt da disse bildene rullet over skjermen i gårsdagens episode:

Annonsørinnhold

Husk morsdag på søndag: Si det med blomster💐❤️

“Det der er beskrivende for hva som kan komme i veien for bloggen” (Svar: Småbarnslivet)

Men det var så rart og fint å se igjen tankene og forventningene vi hadde før bloggsirkuset rullet i gang i fjor høst. Vi var så usikre på om vi kom til å klare to blogger, og vi gikk så ufattelig mange runder på om det i det hele tatt var mulig. Men jeg er superglad for at vi bestemte oss for å gi alt – og jeg hadde helt glemt hvor glad jeg ble for de første likes’ene! Haha, det tok jo helt av etter at jeg hadde postet det første innlegget 🙂

Peter og jeg får veldig ofte spørsmål om vi konkurrerer i det daglige, siden vi driver hver vår blogg. Sannheten er at Peter har et vanvittig konkurranseinstinkt, og det føles godt å ha vist dere seere hvordan Peter hver dag nyter å sjekke blogglisten og finner “Pappahjerte” mange plasser over “Konatil”:

“Mjep mjep mjep mjep..“

Flaks for ham at han har funnet seg ei jente som ikke er så opptatt av konkurranser, men som heller evner å bli glad på andres vegne! Tør ikke tenke på den dårlige stemningen det blir den dagen Konatil gruser Pappahjerte ned i bloggstøvlene.. For det er jo målet. Neida 😉

Joda.

“Har du dobbelt så mange lesere som meg?“

“Du er så flink, kjære!“

Også må jeg bare innrømme at jeg har ventet med gru på det klippet der vi ligger i sofaen med de forferdelige dobbelthakene.. (Jeg skrev til og med et innlegg om det for noen uker siden, les “De lovet å være snille med oss“). Og i går kom det altså. Vi lå faktisk og snakket om at vi endelig skulle på date:

Christina: – “Åsså kom du med forslaget om å dra å bowle..“
Peter: – “Jeg har vært på bowling-date faktisk..“
Christina: – “Ohh! Har du det?”
Peter: – “Mhm..”
Christina: – “Ble det no..?“
Peter: – “Bowling and chill”

Se det drømmende blikket hans! #minner 😀

I kveldens episode skal vi altså på date! Og dessverre for Peter ble det jo ikke bowling and chill som han tydeligvis drev med i gamle dager – men par-spa.. Gjett hvem av oss som syns det var mest ålreit..?

Du vet engangstrusa er lekker når du ler så fælt at du plutselig blir en asiat

Jeg garanterer Snapping fra sofakroken under kveldens episode som vanlig! (@umulius82) Selv om jeg heller anbefaler å følge @Pappahjerte – for han snapper så mye når han ser seg selv på TV’n, at det ender med at jeg blir så satt ut at jeg glemmer å snappe selv. Men skal prøve å ta meg sammen i kveld 🙂

/ Husk TV2 Livsstil kl 21.30 – så kan du ta helg. Nesten da 😉

* Følg Bitchy-kona på Facebook *